3 Gjeldende rett i Norge og tilsvarende lovgivning i nordiske land

I dette kapittelet gis en oversikt over dagens regelverk på måleteknikkområdet i Norge, Danmark og Sverige. 1 Alle land som Norge kan sammenligne seg med, har en eller annen form for regulering av forhold knyttet til mål og vekt. I denne sektoren er det i hovedsak de samme utfordringer og problem­stillinger som reiser seg, uavhengig av landegrenser. Når det gjelder de land som er parter i EØS-avtalen, forsterkes likheten ved at alle må forholde seg til det samme EØS-regelverket innenfor måleteknikkområdet.

3.1 Gjeldende rett i Norge

I Norge er gjeldende lov på området lov 31. oktober 1946 nr. 2 om mål og vekt. Lovens regler utfylles imidlertid i stor grad av forskrift 24. august 1999 nr. 964 om justering som kan betegnes som en samleforskrift. Denne forskriften omtales også i det følgende.

3.1.1 Målenheter

Fastsettelse av hvilke målenheter som skal gjelde i Norge, er hjemlet i lovens § 1. Bestemmelsen lyder som følger:

«Kongen fastsetter i forskrift hvilke av de målenheter som vedtas av Generalkonferansen for mål og vekt som skal gjelde som målenheter her i riket.»

Begrepet «skal gjelde» må forstås slik at de fastsatte målenhetene skal benyttes i riket, jf. Ot.prp. nr. 66 (1976-77) om lov om endringer i lov om mål og vekt. Med mindre annet er presisert i forskrift, gjelder de fastsatte enhetene i alle sammenhenger hvor målenheter brukes.

Hvilke målenheter som skal gjelde, er fastsatt i forskrift 10. juni 1977 nr. 1 om målenheter. Forskriftens målenheter skal være i tråd med de målenhetene som er vedtatt av Generalkonferansen for mål og vekt 2 og EUs rådsdirektiv 80/181/EØF om målenheter.

Det internasjonale enhetssystemet for målenheter som er vedtatt av Generalkonferansen, og som også brukes i EU-direktivet og den norske forskriften, kalles SI-systemet 3 .

SI-enhetene er basert på syv grunnenheter. SI-grunnenhetene er meter (lengde), kilogram (masse), sekund (tid), ampere (elektrisk strøm), kelvin (termodynamisk temperatur), mol (stoffmengde) og candela (lysstyrke).

Avledede SI-enheter er enheter som er kombinasjoner av grunnenhetene eller de supplerende grunnenhetene. Dette er for eksempel kvadratmeter (areal), kubikkmeter (volum) og meter per sekund (hastighet).

Det finnes også noen enheter som er definert uavhengig av SI-enhetene (for eksempel nautisk mil, knop, karat). Disse enhetene er bare tillatt brukt midlertidig og til særskilte formål, jf. forskrift om målenheter pkt. 2.2. Enhetene nautisk mil og knop kan bare brukes inntil videre i sjø- og luftfart.

I forskrift om målenheter er det også fastsatt hvordan de offisielle symbolene for de ulike målenhetene trykkes og skrives.

3.1.2 Regulering av måleredskaper

Dagens regelverk bygger på den tankegang at dersom måleredskapet er riktig, vil også måleresultatene bli korrekte. Regelverket fokuserer derfor hovedsaklig på krav til selve måleredskapet. Begrepet «måleredskap» er definert i lovens § 7. Feil bruk og feil håndtering av måle­redskaper kan imidlertid påvirke måleresultatet selv om måleredskapet er korrekt. Gjeldende lov fokuserer i mindre grad på dette forholdet.

Det går et sentralt skille i lovverket mellom måleredskaper som selges og måleredskaper under bruk. Videre er antallet kategorier av måleredskaper som det stilles krav til, mer omfattende før salg enn under bruk. Før salg er utgangs­punktet etter loven at alle måleredskaper skal kontrolleres, uten noen begrensninger med hensyn til etterfølgende bruk, jf. lovens § 9 første ledd bokstav d. Det er imidlertid gjort unntak fra dette kravet for en rekke redskapstyper i forskrift om justering § 21. Etter forskriftens § 22 kan unntak også gjøres i særlige tilfelle.

Under bruk setter loven hovedsakelig krav til måleredskaper som brukes i handel og vandel, se lovens § 9 første ledd bokstav a. Begrepet «handel og vandel» er definert videre enn bare bruk under kjøp og salg, jf. definisjonen i lovens § 9 tredje ledd. Målinger som er grunnlag for avgiftsberegning, er for eksempel omfattet av begrepet. Også her er det gjort unntak fra krav i forskrift om justering, se forskriftens § 23. I tillegg er også en del måleredskaper som ikke brukes i handel og vandel, underlagt justerplikt, se for eksempel lovens § 9 første ledd bokstav c om sykehusvekter.

Loven gir også hjemmel for regulering av produkter og regler om e-merking, se lov om mål og vekt § 50.

3.1.3 Myndighet og kontrollaktiviteter

Det fremgår av lovens § 13 at justeringens utførelse som hovedregel henligger under Justervesenet. Det er altså i dag lovfestet at det er Justervesenet som er norsk kontrollmyndighet på området. Et unntak fra dette er at denne kontrollen kan foretas av andre organer som Norge er forpliktet til å godta gjennom internasjonale avtaler. Det er her spesielt tenkt på de godkjennelser av måleredskaper som vi må akseptere iht. EØS-avtalen.

Om den kontroll som foretas, bruker loven begrepet «justering». Dette innebærer imidlertid ikke at man gjør noen form for korrigeringer på det aktuelle måleredskapet som skal kontrolleres. Begrepet «justering» er definert i lovens § 8. Det fremgår her at ved justering forstås «den forskriftsmessige undersøkelse, prøve og stempling av måle- og vektredskaper». Justering er altså i lovens forstand kun en betegnelse for Justervesenets kontroll og godkjennelse av måleredskapet.

Kontrollen er todelt med hensyn til tidsperspektivet. For det første settes det krav som må oppfylles før redskapet kan tilbys for salg. Det er her tale om kontroll av måleredskapet før det selges. Kontrollen utføres i form av nyjustering og typegodkjenning, jf. lovens § 8 annet ledd og § 22. Hvilke krav en type måleredskap skal oppfylle, følger av loven, tekniske forskrifter eller fastsettes i enkeltvedtak (typegodkjenningsvedtak). Lov om mål og vekt § 21 inneholder for eksempel krav til egenskaper som må være oppfylt for at et måleredskap skal kunne anses som justerbart. Typegodkjenning innebærer en kontroll og godkjennelse av at den aktuelle typen måleredskap oppfyller de krav som er fastsatt i lov, eventuelle tekniske forskrifter eller som ellers anses nødvendig for et tilfredsstillende måleredskap. For at et enkeltredskap skal kunne justeres, må det foreligge en typegodkjenning for denne typen måleredskap, og redskapet må oppfylle de krav (spesifikasjoner) som er fastsatt i denne godkjenningen. I typegodkjenningsvedtaket kan det også fastsettes en rekke vilkår for bruk av redskapet. I typegodkjenningen fastsettes blant annet de konkrete krav om feilgrenser, maksimums- og minimums­belastning ved bruk m.m., jf. lovens § 22 og forskrift om justering § 10.

Videre har man krav som retter seg til måleredskapet under bruk. For å sikre at måleredskapet til enhver tid oppfyller de krav som er fastsatt, fastsettes normalt en gyldighetstid for bruk av redskapet, jf. lovens § 12. Måleredskapet er altså bare godkjent for et gitt tidsrom, som vanligvis er ett år for væskemålere og de fleste automatiske vekter, og tre år for andre redskaper, jf. forskrift om justering § 16 første ledd og de ulike forskrifter om automatiske vekter. For videre bruk må måleredskapet få en ny godkjennelse av Justervesenet. En slik fornyet justering av et allerede justert måleredskap, kalles «revisjon» i loven, jf. lovens § 8 annet ledd, og innebærer en løpende kontroll med måleredskapet (periodisk revisjon).

Selv om justering er gitt for en bestemt periode, kan det oppstå situasjoner som medfører at redskapet likevel ikke lenger er godkjent. Det gjelder for eksempel ved reparasjoner, se lovens § 11. Måleredskapet må da kontrolleres på nytt. Etter loven foretar man da en omjustering, jf. lovens § 8 annet ledd.

Justervesenet har også ansvar for å føre ettersyn (tilsyn) med måleredskaper utenom revisjon eller omjustering, jf. lovens § 38.

Justervesenets kostnader ved typegodkjenninger og justering dekkes gjennom gebyrer. Det er altså brukerne av måleredskapene som finansierer kontrollen av måleredskapene. Ettersyn (tilsyn) etter lov om mål og vekt § 38 dekkes imidlertid ikke ved noe gebyr, men utføres i dag i stor grad samtidig med periodisk revisjon slik at ekstrakostnadene til tilsyn er små.

Justervesenet har iht. lovens § 40 politimyndighet når det utføres ettersyn.

3.1.4 Reaksjoner ved regelbrudd

Dersom et måle- eller vektredskap ved fornyet justering ved justerkamrene ikke lenger tilfredsstiller kravene, skal de justerstemplene som tidligere er påsatt tilintetgjøres, jf. lovens § 33. Redskapet er da å anse som ujustert, altså ikke godkjent. Prosedyrene i lov om mål og vekt § 39, som omtales nedenfor, gjelder tilsvarende i disse situasjonene.

Dersom det ved undersøkelse for justering eller ved ettersyn blir funnet måle- og vektredskaper som ikke tilfredsstiller de gjeldende krav, følger det av lovens § 39 første ledd at måleredskapet skal fjernes eller ødelegges eller at en av de vitale delene på redskapet skal fjernes slik at redskapet blir ubrukbart. Bestemmelsen fastsetter videre at de fjernede deler, ulovlige lodder og andre ulovlige enkle redskaper kan senkes på dypt vann(!). I praksis er dette en lite anvendt bestemmelse.

Lovens § 39 annet ledd fastsetter at dersom brukeren av måleredskapet vil la det reparere og deretter omjustere, kan redskapet merkes med at det er ulovlig til bruk i handel og vandel, og om mulig forsegles. Redskapet blir da ikke ødelagt eller tatt fra eieren, men kan ikke brukes før det er reparert og omjustert. Det fremgår for øvrig av lovens forarbeider at det skal være en vid adgang til reparasjon.

I praksis er det imidlertid mest vanlig at det for en kort periode gis midlertidig brukstillatelse inntil redskapet er brakt i tråd med kravene, jf. lovens § 39 tredje ledd og forskrift om justering § 18 tredje ledd. For at slik midlertidig tillatelse kan gis, må visse vilkår være oppfylt.

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser fastsatt i eller i medhold av loven, kan straffes med bøter eller fengsel inntil 3 måneder, for så vidt forholdet ikke rammes av et strengere straffebud, jf. lovens § 51.

Dersom et måleredskap er å anse som ulovlig, kan både Justervesenets tjenestemenn og politiet forsegle det, jf. lovens § 52.

3.2 Dansk rett

Det danske regelverket om måleteknikk er hjemlet i lov om erhvervsfremme. Loven er en generell og overordnet lov som skal danne grunnlag for utvikling og styrking av dansk næringsliv. Mer konkrete bestemmelser innenfor næringsområdet, blant annet bestemmelser om måleteknikk og akkreditering, er utformet i underliggende regelverk.

I 2002 ble det vedtatt en endringslov til lov om erhvervsfremme som blant annet ga hjemmel til å skille ut akkrediteringsoppgavene og måleteknikk­oppgavene til en privat organisasjon utenfor Erhvervs- og Boligstyrelsen (EBST). Den 1. desember 2002 ble akkrediterings­organet og Legal metrologi (lovregulert måleteknikk) overført fra EBST til et fond kalt «Det Danske Akkrediterings- og Metrologifond» med kortnavn DANAK. Stifterne av fondet er en rekke private organisasjoner og offentlige myndigheter. Fondet utfører sine oppgaver på grunnlag av avtale med myndighetene og skal kun utføre myndighetsoppgaver for EBST.

3.2.1 Målenheter og realisering av målenheter (målenormaler)

Danmark har gjennomført SI-systemet for målenheter ved en «bekendtgørelse» (generell rettsakt) som er hjemlet i lov om erhvervsfremme.

Den danske organiseringen av den vitenskapelige måleteknikken er desentralisert. Den kan beskrives som et nettverk av private måletekniske institutter som realiserer de ulike nasjonale målenhetene. Instituttene utpekes som primær- eller referanselaboratorium av EBST etter søknad. Vurderingen av om søkeren er egnet til oppgaven foretas av et evaluerings­team som består av minst en utenlandsk representant. Det er et krav at de nasjonale instituttene er akkrediterte. Dansk institutt for fundamental metrologi (som er et privat institutt med ansvar for flere målenheter) koordinerer den nasjonale virksomheten. Instituttene selger sine tjenester til dansk industri og offentlige myndigheter. Vitenskapsministeriet gir instituttene et økonomisk basistilskudd for å realisere de nasjonale målenhetene etter en avtalt handlingsplan. De kan i tillegg søke Vitenskaps­ministeriet om prosjektmidler som også kan omfatte arbeider på nasjonale målenheter.

3.2.2 Regulering av måleredskaper mv.

Det danske regelverket setter krav til måleredskaper som skal benyttes ved kjøp og salg eller andre former for økonomiske transaksjoner. Redskapene skal være type­godkjente og verifiserte, dvs. både førstegangsverifisert og verifisert etter reparasjon. Det fastsettes videre at vekter skal verifiseres på nytt hvert fjerde år, mens bensinpumper og andre volummålere for væsker unntatt vann, skal verifiseres på nytt hvert annet år. For måleredskaper som elektrisitets­målere, vannmålere og lignende, utføres det statistisk basert verifikasjon (stikkprøvekontroll).

Eier av måleredskapet er selv ansvarlig for at redskapet er typegodkjent og at det utføres fornyet verifikasjon og periodisk verifikasjon.

3.2.3 Myndighet og kontrollaktiviteter

EBST har det formelle ansvaret for regelverket innen måleteknikk og utpeking av dem som utfører oppgaver på området. Inntil fondet (DANAK) ble opprettet, hadde EBST også ansvaret for å følge opp myndighets­kontrollen i praksis. Det utøvende ansvaret for lovregulert måleteknikk er nå lagt til fondet.

Fondets oppgaver er de samme som de som tidligere ble utført i EBST, dvs. å utstede typegodkjenninger, etablere systemer for verifikasjon og sørge for markedskontrollen med måleredskaper. Fondet utfører ikke selv noen tekniske aktiviteter, men engasjerer akkrediterte virksomheter og laboratorier til å utføre disse oppgavene. Ved nasjonal typegodkjenning utføres alle de praktiske testene av akkrediterte laboratorier. Fondet kontrollerer de engasjerte virksomheter og laboratorier gjennom akkrediterings­ordningen.

Den som skal utføre de ulike verifikasjonsoppgavene, må være et dansk registrert firma som er akkreditert og bemyndiget til oppgaven. Forholdet mellom fondet og utfører er regulert i en kontrakt. Det tillates at utfører har flere funksjoner i forhold til måleredskapet hvis det er foretatt et organisatorisk skille mellom det personalet som utfører verifikasjon og andre myndighetsoppgaver og den som har ansvaret for de andre funksjonene. For å kunne verifisere redskaper må utfører være autorisert innen det relevante området. Verifikasjon bestilles og betales av eier eller bruker av redskapet.

Fondet er ansvarlig for at det gjennomføres markedskontroll for å kontrollere at redskapene har typegodkjenning, er verifisert og ellers oppfyller de lovpålagte krav. Markedskontrollen er basert på stikkprøver. Fondet benytter ti ulike firmaer til å gjennomføre denne kontrollen. Det anslås at det årlig kontrolleres ca. 2 % av det samlede antall redskaper. Kontrollen er ikke avgiftsbelagt.

EBST har det nasjonale ansvaret for e-merkeordningen. Kontrollen gjennomføres av autoriserte laboratorier.

3.2.4 Reaksjoner på regelbrudd

Når det oppdages måleredskaper som ikke oppfyller de lovbestemte krav, er det kun EBST som har reaksjonsmyndighet. EBST sender i slike tilfeller ut brev med krav om at redskapet repareres innen en måned. Hvis ikke dette skjer, meldes saken til politiet.

3.3 Svensk rett

Det svenske regelverket om måleteknikk er hjemlet i en lov som omfatter målenheter, målinger og måleredskaper. Loven har krav om både typegodkjenning, førstegangsverifikasjon og verifikasjon under bruk. Den sentrale myndigheten på dette området er SWEDAC (styrelsen for akkreditering og teknisk kontroll) som rapporterer til Nærings­departementet. På begynnelsen av 1990-tallet ble det i Sverige besluttet at myndighetsaktiviteter innenfor analyse, testing, verifikasjon, sertifisering, kontroll og besiktigelse skulle overføres til organer i en konkurransesituasjon. Det var forutsatt at disse organene skulle tilfredstille krav til akkreditering for å kunne være aktør i markedet.

3.3.1 Målenheter og realisering av målenheter (målenormaler)

Realisering av målenheter og vedlikehold av sporbarhet på nødvendig nøyaktighetsnivå anses som en myndighetsoppgave i Sverige. For de aller fleste målenhetene, er SP (Svensk Provning) gitt denne oppgaven basert på at de tilfredsstiller en relevant akkreditering. Dette arbeidet organiseres gjennom prosjekter som i hovedsak finansieres direkte fra departementet. Det er etablert et metrologiråd 4 som i praksis fungerer som et styre. Rådet har som oppgave å overvåke at SP benytter de tildelte midlene til de prosjektene som er avtalt med Næringsdepartementet, etter anbefaling fra metrologirådet. I 2001 arbeidet ca. 35-40 personer med myndighetsoppgaver på dette området og tilskuddet fra departementet var ca. 30 millioner kroner.

3.3.2 Regulering av måleredskaper mv.

Sverige har, i motsetning til de øvrige europeiske land, i hovedsak avgrenset kravene til måleredskaper og målinger til kun å gjelde i den grad de ivaretar forbrukerinteresser. Til måleredskaper stilles det krav om typegodkjenning, førstegangsverifikasjon og verifikasjon under bruk. Eier av måleredskapet er selv ansvarlig for at redskapet er typegodkjent og at det utføres verifikasjon under bruk i henhold til regelverket.

Videre har Sverige innført krav til alle ferdigpakninger med en forhåndsbestemt mengde vare. Kravet er at de skal tilfredsstille de nøyaktighetskrav som er gitt i direktivet om e-merking.

3.3.3 Myndighet og kontrollaktiviteter

SWEDAC har det overordnede ansvaret for utviklingen av regelverket innenfor måleteknikk. De gjennomfører videre den akkrediteringen som ligger til grunn for de enkelte aktørene på området. SP er godkjent for realisering av målenheter og typegodkjenning. Flere aktører er også godkjent for å drive verifikasjon, deriblant SP. SWEDAC har ansvaret for tilsyn med aktørene og overvåkning og tilsyn med markedet for å se til at regelverket overholdes.

For å være en aktør i det privatiserte verifika­sjonsmarkedet, må organisasjonen være akkreditert som inspeksjonsorgan. For å kunne etablere noen grad av konkurranse i markedet, har det vært nødvendig å basere seg på inspeksjonsorgantype C som gir de laveste kravene til habilitet. Kostnadene til både typegodkjenning og verifikasjoner dekkes fullt ut av brukerne av måleredskaper. I tillegg betaler disse, via verifiseringsorganene, en avgift til SWEDAC som skal benyttes til tilsyn. I 2001 utgjorde dette vel 5 millioner kroner.

3.3.4 Reaksjoner på regelbrudd

Den nye loven fra 1993 gir anledning til pålegg om reparasjon av måleredskaper og dessuten mulighet for administrative bøter. Loven gir ingen direkte anledning til politianmeldelse.