Vektgrenser for postsendinger

Norsk Postordreforeningviser til at postordrefirmaene har etterlyst et tilbud om brevpostsendinger over en kilo, og foreningen er derfor positiv til at vektgrensen for brevpost endres til 2 kg.

Når det gjelder forslaget om å endre øvre vektgrense fra 25 kg til 20 kg for landsdekkende postsendinger, ser Handel- og Servicenæringens Hovedorganisasjon og Norges Speditørforbund positivt på endringen av vektgrensen. Kommunal- og regionaldepartementet er opptatt av forslagets mulige negative konsekvenser for distriktene, og begrunner dette med at det særlig vil være i distriktene at tilbudet om forsendelse av postsendinger mellom 20 og 25 kg ville kunne falle bort, fordi det vil finnes få andre tilbydere enn Posten i disse områdene.

Samferdselsdepartementet har fremmet forslagene vedrørende vektgrenser fordi det er påkrevd for å overholde krav i postdirektivet. Når det gjelder konsekvensene av endringen fra 25 til 20 kg, har dette spørsmålet vært grundig vurdert av både Posten og departementet (se punkt 2.4.1 ovenfor). Konsekvensene vil etter vår vurdering være små og vil gjelde for et forholdsvis lite antall kunder.

Krav til utlevering av postsendinger

Justisdepartementethar i sin uttalelse kommentert den tekniske utformingen av den foreslåtte lovbestemmelsen om krav til utlevering av postsendinger. Posten bemerker at det foreslåtte kravet vedrørende hyppigheten i utleveringen av postsendinger bør samsvare med kravet i postdirektivet, dvs minst fem dager pr uke. Dette for å kunne ha nødvendig fleksibilitet i den videre utvikling av servicenivået. Norske Avisers Landsforening framholder at det for avisene er av stor betydning at innsamling og utlevering skjer minst seks dager pr uke. Svært mange aviser kommer ut seks dager pr uke, og en rekke aviser med færre utgivelser har lørdag som en utgivelsesdag.

Samferdselsdepartementet holder fast ved kravet om at post skal utleveres 6 dager i uken, fordi dette er et viktig element for å opprettholde servicenivået for posttjenester i Norge. Departementet foreslår derfor at det fastsettes krav i postloven om at innsamling og utlevering skal utføres én gang pr virkedag (se punkt 2.4.1 ovenfor). Det er i departementets forslag tatt hensyn til Justisdepartementets høringskommentar vedrørende teknisk utforming av bestemmelsen.

Kostnadsorienterte priser

Posten er enig i prinsippet om at prisene knyttet til landsdekkende posttjenester skal stå i forhold til kostnadene. Kommunal- og regionaldepartementet bemerker at det ved fastsettelsen av kravet om kostnadsorienterte priser bør presiseres at det skal være geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår i tillegg et krav om at samtlige konkurranseutsatte tjenester skal leveres til lavest mulig pris og med likeverdig kvalitet i alle deler av landet. Havne- og Terminaloperatørenes Landsforening bemerker at den konkurranse som i dag eksisterer mellom postoperatørene innebærer at kundene sikres et effektivt, markedstilpasset og prisriktig nivå også uten de foreslåtte reguleringer. Norske Avisers Landsforening hevder at størstedelen av de faste kostnadene ved å opprettholde et distribusjonsnett først og fremst må belastes de områdene hvor Posten har enerett fordi faste kostnader uansett vil påløpe så lenge Posten er pålagt å opprettholde sitt distribusjonsnett. Post- og teletilsynet bemerker at det er enig med departementet i forslaget om å kreve at prisene på landsdekkende postsendinger skal være kostnadsbaserte, men mener at det er grunn til å klargjøre at bestemmelsene kun retter seg mot leveringspliktige postoperatører.

Samferdselsdepartementet understreker at forslaget ikke endrer kravet om geografisk enhetsporto for tjenester som kommer inn under enerettsområdet (se punkt 2.4.1 ovenfor). Dessuten påpekes at kravet om kostnadsorienterte priser kun er ment å gjelde for de posttjenester som faller inn under kravet om et landsdekkende formidlingstilbud. Det vil si at det i dag ikke vil være andre postoperatører enn Posten som vil møte dette kravet. Forslaget fremmes med sikte på å styrke konkurransen i postmarkedet ved å sikre at Posten ikke finansierer sine konkurranseutsatte tjenester med inntekter fra enerettsområdet. Departementet påpeker videre at Posten må ha både rett og plikt til å fordele sine faste kostnader på alle sine tjenester, ikke kun på tjenester innenfor enerettsområdet.

Omfanget av eneretten

Norges Speditørforbund og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon er positive til forslaget om at bøker, kataloger, aviser og blad ikke lenger skal omfattes av eneretten. Norsk Postordreforening støtter også forslaget, og begrunner dette med at det vil åpne for økt konkurranse også på brevsiden. Postfolkenes Fellesforbund er uenig i forslaget, og hevder det betyr en uthuling av eneretten. Posten mener at begrepene bøker, kataloger, aviser og blad ikke er tilstrekkelig entydige, og ber om at begrepene blir nærmere definert. Post og teletilsynet gir uttrykk for at det hadde vært hensiktsmessig med en nærmere avklaring av hva som ligger i begrepene bøker, kataloger og blad.

Samferdselsdepartementet viser til at denne endringen av enerettens omfang foretas for å oppfylle postdirektivets bestemmelser. Departementet er enig i at det kan reises spørsmål vedrørende den nøyaktige betydningen av begrepene bøker, kataloger, aviser og blad, men er kommet til at tvilsspørsmål best kan løses ved fortolkninger i det konkrete tilfelle, se for øvrig punkt 2.4.2 ovenfor.

Erstatning for uregistrert postsending

Forbrukerombudet påpeker at det ved flere anledninger har framhevet betydningen av at det ved utarbeidelse av regelverk på postområdet tas tilstrekkelig hensyn til private brukere av posttjenester, og har blant annet anbefalt erstatningsplikt for uregistrerte postsendinger. Post- og teletilsynet støtter departementets forslag om å lovfeste erstatningsplikt ved forsett eller grov uaktsomhet for uregistrerte postsendinger, dette vil gjøre bestemmelsen mer brukervennlig.

Samferdselsdepartementet har nøye vurdert spørsmålet om erstatningsplikt for uregistrerte postsendinger, og er kommet til at erstatningsplikten for disse type sendinger bør begrenses til ansvar ved forsett eller grov uaktsomhet. Departementet vil imidlertid vektlegge postoperatørenes ansvar for å informere kundene om ansvarsbetingelser og leveringsvilkår. Slik informasjon vil gjøre kundene oppmerksom på at man bør velge særskilte sendemåter dersom man ønsker å sikre postsendingen mot skader m m, se for øvrig punkt 3.3 ovenfor.

Forholdet mellom postlovens og vegfraktlovens erstatningsbestemmelser

Norges Speditørforbund bemerker at det er bra at reglene i postloven ved forslaget harmoniseres i størst mulig grad med vegfraktloven, bl a fordi speditørene er mest kjent med bestemmelsene i vegfraktloven. DHL International AS påpeker at det fortsatt gjenstår behov for avklaring av hvilken betydning postloven med forskrifter får for speditører, som er vant til å forholde seg til vegfraktloven. Post- og teletilsynet påpeker at virksomheten til postoperatører vil falle inn under virkeområdet til postloven og vegfraktloven i alle tilfeller hvor transport av en postsending skjer med kjøretøy, og hevder at lovene i enkelte tilfeller kan gi ulike løsninger på tilnærmelsesvis like rettslige problemer

Samferdselsdepartementet mener at det under utarbeidelsen av forslaget til erstatningsregler er sett hen til reglene i vegfraktloven, og at reglene nå i stor grad kan anses harmonisert. Videre er det grunn til å understreke at postsendinger som formidles av Posten er unntatt fra vegfraktloven. Dette betyr at for alle disse postsendingene, som utgjør en vesentlig andel av samtlige postforsendelser, vil det ikke være spørsmål om forholdet mellom vegfraktloven og postloven, fordi kun erstatningsreglene i postloven vil gjelde i disse tilfellene. For andre postoperatører enn Posten kan man i enkelte mindre spørsmål finne forskjellige løsninger i de to lovene, men dette vil neppe skape store problemer i praksis.

Foreldelse av krav om erstatning

Post- og teletilsynet har påpekt at det kan reises spørsmål om det i postloven § 22 er fastsatt bestemmelse om foreldelse eller om reklamasjon.

Samferdselsdepartementet er enig i at formuleringen i gjeldende lovbestemmelse kan skape tvil om betydningen, og fremmer derfor forslag om å endre bestemmelsen slik at det klart framgår at det er en foreldelsesregel. Departementet vil dog understreke at den foreslåtte lovendring ikke på noen måte forringer postkundens rett til å fremme reklamasjon.

Tekniske endringer i postloven § 22 Erstatning

Post- og teletilsynet har enkelte forslag til tekniske endringer i postloven § 22. Forslagene innebærer en flytting av enkelte ledd og setninger i bestemmelsen. Formålet er å finne en utforming som er enklest mulig å forstå.

Samferdselsdepartementet er i hovedsak enig med Post- og teletilsynet, og fremmer derfor forslag om enkelte slike tekniske endringer. Departementet understreker at disse endringene ikke har betydning for det materielle innholdet i postloven § 22, men foreslås ut fra hensyn til klargjøring av bestemmelsen.

Informasjonsplikt

Post- og teletilsynet foreslår en generell formulering i et nytt ledd i postloven § 22 Erstatning, om postoperatørens ansvar for å informere om ansvarsbetingelser og leveringsvilkår.

Samferdselsdepartementet er enig med Post- og teletilsynet, og fremmer derfor forslag om en slik bestemmelse i postloven § 22.