Del 1
Innledende del

1 Regjeringens nærings- og fiskeripolitikk

Regjeringens overordnede mål i nærings- og fiskeripolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Verdiskapingen bestemmes bl.a. av Norges tilgang på naturressurser, arbeidskraft og kapital, og disse ressursene bør brukes der de skaper størst verdi. Forvaltning av landets samlede ressurser må ikke svekke verdiskapingsevnen i fremtiden.

Næringspolitikken skal bidra til høy omstillingsevne, slik at næringslivet evner å endre seg. Høy omstillingsevne er nyttig når forutsette, f.eks. digitalisering, og uforutsette hendelser, f.eks. virusutbrudd, skjer.

Norsk næringsliv har blitt hardt rammet av koronautbruddet. Koronasituasjonen med omfattende smitteverntiltak i Norge og i andre land, lavere vekst hos våre handelspartnere og fallet i oljeprisen har gitt nedgang i verdiskapingen og lavere sysselsetting. I takt med at smitteverntiltakene er opphevet eller lettet på, har det vært bedring i økonomien, men situasjonen er fremdeles krevende.

Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å øke aktiviteten i norsk næringsliv, hindre unødvendige nedleggelser og for å få flest mulig i jobb. Veien ut av krisen har i stor grad handlet om å legge til rette for at privat næringsliv kan skape flere jobber og få permitterte tilbake i aktivitet, slik at arbeidsledigheten ikke biter seg fast. Næringspolitikken må bidra til å skape mer og inkludere flere for å legge grunnlaget for Norges vei ut av koronakrisen.

I den fasen norsk økonomi er inne i nå, vil noen næringer kunne oppleve vekst, mens andre fortsatt vil slite. Samtidig kan store kriser være en driver for nyskaping og endring, og gi nye muligheter for små og mellomstore bedrifter.

De langsiktige utfordringene i norsk økonomi er ikke forsvunnet. Tiden fremover må brukes til å lære, fornye og legge grunnlaget for grønn og bærekraftig vekst.

1.1 Vilkårene for næringslivets verdiskaping

Vilkårene for næringslivets verdiskaping bestemmes av en lang rekke forhold. Flere av disse er bedriftsinterne eller knyttet til utvikling i ulike nasjonale og internasjonale markeder. Store deler av det norske næringslivet inngår i internasjonale verdikjeder, og de har derfor mange markeder å forholde seg til. Samtidig påvirkes næringslivets vilkår av myndighetenes politikk innenfor et bredt spekter av områder.

Det er viktig å sikre norsk eierskap like skattemessige betingelser med utenlandsk eierskap og få i gang nye investeringer som kan legge grunnlaget for nye private arbeidsplasser. Lønnsomheten i f.eks. fiskeri- og sjømatnæringen er et godt grunnlag for videre utvikling og ny aktivitet langs kysten.

Den økonomiske politikken bestemmer f.eks. skattenivået i Norge, rentenivået og påvirker kronekursen. Den økonomiske politikken skal også stabilisere den økonomiske utviklingen over tid, slik at næringslivet unngår unødig produksjonstap i lavkonjunkturer og store omstillingskostnader. En stabil økonomisk utvikling bidrar i seg selv til en effektiv ressursbruk på lang sikt, da forutsigbare vilkår reduserer næringslivets kostnader knyttet til usikkerhet.

Videre har konkurransepolitikken, handelspolitikken og hvordan det offentlige eierskapet i norsk næringsliv forvaltes, betydning for dynamikken i næringslivet og bedriftenes konkurransekraft. Politikkområdene har vært med på å påvirke landets næringsstruktur over tid. Samferdselspolitikken og kunnskapspolitikken er med på å bestemme hvor attraktivt det er å drive næringsvirksomhet i Norge og har betydning for næringslivets produktivitet. Næringslivet er videre avhengig av reguleringer som gjør det enkelt å starte, drive, utvikle og legge ned virksomheter. Tilliten til at dette fungerer, er grunnleggende for dynamikken i næringslivet.

Politikkområdene nevnt over har betydning for produktiviteten til næringslivet. For noen av områdene, f.eks. samferdsel, kreves dessuten investeringer som har verdi for den delen av næringslivet som leverer varene og tjenestene. Offentlige anskaffelser representerer et stort og viktig marked for næringslivet og betyr mye for ressursutnyttelsen, verdiskapingen og hvordan norsk næringsstruktur utvikler seg over tid.

1.2 Nærings- og fiskeridepartementets prioriteringer

For å skape en vei ut av koronakrisen er det viktig at det legges til rette for å skape mer og inkludere flere. Nærings- og fiskeridepartementet legger gjennom sine prioriteringer grunnlaget for fremtidig bærekraftig vekst og flere arbeidsplasser. Det er spesielt viktig å legge grunnlag for flere arbeidsplasser i privat sektor gjennom satsing på forsknings- og innovasjonsvirkemidler.

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for næringslivet. Dette gjelder regelverk for etablering og drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, konkurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspolitikk og virkemidler for næringsrettet forskning og innovasjon. Departementet har et særlig ansvar for reguleringer av maritim næring, mineralnæringen, fiskerinæringen og havbruksnæringen. Rammebetingelsene for norsk næringsliv påvirkes i stadig større grad av internasjonale reguleringer og avtaler, og departementet legger stor vekt på internasjonalt arbeid.

Nærings- og fiskeridepartementet har også en viktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på andre politikkområder, som i skatte- og avgiftspolitikken, finanspolitikken, utdanning og forskning, energi og miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak.

Departementets overordnede mål fremgår av figur 1.1. Politikken som føres i mange andre departementer, bidrar også til at disse målene nås. Figuren oppsummerer Nærings- og fiskeridepartementets mål og de viktigste virkemidlene, slik disse er gruppert i programkategorier i budsjettet.

1.2.1 Forvaltning og rammebetingelser

Programkategori 17.10 omfatter bevilgninger til drift av departementet og de fleste av departementets underliggende virksomheter. Den omfatter også tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, tilskudd til drift og sikring av atomanlegg, beredskapsarbeid og enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvikling. Inntektene knyttet til programkategorien omfatter i hovedsak gebyrer, sektoravgifter, oppdragsinntekter og vederlag for oppdrettstillatelser. Under programkategori 17.10 i del II følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringslovgivning og forenkling, konkurransepolitikk, industri og tjenestenæringer og prioriteringer for 2021. Deretter følger en omtale av enkeltnæringer i departementets portefølje.

Hovedprioriteringer 2021

• Bidra til velfungerende markeder gjennom effektiv håndheving av konkurranseloven og avdekking av konkurransekriminalitet

• Legge til rette for økt konkurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av matvarer og andre dagligvarer

• Vurdere tiltak som sikrer like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører

• Følge opp reiselivsnæringens utfordringer som følge av koronapandemien og legge til rette for et konkurransedyktig og bærekraftig reiseliv også for fremtiden

• Arbeide for å opprettholde tilgangen på norsk maritim kompetanse og en betydelig flåte under norsk flagg

• Følge opp den helhetlige satsingen på havnæringene og regjeringens oppdaterte havstrategi fra 2019

• Arbeide videre for å sikre en effektiv og kompetent sjøfartsadministrasjon

• Fortsette å legge til rette for videre grønn omstilling i maritim næring

• Fremme grønn omstilling og bidrar til å skape nye arbeidsplasser i industrien, bl.a. gjennom å følge opp det igangsatte strategiarbeidet i Prosess21.

• Fremme et lovforslag med enkelte forenklinger og forbedringer i mineralloven

• Følge opp de endringer i kvotesystemet for fiskeriene som Stortinget vedtok våren 2020

• Ivareta norske interesser ved forhandlinger av fiskeriavtaler, særlig etter brexit

• Forbedre fiskerikontrollen og bekjempe fiskerikriminalitet både nasjonalt og internasjonalt

1.2.2 Forskning og innovasjon

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til offentlige virkemidler for forskning og innovasjon i næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvaltningsrettet marin forskning og romvirksomhet. Inntektene knyttet til programkategorien er i hovedsak oppdragsinntekter, gebyrer, sektoravgifter og lånetransaksjoner.

Under programkategori 17.20 i del II følger nærmere omtale av departementets arbeid med næringsrettet forskning og innovasjon, og marin forvaltningsrettet forskning. Her omtales også status og resultater for de to hovedområdene fra 2019, status knyttet til koronapandemien i 2020 og prioriteringer for 2021.

Hovedprioriteringer 2021

• Støtte opp om grønn omstilling ved å legge til rette for grønn forskning og innovasjon gjennom virkemiddelapparatet

• Legge grunnlaget for omstilling og nyskaping etter virusutbruddet ved å støtte opp under gründere og vekstbedrifter

• Legge til rette for næringslivets muligheter til å nyttiggjøre seg EUs programmer og virkemidler for forskning og innovasjon

• Styrke den marine forskningsinnsatsen og bidra til økt kunnskap for næringsutvikling og forvaltning av hav- og kystøkologi, herunder gjennom forprosjektering av samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet

• Skape gode rammebetingelser for norsk romindustri, herunder bidra til oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya

1.2.3 Markedsadgang

Departementets arbeid med markedsadgang og eksport skal legge til rette for at bedrifter lykkes i internasjonale markeder. Dette gjøres gjennom å inngå handelsavtaler, følge opp løpende handelspolitiske spørsmål bilateralt mot andre lands myndigheter, arbeide for norske interesser i WTO, fremme EØS-avtalen og bidra til videreutvikling av det indre marked. I tillegg legges det til rette for fremme av norsk næringsliv i utlandet og eksportfinansieringsordninger på like vilkår som andre lands ordninger. Under programkategori 17.30 i del II følger nærmere omtale av departementets arbeid med markedsadgang og eksport og prioriteringer for 2021.

Hovedprioriteringer 2021

• Prioritere frihandel og forutsigbar markedsadgang, gjennom å fremme EØS-avtalen og forhandle nye frihandelsavtaler, herunder Kina, samt sikre oppslutning om WTO-avtalen

• Sikre norske interesser internasjonalt, gjennom å styrke våre økonomiske relasjoner med viktige handelspartnere samt gjennom deltakelse på det utsatte Expo 2020 i Dubai

• Følge opp tiltakene i regjeringens eksporthandlingsplan, herunder forslag om å bevilge 75 mill. kroner til en styrket strategisk satsing på arbeidet med eksportfremme

• Gjøre finansieringstilbudet enklere for næringslivet og få et mer effektivt eksportfinansieringssystem gjennom å slå sammen GIEK og Eksportkreditt Norge

• Arbeide for at prioriterte produkter fra sjømatnæringen får markedsadgang til det kinesiske markedet

• Følge opp forhandlingene om fiskerisubsidier i WTO

• Videreutvikle det økonomiske forholdet til Storbritannia

1.2.4 Statlig eierskap

Programkategori 17.40 omfatter departementets arbeid med forvaltningen av eierskapet i 29 selskaper, der 20 selskaper har forretningsmessige mål og ni selskaper har sektorpolitiske mål. Dette omfatter driftsutgifter til konsulentbistand og rådgivningstjenester, kapitalinnskudd til enkeltselskaper og andre lån og bevilgninger. Inntektene knyttet til programkategorien omfatter i hovedsak utbytter fra selskapene og salg av aksjer.

Under programkategori 17.40 i del II følger nærmere omtale av regjeringens eierskapspolitikk, selskapenes status og resultater, saker tilknyttet enkeltselskaper, salg av aksjer og utbytte til staten og prioriteringer for 2021.

Hovedprioriteringer 2021

• Føre en ansvarlig og forutsigbar eierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring

• Arbeide for at selskapene har kompetente og velfungerende styre

• Fullmakter til å redusere statens eierskap i enkeltselskaper

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF og lån som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS på vegne av staten. I noen tilfeller gis det også bevilgninger til andre former for formueplasseringer som aksje- og egenkapitalinnskudd på departementets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster i postgruppe 90–99, såkalte «under streken-midler», se utgiftstabellen fordelt på postgrupper under kap. 2.1 nedenfor. Disse 90-postene er til dels av teknisk karakter og kan ikke omdisponeres til andre formål.

Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av statlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., og budsjetteres i postgruppene 01–89. Det er disse bevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsrammen for departementet, såkalte «over streken-midler». De siste årene har summen av de ordinære utgiftene, dvs. sum før lånetransaksjoner, jf. tabellen over, utgjort i underkant av 20 pst. av departementets totale utgiftsramme. Dette gjelder også i budsjettforslaget for 2021, der både midler «over» og «under streken» er foreslått økt.

Budsjettfremlegget for 2021 innebærer utgiftsforslag på om lag 94,9 mrd. kroner. Det er en økning på 20,3 pst. sammenlignet med saldert budsjett 2020, som i stor grad skyldes økte utgifter til lånetransaksjoner, men også om lag 2,8 mrd. kroner i økte reelle utgifter.

Forslaget til ordinære reelle utgiftsbevilgninger på Nærings- og fiskeridepartementets budsjett utgjør 17,2 mrd. kroner. Dette er en økning på om lag 19,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2020. Økningen skyldes hovedsakelig tilskudd til kommuner og fylkeskommuner som deres andel av vederlag for oppdrettstillatelser tildelt i 2020, forslag om deltakelse i EUs nye romprogram og ekstraordinære tiltak til reiselivsnæringen mv. knyttet til koronapandemien i 2021.

Figur 2.1 gir oversikt over den ordinære utgiftsrammen, dvs. eksklusiv lånetransaksjoner, fordelt på noen hovedområder. Driften av departementet og de underliggende etatene med direktoratsfunksjoner (inkludert miljøtiltak og statlig eierskap) utgjør til sammen 20 pst. av budsjettforslaget og omfatter utgifter til departementet, Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, Direktoratet for mineralforvaltning, Norsk nukleær dekommisjonering, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Regelrådet, Fiskeridirektoratet, Patentstyret, Klagenemnda for industrielle rettigheter og Dagligvaretilsynet som foreslås opprettet i 2021.

Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene Norges geologiske undersøkelse og Havforskningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy). I tillegg er tilskudd til Veterinærinstituttet (administrativt er underlagt Landbruks- og matdepartementet) inkludert her.

Forskning for øvrig, romvirksomhet og innovasjon utgjør til sammen 43 pst. av budsjettforslaget. Forskningskategorien inkluderer departementets tildeling til Norges forskningsråd og tilskudd til forskningsinstituttet Nofima AS. Romvirksomhet har en sterk forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid, herunder nytt EU-program for romvirksomhet fra 2021, og driften av Norsk Romsenter. Kategorien innovasjon inneholder tilskudd til Innovasjon Norge, Siva SF, Design og arkitektur Norge, Ungt Entreprenørskap Norge og risikokapital i Nysnø Klimainvesteringer AS og Investinor AS. Midlene til Institutt for energiteknikk (IFE) vil fra 2021 ikke lenger inneholde tilskudd til forskning, kun til håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg. Bevilgningene til dette er derfor skilt ut i en egen gruppe sammen med midlene til Norsk nukleær dekommisjonering som går direkte til samme formål.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk utgjør 11 pst. av budsjettforslaget, mens øvrige tilskuddsordninger også utgjør om lag 11 pst. De største utgiftene i den sistnevnte gruppen gjelder kommuners og fylkeskommuners vederlag for tildelte oppdrettstillatelser, tilskudd til kompensasjon for CO₂-avgift i fiskeflåten og tilskudd til Eksportkreditt Norge AS for forvaltningen av eksportkredittordningen.

2.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgning

Utgifter fordelt på postgrupper

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform og forutsetter at alle virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Den foreslåtte overføringen settes til 0,5 pst. av alle driftsutgifter og for enkelte inntektsposter som bevilges over statsbudsjettet for 2021. Dette utgjør om lag 35,9 mill. kroner på Nærings- og fiskeridepartementets utgiftsområde og 9,6 mill. kroner på inntektssiden.

Lønnsoppgjøret i staten

Våren 2020 ble det besluttet å utsette årets lønnsoppgjør for det statlige tariffområdet til høsten 2020. Som følge av dette er virkninger for 2021-budsjettet av inneværende års lønnsoppgjør for ansatte i det statlige tariffområdet ikke innarbeidet i departementenes budsjettrammer. Oppgjøret startet tirsdag 1. september. Regjeringen vil komme tilbake til virkninger for 2021-budsjettet av oppgjøret.

Antall årsverk

I omtalen av virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementet er det oppgitt antall årsverk. Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter og følger Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) sin definisjon.

2.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

Økningen fra 2020 til 2021 skyldes i hovedsakelig at anslag på låneavdrag fra Innovasjon Norge øker kraftig som følge av betydelig økte lånerammer våren 2020, mens anslag på avdrag fra eksportkredittordningen, renter og utbytter reduseres vesentlig.

2.3 Fordeling av statsrådenes konstitusjonelle ansvar

Fiskeri- og sjømatministerens ansvar

Næringsministerens ansvar

Delt ansvar

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvarsområder for prosjekter og programmer som finansieres av bevilgningene.

2.4 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt under kap. 900, post 21 til å foreta bestillinger eller inngå forpliktelser til særlige utredninger o.l. for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. Det foreslås å videreføre ordningen for 2021, jf. forslag til vedtak V, 1.

Det foreslås å gi Norsk nukleær dekommisjonering fullmakt til å inngå avtaler om større investeringsprosjekter i 2021 ut over gitte bevilgninger med inntil 188 mill. kroner, jf. omtale under kap. 907, post 21 og forslag til vedtak V, 2. Tilsvarende fullmakt, da på 165 mill. kroner, er gitt gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2020.

Det foreslås en ny tilsagnsfullmakt knyttet til Halden-prosjektet som foreslås forlenget for perioden 2021–2023. Fullmakten foreslås satt til 42 mill. kroner for 2021, jf. omtale under kap. 920, post 50 og forslag til vedtak VI, 1.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til innovasjonskontrakter i regi av Innovasjon Norge på 400 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 72 og forslag til vedtak VI, 1. Dette er samme beløpsgrense som i 2020.

Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til miljøteknologiordningen i regi av Innovasjon Norge på 750 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, post 76 og forslag til vedtak VI, 1. Dette er samme beløpsgrense som for 2020.

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk deltakelse i frivillige programmer i Den europeiske romorganisasjonen (ESA) videreført. Fullmakten innebærer at Nærings- og fiskeridepartementet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på inntil 164,8 mill. euro ut over gitt bevilgning til frivillige ESA-programmer, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 209,8 mill. euro, jf. nærmere omtale under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak VI, 2.

2.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger

Nærmere om de enkelte garantiene

Innovasjon Norge

Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer og driftskreditt

Innovasjon Norge signerte i januar 2017 en toårig avtale med European Investment Fund (EIF) om risikoavlastning for en vekstgarantiordning. Avtalen innebærer at EIF dekker halvparten av tapene for låne- og garantitilsagn som gis under avtalen. Avtalen er blitt forfornyet etterfølgende år. Det foreslås en ramme for nye garantier til realinvesteringer og driftskapital på 160 mill. kroner for 2021. Dette er samme beløp som vedtatt for 2020. En totalramme på 475 mill. kroner vil være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra tidligere år og nye tilsagn på inntil 160 mill. kroner per år for 2020 og 2021, jf. nærmere omtale under Budsjettforslag i kap. 2421 og forslag til vedtak VII, 1

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK)

GIEK forvalter fem aktive ordninger: Alminnelig garantiordning, U-landsordningen, Byggelånsgarantiordningen, Kraftgarantiordningen og en midlertidig garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge.

Som følge av koronakrisen er det etablert tre nye midlertidige ordninger under GIEK: re-forsikring av kredittforsikring, garantiordning for lån til små og mellomstore bedrifter og garantiordning for norsk luftfart.

Hver ordning har et klart definert formål med egne kriterier og en øvre ramme for totalbeløp av alle utstedte garantier og tilsagn om nye garantier under ordningen. Det vises til nærmere omtale av GIEKS garantiordninger og forslag til rammer under kap. 2460 og forslag til vedtak VII, 2–6.

Andre garantier

Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD)

Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991. Banken eies av 69 land og to institusjoner: Den europeiske investeringsbanken og Europakommisjonen. Bankens hovedkontor ligger i London, men har også regionskontorer i landene hvor banken opererer. EBRD har et permanent styre i London med 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge deler styrekrets med Finland, Latvia og Libanon.

EBRDs formål er å fremskynde overgangen til åpne markedsorienterte økonomier og fremme utviklingen av en konkurransedyktig privat sektor i bankens operasjonsland. Operasjonslandene ligger i de sentral- og østeuropeiske landene, de tidligere sovjetrepublikkene, Sentral-Asia og sørøst i Middelhavet. EBRD kan bl.a. gi lån, foreta egenkapitalinvesteringer eller gi garantier til prosjekter/bedrifter i land som har forpliktet seg til og anvender prinsippene om flerpartidemokrati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken opererer etter tre prinsipper:

• EBRDs virksomhet skal ha positiv innvirkning på reformprosessen i operasjonslandene

• EBRDs finansiering skal komme i tillegg til kommersiell finansiering

• EBRD skal operere etter sunne bankprinsipper og drive kommersielt.

Banken bidrar også med gavefinansiering ved bruk av tidligere overskudd og var bl.a. den største enkeltbidragsyteren til finansiering av sikringsprosjektene ved atomkraftverket i Tsjernobyl.

EBRD vil bruke mye av sin aktivitet i 2020–2021 til å motvirke de økonomiske utfordringene som følge av koronapandemien. Tiltakene har en ramme på 21 mrd. euro.

EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Norges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. 375,18 mill. euro. Av beløpet er 78,26 mill. euro innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er garantikapital.

Andre garantiliknende ordninger

Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell

IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhørende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tidspunkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge, og et tilstrekkelig antall av de andre kontraherende statene. Så langt er det fortsatt bare to land som har ratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEs atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av overføring til Himdalen og all transport av radioaktivt materiale mellom IFEs egne anlegg og mellom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Norsk nukleær dekommisjonering vil også omfattes av ansvaret om denne virksomheten overtar anlegg fra IFE og/eller Statsbygg. Ansvaret foreslås satt til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på 60 mill. spesielle trekkrettigheter gjelde. Det vises til omtale under kap. 908 og forslag til vedtak IX, 1.

Beredskapsordning for varekrigsforsikring

Lov om statlig varekrigsforsikring som en beredskapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordningen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 72 Tilskudd til beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen med hjemmel i loven medfører risiko for at staten kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordningen med at Stortinget gir samtykke til å inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. kroner foreslås videreført i 2021, jf. forslag til vedtak IX, 2.

Statlig miljøgaranti på Raufoss

Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostnader knyttet til opprydding av forurensning etter den tidligere virksomheten til Raufoss Ammunisjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 147 (2003–2004) Statlig miljøansvar på Raufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende vedtak:

«Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- og handelsdepartementet kan utstede garantier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa og på Raufoss-området som følger av offentligrettslig miljøpålegg oppad begrenset til 50 mill. kroner.»

Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk relatert forurensning på Raufoss-området, samt deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbetalinger under fullmakten skjer på grunnlag av dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved tiltak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljødirektoratet. Garantien skal bare dekke kostnader knyttet til historisk forurensning. Rammen for garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet til garantiforpliktelsene og forslag om fullmakt til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljøtiltak Raufoss.

For 2020 er det bevilget 2,05 mill. kroner til å dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de statlige garantiene for miljø- og forurensningsansvar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på 2,1 mill. kroner for 2021. Utbetalingene i de enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar og reduserer samtidig resterende fullmaktsramme for garantiforpliktelsene. Per 1. september 2020 var det utbetalt til sammen om lag 137 mill. kroner siden staten påtok seg garantiforpliktelsene i 2004. Det foreslås som tidligere år å videreføre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kroner, jf. forslag til vedtak IV, 1.

Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på Svalbard

Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av grunn til private er regulert av en standardavtale.

Stortinget vedtok i forbindelse med revidert budsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016–2017), å ta inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i standardavtalen. Dette innebærer at staten, dersom den sier opp en avtale eller nekter overføring av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygninger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordningen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange begrensninger gjør at det er svært liten sannsynlighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ordningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långivere og dermed kunne legge til rette for ny næringsvirksomhet på Svalbard, uten at dette går på bekostning av statens kontroll over grunnen.

Det foreslås å videreføre departementets fullmakt til å gi garantier for lån i 2021 innenfor en samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på 25 mill. kroner, og til å utgiftsføre uten bevilgning utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner under kap. 900, post 80, jf. forslag til vedtak VIII.

2.6 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom postgruppen 30–49. Disse er oppført i tabellen nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra følgende to forhold:

Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og materiellbevilgninger.

Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2021 må helt eller delvis kunne foretas i 2022 eller senere budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagnene er oppfylt før midlene utbetales.

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2019–2020 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i Prop. 1 S (2019–2020), samt de vedtakene som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 373 S (2019–2020) mente ikke var utkvittert. I enkelte tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer omfattende beskrevet under det aktuelle programområdet i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene være en henvisning til hvor denne teksten finnes.

I fjerde kolonne i tabell 3.1 angis det hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon. Rapporteringen på vedtak som innebærer at departementet skal legge frem en konkret sak for Stortinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt frem for Stortinget.

Selv om det i tabellen angis at rapporteringen avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak med anmodning til regjeringen om å ivareta særlige hensyn i politikkutformingen på et område, der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stortinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom omtale av det relevante politikkområdet i budsjettproposisjoner og andre dokumenter.

Stortingssesjon 2019–2020

Bruk av statlig eierskap for å sikre nasjonalt eierskap

Vedtak nr. 411, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at staten om nødvendig går inn på eiersiden i spesielt betydningsfulle norske bedrifter for å sikre nasjonalt eierskap.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 52 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 197 S (2019–2020).

For å redusere de negative effektene av koronapandemien på norsk næringsliv har regjeringen iverksatt en rekke tiltak som styrker norske bedrifter i møte med virusutbruddet. Regjeringen vurderer behovet for tiltak løpende, også statlig eierskap.

Det følger av Meld. St. 8 (2019–2020) Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping (eierskapsmeldingen) at «Staten bør kun ha eierandeler i selskaper når det er den beste løsningen for å ivareta ulike behov staten har». Ofte vil andre virkemidler enn direkte statlig eierskap være bedre egnet til å oppnå det staten ønsker. Hvilke tiltak som er best, må vurderes ut fra den aktuelle situasjon. Departementet har merket seg Stortingets anmodning. Regjeringen vil på vanlig måte komme tilbake til Stortinget dersom det skulle bli behov for det.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Oppfølging av strategien for grønn skipsfart

Vedtak nr. 469, 31. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen som en oppfølging av strategien for grønn skipsfart doble rammen for oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart med 100 mill. kroner, og legge til et finansieringsprogram for nærskipsflåten senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 67 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Utenriksdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Samferdselsdepartementet og Finansdepartementet, samt endringer i skatter, avgifter og toll 2020 (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 216 S (2019–2020).

Regjeringen foreslo i revidert nasjonalbudsjett 2020 å bevilge 100 mill. kroner til grønn skipsfart som oppfølging av handlingsplanen for grønn skipsfart, herav 75 mill. kroner til en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart og 25 mill. kroner til Grønt Skipsfartsprograms arbeid for grønn flåtefornyelse av lasteskip.

Regjeringen foreslo i Prop 127 S (2019–2020) å etablere en egen låneordning i Innovasjon Norge (IN) for nærskipsfarten og fiskefartøy, med en tapsavsetning på 150 mill. kroner og en låneramme på 300 mill. kroner.

Ved Stortingets behandling av RNB og Prop 127 S ble det bevilget 75 mill. kroner til en kondemneringsordning for skip i nærskipsfart, 25 mill. kroner til Grønt skipsfartsprogram servicekontor (KLD) og 300 mill. kroner til tapsavsetning for en låneordning for nærskipsfart og fiskeflåten. Låneordningen har en utlånsramme på 600 mill. kroner i 2020 og vil sammen med de andre ordningene bidra til at nærskipsfarten har et godt finansielt tilbud som støtter utfasing av eldre fartøy med mer miljø- og klimavennlige fartøy. Låneordningen for nærskipsfart og fiskefartøy utkvitterer Stortingets anmodningsvedtak.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter

Vedtak nr. 492, 7. april 2020

«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen for oppstarts- og vekstbedrifter tett og fortløpende vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer dem.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 70 LS (2019–2020) L-delene i Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall, endringer i innskuddspensjonsloven, foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og forsikringsavtaleloven (om håndtering av permitterte ansatte i private tjenestepensjonsordninger) og endring i skattebetalingsloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 232 L (2019–2020).

Regjeringen har satt i gang en rekke ekstraordinære tiltak for å hjelpe næringslivet som en følge av koronavirusutbruddet. Flere aktører i det næringsrettede virkemiddelapparatet, inkludert Innovasjon Norge, Siva, Norges forskningsråd og GIEK, har fått betydelige ekstraordinære oppgaver for å bøte på situasjonen. Nærings- og fiskeridepartementet har på bakgrunn av dette og for å følge opp Stortingets vedtak, gitt Innovasjon Norge i oppdrag å fremskaffe oppdaterte data om hvordan regjeringens tiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronavirusutbruddet treffer næringslivet, herunder oppstarts- og vekstbedrifter. Oppdraget har også inkludert å samle inn informasjon om tiltak fra bl.a. GIEK, Siva, Norges forskningsråd og andre næringsrettede virkemiddelaktører. Dataene vil bl.a. bli brukt i arbeidet med å tilpasse regjeringens tiltak, vurdere eventuelle nye tiltak og bedømme når ulike tiltak kan avvikles.

Totalt hadde over 43 000 unike virksomheter benyttet seg av de næringsrettede tiltakene frem til begynnelsen av september (uke 36) 2020. Over 33 000 virksomheter har benyttet seg av kompensasjonsordningen som forvaltes av Skatteetaten. 4 300 har benyttet Innovasjon Norges virkemidler, 3 500 GIEKs og 1 100 Enovas. Over 72 pst. av virksomhetene er små eller mellomstore bedrifter, med mellom 1 og 49 ansatte. Videre viser tall fra virkemiddelaktørene en kraftig økning i antall henvendelser etter mars, og særlig etter at de ulike tiltakspakkene ble tilgjengelige for næringslivet.

Per primo september 2020 har Innovasjon Norge innvilget ulike former for bistand til over 4 300 ulike virksomheter. Om lag 45 pst. av disse virksomhetene var under fem år og om lag 27 pst. under tre år. Totalt hadde Innovasjon Norge tildelt 4,3 mrd. kroner i tilskudd og 3,6 mrd. kroner i lån og garantier, som skal bidra til at næringslivet investerer i omstilling og innovasjon.

Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket løpende fremover ved fortsatt å følge situasjonen for næringslivet, herunder oppstarts- og vekstbedrifter, og vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse

Vedtak nr. 511, 21.april 2020

«Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av dokument 8:18 S (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Geir Pollestad og Torgeir Knag Fylkesnes om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, jf. Innst. 226 S (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et utvalg som skal vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Utvalget skal herunder vurdere om tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk bør endres, og om det bør innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norsk farvann og på norsk sokkel.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Kvotemeldingen

Vedtak nr. 549, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fordelingen av kvoter mellom flåtegruppene ikke endres vesentlig».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Vedtak nr. 550, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen ikke etablere en statlig kvotebeholdning/fellesskapets kvotebeholdning».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Vedtak nr. 551, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote. Ved opprettelse av strukturkvote fordeles strukturgevinsten som oppstår ved avkortning, til den fartøygruppen fartøyet tilhører, og fordeles relativt etter grunnkvote. For ringnotgruppen og pelagisk trål fordeles strukturgevinsten når tidsbegrensingen inntrer etter dagens gruppetilhørighet».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Vedtak nr. 552, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke gis anledning til forlengelse av tidsbegrensningen i strukturkvoteordningen».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Vedtak nr. 553, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det i fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62°N etableres kvotefleksibilitet over årsskiftet på fartøynivå, slik at et fartøy kan utnytte sitt kvotegrunnlag best mulig innenfor et kvoteår, på samme måte som i pelagiske fiskerier».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Vedtak nr. 555, 7. mai 2020

«Det gis en overgangsperiode der fartøy med annen faktisk lengde enn hjemmelslengde kan velge å bringe fartøyets faktiske lengde i tråd med hjemmelslengde. Den faktiske utformingen må være gjennomført innen 31. desember 2023. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en konkret utforming av et slikt alternativ».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Vedtak nr. 556, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at eksisterende ordning med «samfiske med seg selv» i torskefisket avvikles innen 31. desember 2025».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Vedtak nr. 557, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre likestilling i fiskeriene».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Vedtak nr. 558, 7. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen – før iverksettelse – foreta konsekvensutredning av eventuelle elementer i beslutningene ved behandlingen av lnnst. 243 S (2019–2020) som ikke er konsekvensutredet gjennom meldingen».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring, jf. Innst. 243 S (2019–2020).

Regjeringen vil følge opp vedtaket i arbeidet med innfasingen av et nytt kvotesystem. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med hvordan Stortingets vedtak følges opp.

Områderegulering kongekrabbefisket

Vedtak nr. 650, 4. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke innsatsen for å få bukt med det uregistrerte kongekrabbefisket».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).

Fiskeridirektoratet har satt ned en arbeidsgruppe høsten 2020 som skal se nærmere på individmerking av kongekrabbe for å kunne spore kongekrabben i verdikjeden. Det blir inntatt forslag til innstramminger i reguleringen av kongekrabbe i skriftlig høring høsten 2020.

Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtak nr. 651, 4. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen endre vilkårene for å kunne delta i kongekrabbefisket i det kvoteregulerte området i Øst-Finnmark (øst for 26'Ø), slik at også fartøy som er registrert i Vest-Finnmark, kan delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark. Endringen gjøres gjeldende fra neste kvoteår (2021)».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).

Deltakervilkårene for å få fiske i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabbe blir endret fra 1. januar 2021, slik at alle fartøy som er registrert i Vest-Finnmark og som oppfyller deltakervilkårene, kan få delta på samme vilkår som fartøy fra Øst-Finnmark.

Vedtaket anses som fulgt opp når ny forskrift trer i kraft 1. januar 2021.

Vedtak nr. 652, 4. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket, slik at man sikrer at denne retten tilkommer aktive fiskere, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte».

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:69 (2019–2020) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Rune Strifeldt og Morten Ørsal Johansen om å utvide områdeadgangen i det kvoteregulerte kongekrabbefisket, jf. Innst. 330 S (2019–2020).

Fiskeridirektoratet har fått i oppdrag å sende på høring forslag til en opptrappingsmodell for krav for å delta i kongekrabbefisket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Realisering av Andøya Spaceport

Vedtak nr. 666, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Andøya Spaceport blir realisert så raskt som mulig.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) og Innst. 350 S (2019–2020).

Regjeringen fremmet gjennom Prop. 127 S (2019–2020) forslag om å gi Andøya Space Center et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og inntil 83 mill. kroner i tilskudd. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 922, post 51 og post 76.

Utreding av behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet

Vedtak nr. 667, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet, jf. Innst. 350 S (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å følge opp vedtaket gjennom å utrede behovet for et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, og hva som eventuelt kan være en hensiktsmessig lokasjon for et slikt senter. Regjeringen vil deretter komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en endelig vurdering av saken.

Utrede rammebetingelser for klimavennlige investeringer og verdikjeder basert på fornybare ressurser

Vedtak nr. 685, 12. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg for å utrede de samlede rammebetingelsene, herunder skatte- og avgiftssystemet, for å fremme klimavennlige investeringer og lange verdikjeder basert på fornybare ressurser i Norge. Slike investeringer kan omfatte skog- og treforedling, fisk og fiskeforedling, karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind og grønn skipsfart. Utvalgets arbeid legges fram for offentligheten innen første halvår 2022. Utvalget skal trekke på kompetansemiljøet til NTNU/Sintef i Trondheim.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020) Midlertidige endringer i petroleumsskatteloven, jf. Innst. 351 L (2019–2020).

Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å vurdere vedtaket. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Situasjonen i reiselivsnæringen

Vedtak nr. 781, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av situasjonen for reiselivsnæringen, forslag til tiltak tilpasset situasjonen og forvaltningen av ev. nye ordninger senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2021. Tiltak må ligge innenfor EØS-avtalens regler. Det legges til grunn av tiltakene sees i sammenheng med allerede foreslått omstillingstiltak for reiselivsnæringen på 250 mill. kroner.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

Det vises til egen omtale og forslag til tiltak for reiselivsnæringen for 2020 i Prop. 142 S (2019–2020) om økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet og til omtale og forslag for 2021 i herværende proposisjon. Nærings- og fiskeridepartementet vil følge opp vedtaket løpende fremover ved fortsatt å følge situasjonen for reiselivsnæringen og vurdere hvordan de ulike tiltakene treffer.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Skipsgarantiordningen

Vedtak nr. 783, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2021 med en vurdering av om skipsgarantiordningen bør forlenges ut over den treårige prøveperioden 2018–2020, herunder vurdere økt løpetid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

I lys av usikre markedsforhold som følge av koronakrisen foreslår regjeringen å videreføre det midlertidige skipsfinansieringstilbudet som forvaltes av GIEK og Eksportkreditt Norge AS i 2021. Evalueringen og regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket er nærmere omtalt i programkategori 17.30.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Situasjonen for pakkereisearrangørene

Vedtak nr. 792, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen følge situasjonen, herunder vurdere behovet for å forlenge låne- og tilskuddsordningen og vurdere ytterligere tiltak dersom det oppstår en situasjon der mange reisende ikke får dekket sine krav ved pakkereisearrangørenes konkurs.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

Innovasjon Norge gjennomfører høsten 2020 en andre fordelingsrunde av tilskudd til pakkereisearrangører. Tilskuddet skal bidra til å sikre at forbrukerne refunderes etter gjeldende regelverk. Dette bidrar til at flere ellers levedyktige pakkereisearrangører ikke går konkurs som følge av pandemien.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Fordeling av inntekter fra kapasitetsjustering oppdrettstillatelser

Vedtak nr. 793, 19. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunesektoren for kapasitetsjusteringen i 2020 tildeles 2,25 mrd. kroner i 2020 og 1 mrd. kroner i 2021. Videre ber Stortinget regjeringen om at det fra og med 2022 legges opp til en fordeling som utgjør 40 pst. til kommunesektoren og 60 pst. til staten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 127 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet, Forsvarsdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 360 S (2019–2020).

Fra kapasitetsjusteringen som ble gjennomført i 2020, vil 2,25 mrd. kroner utbetales i oktober 2020 til havbrukskommuner og -fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet. Utbetaling av midlene fordeles basert på all klarert lokalitetsbiomasse per 1. september 2020. Nærings- og fiskeridepartementet foreslår videre, i tråd med Stortingets vedtak, en engangsbevilgning på 1 mrd. kroner til havbrukskommuner og -fylkeskommuner i statsbudsjettet for 2021. Når regjeringen foretar neste kapasitetsjustering i 2022, vil 40 pst. av inntektene gå til kommunesektoren og 60 pst. til staten.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2018–2019

Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune

Vedtak nr. 83, 3. desember 2018

«Stortinget ber regjeringen om at forurensingen på statens grunn må håndteres i forbindelse med salget av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal, og at det legges til rette for at gruvesjakter og avfallsdeponier på områdene sikres samtidig.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018–2019) og Prop. 1 S Tillegg 1-3 (2018–2019), jf. Innst. 2 S (2018–2019).

Stortinget har gitt Nærings- og fiskeridepartementet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. Direktoratet for mineralforvaltning har fått i oppdrag å forberede salg av eiendommen. Eiendommen er annonsert for salg. Ansvar for og oppfølging av miljø- og forurensningsspørsmålet vil bli håndtert i forbindelse med salget, herunder oppfølging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Det pågår forhandlinger om salg med potensiell kjøper. Nærings- og fiskeridepartementet vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når salget er gjennomført.

Stortingssesjon 2017–2018

Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS

Vedtak nr. 43, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Argentums mandat, investeringsportefølje og rolle og melde tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018, jf. Innst. 2 S (2017–2018).

Argentum Fondsinvesteringer AS (Argentum) sitt mandat, investeringsportefølje og rolle er gjennomgått som en del av arbeidet med ny eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen Meld. St. 8 Statens direkte eierskap i selskaper – Bærekraftig verdiskaping, og Innst. 225 S (2019–2020), ble lagt frem 22. november 2019 og behandlet i Stortinget 21. april 2020. I meldingen beskriver regjeringen begrunnelse for og mål med eierskapet i selskapene med statlig eierandel. For alle selskaper som primært opererer i konkurranse med andre (selskapene i kategori 1 og 2), inkludert Argentum, er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid. Statens begrunnelse for eierskapet i Argentum er å opprettholde et betydelig investeringsselskap, rettet mot aktive eierfond, med hovedkontorfunksjoner i Norge.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center

Vedtak nr. 151, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til fremdrift og vurderinger av bevilgningsbehov for Andøya Space Center.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. 20 S (2017–2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 under Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. 64 S (2017–2018).

Anmodningsvedtaket ble fulgt opp gjennom forslag i Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 om å gi Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner for å utrede mulighetene for å etablere en oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya. Regjeringen fremmet gjennom Prop. 127 S (2019–2020) forslag om å gi Andøya Space Center et betinget tilsagn om inntil 282,6 mill. kroner i egenkapital og inntil 83 mill. kroner i tilskudd. Det vises for øvrig til nærmere omtale under kap. 922, post 51.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Lov om god handelsskikk

Vedtak nr. 766, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag til lov om god handelsskikk med tilsyn som innehar selvstendig beslutningskompetanse, men tilsynsalternativer kan utredes. Lovproposisjonen skal legges frem snarest mulig og med ikrafttredelse for loven i løpet av 2019.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. Innst. 292 S (2017–2018).

Nærings- og fiskeridepartementet sendte et lovforslag på høring 26. april 2019. Som Stortinget har bedt om, bygget forslaget i hovedsak på Hjelmeng-utvalgets arbeid i NOU 2013: 6 God handelsskikk i dagligvarekjeden. Prop. 33 L (2019–2020) Lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden ble lagt frem for Stortinget 6. desember 2019. Loven skal håndheves av Dagligvaretilsynet, som opprettes med virkning fra 1. januar 2021 og lokaliseres i Grenland. Loven ble vedtatt av Stortinget 17. april 2020 og planlegges ikraftsatt på samme tidspunkt som tilsynet opprettes.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet

Vedtak nr. 767, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet, herunder forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører, samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest mulig komme tilbake med dette til Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Dokument 8:170 S (2017–2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. Innst. 292 S (2017–2018).

Konkurransetilsynet leverte på oppdrag fra departementet flere foreløpige utredninger høsten 2018. I 2019 har Forbruksforskningsinstituttet SIFO oppdatert en studie av priser og utvalg i norske dagligvarebutikker med internasjonale sammenlikninger. Studien ble levert i juli 2019. Konkurransetilsynet leverte sin kartlegging av forskjeller i innkjøpspriser i dagligvaremarkedet i november 2019. Regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe, bestående av professorene Tommy S. Gabrielsen, Espen R. Moen og Tore Nilssen. Arbeidsgruppen skulle vurdere konsekvensene av et forbud mot prisdiskriminering og leverte sin rapport i januar 2020. I tillegg utredet Menon Economics årsaker til forskjeller i innkjøpspriser, og rapporten ble levert i desember 2019. Disse utredningene har dannet noe av grunnlaget for utformingen av Meld. St. 27 (2019–2020) Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane, som er regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak.

Stortinget skriver i Innst. 291 S (2018–2019):

«Komiteen merker seg at regjeringen vil komme til Stortinget med saken i løpet av 2019.»

Meldingen ble lagt frem for Stortinget 19. juni 2020. Meldingen gir en helhetlig fremstilling av utfordringene i markedet og foreslår en rekke tiltak for å bedre konkurransen til det beste for forbrukeren. I Prop. 114 S (2018–2019) foreslo regjeringen å styrke Konkurransetilsynet med 6,5 mill. kroner i 2019 slik at tilsynet kunne øke innsatsen med å håndheve konkurranseloven i dagligvarebransjen. Denne satsingen er videreført i 2020 og i forslaget til budsjett for 2021, jf. omtale under kap. 911 og omtalen av programkategori 17.10.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten

Vedtak nr. 769, 28. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig toppfinansieringsordning på markedsmessige vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram for Stortinget på egnet måte.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop 58 L (2017–2018) Endringer i eksportkredittloven (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip mv.), jf. Innst. 288 L (2017–2018).

Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomført en ekstern studie for å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne til flåtefornyelse. Rapporten viser at lav lønnsomhet i næringen, høy gjeldsgrad og lite egenkapital er hovedårsakene til at mange nærskipsrederier ikke har evne til å finansiere kjøp av nye skip. Markedet er preget av sterk konkurranse og fri markedsadgang, noe som bidrar til lav lønnsomhet i næringen.

Departementet har vurdert ulike tiltak for fornyelse av nærskipsfartsflåten, herunder eksisterende virkemidler i GIEK, Eksportkreditt og Innovasjon Norge.

Stortinget har anmodet om utredning av en markedsmessig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten. Regjeringens forståelse av begrepet toppfinansiering innebærer et lån med høyere rente og lavere panteprioritet enn øvrig bankfinansiering. Dette tilbyr staten gjennom Innovasjon Norges innovasjonslåneordning.

Departementet viser for øvrig til omtalen av anmodningsvedtak 469 (2019–2020) ovenfor.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2016–2017

Romstrategi

Vedtak nr. 92, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk romstrategi med følgende fire strategiske hovedområder: 1. Klima og miljø 2. Teknologioverføring 3. Samfunnssikkerhet 4. Forskning og utdanning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi, jf. Innst. 97 S (2016–2017).

I Meld. St. 7 (2017–2018) og i Prop. 1 S (2017–2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble det informert om at departementet arbeidet med en romstrategi. I Prop. 1 S (2018–2019) og Meld. St. 12 (2018–2019) varslet regjeringen at strategien ville legges frem for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. I Innst. 291 S (2018–2019) viser Kontroll- og konstitusjonskomiteen til at næringskomiteen i brev av 28. mars 2019 merker seg at strategien blir presentert for Stortinget på egnet måte i vårsesjonen 2019. I Prop. 1 S (2019–2020) informerte regjeringen om at romstrategien ville legges frem som en melding til Stortinget innen utgangen av 2019. Romstrategien ble lagt frem 13. desember 2019, i Meld. St. 10 (2019–2020) Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet

Vedtak nr. 93, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringen: 1. Oppdatere og fornye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012–2013) Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte. 2. Vurdere et «Space leadership council» direkte under næringsministeren – et rådgivende organ for utvikling av norsk romvirksomhet med seniormedlemmer fra industrien/akademia. 3. Vurdere opprettelsen av et nytt nasjonalt romprogram. 4. Arbeide frem en ny og bedre organisering av Norsk Romsenter, med et mandat som er ambisiøst, målrettet og næringsorientert, og gjøre senteret til spydspissen for å gjennomføre strategien. 5. Vurdere å opprette et nytt romteknologiprogram i samarbeid med Innovasjon Norge, for utvikling av ny teknologi og teknologioverføring. 6. Samordne og styrke utdanning og forskning innenfor feltet. 7. Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjonen i Arktis. 8. Utarbeide en langsiktig strategi for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESAs programmer.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstrategi, jf. Innst. 97 S (2016–2017).

Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.

Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse

Vedtak nr. 108 pkt. 35, 5. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med mulighet for registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter modell fra Estland.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S (2016–2017) og Prop. 1 S Tillegg 1-5 (2016–2017), jf. Innst. 2 S (2016–2017).

I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet vises det til at oppfølging av vedtaket avhenger av løsningen for utstedelse av nasjonale ID-kort, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar. Næringskomiteen hadde ikke merknader til dette i Innst. 8 S (2019–2020).

Vedtaket refererer til Estland der det gis mulighet for såkalte e-Residency, som gir anledning til å stifte og administrere virksomhet uavhengig av opphold i landet. Estlands løsning bygger på sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere.

En sikker elektronisk identifisering av utenlandske statsborgere er nødvendig for å innføre en lignende modell i Norge. Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og skal etter planen lanseres i løpet av 2020. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med status i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2021.

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 121, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket, jf. Innst. 96 S (2016–2017).

Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til felles omtale av vedtak nr. 121, 123 og 857 (2016–2017) under vedtak nr. 857 (2016–2017).

Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk

Vedtak nr. 123, 8. desember 2016

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. Stortinget ber regjeringa kome attende til Stortinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:127 S (2015–2016) Representantforslag fra stortingsrepresentantane Torgeir Knag Fylkesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet og trygghet for turistfisket, jf. Innst. 96 S (2016–2017).

Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til felles omtale av vedtak nr. 121, 123 og 857 (2016–2017) under vedtak nr. 857 (2016–2017).

Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk

Vedtak nr. 857, 8. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 119 L (2016–2017) Endringar i havressurslova m.m. (regulering av turistfiskenæringa m.m.), jf. Innst. 373 S (2016–2017).

Departementet sendte 6. januar 2020 flere forslag til regelendringer om turistfiske på høring, bl.a. et forslag om kun å tillate utførsel av rund fisk for å motvirke dårlig ressursutnyttelse av fisk i turistfiske. Videre vurderte departementet i høringsforslaget om det burde innføres omregningsfaktorer i turistfisket, slik det er for yrkesfiskere. En omregningsfaktor skal avspeile forholdet mellom fiskens (hele) vekt og vekt av bearbeidede produkter. Omregningsfaktorene baserer seg på at ressursen skal være godt utnyttet, mao. skåret og behandlet etter en klar standard.

I høringsrunden mottok departementet klare tilbakemeldinger om at det ikke kan forventes at turistfiskere skal klare dette på en tilstrekkelig god måte, slik man gjør i fiskerinæringen. Det er heller ikke gitt at tollmyndighetene på grensen vil oppleve kontroll som innebærer bruk av omregningsfaktorer som en forenkling, sammenliknet med dagens ordning.

Fisken blir i all hovedsak eksportert i fryst tilstand. Fisken fryses ofte ned i store blokker, noe som gjør det vanskelig å undersøke innholdet i lasten. Innføring av et vilkår om at fisken må være hel, sløyd og hodekappet vil komplisere arbeidet for Tolletaten som må kontrollere at det ikke utføres andre typer fiskeprodukter, f.eks. fiskefilet. Tolletaten støtter derfor vurderingen om at innføring av omregningsfaktorer ikke vil være hensiktsmessig. Mange veieoperasjoner av produkter og usikkerhet om hvorvidt omregningsfaktorene er representative for produktene, taler imot et system med bruk av omregningsfaktorer i turistfisket. For øvrig mener Fiskeridirektoratet at en bedre tilnærming er å kvantifisere fangstuttaket fra havet som stammer fra turistfisket i kilo rund fisk, fremfor å bruke omregningsregler.

Departementet besluttet på bakgrunn av dette at innføring av omregningsfaktorer ikke vil være hensiktsmessig i turistfisket. Departementet er opptatt av problematikken forbundet med ressursuttak fra havet og ressursutnyttelse av fisk som råstoff innen turistfiske. Dette bør først og fremst følges opp gjennom en ytterligere profesjonalisering av turistfiskenæringen og tilhørende tiltak som retter seg mot næringsaktørene og turistfiskere.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel

Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen skal bl.a. klargjøre kyststatens handlingsrom i norske farvann og på norsk sokkel uten å komme i konflikt med flaggstatsprinsippet.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 2 (2016–2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, Innst. 401 S (2016–2017).

I Meld. St. 7 (2017–2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016–2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen ville følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet ville skje i dialog med partene i næringen. I Innst. 275 S (2017–2018) mente næringskomiteen at det måtte undersøkes nærmere om den valgte formen for utredning av spørsmålet ville ivareta føringene i Innst. 8 S (2016–2017) om at «utredningen må anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi innspill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og konstitusjonskomiteen registrerte at regjeringen ville følge opp vedtaket på egnet måte og avventet regjeringens tilbakemelding før vedtaket kunne kvitteres ut.

Nærings- og fiskeridepartementet mottok 31. mai 2019 en ekstern utredning som vurderer mulighetene til å kreve lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel.

Stortinget fattet 21. april 2020 anmodningsvedtak nr. 511 (2019–2020) om å nedsette et partssammensatt utvalg for å styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et slikt utvalg som bl.a. skal vurdere om det bør innføres et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Stortingssesjon 2015–2016

Romstrategi

Vedtak nr. 219, 11. desember 2015

«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å utarbeide en bredt forankret nasjonal romstrategi.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2015–2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. 8 S (2015–2016).

Vedtaket anses som fulgt opp. Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 (2016–2017) og 219 (2015–2016) under vedtak nr. 92.

Innlands oppdrettsfiskvirksomhet

Vedtak nr. 508, 1. mars 2016

«Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaksplan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015–2016).

Arbeidet med oppfølgingen av anmodningsvedtaket har tatt lengre tid enn forventet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med å beskrive aktuelle tiltak for å legge bedre til rette for innlandsoppdrett på egnet måte når arbeidet er ferdigstilt.

Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning

Vedtak nr. 574, 5. april 2016

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene.»

Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 10 (2015–2016) En konkurransedyktig sjømatindustri, jf. Innst. 215 S (2015–2016).

Regjeringen prioriterer kunnskapsgrunnlaget for fiskeriforvaltningen høyt. Innsatsen på ressursforskning har økt fra 540 mill. kroner i 2016 til 800 mill. kroner i 2019. Den kraftige økningen har vært mulig bl.a. som følge av økte inntekter fra fiskeriforskningsavgiften.

For å følge opp vedtaket ble det nedsatt en arbeidsgruppe som gjennomgikk det etablerte kunnskapsgrunnlaget for flerbestandsforvaltning og vurderte muligheter og utfordringer for flerbestandsforvaltning i Norge. Arbeidet resulterte i rapporten «Muligheter og prioriteringer for flerbestandsforvaltning i norske fiskerier» (Fisken og Havet nr. 7 2018). Rapporten anbefaler ikke en generell overgang til flerbestandsforvaltning. For hver bestand må det gjøres individuelle vurderinger av muligheten for flerbestandsforvaltning, basert på tre premisser: graden av trofiske interaksjoner, forskningsmessig basis og enighet blant interessenter.

Flerbestandsrapporten anbefalte videre en prioritering av innsats for å styrke kunnskapsgrunnlaget for flerbestandsforvaltning. Anbefalingene involverer kommersielt og økologisk viktige bestander der det forventes å være sterke interaksjoner, og der man mener at et styrket kunnskapsgrunnlag kan legge grunnlag for en flerbestandsforvaltning, dersom interessentene kommer til enighet om dette.

De tre høyest prioriterte områdene for styrket kunnskapsgrunnlag er:

• 1. Predasjon av makrell på nvg-sild og kolmule

• 2. Predasjon fra torsk på uer, reke, sild og snøkrabbe

• 3. Predasjon av sild og makrell på raudåte i Norskehavet

Rapporten ble behandlet i departementet og realistiske mål for en opptrapping av flerbestandsforvaltningen ble vurdert og er fulgt opp i styringsdialogen med Havforskningsinstituttet. Departementet har i tildelingsbrevene for 2019 og 2020 spesifisert at Havforskningsinstituttet skal styrke bestands- og ressursforskningen med sikte på en flerbestandsforvaltning der det er mulig, ved å øke kunnskapsgrunnlag om interaksjoner i økosystemene.

Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2013–2014

Informasjon om eiere av aksjeselskaper

Vedtak nr. 496, 16. juni 2014

«Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS (2013–2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga, jf. Innst. 261 L (2013–2014).

I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepartementet vises det at regjeringen i Prop. 109 L (2017–2018) Lov om register over reelle rettighetshavere av 22. juni 2018 foreslo å etablere et register for reelle rettighetshavere. Gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2019 ble det bevilget 20 mill. kroner til dette formålet. Registeret etableres i Brønnøysundregistrene for å ivareta krav stilt gjennom EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og skal sikre åpenhet om aksjeeiere og andre reelle rettighetshavere. Det fremgår av Prop. 1 S (2019–2020) at Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet og Brønnøysundregistrene, ser på hvordan registeret over reelle rettighetshavere kan utvides til også å omfatte økt åpenhet om aksjeeiere mer generelt.

I Innst. 8 S (2019–2020) viser næringskomiteen til at det har tatt lang tid å følge opp vedtaket, og komiteen understreker viktigheten av rask fremdrift i saken.

Lov om register over reelle rettighetshavere ble sanksjonert i statsråd 1. mars 2019, men er ennå ikke trådt i kraft. Et forslag til forskrift ble sendt på høring 17. juni 2020 med høringsfrist 1. oktober 2020.

I likelydende oppdragsbrev datert 29. juni 2020 til henholdsvis Brønnøysundregistrene og Skatteetaten har Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet gitt etatene i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt for konseptvalgutredning om en løsning for helhetlig og forenklet rapportering og tilgjengeliggjøring av eierskapsinformasjon i norske aksje- og allmennaksjeselskaper.

Brønnøysundregistrene har tidligere vurdert flere mulige alternativer for å etablere en offentlig løsning med informasjon om eierskap i aksjeselskaper. I de tidligere løsningsalternativene er det imidlertid ikke vurdert hvordan økt åpenhet kan oppnås gjennom en mer helhetlig tilnærming til hvordan de ulike rapporteringsløsningene kan samspille.

Formålet med et helhetlig oppdrag er både å sikre oppdatert og korrekt informasjon om eierskap, samtidig som næringslivets totale oppgavebelastning knyttet til oppdatering av slike opplysninger reduseres.

Frist for det samlende oppdraget er 1. juni 2021, men forprosjektet skal også vurdere om det finnes enkeltstående tiltak som på kort sikt kan realisere deler av målsettingen. Nærings- og fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med status etter at forprosjektet er levert.