Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet i september 2001

Oversikt over arbeidet i Sikkerhetsrådet i september 2001

Norske prioriteringer – aktuelle saker

Terrorisme

Terroranslagene mot USA 11. september har rystet hele verden. I FN og andre fora har Norge uttrykt sin dypeste medfølelse med ofrene og de etterlatte. Terrorhandlingene i New York og Washington rammer ikke bare USA, men hele det internasjonale samfunn og grunnleggende menneskelige og demokratiske verdier.

Sikkerhetsrådet har i resolusjon 1368 av 12.9.01 enstemmig fastslått at terroranslagene mot USA utgjør en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet og at der behov for å bekjempe slike trusler med alle midler. Resolusjonen bekreftet statenes rett til individuelt og kollektivt selvforsvar. Sikkerhetsrådet vedtok 28.9.01 i tillegg resolusjon 1373 som pålegger medlemslandene å iverksette en rekke tiltak for å bekjempe terrorisme, særlig tiltak mot finansiering, og rapportere til en nyetablert komite under Rådet innen 90 dager om steg tatt i retning av implementering. Resolusjonen oppfordrer likeledes FNs medlemmer til å tiltre alle FN-konvensjoner mot terrorisme, herunder konvensjonen for bekjempelse av terrorisme, og som Norge undertegnet 1. oktober 2001.

Resolusjon 1373 er en sterk og samstemmig markering fra Rådet om behovet for internasjonalt samarbeid i kampen mot terrorisme. Resolusjonen vil være et viktig instrument i arbeidet med å bygge en bredest mulig koalisjon mot internasjonal terrorisme.

Konfliktforebygging og fredsbygging

Afghanistan: I lys av terrorhendelsene i USA ble Afghanistan diskutert i et lukket møte i Rådet 17.9. Enighet om at Taliban må etterkomme SR-res. 1333 umiddelbart. Det ble lagt vekt på den voksende humanitære krisen i Afghanistan og implikasjonene av denne i nabolandene.

Kofi Annan deltok 27.9 i lukket om den humanitære situasjonen i Afghanistan og FNs appell til giverland/ASG. Det ble fremhevet som viktig at det internasjonale samfunn deler byrden med nabostatene, særlig Pakistan og Iran. Norge uttrykte bekymring for de hindringer Taliban legger i veien for bistandssamarbeid. Sekretariatet informerte om Vendrells politiske bestrebelser uten at det framkom noe nytt.

Makedonia: Sikkerhetsrådet vedtok 26.9 enstemmig resolusjon 1371 om utviklingen i Makedonia. Den gir klar og utvetydig støtte til iverksettelsen av Rammeavtalen av 13. august for en fredelig løsning på konflikten i landet. Resolusjonen gir full støtte til etableringen av et multinasjonalt sikkerhetsnærvær i landet, slik makedonske myndigheter har bedt om. Betydningen av internasjonal innsats for å tilrettelegge for iverksettelse av hele Rammeavtalen, understrekes i resolusjonen.

Bosnia-Hercegovina: Sikkerhetsrådet holdt den 21.9. åpent møte om den politiske og økonomiske situasjonen i Bosnia-Hercegovina. Fra norsk side ble det uttrykt støtte til OHRs arbeid, samtidig som lokale myndigheters eget ansvar for nødvendig politisk, juridisk og økonomisk reformarbeid ble understreket. Regionalt samarbeid og politisk stabilitet ble videre fremhevet som viktig.

Kosovo: I et privat møte 17. september om Kosovo deltok Generalsekretærens spesielle representant (SRSG), Hans Hækkerup, som leder FNs midlertidige administrasjon i Kosovo (UNMIK), og den serbiske visestatsminister Nebojsa Covic, som er Beograd-myndighetenes koordinator for Kosovo. Møtet fokuserte på samarbeidet mellom jugoslaviske myndigheter og UNMIK generelt, og forberedelsene foran valgene i Kosovo 17. november spesielt. Det var bred støtte for at dette samarbeidet bør styrkes ytterligere. Fra norsk side ble det bl.a. lagt vekt på at UNMIK må arbeide tett med myndighetene i Beograd for å tilrettelegge valgprosessen for også serbiske partier.

FRJ, våpenembargo: Sikkerhetsrådet vedtok 10.9.01 enstemmig resolusjon nr. 1367 (2001) om opphevelse av våpenembargoen mot Den føderale republikken Jugoslavia (FRJ).

Kypros: Generalsekretærens spesialrådgiver Alvaro de Soto orienterte Rådet i et lukket møte den 26 september om status i fredsprosessen for Kypros. De Soto understreket at det var åpning for videre forhandlinger, til tross for Denktash's avvisning av generalsekretærens seneste invitasjon til et forhandlingsmøte. Samtlige medlemmer i Rådet gav støtte til De Sotos arbeid og det ble utarbeidet en presseuttalelse for å legge press på "tyrkisk side" for å komme videre i fredsprosessen.

Øst-Timor: DPKO orienterte Rådet i Generalsekretærens nærvær om valget på Øst-Timor den 30.8.01. Norge understreket betydningen av at valget ble gjennomført med stor deltakelse og uten tilløp til voldshandlinger. Videre oppfordret Norge de politiske partiene til å respektere valgresultatet og samarbeide med UNTAET for å sikre en smidig overgang til et selvstendig Øst-Timor.

Fredsbevarende operasjoner

UNAMSIL: Generalsekretærens 11. rapport om utviklingen i Sierra Leone og UNAMSIL bekrefter den positive fremdriften i FN-styrkens utplassering til tidligere RUF-kontrollert territorium, men gjentok sin bekymring for finansiering av DDR-programmet. Norge bidro med 1 mill. dollar i 1999 og har gitt tilsagn om ytterligere 500 000 dollar til programmet. Sierra Leones regjering har fastsatt dato for president- og parlamentsvalgene til 14. mai 2002. UNAMSIL’s mandat ble 14. september d.å. forlenget med 6 mnd. i tråd med Generalsekretærens anbefaling. Norge har p.t. 2 polititjenestemenn tilknyttet UNAMSIL-styrken, og har i Sikkerhetsrådet tilbudt ytterligere mannskap til Civpol dersom det skulle være behov for det.

UNMEE: Mandatet til den fredsbevarende styrken i Etiopia og Eritrea (UNMEE) ble 14. september forlenget til 15. mars 2002. Norge hadde ansvaret for forberedelse og fremleggelse av resolusjonsteksten i Rådet. I Rådet fikk Norge gjennomslag for å uttrykke strengere og mer presiserte krav til partene (om oppfyllelse av kravene i fredsavtalene) enn ved tidligere vedtak i Rådet. Resolusjonen har dessuten et spesielt fokus på tillitskapende tiltak. Norge støtter en rekke tiltak av denne art og fikk også med en sterk anmodning om bredere medvirkning fra det internasjonale samfunn til støtte for slike tiltak. Norge fikk også i gjennom i resolusjonsteksten at Sikkerhetsrådet skal vurdere et sendelag til Etiopia og Eritrea før neste mandatfornyelse, dvs. før 15. mars 2001.

Afrika

Burundi: Sikkerhetsrådet hadde 20.9 et privat møte med tilretteleggerne for Mandela i fredsprosessen. En alvorlig forverring av situasjon gjennom sammenbrudd av lov og orden i Burundi kan ikke utelukkes. Arusha-avtalen synes vanskelig å operasjonalisere. FN og Sikkerhetsrådet har foreløpig ikke en sentral rolle vedrørende situasjonen i Burundi. Fungerende DD&RRR-program vil være viktig for en positiv utvikling i landet. Fortsatt norske finansielle bidrag til Arusha-forhandlingene samt humanitær bistand vurderes framover, samt støtte til gjeldslette og tiltak for godt styresett.

Angola: Angolas innenriksminister møtte 20.9 Rådet i et lukket møte og redegjorde for situasjonen i Angola. Møtet vedtok en presidentuttalelse, hvor UNITAs terrorvirksomhet ble fordømt og UNITA oppfordres til å gå i en reell dialog med myndighetene. Sanksjonene mot UNITA opprettholdes. Samtidig understrekes behovet for å styrke dialogen i og med det sivile samfunn, samt regjeringens ansvar for å forbedre både de sosiale og økonomiske levekårene for befolkningen.

Den sentralafrikanske republikk (SAR): Det mislykkede kuppforsøket mot president Patassé har skapt en politisk krise med både regionale og etniske dimensjoner. Situasjonen krever umiddelbar og betydelig ekstern sosial og økonomisk assistanse. Norge støttet Generalsekretærens anbefalinger om styrking av BONUCAs mandat og forlengelse av kontorets mandat frem til 31. desember 2002. Det ble vist til norsk støtte og Norge oppfordret andre land til å gi støtte til FNs Trust Fund for SAR.

Menneskerettigheter og humanitære spørsmål

Til tross for at møtet om barn i væpnet konflikt ble utsatt, har arbeidet med resolusjonsforslaget fortsatt. Norske forslag til styrking av teksten, særlig relatert til beskyttelse av barn i forbindelse med utplassering av fredsbevarende styrker, har så langt blitt godt mottatt.

I forbindelse med den norsk-ledede utarbeidelsen av resolusjonen om forlengelse av mandatet til FNs fredsbevarende operasjon i Etiopia og Eritrea (UNMEE), bidro Norge til en styrking av resolusjonsteksten i forhold til humanitære spørsmål. På norsk initiativ ble det også tatt inn i resolusjonen en opplisting av en rekke konkrete freds- og forsoningstiltak som det internasjonale samfunn ble oppfordret til å støtte.

Behandlingen av Irak-spørsmål

Prismekanismen: I egenskap av komitéformann har Norge håndtert en vanskelig debatt i komiteen om prisfastsettelsesmekanismer for irakisk olje. Spørsmålet gjelder hvorvidt prisene som fastsettes av sanksjonskomiteen skal vedtas med 30 eller 15 dagers varighet. I tilknytning til dette var det ulike syn på prosedyrene for behandlingen av disse spørsmålene i sanksjonskomiteen. Rådet har også behandlet spørsmålet uten at man har kommet til noen endelig avklaring. Det vil bli lagt ned betydelig norsk innsats for å identifisere mulige løsninger.

UNMOVIC: Rådet behandlet 18. september UNMOVICs 6. kvartalsrapport. Det er fremdeles ingen indikasjoner på at Irak vil innlede samarbeid med UNMOVIC slik at våpeninspeksjoner igjen kan gjennomføres. Norge understreket den brede enighet i Rådet om Iraks plikt til å samarbeide med UNMOVIC (og IAEA) i henhold til res 1284.