8 Klage på forsikringsformidler
8.1 Gjeldende rett
Kredittilsynet fører tilsyn med forsikringsmeglerforetak. Det følger av lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. (kredittilsynsloven) § 3 første ledd at «tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter». Dette innebærer at Kredittilsynet skal påse at forsikringsmeglerforetakene virker i samsvar med det regelverk som gjelder for deres virksomhet. Kredittilsynet vil i medhold av kredittilsynsloven kunne reagere overfor foretak som bryter det offentlige regelverket som regulerer dets virksomhet. Av offentligrettslige krav kan blant annet nevnes krav til god meglerskikk og krav om å opptre som et uavhengig mellomledd. Det faller imidlertid utenfor Kredittilsynets virkeområde å ta stilling i konkrete privatrettslige tvister mellom foretakene og deres kunder mv.
Det finnes for øvrig ikke noen spesiell klageordning for forsikringsmeglere etter forsikringsmeglingsforskriften.
8.2 Direktivet
Etter direktivet artikkel 10 skal medlemsstatene sørge for at det innføres fremgangsmåter som gir kunder og andre berørte parter, særlig forbrukersammenslutninger, muligheten til å inngi klager på forsikringsmeglere. I alle tilfeller skal klager besvares.
Direktivet artikkel 11 krever at medlemsstatene oppmuntrer til innføring av hensiktsmessige og effektive klage- og erstatningsordninger for utenrettslig løsning av tvister mellom forsikringsmeglere og kunder. Dette kan skje ved bruk av eksisterende organer der dette er hensiktsmessig. Medlemsstatene skal videre oppmuntre til samarbeid mellom disse organene i forbindelse med løsning av tverrnasjonale tvister.
8.3 Høringsforslaget
I høringsnotatet uttales følgende:
«Forsikringsklagekontoret (FKK) og Forsikringsskadenemnda (FSN) er opprettet ved avtale mellom Forbrukerrådet og Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). I dag er også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) avtalepart. FKK bistår forbrukere og næringsdrivende som ikke kommer til enighet med sitt forsikringsselskap om forsikringsoppgjør eller forsikringsavtalespørsmål. FKK er også sekretariat for FSN. FSN gir uttalelser vedrørende forståelsen av forsikringsvilkår og lovgivning i forbindelse med konkrete saker. Nemndsuttalelsene er rådgivende, men følges som hovedregel av forsikringsselskapene. Avgjørelsene kan overprøves av domstolene.
Hjemmelen for opprettelse av FSN, samt angivelse av kompetanseområde, fremgår av forsikringsavtaleloven § 20-I. Bestemmelsen lyder:
«Dersom det på grunnlag av avtale mellom selskapenes organisasjoner og forsikringstakernes organisasjoner eller Forbrukerrådet er etablert en nemnd for behandling av tvister i forsikring, og vedtektene er godkjent av Kongen, kan hver av partene kreve nemndbehandling av en tvist hvor nemnda er kompetent. Så lenge en tvist er til behandling i nemnda, kan ikke selskapet bringe den inn for de alminnelige domstoler. En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingrett.
Det følger av bestemmelsen at FSN har kompetanse til å behandle «tvister i forsikring». Med dette forstås tvister mellom partene i en forsikringsavtale, dvs, mellom forsikringsselskap og forsikringstaker, sikrede eller andre som har rettigheter i henhold til forsikringsavtalen. Tvister mellom forsikringsmegler og kunde faller utenfor organets kompetanse, da forsikringsmegleren ikke er part i forsikringsavtalen. Tvister som har oppstått som følge av en agents handlinger vil imidlertid i all hovedsak falle innenfor FSN»s kompetanse, da agenten handler på vegne av selskapet.
Videre fremgår det av forsikringsavtaleloven § 20-1 at nemnden kan opprettes på grunnlag av en avtale mellom «selskapenes organisasjoner og forsikringstakernes organisasjoner eller Forbrukerrådet». Som nevnt er FSN opprettet ved avtale mellom Forbrukerrådet, FNH og NHO. Dersom nemnden også skal behandle klager på forsikrings- og gjenforsikringsmeglere, er det naturlig at Norske Forsikringsmeglernes Forening også blir part i opprettelsesavtalen. Dette innebærer i tilfelle at forsikringsavtaleloven § 20-1 må endres på dette punkt.
Som det fremgår av det ovennevnte vil enkelte klager fra brukere av forsikringsformidlingstjenester kunne bli behandlet av Kredittilsynet, og enkelte av FSN. Noen klager vil imidlertid falle utenfor begge organers kompetanse. Etter ordlyden i direktivet skal alle klager behandles. Kredittilsynet er på denne bakgrunn kommet til at gjennomføringen av direktivet medfører at denten må det opprettes et nytt klageorgan, eller så må kompetanseområde til et av de eksisterende organer utvides.
Dersom det besluttes å utvide kompetanseområde til et av de eksisterende organer finner Kredittilsynet at det vil være mest naturlig at oppgaven legges til FSN. Dette begrunnes blant annet med at medlemsstatene i henhold til direktivet skal oppmuntre til innføring av hensiktsmessige og effektive klage- og erstatningsordninger for utenrettslig løsning av tvister ved bruk av eksisterende organer når dette er hensiktsmessig. Det må imidlertid understrekes at utvidelse av FSN»s kompetanseområde vil kunne medføre visse vanskeligheter, blant annet vil Norske Forsikringsmegleres Forening måtte bli part i opprettelsesavtalen for nemnden. Videre må det antas at FSN må bygge opp ny kompetanse for å behandle denne type klagesaker.
Det foreslås på denne bakgrunn en lovendring i forsikringsavtaleloven § 20-1, som muliggjør at Norske Forsikringsmegleres Forening blir part i avtalen for nemnden.»
8.4 Høringsinstansenes merknader
Norske Forsikringsmegleres foreninghar følgende uttalelse til forslaget:
«Når det gjelder muligheter for inngi klager på forsikringsformidlere, henvises det i høringsnotatet kun til artikkel 10 og 11 i Direktivet. Disse er imidlertid forholdsvis vage. Forøvrig henvises det til Lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (kredittilsynsloven) - § 3, første ledd:
«Tilsynet skal se til at de institusjoner det har tilsyn med, virker på hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lov og bestemmelser gitt i medhold av lov samt med den hensikt som ligger til grunn for institusjonens opprettelse, dens formål og vedtekter.»
NFF spør seg om hvordan dette stiller seg for utenlandske selskaper som er representert i Norge. Skal norsk rett gjelde eller skal selskapets hjemlands rett gjelde?
Når det gjelder klageadgang knyttet til forsikringsformidlere, foreslås det i høringsutkastet at NFF blir part i avtalen for Forsikringsklagenemda (FSN). NFF tror ikke dette er det mest hensiktsmessige, i og med at det hovedsakelig er forbrukerorienterte saker som behandles der.
Forsikringsmeglerne arbeider i alt vesentlig for næringslivskunder. Derfor er ikke forbrukerhensynet så relevant for denne bransjen. Vi mener derfor at foreningen heller bør bygge videre på sitt eget Etiske Råd og styrke dette ytterligere - ikke minst når det gjelder sammensetningen.»
8.5 Departementets vurdering
For så vidt gjelder klageordning for kunder av forsikringsagenter, er disse etter det departementet kjenner til dekket av ordningen med Forsikringsklagekontoret og Forsikringsskadenemnda. Departementet legger dermed til grunn at det ikke er nødvendig å etablere noen særskilt klageordning eller annen ordning for utenrettslig tvisteløsning for forsikringsagenter som nå eksisterer.
Med hensyn til forsikringsmeglere viser departementet til høringsuttalelsen fra Norske Forsikringsmegleres Forening, og ser at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt det er hensiktsmessig å legge klageordningen til Forsikringsskadenemnda. Dette begrunnes særlig i at Forsikringsskadenemnda først og fremst har kompetanse til å behandle forbrukersaker, og at det derfor må bygges opp ny kompetanse i organet dersom organet også skal behandle klager fra næringskunder.
Departementet anser det nødvendig å vurdere alternative løsninger til å legge klageordningen for forsikringsmeglere til FSN. Departementet foreslår derfor at Finansdepartementet gis kompetanse til i forskrift å fastsette nærmere regler for en klageordning i samsvar med kravene i direktivet. Det vises til lovforslaget § 9-1.