16 Forholdet til annet regelverk

16.1 Justervesenets forslag

16.1.1 Lov om normaltid

Dagens lov om mål og vekt § 1 gir hjemmel for å fastsette hvilke standard målenheter vi skal ha i Norge. Slike bestemmelser er gitt i forskrift om målenheter. En av disse målenhetene er målenheten for tid. I forskriften er det fastslått at hovedenheten for tid er sekund. Videre er det fastsatt at et minutt er 60 sekunder, en time 3600 sekunder og et døgn 86 400 sekunder. Bestemmelser om nasjonale standard målenheter er foreslått videreført i medhold av den nye loven, jf. Justervesenets lovutkast § 4 og omtale i Justervesenets utredning kapittel 8.2.

Lov om normaltid er en liten lov på to paragrafer som fastsetter den norske normaltiden, dvs. det lovlige klokkeslettet i Norge. Norsk normaltid er ifølge lovens § 1 «...middeltid fyr den meridianen, som ligg 15 grader austanfyr Greenwich...». Videre gir loven hjemmel for å fastsette avvikende normaltid for særskilte årstider. I praksis vil dette si sommertid, som er fastsatt i forskrift 26. oktober 2001 nr. 1223 om sommertid.

I Lovstrukturutvalgets delutredning II 1 er det foreslått å inkorporere lov om normaltid i lov om mål og vekt. Utvalget uttaler at det er en klar innholdsmessig sammenheng mellom de to lovene i og med at lov om mål og vekt regulerer tidsmåling og lov om normaltid regulerer klokken. Som argument for å slå sammen de to lovene, anføres videre at lov om normaltid er en forlengelse av bestemmelsene om tid som er hjemlet i lov om mål og vekt. Utvalget påpeker også at det er en fordel at en liten lov kan inkorporeres i annen lovgivning når forholdene ligger til rette for det. Mot en sammenslåing peker utvalget på at lovene ikke har helt samme formål, spesielt gjelder det sommertidsbestemmelsene. Endringer av standardklokkeslettet har ikke måletekniske formål, men er begrunnet ut i fra velferdsmessige og/eller landbruksmessige aspekter.

Etter en presentasjon av disse argumentene konkluderer utvalget slik:

«...At ulike formål ivaretas innen for rammen av én og samme lov er nokså vanlig i vår lovgivning. Utvalget legger større vekt på likhetene mellom disse to lovene. Begge lovene har standardisering av måleangivelse som tema. Informasjonsmessige hensyn taler derfor for at de to lovene slås sammen.»

Justervesenet støtter Lovstrukturutvalgets syn på at disse to lovene bør slås sammen i én lov, da dette vil bidra til et forenklet regelverk. Det er naturlig å foreta en slik sammenslåing i forbindelse med utarbeidelse av ny lov til erstatning for lov om mål og vekt. Det er uansett nødvendig å gjøre forandringer i lov om normaltid fordi definisjonen av normaltid ikke lenger er i tråd med dagens definisjon av tidspunkter. I dag brukes koordinert universaltid, betegnet UTC (Coordinated Universal Time), og ikke Greenwich Mean Time, som utgangspunkt for å fastsette det nøyaktige lokale klokkeslettet. Lov om normaltid foreslås derfor opphevet og erstattet av en ny bestemmelse i Justervesenets lovutkast § 6. Se nærmere om dette i Justervesenets utredning kapittel 8.4.

16.1.2 Svalbardloven

Bestemmelsene i dagens lov om mål og vekt gjelder ifølge svalbardloven (svalbl.) § 3 også på Svalbard. Justervesenet har ikke foreslått noen egen bestemmelse om geografisk virkeområde i den nye loven, jf. Justervesenets utredning kapittel 7.3.2. Det forutsettes der en videreføring av gjeldende rett, dvs. at bestemmelsene i ny lov om målenheter, måling og normaltid skal gjelde på Svalbard i medhold av svalbardloven, slik som bestemmelsene i lov om mål og vekt gjør i dag.

Justervesenet har etter kontakt med Polaravdelingen i Justisdepartementet fått opplyst at svalbardloven må forstås slik at det er saksområdet «mål og vekt» som dekkes av svalbl. § 3, og ikke selve loven om mål og vekt. Det vil dermed ikke være nødvendig å endre svalbardloven på dette punktet, siden også den nye loven vil omfatte «mål og vekt».

I forslag til ny lov er det også tatt inn bestemmelser om normaltid, jf. Justervesenets lovutkast § 6. Bestemmelser om tid omfattes imidlertid ikke naturlig av begrepet «mål og vekt». Dagens lov om normaltid omfattes derfor ikke av svalbl. § 3, slik at reglene om normaltid ikke gjelder på Svalbard i medhold av denne bestemmelsen, se også Justervesenets utredning kapittel 7.3.1.

Svalbard har i praksis samme tid som fastlands-Norge, og bestemmelsen om normaltid bør også gjelde på Svalbard. Det foreslås derfor at svalbl. § 3 endres slik at det blir klart at også bestemmelser om tid gjelder på Svalbard, jf. Justervesenets lovutkast § 41.

16.1.3 Forvaltningsloven mv.

Lov om mål og vekt har enkelte regler som kan betraktes som saksbehandlingsregler knyttet til spesielle forhold. En mer generell bestemmelse som hjemler fastsettelse av nærmere saksbehandlingsregler finnes i lov om mål og vekt § 50 annet ledd. Bestemmelsen fastsetter at departementet kan gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av loven. Hjemmelen er blant annet brukt til å fastsette bestemmelser om behandling av typegodkjenningssøknader, jf. forskrift om justering § 13.

Myndigheten for måleteknikk og andre som har myndighetsoppgaver etter loven, må for øvrig forholde seg til de alminnelige reglene for opptreden i forvaltningssaker. Først og fremst må reglene i forvaltningsloven 2 og offentlighetsloven 3 følges, men også ulovfestede prinsipper på området kommer til anvendelse.

Justervesenet mener at de alminnelige saksbehandlingsregler også bør gjelde på måleteknikkområdet, og ser ikke behov for avvikende saksbehandlingsregler i den nye loven. Det kan imidlertid være behov for å kunne presisere nærmere hvordan saker etter loven skal behandles innenfor de rammer som settes av forvaltningsloven mv. Det kan blant annet være hensiktsmessig å presisere hvordan forvaltningen skal opptre, for eksempel hvilke rutiner som skal gjelde for behandling av søknader og henleggelse av disse. Det kan også være behov for å fastsette presiserende regler om hvordan den enkelte skal opptre i forhold til forvaltningen, for eksempel hvordan søknader skal utformes og hvilke opplysninger som skal gis. Justervesenet foreslår derfor at det tas inn en bestemmelse som gir departementet hjemmel til å fastsette nærmere regler om behandlingen av saker etter loven, jf. Justervesenets lovutkast § 38.

16.1.4 Kjøpsrettslige regler ved salg av måleredskaper

Når måleredskapet er salgsvare, vil kjøpsrettslige regler gjelde i tillegg til de bestemmelser som er foreslått i Justervesenets lovutkast § 7 om generelle krav til måleredskaper som selges og lovutkastet §§ 10-12 hvor det er fastsatt nærmere krav til måleredskapet før det selges. Se nærmere i Justervesenets utredning kapittel 10. Det er også i Justervesenets lovutkast § 20 gitt adgang til å pålegge selger særlige plikter, for eksempel plikt til å gi opplysninger til kjøper.

Begrunnelsen for de foreslåtte reglene er at offentlige myndigheter har en egeninteresse i at måleredskaper som selges skal være pålitelige, uavhengig av partenes interesser. Kjøpsloven regulerer imidlertid forholdet mellom partene og deres interesser.

16.1.5 Mangler

Dersom måleredskaper som selges ikke oppfyller de krav som er fastsatt i eller i medhold av loven, vil dette være et moment i vurderingen av om det foreligger en mangel ved måleredskapet i forhold til kjøpsloven 4 § 17. Det følger også av forbrukerkjøpsloven 5 § 15 annet ledd bokstav f at tingen skal være i samsvar med offentligrettslige krav som stilles i lovgivningen eller offentlig vedtak i medhold av lov på den tid kjøpet inngås.

Etter kjøpsloven § 17 første ledd er det imidlertid avtalen mellom selger og kjøper som er avgjørende. Kjøpsrettslige regler er fravikelige, slik at partene fritt kan avtale andre krav til måleredskapet enn det som følger av offentligrettslige regler. Det samme gjelder etter forbrukerkjøpsloven § 15 dersom forbrukeren har til hensikt å anvende tingen på en slik måte at de offentligrettslige krav er uten betydning.

I slike situasjoner kan selger av måleredskapet likevel holdes ansvarlig for brudd på de foreslåtte bestemmelsene i Justervesenets lovutkast §§ 10-12.

16.1.6 Reklamasjon

Etter lov om mål og vekt § 48 annet ledd kan kjøper av måleredskap forlange handelen omgjort senest fire år etter handelens avslutning. Bestemmelsen fremstår som en særlig reklamasjonsregel for kjøpere av måleredskaper. Forutsetningen for at bestemmelsen skal få anvendelse, er at selger har brutt sin opplysningsplikt om at måleredskapet er underlagt obligatorisk periodisk revisjon, jf. første ledd, og at kravet er fremsatt innen én måned etter at kjøper fikk kjennskap til forholdet.

Ved salg av måleredskaper som er underlagt obligatorisk periodisk revisjon, vil kjøperen bli påført en regelmessig kostnad i form av justergebyr. Det fremgår av motivene til lov om mål og vekt § 48 at selgers opplysningsplikt etter første ledd, var begrunnet i at kjøper ikke skulle påføres en uforutsett kostnad ved salget. For vekter var revisjonsperioden tre år, og den absolutte fristen for å forlange handelen omgjort etter annet ledd, ble derfor satt til fire år.

Etter kjøpsloven § 32 annet ledd er den absolutte reklamasjonsfristen to år for salg mellom profesjonelle parter. Justervesenet har vurdert om det dermed ville være hensiktsmessig å beholde den spesielle regelen i lov om mål og vekt § 48 annet ledd om at handelen kan kreves omgjort senest innen fire år.

I Justervesenets lovutkast er ordningen med periodisk revisjon ikke foreslått videreført som hovedregel. Den begrunnelsen som er anført i motivene til lov om mål og vekt § 48 vil dermed ikke være like aktuell i forhold til det nye lovforslaget. Det forekommer imidlertid i praksis at selger ikke sørger for at måleredskaper som selges, oppfyller regelverkets krav. Dette medfører i neste omgang problemer for kjøper/bruker av måleredskapet. For å bedre kjøper/brukers rettsstilling ovenfor selger, kunne det derfor være hensiktsmessig å videreføre regelen i lov om mål og vekt § 48 annet ledd i en noe annen form.

Justervesenet mener imidlertid at den nye loven bare bør inneholde regler av offentligrettslig karakter, slik at forholdet mellom partene reguleres av kjøpsrettslige regler. Justervesenet mener at det heller ikke er grunn til at kjøpere av måleredskaper skal stilles bedre enn kjøpere av andre varer, som må forholde seg til den absolutte reklamasjons­fristen som fremgår av kjøpsloven § 32 annet ledd. Det foreslås derfor ingen egen reklamasjonsbestemmelse i Justervesenets lovutkast.

16.1.7 Regelverk om angivelse av mål og vekt

Lov om mål og vekt § 50 bokstav b gir hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om kontroll og beregning av produkters vekt, volumverdi eller alkoholinnhold, og om merking av produkter som underkastes slik kontroll. Denne bestemmelsen gir blant annet hjemmel for forskrift om e-merking. Bestemmelsen er foreslått videreført, jf. Juster­vesenets lovutkast § 19. Se nærmere i Justervesenets utredning kapittel 11.6.

Det finnes imidlertid også flere bestemmelser i annet regelverk om krav til angivelse av mål og vekt. De bestemmelsene som omtales nedenfor stiller i hovedsak krav til produkter.

16.1.8 Næringsmidler

For næringsmidler , gir lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler mv. (næringsmiddelloven) § 1 nr. 3 hjemmel for å fastsette forskrifter som tar sikte på å forebygge uriktige forestillinger om varens mengde. I forskrift 21. desember 1993 nr. 1385 om merking mv. av næringsmidler § 4 nr. 3 er det fastsatt at ferdigpakkede næringsmidler som frembys, skal være merket med nettoinnhold. I forskriftens § 5 er det fastsatt at merkingen ikke skal villede kjøper med hensyn til mengde.

Mer konkrete krav til mengdeinnholdet for næringsmidler er ikke fastsatt i lov eller forskrift. I Mattilsynets veiledning til forskriften fremgår det at nettoinnholdet som angis, skal være korrekt ved frambud, dvs. at det ved fylling av pakningen skal tas hensyn til endring i vekt/volum under lagring. Videre fremgår det at gjennomsnittlig vekt angis innenfor visse toleranser for negativt mengdeavvik. Kravene i forskrift om e-merking er retningsgivende.

Bestemmelsen Justervesenets lovutkast § 19 vil, som dagens bestemmelse, innebære en viss grad av dobbelregulering fordi den gir hjemmel til å pålegge merking av kvantitativt innhold for alle type produkter, også næringsmidler. En slik dobbeltregulering er i utgangspunktet uheldig, og det vil kreve at det ved fastsettelse av forskrifter på området er kontakt og samarbeid mellom de ulike etater, slik at unødig dobbelregulering unngås i praksis. Som det framgår av Justervesenets utredning kapittel 11.6, anbefales imidlertid at det under høringen innhentes synspunkter på i hvilken grad annet regelverk skal stille krav til angivelse av mål og vekt og krav til produkters kvantitative innhold. Justervesenet foreslår derfor ikke noen endring i regelverket om næringsmidler nå, men mener at dette er et forhold som det bør ses nærmere på når en bred høring er foretatt.

16.1.9 Salg av varer til forbruker

Det er også gitt en del bestemmelser om merking av mengde på varer som selges til forbruker. I lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer § 3 gis det hjemmel til å påby merking av «...vekt, mål, volum, størrelse, antall eller lignende...» Det er imidlertid ikke gitt bestemmelser om slik merking i medhold av loven.

Også etter lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) § 4-1 er det gitt hjemmel til å fastsette bestemmelser om mål og vekt i forbindelse med ervervsdrivendes salg av varer til forbruker. Dette er for å lette bedømmelsen av prisen på varer. I forskrift 6. desember 1999 nr. 1256 om prisopplysning for varer § 4 er det fastsatt at angivelse av enhetspris kan oppgis/beregnes ut fra standardmengden på pakningene (dvs. ferdigpakninger hvor vekt/volum ikke varierer fra pakning til pakning). Det er da et krav at de individuelle avvikene i den enkelte pakning ligger innenfor 5% av standardmengden eller innenfor de toleransegrensene som er fastsatt i e-merkeforskriften.

Justervesenet antar at disse bestemmelsene også innebærer en dobbeltregulering i forhold til lovutkastet § 19. En slik dobbeltregulering forutsetter at det er kontakt og samarbeid mellom de ulike etater. Det foreslås følgelig ingen endringer i disse regelverkene i denne utredningen.

16.1.10 Andre generelle bestemmelser

Det finnes også en rekke mer generelle lover som også kan få anvendelse i forhold til mengdeangivelse og merking av produkter. Etter lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) § 2 første ledd er det gitt et generelt forbud mot villedende markedsføring. Dette må også omfatte uriktig fremstilling av mengdeinnholdet i en vare.

Kjøpsloven regulerer salg mellom likeverdige parter, dvs. mellom næringsdrivende eller mellom private parter. Lovens § 17 første ledd fastsetter at salgstingen skal være i samsvar med de krav til mengde som følger av avtalen. Brudd på denne forutsetningen er en mangel ved tingen, jf. tredje ledd. Det samme gjelder for forbrukerkjøp, jf. forbrukerkjøpsloven § 16.

Justervesenet ser det slik at disse generelle bestemmelsene ikke innebærer noen direkte dobbeltregulering i forhold til bestemmelsen som er foreslått i lovutkastet § 19.

16.1.11 Lov om edelmetaller

I en del andre land, for eksempel Sverige, Danmark og Nederland, anses regelverk om edel­metaller som et måleteknisk regelverk. Bestemmelser om edelmetaller er likevel fastsatt i egne lover. Det er imidlertid samme myndighet som har overordnet ansvar for edelmetaller og måleteknikk.

I Norge er det et klart skille mellom måleteknikk og edelmetaller både når det gjelder lovgivning og myndighet. Det er ikke den nasjonale myndigheten for måleteknikk, dvs. Justervesenet, som har ansvaret for edelmetaller. Det er Edelmetallkontrollen (underlagt Barne- og familiedepartementet) som fører kontroll med edelmetallers finhet mv. i medhold av lov 6. juni 1891 nr. 2 om Guld-, Sølv- og Platinavarers Finhed og Stempling m.v., jf. forskrift 27. november 2000 nr. 1193 om Edelmetallkontrollens organisasjon, virksomhet og finansiering. I forskrift 29. november 1985 nr. 1997 om hvordan finheten av varer av edelt metall skal bestemmes, om bruk av loddemetall, om stempling m.v., om varer pålagt edelt metall, er det i §§ 1 og 2 fastsatt hvilken finhetsgrad edelt metall og loddemetall skal ha. I forskriften § 3 er det fastsatt hvordan finheten skal kontrolleres, dvs. hvilke analysemetoder som skal brukes.

På begynnelsen av 1990-tallet ble det vurdert om Justervesenet skulle overta Edelmetall­kontrollens oppgaver. Det daværende Nærings- og energidepartementet konkluderte i 1994 med at det ikke var naturlig og hensiktsmessig å legge Edelmetall­kontrollens virksomhet til Justervesenet. Det ble lagt vekt på at Justervesenet på den tiden ikke hadde egnede laboratoriefasiliteter eller faglig kompetanse på området. Videre ble det påpekt at Justervesenet ikke hadde ressurser til overta oppgavene til Edelmetallkontrollen.

Mandatet som ligger til grunn for denne utredningen, nevner ikke konkret forholdet til lov om edelmetaller. Mandatet åpner imidlertid for å vurdere annet regelverk der dette er naturlig. Sett på bakgrunn av departementets tidligere standpunkt i saken mener Juster­vesenet at mandatet må tolkes slik at vesentlige endringer i lovgivning om edelmetaller og myndighetsansvar ikke skal foreslås i denne lovutredningen.

Justervesenet foreslår på denne bakgrunn ingen endringer i lovgivningen og myndighets­fordelingen i forholdet mellom måleteknikk og edelmetall­kontroll. Så lenge skillet mellom edelmetallkontroll og annen måleteknikk skal videreføres, ser ikke Justervesenet noe behov for endringer i lov om edelmetaller med tilhørende forskrifter. Justervesenet har imidlertid funnet det riktig å nevne sammenhengen som finnes mellom disse to områdene. Dette sikrer at det i den videre behandlingen av lovforslaget er klargjort for høringsinstansene at en nærmere kontakt mellom disse to områdene kan være aktuell.

16.2 Høringsinstansenes syn

Barne- og familiedepartementet (BFD) uttaler at det:

«...i lov om merking av forbruksvarer mv. § 3 (merkeloven) finnes hjemmel til å påby merking av «...vekt, mål, volum, størrelse, antall eller lignende» og i § 3 a i markedsføringsloven er det gitt hjemmel til å fastsette bestemmelser om mål og vekt for varer som frambys for salg».

BFD uttaler videre at de mener bestemmelsene i merkeloven og markeds­føringsloven bør opprettholdes. BFD viser til at formålet med markeds­føringsloven og merkeloven er hensynet til forbrukerne og at disse skal få et best mulig grunnlag for bedømmelse og valg av varer.

BFD uttaler også at de merker seg at Justervesenet ikke foreslår noen endringer i forhold til Edelmetallkontrollen.

Energibedriftenes landsforening (EBL) uttaler at lovforslaget har en grenseflate mot NVEs regelverk:

«Når Justervesenet ønsker å skaffe seg kompetanse på hele måleverdikjeden, innebærer dette at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Justervesenet må trekke opp klare ansvarslinjer seg imellom.

(...)

Ansvarsforholdet mellom NVE og Justervesenet må være tydelig og kommuniserbart, slik at nettselskapene ikke opplever et dobbelt sett av forskrifter og unødvendig koordinering, for å håndtere og kvalitetssikre måleverdikjeden.»

Fiskeridirektoratet uttaleler følgende om forholdet mellom deres ansvarsfelt og lovforslaget:

«...det [er] klart at Justervesenet og den lovgivningen dette organet forvalter har en viktig rolle i forvaltningen av de norske fiskeressursene. Denne rollen fremstår som spesiell i forhold til andre forvaltningsområder. Fiskeridirektoratet har over de senere år hatt et godt samarbeid med Justervesenet.»

Fiskeridirektoratet nevner spesielt forskrift av 22. januar 2003 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk, som nært knyttet til lovforslaget. Særlig gjelder dette § 7 om veieplikt i forskriften hvor det vises eksplisitt til de krav som stilles av Justervesenet.

Olje- og energidepartementet (OED) mener at følgende forhold må avklares; hvorvidt loven får anvendelse i forhold til petroleumsvirksomhet, at Oljedirektoratet fortsatt vil være måleteknisk myndighet og hvordan forholdet mellom lov om målenheter, måling og normaltid og petroleumsloven vil være. OED uttaler i den forbindelse følgende:

«I utredningen om ny lov om måling legges det i pkt. 7.3.1.5 (s. 51) til grunn at en eventuell ny lov om måling også vil komme til anvendelse innen petroleums­virksomheten. Dette er et utgangspunkt som Olje- og energidepartementet slutter seg til.

(...)

OED forutsetter at en eventuell ny lov om måling sikrer at OD [Oljedirektoratet] også i fremtiden er den relevante myndighet hva gjelder måling innen petroleums­virksomheten.

OED forutsetter videre at forholdet avklares i lovteksten eller i forarbeidene til ny lov om måling og at det gjøres klart at ODs rolle som måleteknisk myndighet innen petroleumsvirksomheten videreføres ved at OD oppnevnes som særskilt måleteknisk myndighet i medhold av ny lov om måling § 36.»

Oljedirektoratet (OD) viser til at de er måleteknisk myndighet og kontrollorgan underlagt OED for måling av petroleum for fiskale formål og for beregning av CO2 avgift for anlegg underlagt petroleumsloven, og uttaler følgende:

«Forholdet til annet regelverk er etter vår mening ikke utdypet godt nok i utredningen. Det vi særlig savner er en klar beskrivelse av ODs rolle og virksomhet innenfor måling, og den betydningen ny lov om mål og vekt og et nasjonalt måleteknisk organ er tiltenkt i forhold til eksisterende måleteknisk regelverk under petroleumsloven og etter lov om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten.

(...)

Petroleumsloven er det sentrale lovverket knyttet til petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster. Petroleumsloven § 1- 5 første ledd første punktum må forstås slik at når petroleumsloven selv regulerer et forhold, kommer ikke annen norsk rett til anvendelse dersom denne lovgivningen har tilsvarende og konkurrerende regulering med et mer generelt virkeområde.»

Luftfartstilsynet uttaler at de forutsetter at unntaket i gjeldende forskrift om målenheter pkt 2.2 videreføres for luftfartens vedkommende og at Luftfartstilsynet konsulteres ved eventuelle endringer av dette.

16.3 Departementets vurdering

Departementet har her vurdert høringsuttalelsene om forholdet til annet regelverk. Departementet viser for øvrig til vurderingene omkring normaltid i avsnitt 7 ovenfor og vurderingene omkring anvendelsesområdet og Svalbard i avsnitt 5 ovenfor.

Vedrørende BFDs merknader til grenseflatene mot merkeloven og markedsføringsloven viser departementet til at disse grenseflatene, og dobbeltreguleringen, også foreligger med dagens lovgivning. Lovforslaget innebærer at denne dobbelt­reguleringen videreføres.

Tanken bak den nye loven er at dette er en lov som skal kunne regulere alle forhold knyttet til målinger. Det er ikke noen begrensninger i hvilke interesser som kan ivaretas gjennom loven, slik at den nye loven kan bidra til å ivareta viktige interesser som forbrukerhensyn og nærings­livets behov, på samme måte som i dag. Interesser skal ivaretas i den utstrekning dette anses som effektiv bruk av samfunnets ressurser eller for øvrig er nødvendig for å ivareta beskyttelsesverdige interesser.

Departementet mener at dette forholdet best håndteres ved at Justervesenet involverer relevante myndigheter når det vurderes regelverk som berører disse grenseflatene. Justervesenet bør også involveres når det vurderes eller iverksettes reguleringer i medhold av disse lovene. Departementet kan i denne anledning ikke se behov for endringer i verken det foreliggende lovforslaget, merkeloven eller markedsføringsloven på grunn av dette forholdet.

EBL er opptatt av grenseflatene mot NVE. Departementet viser til at dette skyldes at Justervesenet i medhold av loven vil kunne stille krav til andre deler av måleverdikjeden enn bare til selve elektrisitetsmåleren. Departementet kan ikke se at Justervesenets anledning til nærmere regulering av andre elementer i måleverdikjeden med hjemmel loven vil være problematisk i forhold til NVE. Departementet forutsetter at Justervesenet i et eventuelt forskriftsarbeid vil samarbeide med NVE om løsninger.

Departementet har registret at Fiskeridirektoratets regelverk krever at fangstmengde skal veies. Det fastsettes videre at de som mottar fisk, skal ha egnet vekt godkjent av Justervesenet. Godkjent vekt innebærer at vekten har en gyldig justering. I henhold til det nye lovforslaget kreves i utgangspunktet ikke at vekter skal godkjennes. Det som kreves er at den enkelte bruker selv sørger for at vekten oppfyller de fastsatte krav. Justervesenet skal utføre et risikobasert tilsyn for å sikre at kravene til vektene etterleves.

For å sikre etterlevelse av de krav som stilles, kan det i medhold av departementets lovforslag § 17 (§ 20 i Justervesenets lovutkast) stilles krav om godkjenningsordninger for måleredskaper under bruk. Departementet legger til grunn at Justervesenet tar initiativ til en dialog med Fiskeri­direktoratet for å avklare om det er behov for eventuelle godkjennings­ordninger og hvorvidt det er behov for overgangsordninger. Departementet viser til at justering kan videreføres som en overgangsordning med hjemmel i departementets lovforslag § 35 (§ 39 i Justervesenet lovutkast).

Når eventuelle forskrifter om hvilke krav som skal gjelde til samsvar mellom angitt og reelt måleresultat skal utarbeides, vil det også være naturlig at Justervesenet samarbeider med Fiskeridirektoratet, i de tilfeller dette har betydning for fiskerisektoren.

I likhet med OED, legger departementet som et utgangspunkt til grunn at den nye loven også vil komme til anvendelse på området for petroleumsvirksomhet. Departementet anser imidlertid ikke at vedtakelsen av loven medfører en endring av forholdet mellom regelverkene som Justervesenet og Oljedirektoratet forvalter, eller en endring av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom de to etatene. Departementet legger til grunn at Justervesenet må være spesielt oppmerksomme på grenseflatene mot petroleumsregelverket ved utformingen eller endringen av forskriftene til den nye loven. Justervesenet og Oljedirektoratet har siden 1990 hatt en samarbeidsavtale som frem til i dag har regulert samarbeidet mellom dem. Departementet forutsetter at de to etatene fortsetter å vurdere den mest hensiktsmessige løsningen på dette samarbeidet.

Unntaket for bruk av målenheter i luftfart skal, som Luftfartsdirektoratet viser til, videreføres i medhold av den nye loven.

Departementet slutter seg for øvrig til Justervesenets vurdering i forhold til forvaltningsloven og behandlingen av saker etter ny lov om målenheter, måling og normaltid. Departementet viser til lovforslaget § 32.