Ot.prp. nr. 46 (2006-2007)

Om lov om endringer i barnetrygdloven mv.

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn

Ved interpellasjonsdebatten i Stortinget 8. juni 2006, interpellasjon fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (Kristelig folkeparti) til barne- og likestillingsministeren, ble det reist spørsmål om på hvilken måte statsråden vil bidra for å gjøre situa­sjonen til fangers barn bedre.

Barne- og likestillingsministeren lovte i den forbindelse å se på den økonomiske situasjonen for forelderen som blir igjen alene med barn fordi ektefellen eller samboeren kommer i fengsel.

Formålet med utvidet barnetrygd (barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antallet barn) er å bidra til dekning av merutgifter en enslig mor, far eller annen omsorgsperson har som følge av at hun eller han bor alene med barn uten å kunne dele husholdningsutgiftene med ektefelle eller samboer.

Forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte i 2004 en levekårsundersøkelse blant innsatte. Under­søkelsen slo fast at fire av ti innsatte befinner seg under fattigdomsgrensen og generelt sett har langt lavere bruttoinntekt enn befolkningen for øvrig. Over halvparten av de innsatte har barn. I rapporten framholdes det at det forhold at 40 prosent av de innsatte befinner seg under fattigdomsgrensen kan være en indikasjon på at en del barn vokser opp i det vi i Norge kaller fattigdom. Dette tilsier at barn av innsatte bør være en av gruppene som det fokuseres på i arbeidet for å bedre forholdene for fattige barn i Norge. Innføring av rett til utvidet barnetrygd for disse barna kan sees på som et ledd i bekjempelsen av fattigdom.

2.1 Dagens regler

Barnetrygdloven § 9 regulerer retten til utvidet barnetrygd. For å få rett til utvidet barnetrygd må den barnet bor fast hos være ugift, separert/skilt eller etterlatt og ikke bo sammen med den andre av barnets foreldre. I enkelte tilfeller kan det likevel gis utvidet barnetrygd selv om foreldrene er gift. Dette gjelder ved faktisk separasjon (samlivet mellom ektefellene har vært hevet i minst seks måneder), der den ene ektefellen har vært forsvunnet i minst seks måneder og i tilfeller der ektefellene er midlertidig separert ved kjennelse etter ekteskapsloven § 92. For de to førstnevnte situasjonene vil utvidet barnetrygd kunne gis fra måneden etter at seks måneders perioden er utløpt. Ved midlertidig separasjon etter ekteskapsloven § 92, vil utvidet barnetrygd gis fra måneden etter kjennelsesdato.

Det følger av samme bestemmelse at det ikke foreligger rett til utvidet barnetrygd der foreldrene vanligvis bor sammen, men hvor de midlertidig bor fra hverandre for eksempel på grunn av arbeid, utdanning eller lignende. Egen husholdning anses i seg selv ikke for å være tilstrekkelig så lenge foreldrene fremdeles er et par.

I barnetrygdloven § 9 sjette ledd er det gitt opphørsbestemmelser for utvidet barnetrygd. Hvis en enslig mor eller far inngår ekteskap, faller retten til utvidet barnetrygd bort. Hvis den enslige forsørgeren blir samboer, faller retten til utvidet barnetrygd bort når samboerskapet har vart i ett år. Får paret felles barn før samboerskapet har vart i ett år, faller retten til utvidet barnetrygd bort.

2.2 Reglene etter gammel barnetrygdlov

Med hjemmel i barnetrygdloven av 1946 var det i forskrift av 9. april 1970 gitt unntaksbestemmelser om at det i enkelte tilfeller kunne gis utvidet barnetrygd ved aleneomsorg, selv om foreldrene var gift. Forskriften ga anvisning på snevre unntaks­bestemmelser for fem situasjoner. Tre av bestemmelsene er videreført i ny lov, jf. punkt 2.1 (faktisk separasjon, forsvunnet ektefelle og midlertidig separasjon). I tillegg ga forskriften rett til utvidet barnetrygd der barnet hadde behov for ekstra omsorg på grunn av langvarig sykdom og der den ene ektefellen i minst ett år var innsatt i fengsel eller oppholdt seg i kursted for misbruk av alkohol eller lignende.

Bestemmelsen om rett til utvidet barnetrygd ved opphold i fengsel eller kursted var knyttet til en streng inntektsvurdering. Denne behovsprøvingen og kravet om varighet på minst ett år medførte at bestemmelsen hadde svært liten aktualitet. Av denne grunn og fordi man anså bestemmelsen for å ligge utenfor de situasjoner utvidet barnetrygd var ment å dekke, ble den opphevet i forbindelse med ny barnetrygdlov.