2 Forslag til nye lovbestemmelser

Olje- og energidepartementet foreslår at det inntas et nytt annet punktum i industrikonsesjonsloven § 1 første ledd som skal lyde:

«Konsesjonsplikten gjelder også avtaler om erverv av langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser.»

Olje- og energidepartementet foreslår at det gjøres en endring i industrikonsesjonsloven § 4 første ledd første punktum som skal lyde:

«Foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kommuner og fylkeskommuner kan, når ikke allmenne hensyn taler derimot, få konsesjon til å erverve eiendomsrett, bruksrett eller langsiktig disposisjonsretttil vannfall på de nærmere betingelser Kongen fastsetter.»

Olje- og energidepartementet foreslår at det gjøres en endring i industrikonsesjonsloven § 5 første ledd som skal lyde:

«Norske statsborgere og statsborgere i andre stater som er parter i EØS-avtalen, andre utlendinger og juridiske personer, kan under særlige omstendigheter få konsesjon til å erverve bruksrett eller langsiktig disposisjonsretttil vannfall som tilhører staten, foretak organisert etter lov om statsforetak, norske kommuner eller fylkeskommuner på de nærmere betingelser som Kongen fastsetter.»

Hvorvidt det foreligger et erverv av disposisjonsrett som krever konsesjon må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Langsiktigheten av avtalen vil her være et viktig moment. Avtaler som i utgangspunktet er inngått for kort tid, men som har klausuler som gir rett til fornyelse samt suksessive avtaler vil også kunne sies å være langsiktige. En bestemmelse som foreslått tar først og fremst sikte på avtaler som reelt må betraktes som en form for erverv av bruksrett til vannfall med reguleringer. I tillegg til langsiktige avtaler om uttak av medeierskapskraft vil bestemmelsene også omfatte andre langsiktige avtaler om kraftdisponering i form av kraftuttak eller kraftleie for videre omsetning uavhengig av om det er meddelt konsesjon for erverv av vannfall og kraftanlegg tidligere. Det forutsettes at erververen av slik rett til langsiktig disponering av vannkraft melder fra til departementet om avtalen for å få vurdert om kraftdisponeringen etter avtalen omfattes av konsesjonsplikten. For søknader om konsesjon henvises til industrikonsesjonsloven § 30 flg. Lovens øvrige bestemmelser vil gjelde tilsvarende så langt de passer.

Olje- og energidepartementet foreslår videre at det gjøres en endring i industrikonsesjonsloven § 4 første ledd annet og tredje punktum som skal lyde:

«Det samme gjelder aksjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmeneeies av foretak organisert etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner, såfremt utbyggingen av vedkommende vannfall hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning. Staten har forkjøpsrett til aksjer eller parter etter denne bestemmelse dersom 2/3 av kapitalen og stemmenei aksjeselskaper, andelslag og andre sammenslutninger ikke lenger eies av en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.»

Olje- og energidepartementet foreslår at det gjøres en endring i vassdragsreguleringsloven § 10 nr 2. første ledd som skal lyde:

«Når en regulering hovedsakelig skal utnyttes til alminnelig kraftforsyning og hensynet til andre almenne interesser ikke taler mot det, kan reguleringskonsesjon gis på ubegrenset tid for vassdrag hvor vannkraften skal utnyttes av foretak organisert etter lov om statsforetak, en norsk kommune eller flere norske kommuner eller fylkeskommuner i fellesskap eller av aksjeselskaper, andelslag eller andre sammenslutninger hvor minst 2/3 av kapitalen og stemmeneeies av foretak organisert etter lov om statsforetak, en eller flere kommuner eller fylkeskommuner.»

Den foreslåtte utvidelsen fra dagens ordlyd «kapitalen» til «kapitalen og stemmene»er ment å sikre offentlig styring med selskaper som innehar eiendomsrett eller bruksrett til vannfall. Reell innflytelse i et selskap avhenger ikke nødvendigvis av eierkapitalandelen, men også av stemmeandelen. Departementet vil derfor unngå at private aksjonærer med eierandel under 1/3 har negativt flertall i et selskap på grunn av at de innehar en større andel av stemmene i selskapet. Dette oppnås bare dersom både offentlig eierandel og offentlig stemmerettsandel er minst 2/3.

Lovutkastet har vært oversendt Justisdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet til høring.