7 Grunnleggende måleteknisk infrastruktur

7.1 Justervesenets forslag

7.1.1 Målenheter

Lov om mål og vekt § 1 hjemler i dag fastsettelsen av hvilke målenheter som skal gjelde i Norge.

Justervesenet har i sin utredning vurdert i hvilken grad lovbestemmelsen i den nye loven burde være mer informativ med hensyn til hvilke målenheter som gjelder i Norge, for eksempel gjennom å henvise til SI-systemet 1 eller å gjenta de syv grunnenhetene i loven. De syv grunnenhetene er meter (lengde), kilogram (masse), sekund (tid), ampere (elektrisk strøm), kelvin (termodynamisk temperatur), mol (stoffmengde) og candela (lysstyrke). Justervesenet har imidlertid konkludert med at forskriftene i dag er lett tilgjengelige, for eksempel gjennom Lovdatas internettjeneste, og at gevinsten ved å ta inn mer detaljer i loven er liten. Justervesenet har videre lagt vekt på at det vil være unødvendig tungvint å måtte endre loven ved eventuelle endringer i målenheter eller i betegnelser av målenheter, selv om det er lite sannsynlig at det vil skje hyppige endringer i de grunnleggende delene av målesystemet.

Justervesenet viser også til at fastsettelse av målenheter er en grunnleggende forutsetning for en stor del av aktiviteten i et samfunn. Justervesenet mener at bestemmelsene vil ha et så bredt virkeområde at de bør vedtas av en myndighet på et høyt nivå. Justervesenet ser det derfor som naturlig å legge myndigheten til å fastsette de nasjonale målenhetene til Kongen.

Videre mener Justervesenet at det vil være urimelig om all angivelse av målenheter i Norge skal gjøres i de fastsatte målenhetene, for eksempel når produkter skal eksporteres til land som bruker andre målenheter. Det bør derfor være mulig å bruke tilleggsangivelser i andre målenheter på disse produktene eller i andre sammenhenger hvor andre land krever bruk av andre målenheter. Det foreligger videre EØS-krav som fastsetter at medlemsstatene skal tillate bruk av tilleggsangivelser i andre enheter. På denne bakgrunn foreslår Justervesenet en egen hjemmel som presiserer at det i forskrift kan fastsettes at det i særlig tilfeller kan angis andre enheter i tillegg til de som er gjeldende målenheter.

Justervesenets forslag til fastsettelse av målenheter er nedfelt i Justervesenets lovutkast § 4.

7.1.2 Realisering av målenheter

Bruk av like målenheter, et system for realisering av målenheter og sporbarhet i målingene er sentrale elementer i en måleteknisk infrastruktur som er nødvendig for nasjonal og internasjonal tillit til norske målinger, jf. lovutkastets formålsbestemmelse (§ 1 første ledd).

En målenormal (eller et måleredskap) som er kalibrert direkte mot definisjonene (antatt høyeste grad av nøyaktighet), kan benyttes som referanse ved sammenligning med andre måleredskaper. Ved kalibrering av andre måleredskaper, får man vite usikkerheten på målinger foretatt med disse redskapene. Når man kjenner usikkerheten ved målingene, kan disse i sin tur brukes til å kalibrere andre instrumenter eller redskaper. På denne måten opprettes en sporbarhetskjede hvor man ved hver ny måling kan beregne usikkerheten i forhold til den første kalibreringen i rekken. Det som kjennetegner sporbarhetskjeder, er at det hefter en økende usikkerhet ved målingen jo lenger ned i kjeden man kommer.

Selv om man kan tilby kalibreringer som er utledet direkte av definisjonene, er det begrenset behov (etterspørsel) for så høy grad av nøyaktighet. I mange industrielle sammenhenger vil man kunne klare seg med mindre nøyaktige målinger. For å sikre at realisering på lavere nivå er tilstrekkelig nøyaktig, kan det stilles krav til dokumentert sporbarhet tilbake til de antatt mest nøyaktige realiseringer. Ved akkrediteringer stilles det for eksempel krav om sporbarhet for alle måleresultatene.

Mens dagens regelverk er fokusert rundt målenormalene som brukes i realiseringen, mener Justervesenet at man i det nye regelverket bør fokusere på det resultatet bruk av målenormalene gir (referansene) og prosessen for å etablere disse referansene (realiseringen). I og med at vi har gjennomført obligatoriske målenheter i Norge, må myndighetene også sørge for at man har en reell mulighet til å benytte målenhetene i praksis. At det benyttes korrekte målenheter, er så grunnleggende at det ikke bør overlates fullstendig til den enkelte å realisere og opprettholde egne målenheter. Dette innebærer at myndighetene må sørge for et system som sikrer at referanser av god nok kvalitet er tilgjengelig for norske brukere. Systemet må ha tilstrekkelig nasjonal og internasjonal tillit.

Hvilke realiseringer som skal være nasjonale referanser og hvilken nøyaktighet disse referansene skal ha i det enkelte land, er et spørsmål om hvilket behov som skal dekkes. En samfunnsøkonomisk vurdering bør danne utgangspunktet for beslutningen om det skal opprettes en nasjonal referanse eller ikke og på hvilket nivå, jf. lovens formål.

Særlig for målenheter som er grunnleggende og for målenheter som er mye brukt, kan det være nødvendig for myndighetene å etablere en nasjonal referanse som skal være offisiell referanse for andre målinger. Behovet for offisielle referanser vil kunne endres over tid, og det må fortløpende foretas en konkret vurdering av behov ut fra de nasjonale forhold. Hvilket nøyaktighetsnivå de nasjonale referansene skal ha, vil også kunne variere.

Når det er klarlagt at det foreligger et nasjonalt behov for realisering av en målenhet, må det videre vurderes om det skal opprettes nasjonale referanser i Norge eller om det er tilstrekkelig å sørge for at det foreligger et tilbud i utlandet. I den vurderingen må det tas hensyn til at geografisk og språklig nærhet ofte vil være viktig for at det skal foreligge en reell mulighet for å benytte seg av referansene. Ettersom realisering av en målenhet ofte bygger på andre målenheter, kan det være hensiktsmessig å opprettholde enheter som det er begrenset marked for, fordi kunnskapen om denne realiseringen er viktig for realiseringen av andre enheter som anses viktig å realisere i Norge.

Justervesenet mener at den konkrete vurdering av hvilket behov som foreligger, bør overlates til det nasjonale ansvarlige måletekniske organ (NAMO).

7.1.2.1 Nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ

I og med at realisering av målenheter er så grunnleggende, må det sikres et system som sørger for at behovet for nasjonale referanser i Norge dekkes. Dette systemet må inneholde de nødvendige virkemidler.

Justervesenet mener at det å ha på plass et system for realisering av målenheter er så grunnleggende at det bør lovfestes, jf. Justervesenets lovutkast § 5 første ledd første punktum. Det må anses som en myndighetsoppgave å sørge for et tilfredsstillende system. Myndighetene kan lettest oppfylle dette kravet ved å overlate ansvaret for et fungerende system til et kompetent organ som har ansvaret på statens vegne. I Justervesenets lovutkast § 5 første ledd annet punktum er det derfor foreslått en bestemmelse om at Kongen skal utpeke et nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ (NAMO) som skal ha ansvaret for å sikre et slikt system. Det nasjonale ansvarlige måletekniske organet vil da ha stilling som det nasjonale måletekniske institutt etter Meterkonvensjonen 2 og ha overordnet ansvar for en tilfredsstillende ordning for realisering av målenheter i Norge. NAMO vil være et organ for myndighetene og opptre som offentlig myndighet.

Det er flere fordeler med å ha ett nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ. For det første er det viktig at noen har en generell oversikt og kan foreta en totalvurdering av det nasjonale behovet. Videre vil man med å ha ett ansvarlig organ samle den faglige kompetansen som er nødvendig for å kunne vurdere hvilke nasjonale behov som foreligger, samt om og eventuelt hvordan behovene skal tilfredsstilles i nødvendig utstrekning.

Det er også viktig å ha et nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ som kan være et talerør for Norge innen måleteknikk i internasjonal sammenheng, for eksempel i forbindelse med arbeid under meterkonvensjonen og i andre internasjonale samarbeidsfora. For å kunne utføre den oppgaven, må Norge ha et nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ som har den nødvendige oversikt og faglige tyngde. Justervesenet har undertegnet en MRA 3 om gjensidig aksept av kalibreringsbevis utstedt av nasjonale laboratorier 4 . MRAen er en teknisk ordning, og ikke en diplomatisk avtale, mellom nasjonale måletekniske institutter. I MRAen forutsettes det at man har ett nasjonalt måleteknisk institutt som er utpekt av myndighetene, jf. MRAens pkt. 1.4. Det er kun ett måleteknisk institutt fra hvert land som kan signere denne MRAen.

Det foreslås at Kongen utpeker NAMO. Justervesenet mener at det er naturlig at Kongen fatter vedtak om forhold som berører så mange ulike samfunnsfelt.

Justervesenet er i dag det nasjonale måletekniske instituttet i Norge. Justervesenet har kompetansen, utstyret samt den nasjonale og internasjonale kontakt og anerkjennelse som må kreves av et NAMO. I St.meld. nr. 41 (1997-98) Næringspolitikk inn i det 21. århundret kapittel 13.1.6 fremheves for eksempel at internasjonalt samarbeid for å skape tillit til norsk infrastruktur innenfor måleteknikk og kvalitetssikring er en viktig del av Justervesenets arbeid. Justervesenet mener derfor at det er naturlig at Justervesenet blir utpekt som NAMO av Kongen i medhold av Justervesenets lovutkast § 5 første ledd annet punktum.

Det er for øvrig viktig at NAMO innehar et minimum av måleteknisk kompetanse slik at man ikke kommer i en situasjon hvor det ikke finnes nasjonale myndighetsorganer med kompetanse til å vurdere hvilke behov som foreligger. For å sikre dette, er det satt som krav for å bli utpekt som nasjonalt ansvarlig organ, at organet har nødvendig måleteknisk kompetanse for oppgaven, jf. Justervesenets lovutkast § 5 første ledd tredje punktum. For å kunne inneha og opprettholde kompetanse på området, er det en forutsetning at det også foretas noe praktisk arbeid med realiseringer av målenheter. Det er derfor mest naturlig at ansvaret legges til et laboratorium som selv realiserer visse målenheter.

Det er også viktig å presisere at NAMO skal ha ansvar for et tilfredsstillende system. Dette innebærer ikke at NAMO skal realisere alle aktuelle målenheter selv, men at organet bør opprettholde de enheter som det er naturlig at det ut fra sin kompetanse og utstyr er nærmest til å ivareta.

Justervesenet viser til at det vil være NAMOs ansvar å vurdere hvordan systemet for å fremskaffe realiserte målenheter skal være for å tilfredsstille de nasjonale behov. Det kan i tillegg være aktuelt å opprette ekspertgrupper eller lignende som skal bistå NAMO. Se nærmere nedenfor om ulike modeller for system som skal sikre nasjonale referanser.

Bestemmelsene i lov om mål og vekt § 2 og forskrift om justering § 8 annet ledd foreslås ikke videreført da de i realiteten omhandler oppbevaring av fysiske gjenstander (målenormaler) som er nasjonale referanser for realiserte målenheter. I dag er dette den norske prototypen for kilogrammet. Det vil i medhold av første ledd være det organ som er utpekt som ansvarlig for at behovet for realisering av målenheter er dekket, jf. Justervesenets lovutkast § 5 første ledd, som må vurdere hvordan det norske kilogrammet kan ivaretas på en forsvarlig måte.

7.1.2.2 Ulike modeller for å fremskaffe realiserte målenheter

Justervesenet viser til at det vil være NAMO som har ansvar for å vurdere om det er behov for en offisiell referanse for ulike målenheter. NAMO bør og kan også rådføre seg med andre kompetente organer/personer ved vurdering av behovet.

For de målenheter som det anses viktig å ha en offisiell målereferanse på, må det sørges for at noen har ansvaret for å fremskaffe denne referansen. Der det ikke er nødvendig med noen nasjonal referanse, kan det være tilstrekkelig å sørge for at målenheten lar seg realisere på en eller annen måte, enten i Norge eller i utlandet. Justervesenet mener imidlertid at NAMO bør ha en plikt til å veilede om hvor det er mulig å finne tilfredsstillende sporbarhet på områder hvor det ikke finnes noen nasjonal referanse.

Det kan tenkes flere modeller for å sikre nasjonale referanser. NAMO må foreta en vurdering av hvilke løsninger som vil være mest fornuftig ut i fra målet om å sørge for de referanser som anses nødvendig.

NAMO kan for eksempel bestemme at ett laboratorium skal ha ansvar for å realisere alle målenheter som brukes i Norge, for eksempel at NAMO selv skal gjøre dette. Fordelen med denne modellen er at det blir ryddig og oversiktlig for både brukere og myndigheter å ha ett nasjonalt laboratorium å forholde seg til. Videre vil det faktum at grunnenhetene i stor grad bygger på hverandre, og at de avledede enheter bygger på grunnenhetene igjen, ofte kreve betydelig bredde i fagmiljøet for å kunne realisere en avledet enhet. Slik sett kan det for en del målenheter være en fordel at samme laboratorium holder et høyt nivå på flere enheter.

På den annen side kan det komme til å kreve mye ressurser for ett laboratorium å holde en tilstrekkelig kvalitet på alle aktuelle referanser, ikke bare i form av utstyr, men også kompetanse. De ulike realiseringer vil alltid kreve en spesiell spisskompetanse som kanskje et spesielt laboratorium har mer av enn et annet. Det kan derfor være en løsning å utpeke flere nasjonale laboratorier som har ansvar for å realisere målenheter for hvert sitt område. Denne modellen sikrer at de nasjonale laboratoriene er de som til enhver tid har den beste kompetansen på det aktuelle området.

I tillegg til å legge ansvaret for realisering av en nasjonal referanse til et offentlig laboratorium, er det også mulig å gi en privat bedrift status som nasjonalt laboratorium for en eller flere målenheter. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom at det å gi et privat laboratorium status som nasjonalt laboratorium, også kan ha visse uheldige konsekvenser. Det private laboratoriet kan for eksempel få en uforholdsmessig markedsmakt i forhold til konkurrerende laboratorier som følge av denne statusen.

Utvelgelsen av laboratorier (offentlige eller private) kan enten gjøres gjennom privat­rettslig kontrakt eller avtale, eller det kan utføres som en ensidig utpeking i form av et myndighetsvedtak.

Ved bruk av myndighetsvedtak, vil laboratoriets plikter kunne fastsettes som vilkår, eventuelt som generelle forskrifter, avhengig av om man opererer med ett eller flere nasjonale laboratorier. En slik løsning vil videre være mer fleksibel, da myndighetene lettere kan gjennomføre endringer enn ved en privatrettslig avtale dersom forholdene senere skulle endre seg. Det kan for eksempel være at behovet endrer seg slik at det ikke lenger er hensiktsmessig med en nasjonal realisering av enheten, eller at man har behov for en annen kvalitet og nøyaktighet på realiseringen enn det aktuelle laboratoriet kan tilby. Justervesenet går på bakgrunn av dette inn for at nasjonale laboratorier med ansvar for realisering av målenheter, skal utpekes av NAMO ved et myndighetsvedtak.

Det er for øvrig en forutsetning for å få anerkjent sine realiseringer av målenheter i henhold til den før nevnte MRAen, at laboratoriet er utpekt av det nasjonale måletekniske instituttet som ansvarlig for den realiserte målenheten. Andre nasjonale laboratoriers behov for en slik utpeking vil kunne sikres gjennom den foreslåtte utpekingsordningen.

Det er også mulig å ikke opprette nasjonale laboratorier. Brukerne, både privat næring og industri, men også offentlig myndigheter som skal utøve kontrollvirksomhet, må da hente sin sporbarhet direkte fra utlandet. Hvis realiseringer i utenlandske laboratorier skal fungere som den offisielle referansen i Norge, må det inngås en formell avtale om at det utenlandske laboratoriet skal ha denne funksjonen, slik at norske interesser er sikret sporbarhet til denne referansen.

Det kan også tenkes mellomløsninger av ulike slag, for eksempel at man har både offentlige og private laboratorier, og at man kanskje også henter en del sporbarhet fra utlandet.

Justervesenet viser til at NAMO vil ha ansvaret for valg av løsninger på bakgrunn av Kongens utpeking av NAMO som ansvarlig for å sikre et tilfredsstillende system. Det er mulig at en kombinasjon av flere av modellene kan gi det beste resultatet. Dette er også i tråd med dagens praksis. Hvilke løsninger som velges i forhold til ulike målenheter, vil kunne endre seg over tid avhengig av det til enhver tid foreliggende behov. Det viktigste er å åpne for et fleksibelt system som tar høyde for endringer i behovet.

7.1.2.3 Behov for lovregulering

Det er viktig at en lovregulering ikke hindrer og samtidig gir tilstrekkelig hjemmel for gjennomføring av ønskede løsningsmodeller. Slik loven er foreslått, er den ikke til hinder for at det legges opp til at sporbarhet for nasjonale referanser hentes fra andre land. Der NAMO utpeker nasjonale laboratorier for andre nasjonale referanser enn dem NAMO selv realiserer, er dette tenkt gjennomført ved et ensidig myndighetsvedtak. Det foreligger da et behov for å gi lovhjemmel for en slik utpeking. Private kan ikke pålegges rettigheter og plikter uten lovhjemmel.

En slik lovhjemmel er imidlertid ikke bare nødvendig for å kunne utpeke private laboratorier. Det vil også være behov for å gi NAMO en hjemmel til å gi offentlige laboratorier plikter og rettigheter. Dette kommer av at NAMO antakeligvis ikke vil ha noen forvaltningsmessig instruksjonsrett over de offentlige laboratoriene det kan være aktuelt å utpeke. En hjemmel for NAMOs adgang til å utpeke nasjonale laboratorier er foreslått i Justervesenets lovutkast § 5 annet ledd.

7.1.2.4 Nærmere bestemmelser om NAMOs utpeking av nasjonale laboratorier

En ensidig utpeking av et nasjonalt laboratorium må betraktes som et enkeltvedtak, fordi status som nasjonalt laboratorium vil medføre en del plikter og rettigheter for laboratoriet. Det må foretas en saklig vurdering av om det skal utpekes et nasjonalt laboratorium på det aktuelle området, hvem som skal utpekes og eventuelt hvilke vilkår som skal settes i forbindelse med utpekingen. Justervesenet mener at det blant annet bør være en plikt for det nasjonale laboratoriet å utføre de kalibreringer som det er behov for, både for industri og næringsliv og for offentlige kontrollmyndigheter. Det må videre stilles krav til laboratoriets kompetanse, herunder deltagelse i internasjonale sammenligningstester. Det kan også være aktuelt å stille krav om akkreditering.

Etter at utpeking er foretatt, kan behovet for realisering endre seg slik at det er nødvendig for NAMO å endre eller trekke tilbake en utpeking. Tilbaketrekking kan for eksempel være nødvendig fordi det ikke lenger anses hensiktsmessig med en nasjonal realisering av enheten. Grunnen til å endre utpekingen (vilkår for utpekingen) kan for eksempel være at det er behov for en annen kvalitet og nøyaktighet på realiseringen enn det aktuelle laboratoriet kan tilby.

For å gjøre det klart at NAMO kan sette vilkår for utpekingen, endre den eller trekke den tilbake, foreslår Justervesenet at dette presiseres i lovutkastet § 5 annet ledd annet og tredje punktum.

Det kan vise seg å være behov for å sette nærmere kriterier for NAMOs utpeking av nasjonale laboratorier og hvilke forhold det skal legges vekt på ved valg av nasjonale laboratorier. Videre kan det være behov for å fastsette nærmere hvilke vilkår som kan eller skal settes ved utpekingen. Det kan også være behov for nærmere bestemmelser om når utpekinger kan trekkes tilbake eller endres. Slike kriterier bør enkelt kunne endres med vunnet erfaring og endrede forhold, og bør derfor fastsettes på forskriftsnivå. Justervesenet går derfor inn for at Kongen i forskrift kan fastsette nærmere kriterier for selve utpekingen, endringer i utpekingen og tilbaketrekking av utpekingen dersom det viser seg at det er behov for mer konkrete bestemmelser om dette, jf. Justervesenets lovutkast § 5 tredje ledd.

7.1.3 Norsk normaltid

Justervesenet viser til at bestemmelsene om normaltid, som i dag er fastsatt i lov om normaltid, bør inkorporeres i den nye loven. De bestemmelsene som er aktuelle å overføre, er bestemmelsene om norsk normaltid og hjemmel til å fastsette avvikende normaltid for særskilte årstider. Disse bestemmelsene står i lov om normaltid § 1. Lovens andre paragraf er en overgangs­bestemmelse som ikke anses som aktuell i dag. Etter lov om normaltid er normaltid i Norge GMT+1.

For å unngå flere tidssoner i Norge, har man valgt den tidssonen som den største delen av Norge ligger innenfor. Størsteparten av Norge ligger innenfor tidssonen én time foran koordinert universaltid (UTC+1). Dette tilsvarer den meridianen som ligger 15 grader østenfor Greenwich, og som i lov om normaltid er definert som normaltid i Norge. Det er Justervesenet som har ansvar for rett tid i Norge.

Beskrivelsen av norsk normaltid må endres i tråd med dagens tidsangivelse dvs. fra GMT til UTC. Norsk tid er én time foran UTC. Ny definisjon av normaltiden er tatt inn Justervesenets lovutkast § 6 første ledd.

Videre er bestemmelsen om avvikende normaltid for særskilte årstider, i praksis sommertid, tatt inn i bestemmelsens annet ledd. I likhet med i dag, foreslås det at myndigheten til å fastsette en avvikende tid for visse årstider, legges til Kongen.

7.2 Høringsinstansenes syn

Tre av høringsinstansene har uttalelser rettet mot forslaget til kapittelet om grunnleggende måleteknisk infrastruktur.

Energibedriftenes landsforening (EBL) bemerker følgende til Justervesenets lovutkast § 5:

«Lovens formål om å bidra til samfunnmessig effektiv ressursbruk må være en viktig rettesnor for Justervesenet (som et fremtidig NAMO), og EBL anbefaler dialog med sektormyndigheter og næringsinteresser for å ivareta dette formålet»

Statens strålevern uttaler følgende til Justervesenets lovutkast § 5:

«Lovens § 5 omhandler Justervesenets rett til å utpeke andre nasjonale laboratorier for å realisere enkelte måleenheter. Paragrafen berører dermed den eksisterende avtalen mellom Statens strålevern og Justervesenet om realisering av måleenheter innen fagområdet ioniserende stråling/radioaktivitet. Denne avtalen er blant annet hjemlet i den gamle loven om Mål og vekt. Det antas at avtalens substansielle innhold kan forbli uforandret selv om lovgrunnlaget revideres»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til at det nasjonale ansvarlige måletekniske organet kan utpeke nasjonale laboratorier, og uttaler i den forbindelse følgende:

«Ettersom vi nå ikke får presentert hvilke kriterier som skal gjelde for «nasjonale laboratorier», er det vanskelig å vurdere om bestemmelsen er hensiktsmessig. I forarbeidene er det nevnt at laboratoriene kan være både offentlige og private; en vurdering NHO er enige i. For oss er det imidlertid viktig å understreke at også bedrifter og enheter som ikke omtaler seg selv som «laboratorier», kan tillegges de aktuelle oppgavene. Det avgjørende må være at bedriften eller enheten fyller de faglige kriteriene, og det må ikke settes som vilkår at enheten regnes som et laboratorium i tradisjonell forstand.»

7.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Justervesenets vurderinger med hensyn til fastsettelsen av de målenheter som skal gjelde i Norge. Det vises til lovforslaget § 4.

Videre har departementet vurdert hvorvidt det er hensiktsmessig å operere med to så vidt like betegnelser som «nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ» og «myndigheten for måleteknikk». Departementet har videre vurdert om det er Kongen som i forskrift skal fastsette hvem dette skal være. Etter departementets vurdering foreligger det i dag ingen alternativer til at Justervesenet ivaretar funksjonen og ansvaret som nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ (NAMO). Også EBL synes å legge dette til grunn. Departementet har også registrert at å operere med begge betegnelsene («nasjonalt ansvarlig måleteknisk organ» og «myndigheten for måleteknikk») kan skape uklarhet og gi rom for misforståelser. På denne bakgrunn foreslår departementet at nevnte betegnelser erstattes av «Justervesenet». Det vil også i noen grad gjøre den nye loven noe enklere og lettere tilgjengelig.

Etter Justervesenets lovutkast § 5 andre ledd kan Justervesenet utpeke laboratorier som skal ha ansvar for å realisere en eller flere målenheter som skal være nasjonal referanse for andre målinger. NHO er opptatt av at slik utpeking ikke skal begrenses til virksomheter som omtaler seg selv som laboratorier. Departementet legger til grunn at det er virksomhetenes kompetanse og evne til å realisere målenheter som skal vektlegges ved utpeking, ikke navn eller annen betegnelse på virksomheten.

NHO uttaler også at man i lovteksten ikke får presentert hvilke krav som skal gjelde ved utpeking av nasjonale laboratorier, og at det derfor er vanskelig å uttale seg om bestemmelsen. Departementet vil utdype bestemmelsen i det følgende.

Først kan det nevnes at departementet foreslår å endre bestemmelsen slik at det ikke lenger refereres til «nasjonale laboratorier», men bare til «laboratorier». Det er ikke alltid hensiktsmessig at Justervesenet selv forvalter de nasjonale normalene. Noen ganger er det bedre at de som har behov for å få sine måleinstrumenter kalibrert, henvises til laboratorier i utlandet. I andre tilfeller finnes det andre norske kompetansemiljøer enn Justervesenet som er i stand til å utføre kalibreringer på tilstrekkelig høyt nivå. For at systemet med sporbarhet til internasjonale standarder skal ivaretas (nærmere beskrevet i Justervesenets utredning kapittel 8), er det nødvendig at enkelte laboratorier offisielt utpekes av Justervesenet.

Departementet legger til grunn at Justervesenet skal vurdere hvilke krav som skal stilles til de utpekte laboratoriene, basert på de foreliggende behov for blant annet nøyaktighet i de realiseringer laboratoriet skal utføre. Laboratoriet må for eksempel kunne dokumentere at det kan fremstille den aktuelle referansen med den nøyaktighet som Justervesenet mener er nødvendig. En vurdering av nøyaktighetskravet må baseres på hva målingen skal benyttes til og hvilke behov for nøyaktige målinger som foreligger.

For at Justervesenet skal kunne utpeke laboratorier, vil det være nødvendig å stille krav til kompetanse og utstyr, blant annet målenormaler, hos laboratoriet. Det er nødvendig blant annet for å sikre lovens formål om å sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske måletekniske infrastrukturen. Et annet krav kan være at laboratoriet plikter å tilby kalibreringer mot den nasjonale referansen for målenheten.

Departementet kan ikke se at det er nødvendig, slik Justervesenet skriver i sin utredning, at det er et laboratorium som selv foretar praktisk arbeid med realisering av måleenheter, som forestår denne vurderingen. Departementet mener at Justervesenet vil kunne forestå denne vurdering, også dersom det ikke drives laboratorievirksomhet ved Justervesenet. Departementet viser til lovforslaget § 5 om realisering av målenheter.

Departementet slutter seg til Justervesenets vurdering av at bestemmelsene om normaltid bør inkorporeres i loven, og viser til lovforslaget § 6.