Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeids- og sosialdepartementets budsjettforslag for 2022

I omtalen av regjeringens mål i del I vises det til følgende tre hovedmål for arbeids- og velferdspolitikken:

1. Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

2. Økonomisk og sosial sikkerhet

3. Et sikkert og seriøst arbeidsliv

De tre hovedmålene påvirker hverandre gjensidig. Det er nær sammenheng mellom arbeid og velferd, både for den enkelte og for samfunnet. Høy sysselsetting og god produktivitetsutvikling er grunnlaget for verdiskapingen, og dermed avgjørende for å opprettholde et høyt velferdsnivå. Økonomisk og sosial sikkerhet gjennom gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne. Et sikkert og seriøst arbeidsliv vil bidra til gode rammevilkår for både arbeidstakere og virksomheter. Det vil videre bidra til å forebygge frafall og å hindre at de seriøse virksomhetene opplever urimelig konkurranse med useriøse virksomheter som ikke følger lover og regler.

Under de tre hovedmålene er det fastsatt åtte delmål. De enkelte delmålene understøtter ikke bare ett enkelt hovedmål, men skal sammen bidra til de tre hovedmålene. En oversikt over hovedmål og delmål er vist i figur 6.1.

Forstørr bilde

Smitteverntiltakene som ble iverksatt for å begrense koronautbruddet, hadde store konsekvenser for aktiviteten i mange næringer. Det økonomiske tilbakeslaget som følge av virusutbruddet, forsterket utfordringene knyttet til å inkludere flere i arbeid. Etter hvert som aktiviteten tar seg opp igjen, er det viktig at velferdsordningene støtter opp om arbeidslinjen og nødvendig omstilling. Det må skapes flere jobber, særlig i privat sektor. Det blir også viktig å være oppmerksom på hvordan pandemien påvirker arbeidsforhold og arbeidsmiljø. Andelen fullvaksinerte i befolkningen har økt raskt. 25. september gikk vi over til en normal hverdag med økt beredskap. Samtidig er det mange som har vært arbeidsledige eller permitterte lenge, som kan ha behov for bistand til å komme i arbeid. Koronapandemien vil derfor kunne påvirke innsats og måloppnåelse også i 2022. Dette er nærmere omtalt under de enkelte målene og innsatsene.

6.1 Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet er sentrale mål i arbeidsmarkedspolitikken. Et omstillingsdyktig arbeidsliv tilpasser seg raskt endret etterspørsel og bidrar til at bedriftene får tilstrekkelig tilgang på kompetent arbeidskraft, både for å sikre produksjon og unngå presstendenser i økonomien.

Arbeidsmarkedet er i klar bedring, med lavere ledighet og økt etterspørsel etter arbeidskraft. Samtidig er usikkerheten fremdeles stor. Arbeidsledigheten ligger fortsatt over nivået før pandemien, og langtidsledigheten er høy. Det er også en del avvik mellom bransjene med størst tilgang av ledige stillinger og hvilken yrkesbakgrunn de ledige har. Det gjør det mer krevende å nå regjeringens mål om høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Regjeringen legger stor vekt på at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. Særlig utsatte grupper risikerer å tape konkurransen om de ledige stillingene. Koronapandemien har ført til store yrkesmessige og geografiske forskjeller i arbeidsmarkedet.

Inntektssikringsordningene har en viktig rolle som automatiske stabilisatorer for å holde etterspørselen oppe, og dermed bidra til å begrense den økonomiske nedgangen. De midlertidige utvidelsene i inntektssikringsordningene i forbindelse med pandemien har forsterket ordningenes stabiliserende rolle. De kraftfulle krisepakkene har lagt til rette for at aktiviteten i norsk økonomi har kunnet ta seg opp igjen raskt fra et svært lavt nivå. Tiltakene som er satt i verk for å møte situasjonen, skal bidra til å hjelpe personer og virksomheter gjennom en vanskelig periode, og samtidig legge til rette for omstilling slik at vi er godt rustet framover.

I en situasjon hvor arbeidsmarkedet er svekket er det særlig viktig at utsatte grupper ikke skyves lenger unna arbeidsmarkedet. Regjeringen vil legge til rette for at arbeidsledige kan ta arbeid innenfor nye yrker, gjennom omskolering og opplæring. Regjeringen har gjennomført endringer i dagpengeregelverket som utvider muligheten til å ta opplæring i ledighetsperioden. Utdanningssektoren har blitt styrket, og Arbeids- og velferdsetaten har utvidet sitt tilbud på dette området.

Regjeringen vil videreføre innsatsen i inkluderingsdugnaden for å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet, inn i arbeid. Målet om at minst 5 pst. av nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en ligger fast.

Unge er mer utsatt enn eldre aldersgrupper i arbeidsmarkedet. De yngste rammes sterkere når økonomien er svak, som nå. Kostnaden ved at ungdom blir stående varig utenfor utdanning og arbeidsliv er høy, både for den enkelte og samfunnet. Det er derfor viktig at flere unge kommer i arbeid og utdanning. Den forsterkede ungdomsinnsatsen som regjeringen iverksatte fra 2017, er et sentralt virkemiddel for å få flere unge i utdanning og arbeid.

Innvandrere, særlig flyktninger og kvinner med innvandrerbakgrunn, har i gjennomsnitt lavere deltakelse i arbeidsmarkedet enn andre grupper. Koronapandemien har rammet flere innvandrergruppers tilknytning til arbeidslivet hardt. Regjeringens integreringsløft skal, sammen med arbeidsmarkedspolitikken og utdanningspolitikken, legge til rette for at flere innvandrere kommer i jobb.

Risikoen for å bli stående varig utenfor arbeidslivet øker med lengden på fraværet. Det er derfor særlig viktig å redusere det langvarige sykefraværet. Myndighetene og partene i arbeidslivet har fra 2001 inngått flere avtaler om et mer inkluderende arbeidsliv med mål om å bidra til høy sysselsetting gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Den siste avtalen gjelder perioden 2019–2022, se omtale i punkt 6.1.2.

Et godt rammeverk er en forutsetning for et fortsatt omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Regjeringen legger til rette for et arbeidsliv med både trygghet og fleksibilitet for arbeidstakere, seriøse arbeidsgivere og et velfungerende trepartssamarbeid. Et partssammensatt utvalg har vurdert ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget leverte 23. juni 2021 sin utredning NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering. Utvalget legger den norske modellen til grunn for sine anbefalinger, og vektlegger at rammeverket for arbeidslivet skal legge til rette for fortsatt høy andel faste ansettelser og et organisert arbeidsliv forankret i tariffavtaler, sammen med gode vilkår for verdiskaping i virksomhetene. Utredningen med utvalgets forslag er sendt på høring med høringsfrist 1. november 2021.

Standarden på arbeidsmiljøet i Norge holder et stabilt høyt nivå, men det er likevel enkelte utfordringer i noen yrker og næringer. Et mer målrettet og kunnskapsbasert forebyggende arbeidsmiljøarbeid er viktig for å opprettholde et høyt nivå på arbeidsmiljøet. Det vil samtidig bidra til å ivareta et sikkert og seriøst arbeidsliv, at flere skal kunne stå lenger i arbeid, at færre faller fra gjennom skader og sykdom og at flere som står utenfor arbeidslivet kan inkluderes. Utviklingen på bakgrunn av koronapandemien vil både på kort og lengre sikt kunne ha innvirkning på arbeidsmiljøforholdene. For nærmere omtale av arbeidsmiljøtilstanden se del I, og for nærmere omtale av arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, se under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Sysselsettingsutvalget

Regjeringen satte i januar 2018 ned et sysselsettingsutvalg som skulle analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og mottak av inntektssikringsytelser. Videre ble utvalget bedt om å foreslå tiltak som kan bidra til at flere kommer i arbeid, at flere får utnyttet sin arbeidsevne og at færre får unødig langvarige stønadsforløp eller faller utenfor arbeidslivet på en varig stønad. Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe la fram sine forslag i mars 2019 ved overleveringen av NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring – Tiltak for økt inntektssikring. I andre fase av arbeidet, som startet opp i april 2019, fortsatte partene i arbeidslivet og fagekspertene drøftingene i utvalget. Utvalget avga i februar 2021 NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.

Sysselsettingen i Norge er relativt høy sammenlignet med mange andre land, og nærmere 80 pst. av befolkningen mellom 20 og 64 år er sysselsatt. Utvalget peker likevel på utviklingstrekk som bekymrer. Skillet mellom de som er innenfor og de som er utenfor arbeidsmarkedet, er blitt skarpere over tid. Blant unge har andelen som mottar langvarige helserelaterte ytelser fra det offentlige økt.

Utvalget viser til at kravene til kompetanse i norsk arbeidsliv har økt over tid. Derfor er det viktig at flere av de unge fullfører videregående opplæring, og at yrkesfaglig utdanning styrkes. Det er også økende behov for opplæring og kompetanseutvikling i arbeidslivet.

Utvalget mener det bør føres en mer aktiv arbeidsmarkedspolitikk, hvor flere enn i dag får tett oppfølging og tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Det er særlig viktig å øke innsatsen overfor unge, gjennom økt satsing på kvalifisering, utdanning og opplæring, samt økte ressurser til oppfølging og arbeidsrettede tiltak. Videre mener utvalget at bruken av lønnstilskudd bør øke betydelig og være målrettet mot grupper med særskilte problemer med å få innpass i arbeidslivet.

En god sykepengeordning med hovedsakelig statlig finansiering, framheves som et viktig velferdsgode og et sentralt element i den norske modellen. Norge har høyt sykefravær sammenlignet med andre land, men samtidig færre arbeidsledige, færre på sosialhjelp og færre familieforsørgede. Sykefravær innebærer store kostnader for arbeidstakere, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Langvarig sykdom med fravær fra arbeidet kan føre til at arbeidstakere kommer over på andre helserelaterte ytelser og etter hvert mister tilknytningen til arbeidslivet. Utvalget har diskutert en modell som tar sikte på å redusere sykefraværet, og særlig langtidsfraværet, og dermed også redusere risikoen for frafall fra arbeidsmarkedet. Et flertall i utvalget foreslår at denne modellen utredes videre.

Utvalget advarer mot at unge personer som ikke kommer inn og får fotfeste i arbeidsmarkedet, risikerer å bli stående varig utenfor. Utdanningssystemet må sette unge i stand til å møte arbeidslivets krav, og de unge som likevel møter vanskeligheter i arbeidsmarkedet, må få hensiktsmessig hjelp raskest mulig. Hjelpen bør være tilpasset individuelle behov, uavhengig av hvilken offentlig inntektssikring de eventuelt mottar, med sikte på å komme i arbeid. For å motvirke at andre problemer gis en medisinsk forklaring og behandling, er det viktig at det er et godt aktivitetstilbud uavhengig av om den enkelte har nedsatt arbeidsevne eller ikke. Utvalget peker på at det er ønskelig at flere unge som i dag mottar arbeidsavklaringspenger, i stedet kan motta en ytelse som ikke krever en medisinsk diagnose.

Utvalget peker også på at for å øke sysselsettingen blant eldre må det arbeides for at færre skal slutte i den jobben de har, samtidig som det må bli lettere for seniorer som er ledige, å få jobb.

Utvalget anbefaler altså en bredt anlagt politikk, slik at inngangen til arbeidslivet blir lettere for de som står utenfor og frafallet fra arbeidslivet reduseres. I NOU 2021: 2 kom utvalget med forslag og vurderinger på en rekke områder for å bidra til dette:

• Kompetanse og kvalifisering, slik at framtidige og nåværende arbeidstakere blir bedre kvalifisert til å ta del i arbeidslivet og gjøre sine arbeidsoppgaver.

• Oppfølging og aktivisering, for å styrke den arbeidsrettede aktiviteten blant de som er utenfor arbeidslivet.

• Innpass og inkludering, for at utsatte grupper lettere skal komme i jobb, dvs. tiltak for å stimulere etterspørselen etter arbeidskraft.

• Arbeidsmiljø og forebygging, for å forebygge og redusere sykefravær og frafall og legge til rette for inkludering og forlengede yrkeskarrierer.

• En sykepengeordning og tiltak knyttet til oppfølging av sykmeldte, som bidrar til å redusere sykefraværet og fremmer inkludering.

• Et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for å styrke uføretrygdedes muligheter i arbeidsmarkedet, til fordel både for dem selv og samfunnet for øvrig.

• Tiltak for unge utenfor arbeid, utdanning eller opplæring, for å motvirke at de blir stående varig utenfor.

• Tiltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre.

Begge rapportene fra utvalget har vært på offentlig høring med høringsfrist medio juni 2021. Departementet har i alt mottatt 64 høringssvar, hvorav åtte var fra partene i arbeidslivet som deltok i den andre fasen av arbeidet. På tross av at det i begge NOU-ene foreslås en rekke tiltak på et bredt område, er høringssvarene i hovedsak relativt korte. Det er først og fremst forslagene i NOU 2021: 2 som kommenteres, mens det er få høringsinstanser som kommenterer forslagene fra den første fasen av arbeidet (NOU 2019: 7). På flere av utvalgets forslag til tiltak er det få eller ingen høringsinstanser som har innspill. Det er flest høringssvar som tar opp de store temaene i rapporten fra den andre fasen, nemlig «Lettere innpass i arbeidslivet», «Kompetanse og kvalifisering», «Arbeidsorientert uføretrygd», «Sykepenger» og «Unge». Om lag to tredeler av høringsinstansene omtaler disse temaene.

Flere av høringsinstansene trekker fram at de er kritiske til utvalgets mandat eller sammensetning, som at representanter for de som står utenfor arbeidslivet ikke var med i utvalget. Mange av partene som deltok i den andre fasen av arbeidet kommer med kritikk av tofase-sporet, eller peker på at forslagene i den andre fasen av arbeidet er bedre og mer balanserte enn i den første fasen av arbeidet. Flere presiserer at de stiller seg bak ulike forslag i den andre fasen av arbeidet, fordi de ser at kompromisser er viktige i en slik prosess. Flere av partene skriver at de forventer at myndighetene i oppfølgingen bygger videre på grunnlaget i den andre fasen av arbeidet, og understreker viktigheten av at partene blir tett involvert i videre utredningsarbeid.

Det er flere som roser utvalget for mange relevante og gode forslag, eller trekker fram gode analyser i utvalgets arbeid. Det er også flere høringsinstanser som skriver at de i all hovedsak støtter forslagene som er foreslått, men har enkelte merknader som de trekker fram. Samtidig er det mange, særlig bruker- og interesseorganisasjoner, som påpeker at de savner analyser og forslag på sine områder.

Om forslag som krever mer ressurser, går høringssvarene i samme retning. Det er mange som peker på at det er behov for mer ressurser til NAV for at de bl.a. skal kunne drive tettere oppfølging, flere er positive til lønnstilskudd, og alle som uttaler seg om kompetanse og kvalifisering støtter forslag som øker kvaliteten og tilgjengeligheten. Alle støtter en økt satsing på tettere oppfølging og arbeidsmarkedstiltak, og at bruken av opplæringstiltak og lønnstilskudd bør prioriteres. Flere er også positive til at flere grupper enn i dag bør vurderes for arbeidsmarkedstiltak. Bedre muligheter til å ta utdanning når man mottar dagpenger får betydelig støtte. Mange trekker også fram behovet for mer kunnskap om hva som virker, i tråd med sysselsettingsutvalgets forslag.

Forslagene knyttet til endringer i de helserelaterte folketrygdytelsene får en mer blandet mottakelse. Flertallet av høringsinstansene som har kommentert forslaget til ny sykepengeordning er kritiske til en forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar, mens et flertall støtter forslagene knyttet til synliggjøring og forsterkning av sykmeldtes medvirkningsplikt. Av de som uttaler seg om tiltaket om å innføre en innsatsperiode før AAP for de under 30 år, er det et klart flertall av høringssvarene som er kritiske til dette. Mange uttaler at de støtter og ønsker mer bruk av kvalifiseringsprogrammet. Forsøket med arbeidsorientert uføretrygd får støtte av de fleste som uttaler seg om forslaget, men det er også flere som er skeptiske.

Regjeringen fører en aktiv politikk på områdene utvalget er særlig opptatt av og har iverksatt flere tiltak som er i tråd med anbefalingene til utvalget. Det vises her til at regjeringen har lagt fram Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv (jf. nærmere omtale under kapittel 6.2.1) og Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden (jf. nærmere omtale under kapittel 6.1.1). Regjeringen vil videre vurdere forslagene fra utvalget i lys av høringen, og ser også behov for en del videre utredninger, herunder:

• Utrede forslaget til ny sykepengemodell videre, slik utvalget foreslår. Regjeringen har igangsatt et arbeid med å få utredet enkelte av de forhold utvalget peker på at krever mer utredning, jf. omtalen under kapittel 6.1.2 Innsats for å motvirke frafall og sykefravær i arbeidslivet, Redusere langtidsfraværet.

• Vurdere et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, herunder rammene for en ev. oppstart av et slikt forsøk, jf. omtale under kapittel 6.2.3 Inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet, Innsats for personer med nedsatt arbeidsevne.

• Endre avkortingsreglene i uføreordningen, jf. omtale under kapittel 6.2.1 Inntektssikring for de i yrkesaktiv alder, Bedre arbeidsinsentiver i inntektssikringsordningene.

• Utrede forslaget om en innsatsperiode for unge AAP-mottakere.

• Vurdere økt bruk av ordningen med lønnstilskudd, jf. omtale under kapittel 634 Arbeidsmarkedstiltak.

• Innhente mer kunnskap om effekter av ulike typer arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne i ulike situasjoner, jf. omtale under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.

• Det er fra 1. oktober 2021 gjort endringer i dagpengeregelverket som gir helt ledige og helt permitterte utvidede muligheter til å ta opplæring og utdanning i dagpengeperioden, jf. nærmere omtale under Dagpengeordningen og Kompetanse for inkludering og omstilling.

6.1.1 Bidra til et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

Høy sysselsetting og god bruk av arbeidskraften er en forutsetning for høy verdiskaping og for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. For å oppnå det må vi ha høy yrkesdeltakelse og et velfungerende arbeidsmarked som gir lav arbeidsledighet og god tilgang til arbeidskraft for virksomhetene. Det er viktig å forebygge langvarig ledighet og varig utenforskap, slik at alle som kan, får delta i arbeidslivet.

I august 2019 satte Regjeringen ned et partssammensatt utvalg som skulle vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget avga 23. juni 2021 NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering. Utvalget legger den norske modellen til grunn for sine anbefalinger, med mål om at den norske arbeidslivsmodellen skal styrkes og videreutvikles. Utvalget vektlegger at rammeverket for arbeidslivet skal legge til rette for fortsatt høy andel faste ansettelser og et organisert arbeidsliv forankret i tariffavtaler, sammen med gode vilkår for verdiskaping i virksomhetene. Utvalget samlet et bredt kunnskapsgrunnlag, med beskrivelse av drivkrefter og tilstandsbeskrivelse, som grunnlag for å vurdere det gjeldende rammeverket for tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget trekker særlig fram teknologisk utvikling, globalisering, endringer i befolkningssammensetning, klima og miljø, samt samspillet mellom disse, som viktige drivkrefter som påvirker arbeidslivet. Et flertall i utvalget, bestående av arbeidstakerorganisasjonene og de uavhengige medlemmene i utvalget, foreslår en rekke endringer i arbeidsmiljøloven. Flertallet foreslår bl.a. en revisjon av arbeidstakerdefinisjonen i arbeidsmiljøloven, utvidet arbeidsgiveransvar for visse arbeidsgiverfunksjoner for selskap som inngår i konsern, lovfesting av den ulovfestede læren om delt arbeidsgiveransvar, opphevelse av den generelle adgangen til midlertidig ansettelse, definisjon av innleie for å tydeliggjøre grensen mellom innleie og entreprise, flere ulike tiltak som er ment å styrke medvirkning og arbeidsmiljø for personer med alternative tilknytningsformer, og lovfeste domstolenes ulovfestede adgang til å sette til side disposisjoner som innebærer en omgåelse av loven (lovfeste en gjennomskjæringsnorm).

Rapporten er på offentlig høring med høringsfrist 1. november 2021.

For nærmere omtale av arbeidsforhold og tilknytningsformer i arbeidslivet, se omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Dagpengeordningen

Dagpengeordningens hovedformål er å gi delvis kompensasjon i en begrenset periode for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt, det sikrer et betydelig innslag av forsikring innebygget i ordningen. Ordningen er også et fordelingspolitisk virkemiddel. Samtidig er ordningen utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bl.a. gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Det gjør dagpengeordningen også til et arbeidsmarkedspolitisk virkemiddel som skal bidra til overgang til arbeid.

For å møte situasjonen med høy ledighet og mange permitterte som følge av koronapandemien, ble det gjort midlertidige endringer i regelverket for dagpenger. Bl.a. ble kompensasjonsgraden i dagpengeordningen økt, og kravet til minsteinntekt ble redusert. Dagpengeperioden har vært forlenget i flere omganger. En del tiltak ble avviklet høsten 2020, men gjeninnført i 1. halvår 2021 i forbindelse med at smitten økte i starten av året. De fleste særordningene avvikles hhv. 1. oktober og 1. november 2021.

Det ble fra april 2020 innført en midlertidig ordning som gjorde det lettere å ta opplæring og samtidig beholde retten til dagpenger. Et nytt, permanent regelverk som regulerer adgangen til å ta opplæring i dagpengeperioden trådte i kraft 1. oktober 2021, jf. omtalen nedenfor under Kompetanse for inkludering og omstilling.

Stortinget har vedtatt en midlertidig ordning med feriepenger basert på dagpenger utbetalt i 2020 og 2021, som utbetales sommeren 2021 og 2022. Ordningen gjelder dem som har vært ledige og har mottatt dagpenger i mindre enn 52 uker. Regjeringen varslet i Prop. 132 S (2020–2021) at den ville komme tilbake i statsbudsjettet for 2022 når det gjelder utbetaling i 2022. For 2022 foreslår regjeringen at ordningen i større grad målrettes mot dem som har vært lenge ledige.

For å sikre rask tilgang på arbeidskraft der behovet er, legges det vekt på at arbeidssøkere må være villige til å bytte bosted eller skifte yrke. Under koronapandemien har det av hensyn til smittevern vært grunnlag for en mindre restriktiv praktisering av mobilitetskravene. Med en gradvis gjenåpning av samfunnet, legges det til grunn at mobilitetskravene i dagpengeregelverket igjen skal praktiseres strengt og konsekvent for å understreke at de som mottar dagpenger skal være reelle arbeidssøkere. Dette gjelder i særlig grad for yrkesmessig mobilitet. Hensynet til smittevern vil imidlertid fortsatt kunne gi begrensninger på geografisk mobilitet en stund fremover.

For fiskerinæringen gjør en særregel det mulig å legge til grunn næringsinntekt fra fangst og fiske ved søknad om dagpenger for personer ved arbeidsløshet fra annet arbeid. Det foreslås å oppheve denne særregelen fra 1. januar 2022.

Se programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale av dagpengeordningen.

Permitteringsordningen

Permitteringsordningen gjør det mulig for bedrifter å tilpasse arbeidskraftkostnadene i ekstraordinære situasjoner, og samtidig holde på kompetent arbeidskraft ved midlertidige innskrenkninger. Permitteringsregelverket skal også ta hensyn til at ledig arbeidskraft ikke bør gå uvirksom i tider med høy etterspørsel. Av hensyn til mobiliteten i arbeidsmarkedet er det viktig at arbeidsgiverne grundig vurderer behovet for permittering.

Kostnadene ved permitteringer blir fordelt mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og staten. Arbeidsgiver har en begrenset lønnsplikt under permittering, permitterte arbeidstakere får gjennom å motta dagpenger redusert sin inntekt, og staten utbetaler dagpenger.

Som følge av den uvanlig store økningen i antallet permitteringer under koronapandemien, ble det i løpet av 2020 og 2021 gjort en rekke regelverksendringer for å ivareta både arbeidsgivere og arbeidstakere. Permitteringsregelverket bidrar til å balansere bedriftenes behov for å sikre seg mot midlertidig og uforutsett driftsstans med samfunnets behov for å utnytte arbeidskraften på en effektiv måte. Kostnaden for samfunnet ved at arbeidskraft bindes opp i permitterende bedrifter er ikke konstant over tid, men varierer med hvor knappe arbeidskraftsressursene er. Derfor bør også regelverket variere over konjunkturene.

Parallelt med at etterspørselen etter arbeidskraft har tatt seg opp, og bedriftene rapporterer om økte problemer med å rekruttere arbeidskraft, vil den forlengede maksimalperioden i permitteringsregelverket opphøre ved utgangen av oktober. Om man hadde videreført en forlenget maksimalperiode i en situasjon med økende etterspørsel etter arbeidskraft, ville det hatt store negative konsekvenser. En lang maksimal permitteringsperiode fastholder ansatte i inaktivitet og i jobber med usikker framtid, og bidrar dermed til å forsinke omstillinger og gjøre at det tar lengre tid før permitterte kommer tilbake i ordinært arbeid.

Oslo Economics (2018) har vurdert effekten av et permitteringsregelverk med lange maksimalperioder og finner at økt maksimal varighet leder til økt bruk av permitteringer og lengre permitteringsperioder. Jo lenger en permittering varer, jo lavere er sannsynligheten for å komme tilbake i jobb, og jo høyere er sannsynligheten for at permitteringsperioden avsluttes med overgang til ordinær ledighet. Sammenlignet med ordinært ledige har permitterte lavere overgang til ny jobb.1 Arbeids- og velferdsdirektoratet har også drøftet de uheldige sidene ved en lang maksimalperiode. Arbeids- og velferdsdirektoratet peker bl.a. på at det at regelverket har en så tydelig effekt på hvor lenge de permitterte er arbeidsledige, indikerer at både arbeidsgiver og de permitterte tilpasser seg permitteringsregelverket. Permitterte begynner i liten grad å søke ny jobb før permitteringsperioden går mot slutten, dermed reduseres sannsynligheten for å komme i jobb. Arbeidsgivere, på sin side, velger å permittere i en lengre periode ved en utvidelse av maksimalperioden, og motsatt ved en innstramming.2

Det gjelder i dag en rekke særregler for permitteringer i fiskeindustrien. Permitterte i fiskeindustrien har bl.a. kunnet motta dagpenger under permittering i en lengre periode enn permitterte for øvrig. I tråd med forslaget i Prop. 1 S (2019–2020), vedtok Stortinget i desember 2019 å redusere perioden med dagpenger under permitteringer i fiskeindustrien fra 1. juli 2020. I Prop. 127 S (2019–2020) varslet regjeringen at iverksettingen ble utsatt. Iverksettingstidspunktet for redusert permitteringsperiode i fiskeindustrien foreslås nå satt til 1. januar 2022.

Se programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale.

Motvirke langtidsledighet

De fleste som blir arbeidsledige kommer raskt over i arbeid igjen, men for en del blir ledigheten langvarig. Personer som har vært helt arbeidsledige i minst seks måneder regnes tradisjonelt som langtidsledige. Gjennom høsten 2020 mer enn doblet antallet langtidsledige seg. Siden har langtidsledigheten holdt seg høy, og mange har nå vært uten jobb i mer enn ett år. Overgangen til arbeid synker normalt med ledighetsperiodens lengde, men tiltar igjen ved utløpet av perioden med dagpenger. Utviklingen og sammensetningen av langtidsledige er presentert under del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

Fra 2017 styrket regjeringen oppfølgingen av dagpengemottakere med kort tid igjen av dagpengeperioden. Innsatsen innebærer at dagpengemottakere med om lag et halvt år igjen av dagpengeperioden vil få oppfølgingssamtaler fra NAV-kontoret for å motiveres til forsterket jobbsøking. Informasjon om ledige stillinger, jobbsøkingsaktiviteter, avklaring av rettigheter til livsopphold og andre tiltak med sikte på overgang til arbeid, er aktuelle tema for oppfølgingssamtalen. Ved utgangen av 2020 var det registrert om lag 13 900 dagpengemottakere med mindre enn seks måneder igjen av dagpengeperioden, noe som er en økning på 87 pst. siden utgangen av 2019. Ved utgangen av juni 2021 var det i alt om lag 23 100 dagpengemottakere med mindre enn seks måneder igjen av dagpengeperioden. Økningen gjennom 1. halvår 2021 har sammenheng med at færre har gått fra ledighet til jobb etter virusutbruddet, og at tidsbegrensingen på to år for å motta dagpenger midlertidig ble opphevet. Den forsterkede innsatsen videreføres i 2022.

Arbeids- og velferdsdirektoratet tar sikte på å utlyse en effektanalyse av ordningen med forsterket innsats for dagpengemottakere med kort tid igjen av dagpengeperioden høsten 2021.

I forbindelse med Prop. 79 S (2020–2021) ble bevilgningen under kap. 634, post 01 til forsterket oppfølging i regi av Arbeids- og velferdsetaten styrket for at NAV-kontor bedre kan følge opp langtidsledige og permitterte med kort tid igjen av dagpengeperioden. Hensikten er at flere skal komme i arbeid innen utløpet av dagpengeperioden. Innsatsen videreføres i 2022. NAV-kontoret kan bistå med bl.a. oppfølgingssamtaler, digitale jobbklubber, kartlegging av behovet for ny kompetanse og eventuelt tilby kurs eller annen opplæring.

Arbeidsmarkedstiltak

I en situasjon med høyere ledighet og mange langtidsledige må arbeidsmarkedspolitikken innrettes særlig med sikte på å unngå at langtidsledigheten forblir på et høyt nivå, og sikre at utsatte grupper får den bistanden de trenger for å komme i arbeid.

Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale virkemidler for å få flere i arbeid. Tiltakene kan bidra til å gjøre personer som står utenfor arbeidslivet bedre kvalifisert, og forhindre at utsatte personer varig faller ut av arbeidsmarkedet. Det er viktig at tiltakene understøtter aktivitet og jobbsøking. En betydelig andel av tiltaksplassene tildeles personer med nedsatt arbeidsevne. Omfanget av arbeidsmarkedstiltakene tilpasses situasjonen i arbeidsmarkedet.

Arbeidsledigheten steg kraftig i 2020 som følge av utbruddet av koronaviruset og innføring av smitteverntiltak. Lettelser i smitteverntiltak i 2021 har ført til at ledigheten har gått markert ned og anslås å falle videre i 2022. Det samlede behovet for arbeidsmarkedstiltak vil dermed være lavere i 2022 enn i 2021. Regjeringen foreslår derfor en reduksjon i bevilgningene til arbeidsmarkedstiltak rettet mot arbeidssøkere med 580 mill. kroner for 2022. Forslaget til bevilgning gir fortsatt et høyt tiltaksnivå som vil ivareta behovet for arbeidsmarkedstiltak til de som står utenfor. Forslaget gir grunnlag for å videreføre innsatsen innenfor inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen.

Noen grupper kan være særlig utsatte i arbeidsmarkedet, som ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området og personer som har stått lenge uten arbeid. Disse gruppene er prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Gjennom VTA tilbys det arbeid i skjermet virksomhet, eller på en ordinær arbeidsplass med oppfølging. VTA er det viktigste arbeidsmarkedstiltaket for utviklingshemmede. Antall plasser i VTA er økt vesentlig de siste årene. For å videreføre styrkingen av tiltaket fra Revidert nasjonalbudsjett 2021, er det foreslått en økning av bevilgningen til VTA i 2022.

Se programkategori 09.30 Arbeidsmarked for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltakene.

Tiltakspenger

Tiltakspenger kan gis til tiltaksdeltakere som ikke mottar stønader til livsopphold fra folketrygden. Det er ikke krav om tidligere arbeidsinntekt. Minste dagsats for tiltakspenger er i dag noe høyere enn minstesats for dagpenger. Det kan virke urimelig at en som ikke har jobbet nok til å opptjene seg rett til dagpenger, kan få en høyere ytelse enn en som har vært i arbeid og tjent opp rett til dagpenger. For å harmonisere tiltakspengene med dagpengene, foreslår regjeringen at det fra 1. januar 2022 innføres en felles dagsats for alle som mottar tiltakspenger, tilsvarende minste sats på dagpenger. Forslaget innebærer en reduksjon i utgiftene til tiltakspenger under kap. 634, post 76, se nærmere omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked. Samtidig innebærer forslaget en økning til kommunenes rammetilskudd i 2022 for å kompensere for merkostnader til økonomisk sosialhjelp som forslaget antas å gi, se også omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kompetanse for inkludering og omstilling

Regjeringen vil gjøre det lettere for arbeidssøkere som trenger det, å få oppdatert eller ny kompetanse. Det kan bidra til å styrke omstillingsevnen i norsk økonomi og inkludere flere i arbeidslivet. For ledige og permitterte med lite eller ingen formell utdanning er det særlig viktig med kompetanseheving. Det gjelder særlig gruppen uten fullført videregående opplæring.

Det er fra 1. oktober 2021 gjort endringer i dagpengeregelverket som gir helt ledige og helt permitterte utvidede muligheter til å ta opplæring og utdanning i dagpengeperioden, jf. Prop. 170 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven (adgang til å ta opplæring og utdanning med dagpenger). Mulighetene for å skaffe seg ny kunnskap er spesielt tilrettelagt for dem som ikke har fullført grunnskole og videregående opplæring. Særlig prioriteres fag- og yrkesopplæring fra videregående nivå og utdanning fra fagskoler, siden etterspørselen etter slik utdanning antas å øke i årene framover. Dagpengemottakere er sikret fulle dagpengerettigheter under opplæringen.

Regjeringen har lagt fram en rekke tiltak som skal reformere videregående opplæring og legge til rette for at flere fullfører opplæringsløpet. I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden, inngår bl.a. forslag om rett til å fullføre videregående opplæring fram mot studie- eller yrkeskompetanse, rett til yrkesfaglig rekvalifisering, vektlegging av tidligere innsats for å motvirke frafall, og forslag om modulstrukturert opplæring som hovedmodell for opplæring av voksne.

Inkluderingsdugnaden inneholder også flere tiltak knyttet til opplæring og kompetanse. Se samlet omtale av inkluderingsdugnaden under.

For å lykkes med regjeringens satsing på kompetanse og legge til rette for at alle skal kunne lære hele livet, må det være et tett samarbeid mellom de sentrale aktørene og partene i arbeidslivet, både nasjonalt, regionalt og lokalt.

Arbeidsinnvandring

Arbeidsinnvandrere tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke mangel på arbeidskraft i ulike sektorer. Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked, og med EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er Norge en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med andre europeiske arbeidsmarkedsmyndigheter gjennom EURES-nettverket (European Employment Services) for å hjelpe arbeidsgivere som har behov for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet, eller hjelpe personer som ønsker å søke jobb i andre EØS-land. I forbindelse med etableringen av det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (European Labour Authority, ELA) skal noen av EURES-aktivitetene følges opp av ELA, jf. også omtale under programkategori 09:00 Administrasjon.

For å begrense importsmitte av koronaviruset, har norske myndigheter innført strenge innreiserestriksjoner til Norge. Innreiserestriksjoner har gjort arbeid på tvers av landegrensene vanskeligere gjennom koronapandemien, og mange arbeidsgivere har måttet dekke sitt behov for arbeidskraft på andre måter. Restriksjonene gjelder for arbeidsinnvandrere fra både EØS-land og fra land utenfor EØS. De midlertidige begrensningene vurderes fortløpende. Regjeringen har lettet på restriksjonene i flere omganger på bakgrunn av smittevernfaglige vurderinger.

Innreiserestriksjonene har ført til at mange utenlandske pendlere ikke har kunnet møte på jobb i Norge, og dermed ikke få utbetalt lønn. Det er derfor innført en ny kompensasjonsordning basert på sykelønnsordningen for utestengte EØS-arbeidstakere, jf. omtale under programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet.

Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter i hovedsak faglært arbeidskraft, utsendte tjenesteytere og sesongarbeidere. Disse må ha oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. Søknad om oppholdstillatelse behandles av Utlendingsdirektoratet (UDI).

Innreiserestriksjonene i Norge og i andre land har også ført til utfordringer for sesongarbeidere, særlig i landbruket.Utlendingsregelverket er midlertidig endret, slik at sesongarbeidere som allerede oppholder seg i Norge, kan få fornyet oppholdstillatelse i årets sesong. I tillegg samarbeider Arbeids- og velferdsetaten med landbruket for å tilby arbeidskraft til næringen. Det er også etablert en egen ordning for å dekke opplæringskostnader for norske og uerfarne sesongarbeidere som vil jobbe i landbruket og grøntnæringen.

Den årlige kvoten på 5 000 tillatelser til faglærte arbeidstakere etter forenklet prosedyre synes så langt å være godt tilpasset behovet. Fra 1. januar 2021 er britiske borgere omfattet av regelverket for arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS. Det kan få betydning for senere vurdering av kvotens størrelse. Departementet vil følge utviklingen.

Regjeringen har gjort endringer i utlendingsforskriften § 6-18 om oppholdstillatelse til selvstendig næringsdrivende. Endringene skal bidra til raskere og enklere saksbehandling hos utlendingsmyndighetene og bedre tilrettelegging for gründere. Disse endringene er en oppfølging av Granavolden-plattformen der regjeringen foreslår at det skal legges til rette for arbeidsinnvandrere med relevant kompetanse fra land utenfor EØS-området. I den forbindelse varslet regjeringen forenklinger i prosedyrene for å søke om visum og oppholdstillatelse pga. arbeid, samt fornyelse av slike oppholdstillatelser.

Høsten 2021 har regjeringen nedsatt et offentlig utvalg som skal se nærmere på hvordan arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer kan bli bedre integrert i norsk arbeids- og samfunnsliv.

6.1.2 Innsats for å motvirke frafall og sykefravær i arbeidslivet

Norge har et høyere sykefravær enn land det er naturlig å sammenligne seg med, og det samlede sykefraværet har vært stabilt høyt over flere år. Analyser viser at utviklingen i langtidssykefraværet følger utviklingen i det samlede sykefraværet tett. Antall personer som har overgang til andre helserelaterte ytelser følger i stor grad utviklingen i langtidssykefraværet, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser.Det betyr at å redusere sykefraværet også vil være et viktig bidrag for å hindre frafall fra arbeidslivet og overgang til mer langvarige helserelaterte ytelser. Særlig er det viktig å redusere langtidsfraværet. Det er både fordi flest dagsverk går tapt i forbindelse med lengre fravær, men også fordi sannsynligheten for frafall fra arbeidslivet øker med fraværets varighet.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er et sentralt virkemiddel for å bidra til å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Avtalen omtales nærmere i boks 6.3 nedenfor.

Det samlede sykefraværet har vært relativt stabilt siden 2012. I 2020 utgjorde sykefraværet 6,1 pst. av alle avtalte dagsverk (årsgjennomsnitt av sesongjusterte tall), en økning fra 5,8 pst. 2019.3 Utviklingen må ses i sammenheng med koronapandemien. Justert for sesong, influensa og korona utgjorde sykefraværet i 2020 5,9 pst., uendret fra 2019.4 Siste tilgjengelige statistikk viser at det sesong-, influensa- og koronajusterte sykefraværet var på 5,9 pst. i 2. kvartal 2021, en økning på 4,4 pst. fra 1. kvartal 2021. Det sesongjusterte sykefraværet (ikke influensa- og koronajustert) økte med 7,3 pst. i samme periode, til 6,3 pst. i 2. kvartal 2021.

For å kunne vurdere målet i IA-avtalen om redusert frafall fra arbeidslivet, er det utviklet flere frafallsindikatorer, jf. nærmere omtale i boks 6.3 nedenfor. Målt som andel av alle sysselsatte lønnstakere var frafallet fra aktivt arbeidsforhold etter langtidssykefravær 0,61 pst. i 2020. Målt som andel av alle med langtidssykefravær var frafallet etter langtidssykefravær 33 pst. i 2020. Statistikk for årene 2015–2020 viser at om lag en av tre har frafall fra et aktivt arbeidsforhold etter langtidssykmelding i hele perioden, men andelen var noe høyere i 2020 enn i de foregående årene. Næringer med høyt sykefravær har typisk også høyt frafall. Unntaket er helse- og omsorgssektoren, hvor det er en større andel som etter langtidssykefravær går tilbake til arbeid eller kombinerer arbeid og trygd enn i arbeidslivet for øvrig.

Indikatoren for frafall som andel av sysselsatte, viser et høyere frafall for kvinner enn menn. Forskjellen er likevel noe mindre enn forskjellen i sykefravær. Det er altså høyere frafall blant menn enn blant kvinner målt som andel av langtidssykmeldte. Her har faggruppen for IA-avtalen konkludert med at det er behov for flere analyser for å kunne tolke utviklingen.

Frafall fra langtidssykmelding som andel av sysselsatte stiger med alderen, fra 0,05 pst. i den yngste aldergruppen til 1,5 pst. i den eldste i 2020. Dette samsvarer med mønsteret i sykefraværet.

Å redusere frafall for eldre gjøres bl.a. gjennom å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid. En nærmere omtale av yrkesaktiviteten blant eldre er omtalt i avsnittet Flere eldre står lenger i arbeid nedenfor.

Redusere langtidsfraværet

Reduksjon av langtidsfraværet krever målrettet innsats fra alle de fire sentrale sykefraværsaktørene – den sykmeldte, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten. Det har over flere år vært et omfattende lovregulert system for de ulike aktørenes roller i oppfølging av sykefravær. Et godt forebyggende arbeidsmiljøarbeid legger grunnlaget for et godt og hensiktsmessig system for oppfølging av sykefravær i virksomhetene. Tidlig innsats, tett oppfølging, tilrettelegging og utprøving av arbeidsevne skal bidra til redusert sykefravær.

Arbeids- og velferdsetaten arbeider med utvikling av digitale løsninger for å sikre både bedre oppfølging og bedre brukermøter for sykmeldte. Det pågår en omfattende digitalisering av etatens arbeid med sykefravær, i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2018 ble det innført digital sykmelding og digital søknad om sykepenger over hele landet. Det er i den forbindelse også gjort endringer som gjør det mulig for sykmeldte arbeidstakere å prøve seg i jobb før sykmeldingen utløper uten å gi særskilt melding til Arbeids- og velferdsetaten om dette. En sykmeldt som gjenopptar arbeidet før sykmeldingsperioden er utløpt, vil være dekket av yrkesskadeforsikringen så framt det er avtalt med arbeidsgiver at den sykmeldte skal gjenoppta arbeidet. Bruk av digital sykmelding brukes i stadig større grad i helseforetakene, og alle helseforetakene har planer om å gå over på nye løsninger som muliggjør digitale sykmeldinger.

Økt og bedre bruk av gradert sykmelding er et sentralt virkemiddel, da økt bruk av gradert sykmelding kan gi høyere yrkesdeltakelse og kortere sykefravær. Den gjennomsnittlige sykmeldingsgraden5 er litt redusert de siste tjue årene – fra 88 pst. i 2001 til 85,6 pst. i 2020. Gjennomsnittlig sykmeldingsgrad avtok mye i 2004 da det ble innført aktivitetskrav etter åtte ukers sykmelding, og legene ble pålagt å alltid vurdere gradert sykmelding. Gjennomsnittlig sykmeldingsgrad fortsatte å avta fram til 2015, før den økte noe fram til og med 2020.

Konsekvent håndheving av aktivitetskravet for rett til sykepenger ved åtte ukers sykmelding kan bidra til å redusere sykefraværet. Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte har de senere årene blitt styrket for å bidra til dette.

Senest innen 26 ukers sykefravær skal Arbeids- og velferdsetaten avholde dialogmøte 2 mellom den sykmeldte og arbeidsgiver, og ev. også med sykmelder til stede. Hensikten med dialogmøte 2 er å snakke sammen om hva som skal til for å hindre at sykefraværet blir unødig langvarig. Aktørene skal sammen se på muligheter og begrensninger og legge planer for det videre oppfølgingsarbeidet. I løpet av 2020 ble dialogmøte 2 avholdt nærmere 25 800 ganger, en betydelig nedgang fra 2019 hvor det ble avholdt 40 100 dialogmøte 2. Gjennomføringen av dialogmøter i 2020 ble naturlig nok påvirket av koranapandemien. I løpet av 1. tertial 2021 ble dialogmøte 2 avholdt nærmere 12 700 ganger. Antall gjennomførte dialogmøter er høyere enn i 2020, men på et lavere nivå enn i 2019. Over tid har det vært en utvikling i retning av at Arbeids- og velferdsetaten gjennomfører færre dialogmøter. Dette har bl.a. sammenheng med mer systematisk avklaring av behov for møtene i dialog med arbeidsgiver og den sykmeldte.

En ny studie fra Frischsenteret6 antyder at dialogmøte 2 ikke reduserer gjennomsnittlig antall sykefraværsdager. Vider viser studien at verken tidlige eller sene møter reduserer fraværet og at det heller ikke er av betydning når innkalling til møtet sendes. Studien står i motsetning til tidligere studier som har funnet slike effekter.7 Da kunnskapsgrunnlaget om dialogmøtets virkninger er begrenset og gjennomførte studier peker i ulike retninger, er det i 2021 iverksatt forsøk med behovsprøvd oppfølging av sykmeldte for å innhente mer sikker kunnskap.

Beslutningsstøttesystem for sykmeldere skal gi faglig støtte til sykmeldere og sikre større forutsigbarhet og likebehandling i sykmeldingsprosessen. Utviklingsprosjektet ble avsluttet i 2019. Systemet består bl.a. av beskrivelser av anbefalt sykmeldingslengde og gradering/arbeidsbelastning for om lag 250 ulike diagnoser, generelle råd om sykemeldingsarbeid og en forbedret statistikkløsning hvor hver enkelt sykmelder får kunnskap om egen sykmeldingspraksis. Fortsatt gjenstår noe arbeid knyttet til integrasjon med fastlegenes elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har i sluttrapport for prosjektet konkludert med at det er mulig at innføringen av beslutningsstøtte har ført til en liten reduksjon i variasjonen mellom fylkene med hensyn til gjennomsnittlig varighet av sykefraværene. Beslutningsstøtteverktøyene oppleves som et viktig bidrag i kvalitetsutvikling av sykmeldingsarbeidet. For at verktøyene skal oppleves nyttige for sykmeldere, må de være oppdaterte og til enhver tid faglig forankret. Det er etablert en forvaltningsgruppe med representanter fra myndigheter (Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet) og aktuelle brukere (sykmeldere).

Som en oppfølging av IA-avtalen fikk Senter for kvalitet i Legekontor (SKIL) i 2019 i oppdrag å utvikle en kursmodul i sykemeldingsarbeid. Utviklingsarbeidet har vært gjennomført i samarbeid med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Helsedirektoratet og partene i arbeidslivet. Målgruppen for kursmodulen er leger med rett til å sykmelde. Kursmodulen skal bygge på eksisterende faglige støtteverktøy for sykmeldere og skal understøtte IA-avtalens mål om lavere sykefravær og redusert frafall fra arbeidslivet. Kursmodulene omfatter følgende tema: grunnleggende regler for sykmelding, sykmeldingsforløpet, sykmeldingen, arbeidsaktivitet, dialog med de ulike aktørene og utfordrende situasjoner. SKIL skal innen utgangen av 2021 oversende rapport til Arbeids- og sosialdepartementet om effekter av gjennomførte kursmoduler på legers sykmeldingspraksis.

Etter vanlige regler er e-konsultasjon i dag ikke tillatt ved sykmelding. For å få rett til sykepenger er utgangspunktet krav om personlig oppmøte hos lege for at lege skal kunne vurdere om vilkårene er oppfylt. Dette er knyttet til legens portvokterrolle for sykepenger. I forbindelse med koronapandemien er det i midlertidig forskrift gitt adgang til at sykemelding kan gis etter e-konsultasjon og uten fysisk oppmøte. Nasjonalt senter for e-helseforskning har gjennomført en evaluering av bruken og erfaringene med bruk av e-konsultasjon ved sykmelding. I perioden 12. mars–30. oktober 2020 ble det skrevet ut om lag 845 000 sykmeldinger over e-konsultasjon. Dette tilsvarer ca. hver tredje sykmelding. Halvparten av e-konsultasjonene er telefonkonsultasjon, en fjerdedel er tekstbasert og den resterende fjerdedelen er videokonsultasjon. Både leger og pasienter erfarer at hovedfordelene med sykmelding over e-konsultasjon er økt effektivitet og fleksibilitet for fastlegen, redusert smittefare både for fastlegen og pasienten, samt tidsbesparelser for pasienten. Legene vurderer at videokonsultasjon gir et bedre beslutningsgrunnlag enn andre ikke-fysiske konsultasjonsformer. Rapporten anbefaler at sykmeldinger for nyoppståtte helseproblemer i utgangspunktet ikke bør skrives ut over e-konsultasjon, men at e-konsultasjon kan være aktuelt når pasienten og problemstillingen er kjent for legen. Arbeids- og sosialdepartementet vil vurdere hvordan anbefalingene i rapporten bør følges opp.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samråd med Helsedirektoratet utarbeidet rapporten «Informasjonsutveksling mellom NAV og fastleger – en gjennomgang av attester og erklæringer som fastleger utsteder for Arbeids- og velferdsetaten». Rapporten anbefaler å fortsette arbeid med å digitalisere dialogen mellom Arbeids- og velferdsetaten og fastleger og annet helsepersonell, herunder økt utveksling av informasjon med leverandører av EPJ-systemer. Videre anbefales det å se nærmere på redigert journaluttrekk i yrkesskade- og sykdomssaker, samt å vurdere om utnyttelse av dialogmeldinger kan erstatte bruken av enkelte skjema. Rapporten poengterer at det største forbedringspotensialet i informasjonsutvekslingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og fastleger ikke ligger i skjemaenes innhold og oppgavene som skal gjennomføres, men mer i hvordan informasjonsinnhentingen gjennomføres, herunder prosessen for dialog og samhandling. Arbeids- og sosialdepartementet vil i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet vurdere hvordan anbefalingene skal følges opp.

NAV Arbeidslivssenter er et virkemiddel i IA-arbeidet. For i størst mulig grad å bidra til å nå målene i IA-avtalen, er innsatsen fra NAV Arbeidslivssenter rettet mot prioriterte virksomheter med høyest sykefravær og størst potensiale for reduksjon. Siden gjeldende IA-avtale omfatter hele arbeidslivet, er rollen til NAV Arbeidslivssenter endret sammenlignet med tidligere. For å sikre best mulige tjenester for virksomhetene, tilpasses tjenestene etter behovene til de ulike virksomhetene.

HelseIArbeid er et tiltak i IA-avtalen og en modell for tjenestesamhandling om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet. Modellen sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel-, skjelett- og/eller psykiske plager. Tiltaket er nærmere omtalt under punkt 6.1.3.

Som en del av IA-avtalen 2019–2022 er det etablert en ordning med tilskudd til ekspertbistand til bruk i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Det er også satt i gang et forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte som pga. sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Disse tiltakene er nærmere omtalt under kap. 2650, post 76.

Sysselsettingsutvalget har i sine rapporter diskutert justeringer i sykepengeordningen for å bidra til å redusere sykefraværet. Det er særlig lagt vekt på å redusere langtidsfraværet, og dermed også redusere risikoen for frafall fra arbeidslivet. Ekspertgruppen (utvalgets fase 1) tilrådde en modell med sterkere insentiver både for arbeidstakere og arbeidsgivere, i tillegg til tiltak for en mer effektiv sykefraværsoppfølging. Utvalgets flertall (fase 2) foreslår å utrede videre en modell med synliggjøring og forsterking av sykmeldtes medvirkningsplikt, styrket samspill mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten i sykefraværsoppfølgingen, og en delvis forskyvning av arbeidsgivers finansieringsansvar fra korttidsfravær til langtidsfravær. De økonomiske insentivene for arbeidstakere endres ikke sammenliknet med dagens regler. Utvalgets flertall mener bl.a. at en forskyvning av finansieringsansvaret vil forsterke arbeidsgivers insentiv til å redusere langtidsfraværet, samtidig som en styrking av medvirkningsplikten vil gi arbeidsgiver bedre virkemidler til å redusere langtidsfraværet. Regjeringen er enig i at flere forhold ved modellen bør vurderes nærmere. Arbeids- og sosialdepartementet har startet arbeidet med dette, og har bl.a. lyst ut et utredningsoppdrag knyttet til en tilpasset skjermingsordning og forsikringsordning. Partene i arbeidslivet vil bli involvert i det videre arbeidet med å vurdere modellen.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

Virksomhetene er selv ansvarlige for at arbeidsmiljøet på den enkelte arbeidsplass er fullt forsvarlig. Forbedret arbeidsmiljø handler om hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet.

For mer effektivt å forebygge negative arbeidsmiljøforhold og eksponeringer og utvikle trygge, gode og produktive arbeidsplasser, må virksomhetene gjøre kartlegginger og risikovurderinger og iverksette tiltak ut fra virksomhetens behov. Tilpassede tiltak må være basert på oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har dokumentert betydning for arbeidshelse, sykefravær, frafall og arbeidsskader. Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet må videre implementeres systematisk og inngå i virksomhetens drift, knyttet til de konkrete arbeidsoppgavene på arbeidsplassen.

I forbindelse med koronapandemien har ansatte i enkelte bransjer stått i en krevende situasjon som har utfordret både arbeidsmiljøet og ansattes arbeidshelse. Viktigheten av å rette fokuset på arbeidsmiljøarbeid og betydningen av godt partssamarbeid forsterkes ytterligere i en slik situasjon.

Det er godt dokumentert at det foreligger årsakssammenhenger mellom arbeidsmiljøeksponeringer og redusert helse, jobbengasjement og sykefravær hos arbeidstakere. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 (STAMI),8 viser at om lag 34 pst. av de med minst ett sykefravær på mer enn 14 dager siste år, oppga at fraværet var arbeidsrelatert. Det er store forskjeller mellom bransjer/yrker og virksomheter. Det er også tydelige sammenhenger mellom arbeidsmiljøforhold og evne eller beslutning om å stå lenger i arbeid. Arbeidsmiljøforhold har samtidig vesentlig betydning for bærekraftig inkludering, og kan bidra til å realisere potensialet i at arbeid skal gi god helse.

Det er også solid vitenskapelig dokumentasjon på at dårlig arbeidsmiljø er kostbart for samfunnet og for virksomhetene. Nyere forskning og kunnskapsoppsummeringer av bl.a. STAMI, viser at gode arbeidsmiljøforhold bidrar positivt til virksomhetenes resultater og produktivitet, såfremt arbeidsmiljøtiltakene er behovsprøvde og kunnskapsbaserte. Dette fordrer imidlertid at arbeidsmiljøet utvikles på basis av reelle behov på den enkelte arbeidsplass, og at tiltakene som iverksettes er knyttet til planlegging, organisering og gjennomføring av selve arbeidet. Dette er avgjørende for at arbeidsmiljøtiltakene skal ha virkning, og bør være styrende for det systematiske arbeidsmiljøarbeidet.

IA-avtalen setter arbeidsplassene i sentrum. Bedre forebyggende arbeidsmiljøarbeid er et satsingsområde i avtalen. Arbeidsmiljøsatsingen, som et av virkemidlene, bidrar gjennom en rekke forskjellige tiltak til kunnskap, kompetanse og verktøy for virksomhetene. Hensikten er å utvikle målrettet bransje- og arbeidsplassrettet kunnskapsutvikling, formidling og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Arbeidet skal bidra til virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid på de områder som i størst grad bidrar til å redusere sykefravær og frafall. Det er etablert en nettbasert arbeidsmiljøportal for å formidle mest mulig målrettet og bransjerettet kunnskap, og bidra med økt kompetanse om verktøy og effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid til ulike bransjer/sektorer og virksomheter. I første fase retter portalen seg mot åtte bransjer: sykehus, sykehjem, barnehage, næringsmiddelindustri, rutebuss og persontrafikk, bygg og anlegg. I tillegg er det utviklet egen bransjeside for petroleumsvirksomheten for bransjespesifikk informasjon. Innholdet på portalen er utviklet i samarbeid mellom Arbeidstilsynet, STAMI, Arbeids- og velferdsetaten, Petroleumstilsynet og partene i arbeidslivet. Arbeidsmiljøportalen er et langsiktig arbeid som vil bygges ut over tid. Det er igangsatt en følgeevaluering av arbeidsmiljøsatsingen som utføres av Agenda Kaupang.

Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for å nå IA-avtalens nasjonale mål. I samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er det etablert bransjeprogrammer i syv bransjer med særlig potensiale for å bedre det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet og redusere sykefravær og frafall. Det gjelder følgende bransjer: sykehus, sykehjem, barnehager, leverandørindustrien olje og gass, næringsmiddelindustrien, rutebuss og persontrafikk, og bygg og anlegg. Bransjeprogrammene prøver ut ulike målrettede og kunnskapsbaserte tiltak rettet mot reelle behov på den enkelte arbeidsplass. Gjennomføring og oppfølging av bransjeprogrammene skjer først og fremst i regi av hovedorganisasjonene i arbeidslivet og organisasjoner på bransjenivå, og i samarbeid mellom partene på arbeidsplassene. Relevante etater bidrar på strategisk nivå.

Knyttet til bransjeprogrammene under IA-avtalen inngikk Arbeids- og sosialdepartementet i 2020 en flerårig avtale med Deloitte om evaluering av treparts bransjeprogram som virkemiddel i IA-avtalen. Videre er STAMI tildelt midler for å gjennomføre arbeidsmiljøkartlegginger av bransjeprogrammene. Sluttrapporter for disse prosjektene vil foreligge i 2023.

For omtale av Arbeidsmiljøtilstanden, se del I, punkt 3.3. For nærmere omtale av arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, se hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv. For omtale av Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, se Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet.

Flere eldre står lenger i arbeid

Ettersom det blir en større andel eldre i befolkningen, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere i årene som kommer. IA-avtalen for 2019–2022 har mål om å legge til rette for at så mange som mulig kan arbeide så mye som mulig, så lenge som mulig.

Som følge av økt levealder, bedre helse og insentiver i pensjonssystemet er det grunn til å forvente økt arbeidstilbud fra eldre arbeidstakere. Kunnskap om pensjon, holdninger til eldre arbeidstakere og forebyggende tiltak som legger til rette for at folk ikke faller ut av arbeidslivet pga. manglende kompetanse og skadelige arbeidsmiljøbelastninger er sentralt for at flere skal kunne stå lenger i arbeid. Betydningen av en målrettet seniorpolitikk og arenaer for å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet vil øke framover.

Et sentralt mål med pensjonsreformen er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, og regelverket er utformet med det siktemålet. AFP og tjenestepensjonsordningene i privat sektor er lagt om slik at de støtter opp under prinsippene i folketrygdens alderspensjon og i 2018 ble det enighet om en omlegging av AFP og tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor som vil stimulere til å stå lenger i arbeid. De nye ordningene gjelder fra 2020 og omfatter årskull født f.o.m. 1963. Endringene vil dermed gradvis få effekt på uttak av pensjon fra 2025 og framover.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en indikator for «forventet yrkesaktivitet etter 50 år». Ved beregning av indikatoren tas det hensyn til stillingsandel, slik at indikatoren viser forventet antall årsverk etter fylte 50 år som et gjennomsnitt for hele befolkningen, ikke bare for de som var i arbeid. Indikatoren viser at det har vært en klar vekst i yrkesaktiviteten blant eldre de siste årene. I perioden før pensjonsreformen, fra 2001 til 2010, økte forventet yrkesaktivitet med 1,3 år. Fra 2011 til 2020 økte antall forventete yrkesaktive år etter 50 år med ytterligere 1,0 år, jf. figur 6.2. I 2020 kunne en 50-åring forvente å ha 12 gjenstående årsverk i arbeidslivet.

Figur 6.2 viser at forventet yrkesaktivitet etter 50 år er høyere for menn enn for kvinner, men økningen har vært noe sterkere for kvinner enn for menn siden 2001. Kjønnsforskjellene har dermed blitt noe redusert over denne perioden. De siste årene har imidlertid økning i forventet gjenstående yrkesaktivitet vært sterkere for menn enn kvinner.

I 2020 var det en nedgang i forventet yrkesaktivitet etter fylte 50 år. Nedgangen kan knyttes til koronautbruddet og de påfølgende nasjonale smitteverntiltakene som ble iverksatt i mars 2020. Arbeidsledigheten steg kraftig for alle aldersgrupper over 50 år. Mange av disse har allerede kommet tilbake på jobb eller vil sannsynligvis gjøre det i løpet av 2021. Noe av nedgangen vil derfor sannsynligvis også ha en midlertidig effekt.

En tilleggsforklaring er at noen eldre valgte å gå av med pensjon tidligere i forbindelse med nedbemanning på arbeidsplassen. Ifølge registertall fra SSB var nedgangen i antall jobber størst blant de eldste etter utbruddet av koronapandemien og de påfølgende smitteverntiltakene. Fra 2. kvartal 2019 til 2. kvartal 2020 falt antallet jobber med 14,5 pst. blant de over 67 år. Nedgangen skyldtes først og fremst en stor økning i avsluttede ansettelser, noe som kan forklares med at en del eldre valgte å gå av med pensjon tidligere i forbindelse med nedbemanning. Antallet jobber har tatt seg betydelig opp fra 2. kvartal 2020 til 2. kvartal 2021, og oppgangen har vært særlig stor blant de over 67 år. Likevel er nivået i 2. kvartal fremdeles under nivået før koronakrisen.

Forstørr bilde

Nytt datagrunnlag om arbeidsforhold fra 2015 gir et brudd i tidsserien fra 2014 til 2015. Det er usikkert i hvilken retning dette bruddet trekker.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet

Økningen i sysselsettingsandelen blant eldre de senere årene kan skyldes flere forhold:

• Pensjonsreformen fra 2011 har gjort det mer gunstig å stå lenger i jobb, spesielt har arbeidsinsentivene blitt forbedret for arbeidstakere i privat sektor med rett til AFP

• Levealderen øker over tid, og dette har også medført en økning i antall friske leveår

• Kvinner er generelt mer yrkesaktive enn tidligere, og dette bidrar til å øke yrkesaktiviteten blant eldre kvinner

• Sysselsettingen blant seniorer øker med utdanningsnivået, og andelen med høyere utdanning har økt også blant de eldre

• Bedre helse, høyere utdanning og økt andel seniorer i arbeidsstyrken kan ha bidratt til mer positive holdninger til eldre arbeidstakere

Pensjonsreformen har bidratt til å styrke bærekraften ved at de framtidige pensjonsutbetalingene er knyttet opp mot utviklingen i levealder. For å opprettholde gode pensjonsnivåer for yngre årskull er det imidlertid viktig at det er en sammenheng mellom sysselsettingen blant eldre og utviklingen i levealder. Økt sysselsetting blant eldre vil også bidra til økt verdiskapning og økte skatteinntekter. I løpet av de siste 20 årene, dvs. fra 2001 til 2020, har antallet gjenstående yrkesaktive år økt med 2,4 år for en 50-åring. I samme periode økte til sammenligning forventet gjenstående levetid for en 50-åring med 3,5 år. De siste 10 årene, fra 2011 til 2020, økte antall gjenstående yrkesaktive år for en 50-åring med 1,0 år, mens forventet gjenstående levetid økte med 1,6 år.

Aldersgrensen i arbeidsmiljøloven ble hevet til 72 år i 2015 for å understøtte økt sysselsetting blant de eldste. Samtidig ble det innført en nedre grense på 70 år for såkalte bedriftsinterne aldersgrenser. Tidligere praktiserte mange bedrifter en aldersgrense på 67 år.

Innsatsen for å øke sysselsettingen blant seniorer og eldre arbeidstakere bør forsterkes ytterligere. I Granavolden-plattformen heter det at regjeringen vil øke den alminnelige aldersgrensen i staten til 72 år, slik den er i arbeidsmiljøloven. Departementet fremmet 3. september 2021 en lovproposisjon med forslag om å øke den generelle aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år, slik det er i arbeidsmiljøloven, jf. Prop. 227 L (2020–2021) Endringer i lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. og lov om Statens pensjonskasse (økning av den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år).

Stortinget vedtok 7. juni endringer i aldersgrenseloven og sykepleierpensjonsloven, jf. lovvedtak 160 (2020–2021), Prop. 138 L (2020–2021) og Innst. 519 L (2020–2021). Endringene innebærer at personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år fra 1. juli 2021 har rett til å fortsette i stillingen etter aldersgrensen og fram til den alminnelige aldersgrensen på 70 år. Opphevelsen av plikten til å fratre ved særaldersgrense innebærer ingen endringer i rettighetene til pensjon for personer med særaldersgrense.

Koronapandemien har påvirket sysselsettingen også blant seniorer, det vises til del I, punkt 3.2.

6.1.3 Inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet

Flere i arbeid og utdanning

Regjeringen legger stor vekt på målet om et arbeidsliv hvor alle kan delta. Koronapandemien har gitt et vanskeligere arbeidsmarked, som har gjort det mer krevende å nå målet. Gjennom pandemien har regjeringen derfor satset på tiltak for å få flere i arbeid og utdanning, også de som er særlig utsatt i arbeidsmarkedet.

Inkluderingsdugnad

I 2018 tok regjeringen initiativ til en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en kommer over i ordinært arbeid. De første årene var det viktig å utnytte den positive utviklingen i arbeidsmarkedet til å få inkludert flest mulig i ordinært arbeidsliv fra grupper som over tid hadde stått svakt på arbeidsmarkedet.

Fra mars 2020 førte koronapandemien og de omfattende smitteverntiltakene til store endringer i arbeidsmarkedet. Antallet permitterte og ledige økte, og noen bransjer ble rammet svært hardt. Dette ga også konsekvenser for inkluderingsdugnaden. For regjeringen var det viktig å intensivere innsatsen for å få flere fra inkluderingsdugnadens målgrupper i arbeid og dugnaden ble betydelig styrket i 2021. Innsatsen videreføres i 2022.

Satsinger og tiltak som ledd i inkluderingsdugnaden i 2018–2021

For å senke terskelen inn i arbeidslivet og gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette personer fra inkluderingsdugnadens målgrupper, ble Arbeids- og velferdsetatens rekrutteringsbistand til arbeidsgivere styrket fra 2. halvår 2018. Styrkingen ble videreført i årene etter og har gitt grunnlag for flere markedskontakter i etaten. Markedskontaktene skal skaffe oversikt over virksomhetenes behov for arbeidskraft, finne kandidater som kan være aktuelle for jobb i virksomhetene og sikre koordinert innsats for virksomheter med samarbeidsavtale om rekruttering og inkludering. Arbeids- og velferdsetaten har inngått flere samarbeidsavtaler om rekruttering, kvalifisering og inkludering med store nasjonale virksomheter, og avtalene gir også grunnlag for samarbeid lokalt. Oppfølging av de nasjonale avtalene har variert noe i 2020 og 2021, da enkelte bransjer og virksomheter har vært hardt rammet av koronakrisen. Dette har påvirket bedriftenes evne til å inkludere utsatte grupper.

Fra 1. juli 2019 ble det innført endringer i regelverket for ordningen med lønnstilskudd slik at den blir enklere for arbeidsgivere å ta i bruk. Lønnstilskudd er et effektivt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid. Så langt er det mye som tyder på at endringene, med innføring av faste satser, har virket i tråd med hensikten, og bruken av lønnstilskudd har økt gjennom 2. halvår 2020 og 1. halvår 2021.

Regjeringen har som ledd i inkluderingsdugnaden satt et ambisiøst mål om at minimum 5 pst. av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. De statlige virksomhetene rapporterer om resultater fra arbeidet med inkluderingsdugnaden og 5 pst.-målet i årsrapportene. Samlet for departementene og de underliggende virksomhetene var 2,2 pst. av alle ansettelsene fra målgruppen i 2019, mens tallet ble redusert til 2 pst. i 2020. Innsatsen for å nå 5 pst. -målet er følgeevaluert av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Av evalueringen framgår det at statlige virksomheter har hatt en klar økning i antallet nyansettelser fra målgruppen etter at regjeringen innførte inkluderingsdugnaden, og at det jobbes aktivt med tiltak for å rekruttere flere fra målgruppen. De statlige virksomhetslederne er tilfredse med regjeringens tiltak for å inkludere flere, herunder traineeprogrammet. Samtidig er det slik at et flertall av de statlige virksomhetene ikke når 5 pst.-målet, og det etterlyses flere tiltak, herunder lønnstilskudd. Regjeringen har pålagt departementene å utarbeide og følge opp handlingsplaner for inkluderingsdugnaden på egne departementsområder. Regjeringen har også bedt de statlige virksomhetene om å aktivt benytte seg av veiledning, trainee-ordningen og andre verktøy. Forslag som skal legge til rette for økt bruk av lønnstilskudd ved ansettelser fra inkluderingsdugnadens målgrupper i staten, er sendt på høring. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Flere av dem som har hull i CV-en, mangler den kompetansen som arbeidslivet etterspør. Et sentralt innsatsområde i inkluderingsdugnaden er å styrke mulighetene for opplæring slik at flere kvalifiseres til arbeid. Det er med virkning fra 1. juli 2019 gjort endringer i reglene for opplæringstiltakene i Arbeids- og velferdsetaten som innebærer at flere brukere får tilgang til et bedre opplæringstilbud som gir formell kompetanse, bl.a. innen fag- og yrkesopplæring. Ifølge Arbeids- og velferdsdirektoratet har bruken av fag- og yrkesopplæring som arbeidsmarkedstiltak økt blant ledige og prioriterte grupper blant disse, mens den totale bruken av opplæringstiltak har gått ned, hovedsakelig fordi færre med nedsatt arbeidsevne deltar i utdanningstiltak. Arbeids- og sosialdepartementet vil følge den videre utviklingen på dette området.

For å lykkes med å gi flere et godt og tilrettelagt opplæringstilbud er det avgjørende å legge til rette for et godt samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunene. Det vises her til samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse om tilrettelagte opplæringstilbud, både gjennom bruk av opplæringstiltak i Arbeids- og velferdsetaten og gjennom Utdanningsløftet for ledige og permitterte.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (tidligere Kompetanse Norge) inngikk i 2021 et samarbeid med sikte på å styrke opplæringstilbudet til arbeidsledige, permitterte og personer med nedsatt arbeidsevne. Samarbeidet omfatter bl.a. utprøving av tilpassede opplæringstiltak, spredning av gode modeller for tilbud og samarbeid, mer systematisk realkompetansevurdering og vurdering av forhold rundt informasjonsdeling på tvers av sektorene.

For å sørge for at flere får et hensiktsmessig opplæringsopplegg, ble det i 2021 bevilget midler til å opprette egne opplæringskoordinatorstillinger i Arbeids- og velferdsetaten. Disse koordinatorene skal være med på å styrke samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen, og sørge for at flere får tilrettelagte tilbud om fag- og yrkesopplæring. Det ble også opprettet tiltakskoordinatorer i fylkene som skal legge til rette for økt bruk av inkluderingstiltak som lønnstilskudd, inkluderingstilskudd og mentor.

Som en del av inkluderingsdugnaden er det også gitt midler til utvikling av nye moduler for videregående opplæring med lærefag innen helse- og oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. Modulstrukturert opplæring skal gjøre det enklere å kombinere opplæring og andre forpliktelser, og bidra til å redusere risikoen for at deltakerne ikke klarer å gjennomføre opplæringen. Ved utgangen av 2020 var det 417 deltakere i forsøket. Koronapandemien har påvirket rekrutteringen til bedrifter og lærefag som har vært ekstra utsatt under pandemien. Rekrutteringen til forsøket har derfor vært lavere enn ønsket i denne perioden.

Kompetansepluss, en tilskuddsordning for opplæring i grunnleggende ferdigheter, er også blitt styrket gjennom inkluderingsdugnaden. Kompetansepluss skal bidra til at voksne får nødvendig kompetanse til å mestre krav og omstilling i arbeidslivet. Økningen har medført at flere får tilbud om kurs i grunnleggende ferdigheter på arbeidsplassen. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet.

Mange står utenfor arbeidslivet pga. psykiske helseproblemer. Gjennom individuell jobbstøtte (IPS) skal flere med moderate til alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer få innpass i arbeidslivet og gis et integrert og samtidig tilbud om helsemessig og arbeidsrettet oppfølging. Se nærmere omtale av individuell jobbstøtte (IPS) under Arbeid og helse nedenfor. For å videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser, ble Arbeids- og velferdsetaten i 2019 tildelt midler til å ansette flere jobbspesialister for å bistå personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer med deltakelse i arbeidslivet. Innsatsen ble videreført og ytterligere forsterket i 2020 og 2021. I 2021 gikk deler av satsingen til etablering av forsøk med IPS ung. Målgruppen for IPS ung er personer under 30 år med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Hensikten med forsøket er å få flere til å gjennomføre utdanning /læreløp og komme over i lønnet arbeid. Satsingen på IPS ung har gitt grunnlag for om lag 100 jobbspesialister i Arbeids- og velferdsetaten, og avtaler er inngått lokalt mellom samarbeidspartene.

Helsedirektoratet forvalter en tilskuddsordning med støtte til implementering av individuell jobbstøtte i helsetjenesten. I 2020 innvilget Helsedirektoratet tilskuddsmidler til 63 virksomheter. Det rapporteres om at aktiviteten har vært preget av koronapandemien, med en reduksjon i tilbudene.

Ansatte tilknyttet individuell jobbstøtte benytter seg i meget stor grad av det eksisterende kurs- og opplæringstilbudet, som gjennomføres i et samarbeid mellom fagmiljøer i Arbeids- og velferdsetaten, helse- og omsorgstjenesten og NAPHA (Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid). I 2020 er opplæringstilbudet blitt redusert, men det er gjort gode erfaringer med digitale tilbud. For nærmere omtale, se Prop. 1 S (2021–2022) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten om individuell jobbstøtte er evaluert av Norce (2021) på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Undersøkelsen omfatter også et utvalg av IPS-brukere og arbeidsgivere. Evalueringen viser at mye fungerer godt i samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenestene om IPS. Samtidig identifiseres forhold som motvirker godt samarbeid og integrering av tjenestene. Det dreier seg bl.a. om formelle barrierer, manglende felles forståelse og profesjonsmotsetninger, svak informasjonsflyt og manglende lederforankring. Resultatene i undersøkelsen vil følges opp nærmere i samarbeid mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Partene i arbeidslivet spiller en vesentlig rolle for å fremme inkludering i arbeidslivet. Gjennom samarbeidsprosjektet med Arbeids- og velferdsetaten og partene i arbeidslivet, Vi inkluderer!, er målet å utvikle og prøve ut en samlende modell for inkludering i arbeid. Prosjektet pågår i NAV Vestland, NAV Trøndelag og NAV Oslo. Prosjektet ble i en periode stilt i bero som følge av koronapandemien, men ble tatt opp igjen høsten 2020. En prosessevaluering foretatt av Oslo Economics viser at prosjektet har kommet langt i å utvikle og demonstrere gode arbeidsformer for inkludering i arbeidslivet, men har ikke kommet så langt når det gjelder målet om flere ansettelser. Evaluator anbefaler at prosjektet videreføres.

Partene i arbeidslivet, brukerorganisasjoner, sosiale entreprenører og andre med engasjement for inkludering var sentrale bidragsytere i en kampanje for økt inkludering i arbeidslivet som ble gjennomført våren 2021, #Se muligheter. Hensikten med kampanjen var å informere, motivere og bevisstgjøre arbeidsgivere og andre om muligheter for og viktigheten av økt inkludering i arbeid.

Satsinger og tiltak som ledd i inkluderingsdugnaden i 2022

Arbeidsmarkedet svekket seg som følge av koronapandemien og smitteverntiltakene som ble satt i verk, og fortsatt sliter flere utsatte grupper med å komme i jobb. Regjeringen viderefører innsatsen i inkluderingsdugnaden i 2022 for at målgruppene i større grad inkluderes når aktiviteten i arbeidsmarkedet tar seg opp.

Satsingen på markedsarbeid i Arbeids- og velferdsetaten opprettholdes. Innsatsen blir særlig viktig etter hvert som samfunnet i økende grad åpner opp og flere bransjer og virksomheter trenger arbeidskraft. Regjeringen viderefører satsingen på opplæringskoordinatorer og egne opplæringsteam i fylkene. Tiltakskoordinatorenes innsats for å legge til rette for økt bruk av inkluderingsvirkemidler opprettholdes. Samarbeidsprosjektet Vi inkluderer! mellom Arbeids- og velferdsetaten og partene i arbeidslivet videreføres i 2022.

Satsingen på individuell jobbstøtte opprettholdes, og forsøket med IPS ung, som skal bidra til å kvalifisere flere unge med psykiske lidelser og rusproblemer til arbeid, videreføres i 2022.

Regjeringen foreslår å styrke ordningen med arbeids- og utdanningsreiser og ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet i 2022. Styrkingen skal gjøre det mulig for flere med nedsatt funksjonsevne å delta i arbeid og/eller utdanning. For nærmere omtale, se kap. 634, post 78 og post 79.

Flere av Arbeids- og velferdsetatens brukere har ikke gjennomført videregående opplæring, og dette kan øke risikoen for langvarig ledighet og utenforskap. Et tettere samarbeid mellom fylkeskommunen og Arbeids- og velferdsetaten om bedret tilrettelegging er viktig for at flere arbeidssøkere skal kunne fullføre videregående opplæring.

I Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor foreslår regjeringen å vurdere iverksettelse av et forsøk hvor tilrettelegging av opplæringstilbudet finansieres gjennom felles midler som kan disponeres av Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen. Iverksettelse av forsøket vil følges opp i 2022. Midlene skal stimulere til tettere samarbeid om et bedre og mer tilrettelagt opplæringstilbud for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne som trenger det, og det tas sikte på at forvaltningen av midlene underlegges felles styrings- og prioriteringssignaler fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Forsøket vil bli evaluert. For nærmere omtale, se kap. 634, post 21.

Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak har en maksimal varighet på inntil tre år (med mulighet for inntil ett års forlengelse dersom tiltaksdeltaker av særlige grunner ikke kan gjennomføre utdanningen i løpet av tre år). For grupper med svake språklige og faglige forutsetninger for å begynne på en fag- og yrkesopplæring er ikke tre år nødvendigvis nok tid til å få tilstrekkelige norskferdigheter og yrkeskvalifisering. Flere som står uten arbeid med svake grunnleggende kvalifikasjoner og ferdigheter, kan ha behov for opplæring av lengre varighet. For å gi disse brukergruppene et bedre tilbud, foreslår regjeringen å etablere et forsøk med opplæring utover dagens tidsbegrensning i opplæringstiltaket. For nærmere omtale, se kap. 605, post 01. Tiltaket inngår i Meld. St. 32 (2020–2021).

Innsatsen under inkluderingsdugnaden må ses i sammenheng med andre tiltak og satsinger for målgruppene, herunder strategi (2020–2030) og handlingsplan (2020–2025) for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelser, handlingsplan for universell utforming (2021–2025) mv. Det vises til nærmere omtale av politikken for personer med funksjonsnedsettelse i Prop. 1 S (2021–2022) for Kulturdepartementet.

Innsats for personer med nedsatt arbeidsevne

Mange i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet pga. helseutfordringer, og mottar offentlig inntektssikring. Det er bekymringsfullt at mange får lange perioder utenfor arbeidslivet som kan gi økt sannsynlighet for uføretrygd og varig ekskludering fra arbeidslivet.

Med begrepet nedsatt arbeidsevne menes personer som pga. sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen for å få eller beholde arbeid. I juni 2021 var om lag 196 400 personer i alderen 18-66 år registrert med nedsatt arbeidsevne. Dette er en økning på 13 600 personer, eller 7,4 pst. fra samme tid i fjor. Andelen personer med nedsatt arbeidsevne som mottar arbeidsavklaringspenger var 64,3 pst. ved utgangen av 2. kvartal 2021. Dette er en økning på om lag to prosentenheter sammenlignet med samme periode i 2020.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for å tilby arbeidsrettet oppfølging til personer som trenger bistand for å komme i arbeid eller fortsette i et arbeidsforhold. Den enkeltes bistandsbehov fastsettes etter en arbeidsevnevurdering, og kan omfatte arbeidsrettede tilbud og annen oppfølging som medisinsk behandling, rehabilitering, sosial trening/oppfølging og tilrettelegging. En betydelig andel av arbeidsmarkedstiltakene tildeles personer med nedsatt arbeidsevne. Det er betydelig variasjon i hvilke behov den enkelte bruker har for bistand.

En stor andel av gruppen har behov for medisinsk oppfølging og rehabilitering før de kan være aktuelle for jobb eller arbeidsrettede tiltak. For andre er det mulig og hensiktsmessig å komme i gang med arbeidsrettede tiltak samtidig med at de mottar medisinsk behandling, jf. omtalen nedenfor om Arbeid og helse. Den arbeidsrettede bistanden til personer med nedsatt arbeidsevne skal være helhetlig og individuelt tilpasset for å bidra til raskere overgang til arbeid.

Mange med nedsatt arbeidsevne mottar inntektssikringsytelser. Regjeringen har gjennomført flere endringer i inntektssikringsordningene som skal bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne kommer i arbeid. Se nærmere omtale av regelverksendringene under hovedmålet om økonomisk og sosial sikkerhet.

Flertallet i Sysselsettingsutvalget foreslo at arbeidsorientert uføretrygd prøves ut som et avgrenset forsøk, og at arbeidsorientert uføretrygd blir hovedregelen for nye søkere av uføretrygd som er født etter et bestemt år, f.eks. personer som er 30 år eller yngre når forsøket starter. Et sentralt element er en trygdejustert lønn, som vil redusere lønnskostnadene for en person med arbeidsorientert uføretrygd. Utvalgets flertall peker på at det også bør gjøres andre tiltak for å bedre jobbmulighetene, som tilrettelegging og oppfølging, bistand til å finne jobb i privat sektor eller mulighet for ansettelse med trygdejustert lønn i offentlig sektor. De anbefaler også at Arbeids- og velferdsetaten får tilført økte administrative ressurser, slik at forsøket ikke går utover oppfølgingen av andre brukergrupper. Regjeringen er positive til forslaget fra utvalget, og har startet et forberedende arbeid knyttet til å vurdere et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd med trygdejustert lønn. Partene i arbeidslivet vil bli involvert i arbeidet. Se del I for samlet omtale av Sysselsettingsutvalgets rapporter.

Arbeid og helse

Mange med ulike helseproblemer som står utenfor arbeidslivet har behov for samtidig bistand fra både arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene for at målet om økt arbeidsdeltakelse og bedre helse skal nås. Samtidighet i behandling og arbeidsrettet bistand gir i mange tilfeller raskere overgang til arbeid enn der arbeidsrettede tjenester gis etter eller sent i behandlingsforløpet. Dette gjør at helse- og omsorgtjenestene og arbeids- og velferdsforvaltningen må samarbeide for å kunne møte brukernes behov for tjenester. Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet vil i 2022 videreføre samarbeidet med mål om å bedre tjenestetilbudet til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid. Målet er at flere med nedsatt arbeidsevne og med ulike helseproblemer skal kunne delta i arbeidslivet.

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å videreutvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt. Som et ledd i dette arbeidet, utarbeidet direktoratene i 2016 en felles strategi, som for tiden revideres. Strategiarbeidet har vært gjenstand for bred involvering av fagfeltet og ventes ferdigstilt i løpet av 2021. Direktoratene har satt ned et nasjonalt fagråd for arbeid og helse, som skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi kunnskapsbaserte råd. Direktoratene er også i gang med å utarbeide felles nasjonale faglige anbefalinger for tjenesteutøvere innen fagområdet. Anbefalingene vil ha en temabasert oppbygging. I første omgang er det lagt opp til at IPS vil utgjøre temadel 1, mens HelseIArbeid vil være temadel 2.

Statsforvalteren i samarbeid med NAV fylke skal i 2021 kartlegge tjenestesamhandling som er etablert mellom NAV-kontor og helse- og omsorgstjenester om tjenestemottakere og pasienter som har behov for samtidige tjenester. Denne kartleggingen vil bidra med innsikt i hva som er etablert av samarbeid, og til dels hva som hemmer og fremmer god tjenestesamhandling lokalt.

Behovet for bedre samarbeid mellom arbeids- og velferdstjenestene og helse- og omsorgstjenestene er framhevet i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Det er særlig pekt på behovet for å videreutvikle samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Som varslet i stortingsmeldingen har direktoratene derfor fått et felles oppdrag om å undersøke barrierer og mulige tiltak for tettere og mer systematisk tjenestesamhandling. Oppdraget omfatter også utprøving av nye modeller for tjenestesamhandling. Utprøvingen vil særlig rette seg mot personer med psykiske helseutfordringer og/eller ruslidelser. Å videreutvikle samarbeidet mellom helse- og arbeidsrettede tjenester er også et sentralt tema i inkluderingsdugnaden, der målet er å videreutvikle og styrke tilbudet for arbeidssøkere med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer slik at flere kan delta i arbeidslivet samtidig som de mottar behandling. Inkluderingsdugnaden er nærmere omtalt ovenfor.

I alle fylkene er det inngått samarbeidsavtaler mellom NAV fylke og spesialisthelsetjenesten. Avtalene handler i hovedsak om felles oppfølging og tiltak rettet mot brukere med psykiske lidelser, rusmiddelproblemer og/eller muskel- og skjelettlidelser. Det samarbeides også om felles opplærings- og kompetansetiltak bl.a. gjennom at ansatte fra Arbeids- og velferdsetaten underviser om arbeid og helse og trygdemedisinsk arbeid i helsefaglige utdanninger.

I 2020 var det etablert et samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og Arbeids- og velferdsetaten om arbeidsrettet rehabilitering til personer med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet i 63 pst. av kommunene/bydelene.9

Det er godt dokumentert at tiltaket individuell jobbstøtte (IPS – Individual placement and support) gir gode resultater.10 Tiltaket er basert på at personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser skal raskest mulig over i ordinært, lønnet arbeid med bistand fra en jobbspesialist. Individuell jobbstøtte tilbys brukere som er under behandling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten, og psykisk helse- og rustjenester i kommunen. Bruker får individuell oppfølging fra en jobbspesialist for å komme i arbeid. Behandler er også en viktig del av oppfølgingen både frem mot og i jobb, og kan også være den som bidrar til jobbfastholdelse. Jobbspesialistene er en integrert del av behandlingsteamene i spesialisthelsetjenesten eller helsetjenesten i kommunen. Behandlingsteamet jobber sammen om at deltaker kommer i en jobb som de kan stå i over tid. I tillegg til å være en del av behandlingsteamet er jobbspesialisten også en del av et jobbspesialistteam, bestående av andre jobbspesialister og en felles faglig teamleder (metodeveileder).

Tiltaket er nærmere omtalt under Inkluderingsdugnad ovenfor. For informasjon om tilskuddsordningen, vises det til omtale i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon under kap. 765, post 73.

HelseIArbeid er en modell for tjenestesamhandling om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet. Modellen sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel-, skjelett- og/eller psykiske plager. HelseIArbeid består av både et bedrifts- og et individtiltak. HelseIArbeid kan i dag tilbys i Troms og Finnmark og i Nordland. I Rogaland, Møre og Romsdal, Vestland og Trøndelag kan HelseIArbeid tilbys i liten skala. I Agder, Vestfold og Telemark, Vest-Viken, Øst-Viken og Oslo er individtiltaket tilgjengelig i begrenset omfang. Som det framgår av IA-avtalen 2019–2022, er det ønskelig at tiltaket gjennomføres i større omfang enn i dag, men innenfor rammen av dagens regelverk og prioriteringsforskriften. Arbeidslivssentrene deltar i dette arbeidet.

Det vises også til omtale av arbeid og helse i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon kap. 781, post 21 og kap. 765, post 73.

Innsats for unge

Koronapandemien førte til et markert fall i sysselsettingen, og som i tidligere nedgangskonjunkturer har utslagene vært størst for de yngste. Erfaringsmessig kan dype og lange lavkonjunkturer ha særlig langvarige, negative konsekvenser for de mest sårbare unge i arbeidsmarkedet. Unge har potensielt et langt arbeidsliv foran seg. Tapet er derfor stort, både for den enkelte og for samfunnet, dersom personer allerede fra ung alder blir stående utenfor arbeidslivet.

Mange unge som strever med å komme tilbake i jobb, har lave formelle kvalifikasjoner og lite arbeidserfaring, og mange har nå vært utenfor arbeid over lang tid. Denne gruppen er nå mer utsatt for varig frafall fra arbeidslivet enn før koronapandemien. Se også omtale av arbeidsmarkedssituasjonen for unge i del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

I regjeringsperioden og under koronapandemien har regjeringen styrket innsatsen overfor utsatte unge. For at unge skal kunne følge flere veier til utdanning og arbeid, er det bl.a. lagt vekt på individuelt tilpasset oppfølging og individuelt tilpassede løp. Dette med utgangspunkt i den enkeltes ressurser og behov, og for å legge til rette for motivasjon og mestring.

Unge er en prioritert målgruppe både ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak og gjennom forsterket oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Den forsterkede ungdomsinnsatsen som regjeringen iverksatte i regi av Arbeids- og velferdsetaten fra 2017 har vært et sentralt virkemiddel for å få flere unge i utdanning og arbeid. Ungdomsinnsatsen skal bidra til at unge under 30 år senest innen åtte uker tilbys en individuelt tilpasset arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten. Gjennom tidlig innsats skal unge motiveres til å søke arbeid og raskt komme over i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet.

Andelen unge som kommer raskt i aktivitet har økt fra 2019 til 2021, til tross for at resultatene i 2021 er preget av koronasituasjonen. Andelen unge under 30 år, som hadde behov for bistand (situasjonsbestemt eller spesielt tilpasset innsats) fra Arbeids- og velferdsetaten for å komme i arbeid, og som er i arbeidsrettet aktivitet eller medisinsk behandling åtte uker etter at de ble registrert hos Arbeids- og velferdsetaten, har økt fra 78 pst. i 1. tertial 2019 til 82 pst. i 1. tertial 2021.11 Overgangen til arbeid blant unge arbeidssøkere når dette kontrolleres mot aktive arbeidsforhold seks måneder senere, var på 74 pst. i 2020, en økning på ni prosentpoeng fra 2019. For unge med nedsatt arbeidsevne var andelen med overgang til arbeid på 41 pst. i 2020, som er om lag det samme som for 2019.12

Unge som er registrert i Arbeids- og velferdsetaten følges opp av ungdomsveiledere eller tverrfaglige team. Ungdomsveiledere har færre brukere i sin portefølje enn andre veiledere ved NAV-kontorene. Målet er å kunne gi helhetlige og koordinerte tjenester til unge, og sikre at unge blir prioritert og får tett oppfølging. Arbeids- og velferdsetaten har også lagt vekt på å etablere gode samarbeidsrelasjoner med andre aktører som videregående skoler, helsesektoren, barnevernet og lokale arbeidsgivere for at unge med sammensatte behov skal komme i utdanning og arbeid. Rapporteringen fra Arbeids- og velferdsetaten tyder på at det har vært en positiv utvikling i samarbeidet med andre aktører som utdannings- og helsesektoren og øvrige kommunale tjenester om unge som er registrert i Arbeids- og velferdsetaten. Både ordinære arbeidsmarkedstiltak og lokalt initierte ungdomstiltak og aktiviteter som er spesielt tilpasset unges behov, er tatt i bruk.

Det ble bevilget midler til forsterket oppfølgning av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2020. Ressursene ble benyttet til å øke veiledertettheten for å gi unge AAP-mottakere en tettere oppfølging gjennom hele avklaringsperioden. Styrkingen skjedde parallelt med at minsteytelsen i ordningen for nye mottakere under 25 år ble redusert for å bringe nivået nærmere gjennomsnittlig inntekt for de i samme aldergruppe som ikke mottar trygd. Unge mottakere av arbeidsavklaringspenger har ofte en sammensatt og diffus problematikk som ligger til grunn for deres nedsatte arbeidsevne. Tett, god og treffsikker oppfølging er særlig viktig for å kunne bedre unges arbeidsevne og hjelpe dem inn i arbeid eller utdanning.

Gjennom økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltak i 2021 er det prioritert tiltak som gir unge arbeidserfaring og formell kompetanse. Unge har særlig nytte av opplæringstiltak, og i løpet av 1. tertial 2021 har antall tiltaksdeltakere under 30 år på opplæringstiltak økt jevnt. Flere har også fått tilbud om arbeidstrening i kombinasjon med mentor og/eller inkluderingstilskudd.

I 2021 er det innført et tilskudd til offentlige og private virksomheter som tar inn unge fra Arbeids- og velferdsetaten på en fire ukers sommerjobb. Formålet med tiltaket er å gi unge arbeidssøkere arbeidserfaring og motivasjon for videre deltakelse og aktivitet. Målgruppen er personer under 30 år som er under oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, og som har problemer med å få sommerjobb på ordinære vilkår. Tiltaket kan også benyttes for unge som har falt ut eller som står i fare for å falle ut av videregående opplæring, og unge fra lavinntektsfamilier. Sommeren 2021 deltok 1 345 unge på tiltaket sommerjobb.

Det er nylig sendt på høring et forslag om å innføre en midlertidig forskrift om forsøk med avklaring og arbeidsutprøving på skip som er ute på tokt. Tilbudet skal rettes mot unge som står utenfor arbeid og utdanning, og som har behov for et miljøskifte for å prøve ut arbeidsevnen og bli mer bevisst egne ressurser.

Det er i forbindelse med inkluderingsdugnaden iverksatt et forsøk med individuell jobbstøtte rettet mot unge under 30 år med psykiske helseproblemer og/eller rusproblemer, IPS-ung. Se nærmere omtale under inkluderingsdugnaden over.

For å styrke oppfølgingen av unge som deltar på opplæringstiltak, ble Arbeids- og velferdsetatens tiltak i egen regi styrket i 2021, jf. Prop. 79 S (2020–2021). Hensikten med innsatsen er å bidra til høyere fullføring av videregående opplæring, og at flere får kompetanse som er etterspurt i arbeidsmarkedet. I lys av situasjonen i arbeidsmarkedet foreslår regjeringen å videreføre Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingsinnsats overfor unge med bistandsbehov som gjennomfører opplæring som arbeidsmarkedstiltak i 2022. Målet med oppfølgingen er at flere unge skal fullføre fag- og yrkesopplæring på videregående nivå.

Regjeringen vil styrke innsatsen for å forebygge at unge i videregående opplæring slutter og blir inaktive. Gjennom fullføringsreformen har regjeringen foreslått at oppfølgingstjenesten skal jobbe forebyggende for å motvirke frafall fra videregående opplæring. I Meld. St. 32 (2020–2021) følger regjeringen opp med forslag om at det opprettes en pilot for å prøve ut hvordan oppfølgingstjenesten kan samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten og andre tjenester, som f.eks. skolehelsetjenesten, om forebyggende arbeid. Regjeringen foreslår en styrking av Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett i 2022 for oppfølging av satsingen, jf. kap. 605, post 01.

Unge skal oppleve mestring og at deres kompetanse tas i bruk. Noen unge bruker mye tid på dataspill og gaming. Det er viktig å forhindre at disse ungdommene faller ut av skolesystemet. Samtidig kan det være et potensiale for å videreutvikle og bedre nyttiggjøre seg unge gameres digitale kompetanse i arbeidslivet, og koble dem opp mot bedrifter som trenger arbeidskraft. Regjeringen vil sette i gang et arbeid for å styrke Arbeids- og velferdsetatens tilbud til denne gruppen. Det skal bl.a. opprettes piloter i to fylker med sikte på å videreutvikle og forsterke tilbudet til unge gamere. Regjeringen foreslår en styrking av Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett i 2022 for oppfølging av satsingen, jf. kap. 605, post 01.

Se nærmere omtale i programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken og 09.30 Arbeidsmarked.

Innsatsen for utsatte unge må også ses i sammenheng med oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, delmål 8.6 om å redusere prosentandelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller opplæring vesentlig. Oppfølging av bærekraftsmålene omtales samlet i del III.

Innsats for innvandrere

Arbeidstakere med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i de næringene som ble hardest rammet av koronapandemien, og en større andel personer med innvandrerbakgrunn mistet jobben sammenlignet med befolkningen for øvrig i 2020. Innvandrere som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd, vil kunne motta arbeidsrettet bistand fra NAV-kontoret. Innvandrere fra land utenfor EØS-området er blant dem som prioriteres ved tildeling av arbeidsmarkedstiltak.

Som en oppfølging av regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap – Regjeringens integreringsstrategi (2019–2022) gjennomfører regjeringen en større integreringsreform. Sentralt for reformen er innføring av lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven), som trådte i kraft 1. januar 2021. Integreringsloven er den største endringen i integreringspolitikken siden innføringen av introduksjonsprogrammet for flyktninger i 2003. Loven skal bidra til at de som kommer til Norge og får opphold her, får benyttet kunnskapene og evnene sine og delta i arbeids- og samfunnsliv. Satsing på utdanning, kvalifisering og kompetanse står sentralt i loven, som samlet skal bidra til at flere innvandrere, og særlig flyktninger, raskt integreres i det norske samfunnet, får en varig tilknytning til arbeidslivet og blir økonomisk selvstendige. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet.

Arbeids- og velferdsetaten skal samarbeide med kommunen om introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere, herunder hurtigsporet som f.o.m. 2021 er omgjort til et standardisert element i introduksjonsprogrammet.

For en vellykket integrering er det viktig at de som bor i Norge, lærer seg norsk og kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen har i Granavolden-plattformen sagt at den vil stille krav om å delta i norskopplæring for mottakere av økonomisk sosialhjelp som pga. manglende norskferdigheter ikke er selvhjulpne. På bakgrunn av dette fremmet regjeringen høsten 2020 en lovproposisjon med forslag om endringer i aktivitetsplikten i sosialtjenesteloven for å bidra til at kommunen tar ansvar for å hjelpe og stille krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunnskaper for å komme i arbeid. De foreslåtte endringene om norskopplæringsplikt og vurderingsplikt ved vedtak om økonomisk sosialhjelp trådte i kraft 1. januar 2021.

Riksrevisjonens hovedanbefaling i Dokument 3:4 (2019–2020) om myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere, var at Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet i fellesskap går gjennom det samlede virkemiddelapparatet og vurderer hvordan tiltak og samarbeid mellom etater og kommuner kan bedres med siktemål å styrke arbeidet med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid. En interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Kunnskapsdepartementet har fulgt opp denne anbefalingen og kommet med vurderinger og råd om tiltak og samarbeid. Det legges bl.a. opp til etablering av en fast koordinerings- og rådgivningsgruppe for integrering av innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid, hvor både kunnskaps-, arbeids- og justissektoren er representert. Dette skal styrke samarbeidet på tvers og se flere virkemidler i sammenheng.

6.2 Økonomisk og sosial sikkerhet

Gode velferds- og inntektssikringsordninger er viktige for å gi den enkelte økonomisk trygghet. Inntektssikringsordningene skal også bidra til utjevning av inntekt og levekår. Mange av de som i perioder står utenfor arbeidslivet mottar helserelaterte ytelser. Inntektssikringsordningene må samtidig stimulere til arbeid og gjøre det lønnsomt for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne. Et økonomisk og sosialt sikkerhetsnett er også viktig for å øke evnen og viljen til å ta risiko og for arbeidslivets omstillingsevne. De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Tjenestene skal bidra til økonomisk og sosial trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Alderspensjon fra folketrygden gir et rimelig inntektsnivå i forhold til tidligere inntekt. Samtidig skal pensjonssystemet stimulere til at eldre arbeidstakere står lenger i arbeid. Pensjonsreformen begrenser veksten i utgiftene til alderspensjon og legger til rette for et økt arbeidstilbud, men er ikke alene tilstrekkelig for å sikre bærekraften i velferdsordningene.

Utover hensynene til insentiver og fordeling spiller også velferdsordningene en rolle som økonomiske stabilisatorer, og koronapandemien har vist dette. Folketrygdens regelstyrte utgifter har økt som følge av lavere aktivitet og høyere ledighet. Omfattende midlertidige endringer i ordningene har styrket velferdsordningenes rolle som stabilisator ytterligere ved at kraftfulle krisepakker har lagt til rette for at aktiviteten i norsk økonomi har kunnet ta seg opp igjen fra et svært lavt nivå. I tillegg har tiltakene bidratt til å støtte oppunder smitteverntiltakene og redusere smittespredningen.

6.2.1 En politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv

Regjeringen la våren 2021 fram Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Meldingen peker på flere faresignaler som kan føre til økt utenforskap på sikt. For mange står utenfor utdanning og arbeid. I 2019 sto nesten 620 000 personer i alderen 18–66 år utenfor arbeid og utdanning. Gruppen som ikke er sysselsatt består i stadig større grad av personer som har stått lenge utenfor arbeidsmarkedet eller som aldri har vært i arbeid. Barn i familier med vedvarende lavinntekt har høyere risiko enn andre barn for en rekke påkjenninger i oppveksten. Det er tegn til at det over tid har blitt større risiko for at barn og unge som vokser opp i familier med lav inntekt blir værende i den samme gruppen når de blir voksne. Helseproblemer og/eller manglende kompetanse er for mange barrierer for å komme i jobb. Ulikheter i organisering og prioriteringer, eller mangelfullt samarbeid mellom arbeid, utdanning og helse, gir i en del tilfeller et tjenestetilbud som i sum ikke treffer den enkelte godt nok. Kompleksiteten i utfordringene enkelte står overfor gjør arbeidet med å utvikle gode tjenester krevende. Disse gruppene trenger helhetlige og individuelt tilpassede tjenester. Også aktører utenfor offentlig sektor spiller viktige roller i å utvikle nye eller mer målrettede løsninger for utfordringene enkelte brukergrupper står overfor. For nystartede virksomheter eller mindre aktører kan det samtidig være krevende å oppfylle formelle vilkår og nå opp i konkurranse med etablerte aktører.

Å motvirke at folk blir stående utenfor arbeidslivet og samfunnslivet ellers, krever innsats på flere områder. Meldingen foreslår derfor tiltak på seks områder hvor regjeringen mener det er et særlig behov for å videreutvikle og styrke innsatsen:

• Tidlig og samordnet innsats overfor barn og unge for å forebygge utenforskap

• Arbeidsorientert inntektssikring og lettere innpass i arbeidslivet

• Bedre samhandling mellom utdanning, arbeid og helse

• Bedre forebyggende sosialt arbeid, sosiale tjenester og sosial inkludering

• Mer helhetlige og individuelt tilpassede tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

• Mer innovasjon i arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og tiltak

Meldingen tar bl.a. for seg regjeringens innsatser for å sikre gode oppvekstsvilkår og trygge familier, for økt mestring og fullføring i skolen, og for at barn, unge og familier med sammensatte utfordringer skal få et koordinert og helhetlig tjenestetilbud. Meldingen drøfter ulike sider ved inntektssikringsordningene, og varsler at regjeringen vil starte et arbeid knyttet til flere av sysselsettingsutvalgets forslag. Videre sees det på hvordan det kan legges til rette for at flere med sammensatte og komplekse utfordringer kan komme i arbeid. Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å bedre samhandlingen mellom utdanning, arbeid og helse. Meldingen presenterer også tiltak for å styrke og videreutvikle forebyggende sosialt arbeid, sosiale tjenester og tiltak for sosial inkludering, samt tiltak for å styrke arbeids- og velferdsforvaltningens evne og mulighet til å gi helhetlig og tilpasset bistand til brukere med behov for oppfølging. Regjeringen vil åpne for nye aktører gjennom flere innovative anskaffelser av arbeidsmarkedstiltak for å få et bedre og mer treffsikkert tilbud til brukere med ulike behov. Regjeringen har startet arbeidet med flere av tiltakene i meldingen:

• Utarbeide en strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet. Regjeringen la i august 2021 fram en slik strategi, jf. nærmere omtale under hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

• Legge til rette for tettere og mer systematisk samhandling mellom arbeidsrettede tjenester og helse- og omsorgstjenestene. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har fått et felles oppdrag om å undersøke barrierer og mulige tiltak for tettere og mer systematisk tjenestesamhandling. Oppdraget omfatter også utprøving av nye modeller for tjenestesamhandling, jf. omtale under hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

• Ta initiativ til et program for å styrke og videreutvikle forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ha ansvar for programmet som skal bidra til at kommunene i større grad forebygger utenforskap og sosiale problemer slik at færre blir stående permanent utenfor arbeids- og samfunnsliv, jf. omtale under kap. 621, post 21.

• Styrke innsatsen for å forebygge at unge i videregående opplæring slutter og blir gående inaktive. I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden varsler regjeringen at det skal vurderes om oppfølgingstjenesten skal jobbe forebyggende. Utdanningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet gis i oppdrag å kartlegge samarbeidsflater og ev. barrierer knyttet til dette, samt etablere en pilot som prøver ut hvordan fylkeskommunene ved oppfølgingstjenesten kan samarbeide med Arbeids- og velferdsetaten og andre tjenester, som f.eks. skolehelsetjenesten, om forebyggende arbeid. Regjeringen foreslår en styrking av Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett i 2022 på 3 mill. kroner for oppfølging av satsingen, jf. omtale under hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

• Vurdere å sette i gang et forsøk hvor tilrettelagte opplæringstilbud kan finansieres gjennom felles tilskuddsmidler. Regjeringen foreslår å bevilge 32,6 mill. kroner til forsøk med en ny finansieringsordning for å understøtte tilrettelagt videregående opplæring for Arbeids- og velferdsetatens brukere, jf. omtale under kap. 634, post 21.

• Etablere et avgrenset forsøk i Arbeids- og velferdsetaten med opplæring for personer som har så svake grunnleggende ferdigheter at de trenger grunnopplæring av lengre varighet enn det opplæringstiltaket nå gir adgang til. Regjeringen foreslår å bevilge 3,8 mill. kroner til et opplæringsforsøk rettet mot personer med svake kvalifikasjoner som trenger opplæring av lengre varighet, jf. kap. 605, post 01.

• Sette i gang et arbeid for å videreutvikle og benytte kompetansen til unge gamere som står utenfor arbeidslivet, og koble denne opp mot bedrifter som trenger digital kompetanse. Regjeringen foreslår å bevilge 3 mill. kroner til pilotprosjekter for å videreutvikle og benytte kompetansen til unge gamere som står utenfor arbeidslivet, jf. kap. 605, post 01.

• Igangsette et arbeid med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning, jf. omtale under kap. 621, post 63.

6.2.2 Inntektssikring for de i yrkesaktiv alder

Noen mennesker er ikke i stand til å ta eller stå i inntektsgivende arbeid av helsemessige årsaker. Andre vil i perioder ikke finne arbeid. Inntektssikringsordningene i folketrygden gir økonomisk trygghet ved å sikre den enkelte inntekt. Dette gjelder både ved midlertidig inntektsbortfall som f.eks. ved arbeidsledighet eller sykdom, og når man trer ut av arbeidslivet pga. alder eller varig svikt i arbeidsevnen. Folketrygdens system for å sikre inntekt ved sykdom og ledighet er utformet slik at man i hovedsak opparbeider rettigheter gjennom arbeid. For flere ytelser er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Ved at retten til og størrelsen på stønadsinntekter ofte avhenger av tidligere arbeidsinntekt, bidrar også inntektssikringsordningene til å fremme arbeidsdeltakelse. Samtidig gir mulighet for minsteytelser i enkelte ordninger, og sosialhjelp uavhengig av tidligere inntekt, et sikkerhetsnett for alle.

Norge har en høy andel mottakere av uføretrygd og andre helserelaterte ytelser, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser. Denne gruppen utgjør størstedelen av de i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Særlig bekymringsfull er veksten blant personer under 30 år.

Inntektssikringsordningene skal sikre et romslig velferdssamfunn som legger til rette for sosial og økonomisk utjevning. Ordningene må samtidig støtte opp under arbeidslinja og målet om høy sysselsetting ved at det skal lønne seg å arbeide og forsørge seg selv.

I forbindelse med koronapandemien ble reglene for sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger midlertidig endret for å sikre inntekten til de som er syke, er i karantene, har omsorg for små barn eller som får sin arbeidsevne avklart av Arbeids- og velferdsetaten. Det ble videre gitt mulighet for forlengelse av kvalifiseringsprogrammet. Dagpenge- og permitteringsregelverket ble også midlertidig endret for å styrke inntektssikringen til dem som har blitt ledige og permitterte i forbindelse med koronapandemien, og for å redusere bedriftenes kostnader.

Midlertidige tiltak i forbindelse med koronapandemien er nærmere omtalt under Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet og Programkategori 33.30 Arbeidsliv.

Bedre arbeidsinsentiver i inntektssikringsordningene

Kompensasjonsgraden, eller hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. I sykepengeperioden gis det full inntektskompensasjon opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. De andre ordningene har en noe lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt dersom de går fra trygd til arbeid. Dette stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Når en tar hensyn til samspillet mellom livsoppholdsytelser, minstenivåer i disse, tilleggsytelser og skattesystem, kan det likevel være tilfeller hvor den økonomiske gevinsten av å arbeide framfor å motta trygd på kort sikt kan være liten eller fraværende. Dette vil særlig gjelde for personer med lave inntekter.

Med unntak av for uføretrygd stilles det aktivitetskrav i inntektssikringsordningene. Bruk av aktivitetskrav i inntektssikringsordningene kan bidra til færre passive mottakere og økt sysselsetting, og er et sentralt virkemiddel for å styrke den enkeltes muligheter for å komme i arbeid og bli selvforsørget. Krav til aktivitet kan bidra til økt arbeidstilknytning og kortere stønadsløp, men dette forutsetter systematisk og konsekvent håndheving. Det er et krav at dagpengemottakere skal være reelle arbeidssøkere og kunne, med visse forbehold, ta ethvert arbeid hvor som helst i landet. For de helserelaterte ytelsene fastsettes aktivitetskrav ut fra hva som er hensiktsmessig av helsemessige grunner. Det skal reageres ved manglende oppfyllelse av aktivitetsplikter. Det er innført plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til mottakere av sosialhjelp under 30 år.

Inntektssikringsordningene må tilpasses og justeres i tråd med erfaringer og stadig ny kunnskap om hvordan arbeidsinsentivene kan styrkes i ordningene. Sysselsettingsutvalgets rapporter13 er viktige bidrag inn i dette kunnskapsgrunnlaget.

Et av formålene med uførereformen i 2015 var å gjøre det enklere å kombinere uføretrygd med arbeid. Både Riksrevisjonen14 og studier15 av effekten av reformen har vist at uføres arbeidsinnsats ikke har økt i betydelig grad. Sysselsettingsutvalget har påpekt at 100 pst. uføre i mange tilfeller har lite å tjene økonomisk på å komme i jobb. Utvalget viste til at uføre etter reduksjon av trygd og skatt kun sitter igjen med i overkant av 20 pst. av inntekt over fribeløpet. Utvalget pekte videre på at den høye effektive marginalskatten ved inntekt utover fribeløpet kan framstå som en barriere mot å arbeide mer.

For å stimulere uføretrygdede til å arbeide mer, har Sysselsettingsutvalget foreslått å erstatte fribeløpet med en lavere reduksjon av uføretrygd mot inntekt over et lengre inntektsintervall, nærmere bestemt halv reduksjon opptil 1 G og 1,2 G (hhv. NOU 2019: 7 og NOU 2021: 2). På bakgrunn av dette sendte Arbeids- og sosialdepartementet i juni 2021 fire ulike modeller for reduksjon av uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra offentlige og private tjenestepensjonsordninger mot arbeidsinntekt på høring med høringsfrist 1. september 2021. I tillegg til de to modellene fra Sysselsettingsutvalget, ble en videreføring av dagens regler og en modell med fribeløp på 0,1 G og halv reduksjon opptil 1,2 G beskrevet. Det ble bedt om høringsinstansenes syn på de tre alternative modellene sett opp mot dagens regelverk. Det ble videre bedt om synspunkter både med hensyn til arbeidsinsentiver for de som allerede mottar en uføreytelse, men også med hensyn til at flest mulig med delvis inntektsevne skal få innvilget en gradert uføreytelse når de søker om ytelsen.

Ved innvilgelse av uføretrygd fastsettes det en inntektsgrense, som tilsvarer inntekt etter uførhet tillagt et fribeløp på 0,4 G. Når inntekten overstiger inntektsgrensen, skal den overskytende inntekten føre til en forholdsmessig reduksjon i uføretrygden. Reduksjonen skjer etter hvor stor andel uføretrygd ved 100 pst. uføregrad utgjør av inntekten før uførhet, dvs. etter den enkeltes faktiske kompensasjonsgrad. Uføregraden ligger fast selv om uføretrygden blir redusert pga. inntekt.

Regjeringen mener at uføre bør ha gode insentiver til å utnytte en eventuell restinntektsevne, og mener i tråd med Sysselsettingsutvalgets vurderinger, at uføre bør sitte igjen med en større del av inntekten ved kombinasjon av uføretrygd og arbeid. Forskning har vist at sterkere økonomiske insentiver kan ha en betydelig positiv virkning på arbeidsinntekten for uføretrygdede.16 Lavere reduksjon av uføretrygd mot inntekt vil styrke uføres insentiver til økt arbeidsinnsats, og vil kunne stimulere flere uføre til å komme i jobb. Samtidig er det gunstig å jobbe inntil fribeløpet på 0,4 G. Ved inntekt utover dette reduseres uføretrygden som nevnt med den enkeltes kompensasjonsgrad, som typisk vil være 66 pst. Som nevnt over, påpekte Sysselsettingsutvalget at den høye effektive marginalskatten ved arbeidsinntekt ut over fribeløpet kan fungere som en barriere mot å øke arbeidsinnsatsen. Inntektsopplysninger for uføre fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, samt studier,17 tyder på en tilpasning rundt fribeløpet på 0,4 G. Dette kan være en indikasjon på at fribeløpet som det er i dag har betydelige terskeleffekter.

Regjeringen foreslår derfor å erstatte dagens fribeløp på 0,4 G, med en modell med halv reduksjon opptil 1,2 G. Forslaget vil styrke arbeidsinsentivene ved at uføre med arbeidsinntekt får beholde en større del av uføretrygden i et lengre inntektsintervall. Det vil samtidig redusere terskelen ved fribeløpet, som i dag kan ha en begrensende virkning på uføres arbeidsinnsats.

Med dagens fribeløp vil det være en fordel å få fastsatt uføregraden høyere enn hva den reelle restinntektsevnen tilsier, for så å begynne å jobbe og dra nytte av fribeløpet. En slik fordel vil videreføres med forslaget, og kan trekke mot mindre bruk av gradert uføretrygd og dermed redusert arbeidsinnsats blant uføre. Regjeringen vektlegger imidlertid hensynet til å styrke uføres arbeidsinsentiver gjennom lavere reduksjon av uføretrygd mot arbeidsinntekt. Dette er også i tråd med Sysselsettingsutvalgets vurderinger.

Regjeringen foreslår derfor at fribeløpet til uføretrygden erstattes med halv reduksjon ved inntekt opptil 1,2 G fra 1. januar 2022. Det foreslås at endringene også skal gjelde for de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene og i rammelovene for privat tjenestepensjon. Det foreslås at deltakere i tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) fortsatt skal ha et fribeløp på 1 G og deretter ordinær reduksjon.

Det foreslås videre at det skal være tilstrekkelig for rett til hjelpemidler i ordinært arbeid at det er sannsynlig at slik stønad vil føre til at uføretrygden vil bli redusert mot inntekt. Det innebærer en større rett enn i dag. For stønad til bil i gruppe 1 foreslås det en minimumsinntekt på 1 G. Se 6.2.3 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne for en nærmere omtale.

Regjeringen vil om kort tid legge fram en lovproposisjon for Stortinget med forslag om nye regler for reduksjon av uføretrygd fra folketrygden og uførepensjon fra de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene og i rammelovene for privat tjenestepensjon, samt rett til hjelpemidler i arbeidslivet for uføretrygdede. Det vises til nevnte lovproposisjon for en nærmere gjennomgang av høringen.

Den høye andelen som mottar helserelaterte ytelser, kan også være et uttrykk for at personer med helseproblemer og/eller manglende kompetanse har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet. Sysselsettingsutvalget har bl.a. foreslått å innføre et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd og trygdejustert lønn for å redusere arbeidsgivers terskel for å ansette personer med varig nedsatt inntektsevne. Forslaget er nærmere omtalt under punkt 6.1.3.

Regelverket for arbeidsavklaringspenger

En rekke endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger ble iverksatt i 2018. Hovedmålsettingene var raskere avklaring av mottakernes arbeidsevne og økt overgang til arbeid. Endringene i lovverket i 2018 innebar tre hovedgrep – en smalere inngang til ordningen, et strammere stønadsløp og styrkede arbeidsinsentiver i ordningen. Samtidig skulle det iverksettes tiltak for å styrke og målrette det arbeidsrettede tilbudet til mottakerne. Sentralt her står tidligere igangsetting av arbeidsrettet aktivitet, større grad av samtidighet mellom behandling og arbeidsrettet aktivitet, og tettere og mer målrettet oppfølging. Helheten i dette skal bidra til å nå de overordnede målsettingene for endringene fra 2018. Regelendringene iverksatt i 2018 vil ha effekt på ulike tidspunkt, og det vil derfor ta tid før en får mer fullstendig kunnskap om effekter av alle sider av regelverksendringene. Dette vil en først kunne få etter at de ulike endringene har virket fullt ut.

Fra 1. februar 2020 ble minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger til nye mottakere under 25 år redusert fra 2 G til 2/3 av 2 G, og ung ufør-tillegget ble avviklet for alle nye mottakere av arbeidsavklaringspenger, uavhengig av alder. Departementet følger effektene av de siste års regelverksendringer for arbeidsavklaringspenger tett, og det er gitt egne evalueringsoppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet i tildelingsbrevet for 2018 og 2020. Dette omtales nærmere under Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet, kap. 2651.

Stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger er avgrenset til tre år, med mulighet for forlengelse i inntil to år etter særlige unntaksregler. Bl.a. kan det gis forlengelse dersom mottaker først etter langvarig utredning har begynt med medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet aktivitet. Lang ventetid på behandling gir derimot ikke rett til forlengelse etter gjeldende regelverk. Lang ventetid i helsevesenet er ofte forhold verken mottaker eller Arbeids- og velferdsetaten kan påvirke. Det kan virke urimelig at mottaker skal bære byrden for ventetid i helsevesenet, dersom ventetiden ikke skyldes forhold mottaker selv rår over. Regjeringen sendte derfor et høringsnotat om forslag til nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger – mulighet til forlengelse av stønadsperioden ved langvarig ventetid på behandling på høring med høringsfrist 23. juli 2021. Det kom 39 høringssvar. Høringsinstansene stiller seg i all hovedsak positive til lovforslaget, men flere har innspill til enkelte deler av innretningen av unntaket.

Forslaget innebærer at mottakere av arbeidsavklaringspenger som først etter lang ventetid på behandling har begynt med hensiktsmessig medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet tiltak, skal kunne få rett til forlenget stønadsperiode. Med lang ventetid menes ventetid som har vart om lag ett år. Det foreslås også at ventetid på behandling og tid som har gått med til utredning vurderes samlet. Det vil si at det kan bli gitt unntak selv om ventetiden på behandling og tid som har gått med til utredning hver for seg ikke er å anse som langvarige. Muligheten til forlenget stønadsperiode vil være inntil to år, på linje med gjeldende unntaksregler.

Regjeringen vil om kort tid legge fram en lovproposisjon for Stortinget med forslag om å innføre et nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger med virkning fra 1. juli 2022 hvor det gis mulighet til forlengelse av stønadsperioden ved lang ventetid på behandling.

Likeverdsreformen

Regjeringen vil gjøre hverdagen enklere for familier som venter eller har barn med behov for sammensatte tjenester. Flere av disse familiene opplever at samfunnet ikke i tilstrekkelig grad stiller opp. Regjeringen vil skape et samfunn som har bruk for alle og har derfor lagt fram en likeverdsreform. Involverte departementer har ansvar for tiltak innenfor sin sektor.

Arbeids- og sosialdepartementet har gjennomført, og vil fortsette å gjøre endringer og tiltak som kan forenkle dokumentasjonskravene for målgruppen. Dette gjøres dels gjennom endringer i lov og forskrifter og dels ved endringer i praksis i forbindelse med arbeids- og velferdsforvaltningens utvikling av nye løsninger for søknadsbehandling.

Departementet har i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet utredet behov for og mulig innretning av en ordning med formål å bidra til økonomisk trygghet for foreldre som ikke har opptjent rettigheter i pleiepengeordningen, men som har barn som trenger særlig tilsyn og pleie som følge av sykdom, skade eller lyte.

Departementene har vurdert de aktuelle målgruppene og mulig stønadsnivå for en slik ordning. Eksisterende støtteordninger, som pleiepenger, hjelpestønad, omsorgspenger og omsorgsstønad, samt pleie- og omsorgstjenester og andre virkemidler utgjør et omfattende og finmasket sikkerhetsnett for syke barn og deres foreldre. Dette sikkerhetsnettet ved langvarig sykdom favner om både foreldre med og uten (tidligere) tilknytning til arbeidslivet.

På denne bakgrunn har regjeringen besluttet at den ikke nå vil foreslå lovendringer med sikte på å innføre en ny økonomisk stønadsordning rettet mot foreldre som har syke barn, men som ikke har tapt inntekt som følge av dette. En omfattende evaluering av pleiepengeordningen skal leveres til Arbeids- og sosialdepartementet i oktober 2022. Spørsmålet vil bli vurdert igjen i lys av denne evalueringen. Regjeringen vil også arbeide for videre utvikling av tjenestetilbudet, og viser til forslaget om rett til barnekoordinator, som omtales nedenfor.

Kunnskapsdepartementet fremmet våren 2021 Prop. 100 L (2020–2021) med en rekke lovendringer for å gi bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et samordnet tjenestetilbud. Forslagene omfattet endringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, psykisk helsevernloven, pasient- og brukerrettighetsloven, barnevernloven, barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven, sosialtjenesteloven, NAV-loven, krisesenterloven, familievernkontorloven, integreringsloven og tannhelsetjenesteloven. Arbeidet med lovforslagene er gjort av Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Forslagene går ut på å harmonisere og styrke samarbeidsbestemmelser og reglene om individuell plan, og lovfeste en tydelig plikt for kommunen til å samordne tjenestetilbudet overfor barn og unge. Det ble bl.a. også forslått å innføre en rett til barnekoordinator for familier med barn eller som venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne. Forslagene i proposisjonen ble vedtatt av Stortinget 2. juni 2021. Det foreslås at lovendringene trer i kraft fra 1. august 2022.

6.2.3 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne

Hjelpemidler

Hjelpemidler og tilrettelegging er helt nødvendig for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnslivet på lik linje som andre. Tiltak etter folketrygdloven kapittel 10 skal sikre at personer med varig nedsatt funksjonsevne får tilgang til nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å oppnå dette.

Styrking av tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde

Tolking for hørselshemmede, døve og døvblinde utføres både av fast ansatte tolker ved NAV Hjelpemiddelsentral og av frilanstolker. Retten til tolk er hjemlet i folketrygdloven. Det har over lengre tid vært misnøye på tolkeområdet, både blant brukere og tolker. Brukerorganisasjonene har bl.a. påpekt at tjenesten ikke er forutsigbar, fordi ikke alle innmeldte tolkeoppdrag blir dekket og at tolketjenestene ikke er av god nok kvalitet.

For å legge til rette for kvalitativt bedre tolketjenester, økt forutsigbarhet for brukeren og bedre muligheter for å ivareta prioriterte oppdrag, ble driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten styrket med 31,8 mill. kroner i 2021, som innebar at antall fast ansatte tolker kunne økes med inntil 34 årsverk fra 2021. For ytterligere å styrke tolketjenesten, foreslås driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten økt med 23,7 mill. kroner i 2022. Dette vil innebære at antall fast ansatte tolker kan økes med inntil 25 årsverk i 2022. Dette innebærer en samlet økning på inntil 59 årsverk i 2021 og 2022. En må forvente noe mindre bruk av frilanstolker og anslaget for folketrygdens utgifter til tolking i regi av frilanstolker er noe redusert som følge av økningen i antall fast ansatte tolker.

Arbeids- og velferdsetaten har utviklet en ny digital formidlingsløsning som ble innført i hele landet i 2020, slik at formidling av tolkeoppdrag blir bedre og mer effektiv. Etaten har også tatt i bruk en ny løsning for fjerntolking, som vil være et godt og ressurseffektivt alternativ til fremmøtetolking i en del tilfeller. Slik fjerntolking vil kunne øke tilgjengeligheten til tolketjenester.

Ortopediske hjelpemidler

Med virkning fra 1. september 2021 er det foretatt endring av forskrift om stønad til ortopediske hjelpemidler, brystprotese, ansiktsdefektprotese, øyeprotese og parykk. Dette innebærer at det for personer med kjønnsinkongruens er tilstrekkelig med erklæring fra lege eller annet helsepersonell for å få dekket brystprotese og parykk, og at det ikke lenger er påkrevd med tilsagn fra sykehus om kjønnsskifteoperasjon og at hormonbehandling er igangsatt. Formålet med endringen er å sikre hjelpemidler som et mindre inngripende alternativ til kjønnsbekreftende hjelp enn operasjon og hormonbehandling.

Styrking av retten til hjelpemidler i arbeid for uføretrygdede

Som det framgår av punkt 2.2.8 i del I foreslår regjeringen at fribeløpet til uføretrygden erstattes med halvert avkorting opptil 1,2 G fra 1. januar 2022. Retten til hjelpemidler til bruk i arbeid for uføretrygdede er betinget av at uføretrygden blir redusert mot inntekt eller gradert. For personer med 100 pst. uføregrad innebærer det i dag at de må ha inntekt over 0,4 G. Når reglene for avkorting av uføretrygden endres fra 1. januar 2022 foreslår regjeringen at dagens inntektskrav på 0,4 G oppheves og at det skal være tilstrekkelig å sannsynliggjøre at uføretrygden vil bli redusert for rett til arbeidshjelpemidler. Det foreslås at det for stønad til bil i gruppe 1 må være sannsynlig at stønaden vil føre til en minimumsinntekt på 1 G. Dette er til dels begrunnet med hjelpemidlets verdi, men også stønadens innretning.

Endringer i ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år ble innført fra 1. juli 2014 som en rammestyrt ordning. Mottakerne av aktivitetshjelpemidler betaler en egenandel på 10 pst. av kjøpesummen for hjelpemiddelet, begrenset oppad til 4 000 kroner. Det er ingen egenandel for spesialtilpasninger og reparasjon av aktivitetshjelpemidler. Utgiftene har vært økende siden ordningen ble innført. Siden ordningen er rammestyrt, kan det gis avslag på søknad om aktivitetshjelpemidler hvis bevilgningen er brukt opp selv om vilkårene for å få tildelt aktivitetshjelpemidler er oppfylt.

Oslo Economics ferdigstilte i juni 2020 en evalueringsrapport om ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år.18 I rapporten påpeker Oslo Economics at ordningen har stor nytteverdi da denne har positiv innvirkning på brukernes livskvalitet og helse, og fremmer på denne måten folkehelse og likestilling. Oslo Economics skisserer enkelte mulige endringer i innretningen av ordningen, herunder bl.a. å justere egenandelen noe, å begrense antall aktivitetshjelpemidler per person til maksimalt to, eventuelt innenfor en tidsavgrenset periode, og å øke kravet til fysisk aktivitet ved f.eks. å utelate aktivitetshjelpemidler med hjelpemotor eller behov for ledsager fra ordningen.

Det foreslås at egenandelstaket økes fra 4 000 til 5 000 kroner fra 1. januar 2022. Samtidig foreslås det innført strengere krav til utprøving og plan for bruk før utlevering av aktivitetshjelpemiddelet for å unngå at tildelte hjelpemidler ikke benyttes eller benyttes svært sjeldent.

Helhetlig gjennomgang av transportordninger for personer med funksjonsnedsettelser

I desember 2019 ferdigstilte SINTEF en rapport der de har foretatt en helhetlig gjennomgang av transportordningene for personer med funksjonsnedsettelser.19 Etter departementets vurdering, viser rapporten at dagens ordninger i det alt vesentlige fungerer godt for brukerne. Rapporten inneholder enkelte anbefalinger og forslag til endringer, som er vurdert av departementet.

Stønad til bil gir rett til grunnstønad til transport. For å sikre tilstrekkelig samordning av disse to ytelsene, vil departementet be Arbeids- og velferdsdirektoratet om å legge til rette for en forenklet og samordnet søkeprosess for stønad til bil over folketrygden og tilhørende grunnstønad.

For bedre å målrette ordningen med stønad til bil over folketrygden, ble kriteriene for stønad til gruppe 2-bil, dvs. i hovedsak ombygde kassebiler, utvidet fra 1. januar 2015 til å omfatte personer med sterkt begrenset gangfunksjon. Bakgrunnen for endringen var at en del brukere med store behov ikke oppfylte vilkårene for gruppe 2-ordningen. Samtidig ble stønaden til gruppe 1-biler, dvs. ordinære biler, begrenset til personer som trenger bilen i forbindelse med arbeid eller utdanning. SINTEF vurderer at økt fokus på gruppe 2-biler og at overføring av midler som tidligere var brukt til gruppe 1-biler var en riktig prioritering fordi brukere av gruppe 2 bil har de største utfordringene og det største bistandsbehovet. SINTEF anbefaler at det gjennomføres en gjennomgang av hele bilordningen for å se om det har skjedd en slik omprioritering. Imidlertid har det vært utfordringer de senere årene med levering av biler som egner seg for gruppe 2-ordningen, som påpekt i rapporten til SINTEF, og smittevernstiltak i 2020 og 2021 i forbindelse med koronapandemien har medført forsinkelser i tildelingen av biler. Dette innebærer at en eventuell gjennomgang av ordningen bør avvente til etter at det har vært et normalår i forhold til tildeling av gruppe 2-biler.

I tillegg har Nordlandsforskning AS gjennomført en egen evaluering av ordningen Arbeids- og utdanningsreiser20. Evalueringen konkluderer med at ordningen fungerer godt. Mange av brukerne gir uttrykk for at de er svært fornøyde med ordningen, og at den er viktig for å kunne være i arbeid. Arbeids- og utdanningsreiser ser imidlertid ut til å være lite kjent blant ansatte i NAV, brukerorganisasjonene og brukere i målgruppen som ikke allerede har ordningen. Det pekes også på tiltak som kan bidra til økt fleksibilitet i ordningen. Departementet vil vurdere forslagene nærmere. Se nærmere omtale under kap. 634, post 78.

6.2.4 Pensjon

Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal være økonomisk og sosialt bærekraftig, og sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må derfor gi gode insentiver til arbeid, samtidig som det er fleksibelt slik man selv kan velge når og hvor stor andel som skal tas ut. Det må videre ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig, være mest mulig oversiktlig og forutsigbart og ha god oppslutning i befolkningen.

Det er fra 2011 gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som trygger framtidens pensjoner og bidrar til å styrke bærekraften. Reformen stimulerer til høy yrkesdeltakelse som igjen øker offentlige inntekter. Yrkesaktiviteten blant eldre har økt etter 2010, samtidig som reformen gir mulighet for en fleksibel overgang mellom arbeid og pensjon. Utgiftene til alderspensjon blir på lang sikt lavere enn om reformen ikke hadde blitt gjennomført, men utgiftene vil, selv med pensjonsreformen, fortsette å øke sterkt i årene framover som følge av at det blir flere eldre.

På lang sikt er det særlig levealdersjusteringen som bidrar til innsparinger. Nye årskull av alderspensjonister må ved økende levealder utsette uttaket av pensjon for å få like høy pensjon som eldre årskull. Den nye reguleringen av alderspensjon fra 2011 gjelder for alle alderspensjonister og demper utgiftsveksten de første årene. Det er rimelig at også dagens eldre bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem, slik at hele regningen ikke sendes til neste generasjon.

Departementet viser til at regjeringen 12. juni 2020 oppnevnte et utvalg som skal evaluere om de langsiktige målene for reformen vil kunne nås, og vurdere behovet for justeringer som kan bidra til å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. Som en del av sitt mandat fikk utvalget i oppgave å vurdere den praktiske gjennomføringen av reguleringen av pensjoner under utbetaling og eventuelt komme med alternative forslag til reguleringsregler som ikke svekker bærekraften i pensjonssystemet. Utvalget skal legge fram sin utredning med tilrådinger for Arbeids- og sosialdepartementet innen 1. mars 2022.

Ved behandlingen av Dokument 8:53 S (2020–2021) fattet Stortinget vedtak 622 hvor de ber regjeringen om å legge fram et lovforslag for Stortinget om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, som får virkning fra 2022. Departementet sendte 16. september på høring forslag til endringer i bestemmelsene om regulering av løpende pensjon fra folketrygden, i tråd med vedtak 622. Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon om endret regulering høsten 2021 slik at endringene kan få virkning for trygdeoppgjøret i 2022.

Etter pensjonsreformen henger ulike deler av folketrygdens alderspensjonssystem tett sammen. Endring av reglene for regulering av alderspensjon under utbetaling fordrer en helhetlig gjennomgang av pensjonssystemet for å sikre fortsatt konsistens og nøytralitet i uttakssystemet. Dette er sentralt for å opprettholde arbeidsinsentivene og bærekraften i pensjonssystemet. Som følge av Stortingets anmodningsvedtak om at regjeringen skal legge fram et forslag om omlegging av reguleringsreglene til gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, ble det i brev til Pensjonsutvalget 26. mars 2021 presisert at utvalget skal utrede et konkret forslag til hvordan en slik omlegging kan gjennomføres, og vurdere om omleggingen tilsier at det bør gjøres andre endringer i pensjonssystemet.

Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtales nærmere nedenfor.

Offentlig tjenestepensjon

Regjeringen og partene i offentlig sektor kom til enighet om en ny pensjonsløsning for offentlig sektor 3. mars 2018. Avtalen omfatter både alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP).

Departementet fulgte opp avtalen med lovforslag i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene, som ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2019 jf. lov 21. juni 2019 nr. 26, Lovvedtak 72 (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og Prop. 87 L (2018–2019).

De nye ordningene gjelder fra 2020 og omfatter årskull født f.o.m. 1963. De nye ordningene gir bedre uttelling for å stå lenger i arbeid, bygger ned mobilitetshindringer mellom offentlig og privat sektor og er tilpasset pensjonsreformen. I tråd med pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 skal ny AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i privat sektor. Lovforslag om ny AFP i offentlig sektor, i tråd med pensjonsavtalen 3. mars 2018 med partene i offentlig sektor, gjenstår og må bl.a. ses i sammenheng med utredningen av reformert AFP i privat sektor.

I pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 framgår det at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen. I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense har Stortinget vedtatt å videreføre en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Regjeringen og partene i offentlig sektor har ikke lyktes med å oppnå enighet om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense.

Etter vedtak i Stortinget i juni 2021, jf. lovvedtak 160 (2020–2021), Prop. 138 L (2020–2021) og Innst. 519 L (2020–2021) er det fra 1. juli 2021 ikke lenger noen plikt til å fratre stilling ved aldersgrensen for personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år. Opphevelsen av plikten til å fratre ved særaldersgrense innebærer ingen endringer i rettighetene til pensjon for personer med særaldersgrense og det innebærer ingen endringer i selve aldersgrensene. Plikten til å fratre ved særaldersgrense er ikke en del av pensjonsavtalen fra 3. mars 2018.

AFP i privat sektor

LO og NHO gjennomførte i 2017 en evaluering av AFP-ordningen i privat sektor, som ble lagt om som en del av pensjonsreformen i 2011, og konkluderte med at ordningen etter omleggingen i hovedsak har fungert som forutsatt, men at det er enkelte forhold ved dagens ordning som bør utredes videre. Dette gjelder bl.a. at AFP-ytelsen kan være uforutsigbar for arbeidstakerne og arbeidsgiverne, og at de ufonderte forpliktelsene i AFP-ordningen med uendret premie forventes å øke i årene framover. I evalueringsrapporten er dette synliggjort ved beregninger som anslår at de ufonderte forpliktelsene kan øke fra 13 mrd. kroner i 2016 til mellom 40 og 60 mrd. kroner i 2040.

LO og NHO ble i tariffoppgjøret i 2018 enige om å utrede alternativer til den gjeldende AFP-ordningen, jf. tariffpartenes protokoll 8. april 2018. Av protokollen framgår det at felles mål for en framtidig ordning er at det skal være bedre samsvar mellom tid i AFP-bedrift og hva man får utbetalt i pensjon. Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet har bistått partene i utredningsarbeidet. Det er forutsatt at ny AFP-ordning har et bærekraftig finansielt grunnlag over tid, understøtter målene med pensjonsreformen, herunder ved at den gir insentiver til å være i arbeid, og fungerer godt som en del av det samlede pensjonssystemet, jf. statsministerens brev til Riksmegleren 8. april 2018. Det er videre forutsatt at statens økonomiske bidrag begrenses til det som med realistiske forutsetninger følger av en videreføring av dagens ordning.

Utredningsarbeidet har bestått i å identifisere et mulig handlingsrom og etablere rammene for løsninger som kan balansere ulike hensyn. Arbeidet er dokumentert i rapporten: «Utredning av en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor» som ble publisert 12. mai 2021.

Reform av ytelser til etterlatte

Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et offentlig utvalg med oppdrag å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Utvalget hadde i mandat å vurdere behovet for de enkelte etterlatteytelsene, og komme med tilråding om hvilke etterlatteytelser folketrygden skal ha i framtiden og eventuelt utformingen av disse. Utvalget leverte sin rapport, NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – forslag til reform, 2. februar 2017. Forslaget ble sendt på høring med høringsfrist 1. juni 2017.

Regjeringen la 16. oktober 2020 fram et lovforslag, Prop. 13 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven (nye etterlatteytelser), som ble vedtatt ved lov 18. desember 2020 nr. 139. Som et ledd i pensjonsreformen foreslo regjeringen i lovforslaget en omfattende omlegging av folketrygdens ytelser til etterlatte. For barn som mister en eller begge foreldre, vil regjeringen forenkle og styrke ytelsene, mens ytelsene til gjenlevende ektefeller yngre enn 67 år foreslås omgjort til en tidsbegrenset omstillingsytelse. Antall ektefeller som mottar etterlatteytelser har falt betydelig de siste 40 årene, i takt med at stadig flere kvinner har kommet inn i arbeidslivet. Etterlatteytelsene til personer under 67 år omgjøres til en tidsbegrenset omstillingsstønad med aktivitetsplikt, hvor målet er at den etterlatte i løpet av omstillingsperioden skal komme ut i jobb og bli selvforsørget. Omstillingsstønaden gis i inntil tre år, med mulighet for inntil to år ekstra når den etterlatte har behov for utdanning eller tiltak for å komme i jobb.

I påvente av reformen ble det gitt midlertidige regler om et særskilt gjenlevendetillegg til en gjenlevende som mottar uføretrygd og til den delen av en gjenlevendes alderspensjon som gis etter folketrygdloven kapittel 20. Gjenlevendetillegget til uføretrygden er tidsbegrenset og gis for en periode på inntil fem år. Tillegget som gis til alderspensjonen etter folketrygdloven kapittel 20, gis bare til gjenlevende som er født i årene 1954 til og med 1957, og som tok ut pensjon innen utgangen av 2019. En vurdering av om gjenlevendetillegg skal gis til en gjenlevende som mottar uføretrygd og om tillegget til alderspensjon etter kapittel 20 skal utvides til å gjelde for flere årskull enn dem som i dag er omfattet, var en del av de spørsmålene som ble vurdert i lovproposisjonen. Når de gjelder ytelser til etterlatte alderspensjonister, innføres det ikke særfordeler for etterlatte alderspensjonister i ny alderspensjon, og verdien av «gjenlevendefordeler» i gammel alderspensjon videreføres som varige tillegg til alderspensjonen, men gis ikke årlige oppreguleringer. For etterlatte uføretrygdede medfører lovforslaget at det ikke innføres særfordeler for etterlatte i ny uføretrygd, og at gjenlevendetillegg til uføretrygd beholdes som varige tillegg, men gis ikke årlige oppreguleringer.

Ved lov 20. desember 2019 ble det vedtatt at de særlige reglene som folketrygden har for ytelser til flyktninger, skulle oppheves. Lovvedtaket omfattet ikke de særlige reglene som gjelder for flyktningers rett til etterlatteytelser fra folketrygden og til AFP i alderen 62 til og med 64 år for medlemmer i en offentlig tjenestepensjonsordning. Det ble i en egen lovproposisjon lagt fram forslag om at de særlige reglene for flyktninger for de nevnte ytelsene skulle oppheves, slik at opphevelsen kan tre i kraft samtidig som de øvrige særlige reglene for flyktninger. Framlegget ble gjort i Prop. 27 L (2020–2021) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (samleproposisjon høsten 2020).

I Prop. 13 L (2020–2021) uttalte departementet at det var nødvendig å følge opp de nye lovreglene for etterlatte på flere måter. Det er gitt flere forskriftshjemler som vil kunne utfylle de nye reglene, f.eks. når det gjelder aktivitetskravet og inntektsavkortingen. Det er også nødvendig med endringer i samordningsreglene for offentlig tjenestepensjon som også må tilpasses disse nye ytelsene og reglene.

På grunn av nødvendige administrative forberedelser kan endringene tidligst tre i kraft fra 2023.

Alderspensjon til forsørgere

Stortinget vedtok 14. desember 2020 å avvikle reglene om tillegg i alderspensjon for forsørgere som gir høyere alderspensjon til pensjonister som forsørger ektefelle eller barn, jf. lovvedtak 40 (2020–2021), Prop. 15 L (2020–2021) og Innst. 127 L (2020–2021).

Lovvedtak 40 (2020–2021) om endringer i folketrygdloven (utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon) ble vedtatt med ikrafttredelse 1. mars 2021.

Hovedpunktene i lovvedtaket er:

• Det innføres ikke ordninger i ny alderspensjon som gir høyere alderspensjon til pensjonister som forsørger ektefelle eller barn

• Fra 2022 innvilges ikke nye forsørgingstillegg, allerede innvilgede forsørgingstillegg avvikles gradvis fra 2023 og f.o.m. 1. januar 2025 bortfaller alle forsørgingstillegg

• Forhøyet minstepensjon ved forsørgingstillegg for ektefelle over 60 år fases gradvis ut med årskullene 1954–1962 i tråd med utfasingen av de gamle opptjeningsreglene i folketrygden

Alderspensjon til uføre

Levealdersjustering av alderspensjonen innebærer at en må arbeide noe lenger for å få samme pensjon når befolkningens levealder øker, alternativt akseptere lavere pensjon. Dagens yrkesaktive er forventet å leve lenger enn tidligere generasjoner, og bedre helsetilstand i kombinasjon med lavere pensjonsnivåer for en gitt uttaksalder, vil sannsynligvis medføre at flere kommer til å stå lenger i arbeid og dermed kompensere for hele eller deler av levealdersjusteringen. Personer som mottar uføretrygd har varig nedsatt inntektsevne, og har dermed ikke samme muligheten til å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. En utvikling med forlenget yrkesaktivitet blant arbeidsføre vil dermed kunne føre til økende forskjell mellom uføres og arbeidsføres alderspensjonsnivå dersom opptjeningsreglene for uføre holdes uendret. På lengre sikt antar derfor Arbeids- og sosialdepartementet at det vil være behov for å skjerme uføre for deler av levealdersjusteringen eller på annen måte sikre et rimelig forhold mellom uføres og arbeidsføres alderspensjon.

Fordi det var usikkerhet knyttet til hvordan arbeidsføre ville tilpasse seg de nye reglene for alderspensjon, ble det i 2011 etablert en skjermingsordning for uføre, under antakelse av at de arbeidsføre ville kompensere for deler av levealdersjusteringen. Skjermingsordningen gir et tillegg i alderspensjonen til personer som er født i 1944–1953 og som mottok uføretrygd ved fylte 67 år. Tillegget skjermer mottakerne for 0,25 prosentpoeng (om lag halvparten) av virkningen av levealdersjusteringen.

Dersom arbeidsføre i yngre årskull velger å stå lenger i arbeid, vil dette over tid gi større forskjeller i pensjonsnivåer mellom uføre og arbeidsføre. Før pensjonsreformen fikk uføre en alderspensjon på nivå med det de ville fått dersom de hadde stått i arbeid fram til normal pensjonsalder, som da var 67 år. Et slikt prinsipp er mer krevende å legge til grunn i et system med fleksibelt pensjonstidspunkt – en kan ikke uten videre anta at flertallet av de uføre ville stått i arbeid til akkurat 67 år dersom uførheten ikke hadde inntruffet. Av den grunn bør de arbeidsføres normale avgangsalder være en sentral indikator i vurderingen av nivået på uføres alderspensjon og graden av en eventuell skjerming for levealdersjusteringen.

I lys av avgangsmønsteret som en så langt har observert etter pensjonsreformen, vurderer departementet at aldersgrensene for opptjening og overgang til alderspensjon for uføre fortsatt virker rimelig. Det er derfor ikke fremmet forslag om å utvide dagens skjermingstillegg til også å omfatte årskull født 1954 og senere.

Virkningen av levealdersjustering er relativt liten hvert enkelt år, men den kan bli vesentlig over tid dersom levealderen øker slik befolkningsframskrivingene viser. Det er grunn til å forvente at arbeidsføre i framtiden vil stå lenger i arbeid. Selv om uføre på kort sikt får en god alderspensjon sammenliknet med de som ikke blir uføre, kan dette endres over tid. Departementet vil følge utviklingen i avgangsmønster og gjennomsnittlige pensjonsnivåer videre, med mål om å sikre rimelige pensjonsnivåer etter hvert som levealderen øker.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal evaluere pensjonsreformen og vurdere behovet for justeringer som kan bidra til å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. I mandatet bes utvalget om å utrede effekten av levealdersjusteringen for ulike grupper i samfunnet, herunder personer som mottar uføretrygd ved overgang til alderspensjon. Utvalget skal videre vurdere konkrete løsninger som kan sikre et rimelig forhold mellom alderspensjonsnivået til uføre og arbeidsføre.

Pensjonstrygden for fiskere

Pensjonstrygden for fiskere er en lovbestemt, pliktig tidligpensjonsordning (avtrappingspensjon) fra 60 til 67 år for personer som har eller har hatt fiske som hovednæring. Fiskere er normalt ikke ordinære lønnsmottakere (arbeidstakere) med fast inntekt. Fiskere som helt eller delvis har inntekt i form av lott, blir i dag regnet som selvstendige næringsdrivende skatte- og trygderettslig. Pensjonstrygden er utligningsfinansiert, dvs. at ordningens inntekter i et år skal dekke pensjonsutgiftene i det samme året. Pensjonstrygden er garantert av staten. Dvs. at dersom inntektene ikke er tilstrekkelige til å dekke pensjonsutgiftene, plikter staten å dekke underskuddet dersom trygdens likviditetsfond er oppbrukt.

Det er forutsatt at Pensjonstrygden for fiskere skal være selvfinansierende. Effektivisering i næringen har imidlertid ført til en nedgang i antall aktive fiskere de siste 20–30 årene. Det har skapt en ubalanse mellom antall avgiftsbetalende fiskere og antall pensjonister, og pensjonsutgiftene har over noen år vært høyere enn inntektene. Det har derfor vært nødvendig med til dels betydelige bidrag fra likviditetsfondet. Fondet ble i sin tid bygget opp av den tidligere utførselsavgiften, som ble avviklet i 1993.

Pensjonstrygdens utgifter til pensjon finansieres av en medlemspremie, en omsetningsavgift på salg av fisk og et bidrag fra pensjonstrygdens likviditetsfond. I løpet av 2020 var likviditetsfondet brukt opp og staten har gjennom statsgarantien måttet yte tilskudd til ordningen. For å sikre en bedre balanse i kostnadsdelingen mellom næringen og staten, er medlemspremien de siste to årene økte med 25 pst. ut over den årlige reguleringen som skal skje i takt med folketrygdens grunnbeløp. I samme tidsrom er omsetningsavgiften økt med 0,10 prosentpoeng. Medlemspremien og omsetningsavgiften utgjør i 2021 hhv. 11 749 kroner og 0,35 pst.

I 2020 ble det bevilget om lag 35 mill. kroner til Pensjonstrygden for fiskere som følge av statsgarantien. Med økningen av medlemspremie og omsetningsavgift som ble vedtatt i statsbudsjettene for 2020 og 2021, er underdekningen beregnet til om lag 41,5 mill. kroner for 2021 og deretter om lag 31,5 mill. kroner per år for årene 2022–2025. Uten endringer i dagens ordning forventes den ut fra visse forutsetninger å komme i balanse igjen mot midten av 2030-tallet. Med dagens ordning er nåverdien av statens forventede garantiansvar i perioden fram til midten av 2030-tallet beregnet til om lag 360 mill. kroner.

Arbeids- og sosialdepartementet varslet i statsbudsjettet for 2020 en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere med sikte på å finne fram til en varig løsning. Bakgrunnen for dette er dels at ordningen må tilpasses pensjonsreformen og dels at den er underfinansiert. Departementet har igangsatt arbeidet med dette og sendte 16. september 2021 på høring et forslag om lukking av ordningen. Fiskerpensjonen, slik den nå er innrettet, har en rekke svakheter, i tillegg til at den er underfinansiert. Å skulle foreta tilpasninger og forbedringer vil medføre økte kostnader som igjen vil utløse et behov for ytterligere økning i premie og avgifter. I høringsnotatet foreslås det derfor at ordningen lukkes, slik at den på sikt blir avviklet. I høringsnotatet er det pekt på mulige alternative lukkevarianter. Det er også redegjort for mulige løsninger knyttet til en eventuell videreføring av eksisterende ordning. I tillegg er det redegjort for private pensjonssparingsløsninger. Høringsfrist er satt til 16. desember 2021.

Regulering av grunnbeløp og pensjoner

I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021 ble det enighet om at alderspensjon under utbetaling fra folketrygden i 2021 skulle reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, men ikke høyere enn lønnsvekst. Videre fattet Stortinget ved behandlingen av Dokument 8: 53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021), vedtak om at regjeringen i forbindelse med trygdeoppgjøret for 2021 skulle legge inn en kompensasjon for trygdeoppgjøret 2020, tilsvarende differansen mellom dagjeldende reguleringsprinsipper og regulering som faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst.

Den 26. mars 2021 fremmet regjeringen Prop. 126 S (2020–2021) der regjeringen bl.a. redegjorde for hvordan man ville følge opp dette, og proposisjonen foreslo nødvendige bevilgningsendringer. Reguleringsfaktoren ble fastsatt slik at pensjonene fikk en vekst tilsvarende det som var nødvendig for at pensjonene skulle komme opp på det nivået de ville vært på dersom alderspensjon under utbetaling ble regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst i 2020 og gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, men ikke bedre enn lønnsvekst i 2021. Vedtaket ble fulgt opp gjennom en ny § 3 a i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden. Forskriftsendringen ble vedtatt ved kongelig resolusjon 30. april 2021.

Trygdeoppgjøret ble gjennomført 19. og 21. mai 2021 i tråd med vedtatte regler. Ny G fra 1. mai er 106 399, en økning på 4,98 pst. Alderspensjon under opptjening, uføretrygd og andre ytelser som reguleres med G, øker i gjennomsnitt med 4,98 pst. fra 1. mai, noe som gir en årsvekst på 3,83 pst. Med de føringer som følger av Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Dokument 8: 53 S (2020–2021) og Prop. 126 S (2020–2021) vil alderspensjon under utbetaling øke med 4,99 pst. fra 1. mai, som gir en årsvekst på 3,58 pst.

Stortinget vedtok 17. juni 2021, ved behandlingen av Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner 2021 og pensjonisters inntektsforhold, jf. Innst. 665 S (2020–2021), at trygdeoppgjøret i 2021 skulle gi 3,83 pst. årsvekst for løpende alderspensjoner. Oppfølgingen av vedtaket krever forskriftsendring, og betydelige administrative forberedelser i Arbeids- og velferdsetaten og i leverandører av offentlig tjenestepensjon. Forslag om endring i forskrift ble sendt på høring 16. september 2021.

Stortinget vedtok også ved behandlingen av Dok. 8: 53 (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021), vedtak 622 om at regjeringen skulle legge fram et lovforslag om å regulere pensjoner under utbetaling med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst med virkning fra 2022. Departementet sendte 16. september et lovforslag på høring med forslag til endringer i bestemmelsene om regulering av løpende pensjon fra folketrygden, i tråd med vedtak 622. I høringsnotatet foreslås det også at lovfestede pensjonsordninger som i dag har samme reguleringsbestemmelser som i folketrygden, eller har bestemmelser som viser direkte til reguleringsbestemmelsene i folketrygdloven, fra 2022 fortsatt skal regulere pensjoner under utbetaling på samme måte som i folketrygden. Når det gjelder ordninger og ytelser basert på tariffavtaler som i dag har samme reguleringsregler som i folketrygden, legges det til grunn at partene i ordningene vil følge opp med eventuelle endringer. Departementet vil fremme en lovproposisjon om endret regulering høsten 2021 slik at endringene kan få virkning for trygdeoppgjøret i 2022.

Økt minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister

Det ble i Stortingets budsjettvedtak 16. desember 2020, i tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om statsbudsjettet for 2021 besluttet å øke minste pensjonsnivå til enslige minstepensjonister med 5 000 kroner med virkning fra 1. juli 2021.

Videre fattet Stortinget 18. desember 2020 ved behandlingen av ny salderingen av statsbudsjettet 2020 vedtak 525 om at regjeringen skulle fremme forslag snarest mulig og senest innen utgangen av 1. kvartal 2021 om en engangsøkning på 4 000 kroner i minste pensjonsnivå for enslige for de som er pensjonister i 2020. Økningen skulle ikke ha varig virkning.

I forlengelsen av dette fattet Stortinget ved behandling av Dok. 8: 53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021), vedtak 620 om at beløpet på 4 000 kroner vedtatt i desember 2020 skulle videreføres som en permanent økning av minstepensjonen for enslige, fra 1. januar 2021, og legge dette på toppen av trygdeoppgjøret for 2021.

Departementet foreslo i tråd med disse vedtakene at den særskilte satsen til enslige pensjonister skulle øke med 4 000 kroner med virkning fra 1. mai 2020, og at økningen for perioden 1. mai 2020–30. april 2021 skulle etterbetales som en engangssum i 2021.

Vedtakene er omtalt i Prop. 126 S (2020–2021), og behandlet av Stortinget på bakgrunn av Innst. 356 S (2020–2021).

Melding om trygdeoppgjøret

Under behandlingen av Dok. 8: 53 S (2020–2021), jf. Innst. 221 S (2020–2021), fattet Stortinget bl.a. vedtak 618, 623 og 624.

Vedtak 618 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»

Vedtak 623 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre praksis med at trygdeoppgjørene legges frem som egen sak for Stortinget i vårsesjonen, fra og med trygdeoppgjøret for 2021.»

Vedtak 624 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner med sikte på å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene, der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.»

Til Stortingsbehandlingen av Prop. 126 S (2020–2021), jf. Innst. 356 S (2020–2021), hadde flertallet i komiteen denne tilrådingen:

«Stortinget ber regjeringen legge frem nødvendige forslag for å sikre at stortingsvedtak nr. 618 gjøres gjeldende med virkning f.o.m. trygdeoppgjøret i 2021.»

Som følge av dette la partene fram sine krav til saker av betydning for pensjonistene i drøftingsmøtet 19. mai 2021. Den videre oppfølgingen av vedtakene er omtalt i St. Meld. 33 (2020–2021) punkt 4:

«Departementet vil før trygdeoppgjøret 2022 komme tilbake med nærmere oppfølging av Stortingets vedtak 618. Departementet vil også gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner for å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene, der saker av betydning for pensjonister kan drøftes, jf. Stortingets vedtak 624, se punkt 2.»

Departementet har igangsatt en prosess for å følge opp vedtakene.

Som følge av vedtak 623 ble Meld. St. 33 (2020–2021) Regulering av pensjoner 2021 og pensjonisters inntektsforhold lagt fram for Stortinget i vårsesjonen i stedet for i forbindelse med Prop. 1 S. Meldingen ble behandlet i Stortinget 17. juni 2021. Meldingen inneholdt en redegjørelse for gjennomføringen og resultatet av trygdeoppgjøret, samt en redegjørelse for pensjonister inntektsforhold og utviklingen i antall mottakere av minste pensjonsnivå og lavinntekt blant alderspensjonister.

Ved behandlingen av Meld. St. 33 (2020–2021) ble det fattet fire vedtak, jf. Innst. 665 S (2020–2021). Vedtak 1281 og 1284 følges opp i Prop. 1 S (2021–2022) under Helse- og omsorgsdepartementet. Vedtak 1282 og 1283 faller under Arbeids- og sosialdepartementet.

Vedtak 1282 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ved forhandlinger om trygdeoppgjøret for 2022 gjøre vurderinger av om midlene til Den kulturelle spaserstokken bør økes og eller øremerkes i fremtidige budsjetter.»

Den kulturelle spaserstokken var tidligere en ordning som var finansiert av Helse- og omsorgsdepartementet og Kulturdepartementet i fellesskap, men er nå lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunen som en frivillig ordning der fylkeskommunene fordeler midler til kommuner. Regjeringens vurdering er at den kulturelle spaserstokken bør videreføres som en frivilling ordning for fylkeskommunene og vil derfor ikke øremerke midler til dette formålet.

Vedtak 1283 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2022 eller senest ved forhandlinger om trygdeoppgjøret for 2022 vurdere om det bør innføres en årlig støtte på 3 mill. kroner til Økonomitelefonen og Gjeldsassistanse som Pensjonistforbundet og Nav opprettet i 2017, men som nå videreføres av Pensjonistforbundet.»

Økonomisk rådgivning er et viktig tiltak for å motvirke gjeldsproblemer i private hushold. Alle kommuner har i dag plikt til å ha et tilbud om slik rådgivning som skal gjelde for alle kommunens innbyggere. I tillegg har Arbeids- og velferdsetaten opprettet en landsdekkende telefontjeneste som tilbyr råd og veiledning både overfor personer med gjeldsproblemer og andre økonomiske problemer. Kapasiteten ved økonomirådstelefonen ble utvidet i 2021. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2022 igangsette et arbeid med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Se omtale under kap. 621, post 63. De som har alvorlige og varige gjeldsproblemer kan dessuten søke om gjeldsordning hos namsmannen. På bakgrunn av samtlige av de nevnte ordningene er åpne for alle, antar vi at det ikke er behov for en særskilt statsstøttet tjeneste overfor pensjonister i tillegg. Det vil også være organisatorisk uhensiktsmessig at staten skal finansiere parallelle og overlappende tjenester av denne typen. Regjeringen vurderer derfor at det ikke bør innføres en årlig støtte til Pensjonistforbundet til dette formål.

6.2.5 Det sosiale sikkerhetsnettet

Det sosiale sikkerhetsnettet skal bidra til at alle får nødvendig bistand for å kunne delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet.

Arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvaret for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken og har en viktig rolle i forvaltningen av store deler av det sosiale sikkerhetsnettet. De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Sikkerhetsnettet omfatter også velferdstjenester og tiltak under andre departementer.

Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter viktige bidrag for å hindre at folk blir stående varig utenfor arbeids- og samfunnslivet, og er en del av samfunnets sikkerhetsnett.

Redusert risiko for at levekårsutfordringer går i arv

Norge er et land med høy sosial mobilitet, og tendensen til at ulikhet går i arv er mindre enn i mange andre land. Økonomisk vekst som har kommet brede lag av befolkningen til gode, høy sysselsetting og omfattende velferdsordninger har bidratt til at risikoen for fattigdom er mindre i Norge enn i de fleste andre land. Likevel rammes enkeltpersoner og familier av fattigdom og lavinntekt også i Norge. Fattigdom kan ramme helse, utdanningsmuligheter og sosialt liv.

Regjeringens mål er å bevare et samfunn med små forskjeller. Regjeringen vil redusere fattigdom og øke den sosiale mobiliteten gjennom å inkludere flere i arbeidslivet. Regjeringens førsteprioritet i velferdspolitikken er å bekjempe fattigdom, særlig blant barnefamilier, og sørge for at færre faller utenfor samfunns- og arbeidsliv. For å lykkes med å redusere fattigdom og risikoen for at levekårsutfordringer går i arv, kreves en innsats på flere politikkområder. Den samlede og tverrsektorielle innsatsen mot fattigdom er nærmere omtalt i del III i denne proposisjonen.

2030-agendaen med bærekraftsmålene er verdenssamfunnets arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom følges opp nasjonalt gjennom innsatsen for å redusere fattigdom og motvirke ulikhet. Regjeringen la i juni 2021 fram Meld. St. 40 (2020–2021) Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030.

Kunnskap, kompetanse og utdanning er de viktigste enkeltfaktorene som påvirker sosial mobilitet. Gratis utdanning og gode studiefinansieringsordninger demper betydningen av familiebakgrunn og øker den sosiale mobiliteten. Barnehager og skoler som løfter alle barn, uavhengig av foreldrenes bakgrunn, er viktig for å skape like muligheter for alle. Regjeringen har gitt barnehagepolitikken en tydeligere sosial profil gjennom flere tiltak for å fjerne økonomiske hindringer for at barn får gå i barnehage. Gjennomføring av videregående opplæring er viktig for å få en stabil tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen har lagt fram en fullføringsreform for at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring. Regjeringen gjennomfører en kompetansereform som legger til rette for å lære hele livet.

Deltakelse i arbeidslivet gir enkeltmennesker et selvstendig økonomisk livsgrunnlag, sosial tilhørighet og fellesskap. Svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig årsak til lav inntekt, og kan føre til dårligere levekår, helse og livskvalitet. Bred deltakelse i arbeidslivet bidrar til å motvirke økonomiske og sosiale forskjeller. Se omtale av inkluderingsdugnaden, ungdomsinnsatsen og andre tiltak for å inkludere flere i arbeidslivet under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Et av målene for regjeringens integreringsstrategi er at flere innvandrere får et stabilt og godt fotfeste i arbeidslivet. Ny integreringslov fra 1. januar 2021 skal legge til rette for at flere nyankomne flyktninger kan ta formell utdanning gjennom introduksjonsprogrammet, og setter tydeligere krav til norskkunnskaper.

De fleste barn i Norge vokser opp i familier med gode økonomiske vilkår. Samtidig er det barn og familier som faller utenfor sosiale fellesskap pga. svak økonomi og dårlige levekår. Det har over en tid vært en økning i andelen barn i husholdninger med lavinntekt. Regjeringen vektlegger tiltak som bidrar til at foreldrene kommer i arbeid. Dette vil bedre barnas og familiens levekår og muligheter både på kort og lang sikt. Regjeringen har iverksatt målrettede tiltak som bidrar til at barn i lavinntektsfamilier får delta i barnehage og SFO, og tiltak for å inkludere flere barn og unge i ferie- og fritidsaktiviteter.

Langvarig lavinntekt henger ofte sammen med andre levekårsutfordringer som familien har. Utfordringer knyttet til språk, helse, bolig og andre sosiale forhold kan hindre barna fra å delta på sosiale arenaer sammen med jevnaldrende. Dette kan ha negative konsekvenser for barnas levekår og livskvalitet, og påvirke barnas utvikling og livsmuligheter på lengre sikt. I oktober 2020 la regjeringen fram en ny samarbeidsstrategi for barn og ungdom i lavinntektsfamilier (2020–2023) Like muligheter i oppveksten. Strategien har som mål å fremme deltakelse og styrke mulighetene til barn som vokser opp i familier med lavinntekt, og bidra til å forebygge at fattigdom går i arv. Strategien inneholder tiltak som skal gi barna like muligheter som jevnaldrende til å gjennomføre utdanningsløp, ha gode og trygge boforhold, delta i organiserte fritidsaktiviteter og få bedre tilgang til helsetjenester. Det er innført ordninger for redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid i barnehage for familier med lav inntekt. Det er innført inntektsgradert foreldrebetaling i SFO, og ordningen med gratis SFO for familier med lav inntekt i utvalgte kommuner utvides i 2022. Tilskuddsordningen til inkludering av barn og unge i ferie- og fritidstilbud styrkes ytterligere i 2022, og det settes av midler til å starte utrulling av fritidskortet for barn fra seks til 18 år fra høsten 2022.

Det sosiale sikkerhetsnettet og den forebyggende innsatsen rundt utsatte familier er styrket. Innsatsen omfatter barnevernet, familievernet, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, rus- og psykiatriomsorg, oppfølging av barn av psykisk syke og barn av rusmisbrukere, og innsats mot vold og overgrep. Regjeringen har økt barnetrygden og engangsstønaden for foreldre uten rett på foreldrepenger.

Mange som står utenfor arbeidsmarkedet med langvarig lav inntekt har helseproblemer og utfordringer knyttet til psykisk helse og rus. Helsetjenestene inkludert tjenestetilbudet til rusavhengige og tiltak innen psykisk helse bidrar til bedre levekår og til å styrke den enkeltes forutsetninger for å delta i arbeidslivet. Regjeringen har gjennomført en opptrappingsplan for rusfeltet (2016–2020).

Innsatsen for å skape trygge og gode boforhold for alle og den boligsosiale innsatsen er viktig for å bedre levekårene for vanskeligstilte. Regjeringen har lagt fram en ny nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken (2021–2024). Staten bidrar til områdesatsinger i enkelte områder i storbyene med særskilte levekårsutfordringer.

Godt utbygde offentlige tjenester som utdanning, barnehager og helse- og omsorgstjenester reduserer forskjeller i levekår og legger til rette for deltakelse i arbeidslivet. Folketrygdens stønadsordninger gir inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet, tap av forsørger og høy alder. Skattesystemet bidrar til omfordeling gjennom finansieringen av offentlige tjenester og overføringer.

Kommunene har gjennom ansvaret for barnehage, skole og grunnleggende velferdstjenester en sentral rolle i å forebygge fattigdom. Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter viktige bidrag for å hindre utenforskap og skape et inkluderende samfunn.

De sosiale tjenestene i NAV-kontoret

Kommunene har gjennom sitt ansvar for de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen en sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet. Dette ansvaret omfatter forebyggende sosialt arbeid og de individuelle tjenestene opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram. Et flertall av mottakere av økonomisk stønad har et midlertidig og forbigående hjelpebehov, og mottar stønad kun i en kort periode, noe som også er i tråd med formålet med ordningen. Et betydelig mindretall mottar imidlertid stønad over lengre tid og har høy grad av stønadsavhengighet. Disse har gjennomgående svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet, og mange har helsemessige og sosiale problemer i tillegg.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for de kommunale sosiale tjenestene, og skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte. Viktige innsatsområder også i 2022 skal være tiltak som understøtter lovens krav om individuelle vurderinger, barne- og familieperspektivet og tilgjengelighet til tjenestene.

Regjeringen varsler i Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv at man vil ta initiativ til et program for å styrke og videreutvikle forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt. Programmet skal bidra til at kommunene i større grad forebygger utenforskap og sosiale problemer slik at færre blir stående permanent utenfor arbeids- og samfunnsliv. Kommunene skal få bedre kompetanse i forebyggende sosialt arbeid og kvaliteten på de individuelle sosiale tjenestene skal øke. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal ha hovedansvaret for gjennomføring av programmet.

Kvalifiseringsprogrammet er en lovpålagt oppgave for alle kommuner. Programmet er innrettet mot personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet med programmet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Deltakelse i kvalifiseringsprogrammet er en rettighet for de som fyller vilkårene i loven. Fra 1. januar 2019 ble det innført enkelte endringer i regelverket for kvalifiseringsprogrammet. Endringene gjelder inngangsvilkår, varighet og innhold i programmet, og skal samlet sett bidra til å gjøre programmet mer fleksibelt og tilgjengelig.

Antall deltakere i programmet økte fra i underkant av 5 500 ved utgangen av 2018 til om lag 6 700 ved utgangen av 2019. Ved utgangen av 2020 var antall deltakere i underkant av 7 000. Det framgår av en rapport fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at det er stor variasjon i hvordan NAV-kontorene arbeider med programmet. Det rapporteres om flere utfordringer, bl.a. knyttet til identifisering og kartlegging av potensielle deltakere, manglende kompetanse om programmet og de mulighetene det gir, og prioritering av ressurser til arbeidet med programmet. Samlet gir dette grunnlag for bekymring for om alle i målgruppen blir vurdert for deltakelse og får tilbud om program hvis de fyller lovens vilkår. Videre har det under pandemien vært vanskelig å fylle programmet med innhold og følge opp deltakerne godt nok.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har sammen med statsforvalterne siden innføring av programmet gjennomført en rekke kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak overfor kommunene. På regionalt nivå samarbeider statsforvalterne med Arbeids- og velferdsetatens fylkesledd om erfaringssamlinger, felles kompetanseplaner, strategier for fagutvikling, mv. Dette arbeidet videreføres og forsterkes i 2022. Partnerskapsmøtene mellom stat og kommunene vil også være en viktig arena for å drøfte mulige tiltak for å løse utfordringene knyttet til kvalifiseringsprogrammet.

Stortinget har vedtatt en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet for alle mottakere av økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven, jf. Innst. 208 L (2014–2015).

Kommuner som har erfaringer med å stille vilkår om aktivitet, kan vise til gode resultater, og da særlig for unge sosialhjelpsmottakere. Dette var bakgrunnen for at regjeringen høsten 2016 foreslo, og fikk Stortingets tilslutning til, at det i første omgang innføres en plikt for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til mottakere av økonomisk stønad under 30 år. Aktivitetsplikt for denne gruppen ble innført fra 1. januar 2017.

Det foreligger to delrapporter fra evalueringen av lovendringen. En første delrapport fra juni 2019 basert på casestudier fra seks NAV-kontor beskriver hvordan lovendringen har blitt implementert, hva som har fungert godt og områder hvor ansatte og brukere mener det er rom for forbedringer. Forskerne konkluderer med at det ser ut til at aktivitetsplikten bidrar til bedre oppfølging av brukergruppen, men at det er en generell og betydelig mangel at få NAV-kontor evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en meget sammensatt brukergruppe. En andre delrapport fra våren 2021 omhandler hvorvidt plikten for kommunene til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år har påvirket den enkeltes muligheter for overgang til arbeid eller utdanning, eller for å bli selvhjulpen på annen måte, og om den har hatt andre, utilsiktede konsekvenser.21 Resultatene som helhet tyder ikke på noen systematiske virkninger av lovendringen. Forskerne mener at resultatene ikke gir grunnlag for å konkludere om innføringen av aktivitetsplikt var vellykket eller ikke. Plikten, både for kommunen og for tjenestemottakeren, kan likevel være et nyttig hjelpemiddel i det sosialfaglige arbeidet.

Regjeringen mener at det å være i aktivitet har en verdi i seg selv og at det bør stilles krav og forventninger også til de som mottar økonomisk sosialhjelp. Arbeids- og sosialdepartementet vil i lys av erfaringene så langt med lovendringen fra 2017 vurdere hvordan man kan gjøre aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere til et bedre virkemiddel for å få flere i arbeid og til å bli selvforsørget.

For en vellykket integrering er det viktig at de som bor i Norge lærer seg norsk og kommer i arbeid eller utdanning. Regjeringen har i Granavolden-plattformen sagt at den vil stille krav om å delta i norskopplæring for mottakere av økonomisk sosialhjelp som pga. manglende norskferdigheter ikke er selvhjulpne. På bakgrunn av dette fremmet departementet høsten 2020 en lovproposisjon med forslag om endringer i aktivitetsplikten i sosialtjenesteloven for å bidra til at kommunen tar ansvar for å hjelpe og stille krav til mottakere av økonomisk sosialhjelp som trenger bedre norskkunnskaper for å komme i arbeid. De foreslåtte endringene om norskopplæringsplikt og vurderingsplikt ved vedtak om økonomisk sosialhjelp trådte i kraft 1. januar 2021.

Statsforvalterne har i 2020–2021 gjennomført en landsomfattende undersøkelse med tilgjengeligheten til sosiale tjenester i NAV-kontoret, via personlig oppmøte på NAV-kontoret, telefon og digitale løsninger Det skal i 2022 og 2023 gjennomføres landsomfattende tilsyn med NAV-kontorets ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester.

Det er behov for å bedre det offentlige hjelpetilbudet til personer med gjeldsproblemer. Det er grunn til å tro at presset på den økonomiske rådgivningstjenesten i arbeids- og velferdsforvaltningen vil øke i kjølvannet av koronapandemien. Det er iverksatt tiltak for å bedre tilbudet og tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2022 igangsette et arbeid med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning.

I Granavolden-plattformen fastslås det at barnetrygden for barn fra null til fylte seks år skal økes i stortingsperioden, og at regjeringen vil sørge for at dette også kan komme familier som er avhengige av økonomisk sosialhjelp til gode. Dette ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2020 og 2021. For å tydeliggjøre at kommunene skal la dette komme sosialhjelpsmottakere til gode, har de statlige veiledende satsene for økonomisk stønad til livsopphold for kategorien barn 0-5 år blitt økt tilsvarende økningen i barnetrygden. Kommunene har uansett rett og plikt til alltid å gjøre individuelle vurderinger av behov, og til å bruke skjønn ved utmåling av stønad. Med unntak av barns inntekter, har kommunene også rett til å vurdere inntektsgrunnlaget, herunder om barnetrygden skal inkluderes.

0–24-samarbeidet (2015–2020) har hatt som mål å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge i alderen 0–24 år gjennom bedre samarbeid mellom tjenestene for å hindre frafall i videregående opplæring og senere utenforskap i samfunnet. Samarbeidet ble avsluttet i sin nåværende form i april 2021. Kunnskapsdepartementet har ledet samarbeidet, der Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet deltok. Underliggende direktorater har jobbet med å skape et felles kunnskapsgrunnlag, samordne virkemidler, tverrfaglige utviklingstiltak, og å bygge kapasitet for varig innsats på tvers av sektorer. Direktoratene har levert sluttrapport og gitt anbefalinger om videre arbeid med tverrsektoriell samordning. Det er et stort behov for å koordinere samarbeid om utsatte barn og unge som overskrider sektorområder og forvaltningsnivåer. I Strategi for utvikling av departementsfellesskapet – Gode hver for oss. Best sammen. (2021−2025) lanseres kjernegrupper som en ny arbeidsform for å sikre flerfaglig samarbeid og forankring ved gjenstridige problemer. Kjernegrupper skal ivareta samordnet utvikling og gjennomføring av tverrgående politikk på komplekse områder. Det er under etablering en kjernegruppepilot for samordning av arbeidet for utsatte barn og unge. Det videre samarbeidet om utsatte barn og unge vil tas inn i kjernegruppepiloten.

Sosialt entreprenørskap

Sosiale entreprenører utvikler og tar i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige utfordringer. Gjennom innovasjon, samarbeid på tvers og nye nettverk, kan vi få bedre resultater. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å bedre betingelsene for sosiale entreprenører slik at de kan bidra til å løse sosiale utfordringer i samfunnet, særlig ved å få flere inn i arbeidslivet.

I Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor – En helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv presenteres flere nye tiltak. Målet er å legge til rette for samarbeid med flere ulike typer leverandører, deriblant sosiale entreprenører. Som leverandør av arbeidsmarkedstjenester kan sosiale entreprenører konkurrere om utlyste oppdrag, og slik være med å øke både mangfoldet og kvaliteten i tilbudet. Arbeids- og sosialministeren har i forlengelsen av meldingen lagt fram en strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet. Strategien inneholder fire innsatsområder: Øke bruken av innovative anskaffelser (innkjøp) for arbeidsmarkedstiltak, øke kunnskapen og kompetansen om innovative anskaffelser og sosialt entreprenørskap, prøve ut nye finansieringsmodeller for sosial innovasjon, og særskilte tiltak for å øke involveringen av ideelle aktører på arbeids- og velferdsfeltet. Målet er et bedre tilbud til brukere av arbeids- og velferdsforvaltningens tjenester og flere i jobb eller utdanning. Regjeringen vil også vurdere endringer i regelverk og forvaltning av tilskuddsordningen til sosialt entreprenørskap rettet mot fattigdom og sosial eksklusjon og andre endringer som kan bidra til at samarbeid med sosiale entreprenører i større grad inngås i utvikling av de sosiale tjenestene. Se nærmere omtale under kap. 621, post 70.

Velferdsobligasjoner brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang et arbeid med et pilotprosjekt med formål å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63 for status for pilotprosjektet.

Kommunene/NAV-kontorene skal i 2022 gis mulighet til å søke om tilskudd til lokale prosjekt med effektkontrakter eller liknende modeller for finansiering og utvikling av nyskapende løsninger på sosiale problemer. Det settes av 5 mill. kroner til formålet. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

6.3 Et sikkert og seriøst arbeidsliv

De fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Arbeidsforholdene er jevnt over bedre enn i andre land. Selv om flertallet av arbeidstakere trives på jobben og jobber under gode arbeidsforhold, og de fleste virksomheter drives seriøst, gjelder ikke dette for alle arbeidstakere og alle virksomheter. Det er utfordringer i deler av arbeidslivet, spesielt i enkelte yrker og næringer. Useriøse virksomheter og kriminelle aktører kan forårsake alvorlige konsekvenser i form av utnyttelse av arbeidstakere, manglende HMS-tiltak som igjen kan gi økt risiko for skade, samt undergrave velferdsordningene ved å unndra av skatter og avgifter. Videre kan seriøse virksomheter oppleve urimelig konkurranse med useriøse virksomheter som ikke følger lover og regler. Et sikkert og seriøst arbeidsliv er derfor viktig både for arbeidstakerne, virksomhetene og samfunnet.

Vi står fortsatt overfor viktige utfordringer når det gjelder å bidra til et seriøst, trygt og fleksibelt arbeidsliv. I tillegg til innsatsen mot useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, samt myndighetenes oppfølging og regulering av arbeidsforhold og sikkerhet, vil også innsatsen knyttet til det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet bidra til målet om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

For en nærmere omtale av arbeidsmiljøtilstanden, se del I, punkt 3.3. For omtale av det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, se under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

6.3.1 Fleksibilitet og trygge rammer i arbeidslivet

Regjeringen har som mål å legge til rette for et arbeidsliv med både trygghet og fleksibilitet for arbeidstakere og seriøse arbeidsgivere, og et velfungerende trepartssamarbeid med høy organisasjonsgrad.

Norsk arbeidsliv kjennetegnes generelt av raske omstillinger og høye krav i jobben, samtidig som de fleste arbeidstakere opplever stor grad av selvbestemmelse i sin arbeidssituasjon.22 Utviklingen går i retning av økende spesialisering og høyere krav til kompetanse. Behovet for, og mulighetene til, mer fleksibilitet i arbeidslivet er økende. Mange arbeidstakere ønsker mer fleksibilitet for å gjøre det enklere å kombinere jobb og privatliv. Regjeringen vil legge til rette for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet, og vil fortsette arbeidet med å modernisere og tilpasse regelverket til et omstillingsdyktig og velfungerende arbeidsliv.

Konsekvensene av koronapandemien og de iverksatte nødvendige smitteverntiltakene har påvirket deler av arbeidslivet også i 2021. Regjeringen har fulgt opp med flere midlertidige kompenserende tiltak, bl.a. knyttet til utvidelse av fortrinnsrettsbestemmelsen i arbeidsmiljøloven.

Stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemien

Ved behandling av Prop. 72 LS (2020–2021), Innst. 232 S (2020–2021) S-delen, fattet Stortinget følgende vedtak (nr. 631, 18. februar 2021):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 14-2 (4) for å sikre midlertidig utvidelse av fortrinnsbestemmelsen med 12 måneder for å styrke stillingsvernet for ansatte som har fått avviklet sitt arbeidsforhold med begrunnelse i pandemiens virkninger.»

På bakgrunn av anmodningsvedtaket fremmet departementet våren 2021 forslag om å utvide fortrinnsretten til ny ansettelse for arbeidstakere som har fått avviklet sitt arbeidsforhold pga. virkninger av koronapandemien, jf. Prop. 154 L (2020–2021). Stortinget vedtok endringen, som trådte i kraft 1. juli 2021. Endringen går ut på at fortrinnsretten i arbeidsmiljøloven § 14-2 fjerde ledd i slike tilfeller skal utvides med 12 måneder, det vil si at arbeidstaker vil ha fortrinnsrett til ny ansettelse i perioden fra oppsigelsestidspunktet og i to år fra oppsigelsesfristens utløp. Utvidelsen av fortrinnsretten er midlertidig og vil gjelde for arbeidsforhold som avvikles i perioden fra 1. juli 2021 til og med 31. desember 2021. Anmodningsvedtaket anses med dette fulgt opp.

For omtale av de midlertidige endringene knyttet til arbeidsmarkedsområdet, se nærmere omtale i del I og under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. For nærmere omtale av Arbeidstilsynets oppfølging av karantene- og smittevernreglene i arbeidslivet, se omtale under kap. 640 Arbeidstilsynet.

Tilknytningsformer i arbeidslivet

Hovedregelen i norsk arbeidsliv er at arbeidstakere skal ha fast ansettelse. Slik er det også i praksis. Nærmere 80 pst. av alle sysselsatte har enten fast ansettelse i heltidsstilling, fast ansettelse i deltidsstilling over 20 timer i uken eller er selvstendig med egne ansatte eller arbeider innen primærnæringene. Andelen med fast tilknytning til arbeidslivet er høyere i Norge enn gjennomsnittet for OECD- og EU-landene.23 Registerdata viser en jevn økning i andelen fast ansatte de siste 20-25 årene, og det er ingen tegn til at det totale omfanget av andre tilknytningsformer har økt.24 Departementet vil følge utviklingen på området videre og gjennomfører et kartleggingsprosjekt som gjelder perioden fram til 2023.

Midlertidig ansatte utgjorde 7,7 pst. av alle ansatte i 2020.25 Kartlegginger viser at det har vært små endringer i bruken av midlertidig ansettelse siden lovendringen i 2015, da det ble innført en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv måneder, jf. tabell nedenfor. Det ble samtidig innført regler om karantene og kvote for denne adgangen. Rundt 40–50 pst. av de midlertidig ansatte går over i fast jobb etter ett år. Denne andelen har vært stigende de siste 20–25 årene. Sannsynligheten for å gå over i fast stilling er lavere for innvandrere og personer med lite utdanning.26

Om lag 1,5–2 pst. av årsverkene i norsk arbeidsliv utføres av arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak. Registerdata viser at innleie fra bemanningsforetak økte fra under 0,4 pst. i 1995 til om lag 1,5 pst. av samlet sysselsetting i 2018.27 Arbeidsinnvandrere fra nye EU-land har utgjort en økende andel av lønnstakerne i bemanningsforetakene. Tall fra bemanningsbransjen i NHO Service og Handel viser at omfanget av innleie er blitt redusert siden 2019, med en betydelig nedgang innen byggenæringen. Også SSBs statistikk viser en viss reduksjon i sysselsettingen innen arbeidskrafttjenester fra 2019 til 2020. Bransjens egne tall for 2021 tyder på at nedgangen nå har stanset. Den statistikken som foreligger om innleie fanger ikke opp hele bildet, bl.a. er det ikke tall for omfanget av leie av arbeidskraft som skjer mellom produksjonsvirksomheter.

Det er bred enighet om at bruk av innleie av arbeidskraft ikke skal erstatte faste ansettelser, men være et supplement i særskilte situasjoner. Regelverket ble endret med virkning fra 1. januar 2019. Endringene omfatter en presisering i arbeidsmiljøloven av hva fast ansettelse innebærer, samt en presisering av at arbeidsavtalen skal gi forutsigbarhet for når arbeid skal utføres også der arbeid skal utføres periodevis. Det ble også vedtatt at alle virksomheter som ønsker å inngå lokal avtale om tidsbegrenset innleie, må være bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven. Departementet har satt i gang et arbeid for å kartlegge konsekvenser av nytt regelverk.

Med virkning fra 1. juli 2020 ble det gitt kompetanse til Arbeidstilsynet (samt Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet på sine områder) for å føre tilsyn med at vilkårene for innleie er til stede og at kravet til likebehandling av utleide arbeidstakere etterleves. Tilsynsmyndighetene skal kunne gi pålegg til virksomheter om å stanse ulovlig innleie og gi vilkår som innebærer likebehandling. Tilsynsmyndighetene kan imidlertid ikke gi pålegg om fast ansettelse eller utbetaling av korrekt lønn, og dette må fortsatt håndheves privatrettslig av den enkelte. I statsbudsjettet for 2021 ble, bl.a. på bakgrunn av dette, bevilgningene til tilsynsmyndighetene økt. Arbeidstilsynet har gjennomført et pilotprosjekt ved bygge- og anleggsvirksomheter i Oslo og omegn. Erfaringer fra denne tilsynsaktiviteten var at det viste seg nødvendig å innhente dokumentasjon fra virksomhetene i flere omganger og at det var utfordrende å vurdere om innleie var lovlig eller ikke basert på den framlagte dokumentasjonen. Se nærmere omtale om Arbeidstilsynet under kap. 640.

Regjeringen satte i august 2019 ned et utvalg som skulle vurdere ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget ble bl.a. bedt om å beskrive og vurdere relevante utviklingstrekk og eventuelle utfordringer i arbeidslivet når det gjelder tilknytningsformer og virksomhetsorganisering, herunder vurdere om det gjeldende rammeverket for tilknytningsformer er tilstrekkelig tydelig, hensiktsmessig og tilpasningsdyktig for dagens og framtidens arbeidsliv. Utvalget leverte sin utredning 23. juni 2021, NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering. Utredningen er sendt på høring med frist 1. november 2021.

Utviklingen i andel midlertidig ansatte for perioden 2013–2020

I perioden 2013–2020 har antallet midlertidig ansatte endret seg lite, mens andelen er blitt lavere som følge av flere sysselsatte. Pga. omlegging av statistikken foreligger det ikke oppdaterte tall for 2021.

Utviklingen i andel deltidsansatte for perioden 2013–2020

Fra 2013 til 2020 økte antallet kvinner som arbeider heltid med om lag 90 000 personer. Pga. omlegging av statistikken foreligger det ikke oppdaterte tall for 2021.

Særtrekk og omfang ved konsern- og franchiseorganisering

Ved behandling av Dokument 8:204 S (2017–2018), Innst. 392 S (2017–2018), gjorde Stortinget følgende vedtak (nr. 911, 12. juni 2018):

«Stortinget ber regjeringa greie ut omfang og særtrekk ved organiseringar som franchise, konsern og liknande, med vekt på arbeidsgivaransvar og arbeidstakar sine rettar samt franchisetakar sin posisjon overfor franchisegivar.»

Departementet har gjennomført en ekstern utredning som viser at organiseringer i konsern har et betydelig omfang.28 Konserndannelser innebærer at to eller flere rettslig sett selvstendige selskaper er knyttet sammen som mor- og datterselskaper. Antallet virksomheter med sysselsatte som inngår i konsern har økt fra om lag 32 000 i 2009 til om lag 45 000 i 2019. Antallet ansatte i slike virksomheter har økt fra om lag 1,1 millioner til 1,4 millioner i samme tidsrom. Dette innebærer at om lag halvparten av alle sysselsatte er ansatt i konsern.

Franchiseorganisering innebærer et avtaleregulert forhold mellom virksomheter der et foretak som er franchisegiver utarbeider et forretningskonsept som franchisetaker får rett til å gjøre bruk av mot vederlag. Ifølge utredningen var det om lag 3 600 virksomheter med franchiseorganisering i 2019, som sysselsatte om lag 51 000 personer. Franchise benyttes i all hovedsak innen detaljhandelen, men også i disse bransjene er det konsern som er den dominerende driftsformen målt i omfang, omsetning og sysselsetting.

Varehandel er en stor næring med mange sysselsatte. Karakteristisk for næringen er at det er mange unge arbeidstakere, stor utskifting i arbeidsstokken, mange som arbeider deltid, færre organiserte arbeidstakere og virksomheter og lavere utbredelse av tariffavtaler. Dette preger også virksomhetene med franchiseorganisering. Utredningen som er gjort tyder på at lønnsnivået i franchisetilknyttede virksomheter er lavere enn gjennomsnittet, mens det ligger høyere for ansatte tilknyttet konsern, hvor det også er en høyere andel virksomheter med tariffavtale.

Temaer knyttet til konsern- og franchiseorganisering er vurdert i NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering. Et flertall i utvalget har fremmet enkelte forslag til endringer som vedrører regelverket for arbeidstakere i konsern. Flertallet anmoder om at det gjøres videre utredninger når det gjelder hvordan nye selskapsstrukturer og avtalerelasjoner mellom virksomheter kan utfordre maktrelasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. I sin innstilling peker for øvrig utvalget på at arbeidstakere innen franchisevirksomheter ikke har de samme mulighetene som arbeidstakere i konsern til representasjon og medvirkning overfor andre som har påvirkning på rammebetingelsene for virksomhetene. På den andre siden viser utvalget til at det er forskjeller mellom disse driftsformene. Mens konsernorganisering innebærer et kontrollerende eierskap er franchise basert på kontrakter mellom uavhengige virksomheter.

Departementet viser til den kunnskapen som er lagt fram gjennom den eksterne utredningen om konsern og franchise og anser at anmodningsvedtaket med dette er fulgt opp.

Styrke det organiserte arbeidslivet

Organisasjonsgraden for arbeidstakere i Norge er lavest i Norden, men høy i internasjonal sammenheng. De siste ti årene har andel fagorganiserte arbeidstakere ligget stabilt på rundt 50 pst. I perioden 2013–2020 har antallet medlemmer i norske fagforeninger økt med nesten 200.000. 29

Samtidig er det utviklingstrekk som gjør at det kan være grunn til å se nærmere på utfordringer med å opprettholde, og eventuelt styrke, organisasjonsgradene i arbeidslivet. Organisasjonsgraden på arbeidsgiversiden i privat sektor har vært økende, fra om lag 50 pst. på 1980-tallet til i overkant av 70 pst. i dag. Tariffavtaledekningen i privat sektor har samtidig gått noe ned. Under halvparten av arbeidstakerne i privat sektor arbeider i virksomheter som er omfattet av tariffavtaler.30 Når det gjelder offentlig sektor antas alle virksomheter å være medlem av en arbeidsgiverorganisasjon eller tilsvarende ordning.

Utfordringene med å opprettholde og styrke det organiserte arbeidslivet er tatt opp i drøftinger mellom myndighetene og partene i arbeidslivet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. I 2019 ble det satt ned en arbeidsgruppe med formål om å se på organisasjonsgradene i arbeidslivet, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Arbeidsgruppen fikk i oppgave å jobbe fram et grunnlag for en diskusjon i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd om felles innsats for økt organisasjonsgrad. Arbeidsgruppens rapport ble behandlet i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd i juni 2021. I rapporten pekes det på mulige tiltak og områder som det kan være aktuelt å arbeide videre med, særlig når det gjelder å styrke kunnskapen om det organiserte arbeidslivet. Saken er til oppfølging i departementet og vil bli drøftet videre med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.

Etter initiativ fra arbeidsgruppen ble det igangsatt et FoU-prosjekt som har belyst hva som påvirker organiseringen av arbeidsgiverne og deres bruk av og holdninger til tariffavtaler. Rapporten viser at den prinsipielle oppslutningen om den norske modellen er høy. I vurdering av medlemskap legger medlemmene av arbeidsgiverorganisasjonene vekt på råd og bistand de kan få i rollen som arbeidsgiver, bransjefellesskapet og rollen arbeidsgiverorganisasjonene spiller som aktører i nærings- og bransjepolitikken. I tillegg vektlegger de organiserte virksomhetene viktigheten av å støtte opp om det organiserte arbeidslivet.31

Departementet følger utviklingen videre. I samarbeid med partene i arbeidslivet er det også gjennomført flere andre forskningsprosjekter for å få oppdatert kunnskap om det organiserte arbeidslivet, erfaringer med allmenngjøringsordningen, medvirkning og medbestemmelsesordninger og utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet.

Heltid/deltid

Arbeidsstyrken er samfunnets viktigste ressurs. Det er ikke nødvendigvis et mål i seg selv at deltidsandelen skal være så lav som mulig, men det er viktig å motvirke ufrivillig deltid og legge til rette for mer heltid der deltid er utbredt i dag. Det er derfor viktig for regjeringen å legge til rette for en heltidskultur i arbeidslivet. Andelen deltidsansatte i norsk arbeidsliv er om lag 25 pst. De aller fleste som jobber deltid i Norge, svarer i undersøkelser at de ikke aktivt har søkt om høyere stillingsprosent. Om lag 82 000 deltidsansatte var undersysselsatte i 2020, som betyr at de forsøkte å få lengre avtalt arbeidstid og var disponible for å arbeide flere timer. I 2020 utgjorde undersysselsatte i overkant av tolv pst. av alle deltidsansatte og tre pst. av alle sysselsatte. 52 000 av disse var kvinner og to av tre var under 40 år. Om lag én av tre undersysselsatte jobbet innen helse- og sosialtjenester.

Det er flest kvinner som arbeider deltid. Mønsteret er likevel slik at i de deler av arbeidsmarkedet der det er mye deltid for kvinner er det også mye deltid blant menn. Over tid har forskjellen mellom menn og kvinner avtatt, bl.a. i takt med at flere kvinner har tatt høyere utdanning. For kvinner har deltidsandelen avtatt fra nærmere 40 pst. i 2013 til om lag 35 pst. i 2020. For menn har deltidsandelen økt fra i overkant av 14 pst. i 2013 til i overkant av 15 pst. i 2020. Særlig i 2020 falt deltidsandelen blant kvinner, mens den økte noe for menn. Dette må ses i sammenheng med koronapandemien og bortfall av typisk deltidsjobber med en overvekt av kvinner. For menn var det til en viss grad motsatt. I gjennomsnitt for 2020 var det 90 000 flere heltidssysselsatte kvinner enn i 2013. Jf. også tabell over, samt nærmere omtale under del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet.

Arbeidsmiljøloven har siden 2005 hatt regler som gir deltidsansatte rett til å få utvidet sin stilling framfor at arbeidsgiver gjør en ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten er et av flere virkemidler for å legge til rette for heltidsarbeid. En lovendring fra 2014 gir deltidsansatte som de siste tolv månedene jevnlig har arbeidet utover den avtalte arbeidstiden, rett til å få utvidet sin stilling tilsvarende det som har vært den faktiske arbeidstiden. En lovendring som trådte i kraft 1. januar 2019 fastslår at en deltidsansatt også kan ha fortrinnsrett til bare en del av en utlyst stilling.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven er styrket med flere forpliktelser. Alle offentlige og større private arbeidsgivere skal kartlegge bruken av ufrivillig deltidsarbeid i virksomheten, og redegjøre for dette. Dette skal gjøres hvert annet år. Kartleggingen av ufrivillig deltidsarbeid skal gjennomføres første gang senest i 2021, og det skal redegjøres for dette senest i virksomhetenes årsberetning/årsrapport for regnskapsåret 2021. For departementets egen omtale vises til del III, og for omtale av eventuelle konsekvenser for likestilling knyttet til ufrivillig deltid vises også til omtalen i del I.

Arbeidstid, ferie og hjemmearbeid

Arbeidstidsbestemmelsene i lov og avtaleverk skal sikre vern av arbeidstakere. Reglene ivaretar også arbeidstakernes og virksomhetenes behov og ønsker om fleksibilitet. Regjeringen har fulgt opp Arbeidstidsutvalgets vesentligste anbefalinger fra NOU 2016: 1 Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet. Departementet følger også utviklingen på området videre, og Statens arbeidsmiljøinstitutt har i 2021 fått i oppdrag å opprette et nasjonalt arbeidstidsregister. Registeret skal gi bedre data- og kunnskapsgrunnlag om hvordan arbeidstidsordninger påvirker helse og sikkerhet blant norske arbeidstakere.

Departementet har satt ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere behovet for sikring av feriepenger og eventuelle løsninger for dette. Utvalget skal belyse hvordan virksomhetene organiserer og planlegger sine feriepengeutbetalinger. Det skal også belyses i hvilket omfang ansatte eventuelt ikke får utbetalt opptjente feriepenger fra arbeidsgiver og årsakene til dette, herunder om koronautbruddet har hatt noen betydning. Utvalget skal avgi sin rapport innen 1. desember 2021.

Etter at koronapandemien brøt ut har mange arbeidstakere arbeidet fra hjemmekontor. Dette har reist ulike spørsmål, bl.a. knyttet til regelverket på området. Det gjelder en egen forskrift fra 2002 om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem (forskrift 5. juli 2002 nr. 715). Denne har blitt særlig aktualisert i forbindelse med pandemien og økt bruk av hjemmekontor. I april 2021 sendte departementet på høring et forslag til endringer i forskriften. Høringsfristen var 23. juli 2021, og saken er under oppfølging i departementet.

For å styrke kunnskapsgrunnlaget på området er det gjennomført en systematisk kunnskapsoppsummering av eksisterende forskning, samt igangsatt en kartlegging for å undersøke omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid. Sluttrapporten fra kartleggingen skal foreligge i mars 2022.

Vold og trakassering

ILO vedtok sommeren 2019 konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen er en internasjonal arbeidslivsstandard og anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering. Den er den første internasjonale avtalen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen har relevans for likestilling og arbeidsliv og har bl.a. fokus på kjønnsbasert vold og trakassering, herunder seksuell trakassering. Konvensjonen har et bredt anvendelsesområde og detaljerte bestemmelser om lovverk og virkemidler.

I forbindelse med arbeidet med å utrede norsk gjennomføring av konvensjonen har departementet hatt en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet. Kulturdepartementet deltok også i arbeidsgruppen. Partene har gitt innspill til det videre arbeidet med konvensjonen, og departementet følger opp saken videre.

Varsling

Stortinget vedtok våren 2021 endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven som gir Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse etter varsling etter arbeidsmiljøloven. Endringene ble fremmet av regjeringen i Prop. 154 L (2020–2021), og er en oppfølging av Varslingsutvalgets innstilling.32 Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2021.

EU har vedtatt et direktiv om vern av personer som varsler om brudd på nærmere angitt EU-regelverk. Regjeringen er i gang med å vurdere om, og eventuelt i hvilken grad, dette er EØS-relevant og hvilke konsekvenser det vil ha for det norske regelverket ved en eventuell innlemmelse i EØS-avtalen.

6.3.2 Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

De aller fleste i Norge har gode og anstendige arbeidsvilkår. Useriøsitet er likevel en utfordring i deler av arbeidslivet, og innebærer brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven om arbeidskontrakter, arbeidstid, overtid mv. Det kan også innebære mangler ved opplæring, sikkerhetstiltak og innkvartering som arbeidsgiver har ansvar for. Utenlandske arbeidstakere med begrensede språkkunnskaper og manglende kunnskap om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet er særlig utsatt for useriøse virksomheter.

Konsekvensene av useriøsitet er alvorlige. Det kan føre til utnyttelse av arbeidstakere, virke konkurransevridende, svekke rekrutteringen til utsatte yrker og bransjer og seriøse virksomheter kan tape oppdrag og kunder til useriøse aktører. Utfordringene krever kontinuerlig og bred innsats.

Koronapandemien har medført økt etterspørsel etter tjenester i bransjer som er særlig belastet med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet. Useriøse virksomheter kan i enkelte tilfeller presse kostnader ved at arbeidstakere utnyttes for å vinne konkurranse om kunder og anskaffelser. Regjeringen vil fortsette å legge til rette for at det skal bli lettere å drive seriøst, gjennom at de useriøse arbeidsgiverne som tøyer og bryter reglene ikke skal vinne i konkurransen mot de seriøse, og at de useriøse og kriminelle aktørene skal tas.

Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet, som sist ble revidert i 2021, inneholder flere tiltak for å fremme seriøsiteten i arbeidslivet. Se nærmere omtale av strategien i punkt 6.3.3 om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet.

Et viktig mål for Regjeringen er å redusere markedet for de kriminelle aktørene. Det må bli lettere å finne fram til de seriøse aktørene og vanskeligere for de useriøse aktørene å tilby sine tjenester. Dette skal bl.a. skje gjennom å ta i bruk digitale løsninger for å gjøre informasjon om virksomheter lettere tilgjengelig for offentlige oppdragsgivere, private virksomheter og forbrukere, slik at de kan velge seriøse og lovlydige leverandører. Det er utarbeidet et tverretatlig felles rammeverk for å tilgjengeliggjøre seriøsitetsinformasjon til dette formålet. Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer arbeidet med juridiske avklaringer og rammer for deling av informasjon for dette.

Offentlig sektor er en betydelig markedsaktør og har et særlig ansvar for å sørge for ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv. I 2018 og 2019 ble det gitt en fellesføring i tildelingsbrevene til alle statlige virksomheter om at de skal gjennomføre anskaffelsene sine på en måte som motvirker arbeidslivskriminalitet. I 2018 lanserte Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)33 en digital veileder til forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. DFØ har gjennomført flere ulike veiledningsaktiviteter knyttet til veilederen, bl.a. i samarbeid med Arbeidstilsynet.

Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet vil innlede dialog med næringslivs- og arbeidstakerorganisasjoner, offentlige oppdragsgivere og andre aktuelle aktører for å vurdere behovet og mulighetene for felles generelle anbefalinger om seriøsitetskrav innenfor offentlige anskaffelser. Arbeids- og sosialdepartementet har også lyst ut et oppdrag for å få mer kunnskap om hvordan offentlige innkjøp, herunder profesjonalisering av innkjøp og regelverk, bidrar til å fremme seriøsitet hos leverandører til det offentlige.

Regjeringen sendte i desember 2020 på høring et forslag om å etablere en godkjenningsordning for virksomheter i bilbransjen. Forslag til forskriftshjemmel for å etablere en godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr «tjenester innen vedlikehold og reparasjon av motorvogn», ble vedtatt av Stortinget ved lovvedtak 161 (2020–2021). Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på å fastsette forskrift for å etablere godkjenningsordningen i løpet av høsten 2021.

Allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig virkemiddel for å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Tariffnemnda, som er et uavhengig forvaltningsorgan, fastsetter allmenngjøringsforskrifter. Etter krav fra en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon kan Tariffnemnda fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter. Det betyr at det er et lønnsnivå framforhandlet av tariffpartene som blir minstelønn i hele området, og ikke myndighetene som fastsetter minstelønn. Det er nå allmenngjorte forskrifter i ni bransjer. Arbeidstilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av forskriftene.

Statens vegvesen fikk i 2020 myndighet til å innhente opplysninger som Arbeidstilsynet trenger for tilsyn med gjeldende allmenngjøringsforskrifter for veitransport, og til å overføre disse opplysningene til Arbeidstilsynet. Samarbeidet med Statens vegvesen gir Arbeidstilsynet et bedre grunnlag for å velge ut virksomheter for kontroll og styrker dermed tilsynet med de allmenngjorte kravene til minstelønn og diett.

Det er viktig at utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere kjenner til sine plikter og rettigheter i det norske arbeidslivet. Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet, Utlendingsdirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten driver et informasjonsarbeid overfor denne gruppen og informasjonstilbudet er blitt styrket de senere år. Gjennom Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) samarbeider Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Utlendingsdirektoratet om å gi informasjon og veiledning til utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere. SUA er også viktig for å avdekke ulovlige arbeidsforhold og identitetsjuks. Etatene arbeider med å styrke og videreutvikle disse servicesentrene. Det nye Europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA) vil bl.a. også kunne bidra til bedre informasjon til utenlandske arbeidstakere og virksomheter.

Treparts bransjeprogrammer – samarbeid om innsats i utsatte bransjer

Treparts bransjeprogrammer er et viktig virkemiddel for å målrette innsatsen overfor de deler av arbeidslivet hvor utfordringene er størst. Treparts bransjeprogrammer mobiliserer arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter til i felleskap å dokumentere og ta fatt i felles erkjente utfordringer knyttet til arbeidsforhold og arbeidsmiljø.

Det første bransjeprogrammet ble etablert som et pilotprosjekt i renholdsbransjen fra høsten 2010, og ble en etablert ordning fra 2012. I 2014 ble det etablert bransjeprogrammer innen uteliv og deler av transportnæringen, og fra høsten 2018 for bilbransjen. Bransjeprogrammene har gjennomført og iverksatt flere informasjons- og veiledningstiltak for å bedre arbeidsforholdene i bransjene, og de gir forslag til tiltak for å oppnå ryddige lønns- og arbeidsforhold.

Treparts bransjeprogrammer er etablert som en langsiktig satsing. Selv om flere av bransjeprogrammene har vært operative i flere år, gjenstår det fortsatt utfordringer i disse bransjene. På oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet har Deloitte AS gjennomført en evaluering av treparts bransjeprogram som arbeidsform. Resultatene fra evalueringen blir fulgt opp i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Vilkår for aktører med drift av helse- og omsorgstjenester

Ved behandling av Dokument 8:32 S (2017–2018), Innst. 123 S (2017–2018), fattet Stortinget følgende vedtak (nr. 511, 27. februar 2018):

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan sikres at aktører som mottar offentlige tilskudd til drift av helse- og omsorgstjenester, har lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med det som gjelder i offentlige virksomheter.»

I foreløpige tilbakemeldinger til Stortinget er det vist til at Velferdstjenesteutvalget, som skulle utrede offentlig finansierte velferdstjenester, skulle se hen til anmodningsvedtaket i sitt arbeid. Anmodningsvedtaket var en del av bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt. Utvalget leverte sin utredning NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten 1. desember 2020.

Ifølge mandatet skulle Velferdstjenesteutvalgets gjøre «en kartlegging av lønns- og arbeids- og pensjonsvilkårene hos leverandørene, for om mulig få et bilde av om det er store forskjeller mellom ansatte i offentlig og privat sektor når det gjelder disse forholdene». Utvalget gir i utredningen en oppsummering av lønns- og arbeidsvilkår basert på statistikk bestilt fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Skatteetaten og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Næringene spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester, barnehager, friskoler, barnevern, arbeidsmarkedstiltak og asylmottak, samt undergrupper av disse, er analysert. Pensjonsvilkår og -kostnader er i liten grad analysert da SSB ikke hadde gode nok data på dette. Når det gjelder pensjonsvilkår vises det til omtalen av anmodningsvedtak nr. 595 (2017–2018).

Velferdstjenesteutvalgets analyser viser at private kommersielle virksomheter samlet i gjennomsnitt ikke har vesentlig dårligere lønns- og arbeidsvilkår, men at det kan forekomme noe dårligere vilkår i enkeltnæringer. Utvalget så bl.a. på lønn, fordeling mellom heltids- og deltidsansatte, andel selvstendige oppdragstakere samt utdanning og alderssammensetning. Når det gjelder lønn viste analysene at ansatte i kommersielle virksomheter samlet sett hadde i gjennomsnitt ni pst. lavere lønn enn i det offentlige, mens ideelle produsenter i gjennomsnitt har tilnærmet likt nivå som det offentlige.

Velferdstjenesteutvalget ga ingen generell tilråding om tiltak som vil sikre ansatte hos private leverandører av helse- og omsorgstjenester likere lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som i det offentlige. Utvalget viste bl.a. til at slike tiltak lett vil være et inngrep i lønnsdannelsen og utfordre avtalefrihet til arbeidslivets parter. Utvalget kom likevel med tilrådinger knyttet til bl.a. bruk av offentlig innkjøpsmakt til å kontraktfeste at det brukerrettede arbeidet i kontrakten hovedsakelig skal utføres av arbeidstakere, og å vurdere endringer i sektorregelverk slik at virksomheter som mottar tilskudd som et minimum skal følge lønns- og arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler. Disse tilrådingene vil regjeringen vurdere og eventuelt følge opp på egnet måte.

Regjeringen vil peke på at de offentlige oppdragsgiverne har et særlige ansvar for å bidra til ryddige og seriøse forhold i norsk arbeidsliv i arbeidet for å hindre useriøsitet og arbeidslivskriminalitet. Det er etter dagens regelverk mulig å stille krav og kriterier som fremmer seriøsitet hos leverandørene. Anskaffelsesregelverket pålegger også på visse vilkår offentlige oppdragsgivere å stille visse krav til leverandørene knyttet til bl.a. lærlinger og lønns- og arbeidsvilkår. Flere offentlige oppdragsgivere stiller i tillegg krav til sine leverandører som går lenger enn det som pålegges gjennom anskaffelsesregelverket.

Velferdstjenesteutvalget gjør etter departementets vurdering en grundig og balansert vurdering av de ulike forslagene som har vært debattert. Regjeringen vil fortsette arbeidet med å profesjonalisere oppdragsgiverne og å fremme seriøsitet hos leverandørene samt vurdere Velferdstjenesteutvalgets tilrådinger knyttet til tilskuddsregelverk og bruk av innkjøpsmakt i sitt videre arbeid.

Arbeids- og sosialdepartementet anser etter dette anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom Velferdstjenesteutvalgets behandling og omtalen i proposisjonen her. Når det gjelder pensjonsvilkår vises det til omtalen av anmodningsvedtak nr. 595 (2017–2018).

Pensjonsvilkår i private virksomheter som leverer offentlige tjenester

Ved behandling av Dokument 8:101 S (2017–2018), Innst. 197 S (2017–2018), fattet Stortinget følgende vedtak (nr. 595, 10. april 2018):

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan det kan motvirkes at bruk av anbud i offentlig sektor, herunder ved virksomhetsoverdragelse og skifte av leverandør, svekker ansattes pensjonsvilkår.»

I foreløpige tilbakemeldinger til Stortinget er det vist til at Velferdstjenesteutvalget, som skulle utrede offentlig finansierte velferdstjenester, skulle se hen til anmodningsvedtaket i sitt arbeid. Anmodningsvedtaket var en del av bakgrunnen for at utvalget ble nedsatt. Utvalget leverte sin utredning 1. desember 2020, jf. NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten.

Utvalget ble ikke bedt om å komme med forslag til hvordan det kan sikres likere arbeids-, lønns- og pensjonsvilkår mellom private og offentlige ansatte, men utvalget kommenterte likevel på generelt grunnlag en del forslag som har vært debattert. Vurderingen framgår av kapittel 25 i utredningen. Gjennomgangen knyttet seg til temaer som allmenngjøring av tariffavtaler i offentlig sektor, lovfesting av lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår i enkelte områder eller alle, lovfesting av pensjonsvilkår, lovfesting av minstelønn, oppheving eller endring av medleverforskriften, krav i forbindelse med offentlig anskaffelser, reservering av anbudene til kun ideelle aktører, krav til leverandører som mottar tilskudd.

Utvalget mente det ikke var grunnlag for å foreslå endringer i regelverket for pensjonsvilkår. Utvalget mente bl.a. at lovfesting av pensjonsvilkår utover det som allerede er lovregulert i dag, vil være inngripende overfor partene i arbeidslivet. Pensjonsvilkår er i dag en del av de løpende vurderingene og beslutningene som virksomhetene treffer, og også i enkelte tilfeller knyttet til tarifforhandlinger hvor pensjon, lønn og andre arbeidsvilkår ses i sammenheng. Utvalget skriver også at et krav om en særskilt pensjonsordning etter anskaffelsesregelverket vil kunne medføre at virksomhetens pensjonsordning må endres ut fra hvilken tjenesteleveranse som skal utføres. En tjenestepensjonsordning skal ha et langsiktig perspektiv, og stadige endringer i denne er derfor uheldig.

Utvalget gjør etter departementets vurdering en grundig og balansert vurdering, og det er ikke behov for å utfylle omtalen nærmere. Arbeids- og sosialdepartementet anser derfor anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom Velferdstjenesteutvalgets behandling og omtalen i proposisjonen her.

6.3.3 Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet skal avdekkes og bekjempes

Arbeidslivskriminalitet innebærer handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Et karakteristisk trekk er at det foregår systematiske brudd på lover og regler som gjelder en rekke ulike områder, gjerne utført organisert, på måter som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen.

For å styrke innsatsen mot useriøse og kriminelle forhold i arbeidslivet la regjeringen i 2015 fram en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet. Den ble utarbeidet etter dialog med hovedorganisasjonene i arbeidslivet, og er revidert i 2017, 2019 og 2021.

Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet har utarbeidet en felles årsrapport for 2020 om innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. I rapporten vurderer etatene det som sannsynlig at den felles innsatsen har redusert utvalgte sentrale trusselaktører sin kapasitet. Arbeidslivskriminalitet er likevel fortsatt et stort problem med alvorlige konsekvenser for berørte arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig.

Koronapandemien har gitt økt usikkerhet om hvordan arbeidslivskriminaliteten utvikler seg. Av hensyn til smittevern har etatene tilpasset kontrollaktiviteten. Det er blitt avdekket ulike former for misbruk av de økonomiske virkemidlene som er innført, og etatene har hatt søkelys på dette i sin kontrollvirksomhet.

Regjeringen vil fortsette å styrke innsatsen for å avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet med målrettede tiltak, økt kontroll og samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet ble revidert i februar 2021. I den reviderte strategien er det lagt vekt på å styrke samspillet mellom forebyggende innsats og bekjempelse av kriminaliteten.

Viktige områder som er framhevet i strategien er å gjøre markedet mindre for kriminelle aktører, og å bruke de samlede sanksjonsmulighetene til et mer effektivt kontrollsamarbeid. Politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Arbeids- og velferdsetaten samarbeider om en bred innsats innen forebygging og kontroll, jf. omtale under punkt 6.3.2 Seriøse og anstendige arbeidsvilkår og boks 6.5. Etatenes samarbeid er utviklet gjennom felles mål og resultatstyring, handlingsplaner og en felles styringsmodell for det tverretatlige a-krimsamarbeidet. Det skal gjennomføres en evaluering av etatssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet som planlegges ferdigstilt i 2022.

Det er i 2021 vedtatt flere regelverksendringer for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Det er vedtatt å innføre en bestemmelse om straff for lønnstyveri rettet mot arbeidsgivere som bevisst og for egen vinning misligholderplikt til å yte lønn og annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift. Regelendringen bidrar til bedre balanse mellom hvordan samfunnet behandler arbeidsgivere som stjeler fra sine arbeidstakere og arbeidstakere som stjeler fra sin arbeidsgiver. Samtidig får myndighetene ytterligere verktøy for å bekjempe de mest useriøse virksomhetene. Videre er det vedtatt å stille krav om at lønn som klar hovedregel skal utbetales via bank. Dermed sikres sporbarhet for utbetalinger slik at handlingsrommet for å profittere på skatteunndragelser og andre regelbrudd reduseres. Samtidig blir det enklere for arbeidstaker å sannsynliggjøre utestående lønnskrav. Det er videre vedtatt å innføre en bestemmelse om straff for arbeidsgivere som ikke overholder plikt til å opprette eller betale innskudd til en tjenestepensjonsordning. Det er tatt inn en presisering i allmenngjøringsloven slik at det klargjøres at Arbeidstilsynet kan gi pålegg om at arbeidsgivere faktisk utbetaler forskriftsfestet minstelønn på områder som er omfattet av en allmenngjort tariffavtale. I tillegg til disse lønnsrelaterte tiltakene er det vedtatt å høyne strafferammen for alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven fra tre til tem års fengselsstraff. Endringene trer i kraft 1. januar 2022, med unntak av endringen som gjelder pålegg om utbetaling av minstelønn, som trådte i kraft 1. juli 2021.

Adgang til deling av opplysninger, og etterfølgende behandling av disse, er sentralt i a-krimsamarbeidet og for å bedre a-krimsentrenes samarbeidsmuligheter. En ny hjemmel i forvaltningsloven til å gi forskrift om at taushetsplikt etter § 13 ikke skal være til hinder for at bestemte organer kan dele og på andre måter behandle opplysninger for å utføre bestemte oppgaver, er vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. juli 2021. Forslag til forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet ble sendt på høring av Justis- og beredskapsdepartementet 14. juli 2021 med høringsfrist 8. september.

Utfordringene knyttet til arbeidslivskriminalitet er komplekse og grenseoverskridende, og det er derfor viktig med internasjonalt samarbeid på dette området. EU etablerte i 2019 et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, European Labour Authority (ELA). Dette samarbeidsorganet vil bl.a. kunne bidra til styrking av felles innsats mot grenseoverskridende arbeidslivskriminalitet, herunder ved økte muligheter for samarbeid mellom relevante nasjonale etater. Norge deltar på de samarbeidsarenaer som inngår i arbeidsmarkedsbyrået. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om samtykke til å ta forordningen om ELA inn i EØS-avtalen. Arbeidstilsynet har i tillegg inngått samarbeid med tilsvarende tilsynsetater i Litauen, Latvia, Estland, Romania, Bulgaria og Polen.

Oppfølging av ILO og FNs bærekraftmål om arbeidstakerrettigheter

ILO er en viktig arena for å fremme grunnleggende rettigheter i arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om norsk oppfølging. Koronapandemien har preget ILOs arbeid det siste året. ILOs planlagte styremøter i mars og november 2020 og Arbeidskonferansen i juni 2020 kunne ikke gjennomføres grunnet reiserestriksjoner. Både Arbeidsbyrået i Genève samt ILOs kompetansesenter i Torino satt raskt i gang prosesser for å skape virtuelle arbeidsflater, og gjennomføring av digitale møter. I juli 2020 arrangerte ILO Global Summit on COVID-19 and the World of Work. Arrangementet besto av en rekke regionale konferanser, samt en avsluttende høynivå paneldebatt hvor statsledere delte erfaringer og pekte på en retning ut av pandemien basert på ILOs hundreårserklæring om fremtidens arbeidsliv. Arbeidskonferansen som er ILOs generalforsamling er blitt utsatt fra 2020 til 2021, og gjennomføres digitalt over to perioder i 2021. På Arbeidskonferansen i juni 2021 ble Sverige og Island valgt inn i ILOs styre.

ILO vedtok i 2011 konvensjon nr. 189 om anstendig arbeid for arbeidstakere i private hjem. Konvensjonen gir en omfattende og detaljert regulering av de fleste sider av et arbeidsforhold som angår arbeidstakere i andres private hjem, og skal sikre en internasjonal standard som gir slike arbeidstakere grunnleggende rettigheter i sine arbeidsforhold. Stortinget ga våren 2021 sitt samtykke til norsk ratifikasjon av konvensjonen, jf. Prop. 163 S (2020–2021). Ratifikasjonen ble registret av ILO 8. juli 2021, og Norge vil være bundet av konvensjonen fra 8. juli 2022. I Norge får konvensjonen konsekvenser for reguleringen av ansettelser hjemme hos private arbeidsgivere. Antallet slike arbeidstakere antas å være lavt. Gjennomføring av konvensjonen krever endringer i forskrift 5. juli 2002 nr. 716 om husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold, og i forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven § 1-5. Lovendringen ble vedtatt 7. juni og sanksjonert 11. juni 2021 med ikrafttreden 1. juli 2021, jf. behandling av Prop. 154 L (2020–2021). Departementet arbeider med fastsettelsen av forskriften.

ILO vedtok i 2019 konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen er en internasjonal arbeidslivsstandard og anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering. Se nærmere omtale under punkt 1.1.1 Fleksibilitet og trygge rammer i arbeidslivet.

FN har utviklet et sett med bærekraftmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftmål 8 handler om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Delmål 8.8 omhandler behovet for å beskytte arbeidstakerrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, herunder arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige arbeidsinnvandrere, samt arbeidstakere i vanskelige arbeidsforhold. Norge har gjennom sin arbeidslivsmodell, med samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene, en helhetlig tilnærming hvor beskyttelse av arbeidstakerrettigheter og like konkurransevilkår for bedrifter er viktig. De lover, forskrifter, strategier og handlingsplaner som er utarbeidet og implementert, sikrer den store majoriteten av arbeidstakere i Norge et trygt og sikkert arbeidsmiljø i samsvar med delmål 8.8. For noen deler av norsk arbeidsliv er det imidlertid utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet, og dette kan svekke måloppnåelsen. Innsatsen knyttet til utfordringer med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i norsk arbeidsliv vil bl.a. også støtte opp om dette, jf. omtalen over. For en samlet omtale av bærekraftmålene vises til Nasjonalbudsjettet for 2021, se også en nærmere omtale i del III.

6.3.4 Sikkerhet i petroleumssektoren

Redusert risiko for storulykke i petroleumssektoren

Over tid har HMS-nivået i petroleumsvirksomheten utviklet seg i en positiv retning, og myndighetene og partene er enige om at sikkerhetsnivået i næringen i Norge er høyt. Regjeringens ambisjon om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS ligger fast og støttes av partene. Oljepris- og konjunktursvingninger, koronapandemien og andre omstillinger og endringer i næringen kan imidlertid påvirke dagens risikonivå. Et fortsatt høyt sikkerhetsnivå kan ikke tas for gitt. Det må jobbes kontinuerlig for stadig forbedring og tilpasning til skiftende utfordringer.

Storulykkeindikatoren,34 som reflekterer både antall alvorlige hendelser og hendelsenes potensial for tap av liv, viser en langsiktig positiv utvikling. Resultatene for 2020 viser en svak nedgang i antall hendelser på sokkelen sammenlignet med 2019. Resultatene for landanleggene viser imidlertid en økning i hendelser med storulykkepotensial. Dette har i hovedsak sammenheng med en økning i uantente hydrokarbonlekkasjer og to alvorlige branner på to landanlegg i 2020. Selv om det er vanskelig å trekke konklusjoner om årsakene til denne utviklingen, viser resultatene et tydelig behov for bedre forebyggende arbeid både på sokkelen og landanleggene. Regjeringen foreslår, bl.a. på denne bakgrunn, en styrket oppfølging av hendelser i petroleumsvirksomheten.

Koronapandemien har bidratt til å forsterke usikkerheter knyttet til både arbeidsmiljø, sikkerhet og industriens fremtidsutsikter. Pandemien har bl.a. betydning for selskapenes evne til å utføre vedlikehold på innretninger og gjennomføre planlagte øvelser som normalt. Myndighetenes tiltak under pandemien har bidratt til å stabilisere situasjonen. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til den videre utviklingen. Klimautfordringene spiller videre en stadig sterkere rolle, endringstakten er fortsatt høy, og det er stor oppmerksomhet rettet mot å utvikle og ta i bruk mer ressurseffektive og miljøvennlige løsninger. Endringsprosessene er ofte komplekse, og det kan være utfordrende å gjennomføre helhetlige vurderinger av hvilke konsekvenser endringene kan få for sikkerhet og arbeidsmiljø. Dette krever samarbeid og høy oppmerksomhet fra selskapene, partene og myndighetene. Det er viktig at både selskapene og myndighetene følger med på utviklingen og vurderer risiko fortløpende.

Risikoen knyttet til arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten har i hovedsak hatt en positiv utvikling over tid, men næringen har fortsatt arbeidsmiljøutfordringer. Det har vært et økende antall varsler og bekymringsmeldinger de siste årene knyttet til omstilling og effektivisering. I tillegg kan smitteverntiltakene som er iverksatt i forbindelse med koronapandemien få konsekvenser for arbeidsmiljøet i næringen. Både partene og myndighetene har i denne forbindelse hatt økt oppmerksomhet mot mulige konsekvenser for det psykososiale arbeidsmiljøet, bl.a. knyttet til konsekvenser av karantenetiltakene som har vært nødvendige av smittevernhensyn. Samlet tydeliggjør dette viktigheten av selskapenes forebyggende arbeid og tilpasset oppfølging av risiko.

Kunnskap og ny teknologi er i rask utvikling i petroleumsvirksomheten. Teknologiutvikling bidrar til et høyere HMS-nivå og effektivitet, men kan også medføre nye utfordringer som næringen må håndtere. Bruk av teknologi som innebærer mer fjernstyring, autonome og helautomatiserte løsninger, er stadig økende. Slike løsninger gjør petroleumsindustrien mer sårbar og utsatt for avanserte digitale trusler. Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) nasjonale risikovurdering for 2021 viser at koronapandemien har bidratt til økt risiko, og at det digitale risikobildet samlet er skjerpet. Endringene i risikobildet krever at selskapene har god risikostyring, at de styrker sin IKT-sikkerhet, sikring og beredskap mot bevisste anslag, samt evnen til å håndtere uønskede hendelser.

De siste årene har det også i økende grad blitt utviklet og tatt i bruk nye driftskonsepter som ubemannede innretninger og produksjonsanlegg, samt mer fleksible bemannings- og driftsmodeller. I framtiden forventes en økt bruk av undervannsløsninger og at større produksjonsanlegg plasseres på havbunnen. Forebygging av ulykker på havbunnen vil kreve økt oppmerksomhet på tilstandsovervåking og tidlig varsling av feil, fare- og ulykkessituasjoner. Myndighetene, selskapene og partene må følge med på utviklingen og ved behov sørge for tilpasset oppfølging slik at petroleumsvirksomheten er forsvarlig i alle faser.

Bruken av såkalte flerbruksfartøy i petroleumsvirksomheten har fått mye oppmerksomhet. Departementet satte ned en partssammensatt arbeidsgruppe som la fram sin rapport i juli 2019. Arbeidsgruppen kom fram til en felles beskrivelse av utviklingen, men det er fremdeles uenighet mellom partene i spørsmålet om den rettslige reguleringen. Stortinget ba i vedtak 21. april 2020 regjeringen om å nedsette et partssammensatt utvalg for å vurdere tiltak som kan styrke norsk maritim kompetanse, sikre norske sjøfolk på norske skip og sikre norske rederiers konkurransekraft. Det vises til Stortingets behandling av representantforslag 18 (2019–2020) om å sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. På denne bakgrunn satte regjeringen 20. august 2020 ned et partssammensatt utvalg som bl.a. skulle vurdere om det bør stilles krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel, og eventuelt hvordan. Utvalgets rapport ble overlevert næringsministeren 19. mars 2021 og ble deretter sendt på alminnelig høring av Nærings- og fiskeridepartementet 20. april 2021. Arbeids- og sosialdepartementet vil vurdere problemstillingene rundt flerbruksfartøy på sokkelen i sammenheng med den videre oppfølging av rapporten.

HMS-regimet i petroleumsvirksomheten er fleksibelt og tilpasningsdyktig, har bred støtte og anses å ha hatt stor betydning for den positive utviklingen og det høye sikkerhetsnivået vi har i norsk petroleumsvirksomhet. Norsk petroleumsvirksomhet er regulert gjennom lover og forskrifter som innebærer at alle sentrale aktiviteter i alle faser av petroleumsvirksomheten krever tillatelser, samtykker og godkjenninger fra myndighetene. Myndighetene følger på denne måten opp at selskapene ivaretar sitt ansvar for at virksomheten er i tråd med gjeldende rammebetingelser i alle faser, fra leting etter petroleumsforekomster, utbygging og utvinning til avslutning av virksomheten. I Meld. St. 12 (2017–2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten gis en bred gjennomgang av HMS-tilstanden i næringen og en vurdering av tilsynsoppfølging og regelverk.

En grunnleggende faktor for regimet er at det er virksomhetene selv som er ansvarlige for sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet. Myndighetenes strategi for kontinuerlig forbedring av sikkerhetsnivået er derfor å ansvarliggjøre aktørene i næringen slik at disse til enhver tid opptrer forsvarlig og i samsvar med regelverket. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til, og ikke som erstatning for, selskapenes oppfølging av egen virksomhet.

Et velfungerende partssamarbeid er en viktig forutsetning for HMS-regimet i norsk petroleumsvirksomhet. God og åpen kommunikasjon og gjensidig tillit og respekt for hverandres roller og ansvar bidrar til dette. Det er samtidig viktig at samarbeidet mellom myndighetene og partene også bidrar til topartssamarbeidet i de enkelte selskapene, og at organisasjonene tar ansvar for å følge opp HMS-arbeidet i egen virksomhet og blant medlemmene.

HMS-regimet er også utgangspunkt for Petroleumstilsynets tilsynsstrategi, og myndighetenes oppfølging skal være sterk og tydelig når virksomhetene ikke etterlever regelverket og når grunnlaget for tilliten svekkes. Petroleumstilsynet må være tydelig i sin virkemiddel- og reaksjonsbruk og ta i bruk hele bredden av virkemidler i hele tilsynsområdet om nødvendig. Bruken av virkemidler og reaksjoner må innrettes slik at den samsvarer med alvorligheten i de forhold som avdekkes, og på en slik måte at virksomhetene tar sitt ansvar og sikrer etterlevelse av regelverket.

Myndighetenes oppfølging må ligge i forkant av utviklingen i næringen og baseres på de aktuelle risikoforhold. Kunnskap om risiko er et viktig grunnlag for næringens prioriteringer og myndighetenes oppfølging. Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) er et viktig partssammensatt samarbeid for etablering av en felles virkelighetsforståelse av risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet. RNNP må derfor sikres høy kvalitet og legitimitet. Myndighetene har iverksatt et prosjekt for videreutvikling av RNNP. I denne forbindelse er det gjort forbedringer i spørreundersøkelse for kartlegging av opplevd arbeidsmiljø, det arbeides med web-basert innrapportering av data, og det er utarbeidet en egen nettside for bedre presentasjon av resultater på nett.

Kunnskapsutvikling legger grunnlaget for å identifisere utfordringer, iverksette målrettede tiltak og videreutvikle sikkerhetsnivået. Myndighetenes bidrag til forskningen knyttet til HMS i petroleumsvirksomheten er i hovedsak organisert som del av Forskningsrådets store petroleumsprogram, PETROMAKS 2, jf. nærmere omtale under programkategori 09.00.

Pga. det store risikopotensialet, har Stortinget bedt om at det legges fram egne stortingsmeldinger om HMS i petroleumsvirksomheten med jevne mellomrom, ca. hvert fjerde år, jf. Innst. S. nr. 69 (2001–2002). Tidligere meldinger som er lagt fram er: St.meld. nr. 51 (1992–93), St.meld. nr. 7 (2001–2002), St.meld. nr. 12 (2015–2006) og Meld. St. 12 (2017–2018). Temaet ble også behandlet i en egen del i Meld. St. 29 (2010–2011). Temaene i disse meldingene er avgrenset til sikkerhet og arbeidsmiljø. Meldingene har beskrevet status for sikkerhetsnivået, behandlet ulike dagsaktuelle temaer og pekt på utfordringer og oppfølgingspunkter videre. Regjeringen har startet arbeidet med en ny stortingsmelding om HMS i petroleumsvirksomheten, med sikte på at meldingen legges fram våren 2023.

Regjeringen følger utviklingen i næringen tett. Det foreslås fra 2022, bl.a. på bakgrunn av siste års utvikling med økning i antall hendelser med storulykkepotensial for landanleggene, en styrket oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten på 22 mill. kroner, herunder en styrking av Petroleumstilsynet på 17 mill. kroner (inkl. mva.) og en styrking av Statens havarikommisjon på 5 mill. kroner. Se også nærmere omtale i del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer og under kap. 642 Petroleumstilsynet. For omtale knyttet til Statens havarikommisjon vises også til Samferdselsdepartementets budsjettproposisjon.

Flere faste ansatte, rekruttering av lærlinger og videreutvikling av kompetansemiljøer i olje-, gass-, og leverandørindustrien

Ved behandling av Prop. 113 L (2019–2020), Innst. 351 L (2019–2020) og Lovvedtak 135 (2019–2020), fattet Stortinget følgende vedtak (nr. 689, 12. juni 2020):

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et samarbeid med partene i arbeidslivet for flere faste ansatte, krav til rekruttering av lærlinger, samt videreutvikling av sterke kompetansemiljøer med bakgrunn i olje-, gass-, og leverandørindustrien og med overføringsverdi til fornybare industrier.»

Anmodningsvedtaket anses å være fulgt opp gjennom iverksatte tiltak innen Arbeids- og sosialdepartementets, Kunnskapsdepartementets og Olje- og energidepartementets ansvarsområder. Tiltakene beskrives nærmere nedenfor.

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak med formål å sikre flere faste ansettelser i arbeidslivet. I Prop. 73 L (2017–2018) fremmet regjeringen forslag til endringer i arbeidsmiljøloven som bl.a. inneholder en presisering av hva fast ansettelse innebærer, og en presisering av at arbeidsavtalen skal gi forutsigbarhet for når arbeidet skal utføres. Endringene ble vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. januar 2019. Stortinget vedtok dessuten at virksomheter som ønsker å inngå lokal avtale om tidsbegrenset innleie, må være bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven. Statistikkutviklingen viser en jevn økning i andelen fast ansatte de siste 20–25 årene. I perioden 2013–2020 har antallet midlertidig ansatte endret seg lite, med en svak andelsvis reduksjon bl.a. som følge av flere sysselsatte. Av alle sysselsatte i aldergruppen 15–74 år var andelen midlertidig ansatte i 2013 på 8,4 pst., mens andelen var på 7,7 pst. i 2020.

I Prop. 61 LS (2019–2020) fremmet regjeringen videre et forslag som bl.a. innebar at Arbeidstilsynet (samt Petroleumstilsynet og Luftfartstilsynet på sine områder) skal kunne føre tilsyn med at vilkårene for innleie er til stede og at kravet til likebehandling av utleide arbeidstakere etterleves. Disse endringene trådte i kraft 1. juli 2020. Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet ble i denne sammenheng styrket med til sammen 48 mill. kroner i budsjettet for 2021.

For øvrig ble det satt ned et partssammensatt utvalg (Fremtidens arbeidsliv) som vurderte ulike tilknytningsformer og virksomhetsorganisering i arbeidslivet. Utvalget har bestått av bl.a. representanter fra de åtte største hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Utvalget la 23. juni 2021 fram NOU 2021: 9 Den norske modellen og fremtidens arbeidsliv – Utredning om tilknytningsformer og virksomhetsorganisering. Utredningen behandler temaer knyttet til bl.a. arbeidstakerbegrepet og grensen mot selvstendige oppdragstakere, arbeidsgiverbegrepet og arbeidsgiveransvar, midlertidig ansettelse, innleie og entreprise, arbeidsmiljø, medvirkning og samarbeid, samt omgåelse og etterlevelse.

Regjeringen har også satt i gang flere tiltak som har bidratt til at flere søker seg til yrkesfag, flere får læreplass og flere fullfører og tar fagbrev. Bl.a. er lærlingtilskuddet økt, det er innført krav om bruk av lærlinger i offentlige anbud, innført merkeordning for godkjente lærebedrifter, utviklet en målrettet strategi for å øke antallet lærlinger i offentlig sektor, ny tilbudsstruktur og nytt innhold i yrkesfagene, og økt utstyrsstipendet for elever på yrkesfag. I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden framgår det hvordan regjeringen legger til rette for at det utdannes flere fagarbeidere.

Gjennom samfunnskontrakten for flere læreplasser legger regjeringen også et systematisk og målrettet grunnlag for samarbeid mellom partene i arbeidslivet og nasjonale myndigheter om læreplasser. De siste ti årene har det vært en positiv utvikling i antallet nye lærekontrakter. Antallet nye lærekontrakter har økt med 24 pst. i perioden 2012 til 2019. I 2019 ble det inngått 23 000 nye lærekontrakter, som er det høyeste registrerte antallet. Koronapandemien har gjort det vanskeligere å få læreplass, og for første gang på ti år er det registrert en nedgang i antallet nye lærekontrakter i 2020. Nedgangen fra 2019 til 2020 er på 4 pst. og tilsvarer 900 færre nye lærekontrakter. Samtidig ligger antallet nye lærekontrakter høyere enn i 2017. For nærmere omtale av fullføringsreformen, lærlingekontrakter og øvrige tiltak knyttet til opplæring vises til Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Når det gjelder videreutvikling av sterke kompetansemiljøer finnes det en rekke virkemidler som har som formål, helt eller delvis, å bidra til kompetanseutvikling i olje- og gassnæringen. Blant de mest sentrale virkemidlene for petroleumssektoren i denne sammenheng er en rekke forskningsordninger som PETROSENTER, forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME) og Stiftelsen Norwegian Energy Partners (NORWEP). Mange av disse har en faglig og tematisk vinkling som også støtter opp om kompetansebygging som bidrar til kunnskaps- og teknologioverføringer mellom petroleumsindustrien og fornybar industri, inkludert nye energirelaterte næringer. For en nærmere omtale av forskningsordningene vises til Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon.

Programkategori 09.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

Kap. 600 Arbeids- og sosialdepartementet

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 01: 9 833 000 kroner

Arbeids- og sosialdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt for arbeids- og velferdspolitikken.

Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde. Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover og annet regelverk.

Rapport 2020

Per 31. desember 2020 var det 191 ansatte. Kvinneandelen var på 66,5 pst. Det vises til omtale av kjønnsfordeling for de ulike stillingskategoriene i del III, punkt 9 Likestilling og mangfald.

Regnskapet for 2020 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 228,9 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 183,6 mill. kroner nyttet til å dekke lønn og sosiale kostnader og 45,3 mill. kroner til å dekke andre driftskostnader.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. De største driftsutgiftene er knyttet til lønn, husleie, tjenesteavtaler med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og utvalgsutgifter.

Det foreslås å øke bevilgningen med kroner 120 000 som følge av at utgifter til tredjepartsleverandør for SAP-lisenser og fakturahåndtering skal dekkes etterskuddsvis etter faktisk forbruk. Det foreslås å redusere bevilgningen tilsvarende under Finansdepartementets kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring, post 01 Driftsutgifter.

Bevilgningen under posten foreslås økt med kr 277 000 som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er økt, jf. omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

Det er forventet at endrede jobbreisevaner som følge av koronapandemien vil gi budsjettgevinster pga. lavere reisekostnader. Bevilgningen er på bakgrunn av dette foreslått redusert med kroner 215 000.

For 2022 foreslås en bevilgning på 228,6 mill. kroner.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 21: 2 979 000 kroner

• Post 22: 26 878 000 kroner

Allmenn omtale

Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk innebærer at departementet har et overordnet ansvar for forskning innenfor departementets sektor og ansvarsområder. Ansvaret innebærer å bidra til forskning og kompetansebygging for sektoren, og å sørge for forskning for politikkutvikling og forvaltning. Myndighetene og forvaltningen selv utgjør en stor del av egen sektor og er viktige brukere av forskningens resultater.

Departementets investeringer i forskning og annen kunnskapsutvikling er et virkemiddel for å nå de fastsatte målene for arbeids- og velferdspolitikken, jf. målomtalen i del 1 Innledende del. Målene er:

• Et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting

• Økonomisk og sosial sikkerhet

• Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Kunnskapsutviklingen skal bidra til god forståelse av hvordan samfunn, arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg. Videre legges det til grunn at forskningsinnsatsen skal bidra til treffsikker politikk og utvikling av gode og effektive tjenester og tiltak i møtet med store samfunnsutfordringer.

Departementet og sektoren trenger et variert kunnskapsgrunnlag med god kvalitet for at det skal fungere som grunnlag for beslutninger og veivalg. Noen områder er avhengig av forutsigbar og løpende statistikkproduksjon. Andre områder, som f.eks. arbeidsmarkedstiltak og reguleringer i arbeidslivet, må jevnlig evalueres og vurderes mht. måloppnåelse og effekt. Større samfunnsutfordringer og utviklingstrekk må møtes med langsiktig forskning basert på omfattende datagrunnlag og empiri. Eksempler er utfordringer og muligheter knyttet til globalisering og migrasjon, endringer i demografi og teknologi, digitalisering samt nødvendig omstilling i norsk økonomi og arbeids- og næringsliv.

Departementet ivaretar sektoransvaret for forskning og kunnskapsutvikling hovedsakelig gjennom fire virkemidler/aktører:

• Norges forskningsråd

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Departementets egne anskaffelser

Rapportering, strategier og tiltak for 2022

Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 inneholder tiårige mål og prioriteringer og tre opptrappingsplaner for perioden 2019–2022. Planen gir uttrykk for hva regjeringen mener er særlig viktig å prioritere i den kommende fireårsperioden. For nærmere omtale av regjeringens forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2022 og den samlede FoU-innsatsen, se del III, kap. 5, i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet. Arbeids- og sosialdepartementet bidrar til forskning og kunnskapsutvikling på flere av områdene som er omtalt i langtidsplanen. Det vises spesielt til de deler av planen som omtaler betydningen av forskning og kunnskapsutvikling for å møte samfunnsutfordringer på områder som bærekraftig velferd, arbeidsinkludering, fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor, integrering, utenforskap, fattigdom, samt helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Departementets FoU-strategi for perioden 2019–2023 gjør rede for hvordan departementet vil ivareta sektoransvaret for forskning og strategiske kunnskapsbehov. Departementet skal utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for bredden i sektoransvaret og samtidig prioritere et godt kunnskapsgrunnlag for målet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Kunnskapsgrunnlaget skal være av høy faglig kvalitet og i tillegg være relevant for måloppnåelse. Høy kvalitet i forskningen er en forutsetning for god nytteverdi for sektorens brukere og for at forskere skal kunne anvende resultater i den videre forskningen.

Departementet har ulike virkemidler som enkeltvis og i sammenheng skal bidra til at sektoransvaret ivaretas og kunnskapsbehov dekkes. Departementets tildeling til Norges forskningsråd skal hovedsakelig bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging for sektoren. Det vises til omtale av Norges forskningsråd under kap. 601, post 50.

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet har som hovedformål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning på kort og mellomlang sikt. Anskaffelsene er ofte knyttet til pågående eller kommende utviklingsprosesser samt dagsaktuelle problemstillinger som krever mer presise beskrivelser av kunnskapsbehov fra departementets side. Det vises til omtale under kap. 601, post 21.

Arbeids- og velferdsdirektoratets midler til forskning og utredningsaktiviteter omtales under kap. 605, post 22. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal gjennom sin rolle som rådgiver og faglig premissleverandør for departementet arbeide for at egen virksomhet er kunnskapsbasert. Direktoratet skal som hovedregel ha ansvar for evalueringer av virkemidler, tjenester og tiltak på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Dette innebærer både kjøp av forskning i markedet og bruk av egen utrednings- og analysekompetanse i direktoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet ferdigstilte i 2021 en ny FoU-plan for NAV som skal gi retning for FoU-arbeidet i perioden 2021–2025.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse i Norge. Det overordnede målet for STAMI er å frambringe og å formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. STAMI bistår med kvalitetssikret fagkunnskap til bl.a. departementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, bedriftshelsetjenesten og partene i arbeidslivet. Det vises til omtale av STAMI under kap. 643.

Arbeids- og sosialdepartementet og de juridiske fakultetene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø har for perioden 2021–2025 inngått en gjensidig forpliktende samarbeidsavtale om å styrke trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling. Dette er en oppfølging av NOU 2020: 9 Blindsonen. Som en del av avtalen er det etablert en tilskuddsordning øremerket disse fakultetene. Det vises til omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling.

Deltakelse i internasjonale organisasjoner er også en kilde til kunnskap for departementet. Departementet gir tilskudd til internasjonale organisasjoner under kap. 601, post 70.

Departementet yter tilskudd til Senter for seniorpolitikk, hvorav en andel går til forsknings- og utviklingsarbeid. Det vises til omtale under kap. 601, post 72.

Utgifter til arbeid med kunnskapsutvikling i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2019–2022 (IA-avtalen), samt tilskudd til bransjeprogrammer og enkelte administrative utgifter knyttet til oppfølging av avtalen, finansieres under kap. 601. Det vises til omtale under postene 22 og 71.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Allmenn omtale

Posten finansierer departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet. Hovedformålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis. Posten dekker hele bredden av departementets fagområde, men faglig fokus og innretning vil variere over tid avhengig av departementets kunnskapsbehov og kommende utviklingsprosesser. Posten finansierer hovedsakelig forskningsoppdrag, kunnskapsinnhenting i regi av utvalg og andre utviklingsprosesser, samt statistikk og analyser av utviklingen på departementets ansvarsområder. Årlig finansieres også internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap. Det omfatter bl.a. samarbeid i regi av OECD, ILO og EU-kommisjonen.

Rapport

Nedenfor gis eksempler på oppdrag som ble ferdigstilt i 2020/2021:

• Atypisk arbeid i Norge, 1995–2018: Omfang, arbeidstakervelferd og overgangsrater (Institutt for samfunnsforskning, rapport 2020:13)

• Arbeidstakeres medbestemmelse og medvirkning (Fafo-rapport 2021:10)

• Evaluering av samarbeidet mellom NAV og helsetjenesten om Individuell Jobbstøtte (IPS) (Norce Helse og Norce samfunn, rapport 2021:1)

• Psykisk helse og uførhet blant unge (Oslo Economics/Frischsenteret, rapport 2020-43)

• Nav i en ny tid? En evaluering av hvordan retningsvalgene i Stortingsmelding 33 implementeres på Nav-kontorene (Arbeidsforskningsinstituttet AFI, rapport 2020:09)

• Kjønnsgap i holdninger til pensjonssystemet – verdikamp eller økonomisk egeninteresse? Av Ragni Hege Kitterød, Anne Skevik Grødem og Axel West Pedersen (Tidsskrift for velferdsforskning nr. 3-2021)

• Store ulikheter i formue. Av Tor Morten Normann, Lene Sandvik (SSB ANALYSE 2021/07)

Budsjettforslag 2022

Deler av midlene på posten er bundet opp i inngåtte avtaler og aktivitet som videreføres fra 2021 til 2022. Det omfatter bl.a. innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, evalueringer og flerårige forskningsavtaler.

På noen utvalgte områder har departementet inngått langsiktige forskningsavtaler som i særlig grad skal bidra til systematisk oppbygging og vedlikehold av kompetanse og kunnskap i forskningsmiljøene og i departementet. Avtalene gir noe større rom for forskerinitierte problemstillinger og vinklinger enn det som er vanlig innenfor mer konkrete forsknings- og analyseoppdrag. Inngåtte avtaler som følges opp i 2022 er Utvikling i ulike tilknytningsformer i arbeidslivet v/ISF og Det kollektive arbeidslivet v/Fafo.

Departementet viderefører flere avtaler med SSB, bl.a. delfinansieringen av forløpsdatabasen FD-Trygd og MOSART-modellen. FD-Trygd er en viktig kilde til data om arbeidsmarkedstilpasningen til målgrupper for arbeidsmarkedspolitikken, og for trygdeforskningen. Departementet henter inn kunnskap gjennom bruk og utvikling av MOSART-modellen bl.a. for å kunne vurdere langsiktige effekter av pensjonsreformen.

For 2022 finansierer posten også utgifter som følger av Norges formannskap i Nordisk Ministerråd.

Ny aktivitet som skal finansieres over posten i 2022 planlegges høsten 2021.

Posten ble fra 2020 styrket med 3 mill. kroner til etablering av et lavterskeltilbud for saker om gjengjeldelse pga. varsling. Stortinget vedtok våren 2021 endringer i arbeidsmiljøloven og diskrimineringsombudsloven som gir Diskrimineringsnemnda myndighet til å behandle saker om gjengjeldelse etter varsling etter arbeidsmiljøloven, jf. Prop. 154 L (2020–2021). Lovendringene trådte i kraft 1. juli 2021. Drift av ordningen er anslått til om lag 3 mill. kroner i årlige kostnader. Det foreslås på denne bakgrunn at 3 mill. kroner overføres til kap. 350 Sekretariatet for Diskrimineringsnemnda, post 01 Driftsmidler.

Bevilgningen i 2022 foreslås styrket med 6 mill. kroner i forbindelse med opprettelse av en kommisjon som skal arbeide fram en kompensasjonsordning for oljepionerer, jf. også omtale av anmodningsvedtak nr. 912 (2020–2021) i del I.

Posten ble for 2021 styrket med 10 mill. kroner for å planlegge et samarbeid mellom Forskningsrådet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i en satsing på forskningsstøttet innovasjon og digitalisering av arbeids- og velferdstjenestene. For å følge opp dette samarbeidet foreslås at posten reduseres med 10 mill. kroner. Kap. 601, post 50 og kap. 605, post 01 styrkes tilsvarende med hhv. 7,5 mill. kroner og 2,5 mill. kroner.

For 2022 foreslås en bevilgning på 64,1 mill. kroner.

Post 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres

Allmenn omtale

Bevilgningen på posten dekker utgifter til kunnskapsutvikling i IA-avtalen 2019–2022, samt enkelte andre utgifter knyttet til oppfølging av avtalen. For en nærmere omtale av selve avtalen vises det til hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

For å oppnå målene for avtalen, må innsats og virkemidler på alle nivåer bygge på relevant kunnskap. I avtalen er det enighet om å satse på utvikling av bedre data- og kunnskapsgrunnlag. Det skal i den forbindelse satses på kunnskapsutvikling innenfor avtalens innsatsområder, og kunnskap om tiltak på arbeidsplassen og om partssamarbeidet på arbeidsplassnivå. I tillegg er det behov for å utvikle et bedre data- og statistikkgrunnlag innenfor IA-avtalens område.

Som en del av IA-avtalen er det etablert bransjeprogrammer i syv bransjer. Tilskuddsmidler under ordningen bevilges under en egen post, kap. 601, post 71, mens utgifter til forvaltning av tilskuddsordningen, kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene bevilges under post 22.

Oppfølging av IA-avtalen innebærer et omfattende arbeid både for partene og myndighetene. Deler av de administrative utgiftene knyttet til dette, finansieres over bevilgningen på denne posten, herunder utgifter til faggruppen og koordineringsgruppen for IA-avtalen samt utgifter til utvikling av informasjonstiltak.

Rapport

Arbeids- og velferdsdirektoratet har et sentralt ansvar for utvikling av FoU og statistikk innen IA-avtalens områder, og er i 2020 tildelt 3,5 mill. kroner til drift av FoU-program og statistikkforum innen IA-avtalen, samt ledelse av sekretariatet for faggruppen.

Knyttet til bransjeprogrammene under IA-avtalen inngikk Arbeids- og sosialdepartementet i 2020 en flerårig avtale med Deloitte om evaluering av treparts bransjeprogram som virkemiddel i IA-avtalen; sluttrapport vil foreligge i 2023. Videre er STAMI tildelt midler for å gjennomføre arbeidsmiljøkartlegginger av bransjeprogrammene; sluttrapport vil foreligge i 2023. STAMI har fra 2021 også etablert og driftet et nasjonalt arbeidstidsregister, samt startet et langsiktig forskningsprosjekt med formål om å skape ny kunnskap om fremtidens arbeidsmiljøer knyttet til kunnskap om hvordan arbeidsplasser utvikles i Norge, og hvilke konsekvenser dette har for ansattes helse og funksjonsevne og for fravær og deltakelse i arbeidslivet. SSB skal i samarbeid med STAMI gjennomføre en utvidelse av levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022. Arbeidstilsynet har forvaltningsansvar for oppfølging av tilskuddsordningen for bransjeprogrammene og er i 2021 tildelt 0,5 mill. kroner.

Arbeidet med kunnskapsutvikling under IA-avtalen har blitt forsinket som følge av koronapandemien. Arbeidet med FoU-program pågår og gjennomføres i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og STAMI. Det er også dialog med faggruppen i IA-avtalen og arbeidslivets parter gjennom en referansegruppe. Etter en første utlysning vinteren 2020 er det bestemt å tildele midler til:

• Frischsenteret – Effekt av turnusordninger på sykefravær

• SINTEF – Risikostratifiserte forebyggende arbeidsmiljøintervensjoner på kvinnedominerte arbeidsplasser i offentlig sektor

• St. Olavs hospital – Effekt av digitalt ekspertteam på retur til arbeid

• NTNU – Kan arbeidsdagen i hjemmetjenesten organiseres slik at den blir helsefremmende for ansatte

• Nordlandssykehuset – Helse i Arbeid: Effektforskning, profilering, digitalisering og samhandling mellom arbeid og helse

Samtlige prosjekter skal gjennomføres i perioden 2021–2023. I tillegg vil det bli iverksatt prosjekter som kartlegger Arbeids- og velferdsetatens sykefraværsoppfølging, betydningen av NAV arbeidslivssenters prosessbistand for det lokale partssamarbeid, påvirkning fra digitale tjenester på sykefravær og arbeidsmiljøarbeid, analyser av sykefravær og frafall fra arbeidslivet, analyser av HelseIArbeid og evaluering av modell med arbeidsfokus på fastlegekontorene. Det planlegges også å iverksette prosjekter etter dialog med faggruppen og arbeidslivets parter. Det er ennå ikke avklart hvilke konkrete prosjekter dette vil omfatte.

Arbeid med statistikkutviklingsprosjekter startet opp tidlig i 2020, men har blitt satt på vent under koronapandemien. Vurderingen av konkrete statistikkutviklingsprosjekter er nå gjenopptatt.

Budsjettforslag 2022

I tråd med IA-avtalen er det lagt til grunn at det skal benyttes 24,6 mill. kroner i 2022 til satsingen på et bedre data- og kunnskapsgrunnlag, administrative utgifter til faggruppen og koordineringsgruppen, samt utgifter til utvikling av informasjonstiltak.

Det er videre i oppfølgingen av IA-avtalen og i dialog med partene lagt til grunn at det skal benyttes 10 mill. kroner til felles kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene, samt forvaltning av tilskuddsordningen. Bevilgningen til tilskuddsordningen er omtalt under kap. 601, post 71.

Det foreslås, etter avtale med partene under IA-avtalen, å avsette 4 mill. kroner til utvidelse av levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, som gjennomføres av SSB.

Etter innspill og i samråd med partene under IA-avtalen foreslås en overføring av 5,4 mill. kroner til kap. 643, post 50 Statens arbeidsmiljøinstitutt, til drift av et nasjonalt arbeidstidsregister og gjennomføring av et langsiktig FoU-prosjekt.

For 2022 foreslås en bevilgning på 29,2 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er en sentral aktør i det norske forsknings- og innovasjonssystemet og et viktig virkemiddel for å nå regjeringens forskningspolitiske mål. Regjeringen har fastsatt fem mål for Forskningsrådet. Målene er:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Målene er felles for alle departementene. Kunnskapsdepartementet har i samarbeid med øvrige departementer og Forskningsrådet utarbeidet styringssystemet for departementenes styring av Forskningsrådet.

Departementets tildeling til Norges forskningsråd skal hovedsakelig bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging for sektoren.

Forskningsrådet gjennomfører en omlegging til porteføljestyring. Overgangen til det nye styringssystemet medfører at programmer og programplaner fases ut, samtidig som programmenes formål videreføres og legges til grunn for porteføljestyrenes beslutninger om porteføljeplaner og investeringsplaner. Arbeids- og sosialdepartementets tildeling under post 50 forvaltes av porteføljestyrene for hhv. Velferd, kultur og samfunn og Petroleum. Departementets tildeling til Forskningsrådet for 2022 går til de formål som tidligere ble fulgt opp gjennom programmene VAM II, Helsevel og Petromaks. Departementet har observatørrolle i porteføljestyret for Velferd, kultur og samfunn.

Tildelingen til Forskningsrådet og innsatsene beskrevet nedenfor skal bidra til forskning og kunnskapsutvikling på flere av områdene som er omtalt i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028. Det vises spesielt til de deler av planen som omtaler betydningen av forskning og kunnskapsutvikling for å møte samfunnsutfordringer på områder som bærekraftig velferd, arbeidsinkludering, fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor, integrering, utenforskap, fattigdom, samt helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Velferd, arbeidsliv og migrasjon

Departementet viderefører en bred og langsiktig satsing på forskning innen velferd, arbeidsliv og migrasjon. Forskningen skal bidra til et godt kunnskapsgrunnlag på områdene Velferd, levekår og ulikhet, Omstillingsdyktig, inkluderende og helsefremmende arbeidsliv, samt Aktivt medborgerskap, migrasjon og institusjonenes rolle. Forskningsinnsatsen skal særlig bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for regjeringens mål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Dette krever mer kunnskap om hva som kan bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet og at flere står lenger i arbeid, herunder kunnskapsgrunnlag for innretning av virkemidler og tiltak.

Forskningsinnsatsen skal også bidra til kunnskap om endringer og utviklingstrekk i samfunnet som har betydning for hvordan arbeidsmarked og arbeidsliv utvikler seg og fungerer, hvordan arbeidskraften utvikles og utnyttes, samt hvordan store velferdsordninger påvirkes mht. måloppnåelse og effektivitet, økonomisk bærekraft og legitimitet.

Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester

Regjeringen vil legge til rette for en mer kunnskapsbasert offentlig sektor og tjenesteproduksjon gjennom høyere kvalitet og relevans i utdanningene og forskningen, samt løfte omfanget av og kvaliteten på forskning som er av strategisk betydning for offentlig sektor, jf. prioriteringen Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.

Arbeids- og velferdstjenestene inngår i Forskningsrådets målrettede innsats for fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester. Arbeids- og velferdstjenestene er av strategisk betydning for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er det forskningsbaserte grunnlaget for utvikling av tjenester, praksis og utdanningene preget av svakheter. Departementets tildeling til Forskningsrådet skal særlig bidra til økt kvalitet og kapasitet i forskningen på arbeids- og velferdstjenestene og de tjenestene det samhandles med overfor brukerne, som f.eks. helsetjenester, utdanningstjenester og tjenester knyttet til barne- og familieområdet.

Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

Det er behov for ny kunnskap for å opprettholde det høye nivået på helse, miljø og sikkerhet i forbindelse med petroleumsvirksomhet. Departementet viderefører FoU-innsatsen innenfor dette området. Forskningsinnsatsen skal bidra til grunnleggende og anvendt forskning som bidrar til ny kompetanse, teknologi og innovasjoner for å forhindre storulykker, og forbedret arbeidshelse, arbeidsmiljø og sikkerhet i petroleumsnæringen.

Rapport

Samlet måloppnåelse for Forskningsrådets virksomhet i 2020 er omtalt i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon for 2022.

Forskningsrådet har i 2020 fulgt opp departementets føringer om å styrke kunnskapsgrunnlaget for et omstillingsdyktig, inkluderende og helsefremmende arbeidsliv, samt arbeids- og velferdstjenesteforskningen.

Forskningsrådet rapporterer at det generelt sett er høy kvalitet på mottatte søknader som bygger opp under departementets sektorpolitiske prioriteringer. Når det gjelder arbeids- og velferdstjenesteforskningen særlig, har Forskningsrådet arbeidet systematisk over flere år for å bidra til gode kompetansemiljøer og bedre kvalitet og relevans på søknader. På dette området rapporteres det om en positiv utvikling. Etablering av en forskerskole for arbeidslivsrelevans skal bidra til å styrke forskerutdanningen og på sikt forskning om velferdstjenestenes og velferdsforvaltningens praksis.

Den overordnede vurderingen av HMS-forskningen i petroleumsvirksomheten er at denne er innrettet i tråd med de forventninger departementet har til innsatsen. Forskningsrådet rapporterer at innsatsen har bidratt til å styrke forskningsmiljøene og bygge opp norsk kompetanse på HMS-utfordringer i petroleumsnæringen, og til økt samarbeid mellom ulike forskningsmiljøer samt mellom forskningsmiljøer og næringen.

På oppfordring fra departementene håndterte Forskningsrådet i 2020 en hasteutlysning av midler til å følge de økonomiske og arbeidsmarkedsmessige konsekvenser av koronakrisen for norsk nærings- og arbeidsliv. Utlysningen resulterte i prosjekter med god relevans for departementet.

Budsjettforslag 2022

Bevilgningen går til formål og innsatser som er omtalt under Allmenn omtale.

Posten foreslås styrket med 5,5 mill. kroner til oppfølging av granskningsutvalgets rapport i NOU 2020: 9 Blindsonen. Midlene skal anvendes av Forskningsrådet til en satsing på økt kapasitets- og kunnskapsoppbygging på EU/EØS-rett og gjennomføring i Norge. Satsingen er i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet og skal utvikles i et samarbeid mellom departementene og Forskningsrådet. Midlene er et supplement til Arbeids- og sosialdepartementets avtale og samarbeid med de juridiske fakultetene for å øke antall rekrutteringsstillinger til vitenskapelige stillinger på det trygderettslige området, jf. også post 73 Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling.

Forskningsrådet har store avsetninger. Når det gjelder ytterligere omtale av problemstillingen og tiltak for å redusere avsetningene vises til nærmere omtale under kap. 285 i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet. Regjeringen foreslår bl.a. at 130 mill. kroner av Forskningsrådets samlede avsetninger i statsbudsjettet for 2022 omprioriteres til formål innenfor langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som er knyttet til fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester og samfunnstrygghet og samhørighet i en globalisert verden. Regjeringen legger til grunn at omprioriteringene vil være i tråd med de overordnede sektorpolitiske føringene for det enkelte departement. For Arbeids- og sosialdepartementet foreslår regjeringen å omprioritere 10 mill. kroner fra avsetningene i Forskningsrådet til forskning innen rettsvitenskap og EØS rett, samt 10 mill. kroner til Forskningsrådets satsing Innovasjonsarena i offentlig sektor.

Posten ble i 2021 redusert med 10 mill. kroner til en satsing på forskningsstøttet innovasjon og digitalisering av arbeids- og velferdstjenestene. Midlene ble omprioritert til kap. 601, post 21 for 2021 for å kunne planlegge satsingen som et samarbeid mellom Forskningsrådet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Posten foreslås styrket med 7,5 mill. kroner til dette samarbeidet, jf. også omtale av forslaget under kap. 601, post 21 og kap. 605, post 01.

For 2022 foreslås en bevilgning på 176,2 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport 2020

Av en bevilgning på 25,5 mill. kroner har departementet utgiftsført 24,9 mill. kroner i 2020. I tillegg har Kriminalomsorgsdirektoratet utgiftsført 0,1 mill. kroner.

Om lag 85 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder ESF+/EaSI-programmet og Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2020 var:

Budsjettforslag 2022

Store deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Det gis tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene.

F.o.m. 2021 deltar Norge i en del av det nyopprettede programmet European Social Fund Plus (ESF+), jf. Prop. 177 S (2020–2021) og Innst. 464 S (2020–2021). ESF+ samler en rekke eksisterende fond og finansielle instrumenter på arbeids- og sosialområdet, herunder programmet om sysselsetting og sosial innovasjon (Employment and Social Innovation, EaSI). Programmet ble vedtatt i EU i juni 2021. ESF+/EaSI (2021–2027) vil dekke om lag tilsvarende områder som Progress-aksen i det tidligere EaSI-programmet som Norge deltok i frem til utgangen av 2020.

EaSI-delen dekker samarbeid på hele arbeids- og sosialområdet, og omfatter samarbeidsområder som et ordnet arbeidsliv, inkluderende arbeidsmarked, modernisering av arbeidsmarkedsinstitusjoner og tjenester, kvinners yrkesdeltakelse, arbeidsmarkedstilpasset kompetanse inkl. ny kompetanse for tilpasning til arbeidsplasser i en grønn og digital økonomi, livslang læring, integrering i arbeidsmarkedet, bekjempelse av ungdomsledighet, videreutvikling av velferdstjenester/-ordninger og bekjempelse av fattigdom. Deltakelse i EUs program om sysselsetting og sosial innovasjon vil bidra til flere møteplasser og samarbeidsarenaer hvor EUs politikk blir diskutert og utformet.

Norge har hatt gode erfaringer fra deltakelse i Progress-aksen i det tidligere EaSI-programmet som Norge deltok i fra 2015 til 2020, herunder deltakelse i aktiviteter for å motvirke arbeidslivskriminalitet, aktiviteter for gjensidig utveksling av god praksis og erfaringer, ekspertgrupper og samarbeidsprosjekter, informasjonssamarbeid om trygdesaker (MISSOC), og Arbeids- og velferdsetatens deltakelse i samarbeidet mellom arbeidsmarkedsetatene i EU/EØS (PES-nettverket).

Noen aktiviteter som var under det tidligere EaSI-programmet er lagt over til et europeisk arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority, ELA), jf. omtale nedenfor. Dette gjelder bl.a. den operasjonelle delen av EURES, som er samarbeid om arbeidsformidling i Europa, og samarbeidet i plattformen mot svart arbeid.

De samlede kostnadene for deltakelse i ESF+/EaSI anslås til om lag 30 mill. kroner i gjennomsnitt per år i perioden 2021–2027, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Kontingentens størrelse vil variere noe fra år til år over perioden, avhengig av aktivitet og kronekurs.

Det vises for øvrig også til omtale av deltakelse i EUs programmer 2021–2027 i Utenriksdepartementets fagproposisjon.

Andre tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

• EUROFOUND (kontingent)

• Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

• Grensetjenesten i Morokulien (informasjonstjeneste mellom Norge og Sverige)

• FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner og for 2021 foreslås å gi følgende tilskudd:

• Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

• Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

Det er etablert et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, European Labour Authority (ELA) i EU, og kontingent for norsk deltakelse vil dekkes under denne posten. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen proposisjon om samtykke til å ta forordningen om ELA inn i EØS-avtalen.

Posten er foreslått styrket med en ettårig bevilgning på 6,5 mill. kroner knyttet til en historisk dokumentasjon om Alexander L. Kielland-ulykken. Samlet utgift for 2022 er anslått til 8 mill. kroner, hvorav 6,5 mill. kroner dekkes av Arbeids- og sosialdepartementet, og 1,5 mill. kroner dekkes av Olje- og energidepartementet, jf. Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon, se også omtale av anmodningsvedtak nr. 1157 (2020–2021) i del I.

For 2022 foreslås en bevilgning på 60,4 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres

Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for å nå de nasjonale målene i IA-avtalen 2019–2022. I samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet er det etablert syv bransjeprogrammer som skal støtte opp under målene for IA-avtalen om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Formålet med ordningen er å gi tilskudd til iverksettelse og gjennomføring av målrettede tiltak for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet i regi av bransjeprogrammer under IA-avtalen.

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til bransjeprogrammene. Bransjetiltakene skal være målrettede, kunnskapsbaserte og rettet mot reelle behov på den enkelte arbeidsplass. Tilskuddet forvaltes gjennom en egen tilskuddsordning som administreres av Arbeidstilsynet. På bakgrunn av søknad fra bransjeprogrammene gis det et grunntilskudd som fordeles likt mellom bransjeprogrammene, 60 pst. av årlig budsjettramme, og resterende fordeles prosentvis med grunnlag i antall sysselsatte i bransjen. Statistikk fra SSB legges til grunn for beregningen. Dersom en tilskuddsmottaker har økt eller redusert behov for midler kan Arbeidstilsynet avkorte eller tilføre midler ved neste utbetaling.

I IA-avtalen er det fra 2020 lagt til grunn 80 mill. kroner årlig til gjennomføring og oppfølging av bransjeprogrammer. Tilskuddsmidler til bransjeprogrammer utgjør 70 mill. kroner og bevilges under denne posten, mens utgifter til forvaltning av tilskuddsordningen, kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene utgjør 10 mill. kroner og bevilges under post 22.

Konsekvensene av koronapandemien på arbeidslivet har også påvirket bransjeprogrammenes gjennomføring av tiltak. I 2020 har bransjeprogrammene iverksatt tiltak innen bl.a. lederopplæring, psykososialt og fysisk arbeidsmiljø, og helsefremmende arbeid. Det er iverksatt en evaluering av bransjeprogrammene i regi av Deloitte. Sluttrapport av dette prosjektet vil foreligge i 2023.

For en nærmere omtale av bransjeprogrammer vises det til omtalen av IA-avtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Budsjettforslag 2022

I tråd med IA-avtalen er det lagt til grunn at 70 mill. kroner skal benyttes til tilskudd knyttet til de syv bransjeprogrammene under IA-avtalen etter nærmere vilkår fastsatt i forskrift.

For 2022 foreslås en bevilgning på 70 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som skal stimulere og bidra til å utvikle god seniorpolitikk i private og offentlige virksomheter, og til at flere seniorer fortsetter i arbeid. En hovedstrategi er å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet. SSPs virksomhet skal være basert på faktabasert og relevant kunnskap.

Målgruppene for SSPs arbeid er virksomheter i norsk arbeidsliv, seniorene selv, politiske myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, arbeids- og velferdsforvaltningen og organisasjonslivet for øvrig.

SSP har eget styre der arbeidslivets organisasjoner er representert. 29 organisasjoner var tilsluttet SSP ved utgangen av 2020. Tilskuddet går til daglig drift av senteret, herunder informasjon og rådgiving, utvikling og formidling av kunnskap og til holdningsskapende arbeid.

Rapport

SSPs ulike publikasjoner og arrangementer har bidratt til oppmerksomhet om seniorer i arbeidslivet. SSP har et høyt aktivitetsnivå, og har sammen med samarbeidspartnere arrangert en rekke seminarer, webinarer og konferanser det siste året. Smittevernrestriksjonene for å hindre spredning av koronaviruset har ført til at mye av aktivitetene har foregått digitalt.

FOU-arbeidet i 2020 omfattet bl.a. en videreføring av kartleggingsprosjekter om seniorenes situasjon i ulike bransjer, der formålet er å bidra til en bedre seniorpolitikk i de aktuelle bransjene. Prosjekter som omhandler barnehagesektoren og sentralforvaltningen ble ferdigstilt i hhv. 2020 og tidlig 2021. Nye kartlegginger av sykehussektoren og undervisningssektoren ble igangsatt ved årsskiftet 2020–2021. FoU-prosjektet «Affektive komponenter innen alderisme» ble etablert i 2020. Den årlige undersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer som måler oppfatninger av og holdninger til seniorer og andre seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet, er gjennomført i regi av SSP siden 2003. I 2020 ble utvalget i undersøkelsen utvidet for å gi mulighet til flere analyser av resultatene. Den årlige forskningskonferansen i oktober 2020 presenterte funnene i barometeret for 2020, samt nye forskningsresultater.

I tråd med strategiplanen for 2020–2023 har SSP styrket arbeidet med rådgivning og veiledning til norske virksomheter. Administrasjonen er utvidet med én medarbeider for å øke kapasiteten på området. Det er utviklet to e-læringsverktøy og fire informasjonsfilmer rettet mot virksomheter og seniorer det siste året.

SSP har et utstrakt samarbeid med organisasjoner, virksomheter, partene i arbeidslivet og offentlige myndigheter. I 2020 ble det gjennomført flere samarbeidsaktiviteter, i tillegg til foredrag eller andre faglige bidrag på flere ulike arrangementer. SSP og Arbeids- og velferdsdirektoratet har en samarbeidsavtale som oppfølging av den nye IA-avtalen. SSP har også samarbeidet med Innovasjon Norge om en artikkelserie om seniorgründere.

Budsjettforslag 2022

SSP skal fortsatt være det sentrale kunnskapssenteret på seniorpolitikk for arbeidslivets parter og myndighetene. Senterets arbeid med å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet, bidra til å utvikle et inkluderende arbeidsliv og arbeide for et utvidet samarbeid om seniorpolitikk mellom arbeidslivets organisasjoner og mellom organisasjonene og myndighetene, vil stå sentralt i 2022. I tråd med strategiplanen for 2020–2023 vil SSP ytterligere forsterke og videreutvikle rådgivnings- og veiledningstjenester.

SSP vil i 2022 prioritere sin innsats innenfor disse fire hovedområdene:

• Forsknings- og utviklingsarbeid, inkludert forskningsformidling

• Rådgivning og veiledning

• Kommunikasjon og samfunnspåvirkning

• Samarbeidsprosjekter

For 2022 foreslås en bevilgning på 17,7 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling

Posten omfatter tilskudd til de juridiske fakultetene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Formålet med tilskuddet er å bidra til fakultetenes satsinger på trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling.

Rapport

Tilskuddet ble opprettet i forbindelse med RNB 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 600 S (2020–2021). Tilskuddsmottakerne skal i mars 2022 levere skriftlig rapport om progresjon i aktiviteter og måloppnåelse.

Budsjettforslag 2022

For 2022 en bevilgning på 5,1 mill. kroner.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 45: 32 730 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2022 dekker bevilgningen utgifter knyttet til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen innebærer et langsiktig utviklingsløp, og har fram til og med 2020 bestått av tre prosjekter som skal etablere moderne systemløsninger for Arbeids- og velferdsetatens ytelsesforvaltning. Utviklingen av moderne systemløsninger under kap. 604 videreføres. «Flere i arbeid – enklere, raskere, bedre», som et fjerde prosjekt i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten, ble startet opp i 2021. Prosjekt 4 skal legge til rette for en utfasing av systemene Arena og Abetal. Disse systemene håndterer i dag bl.a. vesentlige ytelsesområder som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. I prosjektet er det også planlagt å modernisere tjenesteyting og forvaltning av arbeidsmarkedstiltakene. Det vises også til omtale av digitalisering under kap. 605, Rapportering, strategier og tiltak for 2022, Effektivisering gjennom digitalisering og omorganisering.

Modernisering av etatens IKT-systemer er nødvendig for å skifte ut svært gamle systemer som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet og brukervennlige tjenester. Systemene medfører unødvendig mye manuell behandling i ytelsesforvaltningen og gjør det vanskelig å implementere politiske reformer. Målene er å bidra til bedre tjenester for brukerne, en enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og bedre tjenester overfor offentlige og private samarbeidspartnere.

Moderniseringen gir bl.a. økt automatisering av vedtaksbehandlingen, nye selvbetjeningsløsninger for brukerne, digital samhandling med samarbeidspartnere og bedre integrasjon med viktige fellesløsninger i offentlig sektor. Dette vil bidra til bedre kvalitet i ytelsesforvaltningen og for de arbeidsrettede tjenestene, raskere saksbehandling og redusert risiko for feilutbetalinger. Brukerne vil i stadig høyere grad oppleve at de ikke behøver å gi opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. I moderniserte løsninger er nødvendig informasjonssikkerhet definert som et absolutt krav.

Prosjekt 1 og Prosjekt 2 er avsluttet. Prosjekt 3 pågår fortsatt. I Prosjekt 3 er det så langt bl.a. ferdigstilt løsninger for svangerskapspenger, omsorgspenger og sykepenger, med høy grad av automatisering. Det er videre laget nye løsninger for stønad ved pleie av syke barn, barnetrygd og enslig forsørger. Det gjenstår å sluttføre sykepengeområdet, samt å lage løsninger for pleie av nærstående og for opplæringspenger.

Prosjekt 3 har levert en rekke løsninger med god effektivitet og høy grad av automatisering, både for personbrukere og saksbehandlere i etaten. I de fleste nye løsningene kan personbrukere levere alt digitalt. De slipper å ettersende på papir, og de får raskt svar på sine søknader. Prosjekt 3 gjennomføres i tråd med prinsippet om «design to cost» og følger metoden for smidig utvikling. Framdriften og budsjettbehovet har utviklet seg dynamisk underveis i prosjektperioden. Det er også nå, i den avsluttende fasen av prosjektet, behov for en forskyvning. Prosjektet avsluttes i 2022.

Arbeids- og velferdsetaten har i forbindelse med systemendringene som det har vært nødvendig å gjennomføre i forbindelse med koronapandemien, også i 2021 måttet trekke på kompetanse fra Prosjekt 3. Forskyvningen til 2022 er også begrunnet i å sikre kvaliteten i sykepengeløsningen. Dette innebærer at 94,2 mill. kroner forskyves til 2022. Basert på endelig mindreforbruk for 2021, vil det bli foreslått nødvendige justeringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022. Forskyvning til 2022 vil ikke gjøre Prosjekt 3 dyrere totalt sett.

Prosjekt 4 ble startet opp i 2021 med en bevilgning på 60 mill. kroner, jf. omtale i Prop. 195 S (2020–2021) og Stortingets vedtak om igangsetting av prosjektet. Prosjektet planlegges gjennomført i perioden 2021–2025. Av Prop. 195 S (2020–2021) framgikk det videre at budsjettgevinster fra prosjektet ville bli nærmere omtalt i Prop. 1 S (2021–2022). Det legges til grunn at 50 pst. av de årlige netto besparelsene skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen. Gevinstberegninger for Prosjekt 4 viser en gradvis realisering av gevinstene. 2024 vil være første år med netto besparelse på Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett. Dette innebærer et gevinstuttak fra Arbeids- og velferdsetatens driftsbudsjett tilsvarende 14 mill. kroner i 2024, 36 mill. kroner i 2025, 45 mill. kroner i 2026 og en helårseffekt på 134 mill. kroner f.o.m. 2027 (alle beløp i 2022-kroner).

For 2022 foreslås det en bevilgning på 221,8 mill. kroner til Prosjekt 4.

Budsjettforslag 2022

For 2022 foreslås en bevilgning på 316 mill. kroner samlet til Prosjekt 3 og Prosjekt 4 (utfasing av systemene Arena/Abetal) i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

For 2022 foreslås en bevilgning på 148,1 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2022 foreslås en bevilgning på 167,9 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 01: 576 531 000 kroner

• Post 21: 1 711 000 kroner

• Post 22: 1 613 000 kroner

• Post 45: 8 951 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes tjenester som inngår i NAV-kontoret. Det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontoret, partnerskapet, gir brukerne både statlige og kommunale arbeids- og velferdstjenester. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter og bidra til sosial inkludering eller aktiv deltakelse i samfunnet.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å gjennomføre den statlige delen av arbeids- og velferdspolitikken, og forvalter arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven (med unntak av kapittel 5) og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten. Etaten skal sikre rett ytelse og tjeneste til den enkelte og følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger. Sentrale brukergrupper omfatter arbeidssøkere, mottakere av helserelaterte ytelser og familieytelser, pensjonister og brukere av hjelpemidler. Etaten yter også tjenester til arbeidsgivere og samhandler med aktører i ulike sektorer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for etaten og for de kommunale sosiale tjenestene. Oppfølging av brukere og tilbud om tjenester finner i de fleste tilfeller sted ved de lokale NAV-kontorene. I 2020 var det om lag 12 700 statlige årsverk35 og om lag 5 800 kommunale årsverk i arbeids- og velferdsforvaltningen.

I 2020 ble det utbetalt 529 mrd. kroner i statlige ytelser. Utgifter til kommunale stønader som NAV-kontorene forvalter og ytelser på vegne av Statens pensjonskasse kommer i tillegg. I 2020 behandlet Arbeids- og velferdsetaten om lag 4,3 millioner ytelsessaker, og om lag 3,1 millioner brukere fikk en utbetaling fra Arbeids- og velferdsetaten.

Rapportering, strategier og tiltak for 2022

Arbeids- og velferdsforvaltningen er sentral for gjennomføringen av arbeids- og velferdspolitikken. Forvaltningen er en viktig bidragsyter for å kunne nå regjeringens hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og om økonomisk og sosial sikkerhet, og bidrar også til hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv. I Meld. St. 33 (2015–2016) NAV i en ny tid – for arbeid og aktivitet la regjeringen fram flere hovedstrategier og tiltak for å videreutvikle arbeids- og velferdsforvaltningen. Tiltakene skal understøtte målet om flere i arbeid og færre på trygd. Tiltakene er ikke minst rettet mot å:

• Styrke de arbeidsrettede tjenestene – både overfor arbeidsgivere og brukere

• Vri ressurser til arbeidsrettede tjenester – for å styrke oppfølgingen av dem som trenger det

• Gi Arbeids- og velferdsetaten større handlingsrom til å tilpasse tjenestene til brukernes behov

• Gi brukerne bedre tjenester i digitale kanaler

• Skape større kompetansemiljøer og kunnskapsbaserte tjenester

• Legge mindre vekt på telling av gjennomførte aktiviteter og mer vekt på ledelse og resultater

Siden meldingen ble lagt fram, har regjeringen fulgt opp flere sentrale tiltak gjennom regelverksendringer og budsjettvedtak som er omtalt i egne proposisjoner og i statsbudsjettene de siste årene. Dette omfatter bl.a. endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger, ungdomsinnsatsen, innsats under inkluderingsdugnaden, aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år, omlegging av styringsprinsipp for arbeidsmarkedstiltakene, økt fleksibilitet i Arbeids- og velferdsetaten til selv i høyere grad å kunne utføre oppfølgingstjenester i egen regi, utvikling av digitale tjenester til brukerne og beslutning om færre regionale enheter i arbeids- og tjenestelinjen.

Arbeids- og velferdsetaten har i 2020 og så langt i 2021 vært i en ekstraordinær situasjon som følge av NAV-/EØS-saken og koronapandemien. Dette har preget etatens prioriteringer sammenlignet med foregående år.

NAV-/EØS-saken har preget Arbeids- og velferdsetaten siden høsten 2019. Et betydelig antall personer har, som følge av Arbeids- og velferdsetatens feilpraktisering av adgangen til å motta sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger ved opphold i et annet EØS-land, fått urettmessige tilbakebetalingskrav. Enkelte ble anmeldt og dømt for trygdesvindel, uten at forholdet mellom folketrygdloven og EØS-retten har blitt vurdert av påtalemyndigheten eller domstolene.

Betydelige ressurser har gått til å rydde opp i de sakene hvor etaten har gjort feil og for å sikre at slike feil ikke skjer igjen.

NAV-/EØS-saken har blitt, og vil fortsatt bli, fulgt tett opp i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

For nærmere informasjon om NAV-/EØS-saken og oppfølging av den, se omtale under punkt 2 Profil og satsingsområder i del I av proposisjonen.

I mars 2020 ble det gjennomført en rekke tiltak for å begrense spredningen av koronaviruset. I forlengelsen av dette vedtok Stortinget flere midlertidige endringer i eksisterende ordninger og innføring av nye midlertidige ordninger innenfor Arbeids- og velferdsetatens ansvarsområde. Dette førte til en rekke omprioriteringer i Arbeids- og velferdsetaten. For systemmessig å kunne gjennomføre de midlertidige regelverksendringene og håndtere en markant økning i omfanget av søknader om ytelser mv., har etaten vist stor omstillingsevne.

Etaten prioriterte i denne situasjonen å sikre livsopphold til de ledige/permitterte. Videre var det viktig å sørge for formidling av arbeidskraft til samfunnskritiske virksomheter. For å sikre god informasjon og tilgjengelighet, tok etaten i høy grad i bruk digitale tjenester, telefoni og video i stedet for fysiske brukermøter. I oppfølgingsarbeidet er unge og langtidsledige blitt prioritert.

Som et eksempel på omfanget Arbeids- og velferdsetaten sto overfor, mottok etaten i perioden 1. januar til 1. september 2020 om lag 561 000 søknader om dagpenger. Dette er om lag fem ganger så mange dagpengesøknader som etaten mottok i samme periode i 2019. Arbeids- og velferdsetaten økte saksbehandlingskapasiteten kraftig på dagpengeområdet. Likevel var det i en slik situasjon ikke til å unngå at det ble lange ventetider i en periode.

For å unngå at noen skulle gå for lenge uten nødvendige midler til livsopphold, etablerte Arbeids- og velferdsetaten allerede 30. mars 2020 en forskuddsordning for dagpenger. I tillegg til forskuddsordningen, leverte Arbeids- og velferdsetaten på rekordtid endringer og nyutvikling i IKT-løsninger for lærlinger, sykepenger, dagpenger, omsorgspenger og for næringsdrivende/frilansere samt en lønnskompensasjonsordning for permitterte.

Etaten ble i 2020 midlertidig styrket med til sammen 900 mill. kroner for å avhjelpe situasjonen. Den midlertidige styrkingen ble i hovedsak videreført i 2021 (866 mill. kroner). Den midlertidige styrkingen i 2021 inkluderer også en styrking knyttet til opplæringskoordinatorer, tiltakskoordinatorer, administrative ressurser knyttet til arbeidsmarkedstiltak og IKT-tiltak for å sikre bedre tjenester til permitterte og bedre og mer effektiv administrasjon av arbeidsmarkedstiltakene.

Styrkingen av driftsbevilgningen i 2020 og 2021 har vært foreslått overfor Stortinget som en midlertidig bevilgningsøkning som en følge av pandemien. Regjeringen foreslår en ettårig bevilgningsøkning også i 2022 på 75 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten, selv med de gode utsiktene på arbeidsmarkedet og positiv vaksinesituasjon. Dette fordi ettervirkningene av pandemien også vil prege etatens drift i 2022, jf. omtale under budsjettforslaget for kap. 605, post 01.

Arbeids- og velferdsetaten har også før den ekstraordinære situasjonen oppsto, prioritert ressurser inn mot formål med størst behov. Selvbetjenings- og dialogløsninger etableres for å forbedre og forenkle kommunikasjonen mellom etaten og brukerne, og utvikling av systemstøtte og tjenester legger til rette for bedre oppfølging av brukere for å øke overgangen til arbeid. Utviklingen av nye tjenester medfører at veiledere i en ordinær driftssituasjon i høyere grad vil kunne møte brukerne i flere kanaler, bruke mer tid på arbeidsrettet oppfølging og mindre tid på interne prosesser. I forbindelse med følgene av koronapandemien har det også vært utviklet en rekke midlertidige løsninger med høy grad av selvbetjening gjennom automatisering. For at mest mulig ressurser skal komme brukerne til gode og for å sikre en robust forvaltning i møte med framtidens utfordringer, er det behov for fortsatt effektivisering og omstilling av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Modernisering av IKT-systemene i etaten vil fortsatt gi et vesentlig bidrag til effektivisering, se nærmere omtale nedenfor og under kap. 604. Moderniseringen legger bl.a. til rette for automatisering av saksbehandlingen, og sammen med spesialisering av ytelsesforvaltningen gir det rom for omprioritering av ressurser internt i etaten.

Selv om de pågående effektiviserings- og omorganiseringsprosessene vil bedre tjenestetilbudet til brukerne og kvaliteten i ytelsesforvaltningen på sikt, er det erfaringsmessig risiko for at slike omstillinger kan føre til en midlertidig svekket måloppnåelse på enkelte områder. Departementet følger derfor prosessene tett og har en god dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Arbeidsrettede tjenester

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å fremme overgang til arbeid og bistår personer som trenger hjelp til å komme i arbeid. Dette omfatter både ordinære arbeidssøkere og personer som står lenger unna arbeidsmarkedet og som har et mer omfattende oppfølgingsbehov.

Gjennom inkluderingsdugnaden satser etaten i samarbeid med bl.a. utdannings- og helsemyndighetene på ulike tiltak for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal komme over i ordinære jobber, eller få tilpasset opplæring.

Etatens arbeidsrettede tjenester omfatter også bistand til arbeidsgivere, bl.a. i forbindelse med rekruttering og ved permitteringer og nedbemanning. Det har over tid vært et økt samarbeid med arbeidsgivere for å styrke inkluderingsarbeidet. Arbeids- og velferdsetaten har også en sentral rolle i sykefraværsarbeidet, og har bl.a. ansvar for å avholde dialogmøte 2 for sykmeldte.

Det vises til nærmere omtale av etatens arbeid for økt inkludering og oppfølging av IA-avtalen under punkt 6.1.3 Inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet og punkt 6.1.2 Innsats for å motvirke frafall og sykefravær i arbeidslivet. Videre vises det til omtale av arbeidsmarkedstiltak under kap. 634 og omtale nedenfor av arbeidet med videreutvikling av tjenestene for arbeidsgivere og brukere.

Ytelsesforvaltningen

Et sentralt mål for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få utbetalt rett ytelse til rett tid. 2020 var som følge av koronapandemien et svært krevende år for ytelsesforvaltningen. For mange av ytelsene var det en dramatisk økning i antallet saker. For dagpenger var det i 2020 i overkant av fire ganger flere søknader enn i 2019.

Til tross for denne ekstraordinære situasjonen, nådde etaten målene for saksbehandling på 14 av 18 områder for nasjonale saker, og 5 av 11 saksområder for utenlandssaker. For dagpenger var likevel saksbehandlingstiden i store deler av 2020 betydelig lengre enn målkravet. Det var i 2020 en samlet økning i antall ubehandlede saker på 19 pst.

Ytelsesforvaltningen var i 1. tertial 2021 fortsatt preget av en høy inngang av nye saker. Dette kom i tillegg til ubehandlede saker fra 2020. Etaten hadde i 1. tertial 2021 for lang saksbehandlingstid på klager og anker, samtidig som antall klager og anker til behandling ble bygget noe ned i samme periode.

Ytelsesforvaltningen har over tid vært gjennom en omfattende omorganisering med spesialisering av saksbehandlingen. Gjennom spesialisering og organisasjonsutvikling, sammen med mer digitale saksbehandlingsløsninger, etableres større fagmiljøer innenfor de ulike ytelsesområdene. Målet med spesialiseringen er bedre måloppnåelse med bl.a. redusert saksbehandlingstid, bedre kvalitet og økt likebehandling. Arbeids- og velferdsetaten arbeider målrettet og systematisk for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen.

Brukere kan klage på vedtak fattet av Arbeids- og velferdsetaten.36 Innsatsen for å forbedre saksbehandlingstider for klagesaker har vært prioritert, bl.a. gjennom styrking av området i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2019. Som følge av koronapandemien ble imidlertid ressurser til klage- og ankebehandling omdisponert til behandling av dagpengesøknader. F.o.m. september 2020 er ressursene tilbakeført, og i tillegg er området styrket. Det har manglet gode tallgrunnlag for klage- og ankebehandlingen, men fra 2020 blir det utarbeidet statistikk som gjør en tettere oppfølging av området mulig. Departementet har også vektlagt behovet for en tettere dialog mellom Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten i klage- og ankesaker. En slik dialog skal likevel ikke gå på bekostning av Trygderettens uavhengige rolle.

Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon – Dokument 3:8 (2020–2021) Undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. Riksrevisjonens hovedkonklusjon er at saksbehandlingstidene i klage- og ankesakskjeden i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten er for lange, og har blitt lengre over tid. I saker som omhandler uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre helserelaterte ytelser er ventetiden særlig lang for bruker. Riksrevisjonen fant også at det er lite oppmerksomhet på den totale ventetiden for brukeren i klage- og ankesaker.

Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gjøre en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. Utvalget skal vurdere alle sider ved dagens system – både mulige forbedringer innenfor dagens modell, men også alternative måter å organisere dette på. Utvalget skal fokusere på tiltak som bedrer systemet for brukerne, sikrer rettssikkerheten og bidrar til en mer effektiv sakshåndtering. Utvalget vil levere sin rapport i desember 2022.

Koronapandemien har hatt betydning for Arbeids- og velferdsetatens kontrollvirksomhet og arbeid med feilutbetalinger og trygdesvindel. De midlertidige koronatiltakene ble vedtatt uten at det var mulig å utrede og ivareta ordinære krav til forvaltning og kontrolltiltak. Forventningene til rask iverksettelse kombinert med en tilnærmet eksplosiv vekst i antall saker førte til at det ikke var mulig å bygge inn omfattende kontrolltiltak i de tekniske løsningene. Mange av ressursene til kontrollarbeid ble omdisponert til å behandle den store mengden dagpengesøknader. Kontroll av koronaordningene har likevel vært prioritert. Arbeids- og velferdsetaten fant i 2020 flere forsøk på svindel, både i den midlertidige lønnskompensasjonsordningen for permitterte, og i inntektssikringsordningen for frilansere og selvstendig næringsdrivende. I 2021 har det derfor vært viktig å sikre kapasitet til forebygging og avdekking av svindel og feilutbetalinger knyttet til de midlertidige koronatiltakene.

Som ledd i Arbeids- og velferdsetatens kontrollarbeid deltar etaten i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Grov trygdesvindel er ofte muliggjort eller blir kombinert med annen arbeidslivskriminalitet. Arbeids- og velferdsetaten er derfor en viktig deltaker i a-krimsamarbeidet. Arbeids- og velferdsetatens innsats i a-krimsamarbeidet har vært redusert under pandemien. Etaten har likevel hatt nytte av samarbeidet, ikke minst med Skatteetaten i kontrollen av koronaordningene. F.eks. ble det avdekket svakheter i aa-registeret som de to etatene har samarbeidet om å løse. Det vises til omtalen av innsatsen mot arbeidslivskriminalitet under del 2, punkt 6.3.3 Innsats mot arbeidslivskriminalitet.

Hjelpemiddelforvaltningen

Saksbehandlingstiden for saker som gjelder hjelpemidler har økt noe fra 2019 til 2020, samtidig som antall saker har gått noe ned. Imidlertid er saksbehandlingstiden innenfor målet for området. Det er registrert færre henvendelser til NAV Hjelpemidler og tilrettelegging i 2020, som gjelder søknader om hjelpemidler, innmelding av behov for bistand og bestilling av service, reparasjon og tilpasning av hjelpemidler. Nedgangen i antall henvendelser skyldes generelt lavere aktivitet med hjemmebesøk i regi av kommunehelsetjenesten, som er førstelinje på hjelpemiddelområdet, som følge av koronapandemien.

Hjelpemiddelforvaltningen står overfor ulike utfordringer, hovedsakelig som følge av den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i befolkningen, men også endrede forventninger blant brukerne. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for å effektivisere og videreutvikle hjelpemiddelområdet. med følgende utviklingsområder: digitalisering, styrket innsats for mestring og deltakelse i utdanning og arbeid, samt organisering og kompetanse. Det er et betydelig behov for digitalisering av hjelpemiddelforvaltningen. Arbeids- og velferdsetaten har utviklet en ny digital formidlingsløsning for tolkeoppdrag for hørselshemmede, døve og døvblinde, som ble innført i hele landet i 2020. For hjelpemidler ble en enkel digital behovsmelding for kommunalt ansatte innført i 2020. Behovsmeldingen dekker i dag et begrenset antall hjelpemidler, men skal videreutvikles med flere hjelpemidler og støttefunksjoner i løpet av 2021. Det vises til nærmere omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet.

Bedre brukermøter

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å legge til rette for bedre brukermøter. Informasjon om personbrukernes og arbeidsgivernes erfaringer med, og vurderinger av, etatens tjenester innhentes gjennom årlige brukerundersøkelser. Resultater fra brukerundersøkelsen for 2021 har ikke foreligget i tide for ferdigstillelse av Prop. 1 S (2021–2022).

Nav.no brukes stadig mer. I perioden mars til desember 2020 hadde nav.no mer enn 83 millioner besøk. Dette var 40 pst. mer enn i samme periode i 2019. Digitalisering av tjenestene endrer måten Arbeids- og velferdsforvaltningen tilbyr sine tjenester på. I forbindelse med følgene av koronapandemien har det vært utviklet en rekke midlertidige løsninger med høy grad av selvbetjening gjennom automatisering. Dialogen og samhandlingen med etatens brukere ble i 2020 i høy grad flyttet til digitale flater som følge av pandemien. Det generelle arbeidet med utvikling av digitale tjenester tar utgangspunkt i innbyggernes behov og forutsetninger. Det har blitt lansert flere nye digitale løsninger for både brukere og saksbehandlere, bl.a. ny løsning for søknad og innsyn i egen sak, samt saksbehandling av stønader til familier med syke barn, sykepenger, enslig forsørger og barnetrygd. Arbeidsgiverne har fått sin egen innloggingsside på nav.no. Digitale tjenester gir i mange tilfeller grunnlag for å erstatte besøk på NAV-kontoret med bruk av selvbetjening på nett.

For brukere som har behov for å oppsøke NAV-kontoret, f.eks. ved individuelle vurderinger om stønad til livsopphold og arbeidsrettet oppfølging, vil det være hensiktsmessig med en timeavtale slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid. NAV-kontoret er også åpent for personer uten timeavtale og skal sørge for nødvendig bistand til brukere som ikke er på digitale plattformer, har lese- og skrivevansker, språkproblemer eller som av andre årsaker har vanskelig for å bruke selvbetjening og telefoni. NAV-kontoret er tilgjengelig for dem som trenger hjelp i en nødssituasjon. Under koronapandemien har likevel NAV-kontorer til tider vært helt eller delvis fysisk stengt. Det digitale tilbudet har likevel vært åpent.

Bemanningen hos NAV Kontaktsenter ble midlertidig betydelig styrket i forbindelse med koronapandemien, både gjennom interne omdisponeringer og gjennom nye midlertidige stillinger.

Kunnskapsbaserte tjenester

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt av kunnskapsorienterte veiledere og saksbehandlere med høy kompetanse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden 2016 styrket samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren for å øke kvaliteten og relevansen i forskningen, utdanningene og kunnskapsutviklingen på forvaltningens tjenesteområder. Målet var å bygge opp to til fire strategiske samarbeidsavtaler med universitets- og høgskolemiljøer innen 2020. Direktoratet har nå inngått samarbeidsavtaler med OsloMet-Storbyuniversitetet, Høgskolen i Innlandet (HiNN), Universitetet i Tromsø-Norges Arktiske Universitet (UiT), Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Direktoratet samarbeider også med to forskningssentre – SFI-Big Insight ved Norsk regnesentral og Kunnskapssenteret ved Folkehelseinstituttet.

Kunnskapstilfanget på arbeids- og velferdsfeltet er betydelig, både gjennom forskningsprogrammer, evalueringer av NAV-reformen, kunnskapsoversikter og en rekke FoU-prosjekter i regi av forvaltningen selv. Arbeids- og velferdsetaten hadde totalt elleve offentlig sektor ph.d. stipendiater i 2020. Det er inngått rammeavtaler mellom direktoratet og en rekke forskningsmiljøer på områdene effektstudier, kartlegging og evalueringer, forsøk og kunnskapsoppsummeringer. Undersøkelser av effekter av tiltak og tjenester forvaltningen administrerer og iverksetter, suppleres med systematiske kartlegginger av erfaringer fra tjenesteytere og brukere. Kunnskapen som framkommer er et viktig bidrag til stadig kvalitetsforbedring av tiltak og tjenester.

Arbeids- og sosialdepartementet samarbeider med Arbeids- og velferdsdirektoratet om kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren, og en ny FoU-plan for NAV ble ferdigstilt våren 2021. Planen stadfester prinsipper for FoU-arbeidet i NAV, presenterer virkemidler for FoU-arbeidet, beskriver hvordan FoU-arbeid kan bidra til kunnskapsbasert praksis og utviklingsarbeid i NAV og til å forsterke fagdirektoratsrollen gjennom å forbedre grunnlaget for beslutninger, råd og anbefalinger. Det er i planperioden særlig lagt vekt på kunnskapsoppbygging innen fire tematiske satsingsområder – samhandling med brukere, arbeidsrettede tiltak og virkemidler, pålitelig forvaltning og sosiale tjenester i NAV. Den nye FoU-planen setter retning for Arbeids- og velferdsetatens FoU-virksomhet i neste fireårsperiode (2021–2025), og ses i sammenheng med departementets FoU-strategi 2019–2023.

Arbeids- og velferdsdirektoratets rolle som fagdirektorat for etaten og de kommunale sosiale tjenestene skal fortsatt videreutvikles, og FoU-planen bygger opp under dette. Det innebærer både å ha oversikt over kunnskapsutviklingen på feltet, og å legge til rette for en lærende organisasjon hvor kunnskap kan formidles og tas i bruk i forvaltningen på hensiktsmessige måter lokalt, regionalt og sentralt. Direktoratets kunnskapsfunksjon og faglige rolle, som faglig rådgiver for departementet og som kompetanseorgan utad overfor sektoren, andre offentlige organer og allmennheten, skal også videreutvikles.

Effektivisering gjennom digitalisering og omorganisering

Gode, digitale løsninger for brukerne og organisatoriske tilpasninger for økt kvalitet og effektivitet i saksbehandling og tjenesteproduksjon, er viktig for å kunne gi bedre oppfølging av de brukerne som trenger bistand for å komme i arbeid. Etaten har over tid hatt en dreining fra manuell saksbehandling til digitale løsninger. Dette har bidratt til å frigjøre ressurser i ytelseslinjen til styrket satsning på arbeidsrettet oppfølging gjennom styrking av NAV-kontorene.

Ressurskartlegging i etaten viser at det fra 2014 til 2018 har vært en styrking av den statlige bemanningen på NAV-kontorene for å bidra til tettere oppfølging. Dette omfatter både økt satsing på oppfølging i egenregi og en generell styrking av NAV-kontorene gjennom effektivisering og gevinstrealisering. Bemanningen på NAV-kontorene økte med 140 årsverk fra 2018 til 2019, i hovedsak knyttet til økt satsing på oppfølging i egenregi (jobbspesialister). Arbeids- og velferdsdirektoratet har de senere årene redusert bemanningen på flere områder utenom IKT. Innenfor IKT bidrar nedgang i bruk av eksterne konsulenter til økt bemanning, siden utviklingsressurser ansettes i egen virksomhet. For 2020 og 2021 har etaten styrket bemanningen midlertidig på flere områder knyttet til følgene av koronapandemien.

I tillegg til IKT-moderniseringen er etaten i gang med en rekke viktige tiltak for tjenesteutvikling og digitalisering som hver for seg vil kunne gi store positive virkninger for samfunnet og for effektiviseringen i forvaltningen. Bedre systemstøtte for arbeidsgivere og bedre systemer i oppfølgingsarbeidet vil kunne gi betydelige gevinster både for brukerne og etaten, bl.a. ved dialogtjenester som erstatter tungvinte arbeidsprosesser og sikrer bedre brukermedvirkning og eierskap til egen sak. I forbindelse med følgene av koronapandemien har det vært utviklet en rekke midlertidige løsninger med høy grad av selvbetjening gjennom automatisering. Andre digitale utviklingstiltak har derfor blitt skjøvet ut i tid. Det har bl.a. vært nødvendig å forskyve arbeidet med Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen, jf. omtale under kapittel 604.

Hovedprosjektet for modernisering av nytt folkeregister gjennomføres av Skattedirektoratet. Arbeids- og velferdsetaten er deltager i prosjektet for de opplysninger etaten skal oppdatere i nytt folkeregister, jf. omtale under kap. 605, post 01.

Prosjektet Digisos har gitt bedre tjenester for dem som søker om stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven. Arbeids- og velferdsdirektoratet og prosjektkommunene har gjennom KS sin FIKS-integrasjonsløsning valgt å videresende brukernes sosialsøknader fra Ditt NAV til kommunenes sosialsystemer. Nesten alle NAV-kontorene har tatt i bruk digital søknad om sosialhjelp som følge av koronapandemien.

I tråd med regjeringens Digitale agenda (Meld. St. 27 (2015–2016)) og regjeringens strategi for digitalisering i offentlig sektor arbeider også Arbeids- og sosialdepartementet sammen med forvaltningen for å tilpasse regelverket slik at det tilrettelegges for digital utvikling, forenkling og en effektiv forvaltning.

Partnerskap, kommune- og regionreform

Som følge av regionreformen har Arbeids- og velferdsetaten i 2019 gjennomført den største organisatoriske omstillingen siden arbeids- og velferdsforvaltningen ble etablert i 2006. I januar 2019 endret Arbeids- og velferdsetaten regionstruktur, og gikk fra 19 fylkesledd til 12 regionkontorer. Antall NAV-kontorer var redusert fra 423 i 2017 til 293 ved utgangen av 2020. Reduksjon i antall ledd på regionalt nivå medfører at en større andel av ressursene flyttes til NAV-kontorene.

Partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontorene utøves lokalt. Tjenesteinnholdet i NAV-kontorene vil variere, avhengig av samarbeidsavtalen som er inngått mellom etaten og den enkelte kommune. For å styrke partnerskapet og bidra til videreutvikling av NAV-kontorene, har KS og Arbeids- og sosialdepartementet inngått en samarbeidsavtale som konkretiserer viktige forpliktelser og målsettinger i samarbeidet mellom KS og departementet.

Økt handlingsrom for NAV-kontorene handler om at kommune og stat på lokalt nivå kan gi tjenester til brukerne ut fra felles mål og forventninger. Ikke minst betyr det større fleksibilitet i praktiseringen av arbeids- og velferdspolitikken i møte med den enkelte bruker. Det er iverksatt flere tiltak som tydeliggjør NAV-kontorenes ansvar for oppfølging av utsatte grupper.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

For 2022 foreslås en bevilgning på 12 371,3 mill. kroner, som samlet sett innebærer en reduksjon med 277,4 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Dette inkluderer også lønns- og prisjustering. Nedenfor oppsummeres de fleste forslagene til bevilgningsendringer på posten.

Det foreslås å øke Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning med 50 mill. kroner for å bidra til en styrking av etaten.

Styrkingen av driftsbevilgningen i 2020 og 2021 har vært foreslått overfor Stortinget som en midlertidig bevilgningsøkning som en følge av pandemien. Regjeringen foreslår en ettårig bevilgningsøkning også i 2022 på 75 mill. kroner til Arbeids- og velferdsetaten, selv med de gode utsiktene på arbeidsmarkedet og positiv vaksinesituasjon. Dette fordi ettervirkningene av pandemien også vil prege etatens drift i 2022.

Det foreslås å styrke tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde ved å øke antall fast ansatte tolker i Arbeids- og velferdsetaten. Det innebærer en økning i bevilgningen på 23,7 mill. kroner, jf. omtale under punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer i del I og hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet. Det forventes en noe mindre bruk av frilanstolker som følge av økningen i antall fast ansatte tolker. Anslaget for folketrygdens utgifter til tolking i regi av frilanstolker er derfor noe redusert som følge av omleggingen. Dette innebærer en nettoøkning til formålet på 15 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2022 igangsette et arbeid med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning, jf. omtale under kap. 621, post 63. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 13 mill. kroner.

Som følge av forslaget om redusert bevilgning til arbeidsmarkedstiltak i 2022, foreslås driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten redusert med 54 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021, og 104 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett 2021.

Som ledd i inkluderingsdugnaden ble driftsbevilgningen i 2019 økt med 3,5 mill. kroner til Ringer i Vannet 2, senere kalt «Vi inkluderer». Grunnet forsinkelser i gjennomføringen som følge av koronapandemien forlenges satsingen i 2022. Se omtale av inkluderingsdugnaden i hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen fra Prop. 79 S (2020–2021) med 12 mill. kroner til tiltakskoordinatorer knyttet til inkluderingsdugnaden i fylkene, og 35 mill. kroner til opplæringskoordinatorstillinger som utgjør fylkesvise team i Arbeids- og velferdsetaten. Opplæringskoordinatorene legger til rette for at flere av etatens brukere får hensiktsmessig kvalifiseringstilbud, og skal bl.a. bidra til et styrket samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen. Tiltakskoordinatorene skal bidra til økt bruk av inkluderingsvirkemidler.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 10 mill. kroner i 2022 for å dekke IKT-utvikling og saksbehandling i forbindelse med at et nytt regelverk som regulerer adgangen til å ta opplæring i dagpengeperioden trådte i kraft 1. oktober 2021, jf. omtalen under punkt 6.1.1.

Regjeringen la i august 2021 fram en strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet. Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås styrket med 11,6 mill. kroner i 2022 for oppfølging av strategien.

Regjeringen foreslår å bevilge 3,8 mill. kroner til et opplæringsforsøk rettet mot personer med svake kvalifikasjoner som trenger opplæring av lengre varighet. Bevilgningsforslaget er til drift av forsøket, mens selve tiltaket dekkes innenfor bevilgningen til Kap. 634 post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Regjeringen foreslår å bevilge 6 mill. kroner i 2022 til gjennomføring av pilotprosjekter rettet mot unge fra 2022. Formålet er tidlig innsats for å forebygge inaktivitet og utenforskap blant unge.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås økt med 9,1 mill. kroner i 2022 som følge av forslaget om økt bevilgning til varig tilrettelagt arbeid (VTA).

I forbindelse med nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark foreslås driftsbevilgningen styrket med 6,75 mill. kroner, jf. nærmere omtale under punkt 2 Profil og satsingsområder i del I av proposisjonen.

De vedtatte endringene i folketrygdlovens etterlatteytelser innebærer store endringer i Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystemer. Bevilgningene under post 01 og post 45 foreslås derfor begge økt med 45 mill. kroner.

EU-direktivet om balansert arbeids- og familieliv (WLB-direktivet) innebærer tilpasninger i foreldrepengeordningen. Driftsbevilgningen foreslås derfor økt med 7 mill. kroner.

Prosjektet for framtidens innkreving i Skatteetaten medfører økte utgifter for Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten foreslås derfor styrket med 13,5 mill. kroner, fordelt på postene 01 og 45 med hhv. 8 og 5,5 mill. kroner.

Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) ble vedtatt 7. juni 2021. Dette medfører økte utgifter for Arbeids- og velferdsetaten. Driftsbevilgningen foreslås derfor økt med 0,8 mill. kroner. Det er også anslått inntekter fra gebyr ved manglende oppmøte på 0,145 mill. kroner. Inntektene føres på kap. 3605, post 04 Tolketjenester.

Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform skal gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom til å finansiere satsinger på prioriterte områder i statsbudsjettet. For Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning er det lagt til grunn en innsparing som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen på 63,2 mill. kroner i 2022.

I 2021 ble det trukket ut totalt 36,5 mill. kroner fra Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning som følge av gevinstuttak fra IKT-moderniseringens Prosjekt 2. Det foreslås en ytterligere reduksjon i bevilgningen med 1,5 mill. kroner i 2022 i den forbindelsen. Reduksjonen i 2022 innebærer at full effekt av gevinstuttaket er oppnådd (38 mill. kroner). Dette tilsvarer 50 pst. av de årlige netto besparelsene, som skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås redusert med 24 mill. kroner som følge av gevinstuttak fra IKT-moderniseringsprogrammets Prosjekt 3. Dette tilsvarer 50 pst. av de årlige netto besparelsene, som skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert med 3,7 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert med 6,7 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte reiseutgifter for statlige virksomheter.

Skatteetaten utvikler i 2021 og 2022 en løsning for å dele opplysninger fra a-ordningen til bruk i forbindelse med obligatorisk tjenestepensjon. Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning ble i 2021 styrket med 8,3 mill. kroner for å dekke deler av Arbeids- og velferdsetatens utgifter til arbeidet med løsningen. For 2022 er bevilgningsbehovet noe lavere, og det foreslås å redusere bevilgningen med 3,2 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning har i perioden 2018–2021 blitt midlertidig styrket for å dekke deler av etatens utgifter til arbeidet med å tilpasse etatens systemløsninger til nytt folkeregister. 2021 var det siste året med en slik midlertidig styrking. Det foreslås derfor å trekke ut midler til prosjektet, fordelt på postene 01 og 45 med hhv. 17,575 og 19,425 mill. kroner. 50 pst. av de årlige netto besparelsene fra dette prosjektet skal bidra til økt handlingsrom i den ordinære budsjettprosessen. Det foreslås å redusere driftsbevilgningen med 3,1 mill. kroner i den forbindelsen.

Deler av midlene til samarbeidet om forskningsstøttet digitalisering av arbeids- og velferdstjenestene foreslås overført til Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 605, post 01 med 2,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap. 601, post 21.

Bevilgningen under posten er redusert med 289,5 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. omtale under del I, punkt 2.2 Satstinger og hovedprioriteringer.

En del inntektstyper skal nettoføres, jf. Finansdepartementets rundskriv R-101. Det foreslås derfor en parallell nedjustering av kap. 605, post 01 og kap. 3605, post 05 med 5,9 mill. kroner.

For 2022 foreslås en bevilgning på 12 371,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggings- og oppfølgingsavtale, ulike tiltak for å styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering og øvrige arbeidsmarkedstiltak for sykmeldte. Bevilgningen går også til tettere oppfølging og formidling til jobb av fremmedspråklige arbeidssøkere.

For 2022 foreslås en bevilgning på 35,8 mill. kroner.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter

Arbeids- og velferdsdirektoratets FoU-midler er i hovedsak samlet under post 22. Bevilgningen nyttes bl.a. til evalueringer av virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser FoU-midler både som enkeltoppdrag og i form av åpne utlysninger av prosjektmidler innenfor tematiske satsingsområder. Det vises til nærmere omtale ovenfor om kunnskapsbaserte tjenester. Som en oppfølging av IA-avtalen er det bevilget til sammen 3 mill. kroner i 2021 til evaluering av tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte. Midlene til formålet foreslås videreført i 2022.

For 2022 foreslås en bevilgning på 61,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IKT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten. Dette omfatter bl.a. utskiftning og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet og utskiftning av programvare.

Bevilgningen foreslås økt med 45 mill. kroner i forbindelse med endringene i folketrygdlovens etterlatteytelser, jf. nærmere omtale under kap. 605, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 5,5 mill. kroner i forbindelse med prosjektet for framtidens innkreving i Skatteetaten, jf. nærmere omtale under kap. 605, post 01.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning har tidligere år blitt styrket for å dekke deler av etatens utgifter til arbeidet med å tilpasse etatens systemløsninger til nytt folkeregister. 2021 var det siste året med en slik midlertidig styrking, jf. nærmere omtale under kap. 605, post 01. Bevilgningen foreslås redusert med 19,425 mill. kroner i den forbindelsen.

For 2022 foreslås en bevilgning på 354,5 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Inntektene under post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

• Kommunale tilleggsytelser

• Statens pensjonskasse

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2022 foreslås en bevilgning på 10,3 mill. kroner.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolketjenester som skal dekkes av andre instanser enn Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2022 foreslås en bevilgning på 4,4 mill. kroner.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. driftsrelaterte inntekter. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

Bevilgningen på posten foreslås nedjustert, hovedsakelig som følge av at en del inntektstyper skal nettoføres, jf. Finansdepartementets rundskriv R-101. Det foreslås derfor en parallell nedjustering av kap. 605, post 01 og kap. 3605, post 05 med 5,9 mill. kroner.

For 2022 foreslås en bevilgning på 19,3 mill. kroner.

Post 06 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag

Partene i bidragssaker skal betale gebyr ved offentlig fastsettelse og endring av underholdsbidrag. Gebyr ilegges når inntekten overstiger en fastsatt grense, som er 305 000 kroner. Gebyret utgjør ett rettsgebyr for hver av partene i bidragssaken. Rettsgebyret reguleres årlig og utgjør fra 1. januar 2021 1 199 kroner.

For 2022 foreslås en bevilgning på 27 mill. kroner.

Kap. 606 Trygderetten

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 01: 3 366 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er et domstolslignende forvaltningsorgan som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter til trygd og pensjon. Trygderetten behandler saker fra Arbeids- og velferdsetaten og offentlige tjenestepensjoner der det er uenighet om retten til trygde- og pensjonsytelser.

Trygderetten er styrket de senere årene og disponerte om lag 63 årsverk ved utgangen av 2020, som er på samme nivå som i 2019.

Rapportering, strategier og tiltak for 2022

Nøkkeltall saksbehandling 2016–2020

Tabellen viser utviklingen på vesentlige indikatorer for ankebehandlingen i Trygderetten.

Arbeids- og velferdsetaten er ankemotpart i om lag 90 pst. av ankesakene.

I 2020 mottok Trygderetten 4 151 saker til behandling. Det er en nedgang sammenlignet med 2019, men er omtrent på nivå med tidligere år. Saksinngangen til Trygderetten blir påvirket av bl.a. antall vedtak om pensjons- og trygdeytelser. Arbeids- og velferdsetaten (NAV Klageinstans). I 2020 ble klage- og ankebehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten nedprioritert en periode som følge av pandemien, jf. nærmere omtale under kap. 605, Rapportering, strategier og tiltak for 2022, Ytelsesforvaltningen. Dermed ble færre saker oversendt Trygderetten.

Størst saksinngang i 2020 var det på områdene uføreytelser, arbeidsavklaringspenger og sykepenger som samlet utgjorde 56 pst. av saksinngangen. Dette er på samme nivå som i 2019, men er en økning på 5 pst. fra 2018. Det har vært en nedgang i innkomne ankesaker om uføretrygd og sykepenger sammenlignet med 2019, men inngangen av ankesaker om arbeidsavklaringspenger har fortsatt å øke. Vridningen i saksinngangen har medført et større behov for fagkyndige rettsmedlemmer. Dette er omtalt nærmere under budsjettforslaget.

Koronapandemien og bruk av hjemmekontor sammen med at mange saker ble behandlet på papir, har ført til lavere produksjon og økte restanser i Trygderetten. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2020 var 246 dager. Saksbeholdningen økte også i 2020 og var høyere enn årets produksjon. Også antallet saker eldre enn ett år har økt og er nesten fem ganger så høyt som i 2019. Dette skyldes dels pandemien, dels vridningen i saksinngangen de senere årene som krever at flere saker settes med tverrfaglig rett og et økende behov for medisinskfaglig kompetanse.

Trygderetten har behov for å effektivisere driften og har iverksatt effektiviseringstiltak i ankesaksbehandlingen. Fram til 2020 har Trygderetten mottatt sakene i papirformat fra ankemotpartene. I løpet av 2020 er det innført elektronisk oversendelse av saker fra ankemotpartene. Dette forventes å forenkle saksbehandlingen. Trygderetten har i 2020 likevel hatt en stor saksmengde å behandle i papirformat. Trygderetten anslår at disse sakene vil være ferdig behandlet i løpet av høsten 2021. I tillegg er dialogen og samhandlingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten om prognoser og ankeforberedelser styrket i 2020.

Antall saker og saksbehandlingstiden i hele klage- og ankekjeden i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten har økt over tid, og typer saker og kompleksitet har endret seg. Regjeringen har derfor satt ned et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesakssystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. Se nærmere omtale under kap. 605, Rapportering, strategier og tiltak for 2022, Ytelsesforvaltningen. Vi viser også til Dokument 3:8 (2021–2022) Undersøkelse av årsaker til lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten.

NAV-/EØS-saken satte sitt preg på Trygderettens virksomhet i 2019 og 2020. I kjølvannet av NOU 2020: 9 Blindsonen har departementet bedt Trygderetten følge opp anbefalingene fra granskningsutvalget på egnet måte. Oppfølgingen i Trygderetten omfatter bl.a. arbeid med å sikre ensartet praksis internt i virksomheten og kompetanseutvikling, spesielt knyttet til nasjonalt regelverk og internasjonale forpliktelser. Flere saker settes nå med utvidet rett (rett med fem medlemmer). Det ble avsagt kjennelser i tre slike saker i 2020. Samtidig var flere saker med utvidet rett under behandling enn tidligere. Kjennelsene i disse sakene er avsagt i 2021. Trygderetten har videre inngått avtale med Lovdata om publisering av alle grunngitte kjennelser fra Trygderetten f.o.m. 30. november 2020 og lanserte nye nettsider i januar 2021.

For nærmere informasjon om NAV-/EØS-saken og oppfølging av den, se omtale under punkt 2 Profil og satsingsområder i del I av proposisjonen.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

Før koronapandemien ble det anslått en sterk økning i saksinngang til Trygderetten de kommende årene. Opprinnelig prognose for total saksinngang til Trygderetten årene 2020–2024 var 6 200 saker årlig. Koronapandemien medførte redusert kapasitet til klagesaksbehandling i NAV Klageinstans slik at saksinngangen ble redusert i 2020. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Trygderetten har igangsatt et arbeid for å utarbeide bedre prognoser for ankeinngang til Trygderetten.

Trygderetten ser en vridning i sakssammensetningen der flere saker enn tidligere gjelder arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette har medført en dreining i kompetansebehov ved at retten i flere saker settes med fagkyndige meddommere, og det igjen har ført til et økt ressursbehov.

5 mill. kroner som ble bevilget i 2020 på bakgrunn av forslag i Prop. 1 S Tillegg 2 (2019–2020) ble videreført i 2021. I 2021 ble Trygderetten ytterligere styrket med 3,1 mill. kroner til tilsetting av fagkyndige rettsmedlemmer. I 2022 foreslås en styrking av bevilgningen med 8 mill. kroner.

Bevilgningen under posten foreslås økt med 1,3 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er økt, jf. omtale under del I, punkt 2.2 Satstinger og hovedprioriteringer.

For 2022 foreslås en bevilgning på 102,8 mill. kroner.

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 21: 4 158 000 kroner

• Post 63: 11 863 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til kompetanse- og kvalitetsutvikling av de sosiale tjenestene i kommunene, og til tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og Statsforvalterens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak rettet mot kommuner og NAV-kontor, jf. kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for kommunale sosiale tjenester. Direktoratet skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte. Arbeidet med kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak videreføres i 2022.

Direktoratet skal ha hovedansvaret for et nytt program for å styrke og videreutvikle forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt, jf. omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet.

Direktoratet samarbeider med Statsforvalteren om kompetanseutviklingstiltak for de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Viktige innsatsområder i 2022 skal være tiltak som understøtter lovens krav om individuelle vurderinger, barne- og familieperspektivet, og god tilgjengelighet til tjenestene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal i 2022, i samarbeid med statsforvalterne, fortsette arbeidet med å øke kompetansen i den økonomiske rådgivningen i NAV-kontorene gjennom kurs, samlinger og faglige fora for økonomiske rådgivere. Den landsdekkende økonomirådstelefonen i Arbeids- og velferdsetaten, NAV Økonomi- og gjeldsrådgivning, driftes av NAV Kontaktsenter Nordland og har som formål å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig. Økonomirådstelefonen er et lavterskeltilbud, som tilbyr enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Servicegraden er god, med lav gjennomsnittlig ventetid. Økonomirådstelefonen har vært bemannet med tre årsverk, og ble styrket med to årsverk i 2021. Se også omtale under kap. 621, post 63.

Statsforvalteren har i samarbeid med NAV Fylke særlige oppfølgingsoppgaver knyttet til kvalifiseringsprogrammet. Tiltak for å øke kunnskapen om kvalifiseringsprogrammet og bidra til at alle som fyller vilkårene for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet videreføres og forsterkes i 2022.

Statsforvalterne skal også i samarbeid med NAV Fylke bidra til individuell tilpasning av tiltak i aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar i samarbeidet om en rekke tverrsektorielle strategier og satsinger.

0–24-samarbeidet (2015–2020) har hatt som mål å styrke oppfølgingen av utsatte barn og unge i alderen 0–24 år for å hindre frafall i videregående opplæring og senere utenforskap i samfunnet. Samarbeidet ble avsluttet i sin nåværende form i april 2021. Arbeids- og velferdsdirektoratet har deltatt sammen med Utdanningsdirektoratet og andre direktorater i arbeidet med å legge til rette for bedre samarbeid mellom sektorene og bedre koordinerte tjenester. Statsforvalterne har blitt gitt likelydende oppdrag om å bidra inn i 0–24-samarbeidet.

Blant andre tverrgående satsinger er handlingsplan mot vold i nære relasjoner og handlingsplan mot menneskehandel. Som ledd i dette arbeidet er det bl.a. utarbeidet en veileder for NAV-ansatte om saker som gjelder vold i nære relasjoner og menneskehandel. Veilederen oppdateres når ny kunnskap og nye tiltak foreligger. I 2020 ble det igangsatt et arbeid med å utrede nye måter å organisere arbeidet mot menneskehandel på. Direktoratet var involvert i en arbeidsgruppe som la fram en rapport våren 2021. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil delta i oppfølgingen av en ny handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021–2024) og ny handlingsplan om frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024).

Budsjettforslag 2022

For 2022 foreslås en bevilgning på 88,2 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til tilskudd til kommunene til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret og prosjekter rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har gjennom sosialtjenesteloven ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår.

Midler over posten har fra 2017 vært samlet i en kommunerettet tilskuddsordning, Tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret.

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av sosiale tjenester og tiltak i kommunene etter sosialtjenesteloven. Overordnede mål er et helhetlig og samordnet tjenestetilbud tilpasset brukernes behov og økt kvalitet på tjenestene. Målgruppen for ordningen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som har behov for sosiale tjenester, og andre som står i fare for å komme i en vanskelig livssituasjon. Kommunen i NAV-kontorene kan søke om tilskudd. Tilskudd gis for ett år av gangen og kan gis i inntil tre år. Tiltakene skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer, sett i sammenheng med målene for ordningen. Ordningen skal støtte opp om nasjonale mål og prioriteringer. Det kan innenfor målene for ordningen også gis tilskudd til lokale tiltak som inngår i nasjonale forsøk og satsinger.

Departementet fastsatte våren 2020, i lys av koronasituasjonen, enkelte midlertidige endringer i regelverket for tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene, slik at omsøkte midler for 2020 kunne søkes omdisponert til annet arbeid med sosiale tjenester for å kunne håndtere situasjonen knyttet til virusutbruddet. Statsforvalteren ble gitt fullmakt til å fatte vedtak om tilskuddsmidler og omdisponering av midler.

Statsforvalterne er fra 2021 gitt beslutningsmyndighet for tilskudd til lokaltinitierte tiltak innenfor tilskuddsordningen. Det er i 2021 fordelt om lag 120 mill. kroner til nærmere 200 lokalt initierte prosjekter ved NAV-kontor fordelt på alle landets fylker. Målgrupper for prosjektene er bl.a. unge med svak tilknytning til arbeidslivet og ingen formell kompetanse, unge med psykiske helseutfordringer og/eller rusutfordringer, familier med lavinntekts- og levekårsproblemer, flyktninger og innvandrere, samt langtidsmottakere av sosialhjelp.

Direktoratet startet i 2020 opp et arbeid med å forberede utprøving av en ny type regionale utviklingsprosjekter, som skal gjøres til gjenstand for prosessevaluering. Formålet er å få mer robust kunnskap om resultater og overføring av erfaringer til andre NAV-kontor. Planlagt utviklingsarbeid har blitt noe forsinket grunnet arbeid med å bistå kommunene med å håndtere koronapandemiens konsekvenser for de sosiale tjenestene. Det har også vært lagt opp til en økt satsing på kompetanse i kommunene. Flere landsomfattende tilsyn, samt rapporter fra arbeidet ved NAV-kontorene, viser at det er behov for å styrke kompetansen for de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Denne satsingen må ses i sammenheng med andre satsinger på kompetanse i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statsforvalteren.

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 ble det vedtatt å etablere en ny midlertidig tilskuddsordning over denne posten, med formål å støtte omstilling og nye arbeidsmåter i de sosiale tjenestene i NAV-kontorene for å håndtere et forventet økt behov for sosiale tjenester i forbindelse med koronasituasjonen. Målgruppen for ordningen var sosialt og økonomisk vanskeligstilte som har behov for sosiale tjenester, og andre som står i fare for å komme i en vanskelig eller forverret livssituasjon som følge av virusutbruddet. Statsforvalterne ble gitt fullmakt til å fatte vedtak om tilskudd over ordningen, og den økonomiske rammen var om lag 40 mill. kroner. Det er om lag 100 NAV-kontor som har fått tilskudd. NAV-kontorene rapporterer at tilskuddet i stor grad har gått til økt kompetanse og opplæring, oppfølgende virksomhet, innsats knyttet til forebygging og samarbeid med andre tjenester for å sikre ivaretakelse av spesielt utsatte grupper.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Økonomisk rådgivning, herunder gjeldsrådgivning, er en del av veiledningsplikten som NAV-kontoret har etter sosialtjenesteloven. Formålet med økonomisk rådgivning er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Tjenesten har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et virkemiddel for å unngå eller redusere behovet for økonomisk stønad.

Det er over flere år iverksatt tiltak for å heve kvalitet og kompetanse og bedre tilgjengeligheten i tilbudet til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Det finnes ingen nyere undersøkelser om tilgjengeligheten til og kvaliteten på den økonomiske rådgivningen i NAV-kontorene. Departementet vil ta initiativ til å få oppdatert kunnskap om tjenesten.

Økonomisk rådgivning krever god, og i enkelte tilfeller spesialisert, kompetanse. Statsforvalterne gjennomfører opplæring og kompetanseheving gjennom kurs, samlinger og faglige fora for ansatte i NAV-kontorene som jobber med økonomisk råd og veiledning. Det er utarbeidet faglig veiledningsmateriell for økonomiske rådgivere i NAV-kontorene. Mange kommuner har en lav stillingsandel innen økonomi- og gjeldsrådgivning, noe som gjør det vanskelig å opprettholde et godt fagmiljø. I 2021 ble det etablert en landsdekkende råd- og veiledningstjeneste (en direktelinje) for ansatte som arbeider med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning i NAV-kontorene. Det er etablert videreutdanningstilbud i økonomisk rådgivning ved Universitetet i Agder, Nord Universitet i Bodø og OsloMet. Fagmateriell til bruk i undervisning og for veiledere i NAV-kontor er oppdatert, digitalisert og tilgjengelig på nett. Det er etablert et interkommunalt kompetansesenter i Trøndelag for samarbeid om de tyngste gjeldssakene. Et interkommunalt kompetansesenter i Agder bistår kommunene i økonomirådgivningssaker etter en forretningsmodell. Det er også etablert et interkommunalt samarbeid i Rogaland med formål å følge opp personer under gjeldsordning, i samarbeid med Namsmannen i Sør-Vest politidistrikt. Gjennom det nasjonale forebyggingsprosjektet Fra minus til pluss er det utviklet en nettside, med råd om økonomi og økonomisk atferd. Prosjektet er avsluttet, men tiltaket driftes videre av NAV Drammen. Det er utviklet kursopplegg for kommuner som ønsker å tilby økonomikurs til sine innbyggere.

Det er iverksatt tiltak for å bedre tilbudet og tilgjengeligheten til økonomisk rådgivning i arbeids- og velferdsforvaltningen. I 2021 ble kapasiteten ved den landsdekkende økonomirådstelefonen utvidet. Arbeids- og velferdsdirektoratet utviklet informasjon spesielt rettet mot selvstendig næringsdrivende og frilansere som har behov for privatøkonomisk rådgivning som følge av pandemien. Direktoratet utviklet høsten 2020 en digital veiviser for økonomisk rådgivning på nav.no. Veiviseren vil bli videreutviklet i 2022, sammen med annen digital informasjon for å gjøre informasjonen mer tilgjengelig for brukerne.

Det er behov for å synliggjøre og styrke tjenesten økonomisk rådgivning. Det er grunn til å tro at presset på den økonomiske rådgivningstjenesten vil øke i kjølvannet av koronapandemien. Dagens tjenestetilbud innen økonomisk rådgivning bygger i hovedsak på personlig oppmøte på NAV-kontoret, noe som er lite fleksibelt i forhold til nye behov. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil i 2022 igangsette et arbeid med å utvikle digitale løsninger for samhandling mellom brukere og arbeids- og velferdsforvaltningen innen økonomisk rådgivning. Første trinn vil være å kartlegge brukerbehov og foreta et innsiktsarbeid for å få nærmere kunnskap om behovene knyttet til økonomisk rådgivning. Arbeidet finansieres innenfor rammen av kap. 605, post 01.

Barne- og familiedepartementet tar sikte på å sende ut et høringsnotat om endringer i gjeldsordningsloven i løpet av høsten 2021. Et godt samarbeid mellom namsmennene og økonomiske rådgivere i arbeids- og velferdsforvaltningen vil kunne bidra til at flere gjennomfører gjeldsordning og bidra til å forebygge nye gjeldsproblemer. Mange skyldnere har sosiale utfordringer i tillegg til gjeldsproblemene. Det kan være en forutsetning for en vellykket gjeldsordning at andre problemer som påvirker skyldnerens økonomiske situasjon blir håndtert. I høringsnotatet foreslås det en presisering av NAV-kontorets ansvar for å gi tilbud om økonomisk rådgivning og annen sosialfaglig bistand til personer som har behov for det i forbindelse med søknad og gjennomføring av gjeldsordning, i tråd med veiledningsplikten etter sosialtjenesteloven.

Nærmere om nasjonale forsøk og satsinger

I samarbeid med enkelte større byer, bidrar staten med en særskilt innsats i enkelte områder i storbyene som har høy konsentrasjon av levekårsutfordringer. Disse områdene preges ofte av dårlige bomiljø, trangboddhet, høy arbeidsledighet, stor barnefattigdom, høy andel med lav utdanning, høy innvandrerbefolkning, høy kriminalitet mv. Mange står utenfor skole-, arbeids- og samfunnsliv. Områdesatsingene skal forbedre tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Det er satt av 5 mill. kroner til Groruddalssatsingen over denne posten, og 4 mill. kroner til områdesatsingen i Oslo indre øst. Midlene går til kvalifisering til arbeid. Det er også avsatt 1 mill. kroner til områdesatsingen Oslo sør. Midlene videreføres i 2022. Staten og Stavanger inngikk i 2017 et langsiktig samarbeid om områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Et av satsingsområdene er sosialt entreprenørskap for å skape nye veier til velferd og arbeid. Det er satt av 3 mill. kroner til dette formålet. Midlene videreføres i 2022. Se nærmere omtale av områdesatsingene i Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Som en del av 0–24-samarbeidet ble det satt i gang en pilot for programfinansiering i tolv kommuner i tre fylker; Trøndelag, Innlandet, og Vestfold og Telemark. Programfinansieringen innebærer en sammenslåing av statlige tilskudd rettet mot barn og unge, også tilskuddsmidler fra denne posten. Midlene skal benyttes til å utvikle og gjennomføre tverrsektorielle og tverrfaglige tiltak for utsatte barn og unge og deres familier. Forsøket starter opp i 2020 og skal gå ut 2022. Piloten følgeevalueres. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for Kunnskapsdepartementet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet satt i gang arbeidet med et pilotprosjekt med formål å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Velferdsobligasjoner, eller effektkontrakter som det også ofte kalles, brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, som oftest offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører, og har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte.

Et utvalg av kommuner ble våren 2018 invitert til å søke om midler til utvikling av lokale prosjekter. Det ble innvilget tilskudd til Kristiansand kommune og et felles initiativ fra fem kommuner i Vestfold; Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord og Larvik kommune. Kommunene ble våren 2019 invitert til å søke om tilsagn om tilskuddsmidler for å dekke deler av kommunens sluttoppgjør hvis de lokale prosjektene når målene som er satt. Kommunene Larvik, Sandefjord, Tønsberg og Færder etablerte høsten 2020 et interkommunalt samarbeid om et lokalt pilotprosjekt. Kommunene har våren 2021 inngått kontrakt med tjenesteleverandøren Back in the Ring, og er i gang med å rekruttere deltakere.

Arbeids- og velferdsdirektoratet tildelte i 2020 midler til en interkommunal koordinator for vestfoldkommunene og til en tilrettelegger for piloten.

Oxford Research er gitt i oppdrag å gjennomføre en evaluering av pilotprosjektet, og en første delrapport fra evalueringen inneholder en sammenstilling av kunnskap på feltet. Rapporten peker bl.a. på at en utfordring i bruken av effektkontrakter er å identifisere målbare prosjektmål som sikrer sammenheng mellom innsats og resultat for den ønskede målgruppen. Effektkontrakter er en forholdsvis ny metodikk og kunnskapsgrunnlaget er under utvikling. Se ellers omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet og forslag til romertallsvedtak VI.

Det skal i 2022 settes av 5 mill. kroner til lokale forsøk med effektkontrakter eller lignende modeller. Formålet er å prøve ut nye løsninger for å løse sosiale problemer, stimulere til økt samarbeid mellom kommuner/NAV-kontor og sosiale entreprenører og få mer erfaring med bruk av effektkontrakter og lignende modeller for finansiering og utvikling av nye løsninger på sosiale problemer. Kommunene/NAV-kontorene kan søke om tilskudd til å løse et sosialt problem de selv ønsker å ta tak i. Tilskuddsmidlene skal dekke kommunens kostnader med å utrede og inngå avtaler, samt koordinere og følge opp forsøket. Utforming av forsøkene kan da skje i tråd med lokale prioriteringer og resultatkrav settes lokalt. Det legges ikke opp til å gi tilsagn om tilskuddsmidler til dekning av sluttoppgjør.

Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble revidert i 2020. Som ledd i revideringen av handlingsplanen, ble det sommeren 2020 etablert en nasjonal veiledningsfunksjon ved NAV Grünerløkka som er gitt et råd- og veiledningsansvar overfor andre NAV-kontor på feltet radikalisering og voldelig ekstremisme. Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen, kan midler over denne posten gå til kompetanse- og utviklingstiltak og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Budsjettforslag 2022

For 2022 foreslås en bevilgning på 156 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen.

Det gis over posten tilskudd til Samarbeidsforum mot fattigdom. Samarbeidsforum mot fattigdom består av 13 landsdekkende organisasjoner. Representanter fra Samarbeidsforum mot fattigdom deltar på møter i Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Det ble avholdt to møter i Kontaktutvalget i 2020 og to møter i 1. halvår 2021.

Det gis over posten også driftsstøtte til Batteriet Oslo, Batteriet Sør, Batteriet Vest-Norge, Batteriet Midt-Norge og Batteriet Nord-Norge. Batteriet Oslo er et landsdekkende ressurssenter for egenorganisering, selvhjelp og påvirkningsarbeid, og drives av Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo. Batteriet Oslo er sekretariat for Samarbeidsforum mot fattigdom. Batteriene er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom

Det gis over posten tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom. Målet med tilskuddsordningen er å fremme egenorganisering, styrke organisasjonenes muligheter til å drive interessepolitisk arbeid og bidra til økt brukermedvirkning.

Tilskuddsordningen er eksternt evaluert. Ifølge evalueringen bidrar tilskuddet til mer robuste brukerorganisasjoner, et mangfold i arbeidsmåter og målgrupper og økt samarbeid mellom organisasjonene på fattigdomsfeltet. Tilskuddet bidrar også til aktiviteter innen egenorganisering, selvhjelp og påvirknings- og inkluderingsarbeid som oppleves som meningsfulle for målgruppen. Det er fastsatt nytt regelverk for tilskuddsordningen i forskrift gjeldende f.o.m. tilskuddsåret 2021.

I 2021 er det gitt tilskudd til ni organisasjoner. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskuddet videreføres i 2022.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner som tilbyr aktivisering og arbeidstrening til personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Det overordnede målet er å gi alle muligheter til å komme i arbeid, og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange sammenhenger er sosialt ekskludert. Siktemålet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på inkludering i arbeidslivet. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak, fra sosial trening og hverdagsmestring, til mer arbeidsrettede tiltak. Personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige er en prioritert målgruppe for tiltak.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2021 er det tildelt tilskudd til 76 prosjekter. Tilskuddet videreføres i 2022. Det er igangsatt ekstern evaluering av tilskuddsordningen. Evalueringsrapporten vil foreligge høsten 2021.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap

Det gis over posten tilskudd for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er også å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. Det er innenfor tilskuddsordningen også mulig å søke om utviklingstilskudd. Utviklingstilskuddet skal stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2021 har 20 aktører mottatt tilskudd gjennom ordningen. Av disse har elleve mottatt tilskudd til videreføring av pågående aktiviteter og syv aktører tilskudd til helt nye aktiviteter. Videre har to aktører som mottok utviklingstilskudd i 2020, mottatt ordinært tilskudd i 2021. Om lag en tredel av tilskuddsmottakerne har barn og unge som målgruppe. Personer med rusproblemer, tidligere innsatte og personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn er også i målgruppen for flere av aktørene. Tilskuddet videreføres i 2022.

Det er igangsatt ekstern evaluering av tilskuddsordningen. Evalueringsrapporten vil foreligge høsten 2021. Se kap. 621, post 63 for omtale av sosialt entreprenørskap som innsatsområde i en områdesatsing og pilotprosjekt med velferdsobligasjoner.

Tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner og kommuner som tilbyr overnatting, sanitære tiltak og matutdeling til EØS-borgere som tigger i Norge i kortere eller lengre perioder. Formålet med tilskuddsordningen er å bedre humanitære forhold for EØS-borgere som kommer til Norge uten egne midler og uten rett til offentlige ytelser. I tillegg til grunnleggende humanitære tiltak, kan det gis tilskudd til helsehjelp, rådgivingstiltak og mer langsiktige prosjekter, som f.eks. arbeidsformidling. I 2021 er det fordelt 20,3 mill. kroner i tilskudd til 19 tiltak. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Budsjettforslag 2022

For 2022 foreslås en bevilgning på 133,6 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitisk arbeid. Ordningen er regulert i en egen forskrift. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet. Det er innvilget tilskudd til ni organisasjoner i 2021, fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Budsjettforslag 2022

For 2022 foreslås en bevilgning på 14,9 mill. kroner.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 01: 5 365 000 kroner

• Post 76: 150 000 000 kroner

• Post 77: 25 614 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten gir veiledning og oppfølging til jobbsøkere, kartlegger den enkeltes behov for bistand og gir informasjon om arbeidsmarkedet, jf. nærmere omtale av Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede innsats under kap. 605. Dersom det er behov for mer omfattende oppfølging, kan Arbeids- og velferdsetaten tilby arbeidsmarkedstiltak. Personer som ikke har rett til andre ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten, får tiltakspenger ved deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Omfang og sammensetning av arbeidsmarkedstiltak skal tilpasses behovet i arbeidsmarkedet.

Målet med de fleste arbeidsmarkedstiltakene er å styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid. Tiltakene kan også benyttes for å avklare arbeidsevne, eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser.

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes behov for arbeidsrettet bistand. Mange ledige kommer i jobb uten bistand fra Arbeids- og velferdsetaten. For ledige vurderes derfor arbeidsmarkedstiltak vanligvis først etter en tid med jobbsøking. Noen tiltak med lengre varighet og tettere oppfølging er forbeholdt personer med nedsatt arbeidsevne.

Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å legge til rette for at flest mulig inkluderes i arbeidslivet. Arbeidsmarkedstiltakene benyttes bl.a. i inkluderingsdugnaden, ungdomsinnsatsen, introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere og i gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet.

Arbeidsmarkedstiltakene arbeidsrettet rehabilitering, avklaring, oppfølging og opplæring kjøpes etter regelverket for offentlige anskaffelser eller gjennomføres i det ordinære utdanningssystemet. Oppfølging kan også skje i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. Videre gis det for flere arbeidsmarkedstiltak direkte tilskudd til arbeidsgivere og leverandører av tjenester til enkeltpersoner. De direkte tilskuddene til arbeidsgivere for tiltakene lønnstilskudd, inkluderingstilskudd og mentor utformes og tildeles på individuelt grunnlag som konkret kompensasjon for nedsatt produktivitet eller tilretteleggingskostnader. For tiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT) er tilskuddene standardiserte per tiltaksplass.

Arbeidsmarkedstiltakene er rammefinansiert, og utgiftene er fordelt på ulike poster under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Post 01 Driftsutgifter inneholder utgifter til Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingstjenester i egen regi. Post 21 Spesielle driftsutgifter inneholder en ny finansieringsordning for å understøtte videregående opplæring. Hovedvekten av arbeidsmarkedstiltakene, samt utgifter til tiltakspenger, budsjetteres på post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Tiltaket varig tilrettelagt arbeid budsjetteres på post 77 Varig tilrettelagt arbeid. Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser budsjetteres på post 78. Post 79 inneholder utgifter til funksjonsassistanse i arbeidslivet. I 2020 ble det som følge av koronasituasjonen opprettet en midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører, budsjettert på post 70.

Rapport

Gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at den gjennomsnittlige tiltaksgjennomføringen var om lag 54 400 plasser per måned i 2020 under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Gjennomføringen av tiltaksplasser fordelte seg med om lag 13 100 plasser rettet mot ledige, og 41 300 plasser til personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg kommer tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid, se omtale i eget avsnitt nedenfor.

I 1. halvår 2021 ble det gjennomført om lag 63 000 plasser i gjennomsnitt per måned, hvorav om lag 17 000 plasser for ledige og om lag 46 000 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkere.

Valg av tiltakstyper gjøres ut fra hva som er mest hensiktsmessig for å få arbeidssøkere ut i jobb. Prisene på ulike tiltak varierer. Det realiserte tiltaksnivået vil derfor kunne avvike fra det som beregningsteknisk er lagt til grunn for bevilgningen. Beregningsteknisk ble det i forbindelse med Prop. 79 S (2020–2021) lagt til grunn om lag 66 500 plasser i 2021. Basert på oppdaterte planer fra Arbeids- og velferdsetaten er planlagt nivå for 2021 om lag 62 300 plasser. Det har bl.a. sammenheng med mer bruk av tiltak med en høyere månedspris enn det som beregningsteknisk lå til grunn.

Smitteverntiltak som følge av koronapandemien la betydelige begrensninger på gjennomføringen av enkelte tiltaksvarianter i 2020 og 1. halvår 2021. Arbeids- og velferdsdirektoratet gjorde tilpasninger i sin instruks overfor tiltaksleverandører slik at tiltakene likevel ble gjennomført som planlagt i stor grad. Bl.a. ble det stilt krav til Arbeids- og velferdsetatens leverandører om digital oppfølging og gjennomføring. Personer med språkutfordringer, helseutfordringer og/eller manglende digital kompetanse kan likevel ha fått lavere utbytte av tiltaksdeltakelsen enn normalt. Pandemien har bl.a. gjort det krevende å kombinere arbeidsrettede tiltak med samtidig oppfølging fra helsevesenet, både som følge av avbrutt eller forsinket oppstart i arbeidsmarkedstiltak, og utsatte utredninger og behandlinger i helsevesenet.

De to mest brukte tiltakene i 2020 var arbeidsforberedende trening (AFT) og oppfølging. Disse utgjorde til sammen om lag 32 pst. av tiltaksplassene under post 76. I 2020 var det en mindre økning i bruken av midlertidig lønnstilskudd, på om lag 400 plasser fra 2019. Tiltaket utgjorde om lag 12,5 pst. av plassene i 2020, mot 11 pst. i 2019. Det ble gjennomført om lag 2 500 plasser innen, fag- og yrkesopplæring på videregående skoles nivå eller høyere yrkesfaglig utdanning, noe som utgjorde om lag 5 pst. av tiltaksplassene i 2020. De to tiltaksvariantene som utgjorde størst andel av budsjettet under post 76 i 2020 var AFT og midlertidig lønnstilskudd, med en andel på hhv. 22 pst. og 17 pst.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, og som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Ved utgangen av 2020 oppga NAV-kontorene at om lag 59 pst. av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet kun deltok i statlige tiltak. 11 pst. av deltakerne deltok i både statlige og kommunale tiltak, mens 30 pst. deltok i kun kommunale tiltak.

Prioriterte grupper ved tildeling av tiltak i 2020 var innvandrere fra land utenfor EØS-området, unge og langtidsarbeidssøkere. Blant innvandrere fra land utenfor EØS, arbeidssøkere under 30 år og langtidsledige deltok hhv. 8,6 pst., 6,9 pst. og 18,0 pst. på arbeidsmarkedstiltak i 2020, mot 5,3 pst. blant arbeidssøkere sett under ett. I gruppen personer med nedsatt arbeidsevne var andelene på tiltak for innvandrere utenfor EØS-området og unge under 30 år hhv. 23,5 pst. og 38,0 pst. i 2020, sammenlignet med 28,5 pst. for personer med nedsatt arbeidsevne samlet sett.

Utvikling, kvalitet, resultater

Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer statistikk om arbeidssituasjonen for arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne seks måneder etter avgang fra arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke mulighet til å kontrollere for om det er deltakelse i et bestemt tiltak som påvirker overgangen til jobb, eller om det er andre forhold. Andre forhold kan f.eks. være konjunktursvingninger og at ulike personer velges til ulike tiltak.

Statistikken omfatter personer i alderen 16–66 år.37 For arbeidssøkere med avgang fra arbeidsmarkedstiltakene i 2020 var status for overgang til arbeid eller arbeid kombinert med offentlige ytelser seks måneder etter avgang 82 pst. for midlertidig lønnstilskudd, 62 pst. for oppfølgingstiltaket og 54 pst. for arbeidstrening. For personer med nedsatt arbeidsevne var overgangen til arbeid eller arbeid kombinert med ytelser 75 pst. for midlertidig lønnstilskudd, 45 pst. for oppfølgingstiltaket og 36 pst. for arbeidstrening. For personer med nedsatt arbeidsevne kombinerte flertallet arbeidsforholdet med samtidig å motta offentlige stønader. For arbeidssøkere er flertallet i arbeid uten å motta offentlige ytelser.

Ulike studier har vist at lønnstilskudd er et effektivt arbeidsmarkedstiltak for å få flere i arbeid. På bakgrunn av dette har regjeringen lagt vekt på at bruken av lønnstilskudd skal øke. For å forenkle bruken av midlertidig lønnstilskudd ble tilskuddsordningen til arbeidsgiver lagt om og standardisert fra 2. halvår 2019. Denne omleggingen av ordningen har bidratt til at tallet på deltakere har økt fra om lag 5 800 deltakere i 2019 til om lag 7 600 deltakere per 1. halvår 2021. Bruk av lønnstilskudd inngår som et sentralt virkemiddel i regjeringens inkluderingsdugnad. Sysselsettingsutvalget foreslår også å vurdere økt bruk av lønnstilskudd.

Fra 2. halvår 2019 ble Arbeids- og velferdsetatens opplæringstiltak endret slik at flere arbeidssøkere enn tidligere kunne tilbys bl.a. fag- og yrkesopplæring i inntil tre år. Tilgang til formell kompetanse skulle prioriteres. Arbeids- og velferdsdirektoratet har undersøkt om regelverksendringer har påvirket bruken av opplæring.38 For arbeidssøkere har bruken av opplæringstiltak økt betydelig, først og fremst innen fag- og yrkesopplæring. Blant arbeidssøkere vris dessuten opplæringstiltak mer mot prioriterte grupper. For personer med nedsatt arbeidsevne fortsetter en langvarig tendens med nedgang i bruken av utdanning. Blant personer med nedsatt arbeidsevne er det de med høy utdanning, lav alder og norskfødte som i størst grad får utdanningstiltak. Videre har bruken av AMO-kurs gått ned, særlig for arbeidssøkere. Data fra Arbeids- og velferdsdirektoratet tyder på at nedgangen i AMO-kurs skyldes avvikling av kurs som ikke gir formell kompetanse. Over tid har den totale bruken av opplæringstiltak gått ned, men antall deltakere på kurs som gir formell kompetanse har økt både for arbeidssøkere, og for de med nedsatt arbeidsevne.

Proba Samfunnsanalyse viser i rapport fra juni 2020 at anbudsbaserte oppfølgingstiltak har bedre resultater og lavere pris enn tidligere gjennomføringer i forhåndsgodkjente bedrifter og oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egen regi. Utvidet oppfølging i etatens egen regi har noe bedre resultater enn anbudsbaserte oppfølgingstiltak, avhengig av deltakergruppe, men har samtidig betydelig høyere kostnader. Arbeids- og velferdsetaten vil legge vekt på å innrette anskaffelser på en måte som kan styrke konkurransen i leverandørmarkedet med sikte på mangfold og kvalitet i tilbudene. Dette vektlegges også i regjeringens strategi for økt innovasjon på arbeids- og velferdsfeltet, jf, omtale i hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv.

Som ledd i styringen av arbeidsmarkedstiltakene, er det sentralt å videreutvikle kunnskapen om hva som er god tiltaksbruk. Arbeids- og velferdsdirektoratet vektlegger å gjøre resultater av evalueringer og analyser av arbeidsmarkedstiltak kjent for veilederne i NAV-kontoret, slik at denne kunnskapen kan benyttes ved valg av tiltak. Arbeids- og velferdsetaten er opptatt av å stille krav til kvalitet og resultater av arbeidsmarkedstiltakene, og følger opp dette overfor tiltaksleverandørene. Arbeids- og velferdsdirektoratet utvikler også statistikkverktøy som i større grad analyserer resultater i form av overgang til arbeid fra arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsmarkedstiltak kan ha en rekke ulike effekter på individnivå og på arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Arbeidsmarkedstiltak har heller ikke bare direkte virkninger for deltakerne, men kan også påvirke andre arbeidssøkere og arbeidsmarkedets funksjonsmåte mer generelt. Sysselsettingsutvalget mener det er mangelfull kunnskap om gjennomføring og effekter av arbeidsmarkedstiltak. I Meld. St. 32 (2020–2021) Ingen utenfor, foreslår regjeringen å innhente mer kunnskap om effekter av ulike typer arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere i ulike situasjoner. Arbeids- og sosialdepartementet jobber sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utvikle kunnskapen om effekter av arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og velferdsdirektoratet har bl.a. nylig lyst ut et forsknings- og utredningsoppdrag om hvordan man kan måle effekt av arbeidsmarkedstiltak og øvrig innsats fra arbeidsmarkedsmyndighetene, bl.a. gjennom statistikk og styringsindikatorer.

Regjeringen har nylig lagt fram en strategi for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet, jf. omtale under hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsmarked med høy sysselsetting. Strategien skal legge bedre til rette for at flere gode krefter får bidra med nye, innovative løsninger på arbeids- og velferdsfeltet. Samarbeid med flere ulike typer leverandører, både kommersielle og ideelle, herunder sosiale entreprenører, er viktig for å sikre mangfold og et variert tilbud innenfor arbeidsmarkedstiltakene. I dag kan det være krevende for små aktører eller aktører med nye ideer og løsninger å få innpass på tiltaksfeltet. Dette kan bety at nye løsninger som potensielt gir bedre overgang til arbeid eller utdanning, ikke blir prøvd ut. For å sikre videre utvikling og fornyelse av virkemidlene, vil regjeringen åpne for nye aktører gjennom flere innovative anskaffelser i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsdirektoratet starter derfor opp en utprøving av mer innovative anskaffelsesmetoder for innkjøp av arbeidsmarkedstiltak. Bruk av mer innovative anskaffelsesmetoder skal bidra til å gjøre anbudsprosessene i regi av Arbeids- og velferdsetaten for arbeidsmarkedstiltak lettere tilgjengelige for mindre aktører og sosiale entreprenører. Dette kan gi mer varierte tilbud som grunnlag for å bedre overgangen til arbeid og utdanning.

Gjennomføring av forsøk

I 2019 ble forsøk med oppfølgingsmetodikken «Supported Employment» avsluttet. Formålet med forsøket var å kartlegge om et oppfølgingstiltak med klare krav til supported employment-metodikk fører til at flere personer med nedsatt arbeidsevne får og beholder arbeid i ordinært arbeidsliv. I sin evaluering av forsøket fra 2021 finner Frisch-senteret ingen varige forskjeller mellom brukere som ble fulgt opp etter supported employment-metodikken og brukere som deltok i tiltakene arbeid med bistand/oppfølging. Noe av forklaringen på dette kan være at det også innenfor de andre tiltakene ble benyttet mye av supported employment-metodikken, men uten at kravene til metoden ble fulgt fullt ut.

Fra 1. januar 2018 ble det i regi av Arbeids- og velferdsetaten iverksatt et forsøk med resultatbasert finansiering av oppfølging (REFINO). Forsøket er utformet slik at eventuelle effekter av forsøket kan evalueres på en forskningsmessig god måte. Forsøket videreføres i 2021. Proba Samfunnsanalyse og Institutt for samfunnsforskning (ISF) evaluerer forsøket.

Det er fra 2018 igangsatt forsøk i seks kommuner hvor man prøver ut endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune for arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA). Forsøket skulle i utgangspunktet avsluttes ved utgangen av 2020, men forlenges ut 2021. Det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner om forsøket før det er foretatt en sluttevaluering. En foreløpig evaluering gjennomført av Telemarksforskning viser at deltakerne i stor grad har arbeidet innen kommunal virksomhet. Rapporten viser ingen vesentlig forskjell mellom VTA-forsøket og vanlig VTA når det gjelder deltakernes tilfredshet. Arbeids- og velferdsdirektoratet samarbeider med forsøkskommunene om å finne løsninger for deltakerne når forsøket avsluttes. Nye løsninger søkes etablert innenfor rammen av VTA i skjermet eller ordinær virksomhet.

Varig tilrettelagt arbeid

Det ble gjennomført i underkant av 11 600 plasser i gjennomsnitt per måned i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2020. I 1. halvår 2021 ble det gjennomført om lag 11 950 tiltaksplasser i gjennomsnitt, hvorav om lag 9 210 plasser i skjermet virksomhet, og om lag 2 730 plasser i ordinær virksomhet.

Siden tilskuddet per plass til VTA i ordinær virksomhet er lavere enn til VTA i skjermet virksomhet, vil det totale antallet nye VTA-plasser være avhengig av fordelingen mellom VTA i skjermet og ordinær virksomhet. Over tid har andelen av VTA-plassene som er i ordinær virksomhet økt gradvis, i tråd med intensjonen i Granavolden-plattformen om at plasser i ordinært arbeidsliv skal vektlegges. Ved utgangen av juni 2021 utgjør plasser i ordinær virksomhet rundt 23 pst. av alle plasser i VTA, mot 21,5 pst. i samme måned i 2020.

I tråd med Granavolden-plattformen er utviklingshemmede en prioritert gruppe ved inntak til VTA-plasser.

I 2020 ble det innført en midlertidig kompensasjonsordning for forhåndsgodkjente tiltaksarrangører som skulle bidra til å hindre konkurser og sikre at deltakere i disse tiltakene fikk beholde tilbudet sitt. Ordningen skulle dekke 80 pst. av tapte salgsinntekter knyttet til tiltakene AFT og VTA for perioden mars-mai 2020, sammenlignet med tilsvarende måneder i 2019. Regnskapstallene viser at det ble utbetalt om lag 94 mill. kroner i støtte.

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser skal bidra til at personer med forflyttingsvansker pga. nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid, eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. I 1. halvår 2021 var det i gjennomsnitt om lag 750 personer som mottok tilskuddet. I 2020 var det i gjennomsnitt om lag 800 mottakere.

Nordlandsforskning AS har evaluert ordningen på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet. Evalueringen konkluderer med at den fungerer godt. Mange av brukerne gir uttrykk for at de er svært fornøyde med ordningen, og at den er viktig for å kunne være i arbeid. Arbeids- og utdanningsreiser ser imidlertid ut til å være lite kjent blant NAV-ansatte, brukerorganisasjonene og brukere i målgruppen som ikke allerede mottar tilskudd. Evalueringen peker også på tiltak som kan bidra til økt fleksibilitet i ordningen. Departementet vil vurdere forslagene nærmere.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse i arbeidslivet bidrar til at personer med sterk funksjonsnedsettelse kan være i arbeid. Tiltaket er et viktig virkemiddel for å sikre nødvendig tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. I 2020 var det i gjennomsnitt 300 personer som mottok slik bistand. Antallet mottakere var stabilt i 1. halvår 2021.

Budsjettforslag 2022

Som følge av at utsiktene i arbeidsmarkedet bedres og ledigheten avtar, foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for arbeidssøkere med 580 mill. kroner for 2022. Beløpet inkluderer personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til å anskaffe og administrere tiltakene. I all hovedsak er reduksjonen knyttet til tiltak finansiert over kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere. I tillegg foreslås det å redusere bevilgningen med 275 mill. kroner knyttet til forslaget om å harmonisere satsen på tiltakspenger med minste sats på dagpenger. Beregningsteknisk tilsvarer foreslått bevilgning i 2022 under kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere og post 01 Driftsutgifter et samlet tiltaksnivå på om lag 60 300 plasser, en nedgang på 2 000 plasser sammenlignet med planlagt nivå for 2021. Ytterligere 12 000 plasser finansieres under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Budsjettforslaget omtales nærmere nedenfor under de enkelte postene.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egen regi omfatter utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte, og er hjemlet i en egen forskrift.

I innsatsen med utvidet oppfølging følges metoden «Supported Employment», og i innsatsen med individuell jobbstøtte følges metoden «Individual Placement and Support» (IPS). Både utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte utføres av en jobbspesialist. I forbindelse med individuell jobbstøtte er det samarbeid mellom jobbspesialisten og helsetjenesten for å bistå jobbsøkeren ut i arbeid.

Arbeids- og velferdsetatens innsats i form av utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte under kap. 634, post 01 inngår i det samlede tiltaksnivået, jf. omtale ovenfor.

I 2021 iverksettes forsøk med IPS-ung for personer under 30 år med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Målet er at flere i målgruppen får arbeidsrettet oppfølging i kombinasjon med behandling fra helsetjenesten, gjennomfører utdanning/lærlingløp og kommer over i ordinært arbeid.

Budsjettforslag

For 2022 foreslås en bevilgning på 456 mill. kroner. Dette er en reduksjon på om lag 13 mill. kroner sammenlignet med vedtatt budsjett for 2021. Forslaget til bevilgning gir grunnlag for å videreføre innsatsen fra 2021.

I forbindelse med Prop. 79 S (2020–2021) ble bevilgningen til forsterket oppfølging i regi av Arbeids- og velferdsetaten økt med 50 mill. kroner for å følge opp langtidsledige og permitterte med kort tid igjen av dagpengeperioden. Målet er at flere skal komme i arbeid innen utløpet av dagpengeperioden. NAV-kontoret kan bl.a. bistå med oppfølgingssamtaler, digitale jobbklubber, kartlegging av behovet for ny kompetanse og ev. ved å iverksette kurs eller annen opplæring. Innsatsen videreføres i 2022, jf. forslag under post 76.

I forbindelse med Prop. 79 S (2020–2021) ble Arbeids- og velferdsetatens innsats for oppfølging av unge økt med 50 mill. kroner. Innsatsen ble rettet mot unge med bistandsbehov som gjennomfører opplæring som arbeidsmarkedstiltak, med mål om at flere unge skal fullføre fag- og yrkesopplæring på videregående nivå. Innsatsen videreføres i 2022.

Bevilgningen gir også grunnlag for å videreføre innsatsen innenfor individuell jobbstøtte (IPS), og forsøket med IPS-ung.

Bevilgningen under posten er redusert med 7,4 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, tilsvarende er redusert, jf. omtale under del I, punkt 2.2 Satsinger og hovedprioriteringer.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 01 Driftsutgifter til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere for å sikre fleksibilitet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring, kan overføres

Posten omfatter midler til en ny finansieringsordning for å understøtte tilrettelagt videregående opplæring for Arbeids- og velferdsetatens brukere.

Mange arbeidssøkere som er i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten har ikke fullført videregående opplæring. Disse har økt risiko for varig utenforskap. Regjeringen foreslår midler til forsøk med en ny finansieringsordning for å understøtte tilrettelagt videregående opplæring for Arbeids- og velferdsetatens brukere. Formålet med forsøket er å stimulere til et utvidet, tverrsektorielt samarbeid om en opplæringstjeneste som er bedre tilpasset Arbeids- og velferdsetatens brukere, og som inkluderer både Arbeids- og velferdsetatens og fylkeskommunens virkemidler.

Samarbeidsprosjektet skal omfatte tjenester som kommer i tillegg til det som vanligvis inngår i ordinære skoleløp i videregående opplæring, men som mange voksne arbeidssøkere trenger for å kunne fullføre opplæringen. Eksempler på dette kan være avklaring og karriereveiledning, realkompetansevurdering, tilpasninger i selve opplæringstilbudet, nødvendig norskopplæring og tettere oppfølging gjennom skole- og læringsløpet. Forsøket vil pågå i om lag fem år, og vil bli evaluert.

For 2022 foreslås en bevilgning på 32,6 mill. kroner.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

Tiltaksnivå i 2022

Forslaget til bevilgning under post 76 må ses i sammenheng med omtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Arbeidsledigheten steg kraftig i 2020 som følge av utbruddet av koronaviruset og innføring av smitteverntiltak. Lettelser i smitteverntiltak fra 2. tertial 2021 har ført til at ledigheten har gått markert ned sammenlignet med gjennomsnittet for fjoråret, og den anslås å falle videre i 2022. Det samlede behovet for arbeidsmarkedstiltak vil dermed være lavere i 2022 enn i 2021. Som en følge av dette foreslås det en reduksjon i bevilgningen under post 76 i 2022. Nivået på arbeidsmarkedstiltakene vil fremdeles ligge relativt høyt i 2022. Det legges her til grunn at ledigheten vil ligge på et høyere nivå i 2022 enn i 2019.

Regjeringens mål er å få folk tilbake i jobb. Jo lenger helt ledige blir stående uten jobb, dess større er risikoen for å falle varig ut av arbeidsmarkedet. De som sto utenfor arbeidslivet før koronapandemien fikk ekstra vansker med å finne seg nytt arbeid i et vanskeligere arbeidsmarked. Selv om tilgangen på ledige jobber øker, mangler flere ledige den kompetansen som etterspørres. Denne gruppen vil trenge mer bistand fra Arbeids- og velferdsetaten sammenlignet med før krisen. Studier og erfaring viser at godt tilpassede arbeidsmarkedstiltak har positiv effekt på overgang til arbeid, og vil være et målrettet tiltak for å inkludere flere i jobb.

Et relativt høyt tiltaksnivå vil ivareta behovet for arbeidsmarkedstiltak for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne. Dette gir også rom for å videreføre innsatsen innenfor inkluderingsdugnaden og ungdomsinnsatsen, herunder oppfølgingen av unge mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Noen grupper er særlig utsatte i arbeidsmarkedet. Blant ungdom og innvandrere fra land utenfor EØS-området er det arbeidssøkere som stiller svakere. De er også ekstra utsatt ved lavkonjunkturer, og har blitt hardere rammet av koronakrisen. Det samme gjelder personer som har stått lenge uten arbeid. Disse gruppene blir prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår å harmonisere satsen for tiltakspenger med minste sats for dagpenger. Minste dagsats for tiltakspenger er i dag noe høyere enn minstesats for dagpenger. Det kan virke urimelig at en som ikke har jobbet nok til å opptjene seg rett til dagpenger kan få en høyere ytelse enn en som har vært i arbeid og tjent opp rett til dagpenger. For å harmonisere tiltakspengene med dagpengene, foreslår regjeringen at det fra 1. januar 2022 innføres en felles dagsats for alle som mottar tiltakspenger, tilsvarende minste sats på dagpenger. Denne utgjør 255 kroner. Forslaget vil gi en reduksjon fra 411 kroner per dag for deltakere som har fylt 19 år, og fra 297 kroner per dag for de under 19 år. Forslaget innebærer en reduksjon i utgiftene til tiltakspenger under kap. 634, post 76 med om lag 275 mill. kroner i 2022, helårseffekten er anslått til 392 mill. kroner. Samtidig innebærer forslaget en økning til kommunenes rammetilskudd under kap. 571, post 60 på 69 mill. kroner i 2022 for å kompensere for merkostnader til økonomisk sosialhjelp som forslaget antas å gi. Se også omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

For 2022 foreslås en bevilgning på 7 499,2 mill. kroner under kap. 634, post 76, som samlet sett innebærer en reduksjon med 457,2 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2021. Dette inkluderer også prisjustering. I forbindelse med Prop. 79 S (2020–2021) ble bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak under kap. 634, post 76 økt med 280 mill. kroner, noe som innebærer at den totale reduksjonen på posten sammenlignet med 2021 er på 737,2 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2022 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 3 166,8 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2022, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2023, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2022/2023.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakter:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Det vises til omtale under kap. 634, post 01 Driftsutgifter.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Det vises til omtale under kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Det vises til omtale under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 78

Det vises til omtale under kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. De største diagnosegruppene i tiltaket er utviklingshemmede og personer med psykiske lidelser. Tiltaket tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser i skjermede eller ordinære virksomheter. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

Budsjettforslag

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til VTA med 46,1 mill. kroner i 2022, inkludert administrative ressurser. Beregningsteknisk gir bevilgningen rom for å videreføre opptrappingen av om lag 300 nye VTA-plasser som ble etablert høsten 2021 på bakgrunn av behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2021.

Prisen per tiltaksplass varierer mellom VTA i skjermede og VTA i ordinære virksomheter. Fleksibiliteten Arbeids- og velferdsetaten har til å gjennomføre plassene i skjermede eller ordinære virksomheter, gjør at det gjennomførte nivået kan avvike noe fra det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

For 2022 foreslås en bevilgning på 1 770,7 mill. kroner. Beregningsteknisk vil dette gi grunnlag for å gjennomføre om lag 12 000 plasser.

I tillegg til bevilgningen i 2022 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 994,4 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2022, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2023, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2022/2023.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Arbeids- og utdanningsreiser skal bidra til at personer med forflyttingsvansker pga. nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. Tilskuddet kan gis til personer som er i ordinært arbeid eller som gjennomfører arbeidsrettet utdanning for å skaffe seg eller beholde ordinært arbeid.

Budsjettforslag

Som følge av flere brukere i ordningen i 2022 foreslås tilskuddet økt med 3 mill. kroner. For 2022 foreslås en bevilgning på 77,4 mill. kroner.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av ordningen med arbeids- og utdanningsreiser, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 78

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementets gis fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 78, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. Funksjonsassistanse må være nødvendig for at deltakeren skal kunne være i ordinært lønnet arbeid. Ordningen innebærer at en lønnet assistent bistår den enkelte med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.

Budsjettforslag

Funksjonsassistanse i arbeidslivet foreslås styrket med 4,5 mill. kroner. For 2022 foreslås en bevilgning på 74,8 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2022 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 16 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til funksjonsassistanse som gjennomføres i 2022, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2023, og til opprettholdelse av aktiviteten over årsskiftet 2022/2023.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av funksjonsassistanse i arbeidslivet, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Regjeringen foreslår at Arbeids- og sosialdepartementet gis fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 79, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Budsjettforslag 2022

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 kommer fra innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

For 2022 foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.

Kap. 635 Ventelønn

Hovedtrekk ved regelverket

Ventelønnsordningen ga tjenestemenn som ble sagt opp uten egen skyld rett til ventelønn dersom bestemte vilkår var oppfylt. Virksomhetene måtte selv dekke ventelønnskostnadene gjennom refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Ventelønnsordningen fases ut med virkning fra 1. mars 2016. Personer som før dette tidspunktet hadde fått utløst retten til ventelønn vil fortsatt ha disse rettighetene i samsvar med tidligere regelverk.

Rapport

Det har de siste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Fra 2019 til 2020 ble gjennomsnittlig antall mottakere gjennom året redusert fra 40 til 24 personer. Utbetalingene ble redusert fra om lag 11,5 mill. kroner i 2019 til om lag 6,1 mill. kroner i 2020. De fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. En viss andel går over på AFP eller uførepensjon. Noen få går over til arbeid. Av dagens ventelønnsmottakere er alle 60 år eller eldre. Ved utgangen av 1. halvår 2021 var det 19 personer med rett til ventelønn, men kun 13 personer som mottok utbetaling fra ventelønnsordningen.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For 2022 foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter fra statlige arbeidsgivere.

For 2022 foreslås en bevilgning på 2,7 mill. kroner.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

Ansvarsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv på land og på norsk kontinentalsokkel. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, enkeltbestemmelser i petroleumsloven med tilhørende HMS-forskriftsverk og arbeidstvistlovgivningen. Forvaltningsansvaret inkluderer også bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Departementet har på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet (kap. 640), Petroleumstilsynet (kap. 642) og Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), administrativt ansvar for Riksmekleren (kap. 648) og arbeidsretten (kap. 648).

Målbildet på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter både forebyggende arbeidsmiljøarbeid under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting og bl.a. innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og sikkerhet i petroleumsvirksomheten under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv. Tilknytningsformer og nye former for organisering i arbeidslivet er omtalt under begge hovedmål.

Myndighetenes hovedstrategi for å nå målene er å støtte opp under arbeidsgiveransvaret og å bidra til at virksomhetene driver systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og sørger for lovlige arbeidsforhold. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig og inkluderende arbeidsmiljø, og i samsvar med petroleumslovens krav om forsvarlig virksomhet.

Strategiske virkemidler

Tilsyn, veiledning og informasjon

Tilsynsmyndighetene velger hvilke bransjer og virksomheter innsatsen bør rettes mot basert på kunnskap om risiko og utbredelse. Valg av virkemidler tar utgangspunkt i forholdene i den aktuelle bransjen og hva som vil bidra til mest effektiv påvirkning. Det er også viktig at myndighetenes fokus og prioritering av tema og arbeidsmiljøutfordringer svarer på bransjenes og de aktuelle virksomheters viktigste utfordringer.

I kampen mot arbeidslivskriminalitet rettes innsatsen mot aktuelle aktører basert på kunnskap fra de samarbeidene etatene. Basert på de ulike etatenes virkemidler, velges oppfølging og reaksjoner ut fra hva som gir mest effektiv måloppnåelse samlet sett.

Kunnskapsformidling, veiledning og informasjon er viktige virkemidler i oppfølgingen av virksomheter og bransjer/næringer for å bidra til at virksomhetene har tilstrekkelig kunnskap for å kunne arbeide forebyggende med HMS. I forbindelse med tilsyn i enkeltvirksomheter kan Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet benytte ulike reaksjoner dersom de avdekker brudd på regelverket. Reaksjonene må stå i forhold til alvorlighetsgrad og vesentlighet.

Regelverksutvikling

Regelverket på arbeidsretts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet skal bidra til en god HMS-tilstand og gode arbeidsforhold i virksomhetene. Regelverket skal være brukervennlig og tilgjengelig, og det er også en målsetting at det er stabilt og forutsigbart. Samtidig må regelverket håndtere arbeidslivets stadige endringer og utfordringer. I tråd med EØS-avtalen gjennomfører Norge bl.a. EUs direktiver om arbeidsrett og arbeidsmiljø. Både rettspraksis og regelverksendringer i EU påvirker behovet for regelverksutvikling på feltet.

Kunnskapsutvikling

Det er store og sammensatte kunnskapsbehov knyttet til områdene arbeidsrett, arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet. Oppdatert kunnskap om risikoforhold og årsakssammenhenger mellom arbeid og helse er avgjørende både for at virksomhetene og partene i arbeidslivet skal kunne følge opp sitt ansvar for å forebygge helseskader og ivareta arbeidstakerne, og for at myndighetene skal kunne følge opp sitt ansvar og sine oppgaver.

Arbeids- og sosialdepartementet ivaretar sitt overordnede sektoransvar for forskning på området arbeidsvilkår, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet gjennom tre sentrale strategiske virkemidler: Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), relevante forskningsprogrammer i Norges forskningsråd (kap. 601), samt gjennom målrettede FoU-oppdrag knyttet til departementets forskningsbehov i forbindelse med politikkutforming og forvaltning (kap. 601).

Samarbeid – partssamarbeid

Den norske arbeidslivsmodellen, med bl.a. et utstrakt partssamarbeid, er en av forutsetningene for de gode resultatene som er oppnådd med et velfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav arbeidsledighet sammenlignet med andre europeiske land og høy yrkesdeltagelse.

Regjeringen vil legge til rette for et organisert arbeidsliv og et velfungerende trepartssamarbeid. Partssamarbeidet er ett av flere virkemidler i arbeidet for et seriøst arbeidsliv uten arbeidslivskriminalitet.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 01: 70 899 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidstilsynet skal legge premisser for og følge opp at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Arbeidstilsynets myndighet.

Stortinget vedtok ved lovvedtak 8. april 2021 endringer i arbeidsmiljølovens virkeområde for yrkesdykking og losing. Endringen vil medføre at Arbeidstilsynet får myndighet til å føre tilsyn med innaskjærs yrkesdykking fra skip, også når dykkingen utføres av skipets mannskap, for kamskjelldykking og liknende fangstvirksomhet samt for loser og losaspiranter. Regjeringen har i 2021 også foreslått flere regelverksendringer for å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet. Endringene medfører at Arbeidstilsynet får myndighet til å føre tilsyn med at arbeidsgivere utbetaler arbeidstakers lønn via bank. Arbeidstilsynet vil også få myndighet til å forhåndsgodkjenne virksomheter som omfattes av en ny offentlig godkjenningsordning for virksomheter som tilbyr tjenester i forbindelse med vedlikehold og reparasjon av motorvogn samt ha ansvaret for etterfølgende tilsyn med om vilkårene for godkjenning fortsatt er oppfylt. Videre vil Arbeidstilsynets myndighet, når det gjelder adgangen til å gi pålegg om at arbeidstaker skal ha forskriftsfestet minstelønn på områder som er omfattet av en allmenngjort tariffavtale, utvides slik at tilsynet vil kunne gi pålegg om faktisk utbetaling av slik minstelønn.

Det foreslås at Arbeidstilsynet fra 2022 styrkes med 5 mill. kroner til videre oppfølging av smittevern på arbeidsplasser.

Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet omfatter mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet. Etatens utadrettede aktivitet er kunnskaps- og risikobasert. Dette innebærer at Arbeidstilsynets innsats rettes mot næringer, yrker og virksomheter der det er størst risiko for arbeidsrelaterte helseskader, useriøsitet og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven. Etaten samarbeider med andre myndigheter og arbeidslivets parter for å bidra til et forsvarlig og seriøst arbeidsmiljø.

Arbeidstilsynet fungerer også som sekretariat for Rikslønnsnemnda, Tariffnemnda og Tvisteløsningsnemnda, som er egne forvaltningsorgan.

Arbeidstilsynet består av et direktorat og en ytre etat. Arbeidstilsynet har fra 1. januar 2020 endret sin organisering. Ny organisering er funksjonsbasert, og skal bidra til en mer enhetlig, effektiv og framtidsrettet organisasjon. Arbeidstilsynet disponerte ved inngangen av 2021 om lag 577 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapportering, strategier og tiltak for 2022

Arbeidstilsynets innsats bidrar både til at det forebyggende arbeidet i virksomhetene bedres, at virksomhetene sørger for forsvarlige arbeidsforhold og at flere kriminelle aktører avdekkes og stanses. Dette vil kunne bidra til regjeringens hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv, herunder bidra til å hindre frafall og gi økt inkludering, og slik også bidra til hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Arbeidstilsynet har ulike virkemidler til rådighet i sin oppfølging av virksomheter: tilsyn, kunnskapsformidling, veiledning og samarbeid med parter og myndigheter. Etaten benytter virkemidlene sine slik at de får størst mulig forventet effekt. Arbeidstilsynet har også ansvar for forvaltningsoppgaver knyttet til behandling av meldinger og søknader/godkjenninger hjemlet i HMS-regelverket. Disse oppgavene innebærer myndighetsutøvelse, som også bidrar til bedre forebyggende arbeid i virksomhetene. Videre bidrar Arbeidstilsynet til informasjon og veiledning gjennom etatens faglige plattformer, slik som Arbeidstilsynets hjemmesider og Svartjenesten, samt gjennom Arbeidsmiljøportalen i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Petroleumstilsynet. Virksomheter, organisasjoner og publikum oppsøker her i økende grad informasjon og veiledning. Arbeidstilsynet bidrar til å videreutvikle arbeidsmiljø- og HMS-regelverket, slik at regelverket er i tråd med kjente risikoforhold i arbeidslivet.

I 2020 gjennomførte Arbeidstilsynet om lag 9 600 tilsyn og om lag 260 selvstendige veiledninger. Ulike virkemidler og reaksjoner, og ulike former for tilsyn, krever ulik ressursinnsats avhengig av hvilken arbeidsmiljøutfordring som skal løses. Dette innebærer også at antall tilsyn vil variere fra år til år ut ifra hvilke næringer og tema som har fokus og hvilken effekt som ønskes oppnådd. Arbeidstilsynet utvikler kunnskap og metoder for å målrette og bli mer treffsikker i bruken av sine virkemidler. Effektiv etterretning, samarbeid i a-krimsentrene og mer effektiv veiledning vil i enkelte tilfeller kunne ha større effekt enn tilsyn, mens i andre tilfeller er tilsyn det virkemidlet som antas å gi best forventet resultat.

Koronapandemien har i noen grad begrenset Arbeidstilsynets gjennomføring av stedlige tilsyn og veiledning for å bidra til ivaretakelse av smittevern både hos virksomhetene og tilsynsinspektører. Ut ifra en risikovurdering, prioriterte Arbeidstilsynet tilsyn med arbeidsgivernes smittevern samt tilsyn rettet mot arbeidslivskriminalitet og fare for liv og helse. Fra sommeren 2020 økte Arbeidstilsynet bruken av stedlige tilsyn i flere næringer, samtidig med fortsatt bruk av virkemidler som ikke forutsatte fysisk tilstedeværelse, slik som digitale tilsyn og veiledninger. I november 2020 fikk Arbeidstilsynet i oppdrag å prioritere smitteverntilsyn og øke kontroller i bransjer og yrkesgrupper der smitte er en særlig risikofaktor. Arbeidstilsynet gjennomførte over 6 500 smitteverntilsyn i perioden januar – august 2021. I februar 2021 fikk Arbeidstilsynet i tillegg i oppdrag å etablere, drifte og følge opp en godkjenningsordning for innkvartering som arbeids- eller oppdragsgiver stiller til rådighet i karantenetiden. I juni 2021 ble godkjenningsordningen utvidet til også å gjelde arbeids- eller oppdragstakers egen bolig eller annet egnet oppholdssted.

Koronapandemien har truffet virksomhetene ulikt, og Arbeidstilsynet følger opp de virksomheter og bransjer som er utsatt for størst risiko. Arbeidstilsynets veiledning og tilsyn forventes å ha en positiv innvirkning for arbeidstakeres sikkerhet og virksomhetenes forebygging av arbeidsmiljørisiko, også med hensyn til eventuell innvirkning på likestilling og ikke-diskriminering. For å nå ut med informasjon om reglene for smittevern og innkvartering har Arbeidstilsynet gitt målrettet informasjon og veiledning på flere språk. På bakgrunn av risikovurderingene og utviklingen knyttet til koronapandemien, er Arbeidstilsynet i ferd med å gjenoppta tilsynsoppfølgingen på hele bredden av sine ansvarsområder.

Regjeringen foreslår å styrke Arbeidstilsynet med 5 mill. kroner til styrket tilsynsoppfølging, herunder til risikobasert oppfølging innen smittevern på arbeidsplasser og oppfølging av utsatte bransjer og virksomheter.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

I deler av arbeidslivet er det virksomheter som ikke i tilstrekkelig grad arbeider systematisk og forebyggende med kjente og til dels alvorlige arbeidsmiljøutfordringer. Primærnæringene, helse og sosial, bygg og anlegg, industri, transport og overnatting/servering er eksempler på næringer med høy forekomst av ulike arbeidsmiljøeksponeringer39. Arbeidstilsynet erfarer at særlig små virksomheter kan ha mangelfulle risikovurderinger, og utfordringene varierer både mellom yrker og bransjer og fra arbeidsplass til arbeidsplass. Arbeidstilsynet har et tett samarbeid med STAMI, for å sikre oppdatert og kunnskapsbasert tilstandsvurdering og risikobilde. På bakgrunn av risikobildet, prioriterer Arbeidstilsynet innsatsen mot næringer med høy forekomst av arbeidsmiljøproblemer. Arbeidstilsynet tilpasser bruken av virkemidler for på best mulig måte å påvirke virksomhetene til å arbeide forebyggende.

Arbeidsmiljø handler om arbeidets innhold og om hvordan virksomhetene organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Virksomhetene må derfor gjøre risikokartlegginger på bakgrunn av oppdatert kunnskap om hvilke faktorer som har dokumentert betydning for arbeidsrelatert sykdom eller skade. Forebygging er et langsiktig og kontinuerlig arbeid, hvor bl.a. arbeidsgiveres og arbeidstakeres kunnskap om arbeidsmiljø, motivasjon, samarbeid og systematisk forebyggende arbeid er viktige faktorer for å lykkes. Arbeidstilsynet vil i samarbeid med STAMI, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet arbeide videre med arbeidsmiljøsatsingen. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Arbeidstilsynet skal tilrettelegge for en særskilt og ny kunnskapsformidlings-/veiviserfunksjon for å gi informasjon og anbefalinger til virksomhetene om forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Dette arbeidet bygger på faglig kunnskapsgrunnlag fra bl.a. STAMI og tar utgangspunkt i virksomhetenes behov for kunnskap og kompetanse om arbeidsmiljøarbeid. Dette vil være et særlig viktig virkemiddel overfor små og mellomstore virksomheter som har behov for konkret veiledning i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidstilsynet har de siste årene utviklet flere digitale verktøy som virksomhetene kan ta i bruk for å få hjelp i det systematiske forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, slik som Risikohjelpen, Arbeidsmiljøguiden og Arbeidsmiljøhjelpen.

Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

Arbeidstilsynet benytter ulike virkemidler for å bidra til at virksomhetene har seriøse og anstendige arbeidsvilkår. Arbeidstilsynet følger opp at virksomhetene ivaretar arbeidstakernes krav til lønns- og arbeidsvilkår og sikkerhet, spesielt i næringer med høy andel utenlandske arbeidstakere og i næringer med allmenngjort lønn. Arbeidstilsynets veiledning og kunnskapsformidling om rettigheter og plikter i arbeidsforhold, bl.a. gjennom Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA), er en viktig del av dette.

Arbeidstilsynet forvalter flere godkjenningsordninger og registre som bidrar til økt seriøsitet. Dette omfatter bl. a. godkjenning av renholdsvirksomheter og registrering av bemanningsforetak. Disse skal bidra til at virksomheter som tilbyr renholdstjenester eller driver med utleie av arbeidskraft skal ivareta krav til seriøse lønns- og arbeidsvilkår for sine arbeidstakere, og til at det blir enklere for kjøpere av renholdstjenester og innleiere å velge seriøse leverandører.

Arbeidstilsynets erfaringer fra gjennomførte tilsyn med offentlige oppdragsgivere i perioden 2017–2020 viser at det har vært en positiv utvikling knyttet til oppdragsgivernes etterlevelse av regelverket ved inngåelse av offentlige kontrakter, men at oppfølgingen av kontraktene kan bli bedre. Etaten har gjennomført flere veiledningstiltak rettet mot offentlige oppdragsgivere, og har i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) utviklet et e-læringskurs rettet mot offentlige oppdragsgivere om regelverk. Arbeidstilsynet vil videre benytte de metoder og virkemidler som er best egnet til å påvirke oppdragsgivere til forbedret etterlevelse av regelverket. Det vises til nærmere omtale av innsatsen for seriøse og anstendige arbeidsvilkår under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

I treparts bransjeprogrammer for transport, renhold, uteliv og bil har Arbeidstilsynet, sammen med partene i arbeidslivet, gjennomført flere veilednings- og informasjonstiltak for å øke kunnskapen om arbeidsmiljøutfordringer og forebygge useriøsitet i disse bransjene, jf. også omtale av treparts bransjeprogrammer under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv. Videre er det både i treparts bransjeprogram for transport og renhold utviklet et risikovurderingsverktøy for å hjelpe virksomheter til å gjennomføre lovpålagt risikovurdering knyttet til relevante arbeidsmiljøutfordringer. Bransjeprogrammet for uteliv arbeider nå med å utvikle tilsvarende for utelivsbransjen. Bransjeprogrammet for bil, som ble etablert høsten 2018, har gjennomført en kartlegging av forholdene i bilbransjen. Regjeringen sendte i desember 2020 på høring et forslag om å etablere en godkjenningsordning for virksomheter i bilbransjen, og en lovhjemmel for å kunne fastsette forskrift om slik godkjenningsordning er vedtatt i Stortinget, jf. omtale av seriøse og anstendige arbeidsvilkår under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet er fortsatt en utfordring i deler av arbeidslivet og innsatsen krever et bredt samarbeid mellom ulike myndigheter.

Arbeidstilsynet samarbeider med politiet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og andre myndigheter, bl.a. i a-krimsentrene. Samarbeidet er viktig for å bygge felles kunnskap som grunnlag for å prioritere innsatsen, avdekke kriminelle aktører og nettverk, gjennomføre kontroller og aksjoner, og for å kunne følge opp virksomheter og aktører med et bredt sett av virkemidler og sanksjoner.

I tillegg til samarbeidet i a-krimsentrene skjer det også et operativt samarbeid mot arbeidslivskriminalitet flere andre steder i landet. Arbeidstilsynet samarbeider med Statens vegvesen som har etablert egne enheter for trafikk- og kjøretøyskriminalitet. Formålet med samarbeidet er å gjennomføre effektive kontroller med useriøsitet og arbeidslivskriminalitet i veitransportsektoren.

Arbeidstilsynet har samarbeidsavtaler med land som er store eksportører av arbeidskraft til Norge slik som Estland, Litauen, Polen, Romania og Bulgaria. Formålet med avtalene er å samarbeide om tiltak på kontroll og informasjons- og veiledningssiden, slik som felles samordnede kontroller for å gjøre det vanskeligere for utenlandske aktører å utføre arbeidslivskriminalitet i Norge.

Ettersom kriminelle aktører tilpasser og unndrar seg kontrolletatenes innsats, og fordi kriminaliteten er blitt vanskeligere å avdekke, er det særlig viktig å videreutvikle samarbeidet både i a-krimsentrene, i det lokale tverretatlige samarbeidet utenfor sentrene samt det internasjonale samarbeidet. Arbeidstilsynet vil også bidra inn i arbeidet knyttet til det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (ELA).

Regjeringen foreslår fra 2022 å styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet med 42 mill. kroner til opprettelse av et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark, herunder med en styrking av kap. 640 Arbeidstilsynet på 10,8 mill. kroner. Se også nærmere omtale nedenfor, samt i del I under punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer. For ytterligere omtale av utfordringer, strategier og tiltak knyttet til myndighetenes innsats for et sikkert og seriøst arbeidsliv vises det til omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til Arbeidstilsynet. Dette skal bl.a. finansiere tilsyn, veiledning, kunnskapsinnhenting og informasjon, behandling av søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

For 2022 foreslås det en bevilgning på 754,1 mill. kroner, som samlet sett innebærer en endring på 22,5 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021, inkludert prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter. Bevilgningen foreslås redusert med 1,4 mill. kroner, knyttet til gevinstrealisering ved reduserte reiseutgifter. Det foreslås også en reduksjon på 0,2 mill. kroner knyttet til opprettelse av et samordningskontor for markedstilsyn.

Videre foreslås bevilgningen redusert med 1 mill. kroner, mot en rammeoverføring til Brønnøysundregistrene for delfinansiering av datadelingsløsningen «Tilda».

Bevilgningen foreslås redusert med 10,3 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, er tilsvarende redusert, jf. nærmere omtale i del I under pkt. 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen foreslås økt med 10,8 mill. kroner til Arbeidstilsynet knyttet til opprettelse av et nytt a-krimsenter i Troms og Finnmark. Dette inngår som en del av en samlet styrking på 42 mill. kroner til de samarbeidende etatene i a-krimsenteret, herunder også Skatteetaten, politiet og Arbeids- og velferdsetaten, jf. også omtale i del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer og omtale under kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten.

Bevilgningen foreslås videre økt med 5 mill. kroner som en fast økning knyttet til styrket tilsynsoppfølging, herunder til risikobasert oppfølging innen smittevern på arbeidsplasser og oppfølging av utsatte bransjer og virksomheter.

Bevilgningen foreslås også økt med 2,5 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 649, post 21 til Arbeidstilsynets operative tilrettelegging for treparts bransjeprogrammer, herunder opprettelse og drift av en godkjenningsordning knyttet til bilbransjen.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 640, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, post 06 og post 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Bevilgningen dekker kostnader som Arbeidstilsynet har ved å administrere ordningen med regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3640, post 08, jf. forslag til romertallsvedtak.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, er tilsvarende redusert, jf. nærmere omtale i del I under pkt. 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer.

For 2022 foreslås en bevilgning på 16,8 mill. kroner.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll.

For 2022 foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.

Post 05 Tvangsmulkt

Inntektene under posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

For 2022 foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner.

Post 06 Refusjoner

Posten omfatter bl.a. refusjoner for midlertidige utlegg, og innbetaling av kursavgift der Arbeidstilsynet tar deltakeravgift.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2022 foreslås en bevilgning på 3,5 mill. kroner.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

De tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling, etter arbeidsmiljølovens § 18–9, gebyrfinansieres og inntektene føres på denne posten.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2022 foreslås en bevilgning på 23 mill. kroner.

Post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud

Inntektene under posten er refusjon for utgifter til drift av regionale verneombud som administreres av Arbeidstilsynet. Utgiftene føres på kap. 640, post 21.

Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2022 foreslås en bevilgning på 17,4 mill. kroner.

Post 09 Overtredelsesgebyr

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyrer ilagt virksomheter for brudd på arbeidsmiljøregelverket. Gebyrordningen trådte i kraft 1. januar 2014.

For 2022 foreslås en bevilgning på 28,6 mill. kroner.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 01: 12 396 000 kroner

• Post 21: 1 261 000 kroner

Allmenn omtale

Petroleumstilsynet skal legge premisser for, og følge opp at, aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå med hensyn til sikkerhet, helse, arbeidsmiljø og sikring.

Petroleumstilsynets myndighetsansvar omfatter petroleumsvirksomheten på den norske kontinentalsokkelen, i tillegg til enkelte nærmere angitte petroleumsanlegg på land. Innenfor sitt myndighetsområde har Petroleumstilsynet også ansvar for å følge opp aktørenes sikringstiltak og beredskap mot bevisste anslag.

Petroleumstilsynet er også delegert myndighet for sikkerhet på eventuelle fremtidige anlegg for transport og lagring av CO₂ i undersjøiske geologiske formasjoner på kontinentalsokkelen. Petroleumstilsynet er videre delegert forvaltningsansvaret for lov 4. juni 2010 nr. 21 om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) § 5-1 fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Petroleumstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten ivaretar sitt ansvar etter petroleumslovgivningen, arbeidsmiljølovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Petroleumstilsynets myndighet.

Petroleumstilsynet disponerte ved inngangen av 2021 178 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapportering, strategier og tiltak for 2022

Petroleumstilsynets innsats bidrar til at risikoen for storulykker i petroleumssektoren reduseres og at selskapene arbeider bedre med forebyggende arbeidsmiljø, helse og sikkerhet og selv sørger for å ivareta sitt ansvar for forsvarlige arbeidsforhold i petroleumsnæringen. Petroleumstilsynet bidrar videre til å videreutvikle og forsterke regimet i næringen gjennom en sterk og tydelig tilsynsoppfølging.

Petroleumstilsynets oppfølging, informasjonsformidling og veiledning knyttet til forebygging av storulykker og arbeidsmiljøutfordringer i petroleumsnæringen vil kunne bidra til hovedmålet om et sikkert og seriøst arbeidsliv, herunder hindre frafall og bidra til økt inkludering, og slik også bidra til hovedmålet om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Petroleumstilsynets oppfølging er risikobasert og etatens innsats tilpasses og rettes inn mot de virksomheter og forhold der risikoen for storulykker, skader og yrkessykdom vurderes å være størst. Etaten tar på en aktiv og systematisk måte stilling til hvilken virkemiddelbruk som etter forholdene er mest effektiv, og vurderer effekter av sin tilsynsinnsats på både kort og lang sikt.

Petroleumstilsynet tilpasser sin oppfølging av virksomhetene til endringer i næringen. Som en del av sitt utviklingsarbeid har Petroleumstilsynet de siste årene styrket sin innsats i tilsyn, blitt tydeligere i sin reaksjonsbruk og utviklet systemer for å i større grad etterprøve at selskapene følger opp pålegg og retter avvik. Petroleumstilsynet vil videreføre arbeidet med å ytterligere styrke sin tilsynsstrategi- og praksis.

Petroleumsnæringen har over lengre tid vært preget av endrings- og omstillingsprosesser. Næringen er konjunkturavhengig, driftsmodeller og -løsninger er i endring og det er en utvikling i retning av mer klimavennlige løsninger. Koronapandemien har samtidig gitt midlertidige begrensninger med hensyn til tilgang til personell, og virksomhetene må aktivt forholde seg til strenge smittevernregler. Dette vil samlet kunne ha konsekvenser for risikonivået i petroleumssektoren dersom kritiske funksjoner rammes. Petroleumstilsynet følger utviklingen tett, og tilpasser oppfølgingen av næringen til situasjonen. Petroleumstilsynet bidrar videre til et fortsatt sterkt partssamarbeid i petroleumsnæringen og opprettholder også i denne situasjonen god kontakt med partene og aktuelle myndigheter. Petroleumstilsynets tilsynsaktivitet har i 2020 og 2021 grunnet koronapandemien vært innrettet slik at smittevern er ivaretatt i tråd med de nasjonale retningslinjene, og tilpasset med økt bruk av digitale løsninger.

Bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

Arbeidsforhold og organisering av arbeidet i petroleumsnæringen har betydning for sikkerhet, arbeidsmiljø og helse. Systematisk arbeid for å redusere omfanget av arbeidsrelaterte helseskader er viktig for å sikre en fortsatt god langsiktig utvikling av arbeidsmiljøet i petroleumsnæringen. For en nærmere omtale av sikkerheten i petroleumssektoren, se også omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Petroleumstilsynet har de senere årene rettet oppmerksomheten mot at omstillinger og effektiviseringstiltak i næringen ikke skal ha negative HMS-konsekvenser. Petroleumstilsynet har hatt oppmerksomhet rettet mot at medvirkningsordningene benyttes i omstillingsarbeidet og har lagt vekt på at selskapene, gjennom ledelse og styring av aktiviteter i en krevende situasjon, samtidig jobber for at et høyt HMS-nivå opprettholdes og utvikles.

Petroleumstilsynet prioriterer tilsyn med virksomhetenes systematiske forebyggende arbeid for å redusere arbeidsmiljørisiko relatert til personskader, fysisk og kjemisk eksponering, organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø, og ergonomi.

Som følge av effektivisering i næringen og usikkerheter knyttet til konsekvenser av koronapandemien har Petroleumstilsynet i 2020 og hittil i 2021 hatt økt oppmerksomhet mot konsekvenser for arbeidsmiljø, helse og sikkerhet, samt videreutvikling av etablerte trepartsarenaer og oppfølging av partssamarbeidet i næringen. Særlig koronapandemiens konsekvenser for det psykososiale arbeidsmiljøet for ansatte har i denne sammenheng blitt tematisert.

Petroleumstilsynet vil i samarbeid med Arbeidstilsynet, STAMI og Arbeids- og velferdsetaten arbeide videre med IA-arbeidsmiljøsatsingen. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. Petroleumstilsynet vil bidra med å videreutvikle arbeidsmiljøportalen og innta en aktiv rolle knyttet til veivising og bransjespesifikk erfaringsutveksling innen IA-avtalens prioriterte områder.

Redusert risiko for storulykke i petroleumsvirksomheten

Petroleumstilsynet har en risikobasert og systematisk oppfølging av virksomhetenes ansvar for forebygging av storulykkerisiko. Forebygging av storulykker er en forutsetning for å kunne drive forsvarlig, og inngår derfor som et grunnleggende element i alle faser av petroleumsvirksomheten. Samarbeid og koordinert innsats mellom myndigheter står også sentralt i arbeidet med å forebygge storulykker.

Meld. St. 12 (2017–2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten gir en bred gjennomgang av HMS-tilstanden i næringen og en vurdering av tilsynsoppfølging og regelverk. I samsvar med meldingen ble tilsynsaktiviteten mot fartøysbruken på norsk sokkel i 2019 styrket innenfor rammene av petroleumsloven. Konsesjonssystemet med tilhørende tildelingskriterier, tidligfase, feltutbygging og senfase fikk også særskilt oppmerksomhet. Myndighetene følger utviklingen angående hvordan arbeid knyttet til storulykkesrisiko og arbeidsmiljø ivaretas i ulike utvinningstillatelser og rettighetshavergrupper, og i hvilken grad dette bidrar til et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Rask utvikling innen digitalisering har stadig større betydning for petroleumsvirksomheten. Petroleumstilsynet har derfor også styrket sin innsats innen tilsyn med IKT-sikkerhet. Både næringen og Petroleumstilsynet har videreført arbeidet for å få kunnskap om HMS-muligheter og utfordringer knyttet til digitalisering, og hvordan disse utfordringene kan håndteres.

For å sikre en felles forståelse av utviklingstrekk og risikoforhold mellom næringen og myndighetene, bidrar Petroleumstilsynet til å utvikle og formidle relevant kunnskap om risikoforhold i petroleumsnæringen.

Som følge av utviklingen i næringen og usikkerheter knyttet til konsekvenser av koronapandemien har Petroleumstilsynet i 2020 og hittil i 2021 hatt økt oppmerksomhet mot konsekvenser dette kan ha for storulykkesrisiko, herunder bl.a. knyttet til forsvarlig drift, ivaretakelse av beredskapsfunksjoner og gjennomføring av vedlikehold på innretninger og anlegg. Petroleumstilsynet følger nøye med på den videre utviklingen.

På bakgrunn av siste års utvikling med bl.a. økning i antall hendelser med storulykkepotensiale for landanleggene, foreslås en styrket oppfølging av sikkerheten i petroleumsvirksomheten, herunder en styrking av Petroleumstilsynet på 17 mill. kroner (inkl. mva.). Se også nærmere omtale i del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer og under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Seriøse og anstendige arbeidsvilkår

Petroleumstilsynet overvåker utviklingen og vurderer behov for oppfølging mot useriøsitet i petroleumsnæringen. Etaten fører også tilsyn med at selskapene etterlever vilkårene for innleie fra bemanningsforetak og kravet til likebehandling ved utleie av arbeidskraft. Petroleumstilsynet har bl.a. samarbeidet med Arbeidstilsynet og andre aktuelle myndigheter om eventuell oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår for ansatte på landanlegg i petroleumsvirksomheten. Endring i rammebetingelser, tilknytningsformer m.m., samt hvordan selskapene tilrettelegger for en helhetlig oppfølging av innleide og utenlandske ansatte, er fulgt opp i tilsyn og gjennom kunnskapsutvikling og veiledning.

Regjeringen foreslår fra 2022 å styrke oppfølgingen av sikkerheten i petroleumsvirksomheten med 22 mill. kroner. Se også del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer, og omtale under post 01 og kap. 5571, post 70 for en nærmere omtale av satsingsforslaget.

For ytterligere omtale av utfordringer, strategier og tiltak knyttet til myndighetenes innsats for et sikkert og seriøst arbeidsliv vises det til omtale under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21

Bevilgningen under posten dekker lønns- og driftsutgifter for etaten og skal finansiere tilsyn, regelverksarbeid, informasjon, internasjonalt arbeid mv.

For 2022 foreslås det en bevilgning på 317,4 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning på 16,1 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2021, inkludert prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

Bevilgningen foreslås økt med 15 mill. kroner (ekskl. mva. som er beregnet til 2 mill. kroner, og som regnskapsføres på kap. 1633.01) knyttet til en satsing på styrket oppfølging av alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten, jf. også omtale i del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer og under kap. 5571.70.

Bevilgningen foreslås redusert med 10,6 mill. kroner angående avslutning av en 4-åring satsing knyttet til IKT-sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

Bevilgningen foreslås også redusert med 0,2 mill. kroner knyttet til opprettelse av et samordningskontor for markedstilsyn. Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,6 mill. kroner knyttet til gevinstrealisering ved reduserte reiseutgifter.

Bevilgningen foreslås økt med 5,7 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift, er tilsvarende økt, jf. nærmere omtale i del I under pkt. 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer.

I Prop. 1 S (2020–2021) ble merinntektsfullmakten knyttet til kap. 3642 post 06 fjernet pga. nettoføringsordning knyttet til tilbakebetalinger av utlegg og utgiftsdeling, jf. rundskriv R-101. På bakgrunn av ny vurdering vil dette likevel ikke falle inn under nettoføringsordningen og merinntekstfullmaken foreslås derfor tilbakeført, jf. også forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten omfatter særlige utgifter til tilsyn med petroleumsaktiviteter som Petroleumstilsynet vil utføre på egen hånd, eller ved hjelp av bistand. Posten omfatter også bistandsetaters refunderbare kontrollutgifter. Utgiftene refunderes i sin helhet av gebyrer og sektoravgift fra operatørselskapene/kontraktørene som inntektsføres under kap. 3642, post 03 Gebyr tilsyn og kap. 5571, post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift. Videre dekker bevilgningen reisekostnader etc. som Petroleumstilsynet har i forbindelse med NORADs virksomhet. Utgiftene refunderes i sin helhet under kap. 3642, post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 642, post 21 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3642, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2022 foreslås en bevilgning på 31,6 mill. kroner.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

Post 02 Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet

Bevilgningen skal dekke refunderbare timer som Petroleumstilsynets ansatte utfører og reisekostnader mv. knyttet til NORADs virksomhet.

Petroleumstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 642, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2022 foreslås en bevilgning på 8,2 mill. kroner.

Post 03 Gebyr tilsyn

Posten omfatter gebyrer for Petroleumstilsynets tilsyn med helse, miljø og sikkerhet i petroleumssektoren.

Bevilgningen foreslås økt med 2 mill. kroner knyttet til en satsing på et seriøst arbeidsliv, herunder styrket oppfølging og håndheving av innleie- og likebehandlingreglene, jf. også omtale under post 01 og omtale i del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer, samt omtale under kap. 640 Arbeidstilsynet og kap. 642 Petroleumstilsynet.

For 2022 foreslås en bevilgning på 79,8 mill. kroner.

Post 06 Andre innbetalinger

Posten omfatter andre innbetalinger til Petroleumstilsynet.

I Prop. 1 S (2020–2021) ble merinntektsfullmakten knyttet til kap. 642, post 01 fjernet pga. nettoføringsordning knyttet til tilbakebetalinger av utlegg og utgiftsdeling, jf. rundskriv R-101. På bakgrunn av ny vurdering vil dette likevel ikke falle inn under nettoføringsordningen og merinntekstfullmaken foreslås derfor tilbakeført, jf. også forslag til romertallsvedtak.

Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og sosialdepartementet

Post 70 Petroleumstilsynet – sektoravgift

Posten skal dekke Petroleumstilsynets faktiske kostnader for oppfølging av næringen i tillegg til tilsynsgebyrer under post 03.

Bevilgningen foreslås økt med 17 mill. kroner (inkl. mva.) knyttet til en satsing på styrket oppfølging av alvorlige hendelser i petroleumsvirksomheten, jf. også omtale under kap. 642.01 og i del I, punkt 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer.

Bevilgningen foreslås redusert med 12,8 mill. kroner (inkl. mva.) angående avslutning av en 4-åring satsing knyttet til IKT-sikkerhet i petroleumsvirksomheten.

For 2022 foreslås en bevilgning på 128,7 mill. kroner.

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Allmenn omtale

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet og et sentralt kunnskapsorgan for arbeidsmiljø og arbeidshelse i Norge. STAMI bygger sin virksomhet på forskning og flerfaglig integrering av vitenskapsbasert kunnskap om arbeidsliv og helse. STAMI fordeler ressursinnsatsen mellom forskning, arbeidsmiljøovervåkning, undervisning, kunnskapsformidling og andre forvaltnings- og arbeidslivsstøttende funksjoner. Instituttet arbeider med forskning og kunnskapsoppbygging knyttet til påvirkninger i arbeidet som skal bidra til å fremme gode arbeidsmiljøforhold og forebygge arbeidsrelatert sykdom eller skade.

STAMIs faglige nedslagsfelt dekker alle forhold av betydning for arbeidsmiljø og arbeidshelse, og skal så langt mulig dekke arbeidslivets behov for ny kunnskap om arbeidsmiljø- og arbeidsforhold. STAMI er bl.a. tillagt et særlig ansvar for å opprettholde og videreutvikle kompetanse på forskning om arbeidsrelaterte kjemikalieskader. Instituttets innsats skal støtte opp under arbeidet med å videreutvikle et trygt, inkluderende og produktivt arbeidsliv i Norge.

Forskningen skal i størst mulig grad søkes kvalitetssikret og publisert i internasjonale tidsskrifter med fagfellebedømming. Instituttet skal hente kvalitetssikret kunnskap hjem fra den internasjonale forskningsfronten på arbeidsmiljøområdet, og omsette og formidle den til beste for norsk arbeidsliv. STAMI bistår med kvalitetssikret fagkunnskap til bl.a. Arbeids- og sosialdepartementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, bedriftshelsetjenesten, partene i arbeidslivet mv.

Instituttet har et fagråd med representasjon fra arbeidslivets parter, arbeidsmiljømyndighetene, samt andre brukergrupper og samarbeidspartnere.

STAMI disponerte ved inngangen av 2021 om lag 121 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i del III bak.

Rapportering, tiltak og strategier for 2022

STAMI bidrar til kvalitetssikret kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeid og helse og arbeidsevne. Sikker kunnskap er viktig for å drive god forebygging og forbedring, særlig i en tid preget av høy endrings- og omstillingstakt. På arbeidsmiljøområdet er det spesielt viktig med en uavhengig og partsnøytral premissleverandør av kunnskap med høy vitenskapelig standard og tillit.

Etter flere år med vekst har STAMI i 2020 hatt noe reduksjon i forskningsproduksjonen sammenlignet med de siste årene, i hovedsak knyttet til effekter av pandemien. 69 vitenskapelige artikler ble publisert i fagfellebedømte tidsskrifter i 2020, mot 83 artikler i 2019. Gjennomsnittet i 2020 på 1,73 vitenskapelige artikler pr. år pr. forskerårsverk indikerer en fortsatt høy kunnskapsproduksjon. Instituttet hadde 63 løpende forskningsprosjekter i 2020 mot 68 prosjekter i 2019, fordelt på tematikk som dekker bredden i kunnskapsbehovene på arbeidsmiljøområdet i norsk arbeidsliv.

På basis av nasjonale arbeidsmiljøovervåkingsdata har STAMI i 2020 hatt særlig fokus på å formidle kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er blant de viktigste å fokusere på i Norge, samt på sammenhengene mellom virksomheters arbeidsmiljø og deres kvalitet- og resultatoppnåelse. Gjennom sine aktiviteter identifiserer STAMI forebyggingspotensialet på arbeidsmiljømiljøområdet i Norge.

STAMI vil i tråd med sin strategi fordele forskningsinnsatsen mellom tre hovedområder. Disse områdene gjenspeiler utfordringer knyttet til arbeidsrelatert sykdom i norsk arbeidsliv:

1. psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, herunder frafall, inkluderende arbeidsliv og nye organisasjon- og arbeidsformer,

2. fysiske arbeidseksponeringer,

3. kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, herunder effekter av nanoteknologi og andre nye teknologier.

Et av STAMIs sentrale innsatsområder er Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). NOAs målsetting er å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag om status og utviklingen på arbeidsmiljøområdet for aktørene i arbeidslivet. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge, samt tilrettelegge dette materialet for kunnskapsbaserte risikovurderinger og prioriteringer hos tilsynsetatene. NOA gjør data og informasjon tilgjengelig for alle aktørene på arbeidsmiljøfeltet, dvs. myndighetene, arbeidslivets parter, FoU-miljøer og allmennheten for øvrig. NOA har i 2021 lagt fram Faktabok om arbeidsmiljø og helse som beskriver arbeidsmiljøtilstanden i Norge, og initiert et prosjekt som skal sikre en bedre digital fremstilling av NOAs datagrunnlag. Den nye digitale plattformen skal lanseres samtidig med lanseringen av den neste Faktabok om arbeidsmiljø og helse i 2024.

NOA bidrar også, i samarbeid med bl.a. Arbeidstilsynet, til at det foreligger et omforent og helhetlig bilde av arbeidsmiljøtilstanden og risikoforholdene som grunnlag for oppfølging og iverksettelse av forebyggende tiltak i det landbaserte arbeidslivet.

STAMI samarbeider også med Petroleumstilsynet om overvåking av helse- og arbeidsmiljøforhold i petroleumsvirksomheten og utviklingen av et kunnskapsgrunnlag knyttet til disse forholdene.

STAMI vil i samarbeid med Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet arbeide videre med arbeidsmiljøsatsingen.

Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting. STAMI har en sentral rolle i kunnskapsproduksjonen, og arbeid knyttet til etablering og oppbygging av arbeidsmiljøsatsningen har vært et viktig satsingsområde for STAMI siden oppstarten i 2019.

STAMI fikk i 2020 i oppdrag å etablere et nasjonalt arbeidstidsregister, og fikk fra 2021 i oppdrag å igangsette et langsiktig FoU-prosjekt hvor formålet er å skape ny kunnskap om framtidens arbeidsmiljøer. Prosjektet vil bidra til kunnskap om hvordan arbeidsplasser utvikles i Norge, og hvilke konsekvenser dette har for ansattes helse og funksjonsevne. Instituttet viderefører fra 2022 arbeidet med disse prosjektene.

STAMI videreutvikler kontinuerlig metoder og kanaler for kunnskapsutvikling og -formidling for å styrke tilbudet til alle målgrupper og dermed legge til rette for forskningsbasert forebyggende virksomhet. STAMI har et særskilt ansvar for å følge med på, kvalitetssikre og hente hjem relevant kunnskap fra den internasjonale forskningsfronten, og gjennomføre systematiske kunnskapsoppsummeringer på viktige fagområder.

Budsjettforslag 2022

Post 50 Statstilskudd

Statens arbeidsmiljøinstitutt er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, med bevilgning som netto tilskudd til drift av instituttet. Instituttets inntekter fra bidragsforskningen har de siste årene utgjort om lag 10 pst. av instituttets totale budsjett. De øvrige inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler fra andre finansieringskilder, hovedsakelig Norges forskningsråd, fond i EU/EØS og andre forskningsfond.

Bevilgningen er endret som følge av prisjusteringer og justeringer som følge av ABE-reformen.

Bevilgningen foreslås økt fra 2020 med 3 mill. kroner til drift av et nasjonalt arbeidstidsregister.

Bevilgningen foreslås videre økt med 2,4 mill. kroner til et langsiktig FoU-prosjekt med formål om å skape ny kunnskap om framtidens arbeidsmiljøer knyttet til kunnskap om hvordan arbeidsplasser utvikles i Norge, og hvilke konsekvenser dette har for ansattes helse og funksjonsevne og for fravær og deltakelse i arbeidslivet.

Bevilgningen foreslås redusert med 4,6 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, er tilsvarende redusert, jf. nærmere omtale i del I under pkt. 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer. Bevilgningen foreslås videre redusert med 0,1 mill. kroner knyttet til gevinstrealisering ved reduserte reiseutgifter.

For 2022 foreslås en bevilgning på 160,1 mill. kroner.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Allmenn omtale

Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2002–2003), Innst. S. nr. 137 og 138 (2003–2004) ble stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkerkontakten) opprettet, med bl.a. en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere.

Rapport

Dykkerkontakten har i 2020 hatt daglig leder i 20 pst. stilling samt to stillinger som hhv. kontaktsykepleier/helserådgiver og sosionom/familieterapeut. Svartelefontjenesten har også i 2020 vært bemannet hele døgnet, men hovedtyngden av henvendelsene har kommet på dagtid. Dykkerkontakten har en egen nettside for informasjon. I tråd med Stortingets beslutning, jf. Meld. St. 12 (2017–2018), tas det sikte på at Dykkerkontakten på noe sikt gradvis avvikles. Som en følge av dette har Dykkerkontakten utarbeidet en nedtrappingsplan for virksomheten med sikte på å avvikle stiftelsens arbeid i 2027. Eventuelle videre oppfølgingsbehov vil etter dette ivaretas i det ordinære helse- og velferdssystemet.

Budsjettforslag 2022

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker tilskudd til Stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkekontakten). Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon.

For 2022 foreslås en bevilgning på 3,1 mill. kroner.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 21: 1 579 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsretten er en spesialdomstol som behandler tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler. Den behandler også visse tvister om fortolkning av arbeidstvistlovens og tjenestetvistlovens regler, saker om brudd på fredsplikten og saker om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Riksmekleren skal mekle i interessetvister mellom partene i arbeidslivet, dvs. i tvister om opprettelse eller revisjon av tariffavtaler. Hovedoppgaven er å hjelpe partene til å unngå konflikt, og dermed bevare arbeidsfreden.

Arbeidsretten og Riksmekleren disponerte ved inngangen av 2021 om lag hhv. 4 og 2 ansatte, jf. også likestillingsomtalen i del III.

I juni 2020 oppnevnte departementet et ekspertutvalg som fikk i mandat å utrede om måten Arbeidsretten er organisert og administrert på fungerer tilfredsstillende. Et sentralt spørsmål var om organiseringen av Arbeidsretten er i tråd med konstitusjonelle og konvensjonsrettslige krav til domstolers uavhengighet. Det var forutsatt i mandatet at Arbeidsretten skal bestå som spesialdomstol for behandling av rettstvister som gjelder tariffavtaler. Ekspertutvalget la fram sin rapport 15. mars 2021. Utvalget anbefaler bl.a. at Arbeidsretten fortsatt skal være administrativt og budsjettmessig tilknyttet Arbeids- og sosialdepartementet, men at det opprettes et uavhengig innstillingsorgan som skal ha ansvaret for å vurdere og formelt innstille fagdommere til Arbeidsretten, samt stå for rekruttering av fagdommernes varadommere. I dag ligger disse oppgavene til Arbeids- og sosialdepartementet. Utvalget anbefalte også at Arbeidsrettens fagdommere og deres varadommere omfattes av tilsvarende klage- og disiplinærordning som gjelder for dommere i de alminnelige domstolene. Videre foreslo utvalget en snever unntaksregel som i visse tilfeller åpner for at retten i den enkelte sak kan settes uten partsinnstilte dommere. Utvalget ble i mandatet også bedt om å vurdere og eventuelt fremme forslag til tiltak som kan styrke og utvikle Arbeidsretten som domstol og gjøre den godt rustet for framtiden. Utvalget pekte på at satsing på forskning og fagutvikling innen kollektiv arbeidsrett er viktig bidrag i denne sammenheng. Utvalget framhevet også at det er viktig at Arbeidsretten har nødvendige digitale verktøy.

Ekspertutvalgets rapport ble sendt på alminnelig høring 23. april 2021 med høringsfrist 1. september 2021.

Rapport

Arbeidsretten fikk i 2020 inn 36 nye saker, mot 37 i 2019. Det ble avsagt 15 dommer i 2020, mot 18 i 2019. Antall dager med hovedforhandlinger var 39 i 2020 mot 34 i 2019. Tiden fra stevning kom inn til Arbeidsretten til hovedforhandling ble holdt, var i 2020 på 5 måneder og 20 dager, mot 6 måneder og 5 dager i 2019.

Riksmeklerens saksmengde kan variere mye mellom år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. Året 2020 var et hovedoppgjørsår. Koronapandemien har preget lønnsoppgjøret. Lønnsoppgjøret ble utsatt fra mars til august, noe som ikke har skjedd tidligere i nyere tid. Smittesituasjonen har preget meklingene ved redusert fysisk tilstedeværelse, utsatte meklinger og utstrakt bruk av digitale meklinger.

Det kom inn totalt 96 meklingssaker i 2020, 12 saker endte i konflikt, av disse endte 5 i streik. Antallet meklingssaker er vesentlig høyere enn forrige hovedoppgjørsår (2018). Pandemien og den økonomiske situasjonen i Norge kan se ut til å ha økt behovet for mekling.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten og Riksmekleren mv.

For å kunne håndtere svingningene i budsjettbehov mellom år har post 21 stikkordet «kan overføres», og «kan nyttes under post 01». For å tilstrebe en mest mulig realistisk bevilgningsfordeling mellom postene sett ift. behov de senere år, foreslås bevilgningen på post 01 økt med 0,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under post 21.

Bevilgningen foreslås økt med 0,4 mill. kroner som følge av at forventet pensjonspremie til Statens pensjonskasse, inklusive arbeidsgiveravgift av dette, er tilsvarende økt, jf. nærmere omtale i del I under pkt. 2.3 Satsinger og hovedprioriteringer. For 2022 foreslås en bevilgning på 22,5 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapitlet varierer ut ifra hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke utgifter ved institusjonene på kapitlet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett.

For å kunne håndtere svingningene i budsjettbehov mellom år har posten stikkordet «kan overføres», og «kan nyttes under post 01». For å tilstrebe en mest mulig realistisk bevilgningsfordeling mellom postene sett ift. behov de senere år, foreslås bevilgningen på post 21 redusert med 0,6 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under post 01. For 2022 foreslås en bevilgning på 0,6 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til faglig utvikling

I 2008 ble det etablert et tiårig faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål om å ivareta den arbeidsrettslige kompetansen for fremtiden. Prosjektet videreføres for perioden 2018–2027. Det er avtalt en 50–50 fordeling av kostnadene framover slik at myndighetene dekker 2 mill. kroner årlig og fakultetet dekker 2 mill. kroner årlig.

For 2022 foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner.

Kap. 649 Treparts bransjeprogrammer

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 21: 1 560 000 kroner

Allmenn omtale

Myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om treparts bransjeprogrammer, som er langsiktige satsinger for å fremme seriøsitet og bedre arbeidsforhold i utsatte bransjer.

Det er etablert treparts bransjeprogrammer for renholdsbransjen, utelivsbransjen, bilbransjen og deler av transportnæringen.

Bransjeprogrammene følger utviklingen i bransjene, drøfter behovet for tiltak og iverksetter egne tiltak og initiativer, basert på tilgjengelig kunnskap om de aktuelle bransjene.

Arbeidstilsynet tilrettelegger den operative aktiviteten fra myndighetenes side, bevilgningen på posten foreslås derav fra 2022 overført til kap. 640 Arbeidstilsynet, post 01 Driftsutgifter.

Rapport, strategier og tiltak for den operative oppfølgingen av bransjeprogrammene er beskrevet nærmere under hovedmål om et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2022

Post 21 Spesielle driftsutgifter – Treparts bransjeprogrammer

Bevilgningen på posten foreslås overført til kap. 640, post 01, og posten foreslås på denne bakgrunn avsluttet fra 2022, jf. nærmere omtale under kap. 640, post 01.

Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Allmenn omtale

Programkategorien omhandler både ytelsene som Statens pensjonskasse administrerer, og den administrative driften av Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift. Statens pensjonskasse forvalter Norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon

• Uførepensjon

• Enke- og enkemannspensjon

• Barnepensjon

Statens pensjonskasse administrerer også pensjonsordninger for bl.a. statsråder, stortingsrepresentanter, apotekvirksomhet, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

• Erstatning ved yrkesskade, jf. nærmere omtale under kap. 615.

• Gruppelivsforsikring (erstatning til etterlatte ved medlemmers død), jf. nærmere omtale under kap. 616.

• Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.).

• Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

• Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.).

• Pensjoner av statskassen, jf. nærmere omtale under kap. 611.

• Avtalefestet pensjon (AFP).

• Boliglån for yrkesaktive medlemmer av Statens pensjonskasse og pensjonister, jf. nærmere omtale under kap. 614.

• Erstatning etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler.

• Vartpenger.

Medlemmer40

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Statens pensjonskasse hadde ved utgangen av 2020 om lag 1 086 000 medlemmer. Av disse er det om lag 303 000 pensjonister, 289 000 yrkesaktive medlemmer og 12 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. I tillegg har 482 000 medlemmer rett til oppsatt pensjon. Disse medlemmene har opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men er for tiden ikke ansatt i en medlemsvirksomhet.

Statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet) og kommunalt og fylkeskommunalt ansatte lærere har obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. De yrkesaktive medlemmene kan deles inn i fire hovedgrupper etter arbeidsgiver:

• Statsforvaltningen (37 pst.).

• Skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor (37 pst.).

• Selskap og foretak (18 pst.).

• Stiftelser og organisasjoner mv. (8 pst.).

Overføringsavtalen

Det er inngått en overføringsavtale mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger). Overføringsavtalen skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket ved skifte av arbeidsgiver innenfor offentlig sektor. Statens pensjonskasse er koordinerende organ for overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør mellom pensjonsordningene.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning etablert gjennom praksis med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Gjennom ordningen kan Stortinget, ut i fra en rimelighetsvurdering, gi pensjon til personer som ikke har kunnet tjene opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse på ordinær måte. De som får pensjon av statskassen er i hovedsak tidligere lokalt tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner som ikke er omfattet av adekvate lokale trygde- og forsikringsordninger.

Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, men representerer en viktig sikkerhetsventil som har stor verdi for de få det gjelder. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Rapport

Arbeids- og sosialdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Departementet ga tilsagn om 9 nye pensjoner i 2020. I årene 2019 og 2018 ble det gitt tilsagn om hhv. 10 og 13 nye pensjoner.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021 og 2022. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2022 med 0,4 mill. kroner.

Anslaget for 2022 er på 16,8 mill. kroner. Dette er 0,2 mill. kroner høyere enn regnskap 2020, og 0,4 mill. kroner høyere enn anslaget i saldert budsjett 2021. Anslaget for 2022 er basert på utbetalt beløp i 2020 og prognose for 2021.

For 2022 foreslås en bevilgning på 16,8 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av premieinnbetalinger, dekkes av staten ved tilskudd. I følge § 16 i lov om Statens pensjonskasse skal alle medlemmer betale innskudd med to pst. av pensjonsgrunnlaget. I følge § 18 skal alle medlemsvirksomheter, med svært få unntak, betale pensjonspremiens arbeidsgiverandel. Se nærmere omtale nedenfor om pensjonspremie under overskriften Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader.

Inntektssiden utgjør i første rekke pensjonspremie fra medlemsvirksomhetene. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til dem som tidligere har vært yrkesaktive. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, enke- og enkemannspensjon, barnepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivinger, administrasjonsutgifter og renteutbetalinger. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

Hovedtrekk ved regelverket og foreslåtte endringer

For de som i dag mottar alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er tjenestepensjonsordningen en bruttoordning, dvs. at den sikrer et samlet nivå på tjenestepensjonen og folketrygden. Først beregnes brutto tjenestepensjon som ved full opptjeningstid utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) opp til 12 G før levealdersjustering. Netto tjenestepensjon beregnes ved at det gjøres fradrag for alderspensjon fra folketrygden etter bestemte samordningsregler.

I forbindelse med pensjonsreformen ble det gjort enkelte tilpasninger i offentlig tjenestepensjon. AFP-ordningen og bruttoordningen ble videreført med nødvendige tilpasninger til fleksibel alderspensjon i folketrygden fra 2011, og med de tilpasningene som fulgte av Stortingets vedtak fra mai 2005. De viktigste endringene i reglene for offentlig tjenestepensjon som følge av pensjonsreformen er:

• Alderspensjonen levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.

• Den enkelte kan kompensere for effekten av levealdersjusteringen ved å fortsette i stillingen etter 67 år, fram til bruttopensjonen er like høy som uten levealdersjusteringen.

• Alderspensjon under utbetaling reguleres på samme måte som i folketrygden.

Regler for samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordninger for årskull som omfattes av nye opptjeningsregler i folketrygden, og regler for hvordan tjenestepensjonen skal levealdersjusteres i disse tilfellene, ble vedtatt av Stortinget 4. juni 2018, jf. Prop. 61 L (2017–2018), Innst. 343 L (2017–2018) og lovvedtak 4. juni 2018. De nye samordningsreglene får virkning for utbetalt pensjon når 1943-kullet fyller 67 år, dvs. fra 2021.

Stortinget har vedtatt en ny tjenestepensjonsordning for medlemmer av Statens pensjonskasse. Den nye tjenestepensjonsordningen gjelder for årskull født i 1963 eller senere og ble iverksatt fra 1. januar 2020. Årskull født før 1963 skal beholde bruttordningen. Den nye tjenestepensjonsordningen følger opp avtalen som ble inngått 3. mars 2018 mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen omfatter både alderspensjon og AFP.

Forslag til lovvedtak om den nye tjenestepensjonen ble fremmet 10. april 2019 ved Prop. 87 L (2018–2019). Stortinget har vedtatt lovendringene, jf. behandlingen av Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Den nye tjenestepensjonen vil få virkning for utbetalt pensjon når 1963-kullet fyller 62 år, dvs. fra 2025.

Som i bruttordningen vil de nye reglene være like for kvinner og menn, og sikre en livsvarig utbetaling av pensjon. De nye ordningene vil gi bedre insentiver til å stå lenger i jobb og gjøre det lettere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Den nye alderspensjonen er utformet som en påslagsordning hvor:

• Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening.

• Pensjonen beregnes uavhengig av folketrygden.

• Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

I tråd med avtalen 3. mars 2018, skal ny AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i privat sektor, men det er foreløpig ikke fremmet lovforslag om ny AFP i offentlig sektor.

I pensjonsavtalen som ble inngått 3. mars 2018 fremgår at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere, må tilpasses påslagsmodellen. I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense har Stortinget vedtatt å videreføre en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Regjeringen og partene i offentlig sektor har ikke lyktes med å oppnå enighet om nye pensjonsregler for personer med særaldersgrense.

Arbeids- og sosialdepartementet fremmet 9. april 2021 lovforslag om endringer i aldersgrenseloven og sykepleierpensjonsloven, jf. Prop. 138 L (2020–2021). Endringene innebærer at personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år får rett til å fortsette i stillingen etter aldersgrensen og fram til den alminnelige aldersgrensen på 70 år. Stortinget vedtok endringene 7. juni 2021, jf. lovvedtak 160 (2020–2021), og plikten til å fratre ved nådd særaldersgrensen ble opphevet med virkning fra 1. juli 2021. Opphevelsen av plikten til å fratre ved særaldersgrense innebærer ingen endringer i rettighetene til pensjon for personer med særaldersgrense.

F.o.m. 2015 ble det innført ny uføretrygd i folketrygden, og skattereglene for uføreytelser ble lagt om. I den forbindelse ble det innført en ny uføreordning i offentlig sektor. Den nye uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger er en nettoordning der ytelsen beregnes uavhengig av folketrygden. Reglene for avkortning av uførepensjon mot arbeidsinntekt er lagt tett opp til reglene som gjelder for den nye uføretrygden i folketrygden. Fra 1. januar 2022 foreslås det at fribeløpet til uføretrygden erstattes med halvert avkorting opptil 1,2 G. Det foreslås at endringene også skal gjelde for de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene og i rammelovene for privat tjenestepensjon. Forslaget innebærer en reduksjon i utgiftene til uførepensjon for Statens pensjonskasse på 4 mill. kroner i 2022 og er hensyntatt i budsjettforslaget for 2022 under kap. 612.

Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er fremdeles avhengig av tjenestetid, mens ny uførepensjon fra de private tjenestepensjonsordningene er blitt en ren forsikringsordning der uførepensjonen beregnes uavhengig av tjenestetid. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om uførepensjon i offentlig sektor bør legges om til en ren forsikringsordning når de nye uføreordningene har fått virke over noe tid og det foreligger mer informasjon om tilpassingen til det nye regelverket for uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene.

Opptjente pensjonsrettigheter

Verdien av opptjente pensjonsrettigheter og verdien av forventet utbetaling av AFP ble ved utgangen av 2020 estimert til om lag 575 mrd. kroner (ekskl. apotekvirksomhet), hvorav 433 mrd. kroner gjelder alderspensjon, 69 mrd. kroner gjelder etterlattepensjon, mens 28 mrd. kroner gjelder uførepensjon. Forventet utbetaling av AFP er beregnet til 45 mrd. kroner. Beregningene er basert på det regelverket som gjaldt ved utgangen av 2020.

Pensjoner fra Statens pensjonskasse – utviklingstrekk

Antallet pensjonister i Statens pensjonskasse har økt kraftig fra 2010 og fram til i dag. I denne perioden økte antall alderspensjonister fra 129 000 til 218 000. Antall særalderspensjonister (pensjonister som går av ved særaldersgrense før de fyller 67 år) økte fra 8 600 til 11 700. Antall AFP-pensjonister har gått ned i perioden fra 13 200 i 2010 til 11 400 i 2020. Fram til 2014 var det en nedgang i antall AFP-pensjonister. Fra 2014 og fram til 2019 økte antall AFP-pensjonister, mens fra 2019 til 2020 har det vært en nedgang.

I perioden 2021–2035 forventes en fortsatt vekst i antall alders- og særalderspensjonister. Deretter forventes veksten å avta. I avtalen av 3. mars 2018 går det fram at dagens AFP, med virkning fra 2025, skal erstattes av en ny AFP etter mønster av AFP i privat sektor. I 2029 vil dagens AFP være utfaset. Når ny livsvarig AFP erstatter dagens AFP som er en ren tidligpensjonsordning, vil antallet AFP-mottakere øke markant over tid.

Antall uførepensjonister har vist en synkende tendens i flere år. Fra midten av 2019 stoppet nedgangen opp, mens første del av 2021 har vist en svak reduksjon i antall uføre.

Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Av Statens pensjonskasses over 1300 medlemsvirksomheter betaler alle virksomhetene nå en arbeidsgiverandel.41 Betalingen av pensjonspremie for yrkesaktive medlemmer i Statens pensjonskasse kan i dag deles inn etter virksomheter som betaler pensjonspremie uten at det gjennomføres et forsikringsteknisk oppgjør (blant andre statlige virksomheter) og virksomheter som betaler pensjonspremie med forsikringsteknisk oppgjør (i hovedsak fristilte statlige virksomheter).

Over flere år har det pågått et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. I perioden 2017–2019 ble det innført en forenklet modell for betaling av pensjonspremie (lik arbeidsgiverandel på tolv pst. i tillegg til medlemsandelen på to pst.) for de statlige virksomhetene som tidligere ikke betalte slik premie. Formålet var å gi den enkelte virksomhet et riktigere bilde av ressursbruken og synliggjøre pensjon som et viktig kostnadselement, slik at virksomhetene i større grad ble ansvarliggjort for sine pensjonskostnader. Tiltaket var et første skritt i arbeidet med et modernisert premiesystem i Statens pensjonskasse for de statlige virksomhetene. Det vises til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2016–2017).

Fra 2022 legges det opp til en ytterligere modernisering av premiesystemet i Statens pensjonskasse ved at det innføres en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Premiemodellen innføres også for de statlige virksomhetene som betalte pensjonspremie før 2017. Den nye premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene vil fra samme tidspunkt bli beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Omleggingen skal være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene får en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene er basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med dagens premiemodell. Det vises til nærmere omtale under punkt 2.2.14 Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022.

For øvrige medlemsvirksomheter har SPK innført en hendelsesbasert premiemodell gradvis over flere år. Per 1. januar 2017 hadde 60 medlemsvirksomheter fått innført denne modellen. Fra 2018 fikk også grunnskoler og videregående skoler innført hendelsesbasert premiemodell. Det legges opp til at også øvrige medlemsvirksomheter som folkehøyskoler, private grunn- og videregående skoler, stiftelser etc. får innført en virksomhetsspesifikk hendelsesbasert premiemodell fra 2023. Tilsvarende har det vært lagt opp til en gradvis innfasing av beregning av pensjonspremie etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler samt ny dødelighetstariff. Nytt pensjonsregelverk m.m. er f.o.m. 2021 hensyntatt i premiefaktureringen for grunnskoler og videregående skoler, og for de om lag 60 fristilte virksomhetene som betaler pensjonspremie med forsikringsteknisk oppgjør. Øvrige medlemsvirksomheter vil bli fakturert etter nytt pensjonsregelverk fra 2022.

Med unntak av de om lag 60 fristilte virksomhetene som i dag følges opp med fiktive fond, gjøres ikke engangseffektene knyttet til overgang til nytt regelverk og ny dødelighetstariff opp i form av tilleggspremier og tilbakebetaling av premie for noen virksomheter. For de fristilte virksomhetene med fiktive fond dekkes minst 20 pst. av reservestyrkingen av staten, mens inntil 80 pst. dekkes av pensjonsordningens ev. rente- og risikooverskudd. Det benyttes en lineær opptrappingsperiode på maksimalt fire år, 2020–2023. I år hvor det ikke er overskudd dekkes reservestyrkingen av staten. Virksomheter som får en nedgang i reserve, krediteres overskytende.

Rapport

Utvikling i antall pensjoner 2019–2020 og anslag for 2021–2022

Netto økning i antallet pensjoner var på 8 800 i 2020, fra 325 800 til 334 600. Det er videre anslått en netto økning på 8 900 i 2021 og ytterligere 6 300 i 2022.

Budsjettforslag 2022

Det foreslås bevilget 9 089,2 mill. kroner i 2022, fordelt med 8 979,2 mill. kroner på post 01, -69 mill. kroner på post 22 og 179 mill. kroner på post 70. Dette er 526 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2021 og 4 040 mill. kroner høyere enn regnskap 2020. Det vises til nærmere beskrivelse nedenfor over endringer i anslaget sammenlignet med saldert budsjett 2021 og regnskap 2020.

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021 og 2022. Som omtalt under del II Hovedmål økonomisk og sosial sikkerhet, punkt 6.2.4 Pensjon, avsnittet Regulering av grunnbeløp og pensjoner, har Stortinget vedtatt at pensjoner under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst med virkning fra 2022. Lovforslag om endret regulering ble sendt på høring 16. september 2021 og departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon om endret regulering høsten 2021 slik at endringene kan få virkning for trygdeoppgjøret i 2022. Lovforslaget omfatter også lovfestet offentlig tjenestepensjon. Budsjettanslaget for effekten av trygdeoppgjøret i 2022 er basert på at reguleringen gjennomføres i henhold til Stortingets vedtak, jf. også omtale under kap. 2670. Anslaget for virkningen i 2022 av trygdeoppgjøret i 2021 og 2022 utgjør 677 mill. kroner under kap. 612, fordelt med 671 mill. kroner på post 01 og 6 mill. kroner på post 70.

Pensjonsutbetalinger

Utbetalingene for alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepensjoner er i sum ventet å utgjøre 28 675 mill. kroner i 2022. Dette er en økning på 2 769 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2020, og en økning på 1 163 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2021. Av dette utgjør anslaget for virkningen i 2022 av trygdeoppgjørene i 2021 og 2022 606 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn en netto vekst i antall alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner med totalt 6 300, fra 332 100 i 2021 til 338 400 i 2022. Anslagene for de ulike pensjonsartene fremgår av tabellen ovenfor.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 3 611 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2022. Dette er en økning på 46 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2020, og en reduksjon på 115 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2021. Av dette utgjør anslaget for virkningen i 2022 av trygdeoppgjørene i 2021 og 2022 71 mill. kroner.

Pensjonspremie

Anslaget for innbetaling av pensjonspremie er 22 953 mill. kroner. Dette er 1 298 mill. kroner lavere enn regnskap 2020 og 1 476 mill. kroner høyere enn i saldert budsjett 2021. Økningen i anslaget sammenlignet med 2021 skyldes i hovedsak beregnet effekt av estimert lønnsvekst i 2022. I motsatt retning trekker effekten på pensjonspremien av at statlige virksomheter endrer premiemodell, får innført nytt regelverk, samt ny tariff og levealdersjustering i 2022, jf., nærmere omtale under punkt 2.2.14 Økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader – innføring av ny premiemodell fra 2022. Videre reduseres pensjonspremien som følge av at statlige fristilte virksomheter var overfinansiert ved utgangen av 2020. Dette påvirker premien for 2022.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse – postene 01, 22 og 70 (i 1 000 kroner)

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

For 2022 foreslås en bevilgning på 8 979,2 mill. kroner.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse. Det er lagt til grunn innbetaling av engangsoppgjør på 69 mill. kroner i 2022. Innbetalingen gjelder utmelding av Kongsberg Aviation Maintenance Services.

For 2022 foreslås en bevilgning på -69 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Av de yrkesaktive medlemmene i Statens pensjonskasse er de aller fleste ansatte i statsforvaltningen, skoleverket, og i en del fristilte statlige virksomheter. I tillegg har enkelte ideelle og humanitære virksomheter medlemskap i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt til ansatte i ikke-statlige virksomheter som er medlemmer av Statens pensjonskasse. Dette gjelder f.eks. ideelle og humanitære virksomheter.

For 2022 foreslås en bevilgning på 179 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsandel for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjettforslag 2022

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen og medlemsandelen av pensjonsinnskuddet for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2022 er beregnet til 1 mill. kroner. Dette er samme beløp som i regnskap for 2020 og samme beløp som i saldert budsjett 2021.

For 2022 foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2022 er beregnet til 4 mill. kroner, som er en reduksjon på 20 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2020 og en reduksjon på 17 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2021.

For 2022 foreslås en bevilgning på 4 mill. kroner.

Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

I hovedtariffavtalen i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 2,3 mill. kroner. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har fastsatt Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Det foreslås å overføre budsjettansvaret for boliglånsordningen til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er ansvarlig departement for ordningen.

Som følge av dette fremgår forslag om bevilgning for 2022 av Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S for 2022 under nytt kap. 505. Rapporteringen for 2020 er omtalt samme sted.

Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Forslag om bevilgning for 2022 fremgår av Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S for 2022 under nytt kap. 3505. Det vises til nærmere omtale under kap. 614.

Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Forslag om bevilgning for 2022 fremgår av Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S for 2022 under samme kapittel. Det vises til nærmere omtale under kap. 614.

Kap. 615 Yrkesskadeforsikring

Det foreslås å overføre budsjettansvaret for kap. 615 Yrkesskadeforsikring til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er ansvarlig departement for ordningen.

Som følge av dette fremgår forslag om bevilgning for 2022 av Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S for 2022 under nytt kap. 506. Rapporteringen for 2020 er omtalt samme sted.

Kap. 3615 Yrkesskadeforsikring

Det foreslås å overføre budsjettansvaret for kap. 3615 Yrkesskadeforsikring til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er ansvarlig departement for ordningen.

Som følge av dette fremgår forslag om bevilgning for 2022 av Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S for 2022 under nytt kap. 3506.

Kap. 616 Gruppelivsforsikring

Det foreslås å overføre budsjettansvaret for kap. 616 Gruppelivsforsikring til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er ansvarlig departement for ordningen.

Som følge av dette fremgår forslag om bevilgning for 2022 av Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S for 2022 under nytt kap. 507. Rapporteringen for 2020 er omtalt samme sted.

Kap. 3616 Gruppelivsforsikring

Det foreslås å overføre budsjettansvaret for kap. 3616 Gruppelivsforsikring til Kommunal- og moderniseringsdepartementet som er ansvarlig departement for ordningen.

Som følge av dette fremgår forslag om bevilgning for 2022 av Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 1 S for 2022 under nytt kap. 3507.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

• Overført fra 2020 til 2021:

• Post 45: 12 926 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Statens pensjonskasse hadde i 2020 i gjennomsnitt 397 årsverk. Ytelsene fra Statens pensjonskasse er nærmere omtalt under innledningen til programkategori 09.50.

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid, og fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Videre skal Statens pensjonskasse sørge for at tjenester og informasjon er tilpasset medlemsvirksomhetenes og medlemmenes behov, samt sørge for effektiv drift og god gjennomføring av reformer. Styringsparametere og resultatkrav fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeids- og sosialdepartementet og Statens pensjonskasse.

Rapportering, strategier og tiltak for 2022

Utbetaling av ytelser og innkreving av premie

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid, samt fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Tabellen nedenfor viser resultatkravene for 2020 knyttet til disse målene, samt resultatene for 2020:

Administrative forberedelser til nytt pensjonsregelverk

Statens pensjonskasse vil i 2022 fortsette arbeidet med de administrative forberedelser slik at de kan forvalte det nye pensjonsregelverket (nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon, jf. omtale under kap. 612) effektivt og korrekt, og dermed sikre rettssikkerhet og trygghet for medlemmer og medlemsvirksomheter i Statens pensjonskasse.

Digitaliseringsrådet har gjort vurderinger og gitt sine anbefalinger av Statens pensjonskasses planverk både for nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon. Et eksternt konsulentselskap har gjennomført kvalitetssikringer av kostnadsrammer og usikkerhet mv. knyttet til nye samordningsregler og ny offentlig tjenestepensjon. I 2022–2023 tas det sikte på å gjennomføre en ekstern kvalitetssikring av den siste delen av Statens pensjonskasses administrative forberedelser til nytt pensjonsregelverk. Statens pensjonskasse følger opp merknader og anbefalinger både fra kvalitetssikringene og Digitaliseringsrådet. De samlede forberedelser knyttet til det nye pensjonsregelverket i Statens pensjonskasse er omfattende, kostnads- og tidkrevende.

Informasjon og kunnskapsformidling

Statens pensjonskasse skal ha høy kompetanse om pensjon og gi objektiv og korrekt informasjon om pensjon, slik at både medlemsvirksomheter og medlemmer kan ta veloverveide valg. Å løse flest mulig henvendelser ved første kontakt, er en viktig målsetning for Statens pensjonskasse. 2020 har vært et år med fokus på kompetanseheving i forbindelse med innføring av nye tekniske løsninger og nytt regelverk for medlemmer født etter 1963. Hensikten er å gi medlemmene god informasjon og betjening slik at de kan få innsikt i hva de kan forvente i fremtidig pensjon og forstå konsekvensene av ulike valg.

Tilbakemeldinger fra medlemsvirksomhetene og medlemmene er et viktig grunnlag i forbedringsarbeidet. Alle kvalitets- og leveransekrav på kunde- og medlemsbetjening ble innfridd i 2020. Brukerundersøkelser blant SPKs medlemsvirksomheter viser at kundetilfredsheten i 2020 er på 83 pst. Dette er en nedgang på tre prosentpoeng fra 2019, men likevel over måltallet på 80 pst. Brukerundersøkelser mot medlemmene viser at også de er fortsatt godt fornøyde med SPK. I 2020 var medlemstilfredsheten 82 pst. Dette er en liten nedgang fra 2019, men over måltallet på 80 pst. Som tidligere er det spesielt låneprosessen og tilfredsheten med kurs som trekker scoren opp. Tilfredsheten er svært høy, og stigende, til tross for et krevende år der kursvirksomheten i hovedsak har vært digital.

I 2020 ble det gjennomført 885 møter med medlemsvirksomheter, samt 260 kurs med til sammen om lag 6000 deltakere. Hovedandelen av møter og kurs er blitt gjennomført digitalt i forbindelse med tiltakene knyttet til pandemien.

Selvbetjening

2020 har vært preget av informasjonsaktiviteter knyttet til regelendringer, inkludert ny offentlig tjenestepensjon. SPK har lansert flere forbedringer i pensjonskalkulatoren for årskull født både før og etter 1963. 2020 har også vært preget av betydelig forbedrings- og utviklingsarbeid, for å gjøre det enkelt for brukerne å finne informasjon, forstå konsekvenser av valg og kunne betjene seg selv. Gjennom tjenestedesign og en helt ny arbeidsmetodikk for brukerinnsikt, har SPK jobbet systematisk med brukerinvolvering for å utvikle tjenester brukerne trenger. SPKs ambisjon er at de fleste medlemmene skal kunne betjene seg selv, og finne informasjonen de trenger når de trenger den på spk.no. I gjennomsnitt var det 5 200 besøk på spk.no hver dag i 2020. Dette er omtrent 2 000 flere besøkende daglig enn for fem år siden.

Når kompleksiteten i spørsmålene øker, er det naturlig for medlemmene å ta kontakt på telefon, e-post og chat. Selvbetjeningsgraden endte på 93 pst., noe som var en økning fra 2019. Antall innlogginger på «Min side», både unike brukere og totalt antall, gikk ned med hhv. 11,7 pst. og 8,3 pst., sammenliknet med året før. Fra 2019 til 2020 var det en nedgang på 12,5 pst. i antall besvarte henvendelser på kundesenteret. Antall e-poster gikk ned med 12,3 pst., chat gikk ned med 6,2 pst., mens antall telefonhenvendelser i samme periode gikk ned med 14,6 pst. Reduksjonen i manuelle henvendelser virker å ha en klar sammenheng med pandemien, ettersom SPK så en klar reduksjon fra mars måned når tiltak ble innført.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås en bevilgning på -17,0 mill. kroner på post 24 Driftsresultat for 2022.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 80 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektene videreføres på omtrent samme nivå som i saldert budsjett 2021.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av Statens pensjonskasses driftskostnader. Driftsutgiftene er på nivå med saldert budsjett 2021, justert for lønns- og prisvekst.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Statens pensjonskasse avskriver aktiverte driftsmidler. Avskrivningene starter året etter at anleggsmiddelet er produksjonssatt. Det blir benyttet lineære avskrivninger der historisk kostpris på aktiverte driftsmidler blir avskrevet over tre til fem år. Investeringene i pensjonssystemet blir avskrevet over ti år. Dette fordi systemet har en forventet lengre levetid enn det som er normalt for andre investeringer. Avskrivningene reduseres i 2022 som følge av at delmoduler i pensjonssystemet (utviklet i prosjektet Perform 2008–2012) blir ferdig avskrevet.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30. Det er budsjettert med egenfinansiering på 37,0 mill. kroner i 2022. Dette inkluderer et trekk fra reguleringsfondet på 12,0 mill. kroner, jf. omtale under post 24.6 Til reguleringsfondet.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. I 2022 er det budsjettert med et trekk på 12,0 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. omtale under post 24.5 Til investeringsformål.

Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 50 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, herunder systemutvikling. Det foreslås en bevilgning på 164,5 mill. kroner for 2022. Dette er på linje med bevilgningen i saldert budsjett 2021, justert for generell prisstigning. Midlene skal i hovedsak dekke kostnader knyttet til innføring av modernisert premiemodell og ny offentlig tjenestepensjon.

For 2022 foreslås en bevilgning på 164,5 mill. kroner.

Balanse Statens pensjonskasse

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten skal dekke avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.

For 2022 foreslås en bevilgning på 37 mill. kroner.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden, som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, pensjonstrygden for sjømenn, pensjonstrygden for fiskere, avtalefestet pensjon med statstilskudd (AFP), samt supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Kap. 660 Krigspensjon

Hovedtrekk ved regelverket

Hovedformålet med krigspensjonen er å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon, og er hjemlet i fire lover:

• Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

• Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

• Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

• Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene, og ett for tilfeldige krigsrammede. For innsats- og overgrepsgruppene og tilfeldige krigsrammede under 67 år utgjør årspensjonen hhv. 449 316 kroner og 250 188 kroner per 1. mai 2021.

For personer over 67 år utgjør pensjonen for de to gruppene hhv. 416 736 kroner og 232 036 kroner per 1. mai 2021. Pensjonene vil bli justert etter trygdeoppgjøret, med virkning fra 1. mai 2022.

Hovedprioriteringen framover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Rapport

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og utgiftene til krigspensjon går ned for hvert år som følge av at antallet pensjonister synker.

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2020 fordelte seg med 5,0 mill. kroner til invalidepensjon, 41,5 mill. kroner til enkepensjon og 0,03 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2019 på 29 pst. for invalidepensjonistene og 18 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2020 var det 31 militære invalidepensjonister og 373 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 28 pst. fra samme periode i 2019, mens antall enkepensjonister gikk ned med 13 pst. I 2020 var avgangen 12 invalidepensjonister og 59 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 1 enkepensjonist (og ingen invalidepensjonister).

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2020 var 93,9 år for invalidepensjonistene og 91 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2020 fordelte seg med 37,3 mill. kroner til invalidepensjon, 95 mill. kroner til enkepensjon og 0,6 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2019 på 26 pst. for invalidepensjonistene og 17 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2020 var det 380 sivile invalidepensjonister og 932 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 12 pst. fra samme periode i 2019, mens antall enkepensjonister gikk ned med 14 pst. I 2020 var det en avgang på 54 invalidepensjonister og 170 enkepensjonister, mens det var en tilgang på 17 enkepensjonister (og ingen invalidepensjonister).

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2020 var 86,4 år for invalidepensjonistene og 89,4 år for enkepensjonistene.

Budsjettforslag for 2022

Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2022 med til sammen 4 mill. kroner under kap. 660, fordelt med 1 mill. kroner på post 70 og 3 mill. kroner på post 71. Budsjettanslaget er basert på samme forutsetninger som er omtalt under kapittel 2670 Alderdom og avsnittet Regulering av folketrygdens grunnbeløp under budsjettforslag for 2022.

For 2022 foreslås det bevilget 129 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 299 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 108 600 kroner.

For 2022 foreslås en bevilgning på 32 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 1 028 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 94 700 kroner.

For 2022 foreslås en bevilgning på 97 mill. kroner.

Kap. 664 Pensjonstrygden for sjømenn

Allmenn omtale

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs er en offentlig pliktig tjenestepensjonsordning som ble opprettet i 1948. Ordningen administreres av Pensjonstrygden for sjømenn. De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende etter et utligningsprinsipp. Etter lov om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs § 8 er inntektene avgift på arbeidstakere og rederier, tilskudd fra trygdens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Etter samme lov § 15 skal staten dekke den beregnede delen av pensjonsutgiftene som skyldes tillegg for fartstid under andre verdenskrig, enkepensjoner etter menn som var medlem i trygden før 1. september 1939 og utenlands hvalfangst. I tillegg har staten etter samme bestemmelse siden 1983 ytt et fast årlig tilskudd på 8 mill. kroner.

Hovedtrekk ved regelverket

Ordningen har blitt endret flere ganger, hovedsakelig for å tilpasses endringer i folketrygdloven, siste med virkning fra 1. januar 2020, jf. Prop. 118 L (2018–2019) Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m. m. (ny pensjonsordning).

Trygden omfatter som hovedregel norske statsborgere, og personer med fast bopel i Norge som er tilsatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst hundre bruttotonn. Gjennomsnittlig antall yrkesaktive medlemmer var 27 560 i 2020.

Ny pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs trådte i kraft med virkning fra 1. januar 2020. De som ansettes etter 2020, og medlemmer som per 1. januar 2020 ikke hadde fylt 50 år, får pensjon etter nye regler. Medlemmer som har opptjente rettigheter etter dagens regler, får rettighetene konvertert til en pensjonsbeholdning ved overgang til ny ordning ved pensjonering. Medlemmer som hadde fylt 50 år ved årsskiftet følger gammelt regelverk fullt ut, og får ikke opptjening etter nye regler.

For personer som omfattes av gammel ordning, kreves det minst 150 pensjonsgivende måneder (12,5 år) for å få pensjon, og minst 360 måneder (30 år) for full alderspensjon. Årlig pensjon utgjør 0,91 pst. av G per fartsmåned for overordnet sjømann, og 0,76 pst. av G for underordnet sjømann (0,65 pst. av G for fartstid før 1. mai 1993). Pensjonen ytes fullt ut ved siden av eventuell alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon fra folketrygden. Det utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmere regler for personer som ikke har opptjent nok fartstid til å få pensjon. Det kan ytes et pensjonstillegg til personer som har minst tre års fartstid de siste fem årene før pensjonering.

Alderspensjonen faller bort dersom pensjonisten får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen bort. Tilsvarende gjelder dersom pensjonisten mottar full eller gradert avtalefestet pensjon i offentlig sektor fram til 65 år.

For personer som omfattes av ny ordning, er opptjeningstiden for å få rett til pensjon tre år. Pensjonen tjenes opp til en pensjonsbeholdning med 6,3 pst. av egen inntekt opp til et tak på 12 G. Det er fleksible og nøytrale regler for uttak av pensjon. Tidligste nedre uttaksalder er 62 år. Pensjon kan tas ut i perioden mellom 62–70 år, og utbetales i perioden mellom 62–80 år. Det er en minste utbetalingsperiode på syv år. Uttak av pensjon kan kombineres med fortsatt arbeid. Fortsatt arbeid i ordningen gir opptjening av pensjon frem til 70 år. Uttak av pensjon kan kombineres med uttak av pensjon fra andre ordninger. Alderspensjonen faller bort dersom pensjonisten får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av sjømannspensjonen bort.

Rapport, strategier og tiltak for 2022

Hovedprioriteringer for Pensjonstrygden for sjømenn i 2020 var å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, samt løpende analyser av trygdens økonomiske situasjon. Pensjonstrygden for sjømenn har hatt god måloppnåelse på daglig drift, og har fokus på en kvalitativ og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Virksomheten har en høy grad av automatisering, med bl.a. nettbaserte selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer. Kunde- og medlemsundersøkelser viser at brukerne er fornøyde med løsningene.

Pensjonstrygden for sjømenn har bl.a. implementert robotteknologi knyttet til flere arbeidsprosesser.

Pensjonstrygden for sjømenn har videreført utviklingsarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne fram til gode rutiner for utveksling av meldinger. Samhandlingen fungerer bra.

Trygdens inntekter er avhengig av antall aktive sjømenn som er pliktig omfattet av ordningen, samt hvilket inntektsnivå disse har. Dette betyr at trygdens økonomi er sensitiv for eventuelle endringer i medlemsmassen. Denne er knyttet til den generelle sysselsettingssituasjonen for sjømenn og offshorepersonell om bord på norske og utenlandske skip og installasjoner som disponeres av norske rederier, noe som igjen har sammenheng med rammevilkårene for norsk skipsfart og offshorevirksomhet. Om lag halvparten av den aktive medlemsmassen er sysselsatt innenfor offshoresektoren per juni 2021.

Trygden hadde et overskudd i 2020 på 77 mill. kroner som er tilført reguleringsfondet. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2020 om lag 349 mill. kroner. Pensjonstrygdens styre har fra 2015 hatt ansvar for å forvalte reguleringsfondet etter eget forvaltningsreglement fastsatt av Stortinget. Departementet følger med på hvordan koronasituasjonen mv. påvirker reguleringsfondets verdier.

Stortinget vedtok i desember 2020 endringer i lov om pensjonsordning for arbeidstakere til Sjøs, der det slås fast at styret i PTS fastsetter reglementet for forvaltning av reguleringsfondet i henhold til departementets instruks for styret, jf. Prop. 27 L (2020–2021), Innst. 141 L (2020–2021) og lovvedtak 42 (2020–2021). Basert på lovendringen har departementet fastsatt ny Instruks om virksomhets- og økonomistyring for PTS.

Til tross for koronasituasjonen og påfølgende permitteringer hos rederiene har pensjonstrygdens medlemsmasse og premieinntekter ikke blitt vesentlig redusert i 2020. Inntektene og resultatene er per juni 2021 bedre enn budsjettert.

Avkastningen på fondsporteføljen var per august 2021 på 2,2 pst. som tilsvarer en verdiøkning på 6,5 mill. kroner.

Departementet har startet et langsiktig arbeid med å avklare Pensjonstrygden for sjømenns tilknytningsform til staten.

Budsjettforslag 2022

Post 70 Tilskudd

Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2022 med 0,8 mill. kroner under kap. 664.

Det forventes at trygden vil gå med overskudd i 2021 og 2022. Dette innebærer at reguleringsfondet vil øke ytterligere. Statstilskuddet etter lovens § 15 forventes å utgjøre 25,9 mill. kroner. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere 1 356 og en gjennomsnittlig ytelse på 13 177 kroner. Det faste årlige statstilskuddet, jf. ovenfor, utgjør 8 mill. kroner.

For 2022 foreslås en bevilgning på 25,9 mill. kroner.

Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Allmenn omtale

Pensjonstrygden for fiskere er en lovbestemt pliktig ordning for personer som har fiske som hovednæring. Det er ca. 5 000 aktive fiskere i ordningen og ca. 1 550 pensjonister. Pensjonstrygden er utligningsfinansiert, og finansieres av partene selv ved medlemspremie, omsetningsavgift (0,3 pst. av førstehåndsverdien av råstoff levert fra norske fiskere) og bidrag fra et likviditetsfond som er bygget opp. Trygden er garantert av staten, dvs. at hvis inntektene ikke er tilstrekkelig til å dekke pensjonsutgiftene, plikter staten å dekke underskuddet hvis det ikke er midler i likviditetsfondet. Det er Garantikassen for fiskere som administrerer pensjonstrygden.

Effektivisering i fiskerinæringen har ført til en nedgang i antall aktive fiskere de siste 20–30 årene, og dette har skapt en ubalanse mellom antall avgiftsbetalende fiskere og pensjonister. Som en følge av dette har pensjonsutgiftene vært høyere enn inntektene, og det har vært behov for betydelige bidrag fra likviditetsfondet. Fondet ble oppbrukt i 2020, og det ble som en følge av det ytt et tilskudd over statsbudsjettet til dekning av utgiftene ved ordningen. Uten endringer i ordningen er det anslått at staten må yte tilskudd til pensjonstrygden fram til 2034, da ordningen ut fra visse forutsetninger forventes å komme i balanse igjen.

For å sikre en bedre balanse i kostnadsdelingen mellom næringen og staten, er medlemspremien de siste to årene økte med 25 pst. ut over den årlige reguleringen som skal skje i takt med folketrygdens grunnbeløp. I samme tidsrom er omsetningsavgiften økt med 0,10 prosentpoeng. Med dagens satser på medlemsavgift og omsetningsavgift er nåverdien av statens forventede garantiansvar i perioden fram til midten av 2030-tallet beregnet til om lag 360 mill. kroner.

Arbeids- og sosialdepartementet varslet i statsbudsjettet for 2020 en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere med sikte på å finne frem til en varig løsning. Bakgrunnen for dette er dels at ordningen må tilpasses pensjonsreformen, dels at den er underfinansiert. Departementet har igangsatt arbeidet med dette, og sendte 16. september 2021 på høring et høringsnotat med forslag om lukking av ordningen. Fiskerpensjonen, slik den nå er innrettet, har en rekke svakheter, i tillegg til at den er underfinansiert. Å skulle foreta tilpasninger og forbedringer vil medføre økte kostnader som igjen vil utløse et behov for ytterligere økning i premie og avgifter. I høringsnotatet foreslås det derfor at ordningen lukkes, slik at den på sikt blir avviklet. I høringsnotatet er det pekt på mulige alternative lukkevarianter. Det er også redegjort for mulige løsninger knyttet til en eventuell videreføring av eksisterende ordning. I tillegg er det redegjort for private pensjonssparingsløsninger. Høringsfrist er satt til 16. desember 2021. Det vises til punkt 6.2.4.

Hovedtrekk ved regelverket

Pensjonstrygden for fiskere ble opprettet ved lov 28. juni 1957 nr. 12. Ordningen er en pliktig lovfestet tidligpensjonsordning for aldersgruppen 60 til 67 år for personer som er oppført på blad B i fiskermanntallet.

For rett til pensjon må man ha betalt premie i minimum 14,4 år (750 uker). Full pensjon oppnås ved betalt premie i 30 år (1560 uker). Full årlig pensjon utgjør 1,6 G. Pensjonen reguleres som alderspensjon i folketrygden. Pensjonen avkortes mot uføreytelser, arbeidsavklaringspenger og avtalefestet pensjon.

Ordningen er utlikningsfinansiert og er forutsatt å være selvfinansiert av partene gjennom medlemspremie og avgift på omsetning av fisk. Trygden er garantert av staten.

Rapport

Som omtalt under avsnittet Allmenn omtale ble likviditetsfondet brukt opp i 2020, og statsgarantien ble utløst. I 2020 var trygdens utgifter på 148,9 mill. kroner, hvor av pensjonsutgiftene utgjorde 142,3 mill. kroner, mens resterende var utgifter til refusjon av medlemspremie og administrasjonsutgifter. Inntekt fra medlemspremien var på 44,4 mill. kroner, mens omsetningsavgiften var på 53,7 mill. kroner, samt overført restbeløp fra likviditetsfondet som utgjorde 20,6 mill. kroner. Underskuddet på 30,2 mill. kroner ble dekket opp ved tilskudd fra staten.

Budsjettforslag 2022

Post 70 Tilskudd

Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2022 med 0,6 mill. kroner under kap. 665

Det forventes at trygden vil gå med 35,5 mill. kroner i underskudd i 2022, som i henhold til Statens garanti vil bli dekket av statstilskuddet.

For 2022 foreslås en bevilgning på 35,5 mill. kroner.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Hovedtrekk ved regelverket

Staten gir tilskudd til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Statens tilskudd skal etter loven utgjøre en tredel av pensjonsutgiftene til AFP-pensjonistene. Staten skal også dekke utgiftene til et kompensasjonstillegg som ytes til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. I forbindelse med LO og NHOs evaluering av AFP i privat sektor ble det lagt frem en rapport 7. desember 2017. Av rapporten fremgår det at statens andel av AFP-utbetalingene, når kompensasjonstillegget medregnes, i 2016 utgjorde 45 pst. De øvrige utgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansieringen ved at kompensasjonstillegget er skattefritt og at det er skattefritak for bedriftenes premieinnbetalinger, samt ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens administrasjon. Statens utgifter til statstilskudd til AFP er i 2020 anslått til 2 755 mill. kroner.

Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonen beregnes på grunnlag av alle år med pensjonsgivende inntekt til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år. Årskullene født i 1944–1962 mottar i tillegg et kompensasjonstillegg. Formålet med kompensasjonstillegget er å kompensere de aktuelle årskullene som hadde kort tid igjen til pensjonering og dermed begrensede muligheter til å tilpasse seg ny AFP. AFP beregnes slik at summen av de årlige utbetalingene skal være uavhengig av når pensjonen tas ut, dvs. samme nøytrale løsning som gjelder for alderspensjon fra folketrygden. AFP kan tas ut fra 62 år og fritt kombineres med arbeidsinntekt. AFP-ordningen er en kvalifikasjonsordning, dvs. at arbeidstakere må oppfylle bestemte krav for rett til ytelsen, herunder forutsettes at arbeidstaker er yrkesaktiv på uttakstidspunktet og dessuten ansatt i en bedrift som er omfattet av AFP-ordningen.

Arbeids- og sosialdepartementet fører tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor. Formålet med tilsynet er å sikre at administrasjon og finansiering av pensjonsordningen er i samsvar med bestemmelsene i AFP-tilskottsloven og vedtektene. I tråd med forskrift om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon har departementet gjennomført to tilsyn i 2020. Riksrevisjonen får kopi av referatene fra tilsynsmøtene.

Ifølge AFP-tilskottsloven skal arbeidsgivers premie fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser.

Ifølge årsrapport for 2020 fra Fellesordningen for AFP i privat sektor tilsvarte pensjonsforpliktelsene om lag 67 mrd. kroner, pensjonsfondet om lag 49 mrd. kroner, slik at pensjonsfondet utgjør om lag 73 pst. av Fellesordningens pensjonsforpliktelser. Fellesordningens revisor har ingen vesentlige merknader til regnskapet for 2020.

Ifølge Fellesordningen for AFP i privat sektor er estimatene for 2021 slik: pensjonsforpliktelser om lag 74 mrd. kroner, pensjonsfond om lag 54 mrd. kroner, slik at dekningsgraden vil utgjøre om lag 72 pst. av Fellesordningens pensjonsforpliktelser.

LO og NHO gjennomførte en evaluering av AFP-ordningen i 2017, og konkluderte med at det var enkelte forhold ved dagens ordning som burde utredes videre. I tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om å igangsette et arbeid for å utrede et grunnlag for forhandlinger om endringer i dagens AFP-ordning, bl.a. med sikte på å øke fonderingsgraden i ordningen og avtale et regelverk som kan skjerme ordningen mot risiko. Regjeringen har bistått LO og NHO i arbeidet. Utredningsarbeidet er dokumentert i rapporten: «Utredning av en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor» som ble publisert 12. mai 2021.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare AFP-ordningen i privat sektor som får statstilskudd under kap. 666, post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP under kap. 666 i 2020 var på 2 755 mill. kroner, mot 2 492 mill. kroner i 2019. Målt i løpende priser var dette en økning på 284 mill. kroner, eller 10,6 pst. Økningen skyldes vekst i antall mottakere. Ettersom den nye AFP-ordningen i privat sektor fortsatt er under innfasing, må det forventes høy årlig vekst i antall mottakere og utgifter også i årene framover.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kap. 666, post 70

Antall mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2018–2020

Ved utgangen av 2020 er om lag 11 000 foretak med om lag 780 000 arbeidstakere tilknyttet ordningen. 95 015 pensjonister mottok AFP i privat sektor, hvorav 42 557 var under 67 år. Økningen fra utgangen av 2019 er på 9 412. Den årlige økningen i perioden 2011–2020 har vært på 9 000–10 000 personer.

Det har vært en omfattende vekst i antall mottakere av ny AFP i privat sektor. Dette skyldes i hovedsak at AFP nå gis som et livsvarig tillegg til alderspensjonen, og at den nye ordningen som ble innført i 2011, fortsatt er under innfasing. Antall mottakere av ny AFP som andel av befolkningen i alderen 62–66 år har økt fra 3,3 pst. i 2011 til 14,2 pst. i 2020.

Den fortsatte veksten i antall mottakere av ny AFP skyldes i liten grad endringer i tilgangen av nye mottakere, som har ligget på rundt 10 000 personer de siste tre årene. Ettersom AFP i privat sektor gis som et livsvarig påslag til alderspensjonen, og det første kullet som hadde mulighet til å ta ut AFP etter ny ordning var født i 1944, er det imidlertid begrenset med avgang fra ordningen.

Antall nye mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2018–2020

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

Ved utgangen av 2020 var gjennomsnittlig årlig pensjon 67 251 kroner for mottakere av AFP. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittlig pensjon per 31. desember 2016–2020, nominelle beløp, kroner

De fleste som tar ut AFP, starter uttaket ved 62 år. I 2020 gjaldt dette 86 pst. av de nye mottakerne. Andelen som tar ut ved 62 år, har variert mellom 55 og 86 pst. siden 2011. 97 pst. av de som tok ut AFP i 2020, tok ut ytelsen før de fylte 67 år.

Blant mottakerne av AFP i alderen 62–66 år var det 60 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2020, en nedgang fra 61 pst. ved utgangen av 2019. Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkortning har ført til at mange som ellers ikke ville tatt ut pensjon, nå har tatt ut alderspensjon og AFP ved siden av arbeid. De i alderen 62–66 år som kombinerte AFP med arbeid, hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 30,5 timer per uke, noe som viser at de fleste arbeider opp mot heltid. Dette var en svak nedgang sammenlignet med 2019.

Budsjettforslag 2022

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2022 med 46 mill. kroner under kap. 666.

For 2022 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig statlig bidrag på om lag 30 300 kroner per mottaker og gjennomsnittlig antall pensjonister på 109 400 personer.

For 2022 foreslås en bevilgning på 3 310 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad til personer over 67 år

Supplerende stønad ble innført fra 2006 og har som formål å garantere en minsteinntekt for personer med kort botid i Norge. Ordningen er ment som en avlastning av kommunenes utgifter til økonomisk stønad til den aktuelle gruppen. Stønaden er behovsprøvd.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden er regulert i lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og er ikke en folketrygdytelse. Rett til stønad forutsetter at vedkommende har rett til opphold, og er bosatt, i Norge. Derfor tillates bare kortere utenlandsopphold før stønaden faller bort. Det kreves ikke avgiftsbetaling, og ordningen har trekk av å være en sosialhjelpsordning.

Ordningen sikrer personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden, en inntekt på nivå med garantipensjon fra folketrygden. Dette gir mottakerne en mer stabil inntekt enn økonomisk stønad (sosialhjelp).

Fra 2021, er ordningen utvidet til også å omfatte uføre flyktninger, som følge av at folketrygdlovens særskilte bestemmelser for flyktninger falt bort. Det er en forutsetning at vedkommende har fått behandlet kravet sitt om uføretrygd og at det er konkludert med at folketrygdlovens vilkår for rett til uføretrygd er oppfylt, med unntak av kravet til forutgående medlemskap. Denne gruppen sikres en stønad inntil minste årlige ytelse for uføretrygd fra folketrygden.

Stønaden gis etter en streng behovsprøving. Ytelsen reduseres eller faller bort hvis mottaker eller ektefellen/samboer/registrert partner har pensjon, inntekt eller formue. Det er begrensninger på hvor lenge mottakere av stønaden kan oppholde seg i utlandet. Søknad må derfor settes fram ved personlig oppmøte og stønad gis bare for tolv måneder av gangen.

Trygdeforordningen (forordning 883/2004) har en egen bestemmelse i artikkel 70 om såkalte «særlige ikke-avgiftsbaserte kontantytelser». For å bli omfattet av denne kategorien av ytelser, må de være ført opp i vedlegg X til forordningen. Dette er gjort for ordningen med supplerende stønad gjennom EØS-komiteens beslutning 1. juli 2011, nr. 76/2011, se EØS-avtalen vedlegg VI, del I, nr. 1, bokstav k. Dette innebærer at trygdeforordningen ikke får full virkning for stønaden, og den kan unntas fra eksport også innenfor EØS.

Resultatrapport 2020

Antallet mottakere har økt noe fra ordningen ble innført i 2006, da det var 2 401 mottakere av supplerende stønad. Ved utgangen av 2020 var det 2 577 mottakere av supplerende stønad, som er rundt 100 færre enn ved utgangen av 2019. Veksten fra 2006 har sammenheng med en vekst i antall innvandrere over 67 år.

Om lag to tredeler av mottakerne er enslige og om lag 62 pst. er kvinner. Ved utgangen av 2020 fikk 90,5 pst. av mottakerne redusert ytelse, de aller fleste fordi de også mottok alderspensjon fra folketrygden. For femte år på rad, var i 2020 andelen kvinner med redusert ytelse høyere enn andelen menn med redusert ytelse, hhv. 91 pst. og 89,7 pst. Over tid har andelen med redusert ytelse økt, fordi mottakerne i gjennomsnitt har høyere opptjening av rettigheter ved alderspensjon enn tidligere.

I 2020 mottok 5,9 pst. av innvandrere over 67 år supplerende stønad. Mottakerne er hovedsakelig innvandrere fra land med lite utbygde sikringssystemer i Afrika, Asia og Øst-Europa utenfor EU. Mange har bodd lenge nok i Norge til å ha fått norsk statsborgerskap. Blant mottakerne i desember 2020 var 95 personer født i Norge.

Utgiftene til supplerende stønad var 315,2 mill. kroner i 2020. Gjennomsnittlig årlig ytelse var 120 806 kroner i 2020. Målt i faste kroner har gjennomsnittlig ytelse gått ned over tid, fordi mottakerne i stadig større grad har andre inntekter ved siden av.

Antall personer med supplerende stønad, andel med redusert ytelse og gjennomsnittlig ytelse, gjennomsnitt for året. 2018–2020

Utgiftsutviklingen 2018–2020

Budsjettforslag for 2022

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2022 med 10 mill. kroner under kap. 667.

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 3 070 og en gjennomsnittlig ytelse på om lag 130 300 kroner.

For 2022 foreslås en bevilgning på 400 mill. kroner.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Hovedtrekk ved regelverket

Formålet med stønadene bevilget under postene 70–73 er å sikre inntekt for foreldre som er alene om omsorgen for barn, og gi dem hjelp til å bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. En mor eller far er definert som å ha aleneomsorg for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre forelderen. Full overgangsstønad utgjør 2,25 G (grunnbeløpet i folketrygden). Den er inntektsprøvd og reduseres med 45 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år, fram til barnet fyller åtte år. Stønadsperioden kan utvides, f.eks. dersom den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning eller har særlig tilsynskrevende barn.

Det stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å kunne motta overgangsstønad fra yngste barn fyller ett år. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid som utgjør minst 50 pst. av full tid, under nødvendig og hensiktsmessig utdanning som utgjør minst 50 pst. av utdanning på full tid, eller ved å stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker.

Tilleggsstønader (i forbindelse med utdanning) og stønad til skolepenger, samt stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i arbeid, kan også gis på bestemte vilkår.

Forsørgelse av barn er foreldrenes ansvar. Når foreldrene ikke bor sammen, skal den forelderen som ikke bor sammen med barnet, betale underholdsbidrag til forsørgelse av barnet. Forskotteringsordningen har som formål å sikre et minstebidrag til barnets forsørgelse når bidraget fra den bidragspliktige er forsinket eller uteblir. Staten krever refusjon fra den bidragspliktige for det forskotterte bidraget. Barn under 18 år bosatt i Norge som ikke bor sammen med begge foreldrene, har rett til forskott på underholdsbidrag. Dette utbetales til den forelderen som barnet bor sammen med.

Bidragsforskottet er inntektsprøvd ut fra mottakerens inntekt, antall barn i husstanden og om vedkommende bor alene med barnet/barna eller ikke. Stønaden ytes i dag etter tre satser, redusert forskott (850 kroner per barn per måned), ordinært forskott (1 280 kroner per barn per måned) eller forhøyet forskott (1 710 kroner per barn per måned). Mottakerne med de laveste inntektene får utbetalt et tillegg på en tredel av ordinær forskottssats hvis barnet er over 11 år (totalt 2 140 kroner per barn over 11 år per måned). Retten til forskott faller bort ved inntekt over 547 200 kroner.

Det tas refusjon i innbetalt bidrag, og derfor må bidrag fastsettes eller avtales for at forskott skal kunne ytes. Før bidragsforskott blir utbetalt, skjer en automatisk kontroll av om bidrag er innbetalt fra den bidragspliktige. Forskott utbetales bare i den utstrekning forskottet overstiger innbetalt bidrag.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2018–2020

Fra 2019 til 2020 økte utgiftene under kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far i sin helhet med om lag 1 pst. målt i løpende kroner. Utbetalingene av overgangsstønad falt med 1,2 pst. Målt i fast G gikk utgiftene til overgangsstønad ned med 3,7 pst.

Fast G innebærer at regnskapstallene er justert for utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, slik at de årlige utgiftene i større grad blir sammenlignbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G skyldes en nedgang i gjennomsnittlig antall mottakere av overgangsstønad over årene, og en noe lavere gjennomsnittlig ytelse.

I 1. halvår 2021 ble det regnskapsført 833 mill. kroner i overgangsstønad til enslig mor eller far under kap. 2620, post 70. Dette innebærer en økning i utgiftene til overgangsstønad på om lag 0,4 pst. sammenlignet med 1. halvår 2020.

Som tabellen over viser, falt utbetalingene til bidragsforskott på post 76 med 3,1 pst. målt i løpende kroner fra 2019 til 2020.

Mottakere av overgangsstønad

Ved utgangen av 2020 mottok om lag 10 730 personer overgangsstønad. Dette er en økning på om lag 280 personer, eller om lag 2,6 pst. fra året før. Ved utgangen av 1. halvår 2021 mottok om lag 10 500 personer overgangsstønad. Dette er en reduksjon på 1 pst. fra samme periode året før.

Ved utgangen av 2020 mottok om lag 5 900 enslige forsørgere stønad til barnetilsyn. Av disse mottok om lag 3 000 enslige forsørgere stønad til barnetilsyn uten å samtidig motta overgangsstønad. Dette er en nedgang på om lag 18 pst. fra utgangen av 2019.

Statens utgifter til bidragsforskott

Utbetalingene til bidragsforskott har gått ned hvert år i mange år og forventes fortsatt å gå nedover de kommende årene.

Statens utgifter til bidragsforskott var i 2020 på 696,5 mill. kroner, og refusjon i betalt underholdsbidrag fra de bidragspliktige var på 200,7 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73. Dvs. at statens nettoutgifter var på 494,8 mill. kroner. For 2019 var utgiftene på 717,6 mill. kroner, og refusjon i betalt underholdsbidrag fra de bidragspliktige var på 214 mill. kroner, jf. kap. 5701, post 73, dvs. at statens nettoutgifter var på 503,6 mill. kroner.

Budsjettforslag 2022

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2022. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2022 med til sammen 57 mill. kroner under kap. 2620, post 70 Overgangsstønad.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Det anslås at om lag 10 000 personer vil motta overgangsstønad i gjennomsnitt i 2022. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 175 700 kroner i 2022.

For 2022 foreslås en bevilgning på 1 700 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Stønad til barnetilsyn dekker 64 pst. av de dokumenterte utgiftene til barnetilsyn opp til en maksimumssats. Det anslås at om lag 3 900 personer vil motta stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid i 2022. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 24 400 kroner.

For 2022 foreslås en bevilgning på 95 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Post 73 omfatter stønad til skolepenger og alle tilleggsstønadene, herunder stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i utdanning og arbeidssøking. Noen av tilleggsstønadene gis etter faste satser.

For 2022 foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner.

Post 76 Bidragsforskott

Anslaget fastsettes på bakgrunn av forventet endring av antall barn med bidragsforskott og endring i utbetaling per barn. Antall barn med rett til bidragsforskott er ventet å gå ned med 4 pst. fra 2020 til 2021 og med ytterligere 2 pst. i 2022.

Tilstått forskott kan utbetales hvis underholdsbidraget ikke er innbetalt innen fastsatt frist. Hvis fastsatt bidrag er lavere enn tilstått forskott, blir differansen utbetalt. Om lag to tredeler av tilstått forskott kommer til utbetaling. Når forskott er utbetalt, blir innbetaling fra bidragspliktige ført som refusjon av bidragsforskott på post 73 under kap. 5701, Diverse inntekter. Det forventes at om lag 30 pst. av utbetalt forskott vil bli refundert i 2022.

For 2022 foreslås en bevilgning på 675 mill. kroner.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter utgifter under kapitlene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførhet. Under kapitlet sykepenger inngår sykepenger, pleie-, opplærings- og omsorgspenger, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under kapitlet sykepenger inngår også midler til tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte. Under kapitlet arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og 11 A og legeerklæringer. Under kapitlet uførhet inngår uføretrygd og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

De ulike helserelaterte ytelsene har ulike formål, og bl.a. kompensasjonsgrad, varighet og inngangsvilkår varierer mellom ordningene. Se nærmere omtale under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet. Det er likevel en nær sammenheng mellom de helserelaterte ytelsene, jf. omtale i del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser. Både sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd inngår for en del personer som ulike deler av ett og samme stønadsforløp, og utvikling i mottak av én ytelse vil dermed kunne påvirke de andre. Dermed bør også utgiftsutviklingen for de ulike ytelsene over tid ses i sammenheng.

Kap. 2650 Sykepenger

Hovedtrekk ved regelverket

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre pga. sykdom eller skade. Sykepengeperioden er inntil ett år. Det har blitt innført særregler knyttet til koronapandemien, jf. omtale under Rapport nedenfor. Etter vanlige regler skal arbeidsgiver betale sykepenger i inntil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv dekke tapt arbeidsinntekt i de første 16 kalenderdagene av en sykepengeperiode. Sykepenger beregnes på grunnlag av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden. Sykepenger til arbeidstakere og frilansere gis med 100 pst. av grunnlaget, mens selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 80 pst. av grunnlaget. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst. ved delvis arbeidsuførhet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring som omfatter sykepenger for de første 16 sykedagene og/eller sykepenger med 100 pst. av grunnlaget. Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og den sykmeldte en rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Hensikten med disse kravene er å stimulere og hjelpe den sykmeldte så raskt som mulig helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase. Opplæringspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med opplæring for å kunne ta seg av og behandle barnet.

Pleiepenger kan gis dersom man har omsorg for barn under 18 år som pga. sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. F.o.m. 1. februar 2018 ytes pleiepengene uten hensyn til aldersgrensen på 18 år ved omsorg for en person med utviklingshemming med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie pga. livstruende eller annen alvorlig sykdom. Pleiepenger ytes med 100 pst. kompensasjon. Ved behov kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig. Pleiepenger graderes mot antall timer barnet er i en etablert tilsyns- og avlastningsordning og kan graderes ned til 20 pst. F.o.m. 1. juli 2019 er det innført regler for skjønnsmessig gradering av pleiepenger. Det innebærer at det skal tas hensyn til foreldre som pga. nattevåk eller konstant beredskap ikke kan skaffe seg arbeidsinntekt selv om barnet er under tilsyn av andre. F.o.m. 1. januar 2020 gis det rett til fortsatte pleiepenger i en overgangsperiode på inntil seks uker eller tre måneder dersom barnet dør i stønadsperioden.

Omsorgspenger tilstås arbeidstaker som må være borte fra arbeidet pga. omsorg for sykt barn under tolv år. Også for omsorgspenger er det innført særregler knyttet til koronapandemien, jf. omtale under Rapport nedenfor. Etter vanlige regler gis ytelsen i inntil ti stønadsdager for hvert kalenderår. Hvis vedkommende har omsorg for mer enn to barn, gis omsorgspenger i opptil 15 dager. Til arbeidstaker med kronisk syke eller funksjonshemmede barn kan det gis ti stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første ti stønadsdagene, mens folketrygden dekker omsorgspenger utover ti stønadsdager. Selvstendig næringsdrivende og frilansere dekker selv de første ti dagene, og får dekket ev. ytterligere dager på samme måte som arbeidstakere.

Rapport

Midlertidige tiltak som følge av utbruddet av koronaviruset

Som følge av koronapandemien har det blitt innført en rekke midlertidige utvidelser i ordningene med sykepenger og omsorgspenger. Særreglene har vært justert og forlenget i flere runder i tråd med smittesituasjonen siden mars 2020. Se Prop. 1 S (2020–2021) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2020–2021) for nærmere omtale av særreglene på sykepenger og omsorgspenger i 2020. Særreglene har bl.a. bidratt til å støtte opp om etterlevelse av karanteneplikten, avlaste arbeidsgivere for særskilte utgifter og kompensere arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og frilansere for tapt inntekt ved koronarelatert fravær.

Det er gitt rett til sykepenger etter folketrygdloven for personer som må være borte fra arbeid pga. covid-19 eller mistanke om slik sykdom. Personer som får karanteneplikt ved hjemkomst til Norge etter å ha brutt nasjonale myndigheters reiseråd, kan nektes sykepenger. Disse særreglene gjelder t.o.m. 31. oktober 2021. Arbeids- og sosialdepartementet vil i forskrift forlenge denne bestemmelsen ut året 2021. I perioden t.o.m. 30. september 2021 gjaldt i tillegg følgende særregler: Antall dager arbeidsgiverfinansiering var redusert fra 16 til tre dager for sykefravær som skyldtes koronapandemien, for å avhjelpe den økonomiske belastningen for bedrifter. Arbeidsgiver utbetalte sykepenger i hele perioden, men kunne kreve refusjon fra trygden. Også frilansere og selvstendig næringsdrivende fikk rett på sykepenger fra folketrygden f.o.m. fjerde dag for slikt sykefravær.

Fra 29. januar 2021 har en del arbeidstakere bosatt i andre EØS-land, og som var medlemmer av folketrygden, vært forhindret fra å komme på jobb i Norge grunnet innreiseforbud. Disse ble gitt rett til kompensasjon for tapt inntekt i form av sykepenger tilsvarende 70 pst. av sykepengegrunnlaget opp til 6 G. Ordningen var gitt virkning så lenge det forelå innreiserestriksjoner for arbeidstakere fra andre EØS-land. Restriksjonene for denne gruppen opphørte 25. september 2021. Ordningen ble derfor avviklet 1. oktober 2021.

Det er gitt rett til omsorgspenger dersom en arbeidstaker, frilanser eller selvstendig næringsdrivende er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av koronapandemien. Foreldre er også gitt anledning til å overføre dager med omsorgspenger til hverandre mens barnehager/skoler er stengt pga. koronapandemien. Videre har alle med rett til omsorgspenger fått dobbel kvote i 2021. Dette gir foreldre en betydelig utvidet kvote med omsorgspengedager for å dekke ekstra fravær som følge av pandemien.

For å sikre foreldre rett til omsorgspenger ved stengninger av skoler og barnehager, er det også innført utvidet rett til omsorgspenger ved stengte skoler eller barnehager, selv om den doble kvoten er brukt opp. Foreldre som har bekreftelse fra lege på at barnet ikke skal i barnehage/skole pga. særlige smittevernhensyn, er gitt rett på ubegrenset antall omsorgspengedager.

Den doble kvoten og retten til å overføre omsorgspengedager mellom foreldre ved stengte skoler og barnehager gjelder ut året. De øvrige særreglene for omsorgspenger gjelder t.o.m. 31. oktober 2021, men i Prop. 243 S (2020–2021) er det fremmet bevilgningsforslag knyttet til en forlengelse av disse reglene ut året 2021.

Likestillingsmessige konsekvenser av koronapandemien

Koronapandemien har økt både sykefraværet og fravær med omsorgspenger i 2020 og 2021. Det økte fraværet er relatert til både sykdom og karantene, og for omsorgspenger også stengte skoler og barnehager som følge av koronapandemien. Det har blitt innført midlertidige regler både for sykepenger og omsorgspenger, for å sikre inntekt ved slikt fravær, jf. omtale over.

Aktiviteten i økonomien har vært redusert, og oppfølging av sykemeldte har vært noe nedprioritert. Effekten av koronapandemien på sykefraværet er omfattende og sammensatt, og det er for tidlig å si noe om langtidseffektene av pandemien på sykefraværet.

Den sesongjusterte sykefraværsprosenten økte fra 5,8 pst. i 1. kvartal 2019 til 6,4 pst. i 1. kvartal 2020. I 1. kvartal 2021 var den sesongjusterte sykefraværsprosenten redusert til 5,9 pst., men økte så igjen til 6,3 pst. i 2. kvartal 2021. Ifølge Statistisk sentralbyrå har det i tiden etter utbruddet av koronapandemien vært store bevegelser i de sesongjusterte tallene. For perioden sett under ett har sykefraværet økt noe mer for kvinner enn for menn, og for begge kjønn er sykefraværet per 2. kvartal 2021 på et høyere nivå enn før pandemien. Kjønnsforskjellene må ses i sammenheng med store næringsvise forskjeller i sykefraværet. F.eks. har størst vekst i sykefraværet funnet sted innen helse- og sosialtjenester, hvor et flertall av de ansatte er kvinner. Se også omtale av utviklingen i sykefraværet under hovedmål om et omstillingsdyktig arbeidsliv med høy sysselsetting.

Det er begrenset statistikk over bruken av omsorgspenger. Tall for antall kvinner og menn med utbetalte omsorgspenger fra folketrygden viser at kvinneandelen var 71 pst. i 2018 og 70 pst. i 2019. I 2020 og per august 2021 var kvinneandelen redusert til hhv. 52 pst. og 57 pst. Det er imidlertid usikkert hva nedgangen skyldes. Med unntak av perioden 13. mars 2020 til 30. juni 2020, dekker arbeidsgiver, selvstendig næringsdrivende og frilansere de første ti dagene med omsorgspenger i løpet av et kalenderår. Vi har ikke statistikk for fordelingen mellom kvinner og menn for dager som ikke finansieres av folketrygden.

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 50 376 mill. kroner i 2020. Det tilsvarer en økning på 18,9 pst. sammenlignet med 2019.

Utgiftene til sykepenger til arbeidstakere økte med 15,2 pst., til 43 622 mill. kroner i 2020, se figur 6.3 for månedlige utgifter til sykepenger til arbeidstakere. Denne veksten skyldes at antall refunderte sykepengetilfeller økte fra 2019 til 2020, først og fremst som følge av at arbeidsgivers finansieringsansvar ble redusert til tre dager for koronarelatert fravær. 96 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (41 683 mill. kroner) gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager (ordinære regler) og sykepenger ved egen sykdom etter tre dager finansiert av arbeidsgiver (midlertidige regler med redusert arbeidsgiverfinansiering).

Fra 2019 til 2020 gikk utgiftene til sykepenger til arbeidsledige opp med 30,2 pst. til 965 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke ble derimot redusert med 9,4 pst. til 614 mill. kroner. Utgiftene til refusjonsordningen for gravide var på 104 mill. kroner i 2020, en nedgang på 9,2 pst. fra 2019. Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid gikk opp med 6,6 pst., fra 220 mill. kroner i 2019 til 235 mill. kroner i 2020.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)

Utgiftene til sykepenger til selvstendig næringsdrivende var 1 719 mill. kroner i 2020. Dette tilsvarer en økning på 23,0 pst. fra 2019.

Utgiftene til pleie-, opplærings- og omsorgspenger økte med 205,6 pst. til 2 842 mill. kroner i 2020. Utgiftene til omsorgspenger kom på 1 640 mill. kroner for 2020, tilsvarende en vekst på 3 885,6 pst. fra 2019. Veksten har sammenheng med de midlertidige tiltakene i forbindelse med pandemien. Utgiftene til opplæringspenger gikk ned, til 41 mill. kroner. Nedgangen var på 24,3 pst. sammenlignet med utgiftene i 2019. Utgiftene til pleie av syke barn økte til i alt 1 126 mill. kroner. Dette tilsvarer en vekst på 40,3 pst. Veksten har trolig noe sammenheng med at pleiepengeordningen for syke barn ble utvidet fra 1. oktober 2017, men pandemien har trolig også spilt en rolle. I 2020 mottok i gjennomsnitt 3 054 omsorgspersoner pleiepenger hver måned for i gjennomsnitt 2 610 barn. I 2019 var gjennomsnittlig antall omsorgspersoner per måned på 2 419, og gjennomsnittlig antall barn på 2 046. Gjennomsnittlig antall tilfeller per måned økte med 27,5 pst., fra 3 294 tilfeller i 2019 til 4 198 i 2020.

Som en del av IA-avtalen ble det fra 1. september 2019 opprettet et tilskudd til ekspertbistand. Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge og redusere sykefravær i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær på den enkelte arbeidsplass. Utgiftene i 2020 var på 3,4 mill. kroner.

I løpet av 1. halvår 2021 er det regnskapsført 21 261 mill. kroner i sykepenger til arbeidstakere. Dette tilsvarer en nominell økning i utgiftene på 533 mill. kroner eller 2,6 pst. sammenlignet med utgangen av 1. halvår 2020. Utgiftsveksten har delvis sammenheng med at arbeidsgivers finansieringsansvar var redusert fra 16 til tre dager for fravær fra arbeid som skyldtes koronapandemien. Våren 2021 ble det dessuten innført en kompensasjonsordning for arbeidstakere som ble rammet av innreiserestriksjoner. Om lag 196 mill. kroner av merutgiftene i 1. halvår antas å ha sammenheng med denne regelendringen.

I 1. halvår 2021 er det regnskapsført 714 mill. kroner i sykepenger til selvstendig næringsdrivende, 169 mill. kroner lavere enn i 1. halvår 2020. Dette tilsvarer en nedgang på 19,2 pst. Nedgangen skyldes i hovedsak at merutgiftene ved koronarelatert fravær har vært lavere i 2021 enn i 2020, og at det trygdefinansierte sykefraværet av denne grunnen har gått ned.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Utgiftene til pleie-, opplærings- og omsorgspenger var på 737 mill. kroner i 1. halvår 2021, 230 mill. kroner mindre enn i 1. halvår 2020. Utgiftsnedgangen var dermed på 23,8 pst. Nedgangen har først og fremst sammenheng med endringer i smittesituasjonen og smitteverntiltak. I forbindelse med pandemien har foreldre hatt rett på utvidet kvote med omsorgspenger. I perioden 13. mars 2020 til 30. juni 2020 var arbeidsgivers finansieringsansvar og egenfinansieringen for selvstendige og frilansere redusert til tre dager. Av de regnskapsførte utgiftene i første halvår 2021, kan om lag 74 mill. kroner knyttes til særreglene for omsorgspenger ifm. koronapandemien. Det kan imidlertid være noe etterslep i regnskapstallene som ikke er fanget opp enda. Foreløpige regnskapstall tyder likevel på et lavere forbruk av omsorgspengedager enn ventet. Trolig har flere enn først antatt hatt mulighet til å kombinere hjemmekontor med hjemmeskole og stengte barnehager. Videre har flere foreldre uansett vært hjemme pga. permitteringer og arbeidsledighet.

Budsjettforslag 2022

Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten har blitt endret i flere omganger gjennom 1. halvår 2021. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021 ble bevilgningen fastsatt til 42 560 mill. kroner.

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet i 1. halvår 2021 og anslag for resten av året legges det til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet tilsvarende 1 pst. både i 2021 og i 2022 sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået året før.

I tillegg til sykefraværet, påvirkes sykepengeutgiftene av sysselsettingsutviklingen og lønnsveksten. I budsjettforslaget for 2022 er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,8 pst. i 2021 og 1,4 pst. i 2022. Videre er det lagt til grunn en økning i sykepengegrunnlaget på 2,8 pst. i 2021 og 3,0 pst. i 2022.

Sykepengeutgiftene har økt som følge av koronapandemien og de midlertidige regelendringene på sykepenger, jf. omtale under kap. 2650, Rapport. Merkostnadene av endringene for arbeidstakere og frilansere, inkludert kompensasjonsordningen for arbeidstakere som er rammet av innreiserestriksjonene, er på usikkert grunnlag anslått til om lag 1 678 mill. kroner i 2021.

Samlet gir anslagene en reduksjon i utgiftene på posten fra 2021 til 2022.

For 2022 foreslås en bevilgning på 42 210 mill. kroner.

Post 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021 ble bevilgningen fastsatt til 1 580 mill. kroner.

På bakgrunn av utviklingen i sykefraværet i 1. halvår 2021 og anslag for resten av året legges det til grunn en nedgang i det trygdefinansierte sykefraværet for 2021 for selvstendige på 10 pst. For 2022 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet sammenlignet med det gjennomsnittlige nivået i 2021. I tillegg er det lagt til grunn en økning i sysselsettingen på 0,8 pst. i 2021 og 1,4 pst. i 2022, og en økning i sykepengegrunnlaget på 2,8 pst. i 2021 og 3,0 pst. i 2022.

Sykepengeutgiftene har økt som følge av koronapandemien og de midlertidige regelendringene for sykepenger, jf. omtale under kap. 2650, Rapport. Merkostnadene av endringene for selvstendig næringsdrivende er på usikkert grunnlag anslått til om lag 89 mill. kroner i 2021.

Samlet gir anslagene en reduksjon i utgiftene på posten fra 2021 til 2022.

For 2022 foreslås en bevilgning på 1 440 mill. kroner.

Post 72 Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021 ble bevilgningen fastsatt til 1 866 mill. kroner.

Den underliggende veksten i antall mottakere er anslått til 7 pst. i 2021 og -3 pst. i 2022.

Utgiftene på posten påvirkes også av veksten i sykepengegrunnlaget (lønnsvekst). Det legges til grunn en vekst i sykepengegrunnlaget på 2,8 pst. i 2021 og 3,0 pst. i 2022.

Utgiftene til omsorgspenger har økt som følge av koronapandemien og de midlertidige regelendringene, jf. omtalt under kap. 2650, Rapport. I budsjettforslaget for 2022 er det lagt til grunn merutgifter som følge av regelendringene på om lag 255 mill. kroner i 2021. Merkostnadene av forlengelsen av særregler i perioden 1.–31. oktober 2021 er ikke inkludert.

Samlet gir anslagene en reduksjon i utgiftene på posten fra 2021 til 2022.

For 2022 foreslås en bevilgning på 1 600 mill. kroner.

Post 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning

For 2022 er det lagt til grunn en feriepengeandel på 6 pst. av anslått utbetaling til sykepenger til arbeidstakere i 2021.

For 2022 foreslås en bevilgning på 2 550 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte, kan overføres

Som ledd i IA-avtalen 2019–2022 er det opprettet et tilskudd til ekspertbistand. Formålet med tilskuddsordningen er å forebygge og redusere sykefravær i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær på den enkelte arbeidsplass. Tilskuddet skal dekke utgifter til bistand fra en ekspert for å løse ulike problem som leder til sykefravær, med sikte på å tilbakeføre arbeidstakeren til arbeid. Tilskudd kan gis i sykmeldingsperioden, men også mellom sykmeldingsperioder der hvor sykmeldingsperiodene forekommer hyppig.

Tilskuddsordningen, som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, ble iverksatt 1. september 2019. Bruken av tilskuddsordningen har blitt påvirket av koronapandemien. Arbeids- og velferdsdirektoratet – i samarbeid med partene i arbeidslivet – arbeider for å gjøre ordningen bedre kjent hos arbeidsgivere, arbeidstakere og ansatte i Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt en evaluering av ordningen med tilskudd til ekspertbistand. Formålet med evalueringen er å innhente og synliggjøre erfaringer med tilskuddsordningen. Evalueringen gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet i samarbeid med Proba samfunnsanalyse.

Regjeringen foreslår at det settes av 50,1 mill. kroner til tilskudd til ekspertbistand i 2022 under post 76.

Som en del av IA-avtalen for 2019–2022 er det satt i gang et forsøk med bruk av kompetansetiltak for langtidssykmeldte som ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver, og som har behov for kompetansetiltak for å kunne kvalifiseres til annet arbeid. Gjennomføringen av forsøket har vært noe forsinket som følge av koronapandemien. Forsøket gjennomføres i Agder, Øst- Viken, Innlandet, Nordland, Troms og Finnmark. Forsøket skal gi ny kunnskap om hvorvidt og hvordan kompetanse kan styrke arbeidstilknytningen til personer i målgruppen.

I 2020 ble det gjennomført et forprosjekt for å sikre at forsøket bygger på relevant kunnskap og har hensiktsmessige verktøy og rutiner for å identifisere aktuelle sykmeldte. I forprosjektfasen gjennomførte Fafo en kunnskapsoppsummering og målgruppebeskrivelse. Kunnskapsoppsummeringen viste at det fins lite forskning på dette området, men at flere studier finner positive sysselsettingseffekter av kompetansetiltak på lang sikt. Målgruppebeskrivelsen viser at de vanligste diagnosegruppene blant langtidssykemeldte er muskel- og skjelettplager og psykiske plager.

Hovedprosjektet ble satt i gang i 2021. Forsøket foregår i følgende kommuner:

• Agder: Arendal, Kristiansand, Bygland, Bykle, Iveland, Lyngdal, Kvinesdal, Farsund, Flekkefjord, Sirdal, Valle, Vennesla, Åseral

• Innlandet: Gjøvik, Hamar, Løten, Ringsaker, Stange

• Nordland: Bodø, Indre Salten, Rana og Narvik

• Troms og Finnmark: Alle kommuner

• Øst-Viken: Kommunene i tidligere Akershus og Østfold, unntatt Asker og Bærum

Deltakerne er så langt i forsøket en sammensatt gruppe med ulik utdanningsbakgrunn og yrkestilhørighet. Kompetansetiltakene består hovedsakelig av kortere AMO-kurs, men det er også innvilget opplæring innen yrkesfag og høyere utdanning. Det er utarbeidet en ny forskrift for forsøket.

Oslo Economics har fått i oppdrag å evaluere forsøket. Evalueringen gjennomføres i perioden mars 2021 til oktober 2022.

Regjeringen foreslår at det settes av 55,2 mill. kroner til forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte i 2022 under post 76.

Midler til personellressurser til forsøket og midler til evaluering av forsøket og tilskuddet bevilges under hhv. kap. 605, post 01 og kap. 605, post 22.

For 2022 foreslås en samlet bevilgning under post 76 på 105,3 mill. kroner.

Kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger

Hovedtrekk ved regelverket og foreslåtte endringer

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid. For å ha rett til arbeidsavklaringspenger må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 pst. pga. sykdom, skade eller lyte. Arbeidsavklaringspenger beregnes på grunnlag av tidligere pensjonsgivende inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Ytelsen gis med 66 pst. av pensjonsgivende inntekt siste år, eller gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene, regnet fra året før arbeidsevnen ble satt ned. Minsteytelsen er 2 G, og 2/3 av 2 G for personer under 25 år. Ytelsen innvilges for inntil ett år av gangen.

For 2021 gjelder særlige regler knyttet til koronapandemien, jf. omtale under Rapport nedenfor.

Stønadsperioden for arbeidsavklaringspenger er avgrenset til tre år, med mulighet for forlengelse i inntil to år etter særlige unntaksregler. Bl.a. kan det gis forlengelse dersom mottaker først etter langvarig utredning har begynt med medisinsk behandling og/eller arbeidsrettet aktivitet. Lang ventetid på behandling gir derimot ikke rett til forlengelse etter gjeldende regelverk. Lang ventetid i helsevesenet er ofte forhold verken mottaker eller Arbeids- og velferdsetaten kan påvirke. Det kan virke urimelig at mottaker skal bære byrden for ventetid i helsevesenet, dersom ventetiden ikke skyldes forhold mottaker selv rår over. Regjeringen foreslår derfor å innføre et nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger med virkning fra 1. juli 2022 hvor det gis mulighet til forlengelse av stønadsperioden ved lang ventetid på behandling. Se nærmere omtale av forslaget under hovedmål om økonomisk og sosial sikkerhet.

Tilleggsstønad skal kompensere for utgifter til bøker og undervisningsmateriell, reiser, flytting, barnetilsyn og bosted som stønadsmottaker har i forbindelse med deltakelse på arbeidsrettede tiltak.

Legeerklæringer gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

Rapport

Midlertidige tiltak som følge av utbruddet av koronaviruset

Forlengelse av stønadsperioder for arbeidsavklaringspenger er forskriftsfestet i kapittel 5 i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med koronapandemien.

Arbeidsavklaringspenger kan gis i inntil tre år, og forlenges i to år hvis vilkår for forlengelse er oppfylt, jf. folketrygdloven § 11-12. Mottakere av arbeidsavklaringspenger i perioden 16. mars–31. oktober 2020 fikk stønadsperioden forlenget med seks måneder. Begrunnelsen var at konsekvensene av pandemien medførte at mange aktiviteter og dermed framdrift for mottakere av arbeidsavklaringspenger ble satt på vent. Det ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 gjeninnført tiltak for personer som mottar arbeidsavklaringspenger under arbeidsavklaring. Tiltaket innebærer at det gis rett til forlengelse ut september 2021 for mottakere som i utgangspunktet går ut sin stønadsperiode mellom 1. juli og 29. september.

Stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker etter folketrygdloven § 11-17 har tidligere blitt forlenget tilsvarende forlengelser for dagpengeperioden. Stønadsperioden for mottakere av arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker etter folketrygdloven § 11-17 er i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 forlenget t.o.m. 30. september 2021. Disse midlertidige regelverksendringene som følge av koronapandemien medfører utsatte avganger fra ordningen.

I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021 ble det også gitt rett til arbeidsavklaringspenger i inntil seks måneder etter reglene i folketrygdloven § 11-13 for enkelte grupper som før 1. oktober 2021 har mottatt sykepenger i maksimal sykepengeperiode etter folketrygdloven § 8-12. Enkelte vilkår i § 11-13 gjelder ikke for denne gruppen. Dette medfører økt tilgang til arbeidsavklaringspenger.

Likestillingsmessige konsekvenser av koronapandemien

De midlertidige regelverksendringene knyttet til koronapandemien gjelder for mottakerne uavhengig av personlige kjennetegn som kjønn og alder. Imidlertid har ulike grupper i utgangspunktet ulik grad av representasjon blant mottakerne av arbeidsavklaringspenger. Ulike grupper rammes erfaringsmessig også ulikt av nedgangskonjunkturer på arbeidsmarkedet. Tilgjengelig statistikk viser at det før pandemien – ved utgangen av 4. kvartal 2019 – var en overvekt av kvinner som mottok arbeidsavklaringspenger, med 59 pst. av mottakerne. Denne andelen hadde vært relativt stabil flere år tilbake i tid. I løpet av pandemien har det blitt flere mottakere av begge kjønn, men relativt sett har økningen vært noe større blant menn. Ved utgangen av 4. kvartal 2020 hadde menns andel av antall mottakere økt med 0,5 prosentpoeng. Tilgjengelig statistikk viser også at antall mottakere steg i alle aldersgrupper mellom 4. kvartal i 2019 og 2020, men at den relative veksten var størst i aldersgruppen over 60 år.

Kompensasjon av kommunene som følge av regelverksendringer

I henhold til Prop. 74 L (2016–2017) om endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger er det enighet om at kommunene skal kompenseres for eventuelle større merutgifter som følge av regelendringene for arbeidsavklaringspenger fra 1. januar 2018. Det er etablert løpende dialog mellom departementet og KS om kartleggingen av konsekvenser for kommunenes utgifter til økonomisk stønad. Kommunenes rammetilskudd ble økt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019, jf. Prop. 114 S (2018–2019), og økningen ble videreført f.o.m 2020. Det er utlyst et prosjekt om kartlegging av kommunenes utgifter til økonomisk stønad som skal ferdigstilles i desember 2024.

Forsøk med kommunalt ansvar for arbeidsavklaringspenger

Det framgår av Granavolden-plattformen at regjeringen vil vurdere en nasjonal forsøksordning hvor en andel av det statlige trygdebudsjettet overføres til utvalgte kommuner som får ansvar for å finansiere noe av trygden sammen med staten. Det er besluttet at forsøket skal gjelde ordningen med arbeidsavklaringspenger. Arbeids- og velferdsdirektoratet og KS fikk i januar 2020 et felles oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet der hovedformålet er å utarbeide et omforent forslag til hvordan et slikt forsøk med kommunalisering av arbeidsavklaringspenger konkret kan utformes. Utredningen skulle ferdigstilles innen 1. mai 2020, men er som følge av koronapandemien satt på vent inntil videre.

Utgiftsutviklingen

I 2020 ble det utbetalt 30 070 mill. kroner til mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er en økning på 2,0 pst. sammenlignet med 2019. Fra 2019 til 2020 har det vært en økning i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger og en økning i gjennomsnittlig utbetaling.

I 1. halvår 2021 er det regnskapsført 16 352 mill. kroner i arbeidsavklaringspenger. Dette innebærer en nominell vekst i utgiftene på 10,1 pst. sammenlignet med 1. halvår 2020.42

Den nominelle veksten i utgifter til arbeidsavklaringspenger må særlig ses i sammenheng med en stor økning i gjennomsnittlig antall mottakere i 1. halvår 2021 sett i forhold til 1. halvår 2020. Økningen i antall mottakere må ses i sammenheng med koronapandemien, som generelt kan ha påvirket både avgangen og tilgangen. Økningen må også ses i sammenheng med de midlertidige regelendringene som ble innført. Det foreligger ikke datagrunnlag for å kunne anslå hvor mye av utgiftene i 1. halvår som kan henføres til utsatte avganger som følge av de midlertidige regelendringene i forbindelse med pandemien. For 2021 som helhet anslås det imidlertid en samlet merutgift i forhold til 2020 på 1 250 mill. kroner som følge av de midlertidige regelendringene.

I 2020 ble det utbetalt 126 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette er en reduksjon på 49 mill. kroner eller 28,0 pst. sammenlignet med 2019. I 1. halvår 2021 er det regnskapsført om lag 50 mill. kroner i tilleggsstønader. Dette innebærer en nedgang i utgiftene på 22,5 pst. sammenlignet med 1. halvår 2020.

Utgifter til legeerklæringer var 368 mill. kroner i 2020. Dette er en reduksjon på 26 mill. kroner eller 6,6 pst. fra 2019. I de fem første månedene av 2021 er det regnskapsført om lag 159 mill. kroner til legeerklæringer. Dette innebærer en økning i utgiftene på 1,2 pst. fra samme periode i fjor.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger var om lag 124 500 i desember 2020. Dette er en økning på om lag 9 600 fra desember 2019. Etter at arbeidsavklaringspenger ble innført i mars 2010, økte antallet mottakere fram til sommeren 2011. Deretter har antall mottakere avtatt fram til desember 2019 – da var det om lag 46 300 færre mottakere enn i mars 2010. Den nye økningen i 2020 må ses i sammenheng med koronapandemien.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i desember 2018–2020. Etter kjønn

Den største nedgangen i antall mottakere fram til 2020 skjedde i 2018. Da ble antallet redusert med om lag 16 700 fra desember 2017 til desember 2018. Den store nedgangen gjennom 2018 skyldtes både høy avgang fra ordningen, og at tilgangen var lav. Når vi sammenligner med 2017, kan nedgangen i hovedsak forklares med økt avgang fra ordningen. Dette må ses i lys av regelendringene som ble iverksatt i 2018, og spesielt innstramming i vilkårene for å få unntak fra maksimal varighet. Den forsterkede avgangen fra ordningen i 2018 gjenfinnes bl.a. i en økning i antall og en noe økende andel personer som hadde overgang til uføretrygd. Arbeids- og velferdsdirektoratet beregnet også at om lag 1 900 flere mottok sosialhjelp i 2018 sammenlignet med 2017 som følge av innstramming i unntaksbestemmelsen fra maksimal varighet.

Nedgangen i antall mottakere i 2019 var lavere enn i 2018. Dette skyldes en lavere avgang mot slutten av året og en høyere tilgang gjennom hele året sett i forhold til 2018. Den lavere avgangen mot slutten av året kan bl.a. ha sammenheng med en reduksjon i antall mottakere med lang varighet. En mindre del av den økte tilgangen kan ha sammenheng med at personer som gikk ut av ordningen med arbeidsavklaringspenger i 2018 pga. innstramming av vilkårene for unntak fra den generelle, maksimale varigheten, i 2019 har fått innvilget arbeidsavklaringspenger på nytt etter et karensår.

Økningen i antall mottakere i løpet av 2020 må ses i sammenheng med koronapandemien. I hovedsak skyldes det redusert antall avganger som følge av de midlertidige regelverksendringene med forlenget maksimal stønadstid, generelle forsinkelser i avklaringsløpene for alle mottakere og et vanskeligere arbeidsmarked. Det har også vært en vekst i antall tilganger, noe som kan ha sammenheng med at flere kan ha nådd makstid på sykepenger, f.eks. pga. lengre ventetid på behandling pga. pandemien, og et vanskeligere arbeidsmarked.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger som andel av befolkningen i alderen 18–66 år var 3,8 pst. i juni 2021. Tilsvarende andel i juni 2020 var 3,5 pst. I juni 2021 var det om lag 131 900 mottakere av arbeidsavklaringspenger. Dette er 13 500 flere enn i juni 2020. Også den fortsatte veksten i antall mottakere i første halvår 2021 må ses i sammenheng med koronapandemien.

Antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i desember 2020. Etter alder og kjønn

45,5 pst. av mottakerne av arbeidsavklaringspenger er i aldersgruppen 30–49 år, mens 33,5 pst. er 50 år og eldre. Andelen som er i aldersgruppen under 30 år er 21,0 pst. Andelen kvinner er 58,7 pst.

Personer med rett på arbeidsavklaringspenger på tiltak¹. Totalt antall og prosentvis andel på ulike tiltak. Årsgjennomsnitt, 2018–2020

Gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på tiltak var om lag 23 100 i 2020. Dette utgjør 19,4 pst. av alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger.43 De fleste av disse var i arbeidspraksis (30,1 pst.), under opplæring (28,2 pst.) eller fikk oppfølging (26,1 pst.). Mange mottakere av arbeidsavklaringspenger er under aktiv medisinsk behandling og/eller delvis i ordinært arbeid, og inngår derfor ikke i tabellen ovenfor.

Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger

Antall avganger fra arbeidsavklaringspenger gikk ned i 2020, men for året sett under ett har fordelingen på status etter avgang vært ganske stabil i forhold til året før. Status etter avgang fra arbeidsavklaringspenger viser at 53,7 pst. av de som avsluttet et stønadsløp på arbeidsavklaringspenger i 2020, mottok uføretrygd seks måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet. Dette inkluderer 12,7 pst. som kombinerte mottak av uføretrygd med arbeid. Den samlede andelen som mottok uføretrygd var 0,4 prosentpoeng lavere enn i 2019. 16,9 pst. av de som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2020, var i arbeid (heltid eller deltid) seks måneder etter at stønadsperioden ble avsluttet uten samtidig å motta arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, overgangsstønad, tiltakspenger, dagpenger eller alderspensjon. Dette er samme nivå som i 2019. I tillegg var det 18,6 pst. som var i arbeid samtidig som de mottok en annen ytelse, inkludert de som kombinerte uføretrygd med arbeid. Tilsvarende andel i 2019 var 19,3 pst.

I overkant av 7 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2020, mottok igjen arbeidsavklaringspenger seks måneder etter at stønadsperioden var avsluttet. Dette er drøyt 1 prosentpoeng høyere enn i 2019.

16,3 pst. av de som avsluttet en stønadsperiode med arbeidsavklaringspenger i 2020, var etter seks måneder verken registrert i arbeid eller som mottakere av uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Dette kan være personer som mottok andre ytelser etter folketrygden, tiltakspenger, kvalifiseringsstønad, økonomisk sosialhjelp, studielån, var privat forsørget eller var ordinære arbeidssøkere. Andelen er redusert med 0,7 prosentpoeng fra 2019.

Effekter av regelendringene fra 2018

I tildelingsbrevet for 2018 fikk Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å igangsette evalueringer av regelverksendringene, og oppdraget ble utvidet i tildelingsbrevet for 2020. Det er publisert flere artikler i Arbeid og velferd i perioden 2019–2021. I 2021 ble det publisert en kunnskapsoppsummering44 som gir oversikt over disse artiklene og sier hva vi overordnet og foreløpig vet om virkningene av regelverksendringene for arbeidsavklaringspenger i 2018. Kunnskapsoppsummeringen vil bli oppdatert.

Det vil være behov for ytterligere analyser som utfyller og ser nærmere på virkningene av omleggingen av arbeidsavklaringspenger. Dette gjelder også endringen av minsteytelsen for nye mottakere under 25 år som ble innført fra 1. februar 2020, der direktoratet i 2021 har utlyst et FoU-oppdrag.

Regelendringene iverksatt i 2018 vil ha effekt på ulike tidspunkt, og det vil derfor ta tid før en får mer fullstendig kunnskap om virkninger og effekter av alle sider av regelverksendringene. Dette vil en først kunne få etter at de ulike endringene har virket fullt ut. F.eks. vil full effekt av reduksjonen i maksimal ordinær stønadstid fra fire til tre år for nye mottakere først komme mot slutten av 2021, mens effekten av maksimalt to år på unntaksbestemmelser for den samme gruppen først vil få full effekt mot slutten av 2023. Det vil derfor ikke være mulig å få solid kunnskap om alle virkninger og effekter av denne endringen før om noen år.

Budsjettforslag 2022

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2022 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2021 og 2022. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2022 med til sammen 1091 mill. kroner under kap. 2651, post 70.

Post 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten har blitt endret i flere omganger gjennom 1. halvår 2021, vesentlig som følge av koronapandemien. I Revidert nasjonalbudsjett 2021 ble bevilgningen fastsatt til 33 640 mill. kroner.

For 2022 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 125 240 og en gjennomsnittlig utbetaling per mottaker på 261 800 kroner.

Den akkumulerte budsjettmessige effekten av de midlertidige regelendringene i 2020 og 2021 i forbindelse med koronaepidemien anslås til om lag 1 885 mill. kroner i 2021 og 982 mill. kroner i 2022.

Regjeringen foreslår å bevilge 11 mill. kroner til å innføre et nytt unntak fra maksimal varighet for arbeidsavklaringspenger med virkning fra 1. juli 2022 hvor det gis mulighet til forlengelse av stønadsperioden ved lang ventetid på behandling. Den anslåtte budsjetteffekten fram til helårseffekten inntreffer i 2027 framgår av tabellen.

Anslåtte budsjetteffekter av nytt unntak fra maksimal varighet på arbeidsavklaringspenger

For 2022 foreslås en bevilgning på 32 791 mill. kroner.

Post 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning

For 2022 er det lagt til grunn en økning på 9,2 pst. i antall mottakere av tilleggsstønader. Satser til tilleggsstønader prisjusteres med 1,3 pst.

For 2022 foreslås en bevilgning på 143 mill. kroner.

Post 72 Legeerklæringer

Posten gjelder dekning av honorar til erklæringer som Arbeids- og velferdsetaten innhenter fra leger og andre behandlere i tilknytning til behandling av krav om ytelser fra folketrygden. Posten omfatter også honorar til leger i forbindelse med deltakelse på dialogmøter for sykmeldte.

For 2022 foreslås en bevilgning på 425 mill. kroner.

Kap. 2655 Uførhet

Hovedtrekk ved regelverket og foreslåtte endringer

Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten pga. varig sykdom, skade eller lyte. Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Arbeidsrettede tiltak skal være gjennomført hvis ikke åpenbare grunner tilsier at dette ikke er hensiktsmessig. Uføretrygden tilsvarer 66 pst. av beregningsgrunnlaget, som er gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de tre beste av de fem siste kalenderårene forut for uføretidspunktet. Pensjonsgivende inntekt over 6 G medregnes ikke. Dersom trygdetiden (bosatt og/eller i arbeid i Norge) er mindre enn 40 år, avkortes uføretrygden tilsvarende. Minste årlige ytelse er 2,28 G for personer som lever sammen med ektefelle/samboer, men likevel 2,33 G dersom vedkommende mottar en uføretrygd som er en omregnet uførepensjon. For andre utgjør minste årlige ytelse 2,48 G. Den som blir ufør før fylte 26 år pga. alvorlig og varig sykdom som er klart dokumentert, er sikret en årlig minsteytelse på hhv. 2,66 (gift/samboer) eller 2,91 G. Det gis behovsprøvd barnetillegg for hvert barn den uføretrygdede forsørger. Summen av uføretrygd og barnetillegg kan fra 1. januar 2016 ikke utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet. Det gjelder egne overgangsregler for mottakere av barnetillegg per 31. desember 2015.

Personer som fyller vilkårene for rett til uføretrygd, men som ikke har mistet hele inntektsevnen, får en gradert uføretrygd tilsvarende den delen av inntektsevnen som er tapt. Det fastsettes en inntektsgrense for den uføretrygdede, som tilsvarer (forventet) inntekt etter uførhet tillagt et fribeløp på 0,4 G. Når inntekten overstiger inntektsgrensen, skal den overskytende inntekten føre til en forholdsmessig reduksjon i uføretrygden. Reduksjonen skjer etter hvor stor andel uføretrygd ved 100 pst. uføregrad utgjør av inntekten før uførhet, dvs. etter den enkeltes faktiske kompensasjonsgrad. Uføregraden ligger fast selv om uføretrygden blir redusert pga. inntekt. Fra 1. januar 2022 foreslås det at dagens regler endres ved at fribeløpet på 0,4 G erstattes av halvert reduksjon opptil 1,2 G, jf. omtale under punkt 6.2.2 Bedre arbeidsinsentiver i inntektssikringsordningene.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Utgiftene til uføretrygd økte med 4,8 pst. eller 4 529 mill. kroner fra 2019 til 2020. Totalt var utgiftene til uføretrygd i 2020 på 99 367 mill. kroner mot 94 837 mill. kroner i 2019.

Utgiftsveksten skyldes i hovedsak regulering av grunnbeløpet, samt en økning i antall mottakere av uføretrygd. Gjennomsnittlig grunnbeløp økte i perioden 2019 til 2020 med om lag 2,0 pst. Gjennomsnittlig antall mottakere økte med om lag 2,8 pst. fra 2019 til 2020.

I 1. halvår 2021 er det regnskapsført utgifter på 51 114 mill. kroner til uføretrygd. Dette innebærer en vekst på 4,1 pst. i forhold til samme periode i 2020.

Økningen i utgifter til uføretrygd de siste årene skyldes både en økning i antall mottakere som går fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd, og en nedbygging av antall uføresaker til behandling.

Mottakere av uføretrygd

Per desember 2020 var det registrert 357 600 mottakere av uføretrygd. Det er en økning på om lag 5 400 personer, eller 1,5 pst., det siste året. Antall mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år var på 10,4 pst. per desember 2020. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med desember 2019. Økningen innebærer en uføreandel på tilnærmet likt nivå som ved toppårene 2003 og 2004.

Ved utgangen av juni 2021 mottok 360 650 personer uføretrygd, som innebærer en økning på 3 100 personer siden utgangen av 2020. Ved utgangen av juni 2021 mottok 10,5 pst. av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år uføretrygd, en økning på 0,06 prosentpoeng sammenlignet med utgangen av 2020. Veksten i antall mottakere i 2020 og første halvår av 2021 har vært lavere enn i 2019 og 2018. Det skyldes i hovedsak færre med overgang fra arbeidsavklaringspenger enn tidligere år, og må ses i sammenheng med midlertidige regelverksendringer for arbeidsavklaringspenger pga. koronapandemien.

Antall mottakere av uføretrygd i desember 2020. Etter alder og kjønn

Figur 6.4 viser utviklingen i antall personer som mottok uføretrygd fra 2001 til 2020. I perioden fra 2001 til 2003 var det både en økning i antall uføretrygdede og i uføretrygdede som andel av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år. Da tidsbegrenset uførestønad ble innført i 2004,45 fikk mange som tidligere ville fått innvilget uførepensjon i stedet tidsbegrenset uførestønad. Det førte til at antallet uførepensjonister/-trygdede avtok i årene etter at tidsbegrenset uførestønad ble innført. I årene fra 2008 til 2020 økte antallet uføretrygdede igjen, med unntak av en midlertidig nedgang i 2013. Nedgangen har sammenheng med relativ lav tilgang fra arbeidsavklaringspenger i 2013, samt at årskullet som fylte 67 år dette året var stort.

Antall uføretrygdede som andel av befolkningen i aldersgruppen 18–66 år avtok etter innføringen av tidsbegrenset uførestønad. Andelen uføretrygdede i befolkningen har avtatt eller vært uendret i alle årene i perioden 2003–2013. I 2003 var andelen 10,4 pst. av befolkningen, mens andelen var redusert til 9,3 pst. ved utgangen av 2013. Fra 2013 til 2020 økte andelen av befolkningen med uføretrygd til 10,4 pst. Under del I, punkt 3.5 Helserelaterte ytelser ses utviklingen for de helserelaterte ytelsene gjennom flere år i sammenheng, og betydningen av demografiske endringer og arbeidsmarkedssituasjonen drøftes nærmere.

Forstørr bilde

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Uføretrygdede som andel av totalbefolkningen i oppgitte aldersgrupper, i pst. Tall per desember 2020