Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet i mai 2001

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Utenriksdepartementet

Blant sakene Sikkerhetsrådet behandlet i mai er oppfølgingen av forslagene fra debatten om "Beskyttelse av sivile i væpnet konflikt", et arbeid Norge leder. Sikkerhetsrådet behandlet dessuten saker knyttet til Afrikas Horn, Vest-Afrika, Sentral-Afrika, Midtøsten inklusive Irak, Øst-Timor og Kosovo.

Oversikt over sikkerhetsrådsarbeidet i mai 2001

Sikkerhetsrådet har i mai konsultert, debattert og/eller fattet vedtak om følgende saker:

  • DR Kongo – Åpent møte om ekspertpanelet samt møter om SRs sendelag (15-26 mai).
  • Liberia – Konsultasjoner 4 mai om ikrafttredelse av sanksjoner vedtatt i mars
  • Ethiopia/Eritrea – Konsultasjoner 8 og 15 mai om hevelse av våpenembargo 17 mai.
  • UNMIK – Briefing av SRSG Hækkerup 9 mai
  • Vest-Afrika – Åpent møte 14 mai om politisk og humanitær situasjon i regionen.
  • Libanon – UNIFIL, UNDOF mandatfornyelse.
  • Øst-Timor – Åpent møte om UNTAET 18 mai
  • Angola – Briefing 22 mai av spesialutsending Gambari.
  • Midtøsten – Konsultasjoner 22 mai om mulig åpent møte i Rådet på et senere tidspunkt
  • Irak – Halvårlige konsultasjoner om forlengelse av/endringer i olje-for-mat-programmet.

Norske prioriteringer – aktuelle saker

Konfliktforebygging og fredsbygging

Midtøsten: Uformelle konsultasjoner om situasjonen i de palestinske områder, etter den siste opptrappingen av konflikten mellom Israel og palestinere fant sted 17. mai. Flere land, bl.a. Norge, understreket behovet for ytterligere konsultasjoner m.h.t. tidspunkt og format for et åpent møte i Sikkerhetsrådet og viktigheten av at Sikkerhetsrådet opptrer samlet og ikke forstyrret pågående prosesser. Nye uformelle konsultasjoner fant sted 22. mai. Det er ventet at et eventuelt åpent møte i Sikkerhetsrådet om Midtøsten først ville finne sted i juni, dvs. under Bangladesh’ formannskap.

Øst Timor: Rådet står samlet i anerkjennelsen av behov for fremtidig FN-nærvær. Utviklingen går i en positiv retning, ikke minst er det positivt at nesten 400.000 er registrert i forkant av valget som skal avholdes 30. august. Den vanskelige situasjonen på Vest-Timor og stagnasjonen hva gjelder retur av flyktninger ble fremhevet som et negativt utviklingstrekk. Det norske innlegget la spesiell vekt på å sikre frie og rettferdige valg. Med tanke på flyktningesituasjonen i Vest-Timor, oppfordret Norge Indonesia til å etterleve sine forpliktelser i henhold til SR-res 1319 (2001). Likeledes er det viktig at registrering og retur av flyktninger fortsetter.

Kosovo: Generalsekretærens spesielle representant (SRSG), Hans Hækkerup, som leder FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK) ga en orientering i Sikkerhetsrådet 9. mai. SRSG fikk generell støtte i Rådet for UNMIKs arbeid med et juridisk rammeverk ("Constitutional framework") for valg og institusjoner i Kosovo, med unntak for Russland. Russerne mente at Rådet og ikke SRSG skulle ta den endelige beslutningen om rammeverket. Dokumentet ble imidlertid godkjent av SRSG 15. mai og valgdatoen satt til 17. november. Fra norsk side ble det understreket at det ikke måtte settes noen tidsfrist for avklaring av Kosovos endelige status og at rammeverket ikke måtte prejudisere denne.

Fredsbevarende operasjoner

UNIFIL: Generalsekretærens rapport (S/2001/423 av 30. april 2001) om UNIFIL ble diskutert i Rådet 16 ds. Rapporten redegjør for 3 faser av omorganiseringen av UNIFIL. Pr. 31 mars 2001 besto UNIFIL av omlag 5700 militært personell. Ved utgangen av juli vil dette tallet bli redusert til 4500 i tråd med vedtak fattet i SR res. 1337 av 30. januar 2001. Videre anbefaler generalsekretæren at UNIFIL blir redusert til 3600 fram til januar 2002, med forbehold om drastiske endringer i regionen.

Afrika

En våpenembargo mot Etiopia og Eritrea ble innført av Sikkerhetsrådet 17. mai i fjor på bakgrunn av de alvorlige krigshandlingene mellom partene. Det første spørsmål Norge fikk seg forelagt som nytt medlem av Sikkerhetsrådet i januar 2001, var et forslag om å oppheve våpenembargoen. Norge mente at fredsprosessen på det tidspunkt ikke var solid forankret hos partene og la også vekt på at FNs fredsbevarende styrke ennå ikke var utplassert. På dette grunnlag spilte Norge en aktiv rolle og bidro til å samle et flertall av Rådets medlemmer mot forslaget om opphevelse av våpenembargoen.

17. mai i år løp våpenembargoen ut i medhold av SR-resolusjon 1298 (2000). Dette skjedde ettersom partene hadde imøtekommet resolusjonens krav om våpenstillstand og fredsforhandlinger. En demilitarisert sone på 25 kilometer er opprettet og FNs fredsbevarende styrke er utplassert. Det er imidlertid fortsatt langt fram til en normalisering av forholdene mellom de to land. Norge støtter derfor samtidig flere initiativ for forsoning med sikte å bidra til normalisering av forholdene mellom de to land. For å styrke fredsprosessen har dessuten Norge i Sikkerhetsrådet lagt stor vekt på å oppfordre partene til dialog og forsoning.

Sikkerhetsrådet holdt 14. mai en åpen orientering om sikkerhetspolitiske, humanitære og utviklingsmessige problemer i Vest-Afrika. Det ble særlig fokusert på Guinea, Sierra Leone og Liberia. Flere FN-organisasjoner orienterte om utviklingen. Norge samt andre medlemsland i Rådet, støttet et forslag om etablering av et regionalt FN-kontor i Vest-Afrika for å fremme en mer helhetlig tilnærming til problemene. Norge støttet også fredsinitiativene til den regionale samarbeidsorganisasjonen ECOWAS (Economic Community of West African States). Fra norsk hold ser en det som viktig å styrke denne organisasjonens kapasitet i forbindelse med fredsoperasjoner. Norge har også lagt vekt på behovet for å styrke arbeidet med avvæpning, demobilisering og reintegrering av tidligere stridende.

Sikkerhetsrådet har i flere møter i løpet av mai diskutert konflikten i DR Kongo. Rådet vedtok primo mai tre måneders forlengelse av mandatet for ekspertpanelet som etterforsker utbytting av naturressursene i DR Kongo. Norge støttet denne forlengelsen samtidig som det ble etterlyst økt samarbeid med panelet fra samtlige land som er anklaget for å stå bak utbyttingen av naturressursene. Norge sluttet seg også til forslaget om at panelets rapport måtte underbygges ytterligere.

Sikkerhetsrådet gjennomførte i mai en ti-dagers rundreise til DR Kongo. Ultimo mai hadde rådet konsultasjoner og en åpen høring om sendelagets inntrykk fra reisen. Den politiske, økonomiske og humanitære situasjonen i DR Kongo karakteriseres fortsatt som meget vanskelig, dette til tross for at de stridende partene har påbegynt tilbaketrekkingen av styrker slik skissert i SR-resolusjon 1341. Til nå har det blitt utplassert 490 militære observatører og vel 1650 soldater i DR Kongo (MONUC). Utviklingen i Burundi betegnes av rådet som fastlåst og potensielt meget alvorlig. Partene i konflikten oppfordres til å ta sine løfter om fred og forsoning på alvor.

En redegjørelse om den politiske, humanitære og militære situasjonen i Angola ble gitt 22. mai etter at spesialutsending Gambari nylig hadde besøkt landet. FNs spesialutsending og Rådets medlemmer er generelt enige om at konflikten i Angola ikke kan løses med militære midler, sanksjonene mot UNITA må etterleves fullt ut og Angolas regjering må gjennomføre politiske og økonomiske reformer som ledd i en fredsbyggende virksomhet. Det råder stor bekymring vedrørende den humanitære situasjonen i landet.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål

I orienteringen i Sikkerhetsrådet om utviklingen i Vest-Afrika 14.05.01, ble betydningen av å se sikkerhetspolitiske, humanitære og utviklingsmessige aspekter i sammenheng understreket. Norge la i debatten særlig vekt på at det er lokale myndigheter som har ansvaret for sikkerheten for humanitære hjelpearbeidere samt flyktninger og internt fordrevne som vender tilbake til områder som har blitt erklært trygge. Samtidig må det internasjonale samfunn stille opp med nødvendig bistand.

Norge leder arbeidet med å utforme oppfølgningen av forslagene fra sikkerhetsrådsdebatten om "Beskyttelse av sivile i væpnet konflikt". Prossesen som skal lede frem til konkrete forslag forventes avsluttet innen kort tid.

Behandlingen av Irak-spørsmål

Storbritannia introduserte medio mai en resolusjon om videreføring av sanksjonene mot Irak med betydelige endringer i innretningen av sanksjonene. Resolusjonen ville innebære bl.a. omfattende lettelser i tilgangen på sivile varer til Irak samtidig som det foreslås innført strengere kontroll med import av militær-relaterte varer.

Forslagene var helt i tråd med hva Norge aktivt har gått inn for i uformelle kontakter med P-5 landene forut for introduksjonen av resolusjonen.

Etter konsultasjoner vedtok Sikkerhetsrådet enstemmig 1 juni å forlenge olje-for-mat programmet med en måned. Innen 3 juli tar Sikkerhetsrådet sikte på å vedta og implementere nye rutiner for import av sivile varer til Irak, samtidig som at kontrollen av våpenrelaterte varer og pengestrømmen til Irak styrkes. Videre skal Sikkerhetsrådet ta stilling til spørsmålet om sivile flygninger til og fra Irak, og betaling av Iraks gjeld til FN.

VEDLEGG