Prop. 60 S (2009-2010)

Samtykke til godtagelse av Europaparlaments- og rådsvedtak 574/2007 om opprettelse av Yttergrensefondet samt tilhørende Kommisjonsvedtak (videreutvikling av Schengen-regelverket), samt inngåelse av avtale mellom EF, Island, Norge, Sveits og Liechtenstein om Yttergrensefondet 2007–2013

Til innholdsfortegnelse

1 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 574/2007/EF av 23. mai 2007 om opprettelse av fondet for de ytre grenser for perioden 2007 til 2013 innenfor rammen av det alminnelige programmet «Solidaritet og forvaltning av migrasjonsstrømmer»

Europaparlamentet og rådet for den europeiske union har –

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 62 nr. 2,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 1 ,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 2 ,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3 og

ut fra følgende betraktninger:

  1. Hver medlemsstat bidrar til å sikre et høyt og ensartet nivå for kontroll av personer og overvåking av de ytre grensene til medlemsstatene i Den europeiske union innenfor rammen av felles regler, men noen av medlemsstatene bærer en tyngre byrde enn andre.

  2. Byrdeforskjellen skyldes at medlemsstatenes situasjon varierer når det gjelder geografien ved deres ytre grenser, antall godkjente operative grenseovergangssteder, trykket fra lovlig og ulovlig migrasjon, ulike risikoer og trusler og endelig arbeidsbyrden til de nasjonale tjenester i forbindelse med behandling av visumsøknader og utstedelse av visa.

  3. Byrdefordelingen mellom medlemsstatene og Den europeiske union i forbindelse med forvaltningen av de ytre grenser utgjør et av de fem elementene i den felles politikk for forvaltning av de ytre grenser som Kommisjonen foreslo i meldingen av 7. mai 2002 «Mot en integrert forvaltning av de ytre grensene til medlemsstatene i Den europeiske union», og som Rådet godkjente i «Plan for forvaltning av de ytre grensene til medlemsstatene i Den europeiske union» av 14. juni 2002.

  4. Selv om rådsforordning (EF) nr. 2007/2004 av 26. oktober 2004 om opprettelse av Det europeiske byrå for forvaltning av det operative samarbeidet på de ytre grensene til medlemsstatene i Den europeiske union 4 utgjør et viktig skritt mot en gradvis utvikling av den operative dimensjonen av det europeiske felles integrerte grenseforvaltningssystem, krever gjennomføringen av effektive fellesstandarder for kontroll og overvåking av de ytre grenser en fellesskapsordning for finansiell solidaritet for å støtte medlemsstater som stadig bærer en tung finansiell byrde til beste for Fellesskapet.

  5. Det felles regelverk som er fastlagt særlig ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 562/2006 av 15. mars 2006 om innføring av fellesskapsregler som regulerer bevegelsen av personer over grenser (Schengen grenseregler) 5 , inneholder bestemmelser om inn- og utreisekontroll som skal bidra til å bekjempe ulovlig innvandring og menneskehandel samt forhindre enhver trussel mot medlemsstatenes indre sikkerhet, og fastsetter samtidig at inn- og utreisekontroller skal utføres på en slik måte at den menneskelige verdighet respekteres fullt ut.

  6. Fondet for de ytre grenser (heretter kalt «fondet») bør gi uttrykk for solidaritet gjennom å yte finansiell bistand til medlemsstatene som anvender Schengen-bestemmelsene om de ytre grenser.

  7. Slik finansiell bistand bør organiseres på en slik måte at den danner en overgang fra tidligere finansielle bidrag fra Den europeiske union til medlemsstater som på ikrafttredelsestidspunktet for dette vedtak ennå ikke anvender alle bestemmelsene i Schengen-regelverket, samtidig som den ikke bare utgjør en fortsettelse av tiltak som tidligere ble finansiert gjennom andre kilder via Den europeiske unions alminnelige budsjett. I slike tilfeller bør fondet bistå medlemsstater som forbereder seg på full deltakelse så snart som mulig i samsvar med Haag-programmet av 4. og 5. november 2004.

  8. Videre bør fondet ta hensyn til spesifikke situasjoner som f.eks. transitt over land for borgere fra tredjestater som, for å reise mellom to deler av sitt eget land som ikke er geografisk sammenhengende, må krysse en eller flere medlemsstaters territorium, ettersom dette ikke bare er viktig for den eller de berørte medlemsstater, men for alle medlemsstater som har avskaffet kontrollene på de indre grenser. I slike tilfeller bør det fastsettes nærmere hvilke tiltak som skal finansieres, og fordelingen av midler bør fastlegges på grunnlag av en saklig vurdering av behovene i forbindelse med disse tiltakene.

  9. For å sikre en ensartet grensekontroll av høy kvalitet samt en fleksibel grensetrafikk bør fondet bidra til utviklingen av et europeisk felles integrert grenseforvaltningssystem, som omfatter alle tiltak med hensyn til politikk, lovgivning, systematisk samarbeid, byrdefordeling, personell, utstyr og teknologi, som treffes på forskjellige nivåer av vedkommende myndigheter i medlemsstatene, som samarbeider innbyrdes og om nødvendig med andre aktører, blant annet ved anvendelse av Den europeiske unions grensesikkerhetsmodell på fire nivåer og Den europeiske unions integrerte risikoanalyse.

  10. I samsvar med protokoll nr. 5 til tiltredelsesakten av 2003 6 om persontransitt over land mellom regionen Kalingrad og andre deler av Den russiske føderasjon, bør fondet dekke eventuelle tilleggsutgifter knyttet til gjennomføringen av den særlige bestemmelsen i regelverket som omfatter slik transitt.

  11. Som supplement til det operative samarbeidet som utvikles i regi av Det europeiske byrå for forvaltning av det operative samarbeidet på de ytre grensene til medlemsstatene i Den europeiske union opprettet ved (EF) nr. 2007/2004 (heretter kalt «byrået»), og i tillegg til midlene som fordeles til medlemsstatene, bør fondet også kunne gjøre det mulig for Fellesskapet å treffe tiltak for å motvirke svakheter ved strategiske steder ved grensen ved å samfinansiere spesifikke tiltak som bøter på disse svakhetene, på grunnlag av spesifikke beløp som hvert år settes til side for slike tiltak.

  12. Fondet bør særlig finansiere nasjonale tiltak og samarbeid mellom medlemsstatene om visumpolitikk og annen virksomhet før grensen, som foregår før kontrollen på de ytre grenser. En effektiv forvaltning av virksomhet som organiseres av medlemsstatenes konsulære tjenester i tredjestater, er viktig for den felles visumpolitikk som ledd i et system med flere bestanddeler som har som mål å lette den lovlige reisevirksomheten og bekjempe ulovlig innvandring til Den europeiske union, og utgjør en integrerende del av det europeiske felles integrerte grenseforvaltningssystem.

  13. Fondet bør på grunn av sitt virkeområde og formål ikke under noen omstendigheter støtte tiltak på områder og i sentre der personer holdes tilbake i tredjestater.

  14. Det bør innføres objektive kriterier for fordelingen av de disponible årlige midlene mellom medlemsstatene. Kriteriene bør inndeles etter ulike typer grenser, samtidig som det tas hensyn til flyten og trusselnivået på medlemsstatenes ytre grenser.

  15. Anvendelsen av disse kriteriene bør gjennomgås på ny i 2010 for å gjøre det mulig å ta hensyn til eventuelle nye omstendigheter, herunder særlig slike som følger av endringer av selve de ytre grensene.

  16. Ettersom byråets oppgave er å bistå medlemsstatene ved gjennomføringen av de operative aspektene ved forvaltningen av de ytre grenser, og med henblikk på å utvikle komplementaritet mellom byråets oppgaver og medlemsstatenes ansvar for kontroll og overvåking på de ytre grenser bør Kommisjonen rådspørre byrået om utkastene til flerårige programmer som framlegges av medlemsstatene samt om de strategiske retningslinjene Kommisjonen utarbeider.

  17. Kommisjonen kan dessuten anmode byrået om å komme med innspill ved Kommisjonens vurdering av fondets virkning på utviklingen av politikken og lovgivningen som gjelder kontrollen på de ytre grenser, av synergieffekter mellom fondets og byråets arbeid samt av kriteriene for fordeling av midlene mellom medlemsstatene i lys av Den europeiske unions mål på dette området.

  18. Dette vedtak skal inngå i en sammenhengende ramme, som også omfatter europaparlaments- og rådsvedtak nr. 573/2007/EF av 23. mai 2007 om opprettelse av det europeiske flyktningefond for perioden 2008 – 2013 som en del av det alminnelige programmet Solidaritet og forvaltning av migrasjonsstrømmer 7 , europaparlaments- og rådsvedtak nr. 575/2007/EF av 23. mai 2007 om opprettelse av det europeiske fond for tilbakesending for perioden 2008 – 2013 som en del av det alminnelige programmet Solidaritet og forvaltning av migrasjonsstrømmer 8 og rådsbeslutning nr. /2007/EF om opprettelse av det europeiske fond for integrasjon av borgere fra tredjestater som en del av det alminnelige programmet Solidaritet og forvaltning av migrasjonsstrømmer 9 , som har til formål å sikre en rimelig ansvarsfordeling mellom medlemsstatene når det gjelder den finansielle byrden som følger av innføringen av en integrert forvaltning av Den europeiske unions ytre grenser og gjennomføringen av en felles asyl- og innvandringspolitikk i henhold til traktatens tredje del avdeling IV.

  19. En medlemsstat bør ikke samtidig delta i dette fondet og i en framtidig midlertidig ordning som skal hjelpe mottakermedlemsstater med finansieringen av tiltak på Den europeiske unions nye ytre grenser med henblikk på gjennomføringen av Schengen-regelverket og kontrollen på de ytre grenser.

  20. Det bør være synergi mellom tiltak som støttes under dette fondet, og tiltak som støttes gjennom fellesskapsordninger for ekstern bistand; og tiltakene bør gjennomføres innenfor rammen av Den europeiske unions utenrikspolitikk, særlig strategien for den ytre dimensjonen av området med frihet, sikkerhet og rettferdighet.

  21. Støtten fra fondet vil være mer effektiv og mer målrettet dersom samfinansieringen av støtteberettigede tiltak er basert på en strategisk flerårig programplanlegging, som hver medlemsstat utarbeider i dialog med Kommisjonen.

  22. På grunnlag av strategiske retningslinjer som vedtas av Kommisjonen, bør hver medlemsstat utarbeide et flerårig programplanleggingsdokument som tar hensyn til medlemsstatens spesifikke situasjon og behov og angir dens utviklingsstrategi, og som bør utgjøre rammen for forberedelsen av gjennomføringen av tiltakene fastsatt i de årlige programmene.

  23. I forbindelse med gjennomføringsmetodene nevnt i artikkel 53 nr. 1 bokstav b) i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansforordningen for De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 10 (heretter kalt «finansforordningen»), bør det fastsettes vilkår som gjør det mulig for Kommisjonen å utøve sitt ansvar for gjennomføringen av Den europeiske unions alminnelige budsjett, og vilkårene for medlemsstatenes samarbeid bør presiseres. Anvendelsen av disse vilkårene vil gjøre det mulig for Kommisjonen å sikre at medlemsstatene anvender fondet på en lovlig og korrekt måte og i samsvar med prinsippet om forsvarlig økonomistyring i samsvar med finansforordningens artikkel 27 og artikkel 48 nr. 2.

  24. Medlemsstatene bør treffe egnede tiltak for å sikre at forvaltnings- og kontrollsystemet virker på en god måte og for å sikre kvaliteten på gjennomføringen. Med henblikk på dette er det nødvendig å fastsette alminnelige prinsipper og nødvendige funksjoner som alle programmer bør oppfylle.

  25. Ettersom fondet kan støtte nasjonale tiltak i en medlemsstat for å gjennomføre Schengen-regelverket, fra kontroll på de ytre grenser til visumpolitikk på forskjellige steder og nivåer, kan flere myndigheter i en medlemsstat være involvert. Medlemsstatene bør derfor ha mulighet til å utpeke flere godkjennings- og revisjonsmyndigheter eller delegere myndighet, så lenge arbeidsoppgavene er klart fordelt mellom hver av disse myndighetene.

  26. I samsvar med subsidiaritetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet bør medlemsstatene ha det primære ansvar for gjennomføringen og kontrollen av fondets inngrep.

  27. Medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til forvaltnings- og kontrollsystemer, attestering av utgifter samt forebygging, påvisning og korreksjon av regelbrudd og brudd på fellesskapsretten bør fastlegges for å sikre en effektiv og korrekt gjennomføring av deres flerårige og årlige programmer. Med hensyn til forvaltning og kontroll er det særlig viktig å fastsette ordninger for hvordan medlemsstatene skal sikre at systemene er innført og fungerer tilfredsstillende.

  28. Uten at det berører Kommisjonens myndighet når det gjelder finansiell kontroll, bør samarbeidet mellom medlemsstatene og Kommisjonen fremmes på dette området.

  29. Effektiviteten og virkningen av tiltakene som støttes av fondet, avhenger også av evalueringen og spredningen av resultatene av disse. Medlemsstatenes og Kommisjonens respektive ansvar på dette området og ordningene som skal sikre evalueringenes pålitelighet samt kvaliteten på de tilhørende opplysningene, bør formaliseres.

  30. Tiltakene bør evalueres med henblikk på en revisjon og en konsekvensanalyse etter halve tiden, og evalueringen bør integreres i tiltakene for å følge opp prosjektene.

  31. Ettersom det er viktig at fellesskapsfinansiering er synlig, bør Kommisjonen fastsette retningslinjer for å gjøre det lettere for alle myndigheter, ikke-statlige organisasjoner, internasjonale organisasjoner eller andre enheter som mottar støtte under dette fondet, å bekrefte mottakelsen av støtten på en hensiktsmessig måte, samtidig som de tar hensyn til den praksis som finnes i forbindelse med andre ordninger med delt forvaltning, f.eks. strukturfondene.

  32. I dette vedtak fastsettes det for hele programmets varighet en finansiell ramme som utgjør det viktigste referansegrunnlaget for budsjettmyndighetene ved den årlige budsjettbehandlingen, som definert i nr. 37 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 17. mai 2006 mellom Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om budsjettdisiplin og en forsvarlig økonomistyring 11 .

  33. Ettersom målene for dette vedtak, som er å støtte opprettelsen av et europeisk felles integrert grenseforvaltningssystem, som bl.a. omfatter forvaltningen av virksomhet som organiseres av medlemsstatenes konsulære og øvrige tjenester i tredjestater i forbindelse med strømmen av borgere fra tredjestater til medlemsstatenes territorium, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakenes omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette vedtak ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene

  34. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette vedtak, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 12 .

  35. Ettersom tiltaket i dette vedtak, som gjelder fastsettelse av strategiske retningslinjer, er av alminnelig omfang og omhandler endring av ikke vesentlige deler av vedtaket ved blant annet å oppheve enkelte deler eller supplere det ved tilføyelse av nye ikke vesentlige deler, bør vedtaket fastsettes etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll som fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF. Av effektivitetshensyn bør fristene som normalt gjelder ved framgangsmåten med forskriftskomité, forkortes ved vedtakelse av de strategiske retningslinjene.

  36. For å sikre at fondet gjennomføres i rett tid, bør visse bestemmelser i dette vedtak få anvendelse fra 1. januar 2007.

  37. For Islands og Norges vedkommende utgjør dette vedtak en utvikling av Schengen-regelverket på områdene nevnt i artikkel 1 bokstav A og B i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsregler for avtalen inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket 13 .

  38. Det bør utarbeides en ordning som gir representanter for Island og Norge mulighet til å delta i arbeidet i komiteene som bistår Kommisjonen i utøvelsen av dens gjennomføringsmyndighet. En slik ordning er nevnt i avtalen i form av en brevveksling mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om komiteer som bistår Kommisjonen i utøvelsen av dens utøvende myndighet 14 , som følger som vedlegg til avtalen nevnt i nr. 37.

  39. For Sveits’ vedkommende utgjør dette vedtak en utvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til avtalen inngått mellom Den europeiske union, Det europeiske fellesskap og Det sveitsiske edsforbund om Det sveitsiske edsforbunds tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket, på området nevnt i artikkel 1 bokstav A i rådsbeslutning 1999/437/EF sammenholdt med artikkel 4 nr. 1 i rådsbeslutning 2004/860/EF 15 om undertegning på vegne av Det europeiske fellesskap, og om midlertidig anvendelse av visse bestemmelser i avtalen.

  40. Det må utarbeides en ordning som gir representanter for Sveits mulighet til å delta i arbeidet i komiteene som bistår Kommisjonen i utøvelsen av dens gjennomføringsmyndighet. En slik ordning er nevnt i brevvekslingen mellom Fellesskapet og Sveits, som følger som vedlegg til avtalen nevnt i nr. 39.

  41. Det bør inngås en avtale mellom Fellesskapet og Island, Norge og Sveits med henblikk på å fastsette ytterligere regler for gjennomføringen av denne ordning.

  42. I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks stilling som er vedlegg til traktaten om Den europeiske union og traktaten om Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av dette vedtak og er ikke bundet av det, og vedtaket får ikke anvendelse i Danmark. Ettersom dette vedtak bygger videre på Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i avdeling IV, del tre, av traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, bør Danmark, i samsvar med artikkel 5 i nevnte protokoll, innen seks måneder etter den dato dette vedtak ble vedtatt, beslutte om de vil gjennomføre dette vedtak i sin nasjonale lovgivning eller ikke.

  43. Dette vedtak utgjør en utvikling av Schengen-regelverket som Det forente kongeriket ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2000/365/EF av 29. mai 2000 om anmodningen fra Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland om å delta i enkelte bestemmelser i Schengen-regelverket 16 og den senere rådsbeslutning 2004/926/EF av 22. desember 2004 om iverksettelse av deler av Schengen-regelverket i Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland 17 . Det forente kongeriket deltar derfor ikke i vedtakelsen av dette vedtak og er ikke bundet av det, og vedtaket får ikke anvendelse i Det forente kongeriket.

  44. Dette vedtak utgjør en utvikling av Schengen-regelverket som Irland ikke deltar i, i samsvar med rådsbeslutning 2002/192/EF av 28. februar 2002 om Irlands anmodning om å delta i enkelte bestemmelser i Schengen-regelverket 18 . Irland deltar derfor ikke i vedtakelsen av dette vedtak og er ikke bundet av det, og vedtaket får ikke anvendelse i Irland.

  45. I samsvar med traktatens artikkel 67 nr. 2 annet strekpunkt gir rådsbeslutning 2004/927/EF av 22. desember 2004 om å få visse områder som omfattes av avdeling IV tredje del i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, underlagt framgangsmåten i traktatens artikkel 251 19 , framgangsmåten nevnt i traktatens artikkel 251 anvendelse på de områder som omfattes av traktatens artikkel 62 nr. 1, nr. 2 bokstav a) og nr. 3 og artikkel 63 nr. 2 bokstav b) og nr. 3 bokstav b) –

Gjort dette vedtak:

Kapittel I

Formål, mål og tiltak

Artikkel I

Formål og virkeområde

Ved dette vedtak opprettes fondet for de ytre grenser (heretter kalt «fondet») for perioden fra 1. januar 2007 til 31. desember 2013 som en del av en sammenhengende ramme, som også omfatter vedtak nr. 573/2007/EF, vedtak nr. 575/2007/EF og vedtak nr. /2007/EF, med henblikk på å bidra til å styrke området med frihet, sikkerhet og rettferdighet og anvendelsen av solidaritetsprinsippet mellom medlemsstatene.

Dette vedtak fastsetter målene som fondet bidrar til, gjennomføringen av fondet, tilgjengelige finansielle midler og kriteriene for fordeling av de tilgjengelige finansielle midlene.

Vedtaket fastsetter fondets forvaltningsregler, herunder finansielle regler, samt overvåkings- og kontrollordninger som bygger på en ansvarsfordeling mellom Kommisjonen og medlemsstatene.

Artikkel 2

Definisjoner

I dette vedtak menes med:

  1. «ytre grenser», medlemsstatenes landegrenser, herunder grenser i elver og innsjøer, sjøgrenser samt lufthavner, elvehavner, sjøhavner og innsjøhavner, som er omfattet av fellesskapsrettens bestemmelser om passering av de ytre grenser, enten grensene er midlertidige eller ikke,

  2. «midlertidige ytre grenser»,

    1. felles grense mellom en medlemsstat som anvender Schengen-regelverket fullt ut, og en medlemsstat som i henhold til tiltredelsesakten er forpliktet til å anvende Schengen-regelverket fullt ut, men for hvilken rådsbeslutningen som gir medlemsstaten myndighet til å anvende regelverket fullt ut, ikke er trådt i kraft,

    2. felles grense mellom to medlemsstater som i henhold til de respektive tiltredelsesakter er forpliktet til å anvende Schengen-regelverket fullt ut, men for hvilke rådsbeslutningen som gir dem myndighet til å anvende regelverket fullt ut, ennå ikke er trådt i kraft,

  3. «grenseovergangssted», ethvert passeringssted som er godkjent av vedkommende myndigheter for passering av de ytre grenser, og som er meldt i samsvar med forordning (EF) nr. artikkel 34 nr. 2,

  4. «byrå», Det europeiske byrå for forvaltning av det operative samarbeidet på de ytre grensene til medlemsstatene i Den europeiske union opprettet ved forordning (EF) nr. 2007/2004.

Artikkel 3

Fondets alminnelige mål

  1. Fondet skal bidra til å nå følgende mål:

    1. effektiv organisering av kontroll, herunder både kontroll- og overvåkingsoppgaver på de ytre grenser,

    2. effektiv forvaltning fra medlemsstatenes side av strømmen av personer på de ytre grenser for å sikre både et høyt beskyttelsesnivå på de ytre grenser og en smidig passering av de ytre grenser i samsvar med Schengen-regelverket og prinsippene om respektfull behandling og verdighet,

    3. enhetlig anvendelse fra grensekontrollørenes side av bestemmelsene i fellesskapsretten om passering av de ytre grenser, særlig forordning (EF) nr. 562/2006,

    4. forbedring av forvaltningen av virksomhet som organiseres av medlemsstatenes konsulære og øvrige tjenester i tredjestater i forbindelse med strømmen av borgere fra tredjestater til medlemsstatenes territorium, og samarbeidet mellom medlemsstatene på dette området.

  2. Fondet skal bidra til finansieringen av teknisk bistand på initiativ fra medlemsstatene eller Kommisjonen.

Artikkel 4

Spesifikke mål

  1. Med hensyn til målet fastsatt i artikkel 3 nr. 1 bokstav a) skal fondet støtte følgende spesifikke mål:

    1. gjennomføring av anbefalinger, driftsstandarder og god industriell praksis som følge av det operative samarbeidet mellom medlemsstatene i forbindelse med grensekontroll,

    2. utvikling og anvendelse av de tiltak som er nødvendige for å bedre overvåkingssystemene mellom grenseovergangsstedene,

    3. innføring av tiltak eller utvikling av effektive systemer som muliggjør en metodisk innsamling av relevante opplysninger om utviklingen av situasjonen på stedet i nærheten av og umiddelbart utenfor de ytre grenser,

    4. sikring av hensiktsmessig registrering av antallet personer som passerer alle typene av ytre grenser (på land, i luften og på sjøen),

    5. innføring eller oppgradering av et system for innsamling av statistiske og administrative data om kategorier av reisende, antallet og typen kontroller og overvåkingstiltak på de forskjellige typene av ytre grenser på grunnlag av registrering og andre former for datainnsamling,

    6. innføring av effektiv, strukturell og operativ samordning mellom alle myndigheter som arbeider på grenseovergangsstedene,

    7. forbedring av grensekontrollørenes kapasitet og kvalifikasjoner med hensyn til overvåking, rådgivning og kontroll,

    8. forbedring av informasjonsutvekslingen på nasjonalt plan mellom de myndigheter som har ansvar for forvaltningen av de ytre grenser, og andre myndigheter med ansvar for migrasjon, asyl og andre tilknyttede saker,

    9. stimulering av kvalitetsstyringsstandarder.

  2. Med hensyn til målet fastsatt i artikkel 3 nr. 1 bokstav b) skal fondet støtte følgende spesifikke mål:

    1. utvikling av nye arbeidsmetoder, logistikktiltak og spissteknologi for å styrke systematisk personkontroll ved inn- og utreise på grenseovergangsstedene, unntatt ved midlertidige ytre grenser,

    2. stimulering av bruken av teknologi og spesialopplæring av personale med ansvar for effektiv utnyttelse av teknologien,

    3. stimulering av informasjonsutveksling om og forbedring av opplæringen knyttet til forfalskede og falske reisedokumenter, herunder utvikling og spredning av felles verktøy og praksis med hensyn til å avsløre slike dokumenter,

    4. stimulering av effektiv datasøking i sanntid på grenseovergangsstedene ved bruk av store IT-systemer som Schengen-informasjonssystemet (SIS) og Visa-informasjonssystemet (VIS) samt effektiv informasjonsutveksling i sanntid mellom alle grenseovergangssteder på de ytre grenser,

    5. sikring av en optimal operativ og teknisk gjennomføring av resultatene av risikoanalysene.

  3. Med hensyn til målet fastsatt i artikkel 3 nr. 1 bokstav c) skal fondet støtte følgende spesifikke mål:

    1. gradvis innføring av en enhetlig utdanning, opplæring og kompetanse for grensekontrollører i alle medlemsstater, særlig ved å gjennomføre den felles grunnleggende opplæringsplan utarbeidet av byrået og ved å supplere byråets virksomhet på dette området på en enhetlig måte,

    2. støtting og øking av utvekslingen og utsendingen av grensekontrollører mellom medlemsstatene som et supplement til byråets retningslinjer og virksomhet på dette området,

    3. stimulering av bruken av kompatibel spissteknologi på de ytre grenser når dette kreves for at reglene skal anvendes på en korrekt, effektiv og enhetlig måte,

    4. stimulering av myndighetenes muligheter til å anvende like framgangsmåter og treffe enhetlige og raske avgjørelser av høy kvalitet i forbindelse med passering av de ytre grenser, herunder utstedelse av visa,

    5. stimulering av bruken av den felles praktiske håndboken for grensekontrollører,

    6. bygging og modernisering av områder og sentre for personer som har blitt nektet innreise og personer som er pågrepet etter å ha passert de ytre grenser ulovlig eller som har nærmet seg de ytre grenser med henblikk på ulovlig innreise til medlemsstatenes territorium,

    7. forbedring av sikkerheten i lokalene på grenseovergangsstedene for å sørge for grensekontrollørenes sikkerhet og beskytte utstyr, overvåkingssystemer og transportmidler.

  4. Med hensyn til målet fastsatt i artikkel 3 nr. 1 bokstav d) skal fondet støtte følgende spesifikke mål:

    1. styrke den operative kapasiteten i nettverket av kontaktpersoner for innvandringssaker og fremme et mer effektivt samarbeid mellom medlemsstatenes tjenester gjennom dette nettverket,

    2. innføring av tiltak for å hjelpe medlemsstatene og transportørene til å oppfylle sine forpliktelser i henhold til rådsdirektiv 2004/82/EF av 29. april 2004 om transportørers forpliktelse til å oppgi passasjeropplysninger 20 og artikkel 26 i Konvensjon av 19. juni 1990 om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 mellom regjeringene i Den økonomiske unionen Benelux, Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike om gradvis avskaffelse av kontroller på de felles grenser (heretter kalt «Schengen-konvensjonen» 21 for å hindre ulovlige ankomster til de ytre grenser,

    3. stimulering av et mer effektivt samarbeid med transportørene i avgangsstatenes lufthavner, særlig ved å sikre en enhetlig opplæring av transportørpersonell innen reisedokumenter,

    4. stimulering av kvalitetsstyring og tjenester og utstyr av god kvalitet som nødvendig infrastruktur i forbindelse med visumsøknader,

    5. stimulering av samarbeidet mellom medlemsstatene for å øke de konsulære tjenesters kapasitet ved behandling av visumsøknader,

    6. stimulering av felles undersøkelsesmetoder og enhetlige administrative framgangsmåter og vedtak knyttet til visa ved den enkelte medlemsstats konsulære tjenester i forskjellige tredjestater,

    7. utvikling av et systematisk og regelmessig samarbeid mellom medlemsstatenes konsulære og andre tjenester, særlig i forbindelse med VIS, blant annet ved felles bruk av ressurser og hjelpemidler ved visumutstedelse, informasjonsutveksling, studier og undersøkelser i forbindelse med visumsøknader og opprettelsen av felles sentre for behandling av visumsøknader,

    8. stimulering av nasjonale tiltak med henblikk på innføring av en felles undersøkelsespraksis og enhetlige administrative framgangsmåter ved visumutstedelse samt enhetlige vedtak hos de ulike medlemsstaters konsulære tjenester,

    9. opprettelse av felles konsulære kontorer.

Artikkel 5

Støtteberettigede tiltak i medlemsstatene

  1. Fondet skal støtte tiltak i medlemsstatene knyttet til de spesifikke målene angitt i artikkel 4, særlig:

    1. infrastruktur og tilhørende bygninger på grenseovergangssteder, f.eks. grensestasjoner, helikopterlandingssteder eller filer eller luker for køer av kjøretøyer eller personer på grenseovergangssteder,

    2. infrastruktur, bygninger og systemer for overvåking mellom grenseovergangssteder og beskyttelse mot ulovlig passering av de ytre grenser,

    3. driftsutstyr, f.eks. sensorer, videoovervåking, instrumenter for dokumentundersøkelse, påvisningsverktøy og mobile eller faste terminaler for å søke i SIS, VIS, det europeiske system for arkivering av bilder (FADO) og andre europeiske og nasjonale systemer,

    4. nødvendige transportmidler til kontroll av de ytre grenser, f.eks. kjøretøyer, fartøyer, helikoptre og lette luftfartøyer med særlig elektronisk utstyr for å overvåke grenser og oppdage personer som befinner seg i transportmidler,

    5. utstyr for informasjonsutveksling i sanntid mellom aktuelle myndigheter,

    6. IKT-systemer,

    7. programmer for utsending og utveksling av personale, f.eks. grensekontrollører og tjenestemenn i immigrasjonsmyndigheter og konsulære tjenester,

    8. opplæring og utdanning av personale innen aktuelle myndigheter, herunder språkopplæring,

    9. investeringer i utvikling, prøving og installering av spissteknologi,

    10. undersøkelser og forsøksprosjekter knyttet til gjennomføring av anbefalinger, driftsstandarder og god praksis som følge av det operative samarbeidet mellom medlemsstatene når det gjelder grensekontroll,

    11. undersøkelser og forsøksprosjekter utviklet for å stimulere til nyskaping, fremme utveksling av erfaringer og god praksis og bedre kvaliteten på forvaltningen av virksomheten som organiseres av medlemsstatenes konsulære og andre tjenester i tredjestater, i forbindelse med strømmen av borgere fra tredjestater til medlemsstatenes territorium og samarbeidet mellom medlemsstatene på dette området.

  2. Fondet skal ikke støtte tiltak som gjelder midlertidige ytre grenser, når tiltakene innebærer strukturell investering som ikke er forenlig med målet om å avskaffe personkontrollene på disse grensene, herunder særlig tiltakene nevnt i nr. 1 bokstav a) og b).

Artikkel 6

Særlig transittordning

  1. Fondet skal gi støtte for å kompensere for tapte transittvisumavgifter og tilleggsutgifter knyttet til innføringen av ordningen med forenklet transittdokument (FTD) og forenklet jernbanetransittdokument (FRTD) i samsvar med rådsforordning (EF) nr. 693/2003 22 og rådsforordning (EF) nr. 694/2003 23 .

  2. I nr. 1 menes med «tilleggsutgifter», utgifter som følger direkte av spesifikke forpliktelser knyttet til anvendelsen av den særlige transittordningen, og som ikke oppstår på grunn av utstedelse av transittvisa eller andre visa.

    Følgende typer av tilleggsutgifter gir rett til finansiering:

    1. investeringer i infrastruktur,

    2. opplæring av personale som iverksetter den særlige transittordningen,

    3. ytterligere driftsutgifter, herunder lønn til personale som spesifikt gjennomfører den særlige transittordning.

  3. Tapte avgifter nevnt i nr. 1 skal beregnes på grunnlag av avgiftsnivået fastsatt for transittvisum i vedlegg 12 i Den konsulære fellesinstruksen for visa, innenfor den finansielle rammen fastsatt i artikkel 14 nr. 9.

Artikkel 7

Fellesskapstiltak

  1. Innenfor en grense på 6 % av dets tilgjengelige ressurser kan fondet, på initiativ fra Kommisjonen, finansiere tverrnasjonale tiltak eller tiltak som er av interesse for hele Fellesskapet (heretter kalt «fellesskapstiltak»), med hensyn til følgende mål:

    1. å bidra til forbedring av den virksomhet som organiseres av medlemsstatenes konsulære og andre tjenester i tredjestater, når det gjelder strømmen av borgere fra tredjestater til medlemsstatenes territorium og av samarbeidet mellom medlemsstatene på dette området, herunder virksomheten til luftfartsselskapenes kontaktpersoner og kontaktpersoner for innvandringssaker,

    2. å fremme en gradvis innlemmelse av tollkontroller, veterinærkontroller og plantehelsekontroller i den integrerte grenseforvaltningsvirksomheten i samsvar med den politiske utviklingen på dette området,

    3. å tilby støttetjenester til medlemsstatene i behørig begrunnede nødssituasjoner som krever umiddelbare tiltak på medlemsstatenes ytre grenser.

  2. For å gi rett til finansiering, skal fellesskapstiltak nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) særlig:

    1. utdype samarbeidet innenfor Fellesskapet med hensyn til gjennomføring av fellesskapets regelverk og god praksis,

    2. støtte opprettelsen av tverrnasjonale samarbeidsnett og forsøksprosjekter basert på tverrnasjonale partnerskap mellom to eller flere medlemsstaters konsulære tjenester med henblikk på å stimulere til nyskaping og lette utvekslingen av erfaring og god praksis,

    3. støtte undersøkelser, spredning og utveksling av informasjon og god praksis samt alle andre aspekter knyttet til det alminnelige mål om å bidra til å øke virksomheten som organiseres av medlemsstatenes konsulære tjenester i tredjestater og samarbeidet mellom medlemsstatene på dette området, herunder bruken av spissteknologi,

    4. støtte prosjekter og undersøkelser som utforsker mulighetene for nye former for fellesskapssamarbeid og ny fellesskapsrett på dette området, særlig felles sentre for behandling av visumsøknader,

    5. støtte utviklingen av og medlemsstatenes anvendelse av felles statistiske verktøy, metoder og indikatorer for å måle den politiske utviklingen når det gjelder visumpolitikk og konsulært samarbeid.

  3. Det årlige arbeidsprogrammet som fastsetter hvilke fellesskapstiltak som skal prioriteres, skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 56 nr. 2.

Kapittel II

Prinsipper for støtte

Artikkel 8

Komplementaritet, sammenheng og samsvar

  1. Fondet skal gi støtte i tillegg til nasjonale, regionale og lokale tiltak ved å innlemme disse i fellesskapets prioriteringer.

  2. Kommisjonen og medlemsstatene skal sørge for sammenheng mellom støtte fra fondet og medlemsstatene og Fellesskapets virksomhet, politikk og prioriteringer. Det skal særlig vises til slik sammenheng i de flerårige programmene nevnt i artikkel 21.

  3. Tiltak som finansieres av fondet, skal være i samsvar med bestemmelsene i traktaten og i rettsakter vedtatt i henhold til denne.

Artikkel 9

Programplanlegging

  1. Fondets mål skal fremmes innenfor rammen av den flerårige programplanleggingsperioden fra 2007 til 2013, med forbehold for en gjennomgang etter halve tiden i samsvar med artikkel 24. Den flerårige programplanleggingen skal omfatte prioriteringer og en framgangsmåte for forvaltning, beslutningstaking, revisjon og attestering.

  2. De flerårige programmene som er godkjent av Kommisjonen, skal gjennomføres ved hjelp av årlige programmer.

Artikkel 10

Intervensjon etter nærhetsprinsippet og forholdsmessighetsprinsippet

  1. Medlemsstatene skal ha ansvar for gjennomføringen av flerårige og årlige programmer nevnt i artikkel 21 og 23 på det aktuelle territoriale plan, i samsvar med det institusjonelle systemet i den enkelte medlemsstat. Ansvaret skal utøves i samsvar med dette vedtak.

  2. Med hensyn til revisjonsbestemmelsene skal midler som anvendes av Kommisjonen og medlemsstatene, variere etter størrelsen på Fellesskapets bidrag. Det samme prinsippet skal gjelde for bestemmelser om evaluering og rapporter som gjelder flerårige og årlige programmer.

Artikkel 11

Gjennomføringsregler

  1. Fellesskapets budsjett som avsettes til fondet, skal gjennomføres i samsvar med artikkel 53 nr. 1 bokstav b) i finansforordningen, med unntak av fellesskapstiltak nevnt i artikkel 7 og teknisk bistand nevnt i artikkel 17 i dette vedtak.

  2. Kommisjonen skal utøve ansvaret for gjennomføringen av Den europeiske unions alminnelige budsjett på følgende måte:

    1. den skal påse at medlemsstatene er i besittelse av forvaltnings- og kontrollsystemer og at disse fungerer på en god måte, i samsvar med framgangsmåtene angitt i artikkel 34,

    2. den skal helt eller delvis avbryte eller innstille utbetalinger i samsvar med framgangsmåtene angitt i artikkel 43 og 44, dersom de nasjonale forvaltnings- og kontrollsystemene svikter, og den skal anvende alle andre nødvendige finansielle korreksjoner i samsvar med framgangsmåtene angitt i artikkel 47 og 48.

  3. Stater som deltar i gjennomføringen, anvendelsen og utviklingen av Schengen-regelverket, skal delta i fondet i samsvar med dette vedtak.

  4. Det skal inngås avtaler med henblikk på dette; slike avtaler skal angi de nødvendige tilleggsbestemmelser om slik deltakelse, særlig bestemmelser som beskytter Fellesskapets økonomiske interesser og gir Revisjonsretten myndighet til å foreta kontroller.

Artikkel 12

Partnerskap

  1. I samsvar med gjeldende nasjonale regler og nasjonal praksis skal hver enkelt medlemsstat organisere et partnerskap med myndigheter og organer som deltar i gjennomføringen av det flerårige programmet, eller som etter medlemsstatens syn kan komme med nyttige bidrag til utviklingen av programmet.

    Slike myndigheter og organer kan omfatte regionale, lokale og kommunale myndigheter samt andre offentlige myndigheter og internasjonale organisasjoner, særlig De forente nasjoners høykommissær for flyktninger (UNHCR), og organer som representerer det sivile samfunn, f.eks. ikke-statlige organisasjoner eller partene i arbeidslivet.

  2. Slike partnerskap skal gjennomføres fullt ut i samsvar med den institusjonelle, rettslige og finansielle myndigheten til hver enkelt kategori av partnere.

Kapittel III

Finansiell ramme

Artikkel 13

Samlede ressurser

  1. Finansieringsrammen for gjennomføringen av dette vedtak for perioden fra 1. januar 2007 til 31. desember 2013 skal være på 1820 millioner euro.

  2. De årlige bevilgningene skal godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor den finansielle rammen.

  3. Kommisjonen skal foreta en veiledende årlig fordeling av midlene per medlemsstat i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 14.

Artikkel 14

Årlige fordelinger av midler til støtteberettigede tiltak i medlemsstatene

  1. De tilgjengelige årlige midlene skal fordeles mellom medlemsstatene på følgende måte:

    1. 30 % til de ytre landegrenser,

    2. 35 % til de ytre sjøgrenser,

    3. 20 % til lufthavner,

    4. 15 % til konsulære kontorer.

  2. Midlene som er tilgjengelige i henhold til nr. 1 bokstav a), skal fordeles mellom medlemsstatene på følgende måte:

    1. 70 % i forhold til lengden av de ytre grenser, beregnet på grunnlag vektfaktorer for hvert enkelt avsnitt fastsatt i samsvar med artikkel 15 nr. 3 bokstav a) og

    2. 30 % i forhold til arbeidsbelastningen på de ytre landegrenser, beregnet i samsvar med nr. 7 bokstav a).

  3. Midlene som er tilgjengelige i henhold til nr. 1 bokstav b), skal fordeles mellom medlemsstatene på følgende måte:

    1. 70 % i forhold til lengden av de ytre grenser, beregnet på grunnlag vektfaktorer for hvert enkelt avsnitt fastsatt i samsvar med artikkel 15 nr. 3 bokstav b) og

    2. 30 % i forhold til arbeidsbelastningen på de ytre sjøgrenser, beregnet i samsvar med nr. 7 bokstav a).

  4. Midlene som er tilgjengelige i henhold til nr. 1 bokstav c), skal fordeles mellom medlemsstatene på grunnlag av arbeidsbelastningen på lufthavnene som fastsatt i nr. 7 bokstav b).

  5. Midlene som er tilgjengelige i henhold til nr. 1 bokstav d), skal fordeles mellom medlemsstatene på følgende måte:

    1. 50 % i forhold til antall konsulære kontorer for medlemsstatene i statene oppført på listen i vedlegg I til rådsforordning (EF) nr. 539/2001 av 15. mars 2001 om opprettelse av en liste over tredjestater hvis borgere må være i besittelse av visum ved passering av de ytre grenser, og tredjestater hvis borgere er unntatt fra denne plikten 24 , og

    2. 50 % i forhold til arbeidsbelastningen i forbindelse med forvaltningen av visumpolitikken ved medlemsstatenes konsulære kontorer i statene oppført på listen i vedlegg I til forordning (EF) nr. 539/2001, som fastsatt i samsvar med nr. 7 bokstav c) i denne artikkel.

  6. Med henblikk på den årlige fordelingen av midler i henhold til artikkel 1 bokstav a) og b) gjelder følgende:

    1. linjen mellom områdene nevnt i artikkel 1 i rådsforordning (EF) nr. 866/2004 av 29. april 2004 om en ordning i henhold til artikkel 2 i protokoll nr. 10 til tiltredelsesakten 25 , men ikke sjøgrensen nord for nevnte linje, skal tas i betraktning selv om den ikke utgjør en ytre landegrense så lenge bestemmelsene i artikkel 1 i protokoll 10 til tiltredelsesakten av 2003 får anvendelse,

    2. med «ytre sjøgrenser» menes den ytre grensen av medlemsstatens territorialfarvann som angitt i artikkel 4 til 16 i De forente nasjoners havrettskonvensjon, men likevel slik at definisjonen svarer til den ytre grensen for et område med høy trusselgrad, i tilfeller der det er nødvendig med regelmessige operasjoner over store avstander for å hindre ulovlig innvandring eller ulovlig innreise. Dette skal fastsettes samtidig som det tas hensyn til driftsmessige data for de siste to årene fra den aktuelle medlemsstat. Denne definisjonen av «ytre sjøgrenser» skal utelukkende anvendes med henblikk på dette vedtak og i samsvar med folkeretten.

  7. Arbeidsbelastningen skal beregnes på grunnlag av gjennomsnittstall for de to siste årene for følgende faktorer:

    1. på de ytre landegrensene og på de ytre sjøgrensene:

      1. antall personer som passerer den ytre grensen på godkjente grenseovergangssteder,

      2. antall borgere fra tredjestater som er nektet innreise ved den ytre grensen,

      3. antall borgere fra tredjestater som er pågrepet etter å ha passert den ytre grensen ulovlig, herunder antall personer som er pågrepet på sjøen,

    2. i lufthavner:

      1. antall personer som passerer den ytre grensen på godkjente grenseovergangssteder,

      2. antall borgere fra tredjestater som er nektet innreise ved den ytre grensen,

    3. på konsulære kontorer:

      antall visumsøknader.

      Arbeidsbelastningen for 2007 skal beregnes utelukkende på grunnlag av tallene fra 2005.

  8. Vektingen nevnt i nr. 2 og 3 skal bestemmes av byrået i samsvar med artikkel 15.

  9. Med hensyn til lengden på de ytre landegrenser nevnt i nr. 2 bokstav a), skal det ved beregning av den årlige fordelingen av midler ikke tas hensyn til midlertidige ytre grenser. Det skal likevel tas hensyn til midlertidige ytre grenser mellom en medlemsstat som tiltrådte Den europeiske union senest 1. mai 2004, og en medlemsstat som tiltrådte etter nevnte dato.

  10. Referansetallene for arbeidsbelastningen nevnt i nr. 7 skal være de seneste statistikker utarbeidet av Kommisjonen (Eurostat) på grunnlag av data framlagt av medlemsstatene i samsvar med fellesskapsretten.

    Dersom medlemsstatene ikke har framlagt aktuelle statistikker for Kommisjonen (Eurostat), skal de snarest mulig framlegge foreløpige data.

    Før Kommisjonen (Eurostat) godkjenner nevnte data som referansetall, skal den vurdere de statistiske opplysningenes kvalitet, sammenlignbarhet og fullstendighet etter vanlige framgangsmåter. På anmodning fra Kommisjonen (Eurostat) skal medlemsstatene framlegge alle nødvendige opplysninger for dette formål.

  11. Når det ikke foreligger referansetall i form av statistikk utarbeidet av Kommisjonen (Eurostat) i samsvar med fellesskapsretten, skal medlemsstatene framlegge foreløpige data for Kommisjonen innen 1. november hvert år, som brukes til å anslå beløpet som tildeles dem for det følgende året i samsvar med artikkel 23 nr. 2.

    Før Kommisjonen godtar nevnte data som referansetall, Kommisjonen (Eurostat) vurdere de statistiske opplysningenes kvalitet, sammenlignbarhet og fullstendighet etter vanlige framgangsmåter. På anmodning fra Kommisjonen (Eurostat) skal medlemsstatene framlegge alle nødvendige opplysninger for dette formål.

  12. Fordelingen av midler nevnt i nr. 1, skal ikke omfatte midler som fordeles etter artikkel 6 og 19. Midler som fordeles etter artikkel 6, skal ikke overstige 108 millioner euro for perioden 2007 til 2013.

Artikkel 15

Byråets risikoanalyse med henblikk på den årlige fordelingen av midler

  1. Ved bestemmelse av vektingen nevnt i artikkel 14 nr. 8 skal byrået innen 1. april hvert år framlegge for Kommisjonen en spesifikk rapport med angivelse av problemer i forbindelse med gjennomføringen av grenseovervåkingen og situasjonen på medlemsstatenes ytre grenser, samtidig som det legges særlig vekt på medlemsstatenes særlige nærhet til områder med høy risiko for ulovlig innvandring i det foregående året og tas særlig hensyn til antallet personer som har reist ulovlig inn i disse medlemsstatene og disse medlemsstatenes størrelse.

  2. I samsvar med den felles integrerte risikoanalysemodellen nevnt i artikkel 4 i forordning (EF) nr. 2007/2004 skal rapporten analysere trusler med hensyn til sikkerheten ved medlemsstatenes ytre grenser det foregående året, samtidig som det tas hensyn til den politiske, økonomiske og sosiale utviklingen i de berørte tredjestater, særlig i nabotredjestater, og den skal fastsette mulige framtidig utviklingstrekk når det gjelder migrasjonsstrømmer og ulovlige aktiviteter på de ytre grenser.

    Ovennevnte risikoanalyse skal hovedsakelig bygge på følgende opplysninger innsamlet av byrået og framlagt av medlemsstatene eller innhentet fra Kommisjonen (Eurostat):

    1. antall borgere fra tredjestater som er nektet innreise på de ytre grenser,

    2. antall borgere fra tredjestater som er pågrepet ved passering eller ved forsøk på å passere de ytre grenser ulovlig,

    3. antall pågrepne menneskesmuglere som med forsett har hjulpet borgere fra tredjestater til ulovlig innreise,

    4. antall forfalskede eller falske reisedokumenter og antall reisedokumenter og visa utstedt på falskt grunnlag, som er oppdaget på grenseovergangssteder i samsvar med Schengen grenseregler.

      Når referansetallene ikke foreligger i form av statistikk utarbeidet av Kommisjonen (Eurostat), men er utarbeidet av medlemsstatene, kan byrået anmode de aktuelle medlemsstatene om nødvendige opplysninger med henblikk på å vurdere de statistiske opplysningenes kvalitet, sammenlignbarhet og fullstendighet. Byrået kan anmode Kommisjonen (Eurostat) om hjelp til denne vurderingen.

  3. Endelig skal rapporten i samsvar med nr. 1 og 2 angi det nåværende trusselnivå på de ytre grensene til hver enkelt medlemsstat og bestemme følgende spesifikke vektfaktorer for hvert avsnitt av den aktuelle medlemsstatens ytre grenser:

    1. ytre landegrense:

      1. faktor 1 for normal trussel

      2. faktor 1,5 for middels trussel

      3. faktor 3 for høy trussel,

    2. ytre sjøgrense:

      1. faktor 0 for liten trussel

      2. faktor 1 for normal trussel

      3. faktor 3 for middels trussel

      4. faktor 8 for høy trussel.

Artikkel 16

Finansieringsstruktur

  1. Finansielle bidrag fra fondet skal gis i form av tilskudd.

  2. Tiltak som støttes av fondet, skal samfinansieres ved hjelp av offentlige eller private kilder, være av allmennyttig art og ikke gi rett til finansiering fra andre kilder som dekkes via Den europeiske unions alminnelige budsjett.

  3. Bevilgninger fra fondet skal være et supplement til medlemsstatenes offentlige eller tilsvarende utgifter til tiltak som omfattes av dette vedtak.

  4. Bidraget fra Fellesskapet til prosjekter som mottar støtte, skal ikke overstige 50 % av de samlede kostnadene til et bestemt prosjekt for tiltak som gjennomføres i medlemsstatene i henhold til artikkel 4.

    Dette bidraget kan økes til 75 % for prosjekter som gjelder spesifikke prioriteringer som angitt i de strategiske retningslinjene nevnt i artikkel 20.

    Fellesskapets bidrag skal økes til 75 % i medlemsstater som omfattes av utjevningsfondet.

  5. Innenfor rammen for gjennomføringen av den nasjonale programplanleggingen i henhold til kapittel IV skal medlemsstatene velge ut prosjekter for finansiering på grunnlag av følgende minimumskriterier:

    1. situasjonen og kravene i den berørte medlemsstaten,

    2. utgiftenes kostnadseffektivitet, blant annet i forhold til hvor mange personer som berøres av prosjektet,

    3. søkerorganisasjonens og eventuelle partneres erfaring, fagkunnskap, pålitelighet og finansielle bidrag,

    4. i hvilken grad prosjektet utfyller andre tiltak som finansieres gjennom Den europeiske unions alminnelige budsjett eller som ledd i nasjonale programmer.

  6. Fellesskapets finansielle støtte til tiltak gjennom fondet skal i alminnelighet gis for en periode på høyst tre år, med forbehold om regelmessige framdriftsrapporter.

Artikkel 17

Teknisk bistand på initiativ fra Kommisjonen

  1. Fondet kan, på initiativ fra eller på vegne av Kommisjonen og innenfor et tak på 500 000 euro av fondets årlige bevilgninger, finansiere forberedende tiltak, overvåking, administrative og tekniske støttetiltak samt evaluerings-, revisjons- og inspeksjonstiltak som er nødvendige for gjennomføringen av dette vedtak.

  2. Slike tiltak skal omfatte:

    1. undersøkelser, evalueringer, ekspertrapporter og statistikk, herunder av alminnelig art som gjelder fondets virksomhet,

    2. opplysningstiltak overfor medlemsstatene, endelige støttemottakere og allmennheten, herunder holdningskampanjer og en felles database over prosjekter som finansieres gjennom fondet,

    3. opprettelse, drift og sammenkopling av edb-baserte systemer for forvaltning, overvåking, inspeksjon og evaluering,

    4. utarbeidelse av en felles ramme for evaluering og overvåking samt et system for indikatorer, der det evt. tas hensyn til nasjonale indikatorer,

    5. forbedring av evalueringsmetoder og utveksling av informasjon om praksis på dette området,

    6. informasjons- og opplæringstiltak overfor myndigheter utpekt av medlemsstatene i samsvar med artikkel 27, som supplerer medlemsstatenes veiledningsarbeid overfor myndighetene i samsvar med artikkel 33 nr. 2.

Artikkel 18

Teknisk bistand på initiativ fra medlemsstatene

  1. Fondet kan, på initiativ fra en medlemsstat og for hvert årlige program, finansiere forberedende tiltak og forvaltnings-, overvåkings-, evaluerings-, opplysnings- og kontrolltiltak samt tiltak for å styrke den administrative kapasiteten med henblikk på gjennomføringen av fondet.

  2. Beløpet som settes til side for teknisk bistand under hvert årlige program, kan ikke overstige:

    1. for perioden 2007 til 2010, 7 % av det totale årlige samfinansieringsbeløpet som tildeles den aktuelle medlemsstaten, pluss 30 000 euro, og

    2. for perioden 2011 til 2013, 4 % av det totale årlige samfinansieringsbeløpet som tildeles den aktuelle medlemsstaten, pluss 30 000 euro.

Artikkel 19

Spesifikke tiltak

  1. Kommisjonen skal hvert år opprette en liste over spesifikke tiltak som skal gjennomføres av medlemsstatene, og der det er aktuelt i samarbeid med byrået, som bidrar til utviklingen av det europeiske felles integrerte grenseforvaltningssystem ved å utbedre svakheter ved strategiske steder ved grensen som er påvist i risikoanalysen nevnt i artikkel 15.

  2. Det årlige arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 7 nr. 3 skal fastsette en ramme for finansiering av ovennevnte tiltak, herunder mål og evalueringskriterier.

  3. Listen over utvalgte tiltak skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 56 nr. 2.

  4. Finansiell bistand fra fondet til spesifikke tiltak skal være begrenset til en periode på seks måneder og skal ikke overstige 80 % av utgiftene for hvert enkelt tiltak.

  5. Tilgjengelige årlige midler til slike tiltak skal ikke overstige 10 millioner euro. Gjenværende tilgjengelige midler etter utvelgelsen nevnt i nr. 3, kan brukes til å finansiere tiltak i henhold til artikkel 7.

Kapittel IV

Programplanlegging

Artikkel 20

Vedtakelse av strategiske retningslinjer

  1. Kommisjonen skal vedta strategiske retningslinjer som angir en ramme for fondets intervensjon, samtidig som det tas hensyn til framskrittene i utviklingen og gjennomføringen av Fellesskapets regelverk om ytre grenser og visumpolitikk samt den veiledende fordelingen av fondets finansielle midler for perioden for det flerårige programmet.

  2. Med hensyn til de alminnelige målene nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav a), b) og c), skal retningslinjene særlig gjennomføre Fellesskapets prioriteringer med henblikk på videre gradvis opprettelse av det europeiske felles integrerte grenseforvaltningssystem for de ytre grenser og styrking av kontrollene og overvåkingen på Unionens ytre grenser.

  3. Når det gjelder det alminnelige mål nevnt i artikkel 3 nr. 1 bokstav d), skal nevnte retningslinjer særlig gjennomføre Fellesskapets prioriteringer med henblikk på videre utvikling av den felles visumpolitikk, som inngår i et system med flere bestanddeler som har som mål å lette den lovlige reisevirksomheten og bekjempe ulovlig innvandring ved å styrke framgangsmåtene for visumutstedelse på de lokale konsulære stasjoner.

  4. Kommisjonen skal vedta strategiske retningslinjer for den flerårlige programplanleggingsperioden innen 31. juli 2007.

  5. De strategiske retningslinjene skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 56 nr. 3. Når de strategiske retningslinjene er vedtatt, skal de vedlegges dette vedtak.

Artikkel 21

Utarbeidelse og godkjenning av nasjonale flerårige programmer

  1. På grunnlag av de strategiske retningslinjene nevnt i artikkel 20 skal hver enkelt medlemsstat foreslå et utkast til flerårig program, som skal bestå av følgende deler:

    1. beskrivelse av den aktuelle situasjonen i medlemsstaten med hensyn til infrastruktur, utstyr, transportmidler, IKT-systemer og opplærings- og utdanningsordninger for personale som arbeider for grensemyndighetene og de konsulære myndigheter,

    2. en analyse av kravene i medlemsstaten med hensyn til infrastruktur, utstyr, transportmidler, IKT-systemer og opplærings- og utdanningsordninger for personale som arbeider for grensemyndighetene og de konsulære myndigheter, og en angivelse virksomhetsmål som er utarbeidet for å oppfylle disse kravene i løpet av den perioden det flerårige programmet omfatter,

    3. presentasjon av en hensiktsmessig strategi for å nå disse målene og av prioriteringene knyttet til disse målene, samt en angivelse av planlagte tiltak for å gjennomføre prioriteringene,

    4. angivelse av om strategien er forenlig med andre regionale og nasjonale ordninger og fellesskapsordninger,

    5. opplysning om prioriteringer og deres spesifikke mål. Slike mål skal kvantifiseres ved hjelp av et begrenset antall indikatorer, samtidig som det tas hensyn til forholdsmessighetsprinsippet. Ved hjelp av indikatorene skal det være mulig å måle framgang i forhold til utgangspunktet og målenes effektivitet med hensyn til gjennomføringen av prioriteringene,

    6. en beskrivelse av valgt tilnærmingsmåte for gjennomføring av partnerskapsprinsippet fastsatt i artikkel 12,

    7. utkast til en finansieringsplan med angivelse, for hver prioritering og hvert årlige program, fondets forslag til finansielt bidrag og den totale offentlige eller private samfinansieringen,

    8. bestemmelser som er fastsatt for å sikre at det flerårige programmet offentliggjøres.

  2. Medlemsstatene skal framlegge sine utkast til flerårig program til Kommisjonen innen fire måneder etter at Kommisjonen har framlagt de strategiske retningslinjene.

  3. Med henblikk på godkjenning av utkastet til flerårig program skal Kommisjonen undersøke:

    1. om utkastet til flerårig program er i samsvar med fondets mål og de strategiske retningslinjene nevnt i artikkel 20,

    2. om de planlagte tiltakene i det flerårige programmet er relevante i forhold til den foreslåtte strategien,

    3. om forvaltnings- og kontrollordningene fastsatt av medlemsstaten med henblikk på gjennomføringen av fondets intervensjoner er i samsvar med bestemmelsene i dette vedtak,

    4. om utkastet til flerårig program er i samsvar med fellesskapsretten, særlig med bestemmelser i fellesskapsretten som skal sikre fri bevegelighet for personer, i forbindelse med oppfølgingstiltak som er direkte knyttet til den frie bevegelighet, som gjelder kontroll av de ytre grenser, asyl og innvandring.

  4. Når Kommisjonen anser at et utkast til flerårig program ikke er i samsvar med de strategiske retningslinjene og/eller med bestemmelsene i dette vedtak om forvaltnings- og kontrollsystemer eller med fellesskapsretten, skal den anmode den berørte medlemsstaten om å framlegge alle nødvendige tilleggsopplysninger og om nødvendig revidere utkastet til flerårig program i samsvar med dette.

  5. Kommisjonen skal godkjenne hvert flerårig program innen tre måneder etter at det formelt er lagt fram, i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel 56 nr. 2.

Artikkel 22

Revisjon av flerårige programmer

  1. På initiativ fra medlemsstatene eller Kommisjonen skal det flerårige programmet gjennomgås på ny og, om nødvendig, revideres for den gjenværende programperioden for i større eller i annen grad å ta hensyn til Fellesskapets prioriteringer. Det kan være nødvendige å revidere flerårige programmer i lys av utviklingen og/eller etter gjennomføringsproblemer.

  2. Kommisjonen skal gjøre vedtak om godkjenning av revisjonen av det flerårige programmet så snart som mulig etter at den har mottatt en formell anmodning om dette fra den berørte medlemsstat. Revisjonen av det flerårige programmet skal gjennomføres etter framgangsmåten nevnt i artikkel 56 nr. 2.

Artikkel 23

Årlige programmer

  1. De flerårige programmene som er godkjent av Kommisjonen, skal gjennomføres ved hjelp av årlige programmer.

  2. Kommisjonen skal innen 1. juli hvert år framlegge for medlemsstatene et overslag over hvilke beløp de vil bli tildelt det påfølgende året, innenfor de samlede bevilgningene som avsettes under den årlige budsjettbehandlingen, beregnet etter reglene i artikkel 14.

  3. Medlemsstatene skal innen 1.november hvert år framlegge for Kommisjonen et utkast til årlig program for det påfølgende året, som er utarbeidet i samsvar med de flerårige programmene og som omfatter følgende:

    1. alminnelige regler for valg av prosjekter som skal finansieres under det årlige programmet,

    2. angivelse av tiltak som skal støttes gjennom det årlige programmet,

    3. forslag til fordeling av fondets bidrag mellom programmets ulike tiltak og en angivelse av beløpet det søkes om til teknisk bistand nevnt i artikkel 18, med henblikk på gjennomføring av det årlige programmet.

  4. Ved gransking av utkastet til årlig program fra en medlemsstat skal Kommisjonen ta hensyn til det endelige beløpet som bevilges til fondet under budsjettbehandlingen.

    Innen én måned etter at utkastet til årlig program formelt er framlagt, skal Kommisjonen underrette den berørte medlemsstat om programmet kan godkjennes. Dersom utkastet til årlig program ikke er i samsvar med det flerårige programmet, skal Kommisjonen anmode den aktuelle medlemsstaten om å framlegge alle nødvendige opplysninger og om nødvendig revidere utkastet til årlig program i samsvar med dette.

    Kommisjonen skal treffe vedtaket om finansiering og godkjenning av det årlige programmet innen 1. mars det aktuelle året. Vedtaket skal angi beløpet som er et tildelt den aktuelle medlemsstaten, og perioden som gjelder for de støtteberettigede utgiftene.

  5. For å kunne ta hensyn til behørig begrunnede nødssituasjoner som ikke kunne forutses da det årlige programmet ble godkjent, og som krever umiddelbare tiltak, kan en medlemsstat revidere inntil 10 % av den finansielle fordelingen av bidraget fra fondet mellom de ulike tiltakene oppført i det årlige programmet eller tildele inntil 10 % av fordelingen til andre tiltak i samsvar med dette vedtak. Den berørte medlemsstat skal underrette Kommisjonen om det reviderte årlige programmet.

Artikkel 24

Gjennomgang av det flerårige programmet etter halve tiden

  1. Kommisjonen skal gjennomgå de strategiske retningslinjene og om nødvendig vedta reviderte strategiske retningslinjer for perioden 2011 til 2013 innen 31. mars 2010.

  2. Dersom slike reviderte strategiske retningslinjer vedtas, skal hver enkelt medlemsstat gjennomgå sitt flerårige program på ny og om nødvendig revidere det.

  3. Reglene fastsatt i artikkel 21 om forberedelse og godkjenning av nasjonale flerårige programmer skal gjelde tilsvarende for forberedelse og godkjenning av disse reviderte flerårige programmene.

  4. De reviderte strategiske retningslinjene skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 56 nr. 3.

Kapittel V

Overvåkings- og kontrollsystemer

Artikkel 25

Gjennomføring

Kommisjonen skal ha ansvar for gjennomføringen av dette vedtak og skal vedta de nødvendige gjennomføringsregler.

Artikkel 26

Alminnelige prinsipper for forvaltnings- og kontrollsystemer

Forvaltnings- og kontrollsystemene for flerårige programmer som fastsettes av medlemsstatene, skal omfatte følgende:

  1. definisjon av arbeidsoppgavene til de organer som har ansvar for forvaltning og kontroll, og fordeling av arbeidsoppgavene innenfor hvert enkelt organ,

  2. overholdelse av prinsippet om atskilte arbeidsoppgaver innenfor det enkelte organ og mellom organene,

  3. tilstekkelige midler til hvert organ for å kunne utføre de arbeidsoppgaver organet er tildelt i løpet av hele gjennomføringsperioden for tiltakene som samfinansieres av fondet,

  4. metoder for å sikre at utgiftene som meldes under de årlige programmene, er korrekte og rettmessige,

  5. pålitelige edb-baserte systemer for bokføring, overvåking og finansiell rapportering,

  6. et system for rapportering og overvåking når det ansvarlige organ overlater utførelsen av oppgaver til et annet organ,

  7. håndbøker som angir framgangsmåten for de arbeidsoppgaver som skal utføres,

  8. ordninger for revisjon av systemets virkemåte,

  9. systemer og framgangsmåter for å sikre en hensiktsmessig revisjonsbane,

  10. framgangsmåter for rapportering og overvåking av uregelmessigheter og inndriving av urettmessig utbetalte beløp.

Artikkel 27

Utpeking av myndigheter

  1. Med henblikk på gjennomføringen av det flerårige programmet og de årlige programmene skal medlemsstaten utpeke følgende myndigheter:

    1. en ansvarlig myndighet: et forvaltningsorgan i medlemsstaten, en nasjonal offentlig myndighet, et organ som utpekes av medlemsstaten eller privatrettslig organ i medlemsstaten som driver offentlig tjenesteyting, som skal ha ansvar for forvaltning av det flerårige programmet og de årlige programmene som støttes av fondet, og som skal stå for all kommunikasjon med Kommisjonen,

    2. en attesteringsmyndighet: en nasjonal offentlig myndighet eller et nasjonalt offentlig organ eller en enkeltperson som opptrer som et slikt organ eller en slik myndighet, som medlemsstaten har utpekt til å attestere utgiftsmeldinger før de sendes til Kommisjonen,

    3. en revisjonsmyndighet: en nasjonal offentlig myndighet eller et nasjonalt offentlig organ, hvis arbeidsoppgaver må være atskilt fra arbeidsoppgavene til den ansvarlige myndighet og attesteringsmyndigheten, som medlemsstaten har gitt i ansvar å kontrollere at forvaltnings- og kontrollsystemet virker effektivt,

    4. ved behov, en myndighet med delegert ansvar.

  2. Medlemsstaten skal fastsette regler for sine forbindelser med myndighetene nevnt i nr. 1 og forbindelsene mellom disse og Kommisjonen.

  3. Med forbehold for artikkel 26 bokstav b) kan enkelte eller alle myndighetene nevnt i denne artikkel nr. 1 være plassert innenfor samme organ.

  4. Gjennomføringsreglene for artikkel 28 til 32 skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten nevnt i artikkel 56 nr. 2.

Artikkel 28

Ansvarlig myndighet

  1. Den ansvarlige myndighet skal oppfylle nedennevnte minstekrav. Den skal:

    1. være en juridisk person, unntatt når den er et forvaltningsorgan i medlemsstaten,

    2. ha den nødvendige infrastruktur slik at den lett kan kommunisere med en rekke ulike brukere og med ansvarlige organer i de andre medlemsstatene og med Kommisjonen,

    3. arbeide innenfor en administrativ sammenheng som gjør den i stand til å utføre sine oppgaver på en korrekt måte og unngå interessekonflikter,

    4. kunne anvende fellesskapsreglene om forvaltning av fondet,

    5. ha en finansiell og forvaltningsmessig kapasitet som står i forhold til omfanget av fellesskapsmidler som den skal forvalte,

    6. råde over personale med de nødvendige faglige kvalifikasjoner til å utføre administrativt arbeid i et internasjonalt miljø.

  2. Medlemsstatene skal gi den ansvarlige myndighet tilstrekkelig finansiering til å utføre sine oppgaver på en korrekt måte i perioden fra 2007 til 2013.

  3. Kommisjonen kan bistå medlemsstatene med opplæring av personale, særlig med hensyn til korrekt anvendelse av kapittel V til IX.

Artikkel 29

Den ansvarlige myndighets oppgaver

  1. Den ansvarlige myndighet skal ha ansvar for forvaltning og gjennomføring av det flerårige programmet i samsvar med prinsippet om forsvarlig økonomistyring.

    Den skal særlig:

    1. rådføre seg med partene i samsvar med artikkel 12,

    2. framlegge for Kommisjonen forslag til flerårlige og årlige programmer nevnt i artikkel 21 og 23,

    3. organisere og utlyse anbuds- og forslagsinnbydelser, når dette er nødvendig,

    4. organisere utvelgelsen av prosjekter for samfinansiering under fondet i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 16 nr. 5,

    5. motta betalinger fra Kommisjonen og foreta utbetalinger til de endelige støttemottakerne,

    6. sikre sammenheng og komplementaritet mellom samfinansiering under fondet og fra andre aktuelle finansielle nasjonale ordninger eller fellesskapsordninger,

    7. overvåke leveringen av de samfinansierte produktene og tjenestene og kontrollere at de oppgitte utgiftene til tiltak faktisk er påløpt og oppfyller fellesskapsregler og nasjonale regler,

    8. sørge for at det finnes et system for edb-basert registrering og lagring av regnskapsdata for alle tiltak under det årlige programmet og sørge for innsamling av data om gjennomføringen som er nødvendig med henblikk på økonomistyring, overvåking, kontroll og evaluering,

    9. sikre at endelige støttemottakere og andre organer som deltar i gjennomføringen av tiltak som samfinansieres av fondet, enten har atskilte regnskapssystemer eller en hensiktsmessig regnskapskode for alle transaksjoner som gjelder tiltaket, uten at dette berører nasjonale regnskapsregler,

    10. sikre at evalueringen av fondet nevnt i artikkel 51 utføres innen fristene fastsatt i artikkel 52 nr. 2 og oppfyller kvalitetsstandardene som Kommisjonen og medlemsstatene er blitt enige om,

    11. fastsette framgangsmåter som sikrer at alle dokumenter om utgifter og revisjon som er nødvendige for å sikre en hensiktsmessig revisjonsbane, oppbevares i samsvar med kravene nevnt i artikkel 45,

    12. sikre at revisjonsmyndigheten mottar alle nødvendige opplysninger om forvaltningsmetoder og prosjekter som samfinansieres av fondet, med henblikk på gjennomføring av revisjon som fastsatt i artikkel 32 nr. 1,

    13. sikre at attesteringsmyndigheten mottar alle nødvendige opplysninger om metoder og kontroll som har sammenheng med utgifter, med henblikk på attestering,

    14. utarbeide og framlegge for Kommisjonen framdriftsrapporter og sluttrapporter om gjennomføringen av årlige programmer, utgiftsmeldinger attestert av attesteringsmyndigheten og betalingsanmodninger eller evt. erklæringer om refusjon,

    15. gjennomføre informasjons- og rådgivningsvirksomhet og spre resultatene av støttede tiltak,

    16. samarbeide med Kommisjonen og de ansvarlige myndigheter i andre medlemsstater,

    17. kontrollere de endelige støttemottakernes gjennomføring av retningslinjene nevnt i artikkel 35 nr. 6.

  2. De ansvarlige myndigheters forvaltningsaktiviteter i forbindelse med prosjekter som gjennomføres i medlemsstatene, kan finansieres som teknisk bistand i henhold til artikkel 18.

Artikkel 30

Den ansvarlige myndighets delegering av oppgaver

  1. Når alle eller noen av den ansvarlige myndighets oppgaver delegeres til en myndighet med delegert ansvar, skal den ansvarlige myndighet angir omfanget av det delegerte oppgavene og fastsette nærmere regler om gjennomføring av de delegerte oppgavene, som skal være i samsvar med vilkårene fastsatt i artikkel 28.

  2. Nevnte gjennomføringsregler skal omfatte regelmessig informasjon til den ansvarlige myndighet om den faktiske utøvelsen av de delegerte oppgavene og en angivelse av anvendte midler.

Artikkel 31

Attesteringsmyndighet

  1. Attesteringsmyndigheten skal:

    1. attestere at

      1. utgiftsmeldingen er korrekt, stammer fra pålitelige regnskapssystemer og basert på kontrollerbare underlagsdokumenter,

      2. erklærte utgifter er i samsvar med gjeldende fellesskapsregler og nasjonale regler og er påløpt i tilknytning til tiltak som er valgt i samsvar med kriteriene som gjelder for programmet og med fellesskapsregler og nasjonale regler,

    2. med henblikk på attestering, sikre at den har mottatt tilstrekkelige opplysninger fra den ansvarlige myndighet om framgangsmåter og kontroller som er utført i forbindelse med utgifter som omfattes av utgiftsmeldingene,

    3. med henblikk på attestering, ta hensyn til resultatene av alle revisjoner som er foretatt av revisjonsmyndigheten eller under dennes ansvar,

    4. føre regnskaper i edb-basert form over utgifter som er meldt til Kommisjonen,

    5. kontrollere inndrivingen, evt. med renter, av eventuell fellesskapsfinansiering som konstateres å være urettmessig utbetalt som følge av uregelmessigheter,

    6. føre regnskap over beløp som kan inndrives og beløp som er inndrevet til Den europeiske unions alminnelige budsjett, om mulig med fradrag for neste utgiftsmelding,

  2. Attesteringsmyndighetens virksomhet i forbindelse med prosjekter som gjennomføres i medlemsstatene, kan finansieres via ordningene for teknisk bistand nevnt i artikkel 18, forutsatt at denne myndighetens rettigheter som angitt i artikkel 27 overholdes.

Artikkel 32

Revisjonsmyndighet

  1. Revisjonsmyndigheten skal:

    1. sikre at det gjennomføres revisjoner for å kontrollere at forvaltnings- og kontrollsystemet virker på en effektiv måte,

    2. sikre at revisjonene av tiltakene gjennomføres på grunnlag av en egnet stikkprøve for å kontrollere meldte utgifter, stikkprøven skal representere minst 10 % av de samlede støtteberettigede utgiftene for hvert årlig program,

    3. framlegge for Kommisjonen, innen seks måneder etter godkjenningen av det flerårige programmet, en revisjonsstrategi for organene som skal gjennomføre revisjonene nevnt i bokstav a) og b), som sikrer at de viktigste støttemottakerne av samfinansiering fra fondet revideres og at revisjonene fordeles jevnt over hele programplanleggingsperioden.

  2. Når den utpekte revisjonsmyndigheten etter dette vedtak også er den utpekte revisjonsmyndigheten etter vedtak nr. 573/2007/EF, nr. 575/2007EF og nr. 2007/EF, eller når det anvendes felles systemer for to eller flere av disse fondene, kan det framlegges en felles kombinert revisjonsstrategi etter nr. 1 bokstav c).

  3. For hvert årlige program skal revisjonsmyndigheten utarbeide en rapport som omfatter:

    1. en årlig revisjonsrapport som angir resultatene av revisjonene som er utført i henhold til revisjonsstrategien for det årlige programmet og med en angivelse av eventuelle mangler som er påvist i programmenes forvaltnings- og kontrollsystemer,

    2. en uttalelse på grunnlag av de kontroller og revisjoner som er utført under revisjonsmyndighetens ansvar, med angivelse av om forvaltnings- og kontrollsystemets virkemåte gir en rimelig garanti for at utgiftsmeldinger som framlegges for Kommisjonen, er korrekte og at de underliggende transaksjonene er lovlige og korrekte,

    3. en erklæring som vurderer gyldigheten av anmodningen om betaling eller erklæringen om refusjon av sluttsaldoen og de aktuelle utgiftenes lovlighet og korrekthet.

  4. Revisjonsmyndigheten skal sikre at revisjonsarbeidet tar hensyn til internasjonalt anerkjente revisjonsstandarder.

  5. Revisjon i forbindelse med prosjekter som gjennomføres i medlemsstatene, kan finansieres via ordningene for teknisk bistand nevnt i artikkel 18, forutsatt at revisjonsmyndighetens rettigheter som angitt i artikkel 27 overholdes.

kapittel VI

ansvar og kontroller

Artikkel 33

Medlemsstatenes ansvar

  1. Medlemsstatene skal ha ansvar for å sikre en forsvarlig økonomistyring for flerårige og årlige programmer samt at underliggende transaksjoner er lovlige og korrekte.

  2. Medlemsstatene skal sikre at de ansvarlige myndigheter og eventuelle myndigheter med delegert ansvar, attesteringsmyndigheter, revisjonsmyndigheter og eventuelle andre berørte organer mottar tilstrekkelig veiledning om opprettelse av forvaltnings- og kontrollsystemene om handlet i artikkel 26 til 32 for å sikre at fellesskapsfinansieringen anvendes på en effektiv og korrekt måte.

  3. Medlemsstatene skal forebygge, avdekke og korrigere uregelmessigheter. De skal gi melding til Kommisjonen om slike samt holde Kommisjonen underrettet om framdriften i forvaltningssaker og rettssaker.

    Når beløp som er urettmessig utbetalt til en endelig støttemottaker ikke kan inndrives, skal den berørte medlemsstat være ansvarlig for tilbakebetalingen av de tapte beløpene til Den europeiske unions alminnelige budsjett når det er slått fast at tapet er oppstått som følge av feil eller uaktsomhet fra medlemsstatens side.

  4. Medlemsstatene skal ha hovedansvar for den finansielle kontrollen av tiltakene og skal sikre at forvaltnings- og kontrollsystemer og revisjoner gjennomføres på en slik måte at fellesskapsmidler brukes på en korrekt og effektiv måte. De skal framlegge for Kommisjonen en beskrivelse av disse systemene.

  5. De nærmere gjennomføringsreglene i nr. 1 til 4 skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 56 nr. 2.

Artikkel 34

Forvaltnings- og kontrollsystemer

  1. Før kommisjonen godkjenner det flerårige programmet etter framgangsmåten nevnt i artikkel 56 nr. 2, skal medlemsstatene påse at forvaltnings- og kontrollsystemene i samsvar med artikkel 26 til 32 er opprettet. De skal ha ansvar for å sikre at systemene virker på en effektiv måte gjennom hele programplanleggingsperioden.

  2. Medlemsstatene skal framlegge for Kommisjonen, sammen med utkastet il flerårig program, en beskrivelse av organisasjonen og framgangsmåtene til den ansvarlige myndighet, myndigheter med delegert ansvar og attesteringsmyndigheter samt de interne revisjonssystemene som anvendes av disse myndigheter og organer samt av revisjonsmyndigheten og alle andre organer som utfører revisjoner under revisjonsmyndighetens ansvar.

  3. Kommisjonen skal gjennomgå anvendelsen av denne bestemmelsen i forbindelse med forberedelsen av rapporten for perioden 2007 til 2010 nevnt i artikkel 52 nr. 3.

Artikkel 35

Kommisjonens ansvar

  1. Etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 34 skal Kommisjonen forsikre seg om at medlemsstatene har opprettet forvaltnings- og kontrollsystemer som er i samsvar med artikkel 26 til 32, og på grunnlag av de årlige revisjonsrapportene og Kommisjonens egne revisjoner skal den forsikre seg om at systemene virker effektivt i programplanleggingsperioden.

  2. Med forbehold for revisjoner som utføres av medlemsstatene kan Kommisjonens tjenestemenn eller representanter, etter å ha gitt beskjed minst tre arbeidsdager på forhånd, gjennomføre kontroller på stedet for å kontrollere at forvaltningssystemene virker effektivt; kontrollene kan omfatte revisjoner av tiltak som inngår i de årlige programmene. Den berørte medlemsstatens tjenestemenn eller representanter kan delta i slike revisjoner.

  3. Kommisjonen kan kreve at en medlemsstat gjennomfører kontroller på stedet for å kontrollere at systemene virker på en korrekt måte eller at en eller flere transaksjoner er korrekte. Kommisjonens tjenestemenn eller representanter kan delta i slike kontroller.

  4. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene sikre tilstrekkelig opplysning, markedsføring og oppfølging for tiltakene som mottar støtte fra fondet.

  5. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene sikre at tiltakene er i samsvar med og utfyller andre at Fellesskapets relevante politikker, ordninger og initiativer.

  6. Kommisjonen skal vedta retningslinjer for å sikre synliggjøring av finansiering etter dette vedtak.

Artikkel 36

Samarbeid med medlemsstatenes revisjonsmyndigheter

  1. Kommisjonen skal samarbeide med revisjonsmyndighetene for å samordne deres respektive revisjonsplaner og -metoder og skal umiddelbart utveksle resultater fra gjennomførte revisjoner av forvaltnings- og kontrollsystemer med henblikk på best mulig bruk av kontrollressursene og for å unngå unødvendig dobbeltarbeid.

    Kommisjonen skal framlegge sine kommentarer til revisjonsstrategien som er framlagt i henhold til artikkel 32, senest tre måneder etter at den er mottatt.

  2. Ved fastsettelse av sin egen revisjonsstrategi skal Kommisjonen identifisere årlige programmer som den finner tilfredsstillende på grunnlag av kunnskapen den har om forvaltnings- og kontrollsystemene.

Når det gjelder disse programmene kan Kommisjonen konkludere at den hovedsakelig kan stole på revisjonsdokumentene som er framlagt av medlemsstatene, og at den vil gjennomføre egne kontroller på stedet bare dersom det finnes tegn som tyder på mangler ved systemene.

Kapittel VII

Økonomistyring

Artikkel 37

Utgifter som gir rett til støtte – utgiftsmeldinger

  1. Alle utgiftsmeldinger skal inneholde opplysninger om utgifter hos endelige støttemottakere i forbindelse med gjennomføringen av tiltakene og tilsvarende offentlige eller private bidrag.

  2. Utgiftene skal svare til betalinger som er foretatt av de endelige støttemottakerne. De skal dokumenteres ved betalte fakturaer eller regnskapsdokumenter med tilvarende bevisverdi.

  3. Utgiftene kan gi rett til støtte fra fondet bare dersom de er betalt tidligst 1. januar i det året det vises til i vedtaket om finansiering som godkjenner det årlige programmet nevnt i artikkel 23 nr. 4 tredje ledd. Tiltak som samfinansieres, må ikke være avsluttet før første dato som gir rett til støtte.

    Perioden da utgiftene gir rett til støtte, kan unntaksvis fastsettes til tre år for utgifter til gjennomføring av tiltakene som mottar støtte fra de årlige programmene for 2007.

  4. Reglene om utgifter som gir rett til støtte innenfor rammen av tiltak som gjennomføres i medlemsstatene og samfinansieres av fondet i samsvar med artikkel 4, skal vedtas etter framgangsmåten nevnt i artikkel 56 nr. 2.

Artikkel 38

Fullstendige utbetalinger til endelige støttemottakere

Medlemsstatene skal forsikre seg om at den ansvarlige myndighet sørger for at endelige støttemottakere mottar det totale beløpet av det offentlige bidraget snarest mulig. Ingen beløp skal trekkes fra eller holdes tilbake, og det skal ikke innkreves ytterligere særlige gebyrer eller andre avgifter med tilsvarende virkning, som vil redusere beløpene som mottas av de endelige støttemottakerne, forutsatt at de endelige støttemottakerne oppfyller alle krav med hensyn til tiltak og utgifter som gir rett til støtte.

Artikkel 39

Bruk av euro

  1. Beløpene i utkastet til flerårig og årlig program fra medlemsstatene nevnt i henholdsvis artikkel 21 og artikkel 23, attesterte utgiftsmeldinger, betalingsanmodninger nevnt i artikkel 29 nr. 1 bokstav n), utgifter angitt i framdriftsrapporten om gjennomføringen av det årlige programmet nevnt i artikkel 41 nr. 4 og sluttrapporten om gjennomføringen av det årlige programmet nevnt i artikkel 53, skal angis i euro.

  2. Kommisjonens vedtak om finansiering og godkjenning av medlemsstatenes årlige programmer nevnt i artikkel 23 nr. 4 tredje ledd, Kommisjonens forpliktelser og Kommisjonens betalinger skal angis og gjennomføres i euro.

  3. Medlemsstater som ikke har vedtatt euro som sin valuta på tidspunktet for betalingsanmodningen, skal omregne utgiftsbeløp som er angitt i nasjonal valuta, i euro. Ved omregning av disse beløpene i euro skal Kommisjonens månedlige regnskapsmessige valutakurs for måneden da utgiftene ble ført inn i regnskapene til den ansvarlige myndighet for det aktuelle programmet, benyttes. Denne kursen skal offentliggjøres elektronisk av Kommisjonen hver måned.

  4. Når euroen er blitt valuta i en medlemsstat, skal framgangsmåten for omregning angitt i nr. 3 fortsette å gjelde for alle utgifter som er innført i regnskapene av attesteringsmyndigheten før datoen for ikrafttredelse av den faste omregningskursen mellom den nasjonale valuta og euro.

Artikkel 40

Forpliktelser

Fellesskapets budsjettforpliktelser skal inngås årlig på grunnlag av Kommisjonens vedtak om finansiering og godkjenning av det årlige programmet nevnt i artikkel 23 nr. 4 tredje ledd.

Artikkel 41

Betalinger – Forhåndsfinansiering

  1. Kommisjonen skal utbetale bidraget fra fondet i samsvar med budsjettforpliktelsene.

  2. Utbetalingene skal skje i form av forhåndsfinansiering og betaling av saldo. Beløpene utbetales til den ansvarlige myndighet utpekt av medlemsstaten.

  3. Det skal utbetales en første forhåndsfinansiering på 50 % av beløpet som tildeles i henhold til vedtaket om finansiering og godkjenning av det årlige programmet, til medlemsstaten innen seksti dager fra vedtak er truffet.

  4. Det skal utbetales en andre forhåndsfinansiering innen tre måneder etter at Kommisjonen, innen to måneder etter at en medlemsstat har framlagt en betalingsanmodning, har godkjent en framdriftsrapport om gjennomføringen av det årlige programmet og en attestert utgiftsmelding opprettet i samsvar med artikkel 31 nr. 1 bokstav a) og artikkel 37, som viser at utgiftene svarer til minst 60 % av den første utbetalingen.

    Kommisjonens andre utbetaling av forhåndsfinansiering skal ikke overstige 50 % av det totale beløpet som tildeles i henhold til vedtaket om finansiering og godkjenning av det årlige programmet, og ikke under noen omstendigheter, dersom en medlemsstat nasjonalt har forpliktet seg til et beløp som er lavere enn beløpet som er angitt i vedtaket om finansiering og godkjenning av det årlige programmet, forskjellen mellom fellesskapsmidler som medlemsstaten faktisk har godtatt til utvalgte prosjekter innenfor rammen av det årlige programmet, og den første utbetalte forhåndsfinansieringen.

  5. Eventuelle renter av utbetalte forhåndsfinansieringer skal føres på det aktuelle årlige programmet og betraktes som medlemsstatens midler i form av offentlig nasjonal støtte og skal meldes til Kommisjonen sammen med utgiftsmeldingen i forbindelse med sluttrapporten om gjennomføring av det aktuelle nasjonale programmet.

  6. Beløp som utbetales som forhåndsfinansiering, skal gjøres opp ved avslutning av det årlige programmet.

Artikkel 42

Betaling av saldo

  1. Kommisjonen skal betale saldoen forutsatt at den senest ni måneder etter fristen for utgifter som kan gi rett til støtte i henhold til vedtaket om finansiering og godkjenning av det årlige programmet, har mottatt følgende dokumenter:

    1. attestert utgiftsmelding, som er behørig utarbeidet i samsvar med artikkel 31 nr. 1 bokstav a) og artikkel 37, og en anmodning om betaling av saldoen eller en erklæring om refusjon,

    2. sluttrapporten om gjennomføringen av det årlige programmet som fastsatt i artikkel 53,

    3. den årlige revisjonsrapporten, uttalelsen og erklæringen som fastsatt i artikkel 32 nr. 3.

      Saldoen skal betales under forutsetning av at sluttrapporten om gjennomføringen av det årlige programmet og erklæringen om gyldigheten av anmodningen om betaling av saldo, godkjennes.

  2. Dersom den ansvarlige myndighet ikke framlegger dokumentene som kreves etter i nr. 1 innen fristen og i et godtatt format, skal Kommisjonen tilbakekalle den del av budsjettforpliktelsen for det tilsvarende årlige program som ikke er blitt brukt til betaling av forhåndsfinansieringen.

  3. Framgangsmåten for automatisk tilbakekalling som fastsatt i nr. 2 skal innstilles med hensyn til beløpet for de aktuelle prosjekter når det på medlemskapsplan verserer en rettssak eller forvaltningsmessige klager med utsettende virkning på det tidspunkt dokumentene angitt i nr. 1 framlegges. Medlemsstatene skal gi nærmere opplysninger om slike prosjekter i sluttrapporten og sende framdriftsrapporter om framskritt som er gjort med hensyn til disse prosjektene, hver sjette måned. Innen tre måneder etter avslutningen av en rettssak eller en forvaltningsklage skal medlemsstaten framlegge dokumentene fastsatt i nr. 1 for de aktuelle prosjektene.

  4. Fristen på ni måneder nevnt i nr. 1 slutter å løpe dersom Kommisjonen gjør vedtak om å innstille betalingen av samfinansieringen til det aktuelle årlige programmet i samsvar med artikkel 44. Fristen begynner å løpe igjen fra den dato Kommisjonens vedtak omhandlet i artikkel 44 nr. 3 er meddelt medlemsstaten.

  5. Med forbehold for artikkel 43 skal Kommisjonen innen seks måneder etter at den har mottatt dokumentene som er nevnt i nr. 1 i denne artikkel, underrette medlemsstaten om det utgiftsbeløp som Kommisjonen anerkjenner at fondet kan dekke og om eventuelle finansielle korreksjoner som følge av differansen mellom meldte utgifter og anerkjente utgifter. Medlemsstaten har tre måneder på å framlegge sine kommentarer.

  6. Innen tre måneder etter at den har mottatt kommentarene fra medlemsstaten, skal Kommisjonen gjøre vedtak om det anerkjente utgiftsbeløpet som dekkes av fondet, og inndrive saldoen som følger av differansen mellom endelig anerkjente utgifter og beløpene som allerede er utbetalt til medlemsstaten.

  7. Med forbehold for tilgjengelige midler skal Kommisjonen betale saldoen innen seksti dager regnet fra den dag den godtar dokumentene nevnt i nr. 1. Saldoen for den budsjettmessige forpliktelsen skal tilbakekalles innen seks måneder etter betalingen.

Artikkel 43

Tilbakeholdelse av betalinger

  1. Betalingen skal holdes tilbake av den anvisningsberettigede tjenestemannen i henhold til finansforordningen i en periode på høyst seks måneder dersom:

    1. det i en rapport fra et nasjonalt revisjonsorgan eller Fellesskapets revisjonsorgan finnes dokumentasjon som tyder på vesentlig svikt i forvaltnings- og kontrollsystemene,

    2. den anvisningsberettigede må gjennomføre ytterligere kontroller etter å ha blitt gjort oppmerksom på at utgifter i en attestert utgiftsmelding har sammenheng med alvorlige uregelmessigheter som ikke er korrigert,

  2. Medlemsstaten og den ansvarlige myndighet skal underrettes umiddelbart om årsakene til at betalingen er holdt tilbake. Betalingen skal holdes tilbake til medlemsstaten har truffet de nødvendige tiltak.

Artikkel 44

Innstilling av betalinger

  1. Kommisjonen kan innstille hele eller deler av forhåndsfinansieringen samt betalingen av saldoen:

    1. når det foreligger en alvorlig svikt i programmets forvaltnings- og kontrollsystem som påvirker påliteligheten av framgangsmåten for attestering av betalinger, og der det ikke er truffet korrigerende tiltak, eller

    2. når utgifter i en attestert utgiftsmelding har sammenheng med alvorlige uregelmessigheter som ikke er korrigert, eller

    3. når en medlemsstat ikke har oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 33 og 34.

  2. Kommisjonen kan beslutte å innstille forhåndsfinansieringen og betalingen av saldoen etter at den har gitt medlemsstatene anledning til å framlegge sine kommentarer innen en frist på tre måneder.

  3. Kommisjonens innstilling av forhåndsfinansieringen og betalingen av saldoen skal opphøre når Kommisjonen anser at medlemsstaten har truffet de nødvendige tiltak som gjør dette mulig.

  4. Dersom medlemsstaten ikke har truffet de nødvendige tiltak, kan Kommisjonen gjøre vedtak om å annullere hele eller deler av nettobeløpet eller kansellere Fellesskapets bidrag til det årlige programmet i samsvar med artikkel 48.

Artikkel 45

Oppbevaring av dokumenter

Med forbehold for reglene om statsstøtte i traktatens artikkel 87 skal den ansvarlige myndighet sikre at alle underlagsdokumenter knyttet til utgifter og revisjoner for de aktuelle programmene være tilgjengelige for Kommisjonen og Revisjonsretten i en periode på fem år fra avslutningen av programmene i samsvar med artikkel 42 nr. 1.

Denne perioden skal avbrytes ved rettsforfølgning eller på behørig begrunnet anmodning fra Kommisjonen.

Dokumentene skal lagres i originalversjon eller en versjon som er bekreftet å være i samsvar med originalen på allment anerkjente dataplattformer.

kapittel VIII

finansielle korreksjoner

Artikkel 46

Medlemsstatenes finansielle korreksjoner

  1. Medlemsstatene har i første instans ansvar for å undersøke uregelmessigheter, og de skal handle og foreta de nødvendige finansielle korreksjoner når de konstaterer vesentlige endringer som har betydning for arten av eller vilkårene for gjennomføringen av kontrollen med programmene.

  2. Medlemsstatene skal foreta de nødvendige finansielle kontroller når det påvises enkeltstående eller systemrelaterte uregelmessigheter i tiltak eller årlige programmer.

    Medlemsstatenes korreksjoner skal bestå av annullering og hel eller delvis inndriving av fellesskapsbidraget dersom det et aktuelt. Dersom beløpet ikke tilbakebetales innen fristen fastsatt av den berørte medlemsstat, skal det beregnes morarenter etter prosentsatsen angitt i artikkel 49 nr. 2. Medlemsstatene skal ta hensyn til uregelmessighetens art og alvorlighetsgrad samt fondets finansielle tap.

  3. Ved systemrelatert uregelmessighet skal den aktuelle medlemsstat utvide undersøkelsene til å omfatte alle operasjoner som kan være berørt.

  4. Medlemsstatene skal ta med en liste over framgangsmåter for annullering som er innledet med hensyn til det berørte årlige programmet, i sluttrapporten om gjennomføringen av det årlige programmet nevnt i artikkel 53.

Artikkel 47

Kommisjonens revisjon av regnskaper og finansielle korreksjoner

  1. Uten at det berører Revisjonsrettens myndighet eller kontroller som gjennomføres av medlemsstatene i samsvar med nasjonale lover og forskrifter, kan Kommisjonens tjenestemenn eller representanter, etter å ha gitt beskjed minst tre arbeidsdager på forhånd, gjennomføre kontroller på stedet, herunder stikkprøver, av tiltak som finansieres av fondet samt forvaltnings- og kontrollsystemene. Kommisjonen skal underrette den berørte medlemsstat med henblikk på å få den nødvendige bistand. Medlemsstatens tjenestemenn eller representanter kan delta i slike kontroller.

    Kommisjonen kan kreve at den berørte medlemsstat gjennomfører kontroller på stedet for å kontrollere nøyaktigheten av en eller flere transaksjoner. Kommisjonens tjenestemenn eller representanter kan delta i slike kontroller.

  2. Dersom Kommisjonen, etter å ha foretatt de nødvendige kontroller, kommer fram til at medlemsstaten ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til artikkel 33, skal den innstille forhåndsfinansiering eller betaling av saldo i samsvar med artikkel 44.

Artikkel 48

Kriterier for korreksjonene

  1. Kommisjonen kan foreta finansielle korreksjoner ved å annullere hele eller deler av Fellesskapets bidrag til et årlig program dersom den etter å ha foretatt de nødvendige undersøkelser, kommer fram til at:

    1. en alvorlig mangel ved programmets forvaltnings- og kontrollsystem har satt Fellesskapets bidrag som allerede er betalt til programmet, i fare,

    2. uregelmessighet i utgifter som omfattes av en attestert utgiftsmelding, ikke er blitt korrigert av medlemsstaten før innleding av framgangsmåten for korreksjon i henhold til dette nummer,

    3. en medlemsstat ikke har oppfylt sine forpliktelser etter artikkel 33 før innledningen av framgangsmåten for korreksjon i henhold til dette nummer.

      Kommisjonen skal treffe sin beslutning etter å ha tatt hensyn til eventuelle merknader fra medlemsstatene.

  2. Kommisjonen skal basere sine finansielle korreksjoner på enkeltstående påviste uregelmessigheter, samtidig som den tar hensyn til om uregelmessigheten er systemrelatert når den avgjør om det skal anvendes en fast korreksjon eller en ekstrapolert korreksjon. Dersom uregelmessigheten har sammenheng med en utgiftsmelding som revisjonsmyndigheten tidligere har gitt en rimelig garanti for i henhold til artikkel 32 nr. 3 bokstav b), antas det at det dreier seg om et systemrelatert problem, som medfører en korreksjon etter en fast sats eller en ekstrapolert korreksjon, med mindre medlemsstaten innen tre måneder kan motbevise denne antagelsen.

  3. Ved fastsettelse av korreksjonsbeløpet skal Kommisjonen ta hensyn til betydningen av uregelmessigheten og de finansielle følgene av de påviste feilene i det berørte årlige programmet.

  4. Når Kommisjonen bygger sitt syn på fakta fra eksterne revisorer, skal den trekke sine egne slutninger med hensyn til de finansielle følgene, etter å ha undersøkt tiltakene som er truffet av den berørte medlemsstat i henhold til artikkel 34, rapportene om meldte uregelmessigheter og eventuelle svar fra medlemsstaten.

Artikkel 49

Tilbakebetaling

  1. All skyldig tilbakebetaling til Den europeiske unions alminnelige budsjett skal foretas før fristen angitt i tilbakebetalingskravet utarbeidet i samsvar med artikkel 72 i finansforordningen. Fristen skal være den siste dagen i den andre måneden etter at kravet et utstedt.

  2. Det skal beregnes morarenter av enhver forsinket tilbakebetaling fra og med forfallsdatoen til og med den faktiske betalingsdatoen. Rentesatsen skal være den sats som Den europeiske sentralbank anvender på sine vesentlige betalingstransaksjoner den første kalenderdag i forfallsmåneden, og som offentliggjøres i C-serien av Den europeiske unions tidende, forhøyet med tre og et halvt prosentpoeng.

Artikkel 50

Medlemsstatenes forpliktelser

En finansiell Korreksjon fra Kommisjonen skal ikke berøre medlemsstatens forpliktelse til å foreta inndrivinger i henhold til artikkel 46.

Kapittel IX

Overvåking, evaluering og rapporter

Artikkel 51

Overvåking og evaluering

  1. Kommisjonen skal overvåke fondet regelmessig i samarbeid med medlemsstatene.

  2. Fondet skal evalueres av Kommisjonen i partnerskap med medlemsstatene i forbindelse med utarbeidelsen av rapportene fastsatt i artikkel 52 nr. 3, for å bedømme fondets relevans og effektivitet samt virkningen av tiltak i lys av målene omhandlet i artikkel 3.

  3. Kommisjonen skal også vurdere komplementariteten mellom tiltak som gjennomføres under fondet, og tiltak som hører under andre aktuelle fellesskapspolitikker, -ordninger og -initiativ.

  4. Som ledd i rapporten for perioden 2007 til 2010 omhandlet i artikkel 52 nr. 3 bokstav c) skal Kommisjonen foreta en vurdering av fondets virkning på utviklingen av politikken og lovgivningen som gjelder kontrollen på de ytre grenser, av synergieffekter mellom fondets og byråets arbeid samt av hensiktsmessigheten av kriteriene for fordeling av midlene mellom medlemsstatene i lys av Den europeiske unions mål på dette området.

Artikkel 52

Rapporteringsforpliktelser

  1. Den ansvarlige myndighet i hver medlemsstat skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre overvåking og evaluering av prosjektene.

    Med henblikk på dette skal avtaler og kontrakter som den inngår med organisasjoner med ansvar for gjennomføringen av tiltak, inneholde bestemmelser om at det skal framlegges jevnlige og detaljerte rapporter om framgangen med hensyn til gjennomføring og oppfyllelse av de fastsatte målene; rapportene skal danne grunnlaget for henholdsvis framdriftsrapporter og sluttrapporter om gjennomføringen av det årlige programmet.

  2. Medlemsstatene skal framlegge for Kommisjonen:

    1. innen 30. juni 2010 en evalueringsrapport om gjennomføringen av tiltak som samfinansieres av fondet,

    2. innen 30. juni 2012 for perioden 2007 til 2010 og innen 30. juni 2015 for perioden 2011 til 2013 en evalueringsrapport om resultatene og virkningen av tiltak som samfinansieres av fondet.

  3. Kommisjonen skal framlegge for Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen:

    1. innen 30. juni 2010 en rapport med henblikk på revisjon av artikkel 14 og 15, sammen med forslag til endringer dersom det er aktuelt,

    2. innen 31. desember 2010 en foreløpig rapport om resultatene som er oppnådd og om kvalitative og kvantitative aspekter ved gjennomføringen av fondet, sammen med forslag til fondets videre utvikling,

    3. innen 31. desember 2012 for perioden 2007 til 2010 og 31. desember 2015 for perioden 2011 til 2013 en evalueringsrapport avgitt i ettertid.

Artikkel 53

Sluttrapport om gjennomføringen av det årlige programmet

  1. Sluttrapporten om gjennomføringen av det årlige programmet skal inneholde følgende opplysninger med henblikk på å få et klart overblikk over gjennomføringen av programmet:

    1. den finansielle og driftsmessige gjennomføringen av det årlige programmet,

    2. framgangen med hensyn til gjennomføringen av det flerårige programmet og dets prioriteringer med hensyn til spesifikke, kontrollerbare mål, med kvantifisering av indikatorene om og når dette er mulig,

    3. tiltak som er truffet av den ansvarlige myndighet for å sikre kvalitet og effektivitet i gjennomføringen, særlig:

      1. overvåkings- og evalueringstiltak, herunder ordninger for innsamling av data,

      2. sammendrag av eventuelle vesentlige problemer under gjennomføringen av det operative programmet og alle tiltak som er truffet,

      3. bruk av teknisk bistand,

    4. tiltakene som er truffet for å skaffe opplysninger om og offentliggjøre de årlige og flerårige programmene.

  2. Rapporten skal anses som godkjent dersom den inneholder alle opplysningene på listen i nr. 1. Kommisjonen skal treffe sin beslutning om innholdet i rapporten framlagt av den ansvarlige myndighet innen to måneder etter at den har mottatt alle opplysningene nevnt i nr. 1, og den skal underrette medlemsstatene om beslutningen. Dersom Kommisjonen ikke svarer innen den fastsatte fristen, skal rapporten anses som godkjent.

  3. Kommisjonen skal framlegge for byrået de godkjente sluttrapportene om gjennomføringen av det årlige programmet.

Kapittel X

Overgangsbestemmelser

Artikkel 54

Utarbeidelse av det flerårige programmet

  1. Som unntak fra artikkel 20 skal medlemsstatene:

    1. snarest mulig etter 7. juni 2007 og senest 22. juni 2007 utpeke den nasjonale ansvarlige myndighet i henhold til artikkel 27 nr. 1 bokstav a) samt myndigheten med delegert ansvar når det er aktuelt,

    2. innen 30. september 2007 framlegge en nærmere angivelse av forvaltnings- og kontrollsystemene i henhold til artikkel 34 nr. 2.

  2. Innen 1. juli 2007 skal Kommisjonen framlegge for medlemsstatene:

    1. et overslag over hvilke beløp de vil bli tildelt for regnskapsåret 2007,

    2. overslag over hvilke beløp de vil bli tildelt for regnskapsårene 2008 til 2013, på grunnlag av en ekstrapolering av det beregnede overslaget for regnskapsåret 2007, samtidig som det tas hensyn til de foreslåtte årlige bevilgningene for årene 2007 til 2013 fastsatt i den finansielle rammen.

Artikkel 55

Utarbeidelse av de årlige programmene for 2007 og 2008

  1. Som unntak fra artikkel 23 skal følgende tidsplan gjelde for gjennomføringen i regnskapsåret 2007 og 2008:

    1. innen 1. juli 2007 skal Kommisjonen framlegge for medlemsstatene et overslag beløpene som tildeles dem for regnskapsåret 2007,

    2. innen 1. desember 2007 skal medlemsstatene framlegge for Kommisjonen utkastet til årlig program for 2007,

    3. innen 1. mars 2008 skal medlemsstatene framlegge for Kommisjonen utkastet til årlig program for 2008.

  2. Med hensyn til det årlige programmet for 2007 kan utgifter som faktisk er betalt mellom 1. januar 2007 og tidspunktet for vedtakelsen av vedtaket om finansiering og godkjenning av det årlige programmet for den aktuelle medlemsstaten, gi rett til støtte fra fondet.

  3. For å gjøre det mulig å vedta finansieringsbeslutninger som godkjenner det årlige programmet for 2007, i 2008, skal Kommisjonen inngå Fellesskapets budsjettforpliktelser for 2007 på grunnlag av et overslag over beløpene som vil bli tildelt medlemsstatene, beregnet i samsvar med artikkel 14 og 15.

Kapittel XI

Sluttbestemmelser

Artikkel 56

Komité

  1. Kommisjonen skal bistås av den felles komité for solidaritet og forvaltning av migrasjonsstrømmer nedsatt ved dette vedtak.

  2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

Tidsrommene fastsatt i artikkel 5a nr. 3 bokstav c), artikkel 5 nr. 4 bokstav b) og artikkel 5 nr. 4 bokstav e) i beslutning 1999/468/EF skal være seks uker.

Artikkel 57

Revisjon

Europaparlamentet og Rådet skal revidere dette vedtak på grunnlag av et forslag fra Kommisjonen innen 30. juni 2013.

Artikkel 58

Ikrafttredelse og anvendelse

Dette vedtak trer i kraft dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende .

Dette vedtak får anvendelse fra 7. juni 2007, med unntak for artikkel 14, 15, 20, 21, 23, 27, artikkel 33 nr. 2, artikkel 33 nr. 5, artikkel 34, artikkel 37 nr. 4 og artikkel 56, som får anvendelse fra 1. januar 2007.

Artikkel 59

Adressater

Dette vedtak er rettet til medlemsstatene i samsvar med traktat om opprettelse av Det europeiske fellesskap.

Utferdiget i Brussel, 23. mai 2007

For EuropaparlamentetFor Rådet
H.-G. PÖTTERINGG. GLOSER
PresidentFormann

Fotnoter

1.

EUT C 88 av 11.4.2006, s. 15.

2.

EUT C 115 av 16.5.2006, s. 47.

3.

Europaparlamentsuttalelse av 14.12.2006 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 7.5.2007.

4.

EUT L 349 av 25.11.2004, s. 1.

5.

EUT L 105 av 13.4.2006, s. 1.

6.

EUT L 236 av 23.9.2003, s. 946.

7.

EUT L 144 av 6.6.2007, s. 1.

8.

EUT L 144 av 6.6.2007, s. 45.

9.

Ennå ikke offentliggjort i EUT.

10.

EUT L 248 av 16.9.2002, s. 1. Forordningen endret ved forordning (EF, Euratom) nr. 1995/2006 (EUT L 390 av 30.12.2006, s. 1).

11.

EUT C 139 av 14.6.2006, s. 1.

12.

EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Beslutningen endret ved beslutning 2006/512/EF (EUT L 200 av 22.7.2006, s. 11).

13.

EFT L 176 av 10.7.1999, s. 31.

14.

EFT L 176 av 10.7.1999, s. 53.

15.

EFT L 370 av 17.12.2004, s. 78.

16.

EFT L 131 av 1.6.2000, s. 43.

17.

EUT L 395 av 31.12.2004, s. 70.

18.

EFT L 64 av 7.3.2002, s. 20.

19.

EUT L 396 av 31.12.2004, s. 45.

20.

EUT L 261 av 6.8.2004, s. 24.

21.

EFT L 239 av 22.9.2000, s. 19. Konvensjonen sist endret ved Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1987/2006 (EUT L 381 av 28.12.2006, s. 4).

22.

EUT L 99 av 17.4.2003, s. 8.

23.

EUT L 99 av 17.4.2003, s. 15.

24.

EFT L 81 av 21.3.2001, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 851/2005 (EUT L 141 av 4.6.2005, s. 3).

25.

EUT L 161 av 304.2004, s. 128. Rettet versjon i EUT L 206 av 9.6.2004, s. 51. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 1283/2005 (EUT L 203 av 4.8.2005, s. 8).

Til forsiden