Prop. 1 S (2019–2020)

FOR BUDSJETTÅRET 2020 — Utgiftskapitler: 900–950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540 Inntektskapitler: 3900–3950, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656

Til innholdsfortegnelse

2 Rapportering på ordninger forvaltet av Innovasjon Norge uten årlige bevilgninger, jf. kap. 2421

Såkornfond

Gjennom flere runder er det opprettet statlig delfinansierte såkornfond. Felles for såkornfondene er at de skal bidra til fremveksten av flere innovative vekstbedrifter, ved å investere i bedrifter i en tidlig fase.

Distriktsrettede fond opprettet i 2006

Det langsiktige målet med den distriktsrettede såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter med stort vekstpotensial lokalisert i næringssvake områder en blanding av tålmodig egenkapital og relevant kompetanse. Kommitert kapital under ordningen er 1 mrd. kroner, hvorav 643 mill. kroner er lån fra staten. Ordningen skiller seg vesentlig fra de øvrige såkornfondsordningene ved at fondene kan investere i de fleste små og mellomstore bedrifter.

Det er opprettet fem distriktsrettede såkornfond. Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø, Førde og to i Ålesund. Fondene i Ålesund var lokalisert i Namsos frem til 4. kvartal 2016, da daværende forvalterselskap ble overtatt av forvalterselskapet i Ålesund. Gjenværende kapital i de fem fondene er reservert for oppfølgingsinvesteringer i allerede investerte selskaper. For disse fondene var det ved utgangen av 2018 gjort tapsavsetninger ut over tapsfond på 69,7 mill. kroner. Fondene har til og med 2018 forskuddsinnbetalt til sammen om lag 45,9 mill. kroner av hovedstol på statens lån. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2019 samtykket Stortinget i at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å inngå avtaler med eierne av fondene om tiltak for å ivareta verdier i fondene innenfor rammen av notifiseringen til ESA.

Landsdekkende fond opprettet i 2006

Det langsiktige målet med den landsdekkende såkornkapitalordningen er å støtte etablering av innovative, konkurransedyktige vekstforetak gjennom økt tilgang på kompetent kapital og kompetanse. Kommitert kapital under ordningen er 1,38 mrd. kroner. Av dette er om lag 50 pst. ansvarlig lån fra staten.

Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Gjenværende kapital i fondene er forbeholdt oppfølgingsinvesteringer i allerede investerte selskaper. For disse fondene var det ved utgangen av 2018 gjort tapsavsetninger ut over tapsfond på 137 mill. kroner. Fondene har til og med 2018 forskuddsinnbetalt til sammen 136,2 mill. kroner av hovedstol på statens lån.

I tillegg til den kapitalen som er skutt direkte inn i hvert enkelt fond, har både de landsdekkende og distriktsrettede fondene bidratt til å utløse privat kapital i form av egenkapital og lån. Det har også vært et nært samspill mellom ordningene.

Landsdekkende fond opprettet fra 2014 og senere

Målet med denne såkornfondordningen er å tilføre norske innovative oppstartsbedrifter med høyt internasjonalt potensial nødvendig kapital og kompetanse, og gi en høyest mulig avkastning til investorene.

Fondene som ble etablert i Trondheim og Oslo i 2014, har en total kapitalbase på i overkant av 1 mrd. kroner, hvorav 500 mill. kroner tilføres fra staten som egenkapital. Fondene er i en fase der de bygger opp sine porteføljer og hadde til sammen gjort 28 investeringer ved utgangen av 2018.

I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 300 mill. kroner til statens investeringskapital i to nye såkornfond på minimum 300 mill. kroner hver. Forvaltningen av fondene skulle lokaliseres i Bergen og Nord-Norge, og forvaltere ble valgt etter konkurranse i november 2015. Fondet som forvaltes fra Bergen, ble operativt i første halvår 2017 og hadde ved utgangen av 2018 gjort seks investeringer.

Det lyktes ikke å opprette et såkornfond forvaltet fra Nord-Norge med de samme rammebetingelsene. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2017 ble det i stedet vedtatt å opprette et statlig koinvesteringsfond, som skal finansiere unge innovative bedrifter lokalisert i Nord-Norge. Innovasjon Norge er passiv forvalter av fondet og åpnet for pre-kvalifisering av private investorer våren 2018. Koinvesteringsfondet hadde ved utgangen av 2018 gjort to investeringer.

I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget 150 mill. kroner til statens investeringskapital i et nytt landsdekkende såkornfond på 300 mill. kroner med forvaltning fra Agder/Telemark. Fondet, lokalisert i Kristiansand og Grenland, har vært operativt siden desember 2016 og hadde gjort seks investeringer ved utgangen av 2018.

I statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt at det skulle opprettes et nytt landsdekkende såkornfond for IKT-næringen på minimum 250 mill. kroner i statlig og privat kapital. For å kunne bruke eksisterende godkjenning av fondene hos ESA, ble bransjebegrensningen fjernet og størrelsen på fondet økt til 300 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2018. I september 2019 ble ProVenture Management III med kontor i Trondheim og Stavanger valgt som forvalter av dette fondet.

Fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa

Regjeringen vedtok i 2018 å slå sammen Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa til ett nytt fond. Dette var en oppfølging av anmodningsvedtak nr. 115 (2016–2017). Forvaltningen av det nye sammenslåtte fondet ble lyst ut på anbud av Innovasjon Norge i 2018. Kirkenes Forvaltning AS i Kirkenes ble valgt som ny ekstern forvalter for Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa AS. Det nye, sammenslåtte fondet er i starten av 2019 etablert som et datterselskap av Innovasjon Norge. Datterselskapet vil, på samme måte som Kirkenes Forvaltning, ha kontoradresse i Kirkenes.

Innovasjon Norge fikk i 2018 et oppdragsbrev med retningslinjer for sin forvalting av eierskapet i fondet, herunder at oppfølgingen skal ha særlig fokus på samfunnsansvar, at føringer gitt for statens eierskapspolitikk forøvrig skal følges så langt det passer og at det skal settes et avkastningsmål for investeringsfondet i tråd med statens eierskapspolitikk for forretningsmessige selskap. Oppdragsbrevet sier videre at eierskapet skal forvaltes med formål om å fremme næringssamarbeid mellom Norge og Russland, andre land som tidligere var republikker i Sovjetunionen og andre land i Sentral- og Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU. Virksomheten skal foregå innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende hovedlinjene for samarbeidet med disse landene. Investeringsfondet kan gjøre investeringer i selskaper og fond med aktivitet i Russland, andre land som tidligere var republikker i Sovjetunionen og land i Sentral- og Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU. Investeringer som bidrar til verdiskaping og næringsutvikling i Norge, skal prioriteres. Investeringsfondet kan også gjøre investeringer i selskaper og fond lokalisert i Nordland, Troms og Finnmark dersom dette bidrar til å oppnå formålet.

Fondets investeringer skal gjøres på like vilkår og samtidig med private investorer. Under denne forutsetningen kan selskapet også gi ansvarlige lån. Investeringsfondet kan i et enkelt selskap investere inntil 15 pst. av total kapital i fondet ved siste årsskifte. Investeringsfondets eierandel i det enkelte selskap forutsettes å utgjøre maksimalt 49 pst. Ved kapitalutvidelse skal investeringsfondets andel utgjøre maksimalt 49 pst., men kan utgjøre inntil 70 pst. dersom dette ikke medfører at total eierandel i selskapet overskrider 49 pst.

Det er lagt til grunn for oppdraget at kostnader Innovasjon Norge har knyttet til forvaltningen av eierskapet i investeringsfondet, skal dekkes av fondet. For øvrig skal investeringsfondets aktivitet holdes adskilt fra Innovasjon Norges øvrige virksomhet.

Det var begrenset aktivitet i investeringsfondet i 2018 grunnet endringene. Det ble ikke gjort nyinvesteringer. Samlet hadde de opprinnelige fondene negative resultat for 2018 før de formelt ble slått sammen på om lag 10 mill. kroner. Dette skyldes primært nedsatt verdi på flere investeringer i Øst-Europa i tillegg til driftskostnader.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland

Fondet ble opprettet i 1996 med engangsbevilgning på 30 mill. kroner. Formålet med fondet er å styrke samarbeidet mellom norske og russiske bedrifter i Nordvest-Russland. Det er også et mål å stimulere til næringsvirksomhet i Sør-Varanger kommune ved videreutvikling av næringssamarbeidet mellom bedrifter i kommunen og næringslivet i Nordvest-Russland. Fondsmidlene skal nyttes til utredning, planlegging og tilrettelegging av kommersielle prosjekter. Bruken av midlene forutsettes å være innen rammen av de gjeldende hovedlinjene for det norsk-russiske samarbeidet i regionen. Målgruppe er norske selskaper som er aktive mot Nordvest-Russland, som omfatter fylkene Murmansk og Arkhangelsk, det autonome området Nenets og republikken Karelen. Det ble ikke gitt nye tilsagn fra fondet i 2018. Per 31. desember 2018 utgjorde disponible midler i fondet 6 mill. kroner.

Til forsiden