Del 1
Innledende del

1 Regjeringens strategi for Norges vei ut av koronakrisen

Vi skal ta Norge ut av koronakrisen. Samtidig skal vi svare på de langsiktige utfordringene landet står overfor. Vi skal skape mer og inkludere flere.

1. Få folk tilbake i jobb: Bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet og at flest mulig kommer i arbeid.

2. Sikre flere bein å stå på: Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Samferdsel må utvikles og rammebetingelsene for bedrifter bedres.

3. Skape en grønn fremtid: Legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.

4. Videreutvikle Utdanningsløftet 2020: Sørge for at flere fullfører videregående skole, og flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger.

5. Inkludere flere: Alle skal få muligheten til å delta, både i arbeidslivet og samfunnslivet.

6. Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet og videreføre et sterkt internasjonalt engasjement.

2 Regjeringens petroleums- og energipolitikk

Vi står foran store endringer i globale energimarkeder, blant annet som følge av ny teknologi, skjerpet klimapolitikk og stadig økende energietterspørsel. Dette skaper nye utfordringer og muligheter, som regjeringen vil møte med en fremtidsrettet energipolitikk. Regjeringen vil omstille norsk økonomi og bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn i 2050.

Regjeringens overordnede mål i petroleums- og energipolitikken er å sikre en stabil energiforsyning og høy verdiskaping gjennom effektiv og lønnsom utnyttelse av energiressursene. Politikken skal legge til rette for at den samlede tilgangen på arbeidskraft, kunnskap, kapital og naturressurser utnyttes best mulig innenfor miljømessig forsvarlige rammer.

Regjeringen legger opp til at utvinning og foredling av energiressurser skal gi betydelig nærings- og teknologiutvikling i Norge, og bidra til arbeidsplasser og velstand for landets innbyggere. Satsing på kunnskap og forskning skal fremskaffe ny viten og bidra til utvikling av ny petroleums-, energi- og klimateknologi.

En forutsetning for høy sysselsetting, verdiskaping og aktivitet på petroleums- og energiområdet, er å gi tilgang til nye, attraktive arealer, sikre stabile og forutsigbare rammevilkår og øke innsatsen på forskning og teknologiutvikling.

Den norske kraftforsyningen er nær utslippsfri og store deler av energiforsyningen er allerede basert på fornybare energikilder. Regjeringen vil legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsom utbygging av fornybar kraftproduksjon og mer effektiv og klimavennlig bruk av energi i flere samfunnssektorer.

2.1 Petroleum

Petroleumsvirksomheten er Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Virksomheten er en viktig bidragsyter til å finansiere velferdsstaten. Næringen sysselsetter og bidrar til aktivitet over hele landet og den stimulerer til positiv nærings-, teknologi- og samfunnsutvikling. Utvikling av lavutslippsteknologi bidrar med å redusere utslippene av klimagasser fra petroleumsvirksomheten og er viktig for å skape en grønn fremtid og for å styrke konkurransekraften til norsk sokkel. Teknologioverføring og samspill med petroleumsnæringen er også viktig for å sikre flere bein å stå på og utvikle nye næringer og nye arbeidsplasser.

I 2019 stod petroleumssektoren for rundt 13 prosent av all verdiskaping i landet og utgjorde om lag 36 prosent av eksportinntektene. Selv små utbyggingsprosjekter på sokkelen ville vært store industriprosjekter hvis gjennomført på land. En rapport publisert av Menon Economics (2019) for Olje- og energidepartementet viser at det var om lag 225 000 sysselsatte, enten direkte eller indirekte, knyttet til petroleumsnæringen i 2017. Verdiskapingen per direkte sysselsatt i petroleumsnæringen i 2019 var om lag 19 mill. kroner, mot om lag 1 mill. kroner for fastlandsøkonomien samlet (Statistisk sentralbyrå, 2020).

Hovedmålet i petroleumspolitikken er å legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i et langsiktig perspektiv. Samtidig skal en stor andel av verdiskapingen tilfalle den norske stat, slik at den kan komme hele samfunnet til gode. For å oppnå dette vil regjeringen opprettholde stabile og forutsigbare rammebetingelser, tildele attraktivt leteareal og aktivt bidra innenfor forskning og utvikling.

Forvaltningen av petroleumsressursene skal skje innenfor forsvarlige rammer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Rollen som petroleumsprodusent skal utøves i tråd med målene i miljø- og klimapolitikken. Det skal legges til rette for god sameksistens på havet, der både olje- og gassvirksomheten og andre havnæringer videreutvikles.

Sentralt for å nå målene i petroleumspolitikken, er å opprettholde et effektivt og helhetlig rammeverk som er basert på kunnskap og fakta, og samtidig ha rettighetshavere som kan og vil hente ut verdiene i bakken på en sikker og effektiv måte.

En aktiv letepolitikk vil bidra til å oppnå dette. Jevnlige konsesjonsrunder på norsk sokkel vil gi næringen tilgang på nytt og attraktivt leteareal. Nye lønnsomme funn vil sikre statlige inntekter, verdiskaping og sysselsetting, som er viktig for å opprettholde landets velferd. Et fortsatt høyt aktivitetsnivå og en effektiv utnyttelse av ressursene sikres gjennom tiltak for økt utvinning i eksisterende felt, utbygging av drivverdige funn, tilgang på attraktivt leteareal og gjennom kunnskapsinnhenting for videre kartlegging av petroleumsressursene.

Aktiviteten på norsk sokkel gir store muligheter til en positiv videreutvikling av norsk leverandørindustri. Regjeringen vil understøtte næringens arbeid med å øke verdiskapingen gjennom forskning og innovasjon, effektivisering og digitalisering. Satsing på forskning vil også bidra til næringens internasjonale konkurransekraft og redusere næringens klima- og miljøavtrykk.

Innsatsen knyttet til utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter, ikke bare mellom leverandørbedrifter innenfor næringen, men likeså mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien. Slik sett bidrar samspillet mellom leverandørindustrien og den tradisjonelle konkurranseutsatte fastlandsindustrien til en bredere, mer robust og kunnskapsrik næringsstruktur – i hele landet.

Covid-19-pandemien og det kraftige oljeprisfallet våren 2020 ga midlertidige likviditets- og finansieringsutfordringer i bransjen og økt usikkerhet om utviklingen fremover. Det var utsikter til at investeringsaktiviteten på norsk kunne bli vesentlig lavere enn forventet de nærmeste årene som følge av at planlagte, lønnsomme investeringsprosjekter kunne bli utsatt. Dette ville kunne få alvorlige konsekvenser for norsk leverandørindustri. Stortinget vedtok i juni 2020 midlertidige skatteendringer som stimulerer til investeringer i petroleumsvirksomheten og som dermed vil bidra til å motvirke et slikt fall.

2.2 Energi og vannressurser

Energi- og vannressurspolitikken skal legge til rette for en effektiv, sikker og miljøvennlig energiforsyning, lønnsom utbygging av fornybar energi, en helhetlig miljøvennlig forvaltning av vannressursene og bedre samfunnets evne til å håndtere flom- og skredrisiko. De fornybare energiressursene og tilgang på strøm er avgjørende for å skape en grønn fremtid. Elektrifisering eller bruk av andre energibærere basert på fornybar energi som for eksempel hydrogen, vil være blant de viktigste virkemidlene for å kutte klimagassutslippene.

Regjeringen har i Meld. St. 25 (2015–2016) Kraft til endring – Energipolitikken mot 2030 (energimeldingen) trukket opp retningen for en helhetlig energipolitikk der energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling ses i sammenheng.

Norge har store energiressurser og god tilgang på fornybar energi. Kraftproduksjonen i Norge er nesten utelukkende basert på fornybare kilder, og vi har derfor et annet utgangspunkt enn land som arbeider for å erstatte kull- og kjernekraft med fornybar energi. Tilgangen på fornybar, utslippsfri kraft er også et konkurransefortrinn for norsk industri. Regjeringen vil legge til rette for verdiskaping, næringsutvikling og energiomlegging basert på våre fornybare energiressurser.

Samfunnets krav til forsyningssikkerheten er økende. Regjeringen vil sikre fortsatt god forsyningssikkerhet i årene fremover, og mener at driften av kraftsystemet og krafthandelen så langt som mulig må baseres på markedsmessige løsninger. Et veldrevet og effektivt overføringsnett for strøm gir norske strømkunder bedre forsyningssikkerhet og forutsigbare strømpriser. Et velfungerende kraftmarked øker elektrisitetens bidrag til verdiskapingen i Norge.

Regjeringen vil at utbygging av ny fornybar kraftproduksjon skal være samfunnsøkonomisk lønnsom. Dette innebærer at ny kraftproduksjon må være bedriftsøkonomisk lønnsom og ha akseptable konsekvenser for lokalsamfunn og viktige miljø- og samfunnsinteresser. Den regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energisystemet vårt og sikre en kraftforsyning basert på klimavennlige energikilder. Våre fornybare energiressurser skal forvaltes slik at de kommer lokalsamfunnene, nasjonen og framtidige generasjoner til gode.

Regjeringen vil legge til rette for en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft og en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. I konsesjonsbehandlingen av ny vannkraft skal det i større grad legges vekt på evnen til å produsere når behovet er størst.

All kraftproduksjon innebærer miljøkonsekvenser. Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer i vassdrag med eksisterende vannkraftutbygginger. De miljøforbedringer som kan oppnås må veies opp mot tapt kraftproduksjon og reguleringsevne.

Vindkraft på land er i ferd med å bli en viktig del av den norske energiforsyningen. Norge har svært gode vindressurser, og vindkraft på land er trolig den teknologien som vil ha de laveste utbyggingskostnadene framover. Våren 2020 la regjeringen frem Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Regjeringen vil legge opp til en god lokal og regional forankring i konsesjonsbehandlingen. Miljø og andre viktige samfunnsinteresser skal vektlegges sterkere, og tidsløpet fra planlegging til bygging av vindkraftverk skal skjerpes inn.

Vindkraft til havs er i rask utvikling og byr på muligheter for Norge. Norske bedrifter er aktive i utbygging av vindkraft til havs i andre land, med utgangspunkt i erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Fremover vil regjeringen støtte opp om norske bedrifters eksportrettede virksomhet og fremme teknologiutvikling. Regjeringen har videre åpnet områder og fastsatt rammeverk som legger til rette for produksjon av vindkraft til havs også i Norge.

Større deler av norsk energibruk elektrifiseres ved at strøm tas i bruk i nye næringer og nye anvendelser. I mange sammenhenger innebærer dette både energieffektivisering og utslippsreduksjoner. Blant annet har transportsektoren et økende innslag av elektrisitet. Regjeringen utreder perspektivene for ytterligere elektrifisering i flere sektorer. Mulighetene må vurderes på bakgrunn av samlede kostnader ved overgang til elektrisitet, herunder virkninger for kraftsystemet, regionalt og nasjonalt.

Regjeringen vil legge til rette for utviklingen av nye teknologier og markedsløsninger som styrker forsyningssikkerheten. Enova bidrar til innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger. Innsatsen legger godt til rette for at bruk av fossile energikilder kan erstattes med fornybar energi i transportsektoren og andre sektorer.

Et klimatilpasset samfunn er i stand til å begrense eller unngå skader som følge av klimapåvirkning. Økte og mer intense nedbørsmengder gjør at elver og bekker finner nye veier. Nye områder blir mer flom- og rasutsatte. Klimaendringene gjør arealplanlegging mer krevende og forutsetter økt kompetanse i kommunene. Flom og skred kan medføre skader på liv og helse, eiendom, infrastruktur og miljø. Det er viktig at folk opplever trygghet for liv og eiendom. Samtidig vil det ikke være mulig å sikre seg fullt ut, og vi må leve med at flom og skred kan føre til skader. NVE skal prioritere sin bistand til kommunene etter samfunnsøkonomiske kriterier, slik at samfunnet får mest mulig igjen i form av redusert risiko for flom- og skredskader.

2.3 Forskning og næringsutvikling

Regjeringen vil bidra til å utvikle norsk næringsliv gjennom forutsigbare rammevilkår og satsing på forskning, utvikling, demonstrasjon og markedsintroduksjon av ny teknologi samt støtte til internasjonalisering av energi- og petroleumsrelatert leverandørindustri. Energiforskningen vil være svært viktig for å få folk tilbake i jobb, sikre flere bein å stå på i norsk økonomi og for å skape en grønn fremtid. Kombinert med CO₂-håndtering kan naturgass omdannes til hydrogen produsert med lave utslipp, og dermed representere en nesten utslippsfri energibærer.

Norge har sterke forskningsmiljøer og en betydelig leverandørindustri som er basert på utnyttelse av våre energi- og petroleumsressurser. Offentlig støtte til forskning, teknologi og næringsutvikling skal bidra til utvikling av denne industrien og etablering av ny næringsvirksomhet og til at forskningsmiljøene og industrien videreutvikler sin kompetanse og er internasjonalt konkurransedyktig.

De overordnede målene for forskning og næringsutvikling er å bidra til økt bærekraftig verdiskaping, omstilling, sysselsetting og kompetanse i energi- og petroleumssektorene.

Når det gjelder petroleumsvirksomheten, skal satsingen bidra til å ivareta samfunnets og næringens behov for langsiktig kompetanseutvikling. Innsatsen knyttet til utforskning og utvinning av petroleum gir positive læringseffekter, ikke bare mellom leverandørbedrifter innenfor næringen, men likeså mellom bedrifter i petroleumsnæringen og andre deler av økonomien og bidrar til økt produktivitet og produksjon ikke bare i tradisjonell konkurranseutsatt fastlandsøkonomi, men også i skjermet sektor. Det skal utvikles ny teknologi som fremmer verdiskaping og konkurransekraft i industrien og i forskningsmiljøene, samtidig som aktiviteten foregår sikkert og forsvarlig og med stadig lavere utslipp. Konkret skal det utvikles ny teknologi og kunnskap som skal gjøre det mulig å finne mer ressurser, øke utvinningen, forbedre effektivitet og ytelse, redusere kostnader i utbygging og drift av petroleumsforekomster og redusere miljø- og klimapåvirkningen av virksomheten. Kostnadseffektive løsninger for nedstenging og plugging av petroleumsbrønner skal prioriteres som del av dette.

Regjeringens satsing på energiforskning skal bidra til å utnytte norske energiressurser effektivt og utvikle nødvendig kompetanse for langsiktig verdiskaping og næringsutvikling samt omstilling av petroleumsrelatert leverandørindustri. Det skal utvikles teknologi, løsninger og kunnskap for å sikre mer effektiv og miljøvennlig energiproduksjon, energioverføring og energibruk, samt økt energitilgang basert på miljøvennlig energi og bedre sikkerhet og fleksibilitet. Offentlig støtte skal også bidra til utvikling av et internasjonalt konkurransedyktig forskningsmiljø og næringsliv.

Forskningsinnsatsen skal også gi økt kunnskap som grunnlag for politikkutforming og god forvaltning av energi- og petroleumsressursene.

Regjeringen har i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 beskrevet tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022.

Forvaltningen av energiressursene har skapt en viktig og teknologirettet leverandørnæring som konkurrerer i et internasjonalt marked. Regjeringen vil bruke hele virkemiddelapparatet på en effektiv og samordnet måte, inkludert Norwegian Energy Partners (NORWEP), Innovasjon Norge og utestasjonene, for å bistå norske teknologibedrifter internasjonalt. Næringsfremme i utlandet skal bidra til å styrke det langsiktige grunnlaget for norsk verdiskaping og sysselsetting innenfor petroleums- og energinæringen. Norwep er et viktig virkemiddel for internasjonalisering av norske energirelaterte virksomheter og tilrettelegger for målrettet internasjonal forretningsutvikling.

En samlet innsats på forskning, teknologi- og kompetanseutvikling samt tilrettelegging for økt internasjonalisering og næringsutvikling er avgjørende for å styrke og videreutvikle konkurransekraften til petroleums- og energinæringene. Den er et viktig ledd i blant annet regjeringens strategi for økt eksport og internasjonalisering.

Tiltak som ble iverksatt for å bremse Covid-19 pandemien og oljeprisfallet første halvår 2020 fikk betydelige konsekvenser for norske energi- og petroleumsvirksomheter. Regjeringen iverksatte flere tiltak innen forskning og utvikling for å motvirke effektene av disse hendelsene. Tiltakene bidro til at bedriftenes arbeid med utvikling av nye teknologier og løsninger for økt konkurransekraft og grønn omstilling kunne fortsette.

2.4 CO₂-håndtering

Regjeringen vil bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av CO₂. FNs klimapanels rapport om effekten av 1,5 graders temperaturøkning viser at CO₂-håndtering vil være ett av mange tiltak som er nødvendig for å nå Parisavtalens temperaturmål. Alternativet er en rask reduksjon av utslipp som innebærer en betydelig omlegging av industri, energisystemer og forbruksmønstre.

Regjeringens strategi for arbeidet med CO₂-håndtering omfatter flere tiltak, blant annet forskning, utvikling og demonstrasjon og å følge opp ambisjonen om å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge. Strategien omfatter også internasjonalt arbeid for å fremme CO₂-håndtering.

Teknologisenter Mongstad (TCM) er en arena for utvikling, testing og kvalifisering av teknologi for CO₂-fangst. Staten og dagens industrielle eiere av TCM har kommet til enighet om en ny driftsavtale som varer ut 2023. De industrielle eierne, Equinor, Shell og Total har økt sine eierandeler fra 7,5 prosent til 8,7 prosent i ny avtaleperiode. Det er stor internasjonal interesse for TCM. Flere forskningsmiljøer og teknologileverandører tester teknologi for CO₂-fangst104 på TCM. Samarbeidet med amerikanske Department of Energy fortsetter. Amerikanske myndigheter har tildelt midler til amerikanske selskaper for testing på TCM.

Regjeringen vil fortsette å støtte forskning, utvikling og demonstrasjon av CO₂-håndteringsteknologier gjennom CLIMIT, forskningssenter for miljøvennlig energi og internasjonale forskningsaktiviteter. CLIMIT er et nasjonalt program for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO₂ fra fossilt basert kraftproduksjon og industri.

Regjeringen har som ambisjon å bidra til å realisere en kostnadseffektiv løsning for fullskala CO₂-håndteringsanlegg i Norge, gitt at dette gir teknologiutvikling i et internasjonalt perspektiv. For å følge opp ovennevnte er det gjennomført et omfattende utredningsarbeid fra idéstudier til forprosjektstudier. Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂ for nærmere gjennomgang og oppsummering av utredningsarbeidet.

Norcem og Fortum Oslo Varme har forprosjektert CO₂-fangst ved sine anlegg. Transport og lager er forprosjektert av Equinor, i samarbeid med Shell og Total. Det er gjort ekstern kvalitetssikring av hele prosjektet og forhandlet frem avtaler mellom staten og industriaktørene. Industriaktørene tok investeringsbeslutninger våren 2020, under forutsetning om støtte fra staten. Stortinget kan ta investeringsbeslutning i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2021.

Regjeringen foreslår å gi støtte til gjennomføring av et norsk demonstrasjonsprosjekt for CO₂-håndtering i tråd med framlagt forslag og pådra staten forpliktelser til investering og drift. Prosjektet har fått navnet Langskip og omfatter fangst, transport og lagring av CO₂. Regjeringen tilrår at prosjektet gjennomføres med Norcem som første fangstprosjekt og deretter Fortum Oslo Varmes fangstprosjekt, forutsatt tilstrekkelig egenfinansiering og finansiering fra EU eller andre kilder. Northern Lights, et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total, vil gjennomføre transport og lagring. Det vises for øvrig til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂ for en nærmere gjennomgang av beslutningsunderlaget for regjeringens tilråding.

2.5 Klimahensyn i petroleums- og energipolitikken

Regjeringen fører en ambisiøs klimapolitikk med mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Klimautfordringen er global og kan bare løses gjennom et bredt internasjonalt samarbeid. Norges tilslutning til Parisavtalen og avtale med EU om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030 er viktig i den sammenheng. Regjeringen har pekt ut fem prioriterte innsatsområder i klimapolitikken: Reduserte utslipp i transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og ren produksjonsteknologi, CO₂-håndtering, styrke Norges rolle som leverandør av fornybar energi og miljøvennlig skipsfart. Olje- og energidepartementet har virkemidler innenfor flere av disse områdene.

Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂ for nærmere gjennomgang av beslutningsunderlaget for regjeringens tilråding om å gi støtte til gjennomføring av et norsk demonstrasjonsprosjekt med fangst og lagring av CO₂.

Norge er en energinasjon, og en stor eksportør av olje og gass. Vi har store vannkraftressurser. Regjeringen vil forene Norges rolle som petroleumsprodusent og -eksportør med ambisjonen om å være ledende i miljø- og klimapolitikken. Sektorovergripende økonomiske virkemidler i form av avgifter og deltakelse i det europeiske kvotesystemet er hovedvirkemidlene i norsk klimapolitikk.

Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel er underlagt det europeiske kvotesystemet for utslipp av klimagasser. Oljeselskapene på norsk sokkel vil på lik linje med andre kvotepliktige selskaper i Europa bidra til å redusere utslippene i kvotepliktig sektor med 43 prosent fra nivået i 2005 innen 2030. I tillegg betaler petroleumsvirksomheten en høy CO₂-avgift. Sammen med kvoteplikten betyr det at de betaler en høy pris for sine utslipp av klimagasser, og dette gir næringen en sterk egeninteresse i å begrense sine utslipp. Regjeringen vil videreføre kvoteplikt og CO₂-avgift som hovedvirkemidler i klimapolitikken på norsk sokkel.

Forskning og utvikling på fornybar energi, miljøvennlige energiteknologier og energieffektivisering er viktig for å nå klima- og miljømålene og for å ha en effektiv forvaltning av energi- og petroleumsressursene. Regjeringens satsing på forskning og utvikling medvirker til å utvikle og ta i bruk nye teknologier og løsninger, og til en effektiv og bærekraftig utnyttelse av de norske energi- og petroleumsressursene. Samtidig skal støtten gi norsk næringsliv og kompetansemiljøer bedre evne til å konkurrere i de internasjonale markedene for miljø- og klimavennlige energiløsninger. Olje- og energidepartementet er den største bidragsyteren til finansiering av miljø- og klimarelevant forskning og utvikling gjennom Norges forskningsråd.

3 Oversikt over budsjettforslaget

Utgifter fordelt på kapitler

Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet til høsten 2020. Som følge av dette er virkninger for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet foreløpig ikke innarbeidet i budsjettrammen for den enkelte statlig virksomhet. Oppgjøret startet tirsdag 1. september. Regjeringen vil komme tilbake til virkninger for 2021-budsjettet av oppgjøret.

Inntekter fordelt på kapitler

4 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Olje- og energidepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjon 2019–2020 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under aktuell programkategori eller Del III i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten kan finnes.

I kolonne 4 i tabell 4.1 angis hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodnings- og utredningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapportering på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget for eksempel en proposisjon, stortingsmelding, utredning eller lignende, vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen ikke er endelig avsluttet. Dette kan for eksempel gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

4.1 Stortingssesjon 2019–2020

Investeringsbeslutning og utredning av karbonfangst for forbrenningsanlegg

Vedtak nr. 471, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen fremskynde en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring og presentere denne senest i forbindelse med statsbudsjettet 2021, samt sette i gang utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂ og Prop. 1 S. (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet, Programkategori 18.40 CO₂-håndtering, hvor beslutning om investering i fangst og lagring av CO₂ er omtalt.

Når det gjelder støtte til utredning av karbonfangst for forbrenningsanleggene i Bergen, Trondheim og Stavanger kan eierne av forbrenningsanleggene søke om støtte til utredning av karbonfangst fra CLIMIT-programmet som forvaltes av Gassnova SF og øvrig virkemiddelapparat. Det er gjennom CLIMIT-programmet gitt støtte til prosjekter ved forbrenningsanleggene i Trondheim og Kristiansand.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Finansieringsmodeller for flytende havvind

Vedtak nr. 473, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake, senest i statsbudsjettet for 2021, med en utredning og mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

I kap. 8 «Finansieringsordningar for flytande vindkraft», i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse om finansieringsmodeller som kan sikre utbygging av flytende havvind.

Regjeringen ønsker at norsk leverandørindustri skal ta del i utviklingen av flytende vindkraft og bidra til å få fram lønnsom fornybar kraftteknologi. Det er i stor grad et spørsmål om å være kvalifisert i et voksende internasjonalt marked, og en rekke aktører er allerede godt posisjonert. Mange ulike støtteordninger er med på å stimulere denne utviklingen i dag, både for å teste og utvikle teknologi, for å fremme næringen internasjonalt og for å sikre finansiering.

I utformingen av en støtteordning må det tas hensyn til at kostnadene ved flytende vindkraft fremdeles er høye og at det er nødvendig å utvikle teknologien videre. Videre må det tas hensyn til at Norge og Norden har lave kraftpriser og stort kraftoverskudd. En støtteordning må også være koordinert med konsesjonsprosessen.

Støtte til bygging av flytende vindkraft ligger innenfor Enova og Klima- og energifondets mandat for teknologiutvikling, og er dagens hovedfinansieringsmodell for støtte til flytende vindkraft. Regjeringen vil følge utviklingen i teknologien, og aktuelle prosjektplaner tett i tiden som kommer og vurdere situasjonen i lys av utviklingen.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Stimulere investeringer i olje- og gassindustrien og leverandørindustrien

Vedtak nr. 474, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere ulike virkemidler og fremme forslag som kan stimulere til investeringer i olje- og gassindustrien og i norsk leverandørindustri senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Det vises til Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven som ble lagt frem 12. mai 2020, jf. Innst. 351 L (2019–2020) og Lovvedtak 135 (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven.

Gjennom fremlegging og behandling av denne saken anser departementet dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Klimatiltak på norsk sokkel

Vedtak nr. 475, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til flere klimatiltak på norsk sokkel, senest innen revidert nasjonalbudsjett 2020, som også har potensiale til å utløse flere muligheter for norsk leverandørindustri.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er Innst. 216 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet.

Det vises til Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven som ble lagt frem 12. mai 2020, jf. Innst. 351 L (2019–2020) og Lovvedtak 135 (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven.

Gjennom fremlegging og behandling av denne saken anser departementet dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Sikre Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler

Vedtak nr. 527, 23. april 2020

«I tråd med de kriteriene Stortinget vedtok i forbindelse med behandling av Prop. 5 L (2017–2018), jf. lnnst. 175 L (2017–2018), ber Stortinget regjeringen snarest fremme forslag om endring i energiloven som sikrer Statnetts monopol på å eie og drifte alle fremtidige utenlandskabler.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Gisle Meininger Saudland, Sylvi Listhaug om å avslå søknad fra NorthConnect om anleggskonsesjon, utenlandskonsesjon og unntak fra EØS-regelverk for å bygge strømkabel mellom Norge og Storbritannia, representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sigbjørn Gjelsvik, Sandra Borch om å avvise bygging av utenlandskabler som vil bidra til høyere strømpris, og å fjerne NorthConnect fra EUs PCI-liste og representantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes om å stanse krafteksportkabelen NorthConnect jf. Dokument 8:49 S (2019–2020), Dokument 8:34 S (2019–2020), Dokument 8:53 S (2019–2020) og Innst. 220 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak. Utkast til høringsnotat er sendt på høring høsten 2020.

Ilandføringsterminal på Veidnes

Vedtak nr. 681, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av oktober 2020 legge fram et lovforslag om en løsning for å sikre ilandføringsterminalen på Veidnes som er knyttet til de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven eller andre tilsvarende virkemidler.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).

I kapittel 11 «Oppfølging av Stortingets oppmodningsvedtak om oljeomlasting på Veidnes i Finnmark», i proposisjonens Del III, er det gitt en redegjørelse om denne saken.

Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser departementet dette anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vektlegging av brønnplugging i OG21-strategien

Vedtak nr. 682, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen om å sikre at en ytterligere prioritering av brønnplugging blir vektlagt når OG21-strategien skal oppdateres.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).

Olje- og energidepartementet er observatør i OG21-styret som er ansvarlig for utarbeidelse av den oppdaterte strategien. Departementet har kommunisert Stortingets vedtak til OG21-sekretariatet og styret som vil sørge for at brønnplugging blir vektlagt i utarbeidelsen av den oppdaterte strategien. Strategien skal ferdigstilles innen november 2021. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 18.30 Forskning og næringsutvikling.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon

Vedtak nr. 683, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag som sikrer null- og lavutslippsløsninger for offshorefartøy i petroleumsproduksjon.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).

Det pågår et arbeid knyttet til slike fartøy som del av oppfølgingen av Handlingsplanen for grønn skipsfart. Sjøfartsdirektoratet gjennomfører en utredning av konsekvensene av et eventuelt krav om slike løsninger for driftsfartøy i forbindelse med petroleumsproduksjon.

Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Reduserte utslipp på norsk sokkel

Vedtak nr. 684, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sammen med bransjen legge frem en plan for hvordan utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel reduseres med 50 pst. innen 2030, sammenlignet med 2005, innenfor dagens virkemiddelbruk. Videre må planen ivareta hensynet til kostnadseffektive utslippsreduksjoner, herunder videre elektrifisering av eksisterende felt og lav- og nullutslippsteknologi på nye felt og hensynet til kraftsystemet på fastlandet. Dette arbeidet ferdigstilles i løpet av 2021.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av 2021.

Kontraktstrategier for rettighetshaverne i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet

Vedtak nr. 686, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre overfor rettighetshaverne at de i lys av det bedrede petroleumsskatteregimet for investeringer og aktivitet bør velge kontraktstrategier som vektlegger leveringssikkerhet, HMS-standarder på minst norsk nivå, og bruk av fagarbeidere og lærlinger.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).

Departementet er i gang med å følge opp anmodningsvedtaket overfor rettighetshaverne på norsk sokkel. At disse forholdene vektlegges i lys av de midlertidige endringene i petroleumsskatteregimet er tatt opp med alle operatørene for felt, og vil bli tydeliggjort overfor rettighetshaverne ved alle nye utbyggingsprosjekter.

Departementet tar sikte på å komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2022.

Utrede ringvirkninger på fastlandet ved nye utbygginger som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten

Vedtak nr. 687, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ringvirkninger på fastlandet utredes ved nye utbygginger, og gjennomføre en evaluering av lokale, regionale og netto nasjonale ringvirkninger/sysselsetting ved nye prosjekter som omfattes av de midlertidige endringene i petroleumsskatten, samt bruk av null- og lavutslippsteknologi, og legge dette frem for Stortinget i en vurdering i løpet av første halvår 2023.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 113 L (2019–2020) om midlertidige endringer i petroleumsskatteloven og Innst. 351 L (2019–2020).

Departementet vil sørge for at ringvirkninger er utredet ved nye utbygginger, jf. veileder for plan for utbygging og drift/plan for anlegg og drift.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en evaluering i 2023 på egnet måte.

Ivaretakelse av norske interesser ved grenseoverskridende funn

Vedtak nr. 730, 18. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen ved eventuelle grenseoverskridende funn, nord for områder der det i dag er åpnet for petroleumsvirksomhet, om å raskt vurdere hvordan man best ivaretar norske interesser, herunder behovet for å starte en åpningsprosess for relevante områder.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 20 (2019–2020) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene – Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak og Innst. 382 S (2019–2020).

Da det ble oppnådd enighet med Russland i 2010 om en avgrensningslinje i Barentshavet, ble også spørsmål knyttet til petroleumsforekomster som strekker seg over avgrensningslinjen regulert. I artikkel 5 i avtalen mellom de to land (ikrafttredelse juli 2011) fremgår det at partene i et slikt tilfelle skal innlede drøftelser om petroleumsforekomstens utstrekning og muligheten for å utnytte forekomsten som en enhet (unitiseres).

Arealet på russisk side av avgrensningslinjen er tildelt. Dersom det i fremtiden gjøres et grenseoverskridende funn av petroleum fra russisk side, er det viktig for norske myndigheter å raskt foreta en vurdering av hvordan Norges rettigheter og plikter etter avgrensningsavtalen best kan ivaretas. Spørsmålet om det er hensiktsmessig å starte en åpningsprosess for ytterligere områder på norsk kontinentalsokkel vil være en naturlig del av en slik vurdering. Et eventuelt spørsmål om åpning av et slikt område vil på vanlig måte bli forelagt Stortinget.

Med bakgrunn i ovennevnte redegjørelse anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Vindkraftkonsesjoner – gjennomgang av at energiloven og forvaltningsloven er fulgt

Vedtak nr. 798, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt behandlingen av gitte vindkraftkonsesjoner har fulgt energilovgivningen og forvaltningslovens krav. Dersom det skulle foreligge feil eller mangler i konsesjonen som er i strid med lovgivingens krav skal forvaltningen stanse vedtaket.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrekken, om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket tilsier at forvaltningen skal stanse vedtakene dersom det foreligger feil eller mangler. Undersøkelsene må rettes mot feil eller mangler som er av en slik karakter at det er rettslig adgang etter forvaltningsloven og alminnelige ulovfestede forvaltningsregler til å stanse vedtakene. Vurderingene vil ta for seg alle stadier i behandlingsprosessen, herunder å sjekke om prosjektet ble forhåndsmeldt, om meldingen ble kunngjort og sendt på høring, og om bestemmelsene om konsekvensutredninger er fulgt opp. Videre skal det kontrolleres at søknaden med eventuell konsekvensutredning ble sendt på høring og offentliggjort. Eventuelle tilleggsutredninger og høring av disse skal vurderes. Videre skal begrunnelsen for konsesjonsvedtakene etterses, og at vedtakene ble kommunisert eller forelagt sakens parter, og om det ble opplyst om klageadgang. Vurderingen skal videre omfatte hvorvidt alminnelige saksbehandlingsregler for klagesaksbehandling er fulgt og om eventuelle endringer i klagevedtaket er begrunnet. Saksbehandlingen av detaljplan og miljø, transport og anleggsplan (MTA) for prosjektene skal vurderes, herunder om vedtaket er innenfor rammene i konsesjonen og om eventuelle endringer er utredet og behandlet på rett vis, om godkjenningene ble kommunisert til sakens parter, og om det ble opplyst om klageadgang. Endelig skal saksbehandlingen av eventuelle konsesjonsendringer vurderes, herunder om vedtakene er begrunnet og endringene utredet tilstrekkelig, samt om vedtakene ble kommunisert til sakens parter og om det ble opplyst om klageadgang. For nærmere beskrivelse av de ulike stadiene i konsesjonsprosessen vises det til omtale i Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, kapittel 3.2.

For vindkraftverk som allerede er i drift foreligger det ikke noe vedtak å stanse, og disse faller derfor etter departementets vurdering utenfor de undersøkelser som skal foretas. Stans av endelig forvaltningsvedtak innebærer omgjøring, og dette krever ugyldighet. Selv om det skulle foreligge feil eller mangler følger det av alminnelige forvaltningsrettslige regler at vedtaket likevel er gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.

Om det skulle foreligge en saksbehandlingsfeil som kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, skal det foretas en interesseavveining hvor det skal ses hen til at konsesjonæren har fått en rettighet, og med det utgangspunkt vurderes om konsesjonæren kan bebreides for feilen, hvor lang tid som har gått og i hvilken grad partene har innrettet seg etter vedtaket.

Departementet prioriterer de prosjektene der det uansett skal fattes vedtak, i form av godkjenninger i NVE eller klageavgjørelser i departementet. NVE fikk ved departementets brev av 29. juni i oppdrag å inkludere de vurderinger anmodningsvedtaket legger opp til i sin behandling av søknader. Departementet følger nå opp anmodningsvedtaket med en gjennomgang av konsesjonene til Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes, Haram vindkraftverk i Ålesund, Tysvær vindkraftverk i Tysvær og Okla vindkraftverk i Stad.

Departementet prioriterer også de sakene der det foreligger anmodninger om omgjøring av tidligere vedtak og/eller varsler om rettslige skritt. For øvrige prosjekter må det gjøres en vurdering av hvilket stadium prosjektene er på i byggeprosessen. Vurderingene vil konsentreres om prosjekter der ferdigstillelse er planlagt i 2021. Departementet vil om det blir aktuelt komme tilbake til en vurdering av prosjekter der det ikke skal fattes vedtak i forvaltningen og hvor det ikke foreligger anmodninger om omgjøring eller andre krav fra kommune eller andre.

Departementet anser med denne redegjørelsen at anmodningsvedtaket følges opp som forutsatt.

Vindkraft på land – ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021.

Vedtak nr. 799, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen innenfor gjeldende regelverk ikke gi forlenget frist for idriftsettelse utover 31.12.2021 for vindkraftverk på land som i dag har gyldig konsesjon.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket er, representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrekken om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020).

Søknader om endring av vilkårene for konsesjoner etter energiloven, må avgjøres etter en konkret vurdering i den enkelte sak. Stortingets anmodningsvedtak skal være utgangspunktet for det forvaltningsskjønnet loven angir. Departementet kan vanskelig se at det er forvaltningsrettslig adgang til å avslå en søknad om fristforlengelse der et vindkraftanlegg er under bygging med sikte på realisering innen 31. desember 2021, og på grunn av «force majeure» eller andre forhold utenfor konsesjonærens kontroll blir forsinket. Som andre forhold utenfor konsesjonærens kontroll kan være konsesjonspålegg som det ikke vil være mulig for konsesjonæren å oppfylle i tide eller fremføring av kraftledning til anlegget, og som ikke konsesjonæren ikke har ansvar for. Også tidsnød som skyldes aksjoner eller andre tiltak som har til formål å hindre realisering av prosjektet innenfor fastsatt frist 31. desember 2021 regnes som slike forhold. For prosjekter som ikke har startet bygging, er anmodningsvedtaket i samsvar med de prinsipper for fristforlengelse som NVE la til grunn høsten 2019, jf. Meld. St. 28 Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen, kapittel 2.5 Status for utbygging. Dersom manglende byggestart for slike prosjekter i stor grad skyldes forhold utenfor konsesjonærens kontroll, må det gjøres en konkret rettslig vurdering av adgangen til å avslå. Departementet kan innenfor de forvaltningsrettslige rammer også legge vekt på at kommunen har fattet eget vedtak om at søknaden bør innvilges.

Departementet anser at anmodningsvedtaket er fulgt opp ved at ovennevnte legges til grunn for NVEs og departementets behandling av saker om fristutsettelser.

Behandling nye konsesjonssøknader for vindkraft

Vedtak nr. 800, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å ta nye konsesjonssøknader for vindkraft til behandling før Stortinget har behandlet den varslede stortingsmeldingen om endringer i konsesjonsbehandlingen for vindkraft på land.»

Dokumentet som ligger til grunn for vedtaket, er representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Arne Nævra og Lars Haltbrekken om sterkere vern av naturen i vindkraftutbygginger, jf. Dokument 8:143 S (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er i samsvar med forvaltningspraksis siden april 2019 og de signaler som er gitt av olje- og energiministeren ved fremleggelsen av Meld. St. 28 (2019–2020) Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen. Frem til meldingen er behandlet vil NVE ikke ta til behandling nye meldinger eller søknader og Olje- og energidepartementet vil ikke behandle klagesaker om nye konsesjoner.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

4.2 Stortingssesjon 2018–2019

Utjevning av nettleien for forbrukere

Vedtak nr. 84, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett. Utredningen skal omfatte virkemidler som frimerkeprinsippet, utjevning av ikke-påvirkbare faktorer og for øvrig tiltak som bedrer konkurransen og bidrar til likere priser og en sikker strømforsyning til lavest mulig kostnad for strømkundene. Stortinget ber regjeringen komme tilbake med dette som en egen sak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S Gul bok (2018–2019) for budsjettåret 2019 og Innst. 2 S (2018–2019).

I Granavolden-plattformen er det varslet at regjeringen vil utrede og fremme tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere gjennom et mest mulig effektivt organisert strømnett.

NVE ved Reguleringsmyndigheten for energi (RME) gjennomførte i 2019 en utredning av virkemidler for utjevning av nettleie. Utredningen som er utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, omfattet en samlet vurdering av ulike utjevningsordninger og andre virkemidler. I kapittel 7 «Utjamning av tariffane i distribusjonsnetta i Noreg», i proposisjonens Del III, er anmodningsvedtaket besvart, og det er gitt en gjennomgang av RMEs utredning. RME konkluderer med at dersom det er ønskelig å innføre en utjevningsordning bør dette gjøres gjennom en tilskuddsordning. Det er forholdsvis få kunder som har en nettleie vesentlig høyre enn landsgjennomsnittet, og de vurderer at virkemiddelbruken bør tilpasses omfanget av problemet. Det legges opp til å gjeninnføre den gamle tilskuddsordningen, men hvor det tas hensyn til merverdiavgift og elavgift, med forslag til bevilgning på 20 mill. kroner i budsjettet for 2021.

Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp.

4.3 Stortingssesjon 2017–2018

Videreføring av fullskala CO₂-håndtering

Vedtak nr. 39, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre videreføring av Gassnovas arbeid med fullskala CO₂-håndtering slik at inngåtte kontrakter med fangst- og lageraktørene ikke termineres fra statens side før Stortinget har behandlet regjeringens helhetlige fremlegg om arbeidet med fullskala CO₂-håndtering i Norge og tatt stilling til om forprosjektering skal igangsettes.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018, Prop. 1 S Gul bok (2017–2018) For budsjettåret 2018 og Innst. 2 S (2017–2018).

Vedtaket ble fulgt opp i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 (side 123), kapittel 3.2 Status i arbeidet med et fullskala demonstrasjonsanlegg for fangst og lagring av CO₂, jf. Innst. 400 S (2017–2018).

Norcem og Fortum Oslo Varme har fått tilskudd til å gjennomføre forprosjektering av CO₂-fangst på henholdsvis sementfabrikken i Brevik og energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud og arbeidet med transport og lagring av CO₂ fortsetter.

Olje- og energidepartementets har i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, kapittel 2.15 Olje- og energidepartementet under andre saker, gitt en status i arbeidet med finansieringsmodeller for fullskala CO₂ og forhandlingene med industriaktørene og foreslått tilleggsbevilgning i 2019 til boring av en undersøkelsesbrønn for CO₂-lagring, jf. Innst. 391 S (2018–2019). Videre er det i budsjettet for 2020 bevilget tilstrekkelig midler for videreføring av arbeidene med fullskala CO₂-håndtering inkludert avslutning av arbeidet med undersøkelsesbrønn for CO₂-lagring.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i Innst. 373 S (2019–2020) vist til departementets opplysning om at det for nåværende prosjektplan for fullskalaprosjektet først kan fattes investeringsbeslutning i 2020/2021, og avventer dette før anmodningsvedtaket kvitteres ut.

Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂ og Prop. 1 S (2020–2021) fra Olje- og energidepartementet, Programkategori 18.40 CO₂-håndtering, hvor beslutning om investering i demonstrasjon av fangst og -lagring av CO₂ er omtalt.

Det vises for øvrig til omtalen av oppfølgingen av vedtak nr. 471, 31. mars 2020.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Funksjonelt skille – fritak for mindre nettselskap

Vedtak nr. 551, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en lovendring som ivaretar de mindre nettselskapene, og der det i kravet om funksjonelt skille legges til grunn at nettselskap med under 30 000 abonnenter gis fritak.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom endringer i energiloven.

De vedtatte endringene i energiloven våren 2016 om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille for alle nettselskap trer i kraft 1. januar 2021. Nye forskriftsbestemmelser om selskapsmessig og funksjonelt skille, som utfyller lovbestemmelsene ble fastsatt 30. juni 2020.

Departementet har utarbeidet forslag til nødvendige endringer i energiloven § 4-7 om unntak fra det funksjonelle skillet for mindre nettselskap. Forslaget har vært på alminnelig høring, med frist for innspill 1. juli 2020. Lovsaken planlegges fremmet for Stortinget høsten 2020.

Funksjonelt skille – unntak for selskaper som drifter flere naturlige monopol i samme selskap

Vedtak nr. 552, 16. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen gi nettselskap som drifter flere naturlige monopol i samme selskap, unntak fra kravet om funksjonelt skille.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Ole André Myhrvold, Sandra Borch og Nils T. Bjørke om endringer i energiloven § 4-7 om krav om funksjonelt skille, jf. Dokument 8:87 S (2017–2018) og Innst. 180 S (2017–2018).

Departementet forstår vedtak nr. 552 slik at det skal gjøres unntak fra kravet til funksjonelt skille der et eller flere naturlige monopol blir driftet i det samme selskapet som driver nettvirksomhet. Departementet er kjent med ett tilfelle der virksomhet innenfor vann og avløp (som et naturlig monopol) ligger i en juridisk enhet som også driver nettvirksomhet (nettforetak med inntektsramme). Anmodningsvedtaket følges opp i forbindelse med det planlagte lovforslaget om endringer i energiloven som planlegges fremmet for Stortinget høsten 2020, jf. vedtak nr. 551.

Endringer i energiloven – konsesjon for å eie/drive utenlandsforbindelser

Vedtak nr. 570, 22. mars 2018

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme sak til Stortinget om endringer i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. om at konsesjon for å eie eller drive utenlandsforbindelser bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) eller foretak hvor denne har bestemmende innflytelse. Systemansvarlig (Statnett) vil kunne gis konsesjon etter energiloven § 4-2 for å eie eller drive utenlandsforbindelser som er omfattet av § 3-1. Det vil kreves særskilt konsesjon fra Olje- og energidepartementet. Ved vurderingen av om konsesjon bør gis, skal det legges vekt på naturhensyn og prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Prop. 5 L (2017–2018) Endringer i energiloven (tredje energimarkedspakke) og Innst. 175 L (2017–2018).

Anmodningsvedtaket vil bli fulgt opp gjennom forslag til endring av energiloven, som utredes og sendes på høring på ordinær måte før saken fremmes for Stortinget som en lovsak. Utkast til høringsnotat er sendt på høring høsten 2020.

Strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer

Vedtak nr. 665, 3. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen om en helhetlig strategi for forskning, teknologiutvikling og bruk av hydrogen som energibærer.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 41 (2016–2017) Klimastrategi for 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid og Innst. 253 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket er fulgt opp i regjeringens hydrogenstrategi som ble lagt frem 3. juni 2020 av olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren. Strategien legger grunnlaget for regjeringens videre arbeid med hydrogen og må ses i sammenheng med andre relevante dokumenter regjeringen har lagt fram eller arbeider med. Regjeringen forslår å styrke satsingen på hydrogen ytterligere med 100 mill. kroner i budsjettet for 2021, jf. omtale under kap. 1830 Forsknings- og næringsutvikling, post 51 Infrastruktur- og markedsutvikling for Hydrogen.

Strategien tar utgangspunkt i forutsetningene og utfordringene knyttet til bruk og produksjon av hydrogen i Norge i dag. For at hydrogen skal være en lav- eller utslippsfri energibærer må det produseres med ingen eller svært lave utslipp. Som beskrevet i Klimakur 2030 er teknologimodenhet og høye kostnader en sentral barriere for bruk av hydrogen i maritim og tungtransport og som en innsatsfaktor i industri.

Et viktig mål for regjeringen er å øke antall pilot- og demonstrasjonsprosjekter i Norge, og gjennom dette bidra til teknologiutvikling og kommersialisering. Målet understøttes av en bred satsing på nullutslippsteknologier og -løsninger gjennom hele virkemiddelapparatet. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova bidrar til utvikling og demonstrasjon av energi- og kostnadseffektive metoder og verdikjeder for produksjon, transport, lagring og bruk av rent hydrogen, blant annet gjennom felles utlysninger i PILOT-E.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind

Vedtak nr. 824, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utarbeide detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018).

Ved kongelig resolusjon 12. juni 2020 ble havenergilovforskrifta fastsatt. Samme dag ble det ved kongelig resolusjon besluttet åpning av områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for søknader om konsesjon til fornybar energiproduksjon til havs.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Internasjonale erfaringer og relevante modeller for støtte til havvindkraft i tidligfase

Vedtak nr. 825, 4. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede internasjonale erfaringer med og relevante modeller for støttemekanismer i tidligfase som er tilstrekkelige for å stimulere til rask utvikling av havvindprosjekter i kommersiell skala.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Espen Stoknes, Gisle Meininger Saudland, Lene Westgaard-Halle og Ketil Kjenseth om utarbeidelse av detaljert regelverk for åpning og tildeling av konsesjoner innen havvind, jf. Dokument 8:182 S (2017–2018) og Innst. 322 S (2017–2018).

Olje- og energidepartementet har utredet de spørsmål anmodningsvedtaket reiser, og utredningen inngår i vurderingen av mulige finansieringsmodeller som kan sikre utbygging og realisering av prosjekter innenfor flytende havvind, jf. vedtak nr. 473 (2019–2020). Den viktigste lærdommen er gjengitt i kap. 8 «Finansieringsordningar for flytande vindkraft», i denne proposisjonens Del III.

Klimamål, og ønsket om å være mer uavhengig av å importere energi, har vært en sterk drivkraft for energieffektivisering og utbygging av fornybar energi i Europa. Flere land ønsker også å fase ut kjernekraft. Vind og sol har vært de viktigste fornybare energikildene for elektrisitetsproduksjon. Vindkraft til havs har i all hovedsak vært bunnfaste anlegg. EU har hatt en pådriverrolle i utviklingen, med etablering av konkrete målsettinger og virkemiddel.

Danmark, Tyskland og Storbritannia har hatt den største satsingen på vindkraft til havs og har benyttet rettighetsbaserte produksjonsstøtteordninger, utformet på ulike måter. Med slike ordninger får investorene insentiver til å etablere produksjonsanlegg som gir høyest mulige produksjonsvolum per krone.

Utviklingen av bunnfast vindkraft har vært preget av et bredt forskningssamarbeid i Europa. Landene virker å utfylle hverandre i utbygging og drift av anleggene, med deltakere fra selskap i mange land i de enkelte prosjektene.

Flytende vindkraft er en mindre moden teknologi enn bunnfast vindkraft, og for eksempel Frankrike supplerer auksjoner med investeringsstøtte. Investeringsstøtte kan rettes mot de mest interessante teknologiene, og er godt egnet når teknologien er i en modningsfase.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

Forprosjektering og finansiering av fullskala CO₂-håndtering

Vedtak nr. 1007, 15. juni 2018

«Stortinget ber regjeringen ferdigstille kvalitetssikringen knyttet til CO₂-fangstprosjektet til Fortum Oslo Varmes anlegg på Klemetsrud i løpet av sommeren 2018 og snarest sette i gang forprosjektering av CCS både på Norcem og Fortum Oslo Varme, gitt at den kvalitetssikrede informasjonen tilsier forprosjektering av Fortums anlegg som omtalt i Prop. 85 S (2017–2018). Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av våren 2019 legge fram en orientering om aktuelle finansieringsmodeller for fullskala fangst, lagring og transport av CO₂.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 2 (2017–2018) Revidert nasjonalbudsjett 2018, Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018 og Innst. 400 S (2017–2018).

Departementet redegjorde for oppfølgingen av første del av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 9 S (2018–2019) hvor energi- og miljøkomiteen merker seg regjeringens omtale av saken og at man anser første del av vedtaket som fulgt opp.

Departementet har i Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2019, kapittel 2.15 Olje- og energidepartementet under andre saker gitt en status i arbeidet med finansieringsmodeller for fullskala CO₂ og forhandlingene med industriaktørene, jf. Innst. 391 S (2018–2019).

En sentral del av arbeidet i fullskalaprosjektet har vært forhandlingene med Fortum Oslo Varme, Norcem og Equinor med partnerne Shell og Total, om støtte til investering og drift av fangst og lagring av CO₂. Det har vært forhandlet om hvordan den statlige støtten i prosjektet kan utformes ved en positiv investeringsbeslutning. Sentrale forhandlingspunkter har vært blant annet deling av investerings- og driftskostnader, fordeling av risiko, støtteperiodens varighet, ansvar etter nedstenging av CO₂-lager og grad av teknologioverføring i prosjektene.

Det vises til Meld. St. 33 (2019–2020) Langskip – fangst og lagring av CO₂. Finansiering og forhandlingsresultat i det norske prosjektet er omtalt i kapittel 4 og 6. I kapittel 7 Kva må til for at vi kan lukkast med CO₂-handtering, omtales finansiering av framtidige CO₂-fangst og lagringsprosjekt i Norge.

Med bakgrunn i denne gjennomgangen anser departementet anmodningsvedtaket som fulgt opp. Det vises for øvrig til omtalen av oppfølgingen av vedtak nr. 471, 31. mars 2020.

4.4 Stortingssesjon 2016–2017

Mål om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030

Vedtak nr. 714, 30. mai 2017

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Janne Sjelmo Nordås om en sterkere satsing på arbeidet for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering, jf. Dokument 8:67 S (2016–2017) og Innst. 318 S (2016–2017).

Hvordan regjeringen planlegger å oppnå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh, herunder gjennomføring av en konkret nedtrappingsplan, er sist gang beskrevet i Prop. 1 S (2019–2020), kap. 10 Mål om 10 TWh energisparing i bygg innan 2030. Her redegjøres det for at kravet i EUs energieffektiviseringsdirektiv (2012/27/EU) om en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg vil besvare Stortingets anmodningsvedtak om en konkret nedtrappingsplan. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2019–2020) sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til oppfølging av anmodningsvedtaket.

I Innst. 373 S (2019–2020) viste kontroll- og konstitusjonskomiteen til vedtakets ordlyd, hvor det etterlyses en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å nå målet om å redusere energibruk i eksisterende bygg med 10 TWh. Komiteen finner ikke at kravet om nedtrappingsplan og virkemiddelpakke er innfridd, og avventer dette før vedtaket kan kvitteres ut.

En langsiktig strategi for rehabilitering av bygg må være en integrert del av bolig- og bygningspolitikken. Departementet planlegger arbeidet med strategien i dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I Prop. 1 S (2019–2020) ble det vist til at det vil bli introdusert flere nye virkemidler gjennom implementeringen av energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet. Blant annet innføres det utvidede krav til energivurdering av tekniske systemer. Dette omfatter varmtvann-, varme- og klimaanlegg, store ventilasjonssystemer og kombinasjoner av disse. Det blir innført krav om energikartlegging i store foretak, som også omfatter bygninger.

Både energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet er i en sluttfase av EØS-prosessen, og norsk forslag til gjennomføring av direktivene har blitt oversendt til EU-siden. Parallelt med arbeidet for å få direktivene på plass i EØS-avtalen, har departementet utarbeidet utkast til, og hatt på høring, nødvendige lovendringer til begge direktivene. Nå pågår arbeidet med forskriftsendringer. På den måten vil det regulatoriske grunnlaget være på plass kort tid etter at implementeringen er gjennomført i EØS-sammenheng.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har satt i gang et arbeid for å forenkle og tydeliggjøre regler for eksisterende bygg i byggteknisk forskrift. Olje- og energidepartementet skal gjennomgå hvordan energimerkeordningen for bygg kan bli mer relevant for eksisterende bygg. En rapport med forslag til endringer var på høring våren 2020. Departementet arbeider med forskriftsendringer og konkret utforming av energimerket med sikte på at endringene kan tre i kraft snarest mulig.

Departementet anser anmodningsvedtaket som fulgt opp når en langsiktig strategi for rehabilitering av bygg blir framlagt. Framdriften vil følge prosessen for innlemming av direktivet. Departementet vil orientere Stortinget på egnet måte når strategien er lagt fram.

Industristrategi for hydrogen

Vedtak nr. 953, 15. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en industristrategi for hydrogen.»

Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Meld. St. 27 (2016–2017) Industrien – grønnere, smartere og mer nyskapende og Innst. 453 S (2016–2017).

Regjeringens hydrogenstrategi ble lagt frem 3. juni 2020 av olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren. Det vises for øvrig til omtale av oppfølgingen av vedtak nr. 665, 3. mai 2018.

Departementet anser med dette at anmodningsvedtaket er fulgt opp.

5 Fornye, forenkle og forbedre

Regjeringen bygger sin politikk på en effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og forutsetter at alle statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Virksomhetene har også god anledning til å planlegge og gjennomføre tiltak for å effektivisere driften når reformen er et årlig krav. Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene. Den årlige overføringen er satt til 0,5 prosent av alle drifts- og administrasjonsbevilgninger. For Olje- og energidepartementets ansvarsområde utgjør det om lag 16 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021.

Ansvaret for å hente ut effektiviseringsgevinstene ligger hos den enkelte virksomhet. Departementet følger opp at kravet blir lagt til grunn som et minimumskrav for alle drifts- og administrasjonsbevilgninger på departementets område.

5.1 Digitalisering som virkemiddel for forenkling og effektivisering

Digitalisering er et viktig virkemiddel for mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Gjennom digitalisering ønsker vi å forenkle arbeidsprosesser og effektivisere driften i statlige virksomheter, fremme innovasjon og legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet. Regjeringen har de siste årene lansert flere strategier for digitalisering av offentlig sektor (blant annet digital sikkerhet), som sammen med digitaliseringsrundskrivet stiller krav til digitaliseringen av offentlige virksomheter.

Innenfor departementets ansvarsområde arbeides det systematisk og målrettet for å øke produktiviteten og gjennomføre forenklinger blant annet ved nye og forbedrete digitale verktøy, deling av data og forenkling av regelverk og rapporteringsløsninger.

For departementsfelleskapet er det utarbeidet en strategi for bedre og mer effektive administrative tjenester (2016–2020) med mål om å i større grad organisere tjenestene som standardiserte fellesløsninger. Som del av oppfølgingen av strategien er det utarbeidet en handlingsplan som angir tiltak og forventet resultatoppnåelse. Flere av tiltakene omfatter effektivisering ved økt bruk av IKT.

5.1.1 Oljedirektoratet

Oljedirektoratet (OD) forvalter store mengder data om norsk sokkel og petroleumsvirksomheten. Dataene og tjenestene knyttet til dette kalles sokkelbiblioteket. Petroleumsnæringens tilgang til data om norsk sokkel er et av Norges store konkurransefortrinn og unikt i global sammenheng.

For å opprettholde kvaliteten på både dataene og tjenestene, må OD videreutvikle og digitalisere virksomheten i takt med digitaliseringsutviklingen og initiativene i petroleumsnæringen. Det er også et stort behov for å forenkle, automatisere og forbedre arbeidsprosessene knyttet til forvaltningen av det store omfanget av data som ligger i sokkelbiblioteket. Videre har OD mange grenseflater til petroleumsnæringen og andre statlige etater i form av saksbehandling og dataflyt. Det ligger en stor potensiell effektiviseringsgevinst i å digitalisere disse grenseflatene.

Flere utvinningstillatelser og et mer sammensatt aktørbilde gjør at arbeidet med ressursforvaltning er stadig mer omfattende og krevende. Det er derfor nødvendig at OD arbeider med effektivisering og produktivitetsforbedringer. Et viktig virkemiddel i dette arbeidet er digitalisering av arbeidsprosesser.

OD startet derfor i 2017 et flerårig digitaliseringsprogram «Sokkelbiblioteket 2026». Programmet innebærer etablering av ny arkitektur for sokkelbiblioteket og gradvis overføring av data fra gammel til ny arkitektur.

Alle digitaliseringsprosjekter i OD porteføljestyres og gjennomføres i tråd med en prosjektmodell basert på Difis prosjektveiviser, der målet er gevinstrealisering i alle faser.

Ny rapporteringsløsning for innrapportering til revidert nasjonalbudsjett (RNB) og Årlig Status Rapport for felt i drift (ÅSR) er et pågående effektiviseringsprosjekt i OD. Formålet er å forenkle arbeidet for operatørene (selskapene) ved innrapportering til RNB og ÅSR, samt å forenkle ODs interne saksbehandling av innrapporterte data. De største effektiviseringsgevinstene forventes å tilfalle operatørene. Realisering av prosjektet er avhengig av godt grunnlagsarbeid i ODs digitaliseringsprosjekt «Sokkelbiblioteket 2026», gode påloggingsløsninger og god samhandling med deltakere i RNB- og ÅSR-prosessen.

OD utvikler en ny digital løsning for innmelding og tverrfaglig saksbehandling av planer for geofysiske undersøkelser på kontinentalsokkelen. Den nye digitale løsningen innebærer effektivitetsgevinster både for næringene og de statlige etatene som er berørt, ved å bidra til bedre kommunikasjon og sameksistens mellom fiskeri- og petroleumsnæringen.

OD deler flere datasett på data.norge.no. Disse er tilgjengelig både for nedlasting og for direkte anvendelse i andre parters applikasjoner. Undergrunnsdata innsamlet til bruk i utforsking skal i henhold til regelverk sendes inn til OD og lagres i den nasjonale Diskos-databasen. OD forvalter innholdet i databasen og skal sikre at data frigis i henhold til gjeldende regelverk. Direktoratet jobber løpende med å gjøre flere typer data offentlig tilgjengelig. Det arbeides med en ny versjon av Diskos-databasen som legger til rette for at selskapene kan jobbe direkte mot databasen og dermed slipper å laste ned store mengder data.

Nettportalen SMIL (SMart Interaktiv Lisensadministrasjon) benyttes aktivt av næringen. Hensikten med portalen er å legge til rette for god og effektiv samhandling mellom rettighetshavere og OD/OED. SMIL blir videreutviklet og utvidet til å håndtere flere saksområder. OD arbeider med å utvide portalen til nye områder for samhandling.

5.1.2 Norges vassdrags- og energidirektorat

I Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin digitaliseringsstrategi for perioden 2018 til 2021 er det satt opp fem hovedmål som skal dekke både krav til NVEs digitalisering overfor eksterne aktører og digitalisering som virkemiddel for å effektivisere interne arbeidsprosesser.

NVE tar i bruk nasjonale felleskomponenter der det er mulig, blant annet eFormidling og eInnsyn. Dette reduserer manuelt arbeid i arkivfunksjonen. Gevinsten er økt sikkerhet, forenkling og effektivisering i kommunikasjonen med eksterne aktører.

Et velfungerende kraftmarked er viktig for en effektiv og sikker kraftforsyning. NVE har ansvar for markedsovervåking, og undersøker og sanksjonerer på forbud mot markedsmanipulering og innsidehandel. NVE utvikler digitale løsninger med maskinlæring for å løse denne oppgaven.

NVE har innført automatisert håndtering av søknad om omsetningskonsesjon. Søknadsskjemaene blir lest gjennom en regelmotor som har kodifisert saksbehandlingspraksis på området. Ved å effektivisere behandlingen frigjør NVE ressurser til mer komplekse saker og andre oppgaver. Det er også en gevinst for søkerne som får raskere svar og en mer transparent behandling. Hovedgevinsten hentes ut ved fornying av omsetningskonsesjonene i 2020, og i enda større grad i kommende fornyelser (om lag hvert fjerde år). Aktørene som søker om omsetningskonsesjon vil få en enklere søknadsprosess og raskere behandling. I dag er det litt over 500 omsetningskonsesjonærer.

NVE har utviklet en nettapplikasjon for beregning av dimensjonerende flom. Den er nyttig for å vise hvordan vi best kan beskytte samfunnet mot skader fra for eksempel en 200-årsflom, både med dagens og framtidens klima.

NVE satser på digital sikkerhet i energiforsyningen. Det pågår et flerårig prosjekt for å finne «Effektive tryggleikstiltak for driftskontrollsystema i energisektoren».

NVE har delt flere datasett på data.norge.no, og har planer om å publisere flere i tiden fremover.

Det er lansert en rekke nye interaktive rapporter på nve.no. Rapportene gjør det mulig for brukerne å tilpasse grafer og datasett til sitt behov og erstatter en rekke publikasjoner og pdf-rapporter med bare statisk innhold. Nye rapporter er basert på verktøyet PowerBI og gjør informasjon tilgjengelig fra en rekke av NVEs fagdatabaser for eksterne brukere. NVEs nye interaktive, skybaserte verktøy (PowerBI) gir enklere innsyn i NVEs datakilder på nve.no og for nedlasting til eget bruk. Datasettene kan lastes ned og arbeides videre med for nye formål eksternt. Tiltakene gir effektivisering gjennom enkel ekstern tilgang til NVEs datasett og færre forespørsler til NVE om tilgang til grunnlagsdata. NVE har gjort tilgjengelig datasett om magasinstatistikk, energikostnader, vindkraft, nøkkeltall for nettselskapene og nettleiestatistikk. Flere nye datasett vil legges ut.

NVEs omfattende hydrologiske datasett er gjort tilgjengelig i tilnærmet sanntid via ny skytjeneste som tilbyr rask og enkel automatisert tilgang via maskinlesbart grensesnitt (API). Dette forenkler tilgangen og eksterne interessenter kan benytte NVEs hydrologiske tidsserier både til egne formål eller benytte disse til å tilby nye produkter.

NVE er en pådriver for digitalisering innenfor hydrologi og naturfare, både med å samle inn, kvalitetssikre og dele informasjon og data NVE besitter til alle aktører. Det er gjennomført flere store prosjekter slik som videreutvikling av Varsomplattformen, tilgjengeliggjøring av alle hydrologiske måleserier, forskning og utvikling for å bruke nye satellittbaserte data for å videreutvikle NVE sine tjenester med mer.

For å effektivisere produksjonen av snøskredvarsel og sikre høyere kvalitet, har NVE automatisert deler av prosessen med å utarbeide varsel. Meteorologene sin jobb er forenklet ved at de får et automatisk produsert værvarsel som skal kvalitetssikres og oppdateres. Dette har gitt høyere kvalitet, kortere produksjonstid og bedre resultat. Varslerne er bedre i stand til å håndtere utfordrende situasjoner fordi det er krav om færre manuelle operasjoner for å generere værprognosen. Ytterligere effektivisering er planlagt i 2020 og 2021.

Det er publisert en ny versjon av abonnementsløsning (abonner.varsom.no) for naturfarevarsler (e-post og/eller sms) som inkluderer varsel fra Meteorologisk institutt (MET). Tilbudet er særlig viktig for alle med beredskapsansvar lokalt, og er kostnadsfritt tilgjengelig for alle interesserte. En av fordelene er at brukerne av naturfarevarsel får raskere og mer presist varsel enn tidligere, og de slipper å følge med på to tjenester. Både NVE og MET får mindre arbeid med utsending av varsel fordi mottakerne selv administrerer sine abonnementer. Begge etatene (NVE og MET) står fram med felles budskap. Løsningen er i drift og vil gi gevinster framover.

Det er også utviklet en ny løsning for rapportering av strømbrudd med automatisk innlesing og kontroll av årlige rapporteringsfiler fra hvert nettselskap. Tiltaket vil redusere tid til rapportering fra eksterne (nettselskap), og redusere manuelt arbeid for NVE.

Nettbasert skjema for klager på anleggsbidrag, leveringskvalitet og tariffer er oppdatert. Dette øker kvalitet- og servicetilbudet fra NVE ved at det er enklere for nettkundene å klage på nettselskapet om de har behov for det. I hovedsak er det privatpersoner som har nytte av forbedringen, fordi det blir enklere å klage på nettselskapet via NVEs nettsider. I de tilfellene der NVE ikke er rett klageorgan vil nettkundene tidlig bli rutet til riktig aktør. Tiltaket vil også redusere manuelt arbeid for NVE siden klagene i større grad registreres direkte i arkivsystemet. Tiltaket påvirker NVE, nettkunder og andre statlige organ. Gevinsten vil hentes ut fra tidspunktet det nye klageskjemaet er ferdig og publisert på NVEs nettsider.

Per 1. januar 2019 var det installert om lag 2,9 millioner nye smarte strømmålere (AMS) i distribusjonsnettet. I februar 2019 ble Elhub gjort operativ. Dette er et sentralt IT-system som støtter opp under og effektiviserer prosesser i markedet som salg av strøm, innflytting/utflytting, opphør og lignende i det norske kraftmarkedet. Både AMS og Elhub blir regnet som svært viktige bidrag til modernisering og effektivisering av strømnettet gjennom økt digitalisering og automatiske prosesser. AMS-målerne gir nettselskapene mer, og ikke minst fortløpende oppdatert informasjon om tilstanden i strømnettet. Tilgang på denne nye informasjonen vil isolert sett bidra til lavere nettinvesteringer og reduserte kostnader til drift og vedlikehold. Bedre og lett tilgjengelig måledata om strømforbruket, gjør det også lettere for næringslivet å respondere på prisendringer på strømmen. AMS har også gjort det lettere for strømkundene å selge egenprodusert solkraft. Iverksettingen av AMS er i en svært tidlig fase og effektiviseringspotensialet er derfor i begrenset grad realisert. Basert på beregningene til ett av de over 100 nettselskapene som har beregnet reduserte kostnader knyttet til installasjonen, vil det gi en netto årlig bedriftsøkonomisk reduksjon i kostnader på 1 prosent. Om en legger dette anslaget til grunn for alle nettselskaper, vil det gi en reduksjon i kostnader på minst 150 mill. kroner. Det er grunn til å tro at den årlige innsparingen kan bli vesentlig høyere med full drift av AMS og Elhub.