For en person som har bosatt seg i Norge etter 1992, og som mottar en utenlandsk pensjonsytelse som svarer til minstepensjon for enslige, omfatter medlemskapet ytelser etter kapitlene 6, 12, 16, 17, 18 og 19 bare i perioder da vedkommende har pensjonsgivende inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden.

Full grunnpensjon utgjør likevel 75 prosent av grunnbeløpet dersom pensjonisten lever sammen med en ektefelle

Et medlem somblir ufør før fylte 24 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, får medregnet framtidige pensjonspoeng med minst 3,30 for hvert år. Det er et vilkår at vedkommende er født etter 1942.

Selv om et medlem har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 24 år, gis det framtidige pensjonspoeng etter denne paragrafen dersom det er klart dokumentert at vilkårene i første ledd var oppfylt før fylte 24 år og kravet settes fram før fylte 34 år.

Et medlem som har fått garantert tilleggspensjon etter denne paragrafen, beholder garantien selv om uførepensjonen faller bort fordi medlemmet er i inntektsgivende arbeid.

Dette gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger.

§ 3-27 første ledd andre punktum blir tredje punktum.

Bestemmelsene i første ledd gjelder også for helsepersonell som er ansatt ved et familievernkontor eller er knyttet til en helsestasjon.

Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad.

Forhøyet hjelpestønad utgjør 2, 4 eller 6ganger ordinær hjelpestønad for tilsyn og pleie.

§ 6-5 fjerde ledd oppheves.

Skjer det vesentlige endringer i de forhold som har vært avgjørende for innvilging av grunnstønad eller hjelpestønad eller for størrelsen på slik stønad, skal saken tas opp til ny behandling, se § 21-6.

Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 245sykepengedager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. For andre opphører retten til sykepenger fra trygden når trygden har ytt sykepenger i til sammen 250 dager i de siste tre årene. Dersom trygden yter sykepenger også i de første to eller treukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.

Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 245,250 eller 260 sykepengedager.

Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 22. dagetter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.

Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil tre uker (arbeidsgiverperioden).

Når det er gått mindre enn tre uker siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.

Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i tre uker etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil tre uker (en ny arbeidsgiverperiode).

Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innentre uker regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.

Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17. Feriepenger ytes bare for de første 9 ukene (45 sykepengedager) med sykepenger i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.

Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget etter bestemmelsene i § 8-35 ut fra den årlige arbeidsinntekten som det er godtgjort at medlemmet har ved å utnytte den arbeidsevnen som var i behold etter at han eller hun ble innvilget uførepensjon eller foreløpig uførestønad.

Til en arbeidstaker som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller hun er borte fra arbeidet

Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige omsorgen, kan stønadsdagene (20, 30 eller 40) fordeles mellom foreldrene i forhold til omfanget av avtalt samvær. Det er et vilkår at trygdekontoret får skriftlig erklæring fra begge foreldrene om samværsfordelingen.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragrafen, herunder om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter andre ledd.

Bestemmelsene i § 8-27 første ledd bokstav b gjelder tilsvarende.

Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet er mellom 18 og 67 år.

Et medlem som fyller vilkårene i § 10-5 eller 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til

Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende har vært medlem i trygden i de siste tre årene fram til uføretidspunktet, se § 12-10 første ledd.

§ 12-4 Alder

Det er et vilkår for rett til uførepensjon at vedkommende er mellom 18 og 67 år.

Departementet gir forskrifter om fastsetting og endring av uføregraden i forhold til pensjonsgivende inntekt, herunder om stillingsandelens betydning. Det kan gjøres unntak for visse inntekter.

§ 12-12 Revurdering av uføregraden

Skjer det en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen, skal uføregraden revurderes, se også § 21-6.

Når det er gått ett år siden uførepensjonen ble innvilget eller endret, kan en person ha en årlig pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet, uten at uføregraden skal revurderes. En person med gradert pensjon kan ha en pensjonsgivende inntekt på opptil grunnbeløpet i tillegg til den inntekten som ble forutsatt ut fra restinntektsevnen.

En uførepensjonist beholder retten til pensjonen under tidsbegrenset arbeidstrening som er godkjent av arbeidsmarkedsetaten, og i tre år etter at han eller hun har tatt arbeid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Dette gjelder selv om uførepensjonen faller helt bort.

Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om friinntekt og kan herunder gjøre unntak fra andre ledd.

§ 12-17 Avkorting av uførepsnjson for ytelser fra arbeidsgiver

Når en arbeidsgiver gir en uførepensjonist økonomiske ytelser som ikke er pensjonsgivende inntekt, skal uførepensjonen reduseres med et tilsvarende beløp. Dette gjelder bare dersom ytelsene blir avtalt i forbindelse med fratreden eller reduksjon av arbeidstiden.

Uførepensjonen reduseres etter bestemmelsene i første ledd også når pensjonisten får ytelsene fra en tredjemann.

§ 12-17 blir ny § 12-18.

Foreldrene står fritt med hensyn til hvordan de vil dele forlengelsen seg imellom, også slik at det uten hinder av bestemmelsen i § 14-9 første ledd kan ytes ugraderte fødselspenger til begge foreldrene samtidig.

Med tidskonto menes forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet.

Arbeidstakere baserer det forlengede uttaket av stønad i kombinasjon med gjenopptakelse av arbeidet på en avtale med arbeidsgiver. Selvstendig næringsdrivende og frilansere baserer det forlengede uttaket av stønad på en utbetalingsavtale med trygdekontoret.

§ 14-21 andre ledd blir nytt tredje ledd.

Densom har rett til fødselspenger etter §§ 14-4 til 14-11, kan ta ut opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats (80 prosent), eller 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats i kombinasjon med gjenopptakelse av arbeidet. I tillegg kan hele eller deler av den ekstra stønadsperioden som gis for hvert barn mer enn ett ved flerbarnsfødsler, benyttes som tidskonto, se § 14-7 tredje ledd.

Det er et vilkår for rett til uttak av tidskonto at den stønadsberettigede før fødselen har arbeidet i mer enn halv stilling enten som arbeidstaker, eller som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser.

Densom ikke har arbeidet i full stilling før fødselen, kan i forbindelse med tidskonto redusere sin stilling til de prosentdeler av full stilling som er angitt i andre ledd. Det prosentvise uttaket av fødselspenger skal svare til den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden.

§ 14-25 Tidskontoens størrelse ved uttak av adopsjonspenger

Den som mottar adopsjonspenger etter §§ 14-14 til 14-19, kan ta ut opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet. I tillegg kan hele eller deler av den ekstra stønadsperioden som gis for hvert barn mer enn ett når flere barn er adoptert samtidig, benyttes som tidskonto, se § 14-16 andre ledd.

Det er et vilkår for rett til uttak av tidskonto at den stønadsberettigede før adopsjonen har arbeidet i mer enn halv stilling enten som arbeidstaker, eller som selvstendig næringsdrivende og/eller frilanser.

Den som ikke har arbeidet i full stilling før adopsjonen, kan i forbindelse med tidskonto redusere sin stilling til de prosentdeler av full stilling som er angitt i andre ledd. Det prosentvise uttaket av adopsjonspenger skal svare til den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden.

I tidskontoperioden ytes det sykepenger i stedet for fødsels- eller adopsjonspenger dersom den stønadsberettigede blir arbeidsufør på grunn av sykdom.

En mor eller far har aleneomsorgen for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre av foreldrene. Ingen av foreldrene anses å ha aleneomsorgen for barnet ved boforhold som nevnt i § 1-5 fjerde ledd, eller ved andre nære boforhold.

§ 15-6 Overgangsstønad

Overgangsstønad gis til enslig mor eller far som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en utdanningstid eller omstillingstid kan få arbeid.

Overgangsstønad kan gis til det yngste barnet fyller åtte år, men ikke i mer enn sammenlagt tre år etter at det yngste barnet ble født. I tillegg kan det gis overgangsstønad i opptil to måneder før fødselen.

Stønadstiden kan utvides med opptil to år fram til barnet fyller åtte år når den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning og fyller vilkårene for rett til utdanningsstønad etter § 15-12. Utdanningen må utgjøre minst halvparten av utdanning på full tid

I påvente av skolestart, et konkret arbeid eller barnetilsyn, kan stønadstiden forlenges med opptil seks måneder i særlige tilfeller. Det kan også gis overgangsstønad i de første seks månedene etter at vedkommende har meldt seg som arbeidssøker hos arbeidsformidlingen. Stønad etter dette leddet gis umiddelbart etter et tidsrom med overgangsstønad etter andre og tredje ledd, likevel slik at stønaden ikke stanses når det yngste barnet fyller åtte år.

Etter skilsmisse, separasjon eller samlivsbrudd mellom ugifte foreldre gis det uten hinder av aldersbegrensningen i andre ledd, overgangsstønad i opptil ett år før det yngste barnet fyller ti år.

Overgangsstønad faller ikke bort før det yngste barnet fyller ti år dersom forsørgeren eller barnet har en forbigående sykdom som hindrer forsørgeren i å være i arbeid. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.

Når den enslige moren eller faren har et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer, kan det gis overgangsstønad til barnet fyller 18 år.

For tidsrom som oppfølgingsleder/brukerkontakt (§ 15-12 fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år fram til det yngste barnet fyller ti år. Det er et vilkår at vedkommende tar nødvendig utdanning.

Departementet gir forskrifter om hvilke tidsrom som skal regnes som stønadstid og om sammenlegning av stønadstid.

§ 15-7 Overgangsstønadens størrelse

Årlig overgangsstønad utgjør 1,85 ganger grunnbeløpet.

§ 15-8 Refusjon i underholdsbidrag blir ny § 15-10

§ 15-8 Krav til yrkesrettet aktivitet

Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre og femte ledd at den enslige moren eller faren enten

Dersom den enslige moren eller faren avslutter et ordinært arbeidsforhold, faller overgangsstønaden bort etter bestemmelsene i § 4-10 første til tredje ledd.

Dersom vedkommende ikke oppfyller vilkårene som reell arbeidssøker som nevnt i første ledd bokstav c, faller stønaden bort etter bestemmelsene i § 4-20.

Selv om vilkårene for rett til overgangsstønad i denne paragrafen ikke er oppfylt, gis det likevel overgangsstønad hvis den enslige moren eller faren ikke har tilfredsstillende barnetilsynsordning og dette ikke kan tilskrives vedkommende selv.

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

§ 15-10 Nedkomststønad i forslaget til ny folketrygdlov oppheves, og § 15-8 Refusjon i underholdsbidrag blir ny § 15-10 Refusjon i underholdsbidrag.

§ 15-11 Stønad til barnetilsyn.

Stønad til barnetilsyn gis til enslig mor eller far som

Stønad til barnetilsyn faller ikke bort før etter ett år når forsørgeren har en forbigående sykdom som hindrer utdanning, arbeid og tilmelding til arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker.

Stønad gis til det yngste barnet har fullført fjerde skoleår. Etter fjerde skoleår kan det gis stønad når den enslige moren eller faren har et barn som er særlig tilsynskrevende på grunn av funksjonshemning, sykdom eller store sosiale problemer. Det kan også gis stønad etter fjerde skoleår når forsørgeren er borte fra hjemmet på grunn av arbeid eller utdanning og fraværet er mer langvarig eller uregelmessig enn det en vanlig arbeidsdag medfører.

Det er et vilkår for rett til stønad til barnetilsyn at utgiftene blir dokumentert.

Stønaden er 70 prosent av utgiftene til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Stønaden halveres for en enslig mor eller far med pensjonsgivende inntekt mellom seks og åtte ganger grunnbeløpet. Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn åtte ganger grunnbeløpet.

§ 15-12 Utdanningsstønad

Stønad etter denne paragrafen gis til en enslig mor eller far som tar nødvendig utdanning eller opplæring for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Det gis vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd.

Stønad etter denne paragrafen kan gis i forbindelse med

Utdanningsstønad gis bare for tidsrom da den enslige moren eller faren har rett til overgangsstønad.

Utdanningsstønad skal dekke visse skoleutgifter og reiseutgifter. Det kan også ytes stønad til dekning av nødvendige ekstra boutgifter og flytteutgifter i forbindelse med utdanningen.

Uten hensyn til bestemmelsene i denne paragrafen kan det gis utdanningsstønad til enslig mor eller far som deltar som oppfølgingsleder/brukerkontakt i oppfølgingsvirksomhet som tar sikte på å kvalifisere og stimulere enslige forsørgere til arbeid og utdanning.

Departementet gir forskrifter om utdanningsstønad. Det kan herunder gis bestemmelser om vilkår for utdanningsstønad, om hvilke utgifter som kan dekkes og om fastsetting av stønad.

§ 15-13 Tilskott til flyttingfor å komme i arbeid

Til en enslig mor eller far kan det ytes tilskott til dekning av flytteutgifter dersom det er nødvendig for at han eller hun kan komme iarbeid.

Tilskott gis bare når den enslige moren eller faren har flyttet i et tidsrom hun eller han har rett til overgangsstønad eller innen seks måneder etter at overgangsstønaden falt bort.

§ 15-14 Forholdet til andre folketrygdytelser m.m.

Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar tilsvarende ytelser i form av alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle. Det samme gjelder når vedkommende mottar avtalefestet pensjon med statstilskott.

Stønad til barnetilsyn faller bort i den utstrekning barnet får hjelpestønad utover laveste sats for tilsyn og pleie.

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

§ 16-9 Utdanningsstønad og tilskott til flytting for å komme i arbeid

Til en tidligere familiepleier kan det ytes utdanningsstønad etter § 15-12 og tilskott til flytting etter § 15-13 for at vedkommende kan komme i arbeid.

Dersom den tidligere familiepleieren har rett til pensjon eller overgangsstønad etter dette kapitlet og samtidig fyller vilkårene for tilsvarende ytelser etter kapittel 17, får han eller hun den største av ytelsene.

Til en gjenlevende ektefelle som ikke fyller vilkårene i § 17-5, ytes det overgangsstønad dersom

Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

§ 17-9 Stønadtil barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott til flytting for å komme i arbeid

Til en gjenlevende ektefelle kan det ytes

Barnepensjonen fastsettes etter § 18-5 første ledd når begge foreldrene er døde eller moren er død og farskapet ikke er fastslått, og faller bort når bare den ene er død.

For året etter at pensjonisten avsluttet sitt arbeid eller sin virksomhet helt, skal pensjonen ikke reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeidet eller virksomheten, herunder eierinntekt fra aksjeselskap som pensjonisten ikke lenger er aktiv eier i.

Alderspensjonen skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende årsinntekten er mindre enn grunnbeløpet. Pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 40prosent av inntekt over grunnbeløpet.

For en pensjonist som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 50 prosent av inntekt over grunnbeløpet. Summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av den tidligere pensjonsgivende inntekten

§ 19-6 fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd.

Trygdekontorenes og hjelpemiddelsentralenes vedtak etter folketrygdloven kan påklages til Rikstrygdeverket.

§ 22-8 fjerde ledd oppheves.

Når det etterbetales uførepensjon for en måned vedkommende har mottatt sykepenger fra trygden uten avkorting etter § 22-12 andre ledd, reduseres etterbetalingen for samme tidsrom.

Uførepensjon til en person som i en periode ikke har hatt utbetalingsrett etter § 12-12 tredje ledd, utbetales fra og med den måned den pensjonsgivende inntekten blir redusert.

Trekk etter § 22-15 tredje ledd og avregning etter § 22-16 tredje ledd avbryter foreldelse.

§ 25-13 Forsøksvirksomhet - avvik fra loven

Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene i denne loven i forbindelse med forsøk med oppfølging av sykmeldte og forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent for uførepensjonister. Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd.

Avviket må ikke innebære at enkeltpersoner får innskrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter enn det som følger av loven. I forbindelse med forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent kan det likevel gjøres unntak fra § 12-12 andre ledd.

Departementet gir forskrifter om forsøksvirksomhet, og kan herunder bestemme at utgifter til både privat og offentlig behandling i forbindelse med oppfølging av sykmeldte kan dekkes av trygden.

Fylkesarbeidskontoret er ankemotpart ved behandlingen av anke for Trygderetten over vedtak etter folketrygdloven kapittel4 og 11 truffet av fylkesarbeidskontoret som klageinstans. Arbeidsdirektoratet er ankemotpart ved behandling av anke over vedtak truffet av Arbeidsdirektoratet som klageinstans.

Anke over en avgjørelse som er truffet av arbeidsmarkedsetatens organer etter folketrygdloven kapittel4 og 11 kan settes fram for Trygderetten først etter at vedtaket er prøvet av overordnet forvaltningsorgan.

§ 30 Hvor krav om stønad skal settes fram - dagpenger under arbeidsløshet og arbeidsmarkedstiltak

Krav om dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4 og krav om stønad i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, settes fram for arbeidskontoret på vedkommendes bosted eller oppholdssted.

§ 31 Hvor krav om stønad skal settes fram - ytelser ved yrkesrettet attføring

Krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. Når trygdekontoret har gjort vedtak, overføres saken til arbeidsmarkedsetaten.

Etter at en sak er overført til arbeidsmarkedsetaten, settes alle krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 fram for arbeidskontoret på vedkommendes bosted.

En person som oppholder seg i utlandet skal sette fram krav for det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.

§ 32 Avgjørelsesmyndighet - anke til Trygderetten

Krav om dagpenger ved arbeidsløshet etter folketrygdloven kapittel 4, krav om ytelser under yrkesrettet attføring etter folketrygdloven kapittel 11, samt krav i forbindelse med arbeidsmarkedstiltak etter kapittel III i loven her, avgjøres av det organ Arbeidsdirektoratet bestemmer.

Departementet kan gi forskrifter om at melding om vedtak ikke behøver å gis når vedtaket gjelder stans av stønad av grunner som åpenbart er kjent for medlemmet, og det er gitt forhåndsorientering om at retten til stønad bortfaller i slike tilfelle.

Et vedtak i klagesak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 kan ankes til Trygderetten etter bestemmelsene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten. Trygderetten kan ikke prøve det faktiske grunnlaget for avgjørelsen. Arbeidsmarkedsetatens avgjørelser i slike saker kan bringes inn for de alminnelige domstoler først etter at Trygderetten har gjort vedtak i saken eller det er på det rene at saken ikke vil bli brakt inn for Trygderetten.

§ 33 Klagefristen

Fristen for klage på vedtak etter folketrygdloven kapittel 4 og 11 er 6 uker fra det tidspunkt melding om vedtaket er kommet fram til medlemmet.

I § 36 Utestengning endres ordene «en trygdet» til ordene «et medlem».

Enhver er pliktig til uten hinder av eventuell taushetsplikt å gi de opplysninger som Arbeidsdirektoratet og andre organer som har hjemmel i loven her, finner nødvendig for å utføre sine gjøremål etter loven. Dette gjelder også når de samme organer behandler saker om stønad etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, samt etter kapittel III i loven her.

Arbeidsdirektoratet har i saker om stønad etter folketrygdloven kapittel 4 og 11, samt i saker etter kapittel III i loven her, rett til å innhente de nødvendige opplysninger ved bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål eller ved politiet.

Selv om den ene av foreldrene er alene om omsorgen, kan foreldrene fordele permisjonsretten mellom seg i forhold til avtalt samvær, se folketrygdloven § 9-6 femte ledd.

Folketrygdloven §§ 22-15 og 22-16 om tilbakekreving etter feilutbetaling gjelder tilsvarende.