3 Arbeidet med Arbeidsrettens administrative tilknytning mv.

3.1 Innledning

På bakgrunn av Domstolkommisjonens utredning NOU 1999: 19 Domstolene i samfunnet ble det i 2002 gjennomført omfattende endringer i administreringen av norske domstoler og i regelverket omkring dommerne. Den sentrale domstoladministrasjonen ble skilt ut fra Justisdepartementet og opprettet som et eget administrativt organ, Domstoladministrasjonen (DA). Det ble innført endrede prosedyrer for ansettelse av dommere og nye regler for bruk av midlertidige dommere, samtidig som deres stillingsvern ble styrket. Det ble også opprettet en klage- og disiplinærordning og innført en regulering av dommeres adgang til sidegjøremål. Endringene ble gjennomført ved lov 15. juni 2001 nr. 62 om endringer i domstolloven m.m. (den sentrale domstoladministrasjon og dommernes arbeidsrettslige stilling), jf. Ot.prp. nr. 44 (2000 – 2001). Endringene trådte i hovedsak i kraft 1. november 2002.

Domstolkommisjonen tok ikke stilling til hvorvidt Arbeidsretten som særdomstol skulle omfattes av de foreslåtte endringene, men overlot til departementet å utrede spørsmålet om administrativ løsning for Arbeidsretten i samråd med representanter for Arbeidsretten og domstolens brukere, jf. NOU 1999: 19 s. 376.

Departementet hadde våren 2007 ute på bred høring et høringsbrev som omhandlet hvorvidt og eventuelt i hvilken utstrekning endringene som var gjennomført for de alminnelige domstoler og dommernes stillinger, skulle gjøres gjeldende for Arbeidsretten. I høringsbrevet ble det administrative rammeverket for Arbeidsretten gjennomgått, og departementet ba om høringsinstansenes syn på følgende:

• Hvorvidt administrasjonen av Arbeidsretten bør overføres fra Arbeidsdepartementet til DA. Det ble blant annet vist til at en overføring kan bidra til å styrke Arbeidsretten og gjøre den mer robust ved at den inngår som en del av et større administrativt system.

• Hvorvidt Innstillingsrådet for dommere skal få et større ansvar også for innstillingsprosessen for Arbeidsrettens fagdommere. I den forbindelse ble det vist til ulike måter dette kan gjennomføres på for å ivareta de særlige forhold som gjør seg gjeldende i Arbeidsretten.

• Om den tredje fagdommeren i Arbeidsretten bør gis stillingsvern tilsvarende det som er gitt midlertidige dommere ved de alminnelige domstoler.

• Om tilsynsutvalget for dommere også skal kunne føre tilsyn med og treffe avgjørelser overfor Arbeidsrettens tre fagdommere.

• Om også Arbeidsrettens tre fagdommere skal omfattes av den etablerte godkjennings- og registreringsordningen for dommernes adgang til sidegjøremål.

I høringsbrevet ba departementet også om innspill til tiltak som kan styrke Arbeidsretten og gjøre domstolen mer robust. Arbeidsretten nyter stor tillit hos rettens brukere. Samtidig er den en liten arbeidsplass (fire medarbeidere) med et lite miljø både faglig og sosialt. Dette gjør domstolen sårbar for eksempel når det gjelder videreutvikling av fagmiljøet, rekruttering og håndtering av uforutsette hendelser og fravær. Dette forholdet har ingen direkte sammenheng med Domstolskommisjonens forslag. Departementet mente imidlertid at når man først skulle utrede blant annet rettens administrative tilknytning, burde også tiltak som kan gjøre domstolen mindre sårbar, drøftes.

Høringsbrevet ble sendt på høring 16. februar 2007 med høringsfrist 21. mai 2007. Det ble sendt til følgende adressater:

• Finansdepartementet

• Fornyingsdepartementet

• Justisdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Statsministerens kontor

• Arbeidsforskningsinstituttet AS

• Arbeidsretten

• Arbeidstilsynet

• Domstoladministrasjonen

• Petroleumstilsynet

• Regjeringsadvokaten

• Riksmeklingsmannen

• Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Akademikerne

• ALT

• Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening

• Arbeidersamvirkenes Landsforening

• Arbeidsgiverforeningen NAVO, nå Spekter

• Arbeidssøkerforbundet (AFO)

• Bedriftsforbundet

• Den Norske Advokatforening

• Den norske jordmorforening

• Finansnæringens arbeidsgiverforening

• Forbrukersamvirkets Lederforbund

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

• JURK

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

• KS

• Landbrukets Arbeidsgiverforening (LA)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Lederne

• Luftfartens Funksjonærforening

• Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

• NITO

• Norges Apotekerforening NAF

• Norges Farmaceutiske Forening

• Norges Rederiforbund

• Norges Taxiforbund

• Norsk Flygerforbund

• Norsk Flytekniker Organisasjon

• Norsk Journalistlag

• Norsk Kabinforening

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Norsk Skuespillerforbund

• Norske Meierifolks Landsforening

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Olje- og energikartellet

• SAMFO – Arbeidsgiverorganisasjon for samvirkeforetak

• Professor Henning Jakhelln, Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett

• Professor Stein Evju, Universitetet i Oslo, Institutt for privatrett

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Følgende har avgitt høringsuttalelser:

• Fornyingsdepartementet

• Justis- og politidepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Arbeidsretten

• Arbeidstilsynet

• Datatilsynet

• Domstoladministrasjonen

• Innstillingsrådet for dommere

• Petroleumstilsynet

• Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI

• Stortingets ombudsmann for forvaltningen

• Akademikerne

• Arbeidersamvirkenes Landsforening

• Arbeidsgiverforeningen NAVO, nå Spekter

• Bedriftsforbundet

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

• KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon

• KS

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Maskinentreprenørenes Forbund (MEF)

• Norges Rederiforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Professor Henning Jakhelln, Universitetet i Oslo, Institutt for offentlig rett

• Professor Stein Evju, Universitetet i Oslo, Institutt for privatrett

• Unio

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

3.2 Den sentrale domstolsadministrasjonen i Trondheim

3.2.1 Gjeldende rett

Arbeidsretten er i dag administrativt underlagt Arbeidsdepartementet. Det administrative ansvaret innebærer blant annet at departementet lyser ut og forbereder utnevning i embetsstillingene, forbereder oppnevninger av dommerne i bistilling, bistår ved tilsettinger og utarbeider budsjett for domstolen.

3.2.2 Høringsforslaget

Hovedspørsmålet i høringen var om Arbeidsretten administrativt bør legges under den sentrale Domstolsadministrasjonen (DA). DA har ansvaret for den administrative driften av domstolene og ivaretar sentrale funksjoner knyttet til økonomi, lokaler, personale og IT.

Høringsbrevet drøftet hvorvidt administrasjonen av Arbeidsretten bør overføres fra Arbeidsdepartementet til DA. De prinsipielle hensyn som lå til grunn for overføring av administrasjonen av de alminnelige domstoler fra Justisdepartementet til en egen domstolsadministrasjon, kan også anføres til støtte for en overføring av Arbeidsretten. Det ble pekt på at en overføring av administrasjonen av Arbeidsretten til DA kan bidra til å styrke Arbeidsretten ved at den inngår som en del av et større administrativt system. En slik løsning kan gjøre det enklere å etablere et kontorfellesskap eller lignende med for eksempel lagmannsretten, noe som igjen kan føre til at Arbeidsretten blir en del av et større faglig miljø, og at rekrutteringsgrunnlaget for fagdommere både på permanent og midlertidig basis ville bli større. På den annen side er det viktig å ta hensyn til at Arbeidsretten er en del av det samlede tvisteløsningssystemet som staten stiller til rådighet for partene i arbeidslivet.

Departementet ba samtidig om innspill på tiltak som kan styrke Arbeidsretten og gjøre den mer robust. Arbeidsretten har stor tillit hos rettens brukere. Som en liten domstol med et lite fagmiljø er den likevel sårbar med hensyn til blant annet fravær, håndtering av uforutsette hendelser, rekruttering og videreutvikling av fagmiljøet. Det ble vist til at bemanningen ved domstolen gradvis har økt noe. På tidspunktet for høringen hadde den to faste heltidsdommere, sekretær og utreder i tillegg til at den tredje fagdommeren som en prøveordning også var på heltid.

I høringsbrevet ba departementet om innspill fra høringsinstansene uten å konkludere.

3.2.3 Høringsuttalelser

LO uttaler at de på det sterkeste vil motsette seg at Arbeidsretten skal overføres til DA. LO peker på at domstolen er vel etablert med et saksområde av stor samfunnsmessig betydning og nyter den nødvendige tillit hos partene. Etter LOs syn er det ingen grunner til å endre dagens ordning. LO mener at et tiltak som kan styrke Arbeidsretten, er å gjøre den tredje fagdommerstillingen fast. LO peker på at Arbeidsrettens saksmengde og behandlingstid også tilsier dette. LOs primære ønske er imidlertid at Høyesteretts dommere på ny kan få en rolle i Arbeidsretten, slik situasjonen var før 1977. LO mener for øvrig at myndighetene har et betydelig ansvar for å styrke arbeidsrettsfagets status og bidra med nødvendige ressurser til universitetene.

Også Unio går imot å overføre Arbeidsretten til DA og frykter at Arbeidsretten, som spesialdomstol og en svært liten enhet, kan fremstå som svak i forhold til de alminnelige domstoler og ikke bli tilgodesett i tilfredsstillende grad. Unio mener at tredjedommerstillingen bør gjøres fast.

Både YS og Akademikerne støtter en overføring til DA, selv om YS understreker at de heller ikke har innvendinger mot at nåværende administrative tilknytning videreføres uendret. YS støtter også tanken om å gjøre den tredje dommerstillingen til en fast stilling på heltid og antar at et større miljø med flere faste dommere vil gjøre domstolen mer robust.

NHO støtter en overføring til DA dersom dette innebærer en sterkere tilknytning til det øvrige domstolsapparatet og at Arbeidsretten samlokaliseres med en av de store domstolene i Oslo, fortrinnsvis Borgarting lagmannsrett. Dersom dette ikke skjer, er det etter NHOs syn ingen grunn til å endre dagens administrative ordning. I høringen til ny arbeidstvistlov uttaler NHO at Arbeidsretten ikke bør ha en sammensetning med tre fulltidsstillinger som dommere, men at behovet for flere fagdommere bør løses ved et samarbeid med Høyesterett eller lagmannsrettene slik at et antall dommere der kan alternere som fagdommere i Arbeidsretten. Et bredere tilfang av dommere vil gjøre Arbeidsretten mindre sårbar.

KS mener at Arbeidsretten er en spesialisert domstol med særskilte behov, og at dagens administrative ordning fungerer godt. KS kan støtte en overføring til DA dersom det kan bidra til en samlokalisering med for eksempel Borgarting lagmannsrett, fordi dette kan gjøre fagmiljøet bredere og muligens styrke Arbeidsretten. I høringen til ny arbeidstvistlov understreker KS at det er nødvendig å vurdere om Arbeidsretten som spesialdomstol har en hensiktsmessig organisering. Domstolen er i dag svært sårbar ved sykdom og naturlig utskifting, og har også hatt problemer med å få kvalifiserte søkere til ledige dommerstillinger. KS ber departementet vurdere om Arbeidsretten kan få en organisasjonsform etter mønster fra Danmark, ved at høyesterettsdommere fast gjør tjeneste som dommere i Arbeidsretten. Alternativt bør en fast tilknytning til Borgarting lagmannsrett vurderes. Dermed får flere dommere spisskompetanse på tarifftvister, og domstolen blir mindre sårbar.

HSH uttaler at ut fra deres erfaringer er det ikke behov for en overføring til DA. Men for Arbeidsretten kan det være positivt å samlokaliseres med for eksempel Borgarting lagmannsrett. I høringen til ny arbeidstvistlov foreslår HSH at det fremfor tre faste dommerstillinger i Arbeidsretten i stedet bør være et samarbeid primært med Høyesterett eller lagmannsrettene om alternering. Dette vil etter HSHs mening gjøre Arbeidsretten mindre sårbar for uforutsette forhold.

Både Norges Rederiforbund og KA er positive til en overføring til DA.

Fornyingsdepartementet uttaler at de er tilbøyelige til å mene at administrasjonen av Arbeidsretten bør overføres til DA. Hovedargumentene for opprettelsen av DA har også vekt for Arbeidsretten. For Arbeidsretten er det imidlertid viktig at den ikke bare nyter tillit hos folk generelt, men at den har tillit også hos brukerne (partene og organisasjonene i arbeidslivet). Fornyingsdepartementet understreker at det derfor bør legges stor vekt på hva de store organisasjonene i arbeidslivet mener, før det tas endelig standpunkt.

Justisdepartementet mener at det synes mest hensiktsmessig å overføre administrasjonen av Arbeidsretten til DA. Hensynet til Arbeidsrettens uavhengighet taler for en slik løsning.

DA peker på at en overføring vil understreke skillet mellom den utøvende og dømmende makt og samtidig gi Arbeidsretten en fordel ved at den får et administrativt støtteapparat. En overføring vil etter DAs syn ikke være til hinder for at Arbeidsretten er samlokalisert med Riksmeklingsmannen. På sikt bør det vurderes om det ikke er mest formålstjenlig at Arbeidsretten samlokaliseres enten med Borgarting lagmannsrett eller Oslo tingrett.

Etter høringen har DA på grunnlag av en henvendelse fra departementet vurdert mulighetene for en samlokalisering mellom Arbeidsretten og Borgarting lagmannsrett. På grunn av arealsituasjonen har DA konkludert med at det ikke er aktuelt med en samlokalisering. DA er imidlertid positive til å fortsette samtaler om den administrative tilknytningen for Arbeidsretten, og peker på at dette for eksempel kan omfatte et utstrakt administrativt og faglig samarbeid med Borgarting lagmannsrett, men uten gjennomføring av en fysisk samlokalisering.

Arbeidsrettens leder ser at de prinsipielle hensyn som Domstolkommisjonen påpekte, trekker i retning av en overføring av det administrative ansvaret til DA, men er etter en gjennomgang av fordeler og ulemper i tilknytning til de enkelte administrative funksjoner kommet til at man bør søke gjennomført en mellomløsning. Han legger utslagsgivende vekt på budsjettsituasjonen og utsiktene til nødvendig ressurstildeling, samtidig som en overføring til DA vil vanskeliggjøre gjennomføring av felles administrative funksjoner ved Arbeidsrettens kontor og Riksmeklingsmannens kontor. Han foreslår at det overordnede administrative ansvaret for Arbeidsretten i utgangspunktet fortsatt skal høre under vedkommende departement, likevel slik at domstolen og dens dommere på enkelte områder gis en form for ”assosiert tilknytning” til DA. Dermed vil departementet fortsatt ha den overordnede arbeidsgiverfunksjonen, ansvaret for overordnet budsjettarbeid og økonomistyring for Arbeidsretten, og dessuten ansvaret for optimal ressursfordeling mellom tvisteløsningsorganene på arbeidsmarkedet.

Arbeidsrettens leder mener at det viktigste tiltaket for å styrke Arbeidsretten er en tredje heltids dommerstilling. Dette er allerede gjennomført på midlertidig basis, men bør gjøres permanent. Videre vil et utvidet administrativt samarbeid med Riksmeklingsmannens kontor også bidra til mindre sårbarhet. En samlokalisering med Borgarting lagmannsrett vil ikke i seg selv medføre vesentlig styrking av Arbeidsretten, men et utvidet samarbeid mellom de to domstolene kan bidra.

Professor Stein Evju mener at Arbeidsretten ikke bør overføres til DA. Han viser til at Arbeidsretten er en liten og sårbar institusjon som på mange områder skiller seg vesentlig fra de alminnelige domstoler, blant annet når det gjelder sammensetning, prosessordning og interaksjon med dem som opptrer som parter for domstolen. Etter professor Evjus syn er det ikke sannsynlig at en overføring vil gjøre det enklere å etablere et kontorfellesskap eller lignende med lagmannsretten, og peker på at det er mer realistisk å videreutvikle samarbeidet med Riksmeklingsmannen.

Professor Henning Jakhelln mener at de administrative ordninger som gjelder for de alminnelige domstoler, også bør gis anvendelse for Arbeidsretten.

3.2.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet ser at flertallet av de som har uttalt seg, går imot en overføring av det administrative ansvaret for Arbeidsretten til DA. Av de som støtter en overføring, gjør de fleste det fordi de legger til grunn at det vil gjøre det enklere å få til et nærmere samarbeid og samlokalisering med Borgarting lagmannsrett.

I høringsrunden innkom flere synspunkter på hvordan Arbeidsretten kan styrkes og gjøres mer robust. Departementet har merket seg at flere høringsinstanser ønsker seg et kontorfellesskap eller lignende med for eksempel lagmannsretten, idet Arbeidsretten da blir en del av et større faglig miljø, noe som vil styrke Arbeidsretten.

Departementet er enig i at de prinsipielle hensyn som lå til grunn for opprettelsen av DA og overføring av administrasjonen av de alminnelige domstoler fra Justisdepartementet til DA, også har gyldighet for Arbeidsretten. Samtidig er Arbeidsretten en særegen domstol, og den er en del av det samlede tvisteløsningssystemet som staten stiller til rådighet for partene i arbeidslivet. Videre er Arbeidsrettens praktiske samarbeid med Riksmeklingsmannen nyttig og fruktbart for begge parter. Departementet legger stor vekt på høringsinstansenes syn, og er enig i at det kan stilles spørsmål ved om en så liten og særegen enhet kan oppnå særlige driftsmessige fordeler under DA, samtidig som det kan være en fare for at den drukner blant de store og tunge alminnelige domstoler. Departementet har også merket seg at flere av høringsinstansene anser en samlokalisering med Borgarting lagmannsrett som en forutsetning og nærmest eneste fordel ved en overføring til DA. Som det fremgår av DAs uttalelse over er en samlokalisering mellom Arbeidsretten og Borgarting lagmannsrett på grunn av arealsituasjonen ikke aktuell. På denne bakgrunn er departementet kommet til at det ikke vil foreslå en overføring av Arbeidsretten til DA.

Når det gjelder tiltak som kan gjøre Arbeidsretten mer robust, er departementet kommet til at samlokalisering i seg selv i liten grad vil avhjelpe situasjonen. Det viktige er å sikre dommerressurser med kompetanse innenfor kollektiv arbeidsrett og stabilitet i domstolen. Departementet er enig med Arbeidsrettens leder i at det viktigste tiltaket for å styrke Arbeidsretten er en tredje heltids dommerstilling. Dette ble gjennomført som en midlertidig prøveordning fra 2007. Med tre dommere på heltid økes kapasiteten, i tillegg til at det faglige miljøet blir større og domstolen mindre sårbar for fravær osv. Tre embeter vil gi en arbeidssituasjon og et minste kollegium som gjør det mulig å sikre den faglige utviklingen innenfor kollektiv arbeidsrett. Det sikrer også fleksibilitet og muligheter for dommerne til å påta seg andre oppgaver innenfor fagfeltet, eksempelvis undervisning, som igjen kan bidra til å sikre faglig ettervekst. Videre legges det til grunn at Arbeidsretten med slik økt kapasitet vil ha større mulighet til å være en synlig og aktiv del av det arbeidsrettslige fagmiljøet, for eksempel ved å videreutvikle domstolens internettsider og som bidragsytere og deltakere på kurs og konferanser.

Departementet foreslår å gjøre den tredje fagdommerstillingen til en heltids dommerstilling, tilsvarende de stillingene som rettens leder og nestleder innehar.

Det andre viktige tiltaket er å videreføre og videreutvikle samarbeidet mellom Arbeidsretten og Borgarting lagmannsrett og øvrige domstoler. I den perioden det har vært en prøveordning med en tredje heltids dommerstilling, har det vært fast praksis at retten i den enkelte sak settes med to av rettens faste fagdommere og en tilkalt dommer fra varadommerlisten. Disse har enten vært dommere fra Borgarting lagmannsrett eller pensjonerte dommere fra Høyesterett og andre domstoler. Dette er viktig for å trekke inn annen dommerkompetanse i Arbeidsretten og for å spre kunnskap om Arbeidsrettens saksfelt. Denne ordningen foreslås lovfestet når det nå fremmes forslag om å gjøre prøveordningen med en heltids tredje dommerstilling permanent. Det pågår for tiden også drøftelser med sikte på et nærmere samarbeid med Borgarting lagmannsrett. En mulighet som undersøkes, er om Arbeidsrettens fagdommere kan konstitueres som ekstraordinære dommere i Borgarting lagmannsrett, slik at de på nærmere vilkår kan fungere som dommere på tilkalling og gjøre tjeneste i saker for lagmannsretten. Arbeidsretten vil kunne ha kapasitet til dette med tre fulltids dommerstillinger. Dette vil gi dommerne i Arbeidsretten en bredere faglig basis, samtidig som dommerkapasiteten ved Borgarting lagmannsrett styrkes.

Departementet har også gjennom flere år finansiert et professorat med særskilt vekt på arbeidsrett på Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Dette er videreført gjennom en økonomisk satsing over ti år på oppbygging av det arbeidsrettslige fagmiljøet på Universitetet i Oslo. Satsingen er organisert som et prosjekt på Institutt for privatrett, kalt Arbeidsrettslig fagutvikling (Arfa).

Arfa er et faglig utviklingsprosjekt for arbeidsrett. Det overordnede formålet er å sikre at faglig kompetanse blir bevart og utviklet på høyt nivå, for å ivareta samfunnsmessige behov for kunnskap om arbeidslivets og arbeidsmarkedets regelverk og institusjoner. I formålet inngår det å styrke fagkompetansen nasjonalt, og å utvikle internasjonale relasjoner som kan bidra til kunnskaps- og kompetanseutvikling.

Prosjektet har normalt fire rekrutteringsstillinger (doktorgradsstipendiat/postdoktor) og to vitenskapelige assistenter (studentstillinger) til enhver tid, og dessuten en prosjektleder (professor). Det er også et samarbeid med andre arbeidsrettslige prosjekter og forskere.

Denne satsingen må også ses i sammenheng med finansieringen av Fafos strategiske instituttprogram ”Et europeisk perspektiv på kollektive aktører og reguleringer”, som også bidrar til kompetanseoppbygging og kunnskapsspredning om arbeidslivets aktører, mekanismer og institusjoner.

Departementet mener at denne satsingen på sikt vil bidra til at rekrutteringssituasjonen til både Arbeidsretten og andre arbeidsrettslige institusjoner og miljøer vil bedres. I tillegg vil departementet ta initiativ til drøfting av ytterligere tiltak som særskilt kan bidra til å styrke Arbeidsretten som institusjon.

3.3 Oppnevning av dommere

3.3.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett foretar Arbeidsdepartementet både utlysning og innstilling til stillingene som Arbeidsrettens leder og nestleder. Disse dommerne er embetsmenn og utnevnes i statsråd. Den tredje fagdommeren er i midlertidig bistilling og oppnevnes i statsråd for tre år av gangen sammen med de innstilte dommerne i Arbeidsretten, se likevel ovenfor i punkt 3.2.4 der det fremgår at denne stillingen foreslås omgjort til en heltids embetsstilling. De innstilte dommerne oppnevnes i statsråd for tre år av gangen etter forslag fra organisasjoner med innstillingsrett (to fra arbeidsgiversiden og to fra arbeidstakersiden, samt et stort antall varadommere). Oppnevningene i statsråd forberedes i Arbeidsdepartementet.

3.3.2 Høringsforslaget

DA lyser ut ledige dommerembeter for fagdommerne ved de alminnelige domstoler. Innstillingsrådet for dommere behandler søknadene og sender innstilling til Justisdepartementet, og dommerne utnevnes i statsråd. Spørsmålet er om denne innstillingsordningen vil passe for oppnevning av Arbeidsrettens tre fagdommere. I høringsbrevet ble det drøftet hvorvidt Innstillingsrådet for dommere skal få et større ansvar også for innstillingsprosessen for disse dommerne. Det ble vist til at Innstillingsrådet skal være et sentralt og uavhengig organ. Ved oppnevnelser til Arbeidsretten er det likevel viktig å gi innflytelse til rettens brukere snarere enn å holde avstand til dem. Det ble skissert tre alternativer der Innstillingsrådet gis et ansvar for oppnevning av fagdommerne i Arbeidsretten, men med ulike tilpasninger for å sikre innflytelse for arbeidslivets parter. Kort skissert var alternativene disse:

1: Innstillingsrådet forestår innstilling til Arbeidsdepartementet som utarbeider kongelig resolusjon til statsråd og kan foreta nødvendige vurderinger og sonderinger ut fra Arbeidsrettens spesielle behov.

2: Innstillingsrådet gis en egen sammensetning i disse sakene som inkluderer arbeidslivsrepresentanter.

3: En rett for partene i arbeidslivet til å bli hørt/uttale seg før Innstillingsrådet skal legge frem forslag i den enkelte sak.

Det ble ikke foreslått noen endringer i oppnevningsprosedyren for de innstilte dommerne i Arbeidsretten.

3.3.3 Høringsuttalelser

LO krever at dagens ordning for oppnevning av dommere videreføres uendret.

Heller ikke YS ser behov for å endre dagens ordning for oppnevning av fagdommerne i Arbeidsretten.

Unio mener at hvis fagdommerne skal innstilles og tilsettes av kollegiale utvalg i DA, bør arbeidslivets parter ha en formalisert rett til å uttale seg.

Akademikerne tilrår at tilsetting av fagdommere ved Arbeidsretten skjer etter tilsvarende prosedyrer som for jordskifterettene.

NHO forutsetter at den praksis som departementet har fulgt ved oppnevninger, kan opprettholdes. Dersom Arbeidsretten fortsatt skal administreres av departementet, er det ingen grunn til å gjøre endringer i nåværende regler og praksis.

KSs vurdering er at partene ikke bør ha noen større påvirkningsmulighet ved oppnevning av fagdommerne enn den ordning som fungerer i dag. Første alternativ ivaretar dette best.

Etter HSHs vurdering er trolig første alternativ best, siden det vil innebære at AD med sin fagkunnskap og kontakt med arbeidslivets organisasjoner kan foreta nødvendige vurderinger og sonderinger før dommerne utnevnes. Det er ønskelig at departementet ikke bare sonderer med LO og NHO, men at også de øvrige store arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene med innstillingsrett etter arbeidstvistloven kontaktes.

Spekter er i tvil om Innstillingsrådet har en sammensetning som gjør det egnet til å ivareta de særlige hensyn som oppnevning av dommere til Arbeidsretten krever. Dersom Innstillingsrådet skal brukes, er det viktig at det suppleres med et system som kan sikre at dommerne nyter brukernes tillit.

Både Norges Rederiforbund og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon mener at dagens oppnevningsordning fungerer tilfredsstillende, og at det ikke er behov for endringer.

Justisdepartementet er kommet til at det synes mest hensiktsmessig å formalisere innflytelsen til partene i arbeidslivet. Dersom Arbeidsdepartementet skal foreta uformelle sonderinger etter at Innstillingsrådet har avgitt sin innstilling, og eventuelt fravike innstillingen, kan det svekke tilliten til utnevnelsesprosessen. JD antar at det vil være mest hensiktsmessig at Innstillingsrådet gis en egen sammensetning i disse sakene.

Verken DA eller Innstillingsrådet for dommere vurderer noen av alternativene i høringsbrevet som fullgode løsninger. DA forutsetter også at de ved utnevning av dommere til Arbeidsretten vil ha samme oppgaver og posisjon overfor Innstillingsrådet som ved utnevnelser av dommere ved de alminnelige domstoler og jordskifterettene.

Arbeidsrettens leder mener at arbeidslivets parter fortsatt bør sikres innflytelse på det endelige tilsettingsvedtak, og at det mest hensiktsmessige er at organisasjonene, som i dag, får redegjøre for sitt syn direkte overfor departementet.

Professor Stein Evju mener at alternativ 1 må danne basis dersom man skal gå over til en annen ordning enn dagens. Det bør i tilfelle suppleres med at Innstillingsrådets innstilling forelegges Arbeidsretten som ledd i den departementale prosess frem til en kongelig resolusjon.

Etter professor Henning Jakhellns syn er det viktig at partene i arbeidslivet har innflytelse, samtidig som det for øvrig bør legges opp til at den ellers gjeldende fremgangsmåte for utnevnelse av dommere blir lagt til grunn. Innstillingsrådet for dommere bør gis en sammensetning som inkluderer representanter fra arbeidslivets parter.

Fornyingsdepartementet vurderer det slik at alle de skisserte alternativene synes tilfredsstillende, men antar at alternativ 1 er best. Fordi det er viktig at Arbeidsretten nyter den nødvendige tillit hos brukerne (partene og organisasjonene i arbeidslivet), understreker departementet at det her bør legges stor vekt på hva de store organisasjonene i arbeidslivet mener.

3.3.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet tar utgangspunkt i at Arbeidsretten er en særdomstol for partene i arbeidslivet, og at for å opprettholde organisasjonenes nødvendige tillit til domstolen må de fortsatt ha innflytelse på utnevningen av fagdommerne. Som det fremgår ovenfor krever LO at dagens ordning for oppnevning av dommere videreføres uendret. Også YS og NHO forutsetter at gjeldende praksis fortsetter. Departementet mener, også på bakgrunn av DAs uttalelse, at det vil bli vanskelig å opprettholde den nødvendige innflytelse for partene på utnevninger av fagdommerne i Arbeidsretten dersom Innstillingsrådet for dommere skal gis ansvar for innstillingsprosessen av fagdommerne i Arbeidsretten.

Departementet konkluderer med at det ikke bør foretas endringer i gjeldende ordning for oppnevning av dommere til Arbeidsretten.

3.4 Klage- og disiplinærordning for dommere

3.4.1 Høringsforslaget

Det er opprettet et klage- og disiplinærorgan, Tilsynsutvalget for dommere, for dommerne ved de alminnelige domstoler. Bestemmelsene om ordningen fremgår av domstolloven kapittel 12 Om klage- og disiplinærordningen for dommere. Ordningen ble opprettet ved endring av domstolloven 15. juni 2001 nr. 62 og trådte i kraft 1. november 2002. Senere er også dommerne ved jordskifterettene knyttet til ordningen.

Det ble i høringsbrevet foreslått at Tilsynsutvalget for dommere også skal føre tilsyn med og treffe avgjørelser overfor Arbeidsrettens fagdommere. Klage- og disiplinærordningen er ikke gjort gjeldende for lekdommerne ved de alminnelige domstolene. Departementet la i høringsbrevet til grunn at ordningen ikke bør gjøres gjeldende for de innstilte dommerne i Arbeidsretten.

3.4.2 Høringsuttalelser

LO anser forslaget som unødvendig og mener prinsipielt at det ikke bør innføres slike regler for Arbeidsretten.

De øvrige høringsinstanser som uttaler seg, støtter forslaget. Dette gjelder YS, Unio, Akademikerne, NHO, KS, HSH, Norges Rederiforbund, KA, Justisdepartementet, Arbeidsrettens leder, professor Stein Evju og professor Henning Jakhelln.

Arbeidsrettens leder peker på at departementet i høringsbrevet ikke tar opp situasjonen for dommerne som er oppnevnt som varadommere for de tre fagdommerne, og uttaler videre:

”For så vidt de er yrkesaktive dommere ved de alminnelige domstoler, vil de allerede i utgangspunktet høre under Tilsynsutvalgets mandat. For så vidt de er pensjonerte dommere, vil utgangspunktet være det motsatte. Uansett bør ordningen for disse varamedlemmene etter mitt syn være at de omfattes av tilsynsordningen, på linje med Arbeidsrettens faste medlemmer.”

3.4.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet er kommet til at forslaget fra høringen om å knytte Arbeidsrettens fagdommere til klage- og disiplinærordningen for dommere ikke følges opp. Arbeidsretten er en særegen domstol som består av juridiske dommere og dommere oppnevnt etter innstilling fra organisasjoner med innstillingsrett på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. De innstilte dommerne er ordinære dommere i domstolen, likestilte med de juridiske dommerne, til forskjell fra lekdommere ved de ordinære domstoler. Å knytte de juridiske dommerne til den ordinære klage- og disiplinærordningen kan bidra til å skape to kategorier dommere i Arbeidsretten. Det vil være betenkelig. Arbeidsretten er dessuten en særdomstol med et begrenset fagfelt. Arbeidsretten har også andre typer parter enn de ordinære domstoler. Det er hovedsakelig de store organisasjonene, og sjelden enkeltpersoner, som er parter. De store organisasjonene har tyngde og ressurser til å ivareta egne interesser, og de har også en viss innflytelse på utvelgelsen av dommere til Arbeidsretten.

3.5 Dommernes sidegjøremål

3.5.1 Høringsforslaget

Dommeres sidegjøremål skal registreres i et register som føres av DA. I tillegg må en del sidegjøremål godkjennes før en dommer kan påta seg dem, jf. domstolloven kapittel 6A Dommeres sidegjøremål mv. Ordningen ble opprettet ved endring av domstolloven 15. juni 2001 nr. 62 og trådte i kraft 1. november 2002.

Departementet foreslo i høringsbrevet at Arbeidsrettens tre fagdommere knyttes til ordningen. For de innstilte dommerne la departementet til grunn at reglene om sidegjøremål ikke skal gjøres gjeldende, idet disse etter departementets syn i denne sammenheng må vurderes på samme måte som lekdommere i de ordinære domstolene.

3.5.2 Høringsuttalelser

LO anser forslaget som unødvendig og mener prinsipielt at det ikke bør innføres slike regler for Arbeidsretten.

De øvrige høringsinstanser som uttaler seg, enten støtter eller uttaler at de ikke har merknader til forslaget. Dette gjelder YS, Unio, Akademikerne, NHO, KS, HSH, Norges Rederiforbund, KA, Justisdepartementet, DA, Arbeidsrettens leder, professor Stein Evju, professor Henning Jakhelln og Datatilsynet.

Arbeidsrettens leder peker på at det bør overveies om ordningen skal gjøres gjeldende for de dommerne som er varamedlemmer for de tre fagdommerne, og uttaler videre:

”Her kan det synes vanskelig å trekke et klart skille ut fra de hensyn som begrunner ordningen. Enkelte av disse varamedlemmene møter svært hyppig, mens andre knapt avgir møte i løpet av åremålsperioden. Et slikt inngrep i deres frihet til å påta seg sidegjøremål, kan bidra til å svekke rekrutteringen til varamannslisten blant pensjonerte dommere. Videre antar jeg at man vil kunne leve med en løsning som innebærer at heller ikke disse varamedlemmene omfattes av ordningen.”

3.5.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet mener at det bør gjelde en godkjennings- og registreringsordning for sidegjøremål for Arbeidsrettens fagdommere. Med bakgrunn i at det i proposisjonen her ikke foreslås noen annen tilknytning til DA for Arbeidsretten, slik at departementet fortsatt skal ha det administrative ansvaret, er departementet imidlertid kommet til at det bør etableres en egen ordning for sidegjøremål for fagdommerne i Arbeidsretten, og at denne bør administreres av departementet.

Når det gjelder varadommerne for fagdommerne, har departementet vurdert innspillet fra Arbeidsrettens leder, og er etter en vurdering av de avveininger han foretar, kommet til at forslaget i denne omgang bare bør omfatte de faste fagdommerne.

Med utgangspunkt i domstollovens bestemmelser om dommeres sidegjøremål foreslås det inntatt et eget ledd i lovforslaget § 36 om krav til Arbeidsrettens dommere, der det etableres en registrerings- og godkjenningsordning for fagdommerne i Arbeidsretten. Det vises til lovforslaget § 36 tredje ledd og merknadene i kapittel 9 nedenfor.

3.6 Oppsummering av forslag knyttet til høring av Arbeidsrettens administrative tilknytning mv.

Det foreslås ikke å legge Arbeidsretten inn under DA.

For å gjøre Arbeidsretten mer robust foreslås det å gjøre prøveordningen med en tredje dommerstilling på heltid permanent, slik at Arbeidsretten vil få tre fagdommere på heltid.

Det foreslås å opprette en egen registrerings- og godkjenningsordning for sidegjøremål for Arbeidsrettens fagdommere som skal administreres av Arbeidsdepartementet. Ordningen vil ikke omfatte varadommerne.