1 Innledning

1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Olje- og energidepartementet legger, i samråd med Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet, i denne proposisjonen fram forslag om endringer i §§ 1 og 3 samt forslag til ny § 4a i lov av 11. juni 1976 nr 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven). Endringene foreslås for å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Med forbehold om Stortingets samtykke deltok Norge i EØS-komiteens beslutning av 9. desember 1997 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) ved innlemmelse av direktiv 96/57/EF av 3. september 1996 om energieffektivitetskrav til elektriske husholdningskjøleskap, -frysere og kombinasjoner av slike. Direktivet etablerer minimumskrav til energieffektivitet for de nevnte apparater. En tok fra norsk side forbehold om Stortingets samtykke fordi gjennomføringen av beslutningen krever lovvedtak og medfører budsjettmessige forpliktelser.

Stortingsproposisjon om samtykke til beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktiv 96/57/EF i EØS-avtalen vil bli fremmet av Utenriksdepartementet parallelt med foreliggende proposisjon.

Olje- og energidepartementet har ansvaret for å følge opp direktiv 96/57/EF om energieffektivitetskrav. Gjennomføringen i Norge skjer i form av forskrifter. Olje- og energidepartementet administrerer ingen lov som er egnet som hjemmelslov for utstedelse av forskrifter. Det vil være mest hensiktsmessig å nytte produktkontrolloven som hjemmelslov for forskriftene. Barne- og familiedepartementet og Miljøverndepartementet har et hovedansvar for produktkontrolloven. Proposisjonen er derfor utformet i samråd med disse departementene.

Produktkontrolloven har i dag ikke hjemmel for å sette krav til energibruk, og foreslås derfor endret.

Den konkrete bakgrunn for proposisjonen er gjennomføringen av direktiv 96/57/EF i Norge. EU-Kommisjonen har imidlertid så sent som i 1998 understreket behovet for en høyere profil hva angår energieffektivitet og har oppfordret EU-landene til en styrking av innsatsen på dette området. EU-Kommisjonen vil se nærmere på mulighetene for en utvidelse av regelverket vedrørende energieffektivitetskrav. På denne bakgrunn kan en påregne flere direktiver som oppstiller energieffektivitetskrav til elektriske apparater. Slike direktiver vil være relevante også for Norge, dersom direktivene innlemmes i EØS-avtalen. Proposisjonsteksten er derfor utformet med sikte på å gi en generell hjemmel for energieffektivitetskrav.

Metoden for beregning av største tillatte elektrisitetsbruk for et kjøleapparat er detaljert beskrevet i vedlegg 1 til direktiv 96/57/EF. Elektrisitetsbruken til et kjøleapparat er avhengig av hvilken apparatkategori det tilhører, volumet til apparatet og energieffektiviteten til konstruksjonen, samt forskjellen mellom romtemperaturen og temperaturen i apparatet. Ut fra kravet til totalt energibruk i forhold til produktets yteevne, vil bare de produkter som har en tilstrekkelig energieffektiv konstruksjon kunne omsettes.

Hovedpunktene i det framlagte lovforslag er:

• Lovens formål foreslås utvidet til å omfatte produkters energibruk.

• Det foreslås en særlig hjemmel til å oppstille forskrifter om energieffektivitetskrav, herunder maksimalgrenser for produkters energibruk, teknisk dokumentasjon og samsvarserklæring.

• Det foreslås en teknisk endring i lovens § 3 vedrørende aktsomhetsplikt til å skaffe seg kunnskap. Direktiv 96/57/EF oppstiller ingen generell aktsomhetsplikt, og det er ikke meningen å innføre en generell aktsomhetsplikt hva angår produkters energieffektivitet i produktkontrolloven. I og med at § 3 henviser til § 1 som regulerer lovens formål, og § 1 foreslås utvidet til å omfatte energibruk, må det presiseres at ikke også § 3 skal omfatte energibruk.

Proposisjonen er inndelt i fire kapitler. I kap 1 redegjøres det for proposisjonens hovedinnhold, gjeldende rett og bakgrunnen for lovendringsforslagene. I kap 2 er inntatt forslagene til nye lovbestemmelser. I kap 3 er det redegjort for høringen av lovforslaget, og i kap 4 er det redegjort for de økonomiske og administrative konsekvenser.

1.2 Dagens regelverk og bakgrunnen for lovendringsforslagene

I henhold til forordet til direktiv 96/57/EF om energieffektivitetskrav til elektriske husholdningskjøleskap og frysere og kombinasjoner av slike skal direktivet blant annet bidra til å:

• fremme tiltak som sikrer at det indre marked fungerer tilfredsstillende

• fjerne tekniske hindringer i sammenheng med å forbedre energieffektiviteten til kjøleapparat

• fremme en mer fornuftig energiutnytting ved hjelp av en integrert energisparingspolitikk

• sikre et høyt vernenivå for miljøet og forbrukeren

• vern og bedring av miljøet og en varsom og fornuftig utnytting av naturressursene

• stabilisering av utslippene av karbondioksyd

Når det gjelder sammenhengen mellom energieffektivitet og miljøhensyn, er det i forordet til direktiv 96/57 påpekt at elektrisitetsbruken til kjøleapparater utgjør en signifikant andel av den samlede elektrisitetsbruken i EU. Produksjon og forbruk av elektrisk kraft i EU står for 30 prosent av utslippene av karbondioksyd forårsaket av mennesker, som tilsvarer omlag 35 prosent av den primære energibruken i EU. For å nå utslippsmålene for karbondioksyd er det nødvendig med strengere tiltak for å stabilisere disse utslippene. Siktemålet med direktivet er å forbedre energieffektiviteten til kjøleapparater. Direktivet skal sikre et høyt vernenivå både for miljø og forbrukere.

Direktiv 96/57/EF etablerer minimumskrav til energieffektivitet for elektriske kjøleskap, frysere og kombinasjonsskap. Direktivet er et kompletterende virkemiddel til den såkalte energimerkeordningen, som innebærer at forbrukerne gis informasjon om ulike elektriske apparaters faktiske energibruk, herunder energibruken til kjøleskap, -frysere og kombinasjoner av slike.

Direktiv 96/57/EF går et skritt videre i forhold til energimerkeordningen ved at det oppstilles en øvre grense for tillatt elektrisitetsbruk, det vil si at det oppstilles krav om energieffektivitet. Kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike tillates kun omsatt dersom elektrisitetsbruken til apparatene er mindre enn eller lik største tillatte energibruk for apparatkategorien. Som påpekt ovenfor må det påregnes at slike krav i fremtiden også vil bli stilt til andre elektriske apparater.

Den tekniske metode for beregning av største tillatte elektrisitetsbruk er detaljert beskrevet i direktiv 96/57, og vil blant annet avhenge av apparattype. Definisjonene som legges til grunn er i samsvar med europeisk standard fastsatt av Den europeiske standardiseringsorganisasjon.

Direktiv 96/57 har vært sendt på høring til de berørte instanser i Norge, og høringsinstansene var overveiende positive til ordningen med energieffektivitetskrav til kjøleapparater.

Produktkontrolloven har etter § 1 til formål å forebygge at produkt medfører helseskade, eller miljøforstyrrelse i form av forstyrrelser i økosystemer, forurensning, avfall eller støy og lignende. Loven har videre til formål å forebygge at forbrukertjenester medfører helseskade. Loven omfatter i dag ikke energibruk, og dersom loven skal brukes som hjemmelslov for forskrifter om energieffektivitetskrav, må lovens formålsbestemmelse utvides tilsvarende.

Produktkontrolloven § 3 oppstiller en aktsomhetsplikt for den som tilvirker, innfører, bearbeider, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkning som nevnt i § 1, dvs helseskade eller miljøforstyrrelse. Direktiv 96/57/EF om energieffektivitetskrav til kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike oppstiller ingen generell aktsomhetsplikt, og det er ikke meningen å innføre en slik plikt i produktkontrolloven hva angår produkters energieffektivitet. I og med at produktkontrolloven § 3 henviser til § 1 som regulerer lovens formål, og § 1 foreslås utvidet til å omfatte energibruk, må det presiseres at § 3 ikke skal omfatte energibruk. På denne bakgrunn foreslår Olje- og energidepartementet et nytt femte ledd i § 3 som unntar produkters energieffektivitet fra aktsomhetsplikten. Reelt sett betyr dette at dagens aktsomhetsplikt opprettholdes.

I følge direktiv 96/57/EF artikkel 2 kan kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike bare omsettes dersom elektrisitetsbruken til det aktuelle apparatet er mindre enn eller lik største tillatte energibruk for kategorien. Største tillatte energibruk beregnes etter en nærmere angitt metode som også er fastsatt i direktivet. Jf direktivets vedlegg II pkt 5 er det produsenten av apparatet som har ansvaret for å slå fast hvor stor elektrisitetsbruken er.

I henhold til artikkel 5 i direktivet skal apparater som omsettes påføres CE-merking. Utformingen av CE-merket er angitt i direktivet vedlegg III. Det er forbudt å påføre kjøleapparat merking som kan villede tredjemann med hensyn til forståelsen og den grafiske utformingen av CE-merket. All annen merking kan påføres apparatene, emballasjen, bruksrettledningen eller andre dokumenter på den betingelse at CE-merkingen ikke gjøres mindre synlig og leselig.

Produsenten av omfattede apparater skal, jf direktivet vedlegg II pkt 2 og pkt 3, utarbeide teknisk dokumentasjon som skal gjøre det mulig å vurdere om apparatet er i samsvar med kravene i direktivet. Den tekniske dokumentasjonen skal så langt det er nødvendig for vurderingen av apparatets energieffektivitet omfatte konstruksjonen av, fremstillingen av og virkemåten til apparatet. Dokumentasjonen skal videre inneholde navnet og adressen til tilvirkeren av apparatet, en generell omtale av apparatmodellen som gjør det mulig å identifisere modellen på en entydig måte, opplysninger, eventuelt med tegninger, om de viktigste konstruksjonskjennetegnene ved modellen, særlig egenskaper som har en klar innvirkning på bruken av energi, eventuell bruksanvisning, resultat av målinger av energibruk, samt nærmere opplysninger om samsvaret mellom målingene og de fastsatte krav til energibruk. Den tekniske dokumentasjon skal stå til rådighet med tanke på inspeksjonsformål i et tidsrom på minst tre år regnet fra den siste produksjonsdagen for apparatet.

I henhold til direktivet vedlegg II pkt 1 skal det også utarbeides en skriftlig samsvarsuttalelse, dvs en uttalelse om at apparatet er i samsvar med direktivets krav.

Omsetningen av apparater som ikke tilfredsstiller de oppstilte krav skal avgrenses eller forbys, eller apparatet skal trekkes tilbake fra markedet, i henhold til direktivet artikkel 6.

På bakgrunn av de krav som oppstilles i direktivet, foreslår Olje- og energidepartementet en ny § 4a i produktkontrolloven som vil gi Kongen hjemmel til å utstede forskrifter om energieffektivitetskrav. Det foreslås videre at Kongen kan treffe vedtak om at produkt som omsettes i strid med forskrifter gitt i medhold av § 4a bokstav c) om merking skal trekkes tilbake fra markedet. Slik Olje- og energidepartementet forstår direktivet artikkel 6, er staten forpliktet til å sikre at produkt som ikke er korrekt merket, og som ikke rettes opp, i siste instans skal kunne trekkes tilbake fra markedet. Kravet i direktivet artikkel 6 om avgrensning eller forbud mot omsetning av produkt ivaretas ved at det vil bli utstedt forskrifter om maksimalgrenser for energibruk, samt tilvirkning og omsetning av produkt. Produkt som ikke tilfredsstiller kravene vil ikke kunne merkes, og dermed heller ikke omsettes.

Forslaget til ny § 4a er utformet i tråd med produktkontrolloven § 4 som gir Kongen hjemmel til å treffe vedtak om bl a tilvirkning, innførsel, omsetning, merking, bruk og annen behandling av produkt, hvordan produkt skal være innrettet eller sammensatt og forbud mot tilvirkning, innførsel, omsetning og bruk av produkt.

Vedtak i medhold av § 4a første ledd skal i alminnelighet treffes ved forskrift og gjelde produkter av en viss art. Myndighet etter § 4a vil bli tillagt Olje- og energidepartementet.

Direktiv 96/57/EF skal i EU anvendes fra september 1999, og Olje- og energidepartementet tar sikte på at norske forskrifter om energieffektivitetskrav til kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike skal foreligge og tre i kraft på samme tidspunkt.