Ot.prp. nr. 62 (1996-97)

Om endring i lov 27 juni 1947 nr 9 om tiltak til å fremme sysselsetting

Til innholdsfortegnelse

2 bakgrunn for forslaget

Arbeidsledighet er et stort samfunnsproblem, med mange negative økonomiske og sosiale konsekvenser for de som blir rammet og for samfunnet. For å begrense arbeidsledigheten så mye som mulig, har Regjeringen ført en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Det høye nivået på arbeidsmarkedstiltakene har bedret de lediges muligheter for å få ordinært arbeid og til å opprettholde arbeidsevnen. Beregninger foretatt av OECD tyder på at denne arbeidsmarkedspolitikken har bidratt til å redusere det langsiktige ledighetsnivået i Norge.

Den generelle arbeidsmarkedspolitikken, herunder regelverket for dagpenger under arbeidsløshet, utgjør en viktig rammebetingelse for arbeidsmarkedet. Dagpengeordningen påvirker arbeidsgivers, arbeidstakers og arbeidslediges tilpasninger i arbeidsmarkedet.

Stortingets kommunalkomite ba i Innst O nr 46 (1989-90) bla om at:

«...man nå foretar en samlet vurdering av de erfaringer man har høstet med praktiseringen av dagpengeordningen, herunder 80-ukers ordningen og de ordninger man i dag har for å ivareta de langtidslediges problemer.»

Som en følge av denne gjennomgangen ble regelverket for dagpenger under arbeidsløshet, folketrygdloven kapittel 4, endret sommeren 1996. Revisjonen innebar bla endringer i reglene om stønadsperiodens lengde. Den tidligere ordning med 80-ukers dagpengeperioder og 13-ukers opphørsperiode ble fjernet. Dagpengeperioden ble isteden gjort sammenhengende og fikk et endelig sluttpunkt etter maksimalt 3 år. Samlet innebar forslagene at en prioriterer å gi økonomisk støtte til personer som har hatt relativt god tilknytning til arbeidsmarkedet, men som går lenge ledig før de kommer i arbeid igjen. Endringene i dagpengeordningen er nærmere omtalt i Ot prp nr 35 (1995-96).

Arbeidsmarkedet har bedret seg betydelig de siste årene. En må likevel regne med at enkelte langtidsledige ikke kommer i fast arbeid før utløpet av deres dagpengeperiode, eller ikke har hatt en arbeidsinntekt i løpet av dagpengeperioden som kan kvalifisere til en ny dagpengeperiode. Ved endringen av folketrygdloven kapittel 4 ble det i Ot prp nr 35 (1995-96) derfor forutsatt følgende:

«I gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken legges det derfor til grunn at de som er i ferd med å gå ut en 3-års dagpengeperiode uten å ha kommet i arbeid og som vil stå uten dagpengerettigheter, skal få tilbud om arbeidsmarkedstiltak.»

(Fram til år 2000 vil denne gruppen være de som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode etter tidligere regelverk, og de som går ut 80 + 78 uker med dagpenger etter overgangsreglene mellom ny og gammel ordning.) Kommunal- og arbeidsdepartementet vil på denne bakgrunn foreslå å gi tilbud om arbeidsmarkedstiltak og forbedre inntektssikringen for den gruppen av langtidsledige som har hatt en relativt god tilknytning til arbeidsmarkedet. Departementet viser i den forbindelse til St prp nr 1, Tillegg nr 7 (1996-97) (Salderingsproposisjonen) der det bla heter:

«I 1997 vil det bli satt i verk et nytt tiltakstilbud til de som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode uten å ha kommet i ordinært arbeid. Ledige som passerer sin andre 80-ukers dagpengeperiode, og som står uten dagpengerettigheter, skal få tilbud om arbeidsmarkedstiltak.»

I Salderingsproposisjonen står det videre bla følgende:

«I første omgang vil gruppen bli tilbudt dagens arbeidsmarkedstiltak, herunder AMO, Praksisplass med fadderordning og Jobbklubb. Det legges opp til at alle som er i ferd med å passere sin andre 80-ukers periode innkalles slik at et individuelt opplegg kan utarbeides for den enkelte ledige.»

Denne midlertidige ordningen ble innført fra 01.01.1997.

I forhold til den midlertidige ordningen innebærer departementets forslag til nytt tiltakstilbud bla høyere ytelser til ledige som deltar på arbeidsmarkedstiltak samt mulighet for å motta disse ytelsene i oppholdsperioder når ledige ikke deltar aktivt på arbeidsmarkedstiltak, men venter på å bli tilbudt et arbeidsmarkedstiltak. Et slikt tiltakstilbud krever at departementet får fullmakt i sysselsettingsloven til å kunne gi ytelser i oppholdsperioder mellom dagpenger og arbeidsmarkedstiltak og i oppholdsperioder mellom arbeidsmarkedstiltak.