Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet i april 2001

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Utenriksdepartementet

Det har i det siste vært en positiv utvikling når det gjelder antall tilbakeholdte kontrakter under olje-for-mat-programmet. I april gikk andelen av nye søknader som ble holdt tilbake ned til omtrent det halve i forhold til i mars, heter det blant annet om behandlingen av Irak-spørsmål i den siste månedsrapporten over arbeidet i FNs sikkerhetsråd.

Oversikt over sikkerhetsrådsarbeidet i april 2001

Sikkerhetsrådet har i april konsultert, debattert og/eller fattet vedtak om følgende saker:

  • Irak – UNIKOM, Kuwaitiske og tredjelands borgere
  • Øst Timor – Åpent møte
  • Kosovo
  • Vest Afrika
  • Afghanistan
  • Burundi
  • DR Kongo – Panelrapport om utbytting av naturressurser, MONUC, Humanitære situasjon
  • Angola – Orientering om situasjonen, Overvåkningsmekanismen
  • Etiopia/Eritrea – Åpent møte
  • Georgia
  • Prevlaka
  • Vest-Sahara – MINURSO
  • Beskyttelse av sivile – Generalsekretærens rapport, Åpent møte

Norske prioriteringer – aktuelle saker

Konfliktforebygging og fredsbygging

Øst Timor: ASG Annabi, DPKO, orienterte 5. april om situasjonen i Øst-Timor med vekt på forberedelsesprosessen til valget på grunnlovsgivende forsamling i august, opprettelsen av ny øst-timoresiske militærstyrke, flyktningesituasjonen i Vest-Timor samt sikkerhetssituasjonen i Øst-Timor. Det norske innlegget fokuserte på å støtte opp om FNs plan som har selvstendighet innen utgangen av 2001 som mål. Videre understreket man fra norsk side viktigheten av at giverlandene har et langsiktig perspektiv for sitt engasjement i Øst-Timor. Norge har besluttet å opprettholde et høyt nivå på bistanden i overgangsperioden og utviklingsminister Anne Kristin Sydnes besøkte Øst-Timor i mars. Norge opprettholdt sin oppfordring til indonesiske myndigheter om å oppfylle forpliktelsene i SR-resolusjon 1319 (2000) om situasjonen i Vest-Timor.

Vest-Sahara: Sikkerhetsrådet forlenget 27. april mandatet for MINURSO med to måneder. Generalsekretærens rapport av 24. april konkluderte med at man har sett substansiell framgang i kontakten med partene, noe som danner grunnlag for at Generalsekretærens spesialutsending ønsker å konsultere videre. De videre konsultasjonene vil omfatte møter med partene både om i) mulighetene for overføring av myndighet fra marokkansk side og ii) en løsning som baseres på en gjennomføring av den opprinnelige settelmentplanen. I behandlingen av mandatforlengelsen konkluderte man på norsk side med at det ikke var nye argumenter siden februar som skulle tilsi at Norge ikke burde gi uforbeholden støtte til Generalsekretærens anbefaling om to måneders forlengelse.

Balkan: Sikkerhetsrådet ble 9. april orientert av assisterende generalsekretær Guehenno om arbeidet til FNs organisasjon for Kosovo (UNMIK). Guehenno fremhold at han forventet at det juridiske rammeverket ville være ferdig tidsnok til at et provinsvalg kan holdes i 2001. I Norges innlegg ble det understreket at arbeidet med å fastsette de juridiske retningslinjer for valg og institusjoner må følges opp med en bedring av sikkerhetssituasjonen for nasjonale minoriteter i provinsen.

Sikkerhetsrådet holdt den 24. april 2001 lukkede konsultasjoner om situasjonen i Prevlaka og oppfølgingen av Sikkerhetsrådets mandatforlengelse av UNMOP, resolusjon 1335 og Generalsekretærens rapport av 11. april 2001. Rådet konkluderte med at det forventes at partene snarest gjenopptar politiske forhandllinger, følger opp de foreslåtte tillitsskapende tiltak i henhold til res. 1335, stanser brudd på sikkerhetsregimet og sikrer full bevegelsesfrihet for UNMOP.

Georgia: 24. april avholdt Sikkerhetsrådet et privat møte vedrørende Abkhazia i Georgia. Norge understreket at man forventet at spesialrepresentant Boden i nær fremtid fremlegger det utarbeidete dokument om Abkhasias politiske status innen Georgia.

Afghanistan: Under konsultasjonene i april viste Norge til behovet for økt humanitær bistand til Afghanistan. Norge understreket videre behovet for en langsiktig strategi som supplement til sanksjonene og oppfordret Rådet til å fokusere på hvordan sanksjonene, inkludert den ensidige våpenembargoen mot Taliban, innvirker på muligheten for en politisk løsning på konflikten

Fredsbevarende operasjoner

Sikkerhetsrådet følger utviklingen i fredsprosessen mellom Etiopia og Eritrea meget nøye. Opprettelsen av en midlertidig sikkerhetssone 18. april var et viktig skritt i riktig retning. Under et åpent møte i Rådet la Norge vekt på å oppfordre partene til å utveksle mine-informasjon, til å finne frem til løsninger vedrørende den midlertidige sikkerhetssonen og til å gi FN tillatelse til direkte flyvninger mellom de to hovedstedene. Norge oppfordret også partene til å igangsette bilaterale forsoningstiltak.

Afrika

FNs sendelag til Vest-Afrika, der en rekke FN-organisasjoner og regionale organisasjoner i Vest-Afrika deltok, rapporterte til Sikkerhetsrådet. Sendelaget fremhevet at programmer for avvæpning, demobilisering og re-integrering i det sivile samfunn av væpnede grupper gjennomgående var fraværende i innsatsen etter konflikter i Afrika. Norge ba derfor om klare og konkrete anbefalinger til hvordan slike DDR-prosjekter kunne forbedres.

Norge deltok i arbeidet med utarbeidelse av vedtektene for Sanksjonskomiteen for Liberia. En diamantembargo og reiserestriksjoner vil bli innført mot Liberia 7. mai dersom ikke landet etterlever Sikkerhetsrådets resolusjoner.

Under behandlingen av Sierra Leone i Sikkerhetsrådet la man fra norsk side vekt på nødvendigheten av å innføre sivilt styre og sivilt politi i de områdene UNAMSIL overtar etter opprørsbevegelsen RUF. Den dårlige fremgangen for DDR-programmet er bekymringsfull, og det er derfor positivt at UNAMSIL nå utarbeider en strategi for å revitalisere programmet. Norge deltok også i møter i Vennegruppen for spesialdomstolen for Sierra Leone.

Ekspertpanelet om utbytting av naturressursene i DR Kongo la 18. april frem en rapport som indikerte omfattende utbytting av naturressursene fra de involverte i konflikten. Flere av Sikkerhetsrådets medlemmer beklaget at en rekke land ikke har samarbeidet med panelet og at rapporten bærer preg av dette. Rådet ba også om en klarere fremstilling av hva som er fakta og mer løselig basert informasjon i rapporten. Rådet har foreløpig ikke tatt stilling til anbefalingene i rapporten. Rådet mottok også syvende fremdriftsrapport for utplasseringen av FNs observatørstyrke (MONUC) samt en briefing om den meget alvorlige humanitære situasjonen i DR Kongo.

Rådet fikk 12. april en orientering fra FN-sekretariatet om situasjonen i Burundi. Situasjonen beskrives som meget bekymringsfull. Fra norsk side ble det etterlyst hva Rådet kan gjøre for å fremskynde en politisk løsning på konflikten ettersom en FN-operasjon ikke vil være aktuell uten en fredsavtale. Rådet mottok også en orientering fra sekretariatet om kuppforsøket 18. april.

Generalsekretærens spesialutsending Ibrahim Gambari orienterte 25. april Rådet om situasjonen i Angola. Fra norsk side la man vekt på at begge parter i den langvarige konflikten må bidra til å identifisere uavklarte spørsmål og forpliktelser i forhold til Lusaka-protokollen fra 1994. Norge vil fortsatt være en sentral støttespiller overfor FNs Menneskerettighetskontor i Angola og dets arbeid for gjenoppbygging av et sivilt samfunn. Overvåkningsmekanismen for sanksjonene mot UNITA ble i april forlenget til 15. oktober 2001, noe også Norge støttet.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål

I det åpne møtet i Sikkerhetsrådet 23. april om beskyttelse av sivile i væpnet konflikt tok Norge som utgangspunkt at utfordringen for Sikkerhetsrådet er å følge opp Generalsekretærens rapport med konkrete og effektive virkemidler. I den sammenheng foreslo Norge at FNs organisasjon for koordinering av humanitær assistanse (OCHA) utarbeider et "veikart" for hvordan FN skal gå fra ord til handling. Videre understreket en fra norsk side betydningen av effektiv internasjonal straffeforfølgelse av krigsforbrytere og fremhevet særlig den rolle Sikkerhetsrådet bør spille i utviklingen av den permanente internasjonale straffedomstolen som nå er under etablering. Norge la også vekt på at beskyttelse av sivile bør inn i mandatet til alle fredsbevarende operasjoner, og at nødvendige ressurser må bevilges slik at dette kan følges opp.

Behandlingen av Irak-spørsmål

Det har i det siste vært en positiv utvikling når det gjelder antall tilbakeholdte kontrakter under olje-for-mat-programmet. I april gikk andelen av nye søknader som ble holdt tilbake ned til omtrent det halve i forhold til i mars. (I mars var det ca. 17 prosent; i april ca. 9 prosent.) En må imidlertid være forsiktig med å legge for mye i disse tallene. Olje for mat-programmet står for noe under halvparten av det totale antall søknader, og vi har bare en måned å bygge på. Dette kan tolkes som utslag av at det arbeidet som flere land deltar i for å reformere sanksjonsregimet, allerede har begynt å gi praktiske resultater.

Generalsekretærens koordinator for repatriering av kuwaitiske krigsfanger og tredjelandsborgere la 20. april fram sin rapport for Sikkerhetsrådet. Her ble det understreket at Iraks manglende vilje til å samarbeide utgjør et alvorlig problem for framdriften i dette arbeidet.

4. april forlenget Sikkerhetsrådet UNIKOMs (United Nations Iraq Kuwait Observation Mission) mandat fram til oktober i år. Neste mandatforlengelse vil bli vurdert i oktober.

Sikkerhetsrådet skal etter planen ha avsluttet revisjonen av olje-for-mat-programmet 4. juni. Fra norsk side arbeides det aktivt for at revisjonen skal bidra til mer målrettede sanksjoner. Mer målrettede sanksjoner vil blant annet innebære økt fokus på varer som innebærer fare for utvikling av masseødeleggelsesvåpen, samtidig som det innføres størst mulig lettelser for varer som kan bidra til å lette situasjonen for sivilbefolkningen.

VEDLEGG