Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 73 S (2011–2012)

Et forsvar for vår tid

Til innholdsfortegnelse

2 Sammendrag

2.1 Rammer og føringer

Forsvaret skal alene og sammen med allierte ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier. Gjennom evne til tilpasset og relevant respons i hele konfliktspekteret skal Forsvaret utgjøre en krigsforebyggende terskel som sikrer Norges sikkerhet og handlefrihet mot politisk, militært og andre former for press.

I dagens verden må sikkerhet betraktes i et globalt perspektiv. Norge kan derfor ikke begrense sitt sikkerhetspolitiske utsyn til egne nærområder. Det er i Norges interesse å bidra til internasjonal fred og stabilitet ved å delta i innsats for å opprettholde en FN-ledet internasjonal rettsorden, forsvare menneskerettigheter og styrke mellomstatlig samarbeid. Forsvaret er et av instrumentene i Norges bidrag til å skape en tryggere verden.

Selv om Forsvarets viktigste rolle er å forsvare Norge mot eksterne trusler og angrep, kan Forsvarets kapasiteter også yte verdifulle bidrag i andre krisesituasjoner. Forsvaret besitter unike ressurser og kompetanse som kan supplere sivile myndigheters krisehåndtering ved behov.

Forsvaret har gjennomgått en lang og krevende omstillingsperiode fra 2001. Selv om den store omstillingen nå er fullført, må imidlertid Forsvaret utvikles kontinuerlig for å imøtekomme aktuelle behov. Med denne langtidsplanen presenterer regjeringen tiltak som sikrer at Forsvaret fortsetter å være et relevant instrument for å sikre norske interesser og verdier.

Hovedtemaer i denne langtidsplanen er:

Kompetanse og personell: Forsvarssektorens evne til å tiltrekke, utvikle og styre kompetanse vil være en sentral utfordring i årene som kommer. Det er igangsatt et større utredningsarbeid for å sikre at styringen av personell og kompetanse svarer til behovene i et moderne innsatsforsvar.

Forbedring, ledelse og styring: Kontinuerlig forbedring, utvikling og tilpasning innenfor de overordnede økonomiske rammer er en forutsetning for å videreføre moderniseringen av Forsvaret. Styrket evne til styring og gjennomføring av forbedringstiltak bidrar til en bærekraftig og balansert utvikling av strukturen.

Reform av Luftforsvaret: Fornyelse av kampflyflåten gjør det naturlig å se på hele Luftforsvarets struktur og tegne en helhet som gir bedre synergi, større effektivitet og styrket operativ evne. Kampflyanskaffelsen med tilhørende beslutninger og omlegging av Luftforsvaret er derfor et viktig tema i denne langtidsplanen.

Tilpasning av landforsvaret: Hæren og Heimevernet skal videreutvikles som komplementære organisasjoner med god reaksjonsevne og tilgjengelighet for et bredt spekter av oppgaver.

Utvikling av cyberforsvaret: Angrep i det digitale rom, også benevnt “cyberspace”, er en av de raskest voksende truslene i vår tid. Forsvarssektoren skal utvikle sin evne til å møte trusler i det digitale rom. Arbeidet med forebyggende informasjonssikkerhet skal styrkes.

2.1.1 Sikkerhetspolitiske rammer og utviklingstrekk

Norge har følgende sikkerhetspolitiske hovedmålsettinger:

  • Å forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet.

  • Å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av en FN-ledet internasjonal rettsorden.

  • Å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press.

  • Sammen med våre allierte forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep.

  • Å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Et sterkt og velfungerende FN er en forutsetning for utviklingen av en multilateral verdensorden basert på folkeretten og menneskerettighetene. I norsk sikkerhetspolitikk er NATO hjørnesteinen innenfor den overordnede rammen av FN. Alliansen retter nå mer oppmerksomhet mot eget område, og vil frem mot 2014 avvikle ISAF-operasjonen i Afghanistan. En hovedutfordring for NATO er reduksjonene i medlemslandenes forsvarsbevilgninger som følge av den økonomiske krisen. Den dynamiske utviklingen i Asia og Stillehavsregionen, spesielt Kina, gjør at USA retter mer oppmerksomhet mot denne regionen. Dette medfører at Europa får mindre oppmerksomhet. Europeiske land må i fremtiden regne med å ta en større del av alliansens byrde i det kollektive forsvaret. For NATO og Norge er det avgjørende å ivareta det transatlantiske sikkerhetsfellesskapet og å sikre stabilitet og sikkerhet.

For Norge er det viktig å ivareta egne interesser i nærområdene, spesielt i nordområdene. Det innebærer å ivareta NATOs nærvær og fortsette samarbeidet med Russland og de andre naboene i nordområdene og Arktis. For Norge er det av særlig interesse å bidra til godt samarbeid mellom Russland og det vestlige sikkerhetsfellesskap. Dette er viktig både for den internasjonale utvikling generelt og for stabiliteten i våre nærområder spesielt. Kombinasjonen av russiske stormaktsambisjoner, interesser i nordområdene og militære opprustning innebærer at stabiliteten i nord kan bli utfordret i fremtiden. For å bidra til forutsigbarhet og stabilitet vil Norge videreføre et høyt nivå for militær tilstedeværelse i nord.

En rekke brede internasjonale trender bidrar til usikkerhet om hvilke sikkerhetspolitiske utfordringer Norge vil stå overfor i fremtiden. Blant disse er den fortsatte globaliseringen, fremveksten av nye stormakter og økonomisk maktforskyvning.

Forholdet mellom USA og Kina vil ha stor betydning for det internasjonale sikkerhetspolitiske klimaet. Kina er i dag verdens nest største økonomi og verdens største eksportnasjon. USA er fortsatt ledende hva angår global politisk og militær innflytelse. Kinas økonomiske vekst legger imidlertid grunnlag for en omfattende modernisering av landets styrker.

Spredning av masseødeleggelsesvåpen er en vedvarende trussel mot internasjonal sikkerhet og stabilitet. Særlig har Iran og Nord-Korea lenge vakt bekymring. Flere land som kan stå på terskelen til å anskaffe kjernefysiske våpen, har også kommet langt i utviklingen av langtrekkende missiler. Dette er en viktig bakgrunn for NATOs utvikling av missilforsvar.

Terrorisme er en kontinuerlig trussel som har fått global utbredelse. Internasjonal terrorisme med utspring i militante islamistiske miljøer er fortsatt den mest fremtredende trusselen, men vi ser i økende grad at også andre ideologiske strømninger kan være opphav til terrorhandlinger.

Angrep i det digitale rom er en av de truslene som har vokst sterkest de senere år. Trusselen går hånd i hånd med en stadig ekspansjon i bruken av digital teknologi i praktisk talt alle samfunnssektorer, noe som gjør at avanserte samfunn som vårt eget blir stadig mer sårbare for digitale anslag. Avanserte statlige og ikke-statlige aktører gjennomfører omfattende digitale operasjoner, blant annet for å få tilgang til sensitiv informasjon i andre land. Slike operasjoner innebærer at større vekt må legges på defensive tiltak. Forsvaret vil styrke evnen til forebyggende sikkerhet i det digitale rom og bidra til å styrke nasjonale og allierte forsvarskapasiteter på feltet.

I disse omgivelsene vil Norge prioritere spesielt fire områder innen sikkerhets- og forsvarspolitikken. For det første er det avgjørende å bidra til NATOs relevans og troverdighet gjennom styrkebidrag og bidrag til utviklingen av NATOs forsvar mot nye trusler. Sentrale prioriteringer vil også være sterkere tilknytning mellom alliert og norsk kommandostruktur, og tilrettelegging for allierte forstekninger. For det andre vil Norge prioritere nasjonale tiltak, spesielt ved å opprettholde et høyt ambisjonsnivå for ivaretakelse av Forsvarets nasjonale oppgaver og tilstedeværelse i egne nærområder. For det tredje vil Norge legge til rette for utvidet flernasjonalt forsvarssamarbeid for å redusere kostnader og opprettholde alliansens samlede militære kapasitet for kollektivt forsvar. For det fjerde vil vi fortsatt prioritere bidrag til internasjonal krisehåndtering i hele spekteret av fredsoperasjoner. Norge legger stor vekt på at bruk av militærmakt skal ha forankring i FN-pakten og at alle relevante deler av forsvarsstrukturen skal kunne bidra, slik at både byrder og ervervet kompetanse blir fordelt i organisasjonen.

2.1.2 Samfunnsmessige utviklingstrekk

Forsvaret er en integrert del av samfunnet og står i et gjensidig samspill med sine omgivelser. Planleggingen av Forsvarets fremtidige utvikling må derfor ta hensyn til et bredt spekter av utviklingstrekk også utenfor det sikkerhetspolitiske området.

Samfunnet er blitt mer sårbart, blant annet som en følge av økt sentralisering, spesialisering og teknologiavhengighet. Evnen til å bidra til samfunnssikkerheten er derfor blitt viktigere. Samtidig er Forsvaret blitt mer avhengig av det sivile samfunn når det gjelder å tilførsel av kompetanse og leveranser av varer, tjenester og teknologi. Evnen til smidig samarbeid med det sivile samfunn er følgelig blitt stadig mer sentralt for Forsvaret. Dette gjelder både i en normalsituasjon, under ulike kriser eller i krig. Også i flernasjonale operasjoner utenfor Norges grenser stilles det økte krav til samarbeid og samordning med sivile aktører. Det krever fleksibilitet kombinert med ryddighet omkring roller og ansvar.

Samfunnet blir preget av et stadig større mangfold; etnisk, kulturelt, språklig, kunnskaps- og erfaringsmessig. Forsvaret har som målsetting å gjenspeile samfunnets mangfold i sterkere grad. Dette er viktig både fordi det vil bedre Forsvarets forutsetninger for å håndtere komplekse utfordringer og fordi det vil styrke Forsvarets legitimitet og forankring i befolkningen.

Den økonomiske uroen i etterkant av finanskrisen i 2008 påvirker forsvarssektoren i mange land. De fleste av våre NATO-allierte og partnere reduserer sine forsvarsbudsjetter. Flere land er tvunget til omfattende kutt i forsvarssektoren. Norge derimot, har siden sommeren 2009 opplevd fornyet vekst i økonomien og sysselsettingen har tatt seg opp. En langsiktig og tilstrekkelig stram styring, kombinert med en god forvaltning av petroleumsinntektene har bidratt til at Norge har en unik økonomisk handlefrihet. Dette har gitt rom for å styrke forsvarsbudsjettene. I tillegg har Norge gjennom flere år arbeidet målrettet for å modernisere Forsvaret og samtidig etablere en god og bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne. Omleggingen av Forsvaret siden 2001 har vært basert på tydelige valg og prioriteringer for å sikre god helhet. Sammenliknet med mange av våre allierte og partnere, har derfor Norge de beste forutsetninger for å videreutvikle et forsvar med moderne og fremtidsrettede kapasiteter.

Samtidig skaper den vanskelige økonomiske verdenssituasjonen også utfordringer for Norge og for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Norge er tett innvevd i den globaliserte verdensøkonomien og påvirkes av internasjonale konjunkturer. I sikkerhetspolitisk forstand er dessuten Norge del av et kollektivt fellesskap gjennom NATO. Hvis våre partnere blir tvunget til å redusere sine forsvar, vil det på sikt kunne påvirke alliansens evne til å løse sine oppgaver.

Flernasjonalt samarbeid og integrasjon på forsvarsområdet har fått stadig større oppmerksomhet i de senere år. Det skyldes ikke bare at mange land opplever et press på forsvarsbudsjettene på grunn av den økonomiske situasjonen, men har også sammenheng med kostnadsutviklingen innen militærteknologi. Mange land søker derfor økt samarbeid innen utvikling, anskaffelse, drift og vedlikehold av forsvarsmateriell, så vel som tettere samvirke innen rammen av internasjonale operasjoner. Det er i Norges interesse å øke sin deltakelse i slikt samarbeid.

Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland innen bærekraftig utvikling på det miljømessige området. Forsvarssektoren tar ansvar for sin del av den nasjonale miljøpolitikken og skal legge et miljøbevisst perspektiv på all virksomhet.

2.1.3 Forsvarspolitiske rammer og føringer

De forsvarspolitiske målsettinger springer ut av de sikkerhetspolitiske. Innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter der dette er naturlig, skal Forsvaret:

  • Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.

  • Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.

  • Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.

  • Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

De forsvarspolitiske målsettingene operasjonaliseres i Forsvarets oppgaver med tilhørende ambisjonsnivå, samt i et antall grunnleggede prinsipper for Forsvarets innretning.

2.1.3.1 Forsvarets oppgaver

Forsvarets oppgaver kan sammenfattes i følgende overskrifter:

  1. Utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet

  2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar

  3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement om nødvendig

  4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning

  5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter

  6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder

  7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsstøttende operasjoner

  8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området

  9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

Oppgave 3–6 er oppgaver som må kunne løses med nasjonale ressurser, og i utgangspunktet uten særlig grad av løpende alliert medvirkning.

Oppgavene knyttet til krigsforebygging og forsvar av Norge og NATO må løses i samarbeid med andre, og primært med våre allierte i NATO. Det gjelder også bidrag til fredsstøttende og stabiliserende innsats i form av internasjonale operasjoner, der Norge vil yte bidrag innenfor multilaterale rammeverk.

Oppgave 8 er oftest knyttet til samarbeid med allierte, men kan også favne rent bilateral bistand. Oppgave 9 er i utgangspunktet en nasjonal oppgave, men kan kreve samarbeid og bistand på tvers av landegrensene.

Dimensjonering av Forsvaret avhenger av hvilke kapasiteter eller strukturelementer Forsvaret trenger, og hvordan den enkelte kapasitet skal dimensjoneres og innrettes. Siden flere oppgaver trenger de samme militære evnene, er kapasiteten til å løse flere oppgaver parallelt viktig i denne vurderingen.

I utgangspunktet er hovedelementene i Forsvarets struktur dimensjonert for å løse oppgavene 1–7. Samtidig skal støtten til det sivile samfunn tas med i vurderingen av innretning og dimensjonering av de enkelte kapasitetene i Forsvaret. Dette er relevant bl.a. ved utforming av dedikerte oppdrag, beredskapspålegg, lokalisering, krav til opplæring, øving og trening, samt evne til samvirke med aktører utenfor forsvarssektoren.

2.1.3.2 Totalforsvaret

Totalforsvaret innebærer at samfunnets samlede ressurser, både sivile og militære, nyttes på en best mulig måte ved krisehåndtering i krig og fred. Dette innebærer gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret. Terrorhandlingene 22. juli 2011 synliggjorde klart behovet for at Forsvaret er beredt til å yte bistand til det sivile samfunn. I et samlet beredskapsperspektiv er det viktig også å vedlikeholde det sivile samfunns evne til å støtte Forsvaret ved sikkerhetspolitiske kriser.

Forsvarets primæroppgaver er å hevde Norges suverenitet og forsvare landet mot ytre angrep, mens sivile myndigheter har primæransvaret for å ivareta samfunnssikkerhet. Dette er en etablert arbeidsdeling som har solide politiske og konstitusjonelle røtter i Norge. Forsvarets kapasiteter vil imidlertid til enhver tid innrettes og brukes mest mulig hensiktsmessig til støtte for samfunnssikkerheten i bred forstand, innenfor gjeldende ressursrammer og ansvarslinjer.

Blant de bestemmelser som regulerer sivilt-militært samarbeid, står bistandsinstruksen særlig sentralt. Instruksen gjennomgås nå på nytt, blant annet med henblikk på å sikre effektive prosedyrer samtidig som ansvarsforhold og juridiske rammer ivaretas.

2.1.3.3 Revisjon av Forsvarets forsvars- og beredskapsplaner

I perioden etter den kalde krigens slutt fikk Forsvarets operative planverk og beredskapsordninger knyttet til sikkerhetspolitisk krise og krig beskjeden oppmerksomhet, både nasjonalt og i NATO. Regjeringen har rettet fornyet fokus på denne type planarbeid. Arbeidet skyldes ikke endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, men reflekterer et behov for å oppdatere beredskapsarbeidet for mer omfattende kriser. Sentralt i arbeidet står gjennomgangen av Forsvarets operative planverk knyttet til forsvar av Norge.

2.1.3.4 Grunnleggende prinsipper for Forsvarets innretning

Basert på de rammer som er angitt ovenfor, skal følgende grunnleggende prinsipper ligge til grunn for Forsvarets innretning:

Et moderne, balansert innsatsforsvar: Norge trenger et moderne, alliansetilpasset innsatsforsvar som kan møte ulike utfordringer hjemme og ute. Et slikt forsvar må holde høy kvalitet og inneha høy kompetanse, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet og evne til styrkeoppbygging.

Alliansetilpasning: Forsvaret må ha evne til å samvirke effektivt med allierte styrker, både for å møte utfordringer i våre nærområder og for å levere tellende bidrag til internasjonale operasjoner. Forsvaret skal derfor så langt det er mulig være tilpasset NATOs standarder, konsepter, prosedyrer og styrkestruktur på alle nivå.

Evne til flernasjonalt samarbeid: Forsvaret skal fortsette arbeidet for å søke kosteffektive løsninger gjennom flernasjonalt forsvarssamarbeid.

Verneplikt og kompetanse: Forsvaret av Norge er basert på vernepliken. Verneplikten er en kontrakt mellom innbyggerne og staten som innebærer en solidarisk plikt til å stå sammen om å verne om vårt samfunn, vårt demokratiske system og våre felles verdier. Verneplikten er dessuten sentral for å sikre Forsvaret bred rekruttering av egnet personell på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer, og sikrer samtidig at viktige fredsoperative oppgaver ivaretas. Førstegangstjenesten skal videreutvikles og tilpasses innsatsforsvarets krav til reaksjonsevne, operative avdelingers behov for fleksibilitet og handlefrihet, samt økte krav til kompetanse og kostnadseffektivitet. De som utfører førstegangstjeneste gir videre rekrutteringsgrunnlag for befalsutdanning, verving eller internasjonal tjeneste, og de vil for Hærens del etter endt tjeneste disponeres en periode i Hærreserven, før de overføres til Heimevernet.

Veteraner: Forsvaret skal vektlegge ivaretakelse av personell som deltar i internasjonale operasjoner og deres nærmeste, både før under og i tiden etter en operasjon.

Tilpasningsevne: Norge trenger et forsvar som er fleksibelt, robust og i stand til å håndtere ulike utfordringer.

Kontinuerlig fornying: Forsvaret må være i kontinuerlig utvikling og tilpasning.

Samarbeid med sivile myndigheter: Forsvarets samarbeid med sivile aktører skal videreutvikles for å sikre effektivitet med grunnlag i god planlegging og funksjonelle prosedyrer. Det skal legges til rette for et godt koordinert og gjensidig samarbeid i hele krisespekteret innen rammen av totalforsvaret. Der det er relevant skal bistand til det sivile samfunn tas i betraktning ved innretningen av Forsvarets kapasiteter.

Bærekraft: Forsvaret skal utvikles med et langsiktig perspektiv som sikrer at økonomiske ressurser, oppgaver og ambisjonsnivå er i samsvar med hverandre.

2.2 Struktur, organisasjon og operativ evne

Som en organisasjon i kontinuerlig tilpasning og modernisering, må Forsvaret videreutvikle sin struktur og organisasjon til dagens og fremtidens utfordringer. Dette inkluderer en strategi for å ivareta sektorens kompetanseutfordringer, foreta nødvendige nyanskaffelser, herunder nye kampfly, videreføre arbeidet for å hente full operativ effekt ut av materiellsystemer som er under innføring, samt organisatoriske tilpasninger for å sikre operativ evne og tilgjengelighet.

2.2.1 Kompetanse og personell

En av forsvarssektorens viktigste strategiske utfordringer er evnen til å tiltrekke, rekruttere, utvikle, anvende og beholde rett personell med rett kompetanse.

Regjeringen har iverksatt et strategisk arbeid for å adressere sektorens kompetanseutfordringer, der utfordringer og løsninger skal ses i en helhetlig sammenheng. Regjeringen tar sikte på å fremlegge resultater av dette arbeidet for Stortinget i form av en stortingsmelding innen årsskiftet 2012–2013.

Forsvarssektoren skal være en moderne kompetanseorganisasjon og fortsette utviklingen fra mer tradisjonell personalforvaltning til strategisk styring av personellutviklingen. Sektoren skal i størst mulig grad reflektere samfunnsutviklingen og bidra til denne, eksempelvis gjennom familie- og livsfasepolitikk, inkluderende arbeidsliv og mangfold.

Forsvarssektoren skal rekruttere et mangfold som møter innsatsforsvarets behov for en større bredde i bakgrunn, ferdigheter, egenskaper og erfaringer blant de ansatte. Ikke minst er det viktig å sikre at sektoren er en attraktiv arbeidsplass for kvinner.

Forsvarssektoren skal være en attraktiv og trygg arbeidsplass som ivaretar medarbeiderne og deres mulighet til å ha et mest mulig normalt familieliv. Dette inkluderer ansvar for å ivareta personellet før, under og etter internasjonale operasjoner. Regjeringen vil videreutvikle arbeidet med å styrke anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner i tråd med Regjeringens handlingsplan ”I tjeneste for Norge”.

Forsvaret av Norge er basert på verneplikten som en solidarisk samfunnskontrakt. I St.prp. nr. 48 (2007–2008) ble det innført sesjonsplikt for kvinner. Basert blant annet på erfaringer fra denne ordningen vil det vurderes om verneplikten skal gjøres kjønnsnøytral.

2.2.2 Luftforsvaret og anskaffelse av kampfly

Kampfly er en grunnleggende kapasitet i vår forsvarsstruktur. Moderne kampfly er en forutsetning for å opprettholde Forsvarets evne til å reagere hurtig over store avstander, for å formidle informasjon og ivareta norske interesser hjemme og ute. Et moderne kampflyvåpen utgjør en nødvendig del av en krigsforebyggende terskel. Kampfly tjener også som en styrkemultiplikator som gjør det mulig å hente vesentlig større effekt ut av sjø- og landstyrker.

F-16 går nå mot slutten av sin levetid. I denne proposisjonen beskrives prosessene knyttet til anskaffelse av nye kampfly av typen F-35. Disse flyene vil utgjøre en hjørnestein i Luftforsvaret og Forsvaret i de kommende fire tiår. Samtidig gjennomføres en omfattende omlegging av Luftforsvarets samlede struktur. Ny hovedbase for kampfly vil legges til Ørland, med en fremskutt operasjonsbase på Evenes. Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon (ARS) videreføres på Sørreisa, mens Mågerø nedlegges. Luftforsvarets ledelse og inspektorater flyttes til Bodø. Evnen til luftoperativ ledelse styrkes gjennom etableringen av et nasjonalt luftoperativt senter i Bodø, i tilknytning til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

Innfasingen av C-130J transportfly og NH 90 maritime helikoptre fortsetter med sikte på å oppnå full operativ status.

2.2.3 Hæren og Heimevernet

Det vil foretas tilpasninger av Hærens organisasjon for å øke operativ tilgjengelighet og effektivisere ressursbruken. Brigade Nord, som videreføres med tre manøverbataljoner, vil fortsatt utgjøre Hærens hovedelement i det mobile landforsvaret. Vernepliktige mannskaper vil fortsatt utgjøre hoveddelen av personellet i Hærens styrker. For å effektivisere ledelse og styring i Hæren, vil Hærstaben og staben i Brigade Nord samordne en rekke styringsfunksjoner.

Heimevernet skal ytterligere styrke sine landsdekkende funksjoner gjennom å tydeliggjøre oppdragene knyttet til vakthold og sikring, både av situasjonsbestemte og forhåndsdefinerte objekter og infrastruktur. Dette vil styrke Heimevernets rolle i et bredt samfunnsperspektiv. Heimevernet videreføres med samme distriktsstruktur som i dag og omlag samme personellrammer.

2.2.4 Sjøforsvaret

Sjøforsvaret har i de senere årene gjennomgått en betydelig fornying av fartøystrukturen og fremstår som fremtidsrettet og moderne. Innføringen av Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse korvetter fortsetter, med tilhørende oppnåelse av full operativ kapasitet. En videre fornying av Kystvaktens struktur og fartøyoppdateringer vil også fortsette. Det er ikke lagt opp til vesentlige endringer i Sjøforsvaret den nærmeste tiden.

2.2.5 Fellesfunksjoner

Forsvarets strategiske ledelse anses hensiktsmessig innrettet og videreføres. Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) videreføres og styrkes ved samlokaliseringen med et nasjonalt luftoperativt senter.

Etterretningstjenesten styrkes for å ivareta aktuelle utfordringer.

Spesialstyrkene videreføres som i dag med en videreutvikling av evnen til strategisk ledelse.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) videreføres med tilpasninger for å ivareta strukturendringer i andre deler av Forsvaret.

Forsvarets Sanitet (FSAN) videreføres med vekt på å styrke tilgjengelighet og utholdenhet samt et godt utviklet samarbeid med sivilt helsevesen.

Forsvarets informasjonsinfrastruktur videreføres med stab på Jørstadmoen og endrer navn til Cyberforsvaret. Utviklingen innenfor cyberområdet tilsier en styrket oppmerksomhet på Forsvarets evner på feltet.

2.2.6 Øvrige etater

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) videreføres som et sivilt direktorat for forebyggende sikkerhetstjeneste. NSM vil videreutvikles for å håndtere utfordringene knyttet til den dynamiske utviklingen innenfor cyber- og informasjonsteknologi og behov for å beskytte objekter bl.a. mot sabotasje og terror.

Forsvarets forskningsinstitutt videreføres som et kompetansemiljø for forskning og utvikling i henhold til forsvarssektorens behov. Virksomhetsmodellen vil videreutvikles for å møte nye rammebetingelser og sikre effektiv og rasjonell innretning i forhold til forsvarssektorens behov for forskningsstøtte. Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) avvikles.

Forsvarsbygg videreføres som forvaltningsorgan for forvaltning og utøvelse av eierrollen for forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg.

2.3 Gjennomføring og fremtidig utvikling

En bærekraftig forsvarsstruktur krever målrettet arbeid for å etablere og videreføre en balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne. Norge har i dag et moderne innsatsforsvar i god balanse, med evne til å ivareta dagens oppgaver og samtidig investere i moderne og fremtidsrettede kapasiteter. Dette må ses på bakgrunn av en vellykket gjennomføring av de seneste langtidsplanene, ikke minst inneværende langtidsplan, St.prp. nr. 48 (2007–2008). God måloppnåelse har gitt et godt grunnlag for en balansert og bærekraftig utvikling. Regjeringen legger stor vekt på at forsvarssektoren også i fremtiden skal utvikles basert på et helhetlig og langsiktig perspektiv.

Forsvarssektoren forvalter betydelige ressurser på vegne av samfunnet. Regjeringen stiller strenge krav til at disse ressursene forvaltes effektivt og i tråd med politiske vedtak. For å ivareta tillit i befolkningen og oppnå de fastsatte målene, er det avgjørende at forsvarssektoren har effektiv økonomistyring, forsvarlig forvaltning og god kompetansestyring.

I denne langtidsplanen legger regjeringen opp til en videreutvikling, og innenfor utvalgte områder, styrking av den operative strukturen. I årene fremover vil investeringer i et nytt kampflyvåpen legge beslag på en betydelig del av de samlede investeringsmidler. Fortsatt vekt på god styring og streng prioritering blir derfor særlig viktig.

I takt med aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer, og for å kunne møte en verden i endring, må forsvarssektoren kontinuerlig fornyes og forbedres. Dette er vesentlig for at Forsvaret fortsatt skal være et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

Dette innebærer et løpende behov for å overvåke endringer i omgivelsene så vel som innad i sektoren som kan ha betydning på lengre sikt. Slike analyser må omsettes i en forsvarspolitikk som rettleder Forsvarets utvikling og som kan konkretiseres i planer og tiltak for å skape den nødvendige omstilling og endring. Forsvarets anvendelse og organisering av ressursene må til enhver tid legges opp slik at overordnede nasjonale interesser ivaretas.

Tilpasningsdyktighet er nødvendig for å imøtekomme dagens og fremtidens krav til et relevant forsvar. Omgivelsene endres stadig. Derfor kan heller ikke Forsvaret stå stille.

Til toppen
Til dokumentets forside