Prop. 117 L (2010–2011)

Endringer i merverdiavgiftsloven mv. (ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet)

Til innholdsfortegnelse

8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Lov 19. juni nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)

Til endringer § 2-1 tredje ledd

Endringene i bestemmelsens tredje ledd etablerer registreringsplikt for tilbydere som leverer elektroniske tjenester til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet.

Registreringsplikten inntrer når samlede leveranser til mottakere i merverdiavgiftsområdet overstiger 50 000 kroner. Henvisningen til beløpsgrensen i første ledd må forstås slik at alle tilbyderens leveranser til næringsdrivende, offentlig virksomhet, privatpersoner og andre mottakere hjemmehørende i merverdiavgiftsområdet skal regnes med. Det samme gjelder innenlands omsetning av tjenester og varer.

De aktuelle tilbyderne vil ofte ikke ha hjemsted eller foretningssted i merverdiavgiftsområdet og skal, med mindre tilbyderen velger forenklet registreringsordning, registreres ved representant jf. § 2-1 sjette ledd.

I annet punktum er det presisert at dersom en tilbyder av elektroniske tjenester leverer tjenestene ved bruk av formidler, er det formidleren som skal anses som tilbyder.

Til endringer i § 3-1 tredje ledd

Endringen i tredje ledd innebærer en endring for formidlere av elektroniske tjenester med hjemsted eller forretningssted i Merverdiavgiftsområdet. Den nye regelen bestemmer at dersom elektroniske tjenester omsettes ved bruk av formilder, så skal både selgeren og formidleren anses for å ha omsatt tjenesten.

Til endringer i § 10-1 annet ledd

Endringene i annet ledd gir tilbydere som velger forenklet registreringsordning rett til refusjon. Vilkårene for refusjon er i hovedsak de samme som for næringsdrivende i utlandet uten avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet de siste tolv månedene sml. bestemmelsens første ledd.

Til endringer i § 11-3 annet ledd

Etter bestemmelsens første ledd er det mottakeren som skal beregne og betale merverdiavgift ved innførsel av fjernleverbare tjenester ved innførsel av fjernleverbare tjenester. Henvisningen til § 3-30 første til tredje ledd innebærer imidlertid at dette bare gjelder dersom mottaker er næringsdrivende eller offentlig virksomhet.

Plikten til å beregne og betale merverdiavgift når andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet innfører tjenester følger av bestemmelsens annet ledd. Etter endringen utvides bestemmelsen til å omfatte ”elektroniske tjenester” i forhold til den snevrere kategorien ”elektroniske kommunikasjonstjenester” etter gjeldende rett.

Til endringer i § 13-2 femte ledd

Endringen i femte ledd innebærer at avgiftsmyndighetene, uavhengig av taushetsplikten, kan gi opplysninger om en næringsdrivende er registrert eller ikke etter den forenklede ordning.

Til ny § 14-4 Hvem ordningen gjelder for

Bestemmelsens første ledd angir de kumulative vilkårene for å benytte forenklet registreringsordning. Et første vilkår er at tilbyderen ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet. Det stilles videre krav om at tilbyderen leverer tjenester som omfattes av § 3-30 fjerde og femte ledd, dvs. elektroniske tjenester, herunder elektroniske kommunikasjonstjenester og at disse tjenestene leveres til andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet (B2C).

Ved at lovteksten begrenser ordningen til tilbydere som ”bare skal beregne og betale merverdiavgift på elektroniske tjenester”, vil tilbydere som i tillegg skal beregne og betale merverdiavgift av annen omsetning som utløser merverdiavgift jf. § 3-1 og § 11-1 falle utenfor. Som påpekt under de generelle merknadene medfører ikke levering av andre fjernleverbare tjenester til næringsdrivende og offentlig virksomhet (B2B) at tilbyderen diskvalifiserer for forenklet registreringsordning, da tilbyderen ikke skal beregne og betale merverdiavgift på disse leveransene. Ansvaret i slike tilfeller er lagt til mottaker jf. § 11-3 første ledd.

At forenklet registreringsordning er et alternativ til registrering i merverdiavgiftsregisteret fremkommer av bestemmelsens første ledd gjennom at det kun er avgiftssubjekt som kan velge forenklet registreringsordning. Med andre ord vil de aktuelle tilbyderne som utgangspunkt være registreringspliktige i Merverdiavgiftsregisteret etter § 2-1 tredje ledd.

Beløpsgrensen på 50 000 kroner gjelder i utgangspunktet også for registrering etter forenklet registreringsordning. Etter bestemmelsens annet ledd kan tilbydere imidlertid likevel tillates registrert før beløpsgrensen er oversteget

Etter registrering i forenklet registreringsordning, vil imidlertid ikke tilbyderen lenger anses som avgiftssubjekt, dette fremgår av bestemmelsens tredje ledd.

Til ny § 14-5 Registrering

Bestemmelsen regulerer registreringsprosedyrene når en tilbyder ønsker forenklet registreringsordning. Bestemmelsen forutsetter at det opprettes et register over tilbydere som velger forenklet registreringsordning.

Første ledd bestemmer at tilbyder skal sende melding til skattekontoret når han ønsker å benytte forenklet registreringsordning. Hvilke opplysninger meldingen skal inneholde vil bli regulert gjennom forskrift med hjemmel i fjerde ledd. Dersom informasjonen gitt i en slik melding endrer seg, må tilbydere etter annet punktum melde fra til skattekontoret om dette.

Annet ledd bestemmer at skattekontoret skal tildele tilbyderen et identifikasjonsnummer. Dette nummeret skal brukes i registeret over tilbydere.

Tredje ledd bestemmer at all kommunikasjon mellom skattekontoret og tilbyder i forenklet registreringsordning skal skje elektronisk. Dette omfatter også kommunikasjon som omtalt i første og annet ledd.

Fjerde ledd gir departementet hjemmel til å gi forskrift om hvilke opplysninger den elektroniske meldingen som tilbyder skal sende skal inneholde. Annet punktum i bestemmelsen gir departementet en generell hjemmel til å gi forskrift om hvordan registreringsordningen skal utformes.

Til § 14-6 Refusjon av merverdiavgift

Bestemmelsen er tatt inn for å fremme brukervennligheten. Selv om det allerede følger av § 8-1 og forslag endringer i § 10-1 annet ledd, slår § 14-6 fast at tilbydere i forenklet registreringsordning ikke har rett til fradrag for inngående merverdiavgift etter kapittel 8, men har rett til refusjon.

Til § 14-7 Sletting

Bestemmelsen regulerer i hvilke tilfeller tilbyder skal slettes fra forenklet registreringsordning, og hvilke vilkår som må være oppfylt for at tilbyderen skal kunne registreres på nytt.

Første ledd bestemmer at tilbyder skal melde fra til skattekontoret når virksomheten opphører eller vilkårene for å benytte forenklet registreringsordning ikke lenger er oppfylt. Dette kan for eksempel være at tilbyderen har etablert seg i Norge, eller at han i tillegg har begynt med innførsel av varer eller andre tjenester enn elektroniske tjenester. Det vises til vilkårene for å benytte ordningen i § 14-4. I begge disse tilfellene skal tilbyderen slettes fra forenklet registreringsordning, jf. annet ledd, og registreres i Merverdiavgiftsregisteret.

Annet ledd angir i hvilke tilfeller tilbyder skal slettes fra registeret. Selv om tilbyderen har en selvstendig meldeplikt etter første ledd, kan skattekontoret slette tilbyderen på eget initiativ, dersom det kan godtgjøres at ett av vilkårene i bokstav a-c er oppfylt. Etter bokstav a skal tilbydere slettes når virksomheten er opphørt. Etter bokstav b skal tilbyderen slettes når vilkårene for å benytte forenklet registreringsordning ikke lenger er oppfylt. Det vises til omtalen under denne bestemmelsens første ledd. Etter bokstav c skal tilbyderen slettes fra registeret når han gjentatte ganger misligholder pliktene som følger av merverdiavgiftsloven. Uttrykket ”gjentatte ganger” gir uttrykk for en terskel og forutsetter at skattekontoret i det enkelte tilfellet foretar en konkret vurdering av om terskelen er overskredet. Hvor mange gjentakelser som skal kreves, må sees i forhold til hvor alvorlig overtredelsen er. Overtredelse av den materielle avgiftsplikten vil være en alvorlig overtredelse, mens brudd på prosessuelle plikter normalt vil være mindre alvorlig, med mindre et slikt brudd kan indikere at heller ikke den materielle avgiftsplikten er overholdt. Departementet er gitt hjemmel i sjette ledd til å gi forskrifter om utfylling av bestemmelsen. Med en slik hjemmel kan det presiseres hva som skal til for å slettes på dette grunnlaget.

Tredje ledd bestemmer at tilbyder som har merverdiavgiftspliktig innførsel som er falt under den til enhver tid gjeldende beløpsgrensen i § 2-1 tredje ledd uten at virksomheten er slettet i medhold av denne paragrafen, skal forbli registrert i minst to hele kalenderår. Bestemmelsen tilsvarer § 14-3 tredje ledd første punktum og skal hindre hyppig inn- og utmelding av tilbydere som har en omsetning som ligger rundt beløpsgrensen som angitt i § 2-1 tredje ledd. Fristen på to hele kalenderår løper fra utløpet av det kalenderår innførselen falt under beløpsgrensen, og avbrytes dersom grensen igjen overstiges. Registreringen innebærer at det i denne toårsperioden skal beregnes og betales avgift samt sendes omsetningsoppgave.

Fjerde ledd bestemmer at tilbyder som blir slettet i medhold av bokstav c, og som fortsatt har avgiftspliktig virksomhet, skal registreres ved representant etter § 2-1 sjette ledd. Bestemmelsen er tatt med av informasjonshensyn. For så vidt følger det samme av selve systemet. Enhver som har avgiftspliktig innførsel over beløpsgrensen i § 2-1 tredje ledd må være registrert, og når forenklet registreringsordning er utelukket fordi tilbyderen er slettet, står representantordningen tilbake som det eneste alternativet.

Femte ledd angir hvilke vilkår som må være oppfylt for at en tilbyder som er blitt slettet på grunn av mislighold skal kunne registreres på nytt. Bakgrunnen for bestemmelsen er et ønske om at flest mulig er registrert og dermed betaler merverdiavgift. Det ville ikke være noen god løsning at en tilbyder for alltid blir utestengt fra registeret, med den følge at han ikke betaler merverdiavgift fordi han oppfatter representantordningen som for tungvinn. Skal slettingsvedtaket ha reelle konsekvenser, må det imidlertid kreves noe av tilbyderen før han skal kunne registreres på nytt. Vilkårene i bokstav a til c er kumulative. Etter bokstav a må tilbyderen etter slettingsvedtaket ha fulgt de pliktene som følger av merverdiavgiftsloven. Særlig praktisk er plikten til å registrere seg ved representant i Merverdiavgiftsregisteret, dersom tilbydere etter slettingsvedtaket har hatt merverdiavgiftpliktig virksomhet. I tillegg må det kunne antas etter bokstav b at tilbyderen ved ny registrering vil følge pliktene som følger av merverdiavgiftsloven. Holdepunkter for en slik antakelse bør ligge i det faktum at tilbyderen etter slettingsvedtaket har fulgt pliktene som følger av merverdiavgiftsloven, og således vist vilje til å følge pliktene. Endelig kreves det etter bokstav c at tilbyderen har oppfylt tidligere betalingsforpliktelser.

Sjette ledd gir departementet hjemmel i forskrift til å gi utfyllende regler om vilkårene for sletting og nyregistrering av tilbydere som er blitt slettet. Departementet antar at det etter hvert som ordningen har vart en stund, vil kunne bli behov for å presisere blant annet hva som ligger i ”gjentatte ganger” i annet ledd bokstav c og hva som skal kreves for at en tilbyder som er blitt slettet skal kunne registreres på nytt.

Til endringer i § 15-6 tredje til femte ledd

Bestemmelsen regulerer i dag den særskilte omsetningsoppgaven for mottakere av fjernleverbare tjenester og mottakere av klimakvoter. Med lovendringen vil bestemmelsen også regulere omsetningsoppgaven i forenklet registreringsordning.

Tredje ledd angir kravene til hva omsetningsoppgaven for tilbydere i forenklet registreringsordning skal inneholde. Omsetningsoppgaven skal inneholde tilbyderens identifikasjonsnummer, som er blitt tildelt ved registreringen. I tillegg skal det angis beregningsgrunnlaget, som er samlede leveranser, og beregnet merverdiavgift. Beløpene skal omregnes til norske kroner.

Fjerde ledd bestemmer at omsetningsoppgaven skal leveres terminvis og hvilke måneder som inngår i den enkelte termin. Som for den ordinære omsetningsoppgaven, skal omsetningsoppgaven i forenklet registreringsordning leveres for hver termin selv om det ikke har vært merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak i terminen. Dette fremgår av § 15-7 første ledd.

Femte ledd bestemmer at departementet kan fastsette skjema for omsetningsoppgave.

Til endringer i § 15-7 tredje ledd

Tredje ledd tredje punktum bestemmer at omsetningsoppgaven i forenklet registreringsordning kun kan leveres elektronisk. Dette til forskjell fra ordinære omsetningsoppgaver som kan leveres på papir eller elektronisk. Plikten til elektronisk innlevering ville også fulgt av hovedregelen i § 14-5 tredje ledd om at all kommunikasjon mellom tilbyderen og skattekontoret skal skje elektronisk.

Til endringer i § 15-8 første ledd

Første ledd femte punktum bestemmer at oppgavefristen for omsetningsoppgave i forenklet registreringsordning er 20 dager. Fristen løper fra utløpet av hver oppgavetermin, jf. første punktum.

Til endringer i § 15-9 første ledd

Første ledd nytt annet punktum bestemmer at beløp som oppgis i omsetningsoppgaven for forenklet registreringsordning, jf. § 15-6 tredje ledd, skal oppgis for den terminen betalingen skjedde. Denne regelen skiller seg fra tidfestingsreglene for øvrige omsetningsoppgaver, som bestemmer at beløp oppgis for den terminen dokumentasjonen ble utstedt. Ettersom tilbydere i forenklet registreringsordning ikke skal ha plikt til å utstede salgsdokumentasjon, er denne regelen uanvendelig.

Til § 15-10 nytt fjerde ledd

Bestemmelsen i fjerde ledd pålegger tilbyderen å føre en transaksjonsoversikt over transaksjoner som gjelder salg av elektroniske tjenester til norske privatpersoner. Transaksjonsoversikten skal kunne holdes opp mot omsetningsoppgaven og slik sett fungere som et kontrollmiddel. Derfor er det stilt krav om at den må være ”tilstrekkelig detaljert”. Hva som ligger i ”tilstrekkelig detaljert” vil bli regulert i forskrift med hjemmel i fjerde ledd fjerde punktum. Transaksjonsoversikten skal være elektronisk tilgjengelig innen tre uker etter at skattekontoret har anmodet om det. Bestemmelsen stiller også krav til oppebevaring av transaksjonsoversikten. Oppbevaringstiden skal være ti år fra utgangen av det året transaksjonene ble gjennomført. I løpet av denne tiårsperioden skal altså tilbyderen innen en frist på tre uker kunne gjøre transaksjonsoversikten tilgjengelig.

Til endringer § 15-11 første ledd

Første ledd sjette punktum bestemmer at den generelle opplysningsplikten i fjerde punktum gis tilsvarende anvendelse for tilbyder i forenklet registreringsordning. Denne bestemmelsen etablerer i seg selv ingen plikt for tilbyderne til å føre dokumentasjon eller å innrette sin virksomhet på en bestemt måte. Tilbyderne plikter kun å gi opplysninger om det de til enhver tid har mulighet til og som er av betydning for avgiftskontrollen.

Pliktene i første punktum er knyttet til bestemte dokumenter som tilbyderne i forenklet registreringsordning ikke har plikt til å utarbeide. Tilbyderne har bare plikt til å utarbeide en transaksjonsoversikt etter § 15-10 fjerde ledd. Pliktene i første punktum gis derfor ikke anvendelse for tilbydere i forenklet registreringsordning.

Til endringer i § 15-14 første ledd

Lovendringen i første ledd innebærer at også tilbydere i forenklet registreringsordning kan oppgi merverdiavgiftsbeløp i salgsdokumentasjon og opplyse i prisangivelse at vederlaget omfatter merverdiavgift.

Til § 16-2 nytt tredje ledd

Tredje ledd gjelder avgiftsmyndighetenes rett til å foreta undersøkelser og kreve opplysninger hos finansinstitusjoner mv. om navngitte avgiftssubjekter. Fordi bestemmelsen er knyttet til ”avgiftssubjekter” er det nødvendig å presisere i siste punktum at bestemmelsen gjelder tilsvarende for tilbydere i forenklet registreringsordning.

Til endringer i § 18-1 første og annet ledd

Bestemmelsen regulerer fastsetting av merverdiavgift ved skjønn. Første og annet ledd er knyttet til ”et avgiftssubjekts avgiftsoppgjør”. Ved å ta ut uttrykket ”avgiftssubjekt” er det gjort klart at bestemmelsen også får anvendelse på tilbydere i forenklet registreringsordning.

Til endringer i § 18-3 femte ledd

Bestemmelsen regulerer endring av merverdiavgiftsoppgjør etter krav fra ”registrerte avgiftssubjekter”. I femte ledd er det tilføyd at bestemmelsen gjelder tilsvarende for tilbydere i forenklet registreringsordning.

Til endringer i § 18-4 første ledd

Bestemmelsen regulerer i første ledd annet punktum endring av vedtak om registrering eller sletting i Merverdiavgiftsregisteret når det samtidig er truffet vedtak etter § 18-1 som har direkte sammenheng med registrerings- eller slettingsvedtaket. Forslaget innebærer at det nå kommer fram at det samme gjelder når registrerings- eller slettingsvedtaket gjelder forenklet registreringsordning.

Til endringer i § 20-1 annet og tredje ledd

Bestemmelsens annet og tredje ledd er knyttet til uttrykket ”avgiftssubjekt”. For at bestemmelsen også skal gjelde tilbydere i forenklet registreringsordning, er derfor ordet ”avgiftssubjekt” i annet ledd byttet ut med det nøytrale uttrykket ”noen”. I tredje ledd er uttrykket ”avgiftssubjektet” sløyfet.

Til endringer i § 20-2 tredje ledd

Bestemmelsens tredje ledd annet punktum innebærer at ”avgiftssubjektet” skal varsles om søksmålet. For å klargjøre at bestemmelsen også skal gjelde tilbydere i forenklet registreringsordning, er ordlyden endret til ”den vedtaket retter seg mot”.

Til endringer i § 21-3 annet ledd

Bestemmelsens annet ledd er rettet mot ”avgiftssubjektet”. Dette er endret slik at det klargjøres at bestemmelsen også gjelder tilbydere i forenklet registreringsordning.

Lov 10. desember 2010 nr. 71 om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift

Til endringer i § 3-30 fjerde ledd

Merverdiavgiftsloven § 3-30 fjerde ledd angir tjenester som er avgiftspliktig når de innføres av andre mottakere enn næringsdrivende og offentlig virksomhet. Selv om det fremkommer av § 3-30 annet ledd, er det informativt at det også i fjerde ledd presiseres at avgiftsplikten bare oppstår dersom tilsvarende tjeneste er avgiftspliktig ved omsetning i merverdiavgiftsområdet.

Lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)

Til endringer i § 9-1 første ledd

Bestemmelsen regulerer hvordan skatte- og avgiftskrav skal betales. I følge første ledd annet punktum skal tilbyder i forenklet registreringsordning betale avgiftskravet ved overføring av beløpet til innkrevingsmyndighetenes konto, og skal – som ved betaling av andre skatte- og avgiftskrav – ikke ha adgang til å betale med kontanter. Forslaget er i tråd med EUs merverdiavgiftsdirektiv.

Lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)

Til endringer i § 2 annet ledd

I følge bestemmelsens annet ledd første punktum har enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven og omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsoppgaven bokføringsplikt. Ved lovendringen er det i annet punktum slått fast at dette ikke gjelder tilbydere i forenklet registreringsordning. Det er imidlertid tatt inn en reservasjon for at enkelte tilbydere kan være bokføringspliktige på annet grunnlag. Denne gruppen er det ikke meningen å unnta fra bokføringsplikt.

Til dokumentets forside