Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 25 (1998-99)

Om lov om endringer i lov 23 juni 1995 nr 39 om telekommunikasjon (teleloven) og i enkelte andre lover

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn for proposisjonen og hovedinnhold

1.1 Begrepsendringer i enkelte bestemmelser i teleloven, straffeprosessloven og tvistemålsloven

Ved vedtagelse av lov 26 juni 1998 nr 53 avsnitt I ble det foretatt endringer i lov 23 juni 1995 nr 39 om telekommunikasjon (teleloven). Der ble bla begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» i § 1-6 bokstav b og c tatt ut av loven. Begrunnelsen var at begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» fokuserte på utøver av en virksomhet i stedet for selve virksomheten. I en situasjon med flere aktører på alle områder i telesektoren vil det sentrale være selve virksomheten og ikke hvem som utøver den. Det vises for øvrig til begrunnelsen i Ot prp nr 31 (1997-98).

Ved vedtagelse av samme lov avsnitt II og III ble det gjort tilsvarende begrepsendringer i lov 22 mai 1981 nr 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 118 første ledd første punktum og i lov 13 august 1915 nr 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 204 nr 2 første punktum. Begrunnelsen for endringene i ovennevnte bestemmelser er den samme som redegjort for ved de vedtatte endringer i teleloven § 1-6 bokstav b og c.

Ved utarbeidelse av forslagene til endring i tvistemålsloven § 204 og straffeprosessloven § 118 overså en at begge bestemmelsene var blitt endret ved lov 22 november 1996 nr 67 om endringer i andre lover som følge av lov om statens postselskap og lov om statens jernbanetrafikkselskap m.m. ved at begrepet «postoperatør» ble inntatt i bestemmelsene. Konsekvensen av feilen er at begrepet «postoperatør» utilsiktet er falt ut av straffeprosessloven § 118 og tvistemålsloven § 204, se Ot prp 31 (1997-98). Feilen ble oppdaget før endringsloven trådte i kraft, og lovvedtakets avsnitt II og III ble følgelig ikke tatt med i kongelig resolusjon om ikrafttredelse av endringsloven.

Begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» forekommer derfor fremdeles i enkelte lover. I teleloven forekommer begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» i §§ 7-1 om tilsyn og kontroll og 9-2 om offentlighet. Begrepet «teleoperatør» forekommer i straffeprosessloven §§ 118 om forbud mot vitnesbyrd ved lovbestemt taushetsplikt og 211 om beslag av brev, telegram eller annen sending. Uttrykket «teleoperatør» forekommer også i tvistemålsloven § 204 som gjelder forbud mot vitnesbyrd ved lovbestemt taushetsplikt. Samferdselsdepartementet finner det fortsatt hensiktsmessig at begrepene tas ut av ovennevnte bestemmelser, slik at lovverket fremstår som mest mulig enhetlig. Det fremmes således forslag om å oppheve lov 26 juni 1998 nr 53 om endringer i lov 23 juni 1995 nr 39 om telekommunikasjon og i enkelte andre lover avsnitt II og III. Det fremmes videre forslag om endringer i teleloven §§ 7-1 og 9-2, tvistemålsloven § 204 og straffeprosessloven §§ 118 og 211.

Endringsloven 26 juni 1998 nr 53 (Ot prp nr 31 (1997- 98)) har i enkelte bestemmelser, eksempelvis §§ 2-3, 3-5, 3-6 og 8-1, erstattet uttrykkene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» med «tilbyder av offentlig telenett eller teletjeneste».Dette uttrykket er fullt ut dekkende som erstatning for begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» i ovennevnte bestemmelser i teleloven. Samferdselsdepartementet foreslår å erstatte begrepene «teleoperatør» og «tjenesteleverandør» med uttrykket «tilbyder av offentlig telenett eller teletjeneste»i teleloven §§ 7-1 og 9-2.

Begrepet «teleoperatør» i tvistemålsloven § 204 og straffeprosessloven § 118 foreslås erstattet med «tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste eller teleinstallatør». Formuleringen er i samsvar med teleloven § 9-3 som pålegger «tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste og teleinstallatør» taushetsplikt om innholdet av telekommunikasjon og lignende. Det er hensiktsmessig at den som pålegges lovbestemt taushetsplikt er sammenfallende med den departementet eller retten kan frita fra taushetsplikt, jf straffeprosessloven § 118 og tvistemålsloven § 204. Bakgrunnen er videre at det ikke kun er tale om taushetsplikt/fritak fra taushetsplikt for teletilbud som er tilgjengelige for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten, jf teleloven § 1-6 bokstav e. Av den grunn er begrepet «offentlig» ikke tatt med. Til sammenligning kan nevnes at telefonkontroll forankret i straffeprosessloven § 216 a ikke begrenser seg til offentlige nett, jf NOU 1997:15 om etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet, delinnstilling II pkt 4.2.5.2.

Begrepet «teleoperatør» i straffeprosessloven § 211 foreslås erstattet med «tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste».Bakgrunnen for formuleringen er at rettens kjennelse om beslag ikke skal begrenses avhengig av om teletilbudet er tilgjengelig for allmennheten eller beregnet til bruk for allmennheten eller ikke, jf teleloven § 1-6 bokstav e. Av den grunn foreslås begrepet «offentlig» utelatt.

Den foreslåtte lovendring innebærer således ingen endring materielt sett. Endringen er kun en teknisk, språklig rettelse for å oppnå en ensartet begrepsbruk i teleloven og andre bestemmelser som gjelder for telesektoren. Departementet har på denne bakgrunn funnet å kunne unnlate å sende de foreslåtte begrepsendringer på alminnelig høring, jf forvaltningsloven § 37 fjerde ledd. Selve beslutningen om begrepsendringen var på alminnelig høring i forbindelse med endringsloven 26 juni 1998 nr 53.

1.2 Lovhjemmel til å fastsette bestemmelser om teletorgtjenester i forskrifter

Det fremmes videre i lovforslagets avsnitt I forslag om ny hjemmel i teleloven for å gi forskrifter om teletorgtjenester. Gjeldende forskrift 3. mars 1994 nr 190 om teletorgtjenester gjelder tjenester som tilbys over telefon på særskilte nummer og hvor fakturering og oppkreving skjer via tilbyder av offentlig telenett eller teletjeneste. Forskriften om teletorgtjenester er under revisjon av Samferdselsdepartementet. Någjeldende forskrift er fastsatt med hjemmel i den nå opphevede lov 29 april 1899 om Eneret for staten til Befordring af Meddelelse ved Hjælp af Telegraflinjer og lignende Anlæg (telegrafloven) § 1 jf § 3 og kgl res 5 juni 1987 nr 461 pkt 2. Ved ikrafttredelsen av lov 23 juni 1995 nr 39 om telekommunikasjon § 11-2 ble telegrafloven opphevet, se Ot prp nr 36 (1994-95). Samtidig bestemmer teleloven § 11-1 at enkeltvedtak og forskrifter som er gitt i medhold av lover som oppheves etter § 11-2 fortsatt skal ha gyldighet, herunder forskrift om teletorg.

Lovgrunnlaget for gjeldende teletorgforskrift kan vise seg ikke å være tilstrekkelig ved de endringer i forskriften som det kan være aktuelt å foreta. Revisjonsarbeidet er for tiden inne i en kartleggingsfase, og det er således ikke nå endelig avklart hvor omfattende endringer det vil vise seg å være behov for å foreta. Samferdselsdepartementet finner det likevel hensiktsmessig å fremme forslag om lovhjemmel for å fastsette forskrifter om teletorgtjenester tidlig i revisjonsarbeidet for å unngå unødige forsinkelser. Det er i tillegg naturlig å fremme et samlet forslag om endringer i teleloven i én prosess.

En fremtidig revidert forskrift vil ta utgangspunkt i hva som i dag omfattes av en naturlig språklig forståelse av teletorgtjenester, men utviklingen kan tenkes å få betydning for hva som vil falle inn under begrepet. Teletorgtjenestenes karakter er særlig tilgjengelighet for kunden samt kredittelementet for kunden og tjenesteleverandøren. Forskrifter om teletorgtjenester skal ivareta forbrukervern og samtidig søke å gi forbrukerne et best mulig tilbud av teletorgtjenester. Et regelverk skal videre søke å legge forholdene til rette for aktører på markedet for en samfunnsgavnlig utnyttelse av teletorg. Beskyttelse av den alminnelige moral vil også være et moment av betydning ved regelutformingen.

Markedet for teletorgtjenester bør fortsatt reguleres av telemyndigheten i forskrifts form uten at departementet har tatt stilling til hvordan og i hvor stor grad det bør reguleres offentlig. Forslaget til ny hjemmel gir «telemyndigheten eller den telemyndigheten utpeker» en rett til å fastsette forskrifter om teletorg. Her menes at Samferdselsdepartementet kan gi forskrifter om teletorg, og at departementet ved behov kan delegere myndighet til å gi (utfyllende) forskrifter om teletorg til andre, herunder selvstendige organ utenfor forvaltningen.

De materielle bestemmelsene for teletorgtjenester vil bli gitt i fremtidig revidert forskrift. På den måten innebærer forslaget om en ny bestemmelse i teleloven ingen vesentlig endring i lovens materielle innhold. Samferdselsdepartementet har på denne bakgrunn ikke funnet behov for en alminnelig høring av hjemmelsforslaget, jf forvaltningsloven § 37 fjerde ledd. Det vesentlige i revisjonsprosessen blir en høring av den fremtidige teletorgforskriften.

Til toppen
Til dokumentets forside