Ot.prp. nr. 7 (1996-97)

Om lov om endringer i alkoholloven

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

1.1 Bakgrunn for proposisjonen

Alkoholloven av 2. juni 1989 trådte i kraft 1. januar 1990 og avløste den tidligere lov av 1927. Det viktigste målet med lovrevisjonen var å forenkle regelverket. Da alkohollovrevisjonen innebar en omfattende omlegging av et etablert lovverk uten at man med det tok sikte på store materielle endringer, var departementet helt fra starten av innstilt på å foreta en vurdering av om den nye loven svarte til forventningene.

Våren 1991 oversendte Stortinget til Regjeringen et forslag om evaluering av alkoholloven.

Ved brev av 20. mai 1992 fremmet Næringslovutvalget forslag om endringer i alkohollovgivningen for å skape større grad av trygghet for reiselivsnæringen.

15. oktober 1993 la Arbeidsgruppen for gjennomgang av forholdene i restaurantbransjen fram sin rapport, som bl a omfattet forslag om endringer i alkoholloven.

Alkoholloven ble sist endret ved lov 23 juni 1995 nr 42, da A/S Vinmonopolets eneretter til import, eksport og engrossalg av vin og brennevin ble erstattet av en bevillingsordning for tilvirkning og engrossalg av alkoholholdig drikk. De deler av loven som berører bevillingsordningen inngår derfor ikke i den lovrevisjon departementet nå gjennomfører.

Det forslag til revisjon av alkoholloven som departementet nå legger fram tar utgangspunkt i de problemer praktiseringen av loven har vist seg å skape for brukerne av loven. Det vises blant annet til at lovens regler harmonerer dårlig med organisasjonsformene i den del av næringslivet som loven regulerer.

I tillegg viser erfaringer med praktiseringen av loven at det er behov for enkelte endringer, ikke minst for å gjøre loven til et bedre styringsinstrument for kommunene. Departementet foreslår også enkelte endringer med det siktemål å effektivisere bestemmelsene i loven.

Ett av spørsmålene som tas opp i departementets høringsnotat er om det personlige bevillingssystemet bør opprettholdes. Advokat Erik Blaauw Evensen har utredet hensiktsmessigheten av personlige bevillinger på bakgrunn av eier- og driftsformene i næringen, og hans utredning ble sendt på høring sammen med høringsnotatet.

Ved kongelig resolusjon av 14. april 1994 oppnevnte Regjeringen et alkoholpolitisk utvalg for å vurdere om dagens alkoholpolitiske virkemidler er effektive nok, og om det eventuelt er nødvendig å ta helt nye virkemidler i bruk. Bakgrunnen for oppnevningen var at Norge stilles overfor nye utfordringer på alkoholpolitikkens område på grunn av utviklingen mot en stadig tettere internasjonal kontakt, herunder økt samarbeid med EU. Utvalgets mandat var å se på ulike politiske virkemidler i en tid med økt internasjonal kontakt m v. Utvalget avga sin innstilling 26. oktober 1995 som NOU 1995:24 Alkoholpolitikken i endring? Innstillingen ble sendt på høring sammen med høringsnotatet.

Utvalgets innstilling følger som særskilt vedlegg til proposisjonen, og historiske forhold og forhold knyttet til utviklingen av forbruket er derfor bare kort omtalt i proposisjonen, jf kap. 2.

1.2 Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen legges det opp til en videreføring av hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk, og følgende satsingsområder omtales særskilt i kap. 2:

  • Tilrettelegging for bred lokalbasert rusmiddelpolitisk innsats.

  • Satsing på forebygging, forskning, informasjon og holdningsskapende arbeid.

  • Særskilt innsats rettet mot ungdom og oppvekstsituasjoner.

  • Innsats rettet mot risikogrupper.

  • Videreføring av prispolitikken gjennom bruk av avgifter.

  • Detaljmonopolet opprettholdes som alkoholpolitisk instrument. Det legges tilrette for et bedret distribusjonsnett, taket for antall utsalg heves og åpningstidene utvides.

  • Styrking og systematisering av det internasjonale arbeidet.

I proposisjonen fremmes det videre en rekke forslag til endringer i alkoholloven. Av viktige forslag nevnes blant annet:

  • Alle typer bevillinger skal gis til den for hvis regning virksomheten drives, enten dette dreier seg om en fysisk eller juridisk person, jf kap. 3.

  • Innføring av krav om at bevillingshaver utpeker en styrer med stedfortreder som er ansvarlig for utøvelsen av salgs- eller skjenkebevillingen, jf kap. 3.

  • Det stilles vandels- og kvalifikasjonskrav til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, jf kap. 4.

  • Hensyn som det kan legges vekt på ved tildeling av salgs- eller skjenkebevilling angis i loven, jf kap. 4.

  • Adgangen til å stille vilkår ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger utvides, jf kap. 4.

  • Bestemmelsen om overgangsperiode ved overdragelse og konkurs bortfaller, jf kap. 7.

  • Utvidelse av inndragningsadgangen, jf kap. 8.

  • Adgang for politiet til å stenge et salgs- eller skjenkested, jf kap. 8.

  • Utvidelse av den kommunale bevillingsmyndigheten til å omfatte turist- og høyfjellshoteller, jf kap. 9.

  • Innføring av begrenset klageadgang over kommunale vedtak, jf kap. 10.

  • Definisjonene av vin og brennevin baseres på framstillingsmåten, jf kap. 11.

  • Innføring av en maksimaltid for salg og skjenking, jf kap. 12 og 13.

  • Forbudet mot brennevinsskjenking på søn- og helligdager og 1. og 17. mai oppheves, og vin kan skjenkes på innenlandske flyvninger, jf kap. 13.

  • Innføring av forbud mot kjøp av hjemmebrent, jf kap. 16.

  • Innføring av forbud mot utdeling av alkohol til forbruker i markedsføringsøyemed, jf kap. 16.

  • Alkoholservering tillates uten bevilling i bestemte lokaler når de leies ut til privatpersoner for en enkelt bestemt anledning til sluttet selskap, jf kap. 16.

  • Innføring av forbud mot å reklamere for varer med samme merke eller kjennetegn som drikk som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol, jf kap. 17.

1.3 Høringsbehandlingen

Sosial- og helsedepartementet sendte 4. januar 1996 et høringsnotat om revisjon av alkoholloven sammen med de to dokumentene nevnt under 1.1 til følgende institusjoner og organisasjoner:

Administrasjonsdepartementet

Barne- og familiedepartementet

Finans- og tolldepartementet

Forsvarsdepartementet

Justis- og politidepartementet

Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet

Kommunal- og arbeidsdepartementet

Kulturdepartementet

Landbruksdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og energidepartementet

Samferdselsdepartementet

Utenriksdepartementet

Det norske Arbeiderparti

Fremskrittspartiet

Høyre

Kristelig Folkeparti

Rød Valgallianse

Senterpartiet

Sosialistisk Venstreparti

Venstre

Datatilsynet

Forbrukerombudet

Forsvarets Overkommando

Statens helsetilsyn

Konkurransetilsynet

Rusmiddeldirektoratet

Norges Eksportråd

Skattedirektoratet

Statens næringsmiddeltilsyn

Statistisk sentralbyrå

Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Toll- og avgiftsdirektoratet

A/S Vinmonopolet

Norsk institutt for by- og regionforskning

Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning

Statens institutt for folkehelse

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning

Universitetet i Bergen

Universitetet i Oslo

Universitetet i Tromsø

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten

Landets fylkesmenn

Landets politimestre

Kommunenes Sentralforbund

Landets kommuner

Akademikernes Fellesorganisasjon

Den Norske Advokatforening

Den norske lægeforening

Flyselskapenes Landsforening

Forbundet for Overnatting- og Serveringsnæringen

Handel og Kontor i Norge

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet

Landsorganisasjonen i Norge

Norges Colonialgrossisters Forbund

Norges Dagligvarehandels Forbund

Norges Kooperative Landsforening

Norges Taxiforbund

Norsk Bryggeri- og Mineralvannindustris Forening

Norsk Hotell- og Restaurantforbund

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

Norsk Transportarbeiderforbund

Norske Transportbedrifters Landsforening

Næringslivets Hovedorganisasjon

Reklamebyråforeningen

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

Avholdsfolkets Landsråd

Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani (AKAN)

Arbeidernes Edruskapsforbund

IOGT i Norge

Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringsbedrifter

Pilsens venner

Høringsfristen var 29. mars 1996. Kommunene hadde frist til 30. april 1996.

Av landets fylkesmenn har fylkesmannen i Aust-Agder, Buskerud, Hedmark, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo og Akershus, Sør-Trøndelag, Vest-Agder, Vestfold og Østfold avgitt uttalelse. Fra politiet foreligger det uttalelse fra Kristiansand politidistrikt, Oslo politikammer, Romerike politikammer, politimesteren i Stavanger og Trondheim politikammer. 100 kommuner har uttalt seg.

Finansdepartementet har innhentet uttalelser i høringssaken fra Skattedirektoratet, Oslo fylkesskattekontor og Oslo kemnerkontor. Samferdselsdepartementet har bedt om uttalelse i saken fra Vegdirektoratet, Luftfartsverket og Norges Statsbaner. Av disse har NSB avgitt uttalelse.

Kulturdepartementet, Utenriksdepartementet, Forbrukerombudet, Forsvarets Overkommando, Norges Eksportråd, Skattedirektoratet, Universitetet i Tromsø, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet, Regjeringsadvokaten, Riksadvokaten, Den Norske Advokatforening, Flyselskapenes Landsforening, Norges Taxiforbund, Norsk Transportarbeiderforbund, Norske Transportbedrifters Landsforening, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, Samarbeidsutvalget for alkoholfrie overnattings- og serveringsbedrifter, og de politiske partier, unntatt Kristelig Folkeparti, Troms Kristelige Folkeparti og Troms Arbeiderparti, har ikke avgitt uttalelse.

Avholdsfolkets fylkesråd i Møre og Romsdal, Avholdslaget «Sverre», Blå Kors i Norge, Braathens SAFE, Forbundet Mot Rusgift, Konkursrådet, Norske Avisers Landsforening, Norske Vinagenters Forening, og Statens rettstoksikologiske institutt har avgitt uttalelse på eget initiativ.

Lovproposisjonen har vært forelagt Justisdepartementets lovavdeling til lovteknisk gjennomgang.

Til forsiden