2 FORMÅL, VIRKEMIDLER, INNRETNING OG AVGRENSNING

2.1 Formål

Fondet vil ha som primært formål å medvirke med risikovillig egenkapital, lån og garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Fondet skal bidra med egenkapital og lån i den mest risikoutsatte perioden etter en etablering, for senere å kunne selge sine andeler til de øvrige investorene eller i markedet. Hensikten er å etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke vil bli igangsatt som følge av høy risiko. Dette vil igjen skape sysselsettingsmuligheter og avsetning for underleverandører og gi et fundament for skatteinngang, som kan bidra til at offentlig sektor på en bedre måte kan dekke grunnleggende sosiale behov hos befolkningen.

Fondet vil videreutvikle den satsingen som Stortinget og Regjering har gjort i de senere år når det gjelder å styrke investeringsstøtteordningene innenfor bistanden og bidra til at kompetanse og teknologi tilføres utviklingslandene. Virksomheten til fondet vil således underbygge viktige målsettinger innenfor norsk bistandspolitikk.

2.2 Virkemidler og innretning

Det foreslås at fondet kan gå inn i prosjekt med egenkapital, lån, garantier, eller en kombinasjon av disse. Fondet skal kun gå inn som minoritetseier, normalt ikke med mer enn 35%, og ikke under noen omstendighet med mer enn 49% av et prosjekts egenkapital eller samlede offentlige finansiering, hvis også lån eller garanti er involvert. Fondet vil kunne yte vanlig lån eller ansvarlig lån. Sistnevnte har en dårligere sikkerhet enn vanlige lån. Garantier vil normalt bli brukt som garanti for lån fra andre långivere enn fondet. Slik garanti kan f.eks. være hensiktsmessig hvor en bank i utviklingslandet gir prosjektet en driftskreditt i lokal valuta. Garantier skal gis innenfor rammen av fondets kapital.

Fondet foreslås å kunne utøve sin virksomhet på følgende måter:

• gjennom investeringsprosjekt hvor en norsk investor deltar alene

• med et samarbeidsselskap (joint venture) hvor et norsk selskap deltar sammen med et lokalt selskap

• gjennom støtte til lokale finansinstitusjoner for at disse skal settes i stand til å videreutlåne midlene til småprosjekt

Hensikten med den sistnevnte mulighet er å sette disse lokale institusjonene bedre i stand til å låne ut midler til små- og mellomstore prosjekt og/eller delta med egenkapital. Regjeringen tar sikte på at satsingen på lokale finansinstitusjoner særlig skal gjelde i de fattigste utviklingslandene hvor det er særlig viktig å få til investeringer i småindustri. Eksempel på dette kan være Grameen Bank-liknende institusjoner. SWEDFUND og FINNFUND har denne aktiviteten innenfor sitt virksomhetsområde. IFU i Danmark har den ikke. Det foreslås videre at fondet i forbindelse med samarbeidsselskaper skal kunne gå inn «på vegne» av en lokal investor der hvor denne har problemer med å reise hele sin del av kapitalen. Fondet vil da selge aksjene til den lokale investor når denne er i stand til å kjøpe dem. Sistnevnte mulighet bør også søkes konsentrert om de fattigste utviklingslandene og skje innenfor ovennevnte grenser hva angår total medvirkning i et prosjekt. Ovennevnte elementer vil gjøre fondet mer risikovillig, men samtidig mer fattigdomsorientert. Fondet vil imidlertid ikke gå inn i rent lokale enkeltprosjekt, utenom den indirekte vei gjennom lokale finansinstitusjoner.

Det primære virksomhetsområde for ordningen vil være igangsetting av vanlig, privateid næringsvirksomhet. Deltakelse i enkelte særlige prosjekttyper vil imidlertid kunne gi mer omfattende positive ringvirkninger for det øvrige næringsliv. Dette gjelder bl.a. større infrastrukturprosjekt i privat regi, såkalte BOT (build, operate, transfer)-prosjekt. I de senere år har denne prosjekttypen særlig utviklet seg innenfor telekommunikasjon og kraftverk, sektorer hvor norske aktører har planer om omfattende investeringer også i utviklingsland.

2.3 Geografiske begrensninger

De øvrige vestlige lands investeringsfond har normalt alleland definert som utviklingsland i.h.t. OECD/DACs retningslinjer som nedslagsfelt. Enkelte, som det danske IFU, har føringer som er rettet mot de fattigere utviklingsland. SWEDFUND, derimot, kan bare unntaksvis gå inn i utviklingsland med høyere inntekt pr. innbygger enn USD 3000 pr. år. I praksis innebærer dette at bare landgruppene lavere middelinntektsland, lavinntektsland og de fattigste landene er kvalifisert som mottakere.

I Norge dekker dagens næringslivsordninger på bistandsbudsjettet i hovedsak de sistnevnte landgruppene, og det foreslås at fondets virksomhet innrettes mot disse landene. Fondet vil da ha en innretning som overensstemmer med Norges bistandspolitikk, som understreker fattigdomsinnretningen. Ordningen foreslås også å bli gjort gjeldende for de land i Øst-Europa som faller innenfor ovennevnte landkategorier, bl.a. Bosnia, Albania og enkelte av republikkene i asiatisk del av tidligere Sovjetunionen.

2.4 Norsk næringslivs rolle og medvirkning

Norsk næringsliv er den mest nærliggende kilde for tilførsel av teknologi, kunnskap og erfaring om forretningsvirksomhet som kan utnyttes i bistandsvirksomheten. Norske investorer har også gode tradisjoner når det gjelder arbeidsmiljø. Regjeringen finner det derfor viktig at fondet skal fremme norske virksomheters engasjement i utviklingsland. Det forutsettes at den private investor tilfører de enkelte prosjekt kapital fra egne midler og aktivt går inn i driften av virksomheten. Fondet skal ikke drive noen form for næringsvirksomhet i egen regi, men være katalysator gjennom sin medvirkning som minoritetseier.

2.5 Risikovilje og lønnsomhet

Formålet med fondet er å delfinansiere lønnsomme og bærekraftige prosjekt som det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovillig kapital til i det private markedet. Det legges derfor opp til at fondet stiller forretningsmessige krav til hvert prosjekt, herunder krav til avkastning. Den geografiske innretningen med hovedvekt på de fattigere utviklingslandene, ofte med ustabile politiske forhold, og satsingen på lokale finansinstitusjoner, innebærer imidlertid høy risiko. Det er derfor foreslått at 25% av midlene i fondet avsettes til dekning av fremtidige tap. Inntekt fra enkeltprosjektene vil bli tillagt fondet. Fondet vil imidlertid ikke kunne forventes å ha inntekter fra sine egenkapitalinnskudd i de første årene.

2.6 Samfinansiering

Samfinansiering mellom flere finansieringskilder vil ofte være nødvendig for å realisere et prosjekt når ingen er i stand til å medvirke med hele kapitalen alene. I mange sammenhenger vil statseide investeringsfond spille en nøkkelrolle som nødvendig medfinansier for prosjekt finansiert gjennom internasjonale finansinstitusjoner. Kontaktene man har hatt med relevante institusjoner som IFC, EBRD, NDF og NEFCO viser helt klart at institusjonene ser nasjonale investeringsfond som helt sentrale i forbindelse med samfinansiering og kontaktformidling, og vil således bedre norske investorers muligheter for å få tilgang til disse internasjonale institusjonene. Sammenliknet med både Danmark, Sverige og Finland, har Norge hittil bare i meget begrenset utstrekning fått tilgang til f.eks. IFCs midler til investeringsformål.

Det vil også være aktuelt for fondet å søke samfinansiering med andre lands fond der hvor dette er naturlig. IFU i Danmark har per i dag samfinansiert prosjekt med flere andre nasjonale fond.

2.7 Forholdet til den øvrige bistandsvirksomheten

Fondet vil være en integrert del av norsk bistandsvirksomhet, og dets aktiviteter må ses i nær sammenheng med andre bistandstiltak. Regjeringen vil senere vurdere om fondet etter nærmere samtykke kan forvalte andre bistandsfinansierte støtteordninger der hvor dette vurderes hensiktsmessig. Forvaltningen av eventuelle støtteordninger skal holdes regnskapsmessig adskilt fra fondets ordinære virksomhet.

Aktivitetene til fondet vil likeledes måtte ses i sammenheng med bistandstiltak rettet mot å bedre den institusjonelle kapasitet og bygge opp kompetanse innen finans- og kredittsektoren i utviklingsland. Særlig der hvor fondet går inn i lokale finansinstitusjoner kan det være aktuelt og hensiktsmessig å knytte dette opp til andre bistandsprosjekt rettet mot institusjons- og kompetansebygging i den samme institusjon.

Forøvrig vil prosjektene fondet går inn i bygge på grundige vurderinger hvor bl.a. de miljømessige sidene, kvinne- og likestillingsaspektet og den sosiale profil vektlegges. Likeledes vil menneskerettighetssituasjonen i de enkelte land måtte vurderes. Fondet vil på dette felt følge den politikk som til enhver tid er fastlagt av Stortinget og Regjeringen. De overordnede mål for bistandsvirksomheten, nemlig å bidra til å skape varige forbedringer i økonomiske, sosiale og politiske kår for befolkningen i utviklingsland, vil også gjelde for fondet. Disse og andre forhold vil bli bygget inn i retningslinjene for fondet, men det er helt klart at bl.a. miljømessige vurderinger av prosjektene må bygge på de samme strenge krav som den øvrige bistandsvirksomheten.

I henhold til OECD/DACs retningslinjer skal overføringer klassifiseres som utviklingshjelp når midlene stilles til rådighet for utviklingslandet. Dette innebærer at selve avsetningen til fondet ikke vil bli rapportert som ODA, men at rapportering vil finne sted i forbindelse med de enkelte investeringer fondet går inn i. Likeledes vil fondets løpende administrasjonskostnader bli rapportert.