Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 88 (2005-2006)

Om lov om endringer i åndsverkloven og lov om ­avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring av EU-direktiv om følgerett til fordel for opphavs­mannen til et originalkunstverk m.m.)

Til innholdsfortegnelse

6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Forslag til endringer i åndsverkloven

Til § 35

I Ot.prp. nr. 46 (2004-2005) om lov om endringer i åndsverkloven ble en bestemmelse flyttet fra § 23 til ny § 23a. Ved en inkurie ble det ikke henvist til § 23a i § 35. Det foreslås derfor at en slik henvisning tas inn i paragrafen nå. Det er ikke foreslått andre endringer i bestemmelsen.

Til § 38a

Det foreslås en endring i første ledd første punktum for at bestemmelsen ikke skal tolkes snevrere enn tilsiktet. Bestemmelsen ble sist endret 17. juni 2005, og den bestemte formen («de verk») som ble benyttet kan innebære at bestemmelsen oppfattes snevrere enn den er ment å være. Ordet «de» foreslås derfor tatt bort slik at en sitter igjen med den mer dekkende formuleringen « (...) en vesentlig del av opphavsmennene til verk som brukes i Norge (...) ».

Til § 38c

Bestemmelsen er ny og skal gjennomføre følgerettsdirektivet. Det vises til behandlingen ovenfor.

Første ledd første punktum fastsetter retten til følgerettsvederlag. Følgeretten er begrenset til videresalg. Opphavsmannens salg av kunstverket omfattes dermed ikke av følgeretten, selv om eksemplaret tidligere er solgt, og senere kjøpt tilbake. Det samme gjelder der arvingen(e) står for den første overdragelsen og der eksemplaret for første gang overdras etter kreditorforfølgning.

Retten er begrenset til å gjelde der selger, kjøper eller formidler yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet. Vilkåret omfatter typisk auksjonshus, kunstgallerier og kunsthandlere som er involvert som nevnt. Retten gjelder ikke de rent private salg. Derfor vil den som normalt faller innenfor vilkåret ikke kvalifisere salget dersom vedkommende opptrer i egenskap av privatperson. For eksempel vil kunsthandleren, som uten hjelp av formidlere, og for utsmykning i egen stue, kjøper et kunstverk direkte av en privatperson, ikke måtte betale følgerettsvederlag, ettersom både kjøper og selger handler som privatpersoner. Videresalg mellom privatpersoner vil imidlertid omfattes av følgerettsordningen dersom salget formidles av en som yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet. Dette gjelder uavhengig av om salget ellers ville ha vært avgiftspliktig etter kunstavgiftsloven. Vilkåret gjelder yrkesmessig opptreden i kunstmarkedet. Ikke bare den som driver ervervsmessig vil falle innenfor vilkåret. Kafeer, restauranter etc. som regelmessig stiller ut andres kunstverk for salg, vil i prinsippet falle innenfor vilkåret selv når de ikke krever provisjon, men departementet antar at det i disse tilfellene normalt ikke dreier seg om videresalg. Det forutsettes dessuten en sammenheng mellom kunstmarkedet og den yrkesmessige opptreden, slik at ikke en hvilken som helst bedrift som handler kunst til egne lokaler omfattes av vilkåret. Det samme må gjelde statlige og kommunale organer eller virksomheter. Driver en slik bedrift hyppig kjøp og salg av kunstverk, kanskje også for å tjene penger, vil virksomheten imidlertid raskt måtte klassifiseres som kunsthandel, og falle innenfor vilkåret.

I noen tilfeller kan det oppstå spørsmål om det foreligger ett eller to videresalg. Om en kunsthandler kjøper et kunstverk av et galleri, og senere selger det videre til et annet galleri, finner det sted to videresalg. Annerledes er situasjonen normalt for auksjonshuset, som ikke på noe tidspunkt kan sies å eie kunstverket, men kun formidler salget mellom kjøper og selger. I slike tilfeller vil det eventuelt kun være ett vederlagspliktig videresalg. Slik vil det også være i et kommisjonsforhold, der eiendomsretten går direkte over til kjøper.

Listen med eksempler på verkstyper som omfattes av følgeretten er ikke uttømmende, og også videresalg av kunstverk utført i andre materialer og med andre teknikker kan omfattes av retten i første ledd. Bestemmelsen skiller ikke mellom det som tradisjonelt har vært ansett som henholdsvis billedkunst og kunsthåndverk, men omfatter også kunsthåndverk som er utført i f.eks. keramikk eller glass, samt fotografiske verk. Angivelsen av eksempler innebærer likevel at enkelte verkstyper, som forfatteres og komponisters originalmanuskripter, vil falle utenfor, ettersom de typisk skiller seg fra verkstypene brukt som eksempler i bestemmelsen. Andre typer visuelle kunstverk, som f.eks. ulike typer installasjoner, vil klart kunne omfattes, men hvert eksemplar må vurderes konkret, og grensen trekkes opp gjennom praksis. Dermed kan også nye uttrykksformer fanges opp av bestemmelsen.

Følgerettsvederlaget omfatter videresalg av originaleksemplar, som ifølge første ledd andre punktum er eksemplar av kunstverk utført i et begrenset antall av kunstneren selv eller med hans samtykke. Dette omfatter eksemplar utført og autorisert av kunstneren selv, som malerier. Når det gjelder åndsverk utført i flere eksemplar, kreves det ikke at kunstneren selv har fremstilt hvert enkelt eksemplar, men at de er utført i et såpass begrenset antall at den aktuelle verkstypen da normalt nummereres, signeres eller autoriseres av kunstneren på annen måte. Det forutsettes at kravet til kunstnerens autorisering tilpasses gjeldende praksis for den enkelte verkstype.

Av første ledd siste punktum fremgår at byggverk ikke omfattes av reglene om følgerett.

Unntaket i andre ledd innebærer at videresalg fra privatpersoner til museer som er åpne for publikum og ikke driver ervervsmessig, ikke er vederlagspliktige. Bestemmelsen samsvarer med direktivet, fortalen 18.

Vederlaget beregnes i tråd med tredje ledd på grunnlag av salgsprisen uten merverdiavgift. I beregningsgrunnlaget inngår eventuelle salær som kjøper skal betale og verdien av materialer som inngår i kunstverket. Vederlagssatsene varierer mellom de ulike intervall av salgsprisen. Intervallene angis i euro. Det er Norges Banks notering av valutakursen på salgsdagen som skal legges til grunn ved beregningen av følgerettsvederlaget. Dersom kunstverket ikke selges på en virkedag, skal Norges Banks siste notering legges til grunn. I tråd med bokstavene i bestemmelsen skal det så regnes 5 % vederlag av den del av salgsprisen som ikke overstiger 50.000 euro, altså t.o.m. 50.000 euro. Øvrige satser og intervaller fremgår av bestemmelsen.

Fjerde ledd første punktum begrenser følgeretten til å gjelde de videresalg der salgsprisen uten merverdiavgift overstiger 3.000 euro. Også dette beløpet omfatter eventuelle salær og verdien av materialer som inngår i kunstverket. Andre punktum setter et tak for følgerettsvederlag som må betales for hvert videresalg. Vederlaget kan etter dette ikke være høyere enn 12.500 euro per eksemplar.

Femte ledd første punktum bestemmer at selger og formidler som yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet skal være solidarisk ansvarlige for å betale følgerettsvederlaget. Av andre punktum fremgår det at kjøperen er ansvarlig dersom verken selger eller formidler yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet.

Sjette ledd regulerer forvaltningen av følgeretten. Første punktum bestemmer at rettighetshaverens vederlagskrav må gjøres gjeldende gjennom en oppkrevings- og fordelingsorganisasjon som departementet godkjenner. Godkjenning skjer etter søknad, og vil være tidsbegrenset. Det forutsettes at organisasjonen representerer rettighetshavere til de typer kunstverk som omfattes av reglene om følgerett og som omsettes i Norge, eller er en forvaltningsorganisasjon for rettighetene til slike kunstverk. Ordningen innebærer at rettighetshaveren ikke kan gjøre vederlagskravet gjeldende overfor den vederlagspliktige direkte, men må forholde seg til organisasjonen. Kun en organisasjon vil til enhver tid være godkjent etter bestemmelsen, og denne organisasjonen vil ha enerett til å kreve inn følgerettsvederlag fra de vederlagspliktige. Vederlaget skal innkreves uavhengig av om rettighetshaveren er medlem i den aktuelle organisasjon. Det skal også innkreves uavhengig av om opphavsmannen, eller den eventuelle arving, er norsk statsborger eller bosatt i Norge, forutsatt at vedkommende kan kreve vederlaget utbetalt, jf. forslaget til nytt ledd i åndsverkloven § 57, forskriftene til åndsverkloven § 6-1 og punkt 3.13. Det har ingen betydning om rettighetshaver har gjort krav gjeldende overfor organisasjonen. Ved godkjenningen kan departementet sette vilkår. Det legges opp til at organisasjonens vedtekter, og eventuelle endringer i disse, skal godkjennes av departementet. Vederlag som tilfaller organisasjonen etter foreldelse, samt vederlag som ellers tilfaller organisasjonen, skal gå til dekning av utgifter ved innkrevingen og fordelingen av følgerettsvederlaget, eller brukes til andre kollektive formål fastsatt i vedtektene. Vederlagsberettigede som eventuelt ikke kan opptas som fulle medlemmer av organisasjonen, skal i vedtektene sikres samme behandling som medlemmer med hensyn til sitt krav på følgerettsvederlag. Dette gjelder også utenlandske vederlagsberettigede. Innenfor disse rammer kan organisasjonen inngå avtaler med tilsvarende organisasjoner i andre land om fordeling av vederlag til rettighetshaverne. Årsrapport og revidert regnskap skal oversendes departementet. Det forutsettes at organisasjonen samarbeider med Bildende Kunstneres Hjelpefond, slik at de to ordningene i størst mulig utstrekning kan samordnes i forhold til brukerne. Som nevnt i punkt 3.10, har partene adgang til selv å avtale hvordan dette skal gjennomføres, forutsatt de at holder seg innenfor de retningslinjer og rammer som er satt her. Av andre punktum fremgår at følgerettsvederlag etter foreldelse tilfaller organisasjonen.

Syvende ledd første punktum bestemmer at verken opphavsmannen eller rettsetterfølgeren etter opphavsmannens død kan gi avkall på retten til følgerettsvederlag. Dette innebærer at rettighetshaveren overfor den betalingspliktige ikke kan frafalle kravet på følgerettsvederlag på vegne av oppkrevings- og fordelingsorganisasjonen. Følgeretten kan heller ikke overdras, verken helt eller delvis. Dersom opphavsmannen ikke har arvinger, verken etter lov eller testament, vil fremtidig følgerettsvederlag i tråd med andre punktum gå til den organisasjonen som til enhver tid er godkjent etter forslaget § 38c sjette ledd første punktum, og brukes som nevnt i samme ledd andre punktum.

Åttende ledd første punktum pålegger selger, kjøper eller formidler som yrkesmessig opptrer i kunstmarkedet å gi oppkrevings- og fordelingsorganisasjonen de opplysninger som er nødvendige for å sikre betaling av følgerettsvederlag for det foregående års salg. Fristen for dette er sjette termin for innbetaling av merverdiavgift. Andre punktum gir nevnte organisasjon rett til å kreve slike opplysninger om de tre siste års salg. Kravet kan rettes mot selger, kjøper eller formidler som nevnt i første punktum. Beregningen av treårsfristen skal ta utgangspunkt i den dagen den opplysningspliktige mottok kravet.

Til § 45b

Det foreslås tilføyd et nytt siste punktum i tredje ledd som en spesialregel for fordelingen av vederlag for videresending av kringkastingssending hvor det er brukt lydopptak. Spesialregelen gjør unntak fra bestemmelsen i tredje ledd første punktum om at utenforstående rettighetshavere selv må fremsette krav på vederlag overfor organisasjonen. Etter spesialregelen kan vederlag for videresending fordeles etter prinsippene i § 37, hvor det bl.a. heter at «utenforstående rettighetshavere skal ha samme rett som organiserte til å få del i midler og goder som utdeles fra eller som vesentlig er bekostet av vederlaget.»

Til § 53a

Det foreslås en endring i andre ledd for å klargjøre at beskrivelsene som i slutten av bestemmelsen gis av «innretninger, produkter eller komponenter» er likestilte og selvstendige. Tilføyelsen av «eller som» og «som» før det andre og tredje alternativet skal tydeliggjøre at det er snakk om alternative vilkår, og at oppfyllelse av ett av dem er tilstrekkelig til å etablere ansvar. Det er ikke tilsiktet realitetsendring.

Til § 54

Det foreslås en endring i bestemmelsen om straffskjerpelse i fjerde ledd første punktum . Ved lovendringen 17. juni 2005 ble behovet for endring av denne bestemmelsen, som følge av nytt andre ledd, oversett. For å rette opp denne åpenbart utilsiktede virkningen foreslås at «første og andre ledd» erstattes med «første til tredje ledd».

Endringen i sjette ledd innebærer at brudd på den årlige rapporteringsplikten etter § 38c åttende ledd første punktum kan straffes med bøter.

Til § 57 fjerde ledd

Endringen presiserer at § 38c vil få anvendelse kun på åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her i riket. For øvrig vises det til punkt 3.13.

Forslag til endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst

Til §1 sjette ledd

Endringen sørger for at det ved følgerettspliktige salg ikke også må betales avgift.

Til toppen
Til dokumentets forside