Ot.prp. nr. 57 (2003-2004)

Om lov om endringer i folketrygdloven

Til innholdsfortegnelse

4 Lovtekniske presiseringer i bestemmelser om uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad

4.1 Presisering av i hvilke tilfeller det påløper ventetid for opptjening av friinntekt

I henhold til folketrygdloven § 12-12 første ledd skal uføregraden revurderes dersom det skjer en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen. Når det er gått ett år siden ytelsen ble innvilget, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet (friinntekt) uten at uføregraden skal revurderes, se folketrygdloven § 12-12 andre ledd. Ventetiden på ett år løper ved første gangs vedtak om uførepensjon, og igjen dersom uføregraden senere forhøyes. Dersom det treffes et vedtak om lavere uføregrad skal det ikke påløpe ny ventetid.

Det foreslås en presisering i andre ledd første punktum for å tydeliggjøre at ventetiden for rett til friinntekt også gjelder ved innvilgelse av høyere uføregrad.

I henhold til tredje punktum påløper det ikke ny ventetid når tidsbegrenset uførestønad forlenges med innvilgelse av ny periode eller avløses av uførepensjon. Dersom uføregraden forhøyes i disse situasjonene, påløper det ny ventetid. Det vil imidlertid sjelden være aktuelt at vedkommende opptjener ekstra inntekt etter en slik forverring av helsesituasjonen.

Det vises til § 12-12 andre ledd i lovforslaget.

4.2 Oppretting av tekst

Folketrygdloven § 12-12 tredje til femte ledd har bestemmelser om at retten til ytelsen er i behold i perioder hvor medlemmet forsøker seg i arbeid mv. (»frysregler»). Det fremgår både av tredje og femte ledd at reglene gjelder for både uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad. Benevnelsen i tredje ledd er overflødig og foreslås opphevet. Det vises til lovforslaget.

4.3 Presisering av regler om inntektstak for mottakere av tidsbegrenset uførestønad

I forbindelse med innføring av tidsbegrenset uførestønad ble det vedtatt av Stortinget at det skal være anledning til å ha friinntekt ved siden av stønaden, se Innst. O. nr. 86 (2002-2003). I denne forbindelse ble det også innført et inntektstak i folketrygdloven § 12-12 andre ledd siste punktum slik at ytelsen og pensjonsgivende inntekt til sammen ikke kan overstige inntektsnivået før uførhet. For uførepensjonister regnes ikke barnetillegget med, siden dette er behovsprøvet. Det standardiserte barnetillegget til mottakere av tidsbegrenset uførestønad inngår i inntektstaket. I Ot.prp. nr. 102 (2001-2002) var det lagt til grunn at mottakere av tidsbegrenset uførestønad ikke skulle ha anledning til å opptjene friinntekt ved siden av stønaden. Stønadstak for denne gruppen var forutsatt regulert på samme måte som for rehabiliteringspengemottakere, se folketrygdloven § 10-10 femte ledd. Etter denne bestemmelsen kan rehabiliteringspenger inklusive barnetillegg ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for rehabiliteringspenger. Bestemmelsen har for øvrig liten praktisk betydning, da stønadsmottakeren må ha et betydelig antall barn for å berøres av reglene.

Innføring av inntektstak i § 12-12 medførte en dobbeltregulering for mottakere av tidsbegrenset uførestønad. På denne bakgrunn foreslås det at henvisningen til § 10-10 femte ledd andre punktum oppheves.

Det vises til § 12-13 i lovforslaget.

4.4 Presisering av reglene om etterbetaling

Ved lov 19. desember 2003 nr. 135 (endringslov til folketrygdloven), se Ot.prp. nr. 10 (2003-2004) ble det i folketrygdloven § 22-12 innført en bestemmelse om at uførepensjon ikke skal utbetales for perioder hvor medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Begrunnelsen for endringen var bl.a. at det anses som prinsipielt uheldig å etterbetale en eventuelt overskytende pensjon for tidsrom hvor vedkommende allerede har mottatt en ytelse til livsopphold. Departementet fant det ikke nødvendig å presisere at det heller ikke skal utbetales tidsbegrenset uførestønad for perioder hvor medlemmet har mottatt rehabiliteringspenger eller attføringspenger. Rikstrygdeverket har imidlertid foreslått at dette likevel presiseres i loven, og på denne bakgrunn foreslås regelen inntatt i bestemmelsen.

Det vises til § 22-12 i lovforslaget.

4.5 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks. Endringene vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.