8 Generelle bestemmelser

8.1 Justervesenets forslag

Et viktig hensyn bak forslaget til ny lov er at de som berøres av målinger skal kunne ha tillit til måle­resultatene. Den nye loven skal også sikre tillit til den måletekniske infrastrukturen generelt. Dette er synliggjort i formålsbestemmelsen, se lovutkastet § 1. For å sikre dette, er det viktig at regelverket er utfyllende, slik at alle sider som har betydning for tilliten til målinger reguleres.

Der det anses spesielt viktig å sikre kvaliteten på måleredskapene og måleresultatene, må det stilles nærmere krav. Selv om det ikke er behov for mer spesifikke krav, bør det likevel i loven synliggjøres noen minstestandarder for kvaliteten på måleredskaper og måleresultater. Disse minstestandardene bør gjelde generelt for alle målinger, uansett i hvilke situasjoner målingen skal foretas og hvilke interesser som er berørt (med mindre det dreier seg om privat bruk, jf. Justervesenets lovutkast § 2). Bestemmelser som angir slike minstestandarder, vil bidra til at loven dekker hele den måletekniske infrastrukturen. I og med at dette skal være minstestandarder, må bestemmelsene i loven være fleksible og dermed til dels litt vage, slik at de ikke legger unødvendige hindringer i veien for løsninger som aksepteres av alle som er berørt.

Alle de generelle bestemmelsene foreslås tatt inn i et eget kapittel i loven (Justervesenets lovutkast kapittel 3). Det kan være verdt å merke seg at kravene til merking, Justervesenets lovutkast § 9, er mer konkrete og har et noe annet formål enn de øvrige bestemmelsene som foreslås i dette kapittelet. Merking er likevel tatt med i dette kapittelet fordi også dette er en bestemmelse som er ment å gjelde generelt for alle måleredskaper, uavhengig av hvilken type formål de benyttes til.

8.1.1 Generelle krav til måleredskaper som selges

Forholdet mellom selger og kjøper av måleredskaper reguleres i utgangspunktet av kjøpsrettslige regler (se nærmere om dette i Justervesenets utredning kapittel 19.4). At de måleredskaper som selges, og senere brukes, har de egenskaper som forventes, er imidlertid ikke bare et kjøpsrettslig spørsmål. Måleredskapers egenskaper er også av betydning for den generelle tilliten til måleredskaper og måleresultater, jf. lovens formål om å sikre tillit til den måletekniske infrastrukturen. Dette er hensyn som ikke ivaretas av kjøpsrettslige regler, og som derfor foreslås synliggjort i Justervesenets lovutkast § 7.

I og med at dette er angivelse av minimumsstandarder, bør bestemmelsen ikke stille absolutte krav til måleredskapers egenskaper. Det sentrale her bør være hva som forventes generelt av måleredskapers egenskaper, eller hva som er forespeilet kjøper i det enkelte tilfelle. Bestemmelsen foreslås utformet slik at det tas hensyn til hvilken type måleredskap det er tale om og til hvilket formål det er beregnet brukt til.

8.1.2 Generelle krav til måleresultatet og bruk av måleredskaper

Det nye lovforslaget fokuserer på hele måleprosessen, og det er måleresultatet som står i fokus, i motsetning til dagens lov som i stor grad fokuserer på måleredskapene . Det sentrale hensynet i den nye loven er at målinger generelt bør være til å stole på. Målinger som berører andre, bør ikke avvike vesentlig fra det som forespeiles eller som kan forventes generelt. Målinger kan også ha betydning for andre enn dem som er å anse som direkte parter i en målesituasjon. Uansett hva en måling skal anvendes til, bør den som foretar målingen i rimelig grad sikre at målingen er god nok i forhold til det som forventes. Dette er et grunnleggende prinsipp som bør synliggjøres i loven. Videre bør bruk av måleresultatene (angivelse av dem) være nøyaktig nok i forhold til det som kan forventes. Justervesenet foreslår derfor i lovutkastet § 8 første ledd en generell bestemmelse med grunnleggende krav til måleresultatet og angivelse av dette. Denne bestemmelsen vil gjelde for alle målinger, uansett anvendelsesområde, og for alle måleredskaper. Justervesenet mener at en slik bestemmelse vil være nyttig som en konkretisering av lovens formål.

I og med at måleredskap og bruk av dette er en forutsetning for tilfredsstillende måleresultater, foreslås det i Justervesenets lovutkast § 8 annet ledd helt generelle krav knyttet til bruk av måleredskaper. Dette er en presisering av hva som må til for at minstestandarden i første ledd skal nås, dvs. hvordan måleresultatet skal sikres.

8.1.3 Krav til merking av måleredskaper

Justervesenet foreslår i lovutkastet § 9 en bestemmelse som gir hjemmel for å pålegge merking av måleredskaper. En slik bestemmelse er blant annet nødvendig for å kunne oppfylle EØS-rettslige forpliktelser. EU-direktivet om ikke-automatiske vekter 1 stiller som krav at vekter skal merkes med tillatt maksbelastning og hvem som er produsent. Disse kravene gjelder alle ikke-automatiske vekter, uansett senere bruksformål. Justervesenet viser til at bestemmelsen om merking derfor må være en generell bestemmelse, og gjelde uavhengig av om det i medhold av lovutkastet §§ 10 og 13 bestemmes at nærmere krav skal gjelde.

Merking vil også kunne ha betydning for at tilliten til måleredskapene ivaretas. Det kan for eksempel være aktuelt at måleredskaper som ikke skal brukes til formål hvor det stilles nærmere krav etter Justervesenets lovutkast § 13, blir pålagt merking om at de er ulovlig til slikt bruk. Også ut fra dette hensynet viser Justervesenet til at det er viktig at bestemmelsen om merking må gjelde generelt.

Når justering bortfaller som hovedregel (se nærmere om dette i Justervesenets utredning kapittel 13.3), vil også justermerket, som gir en indikasjon om et måleredskaps beskaffenhet, ikke lenger være påført måleredskapet. I dag er justermerket viktig både for forbruker og andre myndigheter fordi det gir signal om at redskapet er kontrollert og i utgangspunktet kan stoles på. Fiskeridirektoratet sjekker for eksempel alltid at måleredskapene har gyldig justermerke under sine kontroller med fiskemottakene. I den grad det er behov for å innføre merkeordninger som skal erstatte justermerkets funksjon, dvs. si noe om hvilke kontroller som er utført osv., vil bestemmelsen om merking kunne anvendes.

Det kan være behov for både å fastsette krav til merking generelt (forskrifter) og i det enkelte tilfelle (enkeltvedtak). For eksempel kan det være aktuelt å fastsette krav til merking av enkeltredskaper pga. deres plassering eller spesielle bruk. Begge vedtaksformer foreslås derfor hjemlet i Justervesenets lovutkast § 9.

Justervesenet mener at vurderingen av i hvilken grad det er behov for merking, stort sett vil være en faglig vurdering. Kompetansen foreslås derfor lagt til myndigheten for måleteknikk.

8.2 Høringsinstansenes syn

Fiskeridirektoratet viser til at Justervesenets lovutkast § 8 innebærer at nøyaktigheten skal være i samsvar med det som forespeiles dem som har interesse i målingen. Fiskeridirektoratet uttaler i den forbindelse følgende:

«Fiskeridirektoratet har på sitt felt en helt spesiell interesse i måleresultatet. Det er et faktum at de to partene som veier fangsten, fisker og kjøper i enkelte tilfeller kan ha andre interesser enn direktoratet i resultatet, for eksempel ved å tilpasse resultatet for å unngå inndragning av fisk utover kvote. Fiskeridirektoratets interesser må i en slik sammenheng være de førende»

Justisdepartementet anmerker til Justervesenets lovutkast § 7 at det her foreslås en regel om krav til måleredskaper som selges. Justisdepartementet uttaler i den forbindlese følgende:

«Som det fremgår av utredningen s 63, siktes det her ikke til krav mellom partene i kjøpsrettslig forstand, selv om offentligrettslige krav vil kunne være et moment også i den kjøpsrettslige vurderingen. Siktemålet er å stille offentligrettslige krav til måleredskapene. Dette bør også reflekteres i proposisjonen. Vi kan imidlertid ikke for vår del se at bestemmelsen gir særlig avklaring når det gjelder hvilke konkrete krav som skal stilles til måleredskapene.

(...)

Det synes å være nær sammenheng mellom lovutkastet §§7 og 10. Vi anbefaler at det overveies en annen lovteknisk løsning ved at alle krav til måleredskaper i salgssituasjonen samles i samme kapittel.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) stiller seg positive til Justervesenets lovforslag § 8 (Generelle krav til måleresultatet og bruk av måleredskaper) og uttaler at organisasjonen:

«... støtter forslaget om at loven bør ha fokus på å sikre et korrekt måleresultat, fremfor å fokusere på det enkelte måleredskap. NHO mener utkastet til § 8 er godt egnet som en generell bestemmelse om kravene til nøyaktigheten av et måleresultat.»

NHO uttaler videre følgende om Justervesenets lovutkast § 9:

«Forslaget innebærer at «myndigheten for måleteknikk» i forskrift eller gjennom enkeltvedtak kan fastsette krav til merking av måleredskap. Bestemmelsen gir ingen forutberegnlighet om hvilke regler som vil komme og åpner i prinsippet for at det kan stilles både gode og mindre gode krav til merking. NHO er skeptisk til at reguleringen her skal overlates til myndigheten for måleteknikk, uten at hjemmelsbestemmelsen legger noen føringer eller begrensninger på hvilke regler som kan vedtas.»

8.3 Departementets vurdering

Departementet har etter en helhetlig vurdering besluttet å ta ut kapittelet om generelle bestemmelser. Begrunnelsen er at departementet ikke kan se at det er behov for bestemmelsene §§ 7 og 8 i Justervesenets lovutkast. Etter departementets vurdering vil det innenfor rammene av lovforslagets formålsbestemmelse, om at loven skal bidra til at samfunnets ressurser benyttes mest mulig effektivt, ligge føringer som anses tilstrekkelige til å sikre samfunnets behov for nøyaktige måleresultater.

Bestemmelsen om krav til merking av måleredskaper må imidlertid beholdes (§ 9 i Justervesenets lovutkast), men flyttes til § 19 i lovforslagets kapittel 6 om særlige plikter og krav, da den etter departementets vurdering passer bedre inn i dette kapittelet.