2 Generelt om lovforslaget

Måleteknikk og måling er forholdsvis tekniske områder som rommer kompliserte problemstillinger. Selv om det er lagt stor vekt på å utarbeide et mest mulig tilgjengelig regelverk på området, kan forslaget til ny lov virke vanskelig tilgjengelig uten forkunnskaper. I dette kapittelet gis det derfor en overordnet fremstilling av forslaget til ny lov, og det pekes på problem­stillinger knyttet til lovens virkemåte.

2.1 Hvorfor ny lov?

Dagens lov om mål og vekt ble vedtatt i 1946. Det er behov for å modernisere loven av flere grunner, blant annet for å tilpasse lovverket til gjeldende internasjonale avtaler og tekniske krav til måleredskaper. I tillegg inneholder loven en rekke utdaterte bestemmelser (for eksempel refererer loven til «torgtider», og at måleinstrumenter som ikke oppfyller kravene kan «senkes på dypt vann»).

Det vurderes som nødvendig å endre dagens lov for å kunne drive et mer effektivt og omstillingsdyktig tilsyn. Dagens lov er lite fleksibel i dette henseende og har blant annet sterke føringer og bestemmelser for Justervesenets oppbygning og virksomhet. En ny lov er derfor nødvendig for å kunne tilpasse organiseringen av kontroller og tilsynsoppgaver i forhold til skiftende behov.

For å beskrive hva som er forskjellen på dagens lov og forslag til ny lov er det nærliggende å fokusere på to hovedelementer:

1) kriterier for hva det skal føres tilsyn med, og

2) hvordan tilsynet skal utføres.

2.2 Tilsyn etter dagens lov

Ad 1: Dagens lov er bygd opp slik at det i utgangspunktet skal føres tilsyn med alle måleinstrumenter som brukes i kjøp og salg. At det skal føres tilsyn med et måleinstrument kalles etter dagens lov «justerplikt». Selv om denne justerplikten i utgangspunktet gjelder for alle måleredskaper som brukes i handel og vandel, kan det gjøres unntak. Unntakene er listet opp i forskrift om justering. Loven sier ingenting om kriteriene som skal legges til grunn for å bestemme hva det skal gis unntak for og det er heller ingen kriterier eller bestemmelser i dagens lovverk som gir retningslinjer eller rammer for tilsynsvirksomheten. At det i dag er justerplikt for butikkvekter og bensinpumper, men ikke for taksametre eller måleapparater for gass, er resultat av en historisk utvikling uten overordnede prinsipper. I praksis er det i dag få måleinstrumenter det er justerplikt for (butikkvekter, bensinpumper og ikke-automatiske vekter), mens det er svært mange unntak.

Ad 2: Hvordan tilsynet skal utføres er i dag forholdsvis detaljert regulert i loven. Det følger av loven at «justerplikt» innebærer at ansatte i Justervesenet reiser rundt og kontrollerer alle måle­instrumentene og stempler dem med godkjent-merke. Loven åpner i utgangspunktet ikke for andre tilsynsmetoder: det er enten et omfattende, oppsøkende tilsyn som beskrevet i loven, eller ingenting.

2.3 Tilsyn etter ny lov

Ad 1: Den nye lovens formål er å sikre en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og internasjonalt og bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Loven skal også bidra til at målinger og måleresultater er tilfredsstillende nøyaktige ut fra hensynet til effektiv bruk av samfunnets ressurser og ivaretakelse av beskyttelsesverdige interesser. Loven gir således et godt grunnlag for å vurdere når det skal stilles krav og føres målinger og måleresultater. Utgangspunktet for loven er at det kun stilles krav til målinger og måleresultater når dette er særlig bestemt i eller i medhold av loven.

Ad 2: Den nye loven åpner også for en vesentlig grad av fleksibilitet hva gjelder bruk av ulike tilsynsmetoder. Dette innebærer at man kan tilpasse tilsynsmetoden etter de behov som avdekkes gjennom utredninger. Dette kan variere fra stikkprøver, krav om egenkontroll og internrevisjon til pålegg om bruk av godkjente servicefirmaer til oppsøkende tilsyns­virksomhet osv. Man vil også kunne tilpasse tilsynsmetodene underveis i forhold til endringer i behovet for kontrollvirksomhet.

2.4 Måleteknisk infrastruktur

Forslaget til ny lov skal sikre at vi har en måleteknisk infrastruktur i Norge som har tillit både nasjonalt og internasjonalt. Dette slås fast i formålsparagrafen. Helt grunnleggende må vi ha bestemmelser om hvilke måleenheter som skal gjelde i Norge, og om at det må finnes teknisk og vitenskapelig kompetanse som dekker Norges behov på dette området. De fleste land har nasjonale laboratorier som har høy kompetanse i vitenskapelig måleteknikk. I Norge har Justervesenet et slikt laboratorium som forvalter det høyeste nøyaktighetsnivået for målinger i Norge på en rekke områder (dette kan for eksempel være lengde, vekt, tid, lysstyrke osv). Hit henvender næringsliv, offentlige myndigheter og forsknings­institusjoner seg for å kalibrere sine egne måleinstrumenter. Nøyaktige målinger innen for eksempel produksjon, kjøp og salg, forskning og forvaltning er en forutsetning for tillit.

2.5 Oppsummering

Den nye lovens formål er å sikre en måleteknisk infrastruktur som har tillit nasjonalt og internasjonalt, samt å bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser. Loven gir et godt grunnlag for å vurdere når det etter loven skal stilles krav og føres målinger og måleresultater. Utgangspunktet for loven er at det kun stilles krav til målinger og måleresultater når dette er særlig bestemt i eller i medhold av loven.

2.6 Høringsinstansenes generelle merknader

Høringsinstansene er samstemte i sin vurdering av behovet for å modernisere dagens lovgivning på området. Høringsinstansene er generelt positive til at lovforslaget legger til rette for et målrettet og fleksibelt tilsyn. Enkelte av høringsinstansene stiller imidlertid spørsmål ved behovet for så vidt vide forskriftshjemler som er foreslått av Justervesenet.

Bergverksindustriens fellessekretariat uttaler at de generelt er meget positive til den nye loven. Organisasjonen merker seg at man har tatt sikte på å modernisere lovverket både i forhold til innhold og formål, i tillegg til måleteknisk infrastruktur og tilsynsregime. De er også positive til at det nye lovforslaget understreker instrumenteiers plikter og ansvar.

Energibedriftenes landsforening (EBL) mener det er positivt at dagens lov revideres. EBL er også positive til den forenklingen den nye loven innebærer.

Norsk Petroleumsinstitutt er positive til at lov om mål og vekt oppdateres og gjøres mer fleksibel.

Post- og Teletilsynet er positive til nye loven.

Standard Norge gir sin tilslutning til det fremlagte forslaget til ny lov.

Oljedirektoratet uttaler at det er gjort et grundig og omfattende arbeid i forbindelse med lovforslaget. Direktoratet uttaler videre at den nye loven ser ut til å være et viktig virkemiddel for å sikre at Norge har en måleteknisk standard og et måleteknisk kontrollapparat som har tillit både nasjonalt og internasjonalt.

Posten Norge er positive til den modernisering av lovverket det legges opp til. Spesielt pekes det på forslaget om «instrumenteiers plikt til aktiv og planmessig egenkontroll, og et mer fleksibelt tilsynsregime».

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) stiller seg kritiske til at det er den enkelte instrumenteier som plikter å sørge for at måleredskapet er tilstrekkelig nøyaktig. HSH mener at «utgiftene forbundet med dette, for den enkelte instrumenteier vil utgjøre et høyere beløp enn det beløp som etter gjeldende regninger innbetales i avgift til Justervesenet.» Spesielt gjelder dette for mindre virksomheter med begrensede ressurser, skriver HSH i sin høringsuttalelse.

Justisdepartementet kommenterer generelt til lovutkastet at mange av forskriftshjemlene er meget vide og går ut over det som vil være aktuelt å forskriftsregulere. Justisdepartementet ber Nærings- og handelsdepartementet vurdere om forskriftshjemlene kan snevres inn for å skape bedre samsvar mellom hjemmel og faktisk behov.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er generelt opptatt av at lovforslag som berører næringslivet, utformes etter konsultasjon med berørte interesser. NHO mener, basert på beskrivelsen av prosessen i selve utredningen, at Justervesenet i sitt utredningsarbeid ikke i tilstrekkelig grad har hatt slik kontakt. NHO stiller spørsmål ved om den manglende involveringen av næringslivet kan innebære et brudd på utredningsinstruksen. NHO stiller også spørsmål ved om det var riktig å la Justervesenet selv utrede forslag til ny lov. Videre mener NHO at det gjennom­gående er gitt for vide forskriftshjemler, og at departementet bør begrense bruken av forskriftshjemler. NHO uttaler at den manglende kontakten med næringslivet i utredningsprosessen til en viss grad kan oppveies ved at det legges opp til åpenhet og konsultasjon i forbindelse med utformingen av forskrifter.

2.7 Departementets vurdering

Loven er innrettet slik at det bare skal føres tilsyn når det innebærer en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Dette fordrer at tilsynsmyndigheten stadig må gjøre vurderinger av hva som er den mest effektive bruken av samfunnets ressurser i forhold til eksisterende virksomhet, så vel som å vurdere nye områder. For å unngå at man må foreta lovendringer hver gang disse vurderingene tilsier en endring i innrettingen av tilsynet, er det nødvendig med en viss mengde forskriftshjemler.

I Justervesenets forslag til ny lov var det lagt opp til forholdsvis utstrakt forskrifts­kompetanse, uten at det i alle tilfeller var godt nok beskrevet hvordan det var tenkt at forskriftshjemlene skulle benyttes. Flere av høringsinstansene har reagert på dette. Departementet deler på generelt grunnlag høringsinstansenes syn på at det i selve lovteksten skal gå frem hvordan loven virker og at man generelt skal være forsiktig med å delegere forskriftskompetanse i utide.

Departementet har langt på vei søkt å imøtekomme høringsinstansenes syn i dette spørsmålet, ved å nøye vurdere behovet for forskriftshjemler i de ulike bestemmelsene. Departementet har også sett behov for å omformulere en rekke av bestemmelsene slik at det i større grad synliggjøres hvordan loven virker, og slik at forskriftshjemlene begrenses og ikke gir mer enn det høyst nødvendige handlingsrom. Flere av forskriftshjemlene er også strøket.

Departementet vil videre understreke betydningen av lovens formål i denne sammenhengen. Slik formålsbestemmelsen er utformet er det ikke anledning til å utforme forskrifter som ikke bidrar til mest mulig effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, eller ivaretar beskyttelsesverdige interesser. Slik loven er innrettet ligger det et betydelig krav om utredning og vurdering fra Justervesenets side før krav kan stilles i medhold av loven.

Når det gjelder NHOs uttalelse om at den «manglende næringslivs­involveringen» kan innebære et brudd på utredningsinstruksen, viser departementet til utredningsinstruksens formålsbestemmelse. Den fastsetter at den instans som har ansvaret for saken, skal sikre at berørte instanser og offentligheten trekkes inn i beslutningsprosessen før beslutning fattes. Departementet legger til grunn at berørte instanser og offentligheten er trukket inn i beslutningsprosessen gjennom høringsrundene.

Departementet er i noen grad enig med NHO i at Justervesenets utredning ikke godt nok beskriver hvordan etaten har samarbeidet med næringslivet. Det kan i den forbindelse blant annet nevnes at Justervesenet blant annet har hatt møter om lovutredningen i sitt brukerforum, hvor de bransjene som i størst grad berøres av lovgivningen på området, er representert. Videre ble NHO informert om arbeidet med ny lov på et møte med Justervesenet i begynnelsen av 2003. Disse møtene er ikke omtalt i utredningen, men departementet kan ikke se at det skulle utgjøre et brudd på utredningsinstruksen.

Departementet vil imidlertid understreke betydningen av at Justervesenet har utstrakt dialog og kontakt med berørte parter ved utformingen av forskriftsregelverket. Dette vil være særlig viktig der regelverket har grenseflater til annet regelverk, som for eksempel forholdet mellom lov om målenheter, måling og normaltid og petroleumsregelverket. Departementet forutsetter at Justervesenet selv tar initiativ til slik dialog i hvert enkelt tilfelle.