5 Studentenes rettigheter og plikter

5.1 Studentenes medbestemmelse

5.1.1 Gjeldende rett

Studentorgan

Universitets- og høgskoleloven § 27 gir studentene ved institusjonen rett til å opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre og råd. Tilsvarende kan studentene ved den enkelte avdeling eller grunnenhet opprette studentorgan for denne. Institusjonen skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og øverste studentorgan. Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene på det aktuelle nivå. Universitets- og høgskoleloven §§ 27 og 28 har regler om valg til studentorgan, og om organets konstituerende møte og vedtekter.

Privathøyskoleloven § 10g gir studentene rett til å opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre og/eller råd. Høyskolen skal legge forholdene til rette slik at studentorganet kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Studentorganet skal høres i alle saker som angår studentene.

Privathøyskoleloven har ingen bestemmelser om rett til å opprette studentorgan ved den enkelte avdeling eller grunnenhet, eller om valg til studentorgan og organets vedtekter, valgform og konstitusjon.

Representasjon i institusjonens organer

Universitets- og høgskoleloven § 19 nr. 2 gir studentene krav på minst 20 prosent, og aldri mindre enn to av medlemmene i alle kollegiale organer med beslutningsmyndighet.

Privathøyskoleloven har ingen tilsvarende bestemmelse om studentenes krav på representasjon i andre organer enn styre eller høyskoleråd.

5.1.2 Ryssdalutvalgets forslag

Studentorgan

Ryssdalutvalget mener studentorganene er grunnleggende for den studentmedvirkning vi i dag har i universitets- og høyskolesektoren, og foreslår at studentene kan opprette studentorgan, og at institusjonene skal legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Omfanget av tilretteleggingen skal spesifiseres i en avtale mellom institusjonen og det øverste studentorgan. Studentorganene skal høres i alle saker som angår studentene.

Utvalget mener universitets- og høgskolelovens bestemmelser om studentorganenes virksomhet er unødvendig detaljerte og mener dette er noe studentorganet kan fastsette selv. Videre mener utvalget det er lite hensiktsmessig å lovfeste et ansvar for institusjonen til å finansiere egne studentorgan ved hver enkelt organisatoriske enhet. Utvalget mener studentenes behov vil dekkes gjennom den mer fleksible standarden tilfredsstillende tilrettelegging. Hva som er tilfredsstillende, vil variere avhengig av institusjonens størrelse etc. Det vil være opp til institusjonens styre og det øverste studentorgan å komme frem til hva som er tilfredsstillende for den enkelte institusjon.

Representasjon i institusjonens organer

Utvalget foreslår at studentene skal ha rett til å møte med to representanter, hvorav minst en skal ha stemmerett, i alle organ som har bestemmende myndighet ved institusjonen. Videre skal institusjonen legge til rette for at studentene kan delta og bli hørt også i andre, mer uformelle organ ved institusjonen.

Utvalget mener at en videreføring av universitets- og høgskolelovens regel i praksis vil være bestemmende for de styrende organers størrelse og sammensetning. At studentene kan møte med to representanter, vil etter utvalgets vurdering ivareta studentenes behov for å samrå seg og sikre kontinuitet ved bytte av studentrepresentant.

5.1.3 Høringsinstansenes merknader

Studentorgan

Flere høringsinstanser, blant annet Norsk Studentunion, Studentenes Landsforbund, Universitetet i Osloog Høgskolen i Sør-Trøndelag, mener loven bør presisere at studentene har rett til å opprette og få tilrettelagt studentorgan ved hver avdeling eller grunnenhet.

Representasjon i institusjonens organer

Svært mange høringsinstanser mener studentenes rett til 20 prosent av medlemmene i beslutningsorgan bør videreføres. Norsk Studentunion viser til at det er enkelte organ som av ulike hensyn bør være av mindre størrelse. De åpner for at det i organ med syv eller færre medlemmer kan være aktuelt med kun én studentrepresentant med stemmerett, men slik at det må være åpnet for at det kan møte to studenter med tale- og forslagsrett i slike organer, for å sikre at studentenes interesser kommer frem.

De private høyskolene som kommenterer forslaget, er positive til å gi studenter ved private høyskoler krav på representasjon i institusjonens organer.

5.1.4 Departementets vurdering

Studentorgan

Departementet foreslår å videreføre regelen i universitets- og høgskoleloven om rett til å opprette og få tilrettelegging for studentorgan ved hver avdeling eller grunnenhet. For de private høyskolene innebærer dette en presisering av ansvaret som i dag er nedfelt i privathøyskoleloven § 10g. Studentenes organisasjonsrett, og institusjonenes ansvar for tilrettelegging, er viktig for å ha et fungerende studentdemokrati ved institusjonene.

Det nærmere omfanget av tilrettelegging må fastsettes i avtale mellom øverste studentorgan og styret ved institusjonen, og det må være rom for variasjoner mellom institusjonene, avhengig av institusjonens størrelse m.v.

Departementet mener det ikke bør lovfestes regler om studentorganets konstitusjon og vedtekter. Dette bør studentorganet fastsette selv, eventuelt i samarbeid med institusjonen.

Det vises til lovforslaget § 4-1.

Representasjon i institusjonens organer

Etter departementets vurdering er det viktig at studentenes legitime behov for å delta i beslutningsprosesser som gjelder deres egen studiesituasjon, kommer tydelig til uttrykk i loven. Studentene representerer en viktig ressurs og tilbakemeldingene fra institusjonene viser at studentene aktivt bidrar til institusjonenes utvikling gjennom sin deltakelse i de besluttende systemer. Departementet viser til at en oppstilling av andelen studentmedlemmer eller et bestemt antall medlemmer studentene skal ha i et organ, kan få betydning for størrelsen og sammensetningen av organet. Departementet foreslår at studentene fortsatt skal være representert med minst 20 prosent av medlemmene i beslutningsorgan. Der dette ikke utgjør mer enn ett medlem, kan de møte med ytterligere en student som har tale- og forslagsrett.

Det vises til lovforslaget § 4-4.

5.2 Studentenes læringsmiljø - fødselspermisjon

5.2.1 Gjeldende rett

Studentenes læringsmiljø

Universitets- og høgskoleloven § 44 gir institusjonene ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret ved institusjonene skal også, i samarbeid med studentsamskipnadene, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet.

Styrets ansvar for studentenes læringsmiljø omfatter så vel det psykiske som det fysiske læringsmiljøet. Etter loven skal læringsmiljøet være full ut forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. I loven er det opplistet en rekke krav til utformingen av det fysiske læringsmiljøet, med konkrete krav til lokaler, tekniske innretninger m.m. Institusjonene er også i loven pålagt å legge forholdene til rette for studenter med særskilte behov, herunder funksjonshemmede.

Universitets- og høgskoleloven § 44 nr. 3 sier at institusjonen skal ha et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at institusjonens ansvar for studentenes læringsmiljø overholdes. Utvalget skal delta i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø og nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd. Styret kan også legge andre oppgaver til utvalget. Læringsmiljøutvalget skal holdes orientert om klager som institusjonen mottar fra studenter vedrørende læringsmiljøet. Læringsmiljøutvalget kan gi uttalelser om disse forholdene. Læringsmiljøutvalget skal gjøres kjent med pålegg og andre enkeltvedtak som Arbeidstilsynet treffer. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret og skal hvert år avgi rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljø. Studentene og institusjonen skal ha like mange representanter hver i utvalget. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter. Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring.

Etter lovendring 9. juli 2003, jf. Ot.prp. nr. 65 (2002-2003), skal Arbeidstilsynet føre tilsyn med at de statlige institusjonene følger opp ansvaret for studentenes læringsmiljø.

Privathøyskoleloven § 10f bestemmer at høyskolens styre har det overordende ansvar for studentenes læringsmiljø. Høyskolens styre skal, i samarbeid med studentsamskipnaden, legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. Privathøyskoleloven har ingen regler om læringsmiljøutvalg.

Lov om studentsamskipnader § 2 oppstiller et krav om at institusjoner under universitets- og høgskoleloven og privathøyskoleloven skal være tilknyttet en studentsamskipnad. Private høyskoler som har andre tilfredsstillende velferdsordninger, kan gis dispensasjon fra kravet om tilknytning.

Fødselspermisjon

Verken universitets- og høgskoleloven eller privathøyskoleloven har bestemmelser om studenters rett til permisjon og krav på å få studieplassen tilbake etter en periode med omsorg for barn.

I forskrifter til lov om utdanningsstøtte er det regler som gir studenter som får barn under studiene, rett til stipend i 42 uker.

5.2.2 Ryssdalutvalgets forslag

Studentenes læringsmiljø

Utvalget foreslår at universitets- og høgskoleloven § 44 videreføres i en felles lov. Dette vil være en ny bestemmelse for private institusjoner. Det innebærer at Arbeidstilsynet vil føre tilsyn med læringsmiljøet også ved de private institusjonene.

Utvalget mener det bør foretas en gjennomgang av studentsamskipnadsloven, og viser til at regler om studentvelferd, som i dag står i studentsamskipnadsloven, bør reguleres i en felles lov. Utvalget foreslår at studentsamskipnadsloven bør endres, slik at det åpnes for at statlige institusjoner, på lik linje med private institusjoner, kan få unntak fra krav om tilknytning til en studentsamskipnad, dersom de på egen hånd kan gi et tilfredsstillende velferdstilbud.

Fødselspermisjon

Ryssdalutvalget forslår lovfestet rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. Videre skal studenten ha rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen, og institusjonene skal legge til rette for at studentene kan gjenoppta sine studier så raskt som mulig etter endt permisjon.

Etter utvalgets forslag skal reglene i arbeidsmiljøloven § 31 gjelde så langt den passer. Arbeidsmiljøloven § 31 gir gravide i arbeidsforhold rett til permisjon under svangerskapet og permisjon til omsorg for barnet etter fødselen.

5.2.3 Høringsinstansenes merknader

Studentenes læringsmiljø

Flere høringsinstanser, herunder studentorganisasjonene, mener institusjonenes ansvar for studentenes læringsmiljø bør være mer omfattende enn det er etter utvalgets forslag. Studentorganisasjonene ønsker primært at studentene skal omfattes av arbeidsmiljøloven. Enkelte høringsinstanser oppfatter de oppstilte kravene som for lite presise.

Få av de private høyskolene har merknader til forslaget om å utvide og presisere deres ansvar for studentenes læringsmiljø. Rogaland Høgskole synes forslaget er positivt.

Enkelte høringsinstanser peker på at læringsmiljøutvalgene må sikres minimum den samme myndigheten som de har etter universitets- og høgskoleloven. Kun én privat høyskole kommenterer forslaget og er svært positiv til å opprette læringsmiljøutvalg.

Flere høringsinstanser, herunder studentorganisasjonene, ønsker at statlige universiteter og høyskoler fortsatt skal være tilknyttet en studentsamskipnad. De viser blant annet til at studentene gjennom samskipnadene er sikret innflytelse over organisering av studentvelferden.

Fødselspermisjon

De høringsinstansene som kommenterer forslaget, er positive til å innføre en lovfestet rett til fødselspermisjon for studenter. Høgskolen i Oslo og Barne- og familiedepartementetpeker på at adoptivforeldres rett til permisjon bør lovfestes på lik linje med andre foreldres rett til permisjon.

5.2.4 Departementets vurdering

Studentenes læringsmiljø

En konkretisering av ansvaret for studentenes læringsmiljø for de private institusjonene er etter departementets vurdering en naturlig følge av at institusjonene samles under en felles lov. Departementet anser at det også er hensiktsmessig at de private institusjonenes ansvar for studentenes læringsmiljø gis et konkret innhold gjennom tydeligere bestemmelser om innholdet i ansvaret. For studenter med særskilte behov for tilrettelegging er dette spesielt viktig. Departementet mener at bestemmelser om læringsmiljøutvalg bør lovfestes også for private høyskoler. Departementet forslår derfor at dagens regler i universitets- og høgskoleloven § 44 videreføres i en felles lov.

Forslaget innebærer at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at de private institusjonene overholder sitt ansvar for studentenes læringsmiljø, tilsvarende det ansvar tilsynet fikk overfor de statlige institusjonene i 2003.

Når det gjelder utvalgets forslag om å gi statlige institusjoner adgang til å få dispensasjon fra kravet om studentsamskipnadstilknytning, har ikke utvalget utredet eventuelle konsekvenser av å åpne for en slik dispensasjonsadgang. Departementet mener det er behov for en grundigere vurdering før man tar stilling til om det bør åpnes for dispensasjon fra lovens krav for de statlige institusjonene. Departementet mener også at spørsmålet bør sees i sammenheng med en bredere gjennomgang av loven om studentsamskipnader og hvordan studentvelferden ivaretas og er organisert i dag. På denne bakgrunn foreslår departementet at det ikke åpnes for å gi de statlige institusjonene adgang til å få dispensasjon fra kravet om tilknytning til en studentsamskipnad nå. De private institusjonenes mulighet for dispensasjon foreslås videreført.

Departementet mener det bør foretas en gjennomgang av studentsamskipnadsloven. Den senere tid har samskipnadsordningen vært i offentlig fokus, blant annet i forhold til konkurransereglene i EØS-avtalen. En gjennomgang av studentsamskipnadsloven må vurderes i forhold til Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og må ses i sammenheng med en ny lov om universiteter og høyskoler. Departementet vil involvere berørte parter i arbeidet. Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om ordningen med studentsamskipnader.

Det vises til lovforslaget § 4-3.

Fødselspermisjon

Departementet viser til at studentene allerede i dag har rettigheter knyttet til Lånekassens stipendordning ved omsorg for barn. Departementet mener en lovfesting av studentenes rett til permisjon vil sikre studentene en rettslig forutsigbarhet som er viktig i forhold til planlegging av studier. Departementet er videre enig med de høringsinstansene som påpeker at permisjon ved adopsjon bør likestilles. Departementet foreslår derfor at også arbeidsmiljøloven § 32, som oppstiller tilsvarende rettigheter for adoptivforeldre, skal gjelde så langt den passer.

Det vises til lovforslaget § 4-5.

5.3 Utdanningsplan

5.3.1 Gjeldende rett

Statlige institusjoner

Universitets- og høgskoleloven § 44b bestemmer at institusjonene og studenter som tas opp til studier av ett års varighet (60 studiepoeng) eller mer, skal inngå en utdanningsplan. En utdanningsplan skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten og studentens ansvar overfor institusjonen og medstudenter. Departementet kan gi forskrift.

Private institusjoner

For private institusjoner er det i privathøyskoleloven ikke oppstilt krav om utdanningsplan.

5.3.2 Ryssdalutvalgets forslag

Ryssdalutvalget foreslår at bestemmelsen i universitets- og høgskoleloven § 44b inntas i en felles lov for statlige og private institusjoner. Bestemmelsen vil være ny for de private institusjonene. Utvalget viser blant annet til at ordningen med utdanningsplan allerede er innført ved de fleste private institusjonene. Utvalget mener at fastsettelsen av utdanningsplanens innhold må være utdanningsinstitusjonenes ansvar og dermed kunne variere med institusjonens størrelse, fagområder m.m. Utvalget foreslår derfor at departementets hjemmel til å gi forskrift fjernes. Utvalget foreslår at ordlyden i bestemmelsen endres ved at ordet inngå erstattes med utarbeides.

5.3.3 Høringsinstansenes merknader

Det er få kommentarer til utvalgets forslag om å videreføre bestemmelsen om utdanningsplan i en felles lov. Folkeuniversitetet støtter at grensen for utdanningsplaner skal settes ved 60 studiepoeng. Norges informasjonsteknologiske høgskole ønsker en klargjøring av begrepet utdanningsplan.

5.3.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at kravet om utdanningsplan er innført som en del av Kvalitetsreformen, med det formål å sikre et tettere og mer forpliktende forhold mellom institusjonen og den enkelte student. Utdanningsplanen vil være viktig for å gi studentene veiledning om den rettslige reguleringen som gjelder for deres studiesituasjon og for å gi en oversikt over studiets innhold og hva som kreves med hensyn til progresjon m.m. Departementet mener det er viktig at det i slike utdanningsplaner klart fremgår forhold som er særlig viktig for studentene, slik som henvisninger til studieplan, eksamensforskrifter og veiledningstjenester. Der en student kan miste sin studierett, for eksempel på grunnlag av manglende progresjon, er det viktig at studenten er gitt opplysninger om de vilkår som oppstilles for dette. Også når det gjelder lovens regler om bortvisning, utestenging og annullering av eksamen, bør henvisninger til disse fremgå av utdanningsplanen.

Departementet har tidligere lagt til grunn at institusjonene og studentene samarbeider om å utforme maler for utdanningsplanene, og at den enkelte student forutsettes å kunne påvirke innholdet i egen utdanningsplan. Departementet foreslår at dette synliggjøres i loven ved at det fremgår at utdanningsplanen skal utarbeides mellom institusjonen og den enkelte student.

Departementet foreslår på bakgrunn av dette at universitets- og høgskoleloven § 44b videreføres i en felles lov, men med enkelte justeringer.

Det vises til lovforslaget § 4-2.

5.4 Studenters taushetsplikt

5.4.1 Gjeldende rett

Statlige institusjoner

Universitets- og høgskoleloven § 41 bestemmer at en student som i studiesammenheng får kjennskap om noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde. Institusjonen skal utarbeide taushetsplikterklæring som må underskrives av de studenter dette er aktuelt for.

Private institusjoner

Privathøyskoleloven § 10h er identisk med Universitets- og høgskoleloven § 41.

5.4.2 Ryssdalutvalgets forslag

Ryssdalutvalget foreslår at bestemmelsene i gjeldende lovverk videreføres uendret i en ny felles lov.

5.4.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser kommenterer utvalgets forslag til lovfesting av studentenes taushetsplikt.

5.4.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at utvalget foreslår lovfestet en bestemmelse som i dag gjelder for både private og statlige institusjoner. Departementet viser til at bestemmelsene om studentenes taushetsplikt er særlig praktisk viktig i forhold til studenter som har praksisopplæring som en del av sin utdanning. Departementet mener disse bestemmelsene bør videreføres i en ny lov.

Det vises til lovforslaget § 4-6.

5.5 Annullering av eksamen eller prøve

5.5.1 Gjeldende rett

Statlige institusjoner

Universitets- og høgskoleloven § 54 har regler om annullering av eksamen eller prøve. En student som har benyttet falsk vitnemål eller på annen uredelig måte har skaffet seg adgang til å gå opp til eksamen eller fått fritak for eksamen, annen godskriving av eksamen eller som har fusket i forbindelse med eksamen, kan få annullert sin eksamen eller prøve. Vedtak om annullering skal fattes av styret selv eller av styrets klagenemnd på vegne av styret. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av departementet er klageinstans for vedtak om annullering.

Private institusjoner

Privathøyskoleloven § 10e har tilsvarende regler om annullering som universitets- og høgskoleloven § 54, jf. ovenfor om statlige institusjoner. For private institusjoner skal styret selv fatte vedtak om annullering. Institusjonens klagenemnd er klageinstans for styrets vedtak.

5.5.2 Ryssdalutvalgets forslag

Utvalget foreslår å videreføre reglene i universitets- og høgskoleloven og privathøyskoleloven om annullering. Utvalget foreslår at styret behandler saken i første instans, men slik at det åpnes for å delegere adgangen til å fatte vedtak til lavere nivå på institusjonen.

5.5.3 Høringsinstansenes merknader

Ingen høringsinstanser kommenterer utvalgets forslag om videreføring av bestemmelsene om annullering. Enkelte høringsinstanser, blant annet Justis- og politidepartementet, peker generelt på at det vil være uheldig å fjerne departementet som klageinstans i forhold til nasjonal samordning og studentenes rettssikkerhet.

5.5.4 Departementets vurdering

Departementet mener det er hensiktsmessig å ikke lovfeste at styret selv må fatte vedtak i saker om annullering. Etter departementets vurdering taler hensynet til studentenes rettssikkerhet for at styret ikke bør kunne delegere slik beslutningsmyndighet til lavere nivåer på institusjonen. Departementet viser til at universitets- og høgskoleloven § 54 åpner for at styret kan beslutte at institusjonens klagenemnd skal behandle saker om annullering. Departementet foreslår at styret ved både statlige og private institusjoner kan gi institusjonens klagenemnd i oppgave å behandle slike saker som første instans, i stedet for styret.

Når det gjelder klage over vedtak om annullering, vil utgangspunktet være at institusjonens klagenemnd er klageinstans over enkeltvedtak fattet av styret, jf. pkt. 6.1 om institusjonens klagenemnd. Der institusjonens klagenemnd behandler sak om annullering i første instans, vil departementet være klageinstans. Departementet er enig med Justis- og politidepartementets betraktninger knyttet til behovet for nasjonal samordning av behandlingen av klager over slike vedtak. Departementet foreslår at det opprettes en hjemmel for departementet til å opprette egne nasjonale klagenemnder for spesielle saksområder, jf. pkt 6.1. Departementet vil med en slik hjemmel etablere en egen klagenemnd for vedtak om annullering, bortvisning og utestenging, jf. pkt. 5.6, ved både private og statlige institusjoner. Departementet mener at et slikt klagesystem vil sikre at disse sakene underlegges den samme saksbehandling og at det vil sikre en lik vurdering av like tilfeller, som igjen vil være veiledende for lærestedenes behandling av slike saker.

Departementet viser til at mengden av fusk til eksamen ser ut til å øke. Den generelle utviklingen i teknologisk kildemateriale, stiller krav til at studentene utøver aktsomhet i sin bruk av ulike kilder. Departementet vil her understreke viktigheten av at universiteter og høyskoler veileder sine studenter i riktig bruk av kilder.

Det vises til lovforslaget § 4-7.

5.6 Bortvisning og utestenging - politiattest og skikkethetsvurdering

5.6.1 Gjeldende rett

Bortvisning og utestenging

Universitets- og høgskoleloven § 42 gir hjemmel for å utestenge studenter som, tross skriftlig advarsel fra styret, gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for studentene eller for virksomheten ved institusjonen.

Universitets- og høgskoleloven § 42 nr. 3 gir rett til å utestenge en student i inntil ett år dersom vedkommende ved bruk av falsk vitnemål eller på annen uredelig måte har skaffet seg adgang til å gå opp til eksamen eller har fusket i forbindelse med eksamen, jf. universitets- og høgskoleloven § 54 og pkt. 5.5.

Videre sier universitets- og høgskoleloven § 42a at det for studier der studentene kommer i kontakt med pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som del av klinisk undervisning eller praksisopplæring, kan kreves at studenten legger frem politiattest ved opptak til studier. Dersom attesten viser at studenten er dømt, siktet eller tiltalt for nærmere bestemte forhold som viser at vedkommende ikke er skikket for å delta i arbeid med pasienter, klienter, barnehagebarn m.v., kan studenten på visse vilkår utestenges fra praksisopplæring eller klinisk undervisning. Saker om utestenging på bakgrunn av politiattest behandles av en nasjonal nemnd oppnevnt av departementet. Departementet er klageinstans for nemndens vedtak.

Etter universitets- og høgskoleloven § 42b kan Kongen for enkelte utdanninger fastsette at det skal skje en skikkethetsvurdering av studentene, med hjemmel til å utestenge uskikkede studenter. Ordningen med skikkethetsvurdering er foreløpig bare innført for lærerutdanning. Vedtak om at en student ikke er skikket for yrket fattes av styret selv etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd. Departementet er klageinstans.

I saker om bortvisning og utestenging har studenten rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist. Utgiftene dekkes av institusjonen.

Privathøyskolelovens § 10i tilsvarer universitets- og høgskoleloven § 42 om bortvisning og utestenging på grunnlag av falsk vitnemål eller fusk og utestenging på grunnlag av forstyrrende oppførsel.

Privathøyskolelovens § 10j tilsvarer universitets- og høgskoleloven § 42a om utestenging fra klinisk undervisning eller praksisundervisning grunnet straffbare forhold (politiattest).

Privathøyskoleloven § 9, femte ledd sier at Kongen kan bestemme at reglene om skikkethetsvurdering i universitets- og høgskoleloven § 42b skal gjøres gjeldende også for private høyskoler med eksamensrett. Ved kgl.res. 5. september 2003 er det fastsatt at reglene om skikkethetsvurdering i universitets- og høgskoleloven gjelder tilsvarende for private høyskoler.

Domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging

Universitets- og høgskoleloven § 43 sier at studentene kan bringe vedtak om bortvisning eller utestenging inn for prøving ved tingsretten i den rettskrets institusjonens administrasjon har sitt sete. Slikt søksmål må reises innen tre måneder etter at endelig vedtak foreligger. Forliksmegling foretas ikke. Institusjonen dekker alle omkostninger ved søksmålet, herunder også honorar til saksøkers advokat. Retten kan prøve alle sider av vedtaket.

Privathøyskoleloven har ingen særbestemmelser om domstolsprøving av vedtak om bortvisning og utestenging.

5.6.2 Ryssdalutvalgets forslag

Bortvisning og utestenging

Utvalget foreslår å videreføre reglene i universitets- og høgskoleloven og privathøyskoleloven om bortvisning og utestenging på grunn av forstyrrende oppførsel eller på grunnlag av falskt vitnemål eller fusk m.v. Utvalget foreslår også å videreføre universitets- og høgskolelovens regel om at Kongen kan bestemme at studenter kan utvises på grunnlag av en skikkethetsvurdering i enkelte utdanninger.

Domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging

Utvalget foreslår å videreføre universitets- og høgskolelovens regel om studentenes mulighet for domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging med eventuelle advokatutgifter dekket av institusjonen. Utvalgets forslag vil være ny for private institusjoner og innebærer at disse institusjonene må dekke eventuelle utgifter knyttet til domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging.

5.6.3 Høringsinstansenes merknader

Bortvisning og utestenging

Universitetet i Tromsø mener det i regelverket bør gjøres enklere for en institusjon å vise bort studenter som opptrer forstyrrende. Den norske legeforening mener utvalgets forslag ikke godt nok ivaretar behovet for å stenge ute studenter fra visse helsefag pga. fare for pasienters liv og helse. De foreslår at myndighet kan gis til et nasjonalt organ med juridisk og medisinsk kompetanse, subsidiært at styret må fatte vedtak med to tredelers flertall. Enkelte høringsinstanser ønsker at skikkethetsvurdering skal innføres også i helse- og sosialfaglige utdanninger.

Domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging

Høgskolen i Telemark peker på at dersom antall saker om bortvisning og utestenging får et stort omfang, vil advokathonorar kunne medføre urimelige belastninger for institusjonens budsjetter. De mener derfor at det bør fastsettes nasjonale normer for slike honorarer.

5.6.4 Departementets vurdering

Bortvisning og utestenging

Departementet mener at bestemmelsene om bortvisning og utestenging som i dag gjelder for både private og statlige institusjoner, bør videreføres i en felles lov. Høringsrunden viser også at det ikke er noen høringsinstanser som er imot at det skal være lovfestet slike bestemmelser. Innholdet i bestemmelsene var til behandling av Stortinget ved revisjonen av privathøyskoleloven i 2002, jf. Ot.prp. nr. 69 (2001-2002). Departementet foreslår derfor at bestemmelsene videreføres uendret i en ny lov. Skikkethetsvurdering er foreløpig bare vurdert nødvendig for lærerutdanning. Departementet mener eventuell bruk av skikkethetsvurdering må begrunnes særskildt for hver enkelt utdanning, og vil være restriktiv med innføring av skikkethetsvurdering for andre utdanninger. Departementet viser for øvrig til pkt. 6.1 om klagebehandling, hvor det foreslås at departementet får hjemmel til å oppnevne egne klagenemnder for bestemte saksområder.

Det vises til lovforslaget §§ 4-8 til 4-10.

Domstolsprøving av vedtak om bortvisning eller utestenging

Departementet viser til at prøving for domstolene med rett til dekning av saksomkostninger bare vil gjelde for en rettsinstans. I et nasjonalt perspektiv er også omfanget av saker om bortvisning og utestenging av et relativt beskjedent omfang. Etter departementets vurdering vil det derfor ikke være behov for at det fastsettes særlige nasjonale retningslinjer for honorar i denne typen saker.

Studentenes rett til domstolsprøving er begrunnet i særlige rettssikkerhetsbetraktninger fordi vedtak om bortvisning og utestenging vil innebære vesentlige inngrep for de studenter det gjelder. Det er derfor viktig at studentene gis reelle muligheter for å overprøve vedtak av en slik karakter. Denne bestemmelsen er etter departementets vurdering så viktig at den bør gjelde for både statlige og private institusjoner.

Det vises til lovforslaget § 4-11.