11 Angivelse av måleverdier

11.1 Justervesenets forslag

11.1.1 Krav til det angitte måleresultatet

Feil angivelse av måleresultater kan oppstå på mange ulike måter. Det kan oppstå feil av teknisk karakter, for eksempel feil på en etterfølgende utskrift av måleresultatet. Det kan videre oppstå feil som følge av menneskelig påvirkning, for eksempel ved journalføring eller markedsføring. Det kan også oppstå spørsmål om man kan runde av for eksempel 990 gram til 1 kg eller om det er anledning til å oppgi cirkaverdi.

Erfaring tilsier at det er behov for også å kunne stille krav til hvordan et måleresultat skal angis og presenteres overfor de som har interesse i målingen. Med mindre det dreier seg om produkter, mener Justervesenet at det i loven ikke bør stilles krav om at måleresultater skal angis. Justervesenet mener at det først er når et måleresultat angis, at det bør være krav etter loven.

For å sikre at det er samsvar mellom reelt og angitt måleresultat, foreslår Justervesenet en generell bestemmelse i lovutkastet § 18 første ledd om at det skal være samsvar mellom det reelle og det angitte måleresultatet. Dette vil være en bestemmelse som kan gjelde for alle typer målinger (ikke bare produkter) og dermed innebære en utvidelse av lovens virkeområde i forhold til det som reguleres i dag.

Det foreslås at bestemmelsen om at det skal være samsvar, bare skal gjelde når det i henhold til Justervesenets lovutkast § 13 er fastsatt at det skal gjelde krav til måleredskap og bruk av disse, dvs. når kravene i lovutkastet kapittel 5 gjelder. I de situasjoner det blir vurdert som viktig å sikre måleresultatet gjennom lovregulerte krav, er det en naturlig konsekvens at det også stilles krav til videre bruk av måleresultatet, dvs. angivelse av måleresultatet. At bestemmelsen begrenses til å gjelde i disse tilfellene, innebærer imidlertid ikke at det er fritt fram å bruke uriktige angivelser i alle andre situasjoner. Den generelle bestemmelsen i Justervesenets lovutkast § 8 stiller også krav til angivelse, men det er et større spillerom for hva som anses godt nok etter den generelle bestemmelsen. Etter den generelle bestemmelsen er det for eksempel fullt mulig å angi et resultat med store avvik dersom dette er akseptert av alle som har interesse i målingen. Feil angivelse vil for øvrig også kunne rammes av annen lovregulering, for eksempel straffelovens bestemmelser om bedrageri.

I Justervesenets lovutkast § 18 annet ledd foreslås det at det åpnes for å fastsette nærmere bestemmelser om hvordan angivelsen skal sikres. Dette bør kunne gjøres generelt i forskrift eller som et enkeltvedtak hvis man i det konkrete tilfelle ser behov for å gå inn med pålegg som er nødvendig for sikre samsvar mellom det reelle og det angitte måleresultat. Det kan for eksempel være aktuelt å regulere nærmere hvilke krav som skal stilles til prosessen rundt angivelse, for eksempel krav til kvalitetssikringsrutiner. Et annet forhold som kan være nødvendig å regulere nærmere, er hva som skal regnes som samsvar mellom måleresultatet og det angitte, blant annet hvilke regler som skal gjelde for avrunding og om det kan gjøres korrigeringer for endringer man vet vil skje med det målte, for eksempel pga. fordamping og krymping. Hjemmel for å presisere dette nærmere foreslås også i bestemmelsens annet ledd.

Hva som må anses som «samsvar» og hvordan samsvar skal sikres, vil i stor grad være en faglig vurdering. Adgangen til å fastsette nærmere krav etter Justervesenets lovutkast § 18 foreslås derfor lagt til myndigheten for måleteknikk.

Det er flere lover og forskrifter som stiller krav til at måleresultater og angivelse av disse skal være riktige. I motsetning til det generelle virkeområdet i Justervesenets lovutkast, er virkeområdet for disse bestemmelsene mer avgrenset. Virkeområdet er for eksempel begrenset til ulike varer, som forbrukervarer eller næringsmidler, eller til spesielle situasjoner, jf. for eksempel markedsføringslovens forbud mot villedende markedsføring og salg. I Justervesenets utredning kapittel 19.5 er det for øvrig gitt en mer inngående beskrivelse av slikt tilgrensende regelverk.

Justervesenet mener at det i utgangspunktet bør være myndigheten for måleteknikk som med bindende virkning fastsetter hvilke krav som skal stilles til et angitt måleresultat når det først er angitt. Justervesenet ser likevel at en viss dobbeltregulering kan være vanskelig å unngå. Helheten i de andre regelverkene kan tilsi at bestemmelser som regulerer mål og vekt, også bør bli stående i disse regelverkene. Justervesenet foreslår derfor ikke endringer i annet regelverk som stiller krav til angivelse av måleresultat.

11.1.2 Angivelse av og krav til produkters kvantitative innhold

Angivelse av et produkts kvantitative egenskaper ved markedsføring, salg eller annen type avhendelse av produktet står i en særstilling når det gjelder angivelse av et måleresultat. Dette kommer av at det i disse situasjonene ikke bare er mulig å oppgi uriktige måleresultater, men det foreligger også en risiko for at det er selve den kvantitative mengden av produktet som endres og ikke selve måleresultatet. Dvs. at det på avhendelsestidspunktet ikke lenger er samsvar mellom den mengden som ble veid/målt og den mengden som overføres, for eksempel fordi noe av innholdet har falt ut av pakningen. Det vil i så fall være innholdet som angis feil, og ikke selve måleresultatet som er framskaffet.

Ferdigpakninger skiller seg ytterligere ut ved at kjøper ikke er til stede under veie- og måleprosessen. Kjøper, ofte den vanlige forbruker, har i disse tilfellene liten mulighet til selv å kontrollere at måleprosessen har gått riktig for seg. Det som videre kjennetegner en ferdigpakning er at innholdet ikke kan endres uten at forpakningen åpnes eller gjennomgår synlige forandringer. Ferdigpakninger kan igjen deles opp i to grupper. Den første gruppen er ferdigpakninger med en standard fastsatt mengdeangivelse, dvs. at alle pakninger av denne typen skal ha det samme mengdeinnhold, for eksempel ferdigpakninger med 100 g sjokolade. I disse tilfellene vil det kvantitative innholdet oftest være merket på selve emballasjen før pakking av produktet. Den andre gruppen er ferdigpakninger hvor mengdeinnholdet varierer fra forpakning til forpakning. Her må hver pakning måles/veies og merkes særskilt med kvantitativ mengde (for eksempel kjøttvarer og ost).

Kjøpslovenes regler skal beskytte kjøper mot misforhold mellom det angitte og det reelle mengdeinnholdet av en kjøpt vare, men dette er privatrettslige regler som kommer inn i etterkant av et kjøp og bidrar ikke til kvalitetssikring av et produkts kvantitative egenskaper i forkant av kjøpet. For å sikre kjøpers interesser kan det blant annet være nødvendig å fastsette noen offentligrettslige krav til merking av mengdeinnhold, samsvar mellom det angitte mengdeinnhold og det reelle innhold og kontroll av at kravene er oppfylt, for eksempel kontroll i forkant av markedsføring og salg.

EUs regelverk fastsetter også krav som innebærer at vi må ha visse nasjonale regler som skal sikre produkters kvantitative innhold. Vi må derfor videreføre hjemlene i lov om mål og vekt § 50 første ledd for å sikre dette.

På denne bakgrunn foreslås det en egen bestemmelse i den nye loven som skal sikre en del forhold knyttet til produkters kvantitative egenskaper, jf. Justervesenets lovutkast § 19. Dvs. at krav også stilles til selve innholdet, og ikke bare til måleresultatet som angis. Selv om krav til ferdigpakninger er det mest aktuelle, ser ikke Justervesenet grunn til å innskrenke bestemmelsene om kvan­titative egenskaper til kun ferdigpakninger. Begrepet produkt videreføres derfor i den nye lov­teksten.

11.1.3 Krav om obligatoriske kvantums­størrelser og angivelse av kvantitativt innhold på produkter

For det første foreslås det at det i forskrift kan gis bestemmelser om at produkter bare skal kunne markedsføres og selges i spesielle kvantitative størrelser, jf. Justervesenets lovutkast § 19 første ledd bokstav a. Dette er en videreføring av deler av lov om mål og vekt § 50 første ledd bokstav a. En slik bestemmelse er nødvendig for å kunne gjennomføre rådsdirektiv 75/106 om ferdigpakking av visse væsker i bestemte volumstørrelser og rådsdirektiv 80/232 om nominelle mengder og nominelle rominnhold for visse ferdigpakkede varer. Bestemmelsen utvides imidlertid noe i og med at det ved bruk av begrepet «kvantitative størrelser» ikke lenger bare kan stilles krav til vekt- eller volumverdier, men også til andre typer måleverdier for eksempel lengdemål.

Videre foreslås det i bestemmelsens første ledd bokstav b at det kan bestemmes at produkter skal merkes med vekt, volum, alkoholinnhold eller annet kvantitativt innhold. Dette er også en videreføring av lov om mål og vekt § 50 bokstav a. Justervesenet er klar over at Mattilsynet (tidligere Statens næringsmiddeltilsyn) forvalter bestemmelser som fastsetter at det skal angis mengdeinnhold på ferdigpakkede næringsmidler. Det er imidlertid også en rekke andre produkter enn næringsmidler hvor det kan være aktuelt å stille krav til merking av innhold, for eksempel gjelder dette for maling og andre kjemiske stoffer. Den gang dagens lov om mål og vekt § 50 første ledd ble vedtatt, ble det spesielt påpekt at Næringsmiddeltilsynets (nå Mattilsynet) regelverk ikke var tilstrekkelig til å dekke alle nødvendige områder, og at det er viktig å sikre forbrukere tilstrekkelig og korrekt informasjon også for andre produkter enn næringsmidler. Det ble derfor besluttet å innføre en generell bestemmelse om krav til merking av mengdeinnhold 1 . Justervesenet støtter synet om at en slik generell bestemmelse er viktig av hensyn til forbruker, spesielt fordi forbruker i liten grad har mulighet til selv å kontrollere det kvantitative innholdet ved kjøp av ferdigpakninger. Det ses imidlertid ikke bort fra at en slik regulering også kan være viktig av andre grunner, for eksempel for å sikre like konkurransevilkår i næringslivet.

I og med at det for næringsmidler dermed foreligger en dobbelthjemmel, må det sørges for tilstrekkelig samarbeid mellom de ansvarlige myndigheter for å sikre en fornuftig samordning.

I tillegg til at det, som i dag, kan stilles krav til merking av vekt, volum og alkoholinnhold, foreslår Justervesenet at det også åpnes for at merking av annen måleverdi kan pålegges, jf. begrepet «eller annet kvantitativt innhold» i Justervesenets lovutkast § 19 første ledd bokstav b. Det kan ikke utelukkes at det i framtiden må stilles krav til merking av andre måleverdier, som for eksempel lengde, enten fordi dette følger av internasjonale forpliktelser eller fordi det foreligger et stort nasjonalt behov.

Ved vurderingen av om det skal fastsettes bestemmelser i medhold av Justervesenets lovutkast § 19 første ledd må det foretas en vurdering av behovet for en slik regulering. Forholdet til forbruker og hensynet til like konkurransevilkår mellom næringsdrivende er blant de momenter som kan tale for å stille krav til produkter. På den annen side må det tas hensyn til de ulemper dette vil medføre for produsenter og andre. Disse vurderingene vil i stor grad innebære interesseavveininger, og kompetansen til å fastsette forskrifter etter Justervesenets lovutkast § 19 første ledd foreslås derfor lagt til departementsnivå.

11.1.4 Nærmere krav når kvantitativt innhold er angitt

Når det kvantitative innholdet er angitt på et produkt, vil det være behov for å kunne fastsette nærmere bestemmelser om hvilke måletekniske krav som skal stilles til innholdet, samt krav om kontroll og merking. Det foreslås derfor en hjemmel for å fastsette nærmere bestemmelser om dette i Justervesenets lovutkast § 19 annet ledd.

Justervesenet mener at dersom mengdeangivelse påføres et produkt, bør det kunne stilles krav til innholdet uavhengig av grunnen til at kvantitativt innhold er angitt på produktet. Dvs. at krav bør gjelde både når angivelse er påført pga. krav i regelverket og når krav er påført på frivillig grunnlag. Bestemmelsen i annet ledd foreslås derfor ikke begrenset til de tilfeller hvor det etter første ledd er pålagt at kvantitativt innhold skal angis, men foreslås å gjelde generelt. Justervesenet mener også at det bør kunne stilles krav når angivelsen ikke er påført direkte på produktet, men er angitt på annet vis, for eksempel muntlig. Det foreslås derfor en formulering i loven som åpner for dette.

Justervesenet foreslår å dele opp de krav som bør kunne stilles, i tre ulike kategorier krav (bokstav a, b og c). Det antas at en slik oppdeling vil gjøre bestemmelsen mer oversiktlig. De tre ulike kravtypene i annet ledd må imidlertid ses i sammenheng, og det vil ofte være nødvendig å stille krav etter alle alternativene for å oppnå hensiktsmessige ordninger. Alle tre kravtypene vil for eksempel være nødvendig å bruke for å videreføre e-merkeordningen.

Justervesenet mener at det for det første bør kunne stilles krav til produktets kvantitative innhold. I hovedsak vil dette være hvor nøyaktig det reelle mengdeinnholdet av det enkelte produkt skal være i forhold til det som er angitt, dvs. hvor stort avvik som kan godtas. Det kan for eksempel være behov for å bestemme om det skal stilles krav til minimumsinnhold i hver ferdigpakning eller om det skal være tilstrekkelig at gjennomsnittet av innholdet i pakningene i en produksjonsserie er i tilstrekkelig samsvar med det angitte innholdet. Hjemmel til å gi nærmere bestemmelser om krav til det kvantitative innholdet foreslås i annet ledd bokstav a. Det kan også være nødvendig å stille krav til hvordan man skal anslå hva som er det reelle innholdet og hvilken metode som skal brukes for å sørge for riktig innhold, for eksempel hvordan en stikkprøvekontroll skal utføres. Justervesenet foreslår derfor å presisere i bestemmelsen at det å stille krav til produkters kvantitative innhold også innebærer muligheten til å stille krav til hvordan innholdet skal beregnes.

I annet ledd bokstav b foreslås videre at det skal kunne stilles krav til kontroll av produktets kvantitative innhold, herunder krav til godkjenningsordninger. Denne bestemmelsen er blant annet nødvendig for å hjemle e-merkeordningen som forutsetter kontroll og godkjennelse av ferdigpakninger som bærer e-merket. Det kan også oppstå behov for å innføre andre kontrollordninger for å sikre produkters kvantitative innhold, for eksempel hvis tilsynet med produkter viser at det er mange produkter på markedet som ikke oppfyller krav til kvantitativt innhold. Det foreslås ikke noen presisering av hvem som skal utføre kontrollen, da Justervesenet mener at dette bør avgjøres når det fastsettes at kontrollordninger skal innføres.

Av hensyn til forbruker eller andre, for eksempel myndigheter, kan det også være ønskelig å stille krav til selve merkingen som skal gi informasjon om det kvantitative innholdet. Det kan også være behov for å fastsette nærmere forutsetninger for å kunne merke produkter på en spesiell måte. I annet ledd bokstav c foreslår Justervesenet derfor at det kan fastsettes nærmere hvilke krav som skal gjelde til merking . Det kan for eksempel være krav til størrelse på merkingen av det kvantitative innholdet og plassering av merkingen på produktet.

Et tilfelle hvor det kan være aktuelt å stille særlige krav til merking, er der hvor produkter er underlagt kontroll eller krav til godkjenning. Det kan da reguleres i hvilken grad produkter som er underlagt slik kontroll skal eller kan (jf. e-merking) merkes på en spesiell måte. Bestemmelsen kan for øvrig også anvendes i forhold til andre merkeordninger som måtte være ønskelige å innføre på området.

Bestemmelsen om hvordan produkters kvantitet skal beregnes, kontrolleres og merkes, er i hovedsak en faglig vurdering, og myndigheten til å fastsette bestemmelser om dette foreslås derfor lagt til myndigheten for måleteknikk.

11.2 Høringsinstansenes syn

Energibedriftenes landsforening (EBL) er opptatt av at ulike myndigheter samordner sine regelverk slik at man unngår motstridende bestemmelser. EBL viser til § 18, og påpeker at det i Justervesenets utredning (side 145) er uttalt at:

«Ved fastsettelse av nærmere krav, bør myndigheten for måleteknikk rådføre seg med andre offentlige myndigheter som også har myndighet til å sette krav til angivelse av måleresultater, slik at det ikke oppstår motstridende krav.» EBL uttaler i den forbindelse følgende:

«Det må være et krav at myndighetene samordner sine regelverk for a unngå motstridende krav. Dette vil også øke kompetansen hos de respektive myndigheter og kan bidra til et bedre regelverk totalt sett.»

Fiskeridirektoratet viser til hjemmelen i § 18 annet ledd og uttaler følgende:

«[Justervesenets lovforslag] § 18, annet ledd inneholder hjemmel til å fastsette nærmere krav til hvordan tilfredsstillende angivelse av måleresultater skal sikres og når samsvar anses å foreligge. I forhold til fiskeressursene er klart at fiskerimyndighetene har en stor interesse i nettopp spørsmålet om samsvar. Det forutsettes involvering dersom det er aktuelt å endre de regler som finnes i dag knyttet til lovlige avvik»

Justisdepartementet viser til utredningens side 122 der det legges til grunn at lovutkastets § 19 ikke innebærer noen dobbeltregulering i forhold til kjøpsrettslige regler. Justisdepartementet uttaler i den forbindelse følgende:

«Dette er naturlig da kjøpslovene og den nye lov om måling regulerer forskjellige forhold. Det bør imidlertid gå uttrykkelig frem av proposisjonen til ny lov om måling at man ikke tar sikte på å fravike avtalefriheten i kjøpsforhold på dette punkt. Reglene i den nye loven om måling er av offentligrettslig art. Mangel etter kjøpslovene vil bare kunne konstateres dersom vilkårene etter de kjøpsrettslige bestemmelsene er oppfylt»

11.3 Departementets vurdering

Departementet deler høringsuttalelsenes syn på bestemmelsene i Justervesenets lovutkast § 18. Det er også departementets klare holdning at Justervesenet i forvaltningen av den nye loven blant annet ved utarbeidelse av forskrifter til loven har god kontakt med andre myndigheter som har ansvar for relevant tilstøtende regelverk. Et avgjørende hensyn bak en slik kontakt vil være å få brakt faktiske og rettslige forhold på det rene, slik at dobbeltregulering og motstridende bestemmelser i regelverk som har betydning for måleområdet i størst mulig grad kan unngås. Departementet anser det som svært viktig at næringsdrivende og andre pliktsubjekter etter loven stilles overfor et regelverk på dette området som totalt sett fremstår som klart og mest mulig enhetlig. Departementet har tatt inn bestemmelsene i lovforslaget § 15.

Videre deler departementet Justisdepartementet syn på bestemmelsene i Justervesenets lovutkast § 19. Reglene i den nye loven er utelukkende av offentligrettslig art og innebærer ingen dobbeltregulering i forhold til kjøpslovens regler. Dette forholdet omtales nærmere i spesialmerknadene i avsnitt 19.5 nedenfor, og er i samsvar med Justisdepartementets merknad. Departementet viser til lovforslaget § 16.