Prop. 1 S FAD (2013-2014)

FOR BUDSJETTÅRET 2014 — Utgiftskapitler: 1–2, 1500–1592 og 2445 Inntektskapitler: 4510–4592 og 5445–5446

Til innholdsfortegnelse

Del 2
Budsjettforslag

5 Nærmere omtale av bevilgningsforslagene mv.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner

Programkategori 00.10 Det kongelige hus

Utgifter under programkategori 00.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1

H.M. Kongen og H.M. Dronningen

165 919

168 638

174 610

3,5

2

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

24 721

25 569

26 523

3,7

Sum kategori 00.10

190 640

194 207

201 133

3,6

Allmenn omtale

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for bevilgningene til Kongehuset. Bevilgningene under kap. 1, post 50 Det kongelige hoff og kap. 2, post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. benyttes i hovedsak til drift og til offisielle oppgaver for Kongehuset. Kap. 1, post 50 benyttes både til kongeparet og kronprinsparets offisielle oppgaver. I tillegg til bevilgningene under kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen og kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen, blir følgende midler foreslått til kongelige formål i 2014:

(i 1 000 kroner)

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

47 635

Utenriksdepartementet

Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet

9 179

Forsvarsdepartementet

Diverse kapittel (H.M. Kongens adjutantstab)

4 838

Kap. 1732 Sjøforsvaret (Kongeskipet og K/B Stjernen)

40 325

Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 441 Oslo politidistrikt (eskortetjenesten)

Oppgis ikke

Kap. 1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Apanasje

9 674

10 032

10 453

50

Det kongelige hoff

150 635

158 606

164 157

51

Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff

5 610

Sum kap. 0001

165 919

168 638

174 610

Post 01 Apanasje

Bevilgningen benyttes til personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, inkludert utgifter knyttet til diverse offisielle oppgaver, og til drift og vedlikehold av private eiendommer.

Post 50 Det kongelige hoff

Bevilgningen benyttes til kongehusets utgifter til offisielle oppgaver, drift av organisasjonen, infrastruktur og mindre vedlikeholdsprosjekter. Bevilgningen skal også dekke utgifter til løpende indre vedlikehold og utvikling av de statlige kongelige eiendommer, Det kgl. slott, Bygdøy kongsgård (hovedhuset med sidebygning og park), og Oscarshall).

Kap. 2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Apanasje

8 051

8 349

8 700

50

H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv.

16 670

17 220

17 823

Sum kap. 0002

24 721

25 569

26 523

Post 01 Apanasje

Bevilgningen skal dekke kronprinsparets personlige utgifter, inkludert utgifter knyttet til diverse offisielle oppgaver, og til drift og vedlikehold av private eiendommer.

Post 50 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessens stab mv.

Bevilgningen skal dekke utgifter til kronprinsparets stab på Det kgl. slott og betjeningen på Skaugum, og utgifter knyttet til kronprinsparets offisielle oppaver.

Programområde 01 Fellesadministrasjon

Programkategori 01.00 Administrasjon mv.

Utgifter under programkategori 01.00 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1500

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

245 669

260 149

290 845

11,8

1502

Tilskudd til kompetanseutvikling

10 083

15 500

-100,0

1503

Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

149 934

149 934

159 021

6,1

Sum kategori 01.00

405 686

425 583

449 866

5,7

Innledning

Programkategorien omfatter driftsbevilgningen til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, tidsavgrensede fornyingsprosjekter og departementets utgifter til forskning. I tillegg omfatter programkategorien tilskudd til kompetanseutvikling og midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte.

Kap. 1500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

189 508

197 374

225 102

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

37 496

42 831

43 951

22

Forskning, kan overføres

18 415

19 944

21 792

70

Nasjonalt program for leverandørutvikling

250

Sum kap. 1500

245 669

260 149

290 845

Innledning

Departementet er part i det statlige tariffområdet og har ansvaret for utviklingen av den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken. Arbeidsgiveransvaret ligger i virksomhetene. Den sentrale overordnede arbeidsgiverpolitikken angir mål, og setter rammer for utøvelse av arbeidsgiveransvaret lokalt. Arbeidsgiverpolitikken skal medvirke til at virksomhetene oppnår gode resultater gjennom fornying og effektivisering. Virksomhetene må føre en aktiv lokal personal- og lønnspolitikk tilpasset deres særpreg og som fremmer måloppnåelse.

Lov- og avtaleverk innenfor det statlige tariffområdet skal gi formålstjenlige rammer for virksomhetene og medarbeiderne. Departementet vil derfor videreutvikle lov- og avtaleverket innenfor rammen av partssamarbeidet og i takt med endrede krav og prioriteringer. Lover og regelverk skal formidles effektivt gjennom relevante kommunikasjonskanaler.

Lønnsoppgjørene skal gjennomføres innenfor forsvarlige økonomiske rammer, og medvirke til høy sysselsetting og lav arbeidsledighet på nasjonalt nivå. Resultatet fra lønnsoppgjørene i staten legger føringer for etterfølgende oppgjør, særlig i offentlig sektor.

Lønns- og arbeidsvilkårene i staten skal utgjøre en konkurransekraftig helhet slik at virksomhetene kan sikre seg riktig og relevant kompetanse. Virksomhetene i staten må ha handlingsrom til å føre en aktiv lokal personal- og lønnspolitikk som fremmer virksomhetenes mål.

I årene framover er det særlig viktig at arbeidsgiverpolitikken fremmer godt lederskap. Gode ledere klargjør mål, motiverer til innsats og tar ansvar for at beslutninger gjennomføres og resultater oppnås. Lederne må være bevisst sin rolle som arbeidsgiver, gi medarbeiderne retning, og ivareta medbestemmelse og medarbeiderskap. Kvinner og menn skal ha like muligheter til karriere og lønnsutvikling.

Gjennom aktiv kompetanseforvaltning skal medarbeiderne i staten sikres gode utviklingsmuligheter og opplæringstilbud slik at de har kompetanse som er tilpasset oppgavene. Det skal legges til rette for at medarbeiderne kan ta ansvar for egen utvikling og medansvar for måloppnåelsen i virksomhetene.

Arbeidsgiverpolitikken skal videre understøtte virksomhetenes arbeid med å rekruttere mangfoldig, fremme inkludering og et systematisk HMS- og nærværsarbeid.

Departementet skal bidra til at Fylkesmannen er et viktig redskap for å iverksette statlig sektorpolitikk på områder der nasjonale hensyn veier tungt, men hvor det samtidig er viktig å ta hensyn til lokal variasjon. Fylkesmannen har sentrale funksjoner som rettssikkerhets- og kontrollinstans, myndighetsutøver, samordner og informasjonsknutepunkt. Departementet skal, som administrativ overordnet, legge til rette for god og effektiv styring av embetene i samarbeid med fagdepartementene.

Departementet har ansvar for fellestjenestene til departementsfellesskapet. Fellestjenestene leveres av Departementenes servicesenter. Som etatsstyrer har departementet overordnet ansvar for at fellestjenestene holder sikkerhetsmessige mål og leveres til avtalt kvalitet og kostnad. Vakthold og drift av flere sikkerhetssystemer i regjeringskvartalet og i erstatningslokalene ivaretas av Departementenes servicesenter.

Departementet ivaretar utforming og samordning av statens politikk overfor den samiske befolkningen og de nasjonale minoritetene. Samenes stilling og rettigheter som urfolk i Norge skal sikres, blant annet når det gjelder kultur og språk. De nasjonale minoritetene skal sikres mulighet til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine språk.

Departementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av de sektorovergripende virkemidlene i konkurransepolitikken. Dette innebærer blant annet ansvar for utforming, forvaltning og håndhevelse av den norske konkurranseloven, pristiltaksloven og EØS-konkurranseloven med forskrifter, samt lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlig støtte med forskrifter m.m. Videre har departementet ansvar for etatsstyring av Konkurransetilsynet, herunder også sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Departementet samordner regjeringens fornyingsarbeid i offentlig sektor og har ansvaret for den overordnede forvaltningspolitikken. Departementet utfører samfunnsøkonomiske og andre faktabaserte analyser av offentlig forvaltning og offentlig ressursbruk. Departementet har ansvaret for etatsstyringen av Direktoratet for forvaltning og IKT.

Departementet har ansvar for strategi og politikkutforming for bruk av IKT i samfunnet, et arbeid som omfatter samordning av regjeringens IKT-politikk, herunder arbeidet med digitalisering av offentlig sektor. Departementet har fra 2013 ansvar for forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT-)løsninger. Departementet har et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen.

Departementet ivaretar det overordnede personvernarbeidet og har etatsstyringsansvar for Datatilsynet. I tillegg har departementet det administrative ansvaret for Personvernnemnda og nemndas sekretariat. Departementet har også ansvaret for personopplysningsforskriften. Ansvaret for personopplysningsloven ligger i Justis- og beredskapsdepartementet.

Departementet har ansvar for bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor, koordinerer arbeidet med statens byggeprosjekter og har den budsjettmessige oppfølgingen av disse. Departementet har etatsstyringsansvaret for Statsbygg.

Departementet har videre ansvar for den sentrale forvaltning av Den norske kirke, med et særlig ansvar for det kirkelige lovverk, blant annet kirkeloven og gravferdsloven. Departementet har også etatsstyringsansvar for sentrale og regionale kirkelige organer, prestetjenesten, Nidaros domkirkes restaureringsarbeider og Opplysningsvesenets fond.

Budsjett 2014

Mål og prioriteringer 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget dekker blant annet lønns- og driftsutgifter for departementet.

Gjenoppbygging av regjeringskvartalet

En konseptvalgutredning utført på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble lagt fram i slutten av juni 2013. Denne omfatter blant annet behovsanalyse, omtale av samfunnsmål, effektmål og krav, mulighetsstudie og alternativanalyse (som blant annet omfatter samfunnsøkonomisk analyse). I mandatet var det lagt inn en forutsetning om at hovedtyngden av departementene skal ligge i det nåværende regjeringskvartalet med tilgrensede områder, og at alternativer med og uten riving av skadde bygg skal inngå i vurderingen. I utredningen omtales viktige faktorer som sikkerhet, bymiljø, bygningsvern og kunst, effektiv bruk av arealer og bygningsmessig egnethet for eksisterende bygninger. Konseptvalgutredningen inneholder fem alternative konsepter til løsning for nytt regjeringskvartal. Et konsept er definert som en prinsippløsning som ivaretar definerte behov og overordnede prioriteringer. De fem konseptene har ulike løsninger for hvilke tomter som utnyttes, hvilke gater som stenges på grunn av sikkerhet, og om skadde bygg rives eller gjenbrukes. I samsvar med ordningen for ekstern kvalitetssikring av store statlige investeringer er det satt i gang en kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KS1). Kvalitetssikrer skal blant annet gjennomføre en egen usikkerhetsanalyse og samfunnsøkonomisk analyse. Kvalitetssikrer kan komme med nye forslag og anbefalinger. Kvalitetssikringen vil være ferdig på nyåret 2014.

Konseptvalgutredningen og kvalitetssikringen av denne, vil danne grunnlag for regjeringens beslutning om konsept. Departementet vil ta stilling til om det er behov for ytterligere utredninger, kartlegginger mv. før konseptvalg kan tas. Det er gjennomført flere utredninger og vurderinger tidligere som også vil være en del av grunnlaget for konseptvalget, og det vil også innspill fra aktuelle aktører være.

Utviklingen av regjeringskvartalet skal skje med statlig reguleringsplan. Nytt regjeringskvartal er av en slik størrelse at det omfattes av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Det innebærer at det i en tidlig fase utarbeides et planprogram for det videre arbeidet med den statlige reguleringsplanen. I planprogrammet for reguleringsplanarbeidet skal det gjøres rede for blant annet opplegg for medvirkning og behovet for utredninger. På grunnlag av konseptvalget skal det utarbeides en reguleringsplan som skal konkretisere og fastsette de byplanmessige rammene for den videre utviklingen av regjeringskvartalet. Både planprogrammet og planforslaget med konsekvensutredning skal sendes på alminnelig høring og legges ut til offentlig ettersyn med en høringsfrist på minimum seks uker.

Det valgte konseptet vil bli bearbeidet videre i et forprosjekt hvor blant annet den bygningsmessige utformingen blir konkretisert. I forprosjektperioden er det aktuelt med arkitektkonkurranse. I hvilken form det skal skje besluttes senere. I forprosjektet utarbeides kostnadsoverslag og annet styringsunderlag for det videre arbeidet med nytt regjeringskvartal. Dette skal kvalitetssikres (KS2) før saken legges fram for Stortinget for endelig beslutning. Stortinget orienteres om framdriften i de årlige budsjettproposisjonene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget skal finansiere departementets tidsavgrensede prosjekter, blant annet ulike fornyingstiltak.

Arbeidsgiverpolitikk

Hovedtariffavtalen ivaretar det overordnede hensynet om like arbeidsvilkår for statsansatte. I 2014 er det forhandlinger om ny hovedtariffavtale for perioden 2014–2016. Lønns- og forhandlingssystemet skal være tilpasset endringer i arbeidslivet og de utfordringer virksomhetene står overfor. Lønnsoppgjøret holdes innenfor de inntektspolitiske rammer.

Sentrale særavtaler utfyller hovedtariffavtalen og sikrer behovet for egne lønns- og arbeidsvilkår for spesielle grupper og situasjoner. Flere av statens sentrale særavtaler skal reforhandles i 2014. Avtalene gjennomgås for å vurdere om de understøtter dagens behov og framtidige utfordringer. Gjennomgangen skal også ha som formål å bidra til revisjon av avtaleteksten, for å forbedre kvalitet, forståelse og praktisering hos brukerne. For å oppnå best mulige resultater må gjennomgangen skje i dialog med hovedsammenslutningene. Særlig gjelder dette særavtalene om reiser innenlands og utenlands, avtale om fleksibel arbeidstid og avtalen om virkemidler ved omstilling.

Statlige virksomheter skal være attraktive arbeidsgivere, slik at de kan rekruttere og beholde kvalifiserte arbeidstakere. Lønns- og arbeidsvilkårene må understøtte dette. I tillegg til interessante og meningsfylte oppgaver, er muligheter for faglig og karrieremessig utvikling samt godt lederskap særlig viktig for statens omdømme som arbeidsgiver.

Departementet vil styrke arbeidet med lederskap i staten. En viktig oppgave vil være å støtte virksomhetene i deres arbeid med ledelse, holdninger og kultur. Krav og forventninger til god ledelse skal tydeliggjøres og supplere Plattform for ledelse i staten. Arbeidet med ledelse inngår som en del av departementets satsing på forvaltningsutvikling. Direktoratet for forvaltning og IKT skal videreutvikles som et sentralt fagmiljø for lederskap i staten. Medarbeidernes kompetanse er avgjørende for at virksomhetene kan nå sine mål. Kompetansen i virksomhetene videreutvikles gjennom løpende oppgaveløsning, deltakelse i opplæringstilbud og rekruttering.

Virksomhetene skal gi utviklingsmuligheter og tilbud om kompetanseutvikling. Direktoratet for forvaltning og IKT er statens sentrale fagmiljø, og skal tilrettelegge sentrale tilbud på generelle og tverrgående tema. Direktoratet for forvaltning og IKTs kurs- og opplæringsportefølje skal videreutvikles gjennom bruk av digitale opplæringsprogrammer og sammensatte læringsformer.

Tidligere toppledere utgjør en viktig ressurs i departementene. De har bred erfaring og verdifull kompetanse på flere fag- og forvaltningsområder. Departementet vil i samarbeid med de øvrige departementene vurdere om det kan etableres en ressurspool, der denne gruppen inngår. Gjennom en slik ressurspool kan departementer og virksomheter få styrket sin kompetanse og kapasitet til utredning og langsiktig faglig strategi- og policyutvikling.

Departementet skal videreutvikle formidlingen av lover og regelverk i et språk og en form som eksterne og interne brukere oppfatter som lett tilgjengelige. I kommunikasjonen må departementet vurdere å ta i bruk nye verktøy som tilfredsstiller forventningene til en effektiv elektronisk formidling. Presentasjonen av regelverket, og kontakten med både ansatte og statlige arbeidsgivere skal bidra til å oppfylle målene for den statlige arbeidsgiverpolitikken.

En aktiv personal- og lønnspolitikk skal gi kvinner og menn like muligheter til karriere. En viktig side ved dette er å fortsette arbeidet for likelønn på alle nivåer. Den lokale lønnspolitikken i virksomhetene skal ivareta likelønn. Likestillingsperspektivet skal innarbeides i kompetanse- og lederutviklingstiltak.

Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som arbeidslivets parter inngikk første gang i 2001 og senest i 2010, løper ut ved årets slutt. Partene er enige om å forhandle med sikte på å inngå en ny IA-avtale. Departementet vil støtte virksomhetene i deres aktive og systematiske arbeid for å oppnå redusert sykefravær, økt rekruttering av personer med nedsatt arbeids- og/eller funksjonsevne, og at seniorene står lenger i arbeid. Departementet vil ha særlig oppmerksomhet om informasjonsspredning og læringsoverføring. Departementet har igangsatt et arbeid for å finne forklaringer på utviklingen i sykefraværet i staten. Departementet vil samarbeide med statlige virksomheter og hovedsammenslutningene for å styrke det systematiske arbeidet med å fremme jobbnærvær i virksomhetene i staten.

Statlige virksomheter skal ha et tydelig mangfoldsperspektiv i sin rekruttering. Departementet skal være pådriver for, og skal i samarbeid med statlige virksomheter og Direktoratet for forvaltning og IKT, følge opp tiltakene i regjeringens jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne og i handlingsplanen for bedre utnyttelse av innvandreres kompetanse.

Det er et mål i Samfunnskontrakt for flere læreplasser, som ble signert av partene i arbeidslivet i 2012, å øke antallet lærekontrakter med 20 pst. innen utgangen av 2015 i forhold til nivået ved utgangen av 2011. Dette målet gjelder for statlige virksomheter samlet. Som en støtte i arbeidet for å nå målet, er det opprettet et eget opplæringskontor for departementene, direktoratene og større virksomheter i Oslo og Akershus. Opplæringskontoret er et service- og støtteorgan for virksomheter som oppretter læreplasser. En sentral oppgave for opplæringskontoret blir å utarbeide en strategi med måltall og tiltak for å øke antall lærekontrakter i hele statsforvaltningen. Opplæringskontoret er et pilotprosjekt med varighet ut 2015.

I Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv viser regjeringen til at det er avgjørende at partene i arbeidslivet viderefører og forsterker innsatsen mot ufrivillig deltid og for heltid, både i privat og offentlig sektor. De sentrale parter i staten har utarbeidet en rapport som kartlegger omfanget av deltid, identifiserer bruken av uønsket deltid samt foreslår tiltak som kan redusere uønsket deltidstilsetting. Departementet vil følge opp forslagene i rapporten i 2014.

Det er gjennomført et internt prosjekt i departementet for vurdering av en helhetlig gjennomgang av de fullmaktene som de statlige virksomhetene er gitt på det personaladministrative området. Departementet vil følge opp med en gjennomgang av de bestemmelsene som har betydning for rekrutteringen, herunder om disse støtter opp under virksomhetenes muligheter for å rekruttere riktig og mangfoldig kompetanse.

Retningslinjene for karantene og saksforbud er evaluert av et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 24. oktober 2011. Utvalgets utredning NOU 2012: 12 Ventetid – et spørsmål om tillit, blir fulgt opp av departementet.

Samer og nasjonale minoriteter

I 2011 satte regjeringen ned et utvalg som skal kartlegge de faktiske forholdene, når det gjelder politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne fra norske myndigheter, organisasjoner og virksomheter, siden midten av 1800-tallet og fram til i dag. Utvalget skal dokumentere hvilke konsekvenser politikken har hatt, både for enkeltindivider og for romanifolket/taterne i Norge som helhet, og vurdere funnene i lys av norsk lovgivning og de folkerettslige forpliktelsene som Norge var og er bundet av. Utvalget har et eget sekretariat, lokalisert hos Senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo. Driften av sekretariatet finansieres over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett.

Utvalgets sammensetning ble endret sommeren 2013, blant annet er Knut Vollebæk oppnevnt som ny leder. Utvalget har fått forlenget fristen for å levere rapporten fra sitt arbeid til 31. mai 2015.

Det arbeides med utvikling og innhenting av kunnskap som berører samepolitikken og politikken overfor de nasjonale minoritetene. Enkelte kostnader knyttet til dialogen mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter dekkes over departementets bevilgning.

Kunnskap for effektivisering og fornying

Fornying og effektivisering av offentlig sektor må ta utgangspunkt i kunnskap om eksisterende offentlige tjenester. På dette grunnlaget bør aktuelle tiltak vurderes for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet på tjenestene.

StatRes utvikler og formidler statistikk om statsforvaltningen. Statistisk sentralbyrå har utviklet StatRes på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det gjenstår noe utviklingsarbeid på justisområdet som Statistisk sentralbyrå vil fullføre i 2014. Som ledd i etatsstyringen vil fagdepartementene ha ansvaret for utviklingen av statistikk og styringsindikatorer på eget område.

Innbyggerundersøkelsen 2013 ble presentert i juni og viser en god og stigende tilfredshet med offentlige tjenester. Undersøkelsen, som gjennomføres av Direktoratet for forvaltning og IKT, er viktig for forbedringsarbeidet til offentlige etater og kommuner. Undersøkelsen skal brukes til kunnskap om tiltak som kan gi høyere brukertilfredshet og er viktig informasjon i virksomhetsstyringen og ulike forskningsprosjekter.

I juni la regjeringen fram 45 tiltak som vil forenkle hverdagen for innbyggerne. Tiltakene er et resultat av innspill fra innbyggerne på bloggen «Enkelt og greit» og møter med ulike organisasjoner. Noen av tiltakene var under arbeid i 2013, andre vil det bli jobbet med videre i 2014.

Det er viktig at statlige beslutninger er velbegrunnede og gjennomtenkte. Ufullstendig eller manglende utredning øker risikoen for at vi fatter beslutninger som ikke fører fram, gir uønskete virkninger eller innebærer sløsing med samfunnets ressurser. I dag reguleres arbeidet med beslutningsgrunnlag på flere ulike måter. Det mest allmenne virkemiddelet er utredningsinstruksen. Regjeringen har satt i gang et arbeid med å revidere utredningsinstruksen og vurdere ulike tiltak for å sikre bedre beslutningsgrunnlag.

Investeringer i IKT i offentlig sektor gir potensielt store økonomiske besparelser og andre gevinster for samfunnet. Likevel viser erfaringer fra Norge og andre land at slike investeringer ofte ikke gir de gevinstene som ble lovet da de ble besluttet igangsatt. En grunn kan være at prosjektene er for dårlig analysert og planlagt i forkant. En annen er at virksomhetene ikke arbeider systematisk nok for å ta ut gevinstene etter gjennomføringen av prosjektet og etter at prosjektet er overlevert til linjeorganisasjonen. I 2013 utredet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet alternative tiltak for bedre planlegging og gevinstrealisering av IKT-prosjekter. Dette vil blant annet bli fulgt opp i Prosjektveiviseren – Direktoratet for forvaltning og IKTs anbefalte prosjektmodell for gjennomføring av digitaliseringsprosjekter i offentlige virksomheter.

Rapport 2012

Lønns- og forhandlingssystemet og medbestemmelse i staten

Hovedavtalen ble prolongert for perioden 1. januar 2013 til 31. desember 2015. En partsammensatt arbeidsgruppe avga 28. februar 2012 rapport om lønns- og forhandlingssystemet i det statlige tariffområdet. Rapporten var en del av bakgrunnsmaterialet ved hovedtariffoppgjøret 2012. I Prop. 128 S (2011–2012) Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2012 mv., er forhandlingsprosess og resultat av hovedtariffoppgjøret 2012 omtalt.

Helhetlig vurdering av administrative bestemmelser og de fullmakter som er delegert innenfor det personaladministrative området

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gjennomførte i 2012 et internt prosjekt som vurderte en helhetlig gjennomgang av de administrative bestemmelsene og fullmaktene på det personaladministrative området. Departementet konkluderte med at det ikke er grunnlag for en helhetlig gjennomgang. Imidlertid vil departementet følge opp med en gjennomgang av de bestemmelsene som har betydning for rekruttering i staten.

Evaluering av retningslinjene for karantene

I juni 2012 avleverte Karanteneevalueringsutvalget NOU 2012: 12 Ventetid – et spørsmål om tillit. Utvalget anbefalte lovfesting av så vel karantenereglene som et forbud mot lobbyvirksomhet. Utredningen ble sendt på alminnelig offentlig høring med høringsfrist høsten 2012. Utvalgets utredning og høringen blir fulgt opp av departementet.

Like muligheter til karriere og likelønn

Hovedtariffoppgjøret 2012 videreførte likelønnsprofilen fra tidligere oppgjør. Kvinners andel av menns lønn har steget til 96 pst. for heltidstilsatte på regulativlønn. Antallet kvinner i topplederstillinger i staten øker årlig. Prosentandelen kvinner i statens lederlønnssystem har økt fra 25 pst. i oktober 2005 til 36 pst. i oktober 2012. Likestillingsperspektivet og ambisjonen om økt rekruttering av kvinner til topplederstillinger er forsterket i de sentrale lederutviklingstiltakene som Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomfører. Det vises til kap. 6 Omtale av særskilte tema og underpunkt 6.2 Oppfølging av § 1a i likestillingsloven.

Satsing på e-læring og sammensatte læringsformer

På oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har Direktoratet for forvaltning og IKT i 2012 utviklet et nytt e-læringsverktøy Snakk om utvikling – medarbeidersamtalen i staten. Hensikten med e-læringsprogrammet er å oppnå bedre kvalitet på gjennomføring av medarbeidersamtalene i staten. I 2012 satte Direktoratet for forvaltning og IKT i gang et arbeid for å utvikle et e-læringskurs om forvaltningsloven. Opplæringsprogrammet skal bidra til god forvaltningsskikk i staten gjennom økt kunnskap og forståelse for grunnleggende prinsipper og prosedyrer som er nedfelt i forvaltningsloven. Departementet lanserer et e-læringsprogram om urfolk og nasjonale minoriteter høsten 2013. Målet med programmet er å øke kunnskapen om urfolk og nasjonale minoriteter på alle nivåer i statsforvaltningen.

Tilbud til statlige ledere

I tillegg til en ordinær Topplederkonferanse i april ble det høsten 2012 avholdt et særskilt møte for statens toppledere. Lederes ansvar for kultur og holdninger til beredskap var hovedtema. Dette møtet følges opp med tre topplederkonferanser i 2013 med formål å utvikle forvaltningen, styrke lederskapet og øke gjennomføringskraften. Konferansene arrangeres av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Direktoratet for forvaltning og IKT og Direktoratet for økonomistyring.

Som et bidrag til sentrale utviklings- og opplæringstilbud til statlige ledere, har Direktoratet for forvaltning og IKT etablert et faglig råd bestående av statlige ledere og akademikere fra universitets- og høyskolesektoren.

Statlige virksomheter skal være inkluderende og preges av mangfold

I tråd med Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne har departementet i rollen som pådriver i mangfoldsrekruttering overfor statlige virksomheter, blant annet sendt ut personalmelding og arrangert frokostseminar om etablering av praksisplasser for personer med nedsatt funksjonsevne. Arbeidet med å øke antall praksisplasser ble fulgt opp i en arbeidsgruppe på tvers av departementsområdene. Arbeidet følges opp av fagdepartementene.

Traineeprogrammet for personer med høyere utdanning og nedsatt funksjonsevne 2011–2012 er gjennomført. Erfaringene med traineeprogrammet var gode.

Det gjennomføres en ny periode med utprøving av moderat kvotering av ikke-vestlige innvandrere ved stillingsutlysninger i 13 statlige virksomheter. Prøveperioden løper i 2012 og 2013. Dersom det er en søker med innvandrerbakgrunn som er tilnærmet like godt kvalifisert som den beste søkeren, så skal søkeren med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn tilsettes. I den første prøveperioden kunne virksomhetene kvotere. I den nye prøveperioden skal det kvoteres dersom forutsetningene er oppfylt. Tilbakemeldinger fra virksomhetene viser at forsøket er godt implementert i personalrutinene. Moderat kvotering er benyttet av fire virksomheter. Flertallet av virksomhetene har tilsatt personer med innvandrerbakgrunn. Søkerne har vært best kvalifisert, og det har dermed ikke vært grunn til å benytte moderat kvotering.

IA-arbeidet

Departementet har i 2012 videreført samarbeidet med hovedsammenslutningene i IA-arbeidet. Som ledd i dette samarbeidet er det iverksatt ulike prosjekter og tiltak i statlige virksomheter, med særlig vekt på informasjonsspredning. En viktig samarbeidspartner har vært et aktivt nettverk av IA-kontaktpersoner i virksomhetene, som blant annet har vært samlet til konferanse for læring og erfaringsutveksling. Det har også vært gjennomført en regional konferanse og arbeidet med videreutvikling av IA-informasjonen på departementets område på regjeringen.no. Alle departementer og deres underliggende virksomheter ble i 2012 pålagt å rapportere på IA-måloppnåelse i sine årsrapporter.

Tiltak for å øke antall lærlinger i statsforvaltningen

For å øke antallet lærlinger i statsforvaltningen, ble det høsten 2012 vedtatt å opprette et opplæringskontor for lærlinger i departement, direktorat og øvrige statlige virksomheter i Oslo og omegn. Dette er et viktig tiltak for å kunne nå målet i den nye samfunnskontrakten om å øke antallet lærlinger med 20 pst. innen utgangen av 2015. Opplæringskontoret er opprettet som et pilotprosjekt med varighet ut 2015. Hovedoppgavene til opplæringskontoret er å følge opp lærling- og lærebedrift. Opplæringskontoret skal i tillegg melde lærlingen opp til fagprøve, gjennomføre lærlingsamtale og sikre at opplæringen blir gitt i samsvar med læreplan. Tall fra statens sentrale tjenestemannsregister viser en økning i antall lærlinger med 7 pst. fra 2010 til 2012.

Medarbeiderundersøkelse i staten

På oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomført en medarbeiderundersøkelse i staten. Formålet med undersøkelsen er å gi et bilde av hvordan ledere og medarbeidere vurderer sin arbeidssituasjon, sette medarbeiderutvikling på dagsorden, legge til rette for et godt arbeidsmiljø og bidra til et styrket kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle statlig personalpolitikk og ledelse. Et nytt tema i undersøkelsen er medarbeidernes oppfatning av gjennomføringsevnen i egen virksomhet. Resultatene av medarbeiderundersøkelsen i staten er oppsummert på hjemmesiden til Direktoratet for forvaltning og IKT, Rapport 2013: 8 Medarbeiderundersøkelsen i staten.

Kunnskap for effektivisering og fornying

I 2012 ble StatRes utvidet til å omfatte Kystverket. De områdene som nå er representert i StatRes er: Statsforvaltningen (breddepublisering), Mattilsynet, Kystverket, Innvandringsregulering, Politi og påtale, Arbeids- og velferdsetaten (NAV), Kriminalomsorgen, Domstolene og andre konfliktløsningsorganer, Statens vegvesen, Skatteetaten, Forsvaret, Jernbaneverket, Statlig barnevern, Toll- og avgiftsetaten, Universiteter og høgskoler, Spesialisthelsetjenesten, Energibruk og Avfall. Det har vært publisert nye tall og utviklet nye indikatorer for områdene Spesialisthelsetjenesten, Toll og avgift, Jernbaneverket, Skatteetaten og Mattilsynet.

Se også: http://www.ssb.no/statres/.

Godt møte med det offentlige

Innbyggerundersøkelsen er todelt, og ble gjennomført første gang i 2009–2010. Undersøkelsen skal gjentas annethvert år. Innbyggerundersøkelsen følges opp av departementet og Direktoratet for forvaltning og IKT. Undersøkelsen er også videreutviklet i samarbeid med berørte virksomheter. Ny undersøkelse ble satt i gang i 2012. Resultatene ble publisert i juni i 2013, jf. omtale under programkategori 01.60 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk.

I 2012 avsluttet Direktoratet for forvaltning og IKT prosjektet «Klart språk i staten». Prosjektet har pågått siden 2008, og er gjennomført i samarbeid med Språkrådet. Målet med prosjektet har vært å øke bevisstheten om klart språk i statsforvaltningen. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot statens skriftlige kommunikasjon med innbyggerne. Prosjektet blir nå evaluert. Resultatene vil foreligge i november 2013. I 2012 startet et oppfølgingsprosjekt kalt «klart lovspråk». Erfaring viser at uklar lovtekst forplanter seg og gjør brev, skjema mv. uklart. Målet med prosjektet er å gjøre lover som er viktige for innbyggerne klarere.

Samer og nasjonale minoriteter

Senter for samisk helseforskning, ved Universitetet i Tromsø, har videreført et femårig prosjekt for å kartlegge samers levekår i byer og tettsteder. Prosjektet skal sluttføres i 2013.

Det ble gjennomført et kontaktforum i 2012, hvor representanter fra de nasjonale minoritetenes organisasjoner var samlet for å diskutere felles problemstillinger.

Den norske kirke

Fra kap. 1500, post 21 ble det i 2012 gitt støtte til særskilte utviklingsprosjekter i regi av Kirkerådet som berører kirkens organisering. Prosjektene omfatter arbeid med ny kirkeordning, et opplæringsprogram for lokale og regionale kirkeledere med formål å styrke den generelle kompetansen for endring og organisasjonsutvikling i kirken, og oppfølgingen av den kirkelige IKT-strategien som tar sikte på å etablere felles IKT-løsninger i kirken, jf. kap. 1590, post 01. I tillegg er utgiftene til et offentlig utvalg som skal utrede enkelte rettslige og økonomiske spørsmål på gravferdsområdet dekket fra posten, jf. kap. 1592.

Post 22 Forskning, kan overføres

Mål og prioriteringer 2014

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har aktiviteter knyttet til forskning i hovedsak innenfor områdene IKT-forskning og samisk forskning / forskning som gjelder nasjonale minoriteter. Begge disse områdene dekkes av programmer i regi av Norges forskningsråd. For departementet er det viktig at resultater fra forskningsarbeidet formidles slik at de er tilgjengelige for alle og bidrar til læring, kunnskapsoppbygging, forbedring av egen sektor og næringsutvikling.

IKT-forskning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kanaliserer omkring 10 mill. kroner til IKT forskning. Midlene går i hovedsak til programmet «Kjernekompetanse og verdiskaping» (VERDIKT) i Norges forskingsråd. Programmet har et samlet årlig budsjett på om lag 160 mill. kroner og varer fra 2005 til 2014.

VERDIKT er Forskningsrådets store program for IKT og omfatter forskning og innovasjon innenfor fire fagsøyler:

  1. brukergrensesnitt, informasjonsforvaltning og programvareteknologi

  2. kommunikasjonsteknologi og infrastruktur

  3. sikkerhet, personvern og sårbarhet

  4. samfunnsmessige, økonomiske og kulturelle utfordringer og muligheter

Departementet vil videreføre støtte til forsknings- og utviklingsprosjekter og aktiviteter innenfor dette programmet.

Innenfor satsingen på innovasjon i offentlig sektor vurderes det å etablere en ordning for offentlig-ph.d. etter mønster fra nærings-ph.d. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil vurdere å støtte en pilot innen denne ordningen for å stimulere til at flere ansatte i offentlig sektor tar en ph.d. innen IKT.

Samisk forskning / forskning som gjelder nasjonale minoriteter

God valgdeltakelse ved sametingsvalgene er viktig for Sametingets legitimitet som representativt organ. For å kunne vurdere behovet for framtidige endringer er det behov for mer kunnskap om hvordan valgordningen virker i praksis og om hvordan valgdeltakelse og annen velgeradferd har endret seg som følge av endringer i valgordningen. Samisk høgskole har på oppdrag av Sametinget igangsatt et nytt forskningsprosjekt om sametingsvalget 2013. Prosjektperioden er fra 1. januar 2013 til 1. desember 2016. I 2014 vil det bli satt av midler til prosjektet over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett.

Norges forskningsråds samiske program II (2007–2017) har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, bidra til rekruttering av forskere og videreutvikling av samisk som vitenskapsspråk. I tillegg vektlegges internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksbygging og forskningsformidling på samisk og andre språk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tildeler årlig ca. 3,7 mill. kroner til programmet. Tildelingen videreføres i 2014. I tillegg vil det bli satt av midler til programmet over Kunnskapsdepartementets budsjett.

Norges forskningsråd blir tildelt om lag 1,3 mill. kroner i året til forskning som gjelder nasjonale minoriteter. Det tas sikte på å videreføre tildelingen i 2014. Tiltak som kan styrke rekrutteringen av forskere vil bli prioritert. Norges forskningsråd har i 2013 tildelt et doktorgradsstipendiat om romani-/taterspråk.

Et forskningsprosjekt skal også se nærmere på historien knyttet til norske rom og andre verdenskrig, jf. omtale under programkategori 01.40 Nasjonale minoriteter.

Rapport for 2012

Rapporteringen av forskningsmålene for 2012 ivaretas gjennom rapporteringen av aktivitetene på VERDIKT-programmet.

VERDIKT (2005–2014)

(www.forskningsradet.no/verdikt)

Siden 2009 har programmets satsing vært rettet mot Fremtidens internett og de tre temaene Sosiale nettverk, Tingenes internett og Mobilt internett.

I offentlig forvaltning øker også avhengigheten av nye IKT-produkter og -tjenester. For å øke innsatsen på dette området har VERDIKT innvilget ytterligere to prosjekter med offentlige virksomheter som kontraktspartner i 2012. 35 mill. kroner av prosjektporteføljen er rettet mot offentlig sektor, med vekt på eHelse (23 mill. kroner), eForvaltning, eTjenester og sikkerhet. I 2012 har VERDIKT-forskere blant annet utviklet bedre systemer for å foreta risikoanalyser og avsløre datatrusler. Risikoanalyser er viktig for informasjonssikkerheten innenfor de fleste samfunnsområder, som strømforsyning, bankvesen, helsevesen, telekommunikasjon, offshore og industri. Porteføljen har også bidratt inn mot energisparing og digital byplanlegging og utviklet nye dataprogrammer som gjør det mulig med elektronisk overvåking av energiforbruket i bygninger eller bydeler.

Samisk forskning (2007–2017)

Norges forskningsråds samiske program II (2007–2017) ser på sentrale utfordringer for samisk forskning. Programmet legger vekt på den kulturelle og språklige variasjonen i det samiske samfunnet og arbeider for å bidra til oppbygging av forskerkompetanse i sør- og lulesamisk språk.

En midtveisevaluering av programmet ble ferdig i 2012. I tråd med finansieringsplanen var ca. 2/3 av programmets budsjett tildelt midtveis i programperioden. Programmet har rekruttert 11 doktorgradsstipendiater (9 kvinner og 2 menn). Det er også tildelt midler til to postdoktor-stipendiater (en kvinne og en mann). Midtveisevalueringen viser at det fortsatt gjenstår arbeid for å utvikle samisk som vitenskapsspråk – bare to prosjekter har samisk som arbeidsspråk. I tillegg er sju publikasjoner oversatt. En del prosjekter har hatt samisk språk og terminologi som sentrale tema. I flere av prosjektene er det etablert forskernettverk mellom samiske, norske og svenske institusjoner.

Over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett ble det i 2012 tildelt 200 000 kroner til et nytt forskningsprosjekt om sametingsvalget 2013.

Kap. 4500 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

16

Refusjon foreldrepenger

2 209

18

Refusjon sykepenger

2 048

Sum kap. 4500

4 257

Kap. 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

2 776

3 000

70

Tilskudd, kan overføres

7 307

12 500

Sum kap. 1502

10 083

15 500

Innledning

Staten og tjenestemennenes hovedsammenslutninger avsatte ved lønnsoppgjøret i 2012 totalt 31 mill. kroner. Midlene skal gå til en styrket kompetanseutvikling som skal bidra til å utvikle, fornye og digitalisere statlige virksomheter. Videre skal midlene benyttes til å utvikle en felles forståelse av lov og avtaleverk mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Jf. Prop. 128 S (2011–2012) Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet 2012 mv.

Budsjett 2014

Det foreslås ikke ny bevilgning for 2014, men dersom partene foretar en ny avsetning av kompetansemidler ved tariffoppgjøret per 1. mai 2014, vil forslag til ny bevilgning bli forelagt Stortinget i egen proposisjon.

Rapport 2012

De avsatte midlene ble fordelt etter utlysning til en rekke prosjekter i ulike statlige virksomheter og til felles utviklings- og opplæringstiltak. Ordningen har bidratt til økt oppmerksomhet omkring og stimulert til målrettede kompetansetiltak i statlige virksomheter. Den har også økt kunnskapen omkring det statlige regel- og avtaleverket som regulerer medbestemmelse, lønns- og arbeidsvilkår i staten. For å få til bedre forankring, deling og spredning av erfaringer fra prosjekter som mottar støtte, har departementet og hovedsammenslutningene arbeidet med et prosjekt for mer planmessig spredning av erfaringer og resultater. Agenda Kaupang AS ble engasjert for å iverksette prosjektet. Det har resultert i en Veileder til kompetanseprosjekter i staten, som består av et temahefte og et arbeidshefte med en elektronisk presentasjon.

Kap. 1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

70

Tilskudd

149 934

149 934

159 021

Sum kap. 1503

149 934

149 934

159 021

Innledning

Staten ved Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene har med hjemmel i Hovedtariffavtalen i staten 2012–2014 inngått avtale om avsetning av midler til organisasjonenes opplærings- og utviklingstiltak (OU-midler). Avtalen ble først inngått mellom partene i 1972 etter mønster av tilsvarende avtale mellom LO og NHO. Avtalen er videreført i senere oppgjør. Ordningen er også etablert i andre tariffområder. Etter gjeldende hovedtariffavtale 2012–2014 skal midlene brukes på samme måte som i forrige tariffperiode. Midlene disponeres av hovedsammenslutningene i samsvar med Avtalen om OU-midler. Etter gjeldende hovedtariffavtale er prosentsatsen for avsetningen fastsatt til totalt 0,24 pst. av årlig utbetalt regulativlønn (A-tabell). Beløpet blir regnet ut når lønns- og sysselsettingsstatistikken per 1. oktober 2013 foreligger våren 2014. Forslag til justering av bevilgningen vil bli lagt fram i egen proposisjon.

Mål og prioriteringer 2014

Ordningen skal bidra til at tillitsvalgte i staten får likeverdig informasjons- og opplæringstilbud som representanter på arbeidsgiversiden får fra staten. Staten dekker sine utgifter over den enkelte virksomhets budsjett. Formålet er gjennomføring eller støtte til opplærings- og utviklingstiltak for tillitsvalgte i staten, blant annet i organisasjonsutvikling, miljø- og vernearbeid, sykefraværsproblematikk, medbestemmelse, omstilling, effektivisering og samfunnsøkonomi. Ved hjelp av denne ordningen kan partene i arbeidslivet hindre/redusere/løse saker raskere eller unngå eventuelle langvarige konflikter.

Budsjett 2014

Post 70 Tilskudd

Avsetning av midlene til opplærings- og utviklingstiltak er beregnet og fastsatt sentralt. Arbeidstakernes bidrag til finansieringen er 300 kroner per arbeidstaker per år. Av bevilgningen er statens andel beregnet til 113 970 mill. kroner og arbeidstakernes andel til 45 051 mill. kroner.

Rapport 2012

Midlene er brukt i samsvar med særavtale om opplærings- og utviklingsmidler.

Programkategori 01.10 Fylkesmannsembetene

Utgifter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1510

Fylkesmannsembetene

1 618 618

1 596 571

1 668 625

4,5

Sum kategori 01.10

1 618 618

1 596 571

1 668 625

4,5

Inntekter under programkategori 01.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

4510

Fylkesmannsembetene

241 144

169 933

175 881

3,5

Sum kategori 01.10

241 144

169 933

175 881

3,5

Innledning

Regjeringen ønsker en sterk offentlig sektor som fremmer demokrati og rettssikkerhet og står for faglig integritet og effektivitet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et samordnings- og koordineringsansvar i arbeidet med å forbedre og utvikle offentlig sektor. I dette ligger også et ansvar for å sørge for at innretningen av regional stat og styringssystemet knyttet til denne delen av statlig forvaltning er tilpasset Stortingets behov for gjennomføring av nasjonal politikk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for Fylkesmannen i denne sammenheng.

Fylkesmannsembetene er regionale statlige forvaltningsorganer som skal gjennomføre nasjonal politikk vedtatt av Stortinget. Embetene utgjør et viktig bindeledd mellom den sentrale statsforvaltningen og kommunene. Et særtrekk ved embetene er at de utfører fagoppgaver for flere departementer (12) og direktorater/tilsyn (9), samtidig som de har et ansvar for samordning av statlig aktivitet i fylket.

Hvert departement er faglig overordnet embetene på det aktuelle fagområdet. Ansvaret for Fylkesmannens virksomhet er dermed delt mellom flere statsråder. Finansieringen av fagoppgavene skjer i hovedsak gjennom overføring av midler fra fagkapitler til kap. 1510, i tråd med gjeldende finansieringsordning for Fylkesmannen.

Som administrativt overordnet Fylkesmannen har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet et særlig ansvar for å legge til rette for god og helhetlig styring og utvikling av embetene. Departementet er spesielt opptatt av at fornyingsperspektivet inngår i alle deler av Fylkesmannens virksomhet, i samsvar med regjeringens politikk for utvikling av en effektiv og brukerrettet offentlig forvaltning.

Samfunnsutviklingen stiller forvaltningen overfor nye krav, forventninger og utfordringer som påvirker måtene forvaltningsenhetene er organisert, styrt og ledet. Dette gjelder også for fylkesmannsembetene. Fylkesmannens organisering og rolleutøvelse skal til enhver tid sikre gode offentlige tjenester, effektiv nasjonal styring der dette er nødvendig og samtidig understøtte prinsippene om lokalt og regionalt folkestyre. Dette stiller særlige krav til Fylkesmennenes omstillingsdyktighet, rollebevissthet og evne til å lede og fornye organisasjonen. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil sammen med berørte sektordepartementer følge opp tilpasningen av fylkesmannsrollen i lys av forvaltningsutviklingen. Rapport om fylkesmannsrollen fra 2012 utgjør et sentralt underlagsdokument i den forbindelse.

Figur 5.1 Figuren viser ressursfordeling i fylkesmannsembetene fordelt per departementsområde (basert på regnskap 2012). Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets andel er i hovedsak de administrative årsverkene: lønn til fylkesmannen, assisterende fylkesmann samt administrasjonsavdeling (arkiv, personal, økonomi og IKT). Utgifter til husleie, IKT, kontor, reiser m.m. er fellesutgifter som er fordelt likt på alle departementer etter deres relative størrelse. I kategorien «andre» inngår Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet.

Figur 5.1 Ressursfordeling i kroner per departementsområde

Kilde: Fylkesmannsembetene.

Boks Fylkesmannsembetene

  • utfører oppgaver for 12 departementer og 9 direktorater/tilsyn

  • har 2 420 ansatte (per 1. mars 2013, kilde: Statens sentrale tjenestemannsregister)

  • 10 av 18 fylkesmenn er kvinner, mens 45 pst. av annen ledelse i fylkesmannsembetene er kvinner (per 1. mars 2013)

Roller og funksjoner for Fylkesmannen

Regjeringen mener det er viktig å holde fast ved Fylkesmannen som et sentralt bindeledd mellom stat og kommune. Dette for å formidle og samordne nasjonal politikk overfor kommunene, og for å bidra til å sikre grunnleggende rettssikkerhetshensyn for innbyggerne og næringslivet. Fylkesmannen har gjennom sin brede sektorkompetanse og kunnskap om regionale og lokale forhold en viktig funksjon knyttet til å formidle hvordan nasjonal politikk virker lokalt og regionalt. Det vises for øvrig til St.meld. nr. 19 (2008–2009) Ei forvaltning for demokrati og fellesskap og Meld. St. 12 (2011–2012) Stat og kommune – styring og samspel.

Sektorrollen

Det er det enkelte departement, direktorat eller tilsyn som legger sektorfaglige arbeidsoppgaver til Fylkesmannen, og disse fagmyndighetene har direkte instruksjonsmyndighet overfor embetene på sitt ansvarsområde. Fylkesmannens handlingsgrunnlag kommer til uttrykk i særlovgivning, tildelingsbrev, embetsoppdrag, og gjennom øvrige politiske signaler. Fylkesmannen utøver i dag sektormyndighet innenfor helse- og omsorgstjenester, barnevern, barnehager, utdanning, landbruk, miljøvern, samfunnssikkerhet og beredskap. Som sektormyndighet skal Fylkesmannen gjennom veiledning, dialog og tilsyn med kommunene og fylkeskommunene medvirke til å iverksette nasjonal politikk. Fylkesmannen skal også veilede og formidle kunnskap om gjeldende lover og forskrifter på kommunalrettens område.

Samordning

Fylkesmannen har en sentral rolle som samordningsorgan for staten på regionalt nivå. Fylkesmannsembetet er det eneste regionale organet med en egen fullmakt til og forventning om å ta samordningsinitiativ overfor andre statlige etater på samme nivå. Denne oppgaven er i hovedsak begrunnet ut fra ønsket om en effektiv statsforvaltning og handler om statens evne til å realisere nasjonale mål på tvers av nivå og sektorer og samordning av statens styring av kommunene. Kommuneloven kap. 10 A gir også Fylkesmannen rollen som samordner av statlig tilsynsvirksomhet som retter seg mot kommunene. Fylkesmannen skal se til at den fagbaserte styringen av kommunene ikke blir sterkere enn det er hjemmel for i lovgivningen eller i vedtak og retningslinjer gitt av Storting og regjering.

Rettssikkerhet

Fylkesmannen er klagemyndighet for kommunale enkeltvedtak og tilsynsmyndighet etter særlovgivningen. Dette utgjør hovedelementene i Fylkesmannens rettssikkerhetsfunksjon. Dette gjelder i forholdet mellom kommunene som offentlig utøvende myndighetsorgan, og innbyggerne og næringslivet som mottakere av kommunale tjenester og vedtak. I tillegg er det viktig at tilstrekkelig rettssikkerhetshensyn bygges inn i alle forvaltningsoppgaver Fylkesmannen utfører.

Informasjon, initiativ og forslag

Fylkesmannen skal virke til gagn og beste for fylket og ta de initiativ som finnes påkrevd, og fremme forslag til løsning av oppgaver i den utstrekning fylkesmannen finner det nødvendig eller formålstjenlig. Fylkesmannen skal videre holde regjeringen og sentraladministrasjonen orientert om viktige spørsmål i fylket, og rapportere til sentralt nivå om kommunenes oppfølging av statlige mål og prioriteringer. Den brede kommunekompetansen innebærer at rapporteringen gjennom Fylkesmannen er målrettet, aktuell og helhetlig. Dette er avgjørende for departementene og direktoratene i deres arbeid med å videreutvikle innholdet og virkemidlene i sektorpolitikkene.

Fylkesmannen skal formidle informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige organ om forhold som antas å berøre deres virksomhet. Dette er viktige ledd i oppgaven som formidler og oppfølger av nasjonal politikk overfor kommunene.

Mål, strategier og prioriteringer

Fornying, utvikling og omstilling i offentlig sektor

Regjeringen er opptatt av fornying, utvikling og omstilling i offentlig sektor. Samtidig blir det stadig klarere at innovasjon i offentlig sektor er nødvendig for å møte framtidige utfordringer. Regjeringen ønsker derfor å stimulere kommunene til å jobbe systematisk med innovasjon. Fylkesmennene gir i dag tilskudd fra skjønnsrammen til fornyings- og utviklingsprosjekter i kommunene. Fra 2014 ønsker regjeringen at bevilgningen skal gå både til innovasjons- og fornyingsprosjekter i kommunene, og at innovasjonsprosjekter skal prioriteres. Ved å stimulere til innovasjons-, fornyings- og utviklingsvirksomhet, kan Fylkesmannen bidra til økt kompetanse og bevissthet om effektiv og brukerrettet oppgaveløsning i offentlig forvaltning.

Det er et overordnet nasjonalt mål at kommunene utvikler en bærekraftig og fornuftig økonomiforvaltning. Fylkesmannen skal veilede og formidle kunnskap om regelverk på økonomi, planlegging og rapportering til kommunene. Kommuner i register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK) og kommuner med store innsparingskrav skal følges opp spesielt.

Stortinget har vedtatt endring av reindriftsloven som innebærer avvikling av områdestyrene med overføring av styrenes oppgaver, og en administrativ overføring av områdekontorene til Fylkesmannen fra 1. januar 2014, jf. Prop. 89 L (2012–2013) Endringer i reindriftsloven mv. (avvikling av områdestyrene), Innst. 307 L (2012–2013) og Lovvedtak 65 (2012–2013). Hensikten med endringene er å få en mer oversiktlig og effektiv forvaltning som inngår i et bredere faglig miljø som samlet sett gir kompetansemessige gevinster. Overføringen av områdestyrets myndighet til Fylkesmannen forutsettes å skje parallelt med en administrativ overføring av områdekontorene til Fylkesmannen. Fylkesmannen vil dermed bli den statlige regionale fagmyndigheten i den offentlige forvaltningen av reindriften.

Velferd, helse og personlig tjenesteyting

Regjeringens velferdspolitikk skal forebygge sosiale problemer, bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet for alle, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Fylkesmannen skal i denne sammenheng bistå kommunene med veiledning og kompetansehevende tiltak rettet mot de sosiale tjenestene ved NAV-kontorene. Ved klager på kommunale enkeltvedtak er Fylkesmannen klageinstans.

Fylkesmannen skal føre systematisk og hendelsesbasert tilsyn med de kommunale sosiale tjenestene ved NAV-kontorene. Tilsyn med tjenestene er et viktig ledd i arbeidet med å styrke brukernes rettssikkerhet og bedre kvaliteten på tjenestene. I 2014 skal Fylkesmannen føre landsomfattende tilsyn med kommunenes tildeling av kvalifiseringsprogram til personer som har behov for tett og individuell oppfølging for å komme i arbeid.

Regjeringens helse- og omsorgspolitikk skal bidra til god helse og forebygge sykdom i befolkningen. Fylkesmannen skal bidra til å gjennomføre nasjonal politikk i helse-, omsorgs- og sosialsektoren regionalt, samt bidra til å iverksette sektorpolitikken gjennom kommunene. Fylkesmannen skal gi råd til sentrale myndigheter, kommunene, fylkeskommunene, frivillige organisasjoner og befolkningen. Fylkesmannen har videre oppgaver knyttet til kompetanse- og kvalitetsutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Ved bruk av tilsyn, klagesaksbehandling og veiledning bidrar Fylkesmannen til at innbyggerne får de tjenestene som de i henhold til lov og forskrifter har krav på.

Samhandlingsreformen skal fremme helse og forebygge sykdom og bidra til at den enkelte pasient og bruker får bedre og mer koordinerte tjenester der de bor. Fylkesmannen har en sentral rolle i å bistå kommuner og spesialisthelsetjeneste gjennom informasjon om nytt lovverk, råd og veiledning, og ved å bidra til erfaringsoverføring og samarbeid mellom kommuner og helseforetak.

Fylkesmannen skal fortsette gjennomføringen av det landsomfattende tilsynet med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i 2014. Tilsynet startet i 2013.

Fylkesmannen skal i 2014–2015 føre landsomfattende tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra sykehus til kommune. Tilsynet vil undersøke hvordan spesialisthelsetjenesten og kommunene ivaretar sine oppgaver. Valg av tema blir besluttet med basis i en risikovurdering. Tilsynet igangsettes høsten 2014.

Meld. St. 29 (2012–2013) Morgendagens omsorg legger til rette for en langsiktig omstillingsprosess for å sikre nyskaping, utvikling av nye løsninger og nye måter å arbeide på gjennom Omsorgsplan 2020. Samtidig som dagens Omsorgsplan 2015 gjennomføres, starter arbeidet med å utvikle og innarbeide nye og framtidsrettede løsninger. For å ivareta kontinuitet og helhet, legges tiltakene i meldingen inn som nye elementer i dagens omsorgsplan og overlapper denne fram til og med 2015. Fylkesmannen skal bidra til at alle tiltakene og delplanene i Omsorgsplan 2015 og de nye tiltakene i Omsorgsplan 2020 blir fulgt opp som en helhetlig plan, og samarbeide med blant annet KS og Husbanken der dette er nødvendig.

I Meld. St. 34 (2012–2013) Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar presenterer regjeringen en samlet strategi for å videreutvikle folkehelsepolitikken og styrke det forebyggende arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Fylkesmannen skal medvirke til å bygge opp systemer som kan gi nødvendig oversikt over helsetilstanden i kommunene, til at det forebyggende helsearbeidet forankres i ordinære plan- og styringssystem og til at innsatsen rettes mot å redusere sosiale forskjeller i helse. Fylkesmannen skal ivareta folkehelsehensyn innenfor alle områder der Fylkesmannen har myndighet, herunder gjennom oppgaven med å samordne de statlige styringssignalene til kommunene.

Fylkesmannen skal føre landsomfattende tilsyn med kommuners folkehelsearbeid i løpet av 2014. Tilsynet skal rettes inn mot kommunenes arbeid med oversikt over helsetilstanden og identifisering av egne folkehelseutfordringer som grunnlag for planstrategi og overordnede mål for eget folkehelsearbeid.

Det arbeides for å styrke den kommunale kontrollen med salgs- og skjenkebevillinger. Fylkesmennene skal i 2014 styrke sin veiledning av kommunene i alkoholloven.

Fylkesmannen skal også i 2014 ha en sentral pådriverrolle overfor regionale aktører innenfor både rusfeltet og psykisk helse. Ved å følge opp intensjoner, tiltak og arbeidsmåter skissert i Meld. St. 30 (2011–2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol – narkotika – doping og fra tidligere opptrappingsplaner på fagområdene, bidrar embetene til å forbedre kvalitet og kompetanse i kommunenes arbeid mot målgruppene. Det er et mål at Fylkesmannens arbeid innenfor psykisk helse, rus og arbeids- og aktivitetstiltak i NAV ses i sammenheng.

Stortinget vedtok 2. april 2013 en rekke endringer i tobakksskadeloven, herunder innføring av en kommunal bevillingsordning for salg av tobakksvarer. Ordningen vil tre i kraft 1. januar 2015. Fylkesmannen er klageinstans for kommunenes vedtak, og vil i 2014 bistå kommunene med veiledning og forberedelser.

Stortinget vedtok 3. juni 2013 endringer i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Lovendringene trer i kraft fra 1. januar 2014 og innebærer en styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling i tilsynssaker. Lovendringene innebærer administrative og økonomiske konsekvenser for Fylkesmannen som følge av økt arbeidsmengde. For ytterligere informasjon om endringene vises det til Prop. 100 L (2012–2013) Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (styrking av pasienters, brukeres og pårørendes stilling m.m.). Det foreslås derfor å styrke fylkesmennene med 15,4 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Det tas sikte på at lovendringene trer i kraft fra 1. januar 2014.

Ny vergemålslov ble satt i kraft 1. juli 2013. Overformynderiene i kommunene er lagt ned, og Fylkesmannen har overtatt oppgaven som ny førsteinstans i vergemålssaker. Hovedsiktemålene med reformen er økt rettssikkerhet, økt rettslikhet og økt kvalitet i saksbehandlingen. Det er videre regjeringens mål at Fylkesmannen skal være en robust førstelinjetjeneste i fylket. En særlig viktig oppgave for Fylkesmannen vil være å rekruttere og følge opp vergene gjennom opplæring, veiledning og bistand. I vergemålsreformen inngår også innføringen av en ny representantordning for enslige, mindreårige asylsøkere.

Oppvekst, barnehager og opplæring

Fylkesmannen skal følge opp nasjonale målsettinger i oppvekst-, samlivs-, integrerings- og likestillingspolitikken og utføre lovpålagte oppgaver innenfor sektoren. Når det gjelder ivaretakelse av utsatte barn og unges rettsikkerhet er rollen som regional tilsynsmyndighet overfor barneverninstitusjonene, samt kommunenes forvaltning og oppfølging av barn og unge i barnevernet, spesielt viktig. I tillegg til generelle veiledningsoppgaver overfor kommunesektoren på departementets fagområder, utfører fylkemannen også støtteaktiviteter i form av kurs og møtevirksomhet.

Fylkesmannen skal gi råd til og motivere kommunene til samarbeid mellom tjenester og ulike institusjoner som arbeider for og med barn og unge og deres familier. Dette gjelder blant annet helsestasjoner, skolehelsetjenesten, barnehager, skoler, barnevern, NAV-kontor og ulike frivillige organisasjoner.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene utfører de oppgaver de er pålagt etter barnevernloven. Fylkesmannen skal rettlede og følge opp kommunene og bidra til nytenkning, organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling i barnevernet. Det landsomfattende tilsynet med kommunens oppfølging av barn i fosterhjem skal videreføres i 2014.

Fylkesmannen skal føre individ- og systemrettet tilsyn med barn i institusjoner etter barnevernloven. Tilsynet skal gjennomføres på et tidspunkt der det er sannsynlig at barna er til stede på institusjonen.

Fylkesmannen skal føre tilsyn med sentre for foreldre og barn, familievernkontorer og med at kommunene oppfyller de lovpålagte pliktene om kommunale krisesentertilbud. Oppgaven med å føre tilsyn med omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere skal videreføres i de aktuelle fylkesmannsembetene i 2014.

Gjennom kontakt med kommunene skal Fylkesmannen bidra til rask bosetting av flyktninger. Fylkesmannen skal føre tilsyn med ordningene i introduksjonsloven. Fylkesmannen skal også gjennomføre statsborgerseremonier og bidra til at andelen som deltar på seremoniene øker.

Regjeringen satser på utdanning og kunnskap og på å styrke evnen utdanningssystemet har til å motvirke sosiale forskjeller gjennom å legge vekt på tidlig innsats og livslang læring.

Barnehagetilbudet skal være av høy kvalitet og tilgjengelig for alle. Fylkesmannen har ansvar for oppfølging av barnehageloven med rammeplan for barnehagens oppgaver og innhold og igangsetting av tiltak for økt kvalitet i barnehagesektoren, som kompetanseutvikling, rekruttering og likestilling. Arbeidet med revidering av rammeplanen og plan for implementering er igangsatt. Fylkesmannen skal forvalte statlige tilskudd etter gjeldende retningslinjer og gi informasjon og veiledning om aktuelle saker til kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere.

Fylkesmannen må i 2014 være særskilt oppmerksom på hvordan kommunene følger opp forskrift om likeverdig behandling, rett til plass og pedagogisk bemanning, og styrke veiledningen rettet mot kommunene på dette feltet. Arbeidet med å utvikle og styrke kvaliteten og metoden i tilsynet skal fortsette.

Grunnopplæringen skal gi elever og lærlinger grunnleggende ferdigheter. Regjeringen har som målsetting at alle elever inkluderes og opplever mestring, og at flest mulig gjennomfører videregående utdanning og får kompetansebevis. På grunnopplæringsområdet har Fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver, som tilsyn, tilskuddsforvaltning, klagesaksbehandling og gjennomføring av eksamen. I tillegg har Fylkesmannen oppgaver som skal bidra til økt kvalitet i grunnopplæringen.

Tilsyn og veiledning er Fylkesmannens hovedoppgaver på grunnopplæringsområdet. Det er et overordnet mål at Fylkesmannens arbeid med tilsyn, informasjon og veiledning skal øke graden av regelverksetterlevelse i sektoren og bidra til å realisere nasjonale mål for grunnopplæringen.

I perioden 2014–2017 vil det bli gjennomført et nytt felles nasjonalt tilsyn. Temaet for tilsynet er skolenes arbeid med å sikre alle elever et forsvarlig utbytte av opplæringen. Satsingen omfatter alle elevgrupper, også elever med spesielle behov. For at tilsynet skal ha en best mulig læringseffekt hos skoleeierne og skolene, vil satsingen innledes med veiledning fra Fylkesmannen om temaet for tilsyn.

Arealdisponering, byggesaker og universell utforming

Planlegging etter plan- og bygningsloven er et viktig redskap for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling og areal- og ressursforvaltning. Nasjonale forventninger til den regionale og kommunale planleggingen gir viktige føringer for planleggingen etter plan- og bygningsloven. Forventningene er nå forankret i kommunale og regionale planstrategier og skal følges opp videre i den regionale og kommunale planleggingen.

Fylkesmannen skal bidra til å sikre at nasjonale og regionale mål for arealplanleggingen blir ivaretatt og skal være en pådriver for at planarbeid innenfor prioriterte tema settes i gang. Fylkesmannen skal sørge for at statlige mål formidles tidlig og tydelig på overordnet nivå i planprosessene, at det skapes forståelse for den nasjonale politikken og at alle statlige organer på regionalt nivå gir innspill i regionale planprosesser.

Fylkesmannen skal bidra til å samordne bruken av innsigelser. I embeter som etter søknad er utpekt for forsøk med samordning av statlige innsigelser, skal Fylkesmannen følge opp forsøket i samråd med Miljøverndepartementet. I øvrige embeter bidrar Fylkesmannen til samordning av innsigelser innenfor de ordinære prosesser og fora.

Fylkesmannen skal synliggjøre kommunenes handlingsrom innenfor plan- og miljøområdet. I den løpende dialogen med og veiledningen av kommunene skal Fylkesmannen ha spesiell oppmerksomhet på om kommunene har oppdaterte kommuneplaner med både samfunnsdel og arealdel og vurderer etter behov den juridiske holdbarheten av arealplaner.

Et sentralt bidrag for å nå regjeringens klimamål er Fylkesmannens oppfølging av vedtatte klima- og energiplaner gjennom den ordinære planleggingen etter plan- og bygningsloven. Samordnet areal- og transportplanlegging følges opp med vekt på at offentlige virksomheter, næringsvirksomhet og boligbebyggelse lokaliseres ut i fra et helhetlig bærekraftig perspektiv. Fylkesmannen påser at kommunene avklarer arealreserver og tilrettelegger for tilstrekkelig arealbehov til boliger. Videre vurderer Fylkesmannen om kommunenes arealdisponering ivaretar målene for lokalisering og utnyttelse av områder for boligbygging, og følger opp behandlingen av saker vedrørende senterstruktur og lokalisering av handel slik at den er i henhold til forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre.

Sikring av jordbruksarealer og landbrukets kulturlandskap er prioritert i den nasjonale miljø- og landbrukspolitikken. Regjeringen vil ta i bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven for å sikre dyrket mark for framtidig matproduksjon. Fylkesmannen skal også i 2014 følge opp vektleggingen av jordvernhensyn i plan- og bygningsloven overfor fylkeskommunene og kommunene. Dersom veiledningen ikke fører fram, må Fylkesmannen vurdere å bruke sin innsigelsesmyndighet overfor kommunale planer og sin klagerett i dispensasjonssaker.

Fylkesmannen vil gjennom veiledning og kommunikasjon medvirke til at kommunene har en styrket og samlet strategi for å ivareta viktige kulturlandskap og sikre vern av dyrket og dyrkbar jord. I forvaltningen av de 22 utvalgte kulturlandskapene i jordbruket vil Fylkesmannen bidra til å styrke lokal næringsutvikling knyttet til disse områdene.

Fylkesmannen skal informere og veilede kommunene om eiendomslovgivningen i landbruket. Dersom kommunene behandler saker etter jordloven og konsesjonsloven i strid med regelverket, skal Fylkesmannen vurdere å benytte sin hjemmel til å pålegge kommunene fortløpende rapportering av sine vedtak.

Fylkesmannen skal bidra til å legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling, gode boliger og bomiljø, og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. Fylkesmannen skal bidra til å sikre at saksbehandling og vedtak i kommunene er i samsvar med plan- og bygningsloven, forvaltningsloven og god forvaltningsskikk. Fylkesmannen skal ellers arbeide for god kvalitet i det bygde miljø ut fra hensynet til klimautfordringer og nye energikrav.

Planmyndighetene har et særlig ansvar for at hensynet til samfunnssikkerhet ivaretas i planleggingen. Fylkesmannen skal veilede planmyndighetene og medvirke til at kommuner og fylkeskommuner får oversikt og kunnskap for å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet. Fylkesmannen skal fremme innsigelse til arealplaner der samfunnssikkerhet ikke er ivaretatt.

Fylkesmannen skal bidra til at natur- og kulturressursene danner grunnlag for friluftsliv og næringsmessig utvikling uten at miljø- og kulturverdiene påvirkes negativt. Strandsonen er i deler av landet utsatt for sterkt utbyggingspress. Alle skal ha tilgang til sjøen, og allmenne interesser skal gis fortrinn i 100-metersbeltet. Viktig natur, kulturmiljø og landskap skal bevares. Regjeringen har vedtatt statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Fylkesmannen skal bistå kommunene, slik at de fortsetter med en streng praksis ved behandling av plansaker i strandsonen og i fjellområdene.

Fylkesmannen skal integrere universell utforming som strategi i egen virksomhet og rettlede kommunene om universell utforming på alle relevante politikkområder.

Landbruksbasert forvaltning og næringsutvikling, naturressursforvaltning og miljøvern

For å øke produksjonen av mat fra norsk landbruk må ressursene tas i bruk der de finnes, gjennom et landbruk over hele landet. Innenfor jordbruk, skogbruk, reindrift og bygdenæringer er det et stort antall verdikjeder, som må være konkurransedyktige for å bidra til bosetting, sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Gjennom innovasjon og omstilling ligger det store muligheter for økt verdiskaping og utvikling av attraktive og konkurransedyktige virksomheter basert på landbrukets ressurser og ny kunnskap. Økt verdiskaping er en forutsetning for en livskraftig landbruks- og matsektor og et overordnet mål i norsk landbruks- og matpolitikk.

Fylkesmannen skal bidra til å synliggjøre regionale og lokale fortrinn og potensial for å sikre det økonomiske grunnlaget i ulike produksjoner og samtidig bidra til at forbrukerdimensjonen ivaretas. Fylkesmannen skal bidra til å finne synergi mellom verdikjeder i landbruket og andre sektorer.

Fylkesmannen har det regionale ansvaret for forvaltning av inntekts- og velferdspolitiske virkemidler rettet mot primærprodusenter, og for kontrolltiltak knyttet til tilskuddsforvaltning og juridiske virkemidler. Fylkesmannen skal utarbeide risikobasert kontrollplan og følge opp saker der det foreligger mistanke om misligheter eller økonomisk kriminalitet. Fylkesmannen skal videreføre kontrollen med kommunenes forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler i landbruket.

Landbruksavhengige kommuner gis særskilt oppmerksomhet i prioritering av virkemidler og innsats. I de tre nordligste fylkene har Fylkesmannen ansvaret for en satsing på arktisk landbruk. Fra 2014 blir det også satt i gang en satsing rettet mot fjellandbruket. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag koordinerer satsingen for Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark, mens Fylkesmannen i Telemark koordinerer satsingen for Buskerud og Telemark.

Regjeringen har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020. Fra 2014 vil målsettingene i de fylkesvise handlingsplanene innlemmes i de regionale næringsprogrammene. Fylkesmannen skal bidra til satsingen på økologisk landbruk, blant annet ved å styrke produsentnettverk og utvikle og følge opp tiltak i de regionale næringsprogrammene. Satsingen på foregangsfylker skal styrkes i 2014, både i form av økt ramme og forsterking av foregangsfylkenes nasjonale ansvar.

Fylkesmannen har en sentral rolle både som tilsynsmyndighet og som tilrettelegger og veileder for tjenesteutvikling og næringsutvikling innenfor mange av tjenesteområdene for Inn på tunet.

For å nå regjeringens mål om bærekraftig forvaltning, økt verdiskaping og miljø- og energigevinster gjennom bedre utnyttelse av skogressursene, er Fylkesmannen en pådriver for styrket aktivitet i skogbruket. Fylkesmannen skal arbeide for å styrke langsiktige investeringer knyttet til oppbygging og skjøtsel av ny skog. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 la regjeringen fram en tiltakspakke for skog- og trenæringen, herunder økte midler til modernisering av eksisterende skogsveier, videre utbygging av tømmerkaier og økt tresatsing. Fylkesmannen skal medvirke til gjennomføring av aktuelle tiltak.

Det er et globalt mål å sørge for «effektiv og umiddelbar handling for å stanse tapet av naturmangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er velfungerende og leverer nødvendige økosystemtjenester». En stor del av den statlige miljøforvaltningen er lagt til Fylkesmannen. Embetenes arbeid på miljøområdet er derfor en forutsetning for at Norge skal kunne følge opp det globale målet og gjennomføre de nasjonale målene innenfor klimaområdet, naturforvaltning og forurensning.

Sikring og forvaltning av verneområder vil bli prioritert også i 2014. Etter at de fylkesvise verneplanene og det meste av nasjonalparkplanen nå er gjennomført, vil Fylkesmannens fokus i 2014 dreies mot å ta vare på verneverdiene i de vernede områdene. I tillegg skal Fylkesmannen følge med på at forvaltningen i verneområder som nå forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrer skjer i tråd med forutsetningene.

Mange fylkesmannsembeter har oppgaver knyttet til ordningen med utvalgte naturtyper og prioriterte arter etter naturmangfoldloven. Flere embeter skal i 2014 utføre arbeid med å utvikle faglig grunnlag for forskrifter samt følge opp handlingsplaner for prioriterte arter og utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.

Fylkesmannen skal bidra til gjennomføring av vedtatt rovviltpolitikk. Fylkesmannen samordner landbrukspolitiske og miljøpolitiske virkemidler, og koordinerer samarbeid med berørte etater for å redusere konflikt mellom beiteinteresser og sikring av rovvilt. Fylkesmannen følger opp vedtatt forvaltningsplan for rovvilt i regionen og føringer vedtatt i rovviltnemndene.

Det følger av miljøvernmyndighetenes rolle og ansvar å ha oversikt over miljøsituasjonen og vurdere den samlede miljøtilstanden i en vannforekomst. I arbeidet med de regionale vannforvaltningsplanene bistår derfor Fylkesmannen med sin miljøfaglige kompetanse. Fylkesmannen skal også i 2014 bidra til bedre overvåking av vannressursene. I dette arbeidet samarbeider Fylkesmannen tett med fylkeskommunen, og bidrar til samordning mellom de statlige etatene som deltar i oppfølging av vannregionplanene.

Fylkesmannen skal gjennom tilsyn, sanksjoner og oppfølging av industrivirksomheter og avfallsanlegg bidra til å hindre at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier fører til helseskade eller skader på naturens evne til produksjon. Opprydding i forurensede sedimenter, i grunnforurensning og i nedlagte avfallsdeponi vil bli viktig i 2014.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Målet for alt samfunnssikkerhetsarbeid er at befolkningen skal oppleve stor grad av trygghet for liv, helse og materielle verdier. I tillegg skal samfunnets grunnleggende funksjonsevne videreføres når alvorlige hendelser inntreffer. Det er viktig med et bredt forankret og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid der både forebygging og beredskap er sentrale elementer. Fylkesmennene er sentrale i dette arbeidet gjennom rollene som regional samordner og som bindeledd mellom sentralt og lokalt nivå. God rolleutøvelse er av stor betydning for arbeidet med samfunnssikkerheten.

I tråd med Meld. St. 29 (2011–2012) Samfunnssikkerhet vil regjeringen styrke arbeidet med å sikre kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Med grunnlag i det nasjonale risikobildet skal Fylkesmannen gjøre selvstendige vurderinger av hvilke hendelser som er aktuelle å følge opp.

Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Fylkenes risiko- og sårbarhetsanalyser skal synliggjøre hvilke hendelser som kan ramme fylket, konsekvenser av hendelsene og bidra til å iverksette forebyggende, sårbarhetsreduserende og beredskapstiltak.

Fylkesmannen skal gjennom tilsyn påse at kommunene har gjennomført helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og utarbeidet overordnede beredskapsplaner på bakgrunn av analysene. Fylkesmannen skal videre påse at analysene og planene er oppdaterte. Også i 2014 vil det være en viktig oppgave for Fylkesmannen å føre tilsyn med og veilede kommunene.

Ved eventuelle kriser, som involverer hele samfunnet og hvor en rekke aktører må spille sammen, har Fylkesmannen en sentral rolle og skal om nødvendig kunne samordne krisehåndteringen regionalt ved raskt å ta initiativ til kontakt mellom berørte aktører for samarbeid, informasjon og rapportering. Dette forutsetter en kriseorganisasjon som er øvet og som kan driftes uansett påkjenning.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap planlegger øvelser med alle fylkesmannsembetene innen utgangen av 2014.

Rapport 2012

Arbeidsdepartementet

Fylkesmannsembetene har i 2012 vært aktive og vist gjennomføringsvilje på sine sentrale oppgaver innenfor Arbeidsdepartementets områder. Embetene har gjennomført et landsomfattende og systematisk opplæringsprogram for kommunene i forvaltning av lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er nedlagt verdifullt arbeid knyttet til tilsyn, klagebehandling og veiledning. Enkelte embeter må likevel søke å bedre måloppnåelsen for saksbehandlingstid i klagesaker.

Fylkesmannen har i 2012:

  • gitt veiledning, informasjon og opplæring til sosialtjenesten i kommunene og NAV-kontorene

  • gjennomført 88 tilsyn (systemrevisjoner) med de kommunale tjenestene i NAV-kontorene

  • behandlet 3157 klager etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

  • bidratt til videreutvikling av Kvalifiseringsprogrammet i kommunene

  • gjennomført opplæringsprogram for NAV-kontorene i nytt rundskriv til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Fylkesmannsembetene har i 2012 nedlagt verdifullt arbeid knyttet til saksbehandling, tilsyn, klagebehandling og veiledning. Fylkesmannen har også bidratt godt til samordning på tvers av sektorer. Enkelte embeter må likevel søke å bedre måloppnåelsen for gjennomføring av tilsyn, saksbehandlingstid i klagesaker, kommunal veiledning og andelen barn det føres samtale med under tilsyn med barneverninstitusjonene.

Fylkesmannen har i 2012:

  • ført tilsyn med barnevernstjenesten i kommunene og videreført det landsomfattende tilsynet med kommunenes arbeid med undersøkelser og evaluering av hjelpetiltak til hjemmeboende barn. Det ble gjennomført tilsyn i 56 kommuner i 2012

  • fulgt opp enkeltkommuner som følge av fristoversittelser og etter behov utført kompetansehevende tiltak i det kommunale barnevernet

  • gjennomført 1090 tilsyn ved 187 barneverninstitusjoner, 64 av disse var systemrevisjoner, og gjennomført 1462 samtaler med barn

  • ført tilsyn med tiltak for enslige mindreårige asylsøkere

  • behandlet 395 klagesaker rettet mot barneverninstitusjoner. Langt de fleste gjaldt enkeltvedtak

  • besvart henvendelser og fattet et mindre antall vedtak i saker etter barneloven

  • i ulik grad ført tilsyn med kommunenes oppfølging av pliktene til krisesentertilbud

  • innvilget i underkant av 11 500 separasjoner og i underkant av 10 500 skilsmisser

  • ført tilsyn med familievernkontor. Fire fylker har ført tilsyn sjeldnere enn kravet som er hvert tredje år

  • informert om de økonomiske og juridiske rammevilkårene for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og om introduksjonsordningen

  • behandlet 91 klager på kommunale vedtak etter lov om norskopplæring og introduksjonsordning for nyankomne innvandrere

  • gjennomført 26 statsborgerseremonier med i alt 2512 deltagere. 26,9 pst. av de som ble invitert til seremoni deltok, noe som er en økning på 2,2 pst. fra 2011

  • i ulik grad fulgt opp aktivitets- og rapporteringspliktene etter likestillings-, tilgjenglighets- og diskrimineringslovgivningen

  • i ulik grad integrert universell utforming som strategi i egen virksomhet og veiledet kommunene om universell utforming på alle relevante politikkområder

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

Fylkesmannsembetene har i 2012 gjennomgående arbeidet helhetlig med rolleforståelse og virksomhetsstyring. Embetene har fulgt opp nasjonale krav og forventninger som er stilt til statlige virksomheter ved blant annet å sette inn tiltak som bidrar til likestilling og integrering av ulike prioriterte grupper. Fylkesmannsembetene har gjennomgående levert årsrapporter av høyere kvalitet enn tidligere på det administrative området og på de innledende deler som omhandler utfordringer i fylket og i embetet. Embetene må arbeide bedre med informasjonssikkerheten.

Fylkesmannen har i 2012:

  • arbeidet med videreutvikling av egen virksomhetsstyring, herunder integrering av risikostyring i virksomhetsstyringen

  • satt i verk flere tiltak knyttet til fornying og intern organisasjons- og kompetanseutvikling

  • styrket arbeidet med læring og erfaringsutveksling, blant annet gjennom oppslutning om nye arbeidsformer på fylkesmannsmøter og i andre fora

  • fulgt opp felles IKT-strategi med etablering av flere felles tjenester og rutiner for samtlige embeter

  • arbeidet med å ferdigstille informasjonssikkerhetsløsninger i tråd med Datatilsynets krav

Helse- og omsorgsdepartementet

Fylkesmannen har i 2012 fulgt opp nasjonal helse- og omsorgspolitikk på en god måte. Fylkesmannen har lagt ned verdifullt arbeid knyttet til tilsyn, klagebehandling og veiledning. Det har vært en økning i oppgaver innenfor Helse- og omsorgsdepartementets område de senere år. Enkelte embeter må fortsatt søke å bedre måloppnåelsen for saksbehandlingstid i klagesaker.

Fylkesmannen har i 2012:

  • bistått kommunene i implementeringen av Samhandlingsreformen

  • medvirket i arbeidet med Omsorgsplan 2015

  • medvirket til styrking av folkehelsearbeidet i fylker og kommuner gjennom bedre samordning mellom flere politikkområder, og bidratt med faglig rådgiving og veiledning på ulike nasjonale tematiske satsingsområder

  • drevet rådgivning og veiledning om alkoholloven til kommunene, og behandlet klagesaker etter samme lov

  • medvirket med oppgaver knyttet til Opptrappingsplanen for rusfeltet

  • medvirket i arbeidet med det psykiske helsefeltet gjennom veiledning til kommunene

  • medvirket til god samhandling på individ- og systemnivå

  • medvirket i oppfølging av tiltak i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011 overfor kommunene

  • behandlet nær 30 000 førerkortsaker, en nedgang på 7 pst. fra 2011

  • gjennomført 258 systemrevisjoner etter helse- og omsorgstjenesteloven

  • gjennomført 56 systemrevisjoner med spesialisthelsetjenester. Av disse var 28 del i det landsomfattende tilsynet med håndtering og vurdering av henvisninger og utredning av pasienter med tykk- og endetarmskreft.

  • behandlet 2326 tilsynssaker om mulig svikt i tjenestene

  • behandlet 2525 klagesaker om manglende oppfyllelse av rettigheter i helse- og omsorgstjenesten

Justis- og beredskapsdepartementet

Innenfor samfunnssikkerhet har fylkesmannsembetene i 2012 hatt spesiell oppmerksomhet på veiledning og tilsynsoppgaver knyttet til kommunal beredskapsplikt og implementering av krisestøtteverktøy. Krisestøtteverktøyet DSB-CIM er tatt i bruk i en rekke kommuner. Embetene har bidratt aktivt inn i opplæringstiltak og andre implementeringsoppgaver.

Det har vært arbeidet godt med implementering av ny vergemålslov, både gjennom forberedelse av egen organisasjon og en utstrakt dialog- og informasjonsvirksomhet overfor kommuner og verger.

Fylkesmannen har i 2012:

  • gjennomført fylkesROS. FylkesROSen brukes til ulike formål både internt i embetene og eksternt ut mot kommunene og andre private og offentlige aktører. Det er imidlertid stor variasjon mellom embetene når det gjelder hvordan analysene brukes. FylkesROS brukes i minst grad inn i det forebyggende samfunnssikkerhetsarbeidet

  • tatt hensyn til konsekvensene av framtidige klimaendringer og hatt dette på dagsorden når kommunale plansaker vurderes og/eller i sin kontakt med kommunene. Det er opprettet egne tverrfaglige grupper/temagrupper ved embetene og det er avholdt egne seminarer og møter med kommunene hvor klimatilpasning er tema

  • gjennomført flere tilsyn i siste fireårsperiode enn det er kommuner i fylket. Det er bare ett embete som ikke har gjennomført flere tilsyn

  • flere fylkesmannsembeter har ikke øvet sin kriseledelse og krisestab i 2012 til tross for at dette i følge embetsoppdraget skal gjøres årlig

  • har en øvelsesfrekvens de siste fire år som ligger tilnærmet lik antall kommuner i fylket. Seks embeter har bistått i gjennomføring av øvelser mellom kommuner og særskilte industrivirksomheter. De fleste embeter følger opp forbedringspunkter som avdekkes under øvelsene i forbindelse med tilsyn

  • hatt møter i Fylkesberedskapsrådet i 2012

  • forberedt ikrafttredelsen av ny vergemålslov 2010

  • behandlet om lag 285 klagesaker etter vergemålsloven 1927

  • behandlet om lag 20 000 søknader om fritt rettsråd og om lag 350 søknader om fri sakførsel etter rettshjelpsloven

  • oppnevnt nye forliksråd for perioden 2013–2016

Kommunal- og regionaldepartementet

Fylkesmannen utgjør et viktig bindeledd mellom den sentrale statsforvaltningen og kommunene og er det sentrale samordningsorganet overfor kommunene på regionalt nivå. Fylkesmannen bidrar med å legge til rette for at kommunerettet styring i størst mulig grad er konsistent. Embetene har i 2012 nedlagt viktig arbeid gjennom blant annet samordning og veiledning av kommunene i økonomiforvaltning og regelverk, gjennomført tilsyn og kontroll etter kommuneloven, stimulert kommunene i omstillings- og fornyingsarbeidet og behandlet klagesaker etter plan- og bygningsloven.

Fylkesmannen har i 2012:

  • stimulert kommunene i omstillings- og fornyingsarbeidet. Fylkesmannen har i 2012 gitt om lag 151 mill. kroner i skjønnsmidler til 537 utviklingsprosjekter. Prosjektene har vært gjennomført i enkeltkommuner og interkommunale samarbeid, og noen har omfattet utvalgte sektorer, mens andre har omfattet hele kommunen. Over halvparten av prosjektene hadde kvalitets- og tjenesteutvikling som endelig mål for prosjektet

  • veiledet kommunene i økonomiforvaltning og regelverk. Fylkesmannen kontrollerte og godkjente 57 budsjett. De fleste tilfellene var kommuner i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK)

  • godkjent 164 av 169 kommunale garantier

  • veiledet kommunene om rapportering, frister og bruk av KOSTRA-data

  • behandlet 4085 klagesaker etter plan- og bygningsloven, en reduksjon fra 2011 da det ble behandlet 4486 klagesaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2012 var 3,8 måneder, en liten økning fra 2011 da gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 3,7 måneder

Kunnskapsdepartementet

Fylkesmannen har gjennomført oppdragene på barnehage- og grunnopplæringsområdene og har samlet sett tilfredsstillende måloppnåelse i 2012. Embetene arbeider helhetlig og langsiktig med samordning både internt og eksternt på barnehage- og grunnopplæringsområdene. Det er utbredt tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Embetene er sentrale i nettverksbyggingen mellom barnehageeiere, skoleeiere, universitet/høgskoler, organisasjoner og fagmiljøer. Embetene har opparbeidet seg god kunnskap om kommunene gjennom en tett dialog.

Fylkesmannen har i 2012:

  • medvirket i oppfølgingen av «Vennskap og deltakelse», kompetansesatsingen i sektoren 2012–2013, gjennom å forvalte statlige midler til lokale kompetansetiltak

  • vært pådriver for igangsetting av ulike tiltak og etablering av samarbeidsfora med lokale og regionale aktører med fokus på rekruttering til førskolelærerutdanningen

  • informert og veiledet kommunen som barnehagemyndighet og kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere i forståelsen av barnehageloven, forskriftene og rundskrivene, inkludert informasjon om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager

  • ført tilsyn med regelverket på barnehageområdet med 26 pst. av landets kommuner. Dette tilsvarer 111 tilsyn. Det er særskilt fokusert på kommunenes tilsyn med barnehagene, kommunene som godkjenningsmyndighet og kommunenes håndtering av regelverket om pedagogisk bemanning

  • utført faste oppgaver knyttet til klagebehandling og tilskuddsforvaltning på barnehageområdet. Det ble i 2012 behandlet 282 klager etter barnehageloven med forskrifter. Dette er en økning fra 2011 på 172. I 2012 var 255 av klagesakene etter forskrift om likeverdig behandling

  • ført tilsyn med om lag 50 pst. av landets kommuner /fylkeskommuner på grunnopplæringsområdet. Dette tilsvarer tilsyn med 230 kommuner/fylkeskommuner. Det er gjennomført felles nasjonalt tilsyn med elevenes psykososiale miljø, tilsyn med prioriterte områder, egeninitierte og hendelsesbaserte tilsyn

  • informert og veiledet skoleeiere og andre aktuelle målgrupper om lov, regelverk og om innhold, prinsipper og mål i den nasjonale utdanningspolitikken

  • medvirket i oppfølgingen av statlige kompetanseutviklingstiltak, blant annet fordelt midler til etter- og videreutdanning

  • utført faste oppgaver tilknyttet nasjonale prøver, eksamen, klagebehandling og tilskuddsforvaltning. Det ble behandlet 3603 klager knyttet til opplæringsloven og privatskoleloven, noe som er en nedgang på 120 saker fra 2011. Disse tallene inkluderer ikke 10 312 klager på sentralt gitt eksamen i videregående opplæring

Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen har i 2012 fulgt opp nasjonal landbruks- og matpolitikk regionalt og lokalt. Embetene har blant annet ivaretatt utviklings- og forvaltningsoppgaver, bidratt til arbeidet med næringsutvikling og verdiskaping i landbrukets verdikjeder og bistått kommunene som kompetansesenter innenfor landbruksforvaltningen.

Fylkesmannen har i 2012:

  • gitt råd og veiledning på landbruks- og matområdet generelt, og særlig overfor kommunene gjennom kompetansetiltak og møtevirksomhet

  • gjennomført dialog med rådmenn og ordførere, slik at landbrukspolitikken blir satt på dagsorden i kommunene

  • påsett at kommunene følger opp nasjonale mål og retningslinjer fastsatt av Stortinget og regjeringen ved behandling av saker etter jordloven og konsesjonsloven

  • gjennomført forvaltningskontroll i 93 kommuner og 156 kontroller knyttet til jordbruksforetak. Fylkesmannsembetenes kontrollaktiviteter har ligget på samme nivå som tidligere år

  • fastsatt de regionale strategiene for regionale bygdeutviklingsprogram. De regionale partnerskapene har deltatt i arbeidet

  • i Nordland, Troms og Finnmark etablert en felles programsatsing for arktisk landbruk, i samarbeid med fylkeskommunene, Sametinget og næringsorganisasjonene i landsdelen

  • stimulert til samarbeid, innovasjon og verdiskaping gjennom de fire programmene for lokalmatproduksjon, grønt reiseliv, trebasert innovasjon og bioenergi

  • fulgt opp regjeringens satsing på bærekraftig skogbruk og økt bruk av bioenergi ved å utarbeide regionale strategier for økt avvirkning og økt verdiskaping i samarbeid med næringen, kommunene og de regionale partnerskapene, og bidratt i kommunenes arbeid med klima- og energiplaner

  • medvirket i oppfølging av tiltakspakken fra revidert nasjonalbudsjett 2012 når det gjelder vedlikehold og modernisering av eksisterende skogsbilveier, taubanedrift og etablering av tømmerkaier, samt andre virkemidler på skogområdet

  • iverksatt regjeringens satsning på økologisk landbruk gjennom revidering av fylkesvise handlingsplaner og videreføring av foregangsfylker innenfor ulike produksjoner

  • rullert og fulgt opp regionale miljøprogram i jordbruket

  • fulgt opp forvaltningsplaner m.m. for reduksjon av forurensning fra jordbruket innenfor rammen av vannforskriften

  • fulgt opp virkemidler og planprosesser som sikrer natur- og kulturlandskapsverdier i jordbruket og hindrer nedbygging av dyrket jord

  • fulgt opp vektleggingen av jordvernhensyn i plan- og bygningsloven overfor fylkeskommunen og kommunene

  • samarbeidet med fylkeskommunene om deres rolle og oppgaver som regional utviklingsaktør på landbruks- og matområdet

  • innvilget bygdeutviklingsmidler til 574 utviklings- og tilretteleggingstiltak, som næringsutviklings- og mobiliseringsprosjekter, reiseliv og opplevelsesproduksjon, rekrutteringstiltak, tiltak for økt matproduksjon, Inn på tunet, kunnskapsbasert næringsutvikling, økologisk landbruk, skogbruk, bioenergi, praktikantordningen mv.

Miljøverndepartementet

Fylkesmannens arbeid på miljøområdet har vært et viktig bidrag til å gjennomføre nasjonal miljøpolitikk, særlig knyttet til ivaretakelse av naturens mangfold, i arbeidet med miljøgifter og i klimaarbeid. Fylkesmannen har gitt viktige innspill til kunnskapsgrunnlaget for miljøvernpolitikken, og sørget for å formidle miljødata på en god måte, blant annet bidratt til at kommunene har brukt miljødata og miljøstatistikk som grunnlag for beslutninger og i sin kommunikasjon med befolkningen.

Fylkesmannen har i 2012:

  • arbeidet med gjennomføring av verneplaner i tilknytning til utvidet skogvern og hatt en viktig rolle i forvaltning av verneområder og oppfølging av ny forvaltningsordning for verneområder

  • bidratt i arbeidet med opplæring og veiledning av kommunene knyttet til naturmangfoldloven

  • bidratt i arbeidet med å gjennomføre statlig rovviltpolitikk og -forvaltning. Arbeidet er utført i tråd med føringer fra rovviltnemnda i den enkelte region og i tråd med føringer fra rovviltforliket fra 2011

  • bidratt i arbeidet med innlandsfisk og anadrom laksefisk, herunder å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris med tilhørende bevarings- og reetableringstiltak i aktuelle fylker

  • utarbeidet faggrunnlag for og bidratt til å gjennomføre handlingsplaner for truede arter og utvalgte naturtyper

  • bidratt i arbeidet med å utføre tiltak mot skadelige fremmede organismer, blant annet gjennom informasjonstiltak, utryddingstiltak, veiledning av kommunene og bidrag til regional samhandling med ulike sektormyndigheter

  • tilrettelagt kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold, blant annet ved å bidra i arbeidet med kartlegging av naturmangfold i kommunene og fordelt tilskudd og gitt faglig veiledning med fokus på kvalitetssikring og nasjonale standarder. Fylkesmannen har videre oppdatert og kvalitetssikret databaser som Naturbase, Rovbase, INON, Vanninfo og Hjorteviltregisteret

  • formidlet nasjonal miljøpolitikk til sektormyndigheter og kommuner, og bidratt til samordning av statlige interesser i behandling av kommunale og fylkeskommunale planer

  • i tråd med regjeringens politikk ført en streng praksis ved behandling av plansaker i strandsonen og fjellområder

  • arbeidet med universell utforming i tilknytning til planlegging

  • ivaretatt rollen som forurensningsmyndighet, både mot næringsliv og kommunale virksomheter

  • under vannforskriften koordinert det miljøfaglige arbeidet med karakterisering og vurdering av påvirkninger, tilstand og risiko, samt deltatt i det tverrsektorielle arbeidet i vannregion- og vannområdeutvalgene. Videreført oppfølging av vannområder fra første fase på områdene overvåking og tiltak

  • fulgt opp eget sektoransvar i forbindelse med naturforvaltingsvilkår i vannkraftkonsesjoner, samt bistått Miljødirektoratet i arbeidet med oppfølging av naturforvaltningsvilkår i vassdrag med anadrom laksefisk.

  • fortsatt arbeidet med å gjennomføre tiltaksplaner for forurensede sedimenter i de prioriterte fjordområdene og gjennomført opprydding ved hundre utvalgte skipsverftlokaliteter

  • hentet inn og kvalitetssikret miljødata, og formidlet miljøtilstand og utvikling på blant annet nettstedet miljøstatus.no i eget fylke og nettstedet norskeutslipp.no

  • styrket arbeidet med klimaspørsmål i eget fylke og formidlet statlige forventninger til kommunene, formidlet klimainformasjon på eget nettsted og samordnet de regionale aktørenes arbeid på området

  • gjennomført nasjonale og regionale tilsynsaksjoner for blant annet biloppsamlingsplasser, asfaltverk, næringsmiddelindustri og avfall i havner og risikobasert tilsyn hos andre virksomheter

  • deltatt i utarbeidelsen av regionale planer for forvaltning av fjellområder som er spesielt viktig for villreinens framtid

Kap. 1510 Fylkesmannsembetene

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

1 437 571

1 426 594

1 492 699

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

181 047

169 977

175 926

Sum kap. 1510

1 618 618

1 596 571

1 668 625

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har som administrativt overordnet departement et særlig ansvar for å bidra til at fylkesmennene sørger for en samordnet og helhetlig ressursutnyttelse og god risikobasert virksomhetsstyring. Departementet vil også i 2014 prioritere helhetlig og strategisk ledelse der rolleforståelse, felles tiltak på tvers av avdelingene og læring og erfaringsutveksling mellom embetene inngår. Dokumentet Fylkesmannsrollen – utvikling og utfordring utgitt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2012 legger viktige premisser for embetenes arbeid i 2014 med videreutvikling av fylkesmannsinstitusjonen som organisasjonsform.

Departementet har gjennomført en kartlegging og analyse av embetenes og departementets behov for fellesløsninger på det administrative området, og vil i 2014 arbeide videre med konkrete prosjekter. En vurdering av hvordan driften av alle administrative støttesystemer kan organiseres for å sikre en mer hensiktsmessig ansvarsfordeling og effektiv drift inngår i dette arbeidet.

Departementet vil i samarbeid med de øvrige oppdragsdepartementene fortsette arbeidet med en mer effektiv og helhetlig styring av Fylkesmannen. Arbeidet skjer i tråd med anbefalinger fra Direktoratet for forvaltning og IKT sin rapport 2012:9 Styringen av Fylkesmannen. For 2014 justeres malen for embetsoppdrag, blant annet for å bidra til å videreutvikle mål- og resultatstyringen.

Embetene og departementet har ferdigstilt arbeidet med ny teknisk plattform for internettsidene «fylkesmannen.no», og vil arbeide med å legge til rette for flere digitale brukerrettede publikumstjenester i 2014. Departementet vil også prioritere drift og videre utvikling av felles løsninger for en IKT-sikkerhetsinfrastruktur for alle embetene.

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet seg erfaringer knyttet til sin veiledningsrolle overfor kommuner med samiske brukere. Fylkesmannen i Nordland gjennomfører et pilotprosjekt hvor målet blant annet er å få mer kunnskap om samiske saker i kommuner med samisk befolkning, kartlegge kommunenes veiledningsbehov og gjennomføre kompetansetiltak overfor kommuneadministrasjonen. Prosjektet forventes ferdigstilt i 2014.

Departementet samarbeider med de øvrige oppdragsdepartementene om å sikre at det er samsvar mellom oppgaver og ressurser som legges til fylkesmannsembetene. I tråd med retningslinjene for finansiering av Fylkesmannen har Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet initiert en ekstern evaluering av finansieringsordningen. Departementet vil vurdere oppfølging av forslag som framkommer av rapporten.

Et element i finansieringsordningen for Fylkesmannen er å sørge for at faste oppgaver embetene utfører for sine oppdragsgiverdepartementer, finansieres over kap. 1510. Forslag nedenfor til rammeoverføringer til kap. 1510 fra Miljøverndepartementet er ledd i oppfølgingen av prinsippet om at Fylkesmannens faste oppgaver finansieres over kap. 1510.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke ordinære lønns- og driftsutgifter for fylkesmannsembetene.

I 2009 ble det besluttet å etablere en ny modell for lokal forvaltning av verneområder. Verneområdestyrene for etablerte verneområder er nå på plass, og i løpet av 2013 vil det være tilsatt nasjonalpark-/verneområdeforvaltere som fungerer som sekretariat for det enkelte nasjonalparkstyret. Fylkesmannen er tildelt et fast lønns- og driftsansvar for den enkelte nasjonalpark-/verneområdeforvalter. Dette er å anse som en fast oppgave for Fylkesmannen. Det er derfor overført 46,373 mill. kroner fra kap. 1420 Miljøverndirektoratet til kap. 1510 Fylkesmannsembetene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

I løpet av budsjettåret pålegges Fylkesmannen å gjennomføre oppgaver for departementer og direktorater/tilsyn som det ikke er avsatt ressurser til innenfor post 01. Oppdragene skal som hovedregel ha varighet på under fire år. Oppdragene dreier seg dels om handlingsplaner og dels om prosjekter, eller midlertidig styrking av et fagområde gjennom overføring av midler fra bevilgningen til det ansvarlige departementet. Tilleggsfinansieringen blir ført på kap. 4510 Fylkesmannsembetene, post 01 Inntekter ved oppdrag.

Kap. 4510 Fylkesmannsembetene

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Inntekter ved oppdrag

179 770

169 933

175 881

02

Ymse inntekter

14 688

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

1 022

16

Refusjon foreldrepenger

17 924

17

Refusjon lærlinger

672

18

Refusjon sykepenger

27 068

Sum kap. 4510

241 144

169 933

175 881

Post 01 Inntekter ved oppdrag

Det vises til omtale under kap. 1510, post 01.

Programkategori 01.20 Fellestjenester for departementene og Statsministerens kontor

Utgifter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1520

Departementenes servicesenter

857 746

792 369

767 801

-3,1

Sum kategori 01.20

857 746

792 369

767 801

-3,1

Inntekter under programkategori 01.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

4520

Departementenes servicesenter

158 653

94 766

95 883

1,2

Sum kategori 01.20

158 653

94 766

95 883

1,2

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for fellestjenestene for departementene og Statsministerens kontor. Hensikten er funksjonelle, kostnadseffektive og sikre tjenester som støtter departementene i deres daglige virke. Fellestjenestene er viktige forutsetninger for effektiv samhandling mellom departementene og Statsministerens kontor.

Departementenes servicesenter er leverandør av tjenestene, enten ved eget personell eller ved bruk av eksterne leverandører.

Utfordringer og utviklingstrekk

Departementenes servicesenter leverer tjenester i et utvidet geografisk område og til flere bygninger utenfor regjeringskvartalet. Selv om situasjonen nå er mer ressurskrevende, skal Departementenes servicesenter fortsatt levere standardiserte løsninger og tjenester med avtalt kvalitet. Vakttjenesten er styrket, og midlertidig supplert med innleide vektere inntil ansettelser er gjennomført. Departementenes servicesenter skal levere IKT-løsninger som bidrar til effektivt arbeid i og mellom departementene og sikrer stabile IKT-leveranser.

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ble det bevilget 20 mill. kroner til planlegging og prosjektering av ny felles IKT-løsning for departementene og Statsministerens kontor. Løsningen vil gi økt sikkerhet, bedre driftsstabilitet og mer moderne og funksjonelle løsninger for brukerne. Kvalitetssikring av prosjektet (KS2) er nå i gang og vil være gjennomført i løpet av høsten 2013.

Mål og strategier

Hovedmålene er:

  • effektive fellestjenester med avtalt kvalitet for departementene og Statsministerens kontor

  • standardiserte løsninger med stordriftsfordeler for departementene og Statsministerens kontor

  • vakt- og sikringstjenester i tråd med overordnede sikkerhetskrav

  • IKT-løsninger som bidrar til effektivt arbeid i departementene og ved Statsministerens kontor

Strategiene for å nå målene er:

  • kontinuerlig videreutvikling og forbedring av tjenesteleveransene

  • god dialog mellom Departementenes servicesenter, departementene og Statsministerens kontor om tjenesteleveranser og tjenesteutvikling

  • videreutvikling av det operative sikkerhetsarbeidet

  • systematisk drift og vedlikehold av eksisterende IKT-løsninger

Kap. 1520 Departementenes servicesenter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

651 843

579 406

598 239

22

Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

97 200

124 993

129 962

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

108 703

87 970

39 600

Sum kap. 1520

857 746

792 369

767 801

Innledning

Departementenes servicesenter er et ordinært forvaltningsorgan som leverer fellestjenester til Statsministerens kontor og departementene. Det overordnede målet for Departementenes servicesenter er å levere tjenester etter departementenes behov, til avtalt kvalitet og i henhold til sikkerhetsmessige krav. Virksomheten skal tilby verktøy som støtter effektive arbeidsprosesser og samhandling mellom departementene. Driften skal være kostnadseffektiv og miljøstyrt. Fellestjenestene omfatter blant annet tilrettelegging av informasjon og kommunikasjon, digitale tjenester, vakt- og sikringstjenester og servicetjenester.

I tillegg har Departementenes servicesenter ansvaret for Statens servicesenter i Engerdal som leverer sentralbordtjenester og enklere kundesentertjenester for statlige etater.

Mål og prioriteringer 2014

I 2014 skal Departementenes servicesenter fortsatt prioritere å levere eksisterende tjenester med avtalt kvalitet. Dialogen med departementene må videreutvikles, slik at departementene er orientert om og kan påvirke beslutninger. Departementene skal sikres i samsvar med vedtatte sikkerhetskrav. Bruk av innleide vektere skal reduseres og erstattes med egne ansatte. Departementenes servicesenter skal levere stabile og sikre IKT-løsninger til departementsfellesskapet. Regjeringen.no og de andre kommunikasjonskanalene skal videreutvikles slik at informasjon og teknologi er oppdatert.

Mål for 2014:

  • levere effektive tjenester tilpasset brukernes behov

  • sikre departementene i henhold til overordnede sikkerhetskrav

  • levere stabile og sikre IKT-løsninger til departementsfellesskapet

  • videreutvikle løsningene for digital kommunikasjon mellom regjeringen, departementene og innbyggerne

Budsjett 2014

Departementenes servicesenter leverer i hovedsak bevilgningsfinansierte fellestjenester, men med brukerbetaling for særskilte tjenester og tilleggsytelser.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker i hovedsak utgifter til lønn og drift av virksomheten. Bevilgningen dekker også utgifter til drift av tjenestene med unntak av drift- og utviklingskostnader til nettstedet regjeringen.no.

Posten foreslås økt med om lag 18,8 mill. kroner. Økningen knytter seg i hovedsak til vakt- og sikringsoppdrag for departementene. I tillegg er det rammeoverført 1,2 mill. kroner fra Utenriksdepartementet fordi Departementenes servicesenter skal overta post- og budtjenesten fra 2014.

Posten er også redusert med 2,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av kap. 4520, post 02 som følge av at tjenesten «Forarbeid til lovene» er avviklet.

Post 22 Fellesutgifter for departementene og Statsministerens kontor

Bevilgningen dekker fellesutgifter for regjeringskvartalet, og omfatter husleie for fellesareal og statsforvaltningens avtale med Kopinor. Posten dekker også drifts- og utviklingskostnader for nettstedet regjeringen.no.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen er redusert med 48,4 mill. kroner. Bakgrunnen for reduksjonen i 2014 er at det i 2013 ble gitt bevilgninger til engangsinvesteringer som følge av angrepet 22. juli 2011.

Rapport 2012

Spesielle forhold i 2012

I etterkant av angrepet 22. juli 2011 har det vært viktig å reetablere tjenestenivået for departementene og etablere sikkerhetsløsninger i nye departementsbygg. En operativ vaktsentral er etablert og arbeid pågår for å finne en løsning for nytt operasjonssenter for vakttjenestene. Det er gjennomført omfattende oppbygging av sikkerhetstiltak på departementenes nye adresser.

Styringssystemet for informasjonssikkerhet (SSIS)

I 2012 utviklet Departementenes servicesenter et plan- og styringssystem for informasjonssikkerhet og 2013 er første år hvor styringssystemet er innarbeidet i ordinær drift. En vesentlig oppgave for virksomheten i 2012 har vært å følge opp de tekniske sikkerhetstiltakene som ble identifisert gjennom Riksrevisjonens og Nasjonal sikkerhetsmyndighets tidligere gjennomganger.

Nytt felles lønns- og personalsystem for departementene

Alle departementene har fått tilbud om nytt lønns- og personalsystem. Prosjektet er i rute i henhold til ny prosjektplan som ble revidert etter 22. juli 2011. Ved årsskiftet gjensto innføring av systemet i Finansdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Statsministerens kontor.

Dokument- og saksbehandlingssystemet Depsak II

I løpet av 2012 fikk 11 av i alt 13 departementer på felles driftsløsning innført dokument- og saksbehandlingssystemet WebSak Fokus, i henhold til prosjektet Depsak II.

Felles omforent IKT-strategi for departementene og utvikling av tilbudene i tråd med strategien

Departementenes servicesenter har i 2012 prioritert sikkerhetsmessige forhold og driftsstabilitet. Virksomheten har i samarbeid med departementene utviklet ny funksjonalitet for samhandling og mobilitet. Det dreier seg blant annet om funksjonalitet for lynmeldinger (Lync), som er implementert i alle departementer på felles plattform, ny mobilløsning (VPN) for sømløs tilgang til Elektronisk skrivebord som er utviklet og levert til Nærings- og handelsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, samt en løsning for sikker utskrift som er klargjort for departementer på felles plattform. En tilpasset løsning av Sharepoint er utviklet og levert til Nærings- og handelsdepartementet.

Utvikling av departementenes hjemmeside (regjeringen.no)

Nettstedet regjeringen.no skal være den viktigste elektroniske kanalen for informasjon og kommunikasjon mellom regjeringen, departementene og innbyggerne. Strategien og planen for videreutvikling av regjeringen.no er fulgt opp. Regjeringen.no har i flere år hatt løsning for elektroniske høringer som brukes hyppig av departementene for å invitere til dialog om ulike temaer. I tillegg er det etablert en plattform basert på nyeste blogg-teknologi (wordpress), for forvaltning og drift av dialogløsninger.

Kap. 4520 Departementenes servicesenter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Ymse inntekter

18 265

21 932

20 500

03

Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

126 207

72 834

75 383

16

Refusjon foreldrepenger

3 101

18

Refusjon sykepenger

11 080

Sum kap. 4520

158 653

94 766

95 883

Post 02 Ymse inntekter

På posten føres blant annet betaling for standard- og tilleggsytelser til Regjeringsadvokaten og driftsinntekter for Statens servicesenter i Engerdal. Posten er totalt redusert med 1,4 mill. kroner. Bevilgningen er blant annet redusert med 2,2 mill. kroner mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 1520, post 01 som følge av at tjenesten «Forarbeid til lovene» er avviklet.

Post 03 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra departementene

På posten føres brukerbetaling for tilleggsytelser til Statsministerens kontor og departementene. Tilleggstjenestene gir departementene mulighet for tilpassede løsninger.

Programkategori 01.30 Partistøtte

Kap. 1530 Tilskudd til de politiske partier

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

2 750

2 985

9 874

70

Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

237 506

245 413

282 809

71

Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

29 716

32 156

33 125

73

Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

66 808

70 236

72 353

75

Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

18 254

19 965

20 567

76

Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

7 176

7 459

7 684

Sum kap. 1530

362 210

378 214

426 412

Allmenn omtale

De administrative oppgavene i tilknytning til partiloven forvaltes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og fylkesmannsembetene. Statistisk sentralbyrå henter inn, behandler og offentliggjør informasjon om partienes finansielle forhold.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker blant annet utgifter til drift av Partilovnemnda, den elektroniske søknadsordningen hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Statistisk sentralbyrås innrapporteringssystem og Partiregisteret i Brønnøysund. I forbindelse med etablering av nye tiltak og funksjoner i samsvar med endringslov (lov 2013–02–01–6), jf. også Prop. 140 L (2011–2012) Endringar i partiloven, er det behov for at posten styrkes mot en tilsvarende reduksjon i øvrige poster på kapitlet.

Styrkingen av posten skal blant annet dekke utgiftene til Statistisk Sentralbyrå i forbindelse med et utvidet innrapporteringssystem for partienes inntekter, kostnader, gjeld og eiendeler. I tillegg skal bevilgningen dekke drift av et permanent sekretariat for Partilovnemnda og Partirevisjonsutvalget. Sistnevnte er et nyopprettet kontrollorgan for nemnda, jf. partiloven § 24 fjerde og femte ledd og kapittel 8 i Prop. 140 L (2011–2012).

Post 70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner

Bevilgningen ytes til registrerte politiske partier på nasjonalt nivå og fordeles som Stemmestøtte (9/10) og Grunnstøtte (1/10).

Stemmestøtte

Stemmestøtte fordeles som en fast sats per stemme beregnet på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra forrige stortingsvalg.

Grunnstøtte

Grunnstøtte utbetales til partiets hovedorganisasjon dersom partiet fikk minst 2,5 pst. oppslutning på landsbasis eller vant minst ett mandat ved siste stortingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Post 71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale organisasjoner

Bevilgningen er øremerket partilag under registrerte politiske partier og fordeles som Stemmestøtte (9/10) og Grunnstøtte (1/10). Det er et krav om at kommunepartiet må ha en organisasjon i den respektive kommunen for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver kommunestyrevalgperiode.

Stemmestøtte

Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående kommunestyrevalg.

Grunnstøtte

Grunnstøtte bevilges til partienes kommuneorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4,0 pst. oppslutning i kommunen eller vant minst ett mandat ved siste kommunestyrevalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Post 73 Tilskudd til de politiske partiers fylkesorganisasjoner

Bevilgningen er øremerket fylkeslag under registrerte politiske parti og fordeles som Stemmestøtte (9/10) og Grunnstøtte (1/10). Det er et krav om at fylkeslaget må ha en organisasjon i det respektive fylket for å få støtte. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode.

Stemmestøtte

Stemmestøtte utbetales fra første stemme uten sperregrense. Satsen beregnes på grunnlag av den årlige bevilgningen og resultatet fra sist foregående fylkestingsvalg.

Grunnstøtte

Grunnstøtte bevilges til partienes fylkesorganisasjoner dersom partiet fikk minst 4,0 pst. oppslutning i fylket eller vant minst ett mandat ved siste fylkestingsvalg. Grunnstøtten fordeles likt mellom disse partiene.

Post 75 Tilskudd til de politiske partiers fylkesungdomsorganisasjoner

Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med fylkesungdomsorganisasjon. Fylkesmannen utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver fylkestingsvalgperiode.

Post 76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner

Bevilgningen fordeles i samsvar med morpartiets del av det totale antallet stemmer som gikk til partier med sentral ungdomsorganisasjon. Departementet utbetaler tilskuddet på grunnlag av søknad for hver stortingsvalgperiode.

Rapport 2012

Partilovnemnda har også for 2012 videreført en streng håndheving av partienes plikt til å innrapportere inntektsregnskaper etter kap. 4 i partiloven. Nemnda har i 62 tilfeller holdt tilbake statlig partistøtte for ett år der rapporteringen ikke har vært i samsvar med loven.

Programkategori 01.33 Samiske formål

Utgifter under programkategori 01.33 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1533

Sametinget

236 886

261 995

270 540

3,3

1534

Tilskudd til samiske formål

18 512

16 549

16 729

1,1

1535

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

5 809

3 319

5 170

55,8

1536

Internasjonalt reindriftssenter

7 506

4 378

6 350

45,0

Sum kategori 01.33

268 713

286 241

298 789

4,4

Inntekter under programkategori 01.33 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

4533

Sametinget

2 536

2 535

75 000

2 858,6

4535

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

2 497

1 800

4536

Internasjonalt reindriftssenter

3 834

1 900

Sum kategori 01.33

8 867

2 535

78 700

3 004,5

Innledning

Regjeringens mål er å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til to folk, samer og nordmenn, og begge folk har den samme retten til å kunne utvikle sin kultur og sitt språk.

Grunnloven § 110a og sameloven er de nasjonale rettsgrunnlagene for samepolitikken. Det politiske grunnlaget for samepolitikken framgår av St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken. Det følger av ILO-konvensjon nr. 169 Om urfolk og stammefolk i selvstendige stater at regjeringen har en plikt til å konsultere samene i saker som kan få direkte betydning for dem. Det er statens ansvar å sikre at samiske hensyn blir ivaretatt, og Sametinget må ha reell innflytelse på områder som er viktige for det samiske samfunnet.

Sameloven fastsetter at Sametinget skal arbeide for vern og videreutvikling av samiske språk i Norge. Staten har også, gjennom Grunnloven § 110a, et overordnet ansvar for å verne og styrke de samiske språkene. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp de aktuelle nasjonale rettsreglene og de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene som Norge har overfor samene som urfolk. Alle offentlige virksomheter har blant annet et ansvar for å ta hensyn til samiske språkbrukere innenfor sitt arbeidsområde.

Utfordringer og utviklingstrekk

Rettighetsutvikling, institusjonsbygging og formalisering av dialogen mellom myndighetene og samene har lenge stått sentralt i samepolitikken. Det er etablert lover, regelverk og ordninger for å styrke samisk språk, kultur og nærings- og samfunnsliv. Samepolitikken vil nå bygge videre på de institusjonelle og rettslige rammene som er lagt. I den videre politikkutformingen vil det likevel fortsatt bli rettet mer oppmerksomhet mot «hverdagspolitikken», altså hvordan samepolitiske målsettinger og etablerte rettigheter kommer til praktisk uttrykk i velferdsstaten. Det er fortsatt en utfordring å få til et likeverdig tjenestetilbud til samiske brukere innenfor flere ordninger.

Samisk identitet og diskriminering

Trygghet, mangfold og likeverd er noen av bærebjelkene i samfunnet vårt. Samepolitikken må ha som mål at de som vokser opp med samisk tilhørighet gis en reell mulighet til å uttrykke sin kulturelle identitet og sitt språk, uten frykt for å bli diskriminert. Forskning viser at mange samer har opplevd mobbing og diskriminering, og at det for noen har ført til negative helseeffekter. Flere internasjonale overvåkningsorganer, som Rasediskrimineringskomiteen og FNs menneskerettighetskomité, har også uttrykt bekymring over fiendtlige ytringer mot samer i norske medier.

Samtidig ser vi at flere og flere barn vokser opp med en selvfølgelig samisk identitet, og at det samiske har blitt en mer synlig del av det offisielle Norge. En målrettet samepolitikk over flere stortingsperioder, og med skiftende regjeringer, har hatt stor betydning for enkeltindividers opplevelse av egen samisk identitet. Styrking av samiske språk og samiske institusjoner er viktig for å bekrefte og støtte samisk identitet og tilstedeværelse. Samiske kulturhus og språksentre kan være betydningsfulle både for samiske områder og enkeltindivider.

Myndighetene ser tiltak mot diskriminering og rasisme rettet mot både samer, nasjonale minoriteter og innvandrergrupper i sammenheng. Diskrimineringsloven og diskrimineringsombudsloven er viktige instrumenter for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering av samer. Diskriminering av samer omfattes av Likestillings- og diskrimineringsombudets ansvarsområde.

Samiske språk

Situasjonen for samiske språk er kritisk i mange områder. På UNESCOs røde liste over truede språk er nordsamisk klassifisert som et truet språk, mens sør- og lulesamisk er klassifisert som alvorlig truede språk. Stadig flere offentlige virksomheter har nå tilpasset sitt tilbud til samiskspråklige brukere og den samiske befolkningen generelt. Undersøkelser viser imidlertid at samisk språk- og kulturkompetanse i offentlige organer er mangelfull. Dette må fortsatt vies oppmerksomhet.

Faglig analysegruppe for samisk statistikk legger hvert år fram rapporten Samiske tall forteller. Samiske tall forteller 5 – Kommentert samisk statistikk 2012 orienterer blant annet om utviklingen på skole-, barnehage- og språkområdet. Det vises til at antallet elever med nordsamisk som andrespråk har gått ned, også i skoleåret 2011–2012. Det har imidlertid vært en økning i antall elever som tar samisk i den videregående skolen. Fra skoleåret 2008–2009 til skoleåret 2011–2012 har antall elever i videregående skole med samisk i fagkretsen økt med om lag 39 pst. (fra 341 til 473 elever). En språkundersøkelse foretatt av Nordlandsforskning i 2012 viser også en positiv utvikling i bruken av lule- og sørsamisk blant yngre språkbrukere.

Flyttemønstre

De siste årene har vi sett en utvikling med fraflytting og befolkningsnedgang i en rekke samiske områder. Forskning viser blant annet at fire av ti personer har forlatt samiske distrikter og blitt byborgere. Flest kvinner flytter og flyttingen til by er størst fra kommunene i Vest-Finnmark. Endringer i flyttemønsteret blant samer byr på nye utfordringer – for den enkelte som flytter til en stor by og også for bykommunene, som får et større ansvar for å imøtekomme den samiske befolkningen.

Det er samtidig tendenser til at enkeltpersoner flytter tilbake til hjemplassen sin etter endt utdanning og bygger opp arbeidsplasser, ofte i nye næringer. Dette er en utvikling det er verdt å støtte opp om. Det kan være behov for tiltak både for å unngå fraflytting og for å møte eventuelle behov blant samer i byene. I forbindelse med departementets gjennomgang av samelovens språkregler blir det blant annet vurdert om språkreglene bør gjøres mer fleksible, slik at de passer for kommuner med ulik befolkningssammensetning. I tradisjonelle samiske områder er det blant annet satt i gang tiltak for næringsutvikling, som verdiskapningsprogrammet for næringskombinasjoner i samiske strøk og Sametingets næringspolitiske virkemidler.

Mål og strategier

En helhetlig samepolitikk – nasjonalt og internasjonalt

Gjennom Sametinget – og samiske institusjoner og organisasjoner – er samene selv viktige premissleverandører for og medspillere i regjeringens samepolitikk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede samordningsansvaret for den statlige samepolitikken. Fagdepartementene har ansvar for å ta initiativ til og gjennomføre samepolitikken innenfor sine områder (sektoransvarsprinsippet).

I utviklingen av en helhetlig samepolitikk er det viktig å se samiske spørsmål i et felles nordisk perspektiv, med utvikling og etablering av fellestiltak og samarbeid på tvers av landegrensene. Ministrene med ansvar for samiske saker i Norge, Finland og Sverige, og sametingspresidentene i de respektive land, har etablert et fast samarbeid for regelmessig drøfting og behandling av samiske spørsmål. Samarbeidet har uformell, men nær tilknytning til Nordisk ministerråd.

Urfolksdimensjonen er ett av syv satsingsområder i Regjeringens nordområdestrategi (2006). Nordområdepolitikken skal trygge urfolkenes livsgrunnlag, kultur og næringer i nordområdene. Det skal legges til rette for urfolks deltakelse i beslutningsprosesser, så de skal kunne nyttiggjøre seg de muligheter framtidig utvikling i nord kan gi. Felleserklæring av 2010, om styrking av det grensenære samarbeidet mellom Norge og Russland, prioriterer styrking av urfolkskontakter, revitalisering og bevaring av urfolkenes tradisjonelle kultur og næringsveier, og trygging av urfolks livskvalitet. I 2011 fremmet regjeringen Meld. St. 7 (2011–2012) Nordområdene.Visjon og virkemidler. Stortingsmeldingen omhandler sentrale utviklingstrekk i nordområdene og meisler ut 15 overordnede strategiske prioriteringer framover. Nordområdepolitikken skal fortsatt bidra til å trygge urfolks kultur og livsgrunnlag. I 2013 ble 20-årsjubileumet for Barentssamarbeidet markert med et statsministermøte i Kirkenes. I statsministermøtet ble det vedtatt en ny erklæring for framtidig samarbeid i Barentsregionen.

Samisk deltakelse i beslutningsprosesser

Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, fastsatt i mai 2005, forplikter regjeringen, departementer, direktorater og andre statlige virksomheter til å konsultere Sametinget, og eventuelt øvrige samiske interesser, så tidlig som mulig når det overveies å innføre lover eller tiltak som kan påvirke samiske interesser direkte. Formålet med konsultasjonsprosedyrene er å søke å oppnå enighet mellom statlige myndigheter og Sametinget i slike saker.

Erfaringene har de siste årene vist at prosedyrene har virket relasjonsbyggende mellom Sametinget og de ulike statlige myndighetene som konsulterer Sametinget. De fleste konsultasjonene resulterer i enighet mellom partene. Prosedyrene har også lagt et grunnlag for mer jevnlig kontakt mellom statlige myndigheter og Sametinget og bidratt til mer kunnskap og forståelse for samiske forhold i statsforvaltningen. Det vises til den nylig framlagte stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet i 2012 for mer utfyllende informasjon om gjennomførte konsultasjonsprosesser, blant annet om hvilke saker det er oppnådd enighet om eller ikke.

Erfaringene fra sametingsvalget 2013, hvor det var utfordringer knyttet både til opptelling og kunngjøring av resultater, synliggjør behovet for forskning om sametingsvalget, jf. kap. 1500, post 22.

Økt kunnskap om samer og grunnlaget for samepolitikken

Økt kunnskap om samer og samiske forhold er av stor betydning for å motvirke diskriminering, fiendtlige ytringer og negative holdninger overfor samer. Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter arbeider for å øke kunnskapen om urfolks menneskerettigheter. Internasjonalt reindriftssenter og «Samiske veivisere» driver også informasjonsarbeid om samiske forhold.

Samisk forskning og høyere utdanning er vesentlig for utviklingen av det samiske samfunnet. Ansvaret for samisk forskning er sektorovergripende, og forskning blir finansiert av ulike departementer. Forskning om samiskrelaterte temaer støttes dels gjennom tildelinger til universiteter og høyskoler og dels gjennom tildelinger til Norges forskningsråd.

Norges forskningsråd har en viktig rolle i å støtte samisk forskning og høyere utdanning. Forskningsrådets program Samisk forskning II (SAMISK) har som mål å fremme langsiktig forskning av høy kvalitet om samiske forhold, og bidra til rekruttering og kompetanseutvikling, samt videreutvikling av samisk språk som vitenskapsspråk. Programmet legger vekt på den kulturelle og språklige variasjonen i det samiske samfunnet og arbeider for å bidra til oppbygging av forskerkompetanse i sør- og lulesamisk språk. I tillegg vektlegges internasjonalt forskningssamarbeid, nettverksbygging og forskningsformidling på samisk og andre språk.

Fondsstyrene for fondsregion Nord-Norge, fondsregion Midt-Norge og fondsregion Innlandet skal ivareta samiske forskningsinteresser og behov. Disse tre fondsregionene har blant annet fulgt opp samisk forskning gjennom en felles prosjektutlysning om samisk identitet, kultur og næringsutvikling i et digitalisert kompetansesamfunn.

Som oppfølging av St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning og etter konsultasjoner med Sametinget om mandat og utvalgssammensetning, nedsatte Kunnskapsdepartementet 30. august 2010 et utvalg for å utrede samisk forskning og høyere utdanning. Utvalget ble ledet av professor Nils A. Butenschøn. Utvalget avga sin innstilling Langs lange spor i juni 2012. Innstillingen er omfattende, og den tar for seg viktige, komplekse og sammensatte problemstillinger. Vurderinger av utvalgets forslag vil bli gjort i dialog med relevante departementer, Sametinget og andre aktuelle institusjoner.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ser behov for å øke kunnskapen om urfolk og nasjonale minoriteter på alle nivåer i statsforvaltningen. Departementet har derfor laget et digitalt opplæringsprogram som går gjennom gruppenes historie og samfunnsforhold og gir opplæring i aktuelle lover og regler.

Styrking av samiske språk og samisk kultur

Regjeringens overordnede mål for arbeidet med samiske språk er at de samiske språkene nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk skal utvikles og være levende språk også i framtiden. Regjeringen har, gjennom St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken og gjennom Handlingsplan for samiske språk, påtatt seg ansvar for å sikre utviklingen av de samiske språkene. Innsatsen for de samiske språkene styrkes på ulike samfunnsområder, særlig innenfor opplæring og utdanning, offentlig tjeneste- og omsorgsyting og bruk og synliggjøring av samiske språk i offentlig sammenheng. For østsamisk og pitesamisk språk vil innsatsen dreie seg om grenseoverskridende prosjekter, som tar utgangspunkt i språkenes faktiske situasjon.

I Handlingsplan for samiske språk legges grunnlaget for en bred og langsiktig innsats, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Handlingsplanen ble presentert i 2009, og den har en virketid på 5 år. Sametinget og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet koordinerer oppfølgingen av handlingsplanen. Den første rapporten om gjennomføring av tiltakene i handlingsplanen ble lagt fram våren 2011. Den andre rapporten ble lagt fram i september 2013.

På bakgrunn av evalueringen av samelovens språkregler fra 2007, og at forvaltningsområdet for samelovens språkregler er utvidet til å omfatte lulesamisk og sørsamisk språkområde, har departementet foretatt en gjennomgang av samelovens språkregler. Departementet har gått gjennom nasjonale og internasjonale forpliktelser for samiske språk.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har oversendt en rapport fra gjennomgangen til Sametinget, som utgangspunkt for drøftinger og konsultasjoner om problemstillinger knyttet til språkreglene.

Departementet arbeider med å legge til rette for samisk i IKT-sammenheng. Målet er at alle offentlige registre skal kunne registrere samiske bokstaver korrekt og at utvekslingen av data mellom registrene skal fungere. Som ledd i dette arbeidet er det vedtatt en rekke nye obligatoriske IKT-standarder for offentlig sektor.

Arbeidet med å styrke de samiske språkene vil kreve langsiktig innsats. Kombinasjonen av regelverk, som gir den enkelte rett til bruk av samisk overfor offentlige myndigheter, økt status for de samiske språkene og målrettede tiltak har bidratt til at vi nå ser en mer positiv utvikling av de samiske språkene på mange samfunnsområder. Interessen for samiskkurs for voksne, og for å ta høyere utdanning i de samiske språkene, har også økt betraktelig. I Nordlandsforsknings språkundersøkelse fra 2012 svarer 32 pst. av nordsamene, 50 pst. av lulesamene og 49 pst. av sørsamene at de ønsker å begynne å lære seg samisk eller lære mer samisk.

Erfaring har vist at ett av de viktigste virkemidlene for å få til systematisk språkarbeid i en kommune er innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk. «Tospråklighetsmidlene» er det mest sentrale økonomiske virkemidlet for at kommunene og fylkeskommunene i forvaltningsområdet for samisk språk skal kunne sikre et tospråklig tjenestetilbud. Siden 2006 har Tysfjord, Snåsa, Lavangen og Røyrvik kommune blitt innlemmet i forvaltningsområdet.

Regjeringen har, som en del av Kulturløftet, en særskilt satsing på samiske kultur- og språktiltak i perioden 2013 til 2017. Det er satt av en total ramme på 50 mill. kroner til formålet over fem år.

Et godt møte med offentlige tjenester for samiske brukere

I St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken er det signalisert at oppmerksomheten skal rettes mot den nevnte «hverdagspolitikken».

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil arbeide for å bedre samiske brukeres møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting. Hensynet til samiske og samisktalende brukere skal som hovedregel integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet. Dette betyr at ordninger, som berører både samer og befolkningen for øvrig, bør ivaretas av ordinære velferdsordninger og forvaltningsorganer.

Fylkesmannen i Nordland har over flere år opparbeidet seg erfaringer knyttet til sin veiledningsrolle overfor kommuner med samiske brukere. Fylkesmannen i Nordland gjennomfører et pilotprosjekt hvor målet blant annet er å få mer kunnskap om samiske saker i kommuner med samisk befolkning, kartlegge kommunenes veiledningsbehov og gjennomføre kompetansetiltak overfor kommuneadministrasjonen. Prosjektet finansieres over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett og forventes ferdigstilt i 2014.

KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har etablert et samarbeid hvor målsettingen blant annet er å kartlegge kommunesektorens utfordringer med å gi likeverdige tjenester til den samiske befolkningen. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tar sikte på å innhente en ekstern rapport hvor kommunenes faktiske kostnader knyttet til tospråklighet vurderes.

De siste årene har det vært et mål å styrke samiske språk ved å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige rom og å øke mengden av offentlig informasjon på samisk. Utviklingen går i riktig retning, men det trengs fortsatt innsats på dette området. Det er ikke bare viktig for de enkelte brukerne, mer synliggjøring bidrar også til økt status for språkene. Bruken bidrar også til utvikling av samisk terminologi for ulike samfunnsområder.

Et næringsliv og ressursgrunnlag som ivaretar hensynet til samisk kultur og levemåte i samiske områder

Det rettslige vernet av samisk kultur omfatter både ideelle kulturuttrykk, som språk, religion og kunst, og de materielle forutsetningene for den totale samiske kulturutøvelsen (naturgrunnlaget for samisk kultur). Primærnæringene reindrift, jordbruk og fiske er sentrale elementer i dette materielle grunnlaget. Sentralt står også kombinasjoner av primærnæringene og andre tradisjonelle samiske næringer, som duodji (samisk husflid) og utmarksnæringer. Nye næringer er dessuten en viktig faktor for sysselsetting og bosetting i samiske områder.

Samerettsutvalget II har utredet spørsmål omkring retten til, og disponeringen og bruken av land og vann i tradisjonelle samiske områder fra Troms i nord til Hedmark i sør (NOU 2007: 13). Enkelte av utvalgets forslag berører også Finnmark. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets arbeid med forslagene fra Samerettsutvalget II er i gang, og det er innledet konsultasjoner med Sametinget om oppfølgingen av utvalgets forslag til saksbehandlings- og konsultasjonslov. Det legges opp til en bred informasjons- og høringsprosess. Kontakt med KS, berørte fylkeskommuner og kommuner, Sametinget og nærings- og interesseorganisasjoner står sentralt.

Forhandlinger om en nordisk samekonvensjon startet opp i mars 2011, og det skal gjennomføres tre møter i året. Forhandlingene foregår mellom delegasjoner fra Finland, Norge og Sverige.

Tildelinger over andre departementers budsjetter

Det bevilges midler til samiske formål over flere departementers budsjetter. Publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2014 gir en samlet framstilling av samiske formål i budsjettforslaget for 2014. Publikasjonen er blant annet tilgjengelig på Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets internettsider, www.regjeringen.no.

Kap. 1533 Sametinget

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

50

Sametinget

234 350

259 460

265 540

54

Samefolkets fond

2 536

2 535

5 000

Sum kap. 1533

236 886

261 995

270 540

Post 50 Sametinget

Innledning

Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etterleve Grunnloven § 110a. Som folkevalgt organ har Sametinget stor frihet. Sametinget er ikke en ordinær etat eller et underliggende organ for regjeringen. Regjeringen er derfor ikke ansvarlig for Sametingets politiske virksomhet eller vedtakene som Sametinget gjør som politisk organ. Hver enkelt statsråd har imidlertid et konstitusjonelt ansvar for bevilgninger gitt over sitt respektive departementenes budsjett.

Sametinget får årlige bevilgninger fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kulturdepartementet, Miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Utenriksdepartementet. For en nærmere omtale av bevilgninger til Sametinget vises det til publikasjonen Bevilgninger til samiske formål i statsbudsjettet 2014.

Sametinget har unntak fra bruttobudsjetteringsprinsippet og får sin bevilgning fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet over 50-poster. Med forbehold om budsjettvedtak i Stortinget, fordeler Sametinget bevilgningene fra de ulike departementene i årets siste plenumsmøte. Sametinget fordeler bevilgningene etter egne prioriteringer, men i tråd med Stortingets budsjettvedtak.

Rammene for Sametingets økonomiforvaltning fastsettes av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i hovedinstruks for økonomiforvaltningen i Sametinget. Hovedinstruksen gjelder også for bevilgninger over andre departementers budsjetter og for eventuelle inntekter fra annet hold. Instruksen er fastsatt med hjemmel i sameloven § 2–1, tredje ledd. I hovedinstruksen har departementet fastsatt at økonomireglementet for staten og bestemmelser om økonomistyring i staten også gjelder Sametinget. Departementet forutsetter imidlertid at økonomireglementet og bestemmelsene må anvendes på en måte som åpner for Sametingets utøvelse av skjønn i egenskap av å være et folkevalgt organ.

Sametinget har selv ansvar for å utøve forebyggende sikkerhetstjeneste, jf. Sikkerhetsloven § 5.

Mål og prioriteringer 2014

Sametinget har som folkevalgt organ en selvstendig myndighet, og et selvstendig ansvar, for sin politiske virksomhet. For en nærmere redegjørelse av Sametingets mål vises det derfor til Sametingets egne strategidokumenter og budsjettvedtak.

Budsjett 2014

Grunnbevilgningen over posten skal blant annet dekke driften av det politiske arbeidet, og administrasjonen i Sametinget, samt kommunenes og fylkeskommunenes merkostnader ved oppfølging av samelovens språkregler.

Rapport 2012

Regjeringen legger fram en stortingsmelding om Sametingets virksomhet for Stortinget hvert år. Sametingets egen årsmelding legges ved stortingsmeldingen. Meldingen om Sametingets virksomhet i 2012 rapporterer om Sametingets bruk av midler bevilget over statsbudsjettet.

Post 54 Samefolkets fond

Innledning

Samefolkets fond ble under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2000 opprettet som en kollektiv erstatning for de skadene og den uretten som fornorskingspolitikken har påført det samiske folket.

Avkastningen av fondet har vært fastsatt lik renten på langsiktige statsobligasjoner med 10 års løpetid. Fondet har hatt en fast grunnkapital på 75 mill. kroner. Den årlige avkastningen av fondet utgjorde 4,65 mill. kroner fra opprettelsen av fondet til 2010. Som følge av reduksjon av rentesatsen ble fondsavkastningen justert ned til 2,535 mill. kroner årlig fra 2011. Avkastningsmodellen erstattes fra 2014 med ordinære, årlige bevilgninger. Endringen innebærer også at de årlige bevilgningene øker.

Bevilgningen skal gå til ulike tiltak for å styrke samiske språk og samisk kultur. Prioriteringer fastsettes av Sametinget i de årlige budsjettvedtakene.

Budsjett 2014

De årlige bevilgningene under kap. 1533, post 54 har som følge av rentereduksjon på langsiktige statsobligasjoner blitt redusert med 45 pst. siden etableringen av fondet i 2000. Fra og med 2014 erstattes avkastningsmodellen med ordinære, årlige bevilgninger. For 2014 er bevilgningen foreslått økt fra 2,535 mill. kroner til 5 mill. kroner. Formålet med bevilgningen er uendret og Sametingets plenum skal fortsatt være styre for bevilgningen.

Rapport 2012

Bevilgningen i 2012 utgjorde avkastningen av fondet for 2011. Den årlige avkastningen ble beregnet ut fra en rentesats på 3,38 pst. For nærmere redegjørelse om bruken av fondsavkastningen vises det til meldingen om Sametingets virksomhet 2012 som nylig ble lagt fram for Stortinget.

Kap. 4533 Sametinget

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

51

Avkastning av Samefolkets fond

2 536

2 535

95

Fondskapital Samefolkets fond

75 000

Sum kap. 4533

2 536

2 535

75 000

Post 51 Avkastning av Samefolkets fond

Posten foreslås avviklet, jf. omtale under kap. 1533, post 54.

Post 95 Fondskapital Samefolkets fond

Samefolkets fond ble opprettet i 2000. Fondskapitalen har siden opprettelsen vært på 75 mill. kroner, plassert som et kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Den årlige avkastningen av fondet har vært på 2,5 mill. kroner, som har finansiert ulike tiltak for å styrke samiske språk og samisk kultur. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår at avkastningen av fondet blir ført videre som en ordinær bevilgning og at fondsmekanismen blir avviklet fra og med 2014. Formålet med bevilgningen er uendret. På bakgrunn av dette blir inntektsbevilgningen satt ned med 2,5 mill. kroner. Dette beløpet blir motsvart av reduserte renteutgifter på kap. 1650 Statsgjeld, renter mv. på innenlandsk statsgjeld under budsjettområdet til Finansdepartementet. En avvikling innebærer videre at fondskapitalen på 75 mill. kroner blir tilbakeført til statskassen. Teknisk blir dette gjort ved at fondskapitalen blir inntektsført på kap. 4533, post 95.

Kap. 1534 Tilskudd til samiske formål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

50

Samisk høgskole

5 110

5 800

6 403

51

Divvun

5 246

5 419

5 609

72

Samisk språk, informasjon m.m.

8 156

5 330

4 717

Sum kap. 1534

18 512

16 549

16 729

Post 50 Samisk høgskole

Innledning

Samisk høgskole utfører flere samepolitiske oppgaver for departementet. Høgskolen er sekretariat for Faglig analysegruppe for samisk statistikk og ordningen med Samiske veivisere. Videre har høgskolen et flerårig oppdrag innenfor dokumentasjon og formidling av samisk tradisjonell kunnskap, Árbediehtu-prosjektet. Departementet gir også et årlig tilskudd til høgskolens Senter for samisk i opplæringen.

Mål og prioriteringer 2014

Faglig analysegruppe for samisk statistikk er opprettet som ledd i oppfølgingen av prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Formålet med gruppens arbeid er å styrke faktagrunnlaget for budsjettarbeidet og for vurderinger og beslutninger i konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget. Analysegruppen skal legge fram en årlig rapport om situasjon og utviklingstrekk på ulike områder i det samiske samfunnet.

Ordningen med samiske veivisere ble utvidet – fra tre til fire veivisere – fra skoleåret 2013–2014. Samiske veivisere skal gi økt kunnskap om samer og samiske forhold blant unge i Norge. Målgruppen er spesielt ungdom i videregående skole. Det er et mål at tiltaket skal bidra til å motvirke rasisme og etnisk diskriminering og føre til dialog mellom samisk ungdom og andre ungdommer. Etter utvidelsen vil de samiske veiviserne kunne besøke langt flere skoler enn tidligere.

Árbediehtu-prosjektet har som mål å innhente, dokumentere og systematisere samisk tradisjonell kunnskap i Norge, særlig når det gjelder naturforståelse og naturbruk. Det skal tas hensyn til samiske tradisjonsbærere og samiske lokalsamfunn. Et langsiktig mål er at tradisjonell kunnskap skal være dokumentert, slik at den kan inngå i grunnlaget for offentlige beslutningsprosesser. Et arbeidsmål i 2014 er å videreutvikle Samisk høgskoles samarbeid med lokale aktører i Norge og relevante fagmiljøer.

Senter for samisk i opplæringen er et nasjonalt ressurssenter for å fremme undervisning i og på samisk. Senteret skal samle inn, bearbeide og formidle kunnskap om samisk muntlig og skriftlig språkbruk ut fra utdanningssystemets behov. Videre skal senteret fungere som et fagmiljø for utdanningssystemet hva angår opplæring i og på samisk. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet legger vekt på at senteret prioriterer arbeid med lulesamisk og sørsamisk språk, i tillegg til arbeidet med nordsamisk.

Budsjett 2014

Bevilgningen skal benyttes til drift av Faglig analysegruppe for samisk statistikk, Samiske veivisere, Árbediehtu-prosjektet og Senter for samisk i opplæringen. Senter for samisk i opplæringen mottar også finansiering over Kunnskapsdepartementets budsjett. Samisk høgskole har anledning til å bruke deler av bevilgningen til kostnader hos lokale samarbeidspartnerne til Árbediehtu-prosjektet.

Rapport 2012

Rapporten fra Faglig analysegruppe for samisk statistikk for 2012, Samiske tall forteller 5, tok blant annet for seg situasjonen for samisk i skolen, samisk naturbruk og samisk forskning.

Ordningen Samiske veivisere ble gjennomført med en rekke skolebesøk i 2012. En evaluering fra 2007 viste at veiviserne ser ut til å bidra til økt kunnskap og til å fjerne fordommer og vrangforestillinger om samisk kultur. Besøk av veiviserne har vist seg lærerikt både for lærere og elever.

Pilotfasen til Árbediehtu-prosjektet startet i 2008 og ble avsluttet i 2011. Denne fasen innebar utprøving av en partnerskapsmodell mellom Samisk høgskole og aktuelle samiske institusjoner. Arbeidet ble videreført i 2012. Senter for samisk i opplæringen veiledet skoler i hele Norge om samiskundervisning i 2012.

Post 51 Divvun

Innledning

Divvun ble igangsatt som et prosjekt i 2004 og har til og med 2010 blitt finansiert av Sametinget, Kunnskapsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I 2011 ble Divvun gjort om til faste arbeidsplasser ved Universitetet i Tromsø, finansiert av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Divvun har blant annet utviklet digitale pedagogiske verktøy og stavekontroll og korrekturprogram for nord-, lule- og sørsamisk. Moderne språkteknologi er en forutsetning for at samiske språk skal kunne overleve som bruksspråk i dagens samfunn.

Mål og prioriteringer 2014

Divvun videreutvikles i samarbeid med Universitetet i Tromsø.

Budsjett 2014

Bevilgningen skal benyttes til drift av Divvun ved Universitetet i Tromsø.

Rapport 2012

Divvun og Giellatekno, de to arbeidsgruppene for samisk språkteknologi ved Universitetet i Tromsø, fikk den nordiske samiske språkprisen Gollegiella i 2012. Divvun ansatte høsten 2012 en lulesamisk språkforsker og arbeider nå mer aktivt med lulesamisk språk. I 2012 ble det lansert en ny versjon av stavekontroll for bruk i avis- og bokproduksjon. Det har også vært arbeidet med oversettelse mellom bokmål og nordsamisk, oppdatering av nordsamisk verktøy for MS Office, nordsamisk talesyntese og termbasen og nettordbokstedet risten.no.

I samarbeid med Giellatekno arbeides det med å lage en terminologiordbok for administrasjon og offentlig forvaltning, og det er startet et arbeid med samisk tastatur for mobile operativsystem. I samarbeid med Aajege på Røros har det vært arbeidet med språklæringsprogram for mobile enheter. Videre har det i 2012 vært arbeidet med sørsamisk stavekontroll og med ny terminologi og forbedring av infrastruktur for å kunne teste kvalitet på en systematisk måte.

Post 72 Samisk språk, informasjon m.m.

Innledning

Samisk språk skal kunne benyttes på alle samfunnsarenaer, jf. St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken. Bevaring og styrking av samiske språk er av stor betydning for å verne og utvikle samisk kultur og livsform. Samisk språk er en av bærebjelkene i samisk kultur og et viktig satsingsområde for regjeringen.

Mål og prioriteringer 2014

Formålet med tilskuddsordningen er å styrke bruken av samiske språk ved å legge til rette for økt bruk av samisk i det offentlige, øke antallet samiske språkbrukere, øke mengden av informasjon gitt til samer på samisk og å øke informasjonen om samiske forhold overfor befolkningen i Norge.

Budsjett 2014

Bevilgningsforslaget er satt noe ned sammenlignet med tidligere år, fordi noen av midlene er overført til kap. 1500, post 22 Forskning og kap. 1534, post 50 Samisk høgskole. Forvaltningen av en del av tilskuddsmidlene delegeres til Fylkesmannen i Nordland. I 2014 vil departementet fordele tilskuddsmidler til konkrete prosjekter som pågår i regi av følgende aktører:

  • Universitetet i Tromsø (språktiltak i regi av Senter for samisk språkteknologi og/eller Divvun)

  • Østsamisk museum

  • Fylkesmannen i Sør-Trøndelag (dialogkonferanse, reindrift og grunneiere)

  • Direktoratet for forvaltning og IKT (innføring av IT-standarder)

  • Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter (likestillingsprosjekt)

Rapport 2012

I fordelingen av midlene for 2012 har tiltak for sør- og lulesamisk språk vært prioritert. Av den totale bevilgningen på 5,330 mill. kroner har om lag 2,45 mill. kroner gått til ulike tiltak for styrking og utvikling av sør- og lulesamisk språk. I tillegg er det gitt midler over posten til østsamiske og nordsamiske språktiltak.

Kap. 1535 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

5 809

3 319

3 370

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

1 800

Sum kap. 1535

5 809

3 319

5 170

Innledning

Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.

Etableringen av Gáldu var et tiltak i Handlingsplan for menneskerettigheter, jf. St.meld. nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd i sentrum. Målsettingen med senteret er å øke kunnskapen om, og forståelsen for, samiske rettigheter og urfolksrettigheter. Senteret skal samle inn, systematisere og formidle relevant informasjon om urfolks rettigheter. Ifølge vedtektene skal senteret primært tilrettelegge og formidle informasjon overfor aktuelle målgrupper i Norge. I handlingsplanen for menneskerettigheter framgår det at hensikten med å lokalisere kompetansesenteret i Nord-Norge var å øke kunnskapen om urfolks menneskerettigheter primært i denne landsdelen.

Styret er senterets øverste organ og har iht. vedtektene ansvaret for faglig utvikling, ressursbruk, prioriteringer og å utarbeide strategier for senterets virksomhet. Et nytt styre ble oppnevnt i februar 2013. Styret oppnevnes for en periode på tre år.

I 2012 ble Gáldu evaluert av Rambøll Management Consulting, på oppdrag fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Evalueringen viser at Gáldu jobber aktivt og bredt ut mot både nasjonale og internasjonale målgrupper. Rambøll peker samtidig på et behov for å tydeliggjøre hva som er Gáldus oppdrag og et behov for å utvikle mer konkrete mål og prioriteringer og indikatorer for måloppnåelse. Anbefalingene fra evalueringen følges nå opp av Gáldu.

Mål og prioriteringer 2014

Gáldu er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som departementet fastsetter.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke driften av Gáldu i 2014.

I tillegg til bevilgningen over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett vil det gis tilskudd til senterets virksomhet over Utenriksdepartementets budsjett, kap. 163, post 72 Menneskerettigheter og demokrati.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Sametinget tildeler midler til Gáldu til en prosjektstilling for arbeid med likestilling og antidiskriminering. Prosjektet startet opp i 2010 og vil avsluttes i 2014. På grunn av kapasitetsbegrensninger hos Gáldu i 2011 og 2012 har deler av prosjektet blitt forsinket.

Rapport 2012

Gáldu ble tildelt 3,214 mill. kroner i grunnbevilgning for 2012 over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett og 1 mill. kroner over Utenriksdepartementets budsjett. I tillegg mottok Gáldu prosjektmidler fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Utenriksdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Sametinget og Barentssekretariatet.

Et viktig verktøy i Gáldus informasjonsvirksomhet er nettportalen galdu.org, som har informasjon på norsk, samisk og engelsk. Nettstedet hadde i 2012 over 100 000 besøkende og mer enn 500 000 sidevisninger. Gáldu gir ut tidsskriftserien Gáldu Čála – tidsskrift for urfolks rettigheter, som fokuserer på temaer som er relevante både for samer og andre urfolk. I 2012 har Gáldu oppsøkt relevante institusjoner for å informere om Gáldu Čála og utgitt delrapport fra prosjektet «Samisk selvbestemmelse – land, ressurser og tradisjonelle næringer». For øvrig har Gáldu publisert flere utgaver av Gáldu Čála på spansk og russisk i 2012, som et ledd i styrkingen av kunnskapsformidlingen om urfolks rettigheter.

Post 21 Diverse driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås opprettet en egen post for utgiftsføring av eksternt finansierte prosjekter. Formålet er å skille prosjektkostnader fra de ordinære driftskostnadene. Bevilgningen foreslås på samme nivå som inntektsbevilgningen. Det foreslås å tilføre stikkordet «kan overføres» slik at prosjektinntekter som kommer inn ett år kan benyttes til prosjektkostnader påfølgende år i den grad inntekter og utgifter ikke harmonerer i tid.

Kap. 4535 Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Diverse inntekter

2 250

1 800

18

Refusjon av sykepenger

247

Sum kap. 4535

2 497

1 800

Post 02 Diverse inntekter

Regnskap 2012 omfatter blant annet bevilgningen fra Utenriksdepartementet, jf. omtale under kap. 1535.

Inntektsposten omfatter også ekstern finansiering av prosjekter i regi av Gáldu, jf. omtale under kap. 1535 post 21, ovenfor.

Kap. 1536 Internasjonalt reindriftssenter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

7 506

4 378

4 450

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

1 900

Sum kap. 1536

7 506

4 378

6 350

Innledning

Internasjonalt reindriftssenter i Kautokeino er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Senteret fyller en viktig funksjon i det sirkumpolare reindriftssamarbeidet og ivaretar både faglige behov og koordineringsbehov hos senterets målgrupper. Det er lagt vekt på at reindriftsfolk og deres organisasjoner skal ha et nært forhold til senteret, og det skal drives i samråd med Verdensforbundet for reindriftsfolk. Senteret skal medvirke til å formidle og utveksle informasjon og få i stand faglig samarbeid mellom reindriftsfolk i arktiske områder. Arbeidet skal være rettet mot næringsutøvere, offentlige myndigheter, forskningsmiljøer og andre fagmiljøer, samt internasjonale organisasjoner og samarbeidsorganer.

Styret er senterets øverste organ, og har iht. vedtektene ansvaret for faglig utvikling, ressursbruk, prioriteringer og å utarbeide strategier for senterets virksomhet. Styresammensetningen gjenspeiler eksisterende grenseoverskridende reindriftssamarbeid. Styret blir oppnevnt for perioder på fire år, og neste styreperiode starter 1. juli 2014.

Mål og prioriteringer 2014

Internasjonalt reindriftssenter er en faglig selvstendig institusjon som vedtar egne mål og resultatkrav innenfor de rammene som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fastsetter.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke driften av Internasjonalt reindriftssenter i 2014. Senteret mottar i tillegg prosjekttilskudd fra andre bidragsytere i inn- og utland.

Rapport 2012

Internasjonalt reindriftssenter videreutviklet i 2012 sitt urfolkssamarbeid med institusjoner, organisasjoner og reindriftsfolk i Russland, Kina, Mongolia, Finland, Sverige og Norge. Gjennom folk-til-folk-samarbeid i nordområdene har senteret, og Verdensforbundet for reindriftsfolk, initiert prosjekter som kan få stor betydning for senterets virksomhet framover. Senteret rapporterer om dramatiske endringer i urfolkssamfunn i Arktis på grunn av klimaendringer og industriell utbygging, og ser det som viktig å fokusere på lokal kompetansebygging.

Engasjement av sirkumpolar reindriftsungdom, gjennom et eget prosjekt i Arktisk råd, og UArctic programmet Training of Future Indigenous Arctic Leaders har hatt fokus i 2012. Andre viktige initiativ har i 2012 vært rettet mot biodiversitet i reindriftsområdene i Øst-Sibir og Mongolia gjennom UNEP – og mot tradisjonell kunnskap relatert til klimatilpasning i samarbeid med UNESCO.

Post 21 Diverse driftsutgifter, kan overføres

Det foreslås opprettet en egen post for utgiftsføring av eksternt finansierte prosjekter. Formålet er å skille prosjektkostnader fra de ordinære driftskostnadene. Bevilgningen foreslås på samme nivå som inntektsbevilgningen. Det foreslås å tilføre stikkordet «kan overføres» slik at prosjektinntekter som kommer inn ett år kan benyttes til prosjektkostnader påfølgende år i den grad inntekter og utgifter ikke harmonerer i tid.

Kap. 4536 Internasjonalt reindriftssenter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Diverse inntekter

3 681

1 900

16

Refusjon foreldrepenger

129

18

Refusjon sykepenger

24

Sum kap. 4536

3 834

1 900

Post 02 Diverse inntekter

Inntektsposten gjelder eksterne finansieringer av prosjekter i regi av Internasjonalt reindriftssenter, jf. omtale under kap. 1535 post 21, ovenfor.

Prográmmakategoriija 01.33 Sámi ulbmilat

Golut prográmmakategoriijas 01.33 juhkkojuvvon kapihttaliidda

(1 000 ruvnnuid mielde)

Kap.

Namma

Rehketdoallu 2012

Salderejuvvon bušeahtta 2013

Árvalus 2014

Proseantasaš rievdadus 13/14

1533

Sámediggi

236 886

261 995

270 540

3,3

1534

Doarjagat sámi ulbmiliidda

18 512

16 549

16 729

1,1

1535

Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

5 809

3 319

5 170

55,8

1536

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

7 506

4 378

6 350

45,0

Supmi kategoriija 01.33

268 713

286 241

298 789

4,4

Boađut prográmmakategoriijas 01.33 juhkkojuvvon kapihttaliidda

(1 000 ruvnnuid mielde)

Kap.

Namma

Rehketdoallu 2012

Salderejuvvon bušeahtta 2013

Árvalus 2014

Proseantasaš rievdadus 13/14

4533

Sámediggi

2 536

2 535

75 000

2 858,6

4535

Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

2 497

1 800

4536

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

3 834

1 900

Supmi kategoriija 01.33

8 867

2 535

78 700

3 004,5

Álgosánit

Ráđđehusa ulbmil lea láhčit nu, ahte sámit sáhttet sihkkarastit ja ovddidit gielaset, kultuvrraset ja servodateallimeaset. Norgga riika lea vuođđuduvvon guovtti álbmoga eatnamiidda, namalassii sámiid ja dážaid, ja goappašiid álbmogiin lea vuoigatvuohta ovddidit kultuvrraset ja gielaset.

Vuođđolága § 110A ja sámeláhka leat sámepolitihka riikkalaš riektevuođut. Sámepolitihka politihkalaš vuođđu boahtá ovdan St.dieđ. nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka. ILO-konvenšuvnnas nr. 169 Álgoálbmogiid ja čeardaálbmogiid birra iehčanas stáhtain čuovvu ahte ráđđehusas lea geatnegasvuohta ráđđádallat sámiiguin áššiin mat njuolga gusket sámiide. Stáhta ovddasvástádus lea sihkkarastit ahte sámiid beroštumit váldojuvvojit vuhtii, ja Sámedikkis ferte leat duohta vejolašvuohta váikkuhit surggiide mat leat dehálaččat sámi servodahkii.

Sámeláhka mearrida ahte Sámediggi galgá bargat dan badjelii, ahte sámegielat gáhttejuvvojit ja ovddiduvvojit Norggas. Stáhtas lea maid, Vuođđolága § 110A vuođul, bajimuš ovddasvástádussan gáhttet ja nannet sámegielaid. Seammás stáhta bidjá vuođđunis ahte gielddat ja fylkkagielddat iežaset álggan čuovvolit daid riikkalaš riektenjuolggadusaid ja riikkaidgaskasaš olmmošvuoigatvuođageatnegasvuođaid mat Norggas leat sámiid ektui sin álgoálbmotdilis. Buot almmolaš doaimmahusain lea ee. ovddasvástádussan váldit vuhtii sámegielaid geavaheaddjiid iežaset doaibmasurggiin.

Hástalusat ja ovdánanmearkkat

Vuoigatvuođaovddideapmi, ásahushuksen ja sámiid ja eiseválddiid gulahallama formaliseren leat guhká leamaš sámepolitihka guovdilis áššit. Lágat, njuolggadusčoahkit ja ortnegat leat ásahuvvon nannen dihtii sámegielaid, sámi kultuvrra ja sámi ealáhus- ja servodateallima. Sámepolitihkka galgá dás maŋás huksejuvvot dan ásahuslaš ja lágalaš vuđđui mii lea mearriduvvon. Joatkevaš politihka hábmemis dattetge eambbo čalmmustahttojuvvo «beaivválaš politihkka», namalassii mo sámepolitihkalaš ulbmilat ja ásahuvvon vuoigatvuođat geavatlaččat bohtet oidnosii buorredillestáhtas. Hástalus lea ain oaččuhit áigái ovttadássásaš bálvalusfálaldagaid sámi geavaheaddjiide máŋgga ortnega siskkobealde.

Sámi identitehta ja vealaheapmi

Oadjebasvuohta, šláddjiivuohta ja dásseárvu leat min servodaga muhtun cakkit. Sámepolitihka ulbmil ferte leat dat, ahte sii guđet bajásšaddet sámi gullevašvuođain, galget oažžut duohta vejolašvuođa dovddahit iežaset kultuvrralaš identitehta ja giela, almmá balakeahttá vealahuvvomis. Dutkan duođašta ahte ollu sámit leat vásihan givssideami ja vealaheami, ja ahte muhtumiid dearvvasvuhtii dat lea bahás čuohcán. Máŋga riikkaidgaskasaš gozihanorgána, nugo Nállevealahuslávdegoddi ja ONa olmmošvuoigatvuođalávdegoddi, leat maid dovddahan vuorjašuvvama go dakkár vaššivuođa dovddaheamit leat leamaš sámiide Norgga mediain.

Seammás mii oaidnit ahte eanet ja eanet mánát bajásšaddet lunddolaš sámi identitehtain, ja ahte sápmelašvuohta lea boahtán eambbo oidnosii Norgga almmolašvuođas. Dihtomielalaš sámepolitihkka mii lea leamaš máŋga stuorradiggeáigodaga ja molsašuddi ráđđehusaiguin, lea ollu mearkkašan dasa mo ovttaskas olbmot vásihit iežaset sámi identitehta. Sámi giela ja sámi ásahusaid nannen lea dehálaš go áigumuš lea duođaštit ja doarjut sámi identitehta ja leahkámuša. Sámi kulturvisttit ja giellaguovddážat sáhttet leat mávssolaččat sihke sámi guovlluide ja bođu olbmuide.

Eiseválddiid mielas dakkár doaibmabijut gullet oktii mat vuosttildit vealáheami ja rasismma sámiid, riikkalaš unnitloguid ja sisafárrejeaddjiid vuostá. Vealahusláhka ja vealahusáittardeaddjiláhka leat dehálaš neavut mat galget ovddidit ovttadássásašvuođa ja eastadit ahte sámit vealahuvvojit čeardan. Sámi vealaheapmi gullá Dásseárvo- ja vealahusáittardeaddji ovddasvástádussuorgái.

Sámi gielat

Sámegiella lea bahás dilis máŋgga guovllus. UNESCO rukses listu mas leat áitojuvvon gielat, luohkkáda davvisámegiela áitojuvvon giellan, ja oarjilsámegiella ja julevsámegiella leat luohkkáduvvon erenoamáš áitojuvvon giellan. Dađistaga eanet almmolaš doaimmahusat leat heivehan iežaset fálaldagaid sámegielagiidda ja sámi álbmogii oppalohkái. Iskkadeamit čájehit dattetge ahte almmolaš orgánain lea váilevaš máhttu sámegiealaid ja sámi kultuvrra birra. Danne lea dárbu ain bargat vai dilli buorrána.

Sámi statistihka guorahallanjoavku almmuha juohke jagi raportta Sámi logut muitalit. Sámi logut muitalit 5 – Čielggaduvvon sámi statistihkka 2012 čuvge ee. mo ovdáneapmi lea skuvla-, mánáidgárde- ja giellasuorggis. Das čájehuvvo ahte daid oahppiid lohku geain davvisámegiella lei nubbegiella, lea njiedjan, vel skuvlajagi 2011–2012ge. Daid oahppiid lohku lea dattetge sturron, geat válljejit sámegiela joatkkaskuvllas. Skuvllajagis 2008–2009 skuvllajahkái 2011–2012 joatkkaskuvllas lea daid oahppiid lohku geain lea sámegiella fágan sturron sullii 39 proseantta (341 oahppis 473 oahppái). Giellaiskkadeapmige maid Nordlándadutkan (Nordlandsforskning) čađahii jagi 2012 čájeha positiiva ovdáneami julevsámegielas ja oarjelsámegielas nuorat giellageavaheaddjiid gaskkas.

Fárrenminstarat

Maŋimuš jagiid mii leat oaidnán dakkár nuppástuvvama, ahte arvat sámi guovlluin olbmot leat fárren eret ja olmmošlohku lea njiedjan. Dutkan čájeha ahte measta njealjis lohkásis leat guođđán sámi guovlluid ja ásaiduvvan gávpogiidda. Eanemusat fárrejit nissonolbmot, ja eatnašat sis guđet fárrejit gávpogiidda, fárrejit Oarje-Finnmárkku suohkaniin. Sámiid nuppástuvvan fárrenminsttar dagaha ođđa hástalusaid – sihke sutnje gii fárre stuorra gávpogii ja gávpotgildiige, mas ovddasvástádus stuorru dannego galgá nagadit bálvalit sámi ássiid.

Seammás orru leamen nu, ahte bođu olbmot fárrejit ruovttoluotta iežaset ruovttubáikái oahpu váldima maŋŋá ja álggahit bargosajiid, dávjá ođđa ealáhusain. Dán ovdáneami gánnáha doarjut. Doaibmabijut dárbbašuvvošedje sihke eretfárrema garvima dihtii ja ollašuhttin dihtii daid sámiid vejolaš dárbbuid guđet ásset gávpogiin. Go departemeanta ođđasis geahčada sámelága giellanjuolggadusaid, de áigu maiddái árvvoštallat berrejitgo giellanjuolggadusat dahkkojuvvot njuovžileabbon nu ahte heivejit gávpogiid ja čoahkkebáikkiid sámegielagiidda. Árbevirolaš sámi guovlluin leat ee. álggahuvvon doaibmabijut mat galget ovddidit ealáhusaid, nugo omd. sámi guovlluid lotnolasealáhusaid árvoháhkanprográmma ja Sámedikki ealáhuspolitihkalaš váikkuhangaskaoamit.

Ulbmilat ja strategiijat

Ollislaš sámepolitihkka – riikkalaš ja riikkaidgaskasaš

Sámedikkiin – ja sámi ásahusaiguin ja organisašuvnnaiguin – sámit ieža leat dehálaš eaktudeaddjit ráđđehusa sámepolitihkkii ja mieldedoaibmit. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas lea bajimuš ovddasvástádus oktiiheivehit stáhta sámepolitihka. Fágadepartemeanttaid ovddasvástádus lea dahkat álgagiid ja čađahit sámepolitihka iežaset surggiin (suorgeovddasvástádusprinsihppa).

Go ollislaš sámepolitihkka ovddiduvvo, de lea dehálaš geahčadit sámi áššiid oktasaš davviriikkalaš perspektiivvas, masa gullet oktasaš doaibmabijuid álggaheapmi ja čađaheapmi ja ovttasbargu riikkarájáid rastá. Ministarat geain lea ovddasvástádus sámi áššiin Norggas, Suomas ja Ruoŧas, ja dáid riikkaid sámediggepresideanttat, leat vuođđudan bissovaš ovttasbarggu, mas sii jeavddalaččat divaštallet ja gieđahallet sámi áššiid. Ovttasbargu lea eahpeformála, muhto lahkalagaid Davviriikkaid ministtarráđiin.

Álgoálbmotviidodat lea okta čieža áŋgiruššansuorggis Ráđđehusa davviguovlostrategiijas (2006). Davviguovlopolitihkka galgá seailluhit álgoálbmogiid eallinvuođu, kultuvrra ja ealáhusaid davviguovlluin. Álgoálbmogiidda galgá dilli láhččojuvvot nu, ahte sii besset searvat mearridanproseassaide, vai sáhttet alcceseaset ávkin geavahit daid vejolašvuođaid maid boahttevaš ovdáneamit davvin sáhttet buktit. Jagi 2010 oktasaš julggaštus, ahte Norgga ja Ruošša gaskasaš rádjaguovlluid ovttasbargu galgá buoriduvvot, vuoruha álgoálbmogiid oktavuođaid nanusmuvvama, álgoálbmogiid árbevirolaš kultuvrra ja ealáhusaid ealáskahttima ja seailluheami, ja álgoálbmogiid buori eallima sihkkarastima. Jagi 2011 ráđđehus ovddidii Dieđ.St. 7 (2011–2012) Davviguovllut. Višuvdna ja váikkuhangaskaoamit. Stuorradiggedieđáhusas gieđahallet davviguovlluid guovdilis ovdánanmearkkaid ja ráhkadit 15 bajimuš strategalaš vuoruhusa boahtteáigái. Davviguovlopolitihkka galgá ain veahkkin sihkkarastit álgoálbmogiid kultuvrra ja eallinvuođu. Jagi 2013 lei Barents-ovttasbarggu 20-jahkásaš ávvudeapmi, ja dalle lágiduvvui stáhtaministtarčoahkkin Girkonjárgii. Dan stáhtaministtarčoahkkimis mearriduvvui ođđa cealkámuš Barents-guovllu boahttevaš ovttasbarggu birra.

Sámiid searvan mearridanproseassaide

Stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallamiid vuogit, mat mearriduvvojedje miessemánus 2005, geatnegahttet ráđđehusa, departemeanttaid, direktoráhtaid ja eará stáhtalaš doaimmahusaid gulaskuddat Sámedikkiin, ja vejolaččat earáge sámi beroštusaiguin, nu árrat go vejolaš go lea sáhka ráhkadit ođđa lágaid dahje álggahit doaibmabijuid mat sáhttet njuolga váikkuhit sámi beroštumiide. Ráđđádallanvugiid ulbmil lea ahte stáhtalaš eiseválddit ja Sámediggi galget soahpat gulaskuddanáššiin.

Maŋimuš jagiid vásáhusat duođaštit ahte ráđđádallanvuogit leat ovddidan Sámedikki ja sierranas ráđđádalli stáhtalaš eiseválddiid gaskavuođaid. Eanaš gulaskuddamat loahpahuvvojit ovttamielalašvuođain. Ráđđádallanvuogit leat maid dakkár vuođu dahkan, ahte stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki jeavddalaš oktavuohta lea lassánan, ja váikkuhan dasa ahte stáhtahálddahusas lea buorránan sámi dilálašvuođain máhttu ja áddejupmi. Dás čujuhuvvo stuorradiggedieđáhussii mii ovddiduvvui gieskat Sámedikki doaimma birra jagi 2012, go das leat eanet dieđut čađahuvvon ráđđádallanproseassaid birra, ee. das makkár áššiin lea leamaš ovttamielalašvuohta ja makkár áššiin lea leamaš sierramielalašvuohta.

Vásáhusat Sámediggeválggas 2013, mas ledje hástalusat sihke lohkamiid ja bohtosiid dieđiheami dáfus, buktet oidnosii dárbbu dutkat sámediggeválgga, gč. kapihttala 1500 poastta 22.

Buoret máhttu sámiid birra ja sámepolitihka vuođđu

Buoret máhttu sámiid birra ja sámi dilálašvuođaid birra lea dehálaš go áigumuš lea vuostálastit vealaheami, vaššás dovddahemiid ja heajos guottuid sámiid vuostá. Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš viggá bargguinis buoridit olbmuid máhtuid álgoálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid birra. Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš ja Sámi ofelaččat čađahit maid diehtojuohkinbarggu sámi dilálašvuođaid birra.

Sámi dutkan ja alit oahpahus lea dehálaš sámi servodaga ovdáneapmái. Ovddasvástádus mii lea sámi dutkamis rasttida suorgerájáid, ja dutkama ruhtadit sierranas departemeanttat. Dutkan sápmelašvuhtii guoski fáttáid birra dorjojuvvo muhtumassii juolludemiiguin mat mannet universitehtaide ja allaskuvllaide, ja muhtumassii juolludemiiguin mat mannet Norgga dutkanráđđái.

Norgga dutkanráđis lea dehálaš doaibman doarjut sámi dutkama ja alit oahpahusa. Dutkanráđi prográmmain Samisk forskning II (SAMISK) ulbmil lea ovddidit alladásat guhkesáigásaš dutkamiid sámi dilálašvuođaid birra, ja leat mielde rekruhttemin ja buorideamen máhttodási, ja ovddidit sámegiela dieđagiellan. Prográmma deattuha sámi servodaga kultuvrralaš ja gielalaš iešvuođalágiid ja lea mielde huksemin dutkiid máhtu oarjelsámegielas ja julevsámegielas. Lassin dat deattuha riikkaidgaskasaš dutkanovttasbarggu, fierpmádathuksema ja dutkangaskkusteami sámegillii ja earáge gielaide.

Foandaguovllu Davvi-Norga, foandaguovllu Gaska-Norga ja foandaguovllu Sisguovllut foandastivrrat galget gozihit sámi dutkanberoštumiid ja -dárbbuid. Dát golbma foandaguovllu leat ee. čuovvolan sámi dutkama oktasaš prošeaktaalmmuhemiin mii lea sámi identitehta, kultuvrra ja ealáhusovddideami birra digitálejuvvon máhttoservodagas.

Čuovvoleapmin St.dieđ. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning ja maŋŋá ráđđádallamiid Sámedikkiin mandáhta ja lávdegoddečoahkádusa birra Máhttodepartemeanta nammadii borgemánu 30. b. 2010 lávdegotti vai čielggada sámi dutkama ja alit oahpahusa. Lávdegottii jođihii professor Nils A. Butenschøn. Lávdegoddi geigii iežas čielggadeami geassemánus 2012, ja dan namma lei Langs lange spor. Čielggadeapmi lea viiddis, ja dat gieđahallá dehálaš, mohkkás ja oktiimanni čuolbmačohkiid. Lávdegotti árvalusat šaddet árvvoštallojuvvot gulaskuddamiiguin eará áššáigullevaš departemeanttaiguin, Sámedikkiin ja earáge áigeguovdilis ásahusaiguin.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta atná dárbbašlažžan buoridit máhtu álgoálbmogiid ja riikkalaš unnitjoavkkuid birra stáhtalaš hálddahusa buot dásiin. Departemeanta lea danne ráhkadan digitála oahppoprográmma mainna lea vejolaš geahčadit joavkkuid historjjá ja servodatdilálašvuođaid ja oahppat daidda gullevaš lágaid ja njuolggadusaid.

Sámegielaid ja sámi kultuvrra nanusmahttin

Ráđđehusa bajimuš ulbmil dainna bargguin mii dahkkojuvvo, lea ahte sámegielat, namalassii davvisámegiella, julevsámegiella ja oarjilsámegiella, galget ovddiduvvot ja leat ealli gielat boahtteáiggisge. Ráđđehus lea, St.dieđ. nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka ja Sámegielaid doaibmaplánain, váldán badjelasas ovddasvástádussan sihkkarastit ahte sámegielat ovdánit. Sámegielaid ovddidanbargu nannejuvvo sierranas servodatsurggiin, erenoamážit oahpahusas, almmolaš bálvalus- ja fuollafálaldagain ja sámegielaid geavaheamis ja oinnosmahttimis almmolaš oktavuođain. Nuortalašgiela ja bihtánsámegiela dáfus ovddidanbargu mearkkaša rádjarasttideaddji prošeavttaid, maid vuođđu lea gielaid duohta dilli.

Sámegielaid doaibmaplánas lea vuođđun biddjojuvvon viiddis ja guhkesáigásaš áŋgiruššan, mii rasttida sihke surggiid ja hálddahusdásiid. Doaibmaplána almmuhuvvui jagi 2009, ja dat galgá doaibmat 5 jagi. Sámediggi ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta oktii heivehit doaibmaplána čuovvoleami. Vuosttamuš raporta doaibmaplána doaibmabijuid čađaheami birra geigejuvvui giđđat 2011. Nubbi raporta biddjojuvvui ovdan čakčamánus 2013.

Dannego sámelága jagi 2007 giellanjuolggadusat árvvoštallojuvvojit, ja go sámelága giellanjuolggadusaid hálddašanguovlu lea viiddiduvvon fátmmastit julevsámi ja oarjilsámi giellaguovlluidge, de departemeanta lea geahčadan sámelága giellanjuolggadusaid ođđasis. Departemeanta lea geahčadan riikkalaš ja riikkaidgaskasaš geatnegasvuođaid mat gusket sámegillii.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta lea sádden raportta dan geahčadeamis Sámediggái, ja dat galgá leat vuolggasadjin divaštallamiidda ja ráđđádallamiidda mat leat giellanjuolggadusaide guoski čuolbmačohkiid birra.

Departemeanttas lea bargu jođus, mas galget heivehit sámegiela IKT-geavaheapmái. Ulbmil lea ahte buot almmolaš registarat galget sáhttit registreret sámegielaid čállinmearkkaid riekta, ja ahte galgá leat vejolaš lonohallat dieđuid registariid gaskka. Oassin dán barggus leat mearriduvvon arvat ođđa bákkolaš IKT-standárddat almmolaš suorggi várás.

Bargu mii galgá nanusmahttit sámegielaid, gáibida guhkesáigásaš rahčama. Njuolggadusčoahkit mat addet bođu olbmuide vuoigatvuođa geavahit sámegiela go lea dahkamuš almmolaš eiseválddiiguin, sámegielaid buorránan árvu ja ulbmálaš doaibmabijut leat ovttas váikkuhan dasa, ahte sámegielaid dilli máŋgga servodatsuorggis orru leamen buorránan. Rávesolbmuid beroštupmi vázzit sámegiel kurssaid ja olbmuid beroštupmi váldit alit oahpu sámegielain lea buorránan mearkkašahtti ollu. Nordlándadutkama giellaiskkadeamis, mii lei jagi 2012, vástidedje 32 pst. davvisámiin, 50 pst. julevsámiin ja 49 pst. oarjelsámiin ahte sii háliidit oahppagoahtit sámegiela dahje oahppat eambbo sámegiela.

Vásihuvvon lea ahte okta deháleamos váikkuhanneavvuin lihkostuvvamii systemáhtalaš giellabargguin, lea searvat sámegiela hálddašanguvlui. «Guovttegielalašvuođaruđat » leat deháleamos ekonomalaš váikkuhanneavvu go sámegiela hálddašanguovllu gielddat ja fylkkagielddat galget sihkkarastit guovttegielalaš bálvalusfálaldagaid. Jagi 2006 rájis leat Divttasvuona suohkan, Snoasa suohkan, Loabága suohkan ja Røyrviikka suohkan searvan hálddašanguvlui.

Ráđđehusas leat, Kulturloktema oassin, erenoamáš áŋgiruššan sámi kultur- ja gielladoaibmabijuiguin áigodaga 2013–2017. Várrejuvvon lea oktiibuot 50 milj. ruvdnosaš rápma dán ulbmilii viđa jahkái.

Sámi geavaheaddjiid buorre deaivvadeapmi almmolaš bálvalusaiguin

St.dieđ. nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka geažiduvvo ahte áigot eambbo fuomášumi bidjat namahuvvon «árgabeaipolitihkkii».

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta áigu bargat buoridan dihtii sámi geavaheaddjiid deaivvadeami almmolaš hálddahusain ja bálvalusdoaimmaiguin. Sámi ja sámegielalaš geavaheaddjiid vuhtiiváldin galgá eanaš heivehuvvot oassin dábálaš almmolaš bálvalusfálaldagaide. Dát mearkkaša ahte ortnegiid mat gusket sihke sámiide ja álbmogii muđuid, galget dábálaš čálgoortnegat ja hálddašanorgánat fuolahit.

Nordlándda fylkkamánne lea máŋggaid jagiid háhkan alccesis hárjáneami iežas rollas mas galgá rávvet suohkaniid main leat sámi geavaheaddjit. Nordlándda fylkkamánne čađaha ovddasmanni prošeavtta mas ulbmil lea ee. oažžut eanet dieđuid sámi áššiid birra dain suohkaniin main leat sámit, kártet suohkaniid rávvendárbbu ja čađahit máhttobuorideaddji doaibmabijuid suohkaniid hálddahusa várás. Prošeavtta ruhtada Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta iežas bušeahtas, ja prošeakta vurdojuvvo leat gárvvis jagi 2014.

KS, Sámediggi, Gieldda- ja guovlodepartemeanta ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta leat álggahan ovttasbarggu mas ulbmil ee. lea kártet gielddasuorggi hástalusaid go galget addit ovttadássásaš bálvalusaid sámi álbmogii. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta áigu háhkat olgguldas raportta mas árvvoštallojuvvojit dat golut mat suohkaniin duođaid leat guovttegielalašvuođa geažil.

Maŋimuš jagiid ulbmil lea leamaš nannet sámegielaid dainna lágiin, ahte dilálašvuođat láhččojuvvojit olbmuide beassat eambbo geavahit sámegiela almmolaččat ja lasihit almmolaš diehtojuohkima sámegillii. Dilli orru ovdáneamen riekta, muhto ain lea dárbu dán suorggis bidjat searaid doaibmat. Dehálaš dat ii leat duššefal bođu geavaheaddjiide, go gielat bohtet buorebut oidnosii, de gielaid árvodássige buorrána. Go gielat geavahuvvojit, de dalle sámi terminologiijatge ovdánit sierranas servodatsurggiin.

Dakkár ealáhusat ja resursavuođđu mat vuhtii váldet sámi kultuvrra ja eallinvuogi sámi guovlluin

Sámi kultuvrra láhkasuodjalus siskkilda sihke jurddalaš kulturdovddahemiid, nugo gielaid, oskku ja dáidaga, ja ávnnaslaš eavttuid mat leat vuođđun sámiid ollislaš kulturdoaibmamuššii (sámi kultuvrra luondduvuođđu). Dán ávnnaslaš vuođus leat váldoealáhusat boazodoallu, eanadoallu ja guolásteapmi guovdilis oasit. Dehálaččat leat maiddái váldoealáhusaid lotnolasvuođat eará árbevirolaš sámi ealáhusaiguin, nugo dujiin ja meahcceealáhusaiguin. Ođđa ealáhusat leat dasto vel dehálaččat bargosajiid ja ássamiid dáfus sámi guovlluin.

Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II lea čielggadan ášši mii guoská vuoigatvuhtii eatnamiidda ja čáziide, ja daid hálddašeapmái ja geavaheapmái, dain guovlluin mat leat sámiid árbevirolaš guovllut Romssa rájis gitta máttás Hedmárkui (NOU 2007: 13). Lávdegotti árvalusain muhtumat gusket maiddái Finnmárkui. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta bargu árvalusaiguin maid Sámi vuoigatvuođalávdegoddi II lea buktán, lea jođus, ja dál leat ráđđádallamat Sámedikkiin das mo galget čuovvoluvvot lávdegotti árvalusat áššegieđahallan- ja ráđđádallanlága hárrái. Vuođđu biddjojuvvo viiddis diehtojuohkin- ja gulaskuddanprosessii. Departementii lea dehálaš doallat oktavuođaid Gielddaid guovddášlihtuin, áššáigullevaš fylkkasuohkaniiguin ja suohkaniiguin, Sámedikkiin ja ealáhusorganisašuvnnaiguin ja berošteaddjiid organisašuvnnaiguin.

Njukčamánus 2011 álggahuvvojedje šiehtadallamat davviriikkalaš sámi konvenšuvnna birra, ja jagis galget leat golbma čoahkkima. Dat geat šiehtadallet, leat Suoma, Norgga ja Ruoŧa sáttatgottit.

Juolludeamit eará departemeanttaid bušeahtain

Sámi ulbmiliidda juolluduvvojit ruđat máŋgga departemeantta bušeahtain. Juolludeamit sámi ulbmiliidda jagi 2014 stáhtabušeahtas nammasaš preanttus govvida ollislaččat sámi ulbmiliid jagi 2014 stáhtabušeahttaárvalusas. Preanttus lea ee. gávdnamis Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta interneahttasiidduin www.regjeringen.no.

Kap. 1533 Sámediggi

(1 000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2012

Salderejuvvon bušeahtta 2013

Árvalus 2014

50

Sámediggi

234 350

259 460

265 540

54

Sámeálbmotfoanda

2 536

2 535

5 000

Supmi kap. 1533

236 886

261 995

270 540

Poasta 50 Sámediggi

Álgosánit

Sámediggi ásahuvvui sámelágain vai doaibmá Vuođđolága § 110A mielde. Álbmotválljen orgánan Sámedikkis lea stuorra friddjavuohta. Sámediggi ii leat dábálaš etáhta dahje ráđđehusa vuollásaš orgána. Danne ráđđehusas ii leat ovddasvástádus Sámedikki politihkalaš doaimmas dahje mearrádusain maid Sámediggi dahká politihkalaš orgánan. Juohke áidna stáhtaráđis lea dattetge vuođđolágalaš ovddasvástádus juolludusain mat juolloduvvojit su departemeantta bušeahtas.

Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta, Máhttodepartemeanta, Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeanta, Kulturdepartemeanta, Birasgáhttendepartemeanta, Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta ja Olgoriikadepartemeanta juolludit jahkásaččat juolludusaid Sámediggái. Guhte dáhttu eanet dieđuid juolludusaid birra mat juolluduvvojit Sámediggái, gávdná daid prentosis man namma lea Juolludeamit sámi ulbmiliidda jagi 2014 stáhtabušeahtas.

Sámediggi beassá spiehkastit bruttobušehttenvuođđojurdagis ja oažžu juolludusaid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta, Máhttodepartemeantta, Kulturdepartemeantta, Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta, ja Birasgáhttendepartemeantta 50-poasttain. Várašemiin ahte Stuorradiggi mearrida bušeahta, de Sámediggi juolluda guđege departemeantta juolludan ruđaid iežas jagi maŋimuš dievasčoahkkimis. Sámediggi juolluda ruđaid iežas vuoruhusaid mielde, muhto dan mielde mo Stuorradiggi lea mearridan bušeahta.

Sámedikki ekonomiijahálddašeami rámaid mearrida Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta Sámedikki ekonomiijahálddašeami váldoinstruvssas. Váldoinstruksa gusto maid juolludemiide mat bohtet eará departemeanttaid bušeahtain ja vejolaččat boađuide eará sajiin. Instruksa lea mearriduvvon Sámelága §:s 2–1 goalmmát lađđasa vuođul. Váldoinstruvssas departemeanta lea mearridan ahte stáhta ekonomiijanjuolggadusat ja ekonomiijastivrema njuolggadusat stáhtas gustojit Sámediggáige. Departemeanta eaktuda dattetge ahte ekonomiijanjuolggadusat ja mearrádusat galget geavahuvvot nu, ahte dat addet Sámediggái árvvoštallanvejolašvuođaid go dat lea álbmotválljen orgána.

Sámedikki iežas ovddasvástádus lea čađahit eastadeaddji sihkkarvuođabálvalusa, gč. Sihkkarvuođalága § 5.

Jagi 2014 ulbmilat ja vuoruhusat

Sámedikkis lea álbmotválljen orgánan iežas váldi, ja iežas ovddasvástádus, politihkalaš doaimmastis. Guhte sihtá dárkilat čilgehusa Sámedikki ulbmiliid birra, gávdná dieđuid Sámedikki iežas strategiijadokumeanttain ja bušeahttamearrádusain.

Jagi 2014 bušeahtta

Poastta vuođđojuolludus galgá ee. gokčat politihkalaš barggu doaimmaheami, ja Sámedikki hálddahusa, ja vel gielddaid ja fylkkagielddaid lassegoluid mat bohtet go čuovvolit sámelága giellanjuolggadusaid.

Jagi 2012 raporta

Ráđđehus bidjá ovdan Stuorradiggái stuorradiggedieđáhusa juohke jagi Sámedikki doaimma birra. Sámedikki iežas jahkedieđáhus biddjojuvvo mielddusin stuorradiggedieđáhussii. Dieđáhus Sámedikki jagi 2012 doaimma birra raporteret mo Sámediggi lea geavahan ruđaid mat juolluduvvojedje stáhtabušeahtas.

Poasta 54 Sámeálbmotfoanda

Álgosánit

Go Stuorradiggi gieđahalai jagi 2000 ođasmahttojuvvon riikabušeahta, de ásahuvvui Sámeálbmotfoanda oktasaš buhtadassan daid vahágiid ovdii ja dan vearrivuođa geažil maid dáruiduhttinpolitihkka lea dagahan sámi álbmogii.

Foandda vuoitu dahje dinestus lea mearriduvvon leat seamma stuorisin go guhkesáigásaš stáhtaobligašuvnnainge lea 10 jagi áigodahkii. Foandda bissovaš vuođđu lea leamaš 75 milj. ruvnnu. Foandavuoitu lei 4,65 milj. ruvnnu jahkásaččat foandda ásaheami rájis mii lei jagi 2010. Reantologu vuolideami geažil unniduvvui foandavuoitu 2,535 milj. ruvdnui jahkái jagi 2011 rájis. Vuoitomálle sadjái bohtet jagi 2014 rájis dábálaš jahkásaš juolludeamit. Rievdadus mielddisbuktá maid ahte jahkásaš juolludeamit lassánit.

Foandda vuoitu galgá geavahuvvot doaibmabijuide mat nannejit sámegielaid ja sámi kultuvrra. Sámediggi mearrida jahkásaš bušeahttamearrádusain mo foandda vuoitu galgá vuoruhuvvot.

Jagi 2014 bušeahtta

Jahkásaš juolludeamit kapihttala 1533 poasttas 54 leat guhkesáigásaš stáhtaobligašuvnnaid reantogeahppáneami geažil njiedjan 45 proseanttain dan rájis go foanda ásahuvvui jagi 2000. Jagi 2014 rájis bohtet vuoitomálle sadjái dábálaš, jahkásaš juolludeamit. Jahkái 2014 lea árvaluvvon lasihit doarjaga 2,535 milj. ruvnnus 5 milj. ruvdnui. Juolludusa ulbmil bissu rievdatkeahttái, ja Sámedikki dievasčoahkkin galgá ain doaibmat juolludusa stivran.

Jagi 2012 raporta

Jagi 2012 juolluduvvon vuoitu lei foandda jagi 2011 vuoitu. Jahkásaš vuoitu meroštallojuvvui 3,38 proseantasaš reantologu vuođul. Dieđáhus Sámedikki jagi 2012 doaimma birra, mii gieskat biddjojuvvui Stuorradikki ovdii, addá dárkilat dieđuid das mo Sámediggi vuoruhii foandda vuoittu.

Kap. 4533 Sámediggi

(1 000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2012

Salderejuvvon bušeahtta 2013

Árvalus 2014

51

Sámeálbmotfoandda vuoitu

2 536

2 535

95

Sámeálbmotfoandda foandakapitála

75 000

Supmi kap. 4533

2 536

2 535

75 000

Poasta 51 Sámeálbmotfoandda vuoitu

Evttohuvvo heaittihit poastta, gč. válddahallama kapihttala 1533 poasttas 54.

Poasta 95 Sámeálbmotfoandda foandakapitála

Sámeálbmotfoanda vuođđuduvvui jagi 2000. Foandakapitála lea vuođđudeami rájis leamaš 75 milj. ruvnnu, mii lea biddjojuvvon kontoloatnan stáhtii reanttuin mii vástida logi jagi čatnanáiggi stáhtaobligašuvnnaid rentui. Jahkásaš dinestus foanddas lea leamaš 2,5 milj. ruvnnu, mat leat ruhtadan sierranas doaibmabijuid mat galget nanusmahttit sámi giela ja sámi kultuvrra. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta árvala ahte foandda dinestus jotkojuvvo dábálaš juolludeapmin ja ahte foandamekanisma galgá heaittihuvvot jagi 2014. Juolludeami ulbmil bissu rievdatkeahttá. Dan geažil dinestusjuolludeapmi unniduvvo 2,5 milj. ruvnnuin. Dán supmái vástidit unniduvvon reantogolut kapihttalis 1650 Stáhtavealgi, reanttut jna. riikkasiskkáldas stáhtavealggis mii gullá Finánsadepartemeantta bušeahttasuorgái. Heaittiheapmi mearkkaša dasto vel ahte foandakapitála mii lea 75 milj. ruvnnu sirdojuvvo ruovttoluotta stáhtakássii. Teknihkalaččat dát dahkkojuvvo nu, ahte foandakapitála čállojuvvo dinestussan kapihttala 4533 postii 95.

Kap. 1534 Juolludeamit sámi ulbmiliidda

(1 000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2012

Salderejuvvon bušeahtta 2013

Árvalus 2014

50

Sámi allaskuvla

5 110

5 800

6 403

51

Divvun

5 246

5 419

5 609

72

Sámegiella, diehtojuohkin jna.

8 156

5 330

4 717

Supmi kap. 1534

18 512

16 549

16 729

Poasta 50 Sámi allaskuvla

Álgosánit

Sámi allaskuvla doaimmaha máŋga barggu departemeantta ovddas sámepolitihkalaš suorggis. Allaskuvla lea Sámi statistihkalaš fágalaš guorahallanjoavkku čállingoddi ja Sámi ofelaččaid ortnega čállingoddi. Dasto allaskuvllas lea máŋggajahkásaš doaibmamuš sámi árbedieđu duođašteamis ja gaskkusteamis, mii lea Árbediehtu-prošeakta. Departemeanta maid juolluda jahkásaččat ruđaid allaskuvlla Sámi lohkanguovddážii.

Jagi 2014 ulbmilat ja vuoruhusat

Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavku lea vuođđuduvvon čuovvolan dihtii stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki gaskasaš ráđđádallanvugiid. Joavkku bargoulbmil lea buoridit diehtovuođu bušeahttabarggu várás ja árvvoštallamiid ja mearrádusaid várás mat dahkkojuvvojit stáhtalaš eiseválddiid ja Sámedikki ráđđádallamiin. Guorahallanjoavku galgá almmuhit jahkásaš raportta mii čájeha sierranas surggiin dili ja ovdánanmearkkaid sámi servodagas.

Sámi ofelaččaid ortnet viiddiduvvui – golbmasis njealljásii – skuvllajagi 2013–2014 rájis. Sámi ofelaččaid ortnet galgá buoridit Norgga nuoraid máhtu sámiid ja sámi dilálašvuođaid birra. Deháleamos ulbmiljoavku leat joatkkaskuvllaid nuorat. Áigumuš lea ahte doaibmabidju lea mielde áiddasteamen nállevealaheami ja čearddalaš vealaheami, ja galgá buktit áigái sámi nuoraid ja eará nuoraid gulahallama. Viiddideami maŋŋá Sámi ofelaččat sáhttet galledit ollu eanet skuvllaid go ovdal.

Árbediehtu-prošeavtta ulbmil lea háhkat, duođaštit ja systemáhtalaččat ordnet sámi árbemáhtu Norggas, erenoamážit dan mii guoská luonddu áddemii ja geavaheapmái. Vuhtii galget váldojuvvot sámi árbemáhtolaččat ja sámi báikkálaš servodagat. Guhkesáigásaš ulbmil lea ahte árbevirolaš máhttu galgá duođaštuvvot, vai dat sáhttá gullat vuđđui mas almmolaš mearridanproseassat doibmet. Jagi 2014 barggu ulbmil lea ovddidit Sámi allaskuvlla ovttasbarggu sihke báikkálaš doaibmaguimmiiguin Norggas ja áššáigullevaš fágabirrasiiguin.

Sámi lohkanguovddáš lea riikkalaš resursaguovddáš mii galgá buoridit sámegiela oahpahusa ja oahpahusa mii lea sámegillii. Guovddáš galgá čohkket, muohkadit ja gaskkustit dieđuid sámegiela njálmmálaš ja čálalaš geavaheami birra gokčan dihtii oahpahusvuogádaga dárbbu. Dasto galgá guovddáš doaibmat fágabirasin oahpahusvuogádaga várás áššiin mat gusket sámegiela oahpahussii ja oahpahussii mii lea sámegillii. Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta deattuha dehálažžan ahte guovddáš vuoruha bargat julevsámegielain ja oarjilsámegielain, ja lassin vel ovddida davvisámegiela.

Jagi 2014 bušeahtta

Juolludus galgá geavahuvvot Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavkku doibmii, Sámi ofelaččaide, Árbediehtu-prošektii ja Sámi lohkanguovddážii. Sámi lohkanguovddáš oažžu maid ruđaid Máhttodepartemeantta bušeahtas. Sámi allaskuvllas lea vejolašvuohta geavahit juolludusas osiid Árbediehtu-prošeavtta báikkálaš doaibmaguimmiid goluide.

Jagi 2012 raporta

Sámi statistihka fágalaš guorahallanjoavkku jagi 2012 raporta, Sámi logut muitalit 5, válddii ovdan ee. sámegiela dili skuvllas, sámi luonddu geavaheami ja sámi dutkama.

Sámi ofelaččaid ortnet čađahuvvui ollu skuvllaid galledemiin jagi 2012. Árvvoštallan mii dahkkojuvvui jagi 2007 čájehii ahte ofelaččat orrot buorideamen máhtu ja orrot jávkadeamen ovdagáttuid ja boasttu govahallamiid sámi kultuvrra birra. Ofelaččaid galledeamit leat gilván oahpu sihke oahpaheaddjiide ja oahppiide.

Árbediehtu-prošeavtta álgomuddu álggii jagi 2008 ja loahpahuvvui jagi 2011. Dán muddui gulai geahččalit doaibmaguoibmemálle mii galggai leat Sámi allaskuvlla ja áigeguovdilis sámi ásahusaid gaskkas. Bargu jotkojuvvui jagi 2012. Sámi lohkanguovddáš rávvii jagi 2012 skuvllaid miehtá Norgga sámegiela oahpahusa birra.

Poasta 51 Divvun

Álgosánit

Divvun álggahuvvui prošeaktan jagi 2004 ja dan leat jagi 2010 lohppii ruhtadan Sámediggi, Máhttodepartemeanta ja Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta. Jagi 2011 Divvun várás álggahuvvojedje bissovaš bargosajit Romssa universitehtii, maid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ruhtada. Divvun lea ee. ráhkadan digitála pedagogalaš neavvuid ja stávendárkkistanprográmmaid ja divvunprográmmaid davvisámegiela, julevsámegiela ja oarjilsámegiela várás. Ođđaáigásaš giellateknologiija geavaheapmi lea eaktun dasa, ahte sámegielat sáhttet seailut geavahangiellan otnáš servodagas.

Jagi 2014 ulbmilat ja vuoruhusat

Ovttasráđiid Romssa universitehtain Divvun buoriduvvo ain eambbo.

Jagi 2014 bušeahtta

Juolludus galgá geavahuvvot Divvuma doibmii Romssa universitehtas.

Jagi 2012 raporta

Divvun ja Giellatekno, namalassii Romssa universitehta guokte bargojoavkku sámi giellateknologiija várás, ožžo davviriikkalaš giellabálkkašumi Gollegiella jagi 2012. Divvun virgádii čakčat 2012 julevsámi gielladutki ja bargá dál eambbo aktiivvalaččat julevsámegielain. Jagi 2012 almmuhuvvui ođđa veršuvdna stávenprográmmas man lea vejolaš geavahit aviisa- ja girjebuvttadeamis. Bargu lea maid leamaš jođus prográmmain mii sáhttá jorgalit girjedárogiela ja davvisámegiela gaskka, ja davvisámegiela reaiddut leat ođasmahttojuvvon MS Office várás, davvisámegiela hállánsyntesa ja tearbmavuođđu ja neahttasátnegirjebáiki risten.no.

Ovttasbargu Giellateknoin galgá oažžut áigái terminologiijasátnegirjji hálddahusa ja almmolaš hálddašeami várás, ja bargu lea maid álggahuvvon mas galget ráhkadit sámi boallolávddi mobiila operatiivavuogádagaid várás. Ovttasbargu lea leamaš Aajege giellaguovddážiin mii lea Pláššes, ja dan oktavuođas leat bargan giellaoahppanprogámmain mii galgá leat mobiila ovttadagaid várás. Dasto leat jagi 2012 barggut leamaš jođus mas ráhkadit oarjelsámi stávenprográmma ja ođđa terminologiija ja buoridit siskkáldas struktuvrra vai lea vejolaš iskat kvalitehta systemáhtalaččat.

Poasta 72 Sámegiella, diehtojuohkin jna.

Álgosánit

Sámegiela galgá šaddat vejolaš geavahit buot servodaga joregiin, gč. St.dieđ. nr. 28 (2007–2008) Sámepolitihkka. Sámegielaid seailluheapmi ja nanusmahttin mearkkašit ollu go áigumuš lea gáhttet ja ovddidit sámi kultuvrra ja eallinvuogi. Sámegiella lea sámi kultuvrras dehálaš caggi ja ráđđehussii dehálaš áŋgiruššansuorgi.

Jagi 2014 ulbmilat ja vuoruhusat

Juolludanortnega ulbmil lea buoridit sámegielaid geavaheami dainna lágiin ahte gielaid galgá šaddat vejolaš eambbo geavahit almmolaččat, ahte galget šaddat eanet sámegielalaččat, ahte eanet dieđut juhkkojuvvojit sámiide sámegillii ja ahte eanet dieđut sámiid dilálašvuođaid birra juhkkojuvvojit Norgga álbmogii muđuid.

Jagi 2014 bušeahtta

Árvaluvvon juolludus lea veaháš unniduvvon ovddeš jagiid ektui, ee. go ruđain oassi lea sirdojuvvon kapihttalii 1500 poastta 22 Dutkan ja kapihttala 1534 poastta 50 Sámi allaskuvla. Hálddašeapmi doarjjaruđaid osiin fápmuduvvo Nordlándda fylkkamánnii. Jagi 2014 departemeanta áigu ieš juogadit doarjjaruđaid ohcamušaid čielga prošeavttaide mat galget jođihuvvot čuovvovaš doaibmiid namas:

  • Romssa universitehta (gielladoaibmabijut Sámi giellateknologiija guovddáža ja/dahje Divvuma namas)

  • Nuortasámi musea

  • Lulli-Trøndelága fylkkamánne (gulahallankonferánsa, boazodoallu ja eanaeaiggádat)

  • Hálddahusa ja IKTa direktoráhta (IT-standárddaid álggaheapmi)

  • Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš (dásseárvoprošeakta))

Jagi 2012 raporta

Jagi 2012 ruhtadoarjagiid juogadeamis leat oarjilsámegiella ja julevsámegiella vuoruhuvvon. Olles juolludusas mii lei 5,330 milj. ruvnnu stuoru, leat sullii 2,45 milj. ruvnnu geavahuvvon sierranas doaibmabijuide nannen ja ovddidan dihtii oarjilsámegiela ja julevsámegiela. Lassin leat ruđat juolluduvvon dan poasttas nuortasámi ja bihtánsámi doaibmabijuide.

Kap. 1535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatavuođaid gelbbolašvuođaguovddáš

(1 000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2012

Salderejuvvon bušeahtta 2013

Árvalus 2014

01

Doaibmagolut

5 809

3 319

3 370

21

Máŋggalágan doaibmagolut, sirdin vejolaš

1 800

Supmi kap. 1535

5 809

3 319

5 170

Álgosánit

Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddáš lea hálddašanorgána mas leat sierra fápmudusat.

Gáldu ásaheapmi lei Olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplána doaibmabidju, gč. St.dieđ. nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd i sentrum. Áigumuš guovddážiin lea buoridit olbmuid máhtu sámi vuoigatvuođaid ja álgoálbmotvuoigatvuođaid birra, ja olbmuid áddejumi dain. Guovddáš galgá čohkket, systemáhtalaččat ordnet ja gaskkustit áššáigullevaš dieđuid álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra. Njuolggadusaid mielde guovddáš galgá Norggas ovddimusat lágidit guovdilis ulbmiljoavkkuid várás dieđuid ja daid gaskkustit. Olmmošvuoigatvuođaid doaibmaplánas boahtá ovdan ahte sivva go gelbbolašvuođaguovddáš báikáduvvui Davvi-Norgii, lei áigumuš buoridit olbmuid dieđuid álgoálbmotvuoigatvuođaid birra erenoamážit dán riikkaoasi álgoálbmogiid olmmošvuoigatvuođaid birra.

Stivra lea guovddáža bajimuš orgána, ja das lea njuolggadusaid mielde ovddasvástádussan fágalaš ovddideapmi, resursageavaheapmi, vuoruheamit ja strategiijaid ráhkadeapmi guovddáža doaimma várás. Ođđa stivra nammaduvvui guovvamánus 2013. Stivra nammaduvvo golmma jahkái.

Rambøll Management Consulting čađahii departemeantta ovddas barggu mas árvvoštalai Gáldu jagi 2012. Árvvoštallan čájeha ahte Gáldu bargá árjjalaččat ja viidát sihke riikkalaš ja riikkaidgaskasaš ulbmiljoavkkuid guovdu. Rambøll seammás čujuha ahte lea dárbu čielggasmahttit mat bargguid gullet Gáldui ja maiddái ráhkadit čielgasat ulbmiliid ja vuoruhemiid ja ulbmilollašuhttimiid indikáhtoriid. Gáldu čuovvola meroštallama árvalusaid.

Jagi 2014 ulbmilat ja vuoruhusat

Gáldu lea fágalaččat iehčanas ásahus mii mearrida iežas ulbmiliid ja makkár gáibádusat galget leat bohtosiidda daid rájáid siskkobealde maid departemeanta mearrida.

Jagi 2014 bušeahtta

Poasta 01 Doaibmagolut

Juolludus galgá gokčat Gáldu jagi 2014 doaimma.

Lassin juolludeapmái Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahtas galgá doarjja boahtit guovddáža doibmii Olgoriikadepartemeantta bušeahtas, kapihttala 163 poasttas 72 Olmmošvuoigatvuođat ja demokratiija.

Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanta Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta ja Sámediggi juolludit Gáldui ruđaid prošeaktavirgái mas virggálaš galgá bargat ovttadássásašvuođain ja vealaheami vuostálastimiin. Prošeakta álggahuvvui jagi 2010 ja galgá loahpahuvvot jagi 2014. Gáldu bargonávccaid váilivuođa geažil jagi 2011 ja jagi 2012 prošeavttas leat oasit maŋŋonan.

Jagi 2012 raporta

Gáldu oaččui 3,214 milj. ruvnnu vuođđojuolludussan jahkái 2012 Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeantta bušeahtas, ja 1 milj. ruvnnu Olgoriikadepartemeantta bušeahtas. Lassin Gáldu oaččui prošeaktaruđaid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanttas, Olgoriikadepartemeanttas, Mánáid-, dásseárvo- ja searvadahttindepartemeanttas, Sámedikkis ja Barentsčállingottis.

Dehálaš neavvu Gáldu diehtojuohkindoaimmas lea neahttauskádat galdu.org, mas leat dieđut dárogillii, sámegillii ja eaŋgalasgillii. Neahttabáikkis ledje jagi 2012 badjel 100 000 galledeaddji, ja eanetgo 500 000 siidogeahčadeami. Gáldu almmuha áigečálaráiddu Gáldu Čála – álgoálbmotvuoigatvuođaid áigečála, mii čalmmustahttá fáttáid mat leat áigeguovdilat sihke sámiide ja eará álgoálbmogiidda. Jagi 2012 Gáldu lea váldán oktavuođa heivvolaš ásahusaide dieđihan dihtii Gáldu Čállaga birra, ja almmuhan oasseraportta mii gullá prošektii «Samisk selvbestemmelse – land, ressurser og tradisjonelle næringer». Muđuid Gáldu lea almmuhan máŋga Gáldu Čállaga espánnjagillii ja ruoššagillii jagi 2012, ja dat lei oassi barggus mii galgá nannet diehtogaskkusteami álgoálbmogiid vuoigatvuođaid birra.

Poasta 21 Máŋggalágan doaibmagolut – sirdin vejolaš

Árvaluvvo ahte álggahuvvo sierra poasta masa čállojuvvojit dat prošeavttat gollun maidda leat olgguldas ruhtadeamit. Ulbmil lea earuhit prošeaktagoluid dábálaš doaibmagoluin. Juolludeapmi árvaluvvo leat seamma dásis go dinestusjuolludeamitge. Árvaluvvo ahte lasihuvvojit dakkár áššesánit go «vejolaš sirdit» vai daid prošeaktadinestusaid mat leat dihto jagi, lea vejolaš geavahit prošeaktagoluide mat leat jagi maŋŋá, jos dinestusat ja golut eai áiggi dáfus heive oktii.

Kap. 4535 Gáldu – Álgoálbmotvuoigatvuođaid gelbbolašvuođaguovddaš

(1 000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2012

Salderejuvvon bušeahtta 2013

Árvalus 2014

02

Máŋggalágan boađut

2 250

1 800

18

Buohcuvuođaruđaid buhtadeapmi

247

Supmi kap. 4535

2 497

1 800

Poasta 02 Máŋggalágan boađut

Jagi 2012 rehketdoallu siskkilda ee. juolludeami Olgoriikadepartemeanttas, gč. čilgehusa kapihttalis 1535.

Boahtopoasta siskkilda maid daid prošeavttaid olgguldas ruhtadeami, mat čađahuvvojit Gáldu namas, gč. máinnašeami mii lea kapihttala 1535 poasttas 21, dás bajábealde.

Kap. 1536 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

(1 000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2012

Salderejuvvon bušeahtta 2013

Árvalus 2014

01

Doaibmagolut

7 506

4 378

4 450

21

Erenoamáš doaibmagolut, sirdin vejolaš

1 900

Supmi kap. 1536

7 506

4 378

6 350

Álgosánit

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš, mii lea Guovdageainnus, lea hálddašanorgána mas leat sierra fápmudusat. Guovddážis lea buolabiras boazodoalloovttasbarggus dehálaš doaibma, ja dat fuolaha sihke fágalaš dárbbuid ja oktiiheivehallandárbbuid guovddáža ulbmiljoavkkuid várás. Dehálažžan adnojuvvo ahte boazodoalloálbmogiin ja sin organisašuvnnain galgá leat lagaš oktavuohta guovddážii, ja guovddáš galgá doaibmat ovttasráđiid Boazodoalloálbmogiid máilmmeorganisašuvnnain. Guovddáš galgá veahkkin gaskkustit ja lonohallat dieđuid ja oaččuhit áigái árktalaš guovlluid boazodoalloálbmogiid fágalaš ovttasbarggu. Bargu galgá sin várás leat guđet leat ealáhusdoaibmit, almmolaš eiseválddit, dutkanbirrasat ja eará fágabirrasat, ja vel riikkaidgaskasaš organisašuvnnat ja ovttasbargoorgánat.

Stivra lea guovddáža bajimuš orgána, ja das lea njuolggadusaid mielde ovddasvástádus fágalaš ovddideamis, resursageavaheamis, vuoruhusain ja guovddáža várás strategiijaid ráhkadeamis. Stivrra čoahkádus speadjalastá dáláš rádjarasttideaddji boazodoalloovttasbarggu. Stivra nammaduvvo njealje jahkái, ja boahtte stivraáigodat álgá suoidnemánu 1. b. 2014.

Jagi 2014 ulbmilat ja vuoruhusat

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš lea fágalaččat iešmearrideaddji ásahus mii mearrida iežas ulbmiliid ja bohtosiid gáibádusaid daid rájáid siskkobealde maid Ođasmahttin-, hálddahus- ja girkodepartemeanta mearrida.

Jagi 2014 bušeahtta

Poasta 01 Doaibmagolut

Juolludus galgá gokčat Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáža doaimma jagi 2014. Guovddáš oažžu lassin prošeaktadoarjagiid eará oasseruhtadeaddjiin sihke Norggas ja olgoriikkas.

Jagi 2012 raporta

Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš viiddidii jagi 2012 iežas álgoálbmotovttasbarggu ásahusaiguin, organisašuvnnaiguin ja boazodollui gullevaš álbmogiiguin Ruoššas, Kiinnás, Mongolias, Suomas, Ruoŧas ja Norggas. Álbmogis-álbmogii-ovttasbargguinis davviguovlluin guovddáš, ja Boazodoalloálbmogiid máilmmelihttu, leat álggahan prošeavttaid mat sáhttet ollu mearkkašit guovddáža doaimmaide ovddas guvlui. Guovddáš dieđiha ahte leat dramáhtalaš nuppástusat álgoálbmogiid servodagain Árktisis dákkádatnuppástusaid ja industriijalaš huksemiid geažil, ja atná dehálažžan čalmmustahttit báikkálaš máhttohuksema.

Buolabiras boazodoallonuoraid áŋgiruššamat sierra prošeavttain Árktalaš ráđis, ja UArctic prográmmain Training of Future Indigenous Arctic Leaders leat jagi 2012 leamaš čalmmustahttojuvvon ášši. Eará dehálaš álgagat leat jagi 2012 čalmmustahttán bio-šláddjiivuođa boazodoalloguovlluin mat leat Nuorta-Sibiirras ja Mongolias, namalassii UNEPa bokte – ja ovttasráđiid UNESCOin maiddái čalmmustahttán árbevirolaš máhtuid mat gusket heivehallamiidda dálkkádahkii.

Poasta 21 Máŋggalágan doaibmagolut – sirdin vejolaš

Árvaluvvo ahte álggahuvvo sierra poasta masa čállojuvvojit dat prošeavttat gollun maidda leat olgguldas ruhtadeamit. Ulbmil lea earuhit prošeaktagoluid dábálaš doaibmagoluin. Juolludeapmi árvaluvvo leat seamma dásis go dinestusjuolludeamitge. Árvaluvvo ahte lasihuvvojit dakkár áššesánit go «vejolaš sirdit» vai daid prošeaktadinestusaid mat leat dihto jagi, lea vejolaš geavahit prošeaktagoluide mat leat jagi maŋŋá, jos dinestusat ja golut eai áiggi dáfus heive oktii.

Kap. 4536 Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáš

(1 000 ruvnnuid mielde)

Poasta

Namma

Rehketdoallu 2012

Salderejuvvon bušeahtta 2013

Árvalus 2014

02

Máŋggalágan boađut

3 681

1 900

16

Váhnenruđaid buhtadeapmi

129

18

Buohcuvuođaruđaid buhtadeapmi

24

Supmi kap. 4536

3 834

1 900

Poasta 02 Máŋggalágan boađut

Boahtopoasta gusto daid prošeavttaid olgguldas ruhtadeapmái mat čađahuvvojit Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddáža namas, gč. máinnašeami kapihttala 1535 poasttas 21, dás bajábealde.

Programkategori 01.40 Nasjonale minoriteter

Utgifter under programkategori 01.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1540

Nasjonale minoriteter

14 978

17 101

20 263

18,5

Sum kategori 01.40

14 978

17 101

20 263

18,5

Inntekter under programkategori 01.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

4540

Nasjonale minoriteter

3 556

3 550

75 000

2 012,7

Sum kategori 01.40

3 556

3 550

75 000

2 012,7

Innledning

Regjeringens mål er å legge til rette for at personer som tilhører nasjonale minoriteter skal kunne uttrykke, opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin kultur.

Etniske minoriteter med langvarig tilknytning til Norge defineres som nasjonale minoriteter. Både jøder, kvener/norskfinner, rom (sigøynere), romanifolk/tatere og skogfinner har en historie i Norge som går langt tilbake i tid, og disse gruppene er derfor anerkjent som nasjonale minoriteter. Når det gjelder spørsmålet om hvem som tilhører en minoritet, legger departementet avgjørende vekt på den enkeltes selvidentifisering.

Norsk politikk overfor nasjonale minoriteter er forankret i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, som blant annet Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, Den europeiske pakten for regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.

Det er statens ansvar å sikre at hensynet til nasjonale minoriteter blir ivaretatt. Samtidig legger staten til grunn at kommuner og fylkeskommuner på eget initiativ også følger opp aktuelle nasjonale rettsregler og de internasjonale menneskerettighetsforpliktelsene som Norge har overfor de nasjonale minoritetene.

Utfordringer og utviklingstrekk

Minoritetsgrupper kan være sårbare i et demokrati der avgjørelser fattes ved flertallsvedtak. For å fremme reell likestilling er det i noen tilfeller nødvendig å gjennomføre særskilte tiltak for å styrke en eller flere minoritetsgruppers stilling på ulike samfunnsområder.

Politikken som omhandler nasjonale minoriteter bygger på prinsippet om likeverd og ikke-diskriminering. Likevel er det slik at personer som tilhører en nasjonal minoritet kan oppleve å bli diskriminert både i kontakt med offentlige myndigheter og i privatsfæren. Flere internasjonale overvåkningsorganer, som FNs rasediskrimineringskomité, FNs menneskerettighetskomité og Europarådets overvåkningsorganer, uttrykker også bekymring over fiendtlige ytringer mot minoriteter i norske medier. Europarådets rådgivende komité har blant annet uttalt at det er nødvendig med tiltak for at media skal overholde gjeldende etiske retningslinjer i Norge.

Norske jøder opplever økt antisemittisme, og jødiske barn opplever både mobbing og fysisk trakassering i skolen. Det har blitt rettet trusler mot norske jøder, og synagogen i Oslo har tidligere også blitt beskutt. Det Mosaiske Trossamfund (DMT) har derfor behov for særlige sikkerhetstiltak.

Myndighetene ser tiltak mot diskriminering og rasisme rettet mot både samer, nasjonale minoriteter og innvandrergrupper i sammenheng. Diskrimineringsloven og diskrimineringsombudsloven er viktige instrumenter for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering av de nasjonale minoritetene.

Det er et stort spenn i de nasjonale minoritetenes språk og kulturuttrykk. Hvilke saker som engasjerer de ulike nasjonale minoritetene er ikke alltid sammenfallende. Det kan også være store individuelle forskjeller innad i de nasjonale minoritetene, blant annet knyttet til hvilke symboler og kulturuttrykk man identifiserer seg med. Statlige myndigheter må ta høyde for disse variasjonene når tiltak overfor nasjonale minoriteter skal utformes.

Mål og strategier

En helhetlig politikk i dialog med de nasjonale minoritetene

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ønsker å fortsette dialogen med de nasjonale minoritetene om prioriteringer og utforming av tiltak. Tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter er et viktig virkemiddel for å legge til rette for dialogen mellom minoritetene og myndighetene. Hovedformålet med ordningen er å støtte frivillige organisasjoner, som har basis i en nasjonal minoritet, slik at organisasjonene i økende grad skal formulere og fremme egne interesser.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for samordning av statlig politikk som berører nasjonale minoriteter i Norge og skal arbeide for helhet og sammenheng i politikken som berører nasjonale minoriteter, på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Fagdepartementene har et selvstendig ansvar for å følge opp gjennomføringen av den statlige politikken overfor de nasjonale minoritetene innenfor sine sektorer. Dialogen mellom ulike sektorer og mellom ulike nivåer i forvaltningen har vist seg å være viktig for å få en helhetlig utvikling av politikken overfor nasjonale minoriteter. Et eksempel på dette er dialogen om situasjonen for rom mellom departementet, Oslo kommune og representanter for rom selv.

Mange europeiske land har en større andel nasjonale minoriteter enn Norge og også lengre erfaring med utvikling av politikk overfor gruppene. Deltakelse i internasjonale fora er derfor et viktig grunnlag for arbeidet med å utvikle politikken overfor de nasjonale minoritetene, spesielt på nordisk, men også på europeisk nivå. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet representerer Norge i Europarådets ekspertkomité for romspørsmål (CAHROM).

Kontaktforum mellom nasjonale minoriteter og sentrale myndigheter er en arena hvor de nasjonale minoritetene og myndighetene får anledning til å møtes for å diskutere saker av felles interesse. Forumet fungerer også som en møteplass hvor de nasjonale minoritetene gis mulighet til å diskutere saker av felles interesse seg imellom. På kontaktforum i 2012 var hovedtemaet skole og utdanning.

Økt kunnskap om nasjonale minoriteter

Det er viktig for all politikkutvikling at relevant kunnskap er tilgjengelig. Dette gjelder også for politikkområdet nasjonale minoriteter. De forskningsetiske utfordringene er imidlertid store på dette området. Tidligere tiders forskning på enkelte av de nasjonale minoritetene gjør det forståelig at mange innenfor minoritetene uttrykker stor skepsis mot ytterligere forskning.

Informasjon og økt kunnskap om nasjonale minoriteter og deres kulturuttrykk vil imidlertid kunne motvirke diskriminering, fiendtlige ytringer og negative holdninger overfor nasjonale minoriteter. Det er derfor viktig at det støttes opp om prosjekter som bidrar til å gi allmennheten en større innsikt i de nasjonale minoritetenes situasjon.

Et forskningsprosjekt skal se nærmere på historien knyttet til norske rom (sigøynere) og andre verdenskrig. I 1934 ble en gruppe på 68 norske rom stoppet på grensen mellom Tyskland og Danmark. Norske myndigheter avviste alle rom som prøvde å komme til Norge, og deres norske pass ble ikke godkjent. En stor del av den norske romgruppen ble senere internert i oppsamlingsleirer, og mange ble sendt videre til konsentrasjonsleirer. Bare et fåtall av medlemmene i de norske romfamiliene overlevde.

Utdanningsdirektoratet er i gang med å utvikle en brosjyre om nasjonale minoriteter. Brosjyren er tenkt som et verktøy for skoleledere, lærere og førskolelærere i planleggingen av undervisning om de nasjonale minoritetene. Prosjektet Romanikultur, språk og historie i regi av Norges forskningsråd videreføres med et dr.gradsprosjekt om taterspråk.

Det regjeringsoppnevnte utvalget som skal kartlegge de faktiske forholdene når det gjelder politikk og tiltak overfor romanifolket/taterne fra norske myndigheter, organisasjoner og virksomheter siden midten av 1800-tallet og fram til i dag, har fått forlenget frist til 31. mai 2015, jf. omtale under kap. 1500, post 21.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet ser behov for å øke kunnskapen om urfolk og nasjonale minoriteter på alle nivåer i statsforvaltningen. Departementet har derfor laget et digitalt opplæringsprogram som går gjennom gruppenes historie og samfunnsforhold og gir opplæring i aktuelle lover og regler.

Styrking av de nasjonale minoritetenes språk

Kvensk, romanes (roms språk) og romani (romanifolkets/taternes språk) er alle anerkjent som minoritetsspråk i Norge. Ansvaret for samordning av arbeidet med Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) er lagt til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. I St.meld. nr. 35 (2007–2008) Mål og meining er det samtidig slått fast at Kulturdepartementet har det overordnede språkpolitiske ansvaret, også for nasjonale minoriteters språk. Å verne og styrke disse språkene inngår som en del av den helhetlige språkpolitikken som er skissert i meldingen. Departementet ser behov for å videreføre arbeidet med revitalisering av kvensk og vil derfor fortsatt støtte lokale og regionale språktiltak.

Norge rapporterer hvert tredje år til Europarådet om gjennomføringen av Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk. Dokumentene fra rapporteringsdialogen med Europarådets organer legges ut på departementets internettsider.

Et godt møte med offentlige tjenester for nasjonale minoriteter

Med utgangspunkt i sosial- og velferdspolitikken skal alle inkluderes i det norske fellesskapet. Hensynet til de nasjonale minoritetene skal som hovedregel integreres i det ordinære offentlige tjenestetilbudet.

Tiltakene i Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo er utformet for å bidra til å gjøre allerede etablerte offentlige ordninger, for eksempel innenfor utdanning, sysselsetting, helse og bolig, mer tilgjengelige for rom. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil sette i gang en evaluering av tiltakene i handlingsplanen i løpet av 2013. Målsetningen er å få informasjon om tiltakene er effektive ut fra blant annet ressursbruk og organisering. I tråd med handlingsplanen har Oslo kommune etablert en veiledningstjeneste for rom og arrangert seminarer om rom for ansatte i kommunale og statlige etater. Tiltakene finansieres med tilskudd fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, se omtale under kap. 1540, post 60.

Tildelinger over ulike departementers budsjett

Tabell 5.1 Bevilgninger til nasjonale minoriteter

(i 1000 kroner)

Dep.

Tiltak

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

FAD

Nasjonale minoriteter1

14 978

17 101

20 263

FAD

Forskningsmidler

1 200

1 200

2 100

KUD

Ruijan Kaiku

1 031

1 065

1 102

KUD

Kainun institutti – Kvensk institutt

4 973

5 137

5 317

KUD

Jødisk museum i Oslo

2 568

2 888

2 989

KUD

Norsk Skogfinsk Museum

2 543

2 627

2 719

KD

Tilskudd til opplæring i finsk i grunnskolen og videregående opplæring

8 160

7 958

8 136

KD

Nasjonale minoriteter2

3 600

3 550

2 000

1 Avisa Ruijan Kaiku fikk tildelt 400 000 kroner til drift over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett i 2012 og 450 000 kroner i 2013. Tildelingen videreføres i 2014.

2 Midlene bevilges over kap. 226, post 21.

Kunnskapsdepartementet

Det gis tilskudd til opplæring i finsk som andrespråk i grunnskolen og videregående opplæring, jf. kap. 225, post 67. Målet med tilskuddet til grunnskolen er å bidra med finansiering til kommuner og private skoler i Troms og Finnmark, slik at det blir gitt opplæring i finsk som andrespråk i samsvar med rettighetene som framgår av § 2–7 i opplæringsloven, og å medvirke til å styrke lærernes kompetanse i finsk. Det er videre et mål å gi opplæring i finsk som andrespråk til elever i videregående opplæring med kvensk-finsk bakgrunn. Det gis tilskudd til fylkeskommuner og private videregående skoler som gir slik opplæring. Læreplan i finsk som andrespråk omtaler både finsk og kvensk språk og kultur. Det bevilges også midler over Kunnskapsdepartementets budsjett til utvikling av andre tiltak som gjelder nasjonale minoriteter, jf. kap. 226, post 21.

Kulturdepartementet

Kulturdepartementet gir årlige tilskudd til Kainun institutti – Kvensk institutt og den kvenske avisa Ruijan Kaiku. For 2014 foreslås et tilskudd på 5,3 mill. kroner til Kainun institutti – Kvensk institutt. Tilskuddet går blant annet til arbeid med normering og standardisering av kvensk språk. Kulturdepartement foreslår et tilskudd på 1,1 mill. kroner til avisa Ruijan Kaiku for 2014.

Flere museer, som får årlig tilskudd fra Kulturdepartementet, arbeider kontinuerlig med dokumentasjon, formidling og forskning knyttet til nasjonale minoriteter, jf. tabell 1.1. Videre har Varanger Museum IKS og Hedmark fylkesmuseum avdelinger som arbeider med henholdsvis kvensk/norskfinsk og romanifolkets/taternes kultur og historie. Begge museene mottar årlig tilskudd fra Kulturdepartementet.

Norsk kulturråd ligger under Kulturdepartementet og forvalter og fordeler midler fra Norsk kulturfond. Fra Norsk kulturfond kan det søkes om midler til prosjekter som omhandler minoriteters språk og kultur. Kulturrådet forvalter også prosjektmidler til museum og arkiv.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Det vil bli utarbeidet en ny handlingsplan for å fremme likestilling og hindre etnisk diskriminering med virkning fra 2014. Tiltakene i handlingsplanen skal fremme likestilling og hindre diskriminering av innvandrere og deres barn, samer og nasjonale minoriteter. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet vil koordinere arbeidet med planen.

Kap. 1540 Nasjonale minoriteter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

60

Tiltak for rom, kan overføres

5 200

5 800

5 050

70

Tilskudd til nasjonale minoriteter

6 222

7 751

9 213

71

Romanifolket/taternes kulturfond

3 556

3 550

5 000

72

Det mosaiske trossamfund

1 000

Sum kap. 1540

14 978

17 101

20 263

Post 60 Tiltak for rom, kan overføres

Innledning

Norske myndigheter har et særlig ansvar for å påse at rom, som nasjonal minoritet i Norge, får en reell mulighet til å leve i det norske samfunnet på samme vilkår som andre. Gjennom ratifiseringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter har norske myndigheter forpliktet seg til å motvirke diskriminering av rom og å legge til rette for opprettholdelse av deres kultur, språk og identitet i dialog med gruppen selv. I henhold til rammekonvensjonen skal roms behov bli møtt gjennom ordinære velferdsordninger og også særlige tilpasninger om nødvendig.

Oslo kommune har etablert et voksenopplæringstiltak for unge voksne rom, med tilskudd fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Målsettingen er å øke lese- og skriveferdighetene, i tillegg til digitale ferdigheter og matematikkunnskaper, hos unge voksne rom. Det langsiktige målet er å bedre basiskunnskapen hos foreldregenerasjonen, slik at foreldrene på sikt skal kunne støtte barna i gjennomføring av obligatorisk grunnskole. Deler av tilskuddet fra departementet blir av Oslo kommune også tildelt grunnskoler med romelever.

Oslo Voksenopplæring Skullerud jobber aktivt med å rekruttere deltakere til utdanningstiltaket for rom. Det har vært en viktig målsetting å gi den enkelte bruker av tiltaket en kvalitativt god oppfølging. En satsing på enkeltindividers potensial vil kunne bidra til å utvikle gode rollemodeller innad i gruppen. Det arbeides også for å få rom inn i ordinære yrkesrettede tiltak, som på sikt vil gi den enkelte kvalifikasjoner for lønnet sysselsetting. Blant annet benyttes NAVs kvalifiseringsprogram for romassistenter/mediators.

I tråd med Handlingsplan for å bedre levekårene for rom i Oslo etablerte Oslo kommune en veiledningstjeneste for rom høsten 2009. Veiledningstjenesten er tilknyttet det allerede etablerte voksenopplæringstiltaket for unge voksne rom ved Voksenopplæringen Skullerud. Tjenestens funksjon er å gi rom informasjon og veiledning og å kunne henvise, eventuelt følge, rom til rette offentlige instans når det gjelder spørsmål om for eksempel skole, barnehage, bolig, arbeid, helse og trygdeytelser.

Mål og prioriteringer 2014

Formålet med tilskuddsposten er å støtte tiltak som skal bidra til å forbedre skolesituasjonen for rom, gi rom informasjon og veiledning og stimulere til aktiv samfunnsdeltakelse i gruppen. Tiltakene utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med Oslo kommune.

Budsjett 2014

Bevilgningen skal dekke videreføring av voksenopplæringstiltaket for unge voksne rom, i regi av Oslo kommune, og andre tiltak i handlingsplanen.

Departementet vil, på bakgrunn av eventuelle søknader fra organisasjoner med tilknytning til rom, også vurdere å støtte tiltak som kan bidra til aktiv samfunnsdeltakelse. Slike søknader vil bli vurdert i tråd med regelverket som er utarbeidet for kap. 1540, post 70.

Rapport 2012

Romtiltaket vektlegger blant annet sin rolle som brobygger mellom foreldre, grunnskoler og elever. Det har vært arbeidet med å forbedre skolesituasjonen og snu fraværsstatistikken for rombarn.

Romtiltaket har også arbeidet med kompetanseheving om rom i statlige og kommunale etater og virksomheter. To skoleassistenter/mediators med rombakgrunn, som ble ansatt i begynnelsen av 2012, har også bidratt i dette arbeidet.

Prosjektet Rom viser vei ble etablert i 2012. To unge voksne rom har laget en presentasjon om roms historie, kultur og levesett i samarbeid med Romtiltaket. Presentasjonen er utarbeidet for elever og ansatte i skolen og andre kommunale og statlige tjenesteytere. Tilbakemeldingene etter presentasjonene er så langt positive. Prosjektet gir rom erfaring med informasjonsformidling. Presentasjonene kan også bidra til kompetanseheving og å minske barrierer mellom rommiljøet og storsamfunnet.

Post 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter

Innledning

Tilskuddsordningen for nasjonale minoriteter skal støtte virksomheter som bidrar til aktiv samfunnsdeltakelse, sikrer like muligheter og motvirker diskriminering. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet lyser hvert år ut midlene i et rundskriv hvor målsettinger og kriterier for tildeling av tilskudd er beskrevet.

Mål og prioriteringer 2014

Hovedformålet med tilskuddsordningen er å støtte frivillige organisasjoner som har basis i en nasjonal minoritet. Det kan gis både grunnstøtte (organisasjonsstøtte) og prosjektstøtte etter søknad. Det kan også gis prosjektstøtte til tiltak som gjelder nasjonale minoriteter i kommunal eller fylkeskommunal regi.

Budsjett 2014

Arbeidet med å legge til rette for oppbygging og utvikling av de nasjonale minoritetenes organisasjoner vil videreføres i 2014. Ved å gi grunnstøtte vil departementet sikre at de nasjonale minoritetene har mulighet til selv å delta i beslutningsprosesser som angår dem, jf. artikkel 15 i Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Fra 2013 ble bevilgningen på tilskuddsposten økt for å kunne styrke arbeid for nasjonale minoriteters språk, særlig kvensk. Posten er i 2014 styrket med ytterligere 1,0 mill. kroner for å styrke innsatsen for kvensk språk og kultur.

Den kvenske avisen Ruijan Kaiku vil få tilskudd over denne posten. Kvensk institutt, de kvenske språksentrene, Halti kvenkultursenter og Storfjord språksenter, vil også få tilskudd over posten.

Rapport 2012

Av en total ramme på 6,222 mill. kroner ble det i 2012 brukt 4,765 mill. kroner til grunnstøtte til organisasjoner og 1,057 mill. kroner til prosjektstøtte. Avisen Ruijan Kaiku ble i tillegg tildelt 400 000 kroner til utgivelse av kvensk avis over denne posten.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bidro med finansiering av Storfjord språksenter og Halti kvenkultursenter i 2012.

Post 71 Romanifolket/taternes kulturfond

Innledning

Romanifolkets fond ble under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i 2004 opprettet som kollektiv oppreisning for de overgrep som romanifolket/taterne er blitt utsatt for (jf. St.prp. nr. 63 (2003–2004)).

Avkastningen av fondet har vært fastsatt lik renten på langsiktige statsobligasjoner med 10 års løpetid. Fondet har hatt en fast grunnkapital på 75 mill. kroner. Den årlige avkastningen av fondet har fra opprettelsen av fondet utgjort 3,7 mill. kroner. Avkastningen skulle blitt justert ned fra 1. juli 2014. Avkastningsmodellen erstattes fra 2014 med ordinære, årlige bevilgninger. Endringen innebærer også at de årlige bevilgningene øker.

Vedtektene for fondet ble fastsatt ved kgl.res. 12. oktober 2007. Avkastningen forvaltes av en egen stiftelse som kom i ordinær drift i 2008. Styret i stiftelsen velges årlig og består i hovedsak av medlemmer fra romanifolket/taternes organisasjoner. Stiftelsen tildeler midler til prosjekter som kan bidra til å utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie.

Mål og prioriteringer 2014

Fondets stiftelse tildeler midler til prosjekter og tiltak som kan bidra til å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. Bevilgningen skal også benyttes til å drive et sekretariat, til organisert veiledning i forbindelse med individuelle erstatningssaker og eventuelt til annet arbeid eller andre prosjekter i regi av romanifolket/taterne selv.

Stiftelsen har vært i drift i om lag seks år, og departementet har vurdert om stiftelsens vedtekter og organisering har fungert i samsvar med formålet ved opprettelsen. Etter departementets vurdering er driftskostnadene til stiftelsen for høye, blant annet fordi styret har for mange medlemmer. I en startfase har det vært verdifullt å ha et stort styre, for å forankre stiftelsens arbeid bredt hos romanifolket/taterne. Nå bør imidlertid arbeidet over i en ny fase, der en større andel av bevilgningen går til stiftelsens formål.

Stiftelsen har selv tatt interne grep for å redusere kostnadene, blant annet når det gjelder kontorleie og bemanning. Departementet har også startet drøftinger med stiftelsens styre, med sikte på å oppnå enighet om vedtektsendringer. Vedtektsendringer kan bidra til at stiftelsen reduserer administrasjonskostnadene sine betydelig. Departementet tilrår blant annet at styret får vesentlig færre medlemmer og at det settes en øvre grense for styrehonorar.

Budsjett 2014

Avkastningsmodellen erstattes med ordinære, årlige bevilgninger fra 2014. For 2014 er bevilgningen foreslått økt fra 3,55 mill. kroner til 5 mill. kroner. Styret i Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond skal fortsatt forvalte de årlige bevilgningene over fondet.

Rapport 2012

I perioden 2008 til 2012 har totalt ca. 95 forskjellige prosjekter fått tildelt ca. 5,2 mill. kroner av avkastningen av Romanifolkets/taternes kulturfond. Stiftelsens styre deler ut midler til prosjekter to ganger i året etter utlysing. I 2012 etablerte også stiftelsen et tilbud om rettshjelp til enkeltpersoner.

For å sikre realverdien av stiftelsens frie egenkapital, og for å gjøre stiftelsen i stand til i framtiden å sette i gang eller støtte større prosjekter, har stiftelsens styre vedtatt å spare en del av den årlige overføringen av fondets avkastning inntil videre. Ved årsskiftet 2012/2013 hadde stiftelsen en egenkapital på ca. 20 mill. kroner.

Post 72 Det Mosaiske Trossamfund

Innledning

Norske jøder opplever økt antisemittisme. Det har blitt rettet trusler mot norske jøder og synagogen i Oslo har tidligere også blitt beskutt. Det Mosaiske Trossamfund (DMT) har derfor behov for særlige sikkerhetstiltak. I 2012 ble det bevilget 7,2 mill. kroner over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett til investeringer til fysisk sikring rundt lokalene til trossamfunnet. Det er også behov for midler til daglig drift av sikkerhetstiltakene.

Mål og prioriteringer 2014

Sikkerhetstiltak skal beskytte lokalene til Det Mosaiske Trossamfund mot trusler og gi medlemmene en opplevelse av økt trygghet.

Budsjett 2014

Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner under kap. 1540, post 72 Det Mosaiske Trossamfund til å dekke driftsutgifter til sikkerhetstiltak for Det Mosaiske Trossamfund i 2014.

Kap. 4540 Nasjonale minoriteter

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

71

Avkastning av Romanifolket/taternes kulturfond

3 556

3 550

95

Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond

75 000

Sum kap. 4540

3 556

3 550

75 000

Post 71 Avkastning av Romanifolket/taternes kulturfond

Posten foreslås avviklet, jf. omtale under kap. 1540, post 71.

Post 95 Fondskapital Romanifolket/taternes kulturfond

Romanifolket/taternes kulturfond ble opprettet i 2004. Fondskapitalen har siden opprettelsen vært på 75 mill. kroner, plassert som et kontolån til staten med rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Den årlige avkastningen av fondet har vært på 3,6 mill. kroner, som har finansiert ulike tiltak for å gjenreise, utvikle og synliggjøre romanifolkets/taternes kultur og historie. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår at avkastningen av fondet blir ført videre som en ordinær bevilgning og at fondsmekanismen blir avviklet fra og med 2014. Formålet med bevilgningen er uendret. På bakgrunn av dette blir inntektsbevilgningen satt ned med 3,6 mill. kroner. Dette beløpet blir motsvart av reduserte renteutgifter på kap. 1650 Statsgjeld, renter mv. på innenlandsk statsgjeld under budsjettområdet til Finansdepartementet. En avvikling innebærer videre at fondskapitalen på 75 mill. kroner blir tilbakeført til statskassen. Teknisk sett blir dette gjort ved at fondskapitalen blir inntektsført på kap. 4540, post 95.

Programkategori 01.50 Konkurransepolitikk

Utgifter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1550

Konkurransetilsynet

98 644

95 959

97 475

1,6

Sum kategori 01.50

98 644

95 959

97 475

1,6

Inntekter under programkategori 01.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

4550

Konkurransetilsynet

17 190

1 980

2 049

3,5

Sum kategori 01.50

17 190

1 980

2 049

3,5

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av virkemidlene i konkurransepolitikken. Dette innebærer blant annet å:

  • utforme, forvalte og håndheve de norske konkurransereglene, lov om offentlige anskaffelser og lov om offentlig støtte med forskrifter m.m.

  • delta i arbeidet med å utvikle nytt EØS-relevant konkurranseregelverk i EU og innlemme nytt EØS-regelverk i norsk rett, samt å delta i overvåkningsorganenes håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler i enkeltsaker

  • etatsstyre Konkurransetilsynet og sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser

  • bidra til at det blir lagt tilstrekkelig vekt på konkurransehensyn innenfor andre politikkområder

Det er i hovedsak Konkurransetilsynet som håndhever konkurransereglene for foretak. Konkurransetilsynets arbeid er omtalt under kap. 1550 Konkurransetilsynet.

Direktoratet for forvaltning og IKT har en viktig rolle i arbeidet med å heve kompetansen på anskaffelsesområdet. Virksomheten til direktoratet er omtalt under kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT.

Hovedlinjer i konkurransepolitikken

Virksom konkurranse fremmer effektiv ressursbruk og bidrar til å gi kundene et bedre tilbud av varer og tjenester med bedre kvalitet og lavere priser. Konkurranse bidrar i de fleste tilfeller til å gjøre foretak mer konkurransedyktige i internasjonale markeder. Innenfor viktige områder som helse, omsorg og utdanning vil imidlertid regjeringen bygge på fellesskapsløsninger.

Sunne markeder blir best sikret gjennom en streng konkurranselov og et effektivt tilsyn fra konkurransemyndighetene. Den norske konkurranseloven og EØS-konkurranseloven skal motvirke handlinger som hindrer velfungerende markedsmekanismer. Det gjelder blant annet misbruk av markedsmakt, konkurransebegrensende avtaler mellom foretak og foretakssammenslutninger som fører til eller forsterker vesentlige begrensninger av konkurransen. Sammen med regelverket for offentlig støtte til næringslivet og regelverket for offentlige anskaffelser skaper dette en helhetlig konkurransepolitikk.

Konkurranseregelverket

Formålet med konkurransereglene for foretak er å fremme konkurranse for å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser, med særlig vekt på forbrukernes interesser. Den norske konkurranseloven håndheves av Konkurransetilsynet, og bygger på EØS-avtalens konkurranseregler. Loven forbyr konkurranseskadelig samarbeid og utnyttelse av et foretaks dominerende stilling, samt pålegger Konkurransetilsynet å gripe inn mot konkurranseskadelige foretakssammenslutninger.

EØS-avtalens konkurranseregler håndheves av EU-kommisjonen, EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og Konkurransetilsynet.

Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for ressursbruken i offentlig sektor, og er et viktig marked for næringslivet. I 2011 utgjorde samlet innkjøp av varer og tjenester i offentlig sektor om lag 324 mrd. kroner (ekskl. oljesektoren). Reglene om offentlige anskaffelser skal bidra til at offentlige midler utnyttes best mulig gjennom kostnadseffektive anskaffelser, samtidig som allmennheten skal ha tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Gjennom å være en krevende innkjøper, kan det offentlige gjennom sine innkjøp også bidra til å sikre andre samfunnshensyn, som sosiale og miljømessige hensyn.

EØS-avtalens regler om offentlig støtte innebærer at det er et harmonisert rammeverk for tildeling av offentlig støtte innenfor hele EØS for å unngå konkurransevridning. Større støttetildelinger må som hovedregel godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan før midlene kan utbetales. For mindre støttetildelinger gjelder enklere meldingsordninger.

Det er støttegiver (departement, fylkeskommune eller kommune) som har ansvar for at støtte er gitt i samsvar med regelverket, og for å melde støtten til ESA i etterkant når det er påkrevd. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvaret for å koordinere informasjon om ny støtte til ESA og kan gi råd og veiledning om regelverket og om hvordan melding om bruk av gruppeunntak bør utformes.

Forsommeren 2013 hadde ESA 14 norske notifikasjoner, 13 norske klagesaker samt én tilbakebetalingssak til behandling.

I 2012 ble det totalt tildelt om lag 21,8 mrd. kroner i statsstøtte omfattet av EØS-avtalen. Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes ikke av regelverket for offentlig støtte.

Det alminnelige prisreguleringsfond

Ansvaret for tildeling av midler fra det alminnelige prisreguleringsfond er tillagt Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Midlene i fondet skal blant annet benyttes til forskning og utredning på det konkurransepolitiske området. Per 31. desember 2012 var saldoen på fondet 25,7 mill. kroner.

Utfordringer og utviklingstrekk

Videreutvikling av lover og forskrifter

Konkurranseloven

Konkurranseloven trådte i kraft i 2004. Loven er nå revidert med vedtatte endringer i juni 2013. Lovproposisjonen om endringene, jf. Prop. 75 L (2012–2013) Endringer i konkurranseloven, bygger på konkurranselovutvalgets innstilling NOU 2012: 7 Mer effektiv konkurranselov. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2014 sammen med forskrifter til loven som er på høring denne høsten.

Det er gjort endringer i forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid, regelverket om foretakssammenslutninger, saksbehandlingsreglene og sanksjonsbestemmelsene ved brudd på loven. Gjennom endringene er det innført ordninger som er ressursbesparende og forenklende for både foretakene og konkurransemyndighetene.

Reglene om offentlige anskaffelser

Reglene om offentlige anskaffelser må være i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Samtidig er det muligheter for tilpasninger i den konkrete utformingen av de norske reglene. Myndighetene skal sørge for riktig og hensiktsmessig utforming og tolkning av regelverket, og følge opp det internasjonale samarbeidet om offentlige anskaffelser i EØS og WTO.

EUs organer har sommeren 2013 kommet til enighet om innholdet i nytt direktiv om offentlige anskaffelser og nytt direktiv om innkjøpsregler for forsyningssektorene (vann- og energiforsyning, transport og posttjenester), som skal erstatte reglene i eksisterende direktiver. Formålet med de nye reglene er blant annet å forenkle regelverket og gjøre det mer fleksibelt, fremme bruk av elektronisk handel og å legge bedre til rette for at oppdragsgivere skal kunne vektlegge hensyn til miljø, innovasjon, etc. gjennom sine anskaffelser.

I tillegg har de kommet til enighet om et helt nytt direktiv om tjenestekonsesjonskontrakter. En tjenestekonsesjonskontrakt er det samme som en tjenestekontrakt, men vederlaget for tjenesten som skal utføres består enten utelukkende av retten til å utnytte tjenesten, eller en slik rett sammen med betaling. Det har tidligere ikke vært særskilt lovgivning om tjenestekonsesjonskontrakter, men EU-domstolen har fastslått at EU-traktatens, og følgelig EØS-avtalens, grunnleggende regler gjelder også ved tildeling av tjenestekonsesjonskontrakter som kan påvirke samhandelen innenfor EØS-området. Formålet med de nye reglene er å klargjøre gjeldende rettspraksis og hindre konkurransevridning.

Direktivene ventes formelt vedtatt i løpet av høsten 2013. Etter at de nye direktivene er innlemmet i EØS-avtalen skal de gjennomføres i Norge.

Departementet vil særlig følge utviklingen i EU når det gjelder anskaffelser av sosiale tjenester.

Regjeringen oppnevnte i desember 2012 et offentlig utvalg som skal vurdere behovet for forenkling av den særnorske delen av regelverket om offentlige anskaffelser. Utvalget skal vurdere behovet for grunnleggende bestemmelser som skal gjelde for alle anskaffelser, som krav til konkurranse, gjennomsiktighet og likebehandling. Videre skal utvalget vurdere behovet for, eventuelt omfang av og innhold i, særnorske prosedyreregler, og eventuelt hva som vil være en passende nasjonal terskelverdi. Utvalget skal også vurdere hvilke regler som skal gjelde for visse tjenester, som helse- og sosialtjenester, utdanningstjenester mv. og i hvilket omfang det er behov for helt å unnta visse anskaffelser fra regelverket. Utvalget skal levere utredningen sommeren 2014.

Departementet gjennomgikk i 2012 Klagenemnda for offentlige anskaffelsers innretning og rammevilkår for å se om det var behov for endringer. Som følge av gjennomgangen er det gjennomført endringer i forskriften om Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Det er blant annet nedfelt habilitetsregler som synliggjør sekretariatets interne rutiner og medlemmenes uavhengighet, medlemmenes funksjonstid er blitt begrenset til åtte år og det er fastsatt at nemnda skal kunne sette med fem medlemmer (mot normalt tre) i prinsipielle saker.

Reglene om offentlig støtte

Departementet har ansvar for å sikre at norske interesser blir ivaretatt ved utforming av nye regler om offentlig støtte i EU/EØS.

I mai 2012 tok Kommisjonen initiativ til en reform for å modernisere regelverket for offentlig støtte. Kommisjonen ønsker at støttereglene skal brukes som et verktøy for å skape vekst gjennom et dynamisk og konkurransedyktig indre marked samt sikre mer effektiv håndheving av regelverket.

Moderniseringsreformen innebærer en revisjon av flere retningslinjer for støtte. Retningslinjene for støtte til bredbåndsutbygging er allerede endret, mens Kommisjonen i løpet av 2013 og 2014 vil vedta nye retningslinjer blant annet for støtte til forskning, utvikling og innovasjon, energi- og miljøstøtte samt risikokapital

En viktig del av reformen er revisjonen av retningslinjene for regionalstøtte. Regelverket er grunnlaget blant annet for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og for virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte til bedrifter lokalisert i det distriktspolitiske virkeområdet. Det nye regelverket åpner for at Norge fortsatt skal kunne gi driftsstøtte i form av redusert arbeidsgiveravgift i de tynnest befolkede områdene, samt at befolkningstetthet også etter det nye regelverket skal være et kriterium for å kunne gi regionalpolitisk begrunnet investeringsstøtte. Det nye regelverket skal etter planen gjelde fra juli 2014.

Internasjonalt arbeid

Departementet er ansvarlig for å sikre at nye konkurranseregler i EU blir innlemmet i EØS-avtalen gjennom vedtak i EØS-komiteen og gjennomføres i norsk rett. Departementet utformer norske posisjoner både ved håndheving av regelverket i enkeltsaker og ved utviklingen av nytt regelverk. Konkurransemyndighetene deltar i den forbindelse både i EØS- og EFTA-fora.

EU Kommisjonen la i juni 2013 fram et forslag til direktiv om erstatningsansvar ved brudd på konkurransereglene, samt forslag til endringer i Fusjonskontrollforordningen. Disse regelverksprosessene vil følges nøye i 2013.

Videre har departementet en viktig oppgave i å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte og klagesaker om offentlige anskaffelser.

Departementet har deltatt i forhandlingene om en revidert WTO-avtale om offentlige anskaffelser (GPA-avtalen), som ble vedtatt 30. mars 2012. Den 24. mai 2013 la regjeringen fram Prop. 157 S (2012–2013) Samtykke til godkjennelse av protokoll av 30. mars 2012 om endring av WTO-avtalen om offentlige innkjøp av 15. april 1994. Hovedfokuset i WTO vil i den kommende tiden være forhandlinger med nye land som ønsker å tiltre GPA-avtalen, som for eksempel Kina og Ukraina.

Departementet deltar i EFTAs arbeid med å forhandle fram handelsavtaler med andre land.

Konkurransemyndighetene deltar i konkurransepolitiske og konkurransefaglige diskusjoner i OECD. Virksomheten i OECD fører ikke til bindende normer eller vedtak, men det gis anbefalinger og retningslinjer for utforming av konkurransepolitikken. Konkurransen i bensinmarkedet, markedet for transport på jernbanen, tilbud av lokale og regionale transporttjenester, ulike metoder for tildeling av kontrakter, vertikale restriksjoner i online salg og evaluering av konkurransepolitikkens virkninger har vært på dagsordenen i 2013.

De nordiske konkurransemyndighetene møtes årlig og drøfter saker av felles interesse. Møtene gir muligheter til erfaringsutveksling og uformelle diskusjoner om utviklingen på områdene for konkurranse, offentlige anskaffelser og offentlig støtte.

Mål og strategier

Konkurransemyndighetene skal føre en aktiv konkurransepolitikk for å sikre forbrukerne gode og rimelige varer og tjenester og fremme effektiv ressursbruk. Konkurranselovgivningen, regelverket for offentlige anskaffelser og regelverket for offentlig støtte skal utvikles og håndheves i samsvar med internasjonale regler og plikter slik at de blir effektive virkemidler for å fremme konkurranse, kostnadseffektive anskaffelser og hindre tildeling av ulovlig støtte.

Prioriterte områder 2014

Konkurransekriminalitet og håndheving av konkurranseloven

En sentral oppgave for konkurransemyndighetene i 2014 blir å legge om praksis i tråd med endringene som ble vedtatt i konkurranseloven i juni 2013, samt de forskrifter som planlegges vedtatt i løpet av høsten 2013. Alle endringene skal etter planen tre i kraft 1. januar 2014.

Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet vil i 2014 fortsatt være en av konkurransemyndighetenes kjerneoppgaver, og avdekking av ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling vil være en høyt prioritert oppgave for Konkurransetilsynet. Konkurransetilsynet har de seneste årene styrket arbeidet med å avdekke og forebygge ulovlig samarbeid.

Oppfølging av forslaget om ny lov om god handelsskikk

Matkjedeutvalget avla sin rapport, NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt, i april 2011. Som oppfølgning av denne rapporten nedsatte regjeringen høsten 2012 et utvalg for å utrede hvordan prinsippet om god handelsskikk og hensynet til forbrukerne best kan ivaretas i dagligvaresektoren. Den 30. april 2012 avga dette utvalget sin innstilling NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Utvalget foreslo en lov om god handelsskikk og opprettelse av et Handelstilsyn for å forestå tilsyn med og håndhevelse av loven. Innstillingen ble sendt på høring 22. mai 2013, med svarfrist 31. august 2013.

Bonusprogram i innenriks luftfart

Departementet opphevet 16. mai 2013 forskriften som forbød bonuspoengopptjening på flyreiser innenlands. I 2013 og 2014 vil det være en viktig oppgave for konkurransemyndighetene å følge opp dette vedtaket for å sikre fortsatt god konkurranse i markedet for innenlandske flyreiser. Departementet har bedt Konkurransetilsynet om å følge markedet nøye for å sikre at bonusprogrammene ikke brukes på en måte som skader konkurransen. Departementet har videre bedt Konkurransetilsynet om å vurdere om det er behov for å pålegge aktørene en særskilt opplysningsplikt for å sikre tilstrekkelig informasjonstilfang. Dersom markedsutviklingen tilsier det, vil virkemiddelbruken bli vurdert på nytt.

Overvåking av bokmarkedet

Konkurransetilsynet skal i 2014 prioritere å overvåke bokmarkedet. En ny boklov er vedtatt, og ved ikrafttredelse av denne vil dagens forskrift om unntak fra konkurranseloven § 10 for samarbeid ved omsetning av bøker oppheves. Endringen medfører at samordnet praksis og informasjonsutveksling hos leverandører, konkurrerende foretak i bokbransjen, samt organisasjonene som foretakene er medlemmer i, ikke lenger vil være lovlig. Departementet vil be Konkurransetilsynet om å følge med i dette markedet for å hindre brudd på loven som kan være til skade for forbrukerne.

Utredning av konkurransesituasjonen i bankmarkedet

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil sammen med Finansdepartementet vurdere å gjennomføre en større utredning av konkurransesituasjonen i det norske bankmarkedet. Det er fornuftig å gjennomføre et slikt arbeid med jevne mellomrom og på et bredt faglig grunnlag, der relevante myndigheter og fagmiljø inviteres til å delta. Departementene vil vurdere nærmere hvordan utredningen bør organiseres og gjennomføres.

Reform av EUs regelverk om offentlig støtte

EU-kommisjonen har igangsatt en reform av EUs regelverk om offentlig støtte. På den ene siden gir endringene et større handlingsrom for medlemsstatene til å gjennomføre støtte uten å måtte notifisere tiltaket til Kommisjonen / EFTAs overvåkingsorgan (ESA). Økt bruk av gruppeunntak som grunnlag for støtte innebærer på den annen side et større ansvar for landene til å sikre at alle vilkår er oppfylt sammenlignet med en situasjon hvor ESA uttrykkelig godkjenner en ordning. Kommisjonen får hjemmel til å innhente informasjon fra markedsaktørene i saker om offentlig støtte. Kommisjonen legger videre opp til at det skal etableres sentrale registre over alle støttetildelinger i landene, stiller strengere krav til dokumentasjon av effekten av tiltak mv. Dette kan innebære økte administrative byrder for norske myndigheter. Deler av reformen vil gjennomføres i lov. Det tas sikte på at forslag til gjennomføring av de nye reglene vil bli sendt på høring i 2014.

Reform av EUs regelverk om offentlige anskaffelser

EUs organer har sommeren 2013 blitt enige om innholdet i tre nye direktiver om offentlige anskaffelser. Det forventes at direktivene blir formelt vedtatt i løpet av høsten 2013.

To av direktivene erstatter eksisterende regler. Formålet med de nye reglene er blant annet å forenkle regelverket og gjøre det mer fleksibelt, fremme bruk av elektronisk handel og å legge bedre til rette for at oppdragsgivere skal kunne vektlegge hensyn til miljø, innovasjon, etc. gjennom sine anskaffelser. Det tredje direktivet omhandler tjenestekonsesjonskontrakter. Slike kontrakter er i dag i all hovedsak unntatt fra anskaffelsesregelverket. Etter at reglene er innlemmet i EØS-avtalen skal de gjennomføres i Norge. Departementet har startet arbeidet med gjennomføring av de nye reglene i norsk rett. Det tas sikte på at forslag til nye regler vil bli sendt på høring i løpet av 2014.

Forenkling av det særnorske anskaffelsesregelverket

Regjeringen har oppnevnt et offentlig utvalg som skal vurdere behovet for forenkling av den særnorske delen av regelverket om offentlige anskaffelser. Utvalget skal levere utredningen sommeren 2014

En offensiv innkjøpspolitikk

Effektive offentlige anskaffelser kan frigjøre ressurser som kan brukes til mer velferd og økt verdiskapning til det beste for fellesskapet. Innkjøpsfaglig kompetanse, økt lederforankring og bedre styring og organisering er vesentlig for å hindre regelbrudd og få til vellykkede effektive anskaffelser.

Utredninger gjennomført av Direktoratet for forvaltning og IKT og Menon har vist at det er betydelige effektiviseringsgevinster å hente ved bedre gjennomføring av offentlige anskaffelser. Funnene understøttes av internasjonale erfaringer. Undersøkelsene viser også at anskaffelser fortsatt ikke i tilstrekkelig grad sees som et strategisk verktøy for offentlige virksomheter, og at lederforankringen av dette området er for svak. Gjennom sitt arbeid på anskaffelsesområdet skal Direktoratet for forvaltning og IKT arbeide for at offentlige oppdragsgivere gjennomfører kostnadseffektive, miljøvennlige og kvalitetsrettede anskaffelser i overensstemmelse med anskaffelsesregelverket.

Samordning av statlige innkjøp

Departementet har sendt forslag om å opprette en felles statlig rammeavtaleforvalter på alminnelig høring. I høringen er departementet særlig opptatt av å få klarlagt statlige virksomheters behov for og nytte av en felles statlig rammeavtaleforvalter. Disse spørsmålene er løftet fram sammen med spørsmål om organisering og lokalisering. Samordning av statlige innkjøp kan gi besparelser, både hos oppdragsgivere og tilbydere gjennom mer effektive anskaffelsesprosesser, bedre betingelser og lavere priser.

Samarbeidsavtale med ideell sektor om leveranser av helse- og sosialtjenester

Regjeringen inngikk den 3. oktober 2012 en samarbeidsavtale med ideell sektor, representert ved Hovedorganisasjonen Virke, Frivillighet Norge, Ideelt Nettverk og KS Bedrift, om leveranser av helse- og sosialtjenester. Avtalen anerkjenner at ideell sektor er en viktig samarbeidspartner for offentlig sektor i produksjonen av helse- og sosialtjenester til befolkningen, og skal bidra til et bedre samarbeid mellom staten og ideell sektor. Et viktig tiltak i samarbeidsavtalen er etableringen av et dialogforum der regjeringen og ideell sektor kan møtes for å drøfte sentrale spørsmål og rammebetingelser knyttet til leveranser av helse- og sosialtjenester. Regjeringens målsetting med avtalen er et best mulig samlet tjenestetilbud til befolkningen, og denne målsettingen vil være førende for regjeringens videre arbeid med samarbeidsavtalen. Regjeringen vil arbeide for å videreutvikle og forbedre samhandlingen med ideell sektor for å synliggjøre hvordan de ideelle organisasjonenes særtrekk og kvaliteter kan mobiliseres for å nå dette målet. Regjeringen vil nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere pensjonsutfordringene til de ideelle organisasjonene som leverer tjenester på helse- og sosialfeltet. Deltakerne i samarbeidsavtalen skal involveres i arbeidet.

Kap. 1550 Konkurransetilsynet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

89 911

85 998

87 165

23

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

8 733

9 961

10 310

Sum kap. 1550

98 644

95 959

97 475

Innledning

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholdene i norsk økonomi gjennom å håndheve konkurranseloven og EØS-konkurransereglene. Konkurransetilsynet skal påpeke konkurransebegrensende virkninger av offentlige tiltak.

Konkurransetilsynet har ansvar for å håndheve loven, men det påligger de næringsdrivende selv å påse at lovens forbud overholdes. Ved overtredelse av forbudet mot ulovlig samarbeid og misbruk av dominerende stilling kan Konkurransetilsynet ilegge overtredelsesgebyr og påby opphør av den ulovlige atferden. I tillegg kan tilsynet anmelde privatpersoners brudd på forbudet om konkurransebegrensende samarbeid i § 10 til politiet.

Konkurransetilsynet har også det administrative ansvaret for virksomheten til Klagenemnda for offentlige anskaffelser, herunder ansvaret for et sekretariat som utreder og klargjør sakene for behandling i klagenemnda. Klagenemnda håndhever regelverket for offentlige anskaffelser.

Mål og prioriteringer 2014

Hovedmålene for Konkurransetilsynets arbeid i 2014 er:

  • effektiv håndheving av konkurranseloven med tilhørende forskrifter og EØS-konkurranseloven

  • effektiv saksbehandling i sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA)

Effektiv håndheving av konkurranseloven med tilhørende forskrifter og EØS-konkurranseloven

For å oppnå målsettingen om effektiv håndheving av Konkurranseloven,arbeider Konkurransetilsynet etter tre strategiske målsettinger:

  • høyt faglig internasjonalt nivå

  • synlighet

  • at partene som er i kontakt med Konkurransetilsynet håndteres profesjonelt og med respekt

Et høyt faglig nivå i Konkurransetilsynet bidrar til å avsløre og forhindre konkurranseskadelig atferd. En høy faglig standard vil lede til riktige vedtak som står seg ved klagebehandling eller domstolsprøving. Høy mediesynlighet fører til bedre kunnskap om Konkurransetilsynets arbeid og øker næringslivets kjennskap til konkurransereglene. Dette forebygger konkurransekriminalitet. Det tredje strategiske målet gjelder hvordan Konkurransetilsynet forholder seg til partene. Konkurransetilsynet benytter sterke virkemidler for å håndheve konkurranseloven. Det er derfor viktig at parter som er i kontakt med Konkurransetilsynet håndteres profesjonelt og med respekt.

Konkurransetilsynet vil i 2014 videreføre arbeidet med å avdekke karteller, arbeide for økt kunnskap om, og etterlevelse av konkurranseloven, og sette av ressurser til å avdekke saker som dreier seg om mulig misbruk av dominerende stilling. Næringsdrivende som blir ilagt overtredelsesgebyr bringer ofte saken videre til domstolene. Denne påfølgende behandlingen av saker i rettsapparatet er svært ressurskrevende.

Effektiv saksbehandling i sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser og Konkurransetilsynet samarbeider om å skape et felles fagmiljø for å møte de utfordringene samfunnet står overfor når det gjelder økonomisk kriminalitet. Herunder samarbeider de om å spre kunnskap om anskaffelsesregelverket og konkurranselovens regler om ulovlig anbudssamarbeid til offentlige oppdragsgivere.

Det er et viktig mål for Konkurransetilsynet i 2014 å sikre effektiv saksbehandling i sekretariatet til Klagenemnda for offentlige anskaffelser.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget dekker lønns- og driftsutgifter for Konkurransetilsynet.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Bevilgningsforslaget dekker utgifter til lønn og drift av sekretariatet for klagenemnda. Bevilgningen skal også dekke honorar og andre utgifter for medlemmene av nemnda. Økte klagegebyrer har ført til en reduksjon i antall saker. Det anslås at inntektene fra klagegebyrene vil bli om lag 2,0 mill. kroner i 2014. Inntektene budsjetteres under kap. 4550, post 04 Klagegebyr

Rapport 2012

Effektiv håndheving av konkurranseloven med tilhørende forskrifter og oppfølging av EØS-konkurranseloven

Håndheving av forbudsbestemmelsene

Konkurransetilsynet har de senere årene prioritert arbeidet med å avdekke ulovlig kartellvirksomhet. Kartellvirksomhet er alvorlig økonomisk kriminalitet som kan medføre betydelige tap for fellesskapet. På grunn av mange fusjonssaker i 2012 var andelen av Konkurransetilsynets ressurser til håndhevingsvirksomheten lavere enn i 2011.

Også forbudet mot misbruk av dominerende stilling i konkurranseloven § 11 er et viktig virkemiddel for å sikre effektiv konkurranse i markedet.

I 2012 fattet Konkurransetilsynet ingen vedtak etter konkurranseloven § 10 som forbyr konkurransebegrensende samarbeid. Imidlertid arbeidet tilsynet i løpet av året med flere store etterforskningssaker og foretok fire bevissikringer. I mars 2013 fattet Konkurransetilsynet vedtak om overtredelsesgebyrer på henholdsvis 220 og 140 mill. kroner som følge av ulovlig prissamarbeid mellom to aktører i bygg- og anleggsbransjen. Den ene aktøren ble innvilget full lempning.

To saker som involverte ulovlig konkurransebegrensende samarbeid var oppe for retten i 2012. Den ene saken var oppe for Høyesterett, som ga sin tilslutning til at bøtenivået må legges høyt for å kunne virke avskrekkende for bedriftene, og at manglende kunnskap om konkurranseloven ikke er en formildende omstendighet for bedriftene. Den andre rettssaken dreier seg om et mulig ulovlig samarbeid mellom tre taxiselskaper. Tilsynet fikk ikke medhold i tingretten, og har anket dommen til lagmannsretten.

Konkurransetilsynet har også en viktig rolle i å forebygge konkurranseskade og -kriminalitet. Lykkes tilsynet med dette, vil det bety at færre konkurranseskadelige fusjoner og samarbeid inngås og at færre bedrifter misbruker sin dominerende stilling. I denne sammenheng har tilsynet gjennom 2012 prioritert mediearbeid høyt for at vedtak og avgjørelser skal bli kjent. Tilsynet har modernisert sine nettsider og skreddersydd dem for advokater, næringslivsledere og journalister.

For å komme i kontakt med næringsliv og enkeltbedrifter har tilsynet også i 2012 jobbet tett med NHO og Virke både sentralt og mot enkeltforbund og sektorer. Målet er å skape kunnskap om konkurranseloven og bidra til at de enkelte virksomhetene etterlever loven. I samarbeid med NHO har tilsynet sendt ut informasjonsmateriell om lempningsordningen til bygg- og anleggssektoren. Ved å være i kontakt med næringslivet får tilsynet viktige tilbakemeldinger om hva som opptar bedriftene og hva tilsynet kan gjøre for å forebygge konkurranseskadelig atferd.

Kontroll med foretakssammenslutninger

Konkurransetilsynet skal gripe inn mot fusjoner og oppkjøp som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i strid med konkurranselovens formål.

I 2012 ble en betydelig del av Konkurransetilsynets ressurser brukt på fusjonssaker. Fusjonskontrollen er en viktig del av Konkurransetilsynets håndheving fordi tilsynet kan gripe inn i en mulig konkurranseskadelig fusjon før den skjer. Konkurransetilsynet har signalisert at det er opptatt av å bevare konkurransen i lokale markeder og at det har et særlig oppsyn med store, nasjonale aktører som kjøper seg opp i lokale markeder.

I 2012 mottok og vurderte Konkurransetilsynet 411 alminnelige meldinger. Alle meldinger om foretakssammenslutninger ble behandlet innen fastsatte frister.

Konkurransetilsynet ba om fullstendig melding i 13 saker. I tillegg ble frivillig fullstendig melding sendt inn i tre saker.

Konkurransetilsynet fattet vedtak om inngrep mot fire foretakssammenslutninger. Tre av disse oppkjøpene; Telenors oppkjøp av LOS, Mekonomens oppkjøp av Meca, og A-pressens oppkjøp av Edda Media, endte med at Konkurransetilsynet godkjente oppkjøpene på vilkår. I den fjerde fusjonen, Plantasjens oppkjøp av Oddernes Gartneri, nedla Konkurransetilsynet forbud, som partene klaget inn til departementet. Departementet opprettholdt Konkurransetilsynets vedtak. I tillegg til disse sakene varslet Konkurransetilsynet forbud mot foretakssammenslutningen mellom Nor Tekstil AS og Sentralvaskeriene AS. Endelig vedtak om å forby denne fusjonen ble fattet i januar 2013. Vedtaket ble ikke påklaget.

Konkurransetilsynet har i løpet av året 2012 også fattet fire vedtak om brudd på gjennomføringsforbudet i forbindelse med foretakssammenslutninger.

EØS-arbeidet

Konkurransetilsynet og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) samarbeider tett. Dette bidrar til riktig behandling av saker etter EØS-avtalens konkurranseregler.

Enkeltsaker etter EØS-avtalen er håndtert i samsvar med notifikasjonsreglene for «EFTA Network», og Konkurransetilsynet har løpende meldt aktuelle norske saker etter artikkel 53 og 54 til ESA.

Konkurransetilsynet har deltatt aktivt i DG Competition / European Competition Network (ECN) med tilhørende arbeidsgrupper og undergrupper, i samsvar med Norges rettigheter etter EØS-avtalen.

Tilsynet har særlig fulgt arbeidet med lempningsprogrammer i ECN. I forbindelse med revisjon av forskrift om lempning av overtredelsesgebyr etter den norske konkurranseloven, så tilsynet hen til reguleringen i ECN Model Leniency Programme.

Konkurransetilsynet har gjennomført høring i Norge for alle relevante regelverkssaker.

For øvrig bistod Konkurransetilsynet våren 2012 EU Kommisjonen og ESA under en bevissikring i Norge. Tilsynet har i samme sak også ytet bistand ved at to ressurspersoner har arbeidet hos Kommisjonen i deler av 2012.

Påpeke konkurranseskadelige virkninger av offentlige reguleringer

I henhold til konkurranseloven § 9e skal Konkurransetilsynet påpeke konkurranseskadelige virkninger av offentlige reguleringer.

Det har blitt sendt én påpekning etter § 9e i 2012. Konkurransetilsynet påpekte konkurransebegrensende virkninger av den lovfestede pensjonsordningen for sykepleiere (sykepleierpensjonsordningen), og hvordan denne kan føre til at arbeidsgiverne får større utgifter enn nødvendig med å tilby tjenestepensjon til sykepleiere og øvrige offentlig ansatte. Arbeidsdepartementet ønsket ikke å sette driften av sykepleierpensjonsordningen ut på anbud. Arbeidsdepartementet ga imidlertid uttrykk for at konkurransemessige hensyn vil være ett blant flere forhold som det kan være naturlig å vurdere ved en eventuell framtidig gjennomgang av organiseringen av sykepleierpensjonsordningen.

Konkurransetilsynet har i løpet av 2012 hatt kontakt med flere ulike offentlige aktører for å få mer informasjon om tiltak som etter tilsynets vurdering kan ha konkurransebegrensende virkninger.

Etterspørselssiden i markedet skal ha tilstrekkelig informasjon slik at markedet fungerer effektivt

Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurransen i de forskjellige markedene. Dersom det er nødvendig for å styrke konkurransen, kan tilsynet i henhold til konkurranseloven § 9c sette i verk tiltak for å øke markedenes gjennomsiktighet.

Konkurransetilsynet har også i 2012 hatt ansvaret for Kraftprisoversikten. Kraftprisoversikten gjør det lettere for forbrukerne å sammenligne kraftpriser og orientere seg i markedet for å vurdere om det lønner seg å skifte kraftavtale eller kraftleverandør. Kraftprisoversikten hadde en nedgang i antall besøk i 2012 sammenlignet med 2011. Antall totale besøk gikk ned fra ca. 650 000 til 400 000.

I tildelingsbrevet for 2012 framgår det at Konkurransetilsynet skal vurdere videre organisering av Kraftprisoversikten i lys av anbefalingene som ble gitt i utredningen om samordning av offentlige prisportaler i 2011. I tråd med dette har tilsynet i samarbeid med Forbrukerrådet utredet mulighet for, og konsekvenser av flytting av Kraftprisoversikten fra Konkurransetilsynet til Forbrukerrådet. Utredningen konkluderte med at det vil være vesentlige fordeler ved å samordne arbeidet med offentlige prisportaler i større grad, og det ble anbefalt å overføre ansvaret for Kraftprisoversikten fra Konkurransetilsynet til Forbrukerrådet.

Overvåking av sentrale markeder

Konkurransetilsynet har hatt flere markeder under overvåking i 2012 med tanke på å avdekke brudd på forbudsreglene.

Dagligvaremarkedet har lenge vært høyt prioritert av Konkurransetilsynet. For å kunne overvåke dagligvaremarkedet innhenter Konkurransetilsynet hvert år avtaler mellom dagligvarekjedene og markedsledende leverandører. Avtalene gir tilsynet oversikt over ulike betingelser som benyttes på dagligvaresektoren, samt mulighet til å avdekke eventuelle ulovlige forhold. Konkurransetilsynet har i 2012 gjennomført kontaktmøter med sentrale aktører i dagligvaremarkedet, herunder alle dagligvarekjedene, Dagligvareleverandørenes forening og utvalgte leverandører. Gjennom deltagelsen i ECN er Konkurransetilsynet også oppdatert om utviklingen i andre EU-land på området.

Overvåkningsordningen knyttet til Tines bruttomarginer i meierisektoren (differansen mellom Tines utsalgspriser og prisen Tine betaler for melkeråvaren) ble videreført i 2012. Konkurransetilsynet har drevet kontinuerlig markedsovervåkning av engrosmarkedet for kraft i samarbeid med NVE som ledd i arbeidet med å avdekke eventuell misbruk av markedsmakt.

Konkurransetilsynet har videre fattet vedtak om at Statkraft AS pålegges plikt til å opplyse om erverv av andeler i kraftverk og foretak som eier kraftverk i Norge. Opplysningsplikten gjelder også når selskaper som Statkraft har eierandeler i foretar slike erverv. Vedtaket gjelder fram til 1. januar 2017.

Tilsynet har igangsatt et arbeid for å undersøke konkurransesituasjonen i det norske drivstoffmarkedet. Det vil bli foretatt en sammenligning av de norske og svenske marginene samt en evaluering av et tidligere vedtak i fusjonen mellom Shell og YX. I 2012 ble det samlet inn et omfattende datamateriale og analysene av disse dataene vil foreligge i 2013.

Sikre effektiv saksbehandling i sekretariatet for Klagenemnda for offentlige anskaffelser

I 2012 mottok Klagenemnda for offentlige anskaffelser 236 klager, mot 331 klager i 2011. Klagenemnda realitetsbehandlet 250 saker, og ila gebyr i 19 saker som gjaldt ulovlige direkteanskaffelser (det vil si saker der oppdragsgiver i strid med regelverket ikke har kunngjort en anskaffelse). Totalt ilagt gebyr var på 10,2 mill. kroner.

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Innkomne saker

153

216

277

406

331

236

Prioriterte rådgivende saker

38

57

49

59

35

Rådgivende saker

148

146

177

245

189

152

Prioriterte gebyrsaker

3

2

1

2

1

Gebyrsaker

5

29

41

111

81

48

Kilde: www.kofa.no

Omtrent 1/3-del av alle innkomne saker blir avvist av sekretariatet.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser ser at det er stort behov for kunnskap om hvordan regelverket om offentlige anskaffelser skal forstås, og hvordan det skal brukes, og opplever stor etterspørsel etter veiledning. Klagenemnda og Konkurransetilsynet samarbeider derfor om å spre kunnskap til offentlige oppdragsgivere om anskaffelsesregelverket og om reglene i konkurranseloven om ulovlig anbudssamarbeid.

Saksbehandlingstiden for saker hvor oppdragsgiver venter med å inngå kontrakt (såkalte rådgivende saker) var på 405 dager i 2012, og på 396 dager for mulige gebyrsaker.

Kap. 4550 Konkurransetilsynet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Ymse inntekter

9 736

03

Lovbruddsgebyr

3 325

04

Klagegebyr

493

1 980

2 049

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

4

16

Refusjon foreldrepenger

2 501

17

Refusjon lærlinger

99

18

Refusjon sykepenger

1 032

Sum kap. 4550

17 190

1 980

2 049

Post 02 Ymse inntekter

Posten gjelder inntekter fra gebyr som Klagenemnda for offentlige anskaffelser ilegger for ulovlige direkte anskaffelser. Fra 1. juli 2012 er kompetansen til å ilegge gebyr for ulovlige direkte anskaffelser lagt til domstolene. Dette gjelder for saker der kontrakt er inngått etter 1. juli 2012. I saker hvor kontrakt er inngått før 1. juli 2012, har klagenemnda fortsatt kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr. Slike saker har en klagefrist på to år, slik at klagenemnda vil kunne motta saker der de har kompetanse til å ilegge gebyr fram til 30. juni 2014.

Det er uvisst hvor stor summen av gebyr ilagt ved ulovlige direkte anskaffelser kan bli. Det er derfor ikke foreslått bevilgning på denne posten.

Post 03 Lovbruddsgebyr

Gebyr kan blant annet ilegges ved brudd på konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid, forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling og påbudet om alminnelig melding av foretakssammenslutninger. Etter at EØS-konkurranseloven og konkurranseloven av 2004 ble iverksatt, kan Konkurransetilsynet også ilegge gebyr ved brudd på de tilsvarende bestemmelsene i EØS-avtalens artikkel 53 og 54. Ved de mest alvorlige bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av den årlige omsetningen til et foretak.

For å tvinge fram etterlevelse av et enkeltvedtak etter konkurranseloven, kan Konkurransetilsynet gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg om å gi opplysninger etter kravene i loven blir oppfylt.

Det er uvisst hvor stor den samlede summen for gebyr og tvangsmulkt kan bli. Det er derfor ikke foreslått bevilgning på denne posten.

Post 04 Klagegebyr

Det foreslås at inntektsbevilgningen som følge av klagegebyr i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, herunder gebyr den klagende part må betale for å få behandlet saken i nemnda, settes til i underkant av 2 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 1550, post 23.

Programkategori 01.60 Forvaltningsutvikling og IKT-politikk

Utgifter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1560

Direktoratet for forvaltning og IKT

303 564

350 885

364 255

3,8

1561

IKT-politikk

27 581

27 195

20 379

-25,1

1562

Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

27 920

38 183

23 832

-37,6

Sum kategori 01.60

359 065

416 263

408 466

-1,9

Inntekter under programkategori 01.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

4560

Direktoratet for forvaltning og IKT

12 358

10 480

7 251

-30,8

Sum kategori 01.60

12 358

10 480

7 251

-30,8

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et overordnet ansvar for regjeringens forvaltnings- og fornyingspolitikk. Den enkelte fagstatsråd har ansvaret for forvaltningsutvikling og fornying i egen sektor. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har videre ansvar for samordningen av IKT-politikken. Digitalisering av offentlig sektor er en del av både forvaltningspolitikken og av den generelle IKT-politikken, jf. blant annet oppfølging av Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge og Digitaliseringsprogrammet for offentlig sektor. Departementet har også ansvaret for samordning av IKT-sikkerheten i statsforvaltningen.

Samfunnet er i sterk endring. Omfattende digitalisering av stadig flere områder gir gjennomgripende sosiale og økonomiske forandringer i det norske samfunnet. Digitaliseringen legger grunnlaget for økt verdiskapning og innovasjon. For å utnytte mulighetene som ligger i IKT og internett, er det nødvendig med en samordnet og helhetlig IKT-politikk som gir grunnlag for utvikling. Dette krever blant annet en satsing på digital infrastruktur, digital kompetanse i befolkningen, forskning på IKT og avansert IKT-kompetanse.

En aldrende befolkning, økt globalisering, nye teknologiske muligheter og høyere forventninger hos innbyggerne gjør at det stilles stadig høyere krav til offentlig forvaltning. Fornying og digitalisering i statlige virksomheter er nødvendig for å oppnå økt brukerretting og mer effektive arbeidsprosesser og for å sette virksomhetene bedre i stand til å møte sine samfunnsoppdrag. Selv om forvaltningen står overfor utviklings- og tilpasningsbehov, skal endringer forankres i sentrale forvaltningsverdier, som blant annet demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet.

Direktoratet for forvaltning og IKT er departementets fagorgan for forvaltnings- og IKT-politikken i offentlig sektor. Direktoratets sentrale virksomhetsområder er organisering, ledelse og kompetanse i forvaltningen, digitale tjenester og offentlige anskaffelser. Direktoratet har dessuten enkelte oppgaver på IKT-området som favner videre enn offentlig sektor.

Forvaltningspolitikk

Utfordringer og utviklingstrekk

Selv om vi vet at norsk forvaltning er god sammenliknet med andre land, står den også overfor noen utfordringer. De er dels knyttet til å utvikle en forvaltning som i større grad skaper resultater internt i hver sektor og dels knyttet til at forvaltningen arbeider bedre på tvers både mellom virksomheter og mellom sektorer. Samordningsbehovene mellom tradisjonelle sektorgrenser er tiltakende – blant annet på områder som IKT, miljø og kriminalitet. Dette skaper økte utfordringer for sektorstyringen. Samtidig skaper teknologi muligheter for samhandling på nye måter og mellom fagområder og offentlige virksomheter hvor samordning tidligere ikke har vært mulig.

Innbyggerundersøkelsen fra 2013 viser at innbyggerne gjennomgående er tilfredse med det offentlige tjenestetilbudet. Innbyggerne er fornøyde med å leve og bo i Norge. Jevnt over har de et litt bedre inntrykk av de fleste forhold i Norge i 2013 sammenlignet med 2010. Forskjellene mellom fylker og landsdeler er relativt sett små. Mellom tjenesteområdene er det imidlertid betydelige variasjoner. På ett viktig område er innbyggernes forventninger til det offentlige lavere sammenliknet med forrige innbyggerundersøkelse. Dette gjelder innbyggernes tillit til det offentliges evne til å forebygge og håndtere store ulykker og katastrofer.

Undersøkelsen viser at innbyggerne mener det er mye «plunder og heft» i møte med det offentlige. For eksempel gjelder dette at samme informasjon må registreres flere ganger, at søknadsskjemaer er for vanskelige å fylle ut og at de opplever for lang saksbehandlingstid. Videre gir innbyggerne uttrykk for at det offentlige kan utnytte ressursene mer effektivt og at offentlige virksomheter må bli bedre til å lytte. Vanskelig språk og komplisert regelverk utfordrer kommunikasjonen mellom forvaltningen og innbyggerne.

Mål og strategier

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil ta initiativ til arbeid med å styrke forvaltningens gjennomføringsevne. Forvaltningen skal være tilpasningsdyktig og opptatt av å skape resultater, og den skal arbeide bedre på tvers mellom sektorer og virksomheter. Arbeidet vil omfatte tiltak for å bedre styringspraksisen, utvikle fagligheten i forvaltningen, styrke ledelses- og kompetanseutviklingen, styrke mekanismene for samhandling og samordning mellom forvaltningsnivåene og bidra til at IKT får en mer sentral plass som innsatsfaktor i virksomhetsutviklingen.

Hensikten med dette initiativet er å tydeliggjøre mål og prioriteringer, tydeliggjøre roller og ansvar, redusere unødvendig rapportering, bidra til bedre ledelse og mer effektive statlige virksomheter. Dette kan skje gjennom å utnytte IKT bedre og samhandle og samordne bedre på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Beslutninger om forvaltningens utvikling skal være basert på kunnskap om organisering, styring og ledelse. Gode konsekvensutredninger skal alltid ligge til grunn for beslutninger. Utredningsinstruksen skal være et viktig virkemiddel i den sammenheng. Departementet vil revidere utredningsinstruksen for å sørge for bedre beslutningsgrunnlag, mer effektive utredningsprosesser og bedre gjennomføring og realisering av gevinstene som følger av tiltakene som besluttes gjennomført.

Regjeringen vil styrke kunnskapen om grunnlaget for, og effektene av, hvordan direktoratenes oppgaveløsning påvirker den kommunale oppgaveløsningen. Dette er begrunnet både i hensynet til kommunenes handlefrihet og i statens styringsbehov.

Brukernes behov skal tillegges stor vekt, og brukerne skal kunne innvirke på hvordan offentlige tjenester utformes. Brukerundersøkelser, innbyggerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, StatRes og effektivitetsundersøkelser skal danne grunnlag for effektivisering av staten. Departementet vil i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT følge opp der hvor innbyggerundersøkelsen avdekker svakheter i forvaltningens arbeid og organisering.

Kommunikasjonen mellom forvaltningen og innbyggerne skal bli klarere og bedre. Et klart og godt språk gjør det enklere for innbyggerne å ivareta sine demokratiske rettigheter. Regjeringen vil i 2014 spesielt arbeide med klart og godt lovspråk.

Regjeringen vil utrede prinsipper og retningslinjer som grunnlag for å vurdere når myndighetsutøvelse skal legges til uavhengige organer, herunder hvordan slike organer bør organiseres og styres og hvordan uavhengigheten og prosessuelle forhold bør reguleres.

Norge utarbeider høsten 2013 sin andre handlingsplan i «Open Government Partnership». Handlingsplanen oppsummerer Regjeringens planlagte arbeid for åpenhet og samarbeid med det sivile samfunn. Planen bygger på Open Government Partnership sine prinsipper og gjelder for 2013–2015.

IKT-politikk

Utfordringer og utviklingstrekk

Det er særlig utbredelsen av internett, framveksten av nettbaserte tjenester, utviklingen innenfor digitale sensorer og robotikk som driver den digitale revolusjonen og de påfølgende samfunnsmessige endringene. I stadig større grad er alt koblet opp til internett, og informasjon utveksles i et omfang som aldri før. Denne utviklingen fører blant annet til reversering av trender vi har sett tidligere. Der industriell produksjon ble satt bort til lavkostland, kan den nå hentes tilbake til industrialiserte land takket være høy grad av automatisering og digitalisert styring av prosesser. Dette krever imidlertid en høyt utdannet og høyproduktiv arbeidsstyrke.

Samtidig legger den digitale utviklingen også grunnlaget for en stadig mer omfattende tjenestesektor, der IKT-kompetanse og IKT-FoU er noen av de viktigste innsatsfaktorene.

Den omfattende digitaliseringen på nesten alle samfunnsområder er blitt mulig blant annet på grunn av en godt utbygd digital infrastruktur. Den siste dekningsundersøkelsen (2013) viser at over 99 pst. av husholdningene har tilbud om bredbånd med minimum 12 Mbit/s.

Det er nødvendig at Norge og norsk næringsliv er godt posisjonert for å møte den digitale utviklingen. Vi har en høyproduktiv og høyt utdannet arbeidsstyrke og er flinke til å ta i bruk nye IKT-løsninger og ny teknologi. Vår voksende og avanserte tjenestesektor bidrar i stadig sterkere grad til verdiskapingen i landet. Norge har også en innovativ og i stor grad digitalisert offentlig sektor. Dette er et konkurransefortrinn for næringslivet, som i stor grad kan benytte seg av digitale løsninger for kontakt med det offentlige.

Figur 5.2 Grad av digitalisering i norske bedrifter

Figur 5.2 Grad av digitalisering i norske bedrifter

Kilde: SSB – Bruk av IKT i næringslivet, 2011

Utfordringene for verdiskapingen er tilgang på avansert IKT-kompetanse, tilstrekkelig satsing på IKT-FoU og fortsatt digitalisering av offentlig sektor. Norsk næringsstruktur, med en stor andel småbedrifter og enkeltmannsforetak, byr dessuten på særlige utfordringer når det gjelder fullstendig digitalisering av forretningsprosesser. Små virksomheter har ofte begrenset kompetanse til å gå i gang med digitaliseringstiltak. Utviklingen av såkalte skytjenester vil kunne gjøre det enklere for småbedrifter å etablere nye digitale løsninger uten å måtte gjøre store investeringer.

Mål og strategier

IKT-politikken tar utgangspunkt i at IKT og internett kan styrke næringslivets konkurransedyktighet og samfunnets totale produktivitet gjennom IKT-drevne produktivitetsforbedringer og innovasjon. Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge inneholder 103 tiltak som skal bidra til å realisere det potensialet som ligger i digitalisering. Gjennomføring av IKT-politikken vil legge vekt på oppfølging av tiltak innenfor sentrale områder i Digital agenda for Norge, slik som

  • utbredelse og bruk av bredbånd

  • digital deltagelse og digital kompetanse

  • digitalt innhold og viderebruk av offentlige data

  • digitale forretningsprosesser og e-handel, herunder tilrettelegging for bruk av skytjenester

  • avansert IKT-kompetanse og IKT-FoU

  • IKT-bruk for energieffektivisering, herunder grønne datasentre

  • digital fornying av offentlig sektor

IKT-politikken skal legge til rette for at alle kan delta i det digitale samfunnet. Departementet vil videreføre arbeidet med universell utforming av IKT-løsninger og ivareta klagefunksjonen for forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, som skal føres tilsyn med av Direktoratet for forvaltning og IKT.

Trygghet og tillit til IKT og elektronisk kommunikasjon er avgjørende for at digitale løsninger og produkter blir tatt i bruk. Departementet vil legge vekt på dette i oppfølgingen av Digital agenda. Arbeidet vil bli koordinert med Justis- og beredskapsdepartementet som nå har det nasjonale ansvaret for samordning av forebyggende IKT-sikkerhet i sivil sektor.

Det vises til nærmere omtale av mål og prioriteringer under kap. 1561 IKT-politikk.

IKT-politikken er et viktig område for internasjonalt samarbeid og koordinering. Norges innsats er særlig rettet mot arbeidet som skjer i EU og OECD. IKT er et av de mest omfattende samarbeidsområdene i EU/EØS. Norge deltar i flere programmer. Det vises til nærmere omtale under kap. 1562 Internasjonalt IKT- samarbeid og utviklingsprogram.

Digitalisering av offentlig sektor

Utfordringer og utviklingstrekk

Regjeringen har ambisjoner om at Norge skal ligge i fremste rekke internasjonalt når det gjelder å levere og ta i bruk digitale tjenester. Ifølge statistikk fra EUs Digital Agenda Scoreboard1 er Norge ledende når det gjelder internettbruk, netthandel, banktjenester på nett og offentlige tjenester på nett. 82 pst. av innbyggerne kontaktet det offentlige på nett siste tolv måneder.

Norges ledende posisjon innenfor bruk av digitale offentlige tjenester er resultatet av systematisk arbeid i mange virksomheter gjennom mange år. Listen over gode offentlige tjenester på nett omfatter både selvangivelse, samordnet opptak til høyere utdanning, tolldeklarasjoner, fastlegeordning, automatisk oversikt over og beregning av pensjoner og elektroniske resepter. Siden høsten 2012 har det vært mulig å logge seg inn til offentlige tjenester med BankID. Dette har lagt til rette for enda større bruk av digitale tjenester med høye krav til sikkerhet.

Erfaringer fra digitaliseringstiltak de siste årene viser at gevinstene kan være betydelige. Forhåndsutfylt selvangivelse innebærer stor forenkling for innbyggerne, samtidig som det har frigjort ressurser for skattemyndighetene. Altinn har gitt næringslivet betydelige besparelser. Ordningen med automatisk helsefrikort har vært en forenkling for brukerne og betyr at flere får oppfylt sine rettigheter.

Digitaliseringen av offentlig sektor går ikke tilstrekkelig raskt på alle tjenesteområder. I 2010 gjennomgikk Direktoratet for forvaltning og IKT 98 utvalgte tjenester. Av disse var 35 digitale, resten var skjema på nett for utskrift eller lignende. Da direktoratet gjennomgikk de samme tjenestene våren 2013, var fortsatt bare 35 av tjenestene digitalisert.

I en ny kartlegging i 2013 har Direktoratet for forvaltning og IKT sett på digitaliseringen i alle statlige virksomheter. Kartleggingen viser at det er 177 tjenester rettet mot innbyggerne som er tilgjengelige som digitale tjenester. Fortsatt er det 631 tjenester som kun er tilgjengelig som skjemaer på nett, noe som tilsvarer 78 pst. av totalen. Det er lite trolig at det vil være mulig eller lønnsomt å digitalisere alle disse tjenestene, men det er uansett en tregere utvikling enn man kunne ønske. Fortsatt er det 22 pst. av virksomhetene som ikke har noen digitaliserte tjenester, og det er en håndfull virksomheter som står for det store volumet av digitale tjenester.

Figuren viser en status for digitalisering av de 15 statlige tjenestene med høyest bruksvolum. Tjenestene sykemelding og sykepenger er planlagt digitalisert som del av prosjekt 2 i NAVs moderniseringsprogram. Prosjektet skal gjennom en kvalitetssikring (KS2) før bevilgningsbeslutning.

Figur 5.3 De femten statlige tjenestene med størst volum per år (unntatt helse- og omsorgstjenester) og de ti største tjenestene som ikke er digitalisert

Figur 5.3 De femten statlige tjenestene med størst volum per år (unntatt helse- og omsorgstjenester) og de ti største tjenestene som ikke er digitalisert

Innbyggere og næringsliv etterspør i økende grad tjenester og løsninger som forutsetter at informasjon utveksles mellom virksomheter i offentlig sektor. Utviklingen utfordrer etablerte sektor- og ansvarsgrenser. Det er derfor behov for sterkere samordning av IKT-utviklingen og løsninger som i større grad enn før utvikles og tas i bruk på tvers av virksomhets- og ansvarsgrenser.

Utfordringene ved samordning av IKT er betydelige både i staten, i kommunesektoren og mellom staten og kommunene. Det er etablert et samordningsforum på området, Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning), som består av toppledere i de mest sentrale virksomhetene på IKT-området. Skate ledes av Direktoratet for forvaltning og IKT.

Undersøkelser gjort av KS viser økende forskjeller i IKT-modenhet mellom kommunene. Også mellom forvaltningsnivåene er det behov for sterkere samarbeid for å legge til rette for effektiv elektronisk samhandling. KS etablerte i 2012 KommIT, en instans for IKT-samordning i kommunesektoren. KS/KommIT er fra 2012 medlem i Skate.

Mål og strategier

Digitalisering vil bidra til merkbare forbedringer på tvers av offentlig sektor i de kommende årene. Videre vil digitalisering føre til både et bedre og raskere møte med offentlig sektor for innbyggere og næringsliv, og bedre ressursbruk og måloppnåelse i offentlig sektor. I digitaliseringsprogrammet «På nett med innbyggerne», som ble lagt fram i april 2012, varslet regjeringen en ambisjon om at Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle en digital forvaltning. Målet er at den statlige forvaltningen, så langt det er mulig, skal være tilgjengelig på nett, og at nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. Digital forvaltning skal gi bedre tjenester samtidig som det frigjøres ressurser til områder hvor behovet er stort.

I tråd med digitaliseringsprogrammet prioriterer regjeringen arbeidet med felles IKT-løsninger i forvaltningen, etablering av bedre styringsmekanismer og tilrettelegging av relevant regelverk slik at det understøtter digitalisering. For å sørge for digital toveiskommunikasjon mellom forvaltning og brukere vil innbyggerne tilbys en sikker digital postkasse for mottak av digital post fra forvaltningen. Det stilles krav til statlige virksomheter om at alle papirskjema skal være på nett og kunne sendes digitalt innen 2015. Stortinget vedtok i 2013 endringer i forvaltningsloven, som innebærer at det ikke lenger er et krav om samtykke når forvaltningen skal kommunisere digitalt med mottakere. Innbyggere vil få en rett til å reservere seg mot digital kommunikasjon fra forvaltningen i visse tilfeller. Enheter registrert i Enhetsregisteret vil ikke få en reservasjonsrett. Endringene vil delvis tre i kraft 1. januar 2014. I flere av fagsektorene i staten pågår store digitaliseringsprosjekter, ikke minst i NAV, i helsesektoren og i justissektoren. Regjeringen legger stor vekt på at IKT-prosjekter planlegges og gjennomføres med henblikk på at gevinster realiseres som forutsatt.

I de kommende årene må offentlige virksomheter utnytte teknologiske muligheter i større grad for å yte gode tjenester og for å understøtte formåls- og kostnadseffektiv drift. For å få fullt utbytte av teknologien må forvaltningen samarbeide mer om IKT-løsninger på tvers av sektorer og etatsgrenser. I takt med utviklingen av digitale løsninger øker også kravet om at slike løsninger er robuste og ivaretar den enkeltes personvern.

Det vises til nærmere omtale under kap. 1561 IKT-politikk.

Kap. 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

170 773

177 969

188 827

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

47 845

53 848

53 605

22

Betaling av elektronisk ID og digital post til private leverandører

5 045

6 737

5 560

23

Elektronisk ID og digital post, kan overføres

80 044

112 331

116 263

60

Prosjekttilskudd til digital-fornying i kommunene, kan overføres

-143

Sum kap. 1560

303 564

350 885

364 255

Innledning

Direktoratet for forvaltning og IKT er departementets fagorgan for forvaltnings- og IKT-politikken i offentlig sektor.

Direktoratet har som formål å arbeide for at statsforvaltningen kjennetegnes av kvalitet, effektivitet, brukerretting, åpenhet og medvirkning, og at den er godt og målrettet organisert, styrt og ledet. Direktoratet er et sentralt virkemiddel for statsforvaltningen i den langsiktige og sektorovergripende forvaltningsutviklingen. Direktoratet skal ha betydelig faglig frihet, spesielt med hensyn til virkemidler og faglige tilrådinger som direktoratet gir, samtidig som overordnet prioritering av fagfelt og oppgaveportefølje skal styres fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal ha et særlig ansvar for:

  • organisering, ledelse og kompetanse i forvaltningen

  • digitale tjenester

  • offentlige anskaffelser

Direktoratet for forvaltning og IKT identifiserer tema og analyserer og underbygger fakta. Utviklingen av relevant faktabasert kunnskap gir nødvendig informasjon om effekten av ulike forvaltningspolitiske virkemidler. Det er dermed et velegnet virkemiddel for å initiere og iverksette fornyingsarbeidet i forvaltningen.

Direktoratet spiller en sentral rolle i arbeidet med digitaliseringen i forvaltningen. Dette gjelder både måten forvaltningen løser sine oppgaver på og måten forvaltningen samhandler med innbyggere og næringsliv. Direktoratet har fått et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen.

Direktoratet for forvaltning og IKT har et særlig ansvar for å legge til rette for at offentlige oppdragsgivere øker sin kompetanse, utvikler gode prosesser og organiserer sine innkjøp på en formålstjenlig måte, blant annet gjennom økt bruk av elektroniske verktøy i anskaffelsesprosessene.

Direktoratet forvalter ID-porten, som er en felles påloggingsløsning for en lang rekke offentlige tjenester på nett. Videre forvalter direktoratet andre fellestjenester, som for eksempel Offentlig elektronisk postjournal (OEP), Doffin, anskaffelser.no, Norge.no, standardiseringsportalen (standard.difi.no), prosjektveiviseren og data.norge.no. Direktoratet vil også forvalte fellesløsningen Sikker digital posttjeneste når den settes i drift.

Direktoratet for forvaltning og IKT ivaretar enkelte funksjoner knyttet til IKT-politikken for hele samfunnet, herunder tilsyn med universell utforming av IKT.

Direktoratet for forvaltning og IKT er lokalisert i Oslo og Leikanger.

Mål og prioriteringer 2014

Forvaltningen skal være godt organisert, ledet og ha riktig kompetanse

Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til formålstjenlig og velbegrunnet organisering, virkemiddelbruk, arbeidsformer og ledelse i statsforvaltningen. Direktoratet gjør dette gjennom formidling, veiledning og rådgivning basert på utvikling og systematisering av relevant og faktabasert kunnskap. Direktoratet skal ha et spesielt blikk på muligheter digitalisering gir for blant annet effektivisering og brukerretting og utfordringer knyttet til samordningsbehov og samlet styring av IKT i staten.

Forvaltningsutviklingen har de siste tiårene på enkelte områder pekt i retning av større autonomi fra politisk styring, både faglig, økonomisk og administrativt. Forvaltningens gjennomføringskraft er ikke like god over alt, selv om utfordringene varierer mye mellom sektorer og mellom typer oppgaver. Forvaltningens evne til å samhandle på tvers av sektorer varierer. Mulighetene som ligger i ny teknologi er ikke fullt utnyttet. Direktoratet vil i 2014 gjennomføre prosjekter som vil bidra til å framskaffe ny kunnskap om forvaltningens samordnings- og gjennomføringsevne og som vil bidra til utvikling av tiltak for nødvendig endring og utvikling i forvaltningen. Formålet er å styrke forvaltningens resultatorientering og gjennomføringsevne.

Forvaltningen skal være åpen og kommunisere godt med innbyggere og næringsliv. Direktoratet for forvaltning og IKT skal bidra til dette blant annet gjennom sitt arbeid med klart språk, klart lovspråk, formidling av kommunikasjonspolitikken, rådgivning om bruk av sosiale medier samt forvaltningen av offentlig elektronisk postjournal.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal kartlegge og identifisere felles kompetansebehov i staten og ha kunnskap om løpende tiltak. Direktoratet skal være et knutepunkt og en pådriver som bidrar til økt kompetansedeling, gjenbruk av læringstiltak mellom statlige virksomheter og mer strategisk kompetanseutvikling i virksomhetene. Videre vil direktoratet videreutvikle tilbudet av sentrale digitale læringstiltak og verktøy til bruk i virksomhetene, tilpasset deres egne behov, mål og læringskultur.

Direktoratets egne opplæringstilbud skal være innrettet mot generelle og tverrgående tema, møte de ansattes kompetansebehov og formidle felles administrative regelverk, forvaltningsverdier og forvaltningskunnskap. Direktoratet skal bidra til at statlige virksomheter er en del av et inkluderende arbeidsliv med mangfold i ledelses-, rekrutterings- og personalpolitikken.

Ledelse og medarbeiderskap er viktig for forvaltningsutviklingen. Direktoratet vil fortsette utviklingen av et sentralt fagmiljø for ledelse i staten for å være en viktig og relevant bidragsyter i utviklingen av statlig lederskap. Nye ledere i staten og toppledere er viktige målgrupper

Offentlig sektor skal tilby sikre, effektive og brukerrettede digitale tjenester

Gjennom Digitaliseringsprogrammet har regjeringen pekt ut hovedlinjene for sin politikk for digitalisering av offentlig forvaltning. Digitale tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv, og digitale verktøy skal utnyttes mer gjennomgående for å effektivisere måten forvaltningen løser sine oppgaver på. Informasjon og grunndata skal deles. Regjeringens ambisjon er at Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle en digital forvaltning. Direktoratet for forvaltning og IKT skal ha en sentral rolle ved gjennomføringen av Digitaliseringsprogrammet og samtidig gi faglige råd i politikkutformingen på området.

ID-porten, Altinn, Folkeregisteret, Enhetsregisteret og Matrikkelen er definert som nasjonale felleskomponenter. Direktoratet arbeider med sikker digital posttjeneste, som også vil bli en nasjonal felleskomponent når den settes i drift. Hver enkelt felleskomponent skal være sikker og robust og ha tilstrekkelig ytelse og kapasitet. I tillegg skal felleskomponentene kunne fungere sammen, for eksempel ved at ID-porten kan benyttes til innlogging i Altinn. Det er behov for å synliggjøre sammenhenger og skape forutsigbarhet ved videreutvikling av felleskomponentene. Topplederforumet Skate har her en sentral rolle. Skate ledes av Direktoratet for forvaltning og IKT, som også har sekretariatet.

God styring på flere nivåer er viktig for å sikre den ønskede utviklingen og framdriften i digitaliseringen av offentlig sektor. Direktoratet skal bidra til at statsforvaltningen sett under ett organiserer og styrer sin IKT-utvikling på en hensiktsmessig måte. Det finnes i dag noe kunnskap om utfordringene ved ulike styringsvirkemidler. Direktoratet skal gjøre en kunnskapsoppsummering og foreslå tiltak som bidrar til bedre nasjonal styring og samordning.

Direktoratet skal understøtte virksomhetenes eget arbeid med digitalisering og bidra til at virksomhetene lager løsninger som brukerne kan og vil ta i bruk. Dette omfatter å utarbeide kunnskapsgrunnlag, veiledning og rådgivning, eksempelvis om strategisk bruk av IKT for å oppnå virksomhetsmål, om brukernes møte med den digitale forvaltningen og om hvordan virksomheter kan hente ut gevinster fra digitaliseringsprosjekter.

Direktoratet skal tilrettelegge for viderebruk av offentlige data. Gjennom dette skal direktoratet bidra til vekst og innovasjon i næringslivet, økt transparens og innsikt i offentlige virksomheter, og ikke minst bidra til effektivisering av offentlig tjenesteyting.

Universell utforming av IKT er en viktig forutsetning for digital deltakelse for alle, ikke minst for å kunne ta i bruk digitale tjenester fra forvaltningen. Direktoratet skal ivareta rollen som tilsyn med forskrift om universell utforming av IKT-løsninger, som trådte i kraft 1. juli 2013. Dette omfatter blant annet å gi informasjon og veiledning til forvaltningen, næringsliv og innbyggerne. Fra 1. juli 2014 skal direktoratet starte oppfølging av plikten til universell utforming av IKT. Direktoratet skal også bidra til departementets oppfølging på området.

Informasjonssikkerhet er en annen viktig forutsetning for å kunne digitalisere forvaltningen. Direktoratet skal ha et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Direktoratet har etablert et kompetansemiljø som skal være en pådriver for informasjonssikkerhet i statsforvaltningen, blant annet gjennom valg av felles standarder, rådgivning i bruk av styringssystemer for informasjonssikkerhet og veilednings- og opplysningsvirksomhet knyttet til informasjonssikkerhet i statlige virksomheter.

Offentlig sektor skal gjennomføre samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede anskaffelser

Flere utredninger har vist at det er en effektiviseringsgevinst å hente ut ved bedre gjennomføring av offentlige anskaffelser. Undersøkelser viser også at anskaffelser fortsatt ikke i tilstrekkelig grad ses som et strategisk verktøy for offentlige virksomheter, og lederforankringen av dette området er for svak. Gjennom sitt arbeid på anskaffelsesområdet skal Direktoratet for forvaltning og IKT bidra til at virksomhetene i større grad kan gjøre effektive anskaffelser. Direktoratet skal blant annet spre kunnskap og gode erfaringer om effektiviseringstiltak, samt informere om effektiviseringspotensialet i sitt generelle veiledningsarbeid.

Direktoratet for forvaltning og IKT har et særlig ansvar for å arbeide for at offentlige oppdragsgivere øker sin kompetanse, utvikler gode prosesser og organiserer sine innkjøp på en formålstjenlig måte. Dermed bedres evnen til å sikre kostnadseffektive, miljøvennlige og kvalitetsrettede anskaffelser i overensstemmelse med anskaffelsesregelverket, jf. føringene i St.meld. nr. 36 (2008–2009) Det gode innkjøp.

Direktoratet skal ha oppdatert kunnskap om hva som er god praksis med hensyn til å styre, planlegge, gjennomføre og følge opp offentlige anskaffelser. Direktoratet skal bidra til at kunnskap om offentlige anskaffelser gjøres tilgjengelig slik at offentlige virksomheter kan forbedre sin anskaffelsespraksis. God kunnskap om markedet er avgjørende for gode anskaffelser. Direktoratet skal derfor bidra til at dialogen mellom oppdragsgivere og næringsliv styrkes. Direktoratet skal oppdatere og videreutvikle anskaffelser.no, som er en portal for å støtte anskaffelsesvirksomheten i offentlig sektor.

Effektive offentlige anskaffelser krever at virksomhetsledelsen synliggjør sammenhengen mellom anskaffelser og virksomhetens strategiske mål. Direktoratet for forvaltning og IKT skal arbeide for at virksomhets- og innkjøpsledelsen får egnet veiledning og verktøy for å lede, organisere og styre anskaffelsesfunksjonen. Direktoratet skal særlig arbeide for at relevante styringsdata gjøres tilgjengelig for virksomhetene, slik at de kan følge opp om anskaffelsene effektiviseres og prioritere de viktigste forbedringstiltakene. Direktoratet skal også arbeide for at departementene får tilgang til analyseverktøy og data for oppfølging av anskaffelsesfunksjonen i underliggende virksomheter. Videre skal direktoratet bidra med anskaffelsesstatistikk til nasjonal oppfølging av anskaffelsesområdet og statistikk som tilfredsstiller Norges forpliktelser om rapportering av anskaffelsesstatistikk til internasjonale organisasjoner, som f.eks. EU og WTO.

Direktoratet for forvaltning og IKT skal være pådriver for at det etableres en digital kjede for hele innkjøpsprosessen, fra tilrettelegging for elektronisk konkurransegjennomføring og elektronisk kunngjøring via Doffin til oppfølging av inngåtte avtaler og elektronisk katalog-, ordre- og fakturahåndtering. Direktoratet skal videreføre sitt arbeid med å legge til rette for økt bruk av elektronisk fakturering og skal etablere en strategi for utvidet elektronisk støtte til prosessene fram til kontrakt inngås.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget skal blant annet dekke direktoratets lønns- og driftsutgifter. Bevilgningen på posten foreslås økt med 7,4 mill. kroner til etablering av direktoratet som tilsyn for universell utforming av IKT-løsninger. Bevilgningen foreslås også økt med 1,25 mill. kroner, rammeoverført fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Midlene skal brukes til veilednings-, opplærings- og rådgivningstiltak rettet mot offentlige innkjøpere. Tiltakene er forankret i regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Posten foreslås videre redusert med 0,3 mill. kroner som følge av en rammeoverføring til Direktoratet for økonomistyring for å dekke levering av lønns- og regnskapstjenester.

Oppgaver knyttet til tilsyn med universell utforming av IKT skal blant annet omfatte kontroll av pliktsubjekter, informasjon og rettledning, utredningsarbeid knyttet til videreutvikling av forskriften, samt arbeid knyttet til videreutvikling av standarder, indikatorer og statistikk.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen dekker utgifter til direktoratets utviklingsoppgaver og IKT-prosjekter. E-handelssatsingen finansieres over posten. Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner slik at det samlet settes av 23,5 mill. kroner til e-handelssatsingen i 2014.

EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online (PEPPOL) er et stort europeisk pilotprosjekt innenfor e-handel som skal gjøre det like lett for leverandører å levere tilbud og drive handel med offentlige oppdragsgivere i andre EU-land som i sitt eget hjemland. Prosjektet ble avsluttet i 2012, men det påløper utgifter og inntekter også i 2013. Det vil ikke påløpe verken utgifter eller inntekter på prosjektet i 2014. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 3 mill. kroner mot en tilsvarende inntektsreduksjon under kap. 4560, post 03.

Bevilgingen på post 21 dekker videre deltakelse i det europeiske prosjektet e-SENS (electronic Simple European Networked Services). Prosjektet har som målsetning å videreutvikle og utbre løsninger for en felles europeisk IKT-infrastruktur for samarbeid mellom myndigheter, mellom myndigheter og næringsliv og mellom myndigheter og borgere. Prosjektet er basert på resultatene fra PEPPOL og øvrige Pilot A-prosjekter i IKT-delen av EUs konkurransekraft og innovasjonsprogram (CIP ICTPSP). Deltagelsen i prosjektet vil innebære mindre kostnader og refusjoner fra EU enn opprinnelig forutsatt. Post 21 foreslås derfor redusert med 0,6 mill. kroner mot en tilsvarende inntektsreduksjon på kap. 4560, post 03.

Det foreslås at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2014 gis fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1560, post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4560, post 03, jf. forslag til vedtak II. Samlede merutgifter på kap. 1560, post 01 og 21 skal ikke overstige samlede merinntekter under kap. 4560, post 03 og 04.

Post 22 Betaling av elektronisk ID og digital post til private leverandører

Posten dekker utgifter for bruk av eID på høyt sikkerhetsnivå utstedt av private leverandører. Høyt sikkerhetsnivå innebærer at personsensitive opplysninger kan inngå i elektroniske tjenester. Høyt sikkerhetsnivå er også nødvendig for å kunne signere elektronisk.

På vegne av offentlige virksomheter har Direktoratet for forvaltning og IKT inngått avtale om leveranse fra tre private leverandører av eID på høyt sikkerhetsnivå – BankID, Buypass og Commfides. Hver gang en innbygger bruker en eID utstedt av disse til en offentlig tjeneste, vil det utløse et betalingskrav som skal dekkes av den virksomheten som forvalter tjenesten. Basert på anslag om framtidig bruk, rammeoverføres brukskostnadene fra virksomhetene til Direktoratet for forvaltning og IKT.

I tilknytning til direktoratets betalinger til de private eID-leverandørene vil det bli foretatt avregninger av transaksjonsvolumene for den enkelte virksomhet. For mye, eventuelt for lite, rammeoverført fra virksomhetenes budsjett blir justert når transaksjonsvolumene for virksomhetene blir avregnet i 2014. På tilsvarende måte kan det bli aktuelt med avregninger for direktoratets betalinger for private leverandører av digital postkasse.

Som et resultat av nye avtaler med leverandører av eID på høyt sikkerhetsnivå, er det forventet at bruken av MinID vil gå noe ned. Mindre bruk av MinID vil gi mindre brukskostnader, hovedsakelig til utsending av engangskoder på SMS. Mindreforbruket skal delvis brukes til å betale for avtalene med markedsleverandørene og redusere regningen som fordeles mellom de offentlige virksomhetene.

Post 23 Elektronisk ID og digital post, kan overføres

Posten skal dekke utgiftene til det videre arbeidet med å utvikle og drive en felles infrastruktur for elektronisk ID og sikker digital posttjeneste for offentlig sektor. Posten dekker drift og videreutvikling av ID-porten, samt sentrale kostnader til etablering og drift av sikker digital posttjeneste.

Som en del av oppgavene med å drifte, forvalte og utvikle ID-porten og sikker digital posttjeneste kan det i noen grad være aktuelt å utføre arbeid for andre virksomheters regning. Dette gjelder følgende oppgaver:

  • utvikling av særskilt funksjonalitet, etterspurt av en tjenesteeier i forbindelse med lansering av en konkret tjeneste

  • tilleggstjenester spesifisert i Samarbeidsavtalen for ID-porten, som tjenesteeierne kan bestille etter behov

Denne typen utgifter vil bli fakturert den virksomheten det gjelder. Posten må derfor ses i sammenheng med kap. 4560, post 06 for inntekter/refusjonskrav fra ulike tjenesteeiere.

Rapport 2012

Forvaltningen skal være velorganisert og brukerrettet

Direktoratet for forvaltning og IKT har en spesiell rolle i å identifisere sektorovergripende utviklingstrekk og problemstillinger, og foreslå tiltak for utvikling og forbedring.

Direktoratet har gjennom ulike prosjekter dokumentert og satt søkelys på sentrale utviklingstrekk knyttet til organisering og brukerretting av forvaltningen, og foreslått tiltak som kan bidra til forbedringer.

Følgende utfordringer og utviklingstrekk har hatt spesielt fokus i 2012:

  • et økende behov for samordning; et mål- og resultatstyringssystem som i varierende grad fungerer etter intensjonene

  • en utvikling i rapporterings- og kontrollordninger som blant annet fører med seg en overdreven forsiktighetskultur og redusert gjennomføringsevne

  • en sterk økning i antall forvaltningsorganer som har en uavhengighet fra politisk styring

Organisasjonsutvikling er virksomhetenes eget ansvar. Derfor har direktoratets primære rolle vært å bidra til kunnskapsoverføring på tvers i forvaltningen ved å identifisere og dokumentere årsaker til og konsekvenser av utviklingstrekk, foreslå tiltak som kan bidra til forbedringer og formidle disse både til forvaltningen generelt og i den offentlige debatten. Formidlingsarbeidet foregår via nettsider, seminarer, konferanser og media.

Direktoratet har hatt tett kontakt med forvaltningen, som sikrer blant annet at direktoratet tar opp relevante problemstillinger. Direktoratet har også hatt et nært forhold til relevante forskningsmiljø og henter inn kompetanse fra disse i en del av prosjektene for å sikre høy faglig kvalitet i arbeidet. Samtidig kan et slikt samarbeid bidra til at forskningsmiljøene blir mer opptatt av forvaltningspolitiske problemstillinger.

Utviklingstrekk og utviklingsbehov i departementene har vært et sentralt tema for direktoratet også i 2012. Rapporten Hva skjer i departementene? Om utfordringer og utviklingsbehov, som ble lagt fram på Forvaltningskonferansen 2011, er blitt presentert og diskutert i en lang rekke interne departementsfora. Rapporten har fått god mottakelse som svært relevant for departementenes utfordringer.

Kontroll og rapportering i staten var tema for Forvaltningskonferansen i 2012. I forbindelse med konferansen lanserte Direktoratet for forvaltning og IKT artikkelsamlingen Ute av kontroll? der direktoratet har sett nærmere på omfanget og konsekvensene av rapportering og kontroll i staten. I rapporten peker direktoratet blant annet på at det er behov for en diskusjon om de samlede mål og krav som statlige virksomheter må forholde seg til. Rapporten reiser spørsmål om statsforvaltningen er i ferd med å miste styringskraft og gjennomføringsevne når virksomhetene og medarbeiderne skal ta hensyn til et stort antall mål, krav og regler.

Det å bidra til at staten blir mer brukerrettet, har vært sentralt i mange av direktoratets aktiviteter i 2012. Direktoratet har prioritert tiltak for å styrke kunnskapen om hvordan hensynet til brukerne blir ivaretatt i digitaliseringsprosesser, gjennomføring av en ny innbyggerundersøkelse og tiltak som bidrar til økt bevissthet og kompetanse om klarspråk i statlige virksomheter. Digitalisering er et viktig virkemiddel for brukerretting. Dette ble også slått fast i direktoratets rapport 2012:12: Kontakt oss – fra hjelpetrengende til selvgående brukere som viste at en viktig forutsetning er å samordne de ulike publikumskanalene i den enkelte virksomhet.

Forvaltningen skal være åpen og kommunisere godt med innbyggerne

I 2012 avsluttet direktoratet prosjektet «Klart språk i staten». Prosjektet har pågått siden 2008 og er gjennomført i samarbeid med Språkrådet. Målet med prosjektet har vært å øke bevisstheten om klart språk i statsforvaltningen. Oppmerksomheten har særlig vært rettet mot statens skriftlige kommunikasjon med innbyggerne. Prosjektet blir nå evaluert. I 2012 startet et oppfølgingsprosjekt kalt «Klart lovspråk». Erfaring viser at uklar lovtekst forplanter seg og gjør brev, skjema mv. uklare. Målet med prosjektet er å gjøre lover som er viktige for innbyggerne klarere.

Innbyggerundersøkelsen, som ble gjort første gang i 2009/2010, er et sentralt virkemiddel for å få fram kunnskap om hvor fornøyde innbyggerne er med offentlige tjenester. I 2012 har Direktoratet for forvaltning og IKT forberedt og sendt ut en ny undersøkelse. Datamaterialet sammen med en oppsummering fra denne undersøkelsen ble gjort tilgjengelig i 2013.

Innbyggerportalene Norge.no og Minside har vært virkemidler for å gi innbyggerne lettere tilgang til offentlig informasjon og tjenester. I flere år har bruken av Norge.no, Minside og Svartjenesten gradvis gått ned. Samtidig er Direktoratet for forvaltning og IKTs vurdering at virksomhetene selv er blitt bedre på samordnet og helhetlig informasjon og veiledning til brukerne. Som en konsekvens av dette besluttet direktoratet å endre innretningen på sine innbyggerrettede tjenester. Minside ble avviklet vinteren 2012. Norge.no fokuserer fra våren 2013 på å vise vei til digitale tjenester fra forvaltningen.

På Offentlig elektronisk postjournal publiserte 105 statlige virksomheter sine postlister i 2012. Tjenesten ble mye brukt og formidlet i løpet av året i overkant av 200 000 innsynskrav. Offentlig elektronisk postjournal har vært et viktig bidrag for å gjøre offentlige dokumenter lettere tilgjengelig og for å senke terskelen for å kreve innsyn etter Offentleglova. Brukerundersøkelse av tjenesten viser stor grad av brukertilfredshet.

Forvaltningen skal ha kompetente ledere og medarbeidere

Som ledd i arbeidet med å bidra til et sterkt fagmiljø i ledelse og medarbeiderskap i staten, har Direktoratet for forvaltning og IKT etablert et Faglig råd for ledelse. Rådet har gitt faglige innspill om ledelsesutfordringer og -potensial som oppstår ved en mer digitalisert forvaltning. Direktoratet har fulgt opp med kartlegging for å identifisere suksesskriterier i ledelse av digitale endringsprosjekter. Dette kunnskapsgrunnlaget brukes til å gi råd til forvaltningen om god ledelse i endringsprosjekter og til å gi innspill til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet på området. Et utstrakt samarbeid med ledelsesfaglige miljø i og utenfor staten i utvikling og gjennomføring av tilbud og tjenester bidrar også til å bygge opp og synliggjøre direktoratet som ledelsesfaglig miljø.

Direktoratet for forvaltning og IKT har i samarbeid med Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Direktoratet for økonomistyring bidratt til å gjennomføre den årlige konferansen for toppledere. I det statlige mentorprogrammet har det deltatt 40 toppledere og talenter for ledelse. Programmet skal også bidra til å stimulere flere kvinner til å søke topplederstillinger. Plattform for ledelse i staten ligger til grunn i alle direktoratets tilbud til ledere.

Gjennom å ta i bruk nye digitale læringsvirkemidler har Direktoratet for forvaltning og IKT nådd mange flere ledere og medarbeidere i 2012. Programmet for nytilsatte i staten ble tatt i bruk av 979 nye brukere i 2012, og har nå 2800 brukere. Tilbudet til nye ledere, som blant annet består av e-læringsprogrammet Sats, fikk 350 nye brukere i 2012. I tillegg kommer brukere i virksomheter som tilbyr programmene på egne plattformer. Et nytt digitalt program ble lansert ved utgangen av 2012, Snakk om utvikling – medarbeidersamtalen i staten, et program med moduler for alle målgrupper i statlige virksomheter.

Direktoratet for forvaltning og IKT har kartlagt og identifisert felles kompetansebehov i staten. For å bidra til en mer målrettet og fleksibel innsats, har direktoratet utredet mulighetene for en felles læringsplattform for staten. En slik plattform vil kunne gi mulighet for å tilby felles sentrale kompetansetiltak og kunnskapsdeling ved bruk av digitale læringsvirkemidler. Direktoratet har gjennomført en rekke kurs og opplæringstiltak innenfor blant annet felles lov- og avtaleverk, forvaltningskunnskap og relevante tverrgående tema.

For å bidra til å styrke statlige arbeidsgiveres arbeid med mangfold og et inkluderende arbeidsliv, har Direktoratet for forvaltning og IKT gjennomført to konferanser med relevante temaer. Traineeprogrammet for personer med nedsatt funksjonsevne skal bidra til å styrke forståelsen for og øke mangfoldet i de deltakende virksomhetene. Programmet 2011–2012 er gjennomført, og nytt program ble startet høsten 2012. Gjennom forvaltningen av de tariffavsatte kompetansemidlene, har inkluderings- og mangfoldperspektivet blitt ytterligere forsterket gjennom støtte til lokale prosjekter.

I 2012 har Direktoratet for forvaltning og IKT fortsatt arbeidet med å stimulere til økt bruk av medarbeiderundersøkelser i staten, ved å tilby verktøyet Avant. Avant blir nå tilbudt på samisk, nynorsk, bokmål og engelsk. 57 statlige virksomheter har tatt verktøyet Avant i bruk. Høsten 2012 ble statens egen medarbeiderundersøkelse sendt ut til et utvalg på 7000 ledere og medarbeidere. Resultatene ble analysert og presentert i 2013.

IKT-bruken i offentlig sektor skal være sikker og koordinert, og underbygge målet om en effektiv og brukerrettet offentlig sektor

Direktoratet for forvaltning og IKT har orientert og veiledet om regjeringens digitaliseringsprogram generelt og digitalt førstevalg spesielt i flere anledninger. Blant annet hadde Digitaliseringskonferansen og Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor dette som hovedtema. I tillegg har direktoratet bidratt til å gjøre dette kjent gjennom møter med virksomheter, nyhetssaker og ikke minst i ulike eksterne fora. De nettbaserte veiledningstjenestene Prosjektveiviseren og Norge.no er også benyttet som kanal i dette arbeidet.

Det er lagt et grunnlag for en sterkere koordinering av digitaliseringen i de viktige sektorene. Gjennom sin ledelse av Skate (Styring og koordinering av tjenester i e-forvaltning) har Direktoratet for forvaltning og IKT etablert et viktig samordningsforum på området. Skate er et samarbeidsråd bestående av topplederne i de mest sentrale statlige virksomhetene på IKT-området. Mot slutten av 2012 ble Skate utvidet med politidirektøren og styreleder for KommIT. Direktoratet for forvaltning og IKT leder styringsgruppen for ID-porten og sikker digital post og sekretariatet for Standardiseringsrådet. I tillegg deltar direktoratet i styringsrådet for Altinn, viderutviklingsrådet for Altinn, styringsgruppen for EDAG (Elektronisk dialog med arbeidsgiver) og styringsgruppen for Program for nytt folkeregister.

Direktoratet for forvaltning og IKT har ved en rekke anledninger bidratt med faglige råd for utvikling av politikken på området. Sentrale eksempler er utforming av kunnskapsgrunnlag til digitaliseringsprogrammet og sikker digital post.

I 2012 har Direktoratet for forvaltning og IKT utarbeidet en ny versjon av arkitekturprinsippene, som nå er enda tydeligere på gjenbruk av fellesløsninger. I tillegg er antall virksomheter som benytter ID-porten økt gjennom hele 2012. Grunnlaget for ny versjon av forskrift om IT-standarder for offentlig sektor ble utarbeidet våren 2012. Samtidig ble referansekatalogen for anbefalte standarder i det offentlige revidert med to versjoner. Høsten 2012 ble oversikt over mobiltelefonnummer og e-postadresse for innbyggere (kontaktinformasjonsregister) etablert som ny fellesløsning.

Direktoratet for forvaltning og IKTs rapport 2012:15 Styringssystem for informasjonssikkerhet synliggjør svakheter, mangler og utfordringer ved styring og kontroll av informasjonssikkerheten i statsforvaltningen. Rapporten vil utgjøre et sentralt grunnlag for det nye kompetansesenteret for informasjonssikkerhet i Direktoratet for forvaltning og IKT som etableres virksomhetsåret 2013.

ID-porten bidrar til informasjonssikkerhet, og gjennom denne er offentlig forvaltnings behov for sikker autentisering langt på vei dekket. ID-porten framstår som en pålitelig og fleksibel felleskomponent, og ved at BankID ble tatt inn som et nytt innloggingsalternativ i 2012, er den enda mer tilpasset både virksomhetenes og innbyggernes behov. Dette uttrykkes både gjennom positiv utvikling i bruk og antall tjenester samt stabil drift.

Tiltakene har bidratt til økt vekt på digitalisering i offentlig sektor, og medvirket til at utviklingen går i riktig retning. Det er imidlertid fortsatt behov for stort trykk på gjennomføringen av digitaliseringstiltakene både sentralt og på virksomhetsnivå.

IKT-politikken skal gi gode rammebetingelser for næringsliv, innbyggere og samfunnsliv

Ved utgangen av 2012 var det tilgjengeliggjort 130 datasett fra 32 ulike virksomheter og kommuner fra data.norge.no. Dette var tre ganger så mange datasett og dobbelt så mange virksomheter som i 2011. Direktoratet for forvaltning og IKT jobbet tett med Brønnøysundregisteret med å åpne opp deler av Enhetsregisteret i 2012. Dette ble tilgjengeliggjort på direktoratets datahotell i løpet av året og bidro til at Norge ble det første Open Government Partnership-landet som åpnet opp bedriftsdata.

Direktoratet for forvaltning og IKT har i 2012 bygd mye av grunnmuren som er nødvendig for at offentlige virksomheter i mye sterkere grad kan offentliggjøre sine data. En ny og bedre versjon av data.norge.no med oppgradert datahotell ble etablert. Direktoratet lanserte en veileder for tilgjengeliggjøring av data som fikk mye positiv oppmerksomhet fra offentlige virksomheter så vel som private aktører i IKT-næringen. Direktoratet har i 2012 vært aktivt til stede og hatt presentasjoner på relevante seminar/møter for å øke kunnskapen om åpne data og for å bidra til kulturendring. Innsatsen knyttet til juridisk veiledning ble økt i 2012, blant annet ved at direktoratet arrangerte en juridisk konferanse.

Ved etableringen av kompetansesenterfunksjonen for universell utforming av IKT i 2012 har Direktoratet for forvaltning og IKT prioritert å utarbeide informasjons- og veiledningsmateriale som skal presenteres på nett. Direktoratet har også arbeidet med forberedelser til opprettelsen av tilsyn etter forskriften, herunder oppbemanningsplan. Direktoratet har fulgt opp standardiseringsarbeidet på området.

Direktoratet for forvaltning og IKT har i 2012 drevet generell veiledning om IKT-delen av EUs CIP-program, holdt foredrag, hatt møter med aktuelle søkermiljøer og formidlet partnersøk fra andre europeiske land. Høsten 2012 forberedte direktoratet potensielle søkermiljøer på 2013-utlysningen. Direktoratet har også koordinert den norske deltakelsen i det europeiske ISA-programmet og bemannet programmets ekspertgrupper med norske deltakere.

Direktoratet for forvaltning og IKT har i 2012 deltatt i arbeidet med utarbeidelse av nytt rammeverk for EUs eGovernment benchmark.

Offentlig sektor skal gjennomføre samfunnsnyttige, kostnadseffektive og kvalitetsrettede anskaffelser

Det viktigste virkemiddelet for å nå hovedmålet om å bidra til gode og effektive anskaffelser er å tilby faglig godt veiledningsmateriale, nettverksarbeid, seminarer, kurs og konferanser, i tillegg til omfattende opplærings- og utviklingstiltak overfor store statlige virksomheter.

Det er vektlagt å tilby et materiale som samler alle de faglige vurderinger og pålegg som innkjøpere og ledere må hensynta, slik at verktøyet blir effektivt og pedagogisk. Hovedspredningskanalen er www.Anskaffelser.no. For å gjøre portalen mer brukervennlig er det lansert en ny versjon av portalen. Direktoratet har arbeidet for å bedre statistikkgrunnlaget om offentlige anskaffelser, blant annet ved å gjennomføre enkelte justeringer i kunngjøringsdatabasen Doffin.

Direktoratets arbeid med miljø- og samfunnsansvar, samt innovasjon, på oppdrag fra hhv. Miljøverndepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet, har vært godt integrert i direktoratets virksomhet og betydelige synergier er etablert.

Direktoratets deltakelse og ledelse av EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online (PEPPOL) gir en god retning for nasjonalt e-handelsarbeid og medvirker til en styrking av direktoratets omdømme også internasjonalt. PEPPOL-prosjektet ble avsluttet ved utgangen av august 2012. Kommisjonens tilbakemeldinger på både ledelse og gjennomføring av prosjektet har vært svært positive, og alle leveranser fra prosjektet ble godkjent. I 2012 har satsingen på elektronisk fakturering tatt mye fokus hos mange offentlige virksomheter. I Norge er PEPPOL infrastruktur, avtaleverk og standardformater lagt til grunn for nasjonal satsing på elektronisk faktura.

Direktoratet for forvaltning og IKT har i 2012 arbeidet videre med å få flere offentlige virksomheter til å ta i bruk elektronisk handel og få økt volum gjennom disse verktøyene. Når det gjelder offentlige virksomheter som tar i bruk elektroniske verktøy og tegner abonnement på Ehandelsplattformen, er antallet og interessen større enn noen gang. Det er fremdeles en utfordring å oppnå vesentlig omfang i volum av kjøp basert på e-handel, men utviklingen er positiv.

Kap. 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

03

Diverse inntekter

5 044

6 500

3 048

04

Internasjonale oppdrag

2 814

2 130

2 205

05

Tilbakebetaling for bruk av elektronisk ID og digital post

300

394

06

Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID og digital post

619

1 550

1 604

16

Refusjon foreldrepenger

1 659

18

Refusjon sykepenger

2 222

Sum kap. 4560

12 358

10 480

7 251

Post 03 Diverse inntekter

EU-prosjektet Pan-European Public Procurement Online (PEPPOL) ble avsluttet i 2012. Posten foreslås derfor redusert med 3 mill. kroner, jf. tilsvarende reduksjon under kap. 1560, post 21.

Bevilgningen på posten gjelder også delvis refusjon fra EU for deltagelse i det internasjonale prosjektet e-SENS (electronic Simple European Networked Services). Posten foreslås redusert med 0,6 mill. kroner, jf. tilsvarende reduksjon under kap. 1560, post 21.

Inntekter til Norsk lysningsblad føres også på posten.

Post 04 Internasjonale oppdrag

Direktoratet samarbeider med blant andre Utenriksdepartementet og Norad om forvaltningsutvikling og institusjonsbygging i andre land. I tillegg bistår direktoratet øvrige departementer og direktorater i internasjonalt arbeid. Det er budsjettert med om lag 2 mill. kroner på kap. 1560, post 01 Driftsutgifter til arbeidet. Utenriksdepartementet og Norad dekker utgiftene, og disse inntektsføres på denne posten. Samlede utgifter på kap. 1560, post 01 til dette arbeidet skal ikke overstige inntektene under denne posten.

Post 05 Tilbakebetaling for bruk av elektronisk ID og digital post

Posten er knyttet til inntekter fra kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter som benytter faktura for utgifter knyttet til bruk av elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå og digital posttjeneste, jf. kap. 1560, post 22.

Post 06 Tilbakebetaling fra tjenesteeiere for elektronisk ID og digital post

Posten er knyttet til utviklingsoppdrag og tilleggstjenester direktoratet gjør på vegne av virksomhetene som benytter ID-porten og/eller felles sikker digital posttjeneste, og hvor utgiftene skal belastes tjenesteeier.

Kap. 1561 IKT-politikk

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

22

Samordning av IKT-politikken, kan overføres

14 363

13 027

11 972

71

Tilskudd til fri programvare

4 536

4 500

4 500

72

Tilskudd til forebyggende informasjonssikring

6 641

6 860

73

Tilskudd til digital kompetanse

2 041

2 108

3 182

74

Tilskudd til IKT-standardisering

700

725

Sum kap. 1561

27 581

27 195

20 379

Innledning

Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementet legger til rette for en samordnet gjennomføring av IKT-politikken. Departementet utarbeider også strategier, samfunnsanalyser, oversikter og statistikk for utvikling og bruk av IKT i Norge, samt koordinerer Norges internasjonale deltakelse på IKT-området.

Formålet med IKT-politikken er å legge til rette for en samfunnsnyttig anvendelse av IKT som understøtter omstilling og effektivisering i offentlig sektor, bidrar til å skape grunnlag for et framtidsrettet næringsliv, samt bidrar til bærekraftig verdiskaping og økonomisk vekst i hele samfunnet. IKT-politikken skal også legge til rette for høy grad av digital deltagelse i samfunnet, samtidig som den skal bidra til en nyskapende og konkurransedyktig IKT-næring i Norge.

På flere av de prioriterte områdene vil både Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Direktoratet for forvalting og IKT ha arbeidsoppgaver. Det gjelder særlig arbeid knyttet til samordning av IKT i offentlig sektor, viderebruk av offentlige data, universell utforming av IKT-løsninger og forebyggende IKT-sikkerhet i statsforvaltningen.

Mål og prioriteringer 2014

Departementets prioriterte områder i 2014 vil falle inn under følgende overskrifter:

  • IKT for verdiskaping og digital deltagelse – Digital agenda for Norge

  • digitalisering av offentlig sektor – Digitaliseringsprogrammet

IKT for verdiskaping og digital deltagelse

Digital agenda for Norge

Formålet med Digital agenda, Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda, er å legge fram regjeringens politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon. EU har tidligere lagt fram sin strategi, kalt Europeisk digital agenda. Denne er ett av flaggskipinitiativene under Europe2020 for å fremme økonomisk vekst og sysselsetting.

I Digital agenda for Norge legger regjeringen til grunn at utvikling og bruk av IKT vil være en viktig kilde til betydelige forbedringer i samfunnet i form av ny vekst og økt produktivitet. På samme måte er IKT viktig for vår velferd og videre utvikling. Digital agenda omfatter 103 tiltak. Tiltakene er fordelt tre hovedområder:

  • Norge på nett – her framgår det hvordan legge til rette for at hele befolkningen kommer på nett og har et godt bredbåndstilbud

  • den digitale revolusjon – her framgår det hvordan regjeringen vil legge til rette for og støtte opp om verdiskaping og digital omstilling gjennom gode rammebetingelser. Her blir det også framhevet et utvalg områder og sektorer som er særlig viktige

  • fundamentet for vekst – dette omfatter de kjerneelementene som må være på plass, i form av avansert IKT-kompetanse og IKT-FoU, informasjonssikkerhet, samt et utvalg virkemidler for innovasjon og verdiskaping

Oppfølgingen av Digital agenda for Norge vil bli prioritert i departementets arbeid på IKT-politikkområdet. Dette omfatter også oppfølging av tiltak som pågår i regi av andre departementer, herunder oppfølging av Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med velferdsteknologi.

Bredbånd

Regjeringen vil fortsette arbeidet for å tilrettelegge for bredbånd med tilstrekkelig kapasitet til å møte framtidige behov innenfor skole, helse, næringsliv og husholdninger i hele landet. En markedsbasert og teknologinøytral bredbåndspolitikk vil bli videreført. Regjeringen vil arbeide for mest mulig kostnadseffektive føringsveier slik at det blir lønnsomt å bygge ut bredbånd. Det legges til rette for bærekraftig konkurranse i bredbåndsmarkedene gjennom effektiv markedsregulering.

Departementet vil i 2014 fortsatt prioritere tiltak som har som mål å bidra til størst mulig grad av markedsbasert utbygging av bredbånd med tilstrekkelig god kapasitet.

I områder uten et grunnleggende godt bredbåndstilbud foreslår regjeringen at staten fortsetter å bidra med finansielle tilskudd. For 2014 foreslås det å sette av midler til utbygging av bredbånd over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, kap. 551, post 61, og over Samferdselsdepartementets budsjett, kap. 1380, post 71.

For nærmere informasjon om bredbåndsdekningen for landet som helhet og i de ulike fylker, se: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/tema/ikt-politikk/bredband.

Digital deltakelse for alle

Å kunne nå ut til store deler av befolkningen med et digitalt tjenestetilbud, både fra privat og offentlig sektor, er et viktig konkurransefortrinn for norsk økonomi. Å kunne bruke digitale tjenester og verktøy har også en verdi for den enkelte av oss, gitt utbredelsen av digitale løsninger i både offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig av befolkningen er digitale deltakere. Innbyggere må ha forutsetninger og evne til å bruke tjenestene ved å tilegne seg kompetanse. Dette omfatter også digital dømmekraft som sikrer at internettjenester kan brukes på en trygg og tillitvekkende måte.

Departementet vil følge opp dette blant annet gjennom tilskudd til foreningen Seniornett Norge og til andre frivillige organisasjoner eller kommuner. Departementet vil videre lede et arbeid med sikte på innen 2017 å halvere antallet som ikke har vært på nett. Arbeidet vil blant annet omfatte oppfølging av tilskudd gitt i 2013 til tiltak for å høyne befolkningens digitale kompetanse. Det vil også være behov for å følge utviklingen når det gjelder befolkningens digitale deltakelse.

Departementet har lagt fram en forskrift om universell utforming av IKT-løsninger som trådte i kraft 1. juli 2013. Forskriften er hjemlet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Direktoratet for forvaltning og IKT vil føre tilsyn med forskriften. Departementet vil etablere klageordning for forskriften.

Departementet vil også følge opp utvikling av funksjonelle krav, standarder og indikatorer, samt veiledning og kompetanseutvikling på dette området. Fordi området er under kontinuerlig utvikling, vil det være behov for at regelverket vurderes fortløpende.

Digitalt innhold og viderebruk av offentlige data

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet satte i 2011 ned et offentlig utvalg med et hovedmandat om å skulle identifisere utfordringer og eventuelle barrierer mot digital tjenesteutvikling, elektroniskhandel og verdiskaping basert på digitalt innhold. Utvalget leverte i januar 2013 rapporten NOU 2013: 02 Hindre for digital verdiskaping. Departementet vil følge opp utvalgets innstilling med fokus på utfordringene ved nye forretningsmodeller og verdikjeder som oppstår i forbindelse med omsetning av digitalt innhold. Målet vil være å legge til rette for bærekraftige forretningsmodeller for lovlig bruk av digitalt innhold.

I tillegg til å være et viktig verktøy for effektivisering av offentlig sektor, gir viderebruk av offentlige data muligheter for innovasjon og nye tjenester med potensielt stor verdiskaping som resultat. En teknologisk utvikling der bærbare enheter blir den vanlige måten å få tilgang til innhold på, legger til rette for utvikling av nye tjenester, både fra det offentlige og basert på privat entreprenørskap. Slike tjenester kan tilføre merverdi til offentlige datasett gjennom kreativ sammenstilling av data fra ulike kilder. Det operative arbeidet med å kartlegge offentlige datakilder og veilede offentlig sektor ivaretas av Direktoratet for forvaltning og IKT. Departementet vil i samarbeid med berørte departementer vurdere tiltak for å legge bedre til rette for viderebruk av offentlige data med særlig høyt verdiskapingspotensial, som for eksempel stedfestede data.

Departementet vil i tillegg utrede hvilke økonomiske muligheter som ligger i stedfestede data gjennom en case-analyse i samarbeid med relevante departement. Videre vil departementet vurdere virkemidler for stimulering av utvikling av nye tjenester med grunnlag i offentlige data.

Departementet vil i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet følge opp revidert EU-direktiv om viderebruk av offentlige data.

Digitale forretningsprosesser og e-handel

Gode digitale løsninger i næringslivet gir raskere informasjonsflyt og tettere og enklere dialog mellom tilbydere og dem som etterspør tjenester. Gjenbruk av informasjon om varer og betaling i handelsprosessene, og færre fysiske dokumenter som skal transporteres, bidrar særlig til effektivitet. Tillit til e-handelsløsninger er en viktig forutsetning for vekst i digitaliseringen av forretningsprosesser og e-handel på tvers av landegrensene.

Norske forbrukere vil sannsynligvis handle mer globalt i tiden framover. Også norske virksomheter har mulighet til å nå flere kunder gjennom e-handel på tvers av landegrensene. Bruk av skytjenester kan gjøre det enklere og billigere å etablere nye virksomheter, og medføre besparelser for eksisterende virksomheter. Dette er et område hvor det er behov for gode veiledere både for næringsliv og offentlig sektor. Departementet vil følge opp denne utviklingen, og vil arbeide med å kartlegge hindringer for digitale prosesser i næringslivet og utvikle veiledere og kravspesifikasjoner for bruk av skytjenester både i offentlig og privat sektor.

Avansert IKT-kompetanse og IKT-FoU

Samfunnet blir stadig mer digitalisert og næringslivet kunnskapsintensivt. Utdanning, kompetanse og forskning innenfor IKT kan bidra til at Norge styrker sin konkurransekraft og befester sin posisjon som en av de best utviklede, kunnskapsbaserte og konkurransedyktige økonomiene i verden. Derfor er det viktig å ha tilstrekkelig tilgang på IKT-kompetanse på høyt utdanningsnivå. Mange virksomheter opplever allerede mangel på kompetent arbeidskraft, særlig innenfor teknologiske fag. Behovet for avansert IKT-kompetanse forventes også å øke i årene framover. Bruk av IKT muliggjør omstilling og effektivisering i alle sektorer. Det vil derfor være nødvendig å arbeide for å sikre at det IKT-faglige perspektivet kommer inn i alle relevante profesjonsutdanninger.

Kunnskapsbehovet på dette feltet er stort. Regjeringen vil blant annet sørge for et bedre kunnskapsgrunnlag hva gjelder framtidig tilbud og behov for avansert IKT-kompetanse. Dette arbeidet forutsetter også nær dialog med alle berørte parter, både innenfor private virksomheter og offentlig sektor. Derfor blir det å legge til rette for tilstrekkelig tilgang på slik kompetanse i norsk samfunns- og næringsliv en viktig del av regjeringens digitale agenda.

IKT er utpekt som ett av tre generiske FoU-områder regjeringen ønsket å lage særskilte strategier for. Målet er å sikre fremragende forskningsresultater og nasjonal kompetanse på høyt nivå. En evaluering fra 2012 viser at norsk IKT-forskning holder god kvalitet, men at det fortsatt er rom for forbedringer. Departementet vil følge opp Strategi for IKT-FoU lagt fram i august 2013. Strategien peker ut tre mål for norsk IKT-forskning og utvikling: høy internasjonal kvalitet, næringsutvikling og verdiskaping, og viktige samfunnsutfordringer, som informasjonssikkerhet, offentlig infrastruktur samt helse og omsorg. Departementet vil sette i gang pilotprosjekt med etablering av offentlige ph.d.-grader innen IKT.

IKT-bruk for energieffektivisering, herunder grønne datasentre

IKT kan anvendes i mange sektorer for å effektivisere energibruken og redusere klimagassutslipp. Departementet vil bidra til bevisstgjøring og kompetansebygging på dette feltet. Overgang til grønne datasentre og skytjenester kan gi gevinster for det offentlige og samfunnet som helhet i form av økt fleksibilitet, bedre leveringsevne og mer effektiv ressursbruk. Tiltak for ressurs- og energieffektivisering med IKT vurderes av departementet, i samarbeid med andre berørte departementer.

Digitalisering av offentlig sektor – Digitaliseringsprogrammet

Regjeringens digitaliseringsprogram som ble lagt fram i april 2012, peker ut viktige veivalg for fornying og effektivisering av offentlig sektor med IKT. Digitaliseringen omfatter bruk av digitale verktøy for å tilby digitale tjenester til brukerne og for å sette forvaltningen i stand til å løse sine oppgaver mer effektivt.

Departementet arbeider for at elektronisk kommunikasjon skal bli den vanlige måten å ha kontakt med offentlige myndigheter på, så langt det er hensiktsmessig. Egnede offentlige tjenester skal finnes digitalt. Viktige elementer i dette arbeidet er blant annet felles krav til IKT-utvikling, samordning av IKT-utviklingen i staten og i kommunesektoren samt bruk av fellesløsninger, eksempelvis digital post.

Departementet har et samordningsansvar for arbeidet med digitalisering i offentlig sektor. Det er tre innsatsområder:

Nasjonale felleskomponenter

Ofte er det de samme tekniske løsningene som må lages for å understøtte de digitale tjenestene i forvaltningen. For å unngå at forskjellige deler av forvaltningen utvikler hver sin løsning for omtrent det samme behovet, er det behov for noen fellesløsninger. Slike fellesløsninger kalles nasjonale felleskomponenter. Viktige felleskomponenter i dag er registrene med informasjon om personer (Folkeregisteret, under Finansdepartementets ansvarsområde), eiendom (Matrikkelen, under Miljøverndepartementet) og virksomheter (Enhetsregisteret, under Nærings- og handelsdepartementet) og andre fellesløsninger som Altinn (Nærings- og handelsdepartementet) og felles infrastruktur for elektronisk ID. Sistnevnte ligger under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets ansvarsområde, og en rekke oppgaver på dette feltet er tillagt Direktoratet for forvaltning og IKT, jf. kap. 1560.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet arbeider for at felleskomponentene skal være tilpasset utfordringer og behov som de ulike delene av offentlig sektor har i sine digitaliseringstiltak. Dette har konsekvenser for hvordan felleskomponenter forvaltes og for hvilke løsninger som gjøres tilgjengelige som felleskomponenter. I 2014 vil departementet fortsette arbeidet med å etablere en løsning for en sikker digital posttjeneste til innbyggerne. Løsningen inkluderer et felles register for innbyggernes digitale kontaktinformasjon, samt en reservasjonsløsning for innbyggere som ikke ønsker digital kommunikasjon med det offentlige.

Styring, organisering og finansiering av IKT-utviklingen

Departementet har ansvar for å samordne den samlede IKT-utvikling i offentlig sektor. Dette er grunnlaget for at IKT-utviklingen kan skje rasjonelt, at brukerne kan få helhetlige og gode tjenester og at ulike offentlige virksomheter kan samhandle elektronisk på en effektiv måte.

Departementet vil vurdere mulige tiltak for å sikre at IKT-felleskomponentene forvaltes på en slik måte at disse løsningene ivaretar offentlig sektors samlede behov. Departementet vil også vurdere den framtidige organiseringen og finansieringen av slike løsninger.

Mye offentlig tjenesteyting skjer i regi av kommunene, og det er utstrakt elektronisk samhandling på tvers av forvaltningsnivåene. Departementet vil arbeide for et tett samarbeid mellom staten og kommunal sektor.

Tilpasse regelverk til digital forvaltning

Departementet vil arbeide for at aktuelt regelverk legger til rette for digitalisering. I tillegg vil departementet bidra til å øke forståelsen for digitale metoder hos ulike regelverksansvarlige, slik at også framtidig regelverk i større grad er tilpasset digitalisering.

Lover og forskrifter bør legge til rette for at informasjon som er levert til én offentlig virksomhet, i større utstrekning enn i dag kan gjenbrukes av andre offentlige virksomheter. Departementet vil vurdere tiltak for gjenbruk av informasjon innenfor rammer som ivaretar personvernet.

Forebyggende IKT-sikkerhet

Regjeringen la i 2012 fram Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet.

Som ledd i oppfølgingen av strategien er samordningsansvaret for IKT-sikkerheten i sivil sektor ved kgl. res. av 22. mars 2013 flyttet fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. Endringen skjedde med virkning fra 1. april 2013. Justis- og beredskapsdepartementet vil etter dette ha ansvaret for å utforme en nasjonal politikk og nasjonale krav på IKT-sikkerhetsområdet. Slike krav vil omfatte både offentlig og privat sektor.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet beholder sin rolle som ansvarlig for koordinering av regjeringens politikk for IKT i offentlig sektor. Departementet skal heretter ha et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Ansvaret vil blant annet omfatte valg av felles standarder, krav om bruk av styringssystemer for informasjonssikkerhet, veiledning på et overordnet nivå, tilrettelegging for en bedre koordinering av virksomhetenes arbeid med informasjonssikkerhet samt understøttelse av samordnende løsninger tilpasset det rettslige rammeverket. Det er i 2013 opprettet et eget kompetansemiljø i Direktoratet for forvaltning og IKT som skal ivareta oppfølgingen av disse oppgavene.

Budsjett 2014

Post 22 Samordning av IKT-politikken, kan overføres

Bevilgningen skal benyttes til politikkutvikling samt tverrsektorielle tiltak innenfor IKT-politikk.

Blant annet skal bevilgningen dekke arbeid med oppfølging av Digitaliseringsprogrammet og Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge. Arbeidet omfatter blant annet tilrettelegging for digitalt førstevalg, samordning av IKT i kommunene, tiltak for å sikre tilgang på bredbånd til alle og tiltak for å sikre tilstrekkelig tilgang på avansert IKT-kompetanse. Bevilgningen dekker også arbeidet med viderebruk av offentlige data, oppfølging av tiltak rettet mot bedre rammebetingelser for digitalt innhold, utvikling av policy for bruk av skytjenester og klimavennlig bruk av IKT, tilrettelegging for digitale forretningsprosesser og forretningsdrift i næringslivet, samt sikring av digital deltakelse i befolkningen. Bevilgningen skal også dekke arbeidet med samordning av forebyggende IKT-sikkerhet i statsforvaltningen. Departementet foreslår å bevilge 1 mill. kroner til etablering av et kompetansesenter for informasjonssikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik.

Som en følge av at samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet er overført fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet skal utgiftene budsjetteres under Justis- og beredskapsdepartementet. Posten foreslås derfor redusert med 0,5 mill. kroner mot en tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet, post 01 Driftsutgifter. Posten foreslås videre redusert med 1 mill. kroner mot en tilsvarende økning under kap. 1561, post 73.

Post 71 Tilskudd til fri programvare

Tilskuddet gis som driftstilskudd til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare for å fremme kompetanse og informasjon om fri programvare i offentlig sektor og for å bidra til økt bruk av fri programvare. Senteret skal blant annet veilede og informere offentlige virksomheter om fri programvare. Senteret har i en oppstartperiode primært vært finansiert gjennom statlig tilskudd. I 2014 skal senteret fortsatt jobbe med å etablere forretningsmodeller og strategier for egenfinansiering av driften.

Post 72 Tilskudd til forebyggende informasjonssikring

Bevilgningen på posten gis som tilskudd til Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS). Overføringen av samordningsansvaret for forebyggende IKT-sikkerhet innebærer at Justis- og beredskapsdepartementet har overtatt budsjett- og fagansvaret for tilskuddet til NorSIS. Kap. 1561, post 72 foreslås derfor avviklet og bevilgningen flyttet til kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 70 Overføringer til private.

Post 73 Tilskudd til digital kompetanse

Midlene på posten skal tildeles Seniornett Norge som driftstilskudd for 2014. Posten foreslås økt med 1 mill. kroner og tilskuddet skal bidra til å styrke deltagelse i IKT-samfunnet og fremme digital kompetanse blant personer over 55 år. I 2014 skal tilskuddet innrettes særlig mot å fremme aktiv bruk av IKT og internett blant seniorer over 65 år, for å styrke deres trygghet og integrering i det moderne samfunnet.

Seniornett Norge er en uavhengig, ideell organisasjon som arbeider for å styrke den digitale kompetansen blant seniorer gjennom opplærings- og informasjonstiltak. Arbeidet med å få flere over 55 år på nett gjøres både lokalt og nasjonalt, og i samarbeid med andre aktører.

Post 74 Tilskudd til IKT-standardisering

Formålet med bevilgningen er å støtte Standard Norge i sitt arbeid med IKT-standardisering. Standard Norge har ansvar for standardiseringsoppgaver på alle områder unntatt elektro-, post- og telestandardisering. Standard Norge har enerett på å fastsette og utgi Norsk Standard, og er det norske medlemmet i ISO og den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN.

Det fremmes forslag om å bevilge 0,525 mill. kroner over posten i 2014 til Standard Norges arbeid med IKT-standardisering generelt. Videre foreslås det bevilget 0,2 mill kroner til Standard Norges oppfølgingsarbeid innenfor IT-sikkerhetsstandardisering i 2014.

Rapport 2012

Digitalt førstevalg

Digitalt førstevalg innebærer at digital kommunikasjon skal være den primære kanalen mellom det offentlige og brukerne. Departementet har i 2012 lagt grunnlaget for endringer i regelverk, i første rekke forvaltningsloven, for å legge til rette for digitalt førstevalg.

Felles krav til IKT-utviklingen i offentlig sektor

IKT-utvikling i offentlig forvaltning er gjennom egen forskrift underlagt enkelte, åpne IKT-standarder. Forslag til nye og endrede standarder i forskriften ble i 2012 sendt på høring. I tillegg forvalter departementet et sett arkitekturprinsipper som gir grunnleggende krav til IKT-løsninger i staten. For alle større, nye IKT-satsninger i staten vurderer departementet om disse kravene er etterlevd.

Samordning av IKT i kommunal sektor

Departementet har i 2012 fortsatt samarbeidet med KS for å forbedre IKT-samarbeidet i kommunesektoren og mellom forvaltningsnivåene. I 2012 etablerte KS samordningsinstansen KommIT, som nå er medlem i Skate, topplederforumet for digitalisering i offentlig sektor.

Elektronisk ID og e-signatur

I november 2012 ble BankID inkludert i ID-porten, og dermed kan over 2,8 millioner brukere logge seg inn til offentlige tjenester som krever høyt sikkerhetsnivå. Fra før omfatter ID-porten MinID, en offentlig utstedt ID på mellomhøyt sikkerhetsnivå, og BuyPass og Commfides, som begge har høyt sikkerhetsnivå.

Elektronisk faktura

Gjennom rundskriv er statlige virksomheter pålagt å stille krav om elektronisk faktura på standardformatet EHF i forbindelse med alle nye kontrakter etter 1. juli 2012. Direktoratet for forvaltning og IKT har utarbeidet en oversikt over aktører som leverer webfakturaportaler som er i henhold til pålegget om elektronisk faktura og relevant regelverk.

Digital inkludering og kompetanse

Departementet tildelte i 2012 foreningen Seniornett 2,041 mill. kroner for å styrke eldres kompetanse og deltakelse på nett. Foreningen har nå ca. 7000 medlemmer over 170 lokallag. Seniornett har gjennomført opplæringstiltak for ca. 25 000 seniorer i 2012.

Departementet har også støttet opp om Medietilsynets arbeid med trygg bruk av internett. Digital kompetanse i hele befolkningen har også vært et sentralt tema i forbindelse med departementets arbeid med Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge, hvor en politikk for bredbåndsutvikling i Norge også inngår.

Web 2.0 i tjenesteutvikling og innovasjon

Departementet har lagt vekt på å følge utviklingen hva gjelder utbredelse og bruk av såkalt web 2.0-teknologi, også knyttet opp til viderebruk av offentlige data. Departementet har også synliggjort aktuelle prosjekter fra Nettskap-ordningen og iverksatt utredninger for å se nærmere på aktuelle problemstillinger, i form av en rapport om stedsbasert innrapportering til det offentlige. Erfaringer fra de ulike prosjektene er samlet og publisert.

IKT og klima

Departementet har koordinert regjeringens politikk for grønne datasentre, blant annet gjennom arbeid knyttet til rammevilkår for private. Departementet utførte og koordinerte forarbeider til ny politikk for regjeringen knyttet til Digital agenda, og satte i gang arbeid for økt bruk av skytjenester i det offentlige gjennom avklaring av rammevilkår og dialog med bransjen. Departementet har også fulgt med EU-initiativer på området.

Universell utforming av IKT-løsninger

Departementet er i ferd med å avslutte et krevende arbeid med forskrift om universell utforming av IKT-løsninger. Arbeidet med forskriften er et nybrottsarbeid, også sett i internasjonal sammenheng, og har derfor krevd mer ressurser og tid enn først antatt. Det har medført at arbeidet med tilsyn og klageinstans i henholdsvis Direktoratet for forvaltning og IKT og departementet også har blitt forskjøvet.

IKT-forskning og utvikling

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har i 2013 lagt fram en overordnet strategi for IKT-FoU i Norge.

Arbeidet med FoU-strategien har tatt utgangspunkt i forskningsmeldingen (St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning) der det heter at regjeringen vil legge fram forskningsstrategier på de tre generiske områdene, bio-, nano- og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Forskningsstrategier for bio- og nanoteknologi er lagt fram av henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Arbeidet med strategien for IKT-FoU har pågått parallelt med disse, men har også blitt koordinert med arbeidet med Digital agenda.

Oppfølgingen av Nasjonal strategi for IKT-FoU vil ses i sammenheng med de to øvrige forskningsstrategiene og oppfølgingen av Digital agenda.

Viderebruk av offentlige data

Departementet satte i 2010 i gang et prosjekt som har til formål å legge bedre til rette for tilgjengeliggjøring av offentlig informasjon. Departementet utarbeidet også en standardisert, norsk lisens for offentlige data (NLOD) som skal bidra til å forenkle og klargjøre vilkårene for viderebruk. Departementet har utarbeidet retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data, og Direktoratet for forvaltning og IKT har lansert en veileder for offentlige virksomheter som ønsker å tilgjengeliggjøre data. I slutten av 2012 ble en ny versjon av veilederen publisert. Departementet har også, gjennom Direktoratet for forvaltning og IKT, arrangert konkurransen Apps4Norge, for å skape en arena der tilbydere og etterspørrere av offentlige datasett har kunne møtes. Det har vært en stor økning i datasett som er tilgjengeliggjort for viderebruk og registrert på data.norge.no.

Digitalt innhold

Departementet ønsker å fremme kreativitet og verdiskaping basert på digitalt innhold. Departementet fikk i januar 2013 overlevert Digitutvalgets utredning, NOU 2013: 02 Hindre for digital verdiskaping, og vil følge opp utredningen i forbindelse med oppfølgingen av Meld. St. 23 (2012–2013) Digital agenda for Norge, IKT for vekst og verdiskaping. Departementet har også fulgt med utviklingen av digitalt innhold i internasjonale fora, som OECD og EU.

Bredbånd

Norge har tilnærmet full dekning for grunnleggende bredbånd. Det er fremdeles store geografiske forskjeller hva gjelder tilbud om bredbånd med de høyeste kapasitetene. Kapasitetsbehovet hos norske bredbåndsbrukere er stadig økende. Samtidig har de fleste husholdninger og virksomheter tilbud om bredbånd med langt høyere kapasitet enn de abonnerer på.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet fikk i 2012 utarbeidet en oversikt over bredbåndsdekning i Norge. Oversikten inneholder anslag på bredbåndsdekningen for ulike teknologier og hastighetsklasser. Oversikten omfatter i tillegg oversikt over konkurransesituasjonen i bredbåndsmarkedet og indikatorer på status for fiberbasert stamnettutbygging i Norge.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bidro i 2012 med midler til å få utarbeidet en moderne standard som skal sikre en mer effektiv utveksling av data om ledninger i grunnen mellom involverte aktører i offentlig og privat sektor.

Forebyggende IKT-sikkerhet

Regjeringen la i 2012 fram Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet etter forslag fra en arbeidsgruppe. Strategien har syv strategiske prioriteringer for å ivareta informasjonssikkerheten på en mer helhetlig og systematisk måte. For å følge opp strategien, ble det i 2012 også laget en handlingsplan.

Fri programvare og nasjonalt kompetansesenter

Departementet har gjennom arbeidet til Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare formidlet kunnskap og bistått initiativer. I 2012 har senteret blant annet arrangert konferansen GoOpen 2012 og produsert en veileder om åpne data. Senteret har også bidratt i møter og holdt presentasjoner for en lang rekke offentlige virksomheter. I tillegg har senteret bidratt i den offentlige debatten om gjenbruk og deling i offentlig sektor.

Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS)

NorSIS har i perioden gjennomført flere ulike tiltak for å forbedre informasjonssikkerheten i små og mellomstore virksomheter, herunder kommuner. Blant annet ble det gjennomført en nasjonal holdningskampanje i oktober 2012. Oppslag og nyheter i norske medier, foredrag på seminarer og internt hos bedrifter samt utvikling av veiledninger og nyheter på nettstedet www.norsis.no er noen av virkemidlene som er benyttet. NorSIS har også arrangert flere konferanser, alene og sammen med ulike samarbeidspartnere, som ledd i å øke norske virksomheters kompetanse om informasjonssikkerhet.

Kap. 1562 Internasjonalt IKT-samarbeid og utviklingsprogram

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

4 305

4 430

4 477

70

Tilskudd til internasjonale program, kan overføres

23 615

33 753

19 355

Sum kap. 1562

27 920

38 183

23 832

Innledning

IKT-politikken er internasjonalt orientert og er et viktig område for internasjonalt samarbeid og koordinering. Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD. Utfordringene ligger blant annet i å tilpasse regelverk, løsninger og strategier til utviklingstrekk som sammensmelting av teknologier (konvergens), framveksten av nye, brukerskapte tjenester og det at tjenester, næringer og arbeidskraft blir mer grenseoverskridende. Informasjonsteknologien spiller også en viktig rolle for å møte den globale miljøutfordringen.

EU la i mai 2010 fram sin IKT-strategi for de neste ti årene, kalt Europeisk digital agenda. Strategien er en sentral del av EUs nye strategi for Europa 2020. EU legger stor vekt på IKT som driver av bærekraftig økonomisk vekst, innovasjon og jobbskaping. EU-kommisjonen mener at IKT er grunnlag for nesten 50 pst. av produktivitetsveksten i EU. Digital agenda inneholder sju hovedsatsingsområder, herunder blant annet utvikling av et digitalt indre marked, økt utbredelse av bredt bredbånd, økt satsing på interoperabilitet og standarder, sikkerhet og tillit.

Norge deltar aktivt i ulike fora og program for å iverksette og videreutvikle Europeisk digital agenda. EU lanserte ny programpakke i sitt langtidsbudsjett for perioden 2014–2020. Departementet deltar i samarbeid med Kunnskapsdepartementet i EUs nye program for forskning og innovasjon, Horisont2020, som vil videreføre utviklingsaktiviteter i IKT-delen av rammeprogrammet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) hvor departementet har deltatt siden 2007. Horisont2020 er ett av de syv flaggskipsinitiativene til EUs 10 års vekststrategi for Europa. Budsjett for å dekke kontingenten til Horisont2020 håndteres av Kunnskapsdepartementet.

Forslaget til bevilgning gjelder programmer i regi av EU som Norge tar del i etter EØS-avtalen, og som er knyttet til utviklingen av informasjonssamfunnet og elektronisk forvaltning. Bevilgningsforslaget dekker programkontingenter og andre utgifter til EU-program og etterslep fra avsluttede EU-programmer som CIP-IKT, Safer Internet Plus, IDABC og ISA.

Norges deltakelse i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-området, herunder statistisk samarbeid og politiske samarbeidsarenaer, er i hovedsak knyttet til disse programmene og oppfølging av Europeisk digital agenda. Bevilgningene dekker også tilskudd til nasjonale oppfølgingsaktiviteter og utgifter til nasjonale eksperter i EU-kommisjonen. De norske nasjonale ekspertene innenfor IKT-politikken er knyttet til arbeidet med digitalisering av offentlig forvaltning og arbeidet med utforming og samordning av IKT-politikken i EU (Digital agenda).

Direktoratet for forvaltning og IKT koordinerer den norske deltagelsen i det europeiske ISA-programmet og bemanner også programmets ekspertgrupper med norske deltagere.

OECD er et forum for globalt samarbeid om viktige prinsipper for blant annet IKT-politikken. Norge deltar aktivt i OECDs arbeid med å utforme politikk innenfor områder som elektronisk kommunikasjon, IKT-sikkerhet, personvern, skypolitikk og informasjonsøkonomi, herunder politikk for digitalt innhold, IKT i helsesektoren og IKT og klima.

Mål og prioriteringer 2014

Norge skal bidra i det internasjonale arbeidet på IKT-området. Det er et mål at norsk næringsliv og norske fagmiljøer drar nytte av den norske deltakelsen i EU-programmer og at de kan delta i prosjekter og få internasjonal eksponering. Dette krever at Norge deltar aktivt, koordinert og målrettet.

Horisont2020 – EUs program for forskning og innovasjon (2014–2020)

Horisont2020 er EUs nye program for forskning og innovasjon for perioden 2014–2020. Horisont2020 er ett av de syv flaggskipsinitiativene til EUs strategi for smart, bærekraftig og inkluderende vekst-Europa2020.

Med Horisont2020 legger EU om forskningssamarbeidet, med vekt på sterkere integrasjon på tvers av sektorer. Viktige mål for Horisont2020 er å bidra til Europas konkurranseevne og til bærekraftig utvikling. Programmet består av tre prioriterte hovedområder – store samfunnsutfordringer, globalt ledende næringsliv (innovasjon) og fremragende forskning. Programmet skal bygge bro mellom forskning og marked, blant annet ved å legge til rette for partnerskap mellom privat og offentlig sektor, samt tettere integrasjon mellom universiteter, forskningsinstitutter, industri og næringsliv. Flere aktiviteter under EUs strategi Digital Agenda for Europa, som har vært finansiert av IKT-delen av EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) for perioden 2007–2013, vil framover finansieres av Horisont2020. All ny utvikling av blant annet digital infrastruktur for offentlig sektor vil finansieres over Horisont2020. Flere departementer følger opp programmet, og Kunnskapsdepartementet har den koordinerende rollen på vegne av departementene.

Noen faste aktiviteter under Digital agenda for Europa vil framover finansieres av det nye EU-programmet CEF Digital.

Connecting Europe Facility er et program for transeuropeiske infrastrukturer innen digital kommunikasjon, transport og energi. Delprogram CEF Digital har som mål å legge til rette for en europeisk infrastruktur for eForvaltning og tilliggende fellestjenester.

ISA – EUs program for felles elektroniske løsninger for europeisk forvaltning (2010–2015)

Programmet Interoperability Solutions for European Public Administrations (2010–2015) (ISA) skal bidra til at elektroniske løsninger understøtter samhandling mellom europeiske forvaltningsorganer. Programmet skal legge til rette for utveksling av erfaringer og utvikling og vedlikehold av felles spesifikasjoner, standarder og løsninger. Programmet åpner dessuten for at norske offentlige virksomheter kan benytte felles elektroniske løsninger på lik linje med EUs medlemsland uten merkostnader eller mer administrasjon.

Norsk deltakelse i ISA-programmet ble vedtatt av Stortinget i mai 2009, jf. Prop. 110 S (2009–2010) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av EU-programmet om samverknadsløysingar for europeisk offentleg forvalting ISA (2010–2015) og Innst. 260 S (2009–2010).

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet. Direktoratet for forvaltning og IKT er nasjonalt kontaktpunkt for ISA og har det operative ansvaret for norsk deltakelse i programmet. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet dekker 50 pst. av utgiftene til programmet mens ti andre berørte departementer dekker de resterende 50 pst. med like deler.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene.

Post 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overføres

Bevilgningen skal dekke norsk deltakelse i EU-program. Bevilgningen dekker også etterslep fra avsluttede programmer slik som CIP-IKT, Safer Internet Plus og IDABC.

Fra 2013 samlet Regjeringen ansvaret for IKT-sikkerhet i sivil sektor i Justis- og beredskapsdepartementet. Som en del av dette er Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets rolle i ENISA-programmet (European Network and Information Security Agency) overført til Justis- og beredskapsdepartementet.

Bevilgningen på posten er redusert med totalt 14,4 mill. kroner hvorav 13,6 mill. kroner er knyttet til at CIP-IKT avsluttes i 2013. Samtidig må det påregnes kostnader i form av etterslep i flere år etter programperiodens slutt. I tillegg er bevilgningen redusert med 0,8 mill. kroner som følge av overføringen av ansvaret for ENISA til Justis- og beredskapsdepartementet.

Rapport 2012

CIP – EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon. (IKT-politisk støtteprogram 2007–2013)

CIP-programmet avsluttes i 2013 og IKT-delen av programmet inngår fra 1. januar 2014 i EUs nye forsknings- og innovasjonsprogram, Horisont2020. CIP-programmet la til rette for nye IKT-satsinger og stimulerte til bred bruk av IKT blant innbyggere, næringsliv og offentlig forvaltning. Programmet gjennomførte pilotprosjekter for å utvikle og iverksette felles europeiske IKT-løsninger. I 2012 var programmet rettet mot blant annet IKT for helse og inkludering, digitalt innhold, IKT-løsninger for innovativ forvaltning og offentlige tjenester, IKT for lavkarbonøkonomi og smart mobilitet og åpen innovasjon for internettbaserte tjenester.

Som nasjonalt kontaktpunkt for programmet har Direktoratet for forvaltning og IKT drevet generell veiledning om IKT-delen av CIP-programmet, holdt foredrag, hatt møter med aktuelle søkermiljøer og formidlet partnersøk fra andre europeiske land. Høsten 2012 har Direktoratet for forvaltning og IKT forberedt potensielle søkermiljøer på 2013-utlysningen. Norge er med i flere tematiske nettverk og prosjekter.

ISA – EUs program for felles elektroniske løsninger for europeisk forvaltning (2010–2015)

Direktoratet for forvaltning og IKT er koordinator for den norske deltakelsen i ISA. Videre bemanner Direktoratet for forvaltning og IKT programmets ekspertgrupper med norske deltakere som for eksempel ekspertgruppene for elektronisk signatur, standardisering og semantikk. Deltakerne i ekspertgruppene har felles interesser i å styrke elektronisk kommunikasjon på tvers av landegrensene. Gruppene er viktige arenaer for erfaringsutveksling og påvirkning.

I 2012 har ISA-programmet kartlagt tilstanden på interoperabilitetsområdet i 27 land, inklusive Norge. Med støtte fra ISA er det også gjort over 1000 spesifikasjoner for IKT-systemer tilgjengelige for gjenbruk på nett.

ENISA

ENISA har i 2012 fokusert spesielt på:

  • identifisering av trusler og respons på et trusselbilde i stadig utvikling

  • bedre beskyttelse av kritisk informasjonsinfrastruktur i Europa, blant annet gjennom støtte til implementering av EUs handlingsplan for CIIP (Critical Information Infrastructure Protection)

  • støtte til informasjonssikkerhetsmiljøer og etablering av «god praksis»

  • arbeid for å fremme bevissthet rundt informasjonssikkerhet og kartlegging av økonomiske barrierer for nettverks- og informasjonssikkerhet, særlig med tanke på å fremme et digitalt fellesmarked

En rekke rapporter er utarbeidet og foreligger på ENISAs hjemmeside. Det er avholdt konferanser, kurs og utdanningstilbud. ENISA ajourfører oversikter over myndigheter og aktører og deres ansvar i de enkelte landene.

ENISA har kontaktflater mot EU-kommisjonen, deltakerlandene og internasjonale organisasjoner som arbeider i feltet. Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), NorCERT og Post- og teletilsynet har siden oppstarten av ENISA deltatt aktivt i og medvirket til byråets faglige aktiviteter. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og Samferdselsdepartementet har vekslet på å møte som observatør i ENISAs Management Board.

Programkategori 01.70 Personvern

Utgifter under programkategori 01.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1570

Datatilsynet

36 259

37 753

38 264

1,4

1571

Personvernnemnda

1 615

1 833

1 858

1,4

Sum kategori 01.70

37 874

39 586

40 122

1,4

Innledning

Personvern er et sektorovergripende politikkområde. På alle områder der det behandles personopplysninger vil personvernregelverket og personvernhensyn gjøre seg gjeldende. Personvern er en sentral verdi i et demokratisk samfunn, og omfatter både personopplysningsvern og vern om den personlige integriteten og privatlivet. Internasjonalt regelverk gir grunnleggende vern om denne retten og setter grenser for inngrep i den enkeltes personvern. FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og EUs personverndirektiv gir rammer for vårt nasjonale personvernregelverk. Av EMK artikkel 8 følger det at inngrep i personvernet må være nødvendige og forholdsmessige i et demokratisk samfunn. Alternative og mindre inngripende tiltak som kan gi måloppnåelse, skal alltid vurderes, og vurderingene må dokumenteres. Gode og tidsriktige avveininger av ulike hensyn gir de beste resultatene, og hindrer at det gjøres unødige inngrep i innbyggernes personvern.

Som samfunn har vi behov for et godt personvern. Samfunnet er avhengig av innbyggernes tillit for å fungere godt. Innbyggerne må stole på at opplysninger som samles inn behandles i samsvar med lover og regler som bygger på anerkjente personvernprinsipper. Innbyggerne må oppleve trygghet for at opplysninger ikke brukes til andre formål enn innsamlingsformålet uten lovlig behandlingsgrunnlag, og de må ha trygghet for at det ikke samles inn og behandles flere opplysninger enn det faktisk er bruk for. Det er et kjennetegn ved et demokratisk samfunn at det har et moderat overvåkingsnivå. Innbyggerne må dessuten oppleve en robust forvaltning. I en tid da innbyggernes kommunikasjon med forvaltningen i økende grad foregår elektronisk, og stadig flere avgjørelser fattes av elektroniske systemer, må innbyggerne ha tillit til at disse systemene er stabile og pålitelige. Uten tillit vil innbyggerne kunne vegre seg mot elektronisk samhandling med forvaltningen og næringslivet.

Inngrep i enkeltindividets personlige integritet skal som hovedregel enten være hjemlet i lov eller være basert på samtykke fra den registrerte. Inngrep overfor den enkelte må kunne forsvares ut fra behovet for opplysningene relatert til det konkrete bruksformålet. I valget mellom ulike alternativer skal det minst personverninngripende tiltaket som kan oppfylle formålet, velges. Noen prinsipper står sentralt i oppbyggingen og etterlevelsen av personvernlovgivningen:

  • det skal være saklige grunner for innsamling og bruk av personopplysninger. Opplysningene skal samles inn til klart definerte formål og kan ikke brukes utover dette

  • registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig, uttrykkelig og informert samtykke. Opplysninger i offentlige registre, der registrering er pliktig, skal ha hjemmel i lov

  • ved innhenting av personopplysninger har alle rett til å få opplyst om det er frivillig eller obligatorisk å gi fra seg personopplysningene, hvilket formål opplysningene skal brukes til, og om de vil bli utlevert til andre

  • den som er ansvarlig for å forvalte de registrerte personopplysningene (den behandlingsansvarlige), skal informere og bistå de registrerte i å få innsyn i opplysningene som er lagret, hva de skal brukes til, og hvor de er hentet fra

  • registrerte personopplysninger skal være korrekte. Uriktige opplysninger skal rettes, slettes eller sperres. Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen, skal slettes

  • informasjonssikkerhet skal ivaretas. Systemer og rutiner for ivaretakelse av personvernregelverket skal dokumenteres (internkontroll)

  • innebygd personvern er et mål i alt personvernrelatert arbeid. Når nye teknologiske løsninger utvikles og tas i bruk, skal det legges vekt på personvernvennlige alternativer

Utfordringer og utviklingstrekk

Avveining av ulike interesser

Ønsket om å gjenbruke allerede innsamlede data til nye formål øker. Gjenbruk av personopplysninger stiller særlig krav til vurdering av nødvendighet, forholdsmessighet og formålsmessighet. Det opprettes stadig flere og større registre som inneholder personopplysninger. I slike sammenhenger må personvernhensyn ofte veies opp mot andre viktige samfunnshensyn. Likevel mangler utredning av personvernkonsekvenser og avveining av ulike samfunnshensyn i mange store saker med betydning for personvernet.

Store registre, ofte basert på gjenbruk av opplysninger, kan i mange sammenhenger være hensiktsmessige, for eksempel ved å bidra til større effektivitet og til å sikre ønsket datakvalitet. Ivaretakelse av rettssikkerhetshensyn, som for eksempel personvern, er sentralt ved etablering av slike store registre. Relevante tiltak for å ivareta disse hensynene kan være innebygd personvern, begrensninger i mengden personidentifiserbare opplysninger, god tilgangsstyring og innsynslogging. Det må arbeides bevisst og kontinuerlig med slike tiltak.

Big data er begrepet som brukes om enorme mengder data som finnes om hver enkelt av oss. Dataene brukes til ulike analyseformål. Big data representerer store muligheter for næringslivet. Samtidig utgjør bruken av denne enorme datamengden en utfordring for den enkeltes mulighet til å ivareta eget personvern. Det er umulig for den enkelte å ha oversikt over all behandling av opplysninger om seg selv. Prinsippet om at opplysninger bare skal brukes til det formålet de opprinnelig ble innsamlet for (finalitetsprinsippet) er under sterkt press. Før innsamling og bruk av slike enorme informasjonsmengder til ulike analyseformål må det iverksettes tiltak for å minimere uheldige personvernkonsekvenser.

Teknologi og personvern

Den teknologiske utviklingen går raskt, og teknologi er et virkemiddel i mange av våre private og arbeidsrelatere gjøremål. Økt bruk av teknologi kan utfordre personvernet. Men teknologien gir også muligheter for å ivareta personvernet på nye måter. I Meld. St. 11 (2012–2013) Personvern – utsikter og utfordringar tar regjeringen til orde for at aktiv bruk av innebygd personvern og personvernfremmende teknologi kan legge til rette for bedre ivaretakelse av personvernet. Innebygd personvern er en måte å sikre at systemene, reglene, rutinene og holdningene våre bidrar til bedre personvern. Personvernfremmende teknologi kan håndtere enkelte av de utfordringene som registrering og behandling av personopplysninger byr på.

Personvernutfordringenes internasjonale karakter

Den internasjonale samhandlingen og informasjonsutvekslingen er i kraftig vekst. Mange av de tjenestene innbyggerne bruker daglig tilbys fra utlandet, og er ikke underlagt norsk rett.

Internasjonaliseringen av personvernet gjør samarbeid mellom landene viktigere enn noen gang. Særlig framveksten av internett og den enorme betydningen denne teknologien har fått, har medført behov for oppdatering av internasjonalt personvernregelverk. Det arbeides med personvernspørsmål i flere internasjonale organisasjoner der Norge deltar. I januar 2012 la EU-kommisjonen fram forslag til en generell forordning om personvern som skal erstatte det gjeldende EU-direktivet om personvern, direktiv 95/46/EF.

Regeletterlevelse

Personopplysningsloven ble vedtatt av Stortinget i 2000. Loven har etter dette kun gjennomgått mindre endringer. En enorm teknologisk utvikling har funnet sted siden personopplysningsloven ble vedtatt. Dette byr på ufordringer når regelverket skal anvendes. Personopplysningsloven er likevel fremdeles et godt verktøy for å ivareta grunnleggende personvernrettigheter. Samtidig forekommer det betydelige avvik fra reglene. Dette skyldes trolig dels manglende kjennskap til reglene, og dels manglende kunnskap om hvordan man kan etterleve de reglene man kjenner.

Mål og strategier

Hovedmålet på personvernområdet er at alle skal ha personvernbeskyttelse i tråd med gjeldende personopplysningsregelverk. Et godt regelverk skal bidra til å sikre en forsvarlig ivaretakelse av personvernet. Alle behandlingsansvarlige har ansvar for at deres virksomhet er i samsvar med gjeldende lovgivning på personvernområdet. Det er derfor viktig at disse har god kjennskap til gjeldende regelverk. Datatilsynet og Personvernnemnda har et særskilt ansvar for å følge opp og sikre et helhetlig personvernarbeid.

Prinsippet om innebygd personvern bør gjelde i alle sektorer. Det må gjøres et bevisst arbeid for å sikre at personvern vektlegges og innarbeides tidlig i utviklingsprosesser, både i systemer og regelverk. Det bør også være et mål at forhåndsdefinerte brukerinnstillinger i tekniske løsninger settes til det mest personvernvennlige nivået. Regjeringen vil dessuten arbeide for å fremme bruken av den eksisterende veilederen om utredning av personvernkonsekvenser.

En annen måte å bruke teknologi til å ivareta personvernet er å logge oppslag og bruk av personregistre eller IKT-systemer. God innsynslogging er en effektiv måte å unngå at uvedkommende får innsyn i eller «snoker» i opplysninger de ikke har tjenstlig behov for å se. Plikten til å logge bruk av registre og retten til å få innsyn i disse loggene, skal være et bærende prinsipp for alle større offentlige og private registre. Dette følger av Stortingets vedtak nr. 473 fattet 11. april 2011. Regjeringen utreder muligheter og alternativer for hvordan slik logging og innsyn i loggene kan praktiseres. Siktemålet er å utarbeide retningslinjer som kan anvendes på tvers av sektorer.

EU-kommisjonen har foreslått at nye generelle personvernregler skal vedtas som forordning. Dersom en forordning vedtas som EØS-relevant, vil den bli bindende for Norge. Regjeringen følger arbeidet i EU gjennom deltakelse i de fora som er åpne for Norge, og er opptatt av å bidra til et godt og robust personvernregelverk. Blant annet er det en prioritert sak å sørge for at det norske Datatilsynet sikres så god deltakelse som mulig i et framtidig formalisert europeisk personvernsamarbeid.

I påvente av en revisjon av personopplysningsloven mener regjeringen det er avgjørende å utnytte det mulighetsrommet som ligger i gjeldende regelverk for å oppnå best mulig personvern for borgerne. Som ledd i regjeringens oppfølging av stortingsmeldingen om personvern arbeides det med veiledere for å legge bedre til rette for etterlevelse av plikter etter personopplysningsloven. Sentralt i arbeidet står en veileder for offentlig virksomhet om etablering og vedlikehold av internkontrollen på personvernområdet, slik dette er regulert i personopplysningsloven § 14.

Kap. 1570 Datatilsynet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

36 259

37 753

38 264

Sum kap. 1570

36 259

37 753

38 264

Innledning

Gjennom tilsyn, saksbehandling og andre tiltak skal Datatilsynet kontrollere at lover og forskrifter om behandling av personopplysninger blir fulgt, og at feil og mangler rettes. Datatilsynet skal informere om utviklingen i samfunnet og om aktuelle personvernrelaterte problemstillinger, bidra med kunnskap til en opplyst debatt om sentrale personvernspørsmål og gi råd til befolkningen, private virksomheter og offentlig forvaltning. Gjennom behandling av enkeltsaker og tilsyn får Datatilsynet god kunnskap om personvernutfordringer som følger av ny teknologi, og om hvordan teknologi kan benyttes til å avhjelpe trusler mot personvernet.

Datatilsynet har to tydelige roller. Det skal være et forvaltnings- og tilsynsorgan, samtidig som det har en ombudsrolle. Forvaltnings- og tilsynsrollen krever at medarbeiderne har høy kompetanse, og at de opptrer med objektivitet. Ombudsrollen krever at det tas tydelig stilling. Det ligger i mandatet at Datatilsynet skal bidra til debatt og oppmerksomhet om personvernspørsmål, og at det skal stille kritiske spørsmål når personverninteresser utfordres.

Mål og prioriteringer 2014

Gjennom å benytte ulike virkemidler skal Datatilsynet bidra til at personvernhensyn blir ivaretatt. Datatilsynet er en liten virksomhet som må gjøre tydelige prioriteringer av hvilke virkemidler som skal benyttes og hvilke områder innsatsen skal rettes mot. Med en gjennomtenkt og planlagt tilnærming til innsatsområder og virkemiddelbruk kan Datatilsynet spille en sentral rolle for utviklingen av personvernet i Norge.

I 2014 skal Datatilsynet prioritere følgende områder:

  • skape oppmerksomhet om behov for personvern og gjøre personvernspørsmål mer relevante i folks hverdag

  • øke kjennskapen til lovfestede plikter og rettigheter både i befolkningen og i virksomheter

  • fremme bruk av innebygd personvern og stimulere til at personvernhensyn blir tatt tidlig ved utvikling av nye løsninger eller nytt regelverk

  • gjennomføre tilsyn i prioriterte sektorer basert på risikoanalyse. Systematisere og kommunisere funn fra tilsynene til aktuelle målgrupper, samt følge opp etterlevelse av pålegg

  • delta aktivt i internasjonalt personvernarbeid

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget dekker lønns- og driftsutgifter for Datatilsynet.

Rapport 2012

Økt kjennskap til rettigheter og plikter

Datatilsynet skulle i 2012 arbeide for å øke kjennskapen til personvernrettigheter og -plikter. Dette har de gjort gjennom å være en synlig aktør i samfunnsdebatten og i mediebildet. De har hatt en høy tilgjengelighet overfor mediene, kommet med egne utspill, deltatt i aktuelle debattprogrammer, samt publisert kronikker og debattinnlegg.

Datatilsynets hjemmeside ble relansert med ny struktur og funksjonalitet i 2012, og fungerer som en sentral plattform for kunnskap om personvern. Den bidrar til å effektivisere dialogen mellom publikum og Datatilsynet. Innsatsen mot barn og unge har fortsatt gjennom undervisningsopplegget «Du bestemmer».

Bruk av personvernfremmende teknologi

Personvernfremmende teknologi innebærer å benytte teknologien til å lage løsninger som ivaretar personvernet. Datatilsynet har i perioden arbeidet for å fremme bruk av personvernfremmende teknologi, med et særlig fokus på at begrepet innebygd personvern skal bli kjent.

Veiledning overfor både plikthavere og utviklere er viktig. Datatilsynet har prioritert kontakten med sentrale organisasjoner og prosjekter for å bidra til at det utvikles gode personvernløsninger på tidlige stadier. Datatilsynet har satset på å etablere kontakt med forsknings- og utviklingsmiljøer. Målet er at det tas hensyn til personvernet ved utforming og gjennomføring av forskningsprosjekter. Datatilsynet gjennomfører også egne utredninger.

Tilsyn

Gjennom å drive god tilsynsvirksomhet basert på risikoanalyse skal Datatilsynet aktivt kontrollere at lover og regler følges. Synlighet er viktig, og tilsynsvirksomheten økte i 2012 sammenliknet med 2011. Datatilsynets tilsynsvirksomhet er variert og omfattende. I tillegg til de stedlige tilsynene kommer annen bruk av Datatilsynets kontrollhjemler, som for eksempel behandling av klager fra publikum og annen korrespondanse med plikthavere om etterlevelse av regelverk.

Gjennomgående funn i tilsynsvirksomheten er manglende ivaretakelse av systempliktene for internkontroll og informasjonssikkerhet. Mangelfull ivaretakelse av sletteplikten er også en utfordring.

Datatilsynet vektlegger at funn fra tilsyn kommuniseres til berørte parter, og at aktørene påvirkes, slik at personopplysninger behandles i samsvar med regelverket i de ulike sektorene.

Fremme ivaretakelse av personvernhensyn

Det er viktig for Datatilsynet å bidra til økt oppmerksomhet om personvern og få andre aktører til å legge vekt på personvernhensyn. I 2012 har Datatilsynet prioritert kontaktmøter med sentrale aktører på områder der avveiningen mellom personvernhensyn og andre hensyn kan være særlig krevende, som på helseområdet. I tillegg har det vært en prioritert oppgave å holde foredrag, og Datatilsynet opplever stor pågang om å holde foredrag og delta i debatter. Datatilsynet deltar også i en rekke råd, utvalg og standardiseringsarbeid for å fremme ivaretakelse av personvernhensyn.

Internasjonalt arbeid

Datatilsynet skulle i 2012 delta aktivt i internasjonalt personvernarbeid. Datatilsynet vurderer nøye hvilke internasjonale fora det er formålstjenlig å være tilstede i. Datatilsynet har observatørplass i Article 29 Working Party (WP 29), som er det rådgivende organet for EU-kommisjonen i personvernspørsmål. Datatilsynet har også tatt initiativ til styrking av det nordiske samarbeidet. I tillegg til deltakelse i internasjonale fora har tilsynet også hatt direkte dialog med internasjonale aktører som Facebook, Google og Microsoft. Disse aktørenes produkter og tjenester har stor betydning for personvernet for norske borgere.

Kap. 4570 Datatilsynet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsinntekter

974

16

Refusjon foreldrepenger

1 180

18

Refusjon sykepenger

1

Sum kap. 4570

2 155

Kap. 1571 Personvernnemnda

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

1 615

1 833

1 858

Sum kap. 1571

1 615

1 833

1 858

Innledning

Personvernnemnda er klageorgan for vedtak fattet av Datatilsynet etter personopplysningsloven, helseregisterloven, helseforskningsloven og SIS-loven. Når politiregisterloven trer i kraft, vil nemnda også ha kompetanse til å behandle klager på Datatilsynets vedtak fattet med hjemmel i denne loven. Personvernnemnda har sju medlemmer som er oppnevnt for fire år. Leder og nestleder oppnevnes av Stortinget, mens de øvrige medlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd. Ny nemnd for perioden 2013–2016 ble oppnevnt høsten 2012. Nemnda er bredt sammensatt med ulike typer kompetanse slik at den er godt rustet til å foreta krevende avveininger mellom personvern og andre viktige samfunnshensyn.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningsforslaget dekker lønns- og driftsutgifter til sekretariatet for nemnda, dvs. én stilling, og godtgjørelse for medlemmene.

Rapport 2012

Antall klagesaker til behandling i Personvernnemnda de siste årene har vært stabilt. I 2012 har Personvernnemnda mottatt 15 klagesaker fra Datatilsynet. Totalt 22 saker er ferdigbehandlet i rapporteringsperioden; syv saker fra 2011, og 15 saker fra 2012. Datatilsynets vedtak ble omgjort i ti av de 22 behandlede sakene. Til tross for at nesten halvparten av klagesakene som oversendes nemnda ender med omgjøring, er omgjøringsandelen meget lav i forhold til de ca. 400 vedtakene Datatilsynet fatter årlig. Alle Personvernnemndas vedtak publiseres på Personvernnemndas nettsider, www.personvernnemnda.no. Vedtakene publiseres også på Lovdata.

Personvernnemndas saksfelt er meget variert. Med grunnlag i det relativt sett lave antallet saker nemnda behandler årlig, er det ikke mulig å utlede særskilte utviklingstrekk eller tendenser av vedtakene. Generelt kan likevel sies at de sakene Personvernnemnda får seg forelagt i økende grad er komplekse, og krever at nemnda er sammensatt med ulike typer kompetanse slik at den kan foreta grundige avveininger av svært varierte og sammensatte problemstillinger.

Programkategori 01.80 bygge- og eiendomspolitikk

Utgifter under programkategori 01.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1580

Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

639 815

477 740

891 240

86,6

1581

Eiendommer til kongelige formål

71 074

72 879

47 635

-34,6

1582

Utvikling av Fornebuområdet

10 215

5 300

7 100

34,0

1584

Eiendommer utenfor husleieordningen

18 653

34 258

44 153

28,9

1585

Erstatningslokaler for departementene

621 107

2445

Statsbygg

2 447 164

1 778 324

1 575 441

-11,4

Sum kategori 01.80

3 186 921

2 368 501

3 186 676

34,5

Inntekter under programkategori 01.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

4581

Eiendommer til kongelige formål

69

148

153

3,4

4584

Eiendommer utenfor husleieordningen

3 628

3 035

2 841

-6,4

5445

Statsbygg

1 036 098

924 594

924 594

0,0

5446

Salg av eiendom, Fornebu

200

200

0,0

Sum kategori 01.80

1 039 795

927 977

927 788

0,0

Innledning

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har et overordnet ansvar for statens bygge- og eiendomspolitikk.

Departementet koordinerer arbeidet med statens byggeprosjekter og har ansvar for en samlet budsjettmessig oppfølging av disse. Departementet har også det overordnede ansvaret for den eiendomsforvaltning som skjer i regi av Statsbygg.

Departementet har dessuten ansvar for utforming og oppfølging av retningslinjer for håndtering av bygge- og eiendomssaker internt i statsforvaltningen. Departementet leder arbeidet med gjenoppbygging og rehabilitering av regjeringskvartalet etter angrepet 22. juli 2011.

Statsbygg er en stor og viktig aktør i det norske bygge- og eiendomsmarkedet. I tillegg til å håndtere egne prosjekter og eiendomsportefølje, skal Statsbygg bidra med råd og fagkunnskap til andre statlige virksomheter i saker som omhandler bygg og eiendom.

Utfordringer og utviklingstrekk

En stor del av statens tjenesteproduksjon skjer i lokaler og bygninger som er spesielt tilpasset formålet. Spesialtilpassede lokaler skal bidra til at staten løser sine samfunnsoppgaver på en god og økonomisk effektiv måte. Statsbygg skal ivareta ulike statlige behov og særskilte sikkerhetsmessige krav både som eiendomsforvalter, byggherre og eiendomsutvikler.

Statens bygge- og eiendomspolitikk må møte de utfordringer som klimaendringene stiller oss overfor. I tråd med Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn skal Statsbygg kunne tilby statlige oppdragsgivere å gjennomføre nybyggprosjekter og totalrehabiliteringer med energibruk tilsvarende passivhusnivå eller lavere. Passivhus er lavenergibygninger slik de er definert i egen standard for yrkesbygg, jf. NS 3701.

Unntak fra dette kan forekomme i fredet bygningsmasse, dersom antikvariske hensyn må gis prioritet foran nye tekniske løsninger. For å møte klimautfordringene er det viktig med arealeffektive løsninger. Bruken av fossilt brensel i bygningsmassen skal fases ut. Olje til oppvarming utgjorde i 2012 kun 1,3 pst.2 av energibruken i de eiendommene som Statsbygg forvalter, eksklusive fengselseiendommene. Det er stort behov for rehabilitering av fengslene, og det vil være naturlig å vurdere nye energiløsninger i disse eiendommene som del av framtidige rehabiliteringsprosjekter. Det må jobbes kontinuerlig med å holde energibruken på et så lavt nivå som mulig i statens eiendomsmasse. For å lykkes i dette arbeidet må Statsbygg samarbeide tett med de statlige brukerne av bygningene.

Byggebransjen er opptatt av å profesjonalisere gjennomføringen av byggeprosjekter. Dette er et arbeid staten støtter opp under. Statsbygg skal som statens byggherre bidra med profesjonalitet og erfaring fra komplekse byggeprosjekter i dette arbeidet. Gjennom de mange innkjøp som gjøres i et statlig byggeprosjekt skal Statsbygg legge til rette for at anskaffelsene stimulerer til innovasjon i bransjen, slik det er beskrevet i regjeringens Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser.

Staten er en viktig aktør i mange planer for arealutvikling over hele landet. Statsbygg skal gi råd til statlige virksomheter i slike sammenhenger, og tilby tjenester i form av mulighetsstudier, konseptvalgutredninger og arbeid med ulike typer arealplaner.

Regjeringen har ved kgl.res. av 20. januar 2012 vedtatt instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor. Instruksen regulerer departementenes arbeid med slike saker. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er ansvarlig for instruksen, mens det enkelte departement skal påse at denne følges på deres område.

Staten er en stor leietaker i det private markedet. Statsbygg skal kunne bistå statlige virksomheter slik at innleie skjer profesjonelt og i henhold til statens egne retningslinjer på området.

Mål og strategier

Statsbygg skal innenfor rammen av sitt samfunnsansvar drive kostnadseffektivt og målrettet. Som byggherre og eiendomsforvalter skal Statsbygg ligge i forkant blant annet når det gjelder miljø- og energi, universell utforming, arkitektur, stedsutvikling, kulturminnevern og arbeidet for økt seriøsitet i bransjen. Gjennom de krav Statsbygg stiller i sine anbud, skal virksomheten bidra til en positiv utvikling i byggenæringen og motvirke sosial dumping.

Statsbygg forvalter store eiendomsverdier. Den statlige husleieordningen danner grunnlaget for at Statsbygg kan gjennomføre et verdibevarende vedlikehold av bygningsmassen.

Under kap. 2445 Statsbygg omtales flere mål. Nedenfor omtales hovedmål for prosjektgjennomføringen, eiendomsforvaltningen og statens lokalanskaffelser. Målformuleringene skal ligge fast over tid, slik at utviklingen kan følges over noen år.

Hovedmål for byggherrevirksomheten

Byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid.

For å nå hovedmålet for byggherrevirksomheten er det viktig med solid kompetanse om prosjektprosessen, gode prosjektstyringssystemer og dyktige prosjektledere. Markedet må utnyttes godt. Bestillerkompetansen skal være høy. Gjennomført forprosjekt ligger til grunn for beregning av kostnadsrammene som kvalitetssikres av eksterne. Dette skal sikre at prosjektene er godt gjennomarbeidet når en gjør vedtak om oppstart, slik at risikoen for avvik blir redusert.

Hovedmål for eiendomsforvaltningen

Eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv.

For å nå hovedmålet for Statsbyggs eiendomsforvaltning må bygningene sikres et verdibevarende vedlikehold. Dette krever gode rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold. Hoveddelen av eiendommene som Statsbygg forvalter inngår i den statlige husleieordningen. Husleieinntektene danner det økonomiske grunnlaget for et regelmessig vedlikehold. Riktige vedlikeholdstiltak til rett tid krever god oversikt over tilstanden i den samlede eiendomsporteføljen, slik at tiltak gjøres i prioritert rekkefølge og de ulike arbeidene samordnes på en mest mulig optimal måte. Effektivitet og kvalitet i eiendomsforvaltningen skal sikres gjennom en kombinasjon av innkjøpte vedlikeholdstjenester og eget driftspersonell med inngående kjennskap til bygningene.

Hovedmål for statens lokalanskaffelser

Utvikling av statlig eiendom og lokalanskaffelser i statlig sivil sektor gjennomføres med tydelig styring og god saksforberedelse, og med særskilt oppmerksomhet omkring miljøspørsmål.

For å nå hovedmålet for statens lokalanskaffelser må Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor, gitt ved kgl.res. av 20. januar 2012, følges. Statsbygg er statens rådgiver i eiendoms-, bygge- og leiesaker. Ifølge instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor skal det blant annet utarbeides en funksjonsbeskrivelse for lokalanskaffelsen, der det tas hensyn til det lov- og regelverk og de politiske føringer som til enhver tid foreligger, for eksempel innenfor miljø, energi og universell utforming. Dette krever god kjennskap til markedet og ulike markedsmekanismer, samt oversikt over statens leieforhold i privat sektor.

Kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

106 294

57 000

47 000

31

Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

21 337

18 500

80 000

33

Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

451 677

388 400

744 400

36

Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

13 440

13 840

13 840

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

47 067

6 000

Sum kap. 1580

639 815

477 740

891 240

Innledning

Bevilgningene på kapitlet gjelder byggeprosjekter utenfor den statlige husleieordningen. Statsbygg er byggherre for disse prosjektene, men det er oppdragsgiverne som har ansvaret for eiendomsforvaltningen etter at prosjektene er ferdigstilt.

Mål og prioriteringer 2014

Målet er at byggeprosjektene på kap. 1580 blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid. Det foreslås oppstart av to nye prosjekter i 2014. Det er rehabilitering av bygningsmassen ved Norges Idrettshøgskole i Oslo og nybygg (byggetrinn 2) for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø, se omtale under post 31 Igangsetting av byggeprosjekter.

Følgende prosjekter på kap. 1580 har tidligere fått startbevilgning og er under arbeid i 2014, jf. bevilgningen på post 33 Videreføring av byggeprosjekter:

Tabell 5.2 Byggeprosjekter som pågår under kap. 1580 (kostnadsrammer og bevilgningsforslag i mill. kroner)

Oppstart

Avtalt ferdigstillelse

Kostnads- ramme per 1.7.2014

Forslag 2014

Prosjekter under KD:

UMB, Nye universitetet og Veterinærinstituttet

2013

2019

6 525,5

344,0

UiB, Universitetsmuseet, (sørfløyen) fase 1

2013

2015

336,9

80,0

UiO, Domus Media (sentrumsbygningene)1, fase 1

2008

2014

540,2

17,7

UiO, Domus Media (sentrumsbygningene), fase 2

2011

2014

392,8

34,6

UiT, Nytt Teknologibygg

2012

2014

439,8

114,0

UMB Ås, Urbygningen

2013

2015

376,4

145,0

Prosjekter i reklamasjonsfase

9,1

Samlet forslag post 33

744,4

1 Tidligere omtalt kun som Domus Media. Prosjektet berører imidlertid alle sentrumsbygningene, ikke bare Domus Media (Aulaen).

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2014.

Nybygg for det nye universitetet på Ås og veterinærinstituttet vil samle Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet med Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås. Prosjektet omfatter også nytt bygg for Senter for husdyrforsøk. Byggestart er andre halvår 2013 og forventet ferdigstillelse er andre halvår 2019.

Rehabilitering av Universitetsmuseet ved Universitetet i Bergen (UiB), fase 1, omfatter sørfløyen med universitetets aula. Bygningen har høy kulturhistorisk verdi og skal i størst mulig grad rehabiliteres til opprinnelig stand. Rivningsarbeidene er planlagt å starte andre halvår 2013. Forventet ferdigstillelse er andre halvår 2015.

Fase 1 i restaureringen av Domus Media og de øvrige sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo (UiO) pågår for fullt. Aulaen var ferdig til 200-årsjubileet og ble gjenåpnet i juni 2011. Avtalt ferdigstillelse for resterende arbeider i fase 1 er første halvår 2014.

Fase 2 i restaureringen av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo omfatter utvendige arbeider, istandsetting av Professorboligen og enkelte arbeider i Gymnastikkbygningen. Fase 2 ble startet opp første halvår 2011. Forventet ferdigstillelse er første halvår 2014.

Nytt Teknologibygg ved Universitetet i Tromsø (UiT) vil samle universitetets realfagmiljø på campus i Breivika. Det innebærer at ingeniørutdanningen flyttes fra dagens leide lokaler. Oppføring av nybygget startet i begynnelsen av 2013, og forventet ferdigstillelse er første halvår 2014.

Urbygningen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås har behov for omfattende restaurering og oppgradering. Rehabiliteringen er forventet ferdigstilt andre halvår 2015.

Budsjett 2014

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Posten inneholder bevilgninger til prosjektering av prioriterte byggesaker. I 2014 videreføres blant annet prosjekteringen av nytt bygg for livsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Post 31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder bevilgninger til oppstart av nye byggeprosjekter. I 2014 foreslås 30 mill. kroner til oppstart av rehabilitering av Norges idrettshøgskole i Oslo og 50 mill. kroner til oppstart av nytt medisin- og helsefagbygg ved Universitetet i Tromsø. Det er stort behov for oppgradering av bygningsmassen ved Norges Idrettshøgskole, både for å sikre god kvalitet i utdanningen og for å kunne gi et godt tilbud til øvrige brukere av anleggene. Rehabiliteringsprosjektet omfatter hovedsakelig gymsalbygget, sentralbygget og svømmehallen. Forventet ferdigstillelse er andre halvår 2017. Forslag til kostnadsramme er 837 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2014, se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet. Nytt fakultetsbygg for medisin og helsefag ved Universitetet i Tromsø omfatter i tillegg til nybygget, ombygging og sammenkobling av eksisterende bygningsmasse og bygging av parkeringshus. Bygningsmassen er samlokalisert med Universitetssykehuset Nord-Norge. Forventet ferdigstillelse er første halvår 2017. Forslag til kostnadsramme er 1 283,9 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2014, se også omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Kunnskapsdepartementet.

Post 33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres

Posten inneholder bevilgninger til videreføring av byggeprosjekter som Stortinget tidligere har vedtatt å starte opp. Bevilgningen skal sikre optimal framdrift i de prosjektene som pågår. Prosjektene er listet i egen tabell over.

Post 36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres

Posten inneholder bevilgninger til kunstnerisk utsmykking i statlige bygg. Ettersom kostnader til kunstnerisk utsmykking ikke tas inn i grunnlaget for husleieberegningen, gjelder bevilgningen også byggeprosjekter som blir finansiert over kap. 2445 Statsbygg. Bevilgningene til kunstnerisk utsmykking beregnes i henhold til eget regelverk gitt ved kongelig resolusjon, der avsetningen til formålet varierer mellom 0,5 og 1,5 pst. av kostnadsrammen i det enkelte byggeprosjektet, avhengig av bygningstype. Utsmykkingsprosjektene ledes av statens fagorgan Kunst i offentlige rom (KORO).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Det foreslås 6 mill. kroner til prosjektering av brukerutstyr til Nytt Nasjonalmuseum på Vestbanen i Oslo. Statsbygg vil i nært samarbeid med Nasjonalmuseet stå for prosjekteringen. Etter fullført forprosjekt vil Regjeringen komme tilbake med forslag til kostnadsramme for brukerutstyrsprosjektet.

Rapport 2012

For 2012 ble det bevilget 108 mill. kroner til prosjektering av nye prosjekter. Statsbygg arbeidet med prosjektering av samtlige prosjekter omtalt i Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Universitetet i Bergen, Odontologisk fakultet

Odontologisk fakultet ble tatt i bruk i august 2012 og var dermed ferdig til avtalt tid. Forventet sluttkostnad er på 746 mill. kroner og ligger godt under kostnadsrammen.

Kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

22 892

24 128

24 565

30

Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres

37 250

37 940

12 000

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

10 932

10 811

11 070

Sum kap. 1581

71 074

72 879

47 635

Innledning

H.M. Kongen har disposisjonsrett til Det kongelige slott, hovedhuset på Bygdø kongsgård med sidebygning og omkringliggende park og Oscarshall slott, alle i Oslo, i tillegg til Stiftsgården i Trondheim og Gamlehaugen i Bergen. Ved Stiftsgården og Gamlehaugen har staten ved Statsbygg ansvaret for bygninger, interiører og utomhusarealer. Ved eiendommene i Oslo har Statsbygg ansvaret for ytre vedlikehold, tekniske installasjoner og større vedlikeholdsarbeider, mens Det kongelige hoff har ansvaret for innvendig vedlikehold og parkanlegg. Ansvarsdelingen er stadfestet i egne forvaltningsavtaler mellom Statsbygg og Det kongelige hoff.

Eiendommene har høy kulturhistorisk verdi og skal uavhengig av vernestatus behandles som om de er fredet. Dette stiller særskilte krav til forvaltningen av dem. Alle bygningsmessige tiltak skjer i nært samarbeid med Riksantikvaren.

Mål og prioriteringer 2014

Statsbygg skal forestå god forvaltning, drift og vedlikehold av de kongelige eiendommene, i henhold til inngåtte avtaler og antikvariske prinsipper. Byggeprosjektene skal gjennomføres i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid.

I 2014 avsluttes rehabiliteringen av Slottsplassen, se omtale under post 30.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av statlige eiendommer som H.M. Kongen har disposisjonsrett til.

Post 30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke rehabilitering av Slottsplassen. Arbeidene startet i mai 2013 og skal være ferdige til grunnlovsjubileet 17. mai 2014. Kostnadsrammen er på 72 mill. kroner (per 1. juli 2014).

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke bygningsmessige arbeider av investeringsmessig karakter. Tiltak i forvaltningsplanene for eiendommene blir prioritert.

Rapport 2012

Rehabilitering av taket på Det kongelige slott

Rehabilitering av taket på Det kongelige slott ble ferdigstilt andre halvår 2012 som avtalt. Utomhusarbeider ble ferdigstilt første halvår 2013. Forventet sluttkostnad på 90,5 mill. kroner er godt under kostnadsrammen.

Forvaltning av kongelige eiendommer

For å sikre god forvaltning og drift av de kongelige eiendommer er det satt som ambisjon å gjennomføre tilstandsanalyser hvert femte år. Nye tilstandsanalyser gjennomføres i 2013. I tillegg er forvaltningsplaner for eiendommene oppdatert i samarbeid med Det kongelige hoff.

I 2012 ble det gjennomført tiltak for universell utforming ved det kongelige slott. Ombygging av inngang til nordre sidefløy ble detaljprosjektert i 2012 og gjennomført i 2013. Et ENØK-tiltak med varmegjenvinning på kjøleanlegg for dataanlegg ble forberedt i 2012. Ny kyststi ved Oscarshall ble åpnet for allmenn ferdsel. Det pågår prosjekter på Stiftsgården og Gamlehaugen med ombygging for bedre brannvern og sikkerhet. Revisjon av forprosjekt for rehabilitering av Slottsplassen med fast grusdekke pågikk i 2012.

Rehabilitering av røykepaviljongen ved Oscarshall slott ble ferdigstilt andre halvår 2012.

Kap. 4581 Eiendommer til kongelige formål

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Ymse inntekter

69

148

153

Sum kap. 4581

69

148

153

Post 01 Ymse inntekter

Posten omfatter publikumsinntekter fra omvisninger på Gamlehaugen.

Kap. 1582 Utvikling av Fornebuområdet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

21

Spesielle driftsutgifter, kan overføres

758

300

300

30

Investeringer, Fornebu, kan overføres

9 457

5 000

6 800

Sum kap. 1582

10 215

5 300

7 100

Innledning

Som stor eiendomsbesitter på den tidligere hovedflyplassen på Fornebu i Bærum kommune har staten deltatt i utviklingen av området til boligformål, næringsvirksomhet, offentlige formål og rekreasjon. Statens oppgaver er for det meste gjennomført og behovet for bevilgninger over kap. 1582 er derfor redusert. Staten ved Statsbygg vil kun ha utgifter til administrasjon og mindre prosjekter i 2014. Utbyggingen av overordnet infrastruktur og opparbeidelse av grøntområder på Fornebu skjer i samarbeid med Oslo kommune, som var den andre store eiendomsbesitteren på Fornebu. Kostnadene fordeles i tråd med inngått avtale mellom staten og Oslo kommune. Det meste av dette arbeidet er ferdigstilt, men som følge av endret framdrift hos andre utbyggere er en del gjenværende arbeider blitt forskjøvet i tid.

Mål og prioriteringer 2014

Målet er å sikre nødvendig oppfølging av eiendomsutviklingsprosjektet på Fornebu, i tråd med føringene som er lagt. Framdriften i infrastrukturutbyggingen på Fornebu er avhengig av de andre utbyggerne, samt godkjente planer fra Bærum kommune. I perioden 2014–2017 vil arbeidet i hovedsak bestå av opparbeidelse av torg i Rolfsbukta, bygging av gang- og sykkelveier, samt etablering av tekniske anlegg nord på området.

Budsjett 2014

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke Statsbyggs administrative utgifter i arbeidet med utviklingen av Fornebuområdet.

Post 30 Investeringer, Fornebu, kan overføres

Bevilgningen skal dekke statens del av investeringer i infrastruktur og grøntområder på Fornebu, og kostnader ved fradeling av tomter etter regulering.

Rapport 2012

Statens eiendommer på Fornebu ble i hovedsak solgt i perioden 1997–2005 uten vedtatte reguleringsplaner. I 2012 har det i hovedsak vært jobbet med oppfølging av kjøpekontrakter, pumpestasjon på Storøya og opparbeidelse av grøntområde ved Statoils nye kontorbygg.

Kap. 1584 Eiendommer utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

18 653

19 258

19 653

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

15 000

24 500

Sum kap. 1584

18 653

34 258

44 153

Innledning

Budsjettkapitlet omfatter eiendommer som forvaltes av Statsbygg, men som ikke gir leieinntekter av betydning, såkalte ikke-inntektsgivende eiendommer. Dette er kulturhistorisk verdifulle eiendommer som Håkonshallen og Rosenkrantztårnet, Munkholmen, Austråttborgen, Grotten, Bjørgan Prestegård, Blaker Skanse, Villa Stenersen, Stavern Fort (Citadelløya), Sjømennenes minnehall, fjell- og ødestuer og Bygdø kongsgård (unntatt hovedhuset og Oscarshall som hører inn under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål).

Statsbygg har ansvar for drift og vedlikehold av eiendommene. Samlet bygningsareal er om lag 31 000 kvm.

Mål og prioriteringer 2014

Statsbygg skal gjennomføre et faglig godt vedlikehold i nært samarbeid med antikvariske myndigheter. Det er behov for tiltak utover løpende forvaltning, drift og vedlikehold på flere av bygningene. I 2014 vil rehabiliteringsprosjekter på Håkonshallen og Statens æresbolig Grotten bli prioritert.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen skal dekke løpende drift og vedlikehold av bygningsmassen.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke utgifter til rehabilitering av eiendommene. For 2014 foreslås en bevilgning på 24,5 mill. kroner. Det er satt av 9,5 mill. kroner til ombygging og nytt kjøkken i Stallbygningen ved Bergenhus, og tiltak for universell tilkomst til Håkonshallen. Etter planen skal arbeidene ferdigstilles i 2014. Statens æresbolig Grotten er under rehabilitering og 7 mill. kroner av bevilgningen skal benyttes til å ferdigstille arbeidene.

I rettsforlik mellom staten og grunneier av øya Killingen er staten forpliktet til å etablere en bro fra eiendommen Bygdø kongsgård. Broforbindelsen skal sikre beboere og andre med tilhold på øya adkomst til fastlandet, samtidig som brua skal være åpen for allmennheten. Den nye broforbindelsen er kostnadsberegnet til 13 mill. kroner. Det er satt av 8 mill. kroner på posten til dette formålet i 2014.

Rapport 2012

I 2012 ble det gjennomført en grundig analyse av rehabiliterings- og vedlikeholdsbehovet på eiendommene i et tiårsperspektiv fram til 2022. Det er konstatert betydelig vedlikeholdsetterslep på flere av eiendommene som sorterer under dette budsjettkapitlet. I 2012 ble det gjennomført løpende vedlikehold innenfor gjeldende budsjettrammer.

Kap. 4584 Eiendommer utenfor husleieordningen

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Ymse inntekter

3 577

3 035

2 841

18

Refusjon sykepenger

51

Sum kap. 4584

3 628

3 035

2 841

Post 02 Ymse inntekter

Posten omfatter inntekter fra parkering og billettinntekter, samt andre mindre inntekter på eiendommer utenfor husleieordningen.

Kap. 1585 Erstatningslokaler for departementene

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

406 107

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

215 000

Sum kap. 1585

621 107

Innledning

Skadene etter angrepene mot regjeringskvartalet er omfattende. For å opprettholde driften av departementene og Departementenes servicesenter, var det et behov for raskt å skaffe erstatningslokaler til dem som måtte flytte fra regjeringskvartalet. Statsbygg ble gitt oppdraget med å skaffe til veie midlertidige erstatningslokaler. Dette var et komplekst og omfattende arbeid. Statsbygg har leid inn lokaler til Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet og Arbeidsdepartementet i det private markedet. Videre er det skaffet til veie lokaler til Departementenes servicesenter på flere midlertidige adresser.

I et relativt avgrenset leiemarked ble det tidlig klart at de fleste erstatningslokalene måtte sikres og tilpasses departementenes behov. Statsbygg har, basert på hvordan byggene framstod ved befaring, inngått leieavtaler med den enkelte utleier om en grunnleie. Leieavtalene er inngått for 10–13 år og inneholder opsjoner om forlengelse. Kostnadene til oppussing og brukertilpassing av byggene finansieres av utleier, legges til grunnleien og nedbetales over de ti første årene av leieperioden. Det legges til grunn at endelige leiekontrakter med fastsatt årlig leiesum ferdigstilles for alle erstatningslokalene i løpet av 2014.

Det stilles sikkerhetskrav til alle departementsbygg. Nødvendige midlertidige strakstiltak har blitt iverksatt. Tiltakene vil nå bli supplert med sikkerhetsløsninger av mer varig karakter. Områdesikring, såkalt perimetersikring, er et av de viktigste tiltakene og er styrende for dimensjonering av fasadesikringen. I samarbeid med Statsbygg og Oslo kommune gjennomgås ulike alternativer for regulering rundt byggene. I området Kvadraturen i Oslo sentrum vil det i de nærmeste årene pågå arbeid for å etablere nye kollektivtraseer, og det vil i den forbindelse være behov for midlertidige gatereguleringer. Disse forholdene samordnes med departementenes sikringsbehov. Endelige løsninger for perimetersikringen vil avhenge av framdriften i veiarbeidene. Dette innebærer at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet får et løpende oppfølgingsarbeid overfor Oslo kommune i denne perioden. Departementet har løpende kontakt med Oslo kommune for å få på plass en tentativ plan for trafikkregulering.

Budsjett 2014

Før angrepet på regjeringskvartalet ble husleien betalt fra den enkelte bruker til Statsbygg. Husleien ble inntektsført på kap. 2445 Statsbygg, post 24.1 Driftsinntekter. Etter angrepet ble det besluttet at berørte departementer og Departementenes servicesenter skulle fortsette å betale den samme leien til Statsbygg. Leie for nye midlertidige lokaler har fram til nå blitt bevilget og utgiftsført over Statsbygg kap. 2445, post 24.2 Driftsutgifter. I tillegg har utgifter til midlertidige sikringstiltak i de leide erstatningslokalene blitt bevilget og utgiftsført over samme post. Utgiftene til leie og sikringstiltak i de privateide erstatningslokalene bør holdes utenfor Statsbyggs egen eiendomsdrift. Det foreslås derfor å overføre midlene fra Statsbyggs kap. 2445, post 24 Driftsresultat til nytt kap. 1585.

Post 01 Driftsutgifter

Departement

Erstatningslokaler i

Beregnet husleie 2014

Tilpassingskostnader

Justis- og beredskapsdepartementet

Gullhaug torg 4

99 264

299 000

Nærings- og handelsdepartementet

Kongens gate 8 / Kirkegata 9

69 836

310 000

Miljøverndepartementet

Kongensgate 18 /Kirkegata 21

56 561

116 000

Kunnskapsdepartementet

Kirkegata 18 / Tollbugata 12

68 716

200 000

Kunnskapsdepartementet

Kirkegata 15

25 000

Arbeidsdepartementet

Akersgata 64–68

56 907

100 000

Departementenes servicesenter

Grubbegata 14, Hammersborggaten 9, Torggata 26/28

19 823

Interne kostnader

3 000

Uspesifiserte kostnader

10 000

Sum

409 107

1 025 000

1 Av beregnet husleie utgjør 4,9 mill. kroner av beløpet Tollbugata 12.

2 Leieavtalen gjelder ut 2014.

3 Ansatte fra Departementenes servicesenter vil få lokaler i deler av bygget

4 Statsbygg har ansvar for deler av driftsoppgavene ved enkelte bygg, blant annet knyttet til sikkerhetsmessige installasjoner.

Bevilgningsforslaget skal i hovedsak dekke husleieforpliktelsene i erstatningslokalene for dem som måtte flytte ut av sine lokaler i regjeringskvartalet. Sikkerhetsvurderinger og behovet for kontroll av hvem som oppholder seg i byggene har gjort det nødvendig å flytte tidligere leietakere. Utgifter til dekning av flyttekostnader og andre kompensasjoner for tidligere leietakere har blitt dekket av utleier. Statsbygg dekker utleiers utgifter til kompensasjoner gjennom tilleggsleie til grunnleien.

Ved overtakelse av og innflytting i nye kontorlokaler er det normalt behov for suppleringer av utstyr, tekniske installasjoner, kabling i forbindelse med adgangskontroller og annen infrastruktur. I tillegg er det svært ofte behov for bygningsmessige og tekniske justeringer etc. i forbindelse med ferdigstillelse og endelig overlevering av byggene til brukerne. Også slike kostnader nedbetales gjennom tilleggsleie til grunnleien. Framdriften i arbeidene ved de ulike adressene medfører at det fortsatt er noe usikkerhet knyttet til det samlede behovet for bevilgning til husleie for 2014.

Det oppstår også enkelte uforutsette behov for tilpassinger under og etter istandsetting. Dette medfører kostnader som ikke var tatt inn i beregningsgrunnlaget for tilpassingskostnadene og beregnet husleie til utleier. Disse kostnadene må derfor dekkes direkte av Statsbygg. Kostnadene kan være knyttet til rådgivning fra arkitekter, byggteknisk rådgivning, offentlige gebyrer, komplettering av inventar, drift samt reparasjoner som er leietakers ansvar i leieforholdet. Det er behov for om lag 10 mill. kroner til å dekke slike nødvendige uforutsette utgifter.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Som omtalt i Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013, har det vært arbeidet med et plangrunnlag for permanente tiltak utvendig og i fasader for Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartementet og Arbeidsdepartementets lokaler. Nødvendig fasadesikring av disse byggene er nå forprosjektert og kan settes i bestilling. Tiltakene vil bli gjennomført i 2014 og 2015, og kostnadene er beregnet til 392,2 mill. kroner. For tiltak som gjennomføres i løpet av 2014 foreslås en bevilgning på 195 mill. kroner. Leveransetiden for spesialglass er betydelig lengre enn for normale bestillinger og er avhengig av leverandørenes kapasitet. For å sikre framdriften, må Statsbygg kunne bestille hovedtyngden av anskaffelsene i 2014. Det foreslås at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet gis fullmakt til å forplikte utgifter for 197,2 mill. kroner ut over bevilgningen i 2014. Det vises til forslag til vedtak.

Samlet foreslås det bevilget 215 mill. kroner for 2014. Av dette avsettes 20 mill. kroner til adgangskontroll og sikringstiltak i lokalene som tilpasses for Kunnskapsdepartementet og Arbeidsdepartementet.

Kap. 2445 Statsbygg

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

24

Driftsresultat

12 001

-38 224

-483 949

30

Prosjektering av bygg, kan overføres

235 221

138 100

192 000

31

Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

111 500

32

Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

254 595

178 900

166 000

33

Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

1 219 016

735 100

856 100

34

Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

476 802

624 448

593 790

45

Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

68 025

70 000

70 000

49

Kjøp av eiendommer, kan overføres

181 504

70 000

70 000

Sum kap. 2445

2 447 164

1 778 324

1 575 441

Innledning

Statsbygg skal som statens byggherre og eiendomsforvalter sørge for kostnadseffektive og funksjonelle lokaler for statlige virksomheter. Statsbygg skal utvikle eiendommene og tilpasse dem til nye behov. Statsbygg skal bistå statlige virksomheter i spørsmål om lokalbruk, lokalisering og arealplanlegging. Dette inkluderer også bistand til statlige virksomheter som skal inngå leieavtaler i markedet.

Miljøhensyn skal stå sentralt både i prosjektgjennomføringen og eiendomsforvaltningen. Statsbygg skal sørge for tilgjengelighet for alle gjennom universelt utformede lokaler, skape prosjekter med arkitektonisk kvalitet og bidra positivt i by- og stedsutviklingen. Statsbygg forvalter store nasjonale verdier på vegne av staten. De kulturhistoriske verdiene ved flere av eiendommene er uerstattelige, og må derfor behandles med høy faglig kompetanse, i nært samarbeid med antikvariske myndigheter.

Statsbygg er organisert som forvaltningsbedrift og forvalter 2,7 millioner kvm bygningsmasse, fordelt på 2350 bygninger. Virksomheten har drøyt 800 årsverk, fordelt på hovedkontoret i Oslo, fem regionkontorer og et driftspersonale stasjonert på eiendommene.

Kap. 2445 Statsbygg inneholder både drifts- og investeringsbudsjett. Post 24 Driftsresultat utgjør differansen mellom inntekter og utgifter. Investeringsbudsjettet inneholder bevilgninger til prosjektering og bygging, samt kjøp av eiendom. Statsbyggs inntekter består for det meste av leieinntekter, med tillegg av salgsinntekter og inntekter fra rådgivning. Statsbyggs driftsutgifter består blant annet av lønn og administrasjon, samt utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av eiendommene. Statsbygg skal over sitt driftsbudsjett også dekke avskrivninger og renter, samt avsette midler til nye investeringer. Som forvaltningsbedrift har Statsbygg et reguleringsfond som kan benyttes til å utjevne svingninger i årlige inntekter og utgifter, dekke mindre skadetilfeller på eiendommene og for øvrig benyttes i henhold til de fullmakter Stortinget gir. Tilførsel til eller bruk av reguleringsfondet føres over driftsbudsjettet. Byggeprosjektene under dette kapitlet skal inngå i den statlige husleieordningen og forvaltes av Statsbygg.

Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører i 2013 om lag 160 større og mindre bygge- og rehabiliteringsprosjekter i ulike faser. Byggeprosjektene innenfor husleieordningen blir finansiert etter to ulike modeller; ordinære byggeprosjekter og kurantprosjekter. Ordinære byggeprosjekter fremmes enkeltvis for Stortinget, med forslag til kostnadsramme for hvert enkelt prosjekt og mulighet for hel eller delvis husleiekompensasjon for leietakeren (brukeretaten). Kurantprosjektene er prosjekter der de statlige oppdragsgiverne (leietakerne) dekker husleiekostnadene innenfor sin eksisterende budsjettramme. Disse blir derfor behandlet etter forenklede prosedyrer innenfor rammene av en egen fullmakt fra Stortinget.

Kostnadsrammene for prosjektene blir beregnet med basis i et gjennomført forprosjekt. Det nedlegges et omfattende prosjekteringsarbeid før sakene fremmes for Stortinget. Kostnadsrammene er fastsatt på et nivå som innebærer at man med 85 pst. sannsynlighet skal klare å holde dem. Kostnadsrammene er kvalitetssikret i egne usikkerhetsanalyser og inkluderer en usikkerhetsavsetning som kan utløses ved behov. I styringsdialogen mellom departementet og Statsbygg er det imidlertid et mål at prosjektene samlet sett skal gjennomføres uten å ta i bruk usikkerhetsavsetningen. Det innebærer at bruk av usikkerhetsavsetningen i ett prosjekt må oppveies av tilsvarende innsparinger i andre prosjekter for at målet skal nås.

Statsbygg gjennomfører årlig store innkjøp i markedet. I byggeprosjektene blir om lag 95 pst. av innsatsfaktorene kjøpt etter avholdte anbudskonkurranser. Innenfor eiendomsforvaltningen blir om lag 70 pst. av de utførte tjenestene kjøpt i markedet. I rollen som byggherre er Statsbygg leder av prosjektene og bestiller av alt arbeid. Statsbyggs anskaffelser i byggeprosjekter og innenfor forvaltning, drift og vedlikehold har betydning for rådgivende ingeniører, arkitekter, planleggere og entreprenører i hele landet. De krav Statsbygg stiller gjennom anskaffelsene skal være med å sette standard for næringen.

Statsbygg skal bidra positivt til utvikling og innovasjon i bygge- og anleggsnæringen. Dette skjer i samarbeid med andre aktører gjennom å utvikle systemer og standarder. Statsbygg setter hvert år av ressurser til FoU-arbeid for å utvikle egen virksomhet, og for å bidra positivt til utviklingen av byggenæringen. Statsbygg har i tråd med regjeringens Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser et bevisst forhold til at anskaffelser også skal være et strategisk virkemiddel i deres utviklingsarbeid. Statsbygg bruker blant annet Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) for å realisere denne ambisjonen.

Mål og prioriteringer 2014

Statsbygg skal utvikle kostnadseffektive og funksjonelle lokaler for statlige virksomheter og sikre verdibevarende vedlikehold av statens eiendommer. Hensynet til miljø, sikkerhet, arealeffektivitet, universell utforming og arkitektonisk og teknisk kvalitet står sentralt i dette arbeidet. Innenfor disse rammene skal Statsbygg være konkurransedyktig og forme bygg som skaper høy verdi for statens virksomheter ved at lokalene støtter opp om og legger til rette for effektivitet og kvalitet i virksomhetenes tjenesteproduksjon.

Statsbygg skal være serviceinnstilt, leveransedyktig og kostnadsbevisst. Gode prosesser og avklaringer med oppdragsgivere og leietakere er avgjørende for å få iverksatt riktig prosjekt til avtalt kostnad, tid og kvalitet. Det er vesentlig å se investeringer og etterfølgende drift i sammenheng. Vurdering av levetidskostnader står derfor sentralt. For å levere gode byggeprosjekter er Statsbygg avhengig av samspillet mellom alle prosjektets aktører; arkitekter, prosjektledere, konsulenter innenfor alle bygningsfag og ulike entreprenører.

I tråd med Instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor skal departementene ved utredning av lokalbehov legge til grunn en funksjonsbeskrivelse der det framgår hvilke krav som må stilles til lokalenes funksjon, størrelse, beliggenhet og kvalitet. Statsbygg tilbyr rådgivning og bistand til departementer og statlige virksomheter i arbeidet med slike funksjonsbeskrivelser, i tillegg til annen ønsket dokumentasjon i saker om lokalanskaffelser.

De overordnede målene for Statsbygg gjelder de tre funksjonsområdene byggherre, eiendomsforvaltning og utvikling og rådgivning. Målene som gjengis i proposisjonen er i styringsdialogen mellom departementet og Statsbygg gjenstand for ytterligere detaljering og blir supplert med tilhørende resultatkrav.

Mål:

Byggherrefunksjonen:

  • byggeprosjektene blir gjennomført i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid

  • nybygg overoppfyller krav til energibruk i lov og forskrift

  • nybygg oppfyller kravene til universell utforming i lov og forskrift

  • oppdragsgiverne er tilfredse med Statsbygg som byggherre

Eiendomsforvaltningsfunksjonen:

  • eiendomsforvaltningen er kostnadseffektiv og miljøvennlig

  • leietakerne er tilfredse med Statsbyggs forvaltning av eiendommene

  • bygningene som Statsbygg forvalter er universelt utformet innen 2025

Utviklings- og rådgivningsfunksjonen:

  • rådgivning innenfor konseptvalg og områdeutvikling sikrer statens interesser og ivaretar samfunnsansvar på en god måte

  • rådgivningen til statlige virksomheter bidrar til at staten opptrer profesjonelt ved leie i det private markedet

  • oppdragsgiverne er tilfredse med Statsbygg som rådgiver

Prioriteringer:

Det er foreslått oppstart av to nye ordinære byggeprosjekter i 2014 under kap. 2445 Statsbygg. Dette gjelder nybygg for Arkivverkets sentraldepot og Norsk Helsearkiv på Tynset, samt ombygging ved Ila fengsel.

Kurantprosjekter vil bli gjennomført i tråd med de bestillinger som foreligger fra departementer og virksomheter, og innenfor de fullmakter og retningslinjer som gjelder til enhver tid. I 2014 planlegges blant annet oppstart av nybygg for Framsenteret i Tromsø.

Stortinget har tidligere gitt startbevilgning til følgende prosjekter på kap. 2445 som vil være under arbeid i 2014, jf. bevilgningen på post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter:

Tabell 5.3 Byggeprosjekter som pågår under kap. 2445 (kostnadsrammer og bevilgningsforslag (i mill. kroner)

Prosjekt

Oppstart

Avtalt ferdig-stillelse

Kostnadsramme per 1.7.2014

Forslag 2014

Bygg under KUD:

Eidsvollsbygningen, restaurering

2011

2014

384,2

80,2

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, nybygg

2013

2019

5 473,6

270,0

Bygg under KD:

Høgskolen i Bergen, samlokalisering

2009

2014

2 543,9

230,0

Høgskolen i Sør-Trøndelag, nytt teknologibygg

2013

2016

705,0

110,0

Kunst- og designhøgskolen i Bergen, nybygg for samlokalisering

2013

2017

1 064,3

130,0

Bygg under JD:

Oslo fengsel, aktivitetsbygg

2009

2013

162,5

5,0

Prosjekter i reklamasjonsfasen

30,9

Samlet forslag post 33

856,1

Statsbygg kan fordele midlene på posten mellom de ulike prosjektene, avhengig av framdrift og likviditetsbehov for det enkelte prosjekt i 2014.

Det gjøres oppmerksom på at prosjektene også kan være omtalt i budsjettproposisjonene til de respektive fagdepartementene.

Restaurering av Eidsvollsbygningen innebærer en omfattende restaurering og tilbakeføring av bygningsmassen til det som var situasjonen i 1814. Prosjektet inkluderer hovedbygningen med kjeller, samt paviljongene. Samtidig foretas oppgradering av tekniske anlegg. I tillegg skal publikumsfunksjonene i hovedbygningen utbedres, og det skal gjennomføres tiltak for å tilfredsstille krav til universell utforming. Forventet ferdigstillelse er første halvår 2014.

Nybygg for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen i Oslo fikk startbevilgning ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013. Det vises også til Prop. 108 S (2012–2013) Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen. Målet med nybygget er å skape et vitalt, nasjonalt forsknings- og formidlingssenter for de visuelle kunstartene. Bygget skal markere Nasjonalmuseet som en utstillings- og formidlingsarena på internasjonalt nivå. Nybygget er resultat av en internasjonal arkitektkonkurranse og har et planlagt bruttoareal på 54 600 kvm. Planlagt byggestart er første halvår 2014 med en forventet ferdigstillelse første halvår 2019.

Høgskolen i Bergen, samlokalisering, omfatter nybygg på den tidligere NSB-tomta på Kronstad for å samle høgskolen i ett anlegg. I tillegg til nybygget gjennomføres restaurering og ombygging av eksisterende verneverdig bebyggelse som skal inngå i det samlede bygningskomplekset. Den nye høgskolen skal ferdigstilles våren 2014 og tas i bruk til semesterstart høsten samme år. Prosjektet er dimensjonert for 6500 studenter og 690 ansatte, tilsvarende 4400 samtidig tilstedeværende studenter og 500 ansatte. Den nye høgskolen er utstyrt med et unikt energianlegg som blant annet inkluderer 81 varmebrønner og verdens største kuldetanker. Varmebrønnene lagrer overskuddsvarme, i stedet for at denne luftes ut over tak. Kuldetankene inneholder væske som fryser ved pluss 10 grader. Det betyr at det i varme perioder kan produseres kulde gjennom natten for å bruke den om dagen når behovet er størst. Bygningsmassen har et bruttoareal på om lag 51 000 kvm.

Nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag skal samle teknologimiljøene på Kalvskinnet i Trondheim. Prosjektet består av et nybygg på seks etasjer og rehabilitering av noe eksisterende bygningsmasse. Nybygget består av moderne laboratorier, undervisningslokaler, kontorer, kantine og sosiale møteplasser for studentene, og vil huse avdelingene for matteknologi og informatikk og e-læring. Igangsettingsbevilgning ble gitt ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013. Prosjektet starter opp med rivearbeider i 2013. Forventet ferdigstillelse er andre halvår 2016.

Ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013 ble det gitt igangsettingsbevilgning til nybygg for samlokalisering av Kunst- og designhøgskolen i Bergen på Møllendal i Bergen. Prosjektet skal samle høgskolens virksomhet som i dag drives på flere ulike adresser. Dette skal legge til rette for mer effektiv drift og gi høgskolen moderne og tilpassede lokaler. Rivearbeidene skal starte andre halvår 2013. Forventet ferdigstillelse er første halvår 2017. Prosjektet er i størrelsesorden 14 500 kvm.

Nytt aktivitetsbygg ved Oslo fengsel inneholder skolelokaler, gymsal, undervisningsrom, butikk for innsatte og musikk- og dramarom. Bygget ble ferdigstilt i september 2013.

Budsjett 2014

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr)

Underpost

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

24.1

Driftsinntekter

-3 866 707

-3 747 018

-3 974 855

24.2

Driftsutgifter

1 940 749

2 034 148

1 806 660

24.3

Avskrivninger

800 904

692 000

720 000

24.4

Renter av statens kapital

51 412

81 300

62 900

24.5

Til investeringsformål

1 036 098

924 594

924 594

24.6

Til reguleringsfondet

49 545

-23 248

-23 248

Sum post 24

12 001

-38 224

-483 949

Resultatregnskapet omfatter bare den delen av driften som faller inn under kap. 2445 Statsbygg i statsregnskapet. På samme måte omfatter balansen bare de bygningene som Statsbygg forvalter innenfor statens husleieordning.

I 2014 vil Statsbygg dekke 924,6 mill. kroner av samlede investeringer på 2,4 mrd. kroner over eget driftsbudsjett, jf. post 24.5 Til investeringsformål. Det er budsjettert med et driftsresultat på 483,9 mill. kroner.

Underpost 24.1 Driftsinntekter

Inntektene består av husleie fra leietakerne, salg av eiendom og rådgivningsoppdrag.

Underpost 24.2 Driftsutgifter

Driftsutgiftene består i hovedsak av administrasjon og lønn, samt forvaltning, drift og vedlikehold av eiendomsmassen. For 2014 har regjeringen styrket underposten med 50 mill. kroner som er øremerket ekstraordinært vedlikehold på fengselseiendommene. I tillegg er det avsatt midler til nytt talevarslingsanlegg i regjeringskvartalet.

Statsbygg står som leietaker på vegne av de virksomhetene som måtte flytte etter angrepet på regjeringskvartalet. Driftsutgiftene for leie og sikring av erstatningslokalene er nå ført opp under nytt kap. 1585 Erstatningslokaler for departementene.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Alle aktiva blir avskrevet lineært, men med ulik avskrivningstid.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

Beløpet er i samsvar med retningslinjer for utregning av renter i statlige forvaltningsbedrifter.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten gjelder avsetning til investeringsformål, jf. omtale under kap. 5445 post 39 Avsetning til investeringsformål. Avsetningen utgjør den andel av investeringsbudsjettet som finansieres over driften på kap. 2445 Statsbygg. Gevinst ved salg av eiendom blir også ført på denne posten.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

I 2014 er det lagt opp til å bruke 23,2 mill. kroner av reguleringsfondet. Fondet blir brukt til å kompensere eventuelle avvik i driftsinntekter og driftsutgifter. Videre skal fondet dekke skadetilfeller på de eiendommene som Statsbygg forvalter. Med hjemmel i foreslått fullmakt, som gir departementet anledning til å overskride årlige bevilgninger, kan departementet bruke midler fra fondet til å utvide rammen for investeringsbudsjettet under kap. 2445 Statsbygg.

Post 30 Prosjektering av bygg, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til prosjektering av prioriterte byggesaker. Bevilgningen dekker prosjektering av ordinære byggeprosjekter fram til fullført forprosjekt. I større prosjekter kan bevilgninger til forprosjektet fordeles over år.

I 2014 videreføres prosjektering av Drammen Tinghus og Beaivváš Sámi Našunálateáhter i Kautokeino. Innenfor bevilgningen på posten er det avsatt 9,3 mill. kroner til å videreføre prosjektering av nye lokaler for Nasjonalt folkehelseinstitutt på Lindern i Oslo, som inkluderer både nybygg og rehabilitering. Det er også avsatt 48 mill. kroner til prosjektering av nye lokaler for Brønnøysundregistrene. I tillegg er det avsatt 60 mill. kroner til å videreføre prosjektering av nytt beredskapssenter for politiet på Alna i Oslo og det er avsatt 55,7 mill. kroner til prosjektering av teknisk infrastruktur i Regjeringskvartalet, jf. Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013.

Post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til igangsetting av prosjekter som Statsbygg skal forvalte innenfor statens husleieordning. I 2014 foreslår regjeringen 75 mill. kroner til oppstart av nytt arkivbygg på Tynset for Arkivverkets sentraldepot og Norsk helsearkiv. Arkivverkets sentraldepot skal håndtere tilveksten av papirbasert materiale i samsvar med forskrift om offentlig arkiv. Magasinene vil romme 50 000 hyllemeter. Norsk helsearkiv skal sikre forsvarlig oppbevaring av eldre, bevaringsverdige pasientarkiv fra spesialisthelsetjenesten. Arkivet vil romme 33 000 hyllemeter og utgjøre en stor satsing for å fremme medisinsk og helsefaglig forskning. Planlagt ferdigstillelse er høsten 2016. I forprosjektet er det utredet en kostnadsramme for prosjektet på 808 mill. kroner i prisnivå per 1. juli 2014. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2), slik at forslag om kostnadsramme legges fram for Stortinget og prosjektet startes opp våren 2014. Det vises til omtale i budsjettproposisjonene til Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

I 2014 foreslår regjeringen 36,5 mill. kroner til ombygging ved Ila fengsel og forvaringsanstalt for å styrke sikkerheten. Ombyggingen forventes ferdigstilt andre halvår 2016, og har en samlet kostnadsramme på 110,5 mill. kroner i prisnivå 1. juli 2014. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2013–2014) Justis- og beredskapsdepartementet.

Post 32 Prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen omfatter midler til prosjektering og igangsetting av kurantprosjekter på oppdrag fra de ulike departementene. Kurantprosjekter er statlige byggeprosjekter der leietakeren forplikter seg til å dekke de tilhørende husleieutgiftene innenfor sine økonomiske rammer. Stortinget gir årlig en egen fullmakt til å gjennomføre disse prosjektene etter forenklede prosedyrer.

Departementet har i rundskriv P5/2009 utarbeidet egne retningslinjer for gjennomføring av kurantprosjekter.

Post 33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter, kan overføres

Bevilgningen skal dekke alle utgifter forbundet med å videreføre byggeprosjekter som Stortinget tidligere har besluttet å starte opp, og som nå er under arbeid. Bevilgningen for 2014 skal dekke behovet for utbetalinger i samtlige prosjekter. Kostnadseffektiv gjennomføring og framdrift i prosjektene er lagt til grunn ved beregning av bevilgningsbehovet på posten, jf. oversikt i tabell ovenfor. Statsbygg kan fordele midlene på posten på de ulike prosjektene for å sikre mest mulig effektiv framdrift.

Etter ferdigstillelse skal bygningene forvaltes av Statsbygg og leies ut til de respektive virksomhetene.

Post 34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres

Bevilgningen gjelder videreføring av kurantprosjekter som er startet opp i tidligere budsjetterminer. Prosjektene inkluderer så vel tilpasning og rehabilitering av eksisterende lokaler, som tilbygg og nybygg. Det er for tiden om lag 30 slike byggeprosjekter under arbeid.

Blant de største prosjektene er Norsk Reiselivsmuseum i Balestrand, nytt automatlager ved Depotbiblioteket i Mo i Rana, nye lokaler for politiet i Svolvær, nytt politihus i Tromsø, oppgradering av bygg A ved Høgskolen i Gjøvik, rehabilitering av Kartverkets hovedkontor på Hønefoss, nytt laboratoriebygg ved Universitetet i Stavanger og utvidelse av ambassaden i New Dehli med ny visumavdeling og nye boenheter. Kostnadseffektiv gjennomføring og framdrift i prosjektene er lagt til grunn ved beregning av bevilgningsbehovet på posten.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kostnader til mindre ombygginger, utvidelser, brukertilpasninger og installering av tekniske anlegg på eiendommer som Statsbygg forvalter.

Post 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres

Bevilgningen skal dekke kjøp av eiendommer og tomter til bruk i aktuelle byggeprosjekter.

Tabell 5.4 Statsbyggs balanse

Regnskap 2011

Regnskap 2012

Overslag 2013

Overslag 2014

Eiendeler:

Omløpsmidler

629 622

637 862

633 742

635 802

Sum omløpsmidler

629 622

637 862

633 742

635 802

Inntektsgivende eiendommer:

Bygg under arbeid

3 198 736

2 514 669

3 523 295

4 326 843

Ferdigstilte bygg/eiendommer

27 497 571

29 839 152

30 217 457

30 557 457

Sum inntektsgivende eiendommer

30 696 307

32 353 821

33 740 752

34 884 300

Ikke-inntektsgivende eiendommer:

Bygg under arbeid

0

0

0

0

Ferdigstilte bygg/eiendommer

0

0

0

0

Obligasjoner/leieboerinnskudd

19 184

19 184

19 184

19 184

Sum ikke-inntektsgivende eiendommer

19 184

19 184

19 184

19 184

Inventar og utstyr

116 313

143 195

211 743

259 743

Sum anleggsmidler

30 831 804

32 516 200

33 971 679

35 163 227

Sum eiendeler

31 461 426

33 154 062

34 605 421

35 799 029

Gjeld og egenkapital:

Kortsiktig gjeld

219 344

178 400

198 692

188 366

Rentebærende gjeld staten

1 414 998

2 015 435

2 424 635

2 673 296

Ikke rentebærende gjeld staten

19 184

19 184

19 184

19 184

Sum langsiktig gjeld

1 434 182

2 034 619

2 443 819

2 692 480

Reguleringsfond

410 278

459 823

298 093

274 845

Egenkapital ellers

29 397 622

30 481 580

31 664 817

32 643 338

Sum egenkapital

29 807 900

30 941 403

31 962 910

32 918 183

Sum gjeld og egenkapital

31 461 426

33 154 062

34 605 421

35 799 029

Økningen i eiendeler utgjør 1,2 mrd. kroner fra 2013 til 2014. Av dette utgjør bygg under arbeid 0,8 mrd. kroner, mens resterende er ferdigstilte bygg og kjøp av eiendom. Økningen på 1,1 mrd. kroner blir dekket med egenkapitalfinansiering på 1,0 mrd. kroner og økning av langsiktig gjeld med 0,2 mrd. kroner.

Rapport 2012

Under følger rapportering på de mål og resultatkrav som ble satt for 2012, jf. Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

I tillegg rapporteres det om Statsbyggs arbeid på prioriterte områder; herunder miljø, universell utforming og arbeidet med kulturminnevern.

Innenfor byggherrevirksomheten var målet at byggeprosjektene skulle gjennomføres i tråd med godkjente økonomiske rammer til avtalt tid.

Statsbygg ferdigstilte 39 byggeprosjekter i 2012. Samlet sett lå sluttkostnaden for denne prosjektporteføljen lavere enn samlet styringsramme. Samlet sluttkostnad utgjorde 97 pst. av samlet styringsramme for sluttførte prosjekter. Det innebærer at det for porteføljen som helhet ikke var behov for å løse ut midler fra usikkerhetsavsetningene.

Enkelte prosjekter ble sluttført vesentlig under kostnadsrammene. Sluttkostnad for Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal er anslått til 309 mill. kroner. Dette er 75 mill. kroner under kostnadsrammen. Prosjektet var ferdig til avtalt tid andre halvår 2012. Sluttkostnad for nybygg for Høgskolen i Oslo, sykepleieutdanningen, er foreløpig anslått til 645 mill. kroner, som er om lag 132 mill. kroner under kostnadsrammen. Prosjektet ble forsinket, men ferdigstilt delvis i 2012, og resterende tidlig i 2013.

23 kurantprosjekter ble ferdigstilt i 2012 til en samlet sluttkostnad på 973 mill. kroner. Samtlige prosjekter ble sluttført innenfor avtalt kostnad, men det var forsinket overlevering av to av kurantprosjektene; Ambassaden i Lusaka og Otta trafikkstasjon.

Det ble også satt som mål at nybygg skulle overoppfylle kravene til energibruk i lov og forskrift. I alle nye prosjekter som gikk inn i forprosjektfasen i 2012, ble det derfor satt krav om minimum 5 pst. lavere energibruk enn det som er kravet i teknisk forskrift.

Det ble satt som mål at alle nybygg skulle oppfylle kravene til universell utforming i lov og forskrift. Alle byggeprosjektene fikk derfor prosjektspesifikke ambisjoner for universell utforming nedfelt i byggeprogrammet. Alle forprosjekter oppfylte kravene til universell utforming gitt i teknisk forskrift.

Det ble satt som mål at oppdragsgiverne skulle være tilfredse med Statsbygg som byggherre. I kundeundersøkelsen 2012 var tilfredshetsindeksen hos byggeprosjektenes oppdragsgivere 70, noe som var en framgang på 11 indekspoeng fra 2010-undersøkelsen. Ambisjonen på 61 ble nådd med god margin.

Innenfor eiendomsforvaltningen var målet at denne skulle være kostnadseffektiv og miljøvennlig. Forvaltet bygningsareal, eksklusiv fengsler, var 8045 kvm per driftsårsverk i 2012. Ambisjonen på 8000 kvm ble nådd. For fengselsporteføljen var ambisjonsnivået 6000 kvm forvaltet bygningsareal per driftsårsverk. Ambisjonen ble nådd med et resultat på 6786 kvm. Driftskostnad per kvm var 104 kroner i 2012. Ambisjonen om at driftskostnadene ikke skulle overstige 116 kroner (verdi 2011), ekskl. fengselseiendommene, ble nådd. For fengselseiendommene ble også ambisjonen på 110 kroner pr kvm nådd. Resultatet ble 91 kroner per kvm. Klimakorrigert og driftsnormert energibruk per kvm for Statsbyggs eiendomsportefølje, ekskl. fengselseiendommene, ble 199 kWh i 2012. Ambisjonen om at energibruken ikke skulle overstige 200 kWh ble nådd. For fengselseiendommene settes ambisjonsnivået først i 2013.

Det ble satt som mål at leietakerne skulle være tilfredse med Statsbyggs forvaltning av eiendommene. I kundeundersøkelsen 2012 var tilfredshetsindeksen for leietakerne 70, en framgang på 5 indekspoeng fra undersøkelsen i 2010. Ambisjonen på 67 ble nådd.

Det ble videre satt som mål at også den eksisterende bygningsmassen som Statsbygg forvalter skal være universelt utformet innen 2025. Statsbygg har gjennomgått og utbedret eksisterende bygningsmasse i henhold til plan for universell utforming innen 2025. Ambisjonen for 2012 var å utbedre 48 bygg. 49 bygg ble utbedret, tilsvarende om lag 200 000 kvm.

Innenfor utviklings- og rådgivningsfunksjonen i Statsbygg var målet å tilby rådgivning til alle statlige virksomheter, slik at blant annet føringer for energibruk og universell utforming ivaretas i hele statens byggportefølje, både eide og leide bygg. Statsbygg gjennomførte i 2012 18 rådgivningsoppdrag. Dette var i hovedsak rådgivning til statlige virksomheter med endrede lokalbehov, med vekt på lokalenes miljøkvaliteter, arealeffektivitet, energibruk og universell utforming. Statsbyggs rådgivningstjeneste oppnådde i 2012 en kundetilfredshetsindeks på 73 poeng. Statsbygg har i 2012 bistått blant andre Norsk kulturråd, Riksteateret og Rikskonsertene i arbeidet med lokalanskaffelser i markedet. Statsbygg har i 2012 også bistått i spørsmål om eiendomsutvikling, blant annet mulige scenarioer for framtidig bruk av statlige eiendommer rundt Tullinløkka i Oslo og utviklingen av Fornebu. Statsbygg har i tillegg vurdert alternative lokaliseringer for et nytt Beredskapssenter for politiet, som er besluttet lokalisert til Alnabru i Oslo.

Rapportering på utvalgte områder

Statsbyggs miljøstrategi, «Langsiktige miljøambisjoner og miljømål», setter miljøambisjoner fram til 2030, og fastsetter konkrete, bindende miljømål for perioden 2011–2014. I 2012 ble miljøstrategien justert og tilpasset varslet innskjerping av miljøkrav i 2015 og 2020. Justeringene innebærer blant annet mer ambisiøse mål for passivhusstandard i nybygg og bruk av klimagassanalyser. Justeringene reflekterer også at Statsbygg skal være rådgiver for staten innenfor energibruk og andre miljørelaterte saker på bygg- og eiendomsområdet.

Statsbygg prioriterer følgende fire satsingsområder:

  1. energibruk

  2. materialbruk

  3. lokaliseringsspørsmål og stedsutvikling

  4. intern virksomhet

Statsbygg skal utvikle prosjekter der målet er å halvere de totale klimagassutslippene sammenliknet med dagens nivå. Høsten 2012 ble fjerde versjon av nettsiden ‘klimagassregnskap.no’ lansert, med blant annet ny materialdatabase med reviderte utslippsfaktorer, samt to nye moduler for beregning av utslipp fra tomtevalg og utomhusområder.

Statsbygg er engasjert i Fremtidens byer 2008–2014, der staten samarbeider med 13 byer med sikte på å redusere klimagassutslippene. Framsenteret i Tromsø er valgt ut som et pilotprosjekt. Framsenteret ble opprettet i 2010 og skal være et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø. Statsbygg er byggherre for planlagt utvidelse av Framsenteret i Tromsø som skal huse en rekke virksomheter som arbeider på dette fagfeltet.

Nybygg for Nasjonalmuseet på Vestbanen i Oslo inngår som forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet, og skal ha passivhusnivå som minimumsstandard.

Det ble i 2012 arbeidet aktivt med å redusere energiforbruket i Statsbyggs eiendommer med 5 pst. innen 2014, sammenliknet med nivået i 2009. I samband med energimerking av eiendommene er det samtidig gjennomført en rekke tilstandsanalyser av energiforbruket i eksisterende bygg. Et utvalg av disse vil bli fulgt opp med særskilte tiltak for å sikre lavere energiforbruk. Statsbygg baserer sine råd om lokalisering av nye bygg på nasjonale føringer for en miljøvennlig by- og tettstedsutvikling. Det er etablert tiltak for å gjennomføre mobilitetsplanlegging som en del av Statsbyggs arbeid i prosjektenes tidligfase. Statsbygg har i 2012 iverksatt flere miljøtiltak i egen organisasjon som ytterligere kildesortering, sensorlamper, kortleser på printer og innkjøp av to elbiler til tjenestereiser. Statsbyggs miljøstyringssystem er sertifisert i henhold til standarden ISO 14001.

Det defineres egne prosjektspesifikke mål for universell utforming i alle byggeprosjekter.

I 2012 reviderte Statsbygg handlingsplanen for universell utforming slik at den også synliggjør hvilke bygg som skal utbedres når. Fengselseiendommene er tatt ut av denne listen. En rekke fengselseiendommer har stort vedlikeholdsetterslep, og tiltak for universell utforming på disse eiendommene må vurderes som ledd i større rehabiliteringsprosjekter. Handlingsplanen omfatter 733 bygninger.

Kostnadene til spesifikke tiltak for universell utforming var 37 mill. kroner i 2012.

Statsbygg har i 2012 jobbet med flere store prosjekter på eiendommer med høy kulturhistorisk verdi. Eksempler på dette er rehabilitering av sentrumsbygningene ved Universitetet i Oslo, restaurering av Eidsvollsbygningen, rehabilitering av taket på Det kongelige slott og rehabilitering av Statsarkivet i Bergen. Statsbygg utførte i 2012 arbeid med landsverneplaner og forvaltningsplaner for kulturhistoriske eiendommer.

Kap. 5445 Statsbygg

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

39

Avsetning til investeringsformål

1 036 098

924 594

924 594

Sum kap. 5445

1 036 098

924 594

924 594

Post 39 Avsetning til investeringsformål

Under posten føres avsetninger fra driftsregnskapet som blir brukt til investeringsformål. Midlene blir ført til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2445 post 24, underpost 24.5 Til investeringsformål.

Kap. 5446 Salg av eiendom, Fornebu

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

40

Salgsinntekter, Fornebu

200

200

Sum kap. 5446

200

200

Post 40 Salgsinntekter, Fornebu

Under posten føres inntekter fra salg av gjenstående statlige arealer på Fornebu.

Programkategori 01.90 Den norske kirke

Utgifter under programkategori 01.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

1590

Den norske kirke

669 501

692 760

1 702 299

145,7

1591

Presteskapet

930 084

911 748

-100,0

1592

Kirkebygg og gravplasser

56 781

54 064

65 415

21,0

Sum kategori 01.90

1 656 366

1 658 572

1 767 714

6,6

Inntekter under programkategori 01.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

Pst. endr. 13/14

4590

Den norske kirke

56 380

41 581

79 679

91,6

4591

Presteskapet

54 351

21 283

-100,0

4592

Kirkebygg og gravplasser

22 368

20 219

20 927

3,5

Sum kategori 01.90

133 099

83 083

100 606

21,1

Innledning

Forholdet mellom staten og Den norske kirke ble endret i forrige stortingsperiode, da Grunnlovens bestemmelser fra 1814 om kirkeordningen ble opphevet. Flere kjennetegn ved kirkeordningen er fortsatt i behold, blant annet den offentlige finansieringen av kirken og den økonomiske ansvarsdelingen mellom staten og kommunene.

Staten finansierer prestetjenesten og kirkens regionale og sentrale organer (biskopene/bispedømmerådene og Kirkemøtet/Kirkerådet). Staten gir også tilskudd til visse kirkelige formål, blant annet til kirkens trosopplæring og diakoni og til Sjømannskirken. Staten dekker dessuten utgiftene til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og Erkebispegården. Statens utgifter på kirkens område er budsjettert under kategori 01.90.

Også Opplysningsvesenets fond, som er en formuesmasse med opprinnelse i kirkelige eiendommer fra langt tilbake i tid, hører inn under kategorien. Fondet gir et vesentlig bidrag til driften av Den norske kirke.

Det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirkebyggene, anlegg og drift av gravplassene og for visse kirkelige stillinger ligger til kommunene i samsvar med kirkeloven.

Andre tros- og livssynssamfunn har rett på tilskudd som om lag svarer til det staten og kommunene bevilger til Den norske kirke, målt per medlem. Statens andel av de offentlige tilskuddene bevilges over Kulturdepartementets budsjett, jf. kap. 310, post 70.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets hovedoppgaver på det kirkelige området er

  • forvaltningen av det kirkelige lovverket, særlig kirkeloven og gravferdsloven

  • etatsansvaret for de regionale og sentralkirkelige organene

  • etatsansvaret for prestetjenesten

  • etatsansvaret for Nidaros domkirkes restaureringsarbeider

  • etatsansvaret for Opplysningsvesenets fond

Utfordringer og utviklingstrekk

Kirkeforliket 2008–2013

I tråd med kirkeforliket fra 2008 gjorde Stortinget 21. mai 2012 vedtak om å oppheve de bestemmelsene i Grunnloven som siden 1814 har regulert kirkeordningen. Kongen er ikke lenger en del av kirkestyret. Biskoper og proster tilsettes nå av kirkelig valgte organer, henholdsvis Kirkerådet og bispedømmerådene. Bestemmelsene om kirkelig statsråd er falt bort, og det er ikke lenger noe krav om at statsråden med ansvar for kirkesaker må være medlem av Den norske kirke. Grunnlovsendringene er behandlet i Innst. 233 S (2011–2012), jf. Dokument nr. 12:10 (2007–2008).

Grunnlovsendringene innebar tilpasninger i lov 7. juni 1996 nr. 1 om Den norske kirke (kirkeloven), jf. Prop. 71 L (2011–2012) Endringer i kirkeloven m.m. Kirkeforliket medførte at det i forrige stortingsperiode også ble gjort endringer i gravferdslovgivningen, som nå bedre ivaretar minoritetene, jf. Prop. 81 L (2010–2011) Endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover.

Bestemmelser som bedre ivaretar demokratiske prinsipper ved kirkelige valg, ble innarbeidet i kirkeloven våren 2013, jf. Prop. 78 L (2012–2013) Endringer i kirkeloven.

Den norske kirke som folkekirke

De seneste reformene i kirkeordningen følger av en mangeårig prosess der stadig flere oppgaver og mer ansvar er overført fra statlige og kommunale organer til kirkelige organer. Med grunnlovsendringene er det åpnet for videre selvstendiggjøring av Den norske kirke. Utviklingen av kirkeordningen er en av de viktigste og mest krevende oppgavene Den norske kirke står overfor de nærmeste årene.

Med sine 3,8 millioner medlemmer er Den norske kirke det største kirkesamfunnet i Norge. Historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling. I Grunnloven § 16 heter det nå:

«Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten.»

Folkekirkeperspektivet som Grunnloven § 16 trekker opp, vil være statens referanse i kirkepolitikken framover. Virkemidlene i politikken er kirkens rettslige, økonomiske og organisatoriske rammer. Disse har staten fortsatt et overordnet ansvar for.

Mål og strategier

Kirkeordningen

Kirkeforliket fra 2008 gjaldt ut forrige stortingsperiode. På grunnlag av forliket er det gjennomført en rekke viktige reformer i kirkeordningen. Relasjonen mellom staten og Den norske kirke er blitt grunnleggende annerledes. Den videre utviklingen av kirkeordningen bør etter departementets syn skje skrittvis, med bred kirkelig og politisk tilslutning. Hensynet til kontinuitet må veie tungt. Det kirkelige reformarbeidet framover har som mål å styrke kirkens selvstendighet ytterligere.

Kirkemøtet og Kirkerådet har lenge arbeidet med reformer av kirkeordningen, senest i lys av de nylige grunnlovsendringene. Et viktig mål for Kirkemøtet er at nasjonale og regionale kirkelige organer blir fristilt fra staten og får en selvstendig stilling slik menighetene (soknene) i kirken har. Også prestene, som er statstjenestemenn, må etter kirkens syn organiseres utenfor staten. I tråd med dette anmodet Kirkemøtet 2013 om at Kirkerådet, bispedømmerådene og prestene, som alle er en del av statsforvaltningen, blir rettslig skilt fra staten. Departementet vil gjennomgå konsekvensene av en slik forvaltningsreform i samarbeid med kirkens organer og tjenestemannsorganisasjoner.

Den norske kirke består av om lag 1260 menigheter (sokn). Soknet er representert ved menighetsrådet og det kirkelige fellesrådet i en kommune. Reformer i den lokale kirkes ordning ble utredet på 1980-tallet, noe som førte fram til kirkeloven og gravferdsloven i 1996, der nye bestemmelser om soknet og soknets organer var sentrale elementer. Departementet har nylig tatt initiativet til en evaluering av kirkens lokale ordning og forvaltning. Det er naturlig å systematisere og evaluere erfaringene etter at kirkeloven har virket i mer enn 15 år. Slik evaluering aktualiseres også når Kirkemøtet nå har gått inn for ytterligere forvaltningsreformer.

Hovedmål for Den norske kirke

Det følger av kirkens egenart som trossamfunn at kirkens virksomhet må bygge på de mål og strategier som kirkens styringsorganer gjør vedtak om. Kirkemøtet, som er kirkens øverste representative organ, har formulert følgende hovedmål for Den norske kirke:

«Den norske kirke skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke.»

Fra statens side er hovedmålet å støtte opp under Den norske kirke som folkekirke i samsvar med Grunnloven § 16. Både bevilgningene til kirken og de rettslige rammene må innrettes i lys av hovedmålet. I dette perspektivet følger det naturlig at Den norske kirke skal være til stede og tilgjengelig over alt i landet og at kirkens oppslutning bekrefter dens folkekirkekarakter. Videre skal kirkens valgte organer være representative for medlemmene, samtidig som kirken skal være lojal mot sin identitet som en evangelisk-luthersk kirke.

En landsdekkende kirke

Dagens geografiske soknestruktur, med over 1260 menigheter og flere enn 1600 kirkebygg, har sin bakgrunn i den historiske utviklingen av landets bosettingsmønster gjennom mange hundre år. Det er i sitt lokalsamfunn at kirkens medlemmer skal ha tilgang på et gudstjenesteliv og et trosopplæringstilbud, ha muligheten til å få døpt sine barn, bli kirkelig konfirmert, viet og gravlagt. Det er departementets mål at kirken skal ha slike rammer for sin virksomhet at den kan opprettholde sin tilstedeværelse, sin tilgjengelighet og sitt tjenestetilbud over hele landet.

En inkluderende og kulturbærende kirke

Den norske kirke betegnes ikke bare som folkekirke ut fra sin kulturbyggende rolle gjennom historien, eller fordi kristendommen er en sentral del av det norske samfunnets verdi- og kulturgrunnlag. Den norske kirke er også folkekirke i kraft av sin oppslutning. Bredden i medlemsgrunnlaget tilsier at kirken gir rom for ulike teologiske syn og variasjoner i kirkens religiøse og kulturelle uttrykksformer.

For at den kristne arven i tråd med Grunnloven § 2 skal kunne føres videre som verdigrunnlag i samfunnet, på linje med vår humanistiske arv, må kommende generasjoner få kunnskap om og opplæring i kirkens trosgrunnlag. Trosopplæringsreformen er i denne sammenhengen en vidtrekkende og konsekvensrik reform, ikke bare i et folkekirkeperspektiv, men også i et kulturperspektiv. I utviklingen av de økonomiske rammene for kirkens virksomhet ser departementet det som særlig viktig å sikre det økonomiske grunnlaget for kirkens trosopplæring.

Demokratiet i kirken

Med de seneste endringene i kirkeloven, jf. Prop. 78 L (2012–2013) Endringer i kirkeloven, er de kirkelige valgordningene mer demokratisk innrettet enn før. Målet er at kirkens valgte organer er representative og har demokratisk legitimitet. Demokratireformen, som har sin bakgrunn i kirkeforliket fra 2008, er ikke sikret gjennom lovbestemmelser alene. Skal demokratiske prinsipper, verdier og praksis styrkes, må kirkens organer, kirkens ansatte og medlemmene selv, aktivt støtte opp under en demokratisk kultur.

Kirkebyggene og gravplassene

Av landets 1620 kirkebygg er nær 1000 fredet eller utpekt som kulturhistorisk verdifulle. Ivaretakelsen av kirkebyggene, kirkekunsten og gravplassene er en forpliktelse som påhviler det norske samfunnet.

Kirkebyggene er symbolbærere av lokal identitet og tilhørighet. De er i bruk som menighetskirker og er samtidig blant landets viktigste kulturhistoriske bygninger. Å sikre kirkebyggene mot forfall er viktig av kulturminnehensyn, men også i lys av den folkekirkelige betydningen kirkebyggene har som kultur- og landemerker. Etter departementets syn er det viktig å fastholde det lokale ansvaret for kirkebyggene. Oppgaven fra statens side er gjennom ulike virkemidler å støtte opp under det lokale ansvaret.

Gravplassene er uttrykk for vårt samfunns gravskikker fra gammelt av. Kristen gravskikk har vært enerådende i Norge i tusen år og er fortsatt dominerende. Med et økende tros- og livssynsmangfold er det flere som velger andre gravferder og gravskikker enn den kristne. De rettslige og økonomiske rammene på området skal legge til rette for at gravferd og gravlegging kan skje i tråd med avdødes og pårørendes ønsker.

Opplysningsvesenets fond

Opplysningsvesenets fond ble dannet ved lov i 1821, med grunnlag i eiendommer som fra gammelt av tilhørte kirkens presteembeter. Bestemmelser om dette benefiserede godset er gitt i Grunnloven § 106. Fondets lovgrunnlag ellers er lov 7. juni 1996 nr. 3 om Opplysningsvesenets fond. Fondet skal komme Den norske kirke til gode og er en del av kirkens finansieringsgrunnlag.

Fondet består av en formue på vel 7 mrd. kroner, fordelt på eiendommer og finanskapital. Fondets grunnkapital kan ikke brukes opp eller gis bort. Fondet er selvfinansierende. Avkastningen av fondet skal brukes til å dekke fondets egne utgifter, blant annet til presteboligene, og ellers til andre kirkelige formål.

Fondets avkastning er lav sett i lys av fondets samlede verdier. Også bidraget til Den norske kirke er lavt, sett i lys av verdiene. For å oppnå en større og mer stabil avkastning har formuesforvaltningen de siste årene endret karakter. Det legges nå større vekt på aktiv verdiutvikling av eiendommene. Departementet ser den aktive formuesforvaltningen som avgjørende for å styrke fondets økonomiske bæreevne og bedre ivareta fondets formål.

Hovedprioriteringer 2014

  • fullfinansiering av trosopplæringsreformen med en samlet bevilgning på 302,5 mill. kroner

  • økning med 3 mill. kroner til rundt 10 nye diakonstillinger

  • utvidelse av investeringsrammen for istandsetting av kirkebygg med 500 mill. kroner

Kap. 1590 Den norske kirke

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

222 534

215 374

1 152 516

21

Spesielle driftsutgifter

33 629

29 412

37 069

71

Tilskudd til kirkelige formål

210 230

233 538

82 035

72

Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene

10 506

73

Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke

3 000

74

Tilskudd til Oslo domkirke

2 000

75

Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 01

187 066

213 936

278 479

77

Tilskudd til virksomhet i Den norske kirke

152 200

79

Til disposisjon, kan overføres

536

500

Sum kap. 1590

669 501

692 760

1 702 299

Innledning

Det er gjort strukturelle og tekniske budsjettendringer under kap. 1590 og kap. 1591 for 2014. Driftsutgiftene til kirkelig administrasjon og til prestetjenesten er nå ført inn under samme driftsbevilgning under kap. 1590. Bevilgningene til prestetjenesten, som tidligere har vært budsjettert under kap. 1591 Presteskapet, er teknisk overført til kap. 1590. Kapitlet er som følge av dette gitt ny betegnelse Den norske kirke. Bakgrunnen for endringene er omtalt under post 01.

Etter dette omfatter kap. 1590 driftsutgiftene til prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar, biskopene, bispedømmerådene og Kirkerådet, foruten tilskudd til kirkelige formål, blant annet til trosopplæring og diakoni, Sjømannskirken og døvemenighetene.

Det er også gjort enkelte andre tekniske endringer under kapitlet. Flere øremerkede tilskudd under post 71 Tilskudd til kirkelige formål er dels overført til ny post 77, dels til ny post 70 under kap. 1592.

Mål og prioriteringer 2014

Bevilgningene under kapitlet skal støtte opp under Den norske kirke som folkekirke i samsvar med Grunnloven § 16. Dette er hovedmålet. Fra hovedmålet er det utledet følgende mål:

  • Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke.

  • Den norske kirke skal ha en oppslutning som bekrefter dens karakter som folkekirke.

  • Den norske kirke skal formidle evangelisk-luthersk tro og tradisjon og tilby trosopplæring til alle døpte barn.

  • Den norske kirke skal være organisert i samsvar med demokratiske prinsipper og verdier.

Statens mål er retningsgivende for anvendelsen av bevilgningene. Omtale av målene er gitt i innledningen til programkategorien. Det er departementets forventning at Den norske kirke også stiller opp egne mål for kirkens virksomhet. At Den norske kirkes ressursanvendelse er basert på samme målstyringsprinsipper som offentlig sektor ellers, er etter departementets syn en naturlig følge av dagens finansieringsordninger for kirken. Hvilke mål kirken formulerer, hvilke tiltak som iverksettes og hvordan resultatvurderingene legges opp, er et ansvar som ligger til kirkens organer.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter

Fra 2014 skal bevilgningen under posten dekke driftsutgiftene for prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar, bispedømmerådene og biskopene, utgiftene til Kirkemøtet og driften av Kirkerådet og Bispemøtet, jf. kapittelinnledningen. Bevilgningene under posten foreslås som følge av dette økt med 905 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon under kap. 1591, post 01.

For øvrig foreslås posten økt med 14,6 mill. kroner til kjøp av IKT-tjenester, mot tilsvarende økning i inntektene under kap. 4590, post 02, jf. omtale nedenfor. I tillegg er 2,9 mill. kroner teknisk overført fra kap. 1590, post 75, som følge av at utgiftene til trosopplæringen blant døve føres under posten, jf. kap. 1590, post 75.

Korrigert for strukturelle og tekniske endringer innebærer bevilgningsforslaget i hovedsak en lønns- og prisjustert videreføring av bevilgningene fra 2013.

Når departementet fra 2014 foreslår at driftsbevilgningene til bispedømmerådenes administrasjon, biskopene og prestetjenesten legges inn under en og samme driftsbevilgning, er formålet å gi økte budsjettfullmakter til Den norske kirke ved bispedømmerådene. Disse vil bli tildelt én budsjettramme til prestetjenesten og den kirkelige administrasjonen i det enkelte bispedømme. I tråd med målet om økt kirkelig selvstyre ser departementet ikke grunn til at Stortinget og departementet skal bestemme denne fordelingen. Selv om det ikke gis en separat bevilgning til prestetjenesten, vil denne fortsatt være å regne som én nasjonal virksomhet. Forslaget til endringene har vært på høring og fått bred tilslutning, blant annet av bispedømmerådene, Kirkerådet og tjenestemannsorganisasjonene.

Prestetjenesten

Hoveddelen av bevilgningen finansierer prestetjenesten. Departementet mener det er en betingelse for en landsdekkende kirke at alle menighetene er betjent av prest.

Det er bispedømmerådene som forvalter bevilgningene. Biskopen er øverste leder av prestetjenesten og forordner gudstjenester i bispedømmet. Biskopene og bispedømmerådene skal i sin budsjettforvaltning og gjennom sitt tilsyns- og arbeidsgiveransvar påse at menighetene blir betjent og at prestene har tilfredsstillende arbeidsvilkår.

Fra gammelt av har prestene hatt rett og plikt til å bo i de tjenesteboligene som har vært stilt til rådighet. Nær 1000 prestestillinger er i dag tillagt tjenestebolig. Tjenesteboligordningen finansieres av Opplysningsvesenets fond. Departementet mener det er grunn til å reise spørsmål om ordningen fortsatt er formålstjenlig. Saken er sendt på høring, blant annet til bispedømmerådene, biskopene og tjenestemannsorganisasjonene, med høringsfrist 15. oktober 2013.

Kirkerådet og bispedømmerådene

Kirkerådets og bispedømmerådenes oppgaver og ansvarsområder er regulert i kirkeloven og følger også av de vedtak som Kirkemøtet gjør. En rekke forvaltningsoppgaver, blant annet i tilnytning til prestetjenesten, er oppgaver som i hovedsak bispedømmerådene er delegert ansvaret for. Utover dette skal Kirkerådet og bispedømmerådene ha sin oppmerksomhet rettet mot oppgaver av felleskirkelig karakter og fremme samarbeidet mellom menighetene.

IKT

Sammen med Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har Kirkerådet i flere år arbeidet med å realisere en IKT-strategi for Den norske kirke. Målet er at de ulike organisasjonsenhetene i kirken kan ha tilgang til felles IKT-løsninger, selv om de er organisert og finansiert ulikt. Å knytte kirkens organisasjonsenheter sammen i felles IKT-systemer er viktig for kirkelig organisasjonsutvikling og for moderniseringen av kirkens kommunikasjonsformer.

De kirkelige fellesrådene og menighetsrådene har i overveiende grad lokalt utviklede IKT-løsninger, ofte i samarbeid med kommunen. Ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013, ble det bevilget 13,3 mill. kroner til en felles internettportal for Den norske kirke.

Felles internettportal er et ledd i arbeidet med å knytte sammen kirkens organisasjonsenheter og etablere en felles IKT-plattform for elektroniske fellesløsninger og tjenester. Et kirkelig IKT-selskap er under etablering, noe som vil muliggjøre en samordnet IKT-utvikling i kirken. Opplysningsvesenets fond er en viktig finansiell part. Også Kirkerådet, bispedømmerådene og KA vil være medeiere.

Driften av felles IKT-tjenester skal betales av den enkelte bruker (Kirkerådet, bispedømmerådene, fellesrådene, menighetsrådene). Fram til nå har Kirkerådet og bispedømmerådene fått levert vederlagsfrie IKT-tjenester fra Opplysningsvesenets fond. Fra 2014 vil fondet i stedet gi et finansielt tilskudd til Kirkerådet og bispedømmerådene, slik at disse kan betale for sine IKT-tjenester. Dette tilskuddet fra Opplysningsvesenets fond er budsjettert under kap. 4590, post 02 med 14,6 mill. kroner, med en tilsvarende økning av utgiftene under kap. 1590, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under posten skal dekke utgifter til ulike prosjekter og tiltak som finansieres ved eksterne midler. Bevilgningen er teknisk økt med 6,6 mill. kroner. Økningen gjelder utgiftene til sykehjemsprester i Oslo, som tidligere har vært budsjettert under kap. 1591, post 01. Denne tjenesten finansieres av Oslo kommune, jf. kap. 4590, post 02. Bevilgningen under post 21 kan bare nyttes i samme omfang som det kan skaffes inntekter.

Post 70 Demokratireformen, kan overføres, kan nyttes under post 01

Kirkevalgene i 2009 og 2011 ble finansiert av bevilgninger under posten. Enkelte steder ble det holdt kirkevalg også i 2013. Overførte midler fra 2012 ble benyttet til dette valget. Fordi det ikke er kirkevalg i 2014, er det ikke ført opp bevilgningsforslag for 2014.

Post 71 Tilskudd til kirkelige formål

Fra post 71 er det gjennom flere år gitt tilskudd til bestemte kirkelige formål. Tilskuddene har oftest vært forvaltet av Kirkerådet eller bispedømmerådene etter tildeling fra departementet, men også departementet har vært tilskuddsforvalter.

Departementet foreslår fra 2014 å overføre flere av tilskuddene som har vært gitt under post 71, til ny post 77 Tilskudd til virksomhet i Den norske kirke. Enkelte tilskudd vil fortsatt bevilges under post 71, med departementet som tilskuddsforvalter. Kirkerådet, bispedømmerådene og de enkelte tilskuddsmottakerne har hatt anledning til å uttale seg om omleggingen, jf. omtalen under post 77.

Videre foreslår departementet at tilskudd til nasjonale tiltak overfor kirkebyggene, som har vært ført under post 71, overføres til kap. 1592, ny post 70 Tilskudd til nasjonale tiltak for kirkebygg og gravplasser. Tabellen nedenfor viser de tilskuddene som fortsatt foreslås bevilget fra post 71 og de tilskuddene som overføres til henholdsvis ny post 77 og til kap. 1592, ny post 70.

(i 1000 kroner)

2013

2014

Sjømannskirken

73 160

75 700

Nasjonalt pilegrimssenter

1 245

1 335

Nidaros og Oslo domkirke

5 000

5 000

Døvekirkene (overført til post 77)

10 230

Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep (overført til post 77)

2 235

Kristent Arbeid Blant Blinde (overført til post 77)

310

Stiftelsen Kirkeforskning (overført til post 77)

6 040

Diakoni, undervisning og kirkemusikk (overført til post 77)

123 768

Samisk bibeloversettelse (overført til post 77)

1 550

Nasjonale tiltak for kirkebygg m.m. (overført til kap. 1592, post 70)

10 000

Sum

233 538

81 990

Tilskudd til Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet

Sjømannskirken skal ivareta den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlandet. Sjømannskirkens virksomhet blir, i tillegg til statstilskuddet, finansiert gjennom ofringer, gaver og innsamlingsaksjoner, bidrag fra lag og foreninger, tilskudd fra oljeselskap og rederinæringen mv. Hovedregnskapet, som inkluderer alle personalutgiftene, viste i 2012 samlede utgifter på ca. 165 mill. kroner. I tillegg kommer utgiftene ved utestasjonene. I 2012 hadde Sjømannskirken 32 faste utenlandsstasjoner (sjømannskirker) og 20 medarbeidere i ulike ambulerende tjenester. Sjømannskirken er til stede på alle kontinenter i flere enn 80 land.

Tilskuddet til Sjømannskirken gir dekning for 111,8 årsverk, hvorav åtte årsverk ved administrasjonen hjemme. For 2014 foreslås et tilskudd på 75,7 mill. kroner, som er en prisjustert videreføring av tilskuddet for 2013. Det er i budsjettforslaget lagt til grunn samme antallet årsverk som i 2013. Tilskuddet per årsverk vil etter dette øke fra 654 000 kroner i 2013 til 677 000 kroner i 2014.

Nasjonalt pilegrimssenter

Fram til 2013 ble det fra post 71 gitt tilskudd til Nidaros pilegrimsgård i Trondheim. Tilskuddet ble i 2013 omfordelt til Nasjonalt pilegrimssenter, jf. Prop. 1 S (2012–2013) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Senteret finansieres med årlige bidrag fra flere departementer. Foruten å ha ansvaret for den statlige pilegrimssatsingen, har det nasjonale senteret koordineringsansvaret for de regionale pilegrimssentrene og fordelingen av statstilskuddet til disse. For fullstendig budsjettomtale vises til Miljøverndepartementets budsjettproposisjon og omtalen under kap. 1429.

Tilskudd til virksomheten ved Nidaros og Oslo domkirke

Målsettingen med tilskuddene er å styrke den kirkelige og musikalske virksomheten ved domkirkene i Nidaros og Oslo utover det som følger av kommunenes økonomiske ansvar. Tilskuddene har bakgrunn i Nidarosdomens karakter som nasjonalhelligdom og i at Oslo domkirke har enkelte riksdekkende oppgaver. Tilskuddene foreslås videreført på samme nivå som i 2013 med 3 mill. kroner til Nidaros domkirke og 2 mill. kroner til Oslo domkirke.

Departementet tar sikte på at disse tilskuddene fra 2015 inngår i rammetilskuddet til Kirkemøtet under post 77.

Post 75 Trosopplæring, kan overføres, kan nyttes under post 01

Reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt i 2004, jf. St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. I stortingsmeldingen ble det lagt til grunn et budsjettmål på rundt 250 mill. kroner for gjennomføringen av reformen. For 2014 foreslås det en bevilgning under posten på 278,5 mill. kroner. I tillegg budsjetteres om lag 24 mill. kroner under kap. 1590, post 01 til dekning av utgifter som Kirkerådet og bispedømmerådene har ved reformen og til trosopplæringen blant døve, jf. kap. 1590, post 01. Beløpet som er foreslått for 2014, i alt 302,5 mill. kroner, svarer om lag til dagens kroneverdi av 250 mill. kroner i 2003. Reformen er dermed fullfinansiert i tråd med de opprinnelige forutsetningene. Alle menighetene i Den norske kirke kan nå innlemmes i reformen.

Kirkemøtet har fastsatt en overordnet plan for trosopplæringen i Den norske kirke. Det er ellers Kirkerådet som har ansvaret for å gjennomføre reformen og fordele den samlede bevilgningen på bispedømmene, menighetene og til reformtiltak for øvrig, blant annet støttesystemer i form av kurs og konferanser, mentortjenester, faglige nettverk og kompetansemiljøer, materiellutvikling m.m.

Mål for ordningen

Målsettingen med tilskuddet er å legge til rette for at alle døpte skal ha et systematisk og sammenhengende trosopplæringstilbud fram til fylte 18 år, i et samlet omfang på rundt 315 timer hver. Målet for tilbudet er å gi opplæring i hva den kristne dåpen og troen innebærer. Opplæringen skal bidra til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjoner, noe som er viktig også i møte med andres livssyn, kulturer og tradisjoner. Tilbudet skal være lokalt forankret, tilpasset ulike alderstrinn og tilrettelagt slik at det når ut til bredden av alle døpte.

Kriterier for måloppnåelse

Et viktig kriterium for måloppnåelse er om opplæringen foregår i samsvar med Kirkemøtets plan for trosopplæringen, i tråd med den veiledende dimensjoneringsnormen, med læringsmålene mv. Andre kriterier er om opplæringen får oppslutning blant bredden av de døpte, at den ikke virker kjønnsdiskriminerende og at den er tilpasset jenter og gutter med særskilte behov. Også samiske barn og unge skal ha et tilpasset opplæringstilbud.

Status for opplæringstilbudenes omfang og oppslutning er nærmere omtalt nedenfor under Rapport 2012.

Kriterier for tildeling av tilskudd og beregningsregler

Tildelingen av trosopplæringsmidler mellom bispedømmene og menighetene skjer etter fordelingsnøkler fastsatt av Kirkerådet. Det er bispedømmerådene som forestår utbetalingene. Tilskuddsmottakerne er de kirkelige fellesrådene på vegne av menighetene i kommunen. I hovedsak fordeles midlene på fellesrådene proporsjonalt med antallet døpte i alderen 0–18 år bosatt i kommunen. Med den foreslåtte bevilgningsøkningen er det forutsatt at alle menighetene skal motta tilskudd i 2014.

Oppfølging, kontroll og evaluering

Trosopplæringsreformen er en erfaringsbasert reform. Den har siden oppstarten i 2004 vært under kontinuerlig evaluering av eksterne forskere. Status for reformens utvikling og utbredelse rapporteres av Kirkerådet hvert år. I tillegg analyseres viktige utviklingstrekk ved reformen av Stiftelsen Kirkeforskning. Det er Kirkerådet som på vegne av Den norske kirke rapporterer til departementet om trosopplæringsreformen og som vurderer resultatene i lys av kriteriene for måloppnåelse på grunnlag av menighetenes og bispedømmenes rapporter.

Kirkerådet og bispedømmerådene har ansvaret for å føre kontroll med at midlene nyttes i samsvar med forutsetningene.

Post 77 Tilskudd til virksomhet i Den norske kirke

Post 77 er ny, jf. omtalen under post 71.

Bakgrunnen og målet for tilskuddet

Tilskuddet har tidligere vært budsjettert under post 71, der det har vært ført opp øremerkede tilskudd til følgende formål: Kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk, døvekirkene, Stiftelsen Kirkeforskning, Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep, samisk bibeloversettelse og Kristent arbeid blant blinde og svaksynte. Grunnlovsendringene i 2012 og de endrede relasjonene mellom staten og Den norske kirke gjør det naturlig å gi kirkens organer større myndighet også i økonomiske forhold. Etter departementets syn bør kirkelige organer få utvidet budsjettansvar også i tilskuddsforvaltningen, slik som i disponeringen av statens driftsbevilgninger, jf. post 01.

Departementet foreslår at de nevnte tilskuddene fra og med 2014 innarbeides i ett tilskudd til Kirkemøtets disposisjon. Dette vil være et rammetilskudd som Kirkemøtet – og de organer som Kirkemøtet gir fullmakt – skal ha forvaltningsansvaret for. Forslaget til endringene i tilskuddsforvaltningen har vært på høring hos kirkelige instanser. Det har kommet få innvendinger. Kirkerådet og bispedømmerådene har gitt sin tilslutning. Enkelte tilskuddsmottakere har reist spørsmål om omleggingen vil kunne bety reduserte tilskudd til seg. Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) har stilt seg kritiske, da organisasjonen mener denne typen prinsipielle endringer ikke bør gjennomføres før den framtidige kirkeordningen er utredet og avklart.

Målet med rammetilskuddet er at det skal støtte opp under Den norske kirkes virksomhet. Tilskuddet kan ikke anvendes til prestestillinger i menighetene eller til å avlaste kommunene for kommunenes økonomiske ansvar for kirken. Tilskuddet kan heller ikke benyttes av Kirkerådet og bispedømmerådene til egen drift, som dekkes fra post 01. Med disse avgrensningene bør Kirkemøtet stå fritt til å bestemme hvordan tilskuddet skal anvendes.

Kriterier for tildeling av tilskudd og beregningsregler

Det er Kirkemøtet, som kirkens øverste representative organ, som gis budsjettfullmaktene under posten. Kirkemøtet er samlet en uke i året. Kirkemøtet må etter dette gi retningslinjer for fordelingen og anvendelsen av tilskuddet, samt bestemmelser om disponeringsfullmakter som det valgte Kirkerådet kan treffe tildelingsvedtak på grunnlag av.

Det meste av tilskuddet går i dag til finansiering av diakon- og kateketstillinger i menighetene. I 2013 gis det tilskudd til 155 diakonstillinger og 138 kateketstillinger, basert på retningslinjer gitt av departementet. Denne typen retningslinjer bør for framtiden fastsettes av Kirkemøtet. Også Kongens myndighet etter kirkeloven til å fastsette særskilte ordninger for døvemenigheter og kategorialmenigheter vil bli delegert til Kirkemøtet.

Den norske kirkes sosiale og diakonale arbeid finner sted i et samvirke med kommunale tjenestetilbud, frivillige medarbeidere og kirkelig tilsatte diakoner. Diakonene har en særlig kompetanse i å hjelpe mennesker i ulike krise- og livssituasjoner. Utover en prisjustert videreføring av bevilgningene til de nevnte formålene i 2013, foreslås det å øke tilskuddet til diakonstillinger i Den norske kirke med 3 mill. kroner. Som tidligere er det lagt til grunn at rundt halvparten av utgiftene til diakonstillinger dekkes lokalt. Bevilgningsforslaget innebærer at det vil kunne opprettes ca. ti nye diakonstillinger.

I 2014 vil det være et krav om at det samlede tilskuddet under posten fordeles omtrent som i 2013, av hensyn til behovet for forutsigbarhet hos tilskuddmottakerne. Fra 2015 vil Kirkemøtet stå friere.

Tilskuddet er et budsjettstyrt rammetilskudd som fastsettes hvert år i statsbudsjettet.

Oppfølging, kontroll og evaluering

De krav som stilles for forvaltningen av statstilskudd i henhold til Økonomiregelverket i staten vil gjelde på vanlig måte ved disponeringen av tilskuddet. Overordnede retningslinjer vil bli fastsatt av departementet. Ellers er det tilskuddsforvalter som må påse at regelverkets bestemmelser blir oppfylt. Kirkerådet skal i forbindelse med sin ordinære virksomhetsrapportering til departementet hvert år rapportere om anvendelsen av tilskuddet.

Post 79 Til disposisjon, kan overføres

Fra post 79 er det fra tidligere gitt støtte til enkeltstående tiltak av kirkelig karakter, for eksempel til kirkelige arrangementer. Som følge av omleggingen i tilskuddsforvaltningen, jf. postene 71 og 77, mener departementet at slike engangstilskudd for framtiden bør behandles av Kirkerådet innenfor rammen av tilskuddet under post 77. Post 79 foreslås avviklet fra 2014.

I 2013 var 350 000 kroner av tilskuddet under posten øremerket Falstadsenteret i Nord-Trøndelag for å ivareta oppgaven som dokumentasjonssenter for utenlandske krigsgraver i Norge. Denne bevilgningen er nå budsjettert under kap. 1592, post 70.

I 2012 og 2013 er det fra post 79 tildelt støtte til følgende formål:

Tabell 5.5 Oversikt over tildelt støtte i 2012 og 2013

Beløp i kroner

2012

Trondheim kommune, kunstutstilling i Augusta Victoria-kirken i Jerusalem

50 000

Kirkenes verdensråd, konsultasjon om teologisk utdanning i universitetskontekst

100 000

Norske kirkeakademier, konferanse for den europeiske kirkeakademibevegelsen

76 000

Åpen kirkegruppe, internasjonal konferanse for lesbiske og homofile prester og diakoner

25 000

Universitetet for miljø og biovitenskap, PHD-avhandling om gravplassutforming

25 000

Det teologiske menighetsfakultet, rekrutteringskonferanse for teologistudenter

50 000

Stiftelsen Signo, utsmykking og utstyr til Tomaskirken

100 000

Norsk forening for kirkegårdskultur, prosjekter innenfor gravferdssektoren

95 000

Kristen idrettskontakt, studieopphold i USA om kirke og idrett

15 000

2013

Det teologiske menighetsfakultetet, prosjektet «Menighetsutvikling i folkekirken»

75 000

Norsk forening for kirkegårdskultur, prosjekter innenfor gravferdssektoren

70 000

Bokprosjekt om gravminner

10 000

KA-prosjektet «Den lokalkirkelige beredskap»

50 000

Moster amfi og kyrkjehistorisk senter, digitalisering av biletspel i Moster amfi

24 000

Det teologiske menighetsfakultetet, rekrutteringskonferanse for teologistudenter

20 000

Falstadsenteret, støtte til dokumentasjonsarbeid for krigsgravtjenesten

350 000

Rapport 2012

I Prop. 1 S (2011–2012) ble det trukket opp følgende hovedmål for bevilgningene til Kirkerådet, bispedømmerådene, biskopene og prestetjenesten:

  • Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke

  • alle menighetene i Den norske kirke skal være betjent av prest

Den norske kirke – nøkkeltall

Tabell 5.6 Nøkkeltall for oppslutningen om Den norske kirke (2008–2012)

2008

2012

Endring i pst. 2008–2012

Medlemmer av Den norske kirke1

3 874 823

3 848 295

-0,7 pst.

i pst. av befolkningen

81 pst.

76 pst.

Utmeldte

7 036

5 258

Innmeldte

955

1 161

Døpte

42 599

38 357

-10,0 pst.

i pst. av fødte

70 pst.

64 pst.

Konfirmerte

41 655

41 186

-1,3 pst.

i pst. av 15-åringer

66 pst.

64 pst.

Kirkelige vigsler 2)

10 536

8 898

-15,5 pst.

i pst. av ekteskapsinngåelser

42 pst.

37 pst.

Kirkelige gravferder

38 832

37 673

-3,0 pst.

i pst. av døde

93 pst.

90 pst.

Gudstjenester

67 455

64 852

-3,9 pst.

Gudstjenestedeltakere

6 330 752

6 017 018

-5,0 pst.

1 I forbindelse med kirkevalgene i 2009 og 2011 ble det gjennomført en opprydding i Den norske kirkes medlemsregister, noe som medførte at drøyt 25 000 feilaktig oppførte personer ble strøket fra registeret. Den reelle nedgangen i antallet kirkemedlemmer fra 2008 til 2012 er derfor lavere enn det som framkommer i tabellen.

2 Vigslene ved de norske sjømannskirkene i utlandet inngår ikke i tallene. I 2012 ble 1022 ekteskap inngått ved Sjømannskirkens utestasjoner.

Kilde: Statistisk sentralbyrås kirkestatistikk, basert på opplysninger fra menighetene i Den norske kirke.

Tabellen gir en oversikt over utviklingen av antallet medlemmer i Den norske kirke, oppslutningen om kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd) og antallet gudstjenester og gudstjenestedeltakere i løpet av en femårsperiode (fra 2008 til 2012). Tallene viser gjennomgående en svak nedgang, både i antallet kirkemedlemmer og i oppslutningen om de kirkelige handlingene. Størst har nedgangen vært i antallet dåp og kirkelige vigsler.

I 2012 ble det gjennomført nær 65 000 gudstjenester i Den norske kirke, som totalt samlet 6 millioner deltakere. Det var ca. 300 000 færre gudstjenestedeltakere i 2012 enn i 2008. Nedgangen må ses i sammenheng med at det ble avholdt færre gudstjenester. I gjennomsnitt samlet hver gudstjeneste 93 deltakere i 2012.

Selv om tallene gjennomgående viser en svak nedgang, er oppslutningen om Den norske kirke fortsatt høy. Også de nær 130 000 kirkelige handlingene som ble gjennomført i 2012, bekrefter kirkens karakter som folkekirke.

Kirkens økonomi

Den norske kirke finansieres i hovedsak av bevilgninger fra staten og kommunene. Av de samlede bevilgningene til kirken kommer nær 2/3 fra kommunale overføringer.

De kommunale overføringene disponeres av det kirkelige fellesrådet i kommunen. I 2012 ble det overført nær 2,7 mrd. kroner fra kommunene til fellesrådene. Dette er en økning på 3,6 pst. fra 2011 til 2012. Til sammenligning ble lønns- og prisveksten i kommunesektoren for samme periode beregnet til 3,4 pst3.

I tillegg til de kommunale overføringene, disponerer fellesrådene statlige tilskudd til særskilte formål, blant annet til trosopplæring, kirkelig undervisning og diakoni. Fellesrådene har også andre inntekter, blant annet ved utleie av kirkebyggene og gjennom avgifter i forbindelse med gravplassforvaltningen.

Tabellen viser utviklingen i økonomiske nøkkeltall for fellesrådene fra 2010 til 2012. Oversikten er framstilt på bakgrunn av regnskapstall som fellesrådene har rapportert til Statistisk sentralbyrå.

Tabell 5.7 De kirkelige fellesrådenes inntekter og utgifter 2010–2012 (i mill. kroner)

2010

2011

2012

Endring i pst. 11/12

Driftsinntekter

3 668

3 912

4 042

3,3

Driftsutgifter

3 528

3 717

3 867

4,0

Netto driftsresultat1

123

173

152

Investeringsinntekter

623

631

484

-23,3

Investeringsutgifter

902

833

752

-9,7

Overføringer fra kommune og stat til drift

Kommunale overføringer2

2 372

2 575

2 671

3,7

Statlige overføringer

331

327

318

-2,8

1 Netto driftsresultat er differansen mellom driftsinntekter og -utgifter og mellom finansinntekter og -utgifter.

2 De finansielle overføringene fra kommunene, verdien av den kommunale tjenesteytingen samt nettoutgifter for gravplassdriften som er ført i kommuneregnskapene, inngår i totalbeløpet.

Som det framgår av tabellen, økte fellesrådenes driftsinntekter med 130 mill. kroner fra 2011 til 2012 og driftsutgiftene med 150 mill. kroner. Netto driftsresultat, som viser driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, var i 2012 på 152 mill. kroner. Når netto driftsresultat korrigeres for midler som er overført for å dekke underskudd i investeringsregnskapet, var resultatet 46 mill. kroner i 2012 og 61 mill. kroner i 2011.

Investeringsutgiftene til fellesrådene har økt markant hvert år fra 2005 til 2009, fra 205 mill. kroner i 2005 til 966 mill. kroner i 2009. Senere har det vært en viss nedgang, men investeringsnivået ligger fortsatt langt over nivået fra 2005. I 2012 var investeringsutgiftene på 752 mill. kroner. Overføringene fra kommunene for dekning av fellesrådenes investeringsutgifter var i 2012 på 390 mill. kroner.

Under kap. 1592 Kirkebygg og gravplasser er det gitt en nærmere omtale av fellesrådenes utgifter til kirkebyggene og gravplassene.

I 2005 var driftsbevilgningene til Den norske kirke fra staten og kommunene på 2,9 mrd. kroner i alt. I 2012 var bevilgningene på vel 4,1 mrd. kroner. Økningen fra 2005 til 2012 var dermed på rundt 40 pst. Prisstigningen i samme periode var på ca. 15 pst.

Kirkens virksomhet

Utover gudstjenester og kirkelige handlinger spenner virksomheten i Den norske kirke over en rekke ulike aktiviteter og tiltak. I 2012 var 39 000 registrert som medlemmer av kirkekor. 19 000 barn deltok på baby- eller småbarnssang i menighetene. Gjennom året ble det arrangert 12 000 konserter og andre kulturarrangementer med rundt 1,5 millioner besøkende. I tillegg kommer en rekke diakonale tiltak og andre aktivitets- og opplæringstilbud. Omfanget varierer betydelig mellom menighetene, blant annet som følge av ulikheter i ressurssituasjonen. Arbeidet i menighetene skjer i et samspill mellom ansatte og frivillige medarbeidere. Den norske kirke hadde i 2012 om lag 7700 ansatte i hel- og deltidsstillinger, fordelt på vel 5700 årsverk. I 2012 var det om lag 8400 valgte medlemmer av menighetsråd, fellesråd og bispedømmeråd.

Kirkemøtet har for perioden 2009–2014 pekt på fem sentrale satsingsområder for Den norske kirke:

  • gudstjenesteliv

  • barn og unge

  • diakoni

  • kirkemusikk og kultur

  • samisk kirkeliv

På hvert av disse områdene har Kirkemøtet vedtatt nasjonale rammeplaner, som er retningsgivende for lokale planverk og innsatsen i menighetene.

De seneste tre–fire årene har det kirkelige arbeidet mange steder vært preget av et omfattende reformarbeid, især knyttet til fornyelsen av gudstjenesteordningene (gudstjenestereformen), gjennomføringen av trosopplæringsreformen og arbeidet med ny kirkeordning.

Prestetjenesten

Ved utgangen av 2012 finansierte staten 1315 prestestillinger over kirkebudsjettet, fordelt på de elleve bispedømmene. I gjennomsnitt betjente hver prest om lag 2900 kirkemedlemmer.

Å holde gudstjenester og forrette ved kirkelige handlinger er blant prestenes hovedoppgaver. En godt fungerende prestetjeneste er en viktig forutsetning for at Den norske kirke skal kunne opprettholdes som en landsdekkende folkekirke. Prestene gjennomførte i 2012 rundt 65 000 gudstjenester, 37 700 gravferder og 8900 vigsler. I løpet av året forrettet dermed hver prest i gjennomsnitt 85 gudstjenester og kirkelige handlinger.

Det er biskopene og bispedømmerådene som leder prestetjenesten og bestemmer ressursfordelingen mellom menighetene. Det er en utfordring å sikre tilfredsstillende prestedekning i områder med stor befolkningsvekst og samtidig opprettholde en tilfredsstillende betjening i menigheter med nedgang i folke- og medlemstall. Bispedømmene arbeider kontinuerlig med å tilpasse bemanningen til endringer i bosettings- og befolkningsstrukturen, noe flere bispedømmer arbeidet aktivt med i 2012.

Prostereformen, som innebar ny organisering av prestetjenesten, har vært et viktig tiltak for å styrke ledelsen og gi en bedre arbeidsfordeling mellom prestene. Reformen ble evaluert i 2012. Evalueringen viser at prostiet som tjenestedistrikt har stimulert til sterkere kollegafellesskap og bedre tjenestefordeling på tvers av menighetsgrensene. Samtidig peker evalueringen på at reformen har fungert bedre i byene og tettbygde områder enn i grisgrendte strøk med store reiseavstander. Resultatene fra evalueringen inngår i bispedømmenes arbeid med å videreutvikle organiseringen og ledelsen av prestetjenesten.

På bakgrunn av rapportene fra bispedømmene, er det departementets generelle vurdering at betjeningssituasjonen var tilfredsstillende i alle bispedømmene i 2012.

Trosopplæringsreformen

Gjennom tilskudd over statsbudsjettet, betydelig frivillig innsats, kompetanseutvikling og nasjonale og lokale planverk, har kirkens trosopplæring det siste tiåret gjennomgått en vidtrekkende fornying. Antallet menigheter som er innlemmet i reformen, er økt gradvis i takt med økningen av statstilskuddet. I juni 2013 mottar i alt 1015 av landets 1261 menigheter tilskudd fra staten, dvs. ca. 80 pst. av alle menighetene. Et vilkår for å motta statstilskudd, er at menighetene innen to år har utarbeidet en plan for trosopplæringen som tilbys. Denne kan metodisk nærmest sammenliknes med læreplaner i skoleverket. Menighetenes planer skal godkjennes av biskopen.

I 2012 hadde 296 menigheter et godkjent opplæringstilbud. Ambisjonen i det kirkelige planverket for reformen er 315 opplæringstimer for den enkelte. De godkjente planene var i 2012 i snitt dimensjonert med en opplæring på 296 timer. Det faktiske timetallet som ble tilbudt i menighetene, var likevel lavere (220 timer). Dette følger av at det normalt tar noe tid å implementere planene fullt ut i menighetene. Innenfor rammene av den nasjonale trosopplæringsplanen har menighetene stor frihet i å utforme sitt opplæringstilbud. Lokale forhold og tradisjoner, ressurssituasjon m.m. medfører at tilbudet for de ulike aldersgruppene er forskjellig menighetene imellom.

Noen opplæringstiltak går igjen i de fleste menighetenes opplæringstilbud. For menighetene som i 2012 hadde fått godkjent sin plan for opplæringen, viser rapporteringen for 2012 at i snitt 46 pst. av alle døpte deltok på disse tiltakene, sett under ett. Størst oppslutning hadde dåpssamtalen og konfirmasjonsopplæringen med henholdsvis 98 og 85 pst. Lavest oppslutning var det for tiltak etter konfirmasjonen med 15 pst. Tiltak som gjennomgående tilbys for 4-åringer, hadde en oppslutning på 45 pst., for 6-åringer 25 pst., for 9-åringer 23 pst. og for 11-åringer 26 pst. Oppslutningen om tiltakene fra år til år gir en indikasjon på hvor bredt reformen når og hvordan den utvikler seg. Fordi utvalget av tiltak er smalt og ikke reflekterer bredden eller det totale omfanget av tiltak, må også andre målekriterier anvendes. Dette er metodiske spørsmål som Kirkerådet arbeider med.

Oppslutningen fordeler seg jevnt mellom jenter og gutter (henholdsvis 53 og 47 pst.). Kirkerådet regner med at rundt 284 nye årsverk er etablert i menighetene som følge av reformen, fordelt på 584 ansatte, hvorav rundt 80 pst. er kvinner. Godt over 16 000 frivillige medarbeidere var engasjert i reformen i 2012. I 2011 ble det inngått en treårig avtale med Stiftelsen Kirkeforskning om å evaluere og dokumentere erfaringer når det gjelder reformens innhold, organisering og resultater. I 2012 har det blant annet vært et fokus på innholdet i menighetenes opplæringsplaner.

Trosopplæringsreformen er fortsatt under utvikling i menighetene. Enkelte menigheter har vært innlemmet i reformen i mange år; andre har nylig kommet med. Det er departementets syn at reformen i hovedsak gjennomføres i tråd med de intensjonene og forutsetningene som ble lagt til grunn da reformen ble iverksatt.

Etter at reformen nå har virket i ti år, uttaler biskopen i Nord-Hålogaland:

«Trosopplæringen betyr en fornyelse av folkekirken. Jeg erfarer i min andre runde med visitaser en stor forskjell på de menigheter som er innlemmet i trosopplæringsreformen og de som ikke er det. Trosopplæringsreformen har hatt stor betydning for økt engasjement i menighetsarbeidet og bidratt til fornyelse av gudstjenestelivet. I tillegg erfarer jeg et større engasjement for arbeidet i menighetsrådene. Reformen har også bidratt til en sterkere vitalisering i menighetene og styrket deres arbeid og ståsted som folkekirke.»

Kap. 4590 Den norske kirke

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Ymse inntekter

17 601

12 169

42 610

03

Inntekter ved oppdrag

33 461

29 412

37 069

16

Refusjon foreldrepenger

1 414

18

Refusjon sykepenger

3 904

Sum kap. 4590

56 380

41 581

79 679

Post 02 Ymse inntekter

Posten gjelder blant annet inntekter fra salg av materiell som Kirkerådet og bispedømmerådene produserer, og inntekter fra Opplysningsvesenets fond til dekning av administrative utgifter til felleskirkelige tiltak i regi av Kirkerådet og bispedømmerådene. I tillegg kommer refusjoner til stillinger som noen bispedømmeråd har opprettet med ekstern finansiering. Slik ekstern finansiering har tidligere vært budsjettert under kap. 4591, post 02. Utover dette har økningen i 2014 bakgrunn i at Kirkerådet og bispedømmerådene fra 2014 skal kjøpe IKT-tjenester, jf. omtalen under kap. 1590, post 01.

Post 03 Inntekter ved oppdrag

Posten gjelder inntekter fra tidsbegrensede prosjekter og tiltak i regi av de kirkelige rådene som helt eller delvis finansieres av private eller offentlige institusjoner. Posten gjelder dessuten inntekter fra Opplysningsvesenets fond til felleskirkelige tiltak i regi av Kirkerådet og bispedømmerådene. Under posten er det fra 2014 også tatt hensyn til inntekter i forbindelse med prestetjenesten ved sykehjem i Oslo kommune. Denne tjenesten finansieres av Oslo kommune. Inntektene var tidligere budsjettert under kap. 4591, post 03.

Kap. 1591 Presteskapet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter

921 230

905 344

21

Spesielle driftsutgifter

8 854

6 404

Sum kap. 1591

930 084

911 748

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningene under posten er fra 2014 overført til kap. 1590 Den norske kirke, jf. kap. 1590, post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen under posten er overført til kap. 1590, jf. kap. 1590, post 21.

Kap. 4591 Presteskapet

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Ymse inntekter

16 423

14 879

03

Inntekter ved oppdrag

8 854

6 404

16

Refusjon foreldrepenger

6 467

18

Refusjon sykepenger

22 607

Sum kap. 4591

54 351

21 283

Post 02 Ymse inntekter

Posten er overført til kap. 4590, jf. kap. 4590, post 02.

Post 03 Inntekter ved oppdrag

Posten er overført til kap. 4590, jf. kap. 4590, post 03.

Kap. 1592 Kirkebygg og gravplasser

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

01

Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

56 781

54 064

54 750

70

Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser

10 665

Sum kap. 1592

56 781

54 064

65 415

Innledning

Bevilgningen under kapitlet gjelder i første rekke Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, som har ansvaret for det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim.

Kirkebyggene er blant de viktigste kulturhistoriske bygningene landet har. De offentlige gravplassene, som er åpne for alle uansett tro eller livssyn, forvaltes av de kirkelige fellesrådene i hver kommune på vegne av innbyggerne. Med bakgrunn i de særlige hensynene som gjelder ved forvaltningen av kirkebyggene og gravplassene, er disse politikkområdene fra 2014 ført inn under kap. 1592, som er gitt ny betegnelse.

Under kapitlet er det opprettet en ny tilskuddspost, post 70 Tilskudd til sentrale tiltak for kirkebygg og gravplasser. Tilskuddet var i 2013 budsjettert under kap. 1590, postene 71 og 79.

Kapitlet omfatter også bevilgninger til vedlikeholdet av utenlandske krigsgraver i Norge.

Mål og prioriteringer 2014

Kirkebyggene og gravplassene skal forvaltes i respekt for det formålet de skal tjene og i samsvar med sin kulturhistoriske betydning. Dette er hovedmålet. Ellers gjelder følgende mål for bevilgningene under kapitlet:

  • Kirkebyggene skal være tilfredsstillende sikret og vedlikeholdt.

  • Gravplassene skal forvaltes med orden og verdighet.

  • Nidaros domkirke og Erkebispegården skal forvaltes slik at bygningene bevares, utvikles og formidles som levende byggverk.

Med få unntak er det menighetene i Den norske kirke som eier kirkebyggene. Det er kommunene og fellesrådene som har ansvaret for at kirkebyggene er tilfredsstillende sikret og vedlikeholdt. Statens oppgave er å veilede, stimulere og på annen måte legge til rette for at det lokale ansvaret for kirkebyggene blir ivaretatt.

Miljøverndepartementet har satt som mål at alle fredede bygninger og anlegg skal ha nådd et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020, jf. Miljøverndepartementets budsjettproposisjon med omtalen av nasjonale mål. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil, gjennom de midler og tiltak departementet rår over, ha dette målet for øye for kirkebyggenes vedkommende. Det er kommunene og de kirkelige fellesrådene som i første rekke har ansvaret for at målet blir nådd.

Budsjett 2014

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70

Nidaros domkirke og Erkebispegården

Staten har hatt ansvaret for gjenreisningen av Nidarosdomen siden arbeidet ble påbegynt i 1869. Gjenreisningen av kirken ble regnet som avsluttet i 2001. Det bygningsmessige vedlikeholdet og den kontinuerlige restaureringen ivaretas av Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR), som ble grunnlagt som Nidarosdomens bygghytte i 1869. Trondheim kommune og Kirkelig fellesråd i Trondheim har det økonomiske og forvaltningsmessige ansvaret for kirken ellers, i tråd med kirkelovens alminnelige bestemmelser. Erkebispegården ble på 1980-tallet lagt inn under Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forvaltningsansvar som et kirkelig anlegg, etter at Erkebispegården siden 1500-tallet hadde vært en del av Forsvarets militære anlegg.

Bevilgningen under posten gjelder i hovedsak Nidaros domkirkes restaureringsarbeider og de tilknyttede utgiftene til vedlikeholdet av Nidaros domkirke og Erkebispegården. Forslaget under posten innebærer en videreføring av den ordinære bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider i 2013.

Ved Stortingets behandling av Prop. 149 S (2012–2013) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2013, ble det gitt en ekstrabevilgning til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider på 3,5 mill. kroner i forbindelse med at det opprinnelige hovedorgelet i domkirken, Steinmeyerorgelet fra 1931, skal gjeninnsettes i kirken i 2014 etter omfattende restaurering. Steinmeyerorgelet er et av de største orglene i Europa med sine nær 10 000 piper. Trondheim kommune har gitt tilsagn om finansiering av orgelets restaurering med 53 mill. kroner.

Utenlandske krigsgraver i Norge

Departementets krigsgravtjeneste har ansvaret for at utenlandske krigsgraver i Norge fra 2. verdenskrig holdes i orden. Det er tolv særskilte krigsgravplasser i Norge, hvorav Tjøtta sovjetiske krigsgravplass i Nordland, der over 8000 sovjetiske falne er gravlagt, er den største. I tillegg finnes det krigsgraver på rundt 100 ordinære gravplasser. Det er tatt sikte på at gravplassen på Tjøtta i 2014 skal merkes med de rundt 4000 nylig oppdagete identitetene til sovjetisk falne som er gravlagt der.

Vedlikeholdet av de særskilte krigsgravplassene og de enkelte krigsgravene ivaretas de fleste stedene av det kirkelige fellesrådet, mot utgiftsdekning fra staten. Statens utgifter til vedlikeholdet dekkes over posten. Statens betaling for fellesrådenes krigsgravtjenester er under omlegging. Det kan i denne forbindelse være behov for å utgiftsføre midler til krigsgravtjenesten som tilskudd under post 70. Det foreslås derfor at bevilgningen under posten kan nyttes under post 70.

Det er rundt 290 norske krigsgraver i utlandet. Disse gravene vedlikeholdes etter avtale av Commonwealth War Graves Commission.

Post 70 Tilskudd til nasjonale tiltak for kirkebygg og gravplasser

Departementet har lagt til grunn slik fordeling av bevilgningen:

Formål

(i 1000 kroner)

70.1

Tilskudd til nasjonale tiltak for kirkebygg

10 000

70.2

Tilskudd til Falstadsenteret m.fl.

550

Sum

10 550

Tilskudd til nasjonale tiltak for kirkebygg

Tilskuddet er tidligere budsjettert under kap. 1590, post 71. Forslaget for 2014 viderefører bevilgningen i 2013. Formålet med tilskuddet er å ha et nasjonalt kompetansemiljø i Den norske kirke som gjennom sentrale tiltak kan bistå kirkeeierne i å sikre og forvalte kirkebyggene.

Tilskuddet dekker utgiftene til driften av en nasjonal kirkebyggdatabase, som blant annet dokumenterer det enkelte kirkebygget. Tilskuddet forvaltes av Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), som over flere år har bygget opp et kompetansemiljø, faglige nettverk, verktøy og databaser av stor betydning for den lokale kirkebyggforvaltningen. Tilskuddet kan ikke benyttes til å avlaste kommunene for deres økonomiske ansvar for kirkebyggene.

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er gjennom mange år gitt en årlig støtte på 1 mill. kroner til et forskningsbasert dokumentasjonsprosjektkalt Norges kirker. Prosjektet ble påbegynt tidlig på 1950-tallet. Rundt 600 av landets 1620 kirkebygg er til nå ferdig dokumentert i prosjektet. Tilskuddet til Norsk institutt for kulturminneforskning foreslås fra og med 2014 tildelt Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, som i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning må avklare prosjektets innhold og framdrift innenfor rammen av tilskuddet på 10 mill. kroner. Norsk institutt for kulturminneforskning sin andel av tilskuddet skal opprettholdes.

Tilskuddet til Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon skal ellers benyttes til blant annet drift og utvikling av kirkebyggdatabasen, til tilrettelegging for brann- og innbruddsforebyggende tiltak, til forbedringer av kirkeoppvarming og inneklima, til tilstandsundersøkelser av kirkebyggene og til dokumentasjons- og formidlingsvirksomhet.

Utenlandske krigsgraver i Norge

Etter oppdrag fra departementet ivaretar Falstadsenteret i Nord-Trøndelag ansvaret for dokumentasjonen av andre lands krigsgraver i Norge. I regi av Falstadsenteret blir informasjon om falne og deres graver i økende grad gjort tilgjengelig og søkbar på internett. Det meste av tilskuddet under posten er øremerket Falstadsenterets dokumentasjonsarbeid. Senteret fikk et tilskudd på 350 000 kroner under kap. 1590, post 79 i 2013. Ellers er det budsjettert tilskudd til tverrgående prosjekter eller tiltak, herav rundt 100 000 kroner til informasjonsarbeid og lignende i regi av Landslaget for kirkegårdskultur.

Rapport 2012

Nidarosdomen og Erkebispegården

Restaureringen og vedlikeholdet av Nidarosdomen og Erkebispegården skjer etter et fastsatt planverk. Arbeidet med å restaurere kongeinngangen på domkirkens sørside ble påbegynt i 2011. Kongeinngangen planlegges fullrestaurert i løpet av en syvårsperiode. Også rehabiliteringen av Artilleribygningen, en fredet trebygning i Erkebispegården, ble påbegynt i 2011. Bygningen gjennomgår en omfattende og tidkrevende restaurering, som ikke forventes sluttført før om flere år. Som et ledd i beredskaps- og sikringsarbeidet med Nidaros domkirke og Erkebispegården ble det i 2012 etablert kameraovervåkning rundt bygningene.

Nidarosdomen er blant de best kjente attraksjonene i landet. I 2012 ble det solgt i overkant av 410 000 billetter til Nidarosdomen og Erkebispegården. Utover formidling av bygningenes historie til besøkende, er det lagt til rette for besøk fra barnehager og skoleklasser. Som følge av endrede konjunkturer, forventer Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) en nedgang i besøket av utenlandske turister de kommende år.

Som nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein, har Nidaros domkirkes restaureringsarbeider arbeidet aktivt for å opprettholde og videreføre tradisjonshåndverkene. I samarbeid med Høgskolen i Sør-Trøndelag er det utviklet et fireårig bachelorprogram i teknisk bygningsvern og restaurering. Flere av håndverkerne ved Restaureringen har i de senere år tatt del i dette utdanningstilbudet.

Kirkebyggene

Fire kirker er i løpet av de siste fem årene totalskadet ved brann: Hønefoss kirke, Østre Porsgrunn kirke, Våler kirke og Kopervik kirke. Tiltak for økt brannsikring av kirkebyggene er et innsatsområde som skal ha prioritet ved bruken av tilskuddet fra post 70.

Ca. 75 pst. av landets kirker omfattes av en sentral forsikringsordning for kirkebygg. Disse kirkene har en samlet forsikringsverdi på rundt 25 mrd. kroner. Forsikringsordningen kom i stand ved statstilskudd i årene 2005–2009.

Tilstandsrapporter og undersøkelser har tidligere avdekket et betydelig etterslep i vedlikeholdet av kirkebyggene. Det samlede etterslepet ble i 2004/2005 beregnet til ca. 5 mrd. kroner, mens kostnadsbehovet for generell modernisering, oppgradering og ombygging av kirkebyggene ble beregnet til vel 3 mrd. kroner. Det er ikke gjort liknende beregninger senere, men etterslepet i vedlikeholdet er fortsatt stort ved flere kirker. Den siste landsomfattende tilstandsvurderingen av kirkebyggene ble gjort i 2009–2010, jf. ellers Dok. 3:10 (2010–2011) Riksrevisjonens undersøking av vedlikehald og sikring av kyrkjebygg.

Investeringsutgiftene til rehabilitering og nybygg mv. har i de senere årene holdt seg på et høyt nivå. I årene 2008–2011 oversteg de årlige investeringene 500 mill. kroner. I 2012 var de samlede investeringsutgiftene på 483 mill. kroner. Figur 5.4 gir en oversikt over investeringsutgiftene og vedlikeholdsutgiftene i perioden 2006–2012.

Figur 5.4 Kirkebyggene. Fellesrådenes utgifter til ordinært vedlikehold og til istandsetting (rehabilitering), nybygg mv. i perioden 2007–2012

Figur 5.4 Kirkebyggene. Fellesrådenes utgifter til ordinært vedlikehold og til istandsetting (rehabilitering), nybygg mv. i perioden 2007–2012

Den økte innsatsen for istandsetting og rehabilitering av kirkebyggene skyldes i stor grad den statlige rentekompensasjonsordningen for kirkebygg, sammen med en generelt styrket kommuneøkonomi de to siste stortingsperiodene. Kompensasjonsordningen ble etablert i 2005. Målet med ordningen er å stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kirkenes utsmykning og inventar. Fredede og verneverdige kirker har prioritet. Med bevilgninger fra Miljøverndepartementet har landets 28 stavkirker gjennom flere år vært omfattet av et omfattende program for bevaring og sikring. Stavkirkeprogrammet er forventet avsluttet om få år. Kulturminnefondet blir i beskjeden grad benyttet til bevaring av kirkebyggene.

I perioden 2005–2011 ble det gitt rentekompensasjon for en samlet investeringsramme på 2,9 mrd. kroner. Investeringsrammen for 2012 var på 450 mill. kroner og ble benyttet i sin helhet. Ved utgangen av 2012 var det gjort istandsettingsarbeider ved 816 kirker i 295 kommuner med tilskudd fra ordningen. For 2014 foreslår departementet at det gis rentekompensasjon for en investeringsramme på 500 mill. kroner. Samlet investeringsramme vil da være kommet opp i 3,85 mrd. kroner. Bevilgningene under ordningen budsjetteres under Kommunal- og regionaldepartementet, jf. kap. 582, post 61.

Gravplassene

Privat anlagte graver og gravplasser er det svært få av i Norge. De offentlige gravplassene finansieres gjennom kommunale bevilgninger og brukerbetalinger. Kommunen kan etter avtale med det kirkelige fellesrådet ta over ansvaret for gravplassforvaltningen, noe som er skjedd i få tilfeller. Kommunene kan ellers yte tjenester på området, i stedet for finansielle tilskudd til det kirkelige fellesrådet. Samlede netto driftsutgifter for kommunene gjennom tjenesteytelser var ca. 100 mill. kroner i 2012.

Fellesrådene brukte i 2012 ca. 600 mill. kroner på gravplassforvaltningen, eksklusive investeringer. Brukerbetalingen, dvs. avgifter for feste av grav, kremasjonsavgift m.m., finansierte i 2012 ca. 35 pst. av utgiftene.

Fra 1. januar 2012 ble det gjort endringer i gravferdsloven, jf. lov 7. juni 1996 nr. 2 om gravplasser og gravferd, blant annet for å legge bedre til rette for andre gravferder og gravskikker enn den kristne.

Ca. 40 000 mennesker dør hvert år i Norge. Nær 90 pst. ble i 2012 gravlagt etter Den norske kirkes gravferdsseremoni. I 2012 var kremasjonsandelen 37 pst. Askespredning, som det ble gitt adgang til i 1996, er ikke utbredt. I 2012 ble 251 askeurner utlevert for askespredning.

Regjeringen oppnevnte i august 2012 et offentlig utvalg som skal utrede spørsmål om økonomisk likestilling mellom kistegravlegging og kremasjon, utvidelse av retten til grav utenfor bostedskommunen og behovet for endringer i ordningene for avgifter og annen betaling ved gravlegging og gravferd. Utvalget skal avgi sin innstilling i mars 2014.

Utenlandske krigsgraver i Norge

Med tilskudd fra departementet sluttførte Falstadsenteret i 2012 et prosjekt med formål å skaffe kunnskap om identiteten til de tidligere ukjente sovjetiske falne fra 2. verdenskrig som er gravlagt i Norge. Godt over 4000 nye navn er funnet. Av de ca. 15 000 sovjetiske falne som er gravlagt i Norge, er nå identiteten til ca. 12 000 kjent.

Departementets krigsgravtjeneste foretar regelmessige inspeksjoner av de utenlandske krigsgravplassene og enkeltgravene. Departementet vurderer vedlikeholdet av krigsgravene og krigsgravplassene som generelt tilfredsstillende.

Kap. 4592 Kirkebygg og gravplasser

(i 1 000 kr)

Post

Betegnelse

Regnskap 2012

Saldert budsjett 2013

Forslag 2014

02

Ymse inntekter

17 696

16 876

17 467

03

Leieinntekter m.m.

3 839

3 343

3 460

15

Refusjon arbeidsmarkedstiltak

46

16

Refusjon foreldrepenger

196

18

Refusjon sykepenger

591

Sum kap. 4592

22 368

20 219

20 927

Post 02 Ymse inntekter

Posten gjelder i hovedsak salgs- og billettinntekter og refusjon for oppgaver som Nidaros domkirkes restaureringsarbeider utfører for andre, jf. kap. 1592, post 01.

Post 03 Leieinntekter m.m.

Posten gjelder i hovedsak inntekter fra utleie i Erkebispegården, jf. kap. 1592, post 01.

Opplysningsvesenets fond

Innledning

Opplysningsvesenets fond ble opprettet ved lov i 1821 med hjemmel i Grunnloven § 106. Dette ‘Geistlighedens benefiserende Gods’, som i hovedsak var gårdsbruk som tjente til prestenes underhold, ble da skilt fra statens øvrige eiendeler. Mye av godset er senere solgt, men fondet har fortsatt et stort antall eiendommer, fordelt på 357 av landets 428 kommuner. Eiendommene omfatter preste- og bispeboliger, skog- og jordbrukseiendommer, vassdrag og festetomter. Fondet har en betydelig finanskapital (verdipapirer) som er blitt til ved salg av eiendommer og aktiv forvaltning siden 1990. Opplysningsvesenets fond er et selvstendig rettssubjekt som eier de eiendommene og den finanskapitalen det består av. Fondet blir gjerne kalt en stiftelsesliknende innretning. Likheten med en stiftelse er at fondet eier seg selv, men til forskjell fra en stiftelse er ikke fondet selvstendig i sin styring. Innenfor rammen av Grunnloven § 106 er fondet underlagt Kongens og Stortingets myndighet.

Grunnloven § 106 og lov 7. juni 1996 om Opplysningsvesenets fond setter rammer for anvendelsen av fondets midler. Avkastningen skal dekke fondets utgifter og kan ellers legges til kapitalen, til disposisjonsfond eller gis til kirkelige formål. Sentrale retningslinjer for forvaltningen er nedfelt i ulike stortingsdokumenter, jf. særlig St.meld. nr. 64 (1984–1985) Forvaltning av Opplysningsvesenets fonds eiendommer og Ot.prp. nr. 68 (1994–1995) Om lov om Opplysningsvesenets fond.

Fondets verdier kan ikke brukes opp eller gis bort, noe som blant annet betyr at fondet ikke har adgang til å selge eiendommer til lavere pris enn markedspris (eller konsesjonspris), eller tilby festeavgifter og innløsningspriser for bolig- og fritidseiendommer som er gunstigere enn det som følger av tomtefesteloven og den enkelte festekontrakt.

I henhold til § 4 i loven om fondet blir fondet forvaltet av Kongen, som disponerer fondets eiendeler. Kongens myndighet er delegert til departementet. Den løpende forvaltningen er lagt til et forvaltningsorgan med eget styre. Forvaltningsorganets utgifter dekkes i sin helhet av fondet. Forvaltningsorganet er ellers å regne som et vanlig statlig forvaltningsorgan. Forvaltningsorganet har 55 ansatte.

Fondet har tjenesteavtaler for kontrakts- og skogforvaltningen og eiendomsutvikling. Tjenesteleveranser for IKT skjer fra februar 2013 i egenregi. I tillegg kjøpes tjenester fra nasjonale og internasjonale finansinstitusjoner og meglerhus innenfor kapitalforvaltningen.

For å utvikle fondets verdier, målrette og organisere fondets forretningsområder mer hensiktsmessig, har fondet det siste tiåret etablert hel- eller deleide datterselskaper, samt selskaper der fondet er en av flere eiere. Dette gjelder blant annet innenfor forretningsområdene eiendomsutvikling og småkraft.

Verdien av fondets eiendommer var ved siste årsskifte vurdert til 5,4 mrd. kroner og verdipapirene til 1,8 mrd. kroner. Samlet gir dette en netto verdi (etter fradrag for gjeld i datterselskaper) på 7,2 mrd. kroner.

Tabell 5.8 Fordeling av Opplysningsvesenets fonds formue

Fordelingen av fondets formue (inklusive datterselskaper)

Mill. kroner

Antall

Verdipapirer

1 814

Bispe- og presteboliger

1 700

436

Festetomter/antall festere

1 600

7 589

Skog og utmark, jordleie

800

853 000 da

Prestegårder/forpaktningsbruk

95

157

Kontoreiendommer til kirkelige formål1

436

4

Eiendomsutvikling2

730

30–60 prosjekter

Småkraft3

400

6 småkraftverk i drift; 42 konsesjonssøknader på egen grunn under behandling

Brutto formue

7 575

Gjeld i datterselskaper

363

Netto formue

7 212

1 Kontoreiendommene til kirkelige formål gjelder Kirkens hus i Rådhusgata 1–3 i Oslo sentrum, som eies av fondet med 96 pst., og kontorer for bispedømmeadministrasjonene i Fredrikstad, Hamar og Tromsø.

2 Eiendomsutvikling er et eget forretningsområde med formål å utvikle fondets tomtearealer, gjerne ved omregulering av arealer til utbyggingsprosjekter for bolig- eller næringsformål som fondet er medinvestor i, for kortere eller lengre tid.

3 Småkraft er et forretningsområde med formål å utnytte fondets vassdrag til kommersiell virksomhet gjennom utbygging av småkraftverk. Blant annet gjennom kjøp av Elvekraft a/s i 2012 har fondet søkt konsesjon for i alt 61 småkraftverk. 20 konsesjoner er gitt til nå. Seks småkraftverk er i drift, tre er under bygging.

En hovedoppgave for fondet har i alle år vært å holde boliger for prestene. Drift og vedlikehold av de 435 boligene som er i fondets eie, er kostnadskrevende. Fondet dekker også statens finansielle forpliktelser overfor kommunene som etter kirkeloven § 33 kan pålegges å holde prestebolig mot utgiftsrefusjon fra staten.

Kontrakts- og kapitalforvaltningen, skog- og jordbruksforvaltningen, driften av kontoreiendommer til kirkelig bruk og vedlikeholdet av et stort antall kulturhistoriske eiendommer, er andre oppgaver som ligger til fondet.

Bidraget til Den norske kirke

Fondets vesentligste bidrag til Den norske kirke er finansieringen av tjenesteboligene for prestene. Fondets årlige kostnader til de kommunale presteboligene og til presteboligene som fondet selv eier, summerer seg til godt over 100 mill. kroner årlig.

Kirkemøtet ved Kirkerådet disponerer et årlig tilskudd fra fondet til felleskirkelige tiltak på rundt 25 mill. kroner. I 2014 er tilskuddet budsjettert med 25,5 mill. kroner, det samme som i 2013. Andre elementer i fondets bidrag til Den norske kirke er fondets utgifter til IKT-tjenester for bispedømmerådene og Kirkerådet, jf. omtalen under kap. 1590, post 01. Fondet bidrar også i utviklingen av felles IKT-løsninger for Den norske kirke, jf. kap. 1590, post 01. Fra fondet gis det også lån til kirkelige formål med subsidiert rente.

Utfordringer og utviklingstrekk

Innsatsen for vedlikeholdet og standardhevingen av fondets presteboliger skal være tilpasset en forsvarlig forvaltning av fondets samlede avkastning og øvrige utgiftsforpliktelser. Fondet eier flere enn 1500 bygninger, hvorav 315 er fredet. Eiendommene, mange med kulturhistoriske kvaliteter, medfører betydelige investeringsforpliktelser.

Fondet skal bidra til vern av skog, noe som skjer i et samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning. Tilfredsstillende vedlikehold og ivaretakelsen av miljø- og andre hensyn i landsbruksnæringen står sentralt ved forvaltningen av skog, forpaktnings- og jordleiebruk.

Fondets forvaltning av festetomter til bolig- eller fritidsformål skal følge de alminnelige lovbestemmelsene som gjelder, herunder tomtefestelovens bestemmelser om regulering av festeavgift og innløsningssummer. Andre arealer bortfestes på vanlige leievilkår, hvor alminnelige markedspriser gjelder.

Forvaltningen av verdiene skal skje på en forretningsmessig og etisk forsvarlig måte. Prinsippene er nedfelt i fondets retningslinjer for etikk og samfunnsansvar.

Fondets utgifter til å drifte og vedlikeholde den samlede eiendomsmassen er økt betydelig det siste tiåret, ikke minst for å ta igjen et betydelig vedlikeholdsetterslep. Dersom inntektene ved salg av eiendom holdes utenfor, er driftsresultatet for eiendomsforvaltningen negativ hvert år, med til dels betydelige beløp. Fondets inntjening er i stor grad knyttet til finansinntektene, som varierer med utviklingen i finansmarkedene.

Fondet er blant landets største grunneiere. Potensialet for verdiskaping og økt avkastning fra eiendommene er stort. Om fondets finanskapital ikke skal bygges ned, er det nødvendig å sikre en større og stabil avkastning fra eiendommene. Fondet har de senere årene arbeidet aktivt med verdiskapning og utvikling av eiendommene, blant annet gjennom eiendomsutviklingsprosjekter og småkraftutbygging. Formålet med en aktiv og økt forretningsmessig orientering er å styrke fondets økonomiske bæreevne og øke fondets samlede verdier og avkastning.

Mål og strategier

Fondets overordnede mål er å bevare verdiene, som skal forvaltes til beste for Den norske kirke. Forvaltningen skal gi en tilfredsstillende avkastning. Avkastningen skal dekke fondets utgifter og ellers komme Den norske kirke til gode. Avkastningen fra fondet er en del av kirkens inntektsgrunnlag, som kommer i tillegg til bevilgningene til kirken over statsbudsjettet og kommunebudsjettene. Det er et mål å øke fondets avkastning til kirkelige formål.

Departementet har sendt på høring spørsmålet om prestenes tjenestebolig- og bopliktordning bør oppheves eller innrettes annerledes enn i dag, jf. omtalen under kap. 1590, post 01. Dersom tjenestebolig- og bopliktordningen blir endret, vil dette på sikt kunne få stor betydning for fondet.

Fondets virksomhet er blitt stadig mer sammensatt. Virksomheten omfatter mange og ulike forretnings- og forvaltningsområder. Gjennom dannelsen av datterselskaper og andre tilknyttede selskaper som fondet er eier i, har fondet en kompleks konsernstruktur som stiller strenge krav til en gjennomgående og helhetlig styring. Ved departementets revisjon av hovedinstruksen for fondet i 2012 er det tatt hensyn til dette. Hovedinstruksen er mer tilpasset fondets forretningsvirksomhet, blant annet ved at det er gitt adgang for fondet til å ta opp lån og stille garantier for å finansiere forretningsmessig utvikling av eiendommene. Også adgangen til å opprette datterselskaper og de krav som stilles i denne forbindelse, er regulert i hovedinstruksen.

Med bakgrunn i den utviklingen som fondet har gjennomgått siden forvaltningsorganet ble opprettet i 2001, har departementet til vurdering om dagens organisering av forvaltningen i et eget forvaltningsorgan er hensiktsmessig.

Rapport 2012

Fondets avgitte regnskap for 2012 ble i forståelse med Riksrevisjonen korrigert i ettertid da det avlagte regnskapet inneholdt en vesentlig feil. Årsresultatet i 2012 var etter dette på 15,9 mill. kroner, mot et resultat i 2011 på 234 mill. kroner. I årsresultatet for 2011 inngikk erstatningsutbetalingen fra staten på 235 mill. kroner, etter dom i Høyesterett 12. mai 2010 om tomtefesteinstruksens betydning for Opplysningsvesenets fond. Korrigert for denne utbetalingen var resultatet i 2011 et tilnærmet nullresultat. Et positivt årsresultat i 2012 skyldes i hovedsak tilbakeføringen av tidligere bokførte tap på finansposter, foruten netto gevinst ved salg av eiendom.

Eiendom

Netto gevinst ved salg av eiendom var på 160 mill. kroner i 2012. Driftsresultatet for eiendomsforvaltningen, eksklusive salg av eiendom, var negativt med 103 mill. kroner. Det ble i 2012 brukt 93 mill. kroner på drift, vedlikehold og rehabilitering av presteboligene.

Finansforvaltningen

I 2012 kunne fondet reversere tidligere års tapsavsetninger på finansposter med 104,5 mill. kroner, som ble inntektsført. I 2012 ble det samtidig bokført tap på verdipapirer med 28,5 mill. kroner. Netto finansresultat var på 96 mill. kroner, inklusive renteinntekter og aksjeutbytte, dvs. 134 mill. kroner bedre enn i 2011. Finanskapitalen hadde en markedsavkastning i 2012 på 5,4 pst., målt mot et avkastningskrav i 2012 på 4,6 pst.

De samlede driftsutgiftene til forvaltningen av fondet, dvs. summen av forvaltningsorganets utgifter på 45,7 mill. kroner og betalingen til eksterne tjenesteleverandører og kapitalforvaltere, var på 110 mill. kroner i 2012 og 109 mill. kroner i 2011.

Finansforvaltningen – korreksjoner i tidligere rapporterte avkastningstall

I sine årlige rapporter har fondet rapportert avkastningstallene for finansporteføljen det enkelte år og over tidsperioder. Ved en gjennomgang av fondets finansforvaltning i 2012 fant Riksrevisjonen feil i fondets tidligere rapporterte avkastningstall for periodene 1991–2010, 1991–2011 og 2005–2010, jf. Prop. 1 S (2011–2012) og Prop. 1 S (2012–2013) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Gjennomsnittlig årlig avkastning, målt som geometrisk gjennomsnitt, var for perioden 1991–2010 på 6,5 pst., ikke 7,4 pst. som tidligere oppgitt. For perioden 1991–2011 skulle tallet vært 6,1 pst, ikke 7,4 pst. som tidligere oppgitt. Det korrekte avkastningstallet for perioden 2005–2010 var 3,8 pst., ikke 4,9 pst. som tidligere oppgitt.

Resultatregnskapet – disponeringen av årsresultatet

Tabell 5.9 Resultat for Opplysningsvesenets fond 2011 og 2012

(i 1000 kroner)

2011

2012

Salgsinntekt eiendom

153 529

159 938

Driftsinntekt

132 633

145 284

Annen driftsinntekt

234 756

9 185

Av- og nedskrivning varige driftsmidler

-13 718

-16 092

Refusjon forvaltningsorganet

-45 251

-45 675

Tilskudd kirkelige formål

-47 621

-52 656

Annen driftskostnad

-141 853

- 143 093

Driftsresultat, inkl. salg av eiendommer

272 476

56 892

Renteinntekter og aksjeutbytte

37 328

46 987

Gevinster og tap verdipapirer

-2 792

- 28 488

Nedskrivning av andre finansielle omløpsmidler

-71 775

104 488

Nedskrivning av investering i datterselskap

-24 000

Annen finanskostnad

-966

- 2 942

Netto finansinntekter

-38 205

96 045

Årsresultat

234 271

152 937

Disponering av årsresultatet:

Avsetning av netto salgsinntekter til kapitalfondet

153 529

159 938

Til/fra disposisjonsfond

80 742

-7 001

Sum disponert

234 271

152 937

Netto inntekter ved salg av eiendom er i henhold til lov om Opplysningsvesenets fond § 5 lagt til kapitalfondet, som per 31. desember 2012 utgjorde 2,83 mrd. kroner. Kapitalfondet er fondets bundne egenkapital (grunnkapitalen). Disposisjonsfondet, som er fondets frie egenkapital, ble redusert med 7 mill. kroner som følge av at årsresultatet, eksklusive salgsinntekter, var tilsvarende negativt.

Det finansielle tilskuddet til kirkelige formål utgjorde 52,6 mill. kroner i 2012. Samlet bidrag til Den norske kirke var på 144,5 mill. kroner i 2012. I beløpet inngår fondets finansielle ytelser til Den norske kirke, fondets netto utgifter til presteboligene, inklusive forvaltningsutgiftene, subsidieffekten av utlån til kirkelige formål og verdien av vederlagsfrie IKT-tjenester til Den norske kirke.

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond

Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond er en nettobudsjettert virksomhet, da utgiftene i sin helhet dekkes av fondet. Siden 2009 er det etablert en felles prosedyre for innrapportering i statsbudsjettet av nettobudsjetterte virksomheters kontantbeholdning per 31. desember. De to standardtabellene med følgende nøkkeltall for Forvaltningsorganet for Opplysningsvesenets fond er tatt inn nedenfor.

Tabell 5.10 Utgifter og inntekter fordelt på art

(i 1 000 kroner)

Utgifter/inntekter

Regnskap

Regnskap

2011

2012

Utgifter

Driftsutgifter

Lønnsutgifter

36 265

39 626

Varer og tjenester

17 153

15 416

Sum driftsutgifter

53 418

55 042

Investeringsutgifter

Investeringer, større nyanskaff. og vedlikehold

Sum investeringsutgifter

Overføringer fra virksomheten

Utbetalinger til andre statlige regnskaper

Andre utbetalinger

Sum overføringsutgifter

Finansielle aktiviteter

Kjøp og salg av aksjer og andeler

Andre finansielle utgifter

Sum finansielle utgifter

Sum utgifter

53 418

55 042

Tabell 5.11 Virksomhetens kontantbeholdning per 31. desember i perioden 2011–2012 med spesifikasjon av formål kontantbeholdningen skal benyttes til

(i 1 000 kroner)

Regnskapspost

Regnskap

Regnskap

2011

2012

Kontantbeholdning

Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank

6021

2 579

Beholdning på andre bankkonti, andre kontantbeholdninger og kontantekvivalenter

Sum kontantbeholdning

6 021

2 579

Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår

Feriepenger mv.

5 897

3 372

Skattetrekk og offentlige avgifter

3 055

3 683

Gjeld til leverandører

234

75

Gjeld til oppdragsgivere

Annen netto gjeld/fordring som forfaller i neste budsjettår

-3 164

-4 551

Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår

6 021

2 579

Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli dekket i framtidige budsjettår

Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd

Større påbegynte flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgn. fra fagdepartementet

Andre avsetn. til vedtatte, ikke igangsatte formål

Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgn. fra andre departementer

Sum avsetninger til planlagte tiltak i framtidige budsjettår

Andre avsetninger

Avsetn. til andre formål / ikke spesifiserte formål

Fri virksomhetskapital

Sum andre avsetninger

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktig forpliktelse knyttet til anleggsmidler

Annen langsiktig gjeld

Sum langsiktig gjeld (netto)

Sum netto gjeld og forpliktelser

6 021

2 579

Fotnoter

1.

https://ec.europa.eu/digital-agenda/en/scoreboard

2.

Basert på det statistiske grunnlaget i Statsbyggs energirapport for 2012

3.

Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi, april 2013.
Til toppen
Til dokumentets forside