6 Måleredskap

6.1 Justervesenets forslag

Dagens lov om mål og vekt er hovedsakelig en lov om måleredskaper. Begrepene «måleredskap» og «vektredskap» er definert i lov om mål og vekt § 7. Gjeldende definisjon angir uttømmende hvilke målinger et redskap må brukes til for å falle inn under definisjonen. Det fremgår av lov om mål og vekt § 7 tredje ledd at fellesbetegnelsen «redskap» omfatter både måleredskap og vektredskap. Etter lov om mål og vekt § 7 annet ledd kan Kongen utvide lovens virkeområde ved å bestemme at redskaper tjenende til andre slags målinger også skal omfattes av betegnelsen måleredskap.

Justervesenet viser til at det er nødvendig å definere hva som menes med begrepet «måleredskap», da det i loven stilles krav til slike. Justervesenet ser imidlertid ingen praktisk grunn til å skille mellom «måleredskaper» og «vektredskaper», slik gjeldende lov gjør. Betegnelsen «måleredskap» foreslås derfor brukt som fellesbetegnelse på både måle- og vektredskaper i den nye loven.

Justervesenet mener at det er viktig å ikke gi en for snever definisjon av begrepet måleredskap, slik at det ikke settes begrensninger i tilfeller der det er ønskelig med krav til måleredskaper. Det foreslås derfor at den uttømmende oppramsingen i lov om mål og vekt § 7 ikke videreføres. Justervesenet mener at det sentrale ved vurderingen av om noe skal anses å være et måleredskap, er om dets funksjon er å fremskaffe et måleresultat. Justervesenet foreslår derfor i sitt lovutkast § 3 at det er redskapets funksjon som skal være kriteriet for avgrensingen av hva som skal være et måleredskap i lovens forstand.

Den foreslåtte definisjonen innebærer en utvidelse i forhold til gjeldende regelverk, ved at definisjonen omfatter ethvert redskap som brukes for å fremskaffe et måleresultat. Det blir således uten betydning hva som måles og hvilken type måleredskap det er tale om. Det betyr for eksempel at alle ur nå omfattes av definisjonen, fordi ur måler i målenheten sekund.

I og med at definisjonen er utvidet, er det en viss risiko for at den kommer til å omfatte mer enn det som er hensiktsmessig å regulere. Dette kan imidlertid avhjelpes ved at det foretas begrensninger i hvilke situasjoner det skal stilles nærmere krav, jf. Justervesenets utredning kapittel 11.2. Justervesenet mener videre at det bør innføres en hjemmel for å unnta redskaper som normalt vil falle inn under definisjonen. Det foreslås derfor at departementet kan fastsette at måleredskaper som normalt ville falle inn under lovens definisjon, likevel ikke skal regnes som måleredskaper, jf. Justervesenets lovutkast § 3 tredje punktum.

Videre kan det oppstå tvilsspørsmål enten om hva som er et måleredskap, for eksempel fordi redskapet ikke måler i målenheter, eller om hvilke deler som hører til måleredskapet. Justervesenet foreslår i sitt lovutkast § 3 annet punktum en bestemmelse om at slike tvilsspørsmål kan løses konkret, enten i form av enkeltvedtak eller i form av forskrifter som omhandler den aktuelle redskapstype. Da slike spørsmål i stor grad vil være av teknisk eller faglig karakter, forslås kompetansen lagt til den måletekniske myndigheten.

6.2 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har hatt kommentarer til definisjonen av måleredskap.

6.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Justervesenets vurdering omkring definisjonen av måleredskap. Med bakgrunn i at det er Justervesenet som i dag er «myndigheten for måleteknikk», har departementet erstattet denne betegnelsen i Justervesenets lovutkast med begrepet «Justervesenet». Se for øvrig vurderingen i avsnitt 7.3 nedenfor om vurderingen av Justervesenet som måleteknisk myndighet.

Departementet viser til lovforslaget § 2 tredje ledd.