2 Bakgrunnen for lovforslagene
2.1 Etterkontroll av aksjeloven og allmennaksjeloven
Ved høringsbrev 28. juni 2004 sendte Justisdepartementet på høring forslag om endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. Bakgrunnen for høringsbrevet var at Stortingets justiskomité i forbindelse med vedtakelsen av lovene ba om at lovene gjennomgår en etterkontroll når det har gått fem år siden ikrafttredelsen, se Innst. O. nr. 80 (1996–97) side 4 første spalte:
«Komiteen viser til at lovendringane er omfattande både innhaldsmessig og i høve til redigering av lovteksten. Komiteen finn det difor naturleg at lova vert evaluert etter ei tid, og ber Regjeringa gjere ei slik evaluering når det er gått 5 år sida lova vart sett i verk.»
Lovene trådte i kraft 1. januar 1999. Etterkontrollen er derfor foretatt i samsvar med justiskomiteens anmodning.
I høringsbrevet beskrev departementet formålet med og omfanget av etterkontrollen på følgende måte:
«Formålet med etterkontrollen er i første rekke å kontrollere om regelverket virker etter sin hensikt og lokalisere eventuelle problemer i aksjelovene som har vist seg i praksis. Siktemålet her er på denne bakgrunn ikke å foreta en bred prinsipiell gjennomgåelse med sikte på dypere og mer strukturelle endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven. Lovene har bare vært i kraft i fem år, og hensynet til brukerne av lovene taler for at regelverket får være i ro når brukerne først har gjort seg kjent med og tilpasset seg de mange endringene som følger av en så vidt stor lovrevisjon.»
Som et ledd i etterkontrollen inviterte Justisdepartementet en rekke berørte organisasjoner og institusjoner til et høringsmøte 8. oktober 2002. Siktemålet med møtet var å kartlegge bestemmelser i de to lovene som virker problematiske i praksis, eller som ikke har virket etter sin hensikt. I etterkant av møtet ble det åpnet for å komme med skriftlige innspill. Departementet mottok innspill også fra andre enn de nevnte organisasjonene og institusjonene. De innkomne innspillene dannet det vesentligste grunnlaget for departementets arbeid. I høringsbrevet ble dette forholdet beskrevet slik:
«Formålet med etterkontrollen tilsier at ikke alle innkomne innspill er tatt opp til nærmere vurdering. Blant annet har departementet vurdert enkelte av innspillene til først og fremst å gjelde et spørsmål om tolkning av lovene, og i mindre grad behov for en innholdsmessig endring.
I begrenset utstrekning vurderes i høringsbrevet også enkelte spørsmål som ikke er tatt opp i eksterne innspill.»
Høringsbrevet ble sendt til følgende adressater:
Alle departementene
Banklovkommisjonen
Brønnøysundregistrene
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Norges Bank
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
ØKOKRIM
Akademikerne
AksjeNorge
Aksjonærforeningen i Norge
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Det norske Veritas
Eiendomsmeglerforetakenes forening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kreditorforbund
Norges Rederiforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Kommunale Regnskapskontrollørers Forbund
Norske Skatterevisorers Landsforening
Norske Siviløkonomers Forening
Norsk Investorforum
Norsk senter for menneskerettigheter
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oppgaveregisteret
Oslo Børs
Sparebankforeningen i Norge
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Verdipapirfondenes Forening
VPS ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Høringsfristen ble satt til 15. oktober 2004. Følgende instanser avga realitetsuttalelse:
Finansdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening
Norske Finansanalytikeres Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
VPS ASA
I tillegg har følgende private avgitt realitetsuttalelse:
Advokatfirmaet Grette
Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers
Advokatfirmaet Ræder
Advokatfirmaet Wiersholm, Mellbye & Bech
Advokatfirmaet Wikborg, Rein & Co.
Amanuensis Hugo Matre
Følgende instanser uttalte at de ikke hadde merknader, eller at de ikke ville avgi uttalelse om saken:
Barne- og familiedepartementet
Fiskeri- og kystdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Moderniseringsdepartementet
Olje- og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statistisk Sentralbyrå
2.2 Lederlønnsfastsettelsen – aksjonærinnflytelse og innsyn
2.2.1 Dokument 8: 136 (2001–2002) og Regnskapslovutvalgets forslag i NOU 2003: 23
Regnskapslovutvalget foreslo i punkt 17.7 på side 274–275 i NOU 2003: 23 Evaluering av regnskapsloven at allmennaksjeselskaper skal pålegges å offentliggjøre en generell redegjørelse om selskapets gjeldende politikk til avlønning av ledende personer i selskapet. Dette forslaget fra Regnskapslovutvalget fulgte opp forslag fra de daværende stortingsrepresentantene Stoltenberg og Halvorsen i Dokument 8: 136 (2001–2002) om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger, hvor det blant annet ble foreslått at selskapets årsberetning skal inneholde en orientering om selskapets gjeldende holdning til avlønning av ledende ansatte. Finansdepartementet fulgte ikke opp dette i forbindelse med Ot.prp. nr. 39 (2004–2005), fordi man anså at dette spørsmålet burde behandles av Justisdepartementet i forbindelse med oppfølgingen av Justisdepartementets høringsforslag om lederlønnsfastsettelse fra oktober 2003 (jf. punkt 2.2.2 nedenfor). Se Finansdepartementets merknader om dette i punkt 4.7.5 på side 138 i Ot.prp. nr. 39 (2004–2005).
2.2.2 Justisdepartementets høringsnotat 24. oktober 2003
Aksjonærinnflytelse og innsyn i forbindelse med lederlønnsfastsettelsen har vært en del av den debatten man har hatt siden 1990-tallet om såkalt «corporate governance», som gjerne benevnes som «eierstyring og selskapsledelse» på norsk. Spørsmål om lederlønnsfastsettelse i et «corporate governance»-perspektiv ble drøftet i rapporten som en ekspertgruppe nedsatt av EU-kommisjonen avga 4. november 2002, «Report of the High Level Group of Company Law Experts on a Modern Regulatory Framework for Company Law in Europe», gjerne kalt «Winter-rapporten» (etter gruppens formann Jaap Winter). Forslagene i Winter-rapporten ble fulgt opp av Kommisjonen i handlingsplanen 21. mai 2003, «Modernising Company Law and Enhancing Corporate Governance in the European Union – a Plan to Move Forward».
Blant annet på bakgrunn av drøftelsene i Winter-rapporten om lederlønnsfastsettelsen og Kommisjonens påfølgende handlingsplan sendte Justisdepartementet 24. oktober 2003 ut et høringsnotat med forslag om at styret i allmennaksjeselskaper skal utarbeide for godkjennelse på generalforsamlingen et forslag til retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig leder og andre ledende ansatte. For aksjeselskaper ble det foreslått at reglene skulle være frivillige, slik at selskapet selv kan bestemme i sine vedtekter at reglene skal gjelde for selskapet. Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Finansdepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Brønnøysundregistrene
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Norges Bank
Politidirektoratet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Statistisk Sentralbyrå
Tollvesenet
ØKOKRIM
Akademikerne
Aksjonærforeningen
Aktuarkonsulenters forum
Arbeidsgiverforeningen for Skip og Offshorefartøyer
Banklovkommisjonen
Datatilsynet
Deloitte Touche
Den Norske Advokatforening
Den norske aktuarforening
Den norske Revisorforening
Det norske Veritas
Eiendomsmeglerforetakenes Forening
ENOVA
Ernst & Young
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
GRIP
Gruppen av store industriforetak
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Agder
Høgskolen i Bodø
Innsamlingskontrollen i Norge
Kommunenes Sentralforbund
KPMG
Landslaget for regnskapskonsulenter
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Lotteritilsynet
Maskinentreprenørenes Forbund
Nord Pool ASA
Nordaudit
Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening
Norges Bondelag
Norges Eiendomsmeglerforbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforening
Norges Kooperative Landsforening
Norges Kreditorforbund
Norges Lastebileier Forbund
Norges Rederiforbund
Norges Røde Kors
Norges Skogeierforbund
Norsk Bedriftsforbund
Norsk Helse- og Sosialforbund
Norsk Ingeniørorganisasjon
Norsk Regnskapsstiftelse
Norsk tillitsmann ASA
Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning
Norsk Investorforum
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Kredittopplysningsbyråers Forening
Norske Pensjonskassers Forening
Norske Privatskolers Landsforbund
Norske Regnskapsøkonomers Forening
Norske Sivilingeniørers Forening
Norske Siviløkonomers Forening
NOS Clearing ASA
Norske Inkassobyråers Forening
NTL-Skatt v/ sekretær Erling Broen
Norges vassdrags- og energidirektorat
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oljeindustriens Landsforening
Oslo Børs
Premium Forvaltningssystemer AS
Price Waterhouse Coopers
Selvstendige kommunale pensjonskasser
Sjøassurandørenes Centralforening
Skattebetalerforeningen
Skatterevisorenes Forening
SND
Sparebankforeningen i Norge
Statens Pensjonskasse
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Styreakademiet
Universitetet i Bergen, Juridisk fakultet
Universitetet i Oslo, Juridisk fakultet
Universitetet i Tromsø, Juridisk fakultet
Verdipapirfondenes Forening
Verdipapirsentralen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Det kom inn realitetsuttalelser fra følgende instanser:
Barne- og familiedepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Kredittilsynet
Likestillingsombudet
Skattedirektoratet
Statistisk Sentralbyrå
Akademikerne
Coop NKL BA
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finansforbundet
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Folketrygdfondet
GRIP
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Landsorganisasjonen i Norge
Likestillingsombudet
Maskinentreprenørenes Forbund
Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening
Norske Finansanalytikeres Forening
Norges vassdrags- og energidirektorat
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Sparebankforeningen i Norge
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Bedriftsforbundet, Brønnøysundregistrene, Datatilsynet, Forbrukerrådet, Innsamlingskontrollen i Norge, Kommunenes Sentralforbund, Konkurransetilsynet, Miljøverndepartementet, Norges Bank, Norges Bondelag, Norges Vassdrags- og energidirektorat, Norske Pensjonskassers forening, NOS Clearing ASA, Politidirektoratet, Regjeringsadvokaten, Riksadvokaten, Skattebetalerforeningen, Statens Forurensningstilsyn og Økonomiforbundet uttaler at man ikke har merknader eller at man ikke avgir uttalelse.
2.2.3 Rekommandasjonen om lederlønnsfastsettelse
EU kom i 2004 med en rekommandasjon om lederlønnsfastsettelse, kommisjonsrekommandasjon 2004/913/EF av 14. desember 2004 om å fremme en egnet ordning for godtgjørelse for medlemmer av ledelsen i børsnoterte selskaper. Rekommandasjonen er inntatt i proposisjonen her som vedlegg 1. Forslagene i proposisjonen om lederlønnsfastsettelsen er i tråd med hovedprinsippene i rekommandasjonen. Se nærmere om rekommandasjonen nedenfor i punkt 15.3.1.
2.3 Medvirkeransvar og identifikasjonsansvar mv.
2.3.1 Utredningsoppdraget
Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 23 (1996–97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) bestemmelser om medvirkeransvar for den som forsettlig eller uaktsomt medvirker til at et styremedlem begår en ansvarsbetingende feil under utføring av vervet, jf. § 17–2 i de to lovforslagene. Lovforslagene inneholdt både en ren medvirkningsregel i forslaget til § 17–2 første ledd første punktum, samtidig som annet punktum inneholdt en presumsjonsregel med vurderingsmomenter knyttet til et identifikasjonsansvar.
Under Stortingets behandling av proposisjonen (som ledet frem til vedtakelsen av aksjeloven og allmennaksjeloven i 1997) gikk justiskomiteens flertall imot de foreslåtte bestemmelsene, og ba i stedet Justisdepartementet gjennomføre en bred vurdering av spørsmålet og legge frem forslag til lovregulering på området i forbindelse med evalueringen av aksjelovene, jf. Innst. O. nr. 80 (1996–97) side 29.
Justisdepartementet ga på denne bakgrunn høyesterettsdommer dr. juris Magnus Aarbakke i oppdrag å vurdere om det bør lovfestes at den som har medvirket til at et styremedlem i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap begår en ansvarsbetingende feil, skal svare for skaden som medvirkningen har forårsaket (medvirkeransvar). Videre skulle utredningen inneholde en bred vurdering av om arbeidsforhold, annen tilknytning eller andre omstendigheter bør danne grunnlag for solidaransvar mellom et styremedlem og den som står bak styremedlemmet (identifikasjonsansvar).
Spørsmål om lovregulering av ansvarsgjennombrudd og tilordningssynspunkter falt i utgangspunktet utenfor utredningsmandatet. Det skulle likevel vurderes om lovforslaget vil gi rimelig dekning av miljøskader og andre skader på tredjeperson, eller om ansvar i slike tilfelle kan forutsette andre lovgivningstiltak.
Mandatet til utredningen lød som følger:
«Mandat for enpersonsutredning om medvirkeransvar i aksje- og allmennaksjeselskaper
Oppdraget for utredningen er å vurdere en lovregulering i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper av erstatningsansvar for den som har medvirket til at et styremedlem begår en ansvarsbetingende feil.
1. Bakgrunnen for oppdraget
Utredningsoppdraget har bakgrunn i Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 23 (1996–97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) i forbindelse med vedtakelsen av aksjeloven og allmennaksjeloven. Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 23 (1996–97) en bestemmelse om medvirkeransvar for den som forsettlig eller uaktsomt medvirker til at et styremedlem begår en ansvarsbetingende feil under utføring av vervet, jf. § 17–2 i de to lovforslagene. I de foreslåtte bestemmelsene var det presisert at når noen hadde bidratt til valget av styremedlemmet, skulle det ved vurderingen legges vekt på om styremedlemmet hadde handlet i vedkommendes økonomiske interesse, og om foretaket der styremedlemmet virket, var en del av vedkommendes virksomhet.
I Innst. O. nr. 80 (1996–97) s. 29 uttalte justiskomiteen:
«Komiteen meiner at det bør vere reglar for medverkaransvar, og er ikkje ueinig i at når nokon har medverka til val av eit styremedlem, så skal det ved vurderinga av vedkomande sit medverkaransvar leggjast vekt på om styremedlemen har handla i vedkomande sine økonomiske interesser, og om foretaket der styremedlemen verka, var ein del av vedkomande si verksemd.
Men komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti, meier at det kan stillast fleire spørsmål ved korleis ordlyden i § 17–2 skal tolkast. Er t.d. ordlyden uttømmande i høve til meir pragmatiske selskapsrettslege synsmåtar om ansvarsgjennombrot i AS-tilhøve? Står til dømes skadelidte sterkare når begge vilkår som er nemnde i første ledd andre punktum sler til enn når berre det eine sler til? Fleirtalet meiner spørsmålet om medverkaransvar er eit område som må nøye vurderast for å kome fram til reglar som er grensesetjande og som er klåre nok til å bli forstått og kan etterlevast utan store tolkingsproblem. Fleirtalet vil difor gå mot § 17–2 i begge lovene, og vil be departementet gjennomføre ei brei vurdering av dette spørsmålet og leggje fram forslag til lovregulering på dette området ved evalueringen av aksjelovene.»
Forslaget har også blitt omtalt i juridisk litteratur, jf. særlig Kai Krüger: Eieransvar i konsernforhold – Quo Vadis inntatt i Juristkontakt nr. 3 1997.
2. Kort om gjeldende rett
Aksjeloven og allmennaksjeloven 1997 inneholder ikke noen egen regel om medvirkeransvar for den som har medvirket til at et styremedlem begår en ansvarsbetingende feil. I stedet gjelder det vanlige ulovfestede culpaansvaret. Aksjeloven 1976 inneholdt imidlertid en regel om medvirkeransvar for aksjeeiere i § 15–1 annet punktum.
3. Nærmere om utredningsoppdraget
I utredningen skal det vurderes om det bør lovfestes at den som har medvirket til at et styremedlem i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap begår en ansvarsbetingende feil, skal svare for skaden som medvirkningen har forårsaket. I vurderingen skal det foretas en bred vurdering av om arbeidsforhold, annen tilknytning eller andre omstendigheter bør danne grunnlag for solidaransvar mellom et styremedlem og den som står bak styremedlemmet.
Uavhengig av hvilken konklusjon utredningen kommer til når det gjelder spørsmålet om behovet for lovregulering, skal det utarbeides et fullstendig forslag til endringer i lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper og lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper. Ved utformingen av lovforslaget skal utredningen ta i betraktning de hensyn som flertallet i justiskomiteen peker på i Innst. O. nr. 80 (1996–97) s. 28 (jf. sitatet foran).
I utredningen skal det vurderes hvilke konsekvenser lovforslaget vil ha for kreditorers adgang til å søke dekning utenom selskapsformuen ved miljøskader og på andre områder der selskapets virksomhet har et omfattende skadepotensiale. De særlige hensyn som gjør seg gjeldende ved slike former for skadevoldende virksomhet, skal tas i betraktning ved utformingen av lovforslaget.
Spørsmålet om lovregulering av ansvarsgjennombrudd og tilordningssynspunkter skal ikke behandles. Det skal likevel vurderes om lovforslaget vil gi rimelig dekning for miljøskader og andre skader på tredjeperson, jf. ovenfor, eller om ansvar i slike tilfelle kan forutsette andre lovgivningstiltak. Det vises i denne sammenheng til Bugge: Forurensningsansvaret (Oslo 1999), særlig s. 594 flg.
Utredningen skal gi en oversikt over om og eventuelt hvordan lignende spørsmål er regulert i svensk og dansk rett, samt i enkelte sentrale europeiske staters lovgivning. Utredningen skal også vurdere mulige økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av de forslagene som fremsettes.
Utredningen skal foreligge innen 1. september 2004.»
Høyesterettsdommer dr. juris Magnus Aarbakke avga (etter en fristutsettelse) sin utredning «Medvirkeransvar og identifikasjonsansvar i aksje- og allmennaksjeselskapsforhold» 19. oktober 2004. Utredningen er trykt i Justisdepartementets rapportserie 2004.
2.3.2 Utredningen
Utredningen «Medvirkeransvar og identifikasjonsansvar i aksje- og allmennaksjeselskapsforhold» inneholder forslag til endring av aksjeloven og allmennaksjeloven § 17–1 i tre henseender. For det første foreslår Aarbakke enkelte endringer i den gjeldende erstatningsbestemmelsen i aksjeloven og allmennaksjeloven § 17–1. Videre anbefaler Aarbakke at det innføres bestemmelser om ansvar for medvirkning etter mønster av medvirkningsbestemmelsen i aksjeloven 1976 § 15–1 annet punktum. For det tredje inneholder utredningen forslag til bestemmelser om identifikasjonsansvar etter mønster av skadeserstatningsloven § 2–1. Aarbakke frarår likevel å innta lovbestemmelser om identifikasjonsansvar i aksjeloven og allmennaksjeloven.
Aarbakke skiller mellom medvirkeransvar på den ene siden og identifikasjonsansvar på den andre siden. Dette mener Aarbakke «er nødvendig for å komme frem til en hensiktsmessig lovregulering», jf. utredningen punkt 2.2.
Når det gjelder spørsmålet om aksjeeieres medansvar for aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets erstatningsansvar for miljøskader, synes Aarbakke å være av den oppfatning at det ikke er behov andre lovgivningstiltak enn de foreslåtte.
Det vises til kapittel 16 for en nærmere omtale av utredningen.
2.3.3 Høringen
Utredningen om medvirkeransvar og identifikasjonsansvar ble 6. desember 2004 sendt på høring til følgende høringsinstanser:
Alle departementene
Banklovkommisjonen
Brønnøysundregistrene
Folketrygdfondet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Konkurransetilsynet
Kredittilsynet
Norges Bank
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksrevisjonen
Statens forurensningstilsyn
Statistisk sentralbyrå
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
ØKOKRIM
Akademikerne
AksjeNorge
Aksjonærforeningen i Norge
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Det norske Veritas
Eiendomsmeglerforetakenes forening
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes Forening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Handelshøyskolen BI
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
Miljøstiftelsen Bellona
Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Handelshøyskole
Norges Ingeniørorganisasjon
Norges Juristforbund
Norges Kreditorforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Rederiforbund
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Norske Inkassobyråers Forening
Norske Kommunale Regnskapskontrollørers Forbund
Norske Skatterevisorers Landsforening
Norske Siviløkonomers Forening
Norsk Investorforum
Norsk senter for menneskerettigheter
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oppgaveregisteret
Oslo Børs
Sparebankforeningen i Norge
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Verdipapirfondenes Forening
VPS ASA
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Høringsfristen var 7. februar 2004. Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til utredningen:
Nærings- og handelsdepartementet
Utdannings- og forskningsdepartementet
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finansnæringens Hovedorganisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Autoriserte Regnskapsføreres forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Wikborg, Rein & Co.
2.4 Tilsyn med og sanksjoner ved overtredelser av aksjeloven og allmennaksjeloven
I punkt 17.2 drøftes spørsmålet om det bør opprettes et organ som skal føre tilsyn med overholdelsen av aksjeloven og allmennaksjeloven. Dette har bakgrunn i et forslag fra Aksjelovutvalgets flertall i NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning, se side 91–92 og § 16–15 i lovforslagene. I Ot.prp. nr. 23 (1996–97) Om lov om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) ble det gitt uttrykk for at departementet ville komme tilbake til saken.
Aksjelovutvalget og høringen av NOU 1996: 3 er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 23 (1996–97) kapittel 2, på side 9–11.
I punkt 17.3.2 foreslås en ny bestemmelse i aksjeloven og allmennaksjeloven § 16–17 om at Kongen kan gripe inn mot en forestående tvangsoppløsning dersom vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det. Forslaget har bakgrunn i debatten om tvangsoppløsning som sanksjon ved overtredelser av de nye reglene om kjønnsrepresentasjon i styrer i allmennaksjeselskaper. Lovforslaget er imidlertid generelt, og hjemmelen til å kunne gripe inn omfatter ikke bare tilfeller der det er brudd på kjønnsrepresentasjonsreglene som utgjør tvangsoppløsningsgrunnen, men også andre regelbrudd som kan føre til tvangsoppløsning. Forslaget har ikke vært på høring. Med forslaget innføres det en sikkerhetsventil i loven med sikte på ekstraordinære situasjoner. Det kan derfor neppe anses å være kontroversielt, og en forutgående høringsbehandling er etter departementets vurdering ikke nødvendig.