Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ot.prp. nr. 97 (2004-2005)

Om lov om endringer i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v.

Til innholdsfortegnelse

4 Pyramidespill og nettverkssalg

4.1 De klassiske pyramidespill

Pyramidespill er systemer som er oppbygget i forskjellige nivåer og hvor deltakerne oppnår økonomisk gevinst ved verving av nye medlemmer på et lavere nivå. I rene pyramidespill skjer det ingen omsetning av varer eller tjenester. Deltakernes økonomiske gevinst er avhengig av en fortsatt vekst av nye deltakere. Deltakerinnskuddet er betalingen for å oppnå deltakerstatus med rett til å bygge videre på pyramiden under eget nivå. Den direkte forbindelsen mellom gevinst og verving er det sentrale element i pyramidespill.

Det som kjennetegner slike spill er utelukkende omfordeling av verdier innen pyramiden. Deltakerne betaler penger inn i organisasjonen uten å få varer eller tjenester i retur. Målet er å få penger ut av organisasjonen på et senere tidspunkt som følge av andre deltakeres innskudd. Det genereres betydelige beløp hos initiativtakerne, mens selve innskuddet fra den enkelte deltaker kan variere mye i størrelse. Gevinst oppnås ved økning av antall deltakere fra første initiativtaker og utover i kjeden. Når kjeden stopper opp, vil et fåtall personer, de første i kjeden, sitte igjen med hele pengeomsetningen, mens de senere ankomne mister sine innskudd. Siden det er nye deltakeres penger som genererer gevinst og ikke salg av produkter, er systemet forutbestemt til å kollapse når veksten av nye deltakere avtar.

Pyramidespill rammes av forbudsregelen i lotteriloven § 16. Systemet i ren form er ikke utbredt i dag, idet de fleste systemer på markedet hevder å tilby varer eller tjenester i større eller mindre grad.

De uheldige virkningene av slike systemer vil nedenfor bli kalt pyramideeffekt i samsvar med ovennevnte nordiske rapport. Pyramideeffekten oppstår når deltakerne betaler for deltakerstatus og deres økonomiske gevinst er avhengig av stadig vekst i antall nye deltakere.

4.2 Nettverksselskap/MLM-selskap

Nettverkssalg eller Multi-level Marketing (MLM) er distribusjonsformer som er oppbygget i forskjellige nivåer og som skiller seg fra de rene pyramidespill ved at det omsettes varer og/eller tjenester. De rene formene av disse distribusjonsordningene omsetter bare varer og tjenester, og deltagerne mottar kun ytelser som en prosentvis andel av omsetningen i den del av nettverket de selv deltar i. I det omfang det er omsetning av produkter som bidrar til gevinst og ikke deltakernes rene pengeinnskudd, er systemet ikke forutbestemt til å bryte sammen.

Nettverkssalg er en form for direktesalg som er avhengig av tilførsel av selgere/distributører for å nå ut til sine potensielle kunder. Nettverksselskapene har vanligvis ikke noe fast utsalgssted og møter derfor kundene i hjemmet (home parties), på arbeidsplassen, gjennom venneverving osv. Som en følge av behovet for å rekruttere det tilstrekkelige antall selgere/distributører velger derfor mange nettverksselskap å etablere økonomiske incentiver for å sikre tilstrekkelig rekruttering.

Disse økonomiske incentivene kan enten knyttes direkte til rekrutteringen, eller til omsetning av varer eller tjenester ved at gevinst gjøres avhengig av salg foretatt av distributører som vedkommende har vervet. Som tidligere påpekt er den direkte forbindelsen mellom gevinst og verving et sentralt element i pyramidespill. Hvert MLM-system som inneholder økonomiske incitamenter for å verve nye distributører på lavere nivåer, vil også inneholde en forbindelse mellom gevinst og verving. Men det at en distributør verver nye distributører og endog oppnår økonomisk gevinst ved vervingen, skaper i seg selv ingen pyramideeffekt så lenge gevinsten ikke direkte eller indirekte betales av de nye distributørene. I de tilfelle hvor virksomheten/MLM-selskapet selv står for godtgjøringen av vervingen og denne godtgjøringen stammer fra en kostnadsfordel i omsetningssystemet, oppstår med andre ord ingen pyramideeffekt.

Nettverksalg er en relativt billig distribusjonsform. Det påløper normalt ikke kostnader til forretningssted og tradisjonell reklame. Forretningssted og tradisjonell reklame er erstattet med et distributørnett som bygges opp gjennom verving. Virksomheten har dermed en kostnadsfordel som gir rom for godtgjøring for verving.

Systemene omsetter fortrinnsvis billige forbruksprodukter med jevnlig behov for gjenanskaffelse. De vanligste produktene er helse-, hygiene-, kosmetikk- og velværeprodukter, livsstilsprodukter, kjøkkenartikler og rengjøringsprodukter, bank- og finanstjenester, forsikring, webtjenester, telefonitjenester, og forskjellige former for formidlingstjenester. I de siste årene har flere selskap begynt å tilby ulike former for lotteri- og pengespill.

Mange MLM-selskaper tilbyr ofte varer eller tjenester som man ikke finner i vanlig detaljhandel. Det er sjelden man ser kjente merkevarer omsatt i slike strukturer. Det kan derfor være problematisk å sammenligne de varer og tjenester som omsettes i slike systemer, med de varer og tjenester som tilbys i vanlig handel gjennom faste utsalgssteder.

En del av MLM-selskapene har ikke egne varer eller tjenester, men opptrer som formidler på vegne av tredjemenn. Dette kan i praksis skje ved at et MLM-selskap oppretter en webside der man via selskapet bestiller varer fra andre leverandører. Flere MLM-selskap tilbyr også forskjellige former for finans-, bank og forsikringstjenester. Leverandøren av disse tjenestene har i mange tilfeller forretningsadresse utenfor Norge, og MLM-selskapet fungerer gjerne som en mellommann for leverandøren.

Det enkelte medlem kan vanligvis selv velge hvor sterkt det skal engasjere seg i virksomheten. Mange deltakere i slike selskap har virksomheten som hobby, mens andre jobber med dette på heltid. Den varierende grad av innsats kan medføre vanskelige vurderinger med hensyn til om virksomheten for den enkelte skal betraktes som næringsvirksomhet med de plikter det medfører.

Den moderne informasjonsteknologien har gjort det lettere og billigere å kommunisere med et stort antall personer og har ført til en sterk vekst og utbredelse av nettverksselskap, også over landegrensene. De fleste pyramidespill og nettverksselskap benytter internett som portal ut mot sine deltakere. Bruken av internett er meget godt egnet til å nå ut til potensielle kunder og deltakere. Selskapene kan også benytte internett som en portal mot databaser for å holde oversikt over medlemsstrukturen, provisjonsrettigheter, bestilling av varer og tjenester osv. Den enkelte deltaker kan dermed på en enkel måte følge sin posisjon og virksomhetens utvikling på selskapets internettside. Det er også relativt vanlig at det enkelte medlem får tildelt eget webområde som kan benyttes til markedsføring eller som rekrutteringsportal.

4.3 Blandingsformer

Pyramidespillene er i dag som regel kamuflert som MLM-/nettverksvirksomheter. Det oppstår blandingsformer med trekk både fra pyramidespill og MLM-virksomhet.

Pyramidestrukturen er felles for pyramidespill og MLM-virksomhet. Når stadig nye deltakere i sin tur verver nye deltakere på lavere nivåer, oppstår pyramidestrukturen. Det finnes ulike varianter av slike strukturer. Det sentrale kjennetegnet er uansett at systemene er bygget opp i forskjellige nivåer. Som alternativ til nivåstrukturen kan deltakerne/distributørene organiseres i ett nivå, men i så fall er det verken et pyramidespill eller et MLM-system.

Problemet med blandingsformene er å slå fast om målet for organisasjonene og deltakerne er å utvikle en sunn næringsvirksomhet med omsetning av varer og/eller tjenester, eller om målet er å få en fremtidig gevinst ved at flere betaler inn penger i bunnen av pyramiden. Avgjørende i denne sammenheng er hvor mange elementer av det ulovlige pyramidespill som er inntatt i konseptet.

Deltakere i MLM-selskap må ofte betale en nærmere angitt sum for å oppnå distributørstatus med rett til å rekruttere nye distributører og rett til å omsette eventuelle varer eller tjenester. De uheldige sidene ved pyramideeffekten som kjennetegner pyramidespill, oppstår først når de nye distributørene må betale for å oppnå slik status. Betalingen kan være direkte i form av deltakerinnskudd eller indirekte i form av merpris for produkter.

Ofte skjer betalingen som en eller annen form for startavgift/medlemsgebyr som gjerne dekker kjøp av en startpakke med selskapets vareutvalg. Det er også relativt vanlig at deltakerne blir pålagt forskjellige faste avgifter, krav til fast minstekjøp, krav til deltakelse på arrangement som kurs og lignende.

Enkelte av de varer og tjenester som tilbys av nettverksselskap kan ofte synes å være overpriset. Det kan imidlertid være vanskelig å fastslå hva som er markedspris, fordi varene i alminnelighet ikke omsettes i et vanlig marked og dermed ikke kan vurderes opp mot sammenlignbare varer.

Men et avgjørende spørsmål i forhold til prisingen av produktene, er like fullt om en større eller mindre del av kostnaden i realiteten dekker kjøp av distributørstatus. Overprising kan i så fall åpne for indirekte kjøp av distributørstatus. Også ved prisingen av andre tjenester som informasjonsmateriale, introduksjonskurs osv., er risikoen for indirekte betaling for å oppnå distributørstatus til stede. Kjernen og det springende punkt er følgelig om den nye distributøren direkte eller indirekte må betale en høyere pris enn den reelle verdien på de varer og tjenester han mottar i systemet.

Det er videre et problem at virksomhetene i sin markedsføring på internett eller i brosjyrer etc. gjerne fremhever selskapets tilbud av varer og tjenester, mens deltakerne på lukkede presentasjonsmøter ol. fremhever andre sider ved virksomheten, for eksempel at det er verving av nye medlemmer som vil generere inntekter til medlemmene. Det er således en fare for at selskapene «skreddersyr» den offisielle markedsføringen slik at virksomheten fremstår som lovlig i forhold til forbudet mot pyramidespill, mens virksomhetens egentlige karakter kun markedsføres muntlig i lukkede fora.

Vervemøtene er en effektiv måte å rekruttere nye distributører. På slike møter er det en risiko for å bli villedet, ved bl.a. ensidig fokusering på de distributører som har stor inntjening. Mye tyder på at det anvendes sterke virkemidler som psykologiske påvirkningsfaktorer på vervemøtene. Feststemning piskes opp samtidig som deltakernes analytiske motstandskraft reduseres og deltakerne kan utsettes for betydelig press. Dette forsterkes gjennom venneverving hvor de personlige relasjoner og rollen som invitert gjest lettere medvirker til at man lar seg lokke av risikofylte arrangementer.

Mange av disse omsetningssystemene har en desentralisert struktur. Deltakerne er i den daglige virksomhet ikke direkte underlagt en leder eller representant som kan uttale seg på vegne av selskapet. Deltakerne har gjerne de samme rettigheter og plikter i forhold til omsetningssystemets virksomhet. Dette kan i enkelte tilfeller være problematisk med hensyn til innhenting av informasjon eller uttalelser fra selskapene. I mange tilfeller vil nettverksselskapene ikke ha noe fast forretningssted eller offentlig kjente ledere eller talsmenn. Deltakerne eller myndighetene kan dermed måtte forholde seg til distributører/medlemmer/kunder som ikke har kompetanse til å uttale seg på vegne av selskapet som sådan. Dette vanskeliggjør arbeidet med å få korrekte opplysninger og troverdig dokumentasjon om selskapenes virksomhet. Mange selskap har sitt forretningssted utenfor norsk jurisdiksjon, og ser seg ikke uten videre forpliktet til å etterkomme anmodninger og pålegg fra norske myndigheter.

I den senere tid har det vært en tendens til at mange av nettverkselskapene i en eller annen form tilbyr aksjehandel som en del av forretningskonseptet. Dette skjer enten ved at selskapene tilbyr deltakelse i aksjespill der deltakerne kan kjøpe aksjer i virtuelle selskap, eller at deltakerne kan kjøpe aksjer i nettverksselskapet som sådan. Deltakerne kan i sistnevnte tilfelle kjøpe aksjer som gir stemmerett i selskapets generalforsamling eller aksjer som kun gir rett til et eventuelt utbytte i selskapet. I enkelte tilfeller har man sett at aksjekursene har hatt en ekstrem «verdistigning».

Et annet trekk ved flere av dagens systemer er at det opprettes bankkonti i utenlandske banker. Til disse konti utstedes anonyme debetkort som kan brukes i minibanker og butikker i Norge. Selskapene oppfordrer offisielt til at inntekter fra virksomheten må oppgis til skattemyndighetene, mens det internt i flere av selskapene blir markedsført at dette er uttak som norske skattemyndigheter ikke får opplysninger om, og midler kan bli unndratt beskatning. Bruk av internett og utenlandske banktjenester, i tillegg til komplekse provisjonsstrukturer, kan også åpne for hvitvasking av penger. For myndighetene er det vanskelig å avsløre disse tilfellene. Nettverk av denne typen kan være godt egnet til slik virksomhet idet mange av deltakerne opptrer anonymt og ved at virksomheten skjer i det skjulte og på tvers av landegrensene.

Enkelte av disse omsetningssystemene driver i strid med reglene om valutahandel, verdipapirhandel, bedrageri og utroskap, lotteri og pengespill samt forbrukerrettslige regler som markedsføring og produktansvar. I tillegg inneholder ofte standardkontraktene som benyttes, urimelige kontraktsvilkår, som for eksempel generalklausuler som gir selskapets eiere rett til ensidig å endre alle kontraktsvilkår.

I hvilken grad forbrukerrettslige regler kan påberopes vil ofte være avhengig av hvilken status de ulike aktørene har. Deltakerne i disse selskapene opptrer både som kjøpere og selgere, og kan derfor være vanskelig å plassere som forbrukere.

Til toppen
Til dokumentets forside