Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 1 S (2019–2020)

FOR BUDSJETTÅRET 2020 — Utgiftskapitler: 900–950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540 Inntektskapitler: 3900–3950, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Konkurransekraft og verdiskaping

Næringslivet skaper verdier som ligger til grunn for vår felles velferd. Når Norge skal rustes for fremtiden, må vi legge til rette for at bedrifter lykkes. Et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig næringsliv er avgjørende for å opprettholde et godt velferdsnivå i fremtiden.

Målet for nærings- og fiskeripolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen fører en fremtidsrettet nærings- og fiskeripolitikk som legger til rette for verdiskaping og vekst i privat sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling av norsk næringsliv. Gode generelle rammevilkår og et effektivt skattesystem som stimulerer til bedriftsetableringer og norsk privat eierskap, står sentralt.

1.1 Omstillingsevne, vekst og lønnsomme arbeidsplasser

Regjeringens politiske plattform trekker frem flere utfordringer som Norge står overfor. Regjeringen ønsker bl.a. å skape et bærekraftig velferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre flere ben å stå på.

Norsk næringsliv er i kontinuerlig omstilling. Noen perioder er preget av sterkere og raskere omstilling enn andre. Det har vært ulike utløsende faktorer for de omstillingene norsk næringsliv har gjennomgått de siste tiårene, og de har ikke alltid vært like forutsigbare. Eksempler på lite forutsigbare hendelser er finanskrisen i 2008 og fallet i oljeprisen i 2014. Økt grad av digitalisering og automatisering er derimot en utvikling som har pågått over lang tid. Omstilling er en del av bedrifters hverdag. De fleste omstillinger skjer internt i bedriftene, bl.a. gjennom forbedringer av produksjonen, produkter og logistikk.

Høy omstillingsevne bidrar til at ressursene blir brukt der de kaster mest av seg for samfunnet, og legger et grunnlag for høy produktivitet og høy sysselsetting. Det er flere forhold som bidrar til god omstillingsevne. Det viktigste bidraget til å lykkes med omstilling er å skape rammevilkår som gir næringslivet best mulig evne til å møte endringer. Dette innebærer at ressursene må kunne omstilles fra en type produksjon til en annen, uten at det oppstår vesentlig arbeidsledighet og ledig produksjonskapital. Det krever bl.a. at arbeids-, produkt- og kapitalmarkedene fungerer effektivt.

Den brede næringspolitikkens betydning er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet for 2020.

Gevinstene knyttet til omstilling er store. Mer produktive og lønnsomme bedrifter kan erstatte bedrifter som er mindre lønnsomme og produktive, og arbeidskraft og kapital flyttes dit hvor avkastningen er høyere. Mens gevinstene ved omstilling tilfaller samfunnet som helhet, er kostnadene ved omstilling ofte skjevt fordelt. På kort sikt kan kostnadene for dem som mister jobben være at det tar tid å finne nytt arbeid, og at de går ned i lønn. På lengre sikt kan kostnadene være demotivasjon, langvarig sykdom og uførhet.

Den norske arbeidsstyrken er godt utdannet, kapitalmarkedene fungerer i hovedsak godt, og konkurranse bidrar til omstilling, innovasjon og økt effektivitet. En godt utdannet og kompetent arbeidsstyrke er nødvendig for å kunne utvikle kunnskap og innovasjoner, og for å ta i bruk kunnskap. Disse faktorene bidrar til å lette endringsprosesser og redusere kostnadene ved omstilling. I tillegg har vi et arbeidsmarked med universelle og gode velferdsordninger. Disse gir et godt sikkerhetsnett og bidrar til å redusere omstillingskostnadene for den enkelte. I tillegg bidrar det til at arbeidskraften lettere kan flyttes dit den skaper størst verdier.

Regjeringen vil legge til rette for privat næringsvirksomhet og jobbskaping. Gode rammevilkår og et skattesystem som gjør det mer lønnsomt å investere, arbeide og spare, er viktige bidrag for å lykkes med omstillingene. Skattereformen 2016–2018 har brakt nivået på selskapsskatten ned mot nivået i sammenlignbare land og styrket det private norske eierskapet.

1.2 Utviklingen i norsk økonomi

Aktiviteten i norsk økonomi har økt de siste par årene, og vi er inne i en oppgangskonjunktur. Det har vært vekst i mange næringer, bl.a. i bygge- og anleggsnæringen og i mange tjenesteytende næringer, jf. figur 1.1. Leverandører til petroleumssektoren har trukket opp veksten i verdiskapingen i industrien.

Figur 1.1 Verdiskaping i utvalgte næringer, sesongjusterte volumindekser

Figur 1.1 Verdiskaping i utvalgte næringer, sesongjusterte volumindekser

Kilde: SSB og NFD

Det er mange næringer som bidrar til verdiskaping i norsk økonomi. Nivået på verdiskapingen er ulikt for de ulike næringene, og verdiskapingen innen utvinning av råolje og naturgass, inkludert tjenester, ligger særlig høyt, jf. figur 1.2.

Figur 1.2 Verdiskaping i utvalgte næringer, i faste priser (mill. kroner), sesongjustert

Figur 1.2 Verdiskaping i utvalgte næringer, i faste priser (mill. kroner), sesongjustert

Kilde: SSB og NFD

Svakere krone har bidratt til å redusere forskjellene mellom kostnadsnivået i Norge og utlandet. Dette er en fordel for store deler av norsk næringsliv og legger til rette for vekst i eksportbedrifter og i bedrifter som møter konkurranse fra utlandet på hjemmemarkedet. Bedret kostnadsmessig konkurranseevne har bidratt til økt eksport og økte bedriftsinvesteringer i mange næringer.

I takt med at veksten i norsk økonomi har økt, har etterspørselen etter arbeidskraft tatt seg opp, sysselsettingen økt og arbeidsledigheten falt, jf. figur 1.3. Bedringer i arbeidsmarkedet er kommet over hele landet. Yrkene som ble rammet av oljeprisfallet, kan vise til størst nedgang i arbeidsledigheten. Ledigheten er også redusert i flere andre yrkesgrupper. Den registrerte ledigheten er lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Antall sysselsatte har vokst raskere enn befolkningen i arbeidsfør alder, slik at sysselsettingsandelen har steget. Den største delen av veksten i sysselsettingen de siste årene har kommet i næringslivet.

Figur 1.3 Arbeidsledighet og sysselsettingsandel, Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Figur 1.3 Arbeidsledighet og sysselsettingsandel, Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Kilde: SSB og NFD

Det ventes at den økonomiske veksten vil holde seg oppe i tiden fremover, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2020. Det forventes også at ledigheten holder seg lav.

Utviklingen i verdensøkonomien er viktig for Norge, som er en liten, åpen økonomi. Veksten hos våre handelspartnere er på vei ned fra de høye nivåene de siste årene. Det er særlig i europeiske land at veksten har gått ned, mens den holder seg bedre oppe i USA. Fremover er det uvisst hvor store effektene av økt proteksjonisme vil bli og hva som skjer dersom differansen mellom styringsrenten i Norge og hos våre handelspartnere øker. For både Norge og andre europeiske land utgjør brexit en usikkerhet.

Norsk næringsliv har de siste årene vist seg omstillingsdyktig. Det er mange eksempler på at den høye kompetansen fra petroleumsnæringen kommer til nytte andre steder. Mange virksomheter som ble rammet av lavere aktivitet i petroleumsnæringen, har funnet nye markeder. Samtidig har petroleumsnæringen gjennomført tiltak for økt effektivitet og produktivitet.

En rekke andre forhold, f.eks. aldrende befolkning og klimautfordringer, forsterker Norges langsiktige omstillingsbehov. Den videre utviklingen i norsk økonomi avhenger derfor av at omstillingstakten opprettholdes, jf. omtale i kap. 1.1 ovenfor.

1.3 Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområde og mål

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette gjelder regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har et særlig ansvar for reguleringer av maritim næring, mineralnæringen, fiskerinæringen og havbruksnæringen.

Rammebetingelsene for norsk næringsliv påvirkes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler. Departementet legger derfor stor vekt på det internasjonale arbeidet.

Nærings- og fiskeridepartementet har også en viktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på andre politikkområder, som i skatte- og avgiftspolitikken, finanspolitikken, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.

Departementets overordnede mål fremgår av figur 1.4.

Figur 1.4 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figur 1.4 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Figuren oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementets mål og de viktigste virkemidlene, slik disse er gruppert i programkategorier i budsjettet:

  • Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser omfatter bevilgninger til drift av departementet og hovedtyngden av de underliggende forvaltningsorganene, tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og enkelte andre tilskudd.

  • Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon omfatter bevilgninger til virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet, romvirksomhet og forvaltningsrettet marin forskning.

  • Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport omfatter bevilgninger til internasjonaliseringstiltak og eksportfinansiering og omtaler i tillegg departementets arbeid med handelsavtaler, bilaterale forhandlinger og fremme av norsk næringsliv i utlandet.

  • Programkategori 17.40 Statlig eierskap omfatter bevilgninger til forvaltning av statlig eierskap og utbytte fra selskaper hvor statens eierskap forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet.

1.4 Nærings- og fiskeridepartementets prioriteringer

Nærings- og fiskeridepartementets overordnede mål er presentert i figur 1.4. For å nå disse målene føres det politikk på en rekke områder. Politikken som føres i mange andre departementer, bidrar også til at disse målene nås, og noen av departementets prioriteringene bidrar til å nå mer enn ett hovedmål.

Effektiv bruk av samfunnets ressurser

Forenkling og forbedring av regelverk og reduksjon av kostnader for næringslivet

Regjeringen arbeider for en enklere hverdag for folk og bedrifter. Et omfattende skjemavelde og en krevende rapporteringsplikt er en belastning for næringslivet. Unødvendig byråkrati reduserer næringslivets konkurransekraft og evne til verdiskaping. Det offentliges behov for kontroll må balanseres bedre mot næringslivets behov for forenkling.

Regjeringen vil fortsette å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering, lover og regler. Målet er å redusere kostnadene med 10 mrd. kroner i perioden 2017–2021. Nærings- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for regjeringens forenklingspolitikk. Gjennom 2018 ble det gjennomført forenklinger for om lag 2 mrd. kroner.

Regjeringen vil fjerne unødvendig og foreldet lov- og regelverk og har i regjeringens politiske plattform bl.a. sagt at omstillingsloven skal fjernes. Omstillingsloven har ikke fungert etter sitt formål, og dens intensjoner ivaretas av annet lovverk og i det generelle arbeidet med å stimulere til lønnsom næringsutvikling. Regjeringen har med bakgrunn i dette fremmet Prop. 136 L (2018–2019) Opphevelse av omstillingslova.

Digitalisering gir mulighet for forenkling gjennom effektiv utnyttelse av informasjonen det offentlige mottar og besitter. Regjeringen har som mål at informasjon i offentlig sektor skal gjenbrukes, i stedet for å spørre brukerne på nytt om informasjon de allerede har levert. En viktig forutsetning i dette arbeidet er dataene og infrastrukturen i Brønnøysundregistrene. Korrekte og tilgjengelige opplysninger i de 17 registrene som Brønnøysundregistrene forvalter, er av stor betydning både for å gjennomføre offentlige oppgaver og for allmenheten. Enkel tilgang til oppdaterte opplysninger i registrene skaper tillit i handel mellom næringslivet og for forbrukerne. Oppdaterte og kvalitetssikrede opplysninger legger grunnlaget for at informasjon kun leveres én gang.

Prosjektsamarbeidet mellom statlige etater og næringslivet om digitalisering og automatisering av informasjonsflyt, bl.a. innhenting av opplysninger med hjemmel i lov fra offentlig til privat sektor eller motsatt, er utvidet fra finansnæringen til også å omfatte bl.a. landbruks- og havbruksnæringene. Det offentlig-private samarbeidet har vist seg å avdekke et stort antall mulige forenklingstiltak med flere titalls milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst. Det er opprettet en styringsmodell for samarbeidet som sikrer en omforent gjennomføringstakt og en balansert portefølje slik at enkelt-initiativ der gevinst og kostnad ikke kommer samme sted, likevel kan gjennomføres som en del av en helhet.

Regjeringens vil at tilsynene skal forbedre sine risikovurderinger ved å dele og gjenbruke data i forbindelse med sine tilsyn under forutsetning av at nødvendige og hensiktsmessige hjemler for dette er på plass. Justervesenet, Landbruksdirektoratet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Fiskeridirektoratet samarbeider om et pilotprosjekt som etter planen starter høsten 2019. Målet er at næringslivet skal oppleve tilsynsaktiviteten som mer samordnet og at ressursbruken for det enkelte foretak knyttet til tilsynsvirksomhet reduseres.

Rammene for hvilke organisasjonsformer næringslivet kan velge, settes av aksjelovene, selskapsloven, samvirkeloven og øvrig regelverk for sammenslutninger og registrering. Hvordan regelverket er utformet, har stor betydning for hvor enkelt det er å etablere og drive en virksomhet. Enkle regler som legger til rette for orden og forutsigbarhet mellom private parter, og som samtidig sikrer enkel rapportering til det offentlige, er derfor viktig i regjeringens arbeid for effektivisering. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet med å utvikle sammenslutnings- og registerlovgivningen slik at den blir enkel å forstå og ikke legger unødvendige begrensninger i virksomhetenes rett til å organisere egen virksomhet.

Som en del av videreutviklingen og forbedringen av regelverket implementeres EUs endringer i selskapsrettsdirektivene i norsk rett. Implementering av direktivene bidrar til at norske selskaper gis de samme mulighetene for å delta i det indre markedet som sine konkurrenter i EU. Ved implementering av direktivene i norsk rett legges det vekt på at de norske selskapsreglene er i tråd med Norges direktivforpliktelser, samtidig som de skal fremstå som en naturlig del av norsk selskapsrett. For at direktivforpliktelsene ikke skal påføre norsk næringsliv unødvendige byrder, vurderes det hvordan formålet med reglene mest mulig effektivt kan oppnås, og hvilke endringer i eksisterende regelverk som kan foretas for å sikre minst mulig belastning for næringslivet.

Næringslivets tilgang til kapital

God og effektiv tilgang til kapital er en nødvendig forutsetning for verdiskaping og sysselsetting. Kapitaltilgang er også viktig for omstilling, innovasjon og utvikling av næringslivet. Velfungerende kapitalmarkeder bidrar til effektiv ressursbruk og et produktivt næringsliv. Et velfungerende kapitalmarked sørger for at kapitalsøkere effektivt kobles med kapitaleiere, og at risiko tas av dem som ønsker det.

Bedrifter over hele landet, i alle bransjer og i alle faser trenger tilgang til kapital. Næringslivet er avhengig av et velfungerende kapitalmarked for å kunne finansiere lønnsomme prosjekter til priser som reflekterer forventet avkastning og risiko. Store selskaper med god lønnsomhet har gjerne tilgang til kapital fra flere kilder, både nasjonalt og internasjonalt. Små og mellomstore bedrifter kan i større grad være avhengig av å hente inn egenkapital eller lån i Norge.

Kapitalmarkedet i Norge ser i makroperspektiv ut til å fungere godt, men det kan likevel finnes lønnsomme prosjekter som ikke finner finansiering til rett pris. I forbindelse med Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende, oppnevnte derfor regjeringen våren 2017 et offentlig utvalg som skulle vurdere næringslivets tilgang til kapital.

Kapitaltilgangsutvalget leverte sin utredning, NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid, i mars 2018. Regjeringen har vurdert utredningen og dens anbefalinger. Det vises til helhetlig omtale om regjeringens oppfølging på området i Nasjonalbudsjettet kap. 5.2.6 og til omtaler under programkategori 17.20 og 17.40 i denne proposisjonen. Under sistnevnte kategori er bl.a. forslag om endringer i investeringsmandater og kapital i Investinor AS og økt kapital i Nysnø Klimainvesteringer AS omtalt.

Et fremtidsrettet statlig eierskap

Staten har direkte eierskap i 73 selskaper. Regjeringen vil føre en ansvarlig og forutsigbar eierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring. Regjeringen legger vekt på å være åpen om statens begrunnelser og mål med eierskapet i selskapene der staten er eier. Selskapene er inndelt i kategorier ut fra statens begrunnelser og mål med eierskapet, se nærmere omtale under programkategori 17.40.

Etter regjeringens syn bør privat eierskap være hovedregelen og direkte statlig eierskap bør begrunnes særskilt. Dersom staten ikke lenger har begrunnelser for å eie i et selskap, vil regjeringen normalt være åpen for å redusere eierskapet. Regjeringen vil videreutvikle statens eierskapspolitikk gjennom å legge frem en ny eierskapsmelding høsten 2019.

En mer effektiv konkurransepolitikk

Konkurranse mellom bedrifter for å tiltrekke seg kunder utgjør den viktigste driveren for verdiskaping i markedsøkonomien. Bedrifter i velfungerende markeder tvinges til å bli mer kostnadseffektive, omstillingsdyktige og innovative. Konkurransepolitikken er derfor et sentralt virkemiddel for å fremme effektiv ressursbruk.

Velfungerende markeder blir sikret gjennom en konkurranselov som håndheves effektivt av konkurransemyndighetene, og gjennom reglene om offentlig støtte som setter rammer for myndighetenes støtte til næringsvirksomhet. Regelverket om offentlige anskaffelser har som formål å bidra til økt verdiskaping i samfunnet gjennom å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved slike anskaffelser.

Forebygging og avdekking av konkurransekriminalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssamarbeid, markedsdeling og misbruk av dominerende stilling i markedet, vil være høyt prioriterte oppgaver for Konkurransetilsynet også i 2020.

Videre vil det være en prioritert oppgave for regjeringen å følge opp arbeidet med å sikre like konkurransevilkår mellom private og offentlige aktører som opererer i samme marked, samtidig som det sikres at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en god og effektiv måte.

Departementet vil legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer. Regjeringen setter forbrukeren i sentrum, og konkurransen må styrkes både blant leverandørene og kjedene, for at forbrukerne skal komme bedre ut. Regjeringen vil derfor videreføre styrkingen av Konkurransetilsynet som ble gjort i Revidert nasjonalbudsjett 2019 med 8,5 mill. kroner, slik at tilsynet kan videreføre den økte innsatsen for å håndheve konkurranseloven i dagligvaremarkedet i 2020. Dette er et målrettet tiltak mot adferd som svekker konkurransen i dagligvaremarkedet. Økt synlighet og tettere kontakt med markedsaktørene vil prioriteres.

Innen offentlige anskaffelser er det behov for økt grad av profesjonalisering for å oppnå bedre og mer effektive anskaffelser. I Meld. St. 22 (2018–2019) Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser har regjeringen utviklet en mer helhetlig og effektiv anskaffelsespolitikk. Målet med meldingen er å bidra til bedre offentlige anskaffelser, og sette oppdragsgiverne i stand til å oppnå regjeringens ambisiøse mål på anskaffelsesområdet. Meldingen inneholder flere tiltak som skal bidra til bedre anskaffelser.

Økt innovasjon og omstillingsevne

Forskning og utvikling som forutsetning for bærekraftig omstilling og vekst

Forskning og utvikling (FoU) er en avgjørende innsatsfaktor for å utvikle og ta i bruk ny kunnskap, og for å omsette denne i form av mer innovasjon og høyere produktivitet. Forskning utgjør avansert kunnskapsanvendelse i bedrifter og danner grunnlag for utvikling av produkter og prosesser. Avansert kunnskapsanvendelse i bedriftene er også nødvendig for å kunne forstå og anvende all den kunnskapen som utvikles internasjonalt.

FoU er dessuten en viktig forutsetning for finne løsninger på store samfunnsutfordringer, f.eks. knyttet til klima og miljø. Behovet for en mer bærekraftig økonomi representerer en av de viktigste omstillingsutfordringene for norsk næringsliv fremover. Samtidig skaper behovet for å løse klima- og miljøutfordringene både nye markeder og ny vekst i eksisterende markeder, som norske bedrifter er godt rigget til å utnytte.

Det meste av FoU og innovasjon i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomheter investerer i FoU og innovasjon fordi det lønner seg. For samfunnet betyr spredning og bruk av forskningen til andre virksomheter eller sammenhenger at forskning utgjør et grunnlag andre kan bygge videre på. Den enkelte virksomhet tar ikke høyde for slike positive samfunnseffekter i sine investeringsbeslutninger. Fra et samfunnsperspektiv er det derfor formålstjenlig å benytte offentlig FoU-støtte for å stimulere til mer FoU-aktivitet i næringslivet enn det som ellers ville ha skjedd, og dermed større samlet verdiskaping. Det foreslås derfor midler til ordninger som gjør at næringslivet satser mer på fornyelse og forbedring enn det ellers ville gjort.

Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon har økt betydelig siden 2013. Regjeringen foreslår i budsjettforslaget for 2020 å videreføre et høyt nivå på bevilgningene til forskning og innovasjon, for slik å legge til rette for langsiktig konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til vekst og jobbskaping i privat, konkurranseutsatt næringsliv. I tillegg er det de senere årene gjort utvidelser i Skattefunnordningen.

Regjeringen gjennomfører en helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Formålet med gjennomgangen er å sørge for at vi får mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer ut av midlene vi kanaliserer gjennom virkemiddelapparatet. Brukervennlighet er en sentral del av arbeidet. Det bør bl.a. bli enklere for små og mellomstore bedrifter å orientere seg i utvalget av virkemidler. Det gjennomføres en områdegjennomgang med bruk av eksterne konsulenter, som leverer sitt bidrag i 2019. Virkemiddelgjennomgangen er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Regjeringen ønsker å legge til rette for kunnskapsbasert omstilling og vekst i biobaserte næringer, gjennom økt, mer effektiv og lønnsom produksjon og bruk av fornybare biologiske ressurser. Bevilgningene til marin forskning over departementets budsjett utgjør om lag 2,2 mrd. kroner i 2020 og har økt siden 2013. Midlene skal bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystområder. I dette inngår bl.a. kunnskap om tilstanden i økosystemene og bestandsutvikling, status for fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og miljø og konsekvenser av næringsvirksomhet. Utvikling av det marinfaglige kunnskapsgrunnlaget er en viktig forutsetning for å kunne øke matproduksjon og verdiskaping fra hav- og kyst-Norge. Kunnskapen vil også ha ringvirkninger for de globale ambisjonene om å øke matproduksjonen fra havet gjennom bedre fiskeriforvaltning og videreutvikling av bærekraftig akvakultur i et globalt perspektiv. Utviklingen av kunnskapsgrunnlaget må derfor ses i sammenheng med FNs forskningstiår for hav (2021–2030) og Norges ambisjoner om å bidra til en internasjonal bærekraftig hav- og bioøkonomi.

MAREANO-programmet har siden 2005 kartlagt havbunnen i norske havområder gjennom systematisk innsamling av dybdedata og data om havbunnens geologi, landskap og naturtyper, biologiske mangfold og forurensning. Det vurderes å åpne for at programmet fra 2021 også gjennomfører noe kartlegging inn mot kysten. Teknologi som gjør bruk av verdensrommet, har stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder. Romvirksomhet er en tilrettelegger for verdiskaping, et verktøy for samfunnssikkerhet, suverenitetsutøvelse og forskning og et sentralt virkemiddel innen klima- og miljøpolitikken. Regjeringen arbeider med en ny nasjonal romlov, som skal fastsette overordnede rammer for romvirksomhet, og en ny nasjonal strategi for romvirksomhet, som skal legges frem som en melding til Stortinget innen utgangen av 2019. Arbeidet med ny romlov og -strategi er nærmere omtalt under programkategori 17.20.

Regjeringens prioriterte satsingsområder for næringsrettet forskning og innovasjon omtales nærmere i programkategori 17.20.

Politikk for små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter utgjør en svært stor del av norsk næringsliv. Bedrifter med under 50 ansatte sysselsetter over 1 million arbeidstakere i Norge. Disse bedriftene er viktige for å bygge og opprettholde livskraftige lokalsamfunn over hele landet, de er ofte innovative og fremtidsrettede, og bidrar til å utvikle løsninger på utfordringene Norge og verden forøvrig står overfor. En god næringspolitikk i bunnen er avgjørende for alle bedrifter, og er fundamentet for innsatsen rettet mot små og mellomstore bedrifter. Samtidig krever det store mangfold av landets små og mellomstore bedrifter en politikk som tar bedre hensyn til deres utfordringer og behov. Regjeringen la høsten 2019 frem en strategi for små og mellomstore bedrifter, Småbedriftslivet. Med strategien ønsker regjeringen å sette en tydelig kurs for innsatsen overfor disse bedriftene. I strategien har regjeringen prioritert følgende områder som særlig viktige:

  • en enklere hverdag

  • god tilgang til kunder

  • økt innovasjonsevne

  • god nok tilgang til kompetanse og kapital

Regjeringens ambisjon er å bidra til at små og mellomstore bedrifter kan skape bærekraftig vekst, arbeidsplasser og at de får enda bedre muligheter til effektivt å produsere tjenester og varer som et velfungerende samfunn trenger. Målet er at små og mellomstore bedrifter skal bidra best mulig til den samlede verdiskapingen i norsk økonomi.

Grønnere industri

Norsk industri har tilpasset seg stadig strengere utslippskrav gjennom nye tekniske løsninger, smartere produksjon og teknologiutvikling. Sammenlignet med 1990 har det vært en nedgang i klimagassutslipp på nesten 40 pst. fra industrien i Norge. Regjeringen fremmet i 2017 en industrimelding der perspektivet var at vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende. Regjeringen ønsker å legge til rette for ny grønn industri og for at eksisterende industri skal redusere sine utslipp ytterligere. Som et ledd i dette arbeidet har regjeringen etablert Prosess21 som ser på hvordan prosessindustrien i dialog med andre aktører kan bidra i overgangen til lavutslippsamfunnet.

Samtidig som regjeringen stiller strenge miljøkrav, må vi sikre at det ikke innføres nasjonale tiltak som kan føre til at landets bedrifter flytter sin virksomhet eller velger å investere i land med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). Regjeringen arbeider overfor EU for å sikre likebehandling av utsatt industri og samtidig sikre at klimagassutslippene reduseres.

Havnæringene

Norge er en verdensledende havnasjon med kompetent arbeidskraft, sterke og innovative bedrifter, ledende forskningsmiljøer og gode, naturgitte forutsetninger. De tre største havnæringene – maritim næring, sjømatnæringen og olje- og gassnæringen – skapte til sammen verdier for om lag 680 mrd. kroner og sysselsatte over 206 000 personer i 20171.

Mulighetene for fremtidig vekst og nye arbeidsplasser er stor for næringer som har verden som marked; både i etablerte havnæringer som olje og gass, fiske, havbruk og skipsfart, i tilstøtende næringer som kystbasert reiseliv og romvirksomhet, og i fremvoksende næringer som utnyttelse av havvind, havbunnsmineraler og nye biologiske ressurser til mat og medisiner.

Havnæringene vil også være en viktig del av norsk økonomi i fremtiden, og regjeringens hovedmål for havpolitikken er at Norge fortsatt skal være en ledende havnasjon. For å oppnå dette vil regjeringen bidra til størst mulig verdiskaping og sysselsetting i havnæringene gjennom bærekraftig bruk av havets ressurser og bevaring av de marine økosystemene.

Havpolitikken er nedfelt i regjeringens havstrategi, Ny vekst, stolt historie (2017), Meld. St. 22 (2016–2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitikken, samt forvaltningsplanene for de norske havområdene og andre styringsdokumenter. Regjeringens oppdaterte havstrategi, Blå muligheter, ble lagt frem i 2019 og bygger videre på gjeldende havpolitikk. Regjeringens havpolitikk er rettet mot seks sentrale områder: fremtidsrettede havnæringer, utdanning, kompetanse og arbeidsliv, forskning, teknologi og nyskaping, god forvaltning og forutsigbare rammevilkår, rene og rike hav, samt internasjonalt samarbeid og havdiplomati. I den oppdaterte havstrategien er tre viktige innsatsområder for regjeringens havpolitikk fremover identifisert: kompetanse og digitalisering, regional og lokal verdiskapning, og klima og grønn skipsfart.

Statsbudsjettet for 2020 bygger på erkjennelsen at kunnskap og teknologi understøtter bærekraftig jobb- og verdiskaping i havnæringene. Regjeringen vil bl.a. arbeide videre for å nå ambisjonen om å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030, styrke arbeidet mot marin forsøpling, arbeide for hav og klima i bistandspolitikken, støtte kunnskapsinnhenting gjennom kystkartlegging og polarforskning, bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO2) i reservoarer på kontinentalsokkelen og fortsette å legge til rette for forskningsinfrastruktur og gode testfasiliteter for havnæringene, bl.a. gjennom å starte forprosjekteringen av Ocean Space Laboratories.

Havbruk

Havbruksnæringen er en av våre viktigste næringer. Norge skal beholde sin stilling som internasjonalt ledende produsent og eksportør av oppdrettslaks, samtidig som hensynet til miljø, fiskehelse og fiskevelferd blir ivaretatt.

Regjeringen ønsker bærekraftig vekst i havbruksnæringen og har lagt til rette for dette ved å innføre systemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ørretoppdrett som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Meld St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Gjennom ordningen med utviklingstillatelser er det videre lagt til rette for utvikling av teknologi som kommer havbruksnæringen til gode.

Den første tildelingen av økt kapasitet etter det nye systemet ble gjennomført i 2018. Det ble tildelt en kapasitetsøkning på 6 pst. i produksjonsområder hvor den miljømessige situasjonen ble vurdert som god. Kapasitetsøkningen ble utført ved at etablerte oppdrettere ble tilbudt vekst på egne tillatelser, og det ble gjennomført en auksjon av ny tillatelseskapasitet. Samlet innebar tildelingen en økning på om lag 3 pst. av tillatelseskapasiteten i næringen. Det samlede vederlaget som ble innbetalt, var om lag 4 mrd. kroner, hvorav om lag 3 mrd. kroner er blitt fordelt til kommuner og fylkeskommuner.

Det nye systemet for kapasitetsjusteringer gir havbruksnæringen sterke insentiver til å utvikle og ta i bruk teknologi og driftsformer som sikrer at fotavtrykket på miljøet holdes innenfor akseptable rammer, selv om produksjonsvolumet økes. Regjeringen legger vekt på å ha en effektiv forvaltning av og tilsyn med det nye systemet. I tillegg til utfordringene med å ha kontroll med lakselus og andre smittsomme sykdommer, er det viktig for havbruksnæringens økonomi og omdømme at produksjonssvinnet i anleggene holdes på et lavt nivå.

En viktig faktor for langsiktig utvikling i havbruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjømatproduksjon og at arealet som avsettes til dette formålet, utnyttes på en best mulig måte. Målet er en havbruksnæring med en effektiv og robust arealstruktur som best mulig balanserer hensynet til produksjonsvolum, miljø og fiskehelse. Dette innebærer også at mulighetene for å ta bruk områder lengere til havs må utnyttes. Oppfølging av en rapport fra en interdepartemental arbeidsgruppe som har sett på muligheter og utfordringer knyttet til havbruk til havs, vil derfor være viktig i tiden som kommer.

Regjeringen har i samsvar med Stortingets vedtak etablert retningslinjer for et havbruksfond som fordeler kommunal sektors andel av vederlaget for nye lakse- og ørretkonsesjoner og økt kapasitet på eksisterende konsesjoner. Ordningen er gjort gjeldende for alle nye utlysninger av vekst etter 1. januar 2016, der det kreves vederlag til staten. Hensikten med ordningen er at kommuner og fylkeskommuner som legger til rette for havbruk, skal belønnes.

Som en oppfølging av regionreformen vurderes det tiltak for å effektivisere saksbehandlingen av akvakultursøknader.

Fiskeri

Havets ressurser og miljø er fundamentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige råd og gode forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestandene i havet.

Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at forvaltningen av marine ressurser skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og økosystembasert forvaltning.

Størrelsen på kvoter svinger av naturlige årsaker, og det arbeides for mest mulig stabilitet i ressursfordelingen innenfor de biologiske rammene, for å oppnå størst mulig forutsigbarhet for næringsaktørene. Eidesen-utvalget la frem NOU 2016: 26 Et framtidsrettet kvotesystem i desember 2016, og denne var på høring frem til mai 2017. Regjeringen fremmet i juni 2019 Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping som, følger opp Eidesen-utvalgets innstilling.

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for at norske posisjoner knyttet til marin ressurs- og miljøforvaltning får gjennomslag i internasjonale fora og forhandlinger. Departementet vil arbeide for avtaler om felles forvaltning av fiskebestander som sikrer bærekraftig høsting og forvaltning av fiskeriene. Når Storbritannia ikke lenger er en del av EU, vil landet bli en ny forhandlingspart på fiskeriforvaltningsområdet. Norge arbeider for å etablere et nytt avtaleverk om vårt fremtidige samarbeid om fellesbestandene i Nordsjøen som inkluderer Storbritannia som selvstendig kyststat i tillegg til EU. Den gode dialogen som er etablert både med EU og Storbritannia i denne saken, vil videreføres.

Det må holdes god kontroll med utøvelsen av fiskeriene Bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet er avgjørende for å sikre like konkurransevilkår i næringen og en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene.

Riksrevisjonen og andre har pekt på svakheter i dagens nasjonale fiskerikontroll. Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gi råd om innretningen av fremtidens fiskerikontroll. Utvalget skal utforske hvordan ny teknologi kan bidra til å møte kravene til korrekt ressursregistrering og annen dokumentasjon som markeder og myndigheter krever. Utvalget skal levere sin rapport 1. desember 2019.

Sjømat og sjømatindustri

Det er avgjørende at sjømaten som tilbys, tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende krav om sunnhet, trygghet, god kvalitet og redelighet. Det legges derfor vekt på å bidra til og dokumentere dette gjennom utvikling av regelverk, tilsyn og overvåkningsprogrammer.

Regjeringen arbeider også for å styrke sjømatens rolle i et matsikkerhets- og ernæringsperspektiv både nasjonalt og globalt. Arbeidet ses i sammenheng med styrking av bistanden til bærekraftige matsystemer2 i utenriks- og utviklingspolitikken, arbeidet med nasjonal folkehelsepolitikk og satsingen på hav. Norge har ledende kompetanse på området trygg og sunn sjømat og betydningen sjømatkonsumet har for ernæring og helse, og ledende kunnskap om bærekraftig forvaltning og produksjon innenfor fiskeri og havbruk.

Den globale etterspørselen etter sjømat er økende. Norsk sjømatindustri har et godt utgangspunkt med tilgang på råstoff langs kysten og nærhet til et stort marked i Europa.

Sjømatindustrien konkurrerer i krevende globale markeder, og jevn tilgang på råstoff av god kvalitet, arbeidskraft og kapital er kritiske faktorer. Deler av sjømatindustrien har hatt lav lønnsomhet over tid, særlig produsenter av filet fra hvitfisk. Dette har svekket konkurranseevnen og gjort det vanskelig for industrien å investere i FoU og teknologi. Regjeringen la i juni 2019 samtidig med Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping frem strategier for økt verdiskaping fra marint restråstoff og helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien.

En godt fungerende førstehåndsomsetning er viktig for sjømatnæringen. Det har vært flere endringer i systemet for førstehåndsomsetningen de siste årene, bl.a. med innføring av dynamiske minstepriser. Det er imidlertid stadig enkelte utfordringer med systemet. Dette tilsier at arbeidet med å forbedre førstehåndsomsetningen av villfisk videreføres.

Det er iverksatt flere tiltak for å øke kvaliteten og tilgangen på ferskt råstoff i hvitfisksektoren gjennom større deler av året. Ferskfiskordningen og kvotebonusordningen til levendelagring av fisk har som mål å bidra til at det er mer fersk fisk tilgjengelig for industrien utenfor hovedsesongen. På lengre sikt er intensjonen at kvotebonusen for levendelagring skal trappes ned. I 2015 ble det satt i gang en prøveordning med kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene for hvitfisksektoren i Nordland, Troms og Finnmark. Ordningen skal vurderes høsten 2019. Departementet vil foreta en revisjon av fiskekvalitetsforskriften.

Maritim næring

Regjeringen arbeider for at norske rederier, sjøfolk og maritim industri har konkurransedyktige og forutsigbare rammebetingelser. Målet er at norske maritime bedrifter skal ha gode forutsetninger for å skape arbeidsplasser og verdier over hele landet i dag og i fremtiden.

Regjeringen vil utarbeide en melding til Stortinget med en helhetlig gjennomgang av den maritime politikken. Meldingen vil omtale økonomiske rammevilkår og øvrige politikkområder og virkemidler av betydning for den maritime næringen. Det tas sikte på at meldingen legges frem for Stortinget høsten 2020.

Regjeringen arbeider for å opprettholde tilgangen på norsk maritim kompetanse og en betydelig flåte under norsk flagg, bl.a. gjennom en konkurransedyktig tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk.

Regjeringen vil videreføre arbeidet for en effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon og konkurransedyktige skipsregistre, gjennom bl.a. forenkling, digitale løsninger og et oppdatert regelverk. Regjeringen har i 2019 lagt frem for Stortinget Meld. St. 30 (2018–2019) Samhandling for betre sjøtryggleik. Meldingen omtaler også ulykker knyttet til bruk av fritidsbåt.

Regjeringen vil fortsette å legge til rette for nyskaping og teknologiutvikling i maritim industri og på tvers av ulike havbaserte næringer. Grønn skipsfart er et prioritert område i klima- og miljøpolitikken og for utvikling av norsk maritim næring. Regjeringen vil fortsette å bidra til at den maritime næringen utvikler og tar i bruk lav- og nullutslippsløsninger, og vil i 2020 følge opp handlingsplanen for grønn skipsfart som regjeringen la frem våren 2019. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å styrke innsatsen for å introdusere null- og lavutslippsløsninger i skipsfarten med 100 mill. kroner.

Gjennom globalt, regionalt og bilateralt samarbeid vil regjeringen fortsette arbeidet med å sikre enhetlige, internasjonale krav til den maritime næringen. Viktige områder er sjøsikkerhet, klima, miljø, sosiale standarder, åpne markeder og frihandel.

Næringsstrategi for Svalbard

Regjeringen ønsker å legge til rette for både eksisterende og ny virksomhet i Longyearbyen under de premissene som er gitt i Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard. Et av de overordnede målene i svalbardpolitikken er å opprettholde norske samfunn på øygruppen. Dette målet oppfylles gjennom Longyearbyen-samfunnet. Regjeringen vil legge til rette for at Longyearbyen også fremover skal være et levedyktig lokalsamfunn som er attraktivt for familier. Regjeringens strategi Innovasjon og næringsutvikling på Svalbard skal bidra til at det er attraktivt for seriøse virksomheter å drive næringsutvikling i Longyearbyen. Blant tiltakene er styrking av Visit Svalbard, åpne for at Innovasjon Norge og Forskningsrådet i større grad kan mobilisere gode bedriftsprosjekter i Longyearbyen, og støtte Longyearbyen lokalstyres næringsarbeid og UNIS sitt arbeid med å gjøre Arctic Safety Centre relevant for næringslivet.

Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder

Markedsadgang og eksport

Forutsigbare rammevilkår og god markedsadgang er en forutsetning for konkurranseevnen til norsk næringsliv. Det globale handelspolitiske bildet er preget av proteksjonistiske strømninger. Oppbygging av handelshindringer blant våre viktigste handelspartnere kan få negative konsekvenser for norsk økonomi. For regjeringen er det viktig at Norge skal være en aktiv pådriver for frihandel. Regjeringen prioriterer dette arbeidet og jobber for en friere handel både gjennom å bevare og styrke Verdens handelsorganisasjon (WTO), ved å bidra til å styrke EUs indre marked og ved å forhandle frem frihandelsavtaler med viktige markeder som Kina, India og ratifisering av avtalen med den søramerikanske handelsblokken Mercosur (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay).

EØS-avtalen er Norges viktigste avtale knyttet til internasjonal handel. Gjennom avtalen er Norge integrert i EUs indre marked. Et velfungerende indre marked er viktig for norsk verdiskaping. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer og kapital åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene og bidrar til vekst, sysselsetting og konkurranseevne. Regjeringen vil gjennom EØS-avtalen skape gode løsninger for norsk næringsliv i det indre marked.

Videre jobber regjeringen for å sikre norsk næringslivs interesser internasjonalt. Storbritannia er en av Norges viktigste handelspartnere for varer, tjenester og investeringer. Når Storbritannia forlater EU, blir Norge direkte berørt ved at Storbritannia også forlater EØS-samarbeidet. Regjeringen vil i 2020 arbeide for å sikre norsk næringsliv best mulig adgang til det britiske markedet etter at Storbritannia ikke lenger er omfattet av EØS-avtalen.

Prioritering ut over hovedmålene

Trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg

Norge har totalt hatt fire atomreaktorer til nukleær forskningsvirksomhet i Halden og på Kjeller. Institutt for energiteknikk (IFE) eier og har drevet reaktorene. Etter at IFEs styre vedtok å stenge JEEP II-reaktoren 25. april 2019, er alle reaktorene nå stengt. Virksomheten har generert om lag 17 tonn brukt reaktorbrensel. Det skal nå ryddes opp. Målet for oppryddingen er å sikre mennesker og miljø mot skadelige konsekvenser fra avfallet. Dette skal skje gjennom prosjekter for riving av anleggene, behandling av brukt brensel og oppbevaring av avfallet. I arbeidet legges det stor vekt på dialog med berørte parter og å skape tillit i samfunnet for øvrig.

Utredninger og kvalitetssikringsrapporter anslår at opprydding vil koste om lag 20 mrd. kroner i investeringer over flere tiår. Det er knyttet betydelig usikkerhet til anslaget. På grunn av oppryddingens kompleksitet vil det fremdeles ta en del tid før man har et mer komplett kostnadsbilde. For 2020 foreslås det totalt 638 mill. kroner til det nukleære området, bl.a. drift av anleggene i nedstengt tilstand, til opprydding og sikring av anlegg. For å håndtere oppryddingen ble Norsk nukleær dekommisjonering (NND) opprettet i 2018, med hovedkontor i Halden.

Fordi oppryddingen er komplisert, kostnadskrevende og vil pågå i mange tiår, vil regjeringen i løpet av 2020 legge frem en melding til Stortinget om arbeidet. Hensikten er å informere og skape tverrpolitisk enighet om prinsipper og prosesser i oppryddingsarbeidet.

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Utgifter fordelt på programkategorier

mill. kr

Betegnelse

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål

17.10 Forvaltning og rammebetingelser

5 770,0

5 786,2

0,3

17.20 Forskning og innovasjon

8 226,6

8 080,1

-1,8

17.30 Markedsadgang og eksport

207,1

177,8

-14,1

17.40 Statlig eierskap

162,9

317,8

95,0

Sum før lånetransaksjoner

14 366,5

14 361,9

0,0

Lånetransaksjoner

62 533,5

64 519,6

3,2

Sum Nærings- og fiskeriformål

76 900,0

78 881,5

2,6

Programområde 33 Arbeidsliv

33.40 Arbeidsliv

85,0

80,0

-5,9

Sum Arbeidsliv

85,0

80,0

-5,9

Sum Nærings- og fiskeridepartementet

76 985,0

78 961,5

2,6

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF, og lån som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formueplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, se utgifts fordelt på postgrupper under kap. 2.1. Disse 90-postene er til dels av teknisk karakter og kan ikke benyttes til andre formål.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., og budsjetteres i postgruppene 01–89. Det er disse bevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsrammen for departementet. De siste årene har summen av de ordinære utgiftene, dvs. sum før lånetransaksjoner, jf. tabellen over, utgjort i underkant av 20 pst. av departementets totale utgiftsramme.

Budsjettfremlegget for 2020 innebærer utgiftsforslag på om lag 79 mrd. kroner. Det er en økning på 2,6 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2019, som i hovedsak skyldes økte utgifter til lånetransaksjoner.

Forslaget til ordinære reelle utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør 14,4 mrd. kroner. Dette er en videreføring på samme nivå som i saldert budsjett 2019. Samtidig er bevilgningsforslag til miljøtiltak i Svea og Lunckefjell i 2020 foreslått redusert sammenlignet med 2019, i tråd med fremdriftsplan (kap. 900, post 31), bevilgningen til Altinn er foreslått flyttet fra budsjett til Brønnøysundregistrene til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett som følge av endringer i departementsstrukturen (kap. 904, post 22) og det foreslås ikke bevilgning til kommuners og fylkeskommuners andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser i 2020 (kap. 919, post 60). I tillegg er det foreslått overført om lag 245 mill. kroner til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett som følge av regionreformen og endringer i ansvarsfordelingen mellom departementene. Dette omfatter foreslåtte bevilgninger til Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva SF. På den annen side foreslås bevilgninger knyttet til håndtering av atomanlegg og atomavfall etter stenging av Norges atomreaktorer på Kjeller og i Halden økt betydelig fra 2019 til 2020 (kap. 907 og 929).

Figur 2.1 gir oversikt over den ordinære utgiftsrammen fordelt på hovedområder. Figuren viser budsjettforslagets fordeling av det ordinære utgiftsbudsjettet, dvs. eksklusiv lånetransaksjoner, til Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 på noen hovedområder. Driften av departementet og de underliggende etatene med direktoratsfunksjoner (inkludert miljøtiltak og statlig eierskap) utgjør til sammen 23 pst. av budsjettforslaget og omfatter utgifter til departementet, Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning, Norsk nukleær dekommisjonering, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Regelrådet, Fiskeridirektoratet, Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter.

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2020

Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og fiskeridepartements ordinære foreslåtte utgiftsramme i 2020

Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy). I tillegg er tilskudd til Veterinærinstituttet, som administrativt er underlagt Landbruks- og matdepartementet, inkludert her.

Forskning for øvrig, romvirksomhet og innovasjon utgjør til sammen 45 pst. av budsjettforslaget. Forskningskategorien inkluderer departementets tildeling til Norges forskningsråd, tilskuddet til forskningsinstituttet Nofima AS og tilskudd til nukleær virksomhet i regi av Institutt for energiteknikk. Romvirksomhet har en sterk forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid og driften av Norsk Romsenter. Kategorien innovasjon inneholder tilskudd til Innovasjon Norge, Siva SF, Design og arkitektur Norge, Ungt Entreprenørskap og risikokapital i Nysnø Klimainvesteringer AS og Investinor AS.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 15 pst. av budsjettforslaget, mens øvrige tilskuddsordninger utgjør 4 pst. De største utgiftene i den sistnevnte gruppen gjelder tilskudd til fiskeriformål, internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer og Eksportkreditt Norge AS.

2.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

Forvaltning og rammebetingelser

900

Nærings- og fiskeridepartementet

945 040

1 079 605

903 681

-16,3

902

Justervesenet

134 214

129 991

133 430

2,6

903

Norsk akkreditering

53 823

54 100

56 100

3,7

904

Brønnøysundregistrene

735 688

736 351

558 150

-24,2

905

Norges geologiske undersøkelse

264 923

261 070

258 300

-1,1

906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

71 701

83 928

74 500

-11,2

907

Norsk nukleær dekommisjonering

4 322

23 419

248 550

961,3

909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

1 992 313

1 785 000

2 173 300

21,8

910

Sjøfartsdirektoratet

423 052

420 750

428 350

1,8

911

Konkurransetilsynet

107 861

110 450

120 850

9,4

912

Klagenemndssekretariatet

20 193

22 007

28 920

31,4

915

Regelrådet

9 165

11 000

11 200

1,8

917

Fiskeridirektoratet

523 531

486 250

518 700

6,7

919

Diverse fiskeriformål

2 837 388

566 064

272 200

-51,9

Sum kategori 17.10 8 123 214 5 769 985 5 786 231 0,3

Forskning og innovasjon

920

Norges forskningsråd

2 156 343

2 223 200

2 089 400

-6,0

922

Romvirksomhet

1 065 705

1 680 301

1 337 608

-20,4

923

Havforskningsinstituttet

1 209 257

1 201 056

1 219 850

1,6

924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

16 240

16 000

6 850

-57,2

926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

1 143 541

283 133

298 450

5,4

928

Annen marin forskning og utvikling

156 047

164 651

164 050

-0,4

929

Institutt for energiteknikk

188 000

187 000

401 250

114,6

930

Design og arkitektur Norge

70 100

65 043

65 000

-0,1

935

Patentstyret

257 710

258 400

283 300

9,6

936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

6 795

8 000

8 150

1,9

2421

Innovasjon Norge

49 763 384

56 103 402

61 041 550

8,8

2426

Siva SF

213 821

309 865

137 200

-55,7

Sum kategori 17.20 56 246 943 62 500 051 67 052 658 7,3

Markedsadgang og eksport

940

Internasjonaliseringstiltak

83 607

91 739

59 400

-35,3

2429

Eksportkredittordningen

2 951 704

8 115 323

5 118 400

-36,9

2460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

10 000

Sum kategori 17.30 3 045 311 8 207 062 5 177 800 -36,9

Statlig eierskap

950

Forvaltning av statlig eierskap

2 758 191

422 938

864 800

104,5

Sum kategori 17.40

2 758 191

422 938

864 800

104,5

Sum programområde 17 70 173 659 76 900 036 78 881 489 2,6

Arbeidsliv

2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

80 000

85 000

80 000

-5,9

Sum kategori 33.40

80 000

85 000

80 000

-5,9

Sum programområde 33

80 000

85 000

80 000

-5,9

Sum utgifter

70 253 659

76 985 036

78 961 489

2,6

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr)

Post-gr.

Betegnelse

Regnskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

01–29

Driftsutgifter

4 589 353

4 527 668

4 513 511

-0,3

30–49

Investeringer

1 128 555

562 340

523 250

-7,0

50–59

Overføringer til andre statsregnskaper

3 131 041

3 152 034

3 017 050

-4,3

60–69

Overføringer til kommune- forvaltningen

2 812 469

519 000

-100,0

70–89

Overføringer til andre

5 552 567

5 690 494

6 388 120

12,3

90–99

Lånetransaksjoner

53 039 674

62 533 500

64 519 558

3,2

Sum under departementet

70 253 659

76 985 036

78 961 489

2,6

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og forutsetter at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Den foreslåtte overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter og for enkelte inntektsposter som bevilges over statsbudsjettet for 2020. Dette utgjør om lag 36,9 mill. kroner på Nærings- og fiskeridepartementets utgiftsområde og 9,7 mill. kroner på inntektssiden.

Antall årsverk

I omtalen av virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementet er det oppgitt antall årsverk. Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter og følger Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) sin definisjon.

2.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2018

Saldert budsjett 2019

Forslag 2020

Pst. endr. 19/20

Ordinære inntekter

3900

Nærings- og fiskeridepartementet

9 867

275

6 098

2 117,5

3902

Justervesenet

50 313

49 290

50 330

2,1

3903

Norsk akkreditering

50 024

49 155

50 450

2,6

3904

Brønnøysundregistrene

716 662

614 259

539 200

-12,2

3905

Norges geologiske undersøkelse

73 497

79 601

71 000

-10,8

3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

1 502

884

1 900

114,9

3907

Norsk nukleær dekommisjonering

36 400

3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

5 000

3910

Sjøfartsdirektoratet

276 590

284 757

292 325

2,7

3911

Konkurransetilsynet

8 326

306

300

-2,0

3912

Klagenemndssekretariatet

1 865

1 430

1 450

1,4

3917

Fiskeridirektoratet

4 070 412

23 890

30 250

26,6

3923

Havforskningsinstituttet

352 117

419 163

430 400

2,7

3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

119 716

85 836

88 150

2,7

3935

Patentstyret

103 897

102 324

110 200

7,7

3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

343

716

735

2,7

3950

Forvaltning av statlig eierskap

4 676 167

27 800

41 800

50,4

3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

2 112

1 940

-100,0

5325

Innovasjon Norge

46 750 720

53 088 500

57 880 000

9,0

5326

Siva SF

7 000

102 000

7 000

-93,1

5329

Eksportkredittordningen

13 362 355

9 020 000

11 820 000

31,0

5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

18 900

14 600

16 500

13,0

5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

514 007

478 780

519 400

8,5

Sum Ordinære inntekter 71 166 392 64 445 506 71 998 888 11,7

Renter og utbytte mv.

5612

Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

3 200

2 900

3 200

10,3

5613

Renter fra Siva SF

18 163

16 300

15 550

-4,6

5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

377 206

389 500

355 000

-8,9

5629

Renter fra eksportkredittordningen

1 727 053

1 700 000

1 600 000

-5,9

5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

23 504 757

21 635 500

20 209 700

-6,6

Sum Renter og utbytte mv.

25 630 379

23 744 200

22 183 450

-6,6

Sum programområde 17

96 796 771

88 189 706

94 182 338

6,8

Sum inntekter

96 796 771

88 189 706

94 182 338

6,8

Økningen fra 2019 til 2020 skyldes i hovedsakelig økte anslag på låneavdrag fra Innovasjon Norge og eksportkredittordningen.

2.3 Fordeling av statsrådenes konstitusjonelle ansvar

Fiskeri- og sjømatministerens ansvar

Tabell 2.1 Budsjettkapitler og -poster fiskeri- og sjømatministeren er ansvarlig for

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, postene 77 og 78

Kap. 917 og 3917

Fiskeridirektoratet

Kap. 919

Diverse fiskeriformål

Kap. 923 og 3923

Havforskningsinstituttet

Kap. 926 og 3926

Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

Kap. 928

Annen marin forskning og utvikling

Kap. 2540

Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

Kap. 5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 72–74

Næringsministerens ansvar

Tabell 2.2 Budsjettkapitler og -poster næringsministeren er ansvarlig for

Kap. 900 og 3900

Nærings- og fiskeridepartementet, postene 01, 22, 23, 30, 31, 71, 72, 73, 74, 81 og 83

Kap. 902 og 3902

Justervesenet

Kap. 903 og 3903

Norsk akkreditering

Kap. 904 og 3904

Brønnøysundregistrene

Kap. 905 og 3905

Norges geologiske undersøkelse

Kap. 906 og 3906

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Kap. 907 og 3907

Norsk nukleær dekommisjonering

Kap. 909 og 3909

Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Kap. 910 og 3910

Sjøfartsdirektoratet

Kap. 911 og 3911

Konkurransetilsynet

Kap. 912 og 3912

Klagenemndssekretariatet

Kap. 915

Regelrådet

Kap. 922

Romvirksomhet

Kap. 924

Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Kap. 929

Institutt for energiteknikk

Kap. 930

Design og arkitektur Norge

Kap. 935 og 3935

Patentstyret

Kap. 936 og 3936

Klagenemnda for industrielle rettigheter

Kap. 940

Internasjonaliseringstiltak

Kap. 3961

Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 2421

Innovasjon Norge, postene 70, 71, 72, 74, 76, 78, 80 og 90

Kap. 5325

Innovasjon Norge

Kap. 5625

Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

Kap. 2426, 5326 og 5613

Siva SF

Kap. 2429, 5329 og 5629

Eksportkredittordningen

Kap. 2460 og 5460

Garantiinstituttet for eksportkreditt

Kap. 5574

Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 71 og 75

Delt ansvar

Tabell 2.3 Budsjettposter statsrådene deler ansvaret for

Kap. 900

Nærings- og fiskeridepartementet, post 21, 70, 75 og 76

Kap. 920

Norges forskningsråd, post 50

Kap. 950 og 3950

Forvaltning av statlig eierskap

Kap. 5656

Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

Kap. 2421

Innovasjon Norge, post 50

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

2.4 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Tabell 2.4 Tilsagns- og bestillingsfullmakter

(i 1 000 kr)

Kap./post

Betegnelse

Gjeldende fullmakt 2019

Forslag til bestillingsfullmakt 2020

Forslag til

tilsagnsfullmakt 2020

Anslått termin for utbetaling/dekning

900/21

Nærings- og fiskeridepartementet, spesielle driftsutgifter

7 500

7 500

2021

900/22

Nærings- og fiskeridepartementet, trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg1

27 000

904/22

Brønnøysundregistrene, forvaltning av Altinn-løsningen2

50 000

929/51

Institutt for energiteknikk, tilskudd til atomforskning1

42 000

2421/72

Innovasjon Norge, innovasjonskontrakter

400 000

400 000

2021–2022

2421/76

Innovasjon Norge, miljøteknologi

750 000

750 000

2021–2022

1 Det antas ikke å være behov for å fornye disse to fullmaktene i 2020.

2 Bevilgning og tilsagnsfullmakt på denne posten er overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for 2020 som følge av endringer i departementsstrukturen.

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900, post 21 til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særlige utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2020, jf. forslag til vedtak VI.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til innovasjonskontrakter i regi av Innovasjon Norge på 400 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 72 og forslag til vedtak V, 1. Dette er samme beløpsgrense som i 2019.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til miljøteknologiordningen i regi av Innovasjon Norge på 750 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 76 og forslag til vedtak V, 1. Dette er samme beløpsgrense som vedtatt gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) videreført. Fullmakten innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 245,1 mill. euro ut over gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 290,1 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak V, 2.

2.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Tabell 2.5 Garantiordninger under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt (tap) i 2018

Samlet garantiansvar per 31.12.2018

Fullmakt for nye garantitilsagn for 2019

Forslag til nye garantitilsagn for 2020

Totalramme for nytt og gammelt garantiansvar i 2020

Innovasjon Norge:

Realinvesteringer og driftskreditt

4 613

94 120

160 000

160 000

414 000

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK):

Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning

110 209 000

1

1

145 000 0001

Garantier ved eksport til og investeringer i utviklingsland

775 000

2

2

3 150 0002

Byggelånsgarantier til skipsbyggingsindustrien

3 695 000

3

3

7 000 0003

Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri

3 977 000

4

4

20 000 0004

Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge

1 154 000

5

5

10 000 0005

Øvrige garantier:

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital

Euro 296 920

0

0

Euro 296 920

1 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 145 mrd. kroner.

2 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 3,15 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond.

3 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 7 mrd. kroner.

4 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 20 mrd. kroner.

5 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 10 mrd. kroner.

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Innovasjon Norge signerte i januar 2017 en toårig avtale med European Investment Fund (EIF) om risikoavlastning for en vekstgarantiordning. Avtalen innebærer at EIF dekker halvparten av tapene for låne- og garantitilsagn som gis under avtalen. Avtalen ble i juni 2018 fornyet for årene 2019 og 2020. Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 160 mill. kroner for 2020. Dette er samme beløp som vedtatt for 2019. En totalramme på 414 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn på inntil 160 mill. kroner per år for 2019 og 2020, jf. nærmere omtale under kap. 2421, post 50 og forslag til vedtak VII, 1

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

GIEK forvalter fem aktive ordninger: Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, Byggelånsgarantiordningen, Kraftgarantiordningen og en midlertidig garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge. Hver ordning har et klart definert formål med egne kriterier og en øvre ramme for totalbeløp av alle utstedte garantier og tilsagn om nye garantier under ordningen. Det vises til nærmere omtale av GIEKS garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460 og forslag til vedtak VII, 2–6.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991. Banken eies av 69 land og to institusjoner, Den europeiske investeringsbanken og EU-kommisjonen. Bankens hovedkontor ligger i London, men har også regionskontorer i landene hvor banken opererer. EBRD har et permanent styre i London med 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge deler styrekrets med Finland, Latvia og Libanon.

EBRDs hovedformål er å fremskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i bankens operasjonsland. Operasjonslandene ligger i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Sentral-Asia og sørøst i Middelhavet. EBRD kan bl.a. gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer eller gi garantier til prosjekter/bedrifter i land som har forpliktet seg til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken opererer etter tre prinsipper: i) EBRDs virksomhet skal ha positiv innvirkning på reformprosessen i operasjonslandene, ii) EBRDs finansiering skal komme i tillegg til kommersiell finansiering, og iii) EBRD skal operere etter sunne bankprinsipper og drive kommersielt. Banken bidrar også med gavefinansiering ved bruk av tidligere overskudd og var bl.a. den største enkeltbidragsyteren til finansiering av sikringsprosjektene ved atomkraftverket i Tsjernobyl.

EBRD forpliktet seg i 2018 til å finansiere kommersielle prosjekter for om lag 9,5 mrd. euro fordelt på 395 prosjekter. Banken har som mål at 40 pst. av årlige investeringer skal være innenfor «grønn økonomi» innen 2020, og i 2018 investerte banken om lag 3,3 mrd. euro i den grønne økonomien. Banken vedtok også en ny energistrategi i 2018 som vektlegger økte investeringer innenfor fornybar energi. Ved utgangen av 2018 var om lag 66 pst. av utestående portefølje i privat sektor.

EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. 375,18 mill. euro. Av beløpet er 78,26 mill. euro innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital.

Andre garantiliknende ordninger

Tabell 2.6 Garantilignende ordninger under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr/1 000 euro)

Betegnelse

Utbetalt i 2018

Samlet ansvar per 31.12.2018

Forslag til ramme for 2020

Totalramme i 2020

Institutt for energiteknikk og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar

ved atomuhell

0

0

euro 80 000

euro 80 000

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

0

0

2 000 000

2 000 000

Statlig miljøansvar på Raufoss

10 066

34 641

168 000

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

0

0

25 000

25 000

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge, og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs egne anlegg og mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Norsk nukleær dekommisjonering vil også omfattes av ansvaret om denne virksomheten overtar anlegg fra IFE og/eller Statsbygg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter gjelde. Det vises til omtale under kap. 929 og forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 72, Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2020, jf. forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiforpliktelsene og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss.

For 2019 er det bevilget 5,2 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 2,05 mill. kroner for 2020. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. september 2019 var det utbetalt til sammen om lag 133,9 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene i 2004. Det foreslås som tidligere år å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert budsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard, uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

Det foreslås å videreføre departementets fullmakt til å gi garantier for lån i 2020 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 80, jf. forslag til vedtak VIII.

2.6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2019 må helt eller delvis kunne foretas i 2020 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2019

Forslag 2020

900

21

Spesielle driftsutgifter

80 202

57 150

900

22

Nukleære utredninger og prosjektledelse

5 942

10 000

900

75

Tilskudd til særskilte prosjekter

11 495

10 270

900

77

Tilskudd til sjømattiltak

6 528

13 000

904

21

Spesielle driftsutgifter

423

21 850

904

22

Forvaltning av Altinn-løsningen

51 372

905

21

Spesielle driftsutgifter

69 000

907

21

Spesielle driftsutgifter

177 000

917

22

Fiskeriforskning og -overvåking

19 085

90 000

919

74

Erstatninger

2 890

1 900

919

75

Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene

14 673

3 000

919

76

Tilskudd til fiskeriforskning

32 456

7 300

919

79

Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning

866

922

72

Nasjonale følgemidler

21 500

922

74

Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter

43 700

923

21

Spesielle driftsutgifter

416 600

923

22

Fiskeriforskning og -overvåking

45 468

170 000

926

21

Spesielle driftsutgifter

5 371

88 000

940

21

Spesielle driftsutgifter

10 968

10 500

2421

71

Innovative næringsmiljøer

130 440

97 450

2421

72

Innovasjonskontrakter

77 397

328 750

2421

74

Reiseliv, profilering og kompetanse

67 597

480 000

2421

76

Miljøteknologi

172 608

565 500

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2018–2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i Prop. 1 S (2018–2019), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S (2018–2019) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I fjerde kolonne i tabell 3.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2018–2019

83

Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune

Nei

2017–2018

43

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Nei

2017–2018

142

Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Ja

2017–2018

151

Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Nei

2017–2018

607

Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Ja

2017–2018

766

Lov om god handelsskikk

Nei

2017–2018

767

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Nei

2017–2018

769

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Nei

2016–2017

84

Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Ja

2016–2017

92

Romstrategi

Nei

2016–2017

93

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Nei

2016–2017

108 pkt. 35

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland

Nei

2016–2017

108 pkt. 37

Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge

Ja

2016–2017

119

Ungdomsfiskeordningen

Ja

2016–2017

121

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017

123

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Nei

2016–2017

154

Utrede muligheten for fiskeindustri på Svalbard

Ja

2016–2017

684

Handlingsplan for kvinnelige gründere

Ja

2016–2017

690

Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren

Ja

2016–2017

691

Stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Ja

2016–2017

720

Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Ja

2016–2017

762

Stortingsmelding om handelsnæringen

Ja

2016–2017

841

Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene

Ja

2016–2017

857

Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Nei

2016–2017

951

Stortingsmelding om helseindustrien

Ja

2016–2017

1101

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel.

Nei

2015–2016

219

Romstrategi

Nei

2015–2016

508

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Nei

2015–2106

568

Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser

Ja

2015–2016

571

Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien

Ja

2015–2016

574

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Ja

2015–2016

575

Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen

Ja

2015–2016

576

Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff

Ja

2013–2014

496

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Nei

Stortingssesjon 2018–2019

Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune

Vedtak nr. 83, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen om at forurensingen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Direktoratet for mineralforvaltning har fått i oppdrag å forberede salg av eiendommen. Eiendommen er annonsert for salg. Ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet vil bli håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Salgsprosessen vil kunne gjennomføres i løpet av 2019, ev. tidlig i 2020. Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når salget er gjennomført.

Stortingssesjon 2017–2018

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Vedtak nr. 43, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Som det fremgår av Eierskapsmeldingen (Meld. St. 27 (2013–2014)), er statens mål med sitt eierskap i Argentum å få god avkastning på investeringer i aktive eierfond (private equity), og bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte selskaper gjennom saminvesteringer i slike fond med private investorer. Videre skal selskapet bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen og drives på forretningsmessig grunnlag. Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle gjennomgås i lys av anmodningsvedtaket, og er en del av arbeidet med ny eierskapsmelding som legges frem høsten 2019.

Stortingsmelding om fiskeripolitikken

Vedtak nr. 142, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en stortingsmelding om fiskeripolitikken med utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utvalget.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:21 S Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrekken og Torgeir Knag Fylkesnes om at det ikke skal gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stortinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av strukturpolitikken, jf. Innst. 41 S (2017–2018).

Regjeringen satte i 2015 ned et offentlig utvalg (Eidesen-utvalget) som skulle foreta en gjennomgang av det norske kvotesystemet og vurdere hvordan ressursrenten fra fiskeriene skal behandles i fremtiden. Utvalget leverte sin innstilling i desember 2016, og utvalgets forslag har vært til vurdering i departementet. Regjeringen la 21. juni 2019 frem Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Vedtak nr. 151, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til fremdrift og vurderinger av bevilgningsbehov for Andøya Space Center.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. 64 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom forslag i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya. Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Innst. 400 S (2017–2018). Andøya Space Center AS har anmodet staten som eier om egenkapital for å gjennomføre utbygging av oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya. Regjeringen behandler dette som eier og vurderer om prosjektet kan gjennomføres på forretningsmessig grunnlag. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når saken er ferdigbehandlet.

Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler

Vedtak nr. 607, 12. april 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 37 L (2017–2018) Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond), jf. Innst. 154 L (2017–2018).

I Innst. 219 vises det til at vedtaket ikke er fulgt opp, og at regjeringen vil komme tilbake til saken i forslag til statsbudsjett for 2020.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond ble omdannet til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS per 1. januar 2019. Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at ny forskrift om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen gjeldende fra 1. januar 2019 fastslår at kriterier og rutiner for tildeling av FHFs midler skal være allment tilgjengelige, at midlene som hovedregel skal tildeles etter konkurranse og at resultatene av den forskningen som finansieres, skal være allment tilgjengelig. FHFs virksomhet omfattes av offentlighetsloven, og selskapet praktiserer prinsippet om meroffentlighet. Prinsippet om åpenhet er fulgt opp i styringsdialogen mellom Nærings- og fiskeridepartementet og det tidligere fondet, og følges opp i dialogen mellom departementet og selskapet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Lov om god handelsskikk

Vedtak nr. 766, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes. Lovproposisjonen skal legges frem snarest mulig og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. Innst. 292 S (2017–2018).

Nærings- og fiskeridepartementet sendte et lovforslag på høring 26. april 2019. Som Stortinget har bedt om, bygger forslaget i hovedsak på Hjelmeng-utvalgets arbeid i NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden. Departementet har likevel foreslått en noe annen løsning for tilsyn med loven. Av denne grunn, og fordi det har gått lang tid siden Hjelmeng-utvalgets forslag var på høring, ønsket departementet å gjennomføre en ny høring av saken. En forutsetning i Stortingets vedtak er at håndheving av lov om god handelsskikk skal medføre minst mulig byråkrati. Departementet har presentert flere ulike tilsynsalternativer i høringsnotatet. Som informert om i Prop. 1 (2018–2019), jf. Innst. 8 S (2018–2019) vil proposisjonen bli sendt til Stortinget innen utgangen av 2019.

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 767, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. Innst. 292 S (2017–2018).

Konkurransetilsynet leverte på oppdrag fra departementet flere foreløpige utredningsrapporter høsten 2018. I 2019 har forbruksforskningsinstituttet SIFO utarbeidet en oppdatert studie av priser og utvalg i norske dagligvarebutikker med internasjonale sammenlikninger. Studien ble levert i juli 2019. Konkurransetilsynets rapporter, tilsynets pågående arbeid med kartlegging av forskjeller i innkjøpspriser og de ytterligere utredningene knyttet til verdikjeden for mat vil ses i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets vedtak. Stortinget skriver i Innst. 291 S (2018–2019):

«Komiteen merker seg at regjeringen vil komme til Stortinget med saken i løpet av 2019.»

Som varslet i Prop. 114 S (2018–2019), vil rapporteringen til Stortinget skje våren 2020, i form av en stortingsmelding målrettet mot og avgrenset til konkurransen i dagligvaremarkedet. Stortingsmeldingen vil legge vekt på å gi en helhetlig fremstilling av utfordringene i markedet og vurdere mulige tiltak for å bedre konkurransen til det beste for forbrukeren. I Prop. 114 S (2018–2019) foreslo regjeringen å styrke Konkurransetilsynet med 6,5 mill. kroner i 2019 slik at tilsynet kan øke innsatsen med å håndheve konkurranseloven i dagligvarebransjen. Denne satsningen foreslås videreført i 2020 med 8,5 mill. kroner, jf. omtale under kap. 911 og Programkategoriomtalen 17.10

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.), jf. Innst. 288 L (2017–2018).

Vedtaket ble gitt en foreløpig omtale i Prop. 1 S (2018–2019) Nærings- og fiskeridepartementet, der det fremgikk at regjeringen ville følge opp vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Departementet har utlyst en ekstern studie for å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne til flåtefornyelse. Utredningen skal være klar i januar 2020. Departementet vil også vurdere handlingsrommet for flåtefornyelse innenfor eksisterende virkemidler i GIEK, Eksportkreditt Norge og Innovasjon Norge, og vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2016–2017

Melding om sjøsikkerhet og kystberedskap

Vedtak nr. 84, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stortingsmelding om betre samhandling mellom aktørane når det gjeld førebyggjande sjøtryggleik og kystberedskap. Meldinga skal også omhandla ulykker knytt til bruk av fritidsbåt.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 35 (2015–2016) På rett kurs. Forebyggende sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, jf. Innst. 72 S (2016–2017).

Regjeringen la 21. juni 2019 frem Meld. St. 30 (2018–2019) Samhandling for betre sjøtryggleik. I meldingen foretar regjeringen en gjennomgang av sikkerheten til sjøs både for nærings- og fritidsfartøy og beskriver samhandlingen mellom relevante offentlige og private aktører. Meldingen inneholder en særskilt gjennomgang av nordområdene og fritidsbåter.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Romstrategi

Vedtak nr. 92, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder: 1. Klima og miljø 2. Teknologioverføring 3. Samfunnssikkerhet 4. Forskning og utdanning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi, jf. Innst. 97 S (2016–2017).

I Meld. St. 7 (2017–2018) og i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at departementet arbeider med en romstrategi. I Prop. 1 S (2018–2019) og Meld. St. 12 (2018–2019) varslet regjeringen at strategien ville legges frem for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. I Innst. 291 S (2018–2019) viser kontroll- og konstitusjonskomiteen til at næringskomiteen i brev av 28. mars 2019 merker seg at strategien blir presentert for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. Regjeringen tar sikte på å legge frem sin romstrategi som en melding til Stortinget innen utgangen av 2019.

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Vedtak nr. 93, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen: 1. Oppdatere og fornye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. 2. Vurdere et «Space leadership council» direkte under næringsministeren – et rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet med seniormedlemmer fra industrien/akademia. 3. Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram. 4. Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter, med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og gjøre senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien. 5. Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring. 6. Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet. 7. Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis. 8. Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESAs programmer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi, jf. Innst. 97 S (2016–2017).

Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108 pkt. 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

I Prop. 1 S (2017–2018) Nærings- og fiskeridepartementet fremgikk det at det ble tatt sikte på å fullføre dette arbeidet høsten 2017, og at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S (2017–2018) omtalen og at regjeringen var i sluttfasen med å vurdere forslaget. I Innst. 8 S (2018–2019), jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet, merket næringskomiteen seg at det arbeides med å følge opp vedtaket.

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere. En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og Politidirektoratet har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang arbeidet med å legge rammene for utstedelse av disse.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar.

Gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge

Vedtak nr. 108 pkt. 37, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte fremme forslag til forbedringer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1–5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

I Innst. 8 S (2018–2019) skrev komiteen at spørsmålet var utredet, men at det foreløpig ikke var foreslått tiltak for å bedre kapitaltilgangen, og at vedtaket derfor ikke var fulgt opp. Det ble vist til at det er viktig at regjeringen raskt kommer med forslag om oppfølging av NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid.

I Innst. 291 S (2018–2019) viste komiteen til at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventet dette før vedtaket kunne kvitteres ut. Komiteen viste for øvrig til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 bemerket at regjeringen ville komme tilbake til saken i løpet av 2019.

Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom Kapitaltilgangsutvalgets NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid – Næringslivets tilgang til kapital. Utredningen var på høring våren og sommeren 2018, og det kom inn 54 svar i høringsrunden. Det ble avholdt en høringskonferanse høsten 2019. Regjeringen har i tiden etter høringen og høringskonferansen vurdert utvalgets vurderinger og anbefalinger, samt høringsinnspillene.

I tråd med Kapitaltilgangsutvalgets utredning foreslår regjeringen å endre Investinors mandat, jf. omtale i del II, programkategori 17.20. Forslaget innebærer at også Investinor får ansvaret for såkornfondene og ordningen med pre-såkornfond som i dag forvaltes av Innovasjon Norge. Videre oppfølging vil bli en del av gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale i del II, programkategori 17.20 om aktører og virkemidler og regjeringens løpende arbeid på finansmarkeds- og skatteområdet, jf. omtale av dette i Nasjonalbudsjettet for 2020.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Ungdomsfiskeordningen

Vedtak nr. 119, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:126 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å åpne havet for ungdomsfiske hele året, jf. Innst. 61 S (2016–2017).

Regjeringen har utredet og vurdert de punktene næringskomiteen har bedt om å få belyst i Innst. 61 S (2016–2017). En utvidelse av ungdomsfiskeordningen vil medføre sikkerhetsutfordringer og økt kontrollbehov. Selve formålet med ordningen ivaretas på en tilstrekkelig god måte med dagens organisering, og det er ikke sannsynliggjort at gevinstene ved å gjøre ordningen helårlig står i forhold til kostnader ved økt risiko og mer kontroll. Regjeringen ønsker derfor ikke å utvide ungdomsfiskeordningen til å gjelde hele året.

Vedtak nr. 119 om ungdomsfiskeordningen er svart ut sammen med vedtak 571 om helårs arbeidsplasser i fiskeindustrien og vedtak 575 strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen. Anmodningsvedtaket ble svart ut i Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 121, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket, jf. Innst. 96 S (2016–2017).

Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 123, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantane Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket, jf. Innst. 96 S (2016–2017).

Det vises til omtale under vedtak nr. 857 (2016–2017).

Utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard

Vedtak nr. 154, 13. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2016–2017) for Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. 8 S (2016–2017).

Nærings- og fiskeridepartementet besvarer vedtak nr. 568 (2015–2016) og vedtak nr. 154 samlet til Stortinget. I Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 informerte Nærings- og fiskeridepartementet om at det ble arbeidet med å innføre landings- og sluttseddelforskrift på Svalbard. Departementet informerte også at det ble vurdert om det er behov for justeringer i øvrig regelverk som f.eks. fiskesalgslagsloven. I Innst. 400 S (2017–2018) tar komiteen omtalen til orientering.

Regjeringen har innført landings- og sluttseddelforskriften på Svalbard fra 1. september 2018. Behov for å innføre andre reguleringer knyttet til fiskerivirksomhet vurderes etter behov og den aktiviteten som eventuelt kommer. Det legges ikke opp til å innføre særskilte tiltak for å etablere fiskerivirksomhet på Svalbard, enten det gjelder økt ressursuttak eller etablering av fiskemottak eller fiskeindustri. Generelle begrensninger i ressursuttaket tilsier at en ikke foretar seg noe særskilt for økt høsting og landinger på Svalbard. Det er betydelige begrensninger i grunnleggende infrastruktur på øygruppen. Hva gjelder fiskemottak eller fiskeindustri, er det opp til næringen selv å vurdere om det er lønnsomt å etablere fiskeindustri på Svalbard. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Handlingsplan for kvinnelige gründere

Vedtak nr. 684, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en handlingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at kvinner kan starte egen bedrift.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling, jf. Innst. 277 S (2016–2017).

I Innst. 291 S viser kontroll- og konstitusjonskomiteen til næringskomiteen sitt svarbrev av 28. mars 2019 hvor den viser til at vedtaket er fulgt opp, og at handlingsplanen skal legges frem i 2019.

Handlingsplan for kvinnelige gründere ble lagt frem 2. september 2019. Handlingsplanen skal øke kunnskapsgrunnlaget om kvinnelige gründere og se på hvordan dagens virkemidler kan innrettes bedre for å fremme kvinnelig gründerskap. Handlingsplanen vurderer også kvinnelige gründere i tjenesteintensive næringer som helse- og omsorgssektoren, og på hvordan økt gründerskap i tilknytning til offentlig sektor kan stimuleres. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer

Vedtak nr. 690, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte sektorer som helse- og omsorgssektoren.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling, jf. Innst. 277 S (2016–2017).

I Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – Sammen om verdiskaping og bedre tjenester og bedre tjenester la regjeringen frem sin politikk for vekst og utvikling i helsenæringen. Kommersialisering av ideer med utgangspunkt i erfaring og praksis i helse- og omsorgssektoren er et tema i meldingen.

Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 under vedtak nr. 684. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor

Vedtak nr. 691, 23. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen foreslå til tak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:62 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling, jf. Innst. 277 S (2016–2017).

Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 under vedtak nr. 684. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong

Vedtak nr. 720, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong i samarbeid med reiselivsnæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig, jf. Innst. 324 S (2016–2017).

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble det vist til at Nærings- og fiskeridepartementet ville vurdere saken og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Reiselivsnæringen ville bli involvert i arbeidet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen viste i Innst. 275 S (2017–2018) til at regjeringen ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventet dette før vedtaket kunne kvitteres ut.

Regjeringen legger til rette for å utvide reiselivsnæringens sesong først og fremst gjennom å fremme utviklingen av et mer mangfoldig reiselivsprodukt. Et bredere produkttilbud kan tiltrekke seg flere kundegrupper i reiselivsmarkedet også utenom høysesong. En viktig del av regjeringens innsats på området har vært å tilrettelegge for økt samarbeid mellom reiselivsnæringen og andre næringer. Regjeringen har i sin strategi for kultur og reiseliv fra juni 2019 vedtatt tiltak som skal bidra til å utvikle flere kulturbaserte reiseopplevelser. Dette er reiselivsprodukter som ofte er like attraktive til alle årstider, og som derfor kan bidra til å øke aktiviteten og omsetningen på norske reisemål også utenfor høysesong. Oppfølgingen av regjeringens landbruksbaserte reiselivsstrategi fra 2017 er også en del av dette arbeidet. Satsingen på å utvikle flere unike matopplevelser som kan inngå i reiselivsproduktet, gjør Norge til en mer attraktiv helårsdestinasjon. Innovasjon Norges reiselivsoppdrag har også søkelys på å forlenge sesongen i norsk reiseliv, bl.a. gjennom sin markedsføringsstrategi med navnet «Hele Norge, hele året». Innovasjon Norge satser også mot mer forretningsrettede reiselivssegmenter som kongresser, kurs og konferanser, som har sine høysesonger i fritidsmarkedets lavsesong (høst og vår). I tillegg har regjeringen gitt Innovasjon Norge i oppdrag å utarbeide en strategi for arrangementsturisme, som er et marked med aktivitet gjennom hele året. Ovennevnte tiltak bidrar samlet sett til å utvide reiselivsnæringens grunnlag for helårlig – og dermed mer lønnsom – drift.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingsmelding om handelsnæringen

Vedtak nr. 762, 6. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om handelsnæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 345 S (2016–2017), jf. Dokument 8:134 S (2016–2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Heidi Grini om en stortingsmelding om handelsnæringen.

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble det vist til at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding om handelsnæringen. Kontroll- og konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 275 S (2017–2018) at regjeringen vil legge frem en melding om handelsnæringen, og avventer denne før vedtaket kan kvitteres ut.

Meld. St. 9 (2018–2019) Handelsnæringen – når kunden alltid har nett ble fremlagt 30. november 2018. Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018–2019) merket seg regjeringens fremleggelse av meldingen.

I Innst. 291 S (2018–2019) skriver kontroll- og konstitusjonskomiteen:

«Komiteen registrerer at Meld. St. 9 (2018–2019) om handelsnæringen er til behandling i Stortinget og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.»

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene

Vedtak nr. 841, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 84 S (2016–2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå, jf. Innst. 385 S (2016–2017).

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget informert om at vedtaket i første omgang følges opp gjennom etablerte arenaer for oppfølging av eierskap og koordinering av oppdrag til Innovasjon Norge. I Innst. 275 S (2017–2018) registrerer kontroll- og konstitusjonskomiteen at saken hører inn under kommunal- og forvaltningskomiteen, og at vedtaket opprettholdes i påvente av regjeringens tilbakemelding. I Innst. 291 S (2018–2019) viser komiteen til at næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komiteen har følgende uttalelse om vedtaket: «Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at regjeringen vil komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2020.»

Som oppfølging av Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner, skal fylkeskommunene styrkes som regional næringsutvikler ved overføring av oppgaver og ansvar for mobiliserende og tilretteleggende virkemidler fra staten til fylkeskommunene. Fra og med 2020 foreslås det derfor at oppdragsgiveroppgaven og midlene til flere av Innovasjon Norges ordninger overføres til fylkeskommunene. Ordningene som overføres, er: deler av etablerertilskuddet (markedsavklaringsdelen), mentorordningen og bedriftsnettverkordningen, se nærmere omtale under programkategori 17.20 i denne proposisjonen og i Prop. 1 S (2019–2020) Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Videre har Regjeringen igangsatt en gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet som vil bli fulgt opp innen utgangen av 2020.

Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 857, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.), jf. Innst. 373 S (2016–2017).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket i dialog både med Fiskeridirektoratet og Tolletaten, hvor Fiskeridirektoratet har avlevert et skriftlig innspill. Det skal avholdes et innspillsmøte med næringen og andre berørte aktører i oktober 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en endelig vurdering av saken.

Det vises for øvrig til omtale under vedtak nr. 121 og 123 (2016–2017).

Stortingsmelding om helseindustrien

Vedtak nr. 951, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om helseindustrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. 453 S (2016–2017), jf. Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende.

Oppfølgingen av vedtaket er tidligere omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet. Det ble vist til at Nærings- og fiskeridepartementet arbeidet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet med en stortingsmelding om helsenæringen. I Innst. 8 S (2018–2019) imøteser næringskomiteen meldingen og registrerer at den ventes lagt frem for Stortinget vinteren 2019.

I brev av 28. mars 2019 fra Næringskomiteen til kontroll- og konstitusjonskomiteen har komiteen følgende uttalelse om vedtaket

«Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komiteen merker seg at regjeringen varsler at meldingen vil legges frem vinteren 2019. Komiteen imøteser at meldingen legges frem, og kan behandles i Stortinget i vårsesjonen 2019.»

Meld. St. 18 (2018–2019) Helsenæringen – sammen om verdiskaping og bedre tjenester ble fremlagt 5. april 2019. I Innst. 291 S (2018–2019) skriver kontroll- og konstitusjonskomiteen

«Komiteen viser til at St.meld. 18 (2018–2019) Helsenæringen – sammen om verdiskaping og bedre tjenester – ble fremmet i april i år og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.»

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk sokkel

Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal bl.a. klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, Innst. 401 S (2016–2017).

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen ville følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet ville skje i dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S (2017–2018) mente næringskomiteen at det måtte undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ville ivareta føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at «utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerte at regjeringen ville følge opp vedtaket på egnet måte og avventet regjeringens tilbakemelding før vedtaket kunne kvitteres ut.

Nærings- og fiskeridepartementet mottok 31. mai 2019 en ekstern utredning som vurderer mulighetene til å kreve lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene har inngått i en referansegruppe som er konsultert under arbeidet. Utredningen ble 27. juni 2019 sendt på høring, med frist for innspill 27. september 2019. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2015–2016

Romstrategi

Vedtak nr. 219, 11. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å utarbeide en bredt forankret nasjonal romstrategi.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. 8 S (2015–2016).

Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Vedtak nr. 508, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015–2016).

Regjeringen vil følge opp anmodningen ved å beskrive de endringer som er foretatt for å bedre legge til rette for innlandsoppdrett, samt vurdere behov for ytterligere regelverksendringer i en tiltaksplan i tråd med Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Tiltaksplanen er fortsatt under arbeid. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine ressurser

Vedtak nr. 568, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag i den kommende Svalbard-meldingen til hvordan økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser kan gi positive ringvirkninger for Svalbard.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri, jf. Innst. 215 S (2015–2016).

Nærings- og fiskeridepartementet har besvart vedtak nr. 568 og vedtak nr. 154 (2016–2017) samlet under omtale av sistnevnte vedtak.

Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien

Vedtak nr. 571, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for helårs arbeidsplasser i industrien.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri, jf. Innst. 215 S (2015–2016).

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at det arbeides videre med strategiene for helårs arbeidsplasser og utnyttelse av restråstoff i 2018. Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017–2018) til regjeringens omtale og imøteså strategiene. Strategien for helårlige arbeidsplasser i fiskeindustrien ble lagt frem 21. juni 2019, i Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Vedtak nr. 574, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri, jf. Innst. 215 S (2015–2016).

En arbeidsgruppe gjennomgikk det etablerte kunnskapsgrunnlaget og vurderte muligheter og utfordringer innenfor flerbestandsforvaltning i Norge. Arbeidsgruppen så nærmere på realistiske mål for en opptrapping av flerbestandsforvaltning. Rapport fra arbeidsgruppen ble oversendt Nærings- og fiskeridepartementet i mai 2018. Rapporten ble behandlet i departementet og oppfølging ble gjort i tildelingsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet til Havforskningsinstituttet for 2019, hvor det spesifikt ble uttalt at:

«Instituttet skal styrke kunnskapsgrunnlaget om interaksjoner i økosystemene der slik kunnskap kan bidra til en bedre utnyttelse av marine ressurser (flerbestandsforvaltning) med utgangspunkt i prioriteringene i Flerbestandsrapporten som ble lagt frem i mai 2018.»

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen

Vedtak nr. 575, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri, jf. Innst. 215 S (2015–2016).

Det vises til omtale av vedtak nr. 571 (2015–2016). Anmodningsvedtaket ble svart ut med Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff

Vedtak nr. 576, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff/biprodukt og incentivordning for ilandføring av hele fisken, herunder utrede og finne rimelig tidspunkt for når «hele fisken på land» kan skje i Norge.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri, jf. Innst. 215 S (2015–2016).

Det vises til omtale av vedtak nr. 571. I Prop 1 S (2017–2018) orienterte Nærings- og fiskeridepartementet om at det vil bli arbeidet videre med strategien i 2018, sammen med strategien for helårs arbeidsplasser.

Strategien for økt verdiskaping av marint restråstoff ble lagt frem 21. juni 2019, i forbindelse med Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2013–2014

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014).

I Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at et høringsnotat med forslag til alternative løsninger, herunder en løsning med elektronisk aksjeeierbok i Altinn, var på høring våren 2016. Det fremgikk også at regjeringen tok sikte på å fremme forslag til nødvendige lovendringer i inneværende stortingssesjon og nærmere utrede den tekniske løsningen. I Innst. 8 S (2017–2018) viste næringskomiteen til at komiteen ba om at løsningen skulle være på plass i løpet av 2015. Komiteen viste videre til at regjeringen ville legge frem lovendringer og understreket behovet for å sikre rask fremdrift i saken.

I Prop. 119 S (2014–2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 fremgikk det at en løsning som skulle følge opp Stortingets anmodningsvedtak om økt åpenhet om aksjeeiere burde utarbeides slik at den på sikt også kunne tilpasses det arbeidet som skjedde i hvitvaskingslovutvalget. Hvitvaskingslovutvalget foreslo i NOU 2016: 27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering II fra desember 2016 en egen lov om register over reelle rettighetshavere.

I Prop. 109 L (2017–2018) Lov om register over reelle rettighetshavere av 22. juni 2018 foreslo regjeringen å etablere et register for reelle rettighetshavere. Anmodningsvedtaket ble med dette ansett for å være fulgt opp i Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og fiskeridepartementet. Næringskomiteen delte ikke departementets vurdering, jf. Innst. 8 S (2018–2019) og understreket at arbeidet med anmodningsvedtaket nå måtte videreføres og sluttføres. I revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble det bevilget 20 mill. kroner til dette formålet. Registeret vil omfatte selskapets aksjeeiere. Registeret etableres i Brønnøysundregistrene for å ivareta krav stilt gjennom EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og skal sikre åpenhet om aksjeeiere og andre reelle rettighetshavere.

Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet og Brønnøysundregistrene, ser nå på hvordan registeret over reelle rettighetshavere kan utvides til også å omfatte økt åpenhet om aksjeeiere mer generelt.

Fotnoter

1.

Menon Economics (2018).

2.

Planteproduksjon, husdyrbruk, fiskeri og akvakultur.

Til toppen
Til dokumentets forside