12 Særlige plikter

Problemstillingene som reises i dette kapittelet er først hvem som skal sørge for at regelverkets krav er oppfylt, altså hvem som er pliktsubjekt etter loven. Videre vurderes om de som er ansvarlige etter loven, bør kunne pålegges å oppfylle sine plikter på en bestemt måte. I tillegg omtales plikter for andre som har oppgaver i forhold til måleredskaper og målinger. Plikter under gjennomføring av tilsynet behandles i avsnitt 13 nedenfor.

12.1 Justervesenets forslag

12.1.1 Plikt til å sikre egen etterlevelse av regelverket

Justervesenet mener at det kan være et behov for å pålegge de ansvarlige etter loven å iverksette ulike tiltak for å sikre etterlevelse av regelverket. Det kan for eksempel være tale om plikt til å følge visse prosedyrer eller rutiner.

I realiteten vil det ofte være slik at aktørene på visse områder ikke har kompetanse til å legge opp egne rutiner for hvordan regelverket best kan etterleves. På enkelte områder kan måleteknikk oppfattes som et så perifert område at det er en reell fare for at regelverket ikke får sin tiltenkte virkning dersom myndighetene ikke også gir bestemmelser om hvordan regelverket skal oppfylles, for eksempel at de ansvarlige etter loven pålegges å gjennomføre egenkontroll med jevnlige mellomrom. Det kan også tenkes at pålagte rutiner oppfattes som ønskelige innen visse bransjer, fordi de da slipper å bruke ressurser på å legge opp egne rutiner for egenkontroll.

I Justervesenets lovutkast § 20 første ledd er det derfor foreslått en bestemmelse om at departementet i forskrift kan pålegge de ansvarlige etter loven å iverksette ulike tiltak for å sikre etter­levelse av regelverket.

Bestemmelsen gir også mulighet til å videreføre dagens ordning med periodisk godkjennelse på visse områder. Dette foreslås derfor nærmere presisert i bestemmelsen. Det kan blant annet være behov for å videreføre dagens godkjenningsordning i en overgangsperiode, inntil aktørene selv opparbeider seg kompetanse og rutiner til å ivareta de pliktene som det nye lovforslaget pålegger dem. I visse tilfeller kan det også tenkes at periodisk godkjennelse/verifikasjon vil være den mest hensiktsmessige måten å sikre etterlevelse av regelverket på, slik at godkjennelsesordningen, for eksempel for visse bransjer, også bør gjelde videre under den nye loven. Justervesenet mener at ordningen da kun bør gjelde innenfor en avgrenset gruppe eller bransje, og ikke overfor det enkelte pliktsubjektet særskilt, da dette blant annet vil kunne medføre ulike konkurransevilkår innenfor bransjen. Justervesenet viser til at bestemmelsen derfor kun bør gi adgang til å fastsette forskrifter, og ikke enkeltvedtak.

Det kan også være behov for å pålegge de ansvarlige plikter for å sikre mest mulig effektivt tilsyn med at regelverket etterleves. Dersom tilsynsmyndigheten mener at systemkontroll vil være den mest hensiktsmessige tilsynsformen for ett bestemt område, må aktørene kunne pålegges å ha et kvalitetssystem som også omfatter målinger.

12.1.2 Plikt til å sørge for at det er praktisk mulig å gjennomføre tilsyn og kontroll

Det kan hende at det ved tilsyn ikke vil være praktisk mulig å gjennomføre tilsyn med at regelverket er oppfylt. Et eksempel kan være dersom pakke­linjer er innrettet slik at det ikke er mulig å kontrollere måleredskapet, for eksempel at en vekt er plassert slik at det ikke er mulig å komme til for å legge på kontrollodd. I slike tilfeller vil heller ikke den ansvarlige selv kunne kontrollere at måleredskapet faktisk oppfyller lovens krav.

På denne bakgrunn foreslår Justervesenet at det innføres en regel i lovutkastet § 20 annet ledd om at de ansvarlige plikter å sørge for at kontroll kan gjennomføres. Dersom det viser seg å være et generelt problem i en bransje å få utført kontroll, vil det være naturlig å gi mer konkrete krav i forskrift. For å sikre et effektivt tilsyn, mener Justervesenet imidlertid at det også må være mulig å fatte enkeltvedtak.

12.1.3 Særlige plikter for selger

Justervesenet har vært av den oppfatning at forholdet mellom den som selger måleredskaper og kjøperen som utgangspunkt må reguleres av kjøpsrettslige regler. I visse situasjoner kan det likevel være viktig, sett fra myndighetenes synspunkt, å sikre at kjøper får tilstrekkelig informasjon fra selger. Det kan også være behov for å pålegge selger andre plikter for å sikre at regelverket blir etterlevd, for eksempel plikt til å melde fra til myndighetene om hvem som kjøper måleredskaper. Justervesenet foreslår derfor i lovutkastet § 20 tredje ledd en bestemmelse om at selger kan pålegges plikter som skal sikre etterfølgende etterlevelse av regelverket under bruk av måleredskapet.

Da dette vil være plikter som ikke skal sikre at selgerens egne plikter etter loven for øvrig blir oppfylt, mener Justervesenet at det bare bør kunne pålegges plikter som ikke er urimelige. At pålegget ikke må være urimelig, foreslås derfor tatt inn som et kriterium for å kunne pålegge plikter etter bestemmelsen.

Det kan også være behov for å pålegge plikter etter lovutkastet § 20 tredje ledd i andre avhendelsessituasjoner enn salgstilfeller. For å sikre at det kan pålegges plikter i disse tilfellene, foreslås en bestemmelse om at annen overdragelse av måleredskaper skal kunne likestilles med salg.

12.1.4 Plikter for andre som har oppgaver i forbindelse med måleredskaper og målinger

Det er flere aktører enn dem som regelverket direkte retter seg mot, som kan ha innvirkning på måleredskapene og målingene. Dette kan for eksempel være den som installerer, reparerer eller vedlikeholder måleredskaper.

De ansvarlige etter loven vil ofte søke råd og hjelp hos disse aktørene, for eksempel ved reparasjon av måleredskapene. Det må forventes at regelverket i større grad vil bli etterlevd dersom reparatøren har kompetanse til å vurdere om måleredskapet er i god nok stand i forhold til regelverkets krav. Reparatøren vil i så fall kunne formidle dette til sin kunde (brukeren av måleredskapet) som i neste omgang kan treffe sine forholdsregler. Adgangen til å stille krav til andre som har oppgaver i forhold til måleredskaper og målinger, kan dermed bli et virkemiddel for å sikre bedre etterlevelse av regelverket og at lovens formål i større grad oppfylles. Justervesenet mener derfor at det bør innføres en hjemmel til å fastsette nærmere krav om kompetanse hos slike aktører, jf. Justervesenets lovutkast § 21 første ledd.

En slik bestemmelse vil også kunne styrke brukers stilling i forhold til reparatører og den som vedlikeholder måleredskaper dersom bruker kan stole på at disse aktørene har den nødvendige kompetanse, både i forhold til måleteknikk og i forhold til regelverket.

Et alternativ til å stille krav om kompetanse vil være at myndighetene stiller krav om at den som har oppgaver i forhold til måleredskaper og målinger må ha formell godkjennelse. Justervesenet foreslår derfor i tillegg å hjemle en mulighet til å fastsette slike krav i lovutkastet § 21 første ledd. Det er for eksempel mulig for myndighetene, i medhold av Justervesenets lovutkast § 20, å fastsette at bruker av måleredskap skal benytte en godkjent reparatør eller vedlikeholder. Justervesenet viser imidlertid til at myndighetene da også må sikres en adgang til å godkjenne slike aktører.

Videre kan det bli behov for å pålegge reparatører og andre aktører ulike plikter for å sikre etterlevelse av regelverket. Det kan for eksempel være aktuelt å pålegge opplysningsplikt overfor bruker av måleredskaper dersom måleredskapet ikke oppfyller regelverkets krav. Det kan også være aktuelt å pålegge meldeplikt til myndigheten for måleteknikk dersom brudd på regelverket oppdages. En slik bestemmelse vil kunne sikre bedre etterlevelse og gjennomføring av regelverket. Justervesenet foreslår derfor en hjemmel for at de som har oppgaver i forbindelse med måleredskaper og målinger, også kan pålegges andre plikter, jf. lovutkastet § 21 annet ledd.

Siden lovens materielle krav ikke retter seg direkte mot disse aktørene, og så lenge disse aktørene ikke har en direkte nytte av måleredskapene og målingene, viser Justervesenet til at det bør settes som skranke at pliktene ikke må innebære en vesentlig ulempe for den som pålegges pliktene.

12.2 Høringsinstansenes syn

Energibedriftenes landsforening (EBL) viser til § 20 og uttaler følgende:

«EBL vil poengtere at det er viktig at ikke kravene blir for omfattende og detaljerte, og igjen peke på § 1 om lovens formål om «å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser» må bli vektlagt i tilstrekkelig grad.»

Fiskeridirektoratet viser til at det i dag finnes regler for revisjon av vekter til bruk i fiskeindustrien, men at det til tross for dette ofte benyttes vekter som ikke er revidert, eller ikke veier korrekt. Fiskeridirektoratet viser til at § 20 inneholder både hjemmel til å pålegge de ansvarlige å iverksette egne tiltak for å sikre etterlevelse av regelverket og hjemmel til å stille krav om godkjenningsordninger for måleredskaper under bruk. Fiskeridirektoratet uttaler i den forbindelse følgende:

«De nye reglene legger til rette for å gi egne regler på fiskeriområdet, regler som tilpasses den aktuelle risikoen for regelbrudd. Hjemmel representerer etter Fiskeridirektoratets syn dermed et godt verktøy»

Justisdepartementet viser til at lovutkastets § 20 blant annet tar sikte på at skal kunne pålegges selgeren informasjonsplikter i forhold til kjøperen av redskapet. Justisdepartementet uttaler i den forbindelse følgende:

«I den sammenheng omtales forholdet til kjøpsrettslige regler på en noe uklar måte. Vi ber om at det i proposisjonen fremgår klart at denne type informasjons­regler bare vil ha betydning i kontraktsforholdet mellom partene i den grad dette vil følge av en tolkning av de aktuelle kjøpsrettslige reglene.»

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener at bestemmelsene § 20 og § 21 er vanskelige å kommentere, fordi det legges opp til at det skal lages forskrifter om plikter for å sikre etterlevelse av regelverket. NHO mener det er negativt at så vidt mye legges til forskrifter. NHO uttaler følgende til § 20:

«I § 20 tredje ledd foreslås det at departementet gjennom forskrift skal kunne pålegge selger av et måleredskap, plikter for å sikre at regelvekets krav oppfylles under bruk. Etter bestemmelsen må slike plikter ikke innebære en vesentlig ulempe for selgeren. NHO mener for det første at en slik bestemmelse hører mer naturlig hjemme under kapittel 4, som omhandler krav ved salg m.v. For det annet er vi usikker på hva regelen egentlig vil innebære; også her legges det opp til forskriftsregulering. De pliktene som man tenker å pålegge selger, skal etter forslaget ikke innebære en vesentlig ulempe for selgeren. NHO vil her påpeke at enhver plikt som pålegges selger, vil påvirke den pris kjøper må betale, og at pliktene således ofte vil gå ut over kjøper. Det bør derfor være en begrensning som innebærer at pliktene ikke fører til vesentlig ulempe for en eller begge parter i et salgsforhold.»

Videre har NHO følgende bemerkninger til § 21:

«I § 21 første ledd foreslås det at departementet i forskrift kan stille krav om at reparatør, installatør, vedlikeholder og andre som har oppgaver i forhold til målinger og måleredskaper, må ha særlig kompetanse eller godkjenning. NHO vil igjen påpeke at det er negativt at Justervesenet foreslår at nesten alle forhold skal forskriftsreguleres. Det er også her vanskelig å kommentere bestemmelsen. Vi vil imidlertid understreke at en egen godkjenningsordning – med tilhørende klageordninger for de som ikke blir godkjent – for reparatører, installatører, vedlikeholder og andre som har oppgaver i forhold til måleredskaper, synes som en byråkratisk ordning. Eventuelle nødvendige godkjenninger bør i størst mulig grad samordnes med eksisterende godkjenningsordninger.

I § 21 annet ledd foreslås det at departementet i forskrift skal kunne pålegge reparatør, installatør, vedlikeholder og andre, konkrete plikter som anses nødvendige for å sikre etterlevelse av regelverket. Pliktene må ikke innebære en vesentlig ulempe.

NHO vil også her peke på at det er vanskelig å kommentere slike bestemmelser, all den tid de viktige delene av regelverket foreslås forskriftsregulert. Eventuelle plikter som pålegges de nevnte aktørene, vil i praksis føre til høyere pris for de aktuelle kundene, og det er således viktig å understreke at pliktene ikke må gi vesentlige ulemper for aktørene og/eller deres kunder.»

NHO uttaler videre følgende til både § 20 og § 21:

«§§ 20 og 21 innebærer at selger og reparatør av måleredskap kan pålegges plikter for å sikre etterlevelse av regelverket. NHO er usikker på om det er behov for å gjøre disse aktørene ansvarlige for etterlevelse av regelverket; for oss synes det mest naturlig å ansvarliggjøre den som benytter måleredskapene. I denne sammenheng synes det særlig rart at Justervesenet foreslår at brudd på pliktene etter §§ 20 og 21 skal være straffesanksjonert. Vi ber derfor om at departementet vurderer behovet for en så vid ansvarskrets. Dette spørsmålet må også ses i sammenheng med Justervesenets forslag til § 35, og at departementet gjennom forskrift skal kunne presisere hvem som er ansvarlig etter loven. For oss kan det synes som om Justervesenet har overvurdert behovet for å etablere en bred krets av ansvarlige. Vi minner i denne sammenheng om at en vid krets av ansvarlige antakelig vil føre til økte tilsynskostnader.»

12.3 Departementets vurdering

Departementet har vurdert Justervesenets forslag til lovbestemmelser i kapittelet om særlige plikter, og er enig med høringsinstansene i at det må gjøres endringer i disse. Slik bestemmelsene og forskriftshjemlene fremstår i Justervesenets forslag, gir de for liten grad av forutberegnlighet uten at det er tilstrekkelig godtgjort at det er behov for så vidt vide og «vage» forskriftshjemler.

Departementet foreslår på denne bakgrunn nye bestemmelser til dette kapittelet, som etter departementets oppfatning vil innebære en innsnevring og avgrensning som gir bedre forutberegnelighet, både i forhold til om det er behov for å regulering og hva som kan reguleres.

Departementet finner at det er behov for å pålegge andre enn instrumenteier visse plikter knyttet til informasjon og rapportering ved salg eller oppdrag knyttet til målinger og måleredskaper, men at det ikke er behov for å pålegge andre enn instrumenteier konkrete plikter for å sikre etterlevelse av regelverket.

Utgangspunktet i lovforslaget er at de ansvarlige etter loven på eget initiativ skal oppfylle regelverkets krav, og at de selv er ansvarlige for hvordan de velger å sørge for at dette blir gjort. Det er kun plikter som har som formål å sikre at regelverkets krav blir oppfylt, som kan fastsettes i medhold av bestemmelsen.

Vedrørende Justisdepartementets uttalelse om forholdet til kjøpsrettslige regler, vil departementet presisere at det her er tale om en offentligrettslig pålagt opplysningsplikt der formålet er å sikre etterlevelse av krav som stilles ved bruk av måleredskaper. Bestemmelsen er ikke ment å regulere det kjøpsrettslige forholdet mellom selger og kjøper av måleredskaper.

Departementet mener som nevnt i avsnitt 8.3 ovenfor, at bestemmelsen om krav til merking passer bedre inn i lovens kapittel om særlige plikter. NHO har i den forbindelse kommentert at bestemmelsen blant annet gir liten forutberegnlighet (se NHOs uttalelse i avsnitt 8.2). Departementet har i sin vurdering lagt avgjørende vekt på det forhold at bestemmelsen er nødvendig for å ivareta våre forpliktelser etter EØS-avtalen. Departementet har likevel foretatt en presisering av lovteksten til denne bestemmelsen, blant annet for å avgrense forskrifts­hjemmelen for å klargjøre bedre hva som er lovens intensjon og virkeområde på dette området.

Departementet viser til lovforslaget §§ 17, 18 og 19.