Ot.prp. nr. 86 (1996-97)

Lov om lønnsnemndbehandling av tvisten mellom Norges Rederiforbund og Oljearbeidernes Fellessammenslutning i samband med revisjon av tariffavtalen 1997

Til innholdsfortegnelse

3 Vurdering av konflikten

Pr i dag er til sammen 456 medlemmer av Oljearbeidernes Fellessammenslutning i streik. 100 av disse er i sikkerhetstjeneste, slik at antallet medlemmer som faktisk er i streik er 356. 250 arbeidstakere (medlemmer av andre arbeidstakerorganisasjoner og uorganiserte) er permittert som en følge av konflikten.

Norges Rederiforbund har varslet plassfratredelse (lockout) for 270 medlemmer av Oljearbeidernes Fellessammenslutning fra 8. oktober. Det er vanskelig å anslå hvor mange arbeidstakere totalt som vil bli permittert som en følge av konflikten, når den varslede lockout iverksettes.

Til sammen 21 innretninger i Nordsjøen vil da være omfattet av konflikten. Dette gjelder West Epsilon, Transocean Searcher, Polysaga, Polar Pioner, West Delta, Polycrown, Transocean Prospect, Byford Dolphin, Maersk Gallant, Maersk Guardian, Maersk Jutlander, Deapsea Bergen, Deapsea Trym, Scarebo 5, West Alpha, West Omikron, West Vanguard, Transocean Arctic, Wildcat, Winner og Nordic. Innretningene driver i hovedsak lete- og produksjonsboring (West Omikon driver vanninjeksjon på Ekofisk-feltet).

En følge av lockouten er at forsvarlig drift bare kan opprettholdes på et fåtall av innretningene. Rederiene vil derfor måtte demobilisere og etablere sikkerhetsbemanning på de fleste innretningene. Oljedirektoratet har undersøkt hos alle operatørselskapene at avtale om sikkerhetsbemanning i henhold til forskrift om sikkerhet § 39, er inngått mellom rederi og arbeidstakersiden. Transocean sine innretninger (Transocean Artic, Wildcat og Winner) har ennå ikke inngått slike avtaler. Det har heller ikke Saipem sin innretning Scarebo 5. Fravær av slik avtale gir erfaringsmessig økt risiko for problemer i spørsmålet om og eventuelt når en innretning skal demobiliseres, hvem som inngår i sikkerhetsbemanningen og hva som omfattes av nødvendig sikkerhetsarbeid.

Konsekvensen av arbeidsstansen vil i første rekke være en utsettelse av produksjonen fra de innretninger som driver produksjonsboring. Anslagsvis vil produksjonsutsettelsen utgjøre ca 1 million fat olje pr måned for feltene Ekofisk, Valhall og Vigdis. I tillegg er Polysaga demobilisert og Yme har stanset sin produksjon. Produksjonen på Yme er, pr 2. oktober 1997, i ferd med å bli gjenopptatt. West Omikron står for i overkant av 1/3 av vanninjeksjonen på Ekofisk-feltet. En stopp i vanninjeksjonen fra West Omikron vil kunne medføre reduksjon i produksjonen på Ekofisk, slik at balansen mellom vanninjeksjon og produksjon blir opprettholdt.

For innretninger som driver leteboring, vil konsekvensene trolig bli utsatt produksjon. Hvorvidt man eventuelt blir i stand til å ta igjen det tapte er usikkert. Enkelte innretninger driver leteboring i områder med borebegrensninger. Dersom man ikke blir ferdig innen fastsatt tid kan dette gi opptil ett års utsettelse. En lengre stans i aktiviteten vil gi uheldige forskyvninger i et ellers stramt riggmarked.

Norge blir i det internasjonale oljemarked regnet som en stabil og troverdig oljenasjon. Denne posisjonen har Norge skaffet seg ved at vi kan vise til et sikkert leveringsnett, god infrastruktur og arbeidsfred på innretningene. Posisjonen er imidlertid sårbar. For å kunne opprettholde den nødvendige tillit i det internasjonale oljemarked er det derfor viktig at Norge også i fremtiden blir ansett som pålitelig og forutberegnelig. Foruten at arbeidskonflikter på sikt kan medføre utsatt produksjon og forsinkede leveringer, blir arbeidskonflikter på innretningene lagt merke til internasjonalt. Stadige og/eller langvarige arbeidskonflikter på norsk sokkel vil derfor i seg selv medføre at Norges troverdighet som oljenasjon svekkes.

Oljearbeidernes Fellessammenslutning organiserer omlag 25% av arbeidstakerne på de flytende innretningene i oljesektoren. De øvrige arbeidstakerne er organisert i andre fagforeninger eller er uorganiserte. Den største arbeidstakerorganisasjonen på flyteinnretningene er Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund, som organiserer omlag 50% av arbeidstakerne. Samtlige arbeidstakerorganisasjoner utenom Oljearbeidernes Fellessammenslutning har kommet til enighet om et forhandlingsresultat med Norsk Rederiforbund ved tariffrevisjonen 1997. I uravstemning har forhandlingsresultatet oppnådd ca 80% tilslutning fra de som stemte i de aktuelle organisasjonene. Norges Rederiforbunds tilbud overfor Oljearbeidernes Fellessammenslutning tilsvarer forhandlingsresultatet med de øvrige organisasjonene.

Den stadige utvidelsen av konfliktens omfang og manglende resultat ved mekling viser at konflikten er fastlåst og kan ventes å bli langvarig. Kommunal- og arbeidsdepartementet har derfor etter en samlet vurdering kommet til at konflikten mellom Oljearbeidernes Fellessammenslutning og Norges Rederiforbund må løses uten arbeidskamp. Departementet ser det under de rådende forhold nødvendig å foreslå at det nedlegges forbud mot videre arbeidskamp i konflikten, og at konflikten henvises til løsning i Rikslønnsnemnda.