9 Krav ved salg mv. av måleredskaper

9.1 Justervesenets forslag

9.1.1 Behov for å stille krav ved salg mv.

Det er flere forhold som taler for at det skal være visse krav til måleredskaper som skal tilbys for salg, selges eller overdras på annen måte. For det første kan det være ønskelig å sikre at måleredskaper som etter overdragelsen skal brukes til spesielle formål, har tilfredsstillende egenskaper, for eksempel til målenøyaktighet. Videre kan det være viktig for den generelle tilliten til måleresultater at det faktisk er fastsatt offentlige krav til måleredskaper som er i omløp. En slik regulering ved avhendelse kan betegnes som en førmarkedskontroll, altså en kontroll av produktet måleredskap før det kommer ut på markedet.

Selv om krav til måleredskaper også kan utledes av privatrettslige bestemmelser, for eksempel i kjøpsloven (mangelsvurdering), er dette ikke alltid tilstrekkelig for å sikre tilfredsstillende måleredskaper, og dermed tilfredsstillende måleresultater. Kjøpere av måleredskaper vil ofte ikke ha noen formening om hvilke krav de bør stille til et måleredskaps egenskaper og kanskje i enda mindre grad kunne avgjøre om kravene er oppfylt. Offentligrettslige krav om kvalitet og forhåndskontroll av måleredskaper vil derfor, i tillegg til å være av betydning for samfunnet generelt, også være viktig for den enkelte kjøper av måleredskaper fordi kjøper selv i liten utstrekning har mulighet for å vurdere kvaliteten på det anskaffede måleredskapet.

Videre kan det følge av internasjonale avtaler at vi må stille krav til måleredskaper som skal selges. Etter EØS-avtalen er vi forpliktet til å foreta førmarkedskontroll av ikke-automatiske vekter. Det fremgår av rådsdirektivet om ikke-automatiske vekter artikkel 2 at medlemsstatene er forpliktet til å sikre at måleredskaper ikke plasseres i markedet med mindre de oppfyller de krav som fremgår av direktivet. Også direktivet om måleinstrumenter (MID) legger opp til at måleredskaper skal underkastes førmarkedskontroll for å sikre fri flyt av måleredskaper som vare, der det stilles nasjonale krav til måleredskaper.

Justervesenet går på denne bakgrunn inn for at det skal kunne stilles krav til måleredskaper når de tilbys for salg, selges eller avhendes på annen måte. Dagens situasjon med at det som hovedregel stilles krav til alle måleredskaper, anses imidlertid ikke som ønskelig å videreføre. Justervesenet mener at det kun bør stilles krav til måleredskaper der det er et reelt behov for det. Justervesenet viser i den forbindelse til at den statlige overordnede målsettingen om å unngå unødvendig regulering medfører at det ikke bør stilles krav til måleredskaper uten at behovet er nærmere dokumentert. Justervesenet viser til at vurderingstemaet bør være i hvilken grad det skal stilles krav og ikke i hvilken grad det er behov for unntak fra krav.

9.1.2 Når skal det stilles nærmere krav

Det ble i forrige avsnitt konkludert at det bør kunne stilles krav når det foreligger behov. Spørsmålet blir videre når er det behov for å stille krav til måleredskaper ved tilbud, salg eller i andre avhendelsessituasjoner, og hvordan skal dette reguleres i loven.

På bakgrunn av de momenter som er nevnt i kapittelet over, mener Justervesenet at det er tre tilfeller som peker seg særlig ut når det gjelder behov for å stille krav ved avhendelse:

1. Det stilles krav til måleredskapet under bruk, se Justervesenets lovutkast § 13.

2. Det foreligger krav etter internasjonalt regelverk.

3. Det er nødvendig for å sikre tillit til målinger generelt.

Dette er imidlertid bare et utgangspunkt, og det kan også være andre forhold som tilsier at det bør stilles krav. Etter en konkret vurdering kan det også være tilfelle at det ikke er behov for å stille krav ved salg selv om det er krav under bruk, for eksempel hvis det er tale om veldig enkle måleredskaper.

Konkret angivelse i selve loven av når det skal stilles krav, for eksempel kun i tilfeller som nevnt i pkt. 1-3, vil ikke åpne tilstrekkelig for en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Justervesenet foreslår derfor at det i stedet gis en generell hjemmel til å i forskrift stille krav til måleredskaper ved salg mv., jf. Justervesenets lovutkast § 10.

Når utgangspunktet er at det kun er nødvendig regulering som skal gjennomføres, er det en naturlig følge at det foretas en konkret vurdering av behovet i forhold til den enkelte type måleredskap og påregnelig bruk av denne typen måleredskap. Utgangspunktet bør være hva som anses som en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser, men også andre hensyn kan tilsi krav, jf. formålsbestemmelsen i Justervesenets lovutkast § 1 annet ledd. Som oftest vil det være naturlig å foreta en samlet vurdering av om det skal stilles krav under salg og under bruk samtidig.

I og med at måleredskaper brukes innenfor så å si alle samfunnssektorer, foreslås det at Kongen gis myndighet til å fastsette når krav skal gjelde. Den utredningen/vurderingen som ligger til grunn for Kongens avgjørelse av om det skal stilles krav, vil måtte foretas av den måletekniske myndigheten.

Selv om salg er den mest vanlige formen for overdragelse av måleredskaper, kan det også oppstå tilfeller hvor andre former for overdragelse bør utløse krav til måleredskaper. Det kan for eksempel være like store grunner til å stille krav til et måleredskap som kun skal leies eller gis bort, som til et som skal selges. I Justervesenets lovutkast § 10 annet ledd om krav ved salg er det derfor tatt inn en bestemmelse om at Kongen kan fastsette at også andre former for overdragelse skal likestilles med salg. Dvs. at det også skal kunne fastsettes krav til måleredskaper i disse overdragelsestilfellene.

Etter den foreslåtte bestemmelsen i lovutkastet § 10 skal måleredskapene oppfylle nærmere krav når de «tilbys for salg eller selges». Justervesenet har valgt denne ordlyden for å belyse at måleredskapene skal tilfredsstille lovens krav allerede når de tilbys for salg. Det kan imidlertid tenkes at det oppstår feil på måleredskapene etter kontrolltidspunktet, men før salget. Ordlyden «eller selges» er derfor valgt for å presisere at kravene også skal være oppfylt på salgstidspunktet.

9.1.3 Fastsettelse av krav

De krav som skal stilles til måleredskaper ved salg mv. må være krav som sikrer lovens formål og gir tillit til måleresultatene. I stor grad vil kravene til måleredskapers egenskaper være tilsvarende de krav som stilles til måleredskapet under bruk, se Justervesenets lovutkast § 15. Det er imidlertid ikke alle krav som bør eller kan være like for disse to tilfellene. I dag er det for eksempel vanlig å ha strengere krav til nøyaktigheten på et måleredskap når det selges (typegodkjenning og nyjustering), enn når det kontrolleres på nytt under bruk (revisjon). I likhet med dagens ordning og det som er foreslått for krav under bruk, foreslås det at myndigheten for måleteknikk skal fastsette de konkrete krav til måleredskaper.

Hvilke krav det konkret vil bli aktuelt å stille, vil i stor grad følge av internasjonalt regelverk. Norge er blant annet etter EØS-avtalen forpliktet til å følge det nye måleinstrumentdirektivet.

Krav kan etter Justervesenets lovutkast § 10 bare stilles når Kongen har vedtatt dette. Justervesenet mener imidlertid at det uavhengig av bestemmelsen i lovutkastet § 10 bør kunne stilles krav til alle måleredskaper om merking ved salg mv. Det er derfor foreslått en generell bestemmelse om at myndigheten for måleteknikk kan stille krav til merking av måleredskaper i Justervesenets lovutkast § 9, se Justervesenets utredning kapittel 9.4.

9.1.4 Krav om samsvarsvurdering

Når det stilles krav til måleredskapers egenskaper ved tilbud og salg, er det også behov for å kunne stille nærmere krav til hvilke vurderinger og prosedyrer for vurderingene som skal foretas for å sikre og dokumentere at kravene er oppfylt. Den vurderingen som foretas for å fastslå at måleredskapets egenskaper er i samsvar med de kravene som stilles, kan kalles en «samsvarsvurdering». Dette begrepet er en direkte oversettelse av det engelske begrepet «conformity assessment» som anvendes i flere produktdirektiver. De prosedyrer som skal følges for å sikre pålitelige vurderinger, kan kalles «prosedyrer for samsvarsvurderinger» («conformity assessment procedures»).

I dag er krav til typegodkjenning og nyjustering foretatt av myndighetene, den ordningen som stort sett brukes for å undersøke om måleredskaper oppfyller de fastsatte krav. Dette vil endre seg når det nye direktivet om måleredskaper (MID) trer i kraft. Direktivet, som må implementeres i norsk rett, åpner for en rekke ulike typer prosedyrer for samsvarsvurderinger. Det kan for eksempel være tale om egenerklæring fra fabrikant, fabrikanterklæring med kontroll av tredjepart (teknisk kontrollorgan) eller typegodkjenning foretatt av teknisk kontrollorgan. Hvilke prosedyrer som kan følges, varierer fra måleredskap til måleredskap. Allerede i dag er det som følge av EØS-avtalens krav, innført andre typer samsvarsvurderinger enn typegodkjenning og nyjustering for ikke-automatiske vekter.

En bestemmelse som hjemler krav til samsvarsvurdering, foreslås i Justervesenets lovutkast § 11. Begrepet «samsvarsvurdering» som samlebetegnelse på de vurderinger som foretas for å undersøke og dokumentere at måleredskaper tilfredsstiller fastsatte krav, brukes ikke i dagens lov og innføres derfor som et nytt begrep i forslag til ny lov. Begrepet «samsvarsvurdering» er et generelt begrep som kan omfatte alle typer vurderinger som kan bli aktuelle å kreve. Videre foreslås begrepet «prosedyrer for samsvarsvurderinger» innført i ny lov. Dette begrepet antas å dekke alle de forskjellige prosedyrer som kan være aktuelle å kreve gjennomført for å sikre samsvar mellom krav og produkt (måleredskap). Dagens ordning med offentlig typegodkjenning av måleredskaper vil for eksempel være omfattet av begrepet. Justervesenet ser det som en klar fordel at de foreslåtte begrepene korresponderer med de internasjonale begrepene som nevnt innledningsvis.

Bestemmelsen gir myndigheten for måleteknikk hjemmel til å fastsette innholdet i de ulike samsvarsvurderingene og prosedyrene for samsvarsvurderingene. Det er flere hensyn som taler for at dette bør reguleres på forskriftsnivå. Det vil for det første i stor utstrekning være tale om regler av teknisk karakter. I tillegg vil det være flere ulike vurderinger og prosedyrer som vil variere fra måleredskap til måleredskap og fra område til område. Det er også begrenset hvor stor reell frihet man har til å utforme innholdet i bestemmelsene. Det foreligger i stor grad internasjonale regler for hvilke prosedyrer som skal benyttes for samsvarsvurderingen samt hvilket innhold prosedyrene skal ha. Videre kan det vise seg at det vil bli behov for en del endringer i regelverket, blant annet fordi det internasjonale regelverket endres.

Det foreslås også at det i særlige tilfeller kan fastsettes nærmere krav til samsvarsvurderinger og prosedyrer i enkeltvedtak, jf. Justervesenets lovutkast § 11 annet punktum. Det kan være behov for å kunne fatte slikt vedtak dersom det ikke er utarbeidet forskrifter for denne typen måleredskap, for eksempel hvis det er tale om kontroll av redskaper som er sjeldne eller nye typer redskaper.

Etter Justervesenets lovutkast § 10 skal måleredskaper allerede når de blir tilbudt for salg, oppfylle fastsatte krav. Samsvarsvurdering som dokumenterer at krav er oppfylt, bør derfor som hovedregel være gjennomført allerede når et måleredskap tilbys for salg, jf. lovutkastet § 11 tredje punktum. For visse redskaper er dette imidlertid upraktisk, for eksempel for vekter som må testes og vurderes på det stedet de skal være plassert. Det foreslås derfor i samme bestemmelse at myndigheten for måleteknikk kan gjøre unntak fra denne hovedregelen.

9.1.5 Bortfall av gyldig samsvarsvurdering

Når et måleredskap har gjennomgått de samsvarsvurderinger som kreves, og det viser seg at redskapet tilfredsstiller regelverkets krav, kan det tilbys for salg og selges. Det kan imidlertid i ettertid vise seg at de krav som ble satt til måleredskapet var utilstrekkelige eller mangelfulle, eller at den samsvarsvurderingen som det var satt krav om, ikke var god nok. Dette er forhold som normalt ikke kan belastes den som selger måleredskapet direkte. Fordi man vet at erfaring med måleredskapet under bruk kan endre synet på hvilke krav det er nødvendig å sette til måleredskaper før salg, er det i dag vanlig bare å gi typegodkjenninger for 10 år av gangen. Det foreslås presisert i Justervesenets lovutkast § 12 første ledd at myndigheten for måleteknikk kan vedta begrenset gyldighet for samsvarsvurderinger. Når gyldighetsperioden løper ut, må det foretas ny samsvarsvurdering. I og med at begrunnelsen for å sette tidsbegrensninger er å sikre at det ikke finnes måleredskaper på markedet som ikke oppfyller de krav som erfaring og utviklingen har vist behov for, mener Justervesenet at hovedregelen bør være at det er de krav som gjelder på fornyelsestidspunktet, som skal legges til grunn ved en fornyet vurdering. Dette er også presisert i første ledd.

For å sikre tilstrekkelig gode målinger, kan det også være behov for å kunne sette ned forbud mot videre tilbud og salg av måleredskaper før fastsatt gyldighetsperiode løper ut, selv om de oppfyller tidligere fastsatte krav og har gjennomgått tidligere pålagt samsvarsvurdering. Et vedtak om at redskapene ikke lenger er gyldige for tilbud og salg kan imidlertid være sterkt inngripende overfor dem som tilbyr og selger redskapene. Det bør derfor ikke være anledning til å oppheve gyldigheten av samsvarsvurderinger kun fordi det har kommet nye krav som anses mer hensiktsmessige. Dersom ny erfaring viser at de tidligere kravene var klart mangelfulle, bør det imidlertid være anledning til å vedta at samsvarsvurderingene ikke lenger skal være gyldige. En slik bestemmelse foreslås i Justervesenets lovutkast § 12 annet ledd.

For at ikke vedtaket skal være for urimelig for de som berøres, bør det varsles god tid i forveien om at gyldigheten vil bortfalle. Justervesenet foreslår at det, som i dag, må gis minst ett års varsel før vedtak om bortfall av gyldighet settes i verk. Dersom det er gitt varsel i Norsk lysningsblad, bør dette alltid være tilstrekkelig. Det foreslås imidlertid ikke noe absolutt krav om kunngjøring i Norsk lysningsblad. Det viktige er at det gis varsel på en hensiktsmessig måte etter en vurdering av situasjonen, jf. Justervesenets lovutkast § 12 annet ledd annet punktum.

I visse situasjoner kan det imidlertid vise seg at videre salg og tilbud av en type måleredskap bør stoppes umiddelbart fordi videre omsetning kan få store samfunnsmessige konsekvenser. Det kan for eksempel være tidligere godkjente måleredskaper som viser seg å ha egenskaper som medfører fare for store miljø- eller helseskader. Justervesenet foreslår derfor i bestemmelsens annet ledd tredje punktum at det kan vedtas at gyldigheten av samsvarsvurderingen i disse tilfellene skal bortfalle umiddelbart. Det foreslås at myndigheten til å fatte slikt vedtak legges til departementet.

At samsvarsvurderingen blir ugyldig, kan også få betydning for måleredskaper under bruk. Se nærmere om dette i Justervesenets utredning kapittel 11.4.3.2 og Justervesenets lovutkast § 15 tredje ledd.

9.2 Høringsinstansenes syn

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er kritiske til utformingen av § 10, og uttaler i den forbindelse til følgende:

«Det kan synes som om kravene som skal oppfylles, skal fastsettes av «myndigheten for måleteknikk, gjennom forskrift eller enkeltvedtak. Til alt overmål foreslås det at Kongen skal kunne bestemme – i forskrift eller gjennom enkeltvedtak – at andre former for overdragelse skal likestilles med salg. NHO er usikker på hvilket behov for den sistnevnte regel; en kongelig resolusjon om hvilke krav som gjelder for et enkeltstående måleredskap som skal leases, synes ikke særlig praktisk. NHO er under enhver omstendighet skeptisk til en regel som dette, der all regulering overlates til Kongen og til myndigheten for måleteknikk, uten at hjemmels­bestemmelsen legger noen føringer eller begrensninger på hvilke regler som kan vedtas.»

Vedrørende § 11 påpeker NHO følgende:

«Slik bestemmelsen er utformet, og sett i sammenheng med forslaget til bestemmelser i § 10, er det svært vanskelig å se hvilke regler man legger opp til ved omsetning av måleredskaper. Disse fullmaktsreglene kan på den ene siden gi hensiktsmessige regler, eller rigide krav som kan utløse store kostnader.»

NHO er også her skeptisk til at reguleringen overlates til myndigheten for måleteknikk, uten at hjemmelsbestemmelsen legger noen særlige føringer eller begrensninger på hvilke regler som kan vedtas.

Justisdepartementet viser til at Justervesenet i lovutkastets § 13 benytter uttrykket «samsvars­vurdering», og uttaler at dette ikke er selvforklarende. Justisdepartementet uttaler at man bør definere begrepet i lovteksten.

9.3 Departementets vurdering

På bakgrunn av høringsuttalelsene foreslår departementet endringer i Justervesenets lovutkast § 10. Det vises til § 7 i departementets lovforslag. Bestemmelsen er blant annet utformet slik at det i større grad synliggjøres eller legges rammer for bestemmelsens virkeområde ved at det presiseres når det kan være aktuelt å stille nærmere krav til måleredskaper ved salg.

Departementet finner det videre hensiktsmessig at andre typer overdragelse enn salg skal kunne utløse krav. Det bør ikke være mulig å omgå lovens bestemmelser om krav ved salg ved å leie ut eller lease måleredskaper, fremfor å selge dem.

Det har også vært departementets anliggende å skape større likhet mellom bestemmelsene i Justervesenets lovutkast §§ 10 og 13(§§ 7 og 10 i departementets lovforslag). Begge bestemmelsene sier noe om når krav kan stilles og hvilke krav som i så fall skal gjelde, henholdsvis ved salg og ved bruk. Bestemmelsen er omarbeidet for å reflektere dette, men uten at det har vært meningen å foreta materielle endringer. Det er også foretatt mindre tekniske endringer i henholdsvis §§ 11 og 12 i Justervesenets lovutkast og §§ 8 og 9 i departementets lovforslag.

Departementet mener, i likhet med Justisdepartementet, at begrepet «samsvarsvurdering» bør gis en definisjon i loven. Departementet viser til lovforslaget § 8 første ledd.