Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet i januar 2001

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Utenriksdepartementet

I forbindelse med at Norge har sittet en måned som medlem av FNs Sikkerhetsråd arrangerte Utenriksdepartementet en pressebriefing med statssekretær Raymond Johansen tirsdag 30. januar. I tillegg til den månedlige rapporten over arbeidet i Sikkerhetsrådet er det lagt ut ytterligere bakgrunnsinformasjon om Irak.

Oversikt over sikkerhetsrådsarbeidet i januar 2001

Sikkerhetsrådet har i januar konsultert, debattert og/eller fattet vedtak om følgende saker:

  • Sierra Leone – diamanthandelen
  • Etiopia/Eritrea – våpenembargoen
  • Flyktningesituasjonen i Guinea
  • Prevlaka – forlengelse av UNMOPs mandat
  • Situasjonen i Somalia – fredsbygging
  • Angola – forlengelse av mandat for overvåkningsmekanisme
  • DR Kongo – illegal utnyttelse av naturressurser
  • Situasjonen i Sentralafrikanske Republikk – fredsbygging
  • Forholdet til troppebidragsytende land i fredsbevarende operasjoner
  • UNIFIL – forlengelse av mandat/reduksjon av tropper
  • Situasjonen i Kosovo
  • Situasjonen i Liberia
  • HIV/Aids og fredsbevarende operasjoner
  • Valg av dommere til Den internasjonale domstolen for eks-Jugoslavia
  • Situasjonen i Burundi
  • Situasjonen i Øst-Timor og forlengelse av UNTAETs mandat
  • Georgia/Abkhazia – forlengelse av UNOMIGs mandat
  • Situasjonen i Presevo-dalen

Eksempelvis ble det i januar fremmet et initiativ i Rådet om å oppheve våpenembargoen mot Etiopia og Eritrea, begrunnet med den nylig inngåtte fredsavtale mellom de to land. Gjennom vårt bistandsengasjement har Norge god kjennskap til denne regionen, og vi kom gjennom vurderinger til at det var for tidlig å oppheve embargoen nå. Ved konsultasjoner med andre medlemmer var det mulig å bevege holdningene til dette spørsmålet, og vi fikk etterhvert støtte fra flere andre medlemmer. Forhandlingene førte til at det ikke var et tilstrekkelig flertall i Rådet for å oppheve våpenembargoen nå.

Norske prioriteringer – aktuelle saker

I tillegg til å prioritere konfliktområder i Afrika, har Norge valgt å fokusere på de underliggende årsaker til konflikt og krig og således vektlegge konfliktforebygging og fredsbygging, samt å fokusere på FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner.

Konfliktforebygging og fredsbygging
Norge mener at freds bygging må integreres i internasjonale fredsoperasjoner. Hvis ikke, minsker muligheten for suksess og faren for tilbakeslag øker. Første uken av medlemskapsperioden fikk Norge ansvar for å utarbeide en presidentuttalelse om Somalia. Uttalelsen munnet ut i et forslag om å etablere en FN-ledet fredsbyggende operasjon i Somalia. Dette arbeidet følger Norge nå opp. Situasjonen i den Sentralafrikanske Republikk og FNs fredsbyggende operasjon var gjenstand for et åpent møte i Rådet sist uke. Norge la i sitt innlegg vekt på at en i SAR må anlegge en bred innfallsvinkel hvor innsats fra det internasjonale samfunn må kombineres med bestrebelser fra nasjonale myndigheter. Øst-Timor har også vært oppe i Rådet i januar, og det forventes at UNTAETs mandat forlenges. FN er gjennom UNTAET gitt en rolle som freds- og nasjonsbygger, og har fått ansvaret for administrasjonen av Øst-Timor, inkludert lovgivende og utøvende myndighet. I tillegg har FN en militær, fredsbevarende styrke på Øst-Timor. Norge støtter UNTAETs mandat, og legger bl.a. vekt på at øst-timoreserne selv må integreres i overgangsadministrasjonen. I denne forbindelse bidrar Norge til opplæring av øst-timoresiske diplomater.

Fredsbevarende operasjoner
Sentralt i arbeidet med å fokusere på FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner står implementering av anbefalingene i den s.k. Brahimi-rapporten. En av disse anbefalingene er å bedre kommunikasjonen mellom Sikkerhetsrådet, FNs sekretariat og de land som bidrar – eller vil bidra – med tropper til den enkelte fredsoperasjon. Sikkerhetsrådet holdt et åpent møte om dette spørsmålet 16. januar. Fra norsk side tok vi til orde for å vurdere opprettelse av uformelle grupper under Sikkerhetsrådet, med deltakelse av de troppebidragsytende land, og mer formelle mekanismer under Rådet for løpende drøfting av bl.a. troppebidragsyternes mulighet for deltakelse i mandatutformingen. I løpet av januar har Rådet også konsultert med troppebidragsytende land før Generalsekretærens rapport om mandatet legges frem. Dette ønskes velkommen fra norsk side. Brahimirapporten inneholder også fredsbyggingselementer, som det er viktig å følge opp.

Afrika
Foruten å engasjere oss i behandlingen av våpenembargoen mot Etiopia og Eritrea, situasjonen i Somalia og i den Sentralafrikanske Republikk, har Norge også vært aktiv i konsultasjoner omkring spørsmål i forhold til andre afrikanske land. Disse konsultasjonene pågår imidlertid ennå og har foreløpig ikke ført til vedtak i Sikkerhetsrådet. 19. januar ble det holdt et åpent møte i Rådet om hiv/aids-problematikken knyttet til fredsbevarende operasjoner. Norge mener det er svært viktig at Sikkerhetsrådet diskuterer hiv/aids – både i forhold til fredsbevarende operasjoner og som en underliggende årsak til fattigdom og konflikt. Ikke minst er Afrika rammet. I det åpne møtet deltok utviklingsminister Anne Kristin Sydnes fra norsk side. Sydnes annonserte blant annet et norsk bidrag på NOK 10 millioner til FNs arbeid med å følge opp Sikkerhetsrådets vedtak om hiv/aids-problematikken og fredsbevarende operasjoner (SRes. 1308).

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål
Menneskerettigheter og humanitære spørsmål er en del av det utvidete sikkerhetsbegrep Norge vil at Sikkerhetsrådet skal forholde seg til. I presidentuttalelsen om Somalia ble sikkerhetssituasjonen for sivile og humanitært personell særlig vektlagt. I konsultasjoner om sanksjonsregimer har vi lagt vekt på at de humanitære konsekvenser av å innføre sanksjoner må utredes. Videre har Norge lagt vekt på at prinsippene fra Barnekonvensjonen må følges i en eventuell spesialdomstol for Sierra Leone, hvor det er snakk om straffeforfølging av bl.a. barnesoldater.

Sanksjonskomitéen for Irak

Irak-spørsmålet har ikke vært til formell behandling i Sikkerhetsrådet i januar. Sanksjonskomiteen for Irak, som Norge leder, har hatt to møter siste måned. Komiteen har for øvrig fått seg forelagt en lang rekke enkeltsaker både når det gjelder vareimport til Irak og humanitære flyvninger.

Antallet enkeltsaker til vurdering i komitéen anslås til ca. 700.

Formannen i sanksjonskomiteen, ambassadør Ole Peter Kolby, mottok i januar en vurdering av det siste halvårs arbeid med olje-for-mat programmet fra lederen for FNs Irak-program. I vurderingene gis det uttrykk for dyp bekymring over at irakiske myndigheter har bestilt langt mindre forsyninger for den irakiske sivilbefolkningen enn man har midler til. Det er en viktig norsk prioritering å bidra til å avklare hvorvidt FN kan medvirke til å avhjelpe dette.

Særlig innenfor vesentlige humanitære sektorer som helse og utdanning fremkommer at betydelige midler som er stilt til rådighet ikke er utnyttet som følge av manglende medvirkning fra irakisk side. Mens det siste halvår var planlagt å benytte ca.5 milliarder kroner til import av medisiner og annet helsemateriell, har den irakiske regjeringen bare inngått kontrakter for ca 670 millioner kr . Tilsvarende gjelder for utdanningssektoren, der kun ca. 160 millioner kroner er utnyttet av til sammen ca. 2,8 milliarder.

Når det derimot gjelder leveranser av matvarer finansiert over olje-for-mat-programmet, synes det som om de tilgjengelige midler er utnyttet i samsvar med forutsetningene. Dette betyr at bestillinger er foretatt og notifisert til sanksjonskomiteen i overensstemmelse med forhåndsgodkjenningsprosedyrene og matvarer for nær 1,6 milliarder dollar (ca 13 milliarder kroner) er i ferd med å bli levert til Irak.

VEDLEGG