Kap. 700 Helse- og omsorgsdepartementet

Sammenliknet med saldert budsjett 2012 foreslås det 2,2 mill. kroner mindre som følge av justering av årlig husleie.

Helse- og omsorgsdepartementets mål er å utforme en helhetlig og effektiv politikk for helsetjenester (primærhelsetjenester og spesialisthelsetjenester), pleie- og omsorgstjenester, tiltak for rusmiddelavhengige og å fremme folkehelsearbeidet.

Departementet har ansvar innenfor følgende hovedområder:

• folkehelse

• primærhelsetjeneste

• spesialisthelsetjeneste

• pleie- og omsorgstjenester

• tannhelse

• psykisk helse

• rus og helse

• habilitering og rehabilitering

• pasientrettigheter

• legemidler

• bioteknologi og bioetikk

• helseberedskap

Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for følgende underliggende virksomheter og foretak:

• Helsedirektoratet

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

• Norsk pasientskadeerstatning

• Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

• Statens helsetilsyn

• Statens institutt for rusmiddelforskning

• Statens legemiddelverk

• Statens strålevern

• Helse Nord RHF

• Helse Midt-Norge RHF

• Helse Sør-Øst RHF

• Helse Vest RHF

• Norsk Helsenett SF

• AS Vinmonopolet

Følgende nemndsekretariater er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet:

• Sekretariat for Bioteknologinemnda

• Sekretariat for Statens helsepersonellnemnd

• Klagenemnda for behandling i utlandet

• Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

• Sekretariat for Pasientskadenemnda

• Sekretariat for Vitenskapskomiteen for mattrygghet

• Klagenemnda for Vinmonopolets innkjøp

I sesjonen 2011–2012 er det lagt fram følgende for Stortinget i tillegg til de faste budsjettproposisjonene:

• Prop. 29 L (2011–2012) Endringar i helsepersonellova om pliktig fråhald m.m.

• Prop. 89 L (2011–2012) Endringer i helseregisterloven mv. (opprettelse av nasjonal kjernejournal m.m.)

• Prop. 99 L (2011–2012) Endringar i helseregisterlova mv. (etablering av Norsk helsearkiv m.m.)

• Prop. 108 L (2011–2012) Endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.)

• Prop. 120 L (2011–2012) Endringer i helseforetaksloven mv.

• Prop. 123 L (2011–2012) Endringer i folketrygdloven (stønad til undersøkelse og behandling hos tannpleier)

• Prop. 124 S (2011–2012) Endringar i statsbudsjettet for 2012 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av takstoppgjera for legar, psykologar og fysioterapeutar samt bruk av midlar til styrking av fastlegeordninga)

• Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk (alkohol – narkotika – doping)

Kap. 5572 Sektoravgifter under Helse- og omsorgsdepartementet

Kap. 702 Beredskap

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2012.

Helseberedskapens formål er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp kan tilbys ved krig og kriser og katastrofer i fredstid. Helseberedskap er en del av regjeringens innsats for samfunnssikkerhet.

Ansvaret for helseberedskap følger av lov om helsemessig og sosial beredskap. Loven pålegger kommuner, regionale helseforetak, sykehus og staten å ha beredskapsplaner. Vannverk, Mattilsynet og næringsmiddellaboratorier har tilsvarende planplikt. Spesialisthelsetjenesteloven, smittevernloven, matloven, strålevernloven, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid har egne beredskapsbestemmelser. Helsedirektoratet, Statens strålevern og fylkesmennene gir veiledning til kommuner, regionale helseforetak og helseforetak, og bistår med øvelser og kompetansetiltak. Helsetilsynet fører tilsyn med etterlevelse av lovverket. Mattilsynet følger tilsvarende opp vannverkene.

Alvorlige hendelser som terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011, orkanen på vestlandet julen 2011, katastrofen i Japan i 2011, vulkanen på Island i 2010 og pandemien i 2009 er hendelser som har stilt nye krav til samfunnssikkerhet og beredskap som viser behovet for et godt nasjonalt og internasjonalt samarbeid på området.

Helseberedskap er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære driftsbudsjetter, kap. 703, 710, 715, 719, 720, 732, 750 og 764. Hovedinnsatsområdene er å:

• styrke sektorens krisehåndteringsevne basert på øvelser og hendelser

• sikre god beredskap mot hendelser som kan innebære ioniserende stråling eller spredning av radioaktivitet, beredskap mot pandemier og andre biologiske hendelser, og beredskap mot kjemiske hendelser

• sikre robust forsyningssikkerhet i helsetjenesten og næringen

• sikre et godt nasjonalt og internasjonalt helseberedskapssamarbeid

Mål for 2013:

• følge opp NOU 2012: 14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen og Helsedirektoratets rapport om helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011 med sikte på at beredskapsplaner og systemer i sektoren skal ha god kvalitet, skal være samtrent lokalt, nasjonalt og internasjonalt

• oppgradere atomberedskapen

• revidere beredskapsplan mot pandemisk influensa

• vurdere behov for en egen plan mot alvorlige smittsomme sykdommer

• implementere forskrift om beredskap ved helseskadelige miljøhendelser

• prioritere tilsyn med vannverk og bruke strengere virkemidler overfor vannverk som ikke oppfyller regelverket for levering av drikkevann.

Krisehåndteringsevne

Helsesektorens krisehåndteringsevne utvikles løpende på basis av analyser, beredskapsplanlegging, øvelser og hendelser. Terrorangrepene mot Norge 22. juli 2011 stilte norsk helsetjeneste på sin kanskje største prøve noensinne.

Helsesektorens innsats etter angrepet på Regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011 er gitt bred omtale i NOU 2012: 14, Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Omtalen av helsesektoren i Kommisjonens rapport samsvarer i stor grad med Helsedirektoratets rapport. Hovedkonklusjon i begge rapportene er at det ikke er behov for å endre hovedinnretningen på dagens helseberedskap. Det er samtidig identifisert en rekke læringspunkter, bl.a. om oppfølging av overlevende og pårørende, systemer og rutiner for varsling, kommunikasjon og informasjon, inkludert nødmeldetjenesten, behov for nasjonale retningslinjer f.eks. om samarbeid mellom politi, brann- og redningsetaten og helsetjenesten på skadested, samt behov for å videreutvikle planer, rutiner og kompetanse. Departementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å følge opp anbefalte tiltak. Helsedirektoratet vil ivareta oppfølgingen i samarbeid med de regionale helseforetakene, fylkesmennene, kommunene og andre berørte fagmiljøer. De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å bidra til direktoratets arbeid og følge opp tiltak som gjelder spesialisthelsetjenesten. Formålet er å bidra til en best mulig helseberedskap og helseinnsats ved framtidige kriser. Oppfølging av overlevende og pårørende etter 22. juli vil fortsatt være en prioritert oppgave, jf. kap. 764.

Kjernefysiske, kjemiske og biologiske hendelser, inkludert pandemi

Helsemyndighetene har over flere år etablert tiltak for å møte kjernefysiske, kjemiske og biologiske hendelser. Det er etablert en landsfunksjon for behandling av nbc-skader ved Oslo Universitetssykehus HF. Videre er det etablert overvåknings-, måle- og analysekapasiteter, ulike innsatsteam, øvelser og kompetansetiltak for å vedlikeholde og utvikle beredskapen på området.

Statens strålevern leder Kriseutvalget for atomberedskap, jf. kgl. res. av 17. februar 2006 om Atomberedskap, sentral og regional håndtering. Kriseutvalget oppgraderer nå atomberedskapen på basis av en trusselvurdering fra 2008 og erfaringer fra hendelser som Fukushima, 22. juli og brann i atomubåt i 2011.

Helsemyndighetene følger opp bestemmelsene i ny folkehelselov om beredskap ved helseskadelige miljøhendelser. Nasjonalt folkehelseinstitutt har etablert beredskapsgrupper med fageksperter som skal bistå ved miljøhendelser og det skal utarbeides forskriftsbestemmelser som gjennomfører beredskapselementene i folkehelseloven.

Justisdepartementet ga i 2010 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å gjennomgå den nasjonale håndteringen av influensa A (H1N1) i 2009–2010 for å lære av de nasjonale erfaringene. Gjennomgangen ble utført i nær dialog med involverte aktører. I tillegg til DSBs gjennomgang foreligger også rapporter fra Verdens helseorganisasjon (WHO), EUs smittevernbyrå (ECDC), Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Apotekforeningen (NAF).

DSB vurderer at den overordnede styringen og koordineringen av pandemien i hovedsak ble ivaretatt på en god måte. Rapporten peker imidlertid på forhold som kan forbedres, fordi de kan representere mulige sårbarheter i en annen og mer krevende håndteringssituasjon. De viser til at den norske tilnærmingen i stor grad var på linje med den som ble valgt i andre land i Europa, og at myndighetenes håndtering av pandemien i overveiende grad ble gjennomført i tråd med den strategien som var lagt i Beredskapsplan mot pandemisk influensa fra 2006. DSB har 25 konkrete anbefalinger til forbedring av pandemiberedskapen. Det vil bli fremmet en stortingsmelding om pandemiberedskap i løpet av 2012. Her vil det bli redegjort nærmere for håndteringen av influensapandemien i 2009/2010, og fremmet forslag til sentrale prinsipper som vil legges til grunn i den framtidige beredskapen mot pandemisk influensa.

Forsyningssikkerhet av legemidler, materiell og drikkevann

Helsedirektoratet har ansvar for å koordinere sektorens forsyningssikkerhet av legemidler og medisinsk materiell. Direktoratet forvalter, som et supplement til helsetjenestens og næringens beredskap, avtaler med grossister om nasjonale beredskapslagre av legemidler og materiell som bevilgningen dekker.

Kommuner og helseforetak skal etter lov om helsemessig og sosial beredskap ha tilfredsstillende sikkerhet for forsyning av materiell og legemidler for å sikre forsvarlige tjenester ved kriser og katastrofer.

Apotekloven pålegger apotek leveringsplikt for forhandlingspliktige varer. Grossistene har etter grossistforskriften plikt til å føre det utvalg av legemidler som etterspørres i det norske markedet, og skal kunne levere legemidlene til landets apotek innen 24 timer. Statens legemiddelverk forvalter legemiddelloven og apotekloven. EU-lovgivning, implementert i norsk rett, pålegger legemiddelfirmaer med markedsføringstillatelse meldeplikt til myndighetene om midlertidig eller permanent avbrudd i legemiddelforsyningen.

Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvar for nasjonal vaksineforsyning og holder et beredskapslager av vaksiner og andre særskilte legemidler som immunglobuliner og sera.

Departementet mottok i juli i år en rapport fra Helsedirektoratet om nasjonal legemiddelberedskap. Rapporten gir anbefalinger for legemiddelberedskapen for ytterligere å sikre tilgang til viktige og kritiske legemidler ved ulykker, katastrofer, krisetilstander eller situasjoner med forsyningssvikt. Departementet vurderer nå forslagene og videre oppfølging av rapporten.

Når det gjelder forsyning av drikkevann har om lag 75 pst. av vannverkene rapportert til Mattilsynet at de har beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap og matloven. Hoveddelen av Norges befolkning mottar vann fra store vannforsyningssystemer med god kvalitet og gode beredskapsplaner. En del mindre vannverk mangler eller har mangler i sine beredskapsplaner. Gammelt og dårlig ledningsnett utgjør for øvrig den viktigste sikkerhetsutfordringen.

Helseberedskapssamarbeid nasjonalt og internasjonalt

Departementet deltar i Kriserådet (tidligere Regjeringens kriseråd). Departementet har ansvar for samarbeidsorganer som Helseberedskapsrådet, Pandemikomiteen og Kriseutvalget for atomberedskap.

Norge deltar i Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) globale samarbeid om overvåking, analyse, varsling og reaksjonsformer ved utbrudd av smittsomme sykdommer og strålingsrelaterte hendelser. WHOs internasjonale helsereglement (IHR 2005) gir retningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, som kjemikaliehendelser og pandemier. Norge har gjennomført deler av reglementet i norsk lov, jf. omtale av ny folkehelselov over. Ny folkehelselov gir hjemmelsgrunnlag for implementering av beredskap mot miljøhendelser eller mistanke om utbrudd av sykdom relatert til eksponering for helseskadelige miljøfaktorer. Nasjonalt folkehelseinstitutt er nasjonalt IHR-kontaktpunkt i Norge. Norges deltakelse i WHO/Unece-protokollen om vann og helse kan bidra til bedre beredskap på drikkevannsområdet, gjennom fastsettelse av nasjonale mål.

Norge samarbeider også med Nato og EU på helse- og mattrygghetsområdet, bl.a. i EUs Health Security Committee, EUs senter for forebygging og kontroll av sykdommer (ECDC) og EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA). Nordisk helseberedskapsavtale omfatter gjensidig informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer.

Kap. 703 Internasjonalt samarbeid

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås 2,6 mill. kroner mindre sammenliknet med saldert budsjett.

Formålet med Norges internasjonale helsesamarbeid er å fremme allmenn folkehelse og ivareta norske helsepolitiske hensyn i internasjonal sammenheng.

Stadig flere helseutfordringer er grenseoverskridende. Historisk har de grenseoverskridende helseutfordringene vært infeksjonssykdommer. I dag har kroniske sykdommer overtatt denne rollen. Det har sammenheng med økt levealder og flere eldre. Tobakksbruk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet, overvekt og fedme er også viktige faktorer for å utvikle kroniske sykdommer. Helsesystemer i Norge og andre land og verdensdeler utfordres også av økt mobilitet av helsearbeidere og pasienter. Folkehelsen utfordres videre av klimaendringer og miljøforhold verden over. Samtidig er det en tendens at internasjonale normer og regler blir mer forpliktende og berører vår nasjonale helsepolitikk.

Norge må derfor delta i de fora hvor helsepolitiske beslutninger fattes for å fremme norske helseinteresser og bidra til at nasjonale tiltak utvikles i sammenheng med verden omkring. Gjennom samarbeid vil en også dra nytte av andre lands erfaringer og løsninger.

Internasjonalt helsesamarbeid er integrert i de ulike fagområdene og finansieres i hovedsak over ordinære budsjettkapitler. Hovedområder er FN/WHO, WTO, EU/EØS, nordisk samarbeid og Barentssamarbeidet. Norge har bilaterale avtaler med Russland og Kina.

Mål for 2013:

• støtte reformarbeidet i WHO, organisasjonens normative arbeid globalt og bidra til å styrke WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer.

• fremme norske helsepolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet

• delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser

• styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk Ministerråd

• ivareta norsk formannskap i Barents helse- og sosialsamarbeid, gjennomføre nytt Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram og videreføre helsesamarbeidet med Russland

• ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handelsavtaler og frihandelsavtaler

• videreutvikle helseavtalen med Kina.

FN/WHO

Mål for 2013 er aktivt å støtte opp under WHOs videre reformarbeid. Reformagendaen innebærer sterkere vektlegging av kjerneoppgaver, resultatbasert budsjettering og styring, klargjøring av roller og ansvar mellom de tre organisasjonsnivåene, bedre effektivitet på landnivå og styrking av WHOs rolle overfor bredden av aktører i global helse.

WHO er, som FNs særorganisasjon på helse, en sentral arena for Norges internasjonale helseengasjement. Norge gir, over Utenriksdepartementets bistandsbudsjett, bidrag til WHO i form av kontingent og frivillige bidrag.

Helse- og omsorgsministeren representerer Norge i WHOs styrende organer.

Norge har i perioden 2010–2013 plass i WHOs styre. Det er utarbeidet en norsk strategi for styreperioden som fastsetter overordnede mål og prioriteringer for det norske WHO-arbeidet.

Norge skal i styreperioden bidra til å styrke WHO som ledende, normativ organisasjon for global helse. Med utgangspunkt i målet om helse i alle politikkområder skal WHO bidra til å tydeliggjøre helsefaglige hensyn. Norge skal gjennom WHO bidra til utbygging av universell tilgang til helsetjenester basert på den grunnleggende retten til helsetjenester for alle gjennom helsefremmende livsbetingelser og styrking av helsesystemer.

Norge vil i styreperioden spesielt arbeide for å:

• bedre WHOs budsjett og styringsmekanismer

• fremme global helseforskning som grunnlag for kunnskapsbasert politikk

• styrke helsesystemer, herunder tilgang på helsepersonell

• styrke WHOs arbeid med ikke-smittsomme sykdommer

• styrke WHOs arbeid med smittsomme sykdommer og helsesikkerhet

FNs generalforsamling vedtok høsten 2011 en resolusjon om ikke-smittsomme sykdommer. Medlemslandene ble enig om flere tiltak for å begrense omfanget av ikke-smittsomme sykdommer, herunder hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske luftveissykdommer og diabetes og deres mest vesentlige risikofaktorer; tobakksbruk, skadelig bruk av alkohol, usunt kosthold og fysisk inaktivitet. WHO fikk bl.a. i oppgave å utarbeide globale mål og indikatorer for det videre arbeidet i løpet av 2012. Verdens helseforsamling vedtok i mai 2012 et globalt mål om 25 pst. reduksjon i prematur dødelighet som følge av ikke-smittsomme sykdommer innen 2025. De globale ambisjonene på dette området vil måtte påvirke prioriteringene i det internasjonale helsesamarbeidet i årene som kommer.

WHOs Internasjonale helsereglement (IHR 2005) gir retningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, bl.a. ved pandemier og kjemikaliehendelser. Norge har gjennomført deler av reglementet i norsk rett og arbeider med resterende implementering. Ny folkehelselov gir hjemmelsgrunnlag for gjennomføring av de resterende delene av reglementet. Nasjonalt folkehelseinstitutt er nasjonalt IHR-kontaktpunkt i Norge.

WHOs medlemsland har nylig vedtatt et globalt rammeverk for pandemisk influensaberedskap og respons. Rammeverket skal sikre umiddelbar deling av virus gjennom etablerte FN-kanaler for å utvikle vaksiner mot influensa. Dette er nødvendig for et globalt smittevern tilgjengelig for alle. Norge har vært pådriver i forhandlingene og støtter WHOs arbeid på dette feltet.

Norge deltar aktivt i miljø- og helseprosessen i regi av WHO, herunder gjennomføring av WHO/UNECE-protokollen om vann og helse hvor Norge ivaretar lederskapet for byrået i perioden 2010–2013. Norge har sluttet seg til og bidrar til oppfølgingen av Parmaerklæringen fra 2010 som ble vedtatt på WHOs 5. ministerkonferanse for miljø og helse i Europa. Erklæringen innebærer sterkere politisk innflytelse og legger økt vekt på konsekvenser av klimaendringer på fysiske og sosiale miljøfaktorer. Norge deltar også aktivt i arbeidet i Codex Alimentarius, som lager internasjonale standarder på matområdet.

Departementet koordinerer Norges internasjonale arbeid med narkotikaspørsmål og deltar i det styrende organet for FNs narkotikasamarbeid, FNs narkotikakommisjon (CND). Norge gir bistand til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC).

EU og EØS

Mål for 2013 er å fremme norske helsepolitiske hensyn ved å delta aktivt i EUs ulike prosesser, programmer og byråer på helse- og mattrygghetsområdet.

Et prioritert område er direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester, som ble vedtatt i EU våren 2011. Direktivet gir regler om når en pasient skal få tilbakebetalt utgifter til helsehjelp pasienten har valgt å få utført i et annet EU/EØS-land. Reglene skaper større forutsigbarhet for pasientene, samtidig som norske myndigheter har vært opptatt av at det enkelte land må kunne opprettholde en sterk offentlig og desentralisert helsetjeneste. Den nye refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS-land, som er innført i Norge, ivaretar langt på vei direktivets regler om refusjon. Refusjonsordningen omfatter imidlertid ikke refusjon av utgifter til sykehusbehandling. Direktivet åpner for at det kan stilles vilkår om forhåndsgodkjenning for refusjon av utgifter til sykehusbehandling for å sikre tilstrekkelig og vedvarende adgang til et balansert tilbud av behandling av høy kvalitet, eller for å styre omkostningene og unngå unødig ressursbruk. Det utredes hvilke konsekvenser en ev. gjennomføring av direktivet vil ha for Norge.

Norge er forpliktet til å gjennomføre regler om produksjon, markedsføring og standarder for legemidler og næringsmidler. Videre vil Norge gjennomføre direktivet om kvalitets- og sikkerhetsstandarder for menneskelige organer til transplantasjon (organdirektivet).

EUs nye forordning om matinformasjon innfører krav om obligatorisk merking av næringsinnhold for matvarer til forbruker. Det nye regelverket vil bli innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Norge vil arbeide for å påvirke hvilke påstander om ernærings- og helseeffekter som kan knyttes til mat, i henhold til det EØS-baserte påstandsregelverket.

Det arbeides med å innlemme i EØS-avtalen EUs regelverk for ny mat og genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer. Regjeringen vil legge fram en proposisjon om disse rettsaktene når sakene er avklart gjennom beslutning i EØS-komiteen.

Norge deltar i EUs tredje generasjon av helseprogram (2008–2013), jf. St.prp. nr. 36 (2007–2008) om programdeltakelsen og Innst. S. nr. 217 (2007–2008). Norge er representert i programkomiteen og gruppen av nasjonale kontaktpunkt. Norske fagmiljøer deltar i flere prosjekter.

Norske myndigheter deltar i Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) og EU-byrået for godkjenning av legemidler, European Medicines Agency (EMA). Norge er medlem i EUs narkotikaovervåkingssenter, The European Monitoring Center for Drugs and Drug Addiction (EMCDDA). Senteret samler inn og analyserer data, driver utviklingsarbeid for å forbedre sammenliknbarheten av data på tvers av grenser, og formidler og distribuerer informasjon. EFTA-landene deltar i EUs narkotikaprogram Drug Prevention and Information (2007–2013). Programmet støtter prosjekter som kan bidra til å forebygge og redusere avhengighet og skadevirkninger ved bruk av narkotiske stoffer.

EU-landene har et nært samarbeid om helseberedskapsspørsmål. Hovedarbeidet skjer gjennom Health Security Committee (HSC). Norge deltar i samarbeidet, som bl.a. utvikler felles standarder og krisehåndteringsverktøy, og i nettverk for informasjon og varsling om bruk av nbc-midler. Videre deltar Norge i EUs senter for forebygging og kontroll av sykdommer (ECDC) i Stockholm. ECDC er bl.a. ansvarlig for smittevernovervåkning, varsling og vitenskapelig basert rådgivning om håndtering av sykdomsutbrudd. Senteret har så langt vist seg svært verdifullt for bl.a. norsk pandemiberedskap.

Fellesprogrammer, Joint Programming Initiatives (JPI), er en ny samarbeidsarena om forskning for å møte felles samfunnsmessige utfordringer. JPI er medlemslandenes initiativ og Kommisjonen skal støtte opp under arbeidet ut fra sitt mandat og kompetanse. I samarbeid mellom medlemslandene og Kommisjonen er det etablert en egen høynivå-komite (GPC). Komiteens hovedoppgave er å identifisere store samfunnsmessige utfordringer innen helse, mattrygghet og klima der JPI-ene kunne spille en vital rolle i å skaffe kunnskapsgrunnlag for å møte disse utfordringene. Kjernen i samarbeidet er å koordinere nasjonale forskningsprogram og EUs rammeprogram mot disse målene. Fra norsk side er det besluttet å oppnevne delegater til styrene for samtlige ti vedtatte JPI-er.

Norge deltar i oppfølging av EUs hvitbok om kosthold og fysisk aktivitet, bl.a. gjennom deltakelse i High Level Group on Nutrition and Physical Activity. Norge deltar også i relevante fora for oppfølging av EUs alkoholspolitiske strategi.

Norge deltar i EFTA og Kommisjonens arbeidsgrupper på helse- og mattrygghetsområdet.

Ny avtale om videreføring av EØS-finansieringsordninger for perioden 2009–2014 ble formelt undertegnet i 2010. Norge har gjennom avtalen forpliktet seg til å bidra med nær 15 mrd. kroner i 2009–2014. Midlene skal støtte programmer og prosjekter innen en rekke sektorer, bl.a. helsesektoren.

Europarådet

Mål for 2013 er å delta i samarbeidet i Europarådet i tråd med norske interesser.

Helsearbeidet under Europarådet er på flere områder et supplement til arbeidet som foregår i EU. I forbindelse med omorganiseringen av komitestrukturen i Europarådet ble Helsekomiteen lagt ned i 2012. Europarådets arbeid med helserelaterte saker vil bli ivaretatt i komiteen for sosial samhørighet og i øvrige komiteer. I tillegg er Norge representert i komiteen for bioetikk. Videre bidrar Norge i utarbeidelse av retningslinjer for kosmetikk og matkontaktmaterialer, og har eksperter i komiteene for blodsikkerhet, organtransplantasjon og komiteen for legemidler og legemiddelbehandling under delavtalen for den europeiske farmakopeen. Norge leder flere av disse ekspertgruppene. Norge deltar i den europeiske farmakopeen og i Pompidougruppen, som er Europarådets tverrfaglige samarbeidsgruppe for narkotikaspørsmål på ministernivå.

Nordisk Ministerråd

Mål for 2013 er å styrke samarbeidet og ivareta norske interesser i Nordisk Ministerråd.

En hovedprioritering for det nordiske arbeidet vil være å ivareta samarbeidet under Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk og Ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk. Prioriterte områder er kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, aktiv aldring, IKT og velferdsteknologi, folkehelse med bl.a. sunt kosthold og aktiv livsstil, samarbeid om kliniske multisenterstudier, høyspesialisert behandling og gjensidig informasjonsutveksling om helsepersonell som har fått alvorlige reaksjoner i forhold til yrkesutøvelse.

Det nordiske helse- og mattrygghetssamarbeidet er en arena for samarbeid mellom naboland, bl.a. om helsetjenester, mattrygghet, beredskap og krisehåndtering. De nordiske landene arbeider for å løse grensehinderproblemer mellom landene. Den nordiske arenaen er også en plattform for samarbeidet inn mot EU og nordens nærområder, FN/WHO, Europarådet og OECD.

Den nordlige dimensjon, Barents- og Russlandssamarbeidet

Mål for 2013 er å ivareta norsk formannskap i Barents helse- og sosialsamarbeid, implementere Barents helse- og sosialsamarbeidsprogram og videreføre det bilaterale norsk-russiske helsesamarbeidet.

Norge spiller en aktiv rolle i det regionale helsesamarbeidet i nordområdene. Samarbeidet foregår først og fremst gjennom Den nordlige dimensjons partnerskap for helse og livskvalitet (NDPHS) og Barents helse og sosialsamarbeidsprogram. NDPHS arbeider for å bedre helsesituasjonen i regionen ved å bekjempe smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer og fremme en sunn livsstil. Barentssamarbeidet legger særlig vekt på hiv/aids og tuberkulose, men også ikke-smittsomme sykdommer.

Norge har en bilateral helseavtale med Russland fra 1994, som følges opp gjennom et norsk-russisk helsesamarbeidsprogram for perioden 2009–2013. Programmet omfatter bl.a. organisering av helsetjenesten, folkehelse, forebygging av infeksjonssykdommer og skadelig bruk av alkohol. Det tas sikte på å undertegne et nytt samarbeidsprogram i løpet av 2013.

Helse- og omsorgsdepartementet forvalter, på vegne av Utenriksdepartementet, en tilskuddsordning til samarbeidsprosjekter under Barents helsesamarbeid og NDPHS.

Andre internasjonale organisasjoner og avtaler

Mål for 2013 er å ivareta helsepolitiske hensyn i internasjonale handels- og frihandelsavtaler.

Globalt er Norge gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) forpliktet på flere områder som angår helse, bl.a. regler for handel med varer og tjenester. Norge deltar i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og økonomisk utvikling (OECD) på helse- og mattrygghetsområdet.

Norge har et bilateralt helsesamarbeid med Kina. En prioritert oppgave i 2013 vil være å arbeide for en snarlig undertegning av en ny handlingsplan under Kina-samarbeidet. Et viktig element i samarbeidet med Kina vil være utvikling av helsesystemer, særlig primærhelse, pleie og omsorgstjenester. Andre sentrale områder er IKT og forebyggende folkehelsearbeid.

Norge er partner og bidragsyter til European Observatory on Health Systems and Policies sammen med Sverige, Finland, Spania og Hellas, WHOs Europakontor, Verdensbanken, The European Investment Bank, Open Society Institute, London School of Economics samt London School of Hygiene & Tropical Medicine. Formålet er, gjennom sammenliknende studier, å gjøre kunnskap og erfaringer fra ulike helsesystemer tilgjengelig som grunnlag for politikkutforming.

Departementet samarbeider med Utenriksdepartementet i initiativet Utenrikspolitikk og global helse. Initiativet drives av sju land og søker å løfte fram at landenes mulighet til å sikre folkehelse først og fremst er avhengig av en mer helhetlig og samstemt politikk som tar hensyn til folkehelse innenfor forskjellige politikkområder, og i internasjonale forhandlinger og prosesser.

Kap. 3703 Internasjonalt samarbeid

Kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås budsjettet videreført på samme reelle nivå som saldert budsjett 2012. Forslag om flytting av bevilgning mellom kapittel og post er omtalt under aktuell post.

Nasjonalt folkehelseinstitutt er landets fagmyndighet på områdene smittevern, miljømedisin, epidemiologi, psykisk helse, rettsmedisin og rusmiddelforskning. På disse områdene gir instituttet råd og bistand til myndigheter, helsetjeneste, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere, media og publikum. Instituttet skal drive helseovervåking for å følge befolkningens helsetilstand, drive forskning og gi vitenskapelig baserte råd og formidle kunnskap om hva samfunnet kan gjøre for å skape gode og sunne levekår. Videre er det instituttets oppgave å sikre Norge nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. Instituttet skal gi god rettsmedisinsk støtte til påtalemyndighet, politi og domsstoler i forbindelse med straffesaker og tilsvarende saker med krav til høy rettssikkerhet. Instituttet skal også ivareta norske interesser og forpliktelser internasjonalt samt bistå departementet i dette arbeidet.

Oversikt over befolkningens helse

Oversikt over utviklingen i helsesituasjonen er nødvendig for å kunne drive et effektivt folkehelsearbeid. Instituttet vil videreføre arbeidet i Nasjonalt helseregisterprosjekt med å forbedre de eksisterende helseregistrene, styrke personvernet og etablere nye former for datainnhenting for å få et raskere oppdatert og mer komplett bilde av helsesituasjonen.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet nedsatte instituttet våren 2010 en ekspertgruppe på området svake høyfrekvente elektromagnetiske felt og helse. Ekspertgruppen ble bredt sammensatt med kompetanse innen fagområdene miljø- og arbeidsmedisin, epidemiologi, biologi, fysikk, filosofi, målemedisin mv. Foreningen for el-overfølsomme (FELO) har vært observatør i gruppen. Ekspertgruppens mandat var å oppsummere kunnskap om mulige helseeffekter av eksponering for svake høyfrekvente felt og gjennomføre en kunnskapsoppsummering av forvaltningspraksis i Norge og land det er naturlig at Norge sammenlikner seg med. Gjennomgangen skulle også omfatte en vurdering av grenseverdier og begrunnelser for disse der det finnes, samt en vurdering av hvordan foreliggende risiko i tilknytning til eksponering av elektromagnetiske felt bør forvaltes i Norge. Rapporten er nå ferdigstilt og overlevert departementene, som vil sørge for at oppfølgingen av rapporten får en bred forankring i aktuelle departementer og etater.

Instituttet følger opp nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner og antibiotikaresistens i helsetjenesten, og arbeider for å etablere et nasjonalt overvåkingssystem for virusresistens med tilsvarende oppgaver som overvåkingssystemet for resistens hos bakterier (Norm). Forekomsten av multiresistente stafylokokker øker fortsatt. Internasjonalt er resistens mot antibiotika et betydelig helseproblem. Kontinuerlig overvåking av postoperative sårinfeksjoner inkluderes i Norsk overvåkningssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (Nois) fra september 2012, og Nois-registerforskriften er utvidet til å inkludere sykehjem.

Det eksisterer i dag ikke gode nok oversikter over befolkningens psykiske helse. For å få bedre oversikter vil instituttet samarbeide med Statistisk sentralbyrå om å bedre kvaliteten på psykiske helsedata i levekårsundersøkelsene.

Instituttet har satt i gang et arbeid med å etablere en human miljøprøvebank som skal gi økt kunnskap om befolkningens totale eksponering for fremmedstoffer i miljøet. I 2013 skal det presenteres et system for innsamling og lagring av humane prøver.

Forskning

Instituttet har en omfattende forskningsvirksomhet på hele folkehelsefeltet og samarbeider med forskningsmiljøer både innenlands og utenlands. Instituttet er rangert på førsteplass i Norge når det gjelder hvor interessant og viktig forskningen er for andre forskere. Internasjonalt ble instituttet rangert som fjerde best blant verdens folkehelseinstitutter. Instituttet kommer også godt ut i forskningsevalueringen til Norges forskningsråd.

Norges forskningsråd legger nå særlig til rette for forskning knyttet til 22. juli gjennom deres pågående programmer. Dette vil også gi grunnlag for at instituttet og andre miljøer vil kunne øke sin kunnskap på feltet.

Instituttet har satt i verk tiltak for å styrke forskningen på diabetes, hjerte- og karsykdommer, Alzheimers sykdom, smertelidelser, utviklingsforstyrrelser, angst og depresjon. Eldres helse, metoder for vurdering av opphopning av ikke-smittsomme sykdomstilfeller og sykdomsbyrdeanalyser er nye satsingsområder. Ved å dokumentere hvor stor belastning de ulike lidelsene utgjør for pasientene, pårørende og samfunnet, kan instituttet gi råd om politiske prioriteringer og avdekke hvilke risikofaktorer som har størst betydning for helsen.

Beredskap

I henhold til folkehelseloven har instituttet et ansvar for kjemikalieberedskap. Instituttet arbeider med å bygge ut nettverket av sentrale og lokale aktører for å fange opp og vurdere helsefare ved miljøhendelser.

Tidligere Rettsmedisinsk institutt ble innlemmet i Folkehelseinstituttet i 2011. Instituttet har i etterkant fått en beredskapsoppgave i regi av Kripos knyttet til identifiseringsarbeidet ved hendelser med mange drepte.

Råd og tjenester

Folkehelseloven gir kommunene og fylkeskommunene et tydeligere ansvar i folkehelsearbeidet, og den pålegger statlige helsemyndigheter å støtte opp under kommunesektorens folkehelsearbeid med kunnskap. Nasjonalt folkehelseinstitutt har utarbeidet et sett med nøkkeldata for kommunene, gjort tilgjengelig en statistikkbank og oversendt folkehelseprofiler til kommunene og fylkeskommunene. Instituttet skal videreutvikle folkehelseprofilene til å omfatte flere indikatorer bl.a. på alkohol. Det er også aktuelt å utvikle profilene til også å omfatte bydeler. Gjennom folkehelseprofilene ønsker instituttet å styrke kommunesektorens evne til å forebygge sykdom og skade, både på det fysiske og psykiske området.

Målet med sammenslåingen av tidligere Rettsmedisinsk institutt og instituttet har vært å samle rettsmedisinske miljøer for å styrke kvaliteten på de rettsmedisinske tjenestene. Saksbehandlingstiden for DNA-sporsaker fra Kripos er i 2011 redusert fra 98 til 34 dager. Det er et mål at saksbehandlingstiden skal reduseres ytterligere i 2013.

Smittevernloven gir instituttet i oppgave å sikre Norge nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap. Instituttet gir myndighetene råd om hvilke vaksiner som bør tas inn i barnevaksineprogrammet. Dekningsgraden i barnevaksineprogrammet ligger stabilt rundt 94 pst. for to–åringer, og brukerundersøkelser viser at foreldre er positive til vaksinering. Vaksinasjonsdekningen for jenter i sjuende klasse som er vaksinert mot HPV, nærmer seg 80 pst. Instituttet har etablert tjenesten Mine Vaksiner på Helsenorge.no. Det er et mål å utvide publikumstjenestene på Helsenorge.no til også å omfatte andre registerdata slik at hver og en kan hente ut informasjon om seg selv som er lagret i helseregistrene.

Metode for bruk av spyttprøver til registrering av rusmiddelbruk er etablert og prøves ut i samarbeid med fengselsvesenet. Metoden vil kunne effektivisere innsamling av prøver og forenkle kontrollorganenes arbeid. Instituttet samler også inn et stort antall prøver fra norske arbeidstakere for å analysere utbredelsen av bruk av rusmidler i arbeidslivet. Det tas sikte på å presentere funnene fra undersøkelsen i 2013.

Endringene i vegtrafikkloven som medfører at det innføres faste konsentrasjonsgrenser for en del narkotiske stoffer og medikamenter med rusvirkning, trådte i kraft 1. februar 2012. Instituttet har etablert analysekapasitet for å følge opp loven. Norge innførte da som første land i verden et system med faste konsentrasjonsgrenser for andre stoffer enn alkohol. Instituttets oversikt over hvilke rusmidler som påvises hos bilførere, viser at det er et lite antall ruspåvirkete sjåfører som er innblandet i en stor andel av ulykker med personskader og dødsfall.

Instituttet har de senere årene bygget opp sitt internasjonale engasjement og samarbeider bl.a. med Norad om prosjekter knyttet til forebygging av sykdom i lav og mellominntektsland. Instituttet deltar bl.a. i et større prosjekt knyttet til luftforurensning i New Dehli og i arbeidet med å bygge opp et folkehelseinstitutt i Palestina.

Kap. 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt

Bevilgningen er bl.a. knyttet til inntekter fra laboratorievirksomhet, sakkyndige uttalelser og obduksjoner, vaksinerdistribusjon, datautlevering, rapporter og offshorevirksomhet.

Kap. 711 Ernæring og mattrygghet

Kapittelet omhandler ernæring, mattrygghet, drikkevann og kosmetikk. Ut over pris- og lønnsjustering foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2012.

Bevilgningen omfatter Vitenskapskomiteen for mattrygghet, oppfølging av Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007−2011), abonnementsordningen Skolefrukt og tilskudd til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen. Bevilgingen omfatter også spesielle driftsutgifter til arbeid med mattrygghet og drikkevann, herunder kontingenten til WHO/UNECEs protokoll for vann og helse. Det foreslås bevilgning til ernæringsarbeid også under under kap. 719 Annet folkehelsearbeid.

Hovedomtalen av Helse- og omsorgsdepartementets ansvar for områder regulert av matloven, herunder drikkevann, og kosmetikkloven er omtalt i forbindelse med Mattilsynets bevilgning programkategori 15.10 og kap. 1115 i Prop. 1 S (2012−2013) for Landbruks- og matdepartementet.

Kosthold og ernæring

WHO anslår at kostholdet påvirker fire av de seks viktigste risikofaktorene for død i Europa. Disse er høyt blodtrykk, høye blodlipider, overvekt og lavt inntak av frukt, bær og grønnsaker. Innsats for å endre kostholdet vil derfor kunne ha stor effekt på folkehelsen.

Målsettinger i kostholdsarbeidet er å bedre befolkningens kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger og redusere sosiale forskjeller i kosthold.

Hovedføringer for ernæringsarbeidet de siste årene har vært forankret i Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007−2011) som tolv departementer står bak. En ekspertgruppe fra WHO har i 2012 foretatt en gjennomgang av kostholdsarbeidet i Norge med vekt på handlingsplanen og anbefalt strategier og tiltak for videre arbeid. Helsedirektoratet utarbeider en sluttrapport om hva som er oppnådd i handlingsplanperioden. Disse rapportene vil utgjøre viktige innspill til videre arbeid med kosthold og ernæring, sammen med oppfølging av Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015.

Overvåking og dokumentasjon

De største utfordringene framover er å øke inntaket av grønnsaker, frukt, grove kornprodukter og fisk, samt å redusere inntaket av mettet fett, salt og sukker.

I 2013 skal det settes i gang samfunnsøkonomiske beregninger av effektene av forebyggende tiltak på kostholdsområdet. Det planlegges å gjennomføre en landsomfattende kostholdsundersøkelse blant barn og unge i 2013−2014. Videre skal det i 2013 arbeides med å etablere nasjonal ammestatistikk.

Helsedirektoratet og Mattilsynet samarbeider om et felles system for mat- og kostholdsovervåking. Dataene brukes til utforming og evaluering av ernæringspolitikken, i folkehelsestatistikk og i risikovurderinger i regi av Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Den nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne 18−70 år, som ble gjennomført i 2010−2011, viste bl.a. at inntaket av mettet fett var høyere enn anbefalt. De viktigste kildene til mettet fett var kjøtt og kjøttprodukter, ost og smør/margarin. Gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler var stort sett i samsvar med anbefalingene, med unntak av inntak av vitamin D og folat som var lavere enn anbefalt hos begge kjønn.

34 pst. av menn og 41 pst. av kvinner hadde et inntak av frukt i tråd med anbefalingene. Tilsvarende tall for grønnsaker var 15 pst. for menn og 13 pst. for kvinner. Undersøkelsen viste enkelte sosiale ulikheter i valg av matvarer og inntak av næringsstoffer. Dette gjaldt bl.a annet inntak av brus og saft, der det var høyere inntak blant de med kortest utdanning. De med lengre utdanning hadde høyere inntak av bl.a. kornvarer, grønnsaker, frukt og bær.

Som del av Nordisk handlingsplan for bedre helse og livskvalitet gjennom kosthold og fysisk aktivitet (2006) ble det i 2011 gjennomført en første fellesnordisk kartlegging av kosthold, fysisk aktivitet og overvekt hos barn og voksne. Kartleggingen gir grunnlag for å følge utviklingen i de nordiske land over tid.

Et sunt marked

Tilgjengelighet og pris er viktige virkemidler for å utjevne sosiale forskjeller i kosthold.

Merkeordningen Nøkkelhullet ble lansert i 2009. Et konstruktivt samarbeid med matvarebransjen har vært avgjørende for å få til gode resultater med implementering av ordningen. Helsedirektoratet og Mattilsynet følger løpende opp ordningen med informasjons-, tilsyns- og utviklingsarbeid.

Markedsundersøkelser viser at Nøkkelhullet er det mest kjente og brukte merket i dagligvarehandelen. I januar 2012 har 98 pst. hørt om merket, 60 pst. har tillit til merket og vet at myndighetene står bak og halvparten sier det gir hjelp til sunnere valg. Markedsdata viser en økning fra 550 merkede produkter i handelen, utenom frukt og grønt, i 2010 til om lag 1550 i 2011. Nordisk samarbeid om forslag til revisjon av kriteriene for nøkkelhullsmerking ferdigstilles i 2013. Kriterier for salt er sentralt i revisjonen. Arbeidet med å vurdere grunnlaget for en mulig utvidelse av nøkkelhullsmerkingen til kiosker, bensinstasjoner og serveringssteder fortsetter.

Det arbeides med å vurdere ytterligere økonomiske virkemidler for å fremme et sunnere kosthold. Det er bl.a. vurdert en ny særavgift på tilsatt sukker/kunstig søtstoff i mat og drikkevarer, evt. en utvidelse av gjeldende sjokolade- og sukkervareavgift til å omfatte flere energirike og næringsfattige produkter enn i dag. Det foreslås ingen større endringer i avgiftsregelverket for 2013. Toll- og avgiftsdirektoratet vil imidlertid bli bedt om å vurdere enkelte justeringer i avgrensningene av sjokolade- og sukkervareavgiften og sende forslag om endringer i særavgiftsforskriften på alminnelig høring. Regjeringen foreslår videre å øke avgiften på alkoholfrie drikkevarer med 16 øre per liter utover prisjustering for ferdigvarer, opp til nivået for øl klasse b (lettøl). Finansdepartementet vil i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet fortsette arbeidet med å vurdere økonomiske virkemidler for å fremme et sunnere kosthold. Det vises for øvrig til Prop. 1 S (2012–2013) for Finansdepartementet.

Begrensning av befolkningens saltinntak er i følge WHO blant de mest kostnadseffektive tiltakene i folkehelsearbeidet. Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Amerikanske beregninger viser at en reduksjon i saltinntaket med 3 gram per dag vil kunne minske antall nye tilfeller av hjerte- og karsykdommer med om lag10 pst. Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide og gjennomføre en tiltaksplan for å redusere saltinntaket i befolkningen, på grunnlag av en anbefaling fra Nasjonalt råd for ernæring.

Nye nasjonale kostråd

Helsedirektoratet ga i 2011 ut nye matvarebaserte kostråd, og implementering av kostrådene blir prioritert. I en tid med mange ulike kostholdsråd i media, er det avgjørende med kontinuerlig og tydelig kommunikasjonsarbeid fra myndighetenes side. Derfor er det viktig at dette arbeidet prioriteres. Kommunikasjonsarbeidet om kostrådene ses i sammenheng med Nøkkelhullet.

Tiltak overfor barn og unge

Som resultat av fylkesvis kursvirksomhet har 20 kommuner/bydeler fått godkjenning som ammekyndig helsestasjon per desember 2011, og 105 kommuner er i prosess for godkjenning. Nasjonalt kompetansesenter for amming har godkjennings- og oppfølgingsansvar.

En bredt sammensatt arbeidsgruppe har startet revisjon av anbefalinger for spedbarnsernæring som skal ende opp i nasjonale faglige retningslinjer for spedbarnsernæring i 2012.

Norge har vært pådriver for WHOs anbefalinger for markedsføring av mat og alkoholfrie drikkevarer som ble vedtatt på Verdens helseforsamling i mai 2010. Anbefalingene gir medlemslandene grunnlag for å utforme ny eller styrke eksisterende politikk på området. Som oppfølging av Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 har Helse- og omsorgsdepartementet i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utredet behov for å innføre lov- og forskriftsregulering av markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke. Dette har ført til at et utkast til forskrift som regulerer slik markedsføring har vært på høring i 2012. Norge leder også et europeisk nettverk som arbeider for å redusere markedsføring rettet mot barn og unge av usunn mat og drikke.

En kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehager i 2011 viste at det er forbedringer i mattilbudet og bedre kjennskap til helsemyndighetenes anbefalinger om mat og måltid sammenliknet med tilsvarende undersøkelse i 2005. Det er imidlertid fortsatt utfordringer. Særlig bør tilbudet av grønnsaker økes. Resultatene peker i retning av at kompetanse, kjennskap til nasjonale retningslinjer, bruk av mat og måltider som pedagogisk virkemiddel, samt forankring av arbeidet med mat og måltider i den enkelte barnehage kan bidra til et sunnere mattilbud i barnehagen.

I satsingen Fiskesprell samarbeider fiskeri- og helsemyndighetene og Norges sjømatråd om kompetansehevingstiltak i barnehage, skole og skolefritidsordning. Formålet er å stimulere til økt sjømatkonsum i barnehager og skoler. Tiltaket er evaluert i 2012 og videreføres i 2013. Midler tildeles fylkene etter søknad. Det vises til nærmere omtale i Prop.1 S (2012−2013) fra Fiskeri- og kystdepartementet.

Kokebok for alle ble revidert i tråd med nye kostråd i 2011 og tilbys gratis til alle ungdomsskoleelever samt til høgskolestudenter i faget Mat og helse.

Flere fylker satser på helsefremmende barnehager og skoler der bl.a. gode mat- og måltidsvaner vektlegges.

Ernæringsarbeid i kommunene

Det skal utvikles en veileder i lokalt ernæringsarbeid til støtte for kommunens arbeid. Det generelle ernæringsarbeidet skal forankres i kommunalt planarbeid for å styrke arbeid med mat og måltid i bl.a. barnehager, skoler og i helse- og velferdstjenesten.

Faget mat og helse lider av mangel på lærere med kompetanse og mangel på læremidler, og er eksempel på et område som bør kunne synliggjøres i kommunens planer der det er en utfordring. Helsedirektoratet har støttet utprøving av modeller for organisering av ernæringsarbeid i kommunene. Utprøvingen viser at tilgang til kompetanse i ernæring er en forutsetning for å drive, understøtte og kvalitetssikre kommunalt ernæringsarbeid.

Kursopplegget Bra mat tilbys gjennom frisklivssentralene, jf. kap. 762, post 60.

Ernæring i helsetjenesten

Det er en utfordring at det er mangel på ernæringskompetanse i helsetjenesten i kommunene. Helsedirektoratet skal følge opp dette, bl.a med bakgrunn i utredninger fra 2009 og 2010. Se også omtale under kap. 719, kap. 732, kap. 761, post 21 og kap. 762, post 60.

Kosthåndboken, veileder i ernæringsarbeid, er ferdigstilt i 2012 og vil være et viktig verktøy i helse- og omsorgstjenesten.

Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd beskriver behov for og tiltak for bedre ernæringskompetanse.

Tiltak i arbeidslivet mv.

Helsedirektoratet skal etablere et samarbeid med relevante aktører for å få til sunnere tilbud i kiosker og kantiner i offentlige instanser, i tråd med tiltak i Nasjonal helse- og omsorgsplan. Dette skal ses i sammenheng med tiltak i hurtigmatmarkedet når det er hensiktsmessig.

Mattrygghet og forbrukerhensyn

Det faglige ansvaret for matloven og Mattilsynets forvaltningsområde er delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. For nærmere omtale vises det til programkategori 15.10 og kap. 1115 i Prop. 1 S (2012–2013) for Landbruks- og matdepartementet.

Norge har en gunstig situasjon sammenliknet med andre land når det gjelder matbårne sykdommer. Dette skyldes bl.a. at forekomsten av smittestoffer i mat, innsatsvarer og hos husdyr er lav. En stor del av de meldepliktige tilfellene av matbårne sykdommer skyldes smitte i utlandet. Det er imidlertid grunn til å anta at ikke-meldepliktige sykdommer som blir overført gjennom mat og særlig drikkevann, fører til mange sykedager i befolkningen.

Oversikter fra Matallergiregisteret viser at alvorlige allergiske reaksjoner hos voksne på mat oftest skyldes nøtter, mens egg og melk er den vanligste årsaken hos barn.

Det kreves kontinuerlig innsats fra virksomhetene og fra Mattilsynet for å sikre god hygiene i hele matproduksjonskjeden. Det er viktig at tiltakene og tilsynsaktivitetene settes inn på de stedene i matproduksjonskjeden der effektene er størst.

Resultater fra pilotprosjektet med en smilefjesordning i omsetningsleddene og serveringsnæringen i Trøndelag og Møre og Romsdal viser at ordningen fører til bedre etterlevelse av regelverket og er godt mottatt av forbrukerne. Helse- og omsorgsdepartementet og Mattilsynet vil i samarbeid beslutte hvordan disse erfaringene kan benyttes i det framtidige tilsynet med serveringsbransjen.

Statistikk fra Vannverksregisteret (VREG) viser at fornyelsestakten på det kommunale vannledningsnettet er betydelig lavere enn den bør være for å unngå et forfall i ledningsnettet. Dette medfører flere lekkasjepunkter hvor det kan skje innsug av forurenset vann som kan medføre helsefare.

Tilsyn har avdekket til dels store mangler ved drikkevannsforsyningen, og Mattilsynet og Folkehelseinstituttet er kritiske til tilstanden på området. Mattilsynet vil derfor fortsatt ha særlig oppmerksomhet på tilsyn med drikkevann og ledningsnett. Strenge virkemidler vil bli brukt overfor vannverk som ikke oppfyller regelverkets krav. For å oppnå resultater er det i mange tilfeller behov for betydelige investeringer fra vannverkseiere for utbedring av infrastrukturen. Hovedandelen av vannverkene er kommunalt eid.

Norge ble i november 2010 valgt til å lede byrået for WHO/UNECEs protokoll om vann og helse for en tre-årsperiode. Se også kap. 703. Regjeringen arbeider mot å fastsette nasjonale mål for tiltak på vannområdet, noe som vil være en del av den norske gjennomføringen av protokollen. Mattilsynet koordinerer og leder utviklingen av slike mål.

EU har vedtatt en ny forordning om matinformasjon som oppdaterer og videreutvikler de gjeldende generelle kravene til merking av mat. Arbeidet med å gjennomføre forordningen i Norge er i gang. Når det nye regelverket trer i kraft, vil industrien bli pålagt å gi forbrukerne mer omfattende informasjon om matens innhold og opprinnelse. Bl.a. blir det krav om obligatorisk næringsdeklarasjon og om nærmere angivelse av opprinnelse for visse matvarer.

I Innst. 11 S (2009–2010) ba Stortinget Helse- og omsorgsdepartementet om å ta initiativ til en opprydning og gjennomgang av reglene for matmerking. Statens institutt for forbruksforskning offentliggjorde i mars 2011 en rapport etter oppdrag fra departementet. Det arbeides med å følge opp denne saken i samarbeid med Barne-, likestillings- inkluderingsdepartementet, herunder vurderes det hvordan ulike forbrukerinformasjonssider på internett kan brukes for å gi informasjon om ulike merker og merkeordninger.

Aktiv norsk deltakelse i utviklingen og gjennomføringen av nytt regelverk i EU fortsetter, jf. kap. 703 Internasjonalt samarbeid. Mattilsynet og de tre departementene med fagansvar på matområdet følger dette arbeidet tett.

Arbeidet i Codex Alimentarius kommisjonen under FAO/WHO følges nøye. Organisasjonen lager internasjonale standarder på matområdet, og legger dermed premisser for regelverk og handel med mat. Norge deltar også i den internasjonale vinorganisasjonen, som lager internasjonale standarder på vinområdet.

Kosmetikk

Mattilsynet har ansvar for regelverk for kosmetikk og kroppspleieprodukter, og skal føre aktivt tilsyn for å medvirke til at slike produkter er helsemessig sikre for mennesker og dyr.

I 2011 mottok Mattilsynet 61 meldinger til det nasjonale registeret over bivirkninger ved bruk av kosmetikk og kroppspleieprodukter. Folkehelseinstituttet er samarbeidspartner. Oversikten fra registeret viser at permanent hårfarge gir de alvorligste bivirkningene, mens det er flest reaksjoner på fuktighetskremer for ansikt og kropp.

EU vedtok i 2009 en ny kosmetikkforordning som skal gjelde fra juli 2013 og som erstatter det tidligere kosmetikkdirektivet. Den nye forordningen gjør det tydelig at produsentene har ansvar for å sikre at produktene er sikre. Antall stoffer som er forbudt brukt i kosmetikk har økt betydelig i de senere årene. Forordningen inneholder også bestemmelser for bruk av nanoteknologi. Forordningen er innlemmet i EØS-avtalen. Det pågår arbeid for å gjennomføre den i Norge ved å fastsette ny forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter.

Kap. 3711 Ernæring og mattrygghet

Kap. 712 Bioteknologinemnda

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2012.

Bioteknologinemnda er et frittstående og rådgivende organ, oppnevnt i henhold til bioteknologiloven og genteknologiloven. Nemnda drøfter etiske og samfunnsmessige spørsmål knyttet til bioteknologisk og genteknologisk virksomhet, informerer publikum, bidrar til samfunnsmessig bevisstgjøring og gir råd til norske myndigheter om bio- og genteknologi. Nemnda holder åpne møter, avgir uttalelser og arrangerer kurs for lærere og ungdom.

Kap. 715 Statens strålevern

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2012.

Statens strålevern er fag- og forvaltningsmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet, radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall.

Strålevernet ivaretar befolkningens helse, bl.a. ved tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning og med de to forskningsreaktorene i Norge. Videre overvåker Strålevernet naturlig og kunstig stråling i miljø og yrkesliv. Den nasjonale atomberedskapen ledes av Strålevernet, som også innehar sekretariat og operasjonslokaler. Strålevernet driver FoU-virksomhet og internasjonale prosjekter til støtte for forvaltningen.

Menneske og ytre miljø

Forurensningsloven og et nytt kapittel i avfallsforskriften er gjort gjeldende for radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall er nå regulert etter samme lov som annen forurensning og annet avfall.

Det internasjonale arbeidet er høyt prioritert for å ivareta Norges internasjonale forpliktelser og for å redusere risiko forbundet med utenlandske kilder til radioaktiv forurensning. Strålevernet vil i årene framover framskaffe kunnskap om utenlandske kilder i dialog med andre lands myndigheter.

Strålevernet koordinerer oppfølgingen og implementeringen av Nasjonal strategi for å redusere radoneksponering. Strålevernet har i 2012 særlig lagt vekt på å følge opp kommunenes arbeid på feltet. I 2013 vil Strålevernet gjennomføre prosjekt i samarbeid med kommuner for å bedre mulighetene for å løse problemer i områder med ekstremt høye radonkonsentrasjoner.

Ved endring i strålevernforskriften er det innført 18-årsgrense for bruk av solarier, samt krav til betjening av solstudioer. 18-årsgrensen ble satt i verk 1. juli 2012. Betjeningskravet trer i kraft 1. januar 2014. Statens strålevern vil i 2013 arbeide med implementeringen av endringene i regelverket.

Som en del av nordområdesatsingen vil Strålevernet styrke sin innsats for beredskap, overvåking og forskning, bl.a. gjennom sitt engasjement og tilstedeværelse i nord, ved Framsenteret i Tromsø og ved Svanvik miljøsenter i Sør-Varanger. Strålevernet bidrar fortsatt i oppfølgingen av radioaktiv forurensning etter Tsjernobylulykken.

Medisinsk bruk av stråling

Medisinsk strålebruk bidrar med om lag 25 pst. av samlet befolkningsdose fra ioniserende stråling i Norge. Anvendelser av strålekilder innen helsesektoren er omfattende og dekker medisinsk diagnostikk og behandling av pasienter, samt bruk av strålekilder i screening av befolkningen for bestemte sykdommer. Det er ved tilsyn og revisjoner avdekket mangelfull strålevernkompetanse og rutiner i virksomhetene, som også har ført til pasientskader.

I ny strålevernforskrift er det innført skjerpede krav til kompetanse, kvalitetssikring og krav til apparatur. I 2013 skal tverrfaglig samarbeid styrkes, videreføres og formaliseres som ledd i kvalitetssikring av stråleterapi og billeddiagnostikk. Strålevernet skal bidra til faglige retningslinjer og organisering av kliniske revisjoner.

Sikkerhet, atomberedskap og krisehåndteringsevne

Atomberedskapen er basert på tverrsektorielt samarbeid. På bakgrunn av trusselbildet er det nylig gjort en beredskapsanalyse som identifiserer tiltak som må følges opp framover. Som oppfølging av dette vil Strålevernet i 2013 arbeide for å styrke kompetanse og gjennomføringsevne i alle ledd i atomberedskapen. Utvikling av nasjonal og internasjonal atomberedskap er aktualisert bl.a. etter ulykken ved Fukushima kraftverket i Japan.

Som ledd i det internasjonale engasjementet vil Strålevernet gjennomføre et EØS-finansiert samarbeidsprosjekt om atomsikkerhet med Romania. Et langsiktig myndighetssamarbeid mellom Norge og Russland videreføres for å bidra til å redusere risikoen for ulykker og forurensning fra atominstallasjoner i Nordvest-Russland.

Kap. 3715 Statens strålevern

Bevilgningen er knyttet til diverse inntekter, herunder gebyr- og oppdragsinntekter.

Kap. 716 Statens institutt for rusmiddelforskning

Sammenliknet med saldert budsjett 2012 foreslås bevilgningen økt med 2 mill. kroner til kunnskap og kompetanse om doping.

Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus) er landets fremste kompetanseorgan på rusmiddelsituasjonen i Norge.

Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, ligger til grunn for regjeringens rusmiddelpolitikk. Fra virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til dem som har omfattende rusproblemer, til en politikk som ivaretar pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Meldingen er nærmere omtalt under kap. 763 Rustiltak, jf. også kap. 718.

I tråd med Meld. St. 30 (2011–2012) foreslås bevilgningen til instituttet styrket med 2 mill. kroner for å øke kunnskapen og kompetansen om doping. Instituttet skal gjennomføre en befolkningsundersøkelse om utbredelse og bruk av dopingmidler. Det skal etableres et system som sikrer at data om bruk av dopingmidler i befolkningen regelmessig kan samles inn sammen med data om rusmidler og tobakk.

Instituttet skal fortsette å bidra med forskningsbasert kunnskap om forebyggingsstrategier. Evaluering av nasjonale forebyggende satsinger og kampanjer inngår i dette. Instituttet skal også fortsette studiene av kommunenes forvaltning av rusmiddelpolitiske virkemidler.

Instituttet vil i samarbeid med Helsedirektoratet øke kunnskapen om kommunenes tjenestetilbud til rusmiddelmisbrukere. Instituttet vil også se på tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere som løslates fra fengsel, der samarbeid og samhandling mellom flere offentlige etater inngår som en viktig del.

Instituttet skal se spesielt på alkoholbruk blant ungdom og eldre. Studier av tredjepartsskader, skader og ulemper den som drikker påfører andre enn seg selv, skal også prioriteres. Dette inkluderer studier av alkoholrelatert vold, samt vold og utrygghet i nære relasjoner, negative konsekvenser av foreldres alkoholbruk for barn, kjøring i beruset tilstand, samt rusmiddelrelaterte problemer i arbeidslivet.

Arbeidet med estimering av omfang av narkotikamisbruk og analyser av narkotikadødsfall, utvikling i forbruk, bruksmåter og finansiering av bruk og årsaker til og konsekvenser av skadelig rusmiddelbruk fortsetter i 2013. Instituttet er i oppstarten med et prosjekt med mål om å øke kunnskapen om cannabisbruken i Norge og ulike negative konsekvenser av bruken. Dette inkluderer kunnskap om bruk og brukere av de nye syntetiske cannabisproduktene.

Utviklingen av røyke- og snusvaner i befolkningen blir belyst i flere studier. Sosial ulikhet i røykevaner og røyking som bidrag til sosial ulikhet i helse er sentrale temaer. Instituttet skal bidra til arbeidet med overvåking av tobakksbruk i Norge. Instituttet skal også bidra med evalueringer av tiltak i henhold til ny nasjonal tobakkstrategi (2012–2016). I løpet av de siste tiår har det skjedd store endringer i tobakksmarkedet. Forbruket av tobakk er redusert, mens man har sett en forskyvning fra sigaretter/rulletobakk til snus. Instituttet skal fortsatt følge utviklingen og undersøke hvilken betydning denne forskyvningen har for folkehelsen.

Statistikkdatabasen RusStat gir tilgang til aktuell rusmiddelstatistikk. Instituttet har inngått samarbeid med Statistisk sentralbyrå om årlige nasjonale undersøkelser av bruk av alkohol, narkotika og tobakk. Dette vil sikre bedre data om bruk av rusmidler og tobakk i befolkningen. Instituttet skal fortsette arbeidet med å utvikle statistikken.

Instituttet skal videreutvikle nettverkssamarbeidet med de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål og med forskningsinstitusjoner i inn- og utland. Instituttet skal også samarbeide med relevante universiteter, høgskoler og andre fagmiljøer, spesielt Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.

Statens institutt for rusmiddelforskning skal ha god oversikt over rusmiddelsituasjonen i Norge. Instituttet skal gjøre forskningsbasert kunnskap tilgjengelig og anvendbar for offentlig forvaltning og publikum. Instituttet skal utføre forskning som kan bidra til økt kunnskap om rusmidler, tobakk og avhengighet, med særlig vekt på samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Instituttet skal kartlegge sosiale og helsemessige skadevirkninger av bruk av rusmidler, årsakene til problemene og hvordan de skal kunne løses eller reduseres gjennom offentlig og privat innsats.

Instituttet skal ha forskning som primæraktivitet, men dokumentasjon og formidling er også viktige oppgaver.

Instituttet er nasjonalt kontaktpunkt for Norges deltakelse i EUs narkotikaovervåkingssenter (European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction, EMCDDA) og samordner den norske rapporteringen om narkotikasituasjonen til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (United Nations Office on Drugs and Crime, UNODC).

Kap. 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning

Kap. 718 Rusmiddelforebygging

Sammenliknet med saldert budsjett 2012 foreslås bevilgningen økt med 6 mill. kroner til satsing på ansvarlig alkoholhåndtering. Forslag om flytting av bevilgning til andre kapitler er omtalt under post 21.

Formålet med bevilgningen er å begrense rusmiddelbruk og rusmiddelrelaterte skader gjennom forebyggende tiltak.

Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, ligger til grunn for regjeringens rusmiddelpolitikk. Fra virksom forebygging, tidlig innsats og hjelp til dem som har omfattende rusproblemer, til en politikk som ivaretar pårørende og tredjepart som rammes av skader av rusmiddelbruk. Meldingen og samlet satsing på området er nærmere omtalt under kap. 763 Rustiltak.

I tråd med Meld. St. 30 (2011–2012) foreslås 6 mill. kroner til økt satsing på ansvarlig alkoholhåndtering. Alkoholloven er et av de viktigste virkemidlene i det rusmiddelforebyggende arbeidet. For å øke kunnskapen om og bruken av alkohollovens virkemidler, fra innvilgelsespraksis til kontroll og inndragning av bevilling, skal det gjennom satsingen ansvarlig alkoholhåndtering utvikles og tilbys gode verktøy og opplæring. I dette arbeidet vil de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, fylkesmennene og Helsedirektoratet være sentrale aktører. Målet er at kommunene i større grad skal ta ut potensialet alkohollovgivningen gir i arbeidet med å begrense skader.

Forebyggingen skal i hovedsak skje i kommunene, men det skal være sammenheng mellom virkemidler og tiltak på nasjonalt og lokalt nivå. Det skal legges vekt på å bidra til implementering av folkehelseloven. Tiltak rettes både mot befolkningen generelt og mot særlig utsatte grupper. Barn, unge og deres foreldre er viktige målgrupper. Bevilgningen dekker også tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner som arbeider for å redusere forbruk av rusmidler og skader forårsaket av rusmidler, jf. omtale under post 70.

Den forebyggende rusmiddelpolitikken er sektorovergripende og krever samarbeid på tvers av departements- og etatsgrenser. Internasjonal forskning understreker betydningen av et folkehelseperspektiv i rusmiddelpolitikken. Redusert totalforbruk av alkohol, tidlig identifisering og tidlig intervensjon, kompetanseutvikling, veiledere og verktøy for kommunene, styrket formidling av forskningsbasert kunnskap og bedre og mer systematisk kartlegging av rusmiddelsituasjonen lokalt er viktige områder.

Den nasjonale satsingen på tidlig intervensjon på rusområdet har som mål å oppdage og gripe inn overfor atferds- og rusmiddelproblemer så tidlig som mulig, for på den måten å forebygge en videre problemutvikling. Arbeidet med tidlig intervensjon er forankret i en veileder fra Helsedirektoratet. Veilederen skal bidra til å styrke arbeidet med å oppdage rusmiddelrelaterte problemer og intervenere hensiktsmessig så tidlig som mulig.

Det moderne arbeidslivet har skapt flere arenaer for alkoholbruk. Gjennom Arbeidslivets kompetansesenter for rus og avhengighet (Akan) tilbys bedrifter digitale verktøy for å redusere risikofylt forbruk av alkohol og en metode for å utvikle en ansvarlig rusmiddelpolitikk på arbeidsplassen. Det er også satt i gang tiltak rettet mot studenter, som ofte har et høyt og risikofylt alkoholkonsum.

Det er et mål å øke befolkningens kunnskap om alkoholens skadevirkninger og om effektive alkoholpolitiske tiltak. Alkoholkampanjen Hvite uker er en del av en større og langsiktig kommunikasjonssatsing. Hensikten er bl.a. å stimulere til refleksjon og debatt om alkoholforbruk, samt å øke forståelsen for og styrke oppslutningen om bruk av regulatoriske virkemidler.

De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål er sentrale i arbeidet med kompetanseutvikling. Kompetansesentrene har en sentral rolle i å bistå Helsedirektoratet med utvikling av det lokale forebyggende arbeidet. De skal gi faglige anbefalinger om helhetlig og samordnet forebygging av rusmiddelproblemer og bistå kommunene i dette arbeidet.

Kommunene er de viktigste aktørene i det rusmiddelforebyggende arbeidet. Folkehelseloven stiller krav om at kommunene skal fastsette overordnede mål og strategier for å møte folkehelseutfordringene de har, herunder utfordringer på rusmiddelområdet. 409 av landets 429 kommuner har utarbeidet rusmiddelpolitisk eller alkoholpolitisk handlingsplan. Mange kommuner samarbeider om interkommunale planer. En studie fra Statens institutt for rusmiddelforskning i 2011 tyder på at planene ikke har den innvirkningen på kommunal rusmiddelpolitikk som man kunne håpe på. Det er ønskelig at alkoholpolitiske og rusmiddelpolitiske handlingsplaner inngår som en del av kommunens alminnelige planarbeid. Helsedirektoratet skal bistå kommunene i dette arbeidet og vil bidra til å utvikle bedre verktøy for kartlegging av rusmiddelsituasjonen lokalt. Arbeidet med å stimulere til bruk av rusforebyggingskoordinatorer i kommunene videreføres.

Helsedirektoratet og fylkesmennene driver veiledning og kursvirksomhet overfor kommunene, for å sikre god håndheving av alkohollovens salgs- og skjenkebestemmelser. Herunder arbeides det for å styrke den kommunale kontrollen med salgs- og skjenkebevillinger. Over 50 kommuner har gitt informasjon og opplæring til restaurantbransjen og gjennomført kurs i ansvarlig vertskap.

Helsedirektoratet skal fremme bruken av virkemidlene i alkoholloven som verktøy i det kommunale rusforebyggende arbeidet.

Vedtak nr. 481, 16. juni 2009:

«Stortinget ber Regjeringen samarbeide med kommunene om å gjennomføre prosjekter etter inspirasjon fra STAD-prosjektet i Stockholm, som innebærer samarbeid med salgsnæringen om opplæring av personale i alkoholloven og konflikthåndtering, kombinert med flere kontroller av salgs- og serveringsstedene.»

Gjennom satsingen Ansvarlig alkoholhåndtering, arbeider Helsedirektoratet med en helhetlig tilnærming for å styrke kommunenes forvaltning av alkoholloven. Helse- og omsorgsdepartementet har redegjort for arbeidet i Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk, side 33–34. I tillegg til samarbeid, opplæring og kontroll legges det vekt på kunnskapsheving i alle ledd. Det er nødvendig at kommunene møter utfordringene helhetlig, fra utforming av planverk til innvilgelsespolitikk og kontroll.

Mobiliseringen mot doping som samfunnsproblem skal være en del av rusmiddelpolitikken. Helsedirektoratet gis et tydeligere ansvar for at doping integreres i forebyggingsarbeidet. Dette gjelder både tidlig intervensjon og generell forebygging.

Utviklingen i bruk av alkohol

Alkohol er det av rusmidlene som forårsaker flest sosiale og helsemessige skader. Ifølge WHO er alkohol den nest viktigste risikofaktor for sykdom og tidlig død i industrialiserte land.

Det er anslagsvis mellom 80 000 og 120 000 storforbrukere av alkohol i Norge, men det er den store gruppen med moderat forbruk av alkohol som forårsaker mest skade og sykdom. Det er en klar og dokumentert sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og akutte skader, ulykker, kroniske lidelser, avhengighetsproblemer og sosiale problemer. Skader og problemer den som drikker påfører andre, såkalt passiv drikking, utgjør en betydelig del av skadebildet.

Alkoholkonsumet i Norge har lenge vært økende. I 2011 var registrert forbruk 6,6 liter ren alkohol per person over 15 år. I følge spørreundersøkelser økte konsumet blant ungdom fram mot årtusenskiftet, men har siden gått noe tilbake. Det er fortsatt en utfordring at alkoholforbruket blant voksne øker.

Det blir stadig færre som ikke drikker alkohol, og vel 80 pst. av ungdommene mellom 15 og 20 har drukket alkohol. Alkoholforbruket i Norge er fortsatt lavt i europeisk sammenheng. Flere europeiske land har i senere år tatt i bruk regulatoriske virkemidler som allerede er tatt i bruk i Norge. Mens alkoholforbruket i Norge er økende, går utviklingen i motsatt retning i flere av landene i Europa.

Målt i antall personer, er antakelig avhengighet av vanedannende legemidler, nest etter alkoholavhengighet, det største avhengighetsproblemet i Norge.

Utvikling i bruken av illegale rusmidler

Bruken av illegale rusmidler økte på 1990-tallet, toppet seg rundt årtusenskiftet, men har siden gått tilbake og ser ut til å ha stabilisert seg. Cannabis er fortsatt det mest brukte illegale rusmiddelet, fulgt av amfetaminer. I 2010 oppga 29 pst. (18–30 år) at de noen gang hadde prøvd cannabis, mens omkring 6 pst. i aldersgruppen 15–34 år oppgir at de noen gang har brukt amfetaminer. Sniffestoffer (lim og løsemidler) brukes mer enn både amfetamin, metamfetamin og ecstasy. Amfetaminer, kokain, heroin og andre opioider er de narkotiske stoffene som gir størst problemer og skader. Antall injeksjonsbrukere antas å ha vært nokså stabilt siden 2003 og i 2009 ble det estimert mellom 8800 og 12 000 injeksjonsbrukere. Blant disse er vanedannende legemidler svært utbredt; mer enn tre av fire heroinbrukere og vel halvparten av amfetaminbrukere rapporterer slik bruk. Narkotikabruken i Norge er relativt lav i europeisk sammenheng, men antall narkotikarelaterte dødsfall (overdosedødsfall) er fortsatt høyt. I 2009 ble det i Norge registrert 285 narkotikadødsfall. Norge har lav forekomst av hiv blant injeksjonsmisbrukere, samtidig som en relativt høy andel er bærere av hepatitt C.

Utvikling i bruken av dopingmidler

Det finnes ikke en nasjonal oversikt over utbredelse av bruk av doping. I en dopingundersøkelse fra 2009 blant ungdom på sesjon, svarte 2,6 pst. at de enten bruker eller har brukt dopingmidler. Narkotika- og dopingstatistikken viser at det har vært beslaglagt betydelige mengder dopingmidler i form av renstoff de senere år. Beslag av renstoff og produksjonsutstyr tilsier at det foregår produksjon av dopingmidler i Norge. Et trendpanel i regi av kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål i Bergen rapporterer om en økning i tilgjengelighet og bruk av anabole virkestoffer.

I tråd med Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk er det et mål å få bedre oversikt over utvikling i bruk av dopingmidler i Norge. Som et ledd i mobiliseringen mot doping skal Statens institutt for rusmiddelforskning styrke kompetansen om doping og gjennomføre en befolkningsundersøkelse om utbredelse og bruk av dopingmidler og etablere et system for regelmessig innsamling av befolkningsdata om bruk av dopingmidler. Dette vil gi bedre oversikt over utviklingen i bruken av dopingmidler. Se omtale under kap. 716.

Kap. 3718 Rusmiddelforebygging

Kap. 5631 Aksjer i AS Vinmonopolet

Vinmonopolet skal innrette sin virksomhet iht. alkoholpolitiske målsettinger og i samsvar med vinmonopolloven og alkoholloven. For å sikre fortsatt oppslutning og legitimitet i befolkningen er det viktig at Vinmonopolet utvikler seg i takt med samfunnets forventninger og behov.

Vinmonopolet er organisert som særlovsselskap etter lov av 19. juni 1931 om Aktieselskapet Vinmonopolet, og har enerett til detaljsalg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent.

Gjennom sin enerett er Vinmonopolet et viktig tilgjengelighetsbegrensende alkoholpolitisk virkemiddel, og selskapet har et betydelig samfunnsansvar. Innenfor de alkoholpolitiske rammevilkårene skjer omsetningen i kontrollerte former og uten privatøkonomiske interesser.

Det er omfattende dokumentasjon gjennom nasjonal og internasjonal forskning for at statlige detaljmonopol er meget effektive når det gjelder å forebygge alkoholrelaterte skader og problemer. Selskapet er forpliktet til å gi leverandørene og produktene markedsadgang på like premisser. Forbrukerne skal sikres mest mulig lik tilgjengelighet i hele landet.

Per 2011 var alle Vinmonopolets 267 butikker selvbetjente. Det ble åpnet åtte nye butikker i 2011, og Vinmonopolets styre har vedtatt åpning av ti nye butikker i 2012. Vinmonopolet har seks butikkategorier. Den minste har om lag 300 produkter og den største om lag 1800 produkter. Bestilling kan også skje gjennom Vinmonopolets nettbutikk og kundesenter. Frakten er kostnadsfri for kunder som bor i kommuner uten vinmonopolbutikk.

Nemnda for prøving av Vinmonopolets beslutninger om innkjøp ble opprettet i 1997 som ledd i å sikre leverandørene markedstilgang på like vilkår. I 2011 mottok nemnda ti klager. Vinmonopolet fikk medhold i åtte av klagene.

Vinmonopolet solgte totalt 78,4 mill. liter i 2011, en økning på 0,6 pst. fra 2010. Dette innebærer at utflating i omsetningsveksten ser ut til å fortsette. Salget av svakvin økte med 1,3 pst. til 64,2 mill. liter. Salget av brennevin og brennevinsbaserte drikker gikk ned med 4 pst. til 12 mill. liter. Salget av sterkvin gikk ned med 9,7 pst. til 708 000 liter, mens det ble solgt 1,1 mill. liter sterkøl, en økning på 16,5 pst. fra 2010. Salget av alkoholsvake drikker økte med 21,1 pst. til 168 000 liter.

Vinmonopolets omsetning var 11,6 mrd. kroner ekskl. mva. i 2011. Av dette var 6,4 mrd. kroner avgifter til staten. Driftsresultatet var 118,9 mill. kroner, som er 57,8 mill. kroner lavere enn i 2010. Resultatnedgangen skyldes høyere lønnskostnader inklusive pensjonskostnader, i tillegg til økte driftskostnader og økte avsetninger pga. et omfattende prosjekt for å innføre ny IT-arkitektur. Resultatet før vinmonopolavgift ble 159,3 mill. kroner, som er 52,3 mill. kroner lavere enn i 2010. Resultatet i 2010 var spesielt høyt pga pensjonsberegningene dette året. Av resultatet før vinmonopolavgift på 159,3 mill. kroner, er 37,1 mill. kroner beregnet til vinmonopolavgift og 61,1 mill. kroner til utbytte til staten. De resterende 61,1 mill. kroner er tilført egenkapitalen. Resultatgraden for 2011 var på 1,4, en nedgang fra 1,9 i 2010.

Datterselskapet Nordpolet AS hadde i 2011 et resultat på 5,1 mill. kroner. Hele årsresultatet ble tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Longyearbyen lokalstyre.

Vinmonopolet skal arbeide for tilgang til selskapets tjenester på mer like vilkår i hele landet. Selskapet har i forbindelse med butikketableringer et særlig ansvar for å sørge for tilfredsstillende rutiner for håndtering av kommunenes interesser og behov for informasjon om etableringskriteriene.

Ved avgjørelser om butikketablering skal det legges vekt på å finne rimelig balanse mellom økonomiske kriterier og ønsket om likere tilgjengelighet. Vinmonopolet skal ta hensyn til distriktskommunenes ønsker om og behovet for etableringer i folketette bykommuner. Gjennom videreutvikling av fjernhandelsløsningene (bestilling og salg over internett og gjennom kundesenter) skal selskapet bidra til forenkling for kunder i distrikter med få butikker.

Selskapet skal videreføre arbeidet med å kostnadseffektivisere virksomheten for å bedre lønnsomheten og soliditeten uten at dette kommer i konflikt med sentrale alkoholpolitiske målsetninger. Arbeid med risikostyring og internkontroll skal fortsatt ha fokus, og områdene miljø og samfunnsansvar skal forsterkes.

Vinmonopolets alkoholpolitiske oppdrag og virksomhet formidles gjennom ulike trykksaker, kampanjer og selskapets nettsted. Kampanjer mot langing og alderskontroll holdes regelmessig.

Kap. 719 Annet folkehelsearbeid

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås budsjettet videreført på samme reelle nivå som saldert budsjett 2012. Forslag om flytting av bevilgning mellom kapittel og post er omtalt under aktuell post.

Statlig støtte til lokalt folkehelsearbeid

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) trådte i kraft 1. januar 2012. Loven skal medvirke til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsen og utjevner sosiale forskjeller i helse og levekår. Loven innebærer større krav til at staten skal følge opp kommunenes og fylkeskommunenes folkehelsearbeid. Den statlige støtten av lokalt og regionalt folkehelsearbeid er intensivert i 2011 og 2012.

Kommuner og fylkeskommuner er gjort kjent med loven og arbeidsformen for folkehelsearbeidet som regelverket angir, gjennom fylkesvise samlinger arrangert i samarbeid mellom Helsedirektoratet og fylkesmannsembetene.

Forskrift om oversikt over folkehelsen trådte i kraft 1. juli 2012. Nasjonalt folkehelseinstitutt har fra og med 2012 tilgjengeliggjort et sett av data fra sentrale registre om helsetilstand og påvirkningsfaktorer for kommuner og fylkeskommuner. Folkehelseprofilene skal hjelpe lokale og regionale myndigheter med å skaffe oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Profilene skal suppleres med regional og lokal kunnskap. Det vil komme ny utgave av folkehelseprofilene hvert år. Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Helsedirektoratet.

Som et ledd i støtten til kommuners og fylkeskommuners folkehelsearbeid utformer Helsedirektoratet veiledning til loven, både om systematikk i folkehelsearbeidet og innen enkeltområder.

Systematisk folkehelsearbeid

Folkehelseloven er knyttet til bestemmelsene om planarbeid i plan- og bygningsloven. Dette skal sikre god forankring av folkehelsearbeidet politisk og på tvers av de ulike sektorene. Dette er også med å sikre systematikk og langsiktighet i arbeidet. Det er behov for oppbygging av kommunal kompetanse på helse i plan, både hos planleggere og blant folkehelsepersonell.

Helsedirektoratet skal utarbeide veiledere for hvordan kommunen og fylkeskommunen kan ivareta folkehelse i plan- og beslutningsprosesser.

Fylkesmennene skal følge med på hvordan kommunene følger opp folkehelseloven, herunder fastsetting av mål og strategier for folkehelsearbeid som en del av kommune- og fylkesplanene og annet planverk. Gjennom råd, veiledning og tilsyn skal fylkesmennene bidra til at alle kommuner og fylkeskommuner får på plass oversikt over sine folkehelseutfordringer etter loven. Disse oversiktene skal bl.a. gi grunnlag for planstrategiene som skal foreligge i 2016. Helsedirektoratet og Helsetilsynet skal i samarbeid forberede og følge opp dette arbeidet på en hensiktsmessig måte.

Det skal legges til rette for å styrke kommunene og fylkeskommunes rolle som samfunnsutviklere gjennom økonomiske ressurser, veiledning, metoder og verktøy. Bl.a. skal det startes et arbeid med å vurdere aktuelle økonomiske insitamenter for forebygging. Målet er at det er mest mulig samsvar mellom insitamenter for iverksetting av tiltak og samfunnsøkonomisk nytte.

Kunnskapsbasert folkehelsearbeid

Helsedirektoratet har i 2012 hatt økt oppmerksomhet på kompetansehevende tiltak knyttet til folkehelseloven. Det er opprettet dialog med høgskoler og universiteter om videreutvikling av studietilbud og det er utviklet en pilot for et todagers kurs for kommunene. Videre har Helsedirektoratet bidratt med innspill til politikeropplæring i regi av KS, gjennom samarbeid med nettverket Sunne kommuner. For å bedre kompetansen innen kommunalt og regionalt planarbeid har Helsedirektoratet gitt KS i oppdrag å etablere et utdanningsprogram på masternivå i samarbeid med høgskole- og universitetsmiljø. Første opptak ble foretatt våren 2012. Målgruppen for studiet er ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og hos fylkesmannsembeter som har ansvar for planlegging og planprosesser generelt, og hvor implementering av samhandlingsreform, ny folkehelselov og ny helse- og omsorgstjenestelov er en viktig del av deres oppgaver.

Helsedirektoratet arbeider med en strategi for et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid som forventes ferdigstilt i løpet av 2012. Hensikten er et mer effektivt folkehelsearbeid, herunder forebyggende helsetjenester, en sterkere og mer relevant kunnskapsutvikling på folkehelsefeltet, en hensiktsmessig og effektiv arbeidsfordeling mellom aktørene og en bedre tilrettelegging av kunnskapen sentralt, regionalt og lokalt. Helsedirektoratet arbeider også med å utvikle en veileder i helsekonsekvensutredning, som skal bidra til at alle samfunnssektorer tar helsehensyn i sin planlegging.

Utjevning av sosiale forskjeller i helse

Nasjonal helse- og omsorgplan varsler at regjeringen vil gjennomgå faktorer som påvirker sosiale forskjeller i helse på tvers av sektorer som et ledd i oppfølgingen av St.meld. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Helsedirektoratet skal nedsette et forskerpanel som på faglig grunnlag skal gjennomgå faktorer som påvirker sosiale ulikheter i helse og komme med forslag til tiltak som kan redusere slike ulikheter i Norge. Panelet vil også gi innspill til den tverrdepartementale folkehelsestrategien, fordi utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig del av folkehelseloven og oppfølgingen av denne, det vises til tidligere omtale. Arbeidet skal stå ferdig høsten 2013.

Helsen i den norske befolkningen er jevnt over god, men det er fortsatt store, systematiske helseforskjeller etter sosial posisjon. Det er derfor et langsiktig mål i folkehelsearbeidet å redusere sosiale helseforskjeller, uten at noen grupper får dårligere helse.

St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller framhever at arbeid for å motvirke sosiale helseforskjeller må kombinere målrettet innsats mot spesielt utsatte grupper med generelle velferdsordninger og befolkningsrettede tiltak. Helse skapes og fordeles i befolkningen gjennom oppvekst og skolegang, i arbeidsliv og øvrige levekår. Det er nødvendig å styrke den tverrsektorielle tilnærmingen i folkehelsearbeidet og arbeide for en jevnere sosial fordeling av ressurser, og dermed reduserte helseforskjeller.

Utviklingen på innsatsområdene i stortingsmeldingen følges opp gjennom Folkehelsepolitisk rapport, et rapporteringssystem som skal gi en systematisk og oppdatert oversikt over utviklingen av arbeidet for å redusere sosiale helseforskjeller. Rapportene viser flere positive utviklingstrekk. Norge er blant landene i Europa med minst inntektsforskjeller, sysselsettingen er høy og barnehagedeltagelsen er høy, også blant barn med minoritetsbakgrunn. De sosiale forskjellene på de fleste helseadferdsområdene er blitt mindre blant ungdom.

Miljø og helse

Det er et mål å oppnå trygge og helsefremmende miljøer for alle. I følge WHO er dårlig miljøkvalitet, slik som luftkvalitet ute og inne, og hygieniske forhold direkte årsak til 14 pst. av sykdom som kan forebygges. Viktige tiltak er å tydeliggjøre miljøfaktorene i folkehelsearbeidet, synliggjøre miljøfaktorenes betydning for helsen før beslutninger tas i alle sektorer og støtte kommunenes miljørettede helsevern, herunder god regelverksforvaltning.

Miljørettet lokalt folkehelsearbeid

En kartlegging gjennomført av Helsedirektoratet viser at det er store forskjeller i hvilken grad miljørettet helsevern blir ivaretatt i kommunene. Særlig mangler de små kommunene personell og kompetanse til å ivareta lovpålagte oppgaver på en tilfredsstillende måte. Mange kommuner har mangelfull oversikt over risikofaktorer i miljøet, og mange skoler mangler godkjenning etter regelverket. Dette er nærmere omtalt under barns miljø og helse.

Barns miljø og helse

Strategien Barnas framtid gjelder for planperioden 2007–2016, og den er utviklet i samarbeid mellom åtte departementer og med medvirkning fra barn og unge selv. Som ledd i strategien har Statistisk sentralbyrå etablert et indikatorsett for å belyse forhold som kan ha betydning for barn og unges helse. Med dette er det lagt et grunnlag for å følge opp tiltak i strategien og følge utviklingen over tid. Dataene vil være nyttig i oppfølgingen av samhandlingsreformen og i folkehelsearbeidet generelt.

Undersøkelser av skolenes godkjenningsstatus etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. har avdekket at det fortsatt er et stort antall skoler som ikke er godkjent etter forskriften. Dette tilsier behov for oppfølging fra både lokale og sentrale myndigheter. Rapportering fra landets fylkesmenn viser at det bare er noen få fylker som har fulgt opp den landsomfattende undersøkelsen. Det er derfor planlagt å gjennomføre en kartlegging høsten 2012 som følger opp undersøkelsen i 2009. Helsedirektoratet deltar i samarbeid med Arbeidstilsynet og Utdanningsdirektoratet i tilsynsprosjekter ved landets skoler. I samarbeid med de samme etatene ble det i 2011 startet arbeid med revidering av veilederen. Helsedirektoratet skal også utarbeide tilsynsveiledning for kommunene i henhold til § 9 i folkehelseloven der det bl.a. vil bli tatt inn ny kunnskap om faktorer som påvirker helsen, herunder reviderte normer for inneklima.

Astma og allergi

Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer (2008–2012) har som hovedmål å stanse økningen, og gradvis redusere forekomsten av astma og allergi, spesielt hos barn under 12 år, og å sikre at alle med disse sykdommene kan leve best mulig. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere hvordan arbeidet med å stanse økningen og redusere plagene av astma og allergi, kan videreføres utover strategiperioden.

De regionale helseforetakene fikk i 2011 i oppdrag å etablere regionale tverrfaglige kompetansemiljø for astma- og allergisykdommer med rådgivning og kompetanseoverføring som hovedoppgaver. Arbeidet er i gang, og det forventes at alle helseforetakene har etablert et tverrfaglig kompetansemiljø innen sommeren 2013.

Oppfølgingen av strategien har vært koordinert av Helsedirektoratet. I tillegg har det blitt etablert referansegrupper for henholdsvis matallergi og matintoleranse, inneklima, forskning, diagnostikk og behandling, skolering og rehabilitering, regionale senter for astma, allergi og overfølsomhet.

Astma, høysnue og andre allergiske sykdommer som eksem og matallergier, og sykdommer og plager relatert til overfølsomhet er blant de viktigste miljøutfordringer for folkehelsen i Norge. Det er langt fra alle overfølsomhetstilstander som har allergi som årsak. Hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonstilstander i luftveiene er også assosiert med dårlig inneklima. Slike plager er utbredt der det er fuktproblemer kombinert med mangelfull ventilasjon i boliger, barnehager, skoler og kontorbygninger.

Det vises for øvrig til omtale under Barns miljø og helse.

Ulykker

I 2011 startet et arbeid med å få oversikt over skader og ulykker i alle sektorer. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal i 2013 legge fram en rapport over skadebildet. Det planlegges at en slik rapport skal utgis regelmessig, for å kunne følge utviklingen over tid.

Skadeforebyggende forum vil fortsatt være et nasjonalt kontakt- og samarbeidsorgan. Samarbeidet med Vegdirektoratet og Statens havarikommisjon for transport videreføres i 2013 for ytterligere å redusere antallet drepte og skadde i trafikken.

Om lag 1800 personer dør årlig som følge av ulykker. Ulykker er fortsatt den viktigste dødsårsaken for personer under 45 år. I følge tall fra Norsk pasientregister, ble det i 2011 registrert om lag 91 500 døgnopphold ved norske sykehus, der skader og forgiftninger var hoveddiagnose. Oppfølging av nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade (2009–2014) er koordinert av Helsedirektoratet. Et hovedmål i strategien er å legge til rette for at det i 2014 vil være mulig å tallfeste nasjonale mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader. Et annet viktig mål er å forbedre det tverrsektorielle arbeidet med skade- og ulykkesforebygging. I 2013 vil arbeidet med måltall i de enkelte sektorer konkretiseres, og forebygging av ulykker blant eldre og barn prioriteres.

Norsk pasientregister har som formål å bidra med data som grunnlag for forebygging av skader og ulykker. Somatiske sykehus og enkelte legevakter (Oslo, Bergen og Trondheim) har siden 2009 hatt plikt til å rapportere data som gir mer informasjon om bl.a. omstendighetene rundt skader og ulykker. De fleste sykehusene har nå registreringssystemer på plass, og det forventes derfor at de fleste sykehus vil rapportere i løpet av 2013. De kommunale legevaktene har ennå ikke slike registreringssystemer.

Støy

Som en oppfølging av Handlingsplan mot støy (2007–2011) har en tverrfaglig gruppe laget en anbefaling om hvilken indikator som passer best for å måle søvnforstyrrelser på grunn av støy. Rapporten er på høring og vil inngå som et grunnlag for å sette nye nasjonale målsetninger for reduksjon av støy.

I Norge er det anslått at 5 pst. av befolkningen har søvnproblemer pga. støy, og veitrafikk er den vanligste årsaken til slike plager. Søvnmangel kan på kort sikt føre til nedsatt prestasjonsevne og til økt risiko for ulykker, og på lang sikt føre til utvikling av type 2-diabetes og hjerte-karsykdom. I 2011 kom WHO ut med en rapport som anslår at det årlig går tapt minst en million år med god helse som følge av trafikkrelatert støy i Vest-Europa. I 2012 har Nasjonalt folkehelseinstitutt gjennomført beregninger av helsebelastning som skyldes veitrafikkstøy i Norge. Som i WHO-rapporten fant instituttet at søvnforstyrrelser bidro til redusert helse. Sterk støyplage og søvnforstyrrelser er estimert til å bidra årlig med henholdsvis 4512 og 10 245 tapte friske leveår. Helsedirektoratet har i 2011 fått utarbeidet en rapport om helseaspektet i strategiske miljøkonsekvensutredninger for transportplaner.

Giftinformasjon

Giftinformasjonen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. Akutte forgiftninger forårsaker hvert år om lag 500 dødsfall og 14 000 sykehusinnleggelser. Giftinformasjonen besvarte i 2011 nærmere 40 000 henvendelser på den døgnåpne telefonrådgivningstjenesten, som er en svak økning sammenliknet med foregående år. Det er registrert en overhyppighet av alvorlig soppforgiftning blant enkelte innvandrergrupper. I 2011 ble det derfor satt i gang forebyggende tiltak i form av bl.a. tilrettelagte kurs for denne gruppen. Dette arbeidet har vært videreført i 2012.

Oppdatert informasjon publiseres på Helsenorge.no for å redusere helseskadelige effekter av forgiftningsuhell og redusere behovet for kontakt med helsetjenesten. Det har vært en økning i bruken av Giftinformasjonens nettbaserte informasjonskanaler.

I 2012 avsluttes en studie ved Giftinformasjonen for å utvikle dokumentasjon av konsekvenser av eksponering og forgiftning ved svangerskap og amming.

Helseatferd

Atferd som har betydning for helsen er særlig knyttet til kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk og alkoholbruk. Strukturelle virkemidler som pris og tilgjengelighet er effektive for å fremme sunne levevaner. Andre viktige virkemidler er tiltak i skoler og barnehager, lokalmiljø og i arbeidslivet, samt veiledning og oppfølging i helsetjenesten. Det vises til omtale av kosthold under kap. 711 og rusmidler under kap. 718.

Innsats rettet mot risikogrupper

Som oppfølging av Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 og innenfor rammen av helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven, videreføres innsatsen med utvikling av kommunale frisklivstilbud i 2013. I mange kommuner legges det til rette for samarbeid mellom frisklivssentralen, Nav, spesialisthelsetjenesten, attføring, frivillige organisasjoner, frivillighetssentraler, lokale utstyrssentraler og lavterskeltilbud i regi av andre lokale aktører. Veileder for kommunale frisklivssentraler som Helsedirektoratet utga i 2011, er revidert i 2012. Det vises til nærmere omtale under kap. 762.

Det pågående arbeidet med utvikling og tilrettelegging av lokalbaserte tilbud for å fremme sunne levevaner er videreført i 2012.

Et eksempel er områdebasert tverrfaglig folkehelsesatsing i Oslo kommune involverer alle fire bydeler i Groruddalen og Bydel Søndre Nordstrand. Satsingen startet opp i 2007 som oppfølging av Handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og ligger innenfor programområde 4 i Groruddalssatsingen. Siktemålet med folkehelseprosjektene er å styrke befolkningens helse gjennom tiltak som fremmer fysisk aktivitet, gode kostvaner og sunn livsstil, herunder god tannhelse. Innsatsen rettes i stor grad mot risikogrupper i innvandrerbefolkningen.

Midtveisevalueringen av Groruddalssatsingen, jf. Samarbeidsrapport Norsk institutt for by- og regionforskning og transportøkonomisk institutt i 2011, omtaler Stork Groruddalen som et pionerarbeid innenfor svangerskapsutløst diabetes med overføringsverdi til andre steder. Tiltaket er tett knyttet opp mot det ordinære tjenestetilbudet i bydelene og integrert i helsestasjonens arbeidsrutiner. Evalueringen viser videre at det er samspilleffekter mellom ulike programområder i Groruddalssatsingen som fortsetter i 2013.

Tobakksforebyggende arbeid

Departementet vil høsten 2012 legge fram en ny strategi for det tobakksforebyggende arbeidet for perioden 2012–2016. Grunnlaget for den nye strategien har vært erfaringene fra den forrige strategiperioden, evalueringen som WHO gjennomførte i 2010, og internasjonale erfaringer. Strategiens fire hovedelementer er restriktiv tobakkslovgivning, videreføring av det høye avgiftsnivået på tobakk, massemediekampanjer og etablering av et nasjonalt tobakksavvenningstilbud.

Et forslag til endringer i tobakkskadeloven som skal bidra til å hindre barns tilgang til tobakksvarer, gjøre flere arenaer røykfrie og styrke vernet mot passiv røyking har nylig vært ute på høring. På grunnlag av høringssvarene arbeides det nå med en proposisjon til Stortinget om endringer i tobakkskadeloven. Helsedirektoratet har i 2011 laget en nasjonal plan for tobakksavvenning som nå skal implementeres og massemediekampanjene skal videreføres.

Norge er, sammen med 175 andre land, part i Verdens helseorganisasjons Tobakkskonvensjon. Det femte partsmøtet skal gjennomføres høsten 2012. Norge deltar i en arbeidsgruppe som lager retningslinjer for ingrediensregulering av tobakksprodukter.

Røyking er fortsatt den viktigste enkeltårsaken til sykdom og tidlig død. Røyking fører hvert år til om lag 5100 dødsfall i Norge, noe som tilsvarer 13 pst. av alle dødsfall. I gjennomsnitt taper hver av disse 11 leveår, og om lag halvparten av storrøykerne dør før 70-årsalderen. Dersom man kun beregner kostnader for helsevesenet og produksjonstap på grunn av økt sykelighet og tidlig død, anslås kostnadene til 8 mrd. kroner per år. Kostnadene for samfunnet totalt er flere ganger høyere.

Kunnskapen om årsakssammenheng mellom bruk av tobakk og helseskader er i dag solid, og det er godt kjent hvilke virkemidler som har dokumentert effekt når det gjelder å begrense og forebygge skadeomfanget relatert til tobakksbruk. Det er de brede tilnærmingene med bruk av både regulatoriske og økonomiske virkemidler sammen med kampanjer og tiltak innen helsesektoren, som er dokumentert å ha den sterkeste langsiktige virkningen på tobakksforbruket i en befolkning. Målet for det tobakksforebyggende arbeidet er å hindre at noen begynner å røyke eller snuse, motivere og gi hjelp til snus- og røykeslutt, samt beskytte mot eksponering for tobakksrøyk.

I 2011 røykte 17 pst. av befolkningen (16–74 år) daglig, mot 19 pst. i 2010. Nedgangen på to prosentpoeng tilsvarer om lag 80 000 færre røykere. I tillegg røykte 11 pst. av og til. Andelen dagligrøykere blant unge (16–24 år) var 11 pst., mot 12 pst. i 2010. I tillegg røykte 14 pst. unge av og til. Det er store sosiale og geografiske forskjeller i røyking. Blant de med kort utdanning røykte 35 pst. daglig, mens blant de med lang utdanning røykte 9 pst. I Finnmark røykte 29 pst. daglig, mens i Oslo røykte 14 pst. Blant gravide røykte om lag 19 pst. ved svangerskapets begynnelse, og om lag 7 pst. ved svangerskapets slutt. Nedgangen i andelen gravide som røyker har stagnert siden 2006.

Samtidig som stadig færre røyker, er det flere som bruker snus. I 2011 brukte 8 pst. av befolkningen snus daglig, mot 7 pst. i 2010. Å bruke snus er imidlertid først og fremst et ungdomsfenomen. Blant unge menn brukte 25 pst. snus daglig i 2011, samme som i 2010. Blant unge kvinner hadde andelen økt til 11 pst. i 2011 fra 8 pst. i 2010. I tillegg brukte 16 pst. unge menn og 11 pst. unge kvinner snus av og til. Det er i denne aldersgruppen at røykingen har gått kraftigst ned, om lag like mye blant menn og kvinner.

Fysisk aktivitet

Det er overbevisende dokumentasjon på at økt fysisk aktivitet i befolkningen bidrar til flere leveår med god helse, forebygger sykdom og tidlig død, og dermed vil være en viktig faktor for en funksjonsfrisk befolkning og et bærekraftig velferdssamfunn. Samfunnsøkonomiske beregninger viser f.eks. at velferdsgevinsten er 150 000 kvalitetsjusterte leveår per år dersom 3 millioner voksne nordmenn i alderen 20–69 år går 10–15 minutter ekstra hver dag. Meld. St. 16 (2010–2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015 varslet behov for oppfølging av Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009) med en ny og bredere nasjonal satsing på fysisk aktivitet som inkluderer virkemidler ut over helsesektorens innsats. Gjennom vinter 2012 har Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og flere frivillige organisasjoner tatt sterkt til orde for innføring av en time daglig fysisk aktivitet for alle elever i grunnskolen og i videregående opplæring. Helsedirektoratet har i 2012 på oppdrag fra departementet utarbeidet et oppdatert kunnskapsgrunnlag for ny satsing på fysisk aktivitet, herunder samfunnsøkonomiske beregninger. Dette skal bl.a. følges opp i det pågående arbeidet med tverrdepartemental folkehelsestrategi.

Fysisk aktivitet som fagområde og virkemiddel i folkehelsearbeid er sektorovergripende. Helsesektorens bidrag er forebyggende innsats mot risikogrupper og bruk av fysisk aktivitet i pasientbehandling, samt kunnskaps- og metodeutvikling og bidrag i innsats på samfunns- og befolkningsnivå. Åtte departementer har bidratt med virkemidler og tiltak på sine ansvarsområder i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009). Tiltak i handlingsplanen er videreført etter utløp av planperioden. Evalueringen fra 2009 anbefaler at arbeidet følges. Fysisk aktivitet gir livskvalitet og helse og er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Ny forskning viser at fysisk inaktivitet på verdensbasis bidrar til sykdomsbyrde på nivå med etablerte risikofaktorer som røyking og fedme.

Nasjonale kartlegginger viser at aktivitetsnivået i befolkningen er lavt, og at det går i negativ retning. Andelen som er fysisk aktiv, øker med økende sosioøkonomisk status og synker med økende alder. En svak økning av mosjons- og treningsvaner i enkelte deler av befolkingen, ser ikke ut til å kunne kompensere for en generell reduksjon i fysisk aktivitet i hverdagen de siste tiårene. Fysisk forfall og helseplager knyttet til for lite fysisk aktivitet rammer sosialt skjevt og bidrar til økte sosiale helseforskjeller.

En kartlegging med aktivitetsmålere fra 2011 viser at 96 pst. av seksårige gutter og 87 pst. av seksårige jenter oppfyller anbefalingene om i gjennomsnitt 60 minutters daglig fysisk aktivitet. Blant niåringer har andelen som oppfyller anbefalingene gått ned med fem prosentpoeng fra 2005–2006 slik at 86 pst. av guttene og 70 pst. av jentene hadde et tilfredsstillende aktivitetsnivå i 2011. Blant 15-åringene har andelen som oppfyller anbefalingen sunket med fem prosentpoeng til 45 pst. blant jentene og økt fem prosentpoeng til 59 pst. blant guttene.

Hovedtrenden er at en større del av dagen brukes til stillesitting. 15-åringene bruker omtrent 70 pst. av våken tid til stillesitting, og det er mer enn det aldersgruppen 65–85 år gjør. Kartleggingen av voksne og eldres aktivitetsnivå viser at voksne i gjennomsnitt sitter i ro minst ni timer hver dag og utfører aktivitet av lavere intensitet minst fem timer daglig. Kartleggingen av fysisk aktivitet blant voksne og eldre fra 2008–2009 følges opp i 2013.

Helsedirektoratet deltar i flere samarbeidstiltak for å fremme fysisk aktivitet i befolkningen. Bl.a. gjelder dette samarbeid med Vegdirektoratet som i 2012 har lansert revidert nasjonal sykkelstrategi og lagt fram en nasjonal gåstrategi. Det pågående samarbeidet mellom Helsedirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning videreføres i 2013. Samarbeidet er knyttet opp til nærmiljøsatsing, og siktemålet er at alle grupper i befolkningen skal få naturopplevelse og mulighet til fysisk aktivitet der de bor. Nærmiljøkvaliteter og -utvikling vil inngå som felles samarbeidsområder, og synergieffekter ligger i kobling mellom folkehelse, fysisk aktivitet og miljø. Det legges ellers vekt på å ivareta vilkår til fysisk aktivitet i planlegging, jf. ny folkehelselov og plan- og bygningslovens bestemmelser, og arbeidet med utvikling av veieledere om fysisk aktivitet fortsetter i 2013.

Ny stortingsmelding om idrett er lagt fram i 2012, jf. Meld. St. 26 (2011–2012). Meldingens oppmerksomhet på tilrettelegging av tilbud som favner alle barn og unge og som forhindrer tidlig frafall fra idretten, på anleggsutvikling med appell til ungdom og egenorganisert fysisk aktivitet samt sterkere satsing på friluftsliv, er viktig for økt fritidsaktivitet for flere.

I Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, foreslås bevilgningene til gang- og sykkelveier doblet i forhold til nivået i Nasjonal transportplan. Bedre tilrettelegging for sykkel og gange gir en vinn-vinn-situasjon gjennom mer aktiv og miljøvennlig transport til og fra skole, jobb og fritidsaktiviteter.

Arbeidet med å revidere de nordiske næringsstoffanbefalingene som også inkluderer anbefalingene for fysisk aktivitet for voksne, forventes sluttført i 2012. Folkeopplysning om fysisk aktivitet og helse og motivering til en aktiv livsstil var et uttalt mål i Handlingsplan for fysisk aktivitet (2005–2009). Et annet mål var å legge samfunnet bedre til rette for fysisk aktivitet. Økt bevissthet og kunnskap i befolkningen om uheldige helsekonsekvenser ved stillesitting og fysisk inaktivitet må i tillegg ha oppmerksomhet framover.

Smittevern

Smittevern er å beskytte befolkningen mot smittsomme sykdommer og hindre at sykdommer overføres. Dette inkluderer et godt nasjonalt vaksinasjonsprogram. Smittevernloven skal sikre at myndighetene setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet og at rettsikkerheten til den enkelte ivaretas.

Særlig prioriterte områder er å forebygge antibiotimikrobiell resistens, redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner, redusere nysmitte av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner og sikre at alle som er hiv-smittet får god oppfølging, å sørge for at staten har et faglig oppdatert og godt tuberkuloseprogram, samt god beredskap mot pandemisk influensa. Disse områdene følges bl.a. opp gjennom nasjonale strategier og beredskapsplaner.

Infeksjoner som oppstår som følge av opphold i helseinstitusjoner, påfører pasientene økt lidelse og i noen tilfelle død, og representerer store kostnader for helsetjenesten. Med bakgrunn i studier av forekomsten av sykehusinfeksjoner i Norge er det beregnet at 50 000 pasienter som hvert år innlegges i sykehus, får en sykehusinfeksjon som vil forlenge oppholdet med fire dager, dvs. til sammen 200 000 dager. I tillegg til de direkte kostnadene for helseforetakene kommer sykepenger, tapt arbeidsfortjeneste, produksjonstap mv. Flere eldre pasienter, mer avanserte behandlinger i helsevesenet, og det at pasienter skrives raskere ut fra sykehus vil bety at problemet vil øke framover både i sykehus og kommunale sykehjem og utenfor institusjoner.

Et annet, økende problem er infeksjoner med antibiotikaresistente mikrober. Økt forekomst av antibiotikaresistens skyldes økt forbruk av antibiotika og økt spredning av resistente mikrober. Internasjonale undersøkelser viser en betydelig økt forekomst av resistente sykdomsframkallende mikrober hos både dyr og mennesker. I følge en fersk rapport fra European Centre for Disease Control (ECDC) og European Medicines Agency (EMEA), dør allerede mer enn 25 000 pasienter i EU hvert år av infeksjoner forårsaket av bakterier som er resistente mot flere antibiotika, såkalte multiresistente bakterier. ECDC og WHO anser antimikrobiell resistens for å være en av de største helsetruslene i Europa.

Utviklingen går i samme retning i Norge, men det er fortsatt lavere forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner og antimikrobiell resistens enn i nesten alle europeiske land. Dette kan fort endre seg dersom spredningen i antimikrobiell resistens fortsetter. Samtidig foregår det lite utvikling av nye legemidler på området. Verden kan derfor om få år stå overfor en situasjon hvor en rekke sykdommer ikke lenger kan behandles (både infeksjonssykdommer og andre sykdommer som kreft og transplantasjonskrevende tilstander) pga. resistente mikrober.

Nois-registerforskriften (Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner) er med virkning fra sommeren 2012 utvidet til å omfatte overvåking av antibiotikabruk i helseinstitusjoner uavhengig av behandlingsindikasjon. Virkeområdet er også utvidet til å omfatte sykehjem. Det er fra og med september 2012 satt i verk kontinuerlig registrering av alle de kirurgiske prosedyrene som inngår i Nois og som utføres på det enkelte sykehus.

Den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender ble lansert i januar 2011. Infeksjoner og feil bruk av legemidler er de to vanligste årsakene til pasientskader i helse- og omsorgstjenesten og er sentrale innsatsområder. Kampanjen involverer både spesialist- og primærhelsetjenesten, og målsettingen er å redusere forebyggbare pasientskader med 50 pst. i løpet av fem år. Dette vil innebære at om lag 80 færre pasienter skades daglig sammenliknet med i dag. Aktiviteter som settes i gang skal danne grunnlag for det varige pasientsikkerhetsarbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Det vises omtale under kap. 725.

Den nasjonale strategien for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens utløper i 2012. Videreføring og videreutvikling av arbeidet vil bl.a. behandles i stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som fremmes i løpet av 2012.

Det ble opprettet et eget kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten i 2011. Antibiotikasenteret for primærmedisin har sammen med Helsedirektoratet revidert de Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Det er et pågående arbeid med nye faglige retningslinjer for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.

Norge deltar i Joint Programme Initiative on Antimicrobial Resistance. Dette er et medlemslandsinitiert EU-initiativ hvor 18 EU/EØS-land deltar. Målet er innen 15 år å bygge opp faglig gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer på antibiotikaresistens i deltagerlandene. Utvikling av nye diagnostika og antibiotika er to av temaene.

I 2011 ble 269 personer diagnostisert med hivinfeksjon i Norge, 190 menn og 79 kvinner. Det er en svak økning fra 258 tilfeller i 2010. Økningen skyldes hovedsakelig fortsatt økning av hivsmitte blant menn som har sex med menn, samt innvandrere smittet før ankomst til Norge.

Resultatene fra den norske delen av European MSM Internet Survey (EMIS) viser bl.a. relativt høy grad av ubeskyttet sex blant respondentene og at konsekvent kondombruk og testfrekvensen blant menn som har sex med menn må bedres.

Arbeidet med å redusere forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner, særlig blant menn og ungdom, skal videreføres og målrettes bedre. For bedre å ivareta mennesker som lever med hiv, har direktoratet gjennomført to kurs i motiverende samtaler for helsepersonell som arbeider med hivpositive. Helse Sør-Øst har i samarbeid med Helsedirektoratet utviklet et lærings- og mestringskurs for pasienter med hiv, og det er etablert et eget pasientråd ved Oslo universitetssykehus. Olafiaklinikken har åpnet et nytt tilbud om hurtigtest til gruppen menn som har sex med menn. De har også utarbeidet en prosedyreveileder for bruk av hurtigtest for hiv, som kan brukes ved lavterskeltilbud over hele landet. Økt testfrekvens blant særlig sårbare grupper er en viktig forutsetning for å bremse nysmitte. Det målrettede arbeidet for å øke testfrekvensen skal videreføres og intensiveres i 2013.

Med et økende antall personer som lever med hiv øker også samfunnets behov for oppdatert kunnskap om det å leve med hiv i dag. God kunnskap om behandlingsmuligheter, livsutsikter og smitterisiko vil kunne minske ev. stigmatiserende oppfatninger i befolkningen av personer som lever med hiv. Nye tiltak for å øke kunnskapen i befolkningen skal settes i verk i 2013.

Arbeidet med å øke samhandlingen mellom infeksjonsmedisinske fagmiljøer og allmennhelsetjenestene for hivpositive skal videreføres sammen med profesjons- og brukermiljøene.

Regjeringen oppnevnte i desember 2010 et utvalg som skal se på reguleringen av allmennfarlige smittsomme sykdommer i straffeloven. Utvalget skal bl.a. vurdere om det er hensiktsmessig å bruke straffeloven til å rettsforfølge smittefarlig adferd. Utvalget skal avgi sin innstilling i løpet av oktober 2012.

Helsedirektoratet har i løpet av 2012 gjennomført en midtveisevaluering av Nasjonal hivtrategi Aksept og mestring (2009–2014) og foreslått revideringer og operasjonaliseringer av tiltakene i strategien.

Tuberkulose utgjør et helseproblem i Europa. Dette gjelder særlig i landene i det tidligere Sovjetunionen, men også etter hvert i Vest-Europa pga. migrasjon. Forekomsten øker i flere land. Også forekomsten av resistent- og mulitresistent tuberkulose øker. I Norge forekommer tuberkulose hovedsakelig blant yngre utenlandsfødte og eldre norskfødte personer. Årlig får mellom 300 og 400 personer diagnosen og dette har økt jevnt siden slutten av 1990-tallet. Økningen skyldes utelukkende sykdom blant utenlandsfødte. Det er lite nysmitte i Norge og innvandring har så langt ikke medført vesentlig økt spredning av tuberkulose i Norge. Det er fortsatt lite resistens, men alvorlig resistens forekommer. De siste årene har det vært en kraftig økning i forebyggende behandling.

Etter invitasjon fra departementet gjennomførte EUs smittevernbyrå (ECDC) i samarbeid med WHOs regionskontor og norske helsemyndigheter i 2011 en gjennomgang av det norske tuberkulosearbeidet. Gjennomgangen viste at arbeidet med tuberkulose i Norge generelt er av høy kvalitet, men pekte samtidig på enkelte forbedringspunkter særskilt knyttet til oppfølging av de som screenes for tuberkulose, gjennomgang av bruken av forebyggende behandling og registrering av dobbeltinfeksjon med tuberkulose og hiv.

Kap. 720 Helsedirektoratet

Det foreslås følgende styrkinger og tiltak:

• 1,7 mill. kroner til oppfølging av pasientrettighetsdirektivet.

• 0,5 mill. kroner til styrking av tilsyn med virksomheter som opererer på fagfeltet innesluttet bruk av genmodifisert organisme (GMO), regulert i genteknologiloven.

• 1 mill. kroner til nasjonale kvalitetsindikatorer innen kreftområdet.

• 0,5 mill. kroner til etablering av nytt system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten.

• Bevilgningen foreslås satt ned med 0,5 mill. kroner knyttet til lavere portoutgifter i Helfo ved at det foreslås å innføre 100 kroners grense for refusjon av egenandelsbeløp, se omtale under kap. 2752, post 70.

• 30 mill. kroner til utvikling av en ny elektronisk plattform i Helsedirektoratet/Helfo. Dagens IKT-systemer som Helfo anvender i sin forvaltning av helserefusjonsområdet blir i dag levert av Nav. Systemene blir utfaset over tid og Helsedirektoratet må utvikle nye IKT-systemer som også omfatter etatens tilskuddsforvaltning og elektroniske kommunikasjon med helsetjenesten for øvrig.

• 15 mill. kroner til utvikling av ny selvbetjeningsløsninger på helsenorge.no.

• 1 mill. kroner til tilrettelegging av helseportalen Helsenorge.no for minoritetsbefolkningen.

• 7 mill. kroner knyttet til styrking av standardiseringsarbeidet og forenklet skjemahåndtering

• 5 mill. kroner foreslås flyttet til kap. 750, post 01, knyttet til Legemiddelverkets drift av e-reseptordningen

Helsedirektoratet er som fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet er fagorgan på folkehelse- og helsetjenesteområdet. Dette innebærer å:

• Ha ansvar for å følge med på forhold som påvirker folkehelse, samt å følge med på utviklingen i helsetjenesten. På dette grunnlag skal direktoratet gi råd og veiledning om strategier og tiltak overfor sentrale myndigheter, regionale og lokale myndigheter, helseforetakene, frivillige organisasjoner, privat sektor og befolkningen.

• Sammenstille kunnskap og erfaring i faglige spørsmål og opptre nasjonalt normerende på utvalgte områder.

• Være et kompetanseorgan som myndigheter, ulike sektorer, tjenesteapparat, interesseorganisasjoner, fag- og utviklingsmiljøer, samt media ser det som naturlig å henvende seg til.

• Inneha spisskompetanse på helselovgivningen i Norge.

Direktoratet har en rekke forvaltningsoppgaver, herunder myndighet til å anvende og fortolke lover og regelverk innenfor helse- og omsorgssektoren. Helsedirektoratet skal sikre at vedtatt politikk settes i verk på helse- og omsorgsområdet i tråd med føringene som departementet gir. Direktoratet har ansvaret for å oppnå fastlagte mål og prioriteringer i tråd med styringssignalene fra departementet. Direktoratet har følgende overordnede mål for sitt arbeid:

• Bedre kvalitet i helse- og omsorgssektoren

• Redusere forskjellene i helse og levekår

• Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

Direktoratets arbeidsmåte skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og helhetlig og skje i samarbeid med andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet skal ha et særskilt fokus på samhandling, både mellom ulike fagprofesjoner og på tvers av tjeneste- og forvaltningsnivå.

Direktoratet skal også se helse i et globalt perspektiv. Direktøren representerer Norge i WHOs globale styre i inneværende periode (2010–2013). Videre sitter direktoratet i styringsgruppen for Norges arbeid med FNs helserelaterte tusenårsmål for å redusere barne- og mødredødelighet og ivaretar funksjonen nasjonalt kontaktpunkt for EUs helseprogram og narkotikaprogram.

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) ble i 2009 etablert som Helsedirektoratets ytre etat som følge av overføring av forvaltningsansvaret på helserefusjonsområdet. Helfo består av 6 regionale enheter, Helfo Pasientformidling, Helfo Utland og Helfo hovedkontor og servicesenter i Tønsberg. Helsedirektoratet med ytre etat ivaretar sentrale helserettigheter gjennom utvikling og forvaltning av viktige stønadsordninger for befolkningen.

Helfo har i underkant av 600 årsverk og forvalter om lag 26 mrd. kroner til stønad til enkeltpersoner som følge av rettigheter gitt i folketrygdlovens kapittel 5 og til oppgjør til behandlere og leverandører av helsetjenester. God informasjon om rettigheter, høy kvalitet i saksbehandlingen, effektiv kontroll og evne til å gripe inn ved misbruk er sentrale mål for virksomheten. Følgende overordnede mål er knyttet til helserefusjonsområdet:

• Brukerrettede tjenester

• Rett ytelse til rett tid

• Enklere regelverk

• Effektiv ressursbruk knyttet til forvaltning av helserefusjonsområdet

• Se finansieringsordninger i sammenheng

Helsedirektoratet etablerte en egen divisjon for e-helse og IT i 2010. Bakgrunnen for dette var behovet for å styrke myndighetsrollen på feltet. I 2012 ble Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren (KITH) innlemmet. Det er et mål at behov for it-støtte blir en integrert del av alle oppgaver Helsedirektoratet og helsesektoren skal løse.

Hovedtyngden av Helsedirektoratets arbeid er knyttet til oppfølging av oppdrag gitt av Helse- og omsorgsdepartementet, herunder forvaltning av bevilgninger som departementet stiller til disposisjon for etaten. Omtalen av uviklingen på de forskjellige fag- og politikkområder hvor Helsedirektoratet har en rolle, er innarbeidet i teksten under de ulike tilskudds- og refusjonsordninger. Under kap. 720, post 01 begrenes omtalen til de viktigste tiltakene i direktoratet i 2011 og 2012:

• Oppfølging av terroranslagene 22. juli.

• Implementering av de nye finansieringsordningene for kommunal medfinansiering og for utskrivningsklare pasienter.

• Støtte til kommunene til etablering og videreutvikling av frisklivssentraler, etablering av lokalmedisinske sentre og lokale samhandlingstiltak.

• Lansering av nye nasjonale kostråd for å fremme folkehelsen.

• Publisering av rapporten Samdata og utvikling av en rapport om Samhandlingsstatistikk.

• Publisering av månedlig ventelistestatistikk.

• Implementering av ny finansieringsordning for poliklinisk radiologi.

• Oppfølging av tiltak under Omsorgsplan 2015.

• Utarbeidelse av faglige retningslinjer og veiledere på en rekke områder.

• Bidrag til en bedre geografisk fordelingen av tannlegespesialister.

• Behandling av søknader om spesialistgodkjenning.

• Utvidelse av innholdet på informasjonstjenesten Fritt sykehusvalg.

• Saksbehandlingstiden for utredning av søknader som reiser spørsmål av helsefaglig karakter fremmet gjennom Stortingets rettferdsvederlagsordning er fortsatt for lang.

• Gjennomføring av prioriterte innsatsområder innen elektronisk samhandling som oppfølging Samspill 2.0-strategien, Nasjonalt meldingsløft, kommunesatsning, e-resept og arbeidet med nasjonal kjernejournal.

• Lansering av den offentlige helseportalen www.helsenorge.no.

• Styrket sitt arbeid rettet mot EU og Verdens helseorganisasjon.

• Tsunami og påfølgende atomhendelse i Japan (Fukushima) førte til høy aktivitet.

• Publisering av rapporten Nøkkeltall for Helsesektoren for 2011.

• Oppfølging av Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg!

Helserefusjonsområdet

Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) er Helsedirektoratets ytre etat. 2011 har bl.a. vært preget av:

• Utfordringer knyttet til implementering og forvaltning av ny refusjonsordning for helsetjenester (planlagt ikke-sykehusbehandling) mottatt i et annet EØS-land etter folketrygdlovens § 5-24 a. Saksinngangen har vært høyere enn forutsatt, og sakene har også vist seg å være mer komplekse enn tidligere antatt. Antall restanser har vært økende i 2011.

• Høy aktivitet på søknadsbehandling til brukere og utbetaling av refusjonskrav til samhandlere. Det er bl.a. mottatt og behandlet om lag 103 500 søknader om refusjon av utgifter til legemidler og 66 000 individuelle søknader om refusjon av utgifter til tannbehandling.

• Antall henvendelser til Helfo Servicesenter økte til 650 000 henvendelser. Undersøkelser viser at brukertilfredsheten gjennomgående er meget høy.

• Utarbeidelse av risikoanalyser og kontrollstrategier for nasjonale og regionale kontrollplaner for helserefusjonsområdet.

• Utfordringer innenfor utenlandsområdet knyttet til forordninger og forpliktelser overfor EØS, komplisert regelverk, mangel på gode styringsdata og begrenset systemstøtte.

Kap. 3720 Helsedirektoratet

Kap. 721 Statens helsetilsyn

Det foreslås å styrke budsjettet til Statens helsetilsyn med 6 mill. kroner for å bedre kapasiteten til å håndtere meldinger om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten. For å sikre rask tilsynsmessig oppfølging ble det i 2010 etablert en utrykningsgruppe som en prøveordning. Det vises til omtale under post 21. De regionale helseforetakene skal sørge for at spesialisthelsetjenesten varsler Statens helsetilsyn umiddelbart etter at alvorlige hendelser har skjedd. Denne ordningen, der varsler fra sykehusene om alvorlige hendelser blir sendt til Statens helsetilsyn, ble lovfestet fra 1. januar 2012. Som alvorlige hendelser menes dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet. Formålet med ordningen er å sikre raskere og bedre opplyste hendelsesforløp/saksforhold og dermed også redusert saksbehandlingstid i alvorlige tilsynssaker. Tidlig dialog med de som er involvert og berørt av hendelsen vil kunne gi bedre oversikt over hendelsesforløpet og sikre relevante saksopplysninger. På grunnlag av den informasjonen tilsynsmyndigheten får i forbindelse med varslingen, blir det tatt stilling til videre tilsynsmessig oppfølging. I 2011 mottok Statens helsetilsyn 140 varsler. 14 av varslene ble fulgt opp med utrykning/stedlig tilsyn i om lag 20 virksomheter for å få sakene tilstrekkelig opplyst. Mange av varslene som ikke fører til utrykning, blir overført til Fylkesmannen i vedkommende fylke for rask oppfølging derfra. I 2011 gjaldt dette 67 varsler. Disse sakene behandles som vanlige tilsynssaker.

Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester i Nav og helse- og omsorgstjenester, og er overordnet myndighet for klager som gjelder manglende oppfyllelse av rettigheter. Fylkesmannen er klage- og tilsynsinstans og fører tilsyn med barneverntjenester, sosiale tjenester i Nav, helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid.

Statens helsetilsyn fører selv tilsyn på medisinsk og helsefaglig forskning og forvaltningen av forskningsbiobanker etter lov om medisinsk og helsefaglig forskning, samt tilsyn med blodbanker og virksomheter som håndterer humane celler og vev. Basert på avtale mellom Forsvarsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet fører også Statens helsetilsyn tilsyn med Forsvarets helsetjenester til norsk militært personell som tjenestegjør i utlandet for avtaleperioden 2010–2012. Avtalen skal evalueres i løpet av 2012.

Det overordnede tilsynet innebærer å ha oversikt over sosiale og helsemessige forhold i befolkningen med særlig vekt på tjenestenes plikt til å oppfylle utsatte gruppers rettigheter. Som overordnet myndighet er det også Statens helsetilsyns ansvar å ha god styring av tilsynet med tjenestene, herunder sørge for koordinering og harmonisering av tilsynet, vedlikehold og styrking av kompetanse, utvikling av tilsynsmetodikk, oppfølging av tilsyn og formidling av tilsynserfaringer.

Fylkesmannens klagebehandling, tilsyn og rådgivning skal medvirke til at:

• befolkningens behov for tjenester ivaretas

• sosiale tjenester i Nav og helse- og omsorgstjenester drives forsvarlig

• barnevernstjenester er til barnas beste

• svikt i tjenestene forebygges

• folkehelsearbeid i kommuner og fylkeskommuner ivaretas

• ressurser i tjenester brukes på en forsvarlig og effektiv måte

I tillegg skal tilsyn bidra til at befolkningen har tillit til personell og tjenester.

Prioritering av områder for planlagt tilsyn bygger på vurderinger av fare for svikt i tjenestene, og de verdier og mål som er nedfelt i lover, forskrifter og nasjonal politikk. I risikovurderingene inngår kunnskap fra klagesaker, tilsynssaker (enkeltsaker), revisjoner av virksomhetene, områdeovervåkning og andre kilder. Tilsynsressursene styres mot områder av stor betydning for enkeltmenneskers rettssikkerhet der sannsynlighet for svikt er stor, der konsekvensene av svikt for barn og deres familie og andre tjenestemottakere er alvorlige, eller der de som trenger tjenester ikke selv kan forventes å ivareta egne interesser. Saksområder med høyest prioritet er:

• hendelsesbaserte tilsynssaker hvor det er viktig å gripe inn raskt

• klagesaker etter pasient- og brukerrettighetsloven og lov om sosiale tjenester i Nav hvor det er av stor betydning for brukerens rettsstilling eller helsesituasjon at saken behandles raskt

• klagesaker og planlagt tilsyn regulert i forskrifter til barnevernloven

• gjennomgang/overprøving av tvangstiltak etter pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.

Deretter kommer landsomfattende tilsyn og annet planlagt tilsyn.

Presentasjon av enkelte av tilsynserfaringene er plassert i tilknytning til omtalen av de berørte tjenesteområdene. Det vises til Statens helsetilsyn sine hjemmesider og årsrapport for øvrige tilsynserfaringer og bredere omtale av dem samt omtale av Helsetilsynets måloppnåelse. Departementet følger tilsynserfaringene og måloppnåelsen nøye.

Virksomheter som har fått påpekt avvik fra tilsynsmyndigheten, skal sørge for at disse lukkes. Tilsynsmyndigheten følger med på at dette skjer.

I 2011 gjennomførte fylkesmennene 1028 tilsyn med 181 barnevernsinstitusjoner, medregnet fosterhjem som tar imot barn med atferdsvansker. På barneverninstitusjonene var det totalt 3309 barn, og det ble gjennomført 1341 samtaler. Statens helsetilsyn og fylkesmennene hadde gjennom 2011 fokus på viktigheten av samtalene med barn på institusjonene, og at det legges praktisk til rette for at samtalene blir gjennomført.

Fylkesmennene gjennomførte i 2011 landsomfattende tilsyn med kommunenes arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn i 66 kommuner. Temaene var om kommunene sikrer tilstrekkelige og forsvarlige undersøkelser, og tilstrekkelige og forsvarlige evalueringer av hjelpetiltakene. I tillegg har de undersøkt om kommunene i disse prosessene snakker med og informerer barna. Det samme tilsynet blir videreført i 2012.

Fylkesmennene gjennomførte i 2011 98 tilsyn etter lov om sosiale tjenester i Nav, hvorav 95 var med kommunens forvaltning av økonomisk stønad. På grunn av forsinkelser i arbeidet med utforming av forskrift og rundskriv til lov om sosialtjenester i Nav, er det landsomfattende tilsynet med Kvalifiseringsprogrammet utsatt til 2013/2014.

Fylkesmennene gjennomførte i 2011 til sammen 143 tilsyn tilsvarende systemrevisjoner etter sosialtjenesteloven og 374 tilsyn tilsvarende systemrevisjoner med helsetjenesten. Over halvparten av systemrevisjonene rettet mot helsetjenesten var del av landsomfattende tilsyn med tjenester til eldre og landsomfattende tilsyn med tvungen helsehjelp i kommunal helsetjeneste. For tilsyn etter sosialtjenesteloven utgjorde landsomfattende tilsyn med tjenester til eldre den største andelen.

I 2011 gjennomførte Helsetilsynet i fylkene landsomfattende tilsyn med tvungen helsehjelp i kommunale helsetjenester. Det ble gjennomført tilsyn med sykehjem i 43 kommuner og bydeler over hele landet.

Innenfor den fireårige satsingen på tilsyn med tjenester til eldre (2009–2012) var hovedaktiviteten i 2011 landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre med hjerneslag og hoftebrudd, men det ble også gjennomført 195 tilsyn med kommunale helse- og sosialtjenester til eldre etter samme opplegg og veiledere som i 2010.

Statens helsetilsyn har det overordnede ansvaret for tilsyn med bruk av tvang og makt overfor personer med psykisk utviklingshemning. Statens helsetilsyn ferdigstilte i 2011 retningslinjer for fylkesmennenes behandling av meldte beslutninger om skadeavvergende tiltak i nødssituasjoner, overprøving av vedtak, behandling av klagesaker og søknader om dispensasjon fra utdanningskrav.

Statens helsetilsyn har gjennomført tilsyn med akuttmedisinske tjenester til norsk personell i militære operasjoner i utlandet. Det ble foretatt undersøkelser ved ulike enheter i Forsvaret som har funksjoner knyttet til tilsynstemaet. I månedsskiftet september/oktober 2011 ble tilsyn gjennomført i Mazar e Sharif og Meymaneh i Afghanistan. Det ble ikke avdekket avvik innenfor de områder tilsynet omfattet.

Statens helsetilsyn satte i 2011 i gang arbeid med en risikoanalyse av medisinsk og helsefaglig forskning. Arbeidet vil bli ferdigstilt med en rapport i 2012.

Kap. 722 Norsk pasientskadeerstatning

Det foreslås 11,3 mill. kroner til styrking av driftsbudsjettet og til IKT-investeringer. IKT-investeringene omfatter også investeringer i IKT i Pasientskadenemnda. Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda samarbeider om etablering av ny IKT-plattform.

Det foreslås å bevilge 75 mill. kroner til dekning av erstatningsutbetalinger hvor staten har et særlig ansvar, som for vaksineskader. Bevilgningsforslaget er i all hovedsak en konsekvens av at det er funnet en overhyppighet av narkolepsi hos barn (4–19 år) som ble vaksinert med Pandemrix mot Influensa A (H1N1) høsten 2009.

Norsk pasientskadeerstatning (NPE) behandler erstatningskrav fra pasienter som mener de har blitt påført skade etter behandling innen helsetjenesten. Vilkårene som må være oppfylt for å få erstatning er nedfelt i pasientskadeloven. Ett av vilkårene er at det foreligger et ansvarsgrunnlag og lovens utgangspunkt er at skaden må skyldes behandlingssvikt. Det er ikke et vilkår for erstatningsansvar at den som har voldt skaden har opptrådt uaktsomt eller forsettlig, slik det er etter alminnelig erstatningsrett. Saksbehandlingen er gratis for pasienten. NPE skal innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig utredet, og har innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Utgangspunktet er at pasienten ikke skal trenge advokat for å søke erstatning. Dersom lovens vilkår for å få erstatning er oppfylt, skal NPE fastsette erstatningen etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Erstatningsutmålingen er individuell, og skal først og fremst dekke tap eller utgifter man har fått som følge av skaden. Hvis skaden er varig og betydelig, kan man i tillegg ha rett til menerstatning.

Med virkning fra 1. januar 2009 overtok NPE ansvaret for forvaltning av pasientskader påført etter behandling i den private helsetjeneste. Det er etablert et styre for NPE. Styret fører bl.a. tilsyn med at erstatningsordningens samlede virksomhet er organisert i tråd med lover, forskrifter og instrukser.

NPE behandler søknader om erstatning på vegne av Legemiddelforsikringen. NPE fakturerer Legemiddelforsikringspoolen og Norsk Legemiddelforsikring AS for saksbehandlingstjenestene.

Fra opprettelsen av NPE i 1988 og til utgangen av 2011 har NPE mottatt i overkant av 54 000 erstatningskrav. Saksmengden, unntatt legemiddelsaker, økte beskjedent fra 4276 saker i 2010 til 4305 saker i 2011. 345 av sakene knyttet seg til privat sektor.

I 2011 fikk 1402 pasienter medhold i sitt krav om erstatning, mens 2847 fikk avslag. Gjennomsnittet for de siste fem årene viser at andelen pasienter som har fått erstatning har vært på 33 pst.

I 2011 ble erstatningsutbetalingene i offentlig sektor om lag 805 mill. kroner. Dette er en økning på i underkant av 2 pst. fra 2010. Det ble utbetalt i overkant av 16 mill. kroner i saker knyttet til privat sektor. Det forventes en viss økning i erstatningsutbetalingene i 2012 og 2013. For saker hvor erstatningens størrelse ble fastsatt i 2011, ble det i gjennomsnitt utbetalt 708 000 kroner per sak, varierende fra et minstebeløp på 5000 kroner og opp til ni millioner kroner.

I 2011 var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for saker med hensyn til om erstatningssøker har krav på erstatning eller ikke 358 dager, mot 405 dager året før. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens størrelse etter at det er fattet vedtak om erstatning, var 364 dager, mot 423 dager året før.

Det har vært en prioritert oppgave å øke saksavviklingen i NPE. Avviklingen økte for tredje år på rad i 2011. NPE forventer å oppnå minst samme avvikling i 2012 som i 2011.

Det forventes en viss nedgang i den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for ansvarsvedtak i 2012, og en ytterligere nedgang i 2013.

Norsk pasientskadeerstatning vil videre fortsette arbeidet med utnyttelse av etatens erfaringsmateriale i kvalitetsutvikling og skadeforebyggende arbeid. Virksomheten ser særlig mulighetene som ligger i å presentere det statistiske materialet på en måte som setter søkelys på og skaper interesse for forskjellige skadeområder, og vil i løpet av 2012 ha på plass en nettbasert portal for de regionale helseforetakene/helseforetakene som vil gi enkelt tilgang til egne skadestatistikker.

Kap. 3722 Norsk pasientskadeerstatning

Kap. 723 Pasientskadenemnda

Det foreslås å styrke driftsbevilgningen med 3,2 mill. kroner. I tillegg er det avsatt midler til IKT-investeringer over bevilgningen til Norsk pasientskadeerstatning, se omtale under kap. 722.

Pasientskadenemnda ble opprettet 1. januar 2003 og er et frittstående og uavhengig forvaltningsorgan som behandler klager på vedtak fattet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Både selve ansvarsvedtaket og erstatningsutmålingen kan påklages. I tillegg behandler nemnda begjæringer om gjenopptak av tidligere nemndsbehandlede saker. Privat helsesektor ble innlemmet i ordningen med pasientskadeerstatning fra 1. januar 2009. Nemndas medlemmer oppnevnes av departementet og består av fem medlemmer med tre sett av varamedlemmer.

Nemnda har et eget sekretariat, som utreder klagesakene og legger disse fram overfor nemnda. 20 pst. av sakene behandles av sekretariatet etter delegasjon fra nemnda. Det er fortrinnsvis saker som ikke reiser prinsipielle spørsmål som behandles etter delegasjonsfullmakten. Nemnda er i prinsippet avskåret fra å endre NPEs vedtak til ugunst for pasientene.

Fra 1. januar 2004 ble staten ved Pasientskadenemnda å anse som rette saksøkt i søksmål som tas ut mot ordningen. Fram til da hadde NPE vært rette saksøkt. Antall søksmål har økt i årenes løp, og ligger i dag på 130–140 stevninger per år.

Fra opprettelsen av Pasientskadenemnda som selvstendig organ i 2003 har saksmengden blitt tredoblet. I 2011 tok nemnda mot 1661 nye klage- og gjenopptakssaker, mens 1291 saker ble avviklet. Saksmengden økte med om lag 18 pst. fra 2010, mens det ble avviklet om lag 5 pst. flere saker i 2011 sammenliknet med foregående år. 12,6 pst. av klagesakene førte helt eller delvis fram i favør av pasientene i 2011, hvilket er litt lavere enn gjennomsnittet for årene 2003–2011 (12,8 pst.). Behandlingen av erstatningsutmålingssakene førte til en gjennomsnittlig oppjustering av erstatningsnivået med 12 pst.

Per 1. januar 2012 hadde Pasientskadenemnda 1419 saker under behandling, mot 1121 saker året før. Dette representerer en økning på 27 pst. I løpet av de to siste årene har antall saker under behandling økt med mer enn 60 pst. Prognosen for 2012 er en økning i antall nye klage- og gjenopptakssaker på om lag 10 pst. Men det er knyttet vesentlig usikkerhet til anslaget, særlig fordi NPE mottar og behandler flere saker enn før.

Den 30. april 2011 hadde nemnda mottatt 54 stevninger, mot 38 på samme tid i fjor. Rundt 10 pst. av alle ferdigbehandlede klagesaker ender i rettsapparatet. Når det gjelder rettssakene økte antallet fra 106 i 2010 til 133 i 2011. Antall hovedforhandlinger økte fra 56 i 2010 til 74 i 2011. Nemnda prosederer nå i det alt vesentlige alle saker selv. Mens nemnda ved utgangen av 2011 hadde 150 løpende rettssaker, var det tilsvarende tallet året før 110. Veksten i antall verserende rettssaker skyldes i all hovedsak at svært mange saker er anket videre til lagmannsretten. Det tar følgelig lenger tid å få en sak avsluttet nå sammenliknet med tidligere, og dette fører til at hver sak koster mer. Som foregående år frikjennes nemnda i om lag 70 pst. av sakene som ender med rettskraftig dom. Andelen av trukkede saker utgjør 34 pst. og andelen forlikte saker 24 pst. Disse tallene har holdt seg svært stabile i en årrekke.

En av de største utfordringene virksomheten står overfor, er at restansene øker, og at gjennomsnittlig saksbehandlingstid igjen er på mer enn et år. Det arbeides nå med ulike tiltak for å få ned saksbehandlingstiden. Et av tiltakene er å styrke bemanningen, et annet er å utvide nemndas kapasitet, samt å utvide delegasjonsfullmakten. Det vurderes også å operere med en såkalt mininemnd bestående av en leder, en medisiner og en brukerrepresentant. Videre vil nemnda gjennomføre et «mini-LEAN-prosjekt» i løpet av høsten 2012.

Pasientskadenemnda arbeider med en oppgradering av eksisterende IKT-systemer, bl.a. for å kunne møte Datatilsynets krav til bl.a. tilgangsstyring. Etaten samarbeider med NPE om utvikling av nye og felles IKT-systemer.

Kap. 3723 Pasientskadenemnda

Kap. 724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har ansvar for å behandle søknader om autorisasjon og lisens for helsepersonell utdannet i Norge og i utlandet. Helsedirektoratet innehar etatsstyringsansvaret. Autorisasjonskontoret har også administrative oppgaver i forbindelse med turnustjeneste for leger, fysioterapeuter og kiropraktorer, herunder tilskuddsforvaltning av turnustjeneste og enkelte andre tiltak. Autorisasjonskontoret forvaltet i 2011 om lag 124 mill. kroner i tilskuddsmidler.

Saksbehandlingen skal sikre at søkere som får autorisasjon og lisens har de kvalifikasjoner som kreves. Det er viktig for å ivareta pasientenes sikkerhet, og bidra til å sikre god kvalitet på helsetjenestene. Autorisasjonsordningen omfatter 29 helsepersonellgrupper. Statens autorisasjonskontor fatter årlig om lag 20 000 enkeltvedtak om autorisasjon eller lisens. 43 pst. av sykepleierne og 69 pst. av legene som får autorisasjon er utdannet utenfor Norge. Søknader fra søkere med utdanning fra land utenfor EU/EØS er arbeidskrevende, og antallet slike søknader er fortsatt høyt. Det er om lag 1300 leger i turnustjeneste. Turnusordningen er under omlegging.

SAFH utfører kontroll av egen saksbehandling gjennom verifisering av søknadspapirer, jevnlig og formalisert stikkprøvekontroll og ved å heve den generelle kvaliteten på saksbehandlingen. I tillegg er det etablert et godt samarbeid med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut), Oslo politikammer, UDI, Nasjonalt identitetssenter og Landinfo. SAFH arbeider med å forbedre kundeservicen på telefoniske henvendelser og med en ny hjemmeside.

Kap. 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell

Kap. 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Som ledd i arbeidet med etablering av system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten foreslås det 2 mill. kroner til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til å utføre enkle og fullstendige metodevurderinger etter bestilling fra regionale helseforetak eller Helsedirektoratet.

Det foreslås å overføre 18,9 mill. kroner fra basisbevilgningene til de regionale helseforetak til Kunnskapssenterets driftsbudsjett for å øke forutsigbarhet og fleksibilitet i driften av Helsebiblioteket.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) er et selvstendig forvaltningsorgan som etatstyres av Helsedirektoratet. Kunnskapssenteret framskaffer, analyserer, formidler og støtter bruk av kunnskap. Målet er å medvirke til gode beslutninger og riktige prioriteringer på alle nivåer i helsetjenesten, å understøtte kontinuerlig kvalitetsforbedring i helsetjenesten og å bidra til virksomme og trygge tjenester som ivaretar brukernes behov.

Kunnskapsbasert praksis og policybeslutninger

Kunnskapssenteret skal hovedsakelig bidra med å innhente, oppsummere, analysere og formidle forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for helsetjenesten. Kunnskapssenteret skal også etablere prosesser for å øke kompetansen i og forståelsen for kunnskapsbasert praksis og politikkutforming gjennom formidling og undervisning.

Kunnskapssenteret utarbeider systematiske oversikter og metodevurderinger om effekt og sikkerhet av tiltak i helsetjenesten og støtter utvikling av gode faglige retningslinjer og fagprosedyrer. Kunnskapssenteret utarbeider helseøkonomiske evalueringer og støtter arbeidet med de nasjonale krefthandlingsplanene.

Kunnskapssenteret samarbeider med nettverket av direktører for velferdsetatene om å etablere en kunnskapssenterfunksjon for velferdstjenestene. Hensikten er å bygge kapasitet for å lage systematiske oversikter og derved bidra til bedre beslutninger om policy og praksis i velferdstjenestene.

System for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten

I 2013 skal de regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet implementere nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Innføring av systemet er et langsiktig utviklingsarbeid som vil stille store krav til etablering av nødvendige støttefunksjoner, kulturendring og koordinering mellom involverte aktører. Det er behov for samhandling med brukere og pasientorganisasjoner, primærhelsetjeneste, innovasjons- og forskningsmiljøer og produsenter av ny teknologi. I det nye systemet for innføring av teknologi i spesialisthelsetjenesten bidrar Kunnskapssenteret med opplæring og støtte til bruk av forenklede metodevurderinger (mini-HTA, Health Technology Assessment) som et virkemiddel lokalt i spesialisthelsetjenesten og har ansvar for databaser over mini-HTA vurderinger og vurdering av ny teknologi (mednytt.no). I tillegg skal Kunnskapssenteret utføre enkle og fullstendige metodevurderinger etter bestilling fra regionale helseforetak eller Helsedirektoratet. Det vises til omtale under kap. 720, post 01, kap. 732 og kap. 750, post 01.

Kvalitetsforbedrings- og pasientsikkerhetsarbeid

Kunnskapssenteret utvikler og formidler metoder for forbedring av kvalitet og pasientsikkerhet. Kunnskapssenteret bistår Helsedirektoratet med utvikling, analyse, drift og vurdering av det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet, inkludert de nasjonale brukererfaringsundersøkelsene.

Kunnskapssenteret ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet skal støtte helse- og omsorgstjenestens arbeid med pasientsikkerhet. Fra 1. juli 2012 mottar og behandler enheten meldinger om uønskede hendelser i samsvar med endring av spesialisthelsetjenestelovens § 3-3. Meldingene skal utelukkende behandles med sikte på å bidra til læring og forbedring i helsetjenesten. På lokalt nivå skal meldingene danne grunnlag for forbedring av sikkerheten innad i virksomhetene, nasjonalt kan de peke på risikoområder for sikkerheten i helsetjenesten.

Kunnskapssenteret er sekretariat for den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender som startet i 2011. Hovedmålet med kampanjen er å forebygge og redusere pasientskade. Kampanjen retter seg mot utvalgte innsatsområder. Resultatet av kampanjeinnsatsen skal være målbart. Kampanjen omfatter både spesialisthelsetjenesten og kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det er opprettet egen nettside for kampanjen, www.pasientsikkerhetskampanjen.no.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket som ble etablert i 2006, er en offentlig, nettbasert kunnskapstjeneste for alle grupper helse- og omsorgspersonell. Innholdet er for det meste fritt tilgjengelig for alle innbyggere i Norge.

Det er fri tilgang til de mest anerkjente medisinske tidsskriftene internasjonalt, og to av verdens beste medisinske oppslagsverk. I tillegg har helsepersonell tilgang til 2300 tidsskrifter, de største databasene innen medisin og helsefag og over 500 norske retningslinjer. Det er tilgang til oppsummeringer og kartleggingsverktøy og emnebibliotek for ulike temaer.

Helsebiblioteket er etablert som en tjeneste for å utjevne forskjellene i Norge mellom de som har god tilgang til faglitteratur, og de som ikke har hatt slik tilgang.

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering ble oppnevnt for første gang i 2007. Rådet fikk i 2011 et nytt og utvidet navn og mandat, som omfatter hele helse- og omsorgstjenesten. Rådets formål er å bidra til en helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering og en felles problem- og situasjonsforståelse, foruten å være en arena for dialog mellom ulike aktører i helse- og omsorgstjenesten. Sekretariatet for rådet er lagt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Det er utviklet et eget nettsted for rådet, www.kvalitetogprioritering.no, der alle saker som rådet behandler, er åpent presentert. Sekretariatet har i oppgave å forberede og utrede relevante saker for rådsbehandling iht. mandatet og bistår med å arrangere rådets årlige konferanse, Helse i utvikling.

Internasjonal aktivitet

Internasjonalt samarbeid er en del av aktiviteten til Kunnskapssenteret. Det bidrar bl.a. til at det kan formidles relevant kunnskap fra internasjonale søsterorganisasjoner til norsk helseforvaltning og helsetjeneste. Kunnskapssenteret deltar internasjonalt i arbeidet med kvalitetsindikatorer og pasientsikkerhet bl.a. gjennom samarbeid med Commonwealth Fund, EU Joint Action, OECD og European Observatory. Kunnskapssenterets arbeid innen global helse dreier seg mest om kunnskapshåndtering, med særlig vekt på bruk av forskning ved utarbeiding av anbefalinger (WHO-guidelines) og som grunnlag i politikkutforming. Kunnskapssenteret ivaretar ansvaret for sekretariatsfunksjonen for Campbell Collaboration.

Kap. 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Kap. 726 Statens helsepersonellnemnd

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2012.

Statens helsepersonellnemnd er en uavhengig klagenemnd som behandler klager fra helsepersonell om avslag på søknad om autorisasjon og spesialistgodkjenning samt administrative reaksjoner som advarsel og tilbakekall av autorisasjon. Nemnda er også Apotekklagenemnd for enkelte avgjørelser truffet av Statens legemiddelverk.

Et overordnet mål for nemndas virksomhet er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste. Samtidig skal nemnda ivareta helsepersonellets rettssikkerhet. Disse hensyn ivaretas ved grundighet og kontradiksjon i saksbehandlingen og ved at nemndas medlemmer og sekretariat har nødvendig kompetanse.

I 2011 mottok Statens helsepersonellnemnd 151 ordinære klagesaker (143 i 2010). Det ble avholdt ti møter i nemnda der den behandlet 130 klagesaker i 2011; 80 klager over vedtak i Statens helsetilsyn, 45 klager over vedtak fattet i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell og fem klager over Legeforeningens vedtak. Nemnda fattet avgjørelse i 125 saker, stadfestet 110 saker og omgjorde 15 helt eller delvis. 11 av disse var fra helsetilsynet og 4 fra autorisasjonskontoret. I tillegg ble 3 saker fra autorisasjonskontoret kjent ugyldige og opphevet. Omgjøringsprosenten var 12 pst. (12 pst. i 2009 og 15 pst. i 2010).

Apotekklagenemnda behandlet to klagesaker der Legemiddelverkets vedtak ble stadfestet.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesaker var 4,59 måneder i 2011. Dette er mer enn nemndas mål om fire måneder, og en liten økning fra 2010 (4,47 måneder). Sekretariatet ble i 2011 styrket med en saksbehandlerstilling og sekretariatet arbeider kontinuerlig med interne forbedringer i forberedelse av sakene.

Ved starten av 2012 hadde Statens helsepersonellnemnd 64 klagesaker under behandling, en økning fra tidligere år på tross av at antall behandlede saker i 2011 var det høyeste siden 2003. Økningen er et resultat av høyt antall klagesaker i 2011.

Domstolene har i 2011 hatt fem av nemndas vedtak til behandling. Det falt dom i tingrett i tre av sakene 2011, hvorav to av dem ble anket. Sivilombudsmannen behandlet tre saker som vedrørte nemnda. Det ble ikke rettet kritikk mot nemndas saksbehandling.

Nemnda har behandlet 47 klagesaker i 1. kvartal 2012 med gjennomsnittlig saksbehandlingstid 4,1 måneder. Det kom inn 39 klagesaker i 1. kvartal 2012, 38 i 2011.

Kap. 728 Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2012.

Klagenemnda for behandling i utlandet er en uavhengig nemnd som behandler klager etter pasient- og brukerrettighetsloven. Klagene gjelder avslag på søknad om dekning av utgifter til behandling i utlandet. Nemnda har fem medlemmer med personlige varamedlemmer.

PGD-nemnda er en uavhengig nemnd som behandler søknader om tillatelse til preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) etter bioteknologiloven. Nemnda har åtte medlemmer med personlige varamedlemmer. Klagenemnda for behandling i utlandet og PGD-nemnda er organisert som en administrativ virksomhet.

Begge nemndene skal fatte godt begrunnede og forståelige vedtak. Saksforberedelsen skal være grundig, tillitvekkende og ha god kvalitet. Nemndene skal ha raskest mulig saksbehandlingstid, med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på under tre måneder. Like saker skal behandles likt. Virksomheten skal gi god og lett tilgjengelig informasjon til pasienter, helsetjenesten og myndighetene.

Klagenemnda for behandling i utlandet har i 2011 fattet 26 vedtak (47 vedtak i 2010). Alle vedtakene stadfestet førsteinstansenes vedtak (i 2010 var omgjøringsprosenten på 11 pst.). En sak ble hjemvist til førsteinstansen for ny behandling der. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var om lag 2 måneder. Nemnda hadde ved utgangen av året 7 saker som ikke var avgjort. PGD-nemnda har i 2011 fattet 32 vedtak (26 vedtak i 2010). Nemnda har innvilget 24 søknader om PGD. 2 søknader ble avslått. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var om lag 2 måneder. Nemnda hadde ved utgangen av året 1 sak som ikke var avgjort.

Klagenemnda for behandling i utlandet har i løpet av første tertial i 2012 fattet 20 vedtak (10 vedtak i 2011). Alle vedtakene stadfestet førsteinstansenes vedtak. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært om lag 2 måneder. PGD-nemnda har i løpet av første tertial i 2012 fattet 11 vedtak (9 vedtak i 2011). En søknad om PGD har blitt avslått. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært under 2 måneder.

Kap. 729 Pasient- og brukerombud

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2012.

Kap. 732 Regionale helseforetak

De regionale helseforetakene har eieransvar for underliggende helseforetak som organiserer sykehusene og annen spesialisthelsetjeneste. Sørge-for-ansvaret ivaretas primært gjennom den offentlige helsetjenesten supplert med kjøp av tjenester fra private aktører.

En sentral målsetning med statens eierskap av de regionale helseforetakene er å sikre helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten og god ressursutnyttelse for å drifte og videreutvikle gode spesialisthelsetjenester til befolkningen. Det forutsettes at drift og videreutvikling skjer i tråd med den nasjonale helsepolitikken og innenfor de rammene som er fastlagt, både økonomisk og juridisk. Det helsepolitiske oppdraget samt tildeling av midler, skjer gjennom oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene. Gjennom foretaksmøter settes styringskrav på økonomi- og organisasjonsområdet.

Som ledd i arbeidet med videreutvikling av helseforetaksmodellen ble det i mai 2012 lagt fram for Stortinget en proposisjon med forslag om endringer i helseforetaksloven mv. (Prop. 120 L (2011–2012).

Det er i 2012 gjennomført en ekstern evaluering av rolle og funksjon for styrene for de regionale helseforetakene og helseforetakene. Det er også gjort en kartlegging av de regionale helseforetakenes oppgaver og ressursbruk. Evalueringene vil inngå som grunnlag for å videreutvikle den nasjonale politiske styringen av spesialisthelsetjenesten.

Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av basisbevilgning (kap. 732, post 72–75) og aktivitetsbasert finansiering (kap. 732, post 76, Innsatsstyrt finansiering og kap. 732, post 77, Poliklinisk virksomhet mv.). I tillegg kommer bevilgninger til avtalespesialister (kap. 2711, post 70 og post 71) og private laboratorier og røntgeninstitutt (kap. 2711, post 76).

Finansieringsordningenes viktigste formål er å understøtte sørge-for-ansvaret til de regionale helseforetakene. Fordelingen av basisbevilgningen mellom de fire regionale helseforetakene bestemmes bl.a. av antall innbyggere i regionen, alderssammensetning og ulike sosioøkonomiske kriterier.

Plan og melding fra de regionale helseforetakene er en del av grunnlaget for Helse- og omsorgdepartementets særskilte satsingsområder og budsjettforslag for 2013.

Hovedtrekk i forslag 2013

Etterspørselen etter spesialisthelsetjenester øker, og regjeringen møter det økte behovet gjennom å styrke sykehusenes økonomi, slik at flere pasienter kan få behandling. Krav om reduksjon i ventetider videreføres og arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet styrkes. Ut over generell pris- og lønnsjustering av bevilgningene med 3,3 pst., foreslås det 1 950 mill. kroner mer til drift sammenliknet med saldert budsjett 2012. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Beløpet fordeler seg med 206 mill. kroner til videreføring av høyere aktivitet i 2012 enn forutsatt i saldert budsjett 2012, 1 609 mill. kroner til reduserte ventetider, generell økt pasientbehandling og kvalitet, 100 mill. kroner til en ekstra innsats i 2013 for pasienter som venter på brystrekonstruksjon og 35 mill. kroner til gjennomføring av ny kreftstrategi.

Budsjettforslaget legger med dette til rette for en vekst i pasientbehandlingen på vel 2 pst. neste år, den høyeste budsjetterte aktivitetsveksten noen sinne for helseforetakene. Veksten er regnet på nasjonalt nivå fra anslag for 2012, basert på aktivitet og regnskap for første tertial og mai 2012.

Det er lagt til rette for en vekst på 6,5 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi. For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering (ISF), legges det til rette for en vekst på om lag 1,7 pst. inkl. midler til styrking av tilbudet for pasienter som venter på brystrekonstruksjon. Dette innebærer at ventetiden for denne pasientgruppen kan reduseres. Til fradrag i vekstanslaget kommer økt pasientbehandling i kommunene som følge av opprettelse av nye døgntilbud. Dette er anslått å utgjøre om lag 0,8 pst. av pasientbehandling omfattet av ISF.

Antall krefttilfeller øker. Samtidig har også overlevelsen økt. I dag er mer enn 50 pst. av alle kreftpasienter i live fem år etter at de har fått diagnosen. Tidlig diagnose og bedre behandlingsmetoder har bidratt til økt overlevelse og bedre livskvalitet for kreftpasienter. Regjeringen ønsker å bedre kreftbehandlingen og foreslår 35 mill. kroner til gjennomføring av ny kreftstrategi. Det foreslås midler til planlegging av et norsk senter for partikkelterapi, og etablering av system for innføring av ny teknologi (inkl. kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten. Videre foreslås det midler til Kreftlinjen, til etablering av pusterom, vardesentre, beslutningsstøtteverktøy og til å utvikle flere kvalitetsindikatorer på kreftområdet.

Det foreslås å styrke kunnskapen om bruken av dopingmidler og videreutvikle tilbudet til personer som har skader etter bruk av dopingmidler. Helse Sør-Øst RHF tildeles 4 mill. kroner.

Tidlig i 2012 forelå det ny informasjon som tilsa vesentlig økte pensjonskostnader for regionale helseforetak i 2012 sammenliknet med saldert budsjett 2012. I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 111 S (2011–2012), jf. Innst. 375 S (2011–2012), ble det i tråd med etablert opplegg for håndtering av pensjonskostnader vedtatt å øke basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med 2,1 mrd. kroner samtidig som driftskredittrammen ble redusert tilsvarende. I tillegg ble det vedtatt å øke basisbevilgningen med 200 mill. kroner for å sette de regionale helseforetakene i stand til å håndtere økte kostnader som følge av økte pensjonskostnader hos private helseinstitusjoner som de har avtale med. De vedtatte bevilgningsendringene er videreført i budsjettforslaget for 2013. Endelig pensjonskostnad for regionale helseforetak vil først være kjent i januar 2013.

Det foreslås at nytt sykehus ved Helse Finnmark, Kirkenes, tas inn i låneordningen for regionale helseforetak med en bevilgning på 40 mill. kroner i 2013. Nytt sykehus i Kirkenes skal ivareta endrede krav til pasientflyt, logistikk og standard, behov for samordning av somatikk og psykisk helsevern, inneholde rehabilitering for hele Finnmark, ivareta behov for samhandling med kommunene i opptaksområdet, samt ha fleksibilitet til å håndtere effektene av Barentssamarbeidet. Prosjektet får en samlet låneramme på 600 mill. 2013-kroner som utbetales i utbyggingsperioden 2013–2018. Dette utgjør om lag halvparten av forventet prosjektkostnad.

Til investeringsprosjekter som allerede er inne i låneordningen foreslås det bevilget 1 969,9 mill. kroner i investeringslån til nødvendig framdrift i 2013.

Departementet vil i 2013 videreføre kravet om reduserte ventetider og at fristbrudd ikke skal forekomme. Det vil fortsatt være behov for å arbeide med kvalitet og pasientsikkerhet i helseforetakene. Dette understøttes ved at det framover må legges større vekt på pasientmedvirkning og bedre kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell. Pasientsikkerhetskampanjen videreføres i 2013. Departementet vil stille krav om å styrke koordineringsfunksjonen i sykehusene. Dette kan f.eks. skje gjennom en behandlingsplan eller koordinatorfunksjoner for flere grupper av pasienter. I 2013 skal de regionale helseforetakene implementere nytt system for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten.

Rapportering 2011 og status 2012

I årlig melding for 2011 har de regionale helseforetakene rapportert hvordan de har fulgt opp oppgaver og styringsparametre i oppdragsdokumentet og foretaksmøter. Årlig melding, årsregnskap og årsberetning ble behandlet i foretaksmøter i juni 2012. Særskilte satsingsområder i 2011 var

• Ventetider, pasientforløp og fristbrudd

• Kvalitet og pasientsikkerhet

• Tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige

• Psykisk helsevern

• Kreftbehandling

• Innovasjon

Aktivitet

Det ble lagt til rette for en generell vekst i pasientbehandlingen på 1,4 pst. fra 2010 til 2011. Veksten skulle fordele seg ulikt innenfor forskjellige behandlingsområder. Vekst i aktivitet som omfattes av innsatsstyrt finansiering på 1,1 pst. (post 76) og refusjoner for poliklinisk behandling på 4,5 pst. (post 77) måles hhv. i forhold til prognoser per første tertial 2010 og første halvår 2010. Dersom veksten i 2010 blir høyere enn dette ville veksten i 2011 bli tilsvarende lavere. Styringsparametre aktivitet:

• antall produserte DRG-poeng og refunderte polikliniske inntekter

Veksten i aktivitet som omfattes av innsatsstyrt finansiering i 2010 ble om lag 0,2 pst. lavere enn prognosen per første tertial 2010. Budsjettet for innsatsstyrt finansiering i 2011 la derfor til rette for en aktivitetsvekst på om lag 1,3 pst. fra faktisk nivå 2010. Foreløpige aktivitetstall for innsatsstyrt finansiering for hele 2011 tilsier en aktivitetsvekst på 1,8 pst. sammenliknet med faktisk nivå i 2010. Veksten i aktivitet som omfattes av innsatsstyrt finansiering i 2011 ble om lag 0,5 pst. høyere enn prognosen per første tertial 2011.

Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge hadde en mindreaktivitet på om lag 0,1 pst. sammenliknet med styringsmålet og Helse Vest og Helse Nord hadde en meraktivitet på henholdsvis om lag 2 pst. og 1,7 pst. sammenliknet med styringsmålet.

Den polikliniske aktiviteten økte med 6 pst. fra 2010 til 2011 målt som økning i de polikliniske refusjonsutbetalingene. Veksten har vært størst innen laboratorietjenester der veksten er på 13 pst. Innen barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsykiatri er veksten på hhv. 4 og 1 pst., mens det er ingen endring i radiologisk virksomhet.

Ventetider, pasientforløp og fristbrudd

De regionale helseforetakene skal innenfor sine økonomiske rammer sette i verk tiltak for å redusere ventetidene til utredning/behandling. Aktuelle tiltak kan være økt utredningskapasitet og bruk av private aktører der dette bidrar til å redusere ventetidene på en kostnadseffektiv måte. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til behandling uten ventetid. Om lag 70 pst. av alle døgnopphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp.

Det har vært en positiv utvikling i ventetid og andel fristbrudd hittil i 2012. Gjennomsnittlig ventetid for pasienter som har fått utredning og/eller behandling har gått ned fra 76 dager i første tertial 2011 til 74 dager i første tertial 2012. I samme periode har andel fristbrudd gått ned fra 12 til 8 pst. Månedstall for mai, juni og juli viser at ventetiden og andel fristbrudd fortsatt reduseres. Det var om lag 6000 flere nyhenviste til planlagt behandling i sykehus første tertial 2012 enn i samme periode i 2011. Antall nye henvisninger økte mest innen psykisk helsevern barn og unge med 9,3 pst. Økningen har vært på hhv. 1,4 og 2,7 pst. innen somatisk sektor og psykisk helsevern voksne, mens det har vært en nedgang innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengige på 13,7 pst.

Regionale helseforetak er gjennom oppdragsdokumentene pålagt å bidra til at informasjonsgrunnlaget og informasjonstjenesten for fritt sykehusvalg fungerer på en god måte. Informasjonen på www.frittsykehusvalg.no skal være pålitelig, oppdatert og relevant som grunnlag for å gjøre informerte valg av behandlingssted, jf. Pasient- og brukerrettighetsloven. Indikatoren brukes som et mål på hvor oppdatert informasjonen på nettstedet er. Indikatoren er også et mål på hvor vidt helseinstitusjonene oppfyller plikten om å gi pasienter og brukere nødvendig informasjon.

Kvalitetsforbedring

Målet om tjenester av god kvalitet er sentralt i oppdragsdokumentet. Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess som må forankres organisatorisk hos ledelsen på alle nivå i tjenesten.

Styringsparametre, kvalitetsforbedring:

• andel epikriser sendt ut innen sju dager (mål: 100 pst.)

• andel korridorpasienter (mål: 0 pst.)

• andel pasienter med hjerneinfarkt som får trombolyse

• andel pasienter med sfinkterruptur (fødselsrifter) grad 3 og 4

• diabetes, antall ben-/fotamputasjoner per 100 000 innbyggere

Andel epikriser sendt ut innen 7 dager har økt fra 2010 til 2011 i alle regionene. Ingen av regionene har nådd målet om ikke å ha korridorpasienter. Helse Midt-Norge har lavest andel korridorpasienter (0,6 pst.), mens Helse Vest har høyest andel (3,8 pst.). Helse Sør-Øst RHF har på vegne av alle de regionale helseforetakene gitt en foreløpig vurdering av bruk av økonomiske sanksjoner for å redusere antall korridorpasienter. De regionale helseforetakene mener at bruk av økonomiske sanksjoner kan være et egnet virkemiddel i særlige tilfeller, men at dette bør knyttes til særlige situasjoner og være tillagt ansvarlige tilsynsmyndigheter. De regionale helseforetakene fremmer i sin vurdering flere betenkeligheter med å innføre økonomiske sanksjoner i de ordinære tilskuddene fra staten for å unngå korridorpasienter. Oppfølgingen av dette må sees i sammenheng med Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet som legges fram i 2012. Det skal ev. også vurderes hvorvidt det innenfor gjeldende økonomiske rammer, er hensiktsmessig å innføre resultatbasert finansiering basert på grad av oppnådde kvalitetsmål – som et positivt insentiv i kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet.

Det er ikke knyttet målsettinger til de tre nye styringsparametrene trombolyse ved hjerneinfarkt, fødselsrifter og underekstremitetsamputasjoner blant pasienter med diabetes.

Resultatene for hjerneinfarkt viser at andel pasienter med hjerneinfarkt som fikk trombolysebehandling i andre tertial 2011 varierer fra 17,6 pst. i Helse Vest til 5,9 pst. i Helse Nord. I oppdragsdokumentet for 2012 er det satt som mål at 20 pst. av pasientene under 80 år med hjerneinfarkt skal få trombolyse.

Fødselsrifter kan gi varige plager, og er en indikator på kvalitet i fødselsomsorgen. Resultatene viser at andel fødselsrifter varierte fra 1,6 til 2,4 pst. i helseregionene i 2010. Helse Sør-Øst og Helse Vest reduserte andel fødselsrifter fra 2010 til 2011 med hhv. 0,3 og 0,5 prosentpoeng. Det foreligger ikke tall fra Helse Midt-Norge og Helse Nord for 2011.

Amputasjon ved diabetes kan være et resultat av manglende og/eller forsinket forebyggende behandling i primærhelsetjenesten eller forsinket henvisning til spesialisthelsetjenesten. Det kan derfor også være en indikator på samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. På landsbasis gjennomgikk 2,5 promille av diabetes pasientene ben- eller fotamputasjon. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene måles antall ben- eller fotamputasjon per 100 000 innbyggere. Resultatene viser at antallet varierer fra 6 til 10,2 mellom regionene i 2011, og fra 4,5 til 8,1 i 2010.

Data fra medisinske kvalitetsregistre gir grunnlag for å evaluere kvalitet og oppnådd helsegevinst og danner grunnlag for faglig forbedringsarbeid, forskning og styring. Gode og relevante kvalitetsindikatorer forutsetter også gode og oppdaterte kvalitetsregistre.

For 2011 ble det gitt flere oppgaver til de regionale helseforetakene for å sikre at de nasjonale registrene har en felles infrastruktur, full nasjonal dekning og kan benyttes fullt ut i tråd med formålet kvalitetssikring, forbedring av helsetjenesten og forskning. Arbeidet er forankret i Nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre i Helse Nord og Hemit i Helse Midt-Norge. De regionale helseforetakene har i tillegg etablert en interregional styringsgruppe som følger opp oppdragene på kvalitetsregisterområdet. Resultatrapporteringen fra Helse Nord RHF, på vegne av de regionale helseforetakene, viser at framdriften i arbeidet er tilfredsstillende, men at det fortsatt gjenstår en betydelig innsats for at disse registrene har en felles infrastruktur, full nasjonal dekning og kan benyttes fullt ut i tråd med formålet kvalitetssikring, forbedring av helsetjenesten og forskning. Det vises også til omtale under kap. 782, post 70.

Det etableres nå et nytt nasjonalt system for vurdering av nye metoder og ny teknologi i spesialisthelsetjenesten. Systemet innebærer at spesialisthelsetjenesten skal ta i bruk internasjonalt anerkjente systemer for metodevurdering som grunnlag for beslutninger om innføring av nye metoder i sykehus. Metoden er Health Technology Assessment (HTA). De regionale helseforetakene fikk i oppdragsdokumentene for 2011 i oppdrag å bidra i arbeidet med å tilrettelegge for bruk av mini-HTA i helseforetakene (herunder utvikling av mini-HTA skjema og nødvendige støttefunksjoner), i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet. Systemet skal understøtte arbeid med kvalitet og kunnskapsbasert praksis.

Helse Vest RHF har koordinert arbeidet med forslaget til mini-HTA skjema og veileder. Alle de regionale helseforetakene, samt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk har vært involverte i arbeidet.

Tilgjengelighet, brukervennlighet og brukermedvirkning

Det er et mål at reell brukermedvirkning skal ligge til grunn for lokalt utviklings- og omstillingsarbeid og forskning. Tjenestene skal være tilgjengelige og innrettet etter brukernes behov. Dette ble i 2011 fulgt opp ved følgende styringsparametre:

• brukererfaringer kreftpasienter, justert for case-mix

• brukererfaringer svangerskap/fødsel/barsel

• fastlegers erfaringer med distriktspsykiatriske sentre

De regionale helseforetakene har rapportert på brukererfaringer blant kreftpasienter i årlig melding. De to andre rapportene var ikke publisert ved frist for årlig melding. De regionale helseforetakene vil rapportere på disse i årlig melding for 2012. Brukererfaringsundersøkelser blant kreftpasienter viser at kreftpasientene har positive erfaringer med sykehusene på mange områder. Bl.a. er det gode erfaringer med pasientsikkerheten. Forbedringsområdene er særlig innen organisering og informasjon. Mange opplevde ikke å ha en fast lege eller gruppe pleiepersonale å forholde seg til. Mange sa også at de ikke hadde fått tilstrekkelig informasjon om smerter, smertelindring og bivirkninger av behandling.

Pasientsikkerhet

Det er et mål å redusere antall feil og uønskede hendelser i helsetjenesten. En forutsetning for dette er at ledere på alle nivåer tar ansvar for å sikre velfungerende systemer for melding av uønskede hendelser, at ansatte opplever det trygt å melde, og at meldingene følges opp fra et system- og læringsperspektiv.

I 2011 startet den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender (www.pasientsikkerhetskampanjen.no). Kampanjen har som mål å redusere antall pasientskader, legge grunnlaget for varige systemer, strukturer og kompetanse om pasientsikkerhet og bidra til bedre pasientsikkerhetskultur. Kampanjen startet med en basismåling av omfang av pasientskader ved hjelp av journalgjennomgangsanalyser ved bruk av metoden Global Trigger Tool. I 2011 ble det i spesialisthelsetjenesten gjennomført piloter på innsatsområdene Trygg kirurgi med hovedfokus på postoperative sårinfeksjoner, samstemming/oppdatering av legemiddellister og ledelse av pasientsikkerhet. Pilot for behandling av hjerneslag avsluttes høsten 2012.

De regionale helseforetakene ble i oppdragsdokumentet for 2011 pålagt å sikre at alle virksomhetene deltar i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen på de nasjonale innsatsområdene som styringsgruppen har besluttet, og rapporterer data til kampanjens sekretariat. Styringsgruppen ledes av Helsedirektoratet. Alle de regionale helseforetakene er representert i styringsgruppen ved administrerende direktør. Sekretariatet for kampanjen ligger i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. I 2011 kartla helseforetakene i alle regioner omfang av pasientskader ved å gå gjennom et utvalg journaler. I 16 pst. av pasientoppholdene som ble undersøkt ble det funnet minst en utilsiktet fysisk skade. I 9 pst. av pasientoppholdene førte skaden til forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser. Helseforetakene gjennomfører jevnlige kartlegginger av pasientskader gjennom kampanjeperioden. De regionale helseforetakene har etablert både lokale og regionale kampanjeledere. I Helse Vest er de ulike tiltakene i kampanjen organisert som felles regionale prosjekt i regi av den regionale kvalitetssatsningen. Kampanjen arrangerte læringsnettverk for innsatsområdene trygg kirurgi og samstemming av legemiddellister i 2011. Det går fram av årlig melding at helseforetakene har deltatt på ett eller begge læringsnettverk.

De regionale helseforetakene har i 2011 arbeidet med å videreutvikle systemene for risikostyring og intern kontroll. Også i 2011 ble det avdekket flere tilfeller av uheldige hendelser og systematiske avvik i spesialisthelsetjenesten. Det er avdekket svikt i det pasientadministrative arbeidet både ved interne revisjoner og tilsyn fra Statens helsetilsyn. Departementet har i 2012 stilt krav om at det skal gjøres systematiske risikovurderinger ved omstilling av virksomheten og når det innføres ny teknologi, og at det er rutiner for å overvåke og gjennomføre tiltak for å forebygge og redusere risiko. Det må sikres at helseforetakene har metoder for å teste og overvåke ev. svikt i det pasientadministrative arbeidet slik at tiltak settes i verk raskt. Videre er det stilt krav om å kvalitetssikre pasientadministrative rutiner med hensyn til organisasjons- og kompetanseutvikling. Dette må også ses i sammenheng med krav som er stilt i forbindelse med implementering av Forskrift om informasjonssikkerhet ved elektronisk tilgang til helseopplysninger i behandlingsrettede helseregistre (helseinformasjonssikkerhetsforskriften).

Konsernrevisjonen for Helse Sør-Øst RHF har i 2011 og 2012 gjennomført revisjoner av intern styring og kontroll med det pasientadministrative arbeidet i underliggende helseforetak. Gjennomgående er det avdekket mangelfulle rutiner og opplæring i det pasientadministrative arbeidet og i den ledelsesmessige oppfølgingen og kontrollen av det pasientadministrative arbeidet. Helse Sør-Øst RHF har som følge av dette etablert et regionalt prosjekt (Glemt av sykehuset) som skal bidra til forbedring i helseforetakene i regionen og også sørge for at funn og tiltak blir gjort kjent for de andre helseregionene.

Det arbeides med en stortingsmelding om e-helse der det vil gå fram hvordan IKT-systemene i helse- og omsorgssektoren kan bidra til kvalitetsheving, effektiv samhandling og bedre ressursutnyttelse. I tillegg skal det legges fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet der forholdet mellom pasientsikkerhet, kvalitet og IKT vil bli behandlet.

IKT i spesialisthelsetjenesten

De regionale helseforetakene har i 2011 deltatt i arbeidet med videreutvikling på e-helseområdet for å bidra til effektiv samhandling, bedre ressursbruk, økt pasientsikkerhet og kvalitetsheving i alle deler av behandlingskjeden. Noen av de prioriterte områdene har vært å legge til rette for implementering av helseinformasjonssikkerhetsforskriften og bidra i arbeidet med utbredelse av elektronisk resept i helseforetakene. De regionale helseforetakene har bidratt i nasjonale prosjekter på e-helseområdet som bl.a. helseportal, kjernejournal, elektroniske resepter, nasjonalt standardiseringsarbeid, helse- og kvalitetsregistre, automatisk frikort og arbeid med felles løsning for folkeregisteropplysninger.

Alle helseforetak skal i løpet av 2012 ha forberedt for mottak av elektroniske henvisninger fra primærhelsetjenesten og bidratt i arbeidet med å utvikle en standard for elektronisk henvisning. De regionale helseforetakene skal bidra til å få på plass et system for elektronisk understøttelse av innføringen av melding etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 og sikre at alle helseforetakene i regionen følger opp de nasjonale tiltakene for elektronisk meldingsutveksling.

Tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige (TSB)

Ett av hovedmålene i opptrappingsplanen for rusfeltet har vært å styrke tjenestene innen TSB. I dette ligger at både kvaliteten og kapasiteten i tjenestene skal styrkes. Antallet innleggelser økte med 4,4 pst. og antallet polikliniske konsultasjoner med 3,5 pst. fra 2010 til 2011. Det er videre et mål å styrke legemiddelassistert rehabilitering (lar) og integrere behandlingen i den øvrige tverrfaglig spesialiserte behandlingen. Fra 2010 til 2011 økte antall pasienter inkludert i lar med 500 pasienter og ved utgangen av 2011 var det i alt 6500 pasienter i lar.

I oppdragsdokumentet for 2011 fikk de regionale helseforetakene i oppgave å øke kapasiteten innen TSB, etablere behandlingsforberedende tiltak for rettighetspasienter i påvente av oppstart av behandling i samarbeid med kommunene, og sette i verk tiltak for å øke andelen pasienter som fullfører TSB. De regionale helseforetakene rapporterer at kapasiteten innen TSB er styrket i alle regioner. Det totale antall døgnplasser var ved utgangen av 2011 på 1753 plasser, en økning på 29 plasser fra 2010. Døgnkapasiteten økte i 3 av 4 helseregioner, mens kapasiteten i Helse Sør-Øst ble redusert med en plass fra 2010 til 2011. Antall oppholdsdøgn økte med 4,1 pst. sett alle helseregioner under ett. Økningen var henholdsvis 10,1 pst. i Helse Nord, 6,9 pst. i Helse Midt-Norge, 3,7 pst. i Helse Vest og 2,6 pst. i Helse Sør-Øst. Videre økte også antall polikliniske konsultasjoner i alle helseregioner, men grunnet ulik registreringspraksis i helseregionene vil det for 2011 ikke være mulig å gi komplette data for hver helseregion.

Det rapporteres at det er etablert behandlingsforberedende tiltak i alle helseregionene og at dette arbeidet skal videreutvikles. De regionale helseforetakene har satt i verk tiltak for å øke andelen pasienter som fullfører TSB. Systematisk registrering for 2012 av antall og andel pasienter som fullfører TSB vil etter planen først foreligge i 2013 som en del av pasientregistreringen i aktivitetsdataene fra Helsedirektoratet.

Psykisk helsevern

Pasienter/brukere skal få tilbud på et nivå som best mulig kan tilrettelegge for mestring og et normalt liv. Det er et mål i oppdragsdokumentet 2011 at distriktspsykiatriske sentre (DPS) kan ivareta akuttfunksjoner gjennom døgnet, tilretteleggelse for et styrket bruker og mestringsperspektiv, økt grad av frivillighet i behandlingen og spissing av sykehusfunksjonene.

For 2011 er det angitt følgende styringsparametere:

• andel tvangsinnleggelser, ratejustert for befolkning i opptaksområdet

• datakvalitet hovedtilstand psykisk helsevern for barn og unge

• datakvalitet lovgrunnlag psykisk helsevern for voksne

• datakvalitet hovedtilstand psykisk helsevern voksne

Data-/registreringsrelaterte problemer gjør at kun Helse Sør-Øst har rapportert tvangsinnleggelser i årlig melding for 2011. Ifølge deres tall har andelen tvangsinnleggelser gått ned fra 63 til 52 per 1000 innbyggere fra andre tertial 2010 til andre tertial 2011. Når det gjelder datakvalitet om hovedtilstand for barn og unge og for voksne i psykisk helsevern, er det store variasjoner. Av de to regionale helseforetakene som har rapportert (Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF), varierer registreringsgraden fra 36 pst. til 66 pst. innen psykisk helsevern for barn og unge. For voksne er det om lag 75 pst. komplette data i begge regioner. Når det gjelder lovgrunnlag har Helse Vest nær oppnådd komplette data, med 96 pst. registrerte, mot 82 pst. i Helse Sør-Øst. Det er etablert et prosjekt i regi av Norsk pasientregister/Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene om å forbedre datakvaliteten innen psykisk helsevern, herunder riktig registrering av tvangsdata. Dette er også et eget satsningsområde innenfor den nye nasjonale strategien for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012–2015).

De regionale helseforetakene fikk i 2011 i oppgave å sette i verk tiltak for at nødvendige akuttfunksjoner kan etableres ved DPSene. Tiltak skal, ifølge de regionale helseforetakenes årlige melding for 2011, være satt i gang over hele landet, med noe ulik progresjon og organisering. De regionale helseforetakene skulle også gjennomgå funksjons- og arbeidsfordeling innen psykisk helsevern med bakgrunn i tilrådning fra Nasjonal Strategigruppe II. Foretakene rapporterer om at tilrådningene er under implementering de fleste steder. Videre skulle de rapportere utskrivningsklare pasienter til DPS og kommuner til Norsk pasientregister. Det er ulik progresjon blant helseregionene på dette området. Helse Sør-Øst opplyser om at tallene rapporteres månedlig til Norsk pasientregister.

Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusavhengige

I en periode fram til 2009 ble det stilt krav om at den prosentvise veksten innenfor psykisk helsevern og rus skulle være større enn somatikk. Dette ble målt ved bruk av kostnadstall. Kostnadstall sier ikke noe om kvaliteten, tilgjengeligheten eller produktiviteten ved tjenestene. Derfor følges nå i stedet utviklingen i ventetider, aktivitet og kvalitet som innenfor somatisk pasientbehandling. I 2012 er det lagt vekt på å fortsette omstillingen i psykisk helsevern og å øke kapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Gjennomsnittlig ventetid har gått ned innenfor alle områder fra 2010 til 2011 og færre pasienter opplevde brudd på behandlingsfristen i 2011. Tall fra NPR viser at 128 000 pasienter fikk behandling i det psykiske helsevernet i 2011. Dette er en økning på om lag 5 pst. fra 2010. Det var i 2011 om lag 25 000 pasienter i spesialisthelsetjenesten som fikk behandling for sine rusproblemer innen TSB. Dette er en økning på over 7 pst. fra 2010.

Kreftbehandling

Målet er høy kvalitet og kompetanse, tilstrekkelig kapasitet, likeverdig tilgjengelighet, hensiktsmessig organisering og bedre samhandling mellom alle ledd på kreftområdet. God behandlingskvalitet skal ivaretas gjennom gode pasientforløp. Dette skal sikre at kreftpasienter unngår unødig venting på utredning og behandling.

Det er fastsatt målsettinger for forløpstider, og disse har vært viktige for å identifisere flaskehalser, bedre logistikk og forbedre pasientforløp. Selv om det ofte er medisinsk forsvarlig å bruke mer enn 20 virkedager, så er det viktig for pasientens opplevelse å få en raskest mulig avklaring av ev. diagnose og behandling.

Vurdering av henvisning innen 5 virkedager, oppstart utredning innen 10 virkedager og oppstart behandling innen 20 virkedager. Målsettingen er ikke at normtiden skal overholdes for hver enkelt pasient eller diagnosegruppe, men for 80 pst. av kreftpasientene og at dette skal legges til grunn i rapporteringen til departementet.

Styringsparametre:

• tid fra henvisning til første behandling tykktarmskreft

• tid fra henvisning til første behandling brystkreft

• tid fra henvisning til første behandling lungekreft

Resultatene for første tertial 2012 viser at mange sykehus gir over 80 pst. av brystkreftpasientene behandling innen 20 virkedager. Det er små endringer for landet som helhet fra første tertial 2011 til samme tertial 2012. Landsgjennomsnittet for brystkreft i første tertial 2012 er 66 pst., for tykktarmskreft 57 pst. og lungekreft 38 pst. Det er stor variasjon i disse resultatene. Tallene viser også at utredningsrutinene må forbedres og behandling av kreftpasienter må prioriteres høyere ved mange sykehus. Spesielt gjelder dette lungekreft, hvor det før behandling kreves en omfattende, avansert utredning som av medisinske årsaker ofte vil kreve mer enn 20 virkedager. For noen kreftformer, f.eks. prostatakreft, finnes det pasienter som ikke skal starte behandling selv om diagnosen er avklart. Det bør derfor vurderes systemer for å registrere en aktiv beslutning om å avvente behandling som behandlingsoppstart.

Helsedirektoratet har vurdert om det kan utvikles en indikator for andel pasienter som får behandling innen 20 virkedager for alle kreftformer. Dette er krevende bl.a. som følge av ulikt behandlingsforløp og manglende datagrunnlag. Helsedirektoratet arbeider videre med å utvikle dagens indikatorsett med flere kreftformer. Det er derfor krevende å vurdere når sykehusene vil nå målet om 80 pst.

De regionale helseforetakene skal etablere systemer for å sikre at den vedtatte funksjonsfordelingen innen kreftkirurgi følges opp. Helse Sør-Øst har etablert et slikt system, og de andre regionale helseforetakene planlegger tilsvarende oppfølgingssystemer. Departementet vil følge opp for å sikre at disse blir etablert.

Hjerneslag

Hvert år rammes 15 000 mennesker av hjerneslag i Norge, og er dermed den tredje hyppigste dødsårsak og en dominerende årsak til alvorlig funksjonsnedsettelse. Helsetilsynet gjennomførte i 2011 landsomfattende tilsyn med sykehusenes behandling av eldre pasienter med hjerneslag. Helsetilsynet antok på basis av dette tilsynet at eldre slagpasienter i hovedsak får et forsvarlig behandlingstilbud, og mener at dette er et felt som har fått nødvendig prioritet. Det er like fullt stor variasjon mellom sykehus og avdelinger. I flere helseforetak ble det påvist svikt ved styring og ledelse av slagbehandlingen, som noen steder kan bidra til et mindre trygt tjenestetilbud.

Helsetilsynets rapport følges opp. I oppdragsdokumentet for 2012 er det tatt inn tre styringsparametre knyttet til hjerneslag, og hjerneslag er et innsatsområde i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Det er et mål at det skal bli mindre variasjon mellom helseforetak og regioner når det gjelder behandling av hjerneslag. Bruken av trombolysebehandling skal øke.

Innovasjon

De regionale helseforetakene har rapportert på en rekke styringsparametre for innovasjon. Det har vært en vesentlig økning i innovasjonsaktivitet i 2011. De regionale helseforetakene rapporterer 20 inngåtte OFU-kontrakter, 27 tildelinger fra Forny og BIP og 102 registrerte oppfinnelser og 34 registrerte patenter. Det er etablert tre bedrifter og inngått 15 lisensavtaler. InnoMed, et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren, har finansiert totalt 11 prosjekter i helseforetakene. Det er registrert 851 e-søknader som omtaler innovasjonspotensial. Det arbeides med å videreutvikle og forbedre innrapporterte tall for innovasjonsindikatorene.

De regionale helseforetakene er sentrale aktører i felles satsning på behovsdrevet innovasjon og næringsutvikling i helse- og omsorgssektoren 2007–2017 i regi av Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 780.

De regionale helseforetakene har utarbeidet en rapport i samarbeid med Difi og Innovasjon Norge om innovasjonspotensialet knyttet til offentlige innkjøp gjennom bl.a. før-kommersielle avtaler. Forslagene i rapporten følges opp i 2012.

I tråd med oppdragsdokumentet for 2011 har de regionale helseforetakene levert en rapport om nasjonale indikatorer for innovasjon i helsesektoren, herunder prosess- og tjenesteinnovasjon. Indikatorene er innarbeidet i oppdragsdokumentet for 2012. Det er stilt krav til de regionale helseforetakene om å etablere en ny, felles nasjonal database for innovasjonsindikatorer i helseforetakene i løpet av 2012.

Andre områder

I oppdragsdokument 2011 ble det stilt krav om at de regionale helseforetakene skulle be samarbeidsorganene mellom de regionale helseforetakene og universitetene og høyskolene om å gjennomgå fagplaner for utdanningene med sikte på tilrettelegging av praksis innenfor habilitering og rehabilitering. Det ble i oppdragsdokument 2011 videre stilt krav om at de regionale helseforetakene skulle kjøpe tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner i minst samme omfang som i 2010. De regionale helseforetakene har brukt minst like mye midler til kjøp av tjenester fra private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner som i 2010 i samsvar med føringene. Tall fra Norsk pasientregister viser økning i antall opphold fra 31 331 opphold i 2010 til 39 587 i 2011. En del av økningen skyldes flere dagopphold og polikliniske opphold.

De regionale helseforetakene ble bedt om å gjennomgå og ev. øke kapasiteten for utredning og behandling av sykelig overvekt. Alle de regionale helseforetakene arbeider med å styrke tilbudet og rapporterer om planer og tiltak som er satt i gang herunder tverrfaglig samarbeid og samhandling med kommunene. Opplysningene tyder imidlertid på at det er variasjon når det gjelder kapasitet og ventetider mellom helseforetak og innad i helseforetak. En riktig dimensjonering av behandlingskapasiteten er utfordrende, og de fleste helseforetakene vil fortsette dette arbeidet i 2012.

De regionale helseforetakene har i flere år blitt bedt om å rapportere på tilbudet til pasienter med kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME). Rapporteringen for 2011 viser at det er etablert et tilbud til pasientgruppen i alle helseregionene. Arbeidet med å videreutvikle tjenestetilbudet vil fortsette. jf. omtale under kap. 781, post 21.

Rapporter fra de regionale helseforetakene om antall ablasjonsbehandlinger for atrieflimmer viser et samlet antall behandlinger på 1564 (inkludert 200 ved Feiringklinikken), mot 450 i 2010. Helsedirektoratet anbefaler en samlet kapasitet for ablasjonsbehandling på om lag 1400 per år.

Som oppfølging av Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer (2008–2012), har de regionale helseforetakene i 2011 fått i oppdrag å etablere regionalt tverrfaglig kompetansemiljø for astma- og allergisykdommer med hovedfokus på rådgivning og kompetanseoverføring for best mulig tilbud lokalt. Helse Vest RHF har etablert et tverrfaglig senter for spesialallergologi i Helse Bergen HF. De tre andre regionale helseforetakene har under planlegging og/eller etablering regionale tverrfaglige kompetansemiljøer.

De regionale helseforetakene fikk gjennom oppdragsdokumentet 2011 i oppdrag å implementere nytt styringssystem for nasjonale tjenester fra den tid departementet beslutter. Ny forskrift trådte i kraft 1. januar 2011 og veileder med oversikt over de enkelte tjenestene ble publisert i juli 2011. De regionale helseforetakene har i tråd med beslutning fra Helse- og omsorgsdepartementet videreført i alt 33 nasjonale og flerregionale behandlingstjenester og 30 nasjonale kompetansetjenester, mens 23 nasjonale tjenester ble avviklet eller desentralisert. I tillegg er det godkjent 13 nye nasjonale og flerregionale behandlingstjenester og 10 nasjonale kompetansetjenester med virkning fra 1. januar 2012. Helsedirektoratet har gjennomgått årsrapporter fra de nasjonale tjenestene for 2011. Flertallet av tjenestene fungerer etter kravene i forskrift og veileder, men det er behov for å styrke og videreutvikle rapporteringssystemet til de regionale helseforetakene og å sikre at alle tjenester har etablert faglig referansegruppe med representanter fra de regionale helseforetakene og brukerrepresentasjon. Faglig referansegruppe skal bidra til å sikre at hele landet har lik tilgang til den nasjonale tjenesten, samt godkjenne årsrapportene. Helsedirektoratet har i oppdrag å følge opp rapporteringen fra de nasjonale tjenestene.

Alle de regionale helseforetakene melder om at Mattilsynets rapport: Nasjonalt tilsynsprosjekt (2008–2009) Institusjonskjøkken blir fulgt opp og at ulike tiltak er gjennomført.

Helse Sør-Øst RHF rapporterer at det er utviklet og implementert et pilotprosjekt for helhetlig opplæringsprogram for å leve med hiv i regi av lærings- og mestringssenteret i henhold til oppdraget.

Nødmelde- og ambulansetjenesten skal ha god kompetanse og rask respons. Det har over tid vært en positiv utvikling i de akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. De regionale helseforetakene har i 2011 satt i verk tiltak for å sikre nødvendig språk- og kulturkompetanse i AMK-sentralene. De regionale helseforetakene melder at de i samarbeid med Helsedirektoratet har utarbeidet rapporter med data fra de akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Arbeidet videreføres for å utvide og heve kvaliteten på datasettet.

For å øke kapasitet og tilgangen på kompetanse er det etablert toveis video/lyd-kommunikasjon med samtidig overføring av pasientinformasjon mellom enkelte lokale legevaktsentraler, lokal akuttsykehus og AMK-sentralen ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Helse Vest RHF har besluttet å utrede virtuell samlokalisering av AMK-sentralene som også kan bidra til økt kapasitet og samarbeid ved store hendelser.

Utdanning av helsepersonell

De regionale helseforetakene er bedt om å analysere framtidig behov for legespesialister. Formålet er å avdekke områder der det ikke vil være samsvar mellom forventet behov og tilgang på spesialister. Helse Sør-Øst RHF foretok i 2010 en utredning av regionenes kompetansebehov fram mot 2020, og har i 2011 arbeidet med en regional plan og foretaksvise tiltaksplaner som er tilpasset lokale rammebetingelser. Helse Midt-Norge RHF samarbeider med utdanningsinstitusjoner og KS i regionen om framtidig utdanning og kapasitet. Helse Vest RHF har i sitt strategidokument Helse2020 noen analyser av behov for legespesialister, men oppgir at det er behov for et mer konkret analysearbeid for å avdekke framtidig behov for ulike legespesialister. Flere helseforetak i regionen har gjort et kartleggingsarbeid i eget helseforetak. Helse Nord RHF har i 2011 arbeidet med en strategisk kompetanseplan hvor behov og utfordringer fram mot 2030 er utredet. Regionen har egne regionale utdanningsprogrammer for enkelte rekrutteringsutsatte spesialiteter.

De regionale helseforetakene er bedt om å etablere et tilstrekkelig antall læreplasser innenfor helsefagarbeiderutdanningen og ambulansearbeiderutdanningen. I Helse Vest har spesielt Helse Stavanger HF arbeidet godt med lærlingeordningen for helsefagarbeidere. De andre regionene arbeider aktivt med å opprette flere plasser for helsefagarbeidere, men i Helse Nord er det enkelte problemer med rekruttering og frafall.

De regionale helseforetakene har bidratt i Helsedirektoratets arbeid med å skaffe bedre oversikt og data over personellutvikling og kompetansebehov i spesialisthelsetjenesten. Helse Nord RHF, Helse Vest RHF og Helse Sør-Øst RHF melder at dette arbeidet fortsatt pågår. Helse Midt-Norge RHF har bl.a. overlevert en rapport med analyser av kompetansesammensetning og kapasitetsbehov i regionen.

Kompetansen innen sterilforsyning skal heves og de regionale kompetansesentrene for smittevern vil være aktuelle samarbeidspartnere ved utvikling og vedlikehold av regionale og lokale opplæringsprogrammer for relevant helsepersonell. Regionene er i gang med kartlegging og planarbeid og fortsetter forbedringsarbeidet i 2012.

God kompetanse i bruk av strålekilder i diagnostikk og behandling skal sikres, både når det gjelder strålebiologiske forhold generelt og strålehygiene i forhold til pasienter og helsepersonell. De regionale helseforetakene skal sørge for gode rutiner for internundervisning i strålehygieniske forhold og i medisinsk fysikk. De regionale helseforetakene er i gang med å forbedre sine opplæringssystemer og utvikle kompetanse på området. Flere har utviklet e-læringskurs i strålebruk og etablert nettverk av strålevernkontakter.

De regionale helseforetakene rapporterer at de fem regionale ressurssentrene om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging har implementert opplæringspakke for å styrke tilbudet til FN- og NATO-veteraner i alle regioner i henhold til oppdraget.

Forskning

Oppdragsdokumentet for 2011 omfattet følgende styringsparametre for forskning:

• årlig forskningspoeng

• årlige publikasjoner

• årlig ressursbruk til forskning og utvikling, herunder andel til psykisk helse og rus

• forskningsaktivitet på prioriterte fagområder, inkludert samhandlingsforskning

• søknader og tildelte midler fra Norges forskningsråd og EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologiutvikling

• status og resultater for etablert forskningssamarbeid mellom regionale helseforetak

Det har vært en økning i forskningspoeng og en svak nedgang i avlagte doktorgrader i 2011, jf. kap. 732, post 78. De regionale helseforetakene har rapportert en total årlig ressursbruk til forskning inkludert personell, infrastruktur og eksterne finansieringskilder på vel 2,5 mrd. kroner i 2011. Den totale ressursbruken i 2011 tilsvarte om lag 2,4 pst. av totalbudsjettet til de regionale helseforetakene, som er samme andel som i 2010. Herav gikk om lag 12 pst. til psykisk helse forskning og 1,5 pst. til rusforskning. Det var forskningsaktivitet ved alle helseforetak. Universitetssykehusene sto for 83 pst. av rapporterte driftskostnader til forskning og 81 pst. av forskningsårsverkene.

Alle regionale helseforetak har rapportert forskningsprosjekter på de prioriterte fagområdene rus, psykisk helse, rehabilitering/habilitering, kvinnehelse, kreft, KOLS, diabetes, eldremedisin og samhandling. Årlig rapportering viser at det fortsatt er et stort potensial for å øke omfanget av søknader til Norges forskningsråd og EUs 7. rammeprogram for helseforskning.

Nasjonalt forskningssamarbeid med forskernettverk og koordinatorfunksjon innenfor hjerte-karsykdommer, nevrologiske sykdommer og alvorlige psykiske lidelser mellom de regionale helseforetakene er videreført. Disse vil gjennomgå en egenevaluering i regi av Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforskning i 2012. Et samarbeid om kreftforskning og muskel- og skjelettsykdommer er besluttet etablert, i tillegg er det besluttet å starte prosessen med etablering av helsetjenesteforskning som nytt satsningsområde. Et utredningsarbeid om dette er ventet avsluttet i 2012. Alle nevnte nye satsninger er under ledelse av Helse Sør-Øst RHF.

De regionale helseforetakene har finansiert samhandlingsforskning i tråd med kravet på totalt minst 15 mill. kroner. Helse Sør-Øst RHF alene anslår eksempelvis en ressursbruk i egen region på rundt 20 mill. kroner til samhandlingsforsknings- og utviklingstiltak. De regionale helseforetakene har i tråd med Nasjonal helse- og omsorgsplan etablert et norsk nettverk for forskningsinfrastruktur for kliniske studier, NorCRIN. Nettverket er tatt inn i det europeiske nettverket for klinisk forskning (ECRIN).

Alle helseforetak har implementert Norsk vitenskapsindeks/CRISTin som rapporteringsverktøy for vitenskapelige publikasjoner i helseforetakene fra 2011.

I 2011 er seks av helseforetakene godkjent som universitetssykehus i Norge, disse er Helse Bergen HF, Haukeland universitetssykehus, Helse Stavanger HF, Stavanger universitetssykehus, St. Olavs Hospital HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF (UNN), Akershus universitetssykehus HF og Oslo universitetssykehus HF.

Økonomisk resultat og investeringer

Styring og kontroll med ressursbruken er avgjørende for å kunne gjøre riktige faglige prioriteringer og sikre høy kvalitet på pasientbehandlingen. Helse- og omsorgsdepartementet har også i 2011 hatt en tett oppfølging av de regionale helseforetakene på økonomiområdet. De regionale helseforetakene har hver måned rapportert til departementet på økonomisk resultat, likviditet, aktivitet, bemanning og sykefravær og tertialvis på kontantstrøm og investeringer. Rapporteringen følges opp i møter mellom departementet og de regionale helseforetakene.

God kontroll med økonomien er en forutsetning for bevisste prioriteringer og legger grunnlaget for en bærekraftig videreutvikling av sykehusene. Tidligere negative resultater har ført til redusert egenkapital og bruk av driftskreditter. De positive resultatene som nå kommer fram, er viktige for å sikre bæredyktig virksomhet i de regionale helseforetakene. Det er viktig at de regionale helseforetakene legger til grunn et fornuftig forhold mellom drift, forskning, utdanning og investeringer i sin planlegging. De regionale helseforetakene har langtidsplaner hvor de har lagt til grunn en økning i verdien av bygg og utstyr, noe som forutsetter positive regnskapsresultater.

Det ble i foretaksmøtene i januar 2011 stilt krav om at alle de regionale helseforetakene skulle gå i økonomisk balanse i 2011, samt at det ble satt et tak for bruk av driftskreditt. Dette innebærer at drift og investeringer ved de regionale helseforetakene må håndteres innenfor bevilget ramme. Samtidig ble det tatt følgende forbehold:

«Det økonomiske opplegget for 2011 i Prop. 1 S (2010–2011) la til grunn at de samlede pensjonskostnadene ville bli på om lag samme nivå som lagt til grunn i Prop. 1 S (2009–2010). Beregning av regnskapsmessig pensjonskostnad for 2011 er under utarbeidelse og det samlede kostnadsnivået for de regionale helseforetakene foreligger derfor ikke. Foretaksmøtet presiserte at de regionale helseforetakene i utgangspunktet må håndtere pensjonskostnader på linje med andre kostnader innenfor sine økonomiske rammer, jf. føringer gitt i St.prp. nr. 1 (2008–2009) og Prop. 1 S (2010–2011). Dersom det viser seg at det blir større endringer i kostnadsnivået i forhold til det som ble lagt til grunn i Prop. 1 S (2010–2011) vil det bli tatt stilling til om det er grunnlag for forslag om endringer i bevilgningen til de regionale helseforetakene.»

Oppdaterte beregninger viste at pensjonskostnadene for de regionale helseforetakene økte med 1 600 mill. kroner i 2011. Gjennom behandlingen av Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble det vedtatt en økning av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene med 1 600 mill. kroner. Styringskravet for 2011 om økonomisk balanse ble således opprettholdt.

I perioden 2002–2011 er det akkumulerte korrigerte regnskapsmessige årsresultatet minus 7,8 mrd. kroner og det akkumulerte ordinære regnskapsmessige årsresultatet minus 18,1 mrd. kroner. Forskjellen mellom resultatbegrepene skyldes unntak for regnskapsmessige avskrivninger som var høyere enn bevilgningen til gjenanskaffelse av bygg og utstyr på 10,3 mrd. kroner i perioden 2003–2008. I samme periode ble også økte pensjonskostnader på til sammen 4,8 mrd. kroner unntatt fra resultatkravet. Dette ble kompensert i 2010.

Årsregnskapene for 2011 ble godkjent i foretaksmøter i juni 2012. For tredje år på rad etter at staten overtok eierskapet for spesialisthelsetjenesten, ble det et positivt resultat for de regionale helseforetakene samlet sett. Det ble i 2011 et samlet positivt avvik fra resultatkravet på 766 mill. kroner. Dette er lavere enn i 2010 og forklares med resultatforverringen i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst sitt underskudd i 2011 utgjør 0,8 pst. av regionens samlede inntekter. De øvrige tre regionene hadde positive økonomiske resultater i størrelsesorden 373–455 mill. kroner, hvilket utgjør 2,1–2,7 pst. av inntektene.

Det positive resultatet i 2011 påvirkes både av inntektsførte netto gevinster ved salg av anleggsmidler på om lag 44 mill. kroner og kostnadsførte nedskrivninger av eiendeler på om lag 221 mill. kroner. Slike nedskrivninger foretas når eiendeler har et varig verdifall, og denne type engangseffekter er ikke direkte knyttet til den ordinære driften av foretakene. Tatt hensyn til disse effektene er departementets vurderingsgrunnlag for resultatoppnåelse et positivt resultat på 943 mill. kroner.

Det er stilt krav om at de regionale helseforetakene skal gå i økonomisk balanse i 2012. Videre skal de sikre en forsvarlig likviditetsstyring og håndtere driftskreditten innenfor vedtatte rammer.

Tre av fire helseregioner hadde positive økonomiske resultater i 2011 og har derfor et godt utgangspunkt for å nå kravet om økonomisk balanse også i 2012. Disse har budsjettert med positive driftsresultater i størrelsesorden 230–350 mill. kroner for 2012. Helse Sør-Øst hadde et regnskapsmessig underskudd i 2011 på nær 500 mill. kroner og har budsjettert med økonomisk balanse i 2012. Foreløpige prognoser for Helse Sør-Øst indikerer et negativt økonomisk resultat i størrelsesorden 200 til 350 mill. kroner. De øvrige helseregionene har rapportert årsprognoser i tråd med eller bedre enn sine opprinnelige budsjetter. Årsprognosene er beheftet med usikkerhet.

De regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift i sykehusene. Midler til investeringer inngår derfor som en del av basisbevilgningen og ikke som øremerkede tilskudd. Enkelte større prosjekter kan delvis lånefinansieres ved låneopptak gjennom Helse- og omsorgsdepartementet.

Styringssystemet for investeringer bygger på en kombinasjon av at foretakene er gitt utstrakte fullmakter på investeringsområdet samtidig som det skjer en oppfølging og styring på overordnet nivå, slik at investeringer skjer i samsvar med overordnede helsepolitiske mål og innen aksepterte ressursrammer. For prosjekter over 500 mill. kroner skal resultater og vurderinger etter endt konseptfase legges fram for departementet, sammen med ekstern kvalitetssikring.

Kostnader som følge av slitasje og elde på bygg og utstyr kommer fram som avskrivninger i foretakenes regnskaper, og reflekterer tidligere års investeringer. For å opprettholde verdien på foretakenes eiendeler må de årlige investeringene over tid være lik de årlige avskrivningene. Mens avskrivningskostnaden er en relativt stabil størrelse, vil de årlige investeringene kunne variere avhengig av hvilke store utbygginger som pågår. Etter at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten har investeringstakten vært høy og har ført til at verdien av bygg og utstyr i helseforetakene har økt. I 2011 investerte helseforetakene for om lag 5,3 mrd. kroner i bygg og utstyr. Dette var om lag 600 mill. kroner lavere enn samlede av- og nedskrivninger, noe som innebærer at den samlede verdien på helseforetakenes bygg og utstyr ble noe redusert i 2011.

Gjennom basisrammen og lån har de regionale helseforetakene et godt handlingsrom for planlegging og gjennomføring av større investeringer. De regionale helseforetakene har langtidsbudsjetter som viser at de ønsker å øke investeringsnivået framover.

Ved innføringen av helseforetaksmodellen ble det foretatt en verdsetting av helseforetakenes bygningsmasse og utstyr. Verdien på sykehusenes bygg og utstyr har økt med om lag 9 mrd. kroner nominelt i perioden 2003 til 2011. Det er store variasjoner mellom de regionale helseforetakene. Verdien av bygg og utstyr er redusert i Helse Nord, men det er satt i gang og planlegges flere større byggeprosjekter i regionen.

Oppgradering og fornying av bygningsmassen er en kontinuerlig prosess for å tilpasse bygg til dagens drift og for å få en mer funksjonell bygningsmasse. Helseforetakene må prioritere sine investeringsplaner innenfor tilgjengelige økonomiske og finansielle rammer.

I 2011 ble det utbetalt 912 mill. kroner i investeringslån til utbygging av nytt østfoldsykehus, nytt barne- og ungdomssenter ved Helse Bergen, Haukeland, ny barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa) ved Helse Stavanger, fase 2 ved St. Olavs Hospital, modernisering og nybygg ved Nordlandssykehuset, Bodø og nytt lokalsykehus ved Nordlandssykehuset, Vesterålen, jf. omtale under kap. 732, post 82. Ny barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk ved Helse Stavanger ble offisielt åpnet i august 2012.

Organisasjonsendringene i hovedstadsområdet

Helse Sør og Helse Øst ble slått sammen til Helse Sør-Øst RHF i 2007. Omstillingene i regionen skal bidra til å sikre befolkningen gode helsetjenester innenfor bærekraftige rammer. Før sammenslåingen lå sykehusene i hovedstaden i to helseregioner og parallelle fagmiljøer var lokalisert på flere steder. Helse Sør-Øst RHF fikk i oppdrag å få til bedre samordning og ressursbruk i helseregionen generelt og i hovedstadsområdet spesielt.

Helse Sør-Øst RHF har delt regionen i syv sykehusområder og gjort endringer i foretaksstrukturen for å få til en god oppgavefordeling mellom helseforetakene og mellom sykehusene innad i helseforetakene. Helseforetakene i hovedstadsområdet, som består av Oslo universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF og Vestre Viken HF, har utfordringer med å tilpasse drift, kostnader og bemanning til endrede oppgaver og budsjettrammer. Styret for Helse Sør-Øst RHF har under hele omstillingen lagt vekt på at kvaliteten på pasientbehandlingen skal være prioritert.

Helse- og omsorgsdepartementet har stilt særskilte styringskrav og hatt hyppige oppfølgingsmøter med Helse Sør-Øst RHF for å følge opp og legge til rette for omstillingsarbeidet. Omstillingene i de tre helseforetakene må sees i sammenheng og i 2010 og 2011 har det i stor grad vært felles oppfølging overfor disse. Flere områder følges opp særskilt og inngår i rapporteringen til departementet, bl.a. tilpassing av bemanning, pasientsikkerhet, tilgjengelighet, fristbrudd, ventetider, arbeidsmiljø, kommunikasjon med ansatte, brukere og samarbeidspartnere og etablering av samhandlingsarena Aker.

Det vises forøvrig til Innst. 316 S (2011–2012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om sak om deler av omstillingen ved Oslo universitetssykehus som ble behandlet i Stortinget 30. mai 2012.

Akershus universitetssykehus HF

Nye Akershus universitetssykehus stod ferdig i slutten av 2008, og fikk fra 1. januar 2011 utvidet opptaksområdet med 160 000 innbyggere. I 2011 og 2012 har helseforetaket arbeidet med å tilpasse virksomheten i tråd med dette. Endringen har vært krevende for organisasjonen. Det er rekruttert 1500 nye medarbeidere som har fått innføring i rutiner og blitt inkludert i den kliniske hverdagen. Det er foretatt flere mindre ombygginger og åpnet flere senger for å redusere presset på sengeområdene i forbindelse med kapasitetsutvidelsen.

Det var store utfordringer med å rekruttere tilstrekkelig fagpersonell i første halvår 2011. Både Helsetilsynet og Arbeidstilsynet har fulgt opp bemanningssituasjonen og konsekvensene for pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Fra sommeren 2011 har bemanningssituasjonen normalisert seg. Antall brudd på arbeidsmiljøloven og innleie av helsepersonell fra vikarbyrå er redusert med 62 pst. fra april 2011 til april 2012. Sykefraværet er redusert fra 7,2 pst. i april 2011 til 6,6 pst. i april 2012.

Akershus universitetssykehus har utfordringer i forhold til lange ventetider og fristbrudd, spesielt innen somatikk og psykisk helsevern for voksne. Det er satt i verk flere tiltak for å redusere ventelister og fristbrudd. Akershus universitetssykehus har også hatt en høy andel korridorpasienter. Utfordringene er størst ved medisinsk divisjon og i noen grad kirurgisk divisjon. Det er satt i verk tiltak og andelen korridorpasienter innen somatikk er redusert sammenliknet med 2011.

Akershus universitetssykehus har utarbeidet strategisk utviklingsplan 2012–2016 som grunnlag for videre utvikling av sykehuset.

Vestre Viken HF

Vestre Viken HF ble etablert 1. juli 2009. Som ledd i oppgavefordelingen mellom sykehusene i hovedstadsområdet har Vestre Viken overtatt områdefunksjoner for befolkningen i Asker og Bærum fra Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus. Det er også vedtatt oppgavefordeling mellom sykehusene innenfor helseforetaket, der både Drammen sykehus og Bærum sykehus skal ha lokal- og områdefunksjoner, tyngdepunktet av områdefunksjoner skal ligge ved Drammen sykehus. Ringerike sykehus og Kongsberg sykehus skal videreutvikles som lokalsykehus innenfor de funksjonene som er vedtatt i strategiplanen for Vestre Viken.

Vestre Viken hadde i mai 2012 en gjennomsnittlig ventetid og andel fristbrudd som er lavere enn gjennomsnittet for sykehusene (inkl. private) i Helse Sør-Øst. Det arbeides med å redusere både ventetider og fristbrudd ved bedre kapasitetsutnyttelse og ekstra behandlingskapasitet innenfor bl.a. ortopedi. Andelen korridorpasienter innen somatikk er redusert fra 2011 til 2012.

Styret for Vestre Viken HF behandlet i juni 2012 to rapporter fra konsernrevisjonen i Helse Sør-Øst RHF etter oppfølgingsrevisjon av den såkalte ventelistesaken ved tidligere Sykehuset Asker og Bærum. Rapportene bekrefter at det er satt i verk tiltak som har ført til forbedring og redusert risiko for at svikt skal skje lokalt i foretaket. Det gjenstår fortsatt forbedringsarbeid, særlig når det gjelder det pasientadministrative arbeidet. Det er utarbeidet en handlingsplan for oppfølging av revisjonens anbefalinger.

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF ble etablert 1. januar 2009. Fra 2010 ble helseforetaket organisert med gjennomgående klinikker og felles ledelse på tvers av sykehusene.

Oslo universitetssykehus har etter sammenslåingen arbeidet med å endre oppgavefordelingen mellom egne sykehusenheter. Lokalsykehusfunksjoner skal samles på Ullevål sykehus og hovedtyngden av lands- og regionfunksjoner skal samles på Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deler av Aker sykehus skal utvikles til samhandlingsarena med Oslo kommune.

Det er gjennomført og foregår samlokalisering, funksjonsfordeling og flytting av en rekke fagområder innenfor alle klinikker. Flytting av aktivitet fra Aker sykehus har tilrettelagt for nye tilbud på Aker sykehus som samhandlingsarena. Avrusning og rusakutt er nå samlet på Aker, det er etablert behandlingstilbud for ME-pasienter, geriatrisk poliklinikk og daghospital. Det er lagt opp til faglig samarbeid innenfor rehabilitering med Oslo kommune og Sunnaas sykehus.

Oslo universitetssykehus hadde i mai 2012 en gjennomsnittlig ventetid på 74 dager. Andelen fristbrudd var på 14 pst. i mai, mens andelen korridorpasienter per mai var på 0,9 pst., som er godt under gjennomsnittet for Helse Sør-Øst. Det arbeides med å redusere både ventetider og fristbrudd. Statistikken viser imidlertid at det kun er beskjeden nedgang i antall henviste pasienter til elektiv døgn- og dagbehandling og poliklinisk vurdering, sammenliknet med samme periode i 2011. Dette til tross for overføring av opptaksområde til Akershus universitetssykehus HF i løpet av 2011 og gradvis overføring av oppgaver til Vestre Viken HF i 2011 og 1. halvår 2012. Det er imidlertid betydelig nedgang i antall døgnpasienter sammenliknet med samme periode i 2010, vesentlig betinget i at akuttpasienter raskt ble overført fra 1. januar 2011 i henhold til planene.

Det er behov for omfattende investeringer ved Oslo universitetssykehus og flere år med underskudd i driften har medført et lavt investeringsnivå. Det er avgjørende at nødvendige omstillinger gjennomføres. Stortinget satte i 2012 av en låneramme på 750 mill. kroner til første fase av omstillingene ved Oslo universitetssykehus som vil bli betalt ut i perioden 2012–2013 og ev. også i 2014. Det er vedtatt en arealutviklingsplan for Oslo universitetssykehus som vil bli lagt til grunn for det videre planleggingsarbeidet. Det er forutsatt at Oslo universitetssykehus fram mot 2025 vil ha somatisk virksomhet på tre hovedlokalisasjoner. I vurderingen av prosjekter framover vil det bli belyst hvilke tiltak som må gjennomføres for å tilfredsstille myndighetskrav og pålegg fra bl.a. Arbeidstilsyn og Branntilsyn.

Oslo universitetssykehus har etablert midlertidige løsninger for å sikre tilgang til de kliniske og pasientadministrative systemene på tvers av sykehusene. Om lag 0,5 mrd. kroner skal investeres i nytt felles pasientadministrativt system som skal implementeres i 2014.

Økonomi

Vestre Viken hadde krav om et positivt resultat på 71 mill. kroner i 2011. Årsresultatet ble et negativt resultat på 220 mill. kroner. Akershus universitetssykehus hadde i 2011 et negativt årsresultat og avvik mot budsjettet på 223 mill. kroner. Oslo universitetssykehus fikk anledning til å ha et negativt resultat på 400 mill. kroner i 2011. Årsresultatet ble et negativt resultat på 559 mill. kroner. Samlet fikk Helse Sør-Øst et negativt årsresultat på 478 mill. kroner i 2011. De fleste helseforetakene i regionen oppnådde positive økonomiske resultater i 2011 og bidro til å redusere det samlede negative årsresultatet for helseregionen.

Oslo universitetssykehus har i utgangspunktet blitt gitt anledning til et negativt resultat på 400 mill. kroner i 2012, men har så langt i år negative avvik mot dette. Akershus universitetssykehus har krav om et positivt resultat på 30 mill. kroner i 2012, men antas å få et negativt årsresultat på nær 70 mill. kroner. Vestre Viken har krav om å gå i balanse, men melder om et anslått negativt årsresultat på 120 mill. kroner. De øvrige helseforetakene i Helse Sør-Øst antar at de vil få positive økonomiske resultater i 2012 slik at den samlede prognosen for Helse Sør-Øst ligger an til å bli et negativt årsresultat i størrelsesorden 200 til 350 mill. kroner.

Faste stillinger, deltid, inkluderende arbeidsliv og sykefravær

Helseforetakene skal føre en ansvarlig arbeidsgiverpolitikk som bidrar til gode arbeidsplasser og god og riktig bruk av medarbeiderne. Helseforetakene må følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om at faste stillinger skal være hovedregelen og at midlertidige stillinger og vikariater skal begrenses til et minimum. Helseforetakene skal planlegge og sette i verk tiltak for å sikre riktig bemanning med riktig kompetanse, både på kort og lang sikt.

I 2011 ble det stilt krav om å redusere andelen deltid med minst 20 pst. De regionale helseforetakene har arbeidet systematisk med å utvikle kunnskap om hva som er årsaken til at medarbeidere er i deltidsstillinger, og har satt i gang tiltak for å øke gjennomsnittlig stillingsprosent for medarbeidere ansatt i deltidsstillinger.

For 2012 er det stilt krav om å videreføre arbeidet med å øke stillingsandelen for medarbeidere i deltidsstillinger i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene.

Helseforetakene har samlet sett høyere sykefravær enn andre sektorer. Det har vært en svak reduksjon i sykefraværet fra første halvår 2009 til utgangen av 2011.

Særskilte satsingsområder i 2013

Gjennomgang av årlig melding fra de regionale helseforetakene og andre aktuelle informasjonskilder, bl.a. Helsetilsynets tilsynserfaringer, har synliggjort noen områder som bør ha særskilt oppmerksomhet.

Brukerorientering – pasientopplæring

En brukerorientert helsetjeneste setter behov og forventninger hos pasienter, brukere og pårørende som utgangspunkt for beslutninger og tiltak. Pasienter og brukere skal få informasjon og støtte slik at de får en aktiv rolle i egen behandling. Det bør legges vekt på tiltak for å bedre pasientens opplevelse av kvalitet og service. Pasientsikkerheten kan bedres gjennom pasientmedvirkning og bedre kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell. Helsepersonellets kompetanse på kommunikasjon skal styrkes. Departementet vil stille krav om å styrkepasient- og brukeropplæringstilbudene for å legge til rette for egenomsorg og mestring. Pasient- og brukererfaringer skal brukes aktivt for å gjøre tjenestene mer brukerorientert. Brukermedvirkning i forskning skal videreutvikles.

Kvalitet og pasientsikkerhet

Det er et mål at det skal være åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Kvalitet og pasientsikkerhet vil stå sentralt i styringsdialogen med de regionale helseforetakene. De regionale helseforetakene skal følge opp egne resultater på nasjonale kvalitetsindikatorer og arbeide aktivt for å forbedre disse. Det er avgjørende at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet er ledelsesforankret på alle nivåer. Pasientsikkerhetskampanjen skal videreføres i 2013 med tiltak for å forebygge infeksjoner, legemiddelfeil, selvmord, overdosetilfelle, trykksår og for bedre behandling av hjerneslag. Gjennom kampanjen er det utviklet indikatorer for lokalt forbedringsarbeid.

Arbeidet med å sikre at nasjonale medisinske kvalitetsregistre har felles infrastruktur og nasjonal dekning må videreføres. Bruk av data fra kvalitetsregistre til kvalitetsforbedring og forskning skal øke.

De regionale helseforetakene må sørge for at nasjonale faglige retningslinjer gjøres kjent i helseforetakene og at de legges til grunn i pasientbehandlingen.

Regjeringen vil i 2012 legge fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet. Meldingen er en oppfølging av samhandlingsreformen og føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan.

Nytt system for innføring av nye metoder

I 2013 skal de regionale helseforetakene implementere nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Statens legemiddelverk og Helsedirektoratet. Innføring av systemet er et langsiktig utviklingsarbeid som vil stille store krav til etablering av nødvendige støttefunksjoner, kulturendring og koordinering mellom involverte aktører. Det er behov for samhandling med brukere og pasientorganisasjoner, primærhelsetjeneste, innovasjons- og forskningsmiljøer og produsenter av ny teknologi.

Tilgjengelighet og gode pasientforløp.

Det er et mål at ventetidene skal reduseres, og fristbrudd skal ikke forekomme. Det er videre et mål å sikre riktig prioritering av pasienter. De regionale helseforetakene skal derfor påse at prioriteringsveilederne, utgitt av Helsedirektoratet, tas i bruk i tjenesten som grunnlag for vurdering av henvisninger.

Det er fortsatt behov for å sikre at helsepersonell har kunnskap om pasient- og brukerrettigheter, og at det er god kompetanse og rutiner i bruk av pasientadministrative data slik at håndtering av henvisninger, prioritering og informasjon til pasienter skjer på forsvarlig måte. Koordineringsfunksjonen i sykehusene må styrkes. Dette kan bl.a. skje ved at pasienter som skal ha utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten får en behandlingsplan med antatte tidspunkter for de ulike elementer i pasientforløpet. En behandlingsplan vil gi større grad av forutsigbarhet for pasienten, men også bidra til bedre planlegging og utnyttelse av ressursene i sykehuset. Behandlingsplanen vil ikke gi pasienten nye juridiske rettigheter, men vil være et arbeidsredskap for pasient og behandler som det ofte vil være nødvendig å revidere underveis i forløpet.

I henhold til spesialisthelsetjenestelovens § 2-5a skal det for pasienter med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tjenester oppnevnes koordinator. Mange pasientgrupper vil ha behov for koordinering av forløpet i spesialisthelsetjenesten selv om de ikke omfattes av lovkravet. Departementet vil derfor vurdere å be om at helseforetakene oppretter koordinatorfunksjoner for flere grupper av pasienter.

Kreftbehandling

Bedre og mer effektiv utredning og behandling av kreftsykdommer er et viktig satsingsområde. Høsten 2012 vil det bli lansert en ny kreftstrategi. Strategien blir utarbeidet i samarbeid med Kreftforeningen.

Departementet vil fortsatt følge opp at de regionale helseforetakene organiserer behandlingstilbudet for kreftpasienter slik at tilgjengelighet og kompetanse sikres, og at de regionale helseforetakene har et system for å overvåke at vedtatt funksjonsfordeling følges opp.

Flaskehalser innen patologi og radiologi må reduseres, og de regionale helseforetakene må styre kapasiteten innen privat/offentlig virksomhet slik at det sikres tilstrekkelig kapasitet i det offentlige for utredning og oppfølging av kreftpasienter. Det er lagt til rette for en vekst på 6,5 pst. innenfor offentlig poliklinisk aktivitet som omfatter laboratorier og radiologi. Videre foreslås det å videreføre tilskuddet til pilotprosjekt på screening for tykk- og endetarmskreft.

Det foreslås midler til planlegging av et norsk senter for partikkelterapi, og etablering av system for innføring av ny teknologi (inkl. kreftbehandling) i spesialisthelsetjenesten. Videre foreslås det midler til Kreftlinjen, til etablering av pusterom, vardesentre, beslutningsstøtteverktøy og til å utvikle flere kvalitetsindikatorer på kreftområdet. Arbeidet med å få ned ventetiden for brystrekonstruksjon etter brystkreft videreføres.

Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengige

Det er fortsatt behov for omstilling av psykisk helsevern fra hovedtyngde på institusjonsbehandling og til mer utadrettet og ambulant tjeneste og oppfølging. Så langt mulig bør sykehusfunksjonene etableres i generelle sykehus, dvs. sammen med somatiske funksjoner. Sykehusene skal ivareta oppgaver som bare kan utføres på sykehusnivå. Ressursfordelingen mellom DPS (distriktspsykiatriske sentre) og sykehusavdelingene må dimensjoneres i tråd med føringene og tilpasses lokale forhold i befolkningens behov. Det er et mål at DPS skal utvikles til å ha nødvendige akuttfunksjoner. DPS forutsettes å være veien inn og ut av spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen har lagt fram Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! – en helhetlig rusmiddelpolitikk. Meldingen legger til grunn at de kommunale tjenestene styrkes, kombinert med en tilgjengelig, desentralisert og understøttende spesialisthelsetjeneste. Spesialisthelsetjenesten bør bli mer fleksibel, med raskere intervensjoner og bedre oppfølging over tid. Mange personer med rusproblemer har også psykiske lidelser. Meldingen vektlegger derfor at tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling knyttes tettere sammen. Det er derfor et mål at DPS-strukturen legges til grunn for framtidige tjenester til personer med rus- og avhengighetsproblemer, der lokale og regionale forhold tilsier dette. Det er i tillegg et mål å opprettholde og bidra til forutsigbarhet og langsiktighet i samarbeidsavtalene mellom private tjenesteytere og de regionale helseforetakene. De private institusjonene bør knyttes tettere opp til de offentlige tjenestetilbudene og det bør i større grad stilles krav om integrering med øvrige tjenester.

Samhandlingsreformen

I 2013 skal de regionale helseforetakene fortsette samarbeidet med kommunene om samhandlingsreformen. Aktuelle områder for samarbeid med kommunene er lokale tilbud, utdanning, kompetanseutvikling og forskning. De regionale helseforetakene skal i samarbeid med kommuner inngå avtaler om kostnadseffektive samarbeidsprosjekter som erstatter dagens behandling i sykehus, og etablere lokalmedisinske sentre. De lovpålagte avtalene mellom kommuner og helseforetak skal legge til rette for helhetlige pasientforløp, samarbeid og arbeidsdeling mellom helseforetak og kommuner. God samhandling er særlig av betydning for personer med langvarige og sammensatte lidelser.

Det er etablert tre økonomiske virkemidler: kommunal medfinansiering for medisinske opphold og konsultasjoner, betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og plikt for kommunene til å etablere døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under kap. 732, post 72–75.

De økonomiske virkemidlene omfatter i første omgang ikke pasienter med psykiske lidelser eller rusproblemer. I Meld. St. 30 (2011–2012) er det varslet at det tas sikte på en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter så snart det lar seg gjennomføre og at det skal utredes videre om plikten for kommunene til å etablere øyeblikkelig hjelp døgntilbud også skal omfatte personer med rusproblemer og psykiske lidelser. Det tas forbehold om at ambisjonene tilpasses erfaringene med innfasing av samhandlingsreformen og kvaliteten på registreringen som må ligge til grunn for oppgjørsordningen.

Nasjonalt samarbeid

De regionale helseforetakene har hver for seg oppnådd gode resultater både når det gjelder aktivitet, kvalitet og økonomi. Etter innføringen av helseforetaksmodellen i 2002 har hovedfokuset vært å koordinere og effektivisere spesialisthelsetjenestens ulike aktiviteter innad i den enkelte region. Dette arbeides det med kontinuerlig. De regionale helseforetakene har også arbeidet med bedre organisering av ikke-medisinske støttefunksjoner. Dette har resultert i etablering av regionale enheter og organisasjoner på områder som IKT, økonomi, regnskap, HR mv.

Det har vært nasjonalt samarbeid for å løse felles utfordringer for helseregionene, bl.a. på beredskapsområdet, innen forskning og innovasjon og om nasjonale tjenester. Det ble tidlig etablert felleseide organisasjoner som Luftambulansetjenesten ANS, Helseforetakenes innkjøpsservice AS, Pasientreiser ANS, og mindre formalisert samarbeid som Nasjonal IKT, hvor en søker å koordinere felles utfordringer på IKT-feltet.

De regionale helseforetakene har i sitt felles arbeid med nasjonal samhandling og standardisering, sett at det særlig er potensial for økt samarbeid innenfor innkjøp og logistikk, HR og e-læring, støtte til forbedringsarbeid, økonomi- og virksomhetsstyring, eiendom og investeringer, IKT, innovasjon og nødnett. For fire av disse hovedområdene (eiendom, IKT, innovasjon, nødnett) pågår det allerede arbeid i etablerte nasjonale prosjekter og nettverk.

Regjeringen har i Prop. 120 L (2011–2012) fremmet forslag om endringer i helseforetaksloven. Forslaget til endringer i helseforetaksloven § 42 åpner for at regionale helseforetak og helseforetak skal kunne etablere og eie et helseforetak sammen. Denne organisasjonsformen skal kunne benyttes for å organisere nasjonale enheter for sentrale støttefunksjoner til spesialisthelsetjenesten.

På grunnlag av de regionale helseforetakenes felles arbeid med nasjonal samhandling og standardisering vil Helse- og omsorsdepartementet vurdere nye krav til felles nasjonale løsninger. Aktuelle områder er IKT, innkjøp og bygg.

Kap. 3732 Regionale helseforetak

Kap. 733 Habilitering og rehabilitering

Kap. 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak

Budsjettet videreføres på samme nivå som saldert budsjett 2012. Forslag om flytting av bevilgning mellom kapittel og post er omtalt under aktuell post.

Tjenestene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal være samordnet og tilpasset pasienter med sammensatte lidelser. Samordning av tjenestene innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er særskilt viktig, jf. omtale i Meld. St. 30 (2011–2012). Det er et mål at forpliktende samhandling i tjenestene styrkes, både innad i spesialisthelsetjenesten og mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Tjenestene bør fortrinnsvis tilbys nær pasientenes bosted. Det er et mål å ha gode rutiner for samarbeid med kommunen før, under behandling, ved endt behandling og ved behandlingsavbrudd, samt rutiner for hurtig reinntak i TSB ved behandlingsavbrudd dersom pasienten ønsker dette.

Formålet med bevilgningen er å ivareta særskilte utviklingsbehov innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Den generelle omtalen av tjenester til mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er omtalt under kap. 763, Rustiltak, 764 Psykisk helse og kap. 732 Regionale helseforetak.

Kap. 750 Statens legemiddelverk

I 2013 skal de regionale helseforetakene, Statens legemiddelverk, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet implementere nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Enkle metodevurderinger av legemidler skal håndteres av Statens legemiddelverk som også utarbeider analyser av budsjettkonsekvenser for helseforetakene. Det foreslås på denne bakgrunn 2,5 mill. kroner mer til Legemiddelverket sammenliknet med saldert budsjett 2012. Det vises også til omtale under kap. 720, post 01, kap. 725, post 01 og kap. 732.

De overordnede målene for legemiddelpolitikken er at legemidler skal brukes riktig, både medisinsk og økonomisk. Pasienter skal ha lik tilgang til sikre og effektive legemidler, uavhengig av betalingsevne, og legemidler skal ha lavest mulig pris.

Flere tiltak som skal bidra til tryggere bruk av legemidler, er satt i gang i helsetjenesten. Dette omfatter bl.a. samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomganger i regi av pasientsikkerhetskampanjen og innføring av e-resept med forskrivningsstøttesystemet Fest, jf også omtale under kap. 725 Kunnskapssenteret og kap. 720, post 22, e-resept.

Kap. 3750 Statens legemiddelverk

Kap. 751 Legemiddeltiltak

Ut over pris- og lønnsjustering foreslås ingen endringer sammenliknet med saldert budsjett 2012.

Kap. 3751 Legemiddeltiltak

Kap. 761 Omsorgstjeneste

Omsorgsplan 2015 er regjeringens handlingsplan for å møte dagens og framtidens omsorgsutfordringer. Omsorgsplanen løfter fram fire hovedinnsatsområder: Tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser, 12 000 nye årsverk, Demensplan 2015 og Kompetanseløftet 2015. Det foreslås en samlet styrking av tiltak i Omsorgsplan 2015 med 187,5 mill. kroner i 2013.

Regjeringen opprettet i 2012 et stimuleringstilskudd til kommunene for etablering av dagtilbud til mennesker med demens. Målet er å innføre en lovfestet plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det foreslås å styrke tilskuddet med 100 mill. kroner i 2013. Nødvendig opptrapping av årsverk knyttet til dagaktivitetsplassene er dekket innenfor veksten i frie inntekter, og er innenfor måltallet på 12 000 nye årsverk innen 2015. Tilskuddet innlemmes i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter når tilbudet er bygget videre ut. Videre overføres ev. ubrukte midler i 2012. Dette kan gi rom for ytterligere plasser i 2013.

Regjeringen vil gi tilskudd til bygging og fornying av 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015, og vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. For å legge til rette for fortsatt sterk kommunal satsing, foreslås 87,5 mill. kroner til 1750 heldøgns plasser med økt maksimal anleggskostnad i 2013. Samlet tilsagnsramme vil være 1,715 mrd. kroner. Tilskuddet bevilges over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Det vises til nærmere omtale under kap. 586, post 64 Investeringstilskudd.

Tilskuddet til vertskommunene kap. 761, post 61 settes ned i forhold til antall beboere som faller fra. For 2013 foreslås bevilgningen satt ned med 37 mill. kroner.

I tillegg vil følgende tiltak bli prioritert:

• 2 mill. kroner til styrking av kompetansen til legemiddelhåndtering.

• 3 mill. kroner til satsing på kvalifisering av fremmedspråklige til helsearbeiderfaget.

• 10 mill. kroner til omsorgsforskning og europeisk fellessatsing på Neurodegenerative Diseases/Alzheimers.

Omsorgsplan 2015

Omsorgsplan 2015 dekker hele livsløpet og er en satsing for alle brukere av omsorgstjenesten, uavhengig av alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Fortsatt er om lag to tredeler av omsorgstjenestens i overkant av 268 000 brukere per 31. desember 2011 eldre over 67 år. Eldre er derfor en viktig målgruppe for tiltakene i Omsorgsplan 2015.

Omsorgsplan 2015 har bidratt til å sette framtidas omsorgsutfordringer på dagsorden i kommunene, og kommunesektoren har prioritert å styrke både kapasitet, kompetanse og kvalitet i omsorgstjenestene de siste årene.

Gjennom avtalen som er inngått mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, er Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert. Avtalen viser at det er bred enighet om hovedlinjene i utviklingen av framtidas omsorgstjenester. Avtalen sikrer en langsiktig oppfølging av hovedmålene i Omsorgsplan 2015.

12 000 heldøgns omsorgsplasser og full sykehjemsdekning

Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble innført i 2008. Det er et mål å gi tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015. Tilskuddet skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger for mennesker med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, uavhengig av beboerens alder, diagnose eller funksjonsnedsettelse. Tilskuddet skal gi kommunene bedre forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging av investeringene i omsorgssektoren.

Tall fra Husbanken viser at det ved utgangen av august 2012 er gitt tilsagn om tilskudd til 5923 boenheter siden ordningens oppstart i 2008, fordelt på henholdsvis 2804 omsorgsboliger og 3119 sykehjemsplasser. Det er gitt tilsagn om tilskudd til både nybygg, renovering/ombygging og fellesareal knyttet til eksisterende omsorgsboliger.

Tall fra Husbanken viser at det i samme tidsperiode har kommet foreløpige søknader/forespørsler tilsvarende 12 451 boenheter fra kommunene. Antallet boenheter i de foreløpige søknadene/forespørslene viser derfor at det er stor interesse i kommunene for tilskuddsordningen, selv om samtlige av disse boenhetene ikke nødvendigvis blir realisert. Svar i budsjettundersøkelsen fra KS for 2012 indikerer også at kommunene oppfyller målet om tilsagn om tilskudd til 12 000 plasser i institusjon eller bolig med heldøgns pleie og omsorg innen 2015.

Tilskuddet kan også nyttes til å etablere fellesareal i tilknytning til eksisterende omsorgsboliger for å oppnå heldøgnstjeneste. Ordningen åpner også for å etablere fellesareal til dagaktivitetstilbud. Slike fellesareal kan gjennom sambruk også nyttes til eldresenter eller seniorsenter.

Demensplan 2015

Demensplan 2015 skal bidra til økt kompetanse, kapasitet og kvalitet i tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Planen løfter fram tre hovedtiltak: Flere tilpassede botilbud, øke dagaktivitetstilbudet og sikre økt kunnskap og kompetanse.

Det er gjennomført en nasjonal kartlegging av tjenestetilbudet til personer med demens, som viser at kommunene gjennom satsingene i Demensplan 2015 har økt sin innsats for mennesker med demens og deres pårørende i perioden 2007–2010. Antallet kommuner med demensteam eller demenskoordinator har økt fra 25 pst. i 2007 til 57 pst. i 2010, og antallet kommuner med pårørendeskoler er nærmere firedoblet i samme periode og utgjorde 246 kommuner ved siste kartlegging. Over 12 500 ansatte i om lag 85 pst. av landets kommuner har per 1. august 2012 startet demensopplæring gjennom Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC. Det ble i 2012 opprettet tre nye demensfyrtårn tilknyttet utviklingssentre for hjemmetjenester. Fra høsten 2012 får kommunene også tilbud om å delta i Miljøbehandlingens ABC, der det legges vekt på opplæring i ulike miljøtiltak på både individ- og gruppenivå.

Demensplanen ble revidert i 2011 med et nytt fireårig handlingsprogram (2012–2015). Ett av hovedmålene i den reviderte planen er å lovfeste en plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud for personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Det ble derfor etablert et eget øremerket stimuleringstilskudd til etablering av dagaktivitetsplasser for personer med demens i 2012. Per 1. september 2012 er det gitt tilskudd til etablering av om lag 500 plasser. Våren 2012 ble en temakoffert med relevant fagmateriell for etablering og drift av dagtilbud sendt til alle landets kommuner.

12 000 nye årsverk i omsorgstjenesten

Regjeringen har et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 12 000 årsverk i perioden 2008–2015, målt ved utgangen av året. For perioden 2008–2011 viser tall fra Statistisk sentralbyrå at antall årsverk økte med om lag 7700. Om lag 84 pst. av årsverksveksten har bestått av personell med helse- og sosialutdanning. I følge tall fra byrået var veksten i 2011 på om lag 2700 årsverk.

Rapportering fra landets fylkesmenn til Helsedirektoratet viser at kommunene planlegger en vekst på i underkant av 1700 årsverk i 2012.

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 er regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan og har som hovedmål å sikre omsorgssektoren tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning. Samlet benyttes årlig i overkant av 300 mill. kroner på kompetanse- og rekrutteringstiltak under Kompetanseløftet 2015. I de fem første årene i planperioden har om lag 17 000 personer gjennomførte grunn-, videre- eller etterutdanninger eller annen opplæring med støtte fra Kompetanseløftet 2015. I 2011 har om lag 3800 personer gjennomført utdanning, kurs og annen opplæring med støtte fra Kompetanseløftet 2015. Av disse har om lag 260 personer fullførte desentralisert høgskoleutdanning i ulike helse- og sosialfag, om lag 1400 personer fullført videreutdanning på høyskolenivå, om lag 1000 personer fullført et kvalifiseringsløp som fører til fagbrev svarende til helsefagarbeider, om lag 630 personer fullført fagskoleutdanning i helse- og sosialfag og om lag 570 personer fullført Eldreomsorgens ABC. I 2012 er om lag 8700 personer under utdanning eller opplæring med støtte fra Kompetanseløftet 2015.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 761, post 60.

Andre sentrale tiltak og målsettinger under Omsorgsplan 2015

Omsorgsforskning

Tilskuddet til omsorgsforskning er i perioden 2006–2011 styrket med til sammen 37 mill. kroner. Av dette er om lag 5 mill. kroner avsatt til forskning på tjenester til personer med demens. I tillegg omdisponeres 10 mill. kroner fra Aldersforskningssatsingen i Norges forskningsråd til styrking av helse- og omsorgstjenesteprogrammet og den europeiske fellessatsingen JPI Neurodegenerative Diseases/Alzheimers i 2013.

Det er bevilget 2 mill. kroner til en fireårig evaluering av Omsorgsplan 2015 og dens mål, resultater og innretning. Midlene er bevilget som et øremerket tilskudd i omsorgsforskningssatsingen under Norges forskningsråds program for helse- og omsorgsforskning.

For å styrke praksisnær forskning og utvikling i den kommunale omsorgstjenesten er det etablert fem regionale FoU-sentra knyttet til utdanningsinstitusjoner. Sentrene yter forskningsfaglig bistand og veiledning til Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.

Satsingen på aldersforskning avsluttes i 2012, og det foreslås at midlene videreføres ved at 5 mill. kroner inkluderes i helse- og omsorgsprogrammet til omsorgstjenesteforskning og 5 mill. kroner øremerkes til den europeiske fellessatsingen på Neurodegenerative Diseases/Alzheimers.

Ved en øremerking av midlene fra aldersforskningssatsingen i helse- og omsorgstjenesteprogrammet, vil regjeringen bidra til å styrke det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget på dette området. Det skal satses på både helse- og samfunnsprosjekter og prosjekter på tvers av fagdisiplinene.

Satsingen på forskning skjer i samarbeid med Norsk Pensjonistforbund. Det vises for øvrig til omtale av Program for helse- og omsorgstjenesteforskning under kap. 780, post 50.

Nevroplan 2015.

For å synliggjøre og løfte fram brukere med nevrologiske sykdommer og skader, er det utarbeidet en egen plan for disse brukergruppene; Nevroplan 2015. Planen ble lagt fram høsten 2012, og skal bidra til å styrke kompetanse og kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet til personer med nevrologiske sykdommer og skader. Planen har tre hovedsatsingsområder; informasjon og ny kunnskap, rehabilitering i dagliglivet gjennom aktivitets- og treningstilbud, og flerfaglig utviklingsarbeid.

Den kulturelle spaserstokken

Regjeringen har mål om å styrke kulturtilbudet for omsorgstjenestens brukere gjennom den kulturelle spaserstokken. I 2011 ble det bevilget i alt 28,8 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken fordelt på Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. 287 kommuner fordelt på alle landets fylker søkte om tilskudd i 2011, med en samlet søknadssum på om lag 64 mill. kroner. 285 av disse kommunene fikk innvilget støtte. I alt 323 søknader ble mottatt fra kommuner over hele landet i 2012. Tilskuddet til Den kulturelle spaserstokken utgjorde i alt 29,7 mill. kroner i 2012, fordelt på de to departementene.

Andre kvalitetstiltak for omsorgstjenesten

Avtalen om kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene ble inngått i september 2006 og er forankret i konsultasjonsordningen mellom regjeringen og KS. Dagens avtale er forlenget til våren 2013. Departementet er i dialog med KS om å inngå en ny avtale. Se videre omtale under kap. 769.

Prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving skal bidra til å styrke den etiske kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Nærmere 200 kommuner deltar i prosjektet. Se videre omtale under kap. 769.

Helse- og omsorgsdepartementet har i samarbeid med KS, Norges sykepleierforbund, Fagforbundet, Fellesorganisasjonen, Kirkens Bymisjon og Pensjonistforbundet, utviklet åtte prinsipper for gode omsorgstjenester. Prinsippene er ment som utgangspunkt for refleksjon, kulturbygging og lokalt forbedringsarbeid i tjenestene, og er ett av flere verktøy ledere kan benytte i det lokale kvalitetsarbeidet. Prinsippene ble underskrevet av alle parter i april 2012, og deretter sendt til alle landets kommuner.

Ressursbruk

Utgifter til omsorgstjenestene i kommunene utgjorde i 2011 i overkant av 83 mrd. kroner. Siden 2007 har kommunene hatt høyere utgifter til hjemmetjenester og aktivisering enn til tjenester i institusjon. Det vesentligste av kommunenes utgifter til omsorgsformål finansieres gjennom kommunenes frie inntekter. For kommunene utgjorde inntektene fra brukerbetaling både for opphold i institusjon og for praktisk bistand til sammen 5,7 mrd. kroner i 2011. I tillegg bevilges en rekke øremerkede tilskudd til omsorgsformål over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det ble over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett for 2012 foreslått bevilget 5,3 mrd. kroner til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Det er videre etablert et øremerket investeringstilskudd til kommunene for 12 000 heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, som i 2013 representerer en statlig kostnad på om lag 9 mrd. kroner i perioden 2008–2015.

Omsorgstjenestens brukere

I alt mottok i overkant av 268 000 personer omsorgstjenester per 31. desember 2011. Dette er en økning i antall mottakere på vel 6 pst. fra 2007 til 2011. Av disse mottakerne var om lag 43 500 beboere i institusjon og om lag 177 000 mottok hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand i eget hjem. Vel 48 000 mottok andre typer tjenester som avlastning, omsorgslønn, støttekontakt mv. 55 pst. av alle mottakerne av hjemmetjenester bor alene. Av mottakere av hjemmetjenester over 90 år bor 75 pst. alene. Nesten to av tre mottakere av omsorgstjenester er kvinner, og i den eldste aldersgruppen 80 år og over er tre av fire tjenestemottakere kvinner. Dette har bl.a. sammenheng med at kvinner lever lenger enn menn, og har en lengre periode med alvorlig sykdom og funksjonssvikt mot slutten av livet.

Fra 2009 har Iplos-registeret tall på hvor stor gjennomstrømningen av tjenestemottakere er i omsorgssektoren. Med gjennomstrømning menes den årlige utskiftingen av tjenestemottakere som ikke fanges opp av den ordinære statistikken nevnt ovenfor. Tallene viser at for årene 2009 til 2011 kom det hvert år nær 72 000 nye mottakere inn i omsorgstjenesten, mens om lag 69 000 mottakere gikk ut av tjenesten i hvert av de tre årene. Dette viser at vel en fjerdedel av mottakerne av omsorgstjenesten skiftes ut hvert år. Det betyr igjen at omsorgstjenesten betjener om lag 25 pst. flere mottakere enn tverrsnittstallene viser. 49 291 mottakere fikk i 2011 vedtak om langtidsopphold i institusjon, mens antallet beboere innskrevet for langtidsopphold per 31. desember var 34 232.

Gjennom Iplos-registeret får vi opplysninger om mottakernes bistandsbehov. Bistandsbehov er et mål for i hvilken grad en mottaker er selvhjulpen på de fleste områder (noe/avgrenset bistandsbehov) eller er avhengig av hjelp på flere områder (omfattende bistandsbehov). Tallene må tolkes med en viss forsiktighet, da andelen mottakere med uoppgitt bistandsbehov er på 8 pst. Om lag 33 pst. av mottakerne over 90 år har omfattende bistandsbehov. For de øvrige aldersgruppene er det mellom 17 og 25 pst. som har omfattende bistandsbehov. Det er en tendens til at andelen mottakere med avgrenset bistandsbehov går ned. Beboere på langtidsopphold i institusjon har gjennomgående et mer omfattende bistandsbehov enn mottakere av hjemmetjenester. Fire av fem mottakere av langtidsopphold i institusjon har omfattende bistandsbehov. Bistandsbehovet er større blant yngre enn eldre mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Dette skyldes at mange av de eldre med omfattende bistandsbehov får hjelp i form av langtidsplass i institusjon. Yngre brukere med omfattende bistandsbehov får tildelt flere timer hjemmesykepleie og praktisk bistand enn eldre brukere med tilsvarende behov for tjenester.

Merknader: Mottakere er her beboere i institusjoner for eldre og funksjonshemmede og mottakere av hjemmesykepleie og/eller praktisk bistand. Fram til 2006 ble tallet på mottakere innhentet per summariske skjema. Fra og med 2007 er data hentet fra Iplos-registeret. Tall fra 2007 og senere er ikke sammenliknbare med tidligere år. Tall for 2011 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

De kommunale omsorgstjenestene har mottakere i alle aldre med et mangfold av behov, både med hensyn til boform og tjenestetilbud. De fleste mottakere av omsorgstjenester er i aldersgruppen over 80 år. I 2011 mottok over 107 000 eldre over 80 år institusjonstjenester og hjemmetjenester. Det har de senere år vært en nedgang i antall mottakere i aldersgruppen mellom 67 og 79 år. I årene som kommer vil imidlertid denne aldersgruppen vokse i befolkningen. Dette vil være en utfordring for hjemmetjenesten spesielt. Det har over en periode på 20 år vært en tredobling av antall tjenestemottakere under 67 år. Mer enn hver tredje mottaker av omsorgstjenester er nå under 67 år. Undersøkelser viser at mange av de som mottar omsorgstjenester ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Dette avspeiles i de endringene som skjer i tjenestetilbudet, hvor det kan ses en økt vekt på tjenestetilbudet utenfor institusjon.

Merknader: Brudd i tidsserie. Fram til 2006 ble tallet på mottakere innhentet per summariske skjema. Fra og med 2007 er data hentet fra Iplos-registeret. Tall fra 2007 og senere er ikke sammenliknbare med tidligere år. Tall for 2011 er foreløpige.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

De største endringene i de kommunale omsorgstjenestene har de siste årene i stor grad skjedd i hjemmetjenestene. Innen hjemmetjenestene er det først og fremst hjemmesykepleie som vokser både ressursmessig og i antall brukere, mens antallet som mottar praktisk bistand viser en nedgang. I en rapport fra Helsetilsynet blir det pekt på at et sentralt utviklingstrekk ser ut til å være at kurative og medisinske tjenester prioriteres framfor forebyggende tiltak, praktisk bistand og sosiale tjenester. Forebygging, habilitering/rehabilitering og tidlig intervensjon er sentrale mål både for samhandlingsreformen og Omsorgsplan 2015. Regjeringen vil derfor følge utviklingen nøye.

Når det gjelder framtidig planlegging av omsorgstjenestene er det grunn til å peke på at problem- og sykdomsbildet er i endring. Morgendagens eldre vil trolig ha andre ressurser å møte alderdommen med i form av bedre helse, bedre økonomi, bedre boforhold og bedre utdanning sammenliknet med tidligere generasjoner. De store brukergruppene i omsorgstjenesten vil samtidig ofte ha langvarige og sammensatte problemer og diagnoser, som demenslidelser og nevrologiske lidelser, psykiske problemer og nedsatt funksjonsevne, som dominerende årsak til bistandsbehovet. Samhandlingsreformen vil i årene som kommer også stille nye krav til kompetanse og organisering av tjenestetilbudet. Det vises for øvrig til omtale av stortingsmelding om innovasjon i omsorg under programkategori 10.60.

Utvikling i botilbud

Kommunene tilbyr plasser i institusjon eller i ulike former for omsorgsboliger til personer med behov for et tilrettelagt botilbud. I perioden under og etter Handlingsplan for eldreomsorgen er det bygget et stort antall omsorgsboliger til pleie- og omsorgsformål. Mange av disse er imidlertid ikke tilpasset personer med demens og kognitiv svikt, eller tilrettelagt for å kunne yte heldøgns tjenester.

Antallet institusjonsplasser har som helhet blitt noe redusert de siste to tiårene. Det er først og fremst de gamle aldershjemmene som er tatt ut av drift, mens tallet på sykehjemsplasser har hatt en økning fra 35 500 i 1998 til om lag 40 000 i 2011. Siden 1998 er om lag halvparten av institusjonsplassene fornyet eller skiftet ut, og standarden på institusjonsplassene har derfor økt. Bl.a. er nå de fleste institusjonsplassene i enerom.

Den andre halvparten av institusjonsplassene vil etter flere tiårs intensiv bruk trenge fornyelse eller utskifting i årene som kommer. Dette gjelder også et stort antall omsorgsboliger. En slik modernisering må samtidig sikre at bo- og institusjonstilbudet i omsorgstjenesten blir tilpasset framtidas brukergrupper, og er i tråd med kravene i regjeringens demensplan. Fornyelsen bør skje i perioden før den sterke veksten i tallet på eldre 80 år og over setter inn om 10 til 15 år. Det er også nødvendig med økt innsats for å tilrettelegge allerede eksisterende omsorgsboliger, slik at det også der kan ytes heldøgns omsorgstjenester.

For heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger, opererer Statistisk sentralbyrå for 2011 med en dekningsgrad på 28 pst. sett i forhold til antall innbyggere på 80 år og over. Antall beboere i boliger med heldøgns bemanning har økt fra om lag 20 000 i 2008 til vel 21 700 ved utgangen av 2011. Dette kommer i tillegg til de som mottar heldøgns tjenester i sykehjem og aldershjem. Samtidig er det en del mennesker som mottar heldøgns tjenester i eget hjem. Utviklingen av heldøgnstilbudet i omsorgstjenesten må vurderes ut fra det samlede tilbudet i både sykehjem, omsorgsboliger og eget hjem.

Personellutvikling

På de siste 20 årene har årsverksinnsatsen i omsorgstjenesten omtrent blitt fordoblet til dagens om lag 129 000 årsverk. Veksten har i stor grad kommet i hjemmetjenestene. For 20 år siden gikk to tredjedeler av årsverkene til institusjonsomsorg, og en tredjedel til hjemmetjenester. I dag er det hjemmetjenestene som har flest årsverk.

Nesten ni av ti nye årsverk i perioden 2002–2007 har gått til hjemmebaserte tjenester. Det er hjemmesykepleien som først og fremst er i vekst sammen med andre fagtilbud utført av helse- og sosialpersonell med høgskole- og universitetsutdanning, mens hjemmehjelpstjenesten reduseres. Tallene kan tyde på at kommunene har foretatt en prioritering av de mest hjelpetrengende brukerne, og at terskelen for å bli tjenestemottaker har blitt noe høyere.

Veksten i omsorgstilbudet til eldre over 67 år har kommet i form av en noe styrket bemanningsfaktor i sykehjemmene, og ikke i form av vekst i hjemmetjenestetilbudet. Noe av årsaken kan ligge i at de yngste eldre (67–79 år) er redusert i antall i befolkningen de siste 15 årene, og at funksjonsevnen blant denne gruppen er blitt bedre etter hvert som levealderen har økt.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kommunene økte årsverksinnsatsen i omsorgstjenesten med om lag 22 000 årsverk i perioden 2005–2011. Om lag 80 pst. av disse besto av personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Dette har gitt en økning i andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og omsorgssektoren fra 66,4 pst. i 2005 til 69,1 pst. i 2011. Det legemeldte sykefraværet synes å ha blitt redusert i 2011, fra i overkant av 9 pst. i perioden 2005–2010 til 8,5 pst. i 2011.

Det er særskilte utfordringer knyttet til tilgangen på helsefagarbeidere, som er den største utdanningsgruppen i omsorgssektoren. Etter omleggingen av hjelpepleier- og omsorgsarbeiderutdanningen til helsearbeiderfaget har tilgangen på denne utdanningsgruppen blitt betydelig redusert. Sysselsettingstall for omsorgstjenestene viser en tilnærmet nullvekst for denne utdanningsgruppen i 2010 og 2011. Statistisk sentralbyrås framskrivninger av arbeidsmarkedet viser at det vil bli stor mangel på helsefagarbeidere i årene framover (Helsemod 2012). Tilgangen på helsefagarbeidere var tema i Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, som ble behandlet i Stortinget 5. juni 2012. Departementets virkemidler for å øke tilgangen på helsefagarbeidere ligger i regjeringens kompetanse- og rekrutteringsplan for omsorgstjenestene, Kompetanseløftet 2015, som er omtalt under kap. 761, post 60.

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå har antall legeårsverk i sykehjem økt med til sammen nesten 50 pst. fra 2006 tom. 2011. Kommunene fastsatte i 2007 lokale normer for legedekningen i sykehjem. Oppsummeringen av kommunenes lokale normeringsprosess viser at det planlegges en vekst i legeårsverk på om lag 40 pst. fra og med 2006. Veksten i årsverk er i tråd med anslått behov om å øke innsatsen av legeårsverk i sykehjem med 50 pst. fra 2005 til 2010. Økningen i årsverk av leger i institusjon viser at lokal normering har vært viktig for å styrke det medisinske tilbudet til beboere i sykehjem.

Frivillig omsorg

Den frivillige, og i all hovedsak familiebaserte, omsorgen er nesten på størrelse med den offentlige omsorgen, og utgjorde ved årtusenskiftet om lag 100 000 årsverk. Forskning viser at familieomsorgen har vært påfallende stabil de siste 20–30 årene (Daatland og Solem 2000, Rønning 2009). Det ser ut til at offentlig omsorg og frivillig familiebasert omsorg spiller sammen og utfyller hverandre.

Regjeringen la samme mål til grunn for Kaasa-utvalgets utredning (NOU 2011: 17) som i St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening. Kaasa-utvalgets utredning skulle bygge på målet om å legge forholdene bedre til rette og videreutvikle ordninger som gjør det enklere å kombinere yrkesaktivitet med omsorg for barn med alvorlig sykdom eller omfattende funksjonsnedsettelser og pleietrengende voksne og eldre.

Det er helt avgjørende at de frivillige omsorgsressursene ivaretas godt. De offentlige aktørene må derfor fremstå som støttespillere og dyrke, styrke og vedlikeholde den ressursen den frivillige omsorgen utgjør i møte med framtidas omsorgsutfordringer. Regjeringen skal gjennom en egen stortingsmelding vurdere forslagene i NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg, og dette skal ses i sammenheng med forslagene i NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg.

Tilsynserfaringer

Statens helsetilsyn startet i 2011 et landsomfattende tilsyn med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Tilsynet undersøker om kommunene har systemer som sikrer at pasienter som motsetter seg helsehjelp får vurdert sin samtykkekompetanse før bruk av tvang. Videre ser Helsetilsynet på om det forsøkes med tillitskapende tiltak før tvungen helsehjelp gjennomføres, og om det foretas en helsefaglig vurdering av ev. tvangsbruk. Foreløpige erfaringer fra tilsynet i 2011 er omtalt i Tilsynsmelding 2011. Det er bl.a. konstatert en gjennomgående mangel på regelverkskompetanse i virksomhetene.

Statens helsetilsyn har i 2011 videreført landsomfattende tilsyn med kommunenes sosial- og helsetjenester til eldre, som ledd i en fireårig satsing på tilsyn med tjenester til eldre. Det ble gjennomført 220 tilsyn. Tilsynene omfattet ivaretakelse av personer med demenssykdom, legemiddelhåndtering, forebygging og behandling av underernæring, rehabiliteringstilbud i sykehjem og avlastning for pårørende med tyngende omsorgsoppgaver. Funn fra tilsynet gir grunn til bekymring, og resultatene sammenfalt i stor grad med funn ved tilsvarende tilsyn i 2010, oppsummert i Rapport fra Helsetilsynet 5/2011. Virksomheter som har fått påpekt avvik fra Helsetilsynet skal sørge for at disse lukkes. Helsetilsynet følger med på at dette skjer.

I forbindelse med den fireårige satsingen på tilsyn med tjenester til eldre har Statens helsetilsyn disponert ekstra tilskuddsmidler fra departementet for å styrke tilsynsarbeidet hos fylkesmennene. Flere av fylkesmennene har benyttet muligheten til å prøve ut ulike virkemidler for å fremme læring etter tilsyn, også på tjenestesteder som ikke har hatt tilsyn, men som driver liknende tjenester. Fylkesmennene erfarer at dialog om tilsyn og funn fra tilsyn skaper engasjement og refleksjon både hos ledere og medarbeidere.

Egenandeler

Fribeløp og egenandeler med hjemmel i forskrift om egenandeler for kommunale helse- og omsorgstjenester ble i 2012 endret som en følge av økningen i det generelle prisnivået. For å oppdatere fribeløpet før beregning av vederlag for opphold i institusjon i samsvar med den alminnelige prisstigningen, foreslår departementet at dette fastsettes til 7000 kroner med virkning fra 1. januar 2013. Samtidig justeres maksimal egenandel per måned for hjemmetjenester i husholdninger med inntekt under 2 G fra 170 kroner til 175 kroner. For hhv. korttidsopphold og dag- og nattopphold på institusjon, endres maksimal egenandel fra 133 kroner til 137 kroner per døgn, og fra 70 kroner til 72 kroner per dag/natt. Justeringene medfører ubetydelige økonomiske konsekvenser for kommunene.