18 Økonomiske og administrative konsekvenser

18.1 Innledning

Kapittelet tar for seg forventede økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslaget. Alle konsekvenser av lovforslaget kan imidlertid ikke overskues før blant annet nærmere krav til måleredskaper fastsettes gjennom forskrifter.

Lovregulert måling omfatter mange bransjer som til dels har forskjellig historikk og filosofi med hensyn til bruk av måleredskaper og måleresultater. Lovforslagets mulighet til bedre å kunne optimalisere tilsynsordningen innenfor lovregulert måling, vil derfor kunne gi forskjellig resultat avhengig av bransje og bruksområde. Det vil være nødvendig med tilpassede tilsyns- og kontrollopplegg avhengig av den enkelte bransjes forutsetninger og fokus på korrekte måleverdier. Dette vil være vesentlig for å sikre optimal utnyttelse av tilsynsressursene.

18.2 Konsekvenser av de enkelte endringsforslag

18.2.1 Justervesenet som ansvarlig for realisering av målenheter

Lovforslaget forutsetter at Justervesenet har ansvar for at behovet for realisering av målenheter er dekket i Norge. Justervesenet kan igjen utpeke andre laboratorier som er ansvarlig for realisering av bestemte målenheter.

For å være en aktør i den nødvendige nasjonale og internasjonale måletekniske infrastrukturen, forutsettes det at de nasjonale laboratoriene som realiserer målenheter, opprettholder tilstrekkelig nøyaktighet og sikrer tilliten til det norske systemet gjennom kontakt med meterkonvensjonen og andre internasjonale organer. I dagens situasjon er dette arbeidet i begrenset grad brukerfinansiert. Det gis et tilskudd over statsbudsjettet på ca. 20 millioner kroner. Denne finansieringsordningen medfører at alle kalibreringer som er nødvendig å utføre på beste nøyaktighetsnivå i Norge med sporbarhet til de internasjonale SI-enhetene, har en tilsvarende kostnad for brukere i Norge som i de øvrige europeiske land. Også i de øvrige EØS-landene blir finansieringen av disse oppgavene i stor grad dekket av staten, typisk bidrag er 0,02 – 0,07 promille av BNP. Lovforslaget gir ingen føringer med tanke på annen finansiering av disse oppgavene, og de må også i framtiden i hovedsak dekkes ved direkte tilskudd fra myndighetene.

For brukerne av nasjonale laboratorier (kalibreringslaboratorier, forskning, industri), vil muligheten til å utpeke andre laboratorier på enkelte målenheter medføre at det vil være mulig å få utført tilfredsstillende kalibreringer på disse områdene i Norge, istedenfor å være avhengig av å gå til utlandet. Dette vil redusere kostnader og tidsforbruk, men det er vanskelig å si noe om i hvilket omfang uten å foreta en konkret utredning.

For Justervesenet vil en slik utpeking og oppfølging overfor meterkonvensjonens MRA om gjensidig aksept av nasjonale realiseringer, kreve at Justervesenet har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å forestå dette arbeidet. Det nøyaktige behovet for ressurser vil avhenge av på hvor mange områder Justervesenet skal forestå slik koordinering. Dagens situasjon tilsier ikke at Justervesenet har behov for økte ressurser på dette området.

18.2.2 Nærmere krav til målinger

Forslaget åpner for at det kan fastsettes nærmere krav til målinger. Loven vil kunne benyttes som hjemmelsgrunnlag for regulering innenfor flere departementers ansvarsområder. Loven åpner for at det kan stilles krav på nye områder, og at områder hvor det i dag stilles krav kan falle bort etter den nye loven.

For at det skal kunne fastsettes nærmere krav til målredskaper stiller formålsparagrafen som krav at det skal bidra til samfunns­økonomisk lønnsomhet. Således ligger det i lovens grunnleggende innretning at krav som stilles med hjemmel i loven, ikke gir samfunnsøkonomiske kostnader.

For eierne av måleredskaper vil innføring av krav til målinger på nye områder kunne medføre økte kostnader for å oppfylle kravene. De som allerede har gode systemer for å sikre god kvalitet på sine målinger, vil bli mindre påvirket. Dersom krav skulle falle bort etter den nye loven, kan dette på den annen side medføre reduserte kostnader for de som blir berørt.

For Justervesenet innebærer lovforslaget at etaten må ha tilstrekkelig kompetanse og ressurser til utredninger av om krav skal innføres og i tilfelle hvilke krav. Det er ofte lite data tilgjengelig – også internasjonalt – når det skal vurderes å fastsette krav på nye områder. Det kan derfor være nødvendig med prosjekter både på mulig datainnsamling og for å skaffe bedre viten om feilkilder og feilhyppighet for aktuelle situasjoner før det kan gjennomføres en analyse og risikovurdering som grunnlag for en beslutning om å fastsette nærmere krav. Det må antas at ressursbehovet vil være stort i tiden rundt ikrafttredelse av den nye loven fordi det må forventes en del forskriftsarbeid i denne perioden.

Andre myndigheter (enn Justervesenet) vil kunne nyttiggjøre seg Justervesenets kompetanse på det måletekniske området, inkludert Justervesenets internasjonale nettverk, for å vurdere hvilken regulering som er hensiktsmessig på deres områder. Det er imidlertid vanskelig å si noe konkret om dette vil medføre økt eller redusert ressursbehov for de myndigheter som anser regulering av måletekniske forhold som nødvendig.

18.2.3 Økt ansvarliggjøring av bruker/eier

Forslaget forsterker ansvaret som eier har for at måleresultatene til enhver tid tilfredsstiller de fastsatte krav. Dette forutsetter økt bruk av egenkontroll og at det kan pålegges bruker nærmere plikter som skal sikre samsvar med de fastsatte krav.

For eierne av måleredskaper kan lovforslaget medføre økt krav til egenkontroll og kvalitetsoppfølging. Dette vil øke kostnadene for eierne i den grad systemer for egenkontroll ikke allerede er etablert. Krav til egenkontroll og kvalitetssikring må vurderes separat for den enkelte bransje for ikke å øke kostnadene for eierne uforholdsmessig mye.

Ved kjøp av tjenester for i større grad å ivareta kravet om egenkontroll, kan det vise seg at tjenester på enkelte områder vil være både kostbart og vanskelig tilgjengelig. For spesielt små og mellomstore bedrifter kan det å forholde seg til ulike regelverk og pålegg være ressurskrevende. Disse kostnadene vil måtte inngå i en vurdering av de totale samfunns­økonomiske kostnadene. Loven skal i utgangspunktet praktiseres slik at krav som stilles bidrar til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Bruk av og forståelse for egenkontroll hos brukerne vil imidlertid på sikt kunne øke kvalitetsbevisstheten hos brukerne av måleredskaper. Dette vil igjen kunne redusere Justervesenets tilsynsvirksomhet, og dermed redusere eiernes kost­nader knyttet til tilsynet i den grad dette er brukerfinansiert.

For Justervesenet vil økt bruk av egenkontroll hos brukerne medføre redusert behov for tilsyn, og derved redusert ressursbehov. Samtidig vil mulige pålegg til eierne øke Justervesenets behov for ny kompetanse til å vurdere kontrollopplegg og kvalitetssikring hos brukerne. I hovedsak forventes at dette kan skje med opplæring av eksisterende personell, men behov for nytt personell kan ikke utelukkes for å oppnå nødvendig kompetanse.

Innenfor dagens omfang av krav til måleredskaper forventes ikke endret kapasitetsbehov da frigjorte ressurser til dagens tilsynsopplegg vil kunne benyttes til eksempelvis revisjon av bedriftens eget kontrollopplegg og til kompetanseøkning for brukerne. Det forventes imidlertid at samme ressursbruk vil gi en økt måloppnåelse.

18.2.4 Krav til bruk av måleredskapet og angivelse av måleresultatet

Lovforslaget gir mulighet til å stille krav til både bruk/installasjon av måleredskapet og presentasjonen av måleresultatet.

For eierne av måleredskaper vil forslaget medføre mer konkrete krav til installasjon/bruk og behandling av måleresultatet. Dette vil kunne lette eiernes arbeid med å spesifisere hva som er nødvendig overfor leverandører av måleredskaper, og vil dessuten redusere risikoen for manipulering av måleresultatet. Dette bør bidra til økt tillit fra eiernes egne kunder. Selv om dagens lov ikke direkte regulerer dette, har Justervesenet i lang tid arbeidet for å oppnå fokus og forståelse hos de som bruker måleredskapene for at disse forholdene er viktige. For de eierne som i dag har fokus på korrekte målinger, vil situasjonen i stor grad være tilfredsstillende. Forslaget antas derfor ikke å ha økonomiske konsekvenser for disse. Eiere som ikke har hatt forståelse for problemstillingen, vil kunne måtte sette i verk nye tiltak som kan medføre økte kostnader. Dette vil gjelde for enkelteiere innenfor alle bransjer.

For Justervesenet vil muligheten til å stille slike krav kunne lette de bestrebelsene som allerede i dag gjøres for å sikre at måleredskapet blir installert og brukt på en forsvarlig måte, og at måleresultatet blir korrekt presentert. For bedre å kunne følge opp dette, vil det kunne tenkes behov for økt kompetanse, for eksempel på dataoverføring og signalbehandling. Det tas sikte på at dette i hovedsak kan skaffes gjennom opplæring av eksisterende personell.

18.2.5 Krav til justering og tilhørende gyldighetsperiode opphører som hovedregel

Lovforslaget medfører at krav til det justering bortfaller som hovedregel. Justering erstattes av ulike typer tilsyn, tilpasset ulike behov. Forslaget gir mulighet for tilsyn basert på risiko­analyser.

For eierne av måleredskaper betyr dette at måleredskapet ikke blir ulovlig i bruk fordi gyldighetsperioden går ut, slik tilfellet er i dag. At bestemmelsen fjernes, vil sikre at eierne ikke kommer i en «ulovlig» situasjon dersom det har vært praktiske vanskeligheter ved å gjennomføre fornyet justering (for eksempel ved sesongavhengig produksjon). Hvilken intensitet tilsynet skal ha, vil måtte avgjøres ut fra en risikoanalyse. Dette vil medføre at eiers kostnader ved tilsynsvirksomheten (i den grad dette er brukerfinansiert) blir redusert der risikoen er lav, mens kostnadene vil kunne øke i motsatt fall.

For Justervesenet gir forslaget mulighet til en mer hensiktsmessig utnyttelse av tilsynsressursene. Det vil kunne brukes økte ressurser på områder der det er høy risiko for feil eller feil vil få store konsekvenser, og tilsvarende reduserte ressurser der risikoen vurderes som lav. Risikoens betydning vil kunne være forskjellig avhengig av hvilke interesser det tas hensyn til. Som eksempel, basert på dagens feilsituasjon, vil feil på bensinpumpene ha liten økonomisk risiko for den enkelte forbruker mens den som driver en bensinstasjon kan oppfatte den samme risikoen som vesentlig. Slike analyser må derfor vurdere alle parters risiko før en beslutning om akseptabel risiko tas. Denne må så danne grunnlaget for tilsynsopplegget. Totalt sett stiller lovens formål krav om at de krav som stilles skal bidra til mer effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Et fleksibelt tilsynsopplegg vil kreve god planlegging og logistikkfunksjon for å holde de totale kostnadene nede. Likevel kan det ikke ses bort fra at for eksempel økte reisekostnader vil påløpe. Samlet sett bør imidlertid Justervesenets ressursbehov til tilsynsvirksomhet på nåværende områder kunne reduseres på sikt.

18.2.6 Tilpassede tilsynsordninger

Forslaget gir stor fleksibilitet i forhold til hvordan Justervesenet skal gjennomføre sin tilsynsvirksomhet. Hvordan tilsynet skal utføres, må vurderes konkret for de enkelte områder, både bransjer og type måleredskaper.

For eierne av måleredskap vil det være en fordel at det gjennomføres en best mulig tilpasset tilsynsmetodikk og kontrollopplegg fra Justervesenets side. Der hvor det bransjemessig kan defineres en avgrensing, bør også bransjen kunne gi innspill til effektive kontroll- og tilsynsmetoder.

Der risikoen ved feilmåling vurderes som liten eller der eierne har egne gode kontrollopplegg, vil behovet for tilsyn, og derved kostnader som skal dekkes, kunne reduseres. Ved økt risiko eller manglende troverdig egenkontroll, vil det medføre økte kostnader. Det er ikke mulig å si noe om de samlede konsekvenser for bruker før det er gjennomført en vurdering og beslutning om de konkrete egenkontroll- og tilsynsopplegg for de enkelte bransjer og bruksområder. Brukers kostnader ved egenkontroll- og tilsynsopplegget vil videre være avhengig av hvilken finansieringsordning som velges.

For Justervesenet medfører forslaget behov for kompetanse og kapasitet til å foreta vurderinger av hensiktsmessige tilsyns- og kontrollopplegg. Det vil også være behov for kompetanse på revisjon av kvalitetssystemer og bedriftens egne kontrollopplegg. Dette behovet antas i stor grad å kunne dekkes ved opplæring av eksisterende personell, men det kan likevel være behov for nye tilsettinger av personer med nødvendig kompetanse. Slike tilsetninger antas å kunne skje ved naturlig utskiftning. Det totale ressursbehovet antas ikke å øke da behovet for kapasitet til annen tilsynsvirksomhet kan reduseres.

18.2.7 Krav til måleredskaper pga. plassering bortfaller som hovedregel

I dag er hovedregelen at det i enkelte tilfeller gjelder krav til måleredskaper utelukkende på grunn av deres plassering. Det er mulig etter dagens regelverk å søke om at slike måle­redskaper blir unntatt fra krav. Denne bestemmelsen er forslått endret slik at det ikke stilles krav til måleredskaper kun på grunn av plassering. Bare dersom det er fare for forveksling med måleredskaper som det stilles krav til, kan det stilles krav også til det aktuelle måleredskapet.

For eierne vil systemet med søknad om unntak falle bort. Dette vil gjøre det enklere for brukerne å forholde seg til regelverket.

For Justervesenet vil forslaget medføre at behandling av slike søknader om unntak faller bort.

18.3 Oppsummering

18.3.1 Økonomiske konsekvenser

Det er vanskelig å si noe presist om hvilke økonomiske konsekvenser lovforslaget vil få for brukere og myndighetene før utfyllende forskrifter er vedtatt og tilsynsopplegg samt finansieringsordning er vurdert. Det må antas at myndighetenes utgifter til tilsyn vil kunne gå ned, mens utgiftene for eierne av måleredskapene det stilles krav til kan tenkes å gå noe opp, avhengig av bransje og eksisterende rutiner. Lovforslaget forventes å gi grunnlag for bedre utnyttelse av samfunnets ressurser, enn hva som er tilfellet med dagens lov.

18.3.2 Administrative konsekvenser

Lovforslaget vil medføre behov for en utvidelse av kompetansen i Juster­vesenet, ettersom nye tilsynsmetoder blir tatt i bruk. Dessuten kreves det kompetanse og ressurser til utredning og tekniske undersøkelser knyttet til om det skal fastsettes krav, i forbindelse med forskriftsarbeid og til å vurdere i hvilken grad det bør utpekes andre laboratorier til å realisere målenheter. I en overgangsfase vil det kunne være behov for noe ekstra ressurser til dette arbeidet.

Justervesenet vil for øvrig ha behov for ny kompetanse i forbindelse med tilsyn og vurdering av egenkontroll. Beregnet ut fra dagens omfang av lovregulering, forventes dette å kunne dekkes ved opplæring av eksisterende personell. I den grad nye tilsetninger er nødvendig, antas dette i stor grad å kunne skje gjennom naturlig utskiftning.