Ot.prp. nr. 28 (2000-2001)

Om lov om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Samferdselsdepartementet legger med dette frem forslag om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart.

I kapittel 2 redegjøres det for bakgrunnen for forslaget til endring av luftfartsloven, herunder forholdet til Luftfartstilsynet som ble skilt ut fra Luftfartsverket pr. 1. januar 2000.

I kapittel 3.1 redegjøres det for forslag til endringer i tilknytning til EØS-avtalen. Luftfartsloven fra 1993 synliggjør i liten grad nytt regelverk som er innført med hjemmel i EØS-avtalen og som omfatter EØS-området. Det er blant annet gitt sentrale EØS-regler om anbud, markedsadgang og lisens uten at dette fremgår direkte av loven. Departementet foreslår å tydeliggjøre lovens tosporede system, innenfor/utenfor EØS-området, samt hvilke spesielle regler som gjelder innenfor EØS-området. I kapittel 3.2 er det foreslått innført sanksjonsbestemmelser i tilknytning til de mest sentrale rådsforordningene som er en del av EØS-avtalen på luftfartens område.

I kapittel 3.5 er det foreslått endringer i bestemmelsene om registrering og sletting av luftfartøy i Norges luftfartøyregister. Luftfartsloven gir regler for når et luftfartøy skal slettes fra luftfartøyregisteret. Bestemmelsene reiser imidlertid spørsmål i forhold til luftfartøy som er registrert på bakgrunn av EØS-reglene om lisens. Det er foreslått å utvide bestemmelsen til også å gjelde slettelse av luftfartøy når vilkårene i lisensforordningen ikke lenger er til stede. I dag er det i bestemmelsen også tatt forbehold om slettelse for de tilfelle der departementet ikke gir tillatelse til at fartøy slettes. Videre foreslås bestemmelsen endret slik at spørsmålet om slettelse i all hovedsak avgjøres av luftfartøyregisteret.

Det er et økende problem både nasjonalt og internasjonalt at passasjerer opptrer klanderverdig ombord i luftfartøy. Hvis en passasjer ikke etterkommer fartøysjefens pålegg om «god skikk og orden ombord» er manglende etterlevelse av slikt pålegg ikke straffesanksjonert. I kapittel 3.8 foreslår departementet å innføre straffesanksjoner mot de passasjerer hvis opptreden innebærer en sikkerhetsrisiko som kan sette fartøy, besetning eller andre passasjerer i fare.

Luftfartstilsynet er tilsluttet Joint Aviation Authorities (JAA) - et felleseuropeisk samarbeid for å fremme flysikkerheten. JAA har i sitt forslag til regelverk, JAR-OPS 1 og 3 om ervervsmessig lufttransport, gitt anvisning på promillegrense for tjenestegjørende ombord i ervervsmessig luftfart. JAR-OPS 1 og 3 er implementert i norsk rett, men man har ikke implementert den promillegrense som JAA har lagt til grunn da den ikke er i samsvar med norsk lovgivning. Departementet foreslår derfor i kapittel 3.9 blant annet å endre luftfartsloven slik at alkoholgrensen i blodet ikke skal overstige 0,2 promille. Forslaget har et videre virkeområde enn nevnte JAR-regelverk. Videre foreslås en endring av avholdspliktloven slik at unntaket for inntak av øl med inntil 2,50 volumprosent alkohol i tjenestetiden blir opphevet.

I kapittel 3.10 og 3.11 er det foreslått å oppheve skillet mellom landingsplass til allmenn og ikke allmenn bruk for enkelte områder og man har vurdert forholdet mellom luftfartsloven og plan- og bygningsloven. For å anlegge, drive og inneha landingsplass til allmenn bruk, etter dagens regler, kreves konsesjon fra Kongen. For landingsplass til ikke allmenn bruk er Luftfartstilsynet gitt fullmakt til å gi tillatelse. For landingsplass som ikke er særskilt innrettet, gjerne kalt naturlig landingsplass, behøver man ikke godkjenning, med mindre luftfartsmyndigheten særskilt bestemmer det. Departementet foreslår å endre § 7-5 slik at man krever konsesjon fra departementet for å anlegge, drive eller inneha landingsplass, uten at man skiller mellom lufthavner til allmenn og ikke allmenn bruk. Staten trenger ikke konsesjon, dette unntaket er foreslått opphevet.

Etter luftfartsloven kan departementet bestemme at det skal utarbeides og fastsettes en plan over høydebegrensninger og andre rådighetsinnskrenkninger som finnes nødvendig i området utenfor landingsplassen. Det er også åpnet for at man kan gi bestemmelser som rekker ut over planområdene rundt lufthavnene uten at dette er nærmere presisert. I kapittel 3.12 er det foreslått at luftfartsloven § 7-22 endres slik at det går klart frem at departementet kan gi bestemmelser om rapportering og merking av luftfartshindringer og at det ikke er tvilsomt at det er tiltakshaver som må bære kostnaden både for etablering og eventuelt vedlikehold av merkingen.

I kapittel 3.13 er det foreslått en forenkling av bestemmelsene om krav til konsesjon for ervervsmessig og regelbundet trafikk. Luftfartsloven § 8-1 stiller krav om konsesjon for alle flyselskap som driver rutetrafikk innen Norge, eller til/fra Norge. Konsesjon til slik rutedrift blir meddelt av Kongen i statsråd. Det er foreslått å endre § 8-1 slik at flyruter som er hjemlet i en gyldig bilateral luftfartsavtale heretter kan godkjennes av departementet. For flyruter som ikke er hjemlet i en luftfartsavtale, vil det som tidligere, måtte søkes om konsesjon.

I kapittel 3.15 er det foreslått å endre bestemmelsen om utvidet forklaringsplikt overfor undersøkelsesmyndigheten, Havarikommisjonen for sivil luftfart. Utfra hensynet til flysikkerhet er det foreslått å opprettholde den utvidede forklaringsplikt, men at de involvertes rettssikkerhet ivaretas gjennom et forbud mot å bruke selve forklaringen til annet formål enn undersøkelsesmyndighetens arbeid med oppklaring av luftfartsulykken- eller hendelsen. Det er også foreslått at opplysninger som fremkommer under slike forklaringer ikke kan brukes som bevis mot vedkommende i en senere straffesak.

I tillegg er det i kapittel 3.14 og 3.17 foreslått å oppheve luftfartsloven § 8-11 om finansiering av statlig kjøp av flyrutetjenester på anbud og luftfartsloven § 13-5 om ordning med kontant distriktsbidrag. Førstnevnte bestemmelse har aldri vært benyttet og sistnevnte ordning er avviklet.

Til dokumentets forside