Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 111 (2008-2009)

Om lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven)

Til innholdsfortegnelse

1 Proposisjonens hovedinnhold og bakgrunnen for ny AFP-tilskottslov

1.1 Innledning

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag til ny lov om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven).

Pensjonsreformen krever tilpasninger i regelverket for AFP-ordningen, og partene i arbeidslivet i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret 2008 avtale om en ny avtalefestet pensjon som er tilpasset den nye alderspensjonen i folketrygden. Den nye AFP-ordningen bidrar til et godt tidligpensjonssystem fra 62 år, legger til rette for en fleksibel overgang fra arbeid til pensjon, og stimulerer til arbeid slik at pensjonssystemets bærekraft styrkes. Staten yter i dag tilskott til AFP i privat sektor etter lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon (tilskottsloven). Denne loven erstattes av forslaget i denne proposisjonen om en ny AFP-tilskottslov tilpasset den nye AFP-ordningen. Forslaget er i det vesentlige en lovfesting av AFP-avtalene fra lønnsoppgjøret i privat sektor i 2008, og det øvrige grunnlaget for en ny AFP-ordning som redegjort for i punkt 1.2, inkludert Stortingets vedtak 23. april 2007. Alminnelig høring er derfor ikke ansett nødvendig i henhold til utredningsinstruksen. Forslaget er utarbeidet i samråd med de berørte parter.

Etter dagens regler ytes avtalefestet pensjon (AFP) i perioden mellom fylte 62 og 67 år. Den er tilpasset dagens folketrygd, som gir alderspensjon fra fylte 67 år. Staten yter tilskott til pensjonsutbetalingene i privat sektor fra fylte 64 år. Videre bidrar staten ved at det medregnes poengtall og poengår i folketrygden for perioden mellom AFP-uttaket og pensjonsalderen. Alderspensjonen blir dermed ikke redusert som følge av uttak av AFP.

Ny AFP innebærer at:

  • Retten til AFP tjenes opp med 0,314 prosent av årlig pensjonsgivende inntekt opp til en øvre grense på 7,1 G fram til 62 år.

  • Årlig AFP øker ved utsatt uttak mellom fylte 62 og 70 år.

  • AFP utbetales livsvarig, men arbeidstakere som tar ut AFP i perioden 62-67 år mottar et høyere beløp fram til fylte 67 år enn det en livsvarig utbetaling med jevn utbetalingsprofil ville innebære.

  • AFP skal fritt kunne kombineres med arbeidsinntekt.

  • Det kreves at arbeidstakeren på uttakstidspunktet er ansatt i en bedrift som er tilsluttet avtalen og har vært ansatt i slik bedrift i minst 7 av de siste 9 årene.

  • Det etableres en felles løsning for de aktuelle tariffområdene.

  • Statens økonomiske bidrag opprettholdes. Dette innebærer at staten og arbeidsgiverne skal betale henholdsvis én tredel og to tredeler av pensjonen.

  • Et felles fond skal bidra til å sikre de framtidige forpliktelsene for arbeidsgiverne.

Det foreslås at arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye AFP-ordningen. For arbeidstakere født i årene 1944 til 1947 foreslås en gradvis innfasing av ny AFP, slik at arbeidstakere født i 1948 vil være det første årskull som kan tilstås full ny AFP. Det foreslås videre innført et kompensasjonstillegg for arbeidstakere født i årene 1944 til 1962 med bakgrunn i at arbeidstakere som tar ut pensjon de nærmeste årene vil ha hatt begrensede muligheter til opptjening under det nye systemet.

Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, får AFP etter gjeldende regler, inkludert reglene om godskriving av pensjonspoeng i folketrygden, begrenset rett til ytelser ved arbeidsinntekt og overgang til alderspensjon ved fylte 67 år. Dette vil være arbeidstakere som er født i årene 1944 til 1948.

Ny AFP gjennomføres som en felles løsning for alle de aktuelle tariffavtalene. Dette krever en felles finansieringsløsning med den samme premie fra de berørte arbeidsgiverne, samt et felles fond til sikring av framtidige forpliktelser. Fordi AFP utformes nøytralt, det vil si med sikte på at samlet utbetaling skal være uavhengig av uttaksalder, er det lite hensiktsmessig med egenandeler for siste arbeidsgiver. Den felles finansieringen gjør det også nødvendig med en felles administrasjon som forvalter fondsmidler innbetalt fra arbeidsgiverne og behandler spørsmål knyttet til de avtalemessige vilkårene for AFP (krav til arbeidstakernes tilknytning til bedriften/tariffområdet).

Staten skal dekke én tredel av arbeidstakernes pensjon i ny AFP, mens to tredeler skal dekkes ved premie fra arbeidsgiverne. Kompensasjonstillegget dekkes av staten.

Finansieringen av AFP for arbeidstakere som tar ut pensjon i 2010 eller tidligere videreføres, inkludert gjeldende regler om egenandel for siste arbeidsgiver. Statens tilskott vil utgjøre 40 prosent av pensjonen i alderen 64-67 år, eksklusive vedtektsfestede tillegg (AFP-tillegget).

1.2 Bakgrunn

1.2.1 Stortingets vedtak

Stortinget vedtok i pensjonsforliket av 26. mai 2005 blant annet:

«Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter. En slik ordning må bygge videre på AFP-ordningen.

Aldersgrensen i AFP ligger fast. Statens samlede økonomiske bidrag i AFP-ordningen videreføres. Eventuelle endringer i AFP-ordningen kan først skje etter forhandlinger med partene ved hovedtariffoppgjøret i 2006. Dette vil være en oppfølging av regjeringens brev til partene i tariffoppgjøret i 1997, hvor enkelte elementer i AFP-ordningen ble varslet revurdert i 2007.»

I vedtak av 23. april 2007 sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag i St.meld. nr. 5 (2006-2007) til rammer for det videre arbeidet med en tilpasset AFP-ordning. I punkt 7.11.3 i meldingen framgår det at:

«... Regjeringen [vil] invitere partene i arbeidslivet til en bred prosess om utformingen av en tilpasset ordning for avtalefestet pensjon (AFP). I dette arbeidet vil Regjeringen legge vekt på:

  1. AFP-ordningen skal også i framtiden bidra til et godt tidligpensjonssystem fra 62 år. En tilpasset ordning skal understøtte målene for et nytt pensjonssystem, slik disse er trukket opp i Stortingets vedtak våren 2005.

  2. Staten viderefører sitt samlede økonomiske bidrag til AFP-ordningen. Dette omfatter også verdien av skattefordeler og poengopptjening i folketrygden. Det økonomiske bidraget beregnes ut fra dagens uttaksrate, men justeres for det antallet som omfattes av ordningen. Staten bidrar med samme andel av den totale finansieringen som i dag.

  3. AFP skal fortsatt sikre at de som ønsker det, kan gå av ved 62 år på en verdig måte. Dette sikres ved at AFP videreføres i form av et årlig påslag til alderspensjonen fra folketrygden og AFP skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting i pensjonen. Det gis pensjonsopptjening i folketrygden for eventuell arbeidsinntekt, men ikke for pensjonen.

  4. Overgangen til en tilpasset AFP-ordning vurderes i lys av Regjeringens forslag til innfasing av den nye alderspensjonen i folketrygden. Et forslag til ny AFP skal foreligge i god tid.»

1.2.2 Avtalen i lønnsoppgjøret 2008

På bakgrunn av Stortingets vedtak inviterte Arbeids- og inkluderingsdepartementet i juni 2007 åtte organisasjoner i arbeidslivet til å delta i et utvalg med oppgave å utforme nye regler for AFP i privat sektor. Målet var å legge et grunnlag for partenes drøfting i hovedtariffoppgjøret i 2008.

Utvalget la 6. februar 2008 fram sin rapport Grunnlag for utforming av framtidas AFP-ordning for privat sektor. Det ble i rapporten skissert ulike løsninger for en ny AFP. Utvalget tok ikke nærmere stilling til valg av modell.

LO og NHO inngikk 2. april 2008 i lønnsoppgjøret avtale om en ny AFP tilpasset reglene for ny alderspensjon. Avtalen innebar at ny AFP utformes som et nøytralt påslag til alderspensjonen fra folketrygden. I avtalen heter det:

«1. Innledning

Stortingets vedtak om ny alderspensjon i folketrygden fra 2010 forutsetter at øvrige deler av pensjonssystemet skal tilpasses den nye reformen.

Den nye alderspensjonen er utformet slik at den enkelte, gjennom arbeidsinntekt eller ved annen pensjonsopptjening, opparbeider en pensjonsrettighet hvor nivået på den årlige pensjonen i hovedsak fremkommer som en konsekvens av opptjeningen og utviklingen i levealderen.

Alderspensjonen er bygget opp slik at den skal stimulere til økt yrkesaktivitet, men gir samtidig anledning til tidligpensjon fra 62 år.

På denne bakgrunn er partene enige om at eksisterende AFP-ordning skal avløses av en ny AFP-ordning som er tilpasset regelverket i den nye alderspensjonen.

2. Den nye AFP-ordningen

2.1 Partene er enige om at dagens AFP-ordning avløses av en ny permanent AFP-ordning fra 1. januar 2010.

2.2 Den nye AFP-ordningen bygges opp etter de samme regler som for alderspensjonen. Fram til 2015 er opptjeningen i folketrygden basert på dagens regler. Deretter innfases de nye reglene gradvis fram til 2025.

2.3 Partene er enige om at ny AFP skal gis som et årlig livsvarig påslag til alderspensjonen basert på en to-nivåmodell. Nivåene defineres som prosentandel i forhold til lønn ved 40 års opptjening. Ytelsen skal være livsvarig, men kan ha høyest nivå de første årene.

2.4 Rettigheter til AFP skal kunne tas ut fra fylte 62 år for alle som er omfattet av ordningen. Senere uttak gir høyere utbetaling regnet pr. år.

2.5 Den nye AFP-ordningen omfatter alle ansatte i bedrifter som er, eller blir, bundet av ordningen.

2.6 Arbeidstakere født innen 31. desember 1947 har rettigheter etter dagens AFP-ordning.

3. Opptjening av rettigheter

3.1 Opptjeningsreglene for AFP skal være lik opptjeningsreglene for inntektspensjon i folketrygden, men stopper ved fylte 62 år. Den øvre grense for opptjeningsgrunnlaget settes til 7,1 G (modell F62 i AFP-utvalgets rapport). Opptjeningsprosenten for AFP-påslaget skal være 0,314.

3.2 AFP-påslaget skal være livsvarig og regnes med i minstekravet til opptjeningen av garantipensjon etter folketrygden.

3.3 Det etableres et sikringssystem i ordningen som sikrer mot at en eventuell rask innfasing skal gi tap av pensjonsrettigheter ved overgang til nytt system.

4. Uttak av AFP

4.1 For å kunne få AFP-påslaget må arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som er omfattet av ordningen.

4.2 For å kunne ta ut AFP-påslaget må arbeidstakeren oppfylle folketrygdens opptjeningsregler for å få alderspensjon, jfr. punkt 3.2. I tillegg må vedkommende ha vært omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9 år.

4.3 Uttak av AFP-påslaget kan ikke skje etter 70 år.

5. Pensjonsnivåer

5.1 Uttaksreglene er basert på at den samlede utbetalingen av AFP ikke påvirkes av uttaksalderen (nøytral modell). Høyere uttak mellom 62 og 67 år finansieres ved lavere AFP-uttak etter 67 år, jfr. likevel punkt 4.3.

5.2 Uttak av AFP-påslaget skal kunne kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting.

5.3 Ved tallfestingen av AFP-påslaget benyttes folketrygdens regler for levealderjustering. AFP-påslaget reguleres tilsvarende alderspensjonen i folketrygden.

6. Finansiering

6.1 Partene er enige om at det samlede økonomiske omfang av den nye AFP-ordningen er nåverdien av dagens AFP-ordning, regnet i faste 2007-lønninger.

6.2 Staten er ansvarlig for å yte tilskudd til de arbeidstakere som til enhver tid er omfattet, jfr. punkt 6.1. Det innebærer at økt tilslutning til ordningen, samt endringer som skyldes demografi også omfattes. Statens tilskudd skal utgjøre halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne. Aktuelle arbeidsgivere og staten er ansvarlig for sine ytelser uavhengig av hverandre. Statens tilskudd utbetales direkte til arbeidstakerne.

6.3 Arbeidsgivernes andel finansieres ved en premie for alle ansatte i bedrifter som er omfattet av ordningen. Partene kan avtale endring av premien.

6.4 Partene er enige om at premieberegningen fastsettes som en prosentandel av inntektsgrunnlaget (Post 111 A. Partene forutsetter at administrasjonen for ordningen får tilgang til aktuelle data). Det er uaktuelt med egenandel for bedriftene i den nye AFP-ordningen.

6.5 Det innbetales ikke premie for årslønn under 1 G. Ansatte over 62 år unntas ved premieberegningen.

6.6 Premieberegningen foretas av LO og NHO, etter innstilling fra styret i AFP.

6.7 Premien innbetales til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene.

7. Fondsoppbygging

7.1 Arbeidstakere som benytter ordningen er garantert utbetaling av AFP-påslaget uavhengig av bedriftenes betalingsevne.

7.2 Bredden i finansieringsgrunnlaget gir i seg selv sikkerhet for at ordningen kan innløse fremtidige forpliktelser. I tillegg skjer en oppbygging av et bufferfond fordi utbetalingene til AFP strekkes ut over tid. Samlet sikrer dette arbeidsgivernes forpliktelser til løpende utbetalinger.

7.3 Ordningen etableres atskilt fra dagens AFP-ordning som forutsettes avviklet innen 2015.

7.4 AFP-styret avgjør anbringelsen av fondets midler. Kapitalforvaltning i fondet kan skje etter mønster av Statens Pensjonsfond Utland.

Den positive likvidetsvirkningen av overgang til ny AFP nyttes til å fondere arbeidsgivernes framtidige forpliktelser.

8. Mobilitet

8.1 For å unngå tap av AFP-rettighet for arbeidstakere som skifter tarifftilknytning, etableres en felles ordning for privat sektor.

8.2 Det etableres i tillegg en overføringsmulighet for opptjente rettigheter mellom offentlig og privat sektor.

9. Evaluering og Pensjonsråd

9.1 Det er et hovedsiktemål at pensjonsreformen skal medvirke til lengre yrkesløp i takt med at levealderen øker. Dette krever et bærekraftig arbeidsliv. Det er viktig at levealdersjusteringen ikke forsterker sosiale skjevheter som er knyttet til systematiske forskjeller i levealder mellom ulike grupper i befolkningen.

Det vil ta tid å få alle elementer på plass og se virkningen av nytt samlet pensjonssystem. Blant annet vil nytt opptjeningssystem først være fullt ut innfaset i 2025. Det vil også være usikkerhet knyttet til blant annet befolkningsutvikling og den alminnelige økonomiske situasjon.

9.2 For å overvåke disse sidene ved innfasingen av pensjonssystemet og arbeidslivets utvikling, skal det opprettes et Pensjonsråd, besående av (representanter for organisasjonene, AID, Finansdep, SMK....). Rådet skal utarbeide en (årlig) rapport om viktige utviklingstrekk i arbeidslivet og på pensjonsområdet og utføre andre oppdrag regjeringen måtte gi. Rådet etableres med et eget sekretariat tilknyttet AID.

9.3 Senest i 2017 skal partene, med assistanse av Pensjonsrådet, evaluere overgangen til ny AFP og vurdere behovet for endring av ytelsenes størrelse.

10. Tilknytning til Folketrygden og Statens medvirkning

10.1 Staten bidrar til at pensjonsnivået (folketrygd + AFP-påslag) for nye årskull med AFP f.o.m. år 2010 minst skal tilsvare dagens nivå (både før og etter 67 år) ved pensjonsuttak ved 62 år.

10.2 Det forutsettes da at skattereglene holdes fast, slik at nivået opprettholdes regnet både før og etter skatt.

10.3 Mange nye pensjonister de nærmeste årene fra 2010 vil merke skjerpede regler uten å dra fordel av de økte opptjeningsmuligheter som gis i ny folketrygd. På denne bakgrunn må levealdersjusteringen kompenseres (helt/delvis) slik at nivået på samlet pensjon ved 62 år (folketrygd + AFP-påslag) holdes uendret.

Partene er enige om at ordningene under pkt. 10 ikke skal ha økonomiske konsekvenser for arbeidsgiverne.»

YS og NHO inngikk likelydende avtale. Avtalene i andre tariffområder innebar at partene sluttet seg til LO/NHO-ordningen.

1.2.3 Brev fra statsministeren til Riksmeklingsmannen 2. april 2008

I brev fra statsministeren til Riksmeklingsmannen 2. april 2008 i forbindelse med lønnsoppgjøret ble det varslet at Regjeringen er innstilt på å foreslå et eget tillegg (kompensasjonstillegg) til personer som omfattes av ny AFP og dagens opptjeningsregler i folketrygden, samt en gradvis innfasing av levealdersjusteringen:

«Jeg viser til brev fra Riksmeklingsmannen av 2. april 2008 med avtale mellom Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon om ny AFP-ordning.

Pensjonsreformen er avgjørende for å trygge framtidens pensjoner gjennom et sosialt og øknomiske bærekraftig pensjonssystem. Med to brede forlik har Stortinget 26. mai 2005 og 23. april 2007 fastslått hovedtrekkene i reformen. Det er blant annet vedtatt nye regler for opptjening av alderspensjon der alle år skal telle med. Den øvre begrensningen på 40 opptjeningsår i dagens folketrygd faller dermed bort. Det åpnes for fleksibelt uttak fra 62 år, og pensjonen øker ved senere uttak. Arbeid kan kombineres med pensjon uten avkorting. Stortinget har videre vedtatt levealdersjustering av alderspensjon for nye alderspensjonister fra 2010, og nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling for alle alderspensjonister fra samme tidspunkt.

Det nåværende regelverket for avtalefestet pensjon (AFP) er tilpasset dagens alderspensjon i folketrygden. Når denne endres må det gjøres tilpasninger i AFP. Regjeringens utgangspunkt har vært at AFP videreføres i form av et nøytralt påslag til alderspensjonen i folketrygden. Dermed kan også AFP kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting. Med en slik utforming vil AFP sammen med ny alderspensjon i folketrygden bidra til å nå de sentrale målene for pensjonsreformen.

Samlet pensjonsnivå fra folketrygden og AFP kan med en utforming i tråd med Regjeringens utgangspunkt slik det ble konkretisert i det partssammensatte AFP-utvalget - herunder den økonomiske rammen for en tilpasset AFP - bli lavere enn dagens AFP for de første årskullene med 62-åringer fra 2010. Dessuten innebærer levealdersjusteringen fra 2010 at de første kullene av pensjonister må arbeide lenger for å motvirke effekten av levealdersjusteringen enn de som får sin pensjon beregnet etter nye opptjeningsregler. I tillegg er det kort tid til pensjonsreformen iverksettes slik at den enkelte har mindre muligheter til å tilpasse seg.

På denne bakgrunn er Regjeringen innstilt på å foreslå for Stortinget:

  1. Et livsvarig kompensasjonstillegg til personer som får ny tilpasset AFP og som får beregnet alderspenson fra folketrygden helt eller delvis etter dagens opptjeningsregler, det vil si for personer i årskullene fra 1948 til 1962. Tillegget:

    • settes til 10 000 kroner på årsbasis i 2010 for 62-åringer som omfattes av ny AFP

    • kan likevel ikke være mer enn halvparten av AFP-påslaget

    • utformes nøytralt slik at senere uttak gir høyere årlig tillegg, og slik at det ikke er behov for regler om avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt

    • holdes nominelt fast i utbetalingsperioden

    • reguleres med lønnsveksten mellom årskullene

    • øker med 400 kroner ved 62 år for hvert nye årskull fra og med 1949-kullet til og med 1953-kullet

    • utfases i takt med dagens opptjeningsmodell i folketrygden fra og med 1954-kullet, som får 90 prosent av tillegget til 1953-kullet. Det siste kullet som får kompensasjonstillegg er 1962-kullet

    • utbetales skattefritt

    • finansieres fullt ut av staten.

  2. En gradvis innfasing av levealdersjusteringen som følger av forslaget i høringsnotatet om ny alderspensjon i folketrygden av 28. januar 2008. Her benyttes observert dødelighet i en tiårsperiode før fylte 61 år som grunnlag for beregningen av de enkelte årskulls forholdstall/delingstall. Regjeringen er innstilt på å foreslå at levealdersjusteringen innfases ved at:

    • forholdstallet ved 67 år ikke skal øke mer enn 0,5 prosent fra ett årskull til det neste for kullene 1943 til 1949

    • skjermingen får gradvis mindre effekt for kullene 1950 til 1958 ved at denne teller 90 pst. for 1950-kullet, 80 pst. for 1951-kullet osv.

    Dette fører til lavere forholdstall for alle i årskullene fra 1944 til 1962, og dermed høyere alderspensjon for et gitt pensjoneringstidspunkt enn det som følger av høringsnotatet. Den foreslåtte endringen får ikke virkning for delingstallene som benyttes når alderspensjon er opptjent etter nye regler. Skjermingen påvirker dermed ikke alderspensjonen til personer født i 1963 eller senere i forhold til det som er skissert i høringsnotatet.

    På bakgrunn av pensjonsforliket 23. april 2007 og innretningen av ny AFP-ordning i avtalen mellom partene, legger Regjeringen til grunn en påslagsordning for AFP som skissert i det partssammensatte AFP-utvalgets rapport av 6. februar 2008. Den konkrete utformingen er:

    • Retten til AFP tjenes opp med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til fylte 62 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon.

    • AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. Påslaget er 19 200 kroner høyere før enn etter fylte 67 år, gitt tilstrekkelig opptjening.

    • Det årlige AFP-påslaget utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak, og slik at det ikke er behov for regler om avkorting av pensjon ved arbeidsinntekt. Påslaget økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av påslaget.

    • Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting, verken av AFP eller alderspensjonen.

    • AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

    • Arbeidstakeren må på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker i en bedrift som er omfattet av ordningen.

    • Arbeidstakeren må ha vært omfattet av AFP-ordningen i minimum 7 av de siste 9 år.

    • Alle fra og med 1948-kullet får ny tilpasset AFP fra og med iverksettingstidspunktet for pensjonsreformen i 2010, mens tidligere årskull beholder dagens AFP-ordning og kan ta ut AFP etter disse reglene også etter dette tidspunkt.

Regjeringen er innstilt på å foreslå for Stortinget at den livsvarige delen av AFP-påslaget legges til grunn ved vurderingen av retten til å ta ut pensjon i folketrygden før 67 år.

Regjeringen legger til grunn at en ny tilpasset AFP etableres som én felles ordning i privat sektor, organisatorisk knyttet til Felleskontoret for LO/NHO-ordningene. Det forutsettes at styrende organer reflekterer deltakelsen i ordningen. Staten yter løpende tilskudd knyttet til AFP-ordningen til arbeidstakerne/pensjonistene tilsvarende halvparten av ytelsen fra arbeidsgiverne, eksklusive utgifter til kompensasjonstillegget som finansieres fullt ut av staten, jf. punkt 1 ovenfor. Det forutsettes at det etableres en robust ordning for innbetaling av arbeidsgivernes premie, og at arbeidstakere som benytter ordningen er garantert utbetaling av AFP uavhengig av de enkelte bedriftenes betalingsevne. Statens andel utbetales direkte til den enkelte ved at Arbeids- og velferdsetaten forestår beregning og utbetaling av pensjonene.

Med regjeringens bidrag vil folketrygdens alderspensjon sammen med en tilpasset AFP sikre gode pensjonsnivåer fra 62 år også etter 2010. Samtidig vil både folketrygdens alderspensjon og AFP motivere til arbeid, og underbygge hovedmålene for pensjonsreformen.

Regjeringen vil sørge for en fortløpende evaluering av pensjonsreformen for å kunne vurdere om reformen virker etter hensikten. Det er i denne forbindelse ønskelig med løpende kontakt mellom regjeringen og partene i arbeidslivet. Regjeringen vil derfor opprette et arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd, hvor opplegget for og resultatene av evalueringsarbeidet kan gjennomgås. Oppgavene til Arbeidslivspolitisk råd legges inn i det nye rådet. Regjeringen har merket seg at partene senest i 2017 skal evaluere overgang til ny AFP.»

Forslaget om en gradvis innfasing av levealdersjusteringen ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) om ny alderspensjon, jf. Innst. O. nr. 67 (2008-2009) og endringslov 5. juni 2009 nr. 32. Det samme gjelder forslaget om medregning av den livsvarige delen av AFP-påslaget ved vurdering av vilkåret for å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år. Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd er opprettet. Forslaget om et kompensasjonstillegg følges opp i denne proposisjonen.

1.2.4 Brev fra arbeids- og inkluderingsministeren til partene i arbeidslivet 13. mai 2009

Avtalen mellom LO og NHO bygde på at ny AFP og ny alderspensjon ville tre i kraft 1. januar 2010. Avtalen innebar at arbeidstakere født i 1948 (fyller 62 år i 2010) eller senere tilstås AFP etter nye regler, mens arbeidstakere født i tidligere år skulle følge gamle regler også ved uttak i 2010 eller senere.

Iverksettelsen av fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden ble forskjøvet fra 2010 til 1. januar 2011, se St.prp. nr. 1 (2008-2009). Dette innebar at det måtte foretas tilpasninger i forhold til partenes avtale våren 2008. Det har dessuten i økende grad kommet fram ønsker om videre adgang til å kombinere arbeidsinntekt og AFP enn det dagens regler om AFP gir åpning for. I forbindelse med framleggingen av statsbudsjettet sendte statsministeren følgende brev til partene i arbeidslivet 7. oktober 2008:

«Jeg viser til mitt brev til Riksmeklingsmannen 2. april i forbindelse med meklingen i LO-NHO-oppgjøret. Det ble her meddelt at Regjeringen vil medvirke til en ny AFP-ordning i privat sektor fra 2010. Løsningen forutsatte mulighet for uttak av fleksibel alderspensjon fra folketrygden fra 2010.

Pensjonsreformen er basert på brede forlik i Stortinget og gjennomføres i nær forståelse med partene i arbeidslivet. Arbeidet med utforming av regelverket for ny alderspensjon og andre pensjonsordninger som skal tilpasses, er svært omfattende. Det er avgjørende at pensjoner utbetales til den enkelte med korrekt beløp og til rett tid, og det er derfor viktig at pensjonsleverandørene både i offentlig og privat sektor får tilstrekkelig tid til administrative forberedelser før de nye reglene trer i kraft.

For å sikre en trygg gjennomføring av pensjonsreformen, foreslår Regjeringen at fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden iverksettes fra 1. januar 2011 og ny regulering av løpende pensjoner iverksettes fra 1. mai 2011. Dette er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009) fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Forskyvningen av fleksibelt uttak innebærer at innfasingen av ny AFP må justeres for 1948-kullet, ved at de som tar ut pensjon i 2010 får AFP beregnet etter dagens regler. Regjeringen legger opp til at personer født i 1948 skal få ny AFP dersom pensjonen tas ut etter 1. januar 2011.

Regjeringen er innstilt på å vurdere tilpasninger i regelverket for personer som har rett til dagens AFP, dvs. personer i årgangene 1944-1947, samt de i 1948-årgangen som tar ut AFP i 2010. Hensikten er å styrke disse personenes mulighet til å kombinere arbeid og pensjon.

Regjeringen legger opp til at forslag til regler for ny AFP og for overgangen fra dagens til ny ordning, blir presentert i en lovproposisjon våren 2009.»

Det ble på bakgrunn av dette arbeidet videre med en innfasing av ny AFP tilpasset den endrede iverksettingen av pensjonsreformen samt ønsket om utvidet adgang til å kombinere arbeid og pensjon.

I brev av 13. mai 2009 fra arbeids- og inkluderingsministeren til partene i arbeidslivet redegjøres det for en justert innfasing av ny AFP som regjeringen i samråd med partene var innstilt på å foreslå for Stortinget:

«Jeg viser til brev fra statsministeren til partene i arbeidslivet 7. oktober 2008.

I samråd med partene i arbeidslivet er regjeringen innstilt på å foreslå for Stortinget en innfasing av ny AFP som innebærer at alle personer i årskullene fra 1944 til 1948 som tar ut AFP etter 1. januar 2011, vil få ny AFP i form av en påslagsordning. Nivået på påslaget vil variere mellom årskullene, slik at de får henholdsvis 10 pst. (1944-kullet), 20 pst. (1945-kullet), 40 pst. (1946-kullet), 60 pst. (1947-kullet) og 100 pst. (1948-kullet) av nivået for ny AFP. Disse prosentsatsene er fastsatt slik at samlet pensjon med uttak av fleksibel alderspensjon og ny AFP i 2011 vil gi om lag samme pensjonsnivå som ved uttak av AFP i 2010. Samlet pensjonsnivå vil øke ved senere uttak enn 2011. I tillegg vil de som venter med å ta ut AFP til 2011 fritt kunne kombinere arbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen.

De som tar ut AFP før innføringen av fleksibel pensjon i folketrygden, dvs. 1. januar 2011, vil få dagens AFP.

Denne innfasingen av ny AFP fra 2011 styrker mulighetene for at personer fra årskullene 1944-1948 kan kombinere arbeid og pensjon. Løsningen ivaretar også prinsippet om at det skal lønne seg å stå i arbeid på en god måte.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i løpet av juni 2009 fremme en odelstingsproposisjon med forslag til endringer i lov om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon i tråd med løsningen for innfasingen av ny AFP fra 2011 som er presentert i dette brevet.»

I proposisjonen her foreslås i tråd med dette at arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt i 2011 eller senere, vil bli gitt ytelser etter den nye AFP-ordningen. For arbeidstakere født i årene 1944 til 1947 foreslås en gradvis innfasing av ny AFP, slik at arbeidstakere født i 1948 vil være det første årskull som kan tilstås full ny AFP. Pensjonene etter den nye AFP-løsningen er et påslag til alderspensjon fra folketrygden, og det foreslås at ytelsen bare skal kunne tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. Det foreslås videre innført et kompensasjonstillegg for arbeidstakere født i årene 1944 til 1962 med bakgrunn i at arbeidstakere som tar ut pensjon de nærmeste årene vil ha hatt begrensede muligheter til opptjening under det nye systemet.

Arbeidstakere som tar ut AFP med virkningstidspunkt før 1. januar 2011, får AFP etter gjeldende regler, inkludert reglene om godskriving av pensjonspoeng i folketrygden, begrenset rett til ytelser ved arbeidsinntekt og overgang til alderspensjon ved fylte 67 år. Dette omfatter arbeidstakere som er født i årene 1944 til 1948.

Til toppen
Til dokumentets forside