Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet i juli 2001

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet i juli 2001

  • Sierra Leone Konsultasjoner om diamantembargoen 5.7.
  • Sentralafrikanske Republikk Orientering om situasjonen 6.7.
  • Prevlaka, UNMOP Troppebidragsytermøte 9.7., konsultasjoner 10.7.
  • Guinea Bissau, UNOGBIS Orientering om situasjonen 10.7
  • Somalia Orientering 11.7.
  • Burundi Konsultasjoner 17.7., orientering 25.7.
  • DR Kongo Konsultasjoner 18.7., åpen orientering 24.7.
  • Afghanistan Konsultasjoner om den humanitære situasjon 19.7
  • Libanon, UNIFIL Troppebidragsytermøte 24.7., Konsultasjoner 25.7.
  • Georgia, Unomig Troppebidragsytermøte 24.7., Konsultasjoner 25.7.
  • Kosovo, UNMIK Åpen orientering 26.7.
  • Irak Forlengelse av olje-for-mat-programmet 3.7.

Norske prioriteringer – aktuelle saker

Konfliktforebygging og fredsbygging

Balkan: Lederen for FNs avdeling for fredsbevarende operasjoner orienterte i et åpent rådsmøte 26. juli om situasjonen i Kosovo og arbeidet til FNs midlertidige administrasjon i den jugoslaviske provinsen (UNMIK). Han gjentok oppfordringen til myndighetene i Beograd om å sende utvetydige signaler til de Kosovo-serbiske partiene om å registrere seg til valget 17. november.

Norge fremhevet i sitt innlegg at mer må gjøres for å bedre sikkerheten for ikke-albanere i Kosovo og for å legge forholdene til rette for at de som har måttet forlate sine hjem i Kosovo kan vende tilbake. Innsatsen for å finne ut hva som har skjedd med de mange hundre savnede serbere i Kosovo må styrkes. Slike tiltak vil være avgjørende for om ikke-albanere vil delta i valget.

Myndighetene i Beograd ble berømmet for utleveringen av tidligere president Slobodan Milosevic til krigsforbryterdomstolen i Haag. Møtet viste bred enighet om at konflikten i Makedonia, som har alvorlige skadevirkninger for stabiliteten i hele regionen, ikke kan løses militært. Partene ble oppfordret til å vise større kompromissvilje.

Afghanistan: Generalsekretærens rapport om de humanitære konsekvenser av sanksjonene mot Taliban ble drøftet 19.07. Samtlige rådsmedlemmer støttet hovedkonklusjonen om at den forverrede humanitære situasjon må tilskrives krig og tørke og ikke sanksjonene. S/RES/1363 (2001) om mekanisme for sanksjonsovervåkning ble vedtatt 30.07.

Øst-Timor: Det ble avholdt åpent møte om Øst-Timor 30.7. med bakgrunn i en rapport fra Generalsekretæren om utviklingen i området. Øst-Timors uavhengighet er nå i sikte, men det gjenstår fremdeles sentrale oppgaver for FN; å skape stabile og sikre omgivelser, å gjennomføre valget 30.8. på en tilfredsstillende måte samt å legge grunnlaget for utøvelse av offentlig forvaltning og finansforvaltning. For å sikre at disse oppgavene gjennomføres, anbefaler Generalsekretæren at UNTAET etterfølges av en FN-operasjon etter erklæring av selvstendighet for Øst-Timor, som skal finansieres av ilignede bidrag. Norge støttet i sitt innlegg opp om Generalsekretærens anbefaling.

Fredsbevarende operasjoner

UNIFIL, Libanon: UNIFILs (UN Interim Force in Lebanon) mandat ble 31.7. forlenget til 31.1.02. Omorganisering og nedtrapping av UNIFIL vil fortsette i tråd med Generalsekretærens anbefalinger.

UNOMIG, Georgia: UNOMIGs (UN Observer Mission in Georgia) mandat ble 31.7. vedtatt forlenget til 31.1.02. Norge støttet resolusjonen om mandatforlengelse som ble fremmet av Generalsekretærens vennegruppe for Georgia (Frankrike, Tyskland, Russland, UK og USA).

UNOGBIS, GuineaBissau: Rådet behandlet 10.7. rapport om situasjonen i Guinea Bissau og UNOGBIS (UN Peace-building Support Office in Guinea Bissau) sine aktiviteter siste tre måneder. Rådets medlemmer roste UNOGBIS’ fredsbyggende initiativ i Guinea Bissau for å styrke demokratiske institusjoner, rettsstaten og beskytte menneskerettighetene.

UNOMOP, Prevlaka: Sikkerhetsrådet vedtok den 11.7. enstemmig resolusjon om mandatforlengelse av observatørstyrken (UNMOP) på Prevlaka-halvøya frem til den 15.1.02. Sikkerhetsrådet fremhevet UNMOPs stabiliserende rolle på Prevlaka, og ønsket Kroatia og FRJs gjenopptatte forhandlinger på ekspertnivå velkommen. Partene ble i den anledning oppfordret til å vurdere ulike tillitsskapende tiltak med sikte på å finne fram til en tilfredsstillende bilateral løsning.

Afrika

Det ble holdt flere møter om DRKongo i annen halvpart av juli, vesentlig for å vise partene at Rådet følger utviklingen nøye og legger vekt på at de følger opp forpliktelsene i Lusaka-avtalen og S.resolusjonene 1341 og 1355 (atskillelse- og tilbaketrekking). Det er blitt vist til fremgang i fredsprosessen og flere positive trekk ved utviklingen, men at varig fred og en positiv utvikling allikevel trolig først vil kunne bli en mulighet når en ny generasjon ledere tok over. Rådet ga generell tilslutning til en presidentuttalelse hvor det igjen henstilles til partene om å overholde tidligere avtaler og resolusjoner samt at det legges vekt på MONUC (UN Organization Mission in the Democratic Republic of the Congo) og DD&R-prosessens (avvæpning, demobilisering og reintegrering) viktige rolle i fredsbestrebelsene.

Ambassadør Kolby fremhevet i sitt innlegg i et åpent møtet 24.7. norsk bekymring for partenes sendrektighet med å gjennomføre demilitariseringen av Kisangani, og la også vekt på at alle utenlandske tropper måtte trekkes tilbake fra DR Kongo. Norge la vekt på DD&R-prosessen og tok også opp den straffefrihet som p.t. råder i DR Kongo, og pekte på at det ikke kunne bli noen varig fred uten rettferdighet.

I Burundi-spørsmålet fikk Mandelas fredsplan offisiell aksept fra lokale og regionale ledere på et høynivåmøte i Arusha 23.7. Et kuppforsøk i hovedstaden 24.7. var likevel en påminnelse om at sterke interne krefter fortsatt står utenfor fredsprosessen. Rådet ble orientert om situasjonen 25.7. En presidentuttalelse etter møtet ga støtte til Mandela og de regionale lederes bestrebelser; støtte til planen for maktdeling; oppfordret alle parter og grupper om å støtte den videre prosessen og oppfordret det internasjonale samfunn om fortsatt støtte.

Den tredje gjennomgangen av diamantembargoen mot Sierra Leone fant sted 5.7. Det ble minnet om at fristen var ute for innlevering av en ny 90 dagers rapport med statistiske opplysninger om diamanteksporten og produksjonen i Sierra Leone. ECOWAS fikk honnør for bestrebelsene på å etablere regionale sertifiseringssystemer for Vest-Afrika. Fra flere ble det også uttrykt støtte til arbeidet med globale sertifiseringssystemer (Kimberley-prosessen).

Det ble 11.7. gitt en kortfattet orientering om situasjonen i Somalia med fokus på behovet for humanitær støtte, og spørsmål knyttet til en folkeavstemning om selvstendighet i "Somaliland" og en fortsatt selvstendig politisk ledelse i regionen"Puntland". Etter norsk forslag, vedtok rådet en presseuttalelse som støtter en bred regional tilnærming til forsoningsprosessen i landet under ledelse av IGAD. Uttalelsen støttet samtidig OAUs vedtak fra utenriksministermøtet i Lusaka 7. juli d.å. om det samme. Generalsekretæren har uttrykt bekymring for manglende støtte til den konsoliderte appellen for Somalia, der man kun hadde mottatt tilsagn på 12 millioner dollar av ialt 125 millioner og varslet at FN-sekretariatet ville legge frem en rapport om Somalia i september.

Sanksjonspolitikk

Sikkerhetsrådet har i flere måneder drøftet innføring av generell mekanisme for overvåking av sanksjoner. Hensikten med å innføre en slik mekanisme er å sikre bedre implementering og overholdelse av sanksjoner. Norge har søkt å spille en aktiv role i disse drøftingene. I juli startet drøftingene av et britisk-fransk forslag støttet av Norge. Dersom det oppnås enighet blant alle Rådets medlemmer, vil en generell mekanisme sikre en uavhengig, kostnadeffektiv og ubyråkratisk overvåking av de ulike sanksjonsregimene.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål

I møtet om den humanitære situasjonen i Afghanistan understreket Norge viktigheten av at sanksjonsregimet er utformet slik at de humanitære konsekvensene av sanksjonene er minimale. FN ble oppfordret til særlig å fokusere på kvinner og barn i sin rapportering. Norge ønsket velkommen initiativet til å etablere et kontor for sanksjonsovervåkning, og sa seg villig til å bidra med midler og personell ved behov.

I juli har Norge uttrykt bekymring for barnas situasjon i Great Lakes og bedt om mer informasjon vedrørende FNs strategi for å nå utsatte grupper. Fra norsk side er det uttrykt bekymring over de mange overgrepene mot sivilbefolkningen og humanitære hjelpearbeidere og rettet fokus mot den vanskelige situasjonen for regionens mange barnesoldater og den utbredte seksualiserte volden mot kvinner.

Videre har Norge støttet opp under UNHCR’s anstrengelser for at de flyktningene som har valgt å vende hjem til Øst-Timor, blir gitt prioritet i repatrieringsarbeidet for å beskytte dem fra mulige straffereaksjoner.

Behandlingen av Irak-spørsmål

Sikkerhetsrådet vedtok 3. juli enstemmig resolusjon 1360 (2001) som innebærer at olje-for-mat programmet i dets nåværende format forlenges med 5 måneder. I løpet av denne perioden, tiende halvårsfase, vil Sikkerhetsrådet fortsette forhandlingene om reform av FNs sanksjoner mot Irak.

En distribusjonsplan danner grunnlaget for Iraks pengebruk i hver fase av olje-for-mat programmet. Planen for tiende halvårsfase er nå godkjent av FNs Generalsekretær. Planen har et budsjett på USD 5.5 milliarder.

I løpet av de seks månedene Norge har vært formann i Sanksjonskomitéen har det vært en merkbar prosentvis nedgang i antallet nye tilbakeholdte kontrakter. Norge vil fortsatt være en pådriver for å redusere antallet tilbakeholdte kontrakter.

VEDLEGG