Prop. 1 S (2022–2023)

FOR BUDSJETTÅRET 2023 — Utgiftskapitler: 600–672, 2470, 2541–2542, 2620–2686 Inntektskapitler: 3605–3672, 5470, 5571, 5701–5705

Til innholdsfortegnelse

Del 1
Innledende del

1 Innledning

Arbeid til alle i et trygt arbeidsliv og gode velferdsordninger er nøkkelen til mer rettferdig fordeling, integrering og frihet for den enkelte. Framveksten og utviklingen av velferdsstaten bygger på sterke fellesskap, høy tillit og små forskjeller.

Regjeringen legger arbeidslinjen til grunn i arbeids- og velferdspolitikken. Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det.

Den norske arbeidslivsmodellen med høy organisasjonsgrad og godt partssamarbeid har gitt norsk arbeidsliv høy produktivitet, sterk konkurransekraft og stor omstillingsevne, og bidrar til et samfunn med høy tillit og små forskjeller. Regjeringen vil fornye og forsterke trepartssamarbeidet om viktige samfunnsoppgaver.

I mange næringer er det stor etterspørsel etter arbeidskraft. I noen av bransjene som sliter mest, finner vi også de største utfordringene knyttet til seriøse og anstendige arbeidsvilkår. Regjeringens politikk for å ivareta et seriøst og anstendig arbeidsliv og styrke arbeidstakeres rettigheter, vil bl.a. bidra til at utsatte bransjer blir tryggere og mer attraktive, og derfor enklere å rekruttere til.

Regjeringen gjennomfører en tillitsreform i offentlig forvaltning. Reformen handler om å gi ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter.

Integreringspolitikken skal bidra til å få flere i arbeid, bygge sterke felleskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling, og bekjempe negativ sosial kontroll. I 2022 har krigen i Ukraina ført til en betydelig økning i flyktningankomster til Norge og at rekordmange har blitt bosatt i kommuner over hele landet.

Regjeringen legger følgende hovedprioriteringer til grunn for sitt arbeid:

Arbeid til alle i et inkluderende arbeidsliv

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og den må vi forvalte godt. Arbeid gir inntekt og bedrer levekårene og livsmulighetene til den enkelte og familier. Høy sysselsetting trygger gode velferdsordninger. Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk skal også bygge bro mellom arbeidsgivernes behov for arbeidskraft og de som står utenfor. Mange som står utenfor arbeid, trenger kvalifisering og bistand til å komme i jobb.

Det er viktig for regjeringen at folk med nedsatt arbeidsevne og helsemessige utfordringer skal gis bedre muligheter til å utnytte sin gjenværende arbeidsevne, og at det skal bli enklere å kombinere trygd med inntektsgivende arbeid. Det er særlig viktig å få unge mennesker som i dag mottar trygdeytelser, i arbeid og aktivitet.

Regjeringen vil innføre en ny ungdomsgaranti for å sikre at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. En bedre samordning av tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen, helsetjenestene og utdanningssystemet skal motvirke at ungdom og unge voksne faller på utsiden av skole og arbeid. Målet er at flere skal fullføre utdanning og komme i jobb.

Regjeringen vil innføre en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Som ledd i dette foreslår regjeringen et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre.

Regjeringen vil legge vekt på å gi NAV-kontorene og ansatte i førstelinjen større handlingsrom til å benytte sin faglighet og kompetanse i arbeidet. Målet er at brukerne skal få bedre tjenester som er tilpasset ulike behov og livssituasjoner. Dette betyr bl.a. å utnytte mulighetene som ligger i det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontorene bedre for å gi faglig gode og lokalt tilpassede tjenester. Regjeringen legger til grunn at brukermedvirkning vektlegges både på individnivå og på systemnivå, og at de ansattes medbestemmelse skal være reell.

Styrke arbeidstakers rettigheter i et trygt og seriøst arbeidsliv

Den norske arbeidslivsmodellen bygger på høy organisasjonsgrad for arbeidstakere og arbeidsgivere, partssamarbeid, medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassene. Regjeringen vil føre en politikk som stimulerer til høyere organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i arbeidslivet, og vil jobbe i nært samarbeid med partene for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv. Arbeidslivspolitikken må også bidra til å motvirke at arbeidsinnvandring fører til sosial dumping og press på norske lønns- og arbeidsvilkår.

Regjeringen vil ha et arbeidsliv med trygge arbeidsforhold, og vil styrke arbeidstakernes rettigheter. Derfor må faste og hele stillinger være hovedregelen i arbeidslivet. Regjeringen har lagt fram flere lovforslag for å øke bruken av faste ansettelser i stedet for midlertidige jobber og for å redusere bruk av innleie. Regjeringen har også foreslått lovendringer for å styrke retten til heltidsstillinger. Regjeringen vil følge opp med lovforslag for å tydeliggjøre arbeidsmiljølovens regler om hvem som er arbeidstaker og hvem som er arbeidsgiver, slik at arbeidsgivere ikke skal kunne organisere seg bort fra sitt ansvar for arbeidstakerne.

Regjeringen har lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet som vil bidra til å fremme et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv der norske lønns- og arbeidsvilkår gjelder for alle. Handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet er nærmere omtalt i del II, punkt 6.2.3. Tiltakene i handlingsplanen følges bl.a. opp med styrking av Arbeidstilsynet og samarbeid med partene om det organiserte arbeidslivet.

Integrering og mangfold

Regjeringens integreringspolitikk skal bidra til å få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling, og bekjempe negativ sosial kontroll. Integreringspolitikken skal legge vekt på raskere saksbehandling og arbeidslinjen. Flyktninger skal bli bosatt raskt og treffsikkert i kommuner av ulik størrelse og i alle deler av landet. Alle innvandrere skal møtes med samme forventninger, og få samme muligheter som alle andre, til full deltakelse på alle samfunnsområder.

For å styrke arbeidslinjen i norsk integreringspolitikk, er det viktig med godt samarbeid mellom integreringsmyndighetene og andre statlige og kommunale aktører, frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet. I 2021 ble det satt ned et offentlig utvalg som skal vurdere integreringspolitiske virkemidler for bedre å integrere arbeidsinnvandrere i norsk arbeids- og samfunnsliv. Utvalget leverer sin utredning i desember 2022.

Gapet mellom den enkeltes medbrakte kompetanse og den kompetansen arbeidslivet etterspør er stort. Investering i utdanning er viktig for å få varig tilknytning til arbeidsmarkedet. Flere flyktninger skal få formell utdanning og bedre norskferdigheter innenfor rammen av introduksjonsprogrammet. Det er særlig behov for at kvinner med innvandrerbakgrunn får tilbud om kvalifisering og kommer ut i arbeid eller ordinær utdanning.

Sivilsamfunnet og særlig frivillige organisasjoner er viktige aktører som bidrar til integrering. Rasisme og diskriminering er barrierer for integrering på alle samfunnsarenaer, og arbeidet mot rasisme og diskriminering er derfor en viktig del av innsatsen for å få til vellykket integrering. Regjeringen jobber med en handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion som skal legges fram i løpet av 2023.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er også barrierer for full deltakelse og likestilling. Det pågår en omfattende satsing mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse bl.a. gjennom handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024). Regjeringen har nedsatt et utvalg for å gjøre en helhetlig juridisk utredning av problemstillinger i saker som omhandler negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold.

I juni 2022 oppnevnte regjeringen ekstremismekommisjonen. Ekstremismekommisjonen skal ha en bred tilnærming til ekstremismefeltet og innhente kunnskap som skal bidra til å forbedre landets evne til å forebygge radikalisering og fremveksten av ekstremisme. Kommisjonen skal levere sin utredning ved utgangen av 2023.

Arbeidet med å implementere integreringsloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, og tolkeloven, som trådte i kraft 1. januar 2022, skal prioriteres høyt også i 2023.

Russlands invasjon av Ukraina har ført millioner av mennesker på flukt. Som følge av dette har mange personer med behov for beskyttelse kommet til Norge. De fleste er kvinner, barn og eldre. Regjeringen iverksatte en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for personer fordrevet fra Ukraina 11. mars 2022. Gjennom denne ordningen gis det oppholdstillatelse med varighet for ett år, med mulighet for forlengelse i inntil tre år.

Regjeringen vil at de fordrevne skal ha et godt opphold i Norge med en meningsfull hverdag. Samtidig planlegger vi for at de fordrevne skal returnere til Ukraina, når det er trygt. For at ukrainere skal komme i gang med livene sine i Norge, er rask bosetting viktig. Kommunene har vist stor bosettingsvilje og høy bosettingskapasitet. Det er blitt bosatt rekordmange flyktninger i hele landet, og bosettingen går raskere enn noen gang.

De fordrevne skal også ha gode muligheter til å komme raskt ut i arbeid eller annen aktivitet. Stortinget har vedtatt et midlertidig kapittel i integreringsloven som forenkler kvalifiseringsordningene for personer med kollektiv beskyttelse og lemper på lovpålagte plikter for kommunene. Det legges bl.a. til rette for at flere kan gå rett ut i arbeid, uten å delta i introduksjonsprogram først. Se nærmere i del III Omtale av særlege tema, punkt 7 Innkomstar frå Ukraina.

Gode velferdsordninger og mindre ulikhet i levekår

Det norske velferdssamfunnet omfatter gode ordninger for inntektssikring og et godt offentlig tilbud av tjenester. Velferdsordningene er søkt utformet slik at de kan bidra til velferd for den enkelte, jevn fordeling og god økonomisk vekst. Det er viktig for alle innbyggere. Gode inntektssikringsordninger og offentlige velferdstjenester bidrar samtidig til å redusere økonomisk ulikhet og er særlig viktig for å bedre levekårene for utsatte grupper. Regjeringen vil ha et samfunn med et sterkt økonomisk og sosialt sikkerhetsnett for de som trenger det permanent eller i faser av livet. Den økonomiske tryggheten som gode velferdsordninger gir, er viktig både for den enkelte og for arbeidslivets omstillingsevne.

Regjeringen legger arbeidslinjen til grunn i arbeids- og velferdspolitikken. Det må derfor lønne seg for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne og forsørge seg selv. Samtidig skal også folk som av ulike grunner ikke er i arbeid, ha en økonomi som gjør at de kan leve verdige liv og delta på ulike arenaer i samfunnet. Regjeringen er opptatt av å balansere hensynene til inntektssikring og til arbeidslinjen på en god måte. Regjeringen vil redusere de økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i samfunnet. Mange som står utenfor arbeidslivet har sammensatte utfordringer knyttet til bl.a. kompetanse, helse og bolig. De trenger samordnet bistand fra arbeids- og velferdsforvaltningen og andre tjenester. Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører er viktige aktører som bidrar til å løse sosiale utfordringer i samfunnet.

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å motvirke effekten av økte levekostnader i samfunnet, bl.a. økt strømstøtte og bostøtte. Fra 1. juli 2022 ble også de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp særskilt oppjustert. Sosialhjelpen er et siste sikkerhetsnett for personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid, egne midler eller ved andre økonomiske ytelser.

Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner

Pensjonssystemet skal bidra til en trygg og verdig alderdom for alle, men samtidig være bærekraftig over tid og stimulere til deltakelse i arbeid. Hovedprinsippene i pensjonsreformen, slik som levealdersjusteringen, fleksibelt uttak av pensjon og muligheten til å kombinere pensjon og inntekt fra arbeid ligger fast. Samtidig kan det på enkelte områder være behov for justeringer. Et politisk bredt sammensatt pensjonsutvalg foreslår i NOU 2022:7 en modell for gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet for å sikre gode pensjonsnivåer også for framtidige generasjoner. Videre foreslår utvalget at nivået på minsteytelsene prinsipielt bør følge velstandsutviklingen i samfunnet, og foreslår derfor at de skal reguleres med lønnsveksten. Regjeringen vil følge opp utredningen fra Pensjonsutvalget med sikte på et nytt bredt politisk forlik om pensjon og involvere partene i arbeidslivet i dette arbeidet.

Det samlede pensjonssystemet er nå i hovedsak tilpasset pensjonsreformens prinsipper og understøtter målet om å få flere til å stå lenger i arbeid. På noen områder gjenstår det imidlertid noe arbeid, bl.a. å implementere Stortingets vedtak om nye folketrygdytelser til etterlatte, å regelfeste den avtalte omleggingen av AFP i offentlig sektor og å komme til enighet om pensjonsreglene for personer med særaldersgrenser.

LO og NHO har utredet en mulig omlegging av AFP-ordningen i privat sektor, men det gjenstår for partene å bli enige om ytelsesnivå og finansiering i en reformert ordning. Regjeringen er innstilt på å gå i forhandling med partene med sikte på en omlegging av ordningen.

Alderspensjon under utbetaling reguleres fra 2022 med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. De nye reglene gir en jevnere utvikling i alderspensjonene og man unngår at pensjonistene får nedgang i realinntekt når lønnstagere får reallønnsvekst.

Boks 1.1 Mål for arbeids-, integrerings- og velferdspolitikken

Det er fastsatt følgende mål for arbeids-, integrerings- og velferdspolitikken. Se nærmere omtale i del II, punkt 6.

  1. Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

  2. Et sikkert og seriøst arbeidsliv

  3. Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet

  4. God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet

  5. God integrering av innvandrere i arbeid og samfunn

  6. Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid

  7. Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner

  8. Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte

2 Profil og satsingsområder

2.1 Samlet budsjettforslag fordelt på programområder og programkategorier

Mill. kroner

Betegnelse

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

09.00 Administrasjon

688,4

717,6

4,2

09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

13 330,9

13 698,3

2,8

09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

392,8

395,9

0,8

09.30 Arbeidsmarked

10 032,7

9 672,1

-3,6

09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

1 331,6

1 378,8

3,6

09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

9 262,5

10 208,4

10,2

09.60 Kontantytelser

3 900,4

4 220,4

8,2

09.70 Integrering og mangfold

7 635,9

19 369,7

153,7

Sum Arbeid og sosiale formål

46 575,2

59 661,3

28,1

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

29.20 Enslige forsørgere

2 491,0

1 639,0

-34,2

29.50 Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

193 146,8

206 381,3

6,9

29.60 Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

11 008,8

11 718,2

6,4

29.70 Alderdom

269 226,0

289 330,0

7,5

29.80 Forsørgertap mv.

2 249,8

2 380,2

5,8

Sum Sosiale formål, folketrygden

478 122,4

511 448,7

7,0

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

33.30 Arbeidsliv

15 127,0

9 812,8

-35,1

Sum Arbeidsliv, folketrygden

15 127,0

9 812,8

-35,1

Sum Arbeids- og inkluderingsdepartementet

539 824,6

580 922,8

7,6

Arbeids- og inkluderingsdepartementets samlede budsjettforslag for 2023 er på 580,9 mrd. kroner. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på om lag 41 mrd. kroner, eller 7,6 pst. sammenlignet med Saldert budsjett 2022. Det foreslås å overføre ansvaret for ordningen med bidragsforskott til Barne- og familiedepartementet fra 2023. Overføringen utgjør 675 mill. kroner.

Budsjettforslaget for 2023 for de G-regulerte ytelsene inkluderer anslått effekt av reguleringen av folketrygdens grunnbeløp per 1. mai 2023 og overhenget fra trygdeoppgjøret fra 2022. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2023 med til sammen 18,8 mrd. kroner.

Endringene sammenlignet med Saldert budsjett 2022 påvirkes av at utviklingen i 2022 har avveket fra det som lå til grunn for budsjettforslaget for 2022. Dette skyldes flere forhold, bl.a. at veksten i grunnbeløpet i 2022 ble høyere enn det som ble lagt til grunn i budsjettet. For å illustrere dette sammenligner tabellen under forslaget til budsjett for 2023 med siste anslag på regnskap for 2022 for utgifter til folketrygden og Saldert budsjett 2022. I tillegg øker utgiftene knyttet til bosetting og integrering av de mange fordrevne fra Ukraina.

Utgifter under folketrygden i mill. kroner1

Betegnelse

Saldert budsjett 2022

Anslag på regnskap 2022

Forslag 2023

Pst. endr. 22/23 fra saldert budsjett

Pst. endr. 22/23 fra anslag på regnskap

Sosiale formål, folketrygden

Sykepenger

47 910,3

51 005,3

51 815,3

8,2

1,6

Arbeidsavklaringspenger

34 129,0

36 008,0

36 426,0

6,7

1,2

Uførhet

111 107,5

110 092,0

118 140,0

6,3

7,3

Alderspensjon

269 226,0

272 480,0

289 330,0

7,5

6,2

Annet2

15 749,6

15 636,8

15 737,4

-0,1

0,6

Dagpenger

14 167,0

12 630,0

9 057,8

-36,1

-28,3

Sum

492 289,4

497 852,1

520 506,5

5,7

4,6

1 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. er ikke inkludert i denne oversikten.

2 Annet inkluderer stønad til enslig mor og far, grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv., etterlatte og stønad ved gravferd. Bidragsforskott er ikke inkludert i Forslag 2023.

En oversikt over realveksten for sentrale ytelser i folketrygden under Arbeids- og inkluderingsdepartementet er gitt i tabellen Utviklingen i folketrygdens ytelser etter stønadstype 2009–2023 under punkt 3.8 Utvikling i folketrygdens utgifter.

2.2 Satsinger og hovedprioriteringer

Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag bygger opp under et velfungerende arbeidsmarked og et mer inkluderende arbeidsliv som skal stimulere til arbeid og selvforsørgelse.

Regjeringens tiltak og virkemidler skal møte de langsiktige utfordringene knyttet til å

  • Øke sysselsettingen

  • Skape et sikkert, seriøst og mer inkluderende arbeidsliv

  • Utforme gode velferdsordninger

  • Bidra til god integrering

I det følgende gis en overordnet omtale av de viktigste satsingene og prioriteringene for 2023 på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde.

Boks 2.1 Regjeringens viktigste tiltak i arbeids-, integrerings og velferdspolitikken

  • Ungdomsgaranti – Regjeringen foreslår å bevilge 175 mill. kroner i 2023 til innføring av en ny ungdomsgaranti i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Ungdomsgarantien skal sikre unge som trenger hjelp til å komme i arbeid tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Målet er at flere skal fullføre utdanning og komme i ordinært arbeid.

  • Styrket oppfølging av useriøsitet og sosial dumping i arbeidslivet – 30 mill. kroner.

  • Ferietillegg til dagpenger – 1 069 mill. kroner. For å bidra til å styrke inntektssikringen ved ferie, foreslår regjeringen å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen i åtte uker eller mer i 2022, vil i 2023 få 9,5 pst. av utbetalte dagpenger i 2022.

  • Redusert opptjeningsperiode for minsteinntekt og beregningsgrunnlag for dagpenger. Forslaget vil bidra til at dagpengeordningen i større grad målrettes mot personer med tilknytning til arbeidslivet, og vil gi en innsparing på om lag 190 mill. kroner i 2023.

  • Arbeidsmarkedstiltak. Nivået på bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak tilpasses konjunktursituasjonen. Det legges opp til et noe lavere tiltaksnivå i 2023.

  • Individuell jobbstøtte for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer foreslås styrket med 20 mill. kroner.

  • Forsøk med ny tilskuddsordning for å understøtte tilrettelagt videregående opplæring for Arbeids- og velferdsetatens brukere – 25 mill. kroner.

  • Forsøk med tettere oppfølging av deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet – 10 mill. kroner.

  • Forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre – 35 mill. kroner til forberedelse av forsøket.

  • Heltidspott for en treårig satsing knyttet til en ordning med søkbare midler for gjennomføring av forsøksprosjekter, for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid – 15 mill. kroner.

  • Kvalitativt bedre tolketjenester i Arbeids- og velferdsetaten ved en styrking av driftsbevilgningen til etaten til flere fast ansatte tolker – 32 mill. kroner.

  • Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger. Innført f.o.m. 1. juli 2022 – 690 mill. kroner under folketrygden i 2023.

  • Prosjekt 4 i Arbeids- og velferdsetatens IKT-modernisering videreføres i 2023 for å tilby nye og gode tjenester til både arbeidsgivere og personbrukere knyttet til bl.a. dagpenger, arbeidsavklaringspenger og de arbeidsrettede tjenestene i etaten – 335,8 mill. kroner.

  • Statens pensjonskasse – 67 mill. kroner, herunder 27 mill. kroner for å sikre at arbeidet med administrative forberedelser til innføring av ny offentlig tjenestepensjon kan fortsette, og 40 mill. kroner til å anskaffe et nytt system for boliglånsordningen.

  • Nytt prøvesystem – 24,2 mill. kroner, til anskaffelse og etablering av nytt prøvesystem i norsk og samfunnskunnskap, herunder statsborgerprøven, ettersom eksisterende avtale utløper.

  • Styrking av IMDi – 54,9 mill. kroner til beredskap for å håndtere ankomster fra Ukraina

2.2.1 Arbeidsmarkedspolitikken

Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften. Det er sentralt å styrke jobbmulighetene for personer som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Det er videre viktig å motvirke utstøting og diskriminering, bedre mulighetene i ordinært arbeidsliv for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne samt sikre et tilrettelagt arbeidstilbud for grupper som trenger dette.

Andelen sysselsatte i yrkesaktiv alder er nå på sitt høyeste nivå siden 2009, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden før finanskrisen i 2008. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak bør tilpasses konjunktursituasjonen. Det er lang historikk for å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak ved tilbakeslag i arbeidsmarkedet, og redusere bevilgningen når arbeidsmarkedet bedrer seg igjen. Med høy etterspørsel etter arbeidskraft er det gode muligheter for mange av dem som står uten arbeid til å komme inn i arbeidsmarkedet.

Til tross for at etterspørselen etter arbeidskraft har økt og behovet for arbeidsmarkedstiltak er redusert, strever mange med å komme i jobb. Det er særlig viktig å fange opp unge tidlig, slik at de får nødvendig bistand til å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet. Samtidig som det legges opp til et noe lavere tiltaksnivå i 2023, foreslår regjeringen å innføre en ny ungdomsgaranti som skal sikre unge som trenger hjelp til å komme i arbeid tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig. Regjeringen foreslår også å styrke individuell jobbstøtte (IPS) for personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, iverksette et forsøk med ny tilskuddsordning for tilrettelagt videregående opplæring, samt å igangsette forsøk med tettere oppfølging av deltakere i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinær virksomhet. De ulike innsatsene er beskrevet under.

Det vises også til nærmere omtale i punkt 6.1 Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften, 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet og programkategori 09.30.

Ny ungdomsgaranti

Mange unge som har behov for arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten har lite arbeidserfaring og svake grunnleggende ferdigheter. En stor andel har også nedsatt arbeidsevne og helseproblemer, særlig psykiske lidelser, og andre tilleggsutfordringer. Unge innvandrere med svake norskferdigheter og lavt utdanningsnivå, er også en særlig utsatt gruppe i arbeidsmarkedet.

Økte kompetansekrav i arbeidsmarkedet gjør at det er et økende gap mellom utsatte unges kompetanse og kompetansen bedriftene trenger. Samtidig skaper den lave ledigheten og den store etterspørselen etter arbeidskraft en mulighet som gjør at flere utsatte unge kan få innpass i arbeidslivet dersom de får nødvendig hjelp.

Ulike undersøkelser av tidligere og nåværende innsats for unge, viser at tidlig innsats, tett individuelt tilpasset oppfølging og godt tverrfaglig samarbeid mellom helse-, arbeids- og utdanningsmyndighetene, er viktig for å lykkes med å få unge i jobb eller utdanning. God tid til oppfølging løftes fram som en grunnleggende forutsetning. En fast kontaktperson er også trukket fram som viktig for å bygge tillit og avklare behov hos den enkelte. Dagens ungdomsinnsats gir unge som trenger hjelp til å komme i arbeid et tilbud om arbeidsrettet oppfølging innen åtte uker, men sikrer ikke tett nok oppfølging fra NAV-kontoret etter det.

Regjeringen ønsker et løft i satsingen for unge som står utenfor arbeid og utdanning. For å sikre at unge får tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig, foreslår regjeringen å innføre en ny ungdomsgaranti. Garantien skal gjelde for personer under 30 år som er registrert hos Arbeids- og velferdsetaten med behov for arbeidsrettet bistand, herunder mottakere av arbeidsavklaringspenger. Målet er at flere skal komme i ordinært arbeid. Hjelp til å fullføre utdanning som et ledd i å komme i arbeid, vil kunne inngå. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten i 2023, slik at etaten kan ansette flere veiledere som skal følge opp unge. I dette inngår også en styrking av ungdomsveiledernes kompetanse. Se nærmere omtale under kap. 605, post 01.

Individuelt tilpasset oppfølging skal motvirke lange passive perioder utenfor utdanning og arbeid. Med færre unge brukere per veileder vil oppfølgingen kunne bli tettere og mer systematisk, og ivareta flere ulike oppgaver. Veilederen vil være en fast kontaktperson, og kan bidra til å koordinere bistanden fra ulike aktører og hjelpeinstanser. Oppfølgingen skal bl.a. kunne gis samtidig med deltakelse i arbeidsrettede aktiviteter, medisinsk behandling og på arbeidsplassen. Det vil bli lagt vekt på å avklare behov og finne fram til løsninger i dialog med den unge, arbeidsgivere og andre tjenesteytere som helse- og utdanningssektoren, for å redusere tiden den unge er utenfor arbeid og utdanning.

Ungdomsgarantien må ses i sammenheng med økt bevilgning til oppsøkende psykisk helse- og rusarbeid blant barn og unge, jf. kap. 765, post 62 i Prop. 1 S (2022–2023) for Helse- og omsorgsdepartementet. Slikt oppsøkende arbeid er en systematisk, kontaktskapende og ressursformidlene metodikk rettet mot grupper som ofte er vanskelige å nå med andre midler. Målet er å forebygge utenforskap, psykisk uhelse og rusmiddelmisbruk og å komme tidlig inn med relevante tiltak.

Arbeidsmarkedstiltak

Lavere forventet ledighet i 2022 gjorde at tiltaksbevilgningen ble redusert fra 2021 til 2022. Utviklingen i arbeidsmarkedet i 2022 har vært bedre enn anslått i nasjonalbudsjettet for 2022. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak ble derfor redusert ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2022. Regjeringen foreslår en ytterligere reduksjon i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak for 2023.

Arbeids- og velferdsetaten skal benytte tiltaksbevilgningen best mulig ut fra situasjonen i arbeidsmarkedet og den enkeltes behov. Noen grupper kan være særlig utsatte i arbeidsmarkedet, som unge, personer som har vært lenge ledige og innvandrere fra land utenfor EØS-området. Sistnevnte gruppe inkluderer et økende antall ukrainske flyktninger. Disse gruppene er prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Beregningsteknisk tilsvarer foreslått bevilgning under kap. 634, post 01 og post 76 et samlet tiltaksnivå på om lag 55 500 plasser i 2023. Dette er en nedgang på om lag 1 100 tiltaksplasser sammenlignet med planlagt nivå for 2. halvår 2022.

Ytterligere 12 300 plasser finansieres under kap. 634, post 77.

Se nærmere omtale under kap. 634, post 76.

Styrking av Individuell jobbstøtte (IPS)

Individuell jobbstøtte (IPS) skal bidra til at personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer kommer over i ordinært, lønnet arbeid gjennom tett og samtidig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og helse- og omsorgstjenesten. Fra 2021 er det også iverksatt et forsøk for unge i målgruppen, IPS ung, hvor målet er at flere gjennomfører utdanning og kommer i jobb.

Regjeringen ønsker å styrke IPS-tilbudet og bidra til at flere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer kan delta i arbeidslivet. Regjeringen foreslår derfor en økning i bevilgningen til oppfølging i Arbeids- og velferdsetatens egen regi i 2023. Satsingen ses bl.a. i sammenheng med den planlagte opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. Prop. 1 S (2022–2023) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Se nærmere omtale under kap. 634, post 01.

Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring

Mange arbeidssøkere som er i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten, har ikke fullført videregående opplæring. Disse har økt risiko for varig utenforskap.

For å styrke det samlede tjenestetilbudet slik at flere NAV-brukere kan ta fag- og yrkesopplæring, foreslår regjeringen å igangsette et forsøk med en ny tilskuddsordning som skal stimulere til lokalt samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen.

Tilskuddsordningen skal støtte opp om tjenester som kommer i tillegg til det som vanligvis inngår i ordinære skoleløp i videregående opplæring, men som flere arbeidssøkere trenger for å kunne fullføre opplæringen. Eksempler kan være avklaring og karriereveiledning, realkompetansevurdering, tilpasninger i selve opplæringstilbudet, nødvendig norskopplæring og tettere oppfølging gjennom skole- og læringeløpet. Tilskuddsmidlene kan også dekke administrative kostnader ved det tverrsektorielle samarbeidet. Dette skal legge grunnlag for et styrket samarbeid om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring.

Se nærmere omtale under kap. 634, post 21.

Forsøk med tettere oppfølging av deltakere i VTA i ordinær virksomhet

Regjeringen vil i 2023 igangsette et forsøk med tettere oppfølging av deltakerne i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i ordinær virksomhet. På bakgrunn av dette foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 10 mill. kroner i 2023. Forsøket må ses i sammenheng med anmodningsvedtak nr. 407 og 409 av 3. mars 2022. I forsøket skal det prøves ut en modell der bedrifter som tilsetter deltakere i VTA, får økt støtte og oppfølging.

Se nærmere omtale under kap. 605, post 01 og kap. 634, post 77.

2.2.2 Dagpenger

Ferietillegg til dagpenger

Regjeringen foreslår å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen i åtte uker eller mer i 2022, vil i 2023 få 9,5 pst. av utbetalte dagpenger i 2022. Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en ordning med ferietillegg til dagpenger fra 2024 som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere. Som følge av innføringen av ferietillegget, foreslår regjeringen å oppheve reglene om at de som har mottatt dagpenger i 52 uker eller mer, kan ha feriefravær med dagpenger i inntil fire uker.

Ordningen innebærer isolert sett et økt bevilgningsbehov på 995 mill. kroner under kap. 2541, post 70 i 2023. Det legges videre til grunn at eventuelle sykepenger på grunnlag av dagpenger også skal gi opptjening til ferietillegg. Forslaget innebærer derfor i tillegg et økt bevilgningsbehov på 59 mill. kroner under kap. 2650, post 75.

Det vises også til anmodningsvedtak nr. 55 av 2. desember 2021.

Se programkategori 33.30 for nærmere omtale av dagpenger.

Avvikle lang opptjeningsperiode for minsteinntekt og beregningsgrunnlag for dagpenger

For å få rett til dagpenger stilles det i dag krav om arbeidsinntekt på minst 1,5 G de 12 sist avsluttede kalendermånedene før søknad, eller minst 3 G de 36 sist avsluttede kalendermånedene. Perioden som legges til grunn for dagpengegrunnlaget er lik for opptjening av minsteinntekt og beregningsgrunnlag.

Regjeringen foreslår å i større grad målrette dagpengeordningen mot personer som har en aktuell tilknytning til arbeidslivet. Regjeringen foreslår derfor å avvikle alternativet med lang opptjeningsperiode, slik at bare inntekt de 12 sist avsluttede kalendermånedene kan legges til grunn. Minsteinntektskravet vil fortsatt være 1,5 G.

For å hindre at personer som ikke har vært eller har pleiet syke de siste 12 månedene før de søker om dagpenger, faller ut av dagpengeordningen, foreslås syke-, pleie-, opplærings-, og omsorgspenger inkludert i arbeidsinntekten som vurderes i forbindelse med minsteinntektskravet.

Forslaget innebærer også at muligheten til å legge til grunn gjennomsnittsinntekt de siste 36 kalendermånedene ved vurderingen av dagpengeperioden (104 eller 52 uker) avvikles, slik at bare inntekt på minst 2 G de siste 12 månedene før søknad gir lang dagpengeperiode (104 uker). Forslaget anslås å gi en innsparing på om lag 190 mill. kroner i 2023 under kap. 2541, post 70.

Se programkategori 33.30 for nærmere omtale av dagpenger.

2.2.3 Styrket oppfølging av useriøsitet og sosial dumping

Regjeringen har foreslått flere viktige regelverksendringer for å begrense bruken av innleide arbeidstakere og midlertidig ansatte. En høy grad av faste ansettelser og et organisert arbeidsliv er det viktigste vernet mot at useriøse arbeidsforhold brer om seg. Håndheving av regelverksendringene er viktig, slik at vi ikke kommer i en situasjon hvor arbeidstakere blir utnyttet ved at virksomheter forsøker å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret eller at seriøse virksomheter taper oppdrag og kunder til useriøse aktører. De nye innleiereglene vil bl.a. innebære store endringer i bedriftenes ansettelses- og rekrutteringsstrategier. Endringene er viktige for å bidra til et seriøst arbeidsliv med like konkurransevilkår, og det er sentralt at Arbeidstilsynet følger opp de ny regelverksendringene med tilstrekkelig tilsyn.

Konsekvensene av sosial dumping og useriøsitet i arbeidslivet er alvorlige for de berørte arbeidstakerne. Det kan også føre til svekket rekruttering til utsatte yrker og næringer, og svekket konkurranseevne for de seriøse virksomhetene.

I tillegg til at de nye regelverksendringene må følges opp med styrket tilsyn og kontroll, er det viktig at Arbeidstilsynet får økt kapasitet til en tydelig tilstedeværelse og synlighet i norsk arbeidsliv. Styrkingen av Arbeidstilsynet innebærer også utvikling og drift av en godkjenningsordning for bemanningsforetak, samt økt kunnskapsbygging for best mulig målrettet innsats. Det foreslås en styrking av Arbeidstilsynet på 25 mill. kroner i 2023.

Regjeringen har i høst lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og tiltakene i handlingsplanen understøttes av satsingen. Satsingen understøtter også arbeidet med en Norgesmodell og seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser.

Det er behov for et bredt spekter av tiltak for å redusere sosial dumping og useriøsitet. Det foreslås derfor også en støtte til Fair Play Bygg Norge på 2 mill. kroner i tre år. Videre foreslås det avsatt midler til forbedring av og informasjon om veiledning knyttet til seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser og samarbeid med partene om å styrke det organiserte arbeidslivet. Samlet innebærer satsingen en styrking på 30 mill. kroner. Jf. også omtalen under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv, kap. 640, kap. 642 og kap. 601.

2.2.4 Endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger

Regjeringen har sørget for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart. Dette har vært et prioritert arbeid, og regjeringen la fram sitt forslag til regelendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2022. Nytt regelverk trådte i kraft 1. juli 2022. Endringene innebærer at bestemmelsen om karensperiode på 52 uker er opphevet, at bestemmelsene for unntak fra maksimal varighet er endret, og det er innført et nytt arbeidsrettet unntak. Det ble også innført en overgangsordning i 2022 for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Satsingen er anslått å gi om lag 690 mill. kroner i merkostnader for folketrygden i 2023. Regelendringene anslås å redusere behovet for økonomisk sosialhjelp med 100 mill. kroner, noe som er hensyntatt ved fastsettelsen av rammetilskuddet til kommunene.

Se nærmere omtale under punkt 6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet, kap. 2651 og Prop. 1 S (2022–2023) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

2.2.5 Forsøk med arbeidsorientert uføretrygd

Regjeringen foreslår et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år, som en del av en aktivitetsreform for nye mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. I forsøket skal to nye virkemidler kombineres: at også personer som har fått vedtak om (arbeidsorientert) uføretrygd skal få tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og at det avtales mellom partene i arbeidslivet at lønnen i disse tilfellene kan settes lavere enn lønn fastsatt på ordinære vilkår (trygdejustert lønn). Det skal gis inntektssikring i arbeidssøkerperioden. Målgruppen for forsøket er ikke de som i dag kombinerer uføretrygd og ordinært arbeid, men unge som ellers ville fått 100 pst. uføretrygd. Regjeringen vil ha dialog med partene i arbeidslivet om hvordan forsøket skal avgrenses, samt hvordan ordningen mer konkret skal utformes. De administrative kostnadene ved forberedelse av forsøket knyttet til systemendringer og prosess- og effektevaluering er anslått til om lag 35 mill. kroner i 2023.

Se nærmere omtale under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet og kap. 605, post 01.

2.2.6 Heltidspott

Regjeringen foreslår en satsing med søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid.

Heltid er viktig både for de enkelte arbeidstakerne og i et samfunnsøkonomisk perspektiv, for å utnytte arbeidskraftpotensialet best mulig. Regjeringen vektlegger at faste, hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, og har derfor foreslått lovendringer for å styrke retten til heltid og deltidsansattes fortrinnsrett. Det er i tillegg behov for mer kunnskap som kan bidra til å redusere bruken av deltid og øke heltidsandelen. For å klare å endre dagens praksis bør kunnskapen omfatte konkrete forsøk som virksomhetene selv ønsker, og som partene har tro på at vil virke.

Regjeringen foreslår en heltidspott med midler til søkbare forsøksprosjekter, inklu­dert administrasjon av ordningen og følgefors­kning. Tildelingen av midlene vil skje i samarbeid med partene i arbeidslivet. Det foreslås en treårig satsing som innebærer 15 millioner kroner i 2023.

Se også omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv, kap. 601, post 23 og kap. 605, post 01.

2.2.7 Styrking av tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde

Tolking for hørselshemmede, døve og døvblinde utføres både av fast ansatte tolker ved NAV Hjelpemiddelsentral og av frilanstolker. For å øke antallet fast ansatte tolker, ble driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten styrket med 31,8 mill. kroner i 2021. Formålet var å legge til rette for kvalitativt bedre tolketjenester, økt forutsigbarhet for brukerne, likere tjenester i hele landet, bedre muligheter for å ivareta prioriterte oppdrag, samt bedre tilrettelegging for gode arbeidsvilkår for flere tolker og enklere administrasjon for etaten. For ytterligere å styrke tolketjenesten, foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 32 mill. kroner i 2023. Dette gir rom for å øke antall fast ansatte tolker med om lag 35 årsverk i 2023. Det må forventes at økningen vil medføre en viss nedgang i etterspørselen etter frilanstolker. Anslaget for folketrygdens utgifter til tolking i regi av frilanstolker er derfor noe redusert. Dette innebærer en netto bevilgningsøkning til formålet på 19 mill. kroner.

Se også omtale under kap. 605, post 01 og kap. 2661, postene 73 og 76.

2.2.8 Endringer i regelverket for pleie-, opplærings- og omsorgspenger

Regjeringen foreslår enkelte mindre endringer i regelverket for pleie-, opplærings- og omsorgspenger. Formålet er å sikre mer samsvar mellom regelverk og praksis, rette opp i uheldige utslag i regelverket, bidra til mottak av riktig ytelse og å gi noe utvidede rettigheter. Regjeringen vil legge fram lovendringene i en egen proposisjon for Stortinget. Det foreslås å øke bevilgningen til pleie-, opplærings- og omsorgspenger med 11 mill. kroner i 2023 for å kunne iverksette endringene.

Se nærmere omtale under kap. 2650.

2.2.9 Ny ordning med briller til barn

Regjeringen har forbedret ordningen med brillestøtte for barn. Det er fra 1. august 2022 innført en ny stønadsordning til barn under 18 år som har behov for synskorrigering av ulike årsaker, som kommer i tillegg til de to andre ordningene som dekker briller. Den nye ordningen gir barna som falt ut av ordningen med behandlingsbriller (briller til forebygging eller behandling av amblyopi) i 2020 på ny en rett til brillestøtte. I tillegg gir den rett til brillestøtte til langt flere barn, da de fleste barn tidligere ikke har fått dekket utgifter til briller til ordinær synskorrigering. Stønaden gis etter faste satser basert på brillens styrke. Den trekkes fra regningen hos optiker når brillen skal betales, og utbetales som direkteoppgjør til optikeren som har forskuttert støtten. Kostnaden av den nye ordningen er anslått til om lag 220 mill. kroner i 2023.

Se også omtale under kap. 2661.

2.2.10 IKT-modernisering i Arbeids- og velferdsetaten

Modernisering av Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer er nødvendig for å skifte ut svært gamle systemer som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet og brukervennlige tjenester. Systemene medfører også unødvendig mye manuell behandling i ytelsesforvaltningen og gjør det vanskelig å implementere politiske reformer. Målet er å utvikle gode selvbetjeningsløsninger for brukerne, gi innsyn i egen sak og muligheter for digital kommunikasjon med forvaltningen.

IKT-moderniseringen innebærer et langsiktig utviklingsløp. Prosjekt 1 og Prosjekt 2 er avsluttet. Prosjekt 3 avsluttes i 2022, og Prosjekt 4 ble startet opp i 2021.

Prosjekt 4 skal legge til rette for en utfasing av systemene Arena og Abetal. Disse systemene håndterer i dag bl.a. vesentlige ytelsesområder som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. I prosjektet er det også planlagt å modernisere tjenesteyting og forvaltning av arbeidsmarkedstiltakene.

For 2023 foreslås en bevilgning på 335,8 mill. kroner til Prosjekt 4 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Se programkategori 09.10 for nærmere omtale.

2.2.11 Pensjonsreformen

For å styrke bærekraften i pensjonssystemet og sikre en god fordeling av byrder og goder mellom generasjoner, ble pensjonsreglene lagt om fra 2011. Pensjonsreformen vil i betydelig grad bidra til å dempe utgiftsveksten som følger av en aldrende befolkning, samtidig som de nye reglene gir gode insentiver til arbeid. Pensjonsreformen er en grunnleggende endring av det norske pensjonssystemet, der mange av endringene kommer gradvis og der full effekt av reformen ligger langt fram i tid. Regjeringen vil trygge framtidens pensjoner gjennom en ansvarlig økonomisk politikk, og fortsetter å gjennomføre pensjonsreformen.

Selv om hovedprinsippene i pensjonsreformen ligger fast, vil det på enkelte punkter kunne være behov for justeringer for å sikre at pensjonssystemet gir en trygg og verdig alderdom for alle. Samtidig må pensjonssystemet være bærekraftig over tid. For å sikre bærekraften, er det sentralt at flere står lenger i jobb, slik at aldringen av befolkningen møtes med forlengede yrkesliv. I tillegg var og er et viktig mål at pensjonssystemet er sosialt bærekraftig, der pensjonssystemet er og oppleves som rettferdig og der byrder og goder fordeles jevnt over generasjonene.

Regjeringen Solberg nedsatte et utvalg som skulle beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene i reformen vil kunne nås. Utvalget var bredt sammensatt, med medlemmer som var pekt ut av de partiene som har stilt seg bak pensjonsreformen gjennom tidligere forlik og/eller regjeringsdeltakelse. Utvalget leverte sin utredning (NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem) i juni 2022 med konkrete forslag til justeringer av pensjonssystemet, og utredningen er nå på høring.

Pensjonsreformen har styrket den økonomiske bærekraften betydelig og sikrer en bedre fordeling av byrder og goder mellom generasjoner enn hva som ville vært tilfelle dersom det gamle pensjonssystemet ble videreført. Men reformen er likevel ikke bærekraftig hvis grupper av pensjonister får urimelig lave pensjonsnivåer eller dersom det blir urimelig store forskjeller mellom ulike grupper pensjonister. Regjeringen vil gå gjennom rapporten og høringsinnspillene, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer i systemet. Regjeringen vil arbeide for brede forlik i pensjonspolitikken, med mål om gode og forutsigbare pensjoner for både dagens og framtidens generasjoner.

2.2.12 Administrative forberedelser i Statens pensjonskasse for innføring av ny offentlig tjenestepensjon

Stortinget har vedtatt ny tjenestepensjon i offentlig sektor, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Den nye tjenestepensjonen vil få virkning for utbetalt pensjon når 1963-kullet fyller 62 år, dvs. fra 2025. Som følge av dette gjennomfører Statens pensjonskasse administrative forberedelser. I 2022 er det gjennomført en ekstern kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) for siste fase i forberedelsene. I 2023 tas det sikte på å ferdigstille en ekstern kvalitetssikring (KS2) av kostnadsrammer og usikkerhet for siste fase.

Forberedelser i Statens pensjonskasse er omfattende, kostnads- og tidkrevende, og skal bidra til effektivitet, rettssikkerhet og trygghet for medlemmene i Statens pensjonskasse. Departementet vil på egnet måte orientere Stortinget om status i de videre administrative forberedelser.

Det vises til nærmere omtale under programkategori 09.50.

2.2.13 Nytt system for boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Statens pensjonskasse (SPK) administrerer boliglånsordningen for medlemmer i SPK. I hovedtariffavtalene i staten fremgår det at boliglån kan ytes med inntil 2,3 mill. kroner. Ordningen er et arbeidsgiverpolitisk virkemiddel som sorterer under Kommunal- og distriktsdepartementets (KDDs) sektoransvar. Ordningen administreres av SPK etter KDDs Instruks for forvaltning av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse. Ved utgangen av 2021 var utlånsporteføljen i overkant av 38 mrd. kroner fordelt på i underkant av 37 000 lånekunder.

Det er høy driftsrisiko knyttet til dagens lånesystem, og det er derfor nødvendig å investere i et nytt system innen relativt kort tid. Dagens lånesystem er over 20 år gammelt, og har begrenset funksjonalitet for ivaretakelse av personvernlovgivningen og andre regulatoriske føringer.

Det er gjennomført en ekstern usikkerhetsanalyse av prosjektet, der P50 for perioden 2023–2024 er anslått til 70 mill. 2023-kroner. I tillegg utgjør brukte midler i 2021 og anslått brukte midler for 2022 til sammen om lag 17 mill. kroner. Som følge av ovennevnte foreslås bevilgningen til SPK økt med 40 mill. kroner slik at SPK kan dekke kostnadene i 2023 med å anskaffe et nytt lånesystem. Et nytt system vil bidra til at staten også framover kan ivareta sine forpliktelser i henhold til hovedtariffavtalene. I tillegg vil et nytt system bidra til bedre brukervennlighet for lånekundene, bl.a. ved at SPK kan ta i bruk digitale fellesløsninger for innhenting av offentlig tilgjengelig data.

Det legges opp til at det månedlige termingebyret låntakerne betaler økes med ti kroner, fra 50 kroner til 60 kroner, fra det budsjettåret avskrivningskostnadene inntreffer, trolig fra slutten av 2024 eller fra 2025.

2.2.14 Kompensasjonsberegninger i forbindelse med innføring av ny premiemodell for statlige virksomheter fra 2022

Statens pensjonskasse (SPK) innførte f.o.m. 2022 en ny hendelsesbasert og virksomhetsspesifikk premiemodell for statlige virksomheter. Modellen ansvarliggjør i større grad virksomhetene for sine egne pensjonskostnader. Pensjonspremien for de statlige virksomhetene ble fra samme tidspunkt også beregnet etter nytt pensjonsregelverk, herunder påslagspensjon og nye samordningsregler, samt ny dødelighetstariff.

Det ble lagt opp til at omleggingen skulle være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet, ved at de berørte virksomhetene fikk en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie, sammenlignet med hva som ville fulgt av gammelt premiesystem. Bevilgningene til virksomhetene ble i Saldert budsjett 2022 samlet redusert med 1 210 mill. kroner, inkludert 143 mill. kroner i forventet lavere arbeidsgiveravgift. Bevilgningsendringene var basert på en sammenligning av premienivået for 2022 etter den nye premiemodellen med nivået for 2022 slik det ville vært med en videreføring av den gamle premiemodellen. Saken er omtalt i Prop. 1 S (2021–2022) Arbeids- og sosialdepartementet på sidene 28 og 29.

I etterkant av at kompensasjonsberegningene ble gjennomført, er det registrert forhold som tilsier at virksomhetene samlet er noe overkompensert. Dette skyldes at beregningene av pensjonspremier etter gammel premiemodell som ble gjort i forbindelse med saldert budsjett 2022, var basert på estimert pensjonsgrunnlag per 1. januar 2022. Grunnlaget ble ved en inkurie ikke oppjustert med lønnsveksten gjennom året. Det betyr at premieanslagene etter gammel modell skulle vært noe høyere, som igjen betyr at kompensasjonen skulle vært noe lavere. I sum utgjør dette 231,4 mill. kroner medregnet arbeidsgiveravgift. Regjeringen vil som følge av dette redusere bevilgningene til virksomhetene med samme beløp fra 2023. Det vises til at saken også var omtalt i Prop. 115 S (2021–2022) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2022.

2.2.15 IA-avtale

Dagens IA-avtale gjelder for 2019–2022. Regjeringen har innledet drøftinger med partene i arbeidslivet om hvordan denne avtalen skal tas videre. Det foreslås å videreføre bevilgningen til avtalen i 2023. Forslaget til fordeling av rammen til virkemidler som er en del av IA-avtalen, kan endres som følge av forhandlinger om IA-samarbeidet. Regjeringen vil i så fall komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.

2.2.16 Reduksjon i enkeltstående tilskudd

For å sikre likebehandling av organisasjoner som oppfyller kriteriene for å motta tilskudd og på ulike måter bidrar til måloppnåelse, skal tilskudd normalt kunngjøres og fordeles gjennom åpne søknadsprosesser. Regjeringen ønsker å redusere antallet tilskudd som tildeles direkte gjennom å navngi enkelte mottakere i budsjettproposisjonen.

Det er omdisponert 11,2 mill. kroner til søkbare tilskuddsordninger ved at enkelte tilskudd til navngitte mottakere ikke videreføres i 2023, se nærmere omtale under kap. 671. Noen tilskudd til navngitte mottakere blir videreført med en reduksjon i foreslått tilskuddsbeløp for 2023 med inntil 5 pst. sammenlignet med 2022.

For omtale av DFØs områdegjennomgang av praksis for navngiving av tilskuddsmottakere i statsbudsjettet, se Prop. 1 S (2022–2023) Gul bok for ytterligere beskrivelse.

2.2.17 Nytt prøvesystem for prøver i norsk og samfunnskunnskap

Det må anskaffes et nytt prøvesystem for prøver i norsk og samfunnskunnskap, herunder statsborgerprøven, ettersom eksisterende avtaler utløper. Uten et nytt prøvesystem vil ikke innvandrere kunne oppfylle krav i regelverket i forbindelse med søknad om permanent oppholdstillatelse, statsborgerskap eller opptak til høyere utdanning, og heller ikke kunne dokumentere norskferdigheter ved jobbsøking. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 24,2 mill. kroner til anskaffelse og etablering av nytt prøvesystem.

2.2.18 Styrking av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for å håndtere ankomster fra Ukraina

Situasjonen i Ukraina og nærområdene er uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2023. For at IMDi skal ha beredskap for å håndtere ankomstene, er det behov for å videreføre økt saksbehandlingskapasitet i virksomheten til arbeid med bosetting og kartlegging av flyktninger fra Ukraina, samt veiledning og oppfølging av kommuner og andre aktører. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgningen med 54,9 mill. kroner.

3 Sysselsetting, levekår, integrering og utviklingen i sentrale inntektssikringsordninger

3.1 Innledning

Høy sysselsetting og høy samlet produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping. En omfattende offentlig finansiert velferdsstat er avhengig av høy yrkesdeltakelse. For den enkelte betyr det å ha en jobb både stabil inntekt, personlig utvikling og deltakelse på en sosial arena. At mange er i arbeid, er en viktig årsak til den jevnere inntektsfordelingen i Norge.

Situasjonen i det norske arbeidsmarkedet er nå bedre enn på mange år. Etterspørselen etter arbeidskraft er stor. Andelen sysselsatte i yrkesaktiv befolkning er på sitt høyeste siden 2009, og arbeidsledigheten har ikke vært lavere siden 2008. Likevel er det mange som står utenfor arbeidsmarkedet.

Sammenlignet med mange andre land i Europa er yrkesdeltakelsen blant kvinner og seniorer høy, mens sysselsettingen for menn i alderen 25–54 år er om lag som gjennomsnittet for EU, og under nivået i bl.a. Sverige, Danmark og Tyskland. Gjennomsnittlig arbeidstid per innbygger er relativt lav i Norge, i underkant av gjennomsnittet i EU-landene.

Den demografiske utviklingen påvirker utgiftene til de rettighetsbaserte ordningene i folketrygden. Vi lever stadig lenger. Befolkningsframskrivinger peker i retning av at mens det nå er fire personer i yrkesaktiv alder per person over 67 år, kan dette forholdet være nesten halvert i 2060. Det har betydning for bærekraften i velferdsstaten. En stadig større andel av samfunnets ressurser vil i årene framover gå til å sikre en trygg og verdig alderdom, noe som vil stille offentlige finanser, pensjonssystemet og de øvrige velferdsordningene overfor store utfordringer. Økt arbeidsinnsats blant eldre vil bidra til å styrke bærekraften i velferdsordningene.

Høy velferd i framtiden avhenger av at det tilbys nok arbeidskraft. Selv om arbeidsinnvandring har bidratt til høy aktivitet når etterspørselen har vært stor, kan ikke det være en løsning på varig basis. De fleste europeiske land har de samme demografiske utfordringene knyttet til aldring. Derfor må først og fremst de innenlandske arbeidskraftreservene mobiliseres. I tillegg til å få flere til å jobbe lenger, er det viktig å inkludere flere i arbeid, og å sørge for god bruk av den arbeidskraften som allerede er i jobb, bl.a. ved å legge til rette for at flere kan jobbe heltid.

I dag er det for mange i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet. Andelen mottakere av helserelaterte ytelser er høy sammenlignet med andre OECD-land. Denne andelen har holdt seg relativt stabil de siste tiårene. Mange stønadsmottakere kan dels være et uttrykk for at Norge har en godt utbygd velferdsstat med mål om økonomisk og sosial utjevning. Personer med lav formell kompetanse, personer med helseproblemer, unge og noen innvandrergrupper er overrepresentert blant dem som har problemer med å få eller beholde jobber. Unge uten videregående opplæring risikerer å få en ustabil yrkeskarriere med mye ledighet og lav pensjonsopptjening.

Det store flertallet i den norske befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Et godt fungerende arbeidsmarked med høy sysselsetting og et velorganisert arbeidsliv med koordinert lønnsdannelse og små lønnsforskjeller utgjør et viktig grunnlag for velferd og utjevning. En sterk velferdsstat med gode offentlige tjenester og velferdsordninger som omfatter alle er viktig for alle innbyggere, men betyr ekstra mye for utsatte grupper. Også et omfordelende skattesystem bidrar til å utjevne forskjeller i levekår. Det er tendenser til økende inntektsforskjeller og økt andel med vedvarende lavinntekt, selv om forskjellene og forekomsten av lavinntekt er mindre i Norge enn i andre land.

Arbeidsmiljøstandarden i Norge er høy. Det er likevel helse- og sikkerhetsmessige utfordringer i enkelte bransjer og yrker. Sosial dumping, useriøsitet og arbeidslivskriminalitet er også fortsatt et stort problem, med negative konsekvenser for de berørte arbeidstakerne, seriøse virksomheter og samfunnet for øvrig. En utvikling med økende inntektsforskjeller, bruk av atypiske tilknytningsformer i enkelte bransjer og at de som utfører arbeid ikke får del i nødvendig kompetanseutvikling kan bidra til et mer to-delt arbeidsliv, og vil slik sett være en trussel mot den norske arbeidslivsmodellen. Målrettede og kunnskapsbaserte tiltak, tilpasset regulering, kontroll og samarbeid mellom myndigheter og arbeidslivets parter bidrar til å redusere utfordringene i arbeidslivet.

3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet

God utvikling i arbeidsmarkedet

Aktiviteten i norsk økonomi og arbeidsmarked var sterk i 1. halvår 2022. Gjeninnhentingen etter pandemien kom raskere enn mange hadde ventet. I Revidert nasjonalbudsjett 2022 ble vekstanslaget for 2022 for sysselsettingen mer enn doblet fra høsten 2021, mens registrert ledighet ble justert ned med 0,6 prosentenheter til 1,8 pst.

Høy prisstigning, økende renter og strømkrise fører likevel til økt usikkerhet og dempede utsikter i norsk og internasjonal økonomi. Selv om aktiviteten og etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er høy, er det tegn til at økte kostnader for næringsliv og husholdninger gir seg utslag i en mer avdempet utvikling.

Allerede høsten 2021 var sysselsettingen tilbake til nivået fra før pandemien, både i antall og som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder. Oppgangen fortsatte i 1. halvår 2022, selv om veksten i 2. kvartal var noe mer avdempet enn i 1. kvartal. Siden 2. kvartal 2021 har antallet sysselsatte økt med 147 000 personer ifølge nasjonalregnskapet. Det tilsvarer en vekst på 5,3 pst. Oppgangen har vært særlig sterk i næringer som hadde størst nedgang i starten av pandemien, se figur 3.1. I juni 2022 var det kun transportnæringen som fortsatt hadde færre lønnstakere enn før krisen.

Den sterke sysselsettingsveksten har bidratt til å øke sysselsettingsandelen for befolkningen i yrkesaktiv alder. Fra bunnivået i februar 2021 har andelen sysselsatte (15–74 år) økt med om lag 3 prosentenheter, og utgjør nå i overkant av 70 pst. ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Det er det høyeste nivået siden 2009. Sysselsettingsandelen har økt sterkest blant de yngste, se figur 3.2, et mønster som er typisk fra tidligere konjunkturoppganger.

Sterk etterspørsel etter arbeidskraft har bidratt til et rekordhøyt nivå på antall ledige stillinger. I 2. kvartal 2022 var det 108 000 ledige stillinger ifølge SSB. Omfanget av ledige stillinger målt i pst. av antall stillinger totalt i en næring, er størst i forretningsmessig tjenesteyting og overnatting og servering. Også statistikken over nye ledige stillinger meldt til Arbeids- og velferdsetaten viser et høyt nivå, selv om antallet har vært noe lavere gjennom sommeren enn det som var tilfellet i vinter.

Nær halvparten av bedriftene i Norges Banks regionale nettverk oppga i august 2022 at knapphet på arbeidskraft begrenser produksjonen. Det er noen færre enn ved forrige undersøkelse fra mai, men likevel høyt historisk. Utfordringen er aller størst for bedrifter som normalt bruker mye utenlandsk arbeidskraft. Selv om korttidsinnvandringen er på vei opp, er den fortsatt lavere enn før pandemien.

Figur 3.1 Utvikling i antall lønnstakere i utvalgte næringer. Sesongjusterte månedstall. Indeks januar 2020=100

Figur 3.1 Utvikling i antall lønnstakere i utvalgte næringer. Sesongjusterte månedstall. Indeks januar 2020=100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.2 Utvikling i sysselsettingsandel, 15–74 år og 15–24 år. Sesong- og bruddjusterte månedstall, AKU. Indeks august 2013=100

Figur 3.2 Utvikling i sysselsettingsandel, 15–74 år og 15–24 år. Sesong- og bruddjusterte månedstall, AKU. Indeks august 2013=100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I takt med den økte aktiviteten har arbeidsledigheten falt. Ved utgangen av august 2022 var det registrert 47 900 helt ledige, eller 1,6 pst. av arbeidsstyrken. Justert for sesongvariasjoner er det 0,6 prosentenheter lavere enn ved årsskiftet, og det laveste nivået siden 2008. Sammenlignet med august 2021 har antallet helt ledige falt med hele 27 900 personer, eller 1,1 prosentenhet. Også antall delvis ledige har falt, og er nå noe lavere enn nivået før pandemien. De fleste av de arbeidsledige som har vært permittert er tilbake i jobb, og antallet permitterte er tilbake til det som var normalen før pandemien. Samlet var 76 900 personer registrert som arbeidssøkere, dvs. helt ledige, delvis ledige eller arbeidssøkere på tiltak, ved utgangen av august 2022. Av disse var nær tre av fire blant særlig utsatte grupper slik Arbeids- og velferdsdirektoratet definerer dem: Unge under 30 år, enkelte innvandrergrupper, de med lite eller ingen utdanning og de som har kort tid igjen av dagpengerettighetene.

AKU-ledigheten har også avtatt betydelig det siste året, se figur 3.3A, og utgjorde 3,2 pst. av arbeidsstyrken, eller 95 000 personer i den siste tremånedersperioden mai–juli 2022. AKU-ledigheten er normalt høyere enn andelen registrerte helt ledige og personer på tiltak, bl.a. fordi den fanger opp flere nykommere i arbeidsmarkedet. Blant disse er f.eks. de som ikke har opparbeidet seg dagpengerettigheter og som av den grunn ikke melder seg ledige hos Arbeids- og velferdsetaten.

Under pandemien var det større geografiske forskjeller i arbeidsledigheten enn vanlig. Det må ses i sammenheng med forskjeller i næringsstruktur, smitteutvikling og smitteverntiltak. Ledighetsnedgangen gjennom det siste året har vært bredt basert, se figur 3.3B, og ved utgangen av august 2022 var den registrerte ledigheten lavere enn før pandemien i alle yrkesgrupper og fylker. Men det var fortsatt forskjeller, med høyest ledighet i Vestfold og Telemark, og lavest i Nordland. Barne- og ungdomsarbeid, samt reiseliv og transport var yrkesgruppene med høyest andel helt ledige.

Bedringen i arbeidsmarkedet har gitt klar nedgang i langtidsledigheten, definert som personer med sammenhengende ledighet i over seks måneder. Ved utgangen av august 2022 var om lag 13 400 personer langtidsledige, eller nær 28 pst. av alle ledige. Likevel er det fortsatt noen grupper der flere enn før pandemien er langtidsledige, slik som personer uten fullført videregående opplæring. Hvis vi også inkluderer dem som har vært delvis tilbake i jobb, ser vi at antallet som har vært arbeidssøkere (dvs. helt ledig, delvis ledig eller arbeidssøker på tiltak) i over to år er vel 20 pst. høyere nå enn i perioden før pandemien, se figur 3.3C.

Antall personer som er registrert med nedsatt arbeidsevne, og har behov for ekstra oppfølging fra NAV-kontoret for å få eller beholde arbeid, har økt gjennom pandemien. I juni 2022 var 202 200 personer, tilsvarende 5,8 pst. av befolkningen i alderen 18–66 år, registrert med nedsatt arbeidsevne, det høyeste antallet siden 2015.

Av disse mottok to av tre arbeidsavklaringspenger, en økning på mer enn 1 prosentenhet, eller 6 200 personer, fra samme periode i 2021. Om lag halvparten av dem som blir registrert med nedsatt arbeidsevne kommer fra et arbeidsforhold med sykmelding. Mange med nedsatt arbeidsevne kommer over i jobb, men det er også mange som blir uføretrygdet. Av dem som sluttet å være registrert med nedsatt arbeidsevne i 3. kvartal 2021, var 35 pst. i jobb seks måneder senere, og ytterligere 16 pst. i arbeid mens de mottok ytelse eller oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, mens 31 pst. mottok uføretrygd.

Figur 3.3 Arbeidsledighet

Figur 3.3 Arbeidsledighet

1 Sesong- og bruddjustert serie for AKU-tall. Siste observasjon er august for registrert ledighet.

2 Langtidsarbeidssøkere er personer som har vært registrert som arbeidssøker (helt ledig, delvis ledig eller på tiltak) sammenhengende i minst 26 uker. Varighet regnes fra det tidspunktet en person første gang melder seg som arbeidssøker, eller når personen melder seg som arbeidssøker etter avbrudd på minst fire ukers varighet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Mobiliteten i arbeidsmarkedet er stor. Tall fra AKU viser at sysselsettingen økte med 40 000 personer fra 1. til 2. kvartal i år. Bak dette tallet er det store personbevegelser mellom ulike statuser. Noen gikk fra ledighet til sysselsetting (38 000), personer som av ulike grunner hadde stått utenfor arbeidsstyrken (trolig mange studenter) var blitt sysselsatt (99 000), andre var blitt arbeidsledige (14 000) eller gått ut av arbeidsstyrken (83 000) bl.a. på grunn av alder, utdanning, permisjoner og sykdom. Disse strømmene gir et bilde av dynamikken og mobiliteten i arbeidsmarkedet. Samtidig er det store jobbstrømmer, som gir uttrykk for kontinuerlig omstilling i arbeidsmarkedet. Bak en oppgang på rundt 195 000 arbeidsforhold (jobber) fra 2. kvartal 2021 til 2. kvartal 2022, skjuler det seg en bruttovekst på over 405 000 nye jobber, og et opphør på om lag 210 000 jobber, ifølge registertall fra SSB.

Sysselsetting blant personer med nedsatt funksjonsevne

I 2021 utgjorde personer som oppgir å ha nedsatt funksjonsevne i AKU 9 pst. av befolkningen i alderen 15–66 år. Denne gruppen er i mindre grad sysselsatt enn befolkningen for øvrig, med en sysselsettingsandel på om lag 38 pst. i 2021. I befolkningen ellers i samme aldersgruppe var sysselsettingsandelen i overkant av 78 pst.

Blant personer med nedsatt funksjonsevne som står utenfor arbeidsmarkedet, mottar 70 pst. uføretrygd. En del personer med funksjonsnedsettelser ønsker å komme i jobb ifølge AKU, men har ulike utfordringer som gjør det vanskelig. Deriblant er det en betydelig høyere andel som ikke fullfører videregående utdanning blant personer med funksjonsnedsettelse enn blant den øvrige befolkningen. Undersøkelser viser at utdanning har enda større betydning for sannsynligheten for å komme i arbeid for denne gruppen enn for den øvrige befolkningen. Enkelte kan også ha redusert arbeidsevne pga. sin funksjonsnedsettelse, noe som kan gjøre det vanskeligere å finne arbeid. Samtidig kan de oppleve strukturelle utfordringer i møte med arbeidslivet, som diskriminering eller mangel på kunnskap hos arbeidsgivere, eller mangel på tilgjengelighet og tilrettelegging. Mange personer med nedsatt funksjonsevne vil ha særlig behov for tilrettelegging. Bl.a. svarer om lag 45 pst. av de sysselsatte med funksjonsnedsettelse i AKU at de har fått tilrettelagt arbeidssituasjonen sin. Det kan være tilpasninger knyttet til fysisk tilrettelegging av arbeidsplassen, men også endringer i arbeidsoppgavene eller i arbeidstiden.

Arbeidstid

I underkant av tre av fire sysselsatte arbeider heltid. I enkelte næringer og yrker er deltidsandelen særlig høy. Fortsatt er det langt flere kvinner enn menn som jobber deltid, hhv. 37 mot 17 pst. Mønsteret er likevel slik at det i næringer hvor det er mye deltid for kvinner, også er mye deltid for menn.

Over tid har forskjellen i arbeidstid mellom menn og kvinner avtatt, noe som bl.a. må ses i sammenheng med en betydelig økning i utdanningsnivået blant kvinner. For kvinner i yngre aldersgrupper har det vært en markant reduksjon i deltidsandelen over tid, samtidig som det har vært en viss økning i deltidsandelen for menn.

Deltid er mer utbredt blant innvandrere, personer med kortere utdanning, og blant de yngste og eldste. Høy deltidsandel blant unge skyldes i hovedsak at en stor andel har utdanning som sin hovedaktivitet, mens de jobber deltid ved siden av. Omfanget er større blant unge kvinner enn unge menn. Det må ses i sammenheng med at kvinner i større grad enn menn fortsetter i høyere utdanning. Blant de eldste er helsesituasjon og muligheten til å kombinere pensjon og arbeid viktige forklaringer. Dette mønsteret gjenspeiles i tallene. Av dem som jobbet deltid i 2020, oppga bare noe over 60 pst. at de hadde sysselsetting som hovedsakelig virksomhet. Nær 25 pst. oppga skolegang som hovedbeskjeftigelse, mens 7 pst. oppga at de var alderspensjonister, førtidspensjonister eller uføre, ifølge AKU.

Den relativt høye deltidsandelen i Norge, og lavere tariffbestemt arbeidstid, bidrar til at antallet arbeidede timer per sysselsatt er lavt i Norge sammenlignet med mange andre land, se figur 3.4. Deltidsarbeid representerer en begrensning i utnyttelsen av arbeidskraftressursene, og det ligger et betydelig arbeidskraftpotensial i å få flere til å jobbe heltid.

Figur 3.4 Utførte timeverk årlig per sysselsatt.1 2019

Figur 3.4 Utførte timeverk årlig per sysselsatt.1 2019

1 Gjennomsnittlig utførte timeverk. Utførte timeverk tilsvarer antall faktiske arbeidstimer utført av alle sysselsatte personer i løpet av et år, og inkluderer tillegg for utført overtid og fradrag for fravær pga. sykdom, permisjon og ferie.

Kilde: Eurostat.

Tilknytningsformer

Andelen midlertidig ansatte har holdt seg forholdsvis stabil i flere år, selv om brudd i statistikken gjør det vanskelig å sammenligne nivåer før og etter 2021. Det var likevel en klar nedgang fra 2. kvartal 2021 til 2. kvartal 2022, på hele 1,3 prosentenheter. Dette kan skyldes tilfeldigheter under pandemien. I 2. kvartal var 8,3 pst. av de sysselsatte, svarende til 225 000 personer, midlertidig ansatt. Overnatting og servering, i tillegg til undervisning og helse- og sosialtjenester har størst omfang av midlertidige ansatte, målt i pst. Det er en noe større andel kvinner enn menn som er midlertidig ansatt. Andelen midlertidig ansatte avtar sterkt med alder. Blant unge under 25 år er vel 24 pst. midlertidig ansatt, mens andelen er 13 pst. i gruppen 25–29 år, og bare i overkant av 4 pst. i aldersgruppen 40–54 år.

Nærmere om arbeidsmarkedssituasjonen for unge

Arbeidsmarkedet for unge svinger normalt mer med konjunkturene enn for øvrige aldersgrupper. I perioder med høy økonomisk vekst kommer flere unge i arbeid, gjerne på deltid i kombinasjon med utdanning, og i perioder med mindre etterspørsel etter arbeidskraft blir unge mer berørt enn grupper med større arbeidslivserfaring.

Det gjenspeiles i sysselsettingstallene. Svingningene under pandemien var klart størst blant de unge, se figur 3.2. Nedgangen var større og oppgangen brattere. Andelen sysselsatte i alderen 15–24 år var på et rekordhøyt nivå i juni 2022, med 58,4 pst. Kombinasjonen av færre arbeidstakere på korttidsopphold i Norge, som demper konkurransen fra utenlandske arbeidere, og økt etterspørsel etter arbeidskraft innen deler av tjenestenæringene kan ha bidratt til at flere unge kommer inn i arbeidsmarkedet. Ifølge registertall har over halvparten av oppgangen i sysselsettingen blant unge det siste året kommet innen overnattings- og serveringsvirksomhet og i varehandelen.

Selv om unge beveger seg mer inn og ut av arbeidsstyrken enn eldre aldersgrupper, varierer også arbeidsledigheten mer for de yngste. Nedgangen i ledighet siden våren 2021 har vært størst blant de unge. Ved utgangen av august var den registrerte ledigheten 2,4 pst. i aldersgruppen 20–24 år, og 2,2 pst. blant 25–29-åringer. Det er en nedgang fra hhv. 3,3 pst. og 3,0 pst. i februar 2020. Ungdomsledigheten i Norge er forholdsvis lav i internasjonal sammenheng.

Etter to turbulente pandemiår, er arbeidsmarkedet for unge samlet sett godt. Men det gjelder ikke alle, og antall unge med nedsatt arbeidsevne har økt. I juni 2022 var om lag 45 000 unge under 30 år registrert med nedsatt arbeidsevne i Arbeids- og velferdsetaten, en oppgang på 320 personer eller 0,8 pst. fra juni 2021.

En spesiell oppmerksomhet er knyttet til unge under 30 år som verken er under utdanning eller i arbeid, den såkalte NEET-gruppen («Not in Employment, Education or Training»). NEET-raten er høyest for de eldste i aldersgruppen, og lav blant dem under 20 år. Over tid har det vært forholdsvis stor stabilitet i NEET-nivåene ifølge AKU, se figur 3.5. Brudd i AKU gjør at 2021-nivået ikke er direkte sammenlignbart med tidligere år, og vi har dermed ikke grunnlag for å si at NEET-ratene økte fra 2020 til 2021. Registerstatistikk, som også gir tall for NEETs, viser en klar nedgang fra 2020 til 2021. Nivået på NEET-gruppen i de to statistikkene er forskjellig på grunn av definisjonsforskjeller, hvor en viktig forskjell er knyttet til hvordan utdanning er definert. Selv om antallet NEETs er større om vi ser på registerstatistikken, er utviklingen i de to målene ganske lik fram til 2021.

Figur 3.5 Unge i alderen 15–29 år som verken er i jobb, utdanning eller annen opplæring. Pst. av alle i aldersgruppen. 2006–20211

Figur 3.5 Unge i alderen 15–29 år som verken er i jobb, utdanning eller annen opplæring. Pst. av alle i aldersgruppen. 2006–20211

1 Det ble gjennomført en større omlegging av AKU i 2021 som fører til et brudd i statistikken. Tall for 2021 er ikke bruddjustert, og nivået er derfor ikke direkte sammenlignbart med nivået i foregående år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Både stabiliteten i NEET-raten og at nivåene er lave sammenlignet med andre land, gir tilsynelatende liten grunn til bekymring. Men bildet er mer sammensatt. Andelen i NEET-gruppen er betydelig høyere for de med lite skolegang og for personer med innvandrerbakgrunn. I 2021 hadde over halvparten kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Og mens NEET-raten var 11 pst. for innvandrere under 30 år, var den 7 pst. for øvrig befolkning under 30 år. Samtidig synes NEET-gruppen i Norge å være forholdsvis marginalisert. Tidligere analyser har vist at andelen som mottar helserelaterte ytelser, og som dermed kan ha en lengre vei tilbake til jobb, er høyere i Norge enn i mange andre land.

Innvandring og nærmere om arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrere

Antallet korttidsinnvandrere og innvandringen til Norge generelt falt markert under pandemien, bl.a. som følge av innreiserestriksjoner og smitteverntiltak. Nettoinnvandringen tok seg likevel noe opp gjennom 2. halvår i 2021 og videre i 1. halvår i 2022. I 2. kvartal 2022 var det en nettoinnvandring på 17 700 personer, mot en negativ nettoinnvandring ett år tidligere. Tallene for 2. kvartal 2022 er særlig høye, noe som må ses i sammenheng med krigen i Ukraina og flyktningene derfra. Holdes disse utenfor, var nettoinnvandringen til Norge på i overkant av 3 000 personer.

Samtidig har arbeidsinnvandringen også tatt seg klart opp blant ikke-bosatte lønnstakere. I juni 2022 var det 26 900 flere korttidsinnvandrere enn i juni 2021, en oppgang på 44 pst. Personer fra EU-land i Øst-Europa står for over 70 pst. av oppgangen. Men til tross for oppgang, er det fremdeles færre ikke-bosatte lønnstakere enn på samme tid i 2019. At flere bedrifter i Norges Banks regionale nettverk melder om knapphet på arbeidskraft forklares bl.a. med at det har blitt vanskeligere å få tak i utenlandsk arbeidskraft.

Figur 3.6 Innvandring og arbeidsledighet for ulike landgrupper

Figur 3.6 Innvandring og arbeidsledighet for ulike landgrupper

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Innvandrere deltar i mindre grad i arbeid enn den øvrige befolkningen. Forskjellen har likevel blitt mindre de fem siste årene. Sysselsettingen blant innvandrere har økt mer enn i majoritetsbefolkningen, og særlig for personer fra Afrika og Asia. Andelen sysselsatte innvandrere økte særlig i 2021, noe som delvis var en gjeninnhenting fra året før. Innvandrere er i større grad sysselsatt i næringer som ble særlig rammet av pandemirestriksjoner, og hadde størst aktivitetsfall i 2020.

Ved utgangen av 2021 var sysselsettingsandelen nær 69 pst. blant innvandrere i aldersgruppen 20–66 år, og om lag 79 pst. i majoritetsbefolkningen.

Det er store variasjoner i sysselsettingen blant innvandrere, avhengig av landbakgrunn, kjønn og botid i Norge. Andelen i jobb er forholdsvis høy blant innvandrere fra land i Europa og Nord-Amerika, som i stor grad har kommet som arbeidsinnvandrere, og lav blant innvandrere fra land i Afrika og Asia som har kommet som flyktninger eller ved familiegjenforening til disse. Sysselsettingen er særlig lav blant kvinner i denne gruppen. Dette kommer bl.a. av at gruppen kommer fra land med lav grad av kvinner i utdanning og arbeid.

Også ledighetstall bekrefter den gode utviklingen i arbeidsmarkedet blant innvandrere det siste året. Den registrerte ledigheten blant innvandrere var 4,0 pst. ved utgangen av august 2022, en nedgang på om lag 40 pst. fra samme periode i 2021. Også blant den øvrige befolkningen falt ledigheten med om lag 40 pst. i samme periode. Dermed er ledigheten fremdeles klart høyere blant innvandrere enn for den øvrige befolkningen, selv om det er store forskjeller mellom ulike landgrupper, se figur 3.6C. Innvandrere utgjør nå rundt 45 pst. av alle registrerte helt ledige.

Nærmere om arbeidsmarkedssituasjonen for eldre

Eldre har i stadig større grad deltatt i arbeidslivet de siste 20 årene. Andelen sysselsatte har økt for alle årskull i alderen 60–74 år fra 2010 til 2022, se figur 3.7. Kombinasjonen av bedre helse, høyere utdanning og et gjennomgående godt arbeidsmarked er viktige forklaringer. Arbeidet for et inkluderende arbeidsliv1 og pensjonsreformen kan også ha bidratt til å øke yrkesaktiviteten, og det er en tydelig reformeffekt i den delen av privat sektor som omfattes av AFP-ordningen. De første årene etter 2010 var økningen spesielt stor for aldersgruppen 62–66 år. Fra 2015 har aldersgruppen 67–68 år stått for den største økningen, relativt sett. De siste årene har det også vært en økning i gjennomsnittlig avtalt arbeidstid for de eldste aldersgruppene. Utbruddet av koronaviruset førte til en nedgang i andelen sysselsatte i alle aldersgrupper i 2020. For de eldste kan beslutninger om å forlate arbeidslivet være mer endelig enn for yngre, men bedringen i arbeidsmarkedet siden våren 2021 har ført til at også flere eldre har kommet tilbake. Sysselsettingsandelene er nå gjennomgående høyere enn før pandemien, og arbeidsledigheten blant eldre har falt til lave nivåer.

Figur 3.7 Sysselsatte etter alder. Pst. av befolkningen i samme aldersgruppe. Bosatte 60–74 år. 2010–2022

Figur 3.7 Sysselsatte etter alder. Pst. av befolkningen i samme aldersgruppe. Bosatte 60–74 år. 2010–2022

Kilde: Statistisk sentralbyrå. Aa-registeret 2010–2014, f.o.m. 2015 a-ordningen.

Eldre arbeidstakere bytter jobb i mindre grad enn yngre. Samtidig har eldre arbeidsledige større vanskeligheter enn yngre med å komme tilbake i jobb.2 Norsk seniorpolitisk barometer viser at eldre arbeidssøkere gjennomgående vurderes som mindre attraktive enn yngre arbeidssøkere. Samtidig viser undersøkelsen at arbeidsgivernes grense for når en kompetent arbeidssøker er å betrakte som eldre, og derfor vurderes som mindre aktuell for å innkalles til intervju, har økt noe det siste tiåret.

3.3 Arbeidsmiljøtilstanden

De fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold. Analyser av europeiske arbeidsmiljødata viser at norske arbeidsforhold er jevnt over bedre enn i de fleste andre sammenlignbare land.3 Statens arbeidsmiljøinstitutts Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 viser at 9 av 10 arbeidstakere er tilfreds med jobben sin. Men selv om helhetsbildet er bra, er det ikke alltid sammenfall mellom høy trivsel og godt arbeidsmiljø eller risikofritt arbeid. Det er fortsatt utfordringer i flere bransjer og yrker, og deler av arbeidslivet er preget av høyt sykefravær og tidlig avgang.

Koronapandemien har bl.a. bidratt til at digitaliseringen av arbeidslivet har skutt fart, med mange positive følgekonsekvenser, men også endringer som for mange vil kunne være utfordrende. Arbeidets organisering har i flere virksomheter endret seg betydelig, med det utfall at også arbeidsmiljøene er i endring.4 Under pandemien var særlig tre aspekter framtredende; økt jobbusikkerhet og mindre forutsigbarhet, økt smittefare og endringer i arbeidsinnhold i yrker med kritiske samfunnsfunksjoner, samt utbredt bruk av hjemmekontor i store deler av arbeidslivet.5 Eventuelle langvarige virkninger av dette kjenner vi enda ikke. En gjennomgang av eksisterende internasjonal forskning om arbeid hjemmefra og sammenhengen til helse og arbeidsmiljø, viser at vi mangler kunnskap om langsiktige konsekvenser av hjemmekontorarbeid og særlig fra perioder som ikke har vært preget av pandemitiltak.6

Mye tyder på at arbeidsinnhold og måten å jobbe på vil kunne endre seg videre framover. Teknologiutviklingen vil også kunne bidra til å begrense enkelte yrkeseksponeringer knyttet til manuelle arbeidsoperasjoner, mens nye eksponeringer vil komme til. Gode arbeidsmiljøforhold har tradisjonelt vært en konkurransefordel og en av bærebjelkene i et bærekraftig norsk arbeidsliv, som har gitt grunnlaget for bl.a. høyt jobbengasjement og muligheter til å kunne stille høye krav i arbeidet. Det vil være viktig å opprettholde en høy arbeidsmiljøstandard også i den videre utviklingen av arbeidslivet framover.

Generelt har demografisk, teknologisk og global utvikling ført til at behovet og muligheten for større fleksibilitet i arbeidslivet har økt. En slik fleksibilitet bl.a. ved økt bruk av hjemmekontor, kan påvirke jobbtilhørighet, tilknytnings- og ansettelsesformer, kjønnsbalanse i arbeidslivet, rekruttering til yrker med økende personellbehov uten mulighet til fjernarbeid og produktivitet. Endringer i nærings- og yrkessammensetning gir også behov for omstilling.

Veksten i tjenesteytende sektor har ført til at stadig flere jobber i yrker preget av kunde-, bruker- og pasientrelasjoner med utfordringer knyttet til emosjonelle krav, rollekonflikter og vold og trusler i enkelte yrkesgrupper. Undersøkelser7 viser bl.a. at utdannede innen helse-, sosial- og idrettsfag er blant de mest utsatte for vold og trusler. Også utdannede innen samferdsel, sikkerhet og servicefag, samt lærere og pedagogisk utdannede er mer utsatt enn landsgjennomsnittet. Kvinner er også gjennomgående mer utsatte enn menn.

Boks 3.1 De største helseutfordringene blant yrkesaktive

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021, utgitt av Statens arbeidsmiljøinstitutt, gir en oversikt over status og utviklingstrekk på det norske arbeidsmiljøområdet. Ny faktabok skal etter planen utgis medio 2024. Parallelt med dette vil datagrunnlaget utvides, noe som vil tilgjengeliggjøre mer finmaskede analyser på yrkes- og bransjenivå.

De største helseutfordringene blant norske yrkesaktive, både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet, er muskel- og skjelettplager og lettere psykiske plager som angst og depresjon.

Forekomsten av selvrapporterte muskel- og skjelettplager har vist en svak økning blant sysselsatte de siste 20 årene. Også forekomsten av psykiske plager har økt noe siden 2009.

Psykiske lidelser har de senere årene blitt mer utbredt som medisinske diagnoser i tilknytning til både sykefravær og uføretrygd.

Videre er fortsatt flere av de tradisjonelle fysiske, kjemiske og mekaniske arbeidsmiljøeksponeringene utbredt i mange yrker.

Statens arbeidsmiljøinstitutts overvåkningsdata indikerer at om lag 34 pst. av de med minst ett sykefravær på mer enn 14 dager siste år, oppgir at fraværet helt eller delvis skyldtes forhold på arbeidsplassen.8 Tidligere vitenskapelige studier basert på overvåkningsdata indikerer at en betydelig andel av det legemeldte fraværet som overstiger 40 dager i løpet av et år kan tilskrives mekaniske eksponeringer (25 pst.)9 og psykososiale risikofaktorer (15 pst.)10 på arbeidsplassen.

Arbeidsskader antas å utgjøre om lag 11 pst. av alle skadetilfeller i Norge, og det er særlig høy skaderisiko blant unge menn og utenlandske arbeidstakere. Det er fortsatt knyttet noe usikkerhet til datagrunnlaget for arbeidsskader, bl.a. grunnet underrapportering. Tallet på registrerte arbeidsskadedødsfall har gått betydelig ned i et lengre tidsperspektiv, men har vært nokså stabilt de siste årene. I 2021 registrerte Arbeidstilsynet 31 arbeidsskadedødsfall, mot 28 i 2020 og 29 i 2019.

Om HMS-nivået i petroleumsvirksomheten

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) består av fire årlige rapporter. Hovedrapport, landrapport og sammendragsrapport for sokkelen publiseres i april. Akutte utslipp publiseres i oktober. RNNP bygger på innrapportering fra næringen og gjennomføring av spørreundersøkelse om arbeidsmiljø. Det er utviklet særlige storulykkeindikatorer, og utviklingen på arbeidsmiljøområdet må også ses i sammenheng med utviklingen knyttet til risiko for storulykker.

RNNP viser at over tid har HMS-nivået i petroleumsvirksomheten utviklet seg i en positiv retning, og myndighetene og partene er enige om at sikkerhetsnivået i næringen i Norge er høyt. Storulykkeindikatoren, som reflekterer både antall alvorlige hendelser og hendelsenes potensial for tap av liv, viser i hovedsak en langsiktig positiv utvikling. Utviklingen på enkelte områder viser likevel at det er behov for bedre forebyggende arbeid og tilpasset oppfølging av risiko.

Antall hendelser med storulykkepotensial på sokkelen har ligget på et stabilt lavt nivå siden 2012. Nivået i perioden 2012–2021 er lavere enn i forutgående periode. Resultatene for landanleggene viser imidlertid en økning i antall hendelser med storulykkepotensial siden 2019, først og fremst innen uantente hydrokarbonlekkasjer. I tillegg viser resultatene at det har vært en svak oppgang i alvorlige personskader på landanleggene fra 2020 til 2021.

Risikoen knyttet til arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten har i hovedsak hatt en positiv utvikling over tid, men næringen har fortsatt enkelte arbeidsmiljøutfordringer. Det underbygges også av at det har vært et økende antall varsler og bekymringsmeldinger til Petroleumstilsynet de siste årene, bl.a. knyttet til omstilling og effektivisering. Tall fra RNNP 2021 viser at det på norsk sokkel ble meldt 161 rapporteringspliktige personskader til Petroleumstilsynet i 2021, mot 202 i 2020 og 234 i 2019. 27 av disse skadene ble klassifisert som alvorlige i 2021 mot 28 i 2020 og 33 i 2019. Siden 2010 har det vært to dødsulykker i norsk petroleumsvirksomhet.

For nærmere omtale av arbeidsmiljø og sikkerhet i arbeidslivet, se omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

3.4 Utviklingen for lavinntektsgrupper

Det store flertallet i den norske befolkningen har høy levestandard og gode levekår. Sett under ett har inntektene til norske husholdninger fått et betydelig løft de siste 30 årene. Samtidig er inntektsfordelingen blitt noe skjevere. Inntektsutviklingen for tidelen av befolkningen med lavest inntekt har vært svakere enn for øvrige grupper, mens utviklingen i inntektene for tidelen med høyest inntekt har vært sterkere. Inntektsveksten til husholdningene har vært svak de siste årene.

Norge er blant landene med lavest målt inntektsulikhet. Høy grad av likhet i Norge og de øvrige nordiske landene settes gjerne i sammenheng med gode oppvekstsvilkår for barn og unge, gratis utdanning, koordinert lønnsdannelse og små lønnsforskjeller, et omfordelende skattesystem og et velorganisert arbeidsliv. Offentlig finansierte velferdstjenester som barnehage, skole og utdanning og helse- og omsorgstjenester er viktige for alle innbyggere, og bidrar også til å fremme likhet i muligheter. Verdien av offentlige tjenester utgjør en større andel av inntekten for personer med lav inntekt enn for personer med høy inntekt. Offentlig finansierte velferdstjenester bidrar dermed til å redusere forskjeller i levekår.

Det er forholdsvis høy grad av sosial mobilitet i Norge, og tendensen til at ulikhet går i arv er mindre enn i mange andre land. Økonomisk vekst som har kommet brede lag av befolkningen til gode, høy sysselsetting og en godt utbygd velferdsstat har bidratt til at omfanget av fattigdom og lavinntekt er mindre i Norge enn i de fleste andre land.

Omfanget av lavinntekt

Til tross for høy sysselsetting og universelle velferdsordninger, rammes enkeltpersoner og familier av fattigdom og lavinntekt også i Norge. En andel av befolkningen har økonomiske ressurser som avviker betydelig fra det generelle inntektsnivået i samfunnet. Noen har så lav inntekt og levestandard at dette begrenser deres deltakelse i samfunnet.

Inntekt er en sentral indikator på fattigdom, men det er også andre levekårsfaktorer som ikke fanges opp av inntektsmålet alene. Et rent inntektsbegrep inkluderer kontantinntekter og stønader, men fanger bl.a. ikke opp verdien av offentlige tjenester. En mye brukt indikator på fattigdom og levekårsproblemer er likevel andelen personer med inntekt under et gitt nivå. Andelen med lavinntekt og sammensetningen av lavinntektsgruppen påvirkes i stor grad av hvordan en definerer lavinntekt, se boks 3.2.

Boks 3.2 Lavinntekt som indikator på fattigdom og levekårsproblemer

Det er vanlig å bruke relativ lavinntekt som en indikator på fattigdom. Det tas da utgangspunkt i det generelle inntektsnivået i befolkningen. Lavinntektsgrensen settes i et bestemt forhold til medianinntekten, vanligvis 60 pst. eller 50 pst. av medianinntekten. Medianinntekten er den inntekten som deler befolkningen i to like store deler, der den ene halvparten har lavere inntekt enn medianinntekten, og den andre halvparten har høyere inntekt. EU bruker 50 pst. eller 60 pst. (EU-50 og EU-60), og OECD 50 pst. (OECD-50), av medianinntekten som indikator på fattigdom. EU og OECD vekter også stordriftsfordeler ulikt. Norge har ingen fastsatt lavinntektsgrense, og OECDs og EUs grenser for lavinntekt brukes derfor ofte når omfanget av lavinntekt skal kartlegges. EU-60-målet er mest brukt i Norge, og er en indikator på andelen personer i risiko for fattigdom («at-risk-of-poverty»).

Inntektsbegrepet omfatter de fleste kontante inntekter husholdningene mottar, dvs. summen av alle yrkesinntekter, kapitalinntekter og offentlige stønader, fratrukket skatt. Det er som nevnt en del faktorer som påvirker husholdningens økonomiske ressurser, men som ikke omfattes av inntektsbegrepet. Dette gjelder bl.a. verdien av offentlige tjenester, hjemmeproduksjon og verdien av egen bolig.

Studenthusholdninger holdes ofte utenfor, både fordi studier er en forbigående fase og fordi studielån ikke regnes som inntekt i inntektsundersøkelsen.

For å kunne sammenligne inntekten til husholdninger med ulik størrelse og sammensetning, justeres husholdningsinntekten ved hjelp av en såkalt ekvivalensskala for å ta høyde for stordriftsfordeler. Ifølge EUs ekvivalensskala trenger en familie med to voksne og to barn en inntekt tilsvarende 2,1 ganger inntekten til en enslig for å ha samme levestandard.

Det er vanlig å ta utgangspunkt i lavinntekt over tid for å unngå at kortsiktige svingninger i inntekten slår ut i indikatorene. Langvarig lavinntekt øker risikoen for fattigdom og levekårsproblemer. Som en indikator på fattigdom tas det i Norge ofte utgangspunkt i vedvarende lavinntekt målt som at gjennomsnittsinntekten i en treårsperiode ligger under en lavinntektsgrense satt ved 60 pst. av medianinntekten med EUs ekvivalensskala (EU-60).

Andelen med vedvarende lavinntekt har vært relativt stabil siden slutten av 1990-tallet og på 2000-tallet, men har økt siden 2010. Inntektene til lavinntektsgruppen har også vokst noe mindre enn veksten i medianinntekten, selv om også denne gruppen over tid har hatt en betydelig inntektsvekst. I treårsperioden 2018–2020 hadde 10,1 pst. av befolkningen, ca. 507 000 personer, en inntekt under 60 pst. av medianinntekten. Dette var samme andel som forutgående treårsperiode, og en økning på om lag 4 000 personer.

Forekomsten av vedvarende lavinntekt er høyere blant yngre som bor alene, enslige forsørgere, barnerike familier, personer med innvandrerbakgrunn og blant aleneboende minstepensjonister, enn i befolkningen for øvrig. Sammensetningen av lavinntektsgruppen har endret seg over tid. Endrede familiemønstre, med flere aleneboende, har isolert sett bidratt til økt forekomst av lavinntekt, ettersom éninntektshusholdninger er mer utsatt for lavinntekt enn husholdninger med to inntekter. Andelen med lavinntekt har økt blant barnefamilier med små barn og enslige forsørgere, og dette må ses i sammenheng med inntektsutviklingen for disse gruppene, samt økningen i antall personer med innvandrerbakgrunn. Forekomsten av lavinntekt blant ungdom og unge voksne har også økt. Utviklingen skyldes at flere unge har fått en svakere tilknytning til arbeidsmarkedet.

Lavinntekt blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre

Forekomsten av vedvarende lavinntekt blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre ligger fortsatt på et høyt nivå. 28,6 pst. av alle innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre hadde, målt ut fra EU-60, vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2018–2020. Andelen er enda høyere for personer med landbakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa.

Sannsynligheten for å ha vedvarende lavinntekt varierer betydelig etter landbakgrunn, innvandringsgrunn og botid. Mens 47 pst. av alle innvandrere med kort botid (tre år) tilhørte husholdninger med vedvarende lavinntekt i 2018–2020, var tilsvarende andel 21 pst. for dem med lang botid (ti år eller mer).

Inntektsnivået henger tett sammen med deltakelse i arbeid. Innvandrergrupper med lave sysselsettingsandeler har også større risiko for å havne under lavinntektsgrensen. For eksempel er medianinntekten lavest blant flyktninger og høyest blant arbeidsinnvandrere.

Inntektsnivået øker med botid i Norge, noe som gjelder for alle innvandrere uavhengig av landbakgrunn og innvandringsgrunn (SSB, 2020).

Barn i familier med lavinntekt

Det har over en tid vært en økning i andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Utviklingen er bl.a. forklart av et større innslag av barnefamilier med svak yrkestilknytning. Mange av disse har innvandrerbakgrunn. Det har også vært en økning i lavinntekt blant barn i den øvrige befolkningen, hovedsakelig blant barn som lever med enslig forsørger. Barn med bakgrunn fra landgrupper der familiene er store og yrkesaktiviteten blant mødre er lav, er klart overrepresentert i lavinntektsgruppen. I perioden 2018–2020 levde om lag 115 000 barn (11,7 pst. av alle barn) i husholdninger med vedvarende lavinntekt målt med EU-60. Dette er en like stor andel og antall som foregående treårsperiode. Av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har nesten seks av ti innvandrerbakgrunn.

Lavinntekt blant alderspensjonister og uføretrygdede

Lavinntekt i andre grupper, bl.a. alderspensjonister, har gått betydelig ned over tid. Pensjonister har hatt relativt god inntektsvekst de senere årene. Dette skyldes bl.a. økt yrkesaktivitet blant eldre og høyere pensjonsopptjening blant nye pensjonistkull. Videre er minste pensjonsnivå til enslige alderspensjonister økt i flere omganger. Aleneboende minstepensjonister er imidlertid fremdeles overrepresentert i lavinntektsgruppen.

Andelen uføretrygdede med vedvarende lavinntekt økte i 2018–2020, og var på 12,3 pst. mot 11,3 pst. i foregående treårsperiode.

Levekår blant personer med lavinntekt

Levekårsundersøkelsene viser at lavinntektshusholdninger i større grad enn andre husholdninger rapporterer om materielle og sosiale mangler. Personer med lavinntekt har oftere dårlig helse, bor oftere alene og har mindre sosial kontakt enn andre. Barn i lavinntektshusholdninger opplever først og fremst at de ikke har tilgang til de samme sosiale godene i form av fritidsaktiviteter, skoleaktiviteter og ferie som andre barn.

Eurostat har utviklet en indikator for risiko for fattigdom og sosial ekskludering («at–risk-of-poverty» or social exclusion, AROPE) som dekker flere levekårsfaktorer. Indikatoren fanger både opp de som bor i husholdninger med (årlig) lavinntekt, de som tilhører husholdninger med lav arbeidsintensitet og de som av økonomiske grunner har betydelige materielle mangler. Ifølge AROPE-indikatoren er andelen av befolkningen med risiko for fattigdom og sosial ekskludering i Norge blant de laveste i Europa. Om lag 16 pst. av befolkningen i Norge er i risikosonen for fattigdom eller sosial ekskludering, mot i overkant av 21 pst. i gjennomsnitt i EU.

Det er stor forskjell på å ha en gitt kontantinntekt i et land der sentrale velferdstjenester er gratis eller subsidierte, og å ha den samme inntekten i et land der slike tjenester må kjøpes i det private markedet. Som følge av et generelt høyt inntektsnivå er dessuten lavinntektsgrensen høyere i Norge enn i de fleste andre land, og lavinntektsgruppen vil ha en høyere levestandard enn i land med et lavere gjennomsnittlig inntektsnivå. Det kan likevel være utfordrende å ha lav inntekt i et land som Norge der store deler av befolkningen har høy levestandard og gode levekår.

Ved å inkludere verdien av offentlige tjenester i inntektene til husholdningene blir anslagene for ulikhet og fattigdom lavere enn det som er kjent fra den offisielle statistikken. Studier har vist at inntektsulikheten (basert på inntekt etter skatter og overføringer) i Norge reduseres med om lag 20 pst. dersom verdien av statlige og kommunale tjenester legges til husholdningenes inntekter.11 Det er også anslått at andelen med lavinntekt nærmere halveres dersom verdien av kommunale tjenester regnes med.

3.5 Utviklingen i helserelaterte ytelser

Mange mottakere sammenlignet med andre land

Andelen mottakere av helserelaterte ytelser i Norge ligger høyt sammenlignet med de fleste andre land.12 Med helserelaterte ytelser menes her sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Ifølge OECD er både sykefraværet og den samlede andelen mottakere av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd høyere i Norge enn i sammenlignbare land, jf. figur 3.8.

Figur 3.8 Andel mottakere av helserelaterte ytelser, pst. av befolkningen 20–64 år, 2017 eller seneste år

Figur 3.8 Andel mottakere av helserelaterte ytelser, pst. av befolkningen 20–64 år, 2017 eller seneste år

Panel A. I figuren inkluderer helserelaterte trygdeordninger arbeidsavklaringspenger og uføretrygd for Norge.

Panel B. Antall sykefraværsdager er basert på tall fra AKU som måler om intervjuobjektene var borte fra jobben deler av eller hele referanseuken grunnet sykdom eller skade. Tallene i figuren er ikke korrigert for at AKU-tall som regel undervurderer sykefraværet sammenlignet med administrative data. Nivået på sykefraværsdagene avviker dermed fra tallene OECD bruker i sin landrapport om Norge (OECD Economic Survey – Norway 2019), der OECD gjør slike korrigeringer.

Kilde: OECD.

At Norge har mange mottakere av helserelaterte ytelser, er dels et uttrykk for et godt utbygd velferdssystem med mål om sosial og økonomisk utjevning. Videre fører en høy andel sysselsatte også til at flere har rett til inntektsrelaterte ytelser, og det påvirker også hvilket nivå de kan få på ytelsene.

Stabil andel mottakere

Fra 2001 til 2010 var andelen mottakere av helserelaterte ytelser13 forholdsvis stabil på rundt 18 pst, jf. figur 3.9. Andelen var så avtakende fram til 2019, men har de siste to årene igjen økt og nærmet seg i 2021 igjen 18 pst. Den siste økningen må ses i sammenheng med koronapandemien, jf. boks 3.3 nedenfor.

Antall mottakere av helserelaterte ytelser14 var ved utgangen av 2021 i overkant av 600 000, mot knapt 500 000 mottakere 20 år tidligere.

Figur 3.9 Antall mottakere av helserelaterte ytelser 18–66 år (venstre akse) og mottakere som andel av befolkningen 18–66 år (høyre akse), korrigert for at man kan motta mer enn én ytelse samtidig. Antall i tusen. Andel i pst. Tall ved utgangen av året 2001–2021

Figur 3.9 Antall mottakere av helserelaterte ytelser 18–66 år (venstre akse) og mottakere som andel av befolkningen 18–66 år (høyre akse), korrigert for at man kan motta mer enn én ytelse samtidig. Antall i tusen. Andel i pst. Tall ved utgangen av året 2001–2021

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Figur 3.10 Bosatte mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger1 og uføretrygd som andel av befolkningen (bosatt i Norge) 18–66 år. Andel i pst.2 Tall ved utgangen av året 2001–2021

Figur 3.10 Bosatte mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger1 og uføretrygd som andel av befolkningen (bosatt i Norge) 18–66 år. Andel i pst.2 Tall ved utgangen av året 2001–2021

1 Arbeidsavklaringspenger inkluderer yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

2 Summen av andelene i figuren vil avvike noe fra figur 3.9 ettersom det er mulig å motta flere av ytelsene samtidig.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Andelen av befolkningen som mottar sykepenger har vært forholdsvis stabil siden 2004, bortsett fra en økning i 2020 som må ses i sammenheng med koronapandemien. Andelen av befolkningen som mottar arbeidsavklaringspenger har hatt en nedadgående trend fra 201115 fram til utbruddet av pandemien, se figur 3.10. Andelen med uføretrygd gikk klart ned fra 2004 til 2009, etter innføringen av tidsbegrenset uførestønad. I de påfølgende årene var andelen forholdsvis stabil, men har så økt siden 2016. Økningen for uføretrygd må bl.a. ses i sammenheng med nedgangen i mottak av arbeidsavklaringspenger fram til 2019.16 De siste par årene har antall mottakere av arbeidsavklaringspenger igjen økt, og antall mottakere av uføretrygd har flatet ut. Særregler knyttet til koronapandemien har påvirket denne utviklingen, jf. omtale i boks 3.3.

Overgang mellom ytelsene

Det er nær sammenheng mellom utviklingen i de ulike helserelaterte ytelsene. Blant dem som startet å motta arbeidsavklaringspenger i 1. kvartal 2022, mottok i underkant av 63 pst. sykepenger to måneder tidligere. Blant dem som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i 2. kvartal 2021, mottok i underkant av 35 pst. uføretrygd seks måneder senere (uten å kombinere dette med arbeid). Den reelle overgangen til uføretrygd var imidlertid høyere, ettersom det i tillegg var i underkant av 13 pst. som kombinerte arbeid og uføretrygd. Statistikk for nye mottakere av uføretrygd i 1. kvartal 2022 viser dessuten at knapt 68 pst. av disse var registrert som mottakere av arbeidsavklaringspenger to måneder forut for uføretrygd.

Mange kombinerer en helserelatert ytelse med arbeid

Å motta en helserelatert ytelse er ikke nødvendigvis det samme som å stå utenfor arbeidslivet. Flere av dem som mottar en helserelatert ytelse, har et arbeidsforhold som de har midlertidig fravær fra. Andre kombinerer arbeid med en gradert (delvis) trygdeytelse. Mange mottar dessuten en ytelse bare deler av året, og mange går tilbake til arbeid etter en stund. Dette gjelder særlig tidlig i stønadsforløpet. Antall mottakere av helserelaterte ytelser gjenspeiler derfor ikke direkte antall personer som står utenfor arbeidslivet.

Tilknytningen til arbeidslivet varierer mellom ordningene og gjenspeiler utformingen av disse. I sykepengeordningen er gjennomstrømmingen av mottakere stor.17 De aller fleste sykepengemottakere er også i et arbeidsforhold. Nesten halvparten (44 pst.) av alle som var sykmeldt utover arbeidsgiverperioden på 16 dager i 2021, kombinerte arbeid og sykepenger gjennom bruk av gradert sykmelding på ett eller flere tidspunkter av sykepengeperioden. Av alle avsluttede sykefraværstilfeller med varighet over 16 dager i 2021 var mer enn ni av ti registrert i arbeid seks måneder etter en avsluttet sykmeldingsperiode (enten kun i arbeid eller i arbeid kombinert med ytelse).

Også for mottakere av arbeidsavklaringspenger er gjennomstrømmingen forholdsvis høy. Nesten halvparten (49 pst.)18 av mottakerne av arbeidsavklaringspenger var i arbeid på ett eller flere tidspunkt i løpet av 2021. Av dem som sluttet å motta arbeidsavklaringspenger i løpet av 2021, var rundt 40 pst. i arbeid seks måneder senere. Av disse var drøyt halvparten kun i arbeid enten på heltid eller deltid, mens resten kombinerte arbeid med en ytelse – i mange tilfeller uføretrygd.

Det er svært få som slutter å motta uføretrygd og begynner å jobbe full tid, men en del mottakere av uføretrygd vil i perioder arbeide noe ved siden av uføretrygden. I løpet av 2021 var 20 pst. av alle som har mottatt uføretrygd, i arbeid på ett eller flere tidspunkt.19

Noen faktorer bak utviklingen

Forklaringen på utviklingen i bruken av helserelaterte ytelser over tid er sammensatt. Ettersom det er store forskjeller i mottak av disse ytelsene mellom kjønn, aldersgrupper og befolkningsgrupper, vil endringer i befolkningssammensetningen på lengre sikt kunne påvirke utviklingen i andelen mottakere. I hvilken grad det er tilgjengelig arbeid for personer med nedsatt arbeids- eller inntektsevne, har også betydning for antall mottakere av ytelsene. Den høye andelen som mottar en helserelatert ytelse, er dermed i noen grad et utrykk for at personer med helseproblemer har utfordringer med å få innpass i arbeidslivet. På kortere sikt vil også konjunktursituasjonen kunne påvirke utviklingen i bruken av ytelsene. I tillegg vil regelendringer kunne påvirke både samlet bruk av ytelsene og fordelingen mellom dem.

En rekke analyser utført av Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at situasjonen og utviklingen i arbeidsmarkedet har betydning for b| ruken av helserelaterte ytelser i befolkningen. En analyse av utviklingen i legemeldt sykefravær i perioden 2000–2012 viser for det første en tendens til at færre nye sykefravær ble påbegynt ved høy ledighet. For det andre økte gjennomsnittlig varighet av sykefravær som startet i perioder hvor antall nye arbeidsledige økte.20 Andre analyser viser at økt ledighet trekker i retning av hhv. en økning i antall personer med oppbrukte sykepengerettigheter21 og redusert sannsynlighet for overgang til arbeid for mottakere av arbeidsavklaringspenger.22 Det foreligger også analyser som peker på at antall nye mottakere av arbeidsavklaringspenger øker når ledigheten øker.23 For ungdom i gråsonen mellom arbeidsledighet og helseproblemer som får innvilget arbeidsavklaringspenger i stedet for dagpenger eller økonomisk sosialhjelp, er det påvist større risiko for overgang til varig uføretrygd.24 Nedgangskonjunkturer kan derfor gi uheldige langtidseffekter.

Videre viser flere analyser at utviklingen i sykefraværet har stor betydning for antall nye mottakere til de øvrige helserelaterte ytelsene. Når antallet som bruker opp sykepengerettighetene går ned, blir overgangen til mer langvarige helserelaterte ytelser isolert sett også redusert.25

Boks 3.3 Koronapandemiens påvirkning på de helserelaterte ytelsene

For å begrense risikoen for smittespredning og sikre inntekt ved koronarelatert fravær, ble det våren 2020 innført flere midlertidige utvidelser i regelverket for sykepenger, omsorgspenger og arbeidsavklaringspenger. For en nærmere omtale av disse særreglene, se del II, Programkategori 29.50. Særreglene og smittesituasjonen har ført til økt bruk av både sykepenger, omsorgspengedager og arbeidsavklaringspenger. I tillegg har forsinkelser i avklaringsløpene og et vanskeligere arbeidsmarked påvirket antall mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Mange av de midlertidige koronareglene er allerede avviklet. Særreglene som fortsatt gjelder, har varighet ut 2022. For arbeidsavklaringspenger innebar det første koronatiltaket at det ble gitt seks måneders forlengelse av stønadsperioden for de fleste mottakerne av arbeidsavklaringspenger. Tiltaket vil også få virkninger etter 2022. Dette skyldes utgifter til arbeidsavklaringspenger for mottakere som var tidlig i stønadsløpet da forlengelsen ble gitt, og som har lengre stønadsløp.

Koronapandemien førte dessuten til en kraftig økning i antall permitterte og arbeidsledige. At mange har blitt rammet av langvarig ledighet, kan gi negative konsekvenser for videre tilknytning til arbeidslivet. Det kan også øke sannsynligheten for overgang til helserelaterte ytelser. Eksempelvis har antall langvarige sykefravær økt, noe som etter hvert kan føre til økt overgang til arbeidsavklaringspenger og på sikt uføretrygd. Samtidig har arbeidsledigheten ikke vært lavere siden 2008, noe som reduserer faren for slike negative langsiktige virkninger.

Siden 2001 har det blitt flere i de eldste aldersgruppene i arbeidsdyktig alder i Norge. Ettersom helsen blir dårligere med alderen, bidrar dette isolert sett til at flere mottar helserelaterte ytelser. I de eldste aldersgruppene har samtidig en stadig lavere andel mottatt helserelaterte ytelser fra 2001 og fram til koronapandemien slo inn i 2020, jf. figur 3.11. En studie har undersøkt betydningen av endringer i alderssammensetning og utdanningsnivå for veksten i helserelaterte ytelser fra 1994 til 2006. Studien finner at selv om en økende andel eldre isolert sett har bidratt til veksten, har samtidig økt utdanningsnivå trukket i motsatt retning. Det konkluderes med at disse langt på vei utlikner hverandre, slik at de samlet kan forklare svært lite, om noe, av endringen i mottak av helserelaterte ytelser i perioden.26 Utviklingen de siste 20 årene må derfor forklares av andre forhold.

Eksempler på slike forhold kan være endringer i befolkningens helse og forhold på arbeidsmarkedet. Siden 2001 har forventet levealder økt betydelig, og økt levealder er det tydeligste målet på bedret helsetilstand i befolkningen. Dette trekker isolert sett i retning redusert mottak av helserelaterte ytelser. Hvis det er blitt lettere å være i arbeidslivet med redusert helse sammenlignet med tidligere, vil også dette trekke i retning av en lavere andel på helserelaterte ytelser.27 Endringer i regelverk, herunder økt satsing på aktivitetskrav, økt vekt på kontakt med arbeidslivet i sykdomsperioden og endringer i vilkår for stønadene og maksimale stønadsperioder, påvirker også utviklingen.

Figur 3.11 Mottakere av helserelaterte ytelser i alderen 18–29 år og 60–66 år som andel av befolkningen i disse aldersgruppene, korrigert for at man kan motta mer enn én ytelse samtidig. Andel i pst. Tall ved utgangen av året 2001–2021

Figur 3.11 Mottakere av helserelaterte ytelser i alderen 18–29 år og 60–66 år som andel av befolkningen i disse aldersgruppene, korrigert for at man kan motta mer enn én ytelse samtidig. Andel i pst. Tall ved utgangen av året 2001–2021

For unge i alderen 18–29 år har andelen mottakere av helserelaterte ytelser vært forholdsvis stabil og variert mellom 6,4 pst. og 7,1 pst. i perioden 2001 og fram til koronapandemien, jf. figur 3.11. Andelen unge mottakere av sykepenger er redusert, samtidig som den samlede andelen av unge som mottar enten arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd har økt. Andelen unge uføretrygdede står for mesteparten av økningen. Noe av økningen i denne andelen skyldes at flere barn med alvorlige helseproblemer vokser opp og når voksen alder. I tillegg har avviklingen av den tidligere ordningen med tidsbegrenset uførestønad (2004–2010) ført til at flere unge får innvilget uføretrygd på et tidligere tidspunkt i stedet for først å gå på den midlertidige stønaden.28 Innføringen av arbeidsavklaringspenger med en fast varighet har bidratt til at avklaringen må skje raskere nå enn tidligere. Varighetsbegrensningene på AAP har også gjennomgått flere innstramminger i senere år.

Et særtrekk ved den demografiske utviklingen er høy arbeidsinnvandring fra midten av 2000-tallet fram til 2011. Den høye arbeidsinnvandringen har bidratt til å trekke ned andelen som mottar helserelaterte ytelser, fordi innvandringen har vært særlig høy i aldersgrupper med lav trygdetilbøyelighet. I tillegg har nyankomne innvandrere i mindre grad opparbeidet seg trygderettigheter. Figur 3.12 viser at andelen mottakere av helserelaterte ytelser blant bosatte født i Norge, i hele perioden har vært større enn andelen blant alle bosatte. Differansen mellom gruppene økte fram t.o.m. 2014, og har deretter vært uendret fram t.o.m. 2019. I de to siste årene har differansen igjen sunket noe.

Figur 3.12 Mottakere av helserelaterte ytelser som andel av befolkningen i alderen 18–66 år. Bosatte personer født i Norge og alle bosatte. 2001–2021. Pst.

Figur 3.12 Mottakere av helserelaterte ytelser som andel av befolkningen i alderen 18–66 år. Bosatte personer født i Norge og alle bosatte. 2001–2021. Pst.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Studier har vist at flere innvandrergrupper på lengre sikt har hatt fallende sysselsettingsandeler og økt overgang til helserelaterte ytelser.29 I den grad innvandrere bosetter seg permanent i Norge, vil innvandringens effekt på mottak av helserelaterte ytelser i befolkningen dermed kunne endre seg over tid.

Mange potensielle årsverk går tapt

Den samfunnsmessige betydningen av mottak av helserelaterte ytelser i befolkningen kan illustreres ved å se på årsverk tapt som følge av mottak av disse ytelsene. Figur 3.13 viser et estimat på utviklingen i denne størrelsen. Med tapte årsverk knyttet til mottak av helserelaterte ytelser menes her hvor mange ekstra årsverk det ville utgjort dersom alle som hadde legemeldt sykefravær, eller som mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, i stedet hadde vært i heltidsarbeid. Tallene gir et mål på en teoretisk arbeidskraftreserve, og kan ikke tolkes som et realistisk anslag på hvor mange som kan komme i arbeid.

Figur 3.13 Estimat på tapte årsverk knyttet til mottak av helserelaterte ytelser1 som andel av befolkningen 18–66 år. Tapte årsverk i løpet av året for 2001, 2005, 2009–2021. Pst.

Figur 3.13 Estimat på tapte årsverk knyttet til mottak av helserelaterte ytelser1 som andel av befolkningen 18–66 år. Tapte årsverk i løpet av året for 2001, 2005, 2009–2021. Pst.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

I motsetning til statistikken over antall mottakere (se omtale over), tar beregningen av tapte årsverk hensyn til hvor stor andel av en full ytelse hver person mottar og hvor stor andel av året personen mottar en ytelse. Det er derfor mange personer som står bak de tapte årsverkene presentert i figur 3.13. I 2021 sto 1,4 millioner unike personer bak 565 000 tapte årsverk.30 Dette innebærer et gjennomsnitt på 2,5 personer per tapte årsverk. Siden det er store forskjeller i gradering og varigheten på mottak av de ulike ytelsene, er det tilsvarende forskjeller i hvor mange personer som står bak hvert tapte årsverk i de ulike ordningene. Ettersom de fleste sykefravær er korte, står det 8,1 personer bak hvert tapte årsverk i kategorien sykefravær. For personer som mottar arbeidsavklaringspenger står det 1,5 personer bak hvert tapte årsverk, mens i kategorien uføretrygd står det 1,1 personer bak hvert tapte årsverk. Dette gjør at potensielle årsverk som går tapt som følge av mottak av helserelaterte ytelser i befolkningen i alderen 18–66 år er lavere enn andelen mottakere av helserelaterte ytelser i samme aldersgruppe. Utviklingen over tid har imidlertid vært forholdsvis lik for de to størrelsene.

Andelen tapte årsverk knyttet til mottak av helserelaterte ytelser har variert lite over år. Fra 2001 til 2010 økte andelen noe, mens den har avtatt eller vært om lag uendret hvert år fra 2010 til 2019. De siste to årene har andelen igjen økt noe. Det er særlig mottak av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger som har bidratt til veksten de to siste årene. Utviklingen i tapte årsverk påvirkes av de samme forholdene som utviklingen i de helserelaterte ytelsene, jf. omtale over.

Selv om andelen tapte årsverk knyttet til helserelaterte ytelser har vært om lag uendret over lengre tid, er sammensetningen mellom de ulike ytelsene endret. Figur 3.14 viser fordelingen av tapte årsverk knyttet til sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd som andel av totalt tapte årsverk i 2011 og 2021. Uføretrygd står for flere tapte årsverk nå enn tidligere. Utviklingen betyr at det kan være mer krevende å redusere omfanget av tapte årsverk, da det er svært få av de som får innvilget uføretrygd som senere vender tilbake til arbeidslivet.

Figur 3.14 Estimat på fordelingen av tapte årsverk knyttet til sykefravær, mottak av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd som andel av totalt antall tapte årsverk. Tapte årsverk i 2011 og 2021. Pst.

Figur 3.14 Estimat på fordelingen av tapte årsverk knyttet til sykefravær, mottak av arbeidsavklaringspenger og uføretrygd som andel av totalt antall tapte årsverk. Tapte årsverk i 2011 og 2021. Pst.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

3.6 Pensjon

Figur 3.15 viser den historiske utviklingen i antall mottakere av alderspensjon fra folketrygden i perioden 1980–2021, samt framskrivinger til 2050. Ved utgangen av 2021 var det 1 001 000 mottakere av alderspensjon fra folketrygden.

Antallet har økt sterkt etter 2011 som følge av at en da kunne ta ut alderspensjon fra 62 år, men veksttakten har vært fallende fram mot 2020. Fram mot 2025 anslås det en vekst i antall alderspensjonister på noe over to pst. per år. Fra 2025 forventes noe høyere vekst som følge av innfasing av ny AFP i offentlig sektor. Etter 2030 faller veksttakten i framskrivingene gradvis til om lag én pst. per år i 2050.

Figur 3.15 Utviklingen i antall alderspensjonister fra folketrygden, middelbestand. Tusen. Historiske tall 1980–2021. Framskrivinger 2022–2050

Figur 3.15 Utviklingen i antall alderspensjonister fra folketrygden, middelbestand. Tusen. Historiske tall 1980–2021. Framskrivinger 2022–2050

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Fra 2021 til 2030 anslås utgiftene til alderspensjon fra folketrygden å øke fra om lag 280 mrd. kroner til om lag 325 mrd. kroner. Det er en vekst på 45 mrd. kroner, eller 16 pst. Beregninger fra SSB anslår at økningen fra 2018 til 2060 vil være 50 pst., 128 mrd. kroner målt i faste 2021-lønninger, og at økningen ville vært dobbelt så stor uten en pensjonsreform.31

Utover framskriving av utgifter til alderspensjon fra folketrygden over statsbudsjettene, kan framtidige forpliktelser til pensjon også illustreres ved beregninger av verdien av allerede opparbeidede pensjonsrettigheter. Ved utgangen av 2018 utgjorde opparbeidede rettigheter til alderspensjon fra folketrygden om lag 8 400 mrd. kroner. Inkludert uføretrygd og etterlatteytelser utgjorde de opparbeidede rettighetene om lag 9 800 mrd. kroner ved utgangen av 2018. Det utgjør om lag 335 pst. av BNP for Fastlands-Norge.32

Levealderen i befolkningen øker stadig, og dette bidrar til veksten i antall mottakere av alderspensjon. I 1980 var forventet levealder for menn 72 år og for kvinner 79 år.

I 2021 hadde menns og kvinners forventede levealder økt til hhv. 82 år og 85 år. Forventet levealder anslås i middelalternativet i SSBs befolkningsframskrivinger fra 2020 å øke videre til 89 år for menn og 91 år for kvinner i 2060.

Som følge av at flere tar høyere utdanning, kommer mange senere ut i yrkeslivet enn tidligere. Antall yrkesaktive per alderspensjonist og uføretrygdet har sunket fra 3,5 da folketrygden ble etablert i 1967 til 2,1 i 2021,33 og forventes å reduseres ytterligere til 1,5 i 2060. Denne utviklingen stiller offentlige finanser overfor store utfordringer i de kommende årene, og pensjonsreformen fra 2011 er et viktig bidrag til å sikre framtidens velferdsstat.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått virkninger av pensjonsreformen på folketrygdens utgifter til alderspensjon samlet og fordelt på ulike komponenter i perioden 2011–2021.34 I figur 3.16 er de ulike komponentene definert som følger:

  • Skjermingstillegg er effekten av delvis skjerming av uføres alderspensjon mot levealdersjusteringen.

  • Fleksibel pensjon er de samlede endringer i utgifter knyttet til at den enkelte selv kan velge når pensjonen skal tas ut mellom 62 og 75 år. Dette inkluderer følgende effekter:

    • Merutgiftene til personer som tar ut pensjonen før den gamle pensjonsalderen på 67 år, og de senere innsparingene etter 67 år ved at denne gruppen får livsvarig lavere alderspensjon.

    • Innsparingen som følge av at enkelte utsetter pensjonsuttaket til etter den gamle pensjonsalderen på 67 år og senere merutgifter som følge av at denne gruppen får livsvarig høyere alderspensjon.

  • Levealdersjustering innebærer at alderspensjonen blir justert ut fra forventet levealder for hvert årskull. Effekten angir innsparingen som følge av levealdersjusteringen forutsatt uttak av alderspensjon ved 67 år.

  • Endret indeksering er innsparingen som følge av at pensjoner under utbetaling reguleres lavere enn lønnsveksten.

Reformen har samlet anslagsvis bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon i folketrygden med 1,9 mrd. kroner i 2021. Innsparingselementene i pensjonsreformen får økende betydning over tid, bl.a. som følge av levealdersjusteringen.

Fra 2015 anslås det at veksten i utgiftene til alderspensjon har vært lavere med pensjonsreformen enn den ville vært uten reformen. 2021 er det første året hvor pensjonsutgiftene er anslått å ha vært lavere med pensjonsreformen enn uten.

Effekten av fleksibel pensjon har til nå blitt klart dominert av uttak av alderspensjon før 67 år. Merutgiftene til alderspensjon fra folketrygden pga. fleksibel pensjonering har økt gradvis fra 2011 til 2016. Fra 2017 har disse merutgiftene avtatt, og er anslått til 14,2 mrd. kroner i 2021. Omfanget av tidlig uttak ser nå ut til å stabiliseres, og som følge av de nøytrale uttaksreglene der tidlig uttak gir lavere årlig pensjon, vil de økte utgiftene som følger av tidlig uttak på kort sikt motvirkes av reduserte utgifter på lengre sikt. Denne effekten, kalt nøytralt uttak, vil komme gradvis, slik at de økte utgiftene i form av tidlig uttak fortsatt vil dominere de nærmeste årene. Få personer har foreløpig utsatt uttaket av pensjon til etter 67 år.

Levealdersjusteringen ved 67 år har foreløpig hatt begrenset effekt da den bare gjelder nye mottakere av alderspensjon fra 2011. Innsparingen som følge av levealdersjusteringen reduseres av at de første årskullene er delvis skjermet for effekten av levealdersjusteringen. Innsparingen knyttet til levealdersjustering ved 67 år er anslått til 6,5 mrd. kroner i 2021. Effekten av levealdersjusteringen vil bli sterkere over tid, og yngre årskull vil i betydelig grad bidra til innsparing gjennom levealdersjustering. Innsparinger som følge av pensjonsreformen de første årene er særlig knyttet til ny regulering av pensjon under utbetaling, som gjelder alle alderspensjonister. Ny regulering er isolert sett anslått å ha bidratt til innsparinger på 10,1 mrd. kroner i 2021 sammenlignet med om alderspensjonen hadde vært lønnsregulert fra 2011. Innsparingen må ses i lys av den sterke økningen i utgiftene til alderspensjon som følge av økningen i antall eldre.

Pensjonsreformen tar sikte på å etablere et bærekraftig pensjonssystem som gir en rimelig byrdefordeling mellom generasjonene. Mens levealdersjusteringen vil bidra til betydelige innsparinger fra yngre generasjoner, er bidraget fra dagens eldre i hovedsak knyttet til de nye reglene for regulering av pensjon under utbetaling. Med de utfordringene vi står overfor med finansiering av velferdsordningene er det rimelig at også dagens eldre bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem.

Figur 3.16 Utgiftsvirkning av pensjonsreformen målt i fast G. mrd. 2022-kroner (G = 109 784 kroner)

Figur 3.16 Utgiftsvirkning av pensjonsreformen målt i fast G. mrd. 2022-kroner (G = 109 784 kroner)

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Fra 2022 er reglene for regulering av alderspensjon under utbetaling lagt om, slik at pensjonene reguleres årlig med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, jf. Prop. 41 L (2021–2022), Innst. 194 L (2021–2022) og lovvedtak 50 (2021–2022). De nye reglene gir en jevnere utvikling av pensjonene enn tidligere, og man unngår at alderspensjonistene får nedgang i realinntekten når lønnstakerne får reallønnsvekst, slik tilfellet har vært flere ganger de siste årene.

Figur 3.17 viser realveksten i median samlet inntekt etter skatt for ulike aldersgrupper i perioden 2010–2020. For aldersgruppen 60 år og eldre sett samlet, har realveksten i samlet inntekt etter skatt vært om lag 15 pst. Veksten har vært særlig sterk for aldersgruppen 62–66 år. Mye av dette skyldes økt yrkesaktivitet og at mange under 67 år tar ut pensjon mens de fortsatt er i jobb. For de over 66 år er særlig høyere pensjoner som følge av økt pensjonsopptjening en viktig årsak. I tillegg har pensjonene økt mer enn prisveksten i perioden. Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser i NOU 2021: 5, bl.a. at veksten i gjennomsnittlig alderspensjon i perioden 2010–2020 har vært stor fram til 2014, men at veksten har avtatt noe de siste årene.

Gjennomsnittlig alderspensjon har historisk økt mer enn grunnbeløpet ved at pensjonister med høy opptjening har kommet til og erstattet pensjonister med lav opptjening som har falt fra. I perioden 2018–2020 har imidlertid veksten i gjennomsnittlig alderspensjon vært svakere enn veksten i grunnbeløpet.

Skattereglene behandler pensjon gunstigere enn yrkesinntekt. For eksempel er trygdeavgiften lavere, og det er et fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for pensjonister opp til et visst beløp på pensjonsinntekten, som er dimensjonert slik at minstepensjonister ikke betaler skatt. Skattefradraget trappes ned med størrelsen på pensjonen. Dette kombinert med et progressivt skattesystem, der progressiviteten i skattereglene for pensjon er ekstra sterk, gjør at veksten i inntekt før og etter skatt varierer noe mellom de ulike aldersgruppene.

Figur 3.17 Realvekst i median samlet inntekt før og etter skatt. Pst. 2010–2020

Figur 3.17 Realvekst i median samlet inntekt før og etter skatt. Pst. 2010–2020

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

3.7 Innvandring og integrering

I Norge bor det litt over 1 mill. innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre, hhv. 15,1 og 3,8 pst. av befolkningen. De har bakgrunn fra over 200 land. Ved inngangen til 2022 er det flest innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre fra Polen, Litauen, Somalia, Pakistan, Syria, Sverige, Irak, Eritrea og Tyskland. Personer med flyktningbakgrunn utgjør 4,5 pst. av totalbefolkningen, og nær 30 pst. av alle innvandrere i Norge.

Figur 3.18 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge 1970–2022. Antall

Figur 3.18 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre bosatt i Norge 1970–2022. Antall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.19 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. 1.1.2022. Antall

Figur 3.19 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, etter landbakgrunn. 1.1.2022. Antall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Innvandrere er kommet til landet av ulike årsaker. Rundt 38 600 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge i 2021. Dette er omtrent samme antall som før koronapandemien. Arbeid er den vanligste grunnen til innvandring. I 2021 innvandret i alt 16 900 arbeidsinnvandrere til Norge, og 11 500 personer pga. familiære årsaker. I alt 4 300 flyktninger fikk opphold på grunn av beskyttelsesbehov og om lag 4 400 personer fikk opphold på grunn av utdanning.

Figur 3.20 Ikke-nordiske innvandringer etter innvandringsgrunn. 1990–2021. Antall

Figur 3.20 Ikke-nordiske innvandringer etter innvandringsgrunn. 1990–2021. Antall

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Figur 3.21 Utdanningsnivå 16 år og eldre, etter innvandringskategori og innvandringsgrunn. 2021. Pst.

Figur 3.21 Utdanningsnivå 16 år og eldre, etter innvandringskategori og innvandringsgrunn. 2021. Pst.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Blant de som selv har innvandret er det relativt flere som mangler utdanning eller kun har utdanning på grunnskolenivå sammenlignet med den øvrige befolkningen. I 2021 hadde 31 pst. innvandrere grunnskole som høyeste fullførte utdanning mot 23 pst. i den øvrige befolkningen. På den annen side er også andelen som har utdanning på universitets- eller høgskolenivå noe høyere blant innvandrere enn i resten av befolkningen, hhv. 39 og 35 pst.

Samtidig er det betydelige forskjeller i utdanningsnivå for innvandrere med ulik innvandringsgrunn. Over halvparten av flyktningene i Norge mangler utdanning på videregående nivå. Tre av fire som har innvandret for å studere har utdanning på universitets- eller høgskolenivå. Blant arbeidsinnvandrere er det 45 pst. som har høyere utdanning, som er en relativt høy andel.

Figur 3.22 Registrert sysselsatte, etter innvandringskategori og innvandringsgrunn. Pst. av personer 20–66 år. 4. kvartal

Figur 3.22 Registrert sysselsatte, etter innvandringskategori og innvandringsgrunn. Pst. av personer 20–66 år. 4. kvartal

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Innvandrere har i gjennomsnitt lavere sysselsettingsgrad enn den øvrige befolkningen. I 2021 var 69 pst. av innvandrere sysselsatt, mot 79 pst. i den øvrige befolkningen. Andelen sysselsatte innvandrere økte særlig i 2021, noe som delvis var en gjeninnhenting fra året før. Innvandrere er i større grad sysselsatt i næringer som ble særlig rammet av pandemirestriksjoner, og hadde størst aktivitetsfall i 2020.

Det er store variasjoner i sysselsettingen blant innvandrere, avhengig av landbakgrunn, kjønn og botid i Norge. Andelen i jobb er forholdsvis høy blant innvandrere fra land i Europa og Nord-Amerika, som i stor grad har kommet som arbeidsinnvandrere, og lav blant innvandrere fra land i Afrika og Asia som har kommet som flyktninger. Sysselsettingen er særlig lav blant kvinner i denne gruppen.

Integrering er en prosess som tar tid. For de fleste innvandrere som bosetter seg i Norge vil det ta tid å tilegne seg relevant kompetanse, finne jobb, lære norsk og knytte sosiale bånd i samfunnet. Det er en positiv sammenheng mellom botid og en rekke indikatorer for integrering. Både sysselsetting og deltakelse i frivillige organisasjoner øker i løpet av de første årene etter ankomst til Norge, og innvandrere med lengre botid har både høyere inntekt og bedre boforhold (IMDi - Indikator for integrering, Status og utviklingstrekk i 2022). I 2022 hadde hver femte innvandrer bodd i Norge i under fem år, og litt under halvparten av alle innvandrere hadde bodd i landet i mindre enn ti år (SSB, 2022).

Bosetting

Utviklingen i antall bosatte de siste årene

Bosetting av flyktninger

2017

2018

2019

2020

2021

Per 1. september 2022

Bosatte totalt

11 078

4 903

4 822

2 819

4 489

17 139

Av disse: overføringsflyktninger

2 838

2 480

2 806

1 523

3 641

1 836

Siden 2018 har bosettingsbehovet vært på omtrent 5 000 personer årlig, hvorav et flertall har vært overføringsflyktninger. Koronapandemien og globale reiserestriksjoner førte til redusert og forsinket bosetting i 2020. Ventetiden fra vedtak til bosetting for flyktningene økte, og kommunene fikk ikke bosatt flyktninger som planlagt.

I 2022 førte krigen i Ukraina til et betydelig økt bosettingsbehov. Basert på prognoser for ankomster per mars 2022, ble norske kommuner anmodet om å bosette 35 000 personer i 2022. Det er syv ganger flere enn antallet som årlig har blitt bosatt i norske kommuner de siste årene. Samtidig er situasjonen i Ukraina og nærområdene uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2023.

I 2022 har det vært en historisk vilje til å bosette flyktninger i kommuner over hele landet. Iverksatte tiltak som kompensasjonsordning og midlertidige regelverksendringer har bidratt til at kommunene enklere kan bosette flere flyktninger. Kommunene har vedtatt at de kan bosette over 35 000 flyktninger, dette er ny rekord. Samtidig har bosettingen gått mye raskere enn tidligere år. Likevel er det krevende for kommunene å bygge opp kapasitet, kompetanse og tjenester for å bosette et økt antall flyktninger. En del flyktninger som er akseptert for bosetting i en kommune, venter derfor lengre enn ønskelig på faktisk bosetting i kommunen.

Kvalifisering og opplæring av nyankomne innvandrere

Ferdigheter i norsk er viktig for å få tilgang til arbeid og utdanning, men også for å delta på andre samfunnsarenaer.

Antall deltakere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i løpet av et gitt år

År

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

20211

Deltakere i opplæring med rett og plikt

33 431

35 039

39 858

42 227

38 479

31 672

24 009

19 418

Deltakere med bare plikt

1 671

1 908

1 542

1 836

1 766

2 060

2 163

2 033

Deltakere med bare rett

251

574

626

488

370

296

81

46

Totalt

35 353

37 521

42 026

44 551

40 615

34 028

26 253

21 497

I 2021 deltok 21 497 innvandrere i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne. Det er over fire tusen færre deltakere enn året før. Reduksjonen skyldes at det var færre personer i målgruppen for opplæring i 2021 sammenlignet med 2020.

Tilbudet om opplæring skal gis så snart som mulig og senest innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen. Det er imidlertid stor variasjon mellom kommunene når det gjelder rask oppstart i norskopplæring. Blant de nesten 5 000 personene som fikk rett og plikt til opplæring i 2020, startet 48 pst. i norskopplæringen innen 3 måneder, mot 52 pst. året før. Kommuner har meldt at det i perioder har vært utfordrende med kartlegging og oppstart av norskopplæring for nye deltakere på grunn av smittevernrestriksjoner. Flyktninger fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til opplæring i norsk i inntil ett år, jf. midlertidige lovendringer i integreringsloven i forbindelse med ankomstene fra Ukraina.

Introduksjonsprogram tilbys i all hovedsak flyktninger og deres familiegjenforente som er bosatt i en kommune etter avtale med IMDi. Introduksjonsprogrammet skal gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk og grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede de til arbeid eller utdanning.

Utviklingen i antall deltakere de siste årene

År

2016

2017

2018

2019

2020

20211

Deltakere i alt2

24 074

28 944

27 141

20 968

13 942

10 266

Av disse deltakere med rett og plikt

23 961

28 811

27 067

19 262

12 727

9 460

Av disse deltakere som kan tilbys program

113

133

74

1 706

1 215

826

Nye deltakere2

9 903

9 672

4 419

3 072

2 227

1 982

Deltakere som avsluttet

4 790

6 391

8 310

8 207

4 820

2 697

1 Foreløpige tall.

2 Inkluderer både personer med rett og plikt og personer som kan tilbys introduksjonsprogram.

Kilde: SSB og IMDi/NIR.

I 2021 var det i underkant av 10 000 personer som deltok i introduksjonsprogrammet, mot 14 000 deltakere året før. Tall for 2021 viser at 49 pst. gikk over til arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet program. Blant de som avsluttet program i 2020, gikk 50 pst. over i arbeid eller utdanning direkte etter avsluttet introduksjonsprogram.

Det har siden innføringen av programmet i 2004 vært stor variasjon mellom kommunene i innholdet i introduksjonsprogrammet, og det har vist seg at programmet ikke dekker gapet mellom den kompetansen flyktningene har med seg, og det som kreves i det norske arbeidsmarkedet. Med integreringsloven, som trådte i kraft 1. januar 2021, er det tatt flere grep for å redusere dette gapet. Veiledning og oppfølging av implementering av den nye loven, er en viktig oppgave for IMDi. I tillegg implementeres de midlertidige lovendringene i integreringsloven i forbindelse med ankomster fra Ukraina, som trådte i kraft 15. juni 2022. De midlertidige endringene gjelder til 1. juli 2023. Statsforvalterne har også fått et særskilt oppdrag med å veilede kommunene og fylkeskommunen om de midlertidige lovendringene.

3.8 Utvikling i folketrygdens utgifter

Her følger en oversikt over utviklingen i realveksten for de sentrale stønadene på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde, samt en oversikt over utviklingen i antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse.

Tabellen Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype 2009–2023 under viser utviklingen i folketrygdens utgifter i nominell verdi og realvekst i pst. Dagpenger mv. er ikke inkludert i tabellen. Beløpene for perioden 2009–2021 er basert på regnskapstall, mens beløpene for 2022 er anslag på regnskap. For 2023 brukes utgiftsanslag som følger av regjeringens budsjettforslag i Gul bok 2023. For 2022 anslås det på usikkert grunnlag at koronapandemien har medført 8,2 mrd. kroner i merutgifter til arbeidsavklaringspenger, 2,4 mrd. kroner i merutgifter til sykepenger (inklusive omsorgspenger) og 0,6 mrd. kroner i mindreutgifter til uføretrygd. I alt utgjør dette rundt 10 mrd. kroner, hvorav 2 mrd. kroner er direkte virkning av midlertidige særregler som følge av pandemien, jf. nærmere omtale av særreglene under del II, programkategori 29.50. De resterende merutgiftene gjelder effektene av forsinkede avklaringer på arbeidsavklaringspenger og av økt bruk av sykepenger og omsorgspenger, innenfor de ordinære reglene for disse ordningene.

Tall for realvekst i tabellen under illustrerer utgiftsendringer utover endringer som skyldes generell prisvekst, lønnsvekst eller andre faste reguleringer som gjelder for de ulike stønadene. Endringer i sykepengeutgiftene skyldes bl.a. endringer i fraværstilbøyeligheten og antall sysselsatte. Økningen i utgiftene til alderspensjon skyldes en økning i antall pensjonister og at nye pensjonister i gjennomsnitt har høyere pensjon enn de som faller fra. For uføretrygd og andre stønader illustrerer tallene hovedsakelig endringer i antall mottakere.

For sykepenger framkommer realveksten ved at utgiftene justeres for lønnsutviklingen. Utgiftene til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, enslige forsørgere og etterlatte justeres for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G), mens for alderspensjon er det i årene etter 2011 tatt hensyn til at de fleste pensjoner under utbetaling har blitt justert med G fratrukket 0,75 pst.35 Realveksten viser dermed ikke effekten av at alderspensjon i hovedsak har blitt regulert med en lavere sats enn f.eks. arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Dette vises imidlertid i de nominelle tallene.

Samlet sett har det vært en realvekst i folketrygdens utgifter hvert år siden 2009. Utgiftsveksten i disse rettighetsbaserte ordningene har begrenset handlingsrommet i budsjettpolitikken i betydelig grad, og dette forventes å gjelde også i de kommende årene ved en videreføring av dagens regelverk.

Utviklingen i folketrygdens utgifter etter stønadstype2009–2023. I nominelle mrd. kroner og gjennomsnittlig årlig realvekst2

Stønadsutgifter

Nominell verdi

Gjennomsnittlig årlig realvekst i pst.

2009

2013

2022

2023

2009–2013

2013–2022

2022–2023

Sykepenger

36,3

36,6

51,0

51,8

-3,6

0,8

-2,5

Arbeidsavklaringspenger

30,5

36,5

36,0

36,4

0,5

-3,0

-3,1

Uførhet

59,5

71,6

110,1

118,1

0,7

1,8

2,8

Alderspensjon

112,8

164,6

272,5

289,3

6,2

3,4

2,4

Stønad til enslig forsørger og etterlatte

6,1

6,1

4,1

3,7

-3,8

-7,0

-13,5

Stønad til merutgifter3

8,7

8,7

11,2

12,0

-1,4

0,1

4,3

Sum

254,0

324,2

484,9

511,7

2,4

1,9

1,5

1 Det er korrigert for større tekniske endringer i perioden. F.eks. er utgiftene til uførepensjon i 2014 og tidligere år justert slik at de er sammenlignbare med bruttoutgiftene til ny uføretrygd fra 2015.

2 Stønadsutgiftene følger hovedsakelig kapittelstrukturen, med følgende unntak: Enslige forsørgere omfatter kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far, men bidragsforskott er korrigert for inntekter fra bidragspliktige. For 2023 er bidragsforskott ikke inkludert i anslaget da det foreslås å overføre ansvaret for ordningen til Barne- og familiedepartementet.

3 Stønad til merutgifter består av Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. (kap. 2661, fratrukket inntekter på 5701.88 Hjelpemiddelsentraler mv.) og Stønad ved gravferd (kap. 2686).

Hovedtrekkene i utviklingen som ligger til grunn for realveksttabellen er:

Sykepenger

Det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt gikk ned i perioden 2010–2018. I 2019 økte det noe. Veksten var høy i 2020, med en delvis reversering i 2021. Sysselsettingsveksten i perioden har bidratt til å trekke den reelle utgiftsveksten opp, sammen med økt kompensasjonsgrad for sykepenger til selvstendig næringsdrivende. Utgiftskapitlet omfatter også pleie-, opplærings- og omsorgspenger, og pleiepengereformen fra 2017 har også trukket utgiftene opp. I 2020–2022 har realveksten i utgiftene vært sterkt preget av koronapandemien og midlertidige regelendringer for både sykepenger og omsorgspenger. Dette har bidratt til en vekst i utgiftene på 15,3 pst. i 2020 og en nedgang på 3,5 pst. i 2021. I 2022 er det forventet en nedgang i utgiftene på 2,4 pst. Særreglene har vært justert og forlenget i flere runder i tråd med smittesituasjonen siden mars 2020. Gjeldende særregler har varighet ut 2022. Normalisering av regelverket og smittesituasjonen vil trekke utgiftene på disse områdene ned i 2023. Realveksten i 2023 anslås til -2,6 pst. Det tilsvarer en reduksjon på om lag 1,4 mrd. 2023-kroner.

Arbeidsavklaringspenger

F.o.m. 1. mars 2010 ble rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad erstattet av den nye ytelsen arbeidsavklaringspenger. Antall mottakere økte fram til 2011, men avtok fra 2012 til 2019. Dette ga lavere utgifter. Antall mottakere økte i 2020, 2021 og har økt så langt i 2022. Fra 2023 ventes en ny nedgang i antall mottakere. Midlertidige regelendringer, generelle forsinkelser i avklaringsløpene og en lengre periode med økt arbeidsledighet i forbindelse med koronapandemien, har fram til nå bidratt til lav avgang fra ordningen. Utviklingen ventes å snu i 2023 fordi arbeidsledigheten nå er svært lav, avklaringene på ordningen vil gå lettere, og mange vedtak om arbeidsavklaringspenger vil løpe ut mot slutten av 2022 og i 2023. Realveksten i folketrygdens utgifter til arbeidsavklaringspenger anslås til -3,1 pst. fra 2022 til 2023, tilsvarende en reduksjon på om lag 1,2 mrd. 2023-kroner. Dette må ses i sammenheng med at realveksten var hhv. 6,1 og 2,0 pst. i 2021 og 2022.

Uførhet

De første årene etter 2010 fulgte utviklingen i antall uføre i stor grad den demografiske utviklingen. Siden 2014 har det vært en klart sterkere økning i antall mottakere. Dette har særlig sammenheng med høy overgang til uføretrygd fra arbeidsavklaringspenger. Veksten var særlig høy i 2018 og 2019 som følge av regelendringene for arbeidsavklaringspenger som ble iverksatt i 2018. I 2020, 2021 og så langt i 2022 har det vært lavere vekst som følge av midlertidige regelverksendringer for arbeidsavklaringspenger ifm. koronapandemien, samt at pandemien ga forsinkelser i avklaringsløpene for mottakere av arbeidsavklaringspenger. Det forventes igjen høy vekst i 2023. I 2023 anslås realveksten til 2,8 pst., tilsvarende en økning på om lag 6,8 mrd. 2023-kroner.

Alderspensjon

Fra 2011 ble det mulig å ta ut alderspensjon fra 62 år, mot 67 år tidligere. Mange har valgt å ta ut alderspensjon før 67 år, og dette bidro til at utgiftene til alderspensjon økte sterkt i årene etter 2010. De siste årene har det likevel vært nedgang i andelen som velger å ta ut alderspensjon før 67 år, og antall alderspensjonister under 67 år har gått ned etter 2018. Etter å ha bidratt til høyere utgifter de første ti årene, har pensjonsreformen siden 2021 samlet sett bidratt til å redusere utgiftene til alderspensjon. I 2023 anslås det at pensjonsreformen isolert sett vil redusere utgiftene til alderspensjon med om lag 10 mrd. kroner.

Regelendringer som økt grunnpensjon og flere økninger av minste pensjonsnivå har trukket veksten opp de siste årene, og i perioden 2021–2023 bidrar også endrede reguleringsregler til økt vekst. Utgiftene til alderspensjon vil øke betydelig også i årene som kommer, hovedsakelig som følge av at det blir flere alderspensjonister over 67 år. I 2023 anslås realveksten i folketrygdens utgifter til alderspensjon til 2,4 pst., tilsvarende en økning på om lag 6,8 mrd. 2023-kroner.

Stønader til enslige forsørgere og etterlatte

Utgiftene til overgangsstønad og etterlattepensjon har vært reelt avtakende i hele perioden. Nedgangen for overgangsstønad kan ha sammenheng med økt barnehagedekning, at flere har delt omsorg, og at regelverket for å motta overgangsstønad har blitt strammet inn og gjort mer arbeidsrettet. For etterlattepensjon, som kan gis til fylte 67 år, skyldes nedgangen økt levealder, og at stadig flere enker og enkemenn er i arbeid. Fra 2024 vil etterlattereformen føre til at nedgangen vil snu til en betydelig vekst, som følge av økte satser og økt øvre aldersgrense for barnepensjon. Realveksten i folketrygdens utgifter til enslige forsørgere og etterlattepensjon mv. anslås til -4,2 pst. fra 2022 til 2023, tilsvarende en nedgang på om lag 180 mill. 2023-kroner.

Stønader til å dekke merutgifter

Stønader til å dekke merutgifter inkluderer grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. og stønad til gravferd. Fra 2010 til 2019 var det omtrent null realvekst, men med noe variasjon over tid. Flere eldre har trukket veksten noe opp, mens bl.a. regelendringer har bidratt til noe lavere vekst. Det gjelder bl.a. avviklingen av hjelpestønad til hjelp i huset (sats 0) i 2018. I 2020 var det en realnedgang på -3,4 pst., hovedsakelig fordi koronapandemien medførte redusert etterspørsel etter hjelpemidler. Endringer i regler for grunnstønad ved glutenfri kost og for støtte til behandlingsbriller til barn bidro også til nedgangen. I 2021 og 2022 var det en årlig realvekst på hhv. 1,6 og -0,6 pst. I 2023 anslås realveksten til 4,3 pst. Det skyldes flere eldre, at oppdemmet etterspørsel etter hjelpemidler ventes å bli tatt igjen og innføring av ny ordning med brillestøtte til barn.

Mottakere1 av sentrale ytelser 2016–2023. Gjennomsnittstall for året (utvalgte stønadsgrupper)

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

Pst.vis endring fra 2016 til 2023

1. Varig inntektssikring

Alders-pensjon

882 800

906 700

928 200

948 800

971 700

993 100

1 010 600

1 030 300

16,7

Uføretrygd

317 400

322 400

332 500

346 800

356 500

360 200

363 900

374 100

17,9

Etterlattepensjoner2

20 800

20 000

19 400

18 800

18 100

17 800

24 500

24 000

15,6

I alt

1 221 000

1 249 200

1 280 200

1 314 500

1 346 300

1 371 100

1 399 000

1 428 400

17,0

2. Midlertidig inntektssikring

Sykepenger til arbeidstakere

124 300

124 800

120 700

129 600

145 300

143 200

139 500

136 000

9,5

Arbeidsavklaringspenger

147 400

144 200

132 700

118 600

119 800

130 300

136 000

133 200

-9,6

Overgangsstønad til enslige forsørgere

16 000

13 300

11 800

10 800

10 500

10 300

9 700

9 200

-42,9

Dagpenger til arbeidsledige

75 800

65 900

53 200

46 100

109 2003

109 400

39 500

36 800

-51,4

I alt

363 400

348 200

318 300

305 000

384 800

393 200

324 700

315 200

-13,3

3. Kompensasjon for merutgifter

Grunnstønad

119 400

118 100

117 400

119 500

125 200

127 300

128 800

130 100

9,0

Hjelpestønad

73 500

71 800

65 900

61 100

62 200

63 000

63 500

63 900

-13,1

I alt

192 900

189 900

183 200

180 600

187 400

190 300

192 300

194 000

0,6

1 En person kan ha flere stønader. Summen av antall stønadsmottakere i denne tabellen vil derfor være høyere enn det reelle antall personer som får stønad. Tall for 2022 og 2023 er anslag.

2 Etterlattepensjoner inkluderer mottakere av pensjon til gjenlevende ektefeller, barnepensjon og pensjon til tidligere familiepleiere.

3 Tallet for dagpengemottakere i 2020 vil være misvisende fordi bare personer med løpende dagpengeutbetalinger inngår i tallene hver måned. Lang saksbehandlingstid har medført stort omfang av etterbetalinger som ikke inngår i tallene.

Gjennomsnittlig ytelse1 for mottakere av sentrale ytelser, 2016–2023. Tall i 2023-kroner2

2016

2017

2018

2019

2020

2021

2022

2023

Pst.vis endring fra 2016 til 2023

1. Varig inntektssikring

Alderspensjon

285 500

286 200

285 000

283 600

282 200

283 200

281 500

280 800

-1,6

Uføretrygd

314 700

316 200

316 600

317 000

316 800

315 800

315 500

315 500

0,3

Etterlattepensjoner3

94 100

92 500

90 500

89 800

89 500

88 600

87 800

86 900

-7,6

2. Midlertidig inntektssikring

Sykepenger til arbeidstakere

353 300

350 400

353 200

337 500

336 300

336 300

336 400

336 400

-4,8

Arbeidsavklaringspenger4

290 600

290 700

292 600

288 300

285 300

278 600

272 000

268 800

-7,5

Overgangsstønad til enslige forsørgere

178 900

189 400

185 500

183 900

181 300

173 000

166 400

166 300

-7,0

Dagpenger til arbeidsledige5

256 400

261 900

246 500

233 900

360 300

274 200

272 000

224 500

-12,5

3. Kompensasjon for merutgifter

Grunnstønad

18 900

18 900

18 800

16 300

14 200

13 200

12 400

12 300

-34,7

Hjelpestønad

27 300

27 000

27 800

28 700

28 800

28 400

27 800

28 300

3,8

1 Gjennomsnittlig ytelse er beregnet som regnskapstall for året dividert med gjennomsnittlig antall mottakere. Tall for 2022 og 2023 er anslag, for sykepenger er også tall f.o.m. 2020 anslag. For de fleste ytelsene vil dette tilsvare årlig ytelse gitt at man mottar ytelsen et helt år. For sykepenger og arbeidsavklaringspenger er gjennomsnittlig antall mottakere beregnet som det gjennomsnittlige antallet som har fått en utbetaling for hver av månedene i året. Ettersom utbetalingene ikke alltid gjelder hele måneder, vil tallene undervurdere årlig ytelse noe for disse to ytelsene.

2 Alderspensjon, uføretrygd, etterlattepensjoner, arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad til enslige forsørgere er deflatert med veksten i folketrygdens grunnbeløp (G). For sykepenger og dagpenger benyttes gjennomsnittlig årslønnsvekst, mens det for grunnstønad og hjelpestønad omregnes med konsumprisindeksen.

3 Etterlattepensjoner inkluderer pensjon til gjenlevende ektefeller, barnepensjon og pensjon til tidligere familiepleiere.

4 Omfatter kap. 2651, post 70 (arbeidsavklaringspenger uten tilleggsstønader).

5 Tallet for 2020 vil være misvisende og kunstig høyt. Det er beregnet som regnskapstall dividert med antall dagpengemottakere, men der bare personer med løpende dagpengeutbetalinger inngår i antall mottakere. Lang saksbehandlingstid har medført stort omfang av etterbetalinger som inngår i regnskapstallene, men ikke i antall mottakere.

3.9 Kommunale stønader

Økonomisk sosialhjelp

Som følge av koronapandemien ble det i forskrift gitt mulighet til unntak fra krav om aktivitet ved tildeling av økonomisk sosialhjelp dersom koronapandemien gjorde det vanskelig eller umulig å gjennomføre planlagt aktivitet. Denne forskriften opphørte fra 1. april 2022. Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet videre en veileder for forenklet behandling av vedtak om økonomisk sosialhjelp som følge av koronasituasjonen. Den ga veiledning på hvordan NAV-kontoret kan sikre forsvarlig saksbehandling i en situasjon med større press på de sosiale tjenestene. Veilederen gjaldt fram til 1. juli 2022. Videre ble digital søknad om sosialhjelp (DIGISOS) gjort tilgjengelig for alle landets kommuner i løpet av våren 2020. Per mai 2022 har 344 av 356 kommuner tatt i bruk løsningen. Det innebærer at 97 pst. av landets befolkning har digital søknad tilgjengelig. Tilhørende innsynsløsning for bruker er tilgjengelig for om lag 77 pst. av landets befolkning og utrullingen til kommunene fortsetter i 2022.

Figur 3.23 viser utviklingen i antall stønadsmottakere og utgiftene til økonomisk sosialhjelp i løpet av året for perioden 2002–2021. De tre siste årene har det vært en nedgang i antall sosialhjelpsmottakere. Det ble utbetalt totalt 6,7 mrd. kroner i økonomisk sosialhjelp i 2021. Dette var en reduksjon på 5,2 pst. i faste priser sammenlignet med 2020.

Figur 3.23 Utgifter til økonomisk sosialhjelp og antall stønadsmottakere gjennom hele året. Antall i tusen. Utgifter i mrd. i faste 2021-kroner. 2002–20211

Figur 3.23 Utgifter til økonomisk sosialhjelp og antall stønadsmottakere gjennom hele året. Antall i tusen. Utgifter i mrd. i faste 2021-kroner. 2002–20211

1 Tall for 2003 og 2004 inkluderer mottak av introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

I løpet av 2021 mottok i alt 119 400 personer økonomisk sosialhjelp. Dette var 5 350 færre enn i 2020, en nedgang på i overkant av 4 pst. Antallet omfatter personer som mottar stønad minst én måned i løpet av året. Dette gjelder både personer som mottar økonomisk sosialhjelp i tillegg til annen inntekt eller stønad, og personer som har stønaden som hovedkilde til forsørgelse. Siden tallene i figur 3.23 illustrerer antall mottakere som mottar sosialhjelp minst én gang i løpet av året, kan disse tallene ikke sammenlignes med beholdningstall for antall mottakere av helserelaterte ytelser eller dagpenger. I 2021 var 31 pst. av sosialhjelpsmottakerne under 30 år, dette er 1,5 prosentpoeng lavere enn nivået i 2020. Fra 2020 til 2021 ble antallet mottakere under 30 år redusert med nærmere 3 400, en nedgang på drøyt 8 pst. Dette er en fortsettelse av en nedgang gjennom de siste årene.

I 2021 var andelen innvandrere36 blant sosialhjelpsmottakerne nær 46 pst. Fram til 2017 økte andelen til nær 45 pst., fra om lag 31 pst. i 2010. Økningen i innvandrerandelen over tid må ses i sammenheng med økt innvandrerbefolkning. I tillegg er innvandrere overrepresentert blant dem som ikke har opptjente rettigheter i folketrygden, bl.a. når det gjelder de helserelaterte ytelsene. De tre siste årene har det vært en nedgang i antall mottakere også for gruppen innvandrere. I 2021 var nedgangen på 2,5 pst. (1 400 personer) og dermed prosentvis noe svakere enn nedgangen i antallet mottakere totalt sett. Enslige uten barn utgjør en stor andel av sosialhjelpsmottakerne. I 2021 var 39 pst. av mottakerne av økonomisk sosialhjelp enslige menn uten barn, mens 24 pst. var enslige kvinner uten barn. Drøyt 25 pst. av mottakerne forsørget barn under 18 år. Rundt 12 pst. av mottakerne var par uten barn. Disse andelene har vært ganske stabile over flere år.

Et flertall av sosialhjelpsmottakerne har et midlertidig og forbigående hjelpebehov. Likevel er det en ikke ubetydelig andel av sosialhjelpsmottakerne som mottar stønad over lang tid, som er gjengangere eller har høy grad av stønadsavhengighet. I overkant av fire av ti mottakere hadde stønad i seks måneder eller mer i 2020, mens 23 pst. av mottakerne mottok stønad i ti til tolv måneder. Dette omfatter både personer med sosialhjelp som supplering til annen inntekt, og personer som hadde sosialhjelp som viktigste inntekt. I gjennomsnitt fikk sosialhjelpsmottakerne stønad i 5,4 måneder i løpet av 2021. Dette var om lag det samme som i 2020. Yngre mottakere har gjennomgående kortere stønadsperioder enn eldre.

For alle sosialhjelpsmottakere sett under ett, var det 36 pst. av mottakerne i 2021 som hadde sosialhjelp som viktigste inntekt ved siste mottak av stønaden. Dette var om lag 3 prosentpoeng færre enn i 2020. En stor andel av sosialhjelpsmottakerne mottar økonomisk sosialhjelp som supplement til ytelser fra folketrygden. Om lag 31 pst. av mottakerne hadde trygd eller pensjon som hovedinntekt i 2021. Dette er en økning med 3 prosentpoeng fra 2020. Etter at denne andelen hadde gått gradvis ned fram til 2018,37 økte antallet og andelen både i 2020 og i 2021. Videre hadde i overkant av 3 pst. av mottakerne introduksjonsstønad som hovedinntekt ved siste mottak av sosialhjelp. Fram t.o.m. 2017 økte andelen mottakere med introduksjonsstønad som hovedinntekt, fra nær 3 pst. i 2008 til nær 9 pst. i 2017, før både antall og andel deretter har gått ned. Om lag 2,5 pst. av sosialhjelpsmottakerne hadde kvalifiseringsstønad som hovedinntekt i 2021.

Det er relativt få av sosialhjelpsmottakerne som har arbeidsinntekt som viktigste inntekt. I 2021 var 16 pst. registrert med enten heltids- eller deltidsarbeid som viktigste arbeidsstatus ved siste mottak. Denne andelen har økt noe de siste årene. Av disse var det i underkant av halvparten som arbeidet heltid, de øvrige deltid.

Kvalifiseringsstønad

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad er en lovpålagt oppgave for alle kommuner.

Som følge av koronapandemien ble det i forskrift gitt mulighet til unntak fra krav om aktivitet for deltakere i kvalifiseringsprogrammet dersom koronapandemien gjorde det vanskelig eller umulig å gjennomføre planlagt aktivitet. Denne forskriften opphørte fra 1. april 2022. I perioden f.o.m. 16. mars t.o.m. 31. desember 2020 var det også gjort unntak fra å medregne dager med fravær i programmets varighet. Dette gjaldt for en periode på maksimalt seks måneder. Unntaket fra å iberegne dager med fravær i programmets varighet ble gjeninnført for periodene f.o.m. 1. juli t.o.m. 30. september 2021 og f.o.m. 1. februar t.o.m. 31. mars 2022. For deltakere i kvalifiseringsprogrammet som nærmer seg slutten av programmet og som ikke hadde fått utsatt programmet pga. koronapandemien, var det i perioden f.o.m. 16. mars t.o.m. 31. desember 2020 mulig å innvilge forlengelse på inntil seks måneder for å bidra til at disse personene kunne nå målet om arbeid. Muligheten til å gi forlengelse utover hva som følger av sosialtjenesteloven § 32, ble gjeninnført fra 1. juli 2021 slik at det kunne gis ytterligere forlengelse på inntil tre måneder. Denne bestemmelsen opphørte fra 1. januar 2022.

Ved utgangen av 2021 var det i overkant av 6 300 deltakere i kvalifiseringsprogrammet, en nedgang fra om lag 6 950 ved utgangen av 2020. Av de som gjennomførte eller planmessig avviklet programmet i 2021, gikk 47 pst. til arbeid (heltid, deltid, med eller uten lønnstilskudd) ved programslutt, 3 prosentpoeng flere enn i 2020. Andelen deltakere i kvalifiseringsprogrammet som er under 25 år har de siste årene ligget på rundt 12 pst. Andelen deltakere som er født i utlandet har økt de senere årene, og er nå i underkant av 60 pst.

4 Anmodningsvedtak

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2021–2022, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 141 S (2021–2022) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter seksjon og nummer

Sesjon

Vedtak nr.

Stikkord

Rapportering avsluttes (Ja/Nei)

2021–2022

35, punkt 28

Tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer omgjøres ikke til en søknadsbasert ordning

Ja

2021–2022

35, punkt 46

Barnetrygd skal holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp

Ja

2021–2022

35, punkt 50

Gjennomgang av regelverket for arbeidsavklaringspenger

Ja

2021–2022

35, punkt 55

Varig ordning for ferietillegg for dagpenger

Nei

2021–2022

406

Utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA)

Ja

2021–2022

407

Utvikle modeller for tettere oppfølging i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O)

Ja

2021–2022

408

Utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), innen statsbudsjettet for 2023

Ja

2021–2022

409

Utvikle modeller for tettere oppfølging i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) hvor også andre kan være ansvarlig for oppfølging

Ja

2021–2022

456

Utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring

Nei

2021–2022

574

Samarbeidsavtaler mellom kommunene og frivillige organisasjoner for å styrke det lokale integreringsarbeidet

Ja

2021–2022

794

Tilgjengelighet og kvalitet i økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning

Nei

2021–2022

813

Beregning av uføretrygd når inntektsevnen tidligere har vært nedsatt pga. delvis uførhet uten at inngangsvilkåret for uføreytelser i folketrygden har vært oppfylt.

Nei

2021–2022

814

Lovendringer for å styrke ansattes vern mot natt- og alenearbeid

Nei

2021–2022

843

Prisjustere de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp

Ja

2020–2021

223

Arbeidslivskompetansen ved NAV-kontorene i kommunene og bydelene, og NAVs rolle som arbeidsformidler

Ja

2020–2021

238

Lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen

Nei

2020–2021

239

Styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962

Nei

2020–2021

530

Rapportering om barn etterlatt i utlandet

Nei

2020–2021

615

Pensjonsutvalgets vurderinger

Nei

2020–2021

618

Regelfesting i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene

Ja

2020–2021

622

Regulere løpende pensjoner

Ja

2020–2021

624

Kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene

Ja

2020–2021

686

Studenter i utlandet kan ha deltidsjobb uten å miste medlemskap i folketrygden

Nei

2020–2021

770

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, bestemmelser og rettigheter om sykepenger

Nei

2020–2021

771

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, kapteinens ansvarsforhold, bestemmelser om arbeids- og hviletid

Nei

2020–2021

772

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, krav til arbeids- og hviletid

Nei

2020–2021

773

Avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens oppholdskrav og trygdeforordning 883/2004

Ja

2020–2021

816

Flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid

Ja

2020–2021

869

Forenklings- og moderniseringsutvalg som skal gjennomgå og fremme forslag til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen

Ja

2020–2021

906

NAV settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere

Ja

2020–2021

907

Tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), opptrappingsplan for VTA-plasser

Ja

2020–2021

908

Samordning av tjenestene i helsesektoren, NAV og utdanningssystemet

Ja

2020–2021

909

Nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent NAV

Ja

2020–2021

911

Forenkling av yrkesskadereglene

Nei

2020–2021

930

NAV-ombud

Nei

2020–2021

1149

Endringer i arbeidsmiljøloven, tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene

Nei

2020–2021

1200

Avkorting i uføretrygd for fosterforeldre

Nei

2020–2021

1219

Reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, likebehandling av pasientgrupper

Nei

2020–2021

1221

Arbeidssøkere tilknyttet NAV og som gis arbeid i jordbruksbedrifter

Ja

2020–2021

1279

Regulering av pensjoner under utbetaling for 2021

Ja

2020–2021

1342

Evaluering av brillestøtteordningen

Nei

2019–2020

571

Søksmålsfristen ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen

Ja

2019–2020

626

Juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere

Nei

2019–2020

627

Håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer

Nei

2019–2020

656

Straff for påvirkning til trygdemisbruk

Ja

2019–2020

658

Omsorgspenger til foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen

Nei

2017–2018

42

Særaldersgrenser for ansatte i staten

Nei

2017–2018

321

Overgangsordning for fosterforeldre

Nei

2016–2017

737

Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene

Ja

Stortingssesjon (2021–2022)

Tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer omgjøres ikke til en søknadsbasert ordning

Vedtak 35, punkt 28 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen reversere den planlagte endringen om å gjøre tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet til en ren søknadsbasert ordning i stedet for en navngitt ordning.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022).

Tilskuddsordningen for nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet er ikke gjort om til en søknadsbasert ordning. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Barnetrygd skal holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp

Vedtak 35, punkt 46 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringenlegge frem forslag til endring av sosialtjenesteloven om at barnetrygd blir holdt utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp, med sikte på ikrafttredelse fra 1. september.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022).

Stortinget har vedtatt endring i sosialtjenesteloven § 18 om at det ikke skal tas hensyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om økonomisk stønad, med ikrafttredelse 1. september 2022, jf. Prop. 87 L (2021–2022), Innst. 375 L (2021–2022) og Lovvedtak 102 (2021–2022). Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Gjennomgang av regelverket for arbeidsavklaringspenger

Vedtak 35, punkt 50 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringengjennomgå regelverket for arbeidsavklaringspenger og komme tilbake til Stortinget med forslag som skal sørge for at personer som mottar arbeidsavklaringspenger får forlengelse dersom de ikke er ferdig avklart fra Nav eller helsevesenet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022).

Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven §§ 11-12 og 11-31, med ikrafttredelse 1. juli 2022, jf. Prop. 114 LS (2021–2022), Innst. 449 L (2021–2022) og Lovvedtak 108 (2021–2022). Endringene innebærer at bestemmelsen om karensperiode på 52 uker før det er mulig å søke arbeidsavklaringspenger på nytt for de som har gått ut maksimal stønadsperiode er opphevet. Videre er bestemmelsene for unntak fra maksimal varighet endret, slik at det er innført et nytt arbeidsrettet unntak til erstatning for eksisterende unntaksbestemmelser. Det er også innført en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Varig ordning for ferietillegg for dagpenger

Vedtak 35, punkt 55 2. desember 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag til varig ordning for ferietillegg for dagpenger med opptjening i 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2021–2022), Innst. 2 S (2021–2022).

For å bidra til å styrke inntektssikringen ved ferie, foreslår regjeringen å innføre et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som har mottatt ytelsen i åtte uker eller mer i 2022, vil i 2023 få 9,5 pst. av utbetalte dagpenger i 2022. Regjeringen vil se nærmere på mulighetene for å innføre en ordning med ferietillegg til dagpenger fra 2024 som ligger nærmere ordningen med feriepenger for arbeidstakere.

Utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA)

Vedtak 406, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i skjermet og ordinær virksomhet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022).

Se oppfølging av vedtak 408, 3. mars 2022.

Utvikle modeller for tettere oppfølging i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O)

Vedtak 407, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, inspirert av eksempelvis HELT MED, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022).

Se oppfølging av vedtak 409, 3. mars 2022.

Utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA), innen statsbudsjettet for 2023

Vedtak 408, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede behovet for flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) i skjermet og ordinær virksomhet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fulgt opp anmodningsvedtaket gjennom å be Arbeids- og velferdsdirektoratet anslå behovet for nye plasser i varig tilrettelagt arbeid (VTA) de tre nærmeste årene (2023–2025).

Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslått målgruppen for VTA, dels ved hjelp av registerdata, dels gjennom å innhente tilbakemeldinger fra Arbeids- og velferdsetatens fylkesledd. Estimatet er gjort ved at man først har forsøkt å avgrense grovt hvor mange uføretrygdede som ligner på deltakerne i VTA ved hjelp av tilgjengelige registerdata om alder, utdanning, diagnose og uføregrad. Direktoratet kommer til at om lag 16 pst. av denne gruppen er i VTA i dag. Deretter har man framskrevet utviklingen og kommet fram til hvor mange nye plasser som skal til for å opprettholde samme forhold mellom denne gruppen og antall VTA-plasser i årene framover, gitt den nåværende innstrømmingen til uføretrygd. Ifølge direktoratets beregninger vil dette forutsette at det opprettes om lag 1 900 nye plasser årlig fram t.o.m. 2025.38 Direktoratet understreker at det er svært vanskelig å anslå framtidig behov for VTA-plasser, og at det er stor usikkerhet knyttet til estimatet. Det skyldes både svakheter i datagrunnlaget, og at registerbaserte data har begrenset verdi når det gjelder å anslå brukernes funksjonsnivå og ikke fanger opp andre ikke-målbare forhold som er sentrale for en konkret vurdering av behov og om personen er aktuell for tiltaket. Informasjon fra Arbeids- og velferdsetatens fylkesledd gir lavere anslag enn den registerbaserte analysen. Også disse anslagene er svært usikre. De fleste fylkesleddene baserer anslagene på antall personer som er registrert med en status som indikerer at de venter på plass. En del av disse vil ikke være aktuelle for tiltaket, samtidig som det også kan være personer med behov for tiltaket som ikke er i kontakt med NAV-kontoret. Dersom alle i denne gruppen skulle få tilbud om VTA, vil det på usikkert grunnlag kreve om lag 900-1 000 nye plasser per år de neste tre årene, fordelt med om lag 500 plasser per år i VTA i skjermet virksomhet og om lag 400 plasser per år for VTA i ordinær virksomhet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet understreker at man ikke har erfaring med utbygging av et slikt antall plasser per år.

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Utvikle modeller for tettere oppfølging i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTA-O) hvor også andre kan være ansvarlig for oppfølging

Vedtak 409, 3. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utvikles bedre modeller for oppfølging i VTA-O, hvor også andre aktører enn Nav - eksempelvis HELT MED - kan være ansvarlig for oppfølging, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte, senest innen statsbudsjettet for 2023. Tilrettelagt oppfølging for personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv må være av varig karakter og ha et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED-modellen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:45 S (2021–2022), Innst. 160 S (2021–2022).

Det vil bli gjennomført forsøk i to til tre fylker med en varighet på tre til fire år. Arbeids- og velferdsetaten gir i dag tilskudd til arbeidsgivere som ansetter deltakere i varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (p.t. 6 241 kroner i måneden). Forsøket tar bl.a. sikte på å prøve ut om oppfølging av deltakerne og veiledning for arbeidsgiverne kan erstatte tilskuddet. Sentrale elementer i forsøket vil være:

  • Styrkede forberedelser og dialog med arbeidsgiverne i fasen før deltakere blir tilsatt.

  • Tett oppfølging av deltaker i en innledende periode, f.eks. det første året etter ansettelse. Det antas at behovet for tett oppfølging vil reduseres etter noe tid i virksomhet. Oppfølgingen vil da i hovedsak overlates til virksomheten selv. Det etableres imidlertid en beredskap av varig karakter, hvor virksomhetene og bruker skal kunne få støtte på kort varsel når det blir nødvendig.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger opp til en fleksibel modell der oppfølging dels være vil være basert på kjøp fra aktører med kompetanse på å levere denne type tjeneste, dels ved hjelp av Arbeids- og velferdsetatens egne ansatte når dette er mer hensiktsmessig. Begge modeller vil bli prøvd ut i forsøket. Bruk av etatens egne ansatte vil bl.a. være aktuelt på steder i landet hvor antall deltakere er for få til at det er interessant for andre aktører å etablere en slik tjeneste. Arbeids- og velferdsetaten har i senere år etablert kompetanse på oppfølgingstjenester i egen regi for andre grupper med svake forutsetninger i arbeidslivet, gjennom tiltakene utvidet oppfølging og individuell jobbstøtte (IPS).

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring

Vedtak 456, 31. mars 2022

«Stortinget ber regjeringen utrede om selvstendig næringsdrivende og frilansere skal opparbeide seg sterkere rettigheter til inntektssikring, inkludert forbedring av sykelønnsordningen og sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:92 S (2021–2022), Innst. 215 S (2021–2022).

Som et ledd i utredningsarbeidet har Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt Vista Analyse i oppdrag å evaluere de individuelle forsikringsordningene for tilleggssykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt om videre oppfølging av anmodningsvedtaket.

Samarbeidsavtaler mellom kommunene og frivillige organisasjoner for å styrke det lokale integreringsarbeidet

Vedtak 574, 24. mai 2022

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at kommunene oppretter samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner for å styrke det lokale integreringsarbeidet»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:177 S (2021–2022), Innst. 288 S (2021–2022).

Tilskudd til frivillige organisasjoner ble styrket med 65 mill. kroner, jf. Prop. 78 S (2021–2022), Innst. 270 S (2021–2022). Gjennom deltakelse i en frivillig organisasjon kan nyankomne innvandrere i en kommune bli kjent med lokalsamfunnet og bl.a. få anledning til å praktisere norsk. Mange kommuner har allerede samarbeidsavtaler med frivillige organisasjoner. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet veileder kommunene om hvordan kommuner og frivillige organisasjoner kan samarbeide for å øke innvandrernes deltakelse i lokalsamfunnet. IMDi og kommunene legger bl.a. vekt på om frivillige organisasjoner gir en beskrivelse av samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og andre frivillige organisasjoner ved søknadsvurdering og tildeling av tilskuddsmidler, jf. rundskriv for tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Tilgjengelighet og kvalitet i økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning

Vedtak 794, 15. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte med en rapport om dekningsgrad for gjeldsrådgivere, ventetiden for å få time hos en gjeldsrådgiver og hvilken kompetanse gjeldsrådgiverne har.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:200 S (2021-2022), Innst. 373 S (2021- 2022).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Beregning av uføretrygd når inntektsevnen tidligere har vært nedsatt pga. delvis uførhet uten at inngangsvilkåret for uføreytelser i folketrygden har vært oppfylt

Vedtak 813, 16. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av problemstillingen om at arbeidsfolk som blir syke, men som ønsker å fortsette i inntektsbringende arbeid utover 50 pst., får lavere uføretrygd dersom de på et seinere tidspunkt må søke uføretrygd fordi arbeidskapasiteten blir ytterligere redusert, og komme tilbake på egnet måte til Stortinget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:189 S (2021–2022), Innst. 424 S (2021–2022).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Lovendringer for å styrke ansattes vern mot natt- og alenearbeid

Vedtak 814, 16. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal utrede og legge frem forslag til lovendringer for å styrke ansattes vern mot natt- og alenearbeid. Særlig må det sikres at ansatte i varehandelen er tilstrekkelig beskyttet av arbeidsmiljølovens bestemmelser om kvelds-, helge- og nattarbeid. Partene må være representert i utvalget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:208 S (2021–2022), Innst. 362 S (2021–2022).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Prisjustere de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp

Vedtak 843, 17. juni 2022

«Stortinget ber regjeringen prisjustere de veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp med 2,1 prosent til 3,4 prosent fra 1. juli.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2021–2022)/Prop. 115 S (2021–2022), Innst. 450 S (2021–2022).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fastsatte i Rundskriv A-1/2022 om statlige veiledende retningslinjer for økonomisk stønad for 2022 veiledende satser fra 1. juli, i tråd med anslaget for vekst i konsumprisene i Meld. St. 2 (2021–2022) (3,4 pst.). Satsene er videreført i Rundskriv A-2/2022. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Stortingssesjon (2020–2021)

Arbeidslivskompetansen ved NAV-kontorene i kommunene og bydelene, og NAVs rolle som arbeidsformidler

Vedtak 223, 10. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen styrke arbeidslivskompetansen ved Nav-kontorene i kommunene og bydelene, og Navs rolle som arbeidsformidler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:21 LS (2020–2021), Innst. 97 L (2020–2021).

Arbeids- og velferdsdirektoratet har utviklet et strategisk rammeverk for markedsarbeid som også vil bidra til å styrke arbeidslivskompetansen i etaten. Dette og samarbeidet med bransjeorganisasjonene, virksomheter og med utdanningssektoren om kompetanseheving er vesentlig for å kunne tilby gode rekrutterings- og formidlingstjenester.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er også i ferd med å gjennomgå etatens inkluderings-, rekrutterings- og formidlingstjenester. Målet er å utvikle mer effektive, helhetlige og brukerrettede tjenester som både skal bidra til å inkludere flere fra utsatte grupper i arbeid, og dekke den store etterspørselen etter arbeidskraft. Kvalifisering av NAV-brukere som har behov for det er et viktig element. Det legges vekt på å benytte arbeidsplassen som en trenings-, kvalifiserings- og oppfølgingsarena, dette også i samarbeid med ulike tiltaksleverandører. Etaten samarbeider også med private aktører som driver arbeidsformidling, særlig bemanningsbransjen.

Det er et potensial i å utvikle mer effektive tjenester som kan brukes av arbeidssøkere som ikke, eller i liten grad, har behov for individualiserte oppfølgingstjenester fra etaten, og av arbeidsgivere med et rekrutteringsbehov.

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen

Vedtak 238, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringer for å redusere kravet til innbetaling av premie fra medlemmer i SPK, kommunale pensjonskasser og andre offentlige brutto tjenestepensjonsordninger fra det tidspunktet den enkelte har kompensert for levealdersjusteringen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 L (2019–2020), Innst. 71 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962

Vedtak 239, 11. desember 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med vurderinger av hvordan en ytterligere kan styrke arbeidslinjen for offentlig ansatte født i årene 1944–1962.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:141 L (2019–2020), Innst. 71 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Rapportering om barn etterlatt i utlandet

Vedtak 530, 18. januar 2021

«Stortinget ber regjeringen igangsette en utretning med mål om forsterket rapportering om hvor mange barn som er etterlatt i utlandet, og redegjøre for hvordan handlingsrommet for oppfølging kan forsterkes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dok. 8:132 S (2020–2021), Innst. 89 S (2020–2021).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil sette i gang en utredning om hvordan oppfølgingen av utsatte for ufrivillige utenlandsopphold kan styrkes. Dette for å få mer kunnskap om omfanget, hvordan koordineringen og handlingsrommet for oppfølging kan styrkes, og hvordan sikre at utsatte personer blir ivaretatt ved retur. Det skal i tillegg foretas en vurdering av om ordningen med integreringsrådgivere skal styrkes eller justeres. Utredningen vil tidligst foreligge i 2023. Vedtaket blir fulgt opp gjennom tiltaket Styrke oppfølgingen av utsatte for ufrivillige utenlandsopphold i handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024).

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Pensjonsutvalgets vurderinger

Vedtak 615, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets innstilling vil bli fulgt opp.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Pensjonsutvalget leverte sin innstilling NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem 16. juni 2022. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 20. juni utredningen på høring med høringsfrist 21. oktober 2022.

Regjeringen vil orientere Stortinget på egnet måte om Pensjonsutvalgets vurderinger når det gjelder minstenivåer, samt hvordan Pensjonsutvalgets innstilling vil bli fulgt opp.

Regelfesting i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene

Vedtak 618, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til regelfesting om at organisasjonene i forbindelse med de årlige trygdeoppgjørene, kan forhandle om andre spørsmål med betydning for pensjonistene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Regjeringen fremmet 17. desember 2021 Prop. 41 L (2021–2022), der det bl.a. ble vist til at detaljerte lovregler for regulering av grunnbeløpet, trygder, alderspensjon under opptjening og utbetaling, er vedtatt av Stortinget og at slik lovbestemt regulering er viktig for forutsigbarheten i pensjonssystemet. Det ble videre vist til at det følger av bestemmelser i forskrift, at tallgrunnlaget skal drøftes med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner, at det er viktig at den årlige reguleringen gjennomføres på bakgrunn av et omforent tallgrunnlag og at det på den bakgrunn vil det være uheldig dersom møtene om trygdeoppgjøret i mindre grad enn i dag skal ha den årlige reguleringen som hovedsak. I proposisjonen ble det derfor vist til at disse møtene bør opprettholdes i sin nåværende form, og forbeholdes å drøfte tallgrunnlaget for trygdeoppgjøret med trygdeoppgjørets parter. Som følge av at alderspensjon under utbetaling fra 2022 blir regulert med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, vil prisveksten inngå i tallgrunnlaget som skal drøftes og avtalen mellom regjeringen og organisasjonene er revidert for å ta hensyn til dette. I proposisjonen uttalte departementet at dette er en hensiktsmessig oppfølging av vedtak 618 og Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 194 L (2021–2022). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Regulere løpende pensjoner

Vedtak 622, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem et lovforslag for Stortinget om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, som får virkning fra 2022.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Departementet fremmet 17. desember 2021 Prop. 41 L (2021–2022) Endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (endret regulering av alderspensjon under utbetaling) med lovforslag om å regulere løpende pensjoner med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Stortinget har vedtatt lovendringen, jf. Innst. 194 L (2021–2022) og Lovvedtak 50 (2021–2022) og f.o.m. trygdeoppgjøret 2022 blir løpende pensjoner regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene

Vedtak 624, 16. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med pensjonistenes organisasjoner med sikte på å etablere kvartalsvise møter mellom regjeringen og pensjonistorganisasjonene, der saker av betydning for pensjonister kan drøftes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:53 S (2020–2021), Innst. 221 S (2020–2021).

Regjeringen fremmet 17. desember 2021 Prop. 41 L (2021–2022), der det bl.a. ble vist til at departementet mener at de årlige møtene om statsbudsjettene har et større potensial for å gi pensjonistenes organisasjoner mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken og at det derfor ble lagt opp til å videreutvikle disse møtene, slik at regjeringen i disse møtene i større grad enn i dag kan nyttiggjøre seg av organisasjonenes kompetanse og innsikt i et viktig politikkområde. Departementet mente på den bakgrunn at det vil være hensiktsmessig med flere faste årlige møter om statsbudsjettet, med et oppstartmøte på høsten, møter i desember og mars og et avsluttende møte i mai. Avtalen mellom regjeringen og pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner er endret i tråd med dette. I proposisjonen uttalte departementet at dette er en hensiktsmessig oppfølging av vedtak 624 og Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. 194 L (2021–2022). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Studenter i utlandet kan ha deltidsjobb uten å miste medlemskap i folketrygden

Vedtak 686, 25. februar 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede og komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag slik at norske studenter i utlandet kan ha deltidsjobb ved siden av studiene uten å miste sitt medlemskap i folketrygden.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 7 (2020–2021), Innst. 247 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, bestemmelser og rettigheter om sykepenger

Vedtak 770, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte redegjøre for Arbeidstilsynets oppfølging av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a samt vurdere om det kan være hensiktsmessig å gjøre bestemmelser og rettigheter, som sykepengeregler, som i dag følger av skipsarbeidsloven, gjeldende for de aktuelle arbeidstakerne.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet i juni 2022 sendte på høring et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 1-2, som skal gi hjemmel for å gi forskrift om at yrkesdykkere som har vært omfattet av skipsarbeidsloven (påmønstret mannskap), ved overføring til arbeidsmiljøloven skal opprettholde visse rettigheter som følger av skipsarbeidsloven. Høringsfrist er 20. oktober 2022. Departementet vil deretter jobbe med oppfølgingen og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, kapteinens ansvarsforhold, bestemmelser om arbeids- og hviletid

Vedtak 771, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen ha tett dialog med partene i arbeidslivet for fortløpende å evaluere virkningene av arbeidsmiljøloven § 1-2 andre ledd bokstav a og eventuelt vurdere justeringer i regelverket, herunder sikre at kapteinens ansvarsforhold når dykking gjennomføres avklares, samt at bestemmelsene knyttet til arbeids- og hviletid i forbindelse med dykkeoperasjoner til sjøs klargjøres.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet i juni 2022 sendte på høring et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 1-2, som skal gi hjemmel for å gi forskrift om at yrkesdykkere som har vært omfattet av skipsarbeidsloven (påmønstret mannskap), ved overføring til arbeidsmiljøloven skal opprettholde visse rettigheter som følger av skipsarbeidsloven. Hva gjelder kapteinens ansvarsforhold vurderer departementet at disse er ivaretatt under den generelle omsorgsplikten etter arbeidsavtalen, og at det dermed neppe er nødvendig å regelfeste dette i dag. Hva gjelder arbeids- og hviletidsbestemmelsene i forbindelse med dykkeoperasjoner legges klart til grunn at lovgiver har ment at arbeidsmiljølovens, og ikke skipssikkerhetslovens, arbeids- og hviletidsregler skal gjelde for de dykkerne som omfattes av arbeidsmiljøloven, jf. ny § 1-2 første ledd bokstav a. Høringsfrist er 20. oktober 2022. Departementet vil deretter jobbe med oppfølgingen og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.

Endringer i arbeidsmiljøloven for yrkesdykking og losing, krav til arbeids- og hviletid

Vedtak 772, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen vurdere innføring av en forskrift med krav til arbeids- og hviletid for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som driver yrkesdykking fra skip i virksomhet. Forskriften skal gi samme vern for selvstendig næringsdrivende og oppdragstakere som for arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 68 L (2020–2021), Innst. 282 L (2020–2021), Lovvedtak 83 (2020–2021).

Anmodningsvedtaket følges opp ved at departementet i juni 2022 sendte på høring et forslag til endringer i arbeidsmiljøloven § 1-2, som skal gi hjemmel for å gi forskrift om at yrkesdykkere som har vært omfattet av skipsarbeidsloven (påmønstret mannskap), ved overføring til arbeidsmiljøloven skal opprettholde visse rettigheter som følger av skipsarbeidsloven. På dette punktet vil departementet ikke foreslå noen forskriftsendringer nå. Høringsfrist er 20. oktober 2022. Departementet vil deretter jobbe med oppfølgingen, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte etter dette.

Granskningsutvalgets rapport, håndtering av tidligere saker

Vedtak 773, 23. mars 2021

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en endelig avklaring av forholdet mellom folketrygdlovens bestemmelser og trygdeforordning 883/2004 som vil ligge til grunn for håndteringen av tidligere saker, senest ved framleggelse av sine vurderinger av lovutvalget som skal gjennomgå trygdelovgivningen og forholdet til internasjonale avtaler.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av redegjørelsen av arbeids- og sosialministeren om Granskningsutvalgets rapport om EØS-saken, NOU 2021: 9, jf. Innst. 278 S (2020–2021).

Det vises til omtale av vedtaket i Prop. 1 S (2021–2022) fra Arbeids- og sosialdepartementet. Flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen uttalte i Innst. 141 S (2021–2022) at de imøteser framleggelsen av den varslede proposisjonen som følger opp utvalgets anbefalinger om at det må foretas endringer i folketrygdlovens bestemmelser om oppholdskrav for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-stater, før oppfølging av vedtaket kan avsluttes.

Regjeringen la 1. april 2022 fram Prop. 71 L (2021–2022). I proposisjonen foreslås det bl.a. oppfølging av Trygdekoordineringsutvalgets anbefaling om at det må foretas endringer i folketrygdlovens bestemmelser om oppholdskrav for sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger under opphold i andre EØS-stater.

Trygdekoordineringsutvalgets utredning, NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene – Gjennomføring og synliggjøring av Norges trygdekoordineringsforpliktelser følger som særskilt vedlegg til Prop. 71 L (2021–2022). Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid

Vedtak 816, 20. april 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som kan bidra til at flere med nedsatt arbeidsevne og tilretteleggingsbehov kan være i arbeid, fremfor trygd og passivitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:95 S (2020–2021), Innst. 314 S (2020–2021).

For å bedre oppfølgingen av unge arbeidssøkere med bistandsbehov, vil regjeringen innføre en ny ungdomsgaranti som skal sikre tidlig innsats og tett, individuelt tilpasset oppfølging for at flere unge skal komme i arbeid. Oppfølgingen skal foregå gjennom hele brukerforløpet uavhengig av om den enkelte deltar i arbeidsmarkedstiltak eller andre aktiviteter, eller i perioder er under medisinsk behandling. Det er særlig lagt vekt på at brukere som er under medisinsk behandling samtidig skal kunne delta i arbeidsrettede aktiviteter.

Regjeringen vil gjennomføre et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Forsøket skal omfatte unge som gjennom perioden med arbeidsavklaringspenger har fått avklart at de ikke har realistisk mulighet til å få arbeid med ordinære lønnsbetingelser. Se nærmere omtale av forslaget under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forenklings- og moderniseringsutvalg som skal gjennomgå og fremme forslag til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen

Vedtak 869, 4. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen nedsette et forenklings- og moderniseringsutvalg der partene i arbeidslivet er med, som skal gjennomgå og fremme forslag til språklige endringer i arbeidervernlovgivningen. Målet med endringene er å gjøre lovverket mer brukervennlig for bedrifter, tillitsvalgte og ansatte.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:123 S (2020–2021), Innst. 362 S (2020–2021).

Regjeringen vil vise til at arbeidsmiljøloven er en viktig og sentral lov for det norske arbeidslivet, og at den er under stadig utvikling og at det jevnlig fremmes regelverksendringer i tråd med nye målsetninger og utviklinger i samfunnet. Dette innebærer samtidig også at det arbeides med en språklig utvikling og klargjøring av lovverket. Samtidig er loven utviklet over tid, og balanserer en rekke ulike hensyn som i noen grad kan stå i motsetning til hverandre. Regelverksendringer sendes på bred offentlig høring, bl.a. for å bidra til et velfungerende, brukervennlig og tilpasset regelverk for arbeidsgivere, tillitsvalgte og arbeidstakere. I tråd med denne utviklingen av regelverket over tid foreslås det derfor at det ikke nedsettes et utvalg, men at forenkling, modernisering og språklig tilpasning følges opp i den løpende regelverksforvaltningen. Regjeringen foreslår derfor at vedtak nr. 869 (2020–2021) oppheves. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

NAV settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere

Vedtak 906, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nav settes i stand til å drive effektiv arbeidsformidling i tett samarbeid med arbeidsgivere i privat og offentlig sektor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Det har vært tett dialog mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Arbeids- og velferdsdirektoratet om hvordan det skal kompenseres for funksjons- og verditapet som følge av at tjenestene på arbeidsplassen.no ble endret og redusert i 2021.

Etaten har god oversikt over ledige stillinger, og tilgangen på ledige stillinger er god. Etaten samarbeider med arbeidsgivere på ulike måter gjennom lokalt tilpassede modeller, også om å minske mismatch-problemer gjennom kompetanseheving. Det framgår av rapporteringen at formidlingen av personer med nedsatt arbeidsevne har økt.

Etaten jobber bredt med å videreutvikle og effektivisere sin formidlings- og rekrutteringsbistand, også med digitalisering av tjenestene. Bl.a. har etaten jobbet med å forbedre kvaliteten på planlagte møter og annet markedsarbeid. Framover vil direktoratet også utvikle nye kontaktpunkter mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), opptrappingsplan for VTA-plasser

Vedtak 907, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre tilbud til dem som trenger varig tilrettelagt arbeid (VTA), samt legge frem en opptrappingsplan for VTA-plasser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Følges opp gjennom oppfølging av vedtak 408 og 409, 3. mars 2022. Vedtaket foreslås opphevet. Det vises til forslagsdelen i denne proposisjonen.

Samordning av tjenestene i helsesektoren, NAV og utdanningssystemet

Vedtak 908, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen sikre en bedre samordning av tjenestene i helsesektoren, Nav og utdanningssystemet, slik at unge gis en helhetlig oppfølging tilpasset den enkelte med fokus på aktivitet og mestring.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:130 S (2020–2021), Innst. 351 S (2020–2021).

Regjeringen vil motvirke at ungdom og unge voksne faller på utsiden av skole og arbeid ved å legge til rette for en bedre samordning av helsetjenester, arbeidsrettede tjenester og utdanningssystemet. Satsingen på individuell jobbstøtte (IPS) skal gi flere med moderate til alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer innpass i arbeidslivet og et integrert og samtidig tilbud om helsemessig og arbeidsrettet oppfølging. En særlig innsats for unge under 30 år skjer gjennom forsøket IPS ung, hvor også oppfølging i utdanning vektlegges. Samarbeidet mellom Arbeids- og velferdsetaten og den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten skal styrkes. Det vil bli iverksatt et forsøk med ny finansieringsordning som skal stimulere til tettere samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om et tilpasset opplæringstilbud som skal gjøre det mulig for flere av Arbeids- og velferdsetatens brukere å gjennomføre fag- og yrkesopplæring. Videre har Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet fått i oppdrag å kartlegge barrierer, identifisere og foreslå tiltak samt identifisere og foreslå en systematisk utprøving av ulike modeller for tettere og mer systematisk tjenestesamhandling.

Regjeringen vil også innføre en ny ungdomsgaranti som skal sikre tidlig innsats og tett, individuelt tilpasset oppfølging under hele arbeidssøkerperioden for at flere unge kan komme i arbeid. Garantien gjelder for personer under 30 år som er registrert hos Arbeids- og velferdsetaten med behov for arbeidsrettet bistand. Et viktig element i innsatsen er at den unge skal få nødvendig hjelp opp mot andre relevante instanser, bl.a. utdanningssektoren og helsetjenesten.

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent NAV

Vedtak 909, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nasjonale retningslinjer som sørger for at de svakeste brukerne er sikret et tilgjengelig og åpent Nav.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:154 S (2020–2021), Innst. 379 S (2020–2021).

Arbeids- og velferdsetaten og kommunene har felles NAV-kontor som dekker alle kommuner. Ettersom det er stor variasjon mellom kommuner, NAV-kontorenes størrelse og brukernes behov, er det den enkelte kommune i dialog med Arbeids- og velferdsetaten som avgjør hva som skal være åpningstider på det enkelte NAV-kontor ut i fra lokale forutsetninger og behov. I disse vurderingene blir det bl.a. lagt vekt på å sikre tilgjengelighet og sikkerhet for både bruker og ansatte.

For råd og veiledning, for eksempel ved individuelle vurderinger om økonomisk sosialstønad, vil det som hovedregel være mest hensiktsmessig med en planlagt avtale slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid. Stort sett er det enkelte NAV-kontor åpent i normal kontortid for avtalte møter mellom den enkelte bruker og veileder på NAV-kontoret. Når det gjelder åpningstider for drop-in, varierer dette basert på vurderinger av lokale forhold og behov.

NAV-kontoret skal likevel fortsatt være det siste sikkerhetsnettet for dem som trenger akutt sosialstøtte eller tak over hodet. Personer med slike behov skal kunne få hjelp uten avtale på forhånd. De som har behov for sosiale tjenester er ofte i en vanskelig livssituasjon, og for enkelte er behovet for hjelp akutt. Dette stiller krav til hvordan det enkelte NAV-kontor sikrer tilgjengeligheten til tjenestene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har lovtolkningsansvar for sosiale tjenester. Det følger av sosialtjenesteloven § 3 at kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter sosialtjenesteloven. Kommunene står med andre ord fritt til å organisere sin virksomhet innenfor rammene av NAV-loven § 13 og sosialtjenesteloven § 3. Videre følger det av sosialtjenesteloven § 4 at tjenester som ytes etter sosialtjenesteloven skal være forsvarlige.

Direktoratet har, ut fra sitt lovtolkningsansvar, lagt vekt på at vurderinger av begrensede åpningstider for drop-in må vurderes og avtales lokalt i partnerskapet, men at vurderingene må være begrunnet og basert på kravene i sosialtjenesteloven. Dette ble bl.a. formidlet til statsforvalterne i brev av 2. juli 2021.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har også i sin dialog med fylkeskontorene understreket at åpningstider på NAV-kontorene må ivareta brukerne med behov for drop-in og fysisk tilgjengelighet til tjenester i kontorene. Dette inkluderer bl.a. brukere som trenger tjenester etter lov om sosiale tjenester og brukere som ikke benytter digitale kanaler.

Helsetilsynet og statsforvalterne har i perioden 2020–2021 gjennomført et landsomfattende tilsyn med tilgjengeligheten til de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen. Som en del av dette tilsynet har Helsetilsynet undersøkt tilbudet NAV Kontaktsenter gir på telefon for kommunen på sosialtjenesteområdet. Helsetilsynet peker her på at de mest utsatte brukerne ikke alltid får tilstrekkelig tilgjengelige tjenester og kontakt med NAV-kontoret når det er nødvendig, bl.a. fordi NAV-kontoret ikke alltid svarer på telefon som kommer fra bruker via NAV Kontaktsenter. Som en del av oppfølgingen etter gjennomgangen fra Helsetilsynet, har Arbeids- og velferdsdirektoratet i brev til alle landets kommuner bedt om at alle kommuner oppretter en vakttelefon som NAV Kontaktsenter kan nå.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har også bedt alle fylkesdirektører om å ta opp spørsmål om åpningstider og vakttelefon med alle kommuner i partnerskapsmøtene fremover.

Det er den enkelte kommune og det enkelte NAV-kontor som kan avgjøre detaljene i hvordan åpningstider og tilgjengelighet for alle brukere praktisk kan gjennomføres innenfor rammen av sosialtjenestelovens krav til forsvarlige tjenester. På bakgrunn av ovenstående vurderer regjeringen at det ikke er nødvendig med nasjonale retningslinjer for å sikre en tilgjengelig og åpen arbeids- og velferdsforvaltning.

Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

Forenkling av yrkesskadereglene

Vedtak 911, 11. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen i samråd med partene i arbeidslivet legge frem et forslag til nødvendig forenkling av yrkesskadereglene som er i tråd med utviklingen i samfunnet og arbeidslivet, og som sikrer den enkelte arbeidstaker. Stortinget ber også regjeringen gjennomgå og om nødvendig oppdatere yrkessykdomslisten.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:150 S (2020–2021), Innst. 382 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

NAV-ombud

Vedtak 930, 18. mai 2021

«Stortinget ber regjeringen om snarest mulig å opprette et eget, selvstendig Nav-ombud og avklare en mulig samlokalisering med et av de andre ombudene for å dra nytte av felles faglige og administrative ressurser.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 21 (2020–2021), kapittel 8, Innst. 408 S (2020–2021).

Utvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og Trygderetten, skal etter planen levere sin utredning innen 31. mars 2023. Spørsmålet om innretning og organisering av et NAV-ombud vil naturlig måtte vurderes i sammenheng med oppfølgingen av dette utvalgets anbefalinger om hvordan brukernes rettssikkerhet mv. sikres på en best mulig måte. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Endringer i arbeidsmiljøloven, tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene

Vedtak 1149, 8. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige endringer i arbeidsmiljøloven der dagens ordning med utnevning av særskilt arbeidslivskyndige meddommere i den enkelte sak etter forslag fra partene, erstattes med et tilfeldig uttrekk av meddommere fra hvert av de særskilt arbeidslivskyndige utvalgene.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:228 L (2020–2021), Innst. 586 L (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Uføre fosterforeldre

Vedtak 1200, 10. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om at uføre fosterforeldre ikke får avkortning i sin uføretrygd som følge av fosterhjemsoppdraget.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 133 L (2020–2021), Innst. 625 L (2020–2021), Lovvedtak 173-174 (2020–2021).

Fosterhjemsutvalgets innstilling (NOU 2018: 18) ble avgitt 18. desember 2018. Utvalget foreslo en omlegging av fosterhjemsgodtgjørelsen til en skattefri, ikke-pensjonsgivende ytelse. Det ble lagt til grunn at en slik løsning vil sørge for at arbeidsgodtgjøring verken gir avkorting i trygdeytelser eller fører til at fosterforeldre som får arbeidsevnen nedsatt med 50 pst. mister rett til ytelser. Barne- og familiedepartementet skal vurdere alternative ordninger for godtgjøring til fosterforeldre. Utvalgets forslag om å gjøre godtgjøringen om til en stønad vil inngå i denne vurderingen, se nærmere omtale i Prop. 1 S (2022–2023) for Barne- og familiedepartementet. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget etter å ha tatt stilling til hvordan godtgjøring til fosterforeldre bør utformes.

Reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, likebehandling av pasientgrupper

Vedtak 1219, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i folketrygdlovens regler om reduksjon av ytelser under opphold i institusjon, herunder forskjellen mellom innlagte i somatiske og psykiatriske institusjoner, og komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer som sikrer likebehandling av pasientgrupper.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:274 S (2020–2021), Innst. 528 S (2020–2021).

Anmodningsvedtaket er til behandling i departementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt.

Arbeidssøkere tilknyttet NAV og som gis arbeid i jordbruksbedrifter

Vedtak 1221, 11. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen påse at virksomheter som ansetter arbeidssøkere tilknyttet Nav og som gis arbeid i jordbruksbedrifter, sikres lik tilgang som andre virksomheter til å benytte seg av mentorordning, lønnstilskudd og andre tiltak som bidrar til å få folk raskt tilbake i arbeid.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:291 S (2020–2021), Innst. 562 S (2020–2021).

Vedtaket er fulgt opp i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Direktoratet har gitt en tilbakemelding om at det ikke er føringer i regelverket eller retningslinjer for mentorordningen, lønnstilskudd eller andre arbeidsmarkedstiltak som er til hinder for bruk i jordbruksbedrifter. Arbeidsmarkedstiltakene er individrettet, og det er den enkelte brukers behov for bistand for å styrke mulighetene til å få eller beholde arbeid som avgjør tildelingen av arbeidsmarkedstiltak. Jordbruksbedrifter kan benytte seg av arbeidsmarkedstiltak dersom Arbeids- og velferdsetaten vurderer at dette er tiltak som kan benyttes for at personen skal kunne stå i arbeid eller få arbeidserfaring, samt at virksomheten ellers fyller de krav og vilkår som stilles i tiltaksforskriften. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Regulering av pensjoner under utbetaling for 2021

Vedtak 1279, 17. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen endre reguleringen av pensjoner under utbetaling for 2021 i tråd med kravet fra LO, YS, FFO og Pensjonistforbundet. Dette innebærer at årsveksten i løpende alderspensjon i 2021 skal være 3,83 pst. heller enn 3,58 pst. slik regjeringen har lagt opp til.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 33 (2020–2021), Innst. 665 S (2020–2021).

Departementet sendte 16. september 2021 forslag til endringer i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 og forskrift 21. mai 2021 nr. 1568 på alminnelig høring med høringsfrist 28. oktober 2021. Endringene ble fastsatt ved kongelig resolusjon 19. november 2021 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 19-14 åttende ledd og § 20-18 åttende ledd. Løpende alderspensjon, satsene for minste pensjonsnivå og satsene for garantipensjon har etter omgjøringen av trygdeoppgjøret fått en regulering på 5,36 prosent fra 1. mai 2021. Dette sikrer at årsveksten for løpende alderspensjon blir 3,83 prosent. Anmodningsvedtaket anses som fulgt opp.

Evaluering av brillestøtteordningen

Vedtak 1342, 18. juni 2021

«Stortinget ber regjeringen om å foreta en evalueringen av brillestøtteordningen for å se om endringene som ble foretatt, har hatt utilsiktede konsekvenser. Evalueringen skal også se på om de forskjellige støtteordningene er godt nok kjent for de som er i målgruppen. Evalueringen skal også se på om støtteordningene er riktig innrettet sånn at de som faktisk har behov, reelt sett får det.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 2 (2020–2021), Innst. 600 S (2020–2021).

Regjeringen har forbedret ordningen med brillestøtte for barn. Det er fra 1. august 2022 innført en ny brillestøtteordning til barn under 18 år, som kommer i tillegg til de to andre ordningene som dekker briller, jf. nærmere omtale under punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte og kap. 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.. Det vil også komme forbedringer i amblyopiordningen, ved at adgangen til å søke om individuelt beløp blir utvidet, samt mulighet for direkteoppgjør ved søknad om satser.

Departementet varslet i Prop. 1 S (2021–2022) at det ble tatt sikte på å lyse ut et evalueringsoppdrag høsten 2021. Dette arbeidet legges nå inn i en samlet evaluering av de tre støtteordningene som dekker briller til barn. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med informasjon om funnene fra evalueringen på egnet måte.

Stortingssesjon (2019–2020)

Søksmålsfristen ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen

Vedtak 571, 14. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endring i trygderettsloven som avbryter søksmålsfristen til lagmannsretten ved klage over Trygderettens kjennelser til Sivilombudsmannen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:56 S (2019–2020), Innst. 254 S (2019–2020).

I ny sivilombudslov ble det tatt inn en ny bestemmelse i § 14. Lovbestemte frister for å anlegge søksmål mot forvaltningen avbrytes når saken klages inn for Sivilombudet, jf. § 14 første ledd. Anmodningsvedtaket anses med dette å være fulgt opp.

Juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere

Vedtak 626, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av et objektivt juridisk og økonomisk medansvar for transportkjøpere/transportbestillere og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Det objektive ansvaret må inkludere medansvaret for at lønns- og arbeidsvilkårene i sektoren er oppfylt. Utredningen må videre inneholde en vurdering av behovet for et register med virksomheter som oppfyller kravene til å drive med transporttjenester etter modell av for eksempel Renholdsregisteret. Utredningen må også vurdere en avgrensning av oppdragsgivere som skal omfattes av medansvaret.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til utredning i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter at utredningen er gjennomført.

Håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer

Vedtak 627, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem for Stortinget forslag om at Statens Vegvesen skal gis håndhevingsrett til å stanse kjøretøyer etter vedtak fra Arbeidstilsynet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 60 L (2019–2020), Innst. 293 L (2019–2020), Lovvedtak 105 (2019–2020).

Anmodningsvedtaket er til utredning i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget etter at utredningen er gjennomført.

Straff for påvirkning til trygdemisbruk

Vedtak 656, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere en plikt til å varsle Arbeidstilsynet når arbeidstakere søker om dagpenger og påberoper seg å være utsatt for menneskehandel eller arbeidslivskriminalitet.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:99 (2019–2020), Innst. 348 S (2019–2020).

Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og politiet har etablert et omfattende og systematisk samarbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, bl.a. gjennom samlokalisering på a-krimsentre. Gjennom arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, men også ved utførelse av forvaltningsoppgaver, kan det oppstå mistanke om menneskehandel.

20. juni 2022 ble det vedtatt en egen forskrift som regulerer muligheten til å dele taushetsbelagte opplysninger i samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet (a-kriminformasjonsforskriften). Etter §3 kan Arbeids- og velferdsetaten i utgangspunktet dele opplysninger uten hinder av taushetsplikten etter NAV-loven §7, så lenge delingen er nødvendig for å løse oppgaver som er lagt til mottaker- eller avsenderorganet og som gjelder å forebygge, avdekke, forhindre eller sanksjonere lovbrudd som kan gi dårligere arbeidsvilkår, krenke arbeidstakeres rettigheter, skade konkurransen i næringslivet eller medføre misbruk av skatte-, avgifts- eller velferdsordninger.

Av forskriften § 2 følger det at informasjon «kan» deles. Det er derfor ingen plikt til å dele informasjon. Justis- og beredskapsdepartementet bemerker i forarbeidene til a-kriminformasjonsforskriften at forskriftshjemmelen i forvaltningsloven ikke åpner for å fastsette en opplysningsplikt. Videre er det etter Justis- og beredskapsdepartementets vurdering ikke tilstrekkelige grunner for å innføre en opplysningsplikt på nåværende tidspunkt. Det er særlig behovet for en hjemmel for deling av opplysninger som har vært påpekt av de samarbeidende etatene hittil, og ikke en plikt til å dele opplysninger.

Regjeringen vurderer derfor at det ikke er nødvendig å lovfeste en slik plikt, og vedtaket anses med dette å være fulgt opp.

Omsorgspenger til foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen

Vedtak 658, 8. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre omsorgspenger gradert ned mot 50 pst., for foreldre som må være borte fra arbeidet deler av dagen.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:100 (2019–2020), Innst. 349 S (2019–2020).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 23. februar 2022 på høring et notat med forslag til flere endringer i folketrygdlovens kapittel 8 og 9. Et av forslagene var en bestemmelse om at arbeidsgiver skal ha plikt til å drøfte med de tillitsvalgte om det skal gis rett å ta ut omsorgspenger for kortere perioder enn hele arbeidsdager. Høringsfristen var 23. mai 2022. Departementet arbeider videre med forslagene og høringsinnspillene, og tar sikte på å legge fram en lovproposisjon for Stortinget høsten 2022.

Stortingssesjon (2017–2018)

Særaldersgrenser for ansatte i staten

Vedtak nr. 42, 4. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen vurdere, i samråd med partene i arbeidslivet, om dagens system med særaldersgrenser for ansatte i staten og statlige virksomheter bør endres, i tråd med utviklingen i samfunns- og yrkesliv.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2017–2018), Innst. 2 S (2017–2018).

Regjeringen inngikk 14. juni 2022 en prosessavtale med partene i offentlig sektor. Prosessavtalen skisserer en plan for det videre arbeidet med alderspensjon til personer med særaldersgrense og det videre arbeidet med særaldersgrenser.

I prosessavtalen går det fram at partene er enige om å gjennomføre en prosess med sikte på å komme fram til enighet om pensjonsreglene for personer med særaldersgrense som er født i 1963 eller senere. Partene skal både finne løsninger som kan virke på lang sikt for de som i framtiden skal ha særaldersgrenser, løsninger for de som ev. ikke skal ha en særaldersgrense i framtiden og løsninger til de eldste årskullene med særaldersgrenser, jf. avtalen av 3. mars 2018.

I prosessavtalen går det videre fram at partene er enige om å gjennomføre en prosess som skal resultere i et kunnskapsbasert grunnlag for hvilke stillinger, yrker eller oppgaver som skal ha særaldersgrenser i framtiden, og hva disse aldersgrensene skal være.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet tidspunkt og på egnet måte når prosessene med partene er avsluttet.

Overgangsordning for fosterforeldre

Vedtak nr. 321, 15. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte, med en ytterligere vurdering av Stortingets anmodningsvedtak 11. mai 2017. Stortinget fastslår at regjeringen i sitt forslag etablerer en overgangsordning for fosterforeldre som mottar dagpenger eller AAP. Stortinget merker seg videre at det ikke er gjennomførbart å utvide ordningen ytterligere innen 1. januar 2018, også fordi det ikke er utredet hvordan ytterligere regelverksendringer knyttet til inntektsbegrepet og dets betydning for avkortning kan utformes.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2017–2018), Innst. 15 S (2017–2018).

Regjeringen viser til at fra 1. januar 2018 skal arbeidsavklaringspenger og dagpenger ikke avkortes ved arbeid som fosterforeldre. Fosterhjemsutvalgets innstilling (NOU 2018: 18) ble avgitt 18. desember 2018. Utvalget foreslo en omlegging av fosterhjemsgodtgjørelsen til en skattefri, ikke-pensjonsgivende ytelse. Barne- og familiedepartementet skal vurdere alternative ordninger for godtgjøring til fosterforeldre. Det vises til omtale av vedtak 1200, 10. juni 2021.

Stortingssesjon (2016–2017)

Utsendte arbeidstakere og varslingsreglene

Vedtak nr. 737, 1. juni 2017

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med forslag som sikrar at utsendte arbeidstakarar blir omfatta av varslingsreglane i arbeidsmiljølova.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 72 L (2016–2017), Innst. 303 L (2016–2017), Lovvedtak 93 (2016–2017).

Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte juli 2020 på høring et forslag om at utsendte arbeidstakere som er på oppdrag i Norge lengre enn 12 måneder skal være omfattet av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Høringsfristen var 1. november 2020. Høringen omhandlet også ulike andre sider av reglene for utsendte arbeidstakere. Departementet er i ferd med å fastsette forskrift om endringer i utsendingsforskriften som innebærer at utsendte arbeidstakere som er på oppdrag i Norge lengre enn 12 måneder skal være omfattet av varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. Det tas sikte på ikrafttredelse 1. januar 2023. Med dette anses anmodningsvedtaket som fulgt opp.

5 Oversiktstabeller

5.1 Utgifter og inntekter fordelt på kapitler

Forslag til statsbudsjett for 2023 under programområde 09 Arbeid og sosiale formål, 29 Sosiale formål, folketrygden og 33 Arbeidsliv, folketrygden.

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

Administrasjon

600

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

227 779

265 835

268 234

0,9

601

Utredningsvirksomhet, forskning mv.

310 384

422 610

449 405

6,3

Sum kategori 09.00538 163688 445717 6394,2

Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

604

Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

322 427

316 000

335 805

6,3

605

Arbeids- og velferdsetaten

13 650 656

12 912 155

13 257 525

2,7

606

Trygderetten

94 542

102 790

104 955

2,1

Sum kategori 09.1014 067 62513 330 94513 698 2852,8

Tiltak for bedrede levekår mv.

621

Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

335 646

392 800

395 930

0,8

Sum kategori 09.20335 646392 800395 9300,8

Arbeidsmarked

634

Arbeidsmarkedstiltak

10 195 880

10 029 990

9 670 210

-3,6

635

Ventelønn

3 472

2 700

1 900

-29,6

Sum kategori 09.3010 199 35210 032 6909 672 110-3,6

Arbeidsmiljø og sikkerhet

640

Arbeidstilsynet

772 495

789 818

825 600

4,5

642

Petroleumstilsynet

321 540

353 635

361 500

2,2

643

Statens arbeidsmiljøinstitutt

158 533

160 012

163 100

1,9

646

Pionerdykkere i Nordsjøen

3 070

3 085

3 100

0,5

648

Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

23 347

25 015

25 540

2,1

649

Treparts bransjeprogrammer

192

0,0

Sum kategori 09.401 279 1771 331 5651 378 8403,6

Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

611

Pensjoner av statskassen

15 956

16 800

16 500

-1,8

612

Tilskudd til Statens pensjonskasse

9 587 406

9 093 246

10 065 000

10,7

613

Arbeidsgiveravgift til folketrygden

11 000

5 000

1 000

-80,0

614

Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

8 445 747

0,0

615

Yrkesskadeforsikring

96 642

0,0

616

Gruppelivsforsikring

199 103

0,0

2470

Statens pensjonskasse

114 444

147 495

125 945

-14,6

Sum kategori 09.5018 470 2989 262 54110 208 44510,2

Kontantytelser

660

Krigspensjon

153 694

129 000

112 000

-13,2

664

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

30 700

25 900

22 900

-11,6

665

Pensjonstrygden for fiskere

37 000

35 500

20 500

-42,3

666

Avtalefestet pensjon (AFP)

3 044 537

3 310 000

3 630 000

9,7

667

Supplerende stønad til personer over 67 år og uføre flyktninger

312 886

400 000

435 000

8,8

Sum kategori 09.603 578 8173 900 4004 220 4008,2

Integrering og mangfold

670

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

302 313

302 303

353 61017,0

671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

7 579 668

6 209 993

17 349 190

179,4

672

Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for voksne innvandrere

1 135 218

1 123 565

1 666 855

48,4

Sum kategori 09.709 017 1997 635 86119 369 655153,7

Sum programområde 0957 486 27746 575 24759 661 30428,1

Enslige forsørgere

2620

Stønad til enslig mor eller far

2 449 332

2 491 000

1 639 000

-34,2

Sum kategori 29.202 449 3322 491 0001 639 000-34,2

Inntektssikring ved sykdom, arbeidsavklaring og uførhet

2650

Sykepenger

50 318 840

47 910 260

51 815 300

8,2

2651

Arbeidsavklaringspenger

33 666 927

34 129 000

36 426 000

6,7

2655

Uførhet

104 013 523

111 107 500

118 140 000

6,3

Sum kategori 29.50187 999 290193 146 760206 381 3006,9

Kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne mv.

2661

Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.

10 524 276

11 008 797

11 718 170

6,4

Sum kategori 29.6010 524 27611 008 79711 718 1706,4

Alderdom

2670

Alderdom

256 906 045

269 226 000

289 330 000

7,5

Sum kategori 29.70256 906 045269 226 000289 330 0007,5

Forsørgertap mv.

2680

Etterlatte

2 016 432

1 989 800

2 085 200

4,8

2686

Stønad ved gravferd

257 381

260 000

295 000

13,5

Sum kategori 29.802 273 8132 249 8002 380 2005,8

Sum programområde 29460 152 756478 122 357511 448 6707,0

Arbeidsliv

2541

Dagpenger

26 003 308

14 167 000

9 057 800

-36,1

2542

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.

658 884

895 000

755 000

-15,6

2543

Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger

1 402 329

65 000

-100,0

Sum kategori 33.3028 064 52115 127 0009 812 800-35,1

Sum programområde 3328 064 52115 127 0009 812 800-35,1

Sum utgifter

545 703 554

539 824 604

580 922 774

7,6

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap.

Betegnelse

Regnskap 2021

Saldert budsjett 2022

Forslag 2023

Endring i pst.

Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

3605

Arbeids- og velferdsetaten

55 184

60 915

34 985

-42,6

Sum kategori 09.1055 18460 91534 985-42,6

Arbeidsmarked

3634

Arbeidsmarkedstiltak

2 707

5 000

5 000

0,0

3635

Ventelønn mv.

3 120

2 700

1 900

-29,6

Sum kategori 09.305 8277 7006 900-10,4

Arbeidsmiljø og sikkerhet

3640

Arbeidstilsynet

85 327

84 441

86 980

3,0

3642

Petroleumstilsynet

86 700

88 050

90 690

3,0

5571

Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

105 336

128 710

131 025

1,8

Sum kategori 09.40277 363301 201308 6952,5

Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

3614

Boliglånsordningen i Staten pensjonskasse

9 794 874

0,0

3615

Yrkesskadeforsikring

78 646

0,0

3616

Gruppelivsforsikring

104 040

0,0

5470

Statens pensjonskasse

60 000

37 000

30 000

-18,9

5607

Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

548 511

0,0

Sum kategori 09.5010 586 07137 00030 000-18,9

Integrering og mangfold

3670Integrerings- og mangfoldsdirektorate1 122

3671

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

2 500

11 883

12 240

3,0

3672

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

12 509

24 543

39 415

60,6

Sum kategori 09.7016 13136 42651 65541,8

Sum programområde 0910 940 576443 242432 235-2,5

Diverse inntekter

5701

Diverse inntekter

2 432 073

2 448 300

2 308 383

-5,7

Sum kategori 29.902 432 0732 448 3002 308 383-5,7

Sum programområde 292 432 0732 448 3002 308 383-5,7

Arbeidsliv

5704

Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs

172 054

210 000

195 000

-7,1

5705

Refusjon av dagpenger

27 889

930 300

473 200

-49,1

Sum kategori 33.30199 9431 140 300668 200-41,4

Sum programområde 33199 9431 140 300668 200-41,4

Sum inntekter

13 556 461

4 031 842

3 408 818

-15,5

5.2 Bruk av stikkordet kan overføres

Under Arbeids- og inkluderingsdepartementet blir stikkordet "kan overføres" foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49

(i 1 000 kr)

Kap.

Post

Betegnelse

Overført til 2022

Forslag 2023

601

21

Spesielle driftsutgifter

3 556

68 925

601

22

Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv.

39 315

25 200

601

71

Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv.

500

70 000

604

21

Spesielle driftsutgifter

49 770

166 720

621

63

Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte

22 246

158 490

621

70

Frivillig arbeid

1 550

132 030

634

21

Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring

25 000

634

76

Tiltak for arbeidssøkere

448 172

7 137 800

634

77

Varig tilrettelagt arbeid

43 051

1 872 110

642

01

Driftsutgifter

261 965

646

72

Tilskudd

35

3 100

648

21

Spesielle driftsutgifter

2 229

540

671

21

Spesielle driftsutgifter

46 171

61 000

671

60

Integreringstilskudd

186 910

15 335 940

672

21

Spesielle driftsutgifter

25 449

80 810

2650

76

Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte

105 300

Fotnoter

1.

Ingebrigtsen, B. A. og Moe, A. (2015): Evaluering av NAV Arbeidslivssenters bidrag til måloppnåelse innen delmål 2 og 3 i IA-avtalen. Rapport, NTNU Samfunnsforskning.

2.

Furuberg, J. (2021) «Kven vart arbeidslause i den første bølga av koronakrisa og korleis har det gått med dei?» Arbeid og velferd 2/2021

3.

Aagestad, C., Bjerkan, A.M., Gravseth, H.M.U. (2017): Arbeidsmiljøet i Norge og EU – en sammenligning. Rapport 2017: Statens arbeidsmiljøinstitutt.

4.

Faggrupperapport 2022: Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. Rapport 2022. Rapportering fra faggruppen for IA-avtalen.

5.

Faktabok om arbeidsmiljø og helse (2021). STAMI-rapport, årgang 22, nr. 4, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt.

6.

Fløvik, L., et al. Arbeid hjemmefra, helse og arbeidsmiljø. En systematisk kunnskapsoppsummering. STAMI-rapport nr. 3, 2021. Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt.

7.

Hagen, I.M. (2019). Vold og trusler – et stort arbeidsmiljøproblem i helse- og sosialsektoren. En kunnskapsoppsummering. Oslo: Fafo.

8.

Faktabok om arbeidsmiljø og helse (2021). STAMI-rapport, årgang 22, nr. 4, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt..

9.

Sterud, T., Work-related mechanical risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. Eur J Public Health, 2014. 24(1): p. 111-6

10.

Aagestad, C., et al., Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway. J Occup Environ Med, 2014. 56(8): p. 787-93

11.

Aaberge, R., Langørgen, A., & P. Lindgren (2017). The distributional impact of public services.

Aaberge, R., et al. (2010). The distributional impact of public services when needs differ.

12.

NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.

13.

I pst. av befolkningen i alderen 18 til 66 år

14.

Bosatt i Norge.

15.

Arbeidsavklaringspenger ble innført fra 1. mars 2010, og erstatter yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

16.

Kalstø, Å. M. og Kann, I. C. (2018) «Færre på helserelaterte ytelser – friskere befolkning?», Arbeid og velferd 4/2018.

17.

Brage, S., Kann, I.C., og Thune, O. (2013) «Er det slik at få individer står for det meste av sykefraværet?» Arbeid og velferd 3/2013.

18.

Andelen er beregnet ut fra alle som mottok arbeidsavklaringspenger gjennom hele kalenderåret. Arbeid er definert som at vedkommende er registrert i Aa-registeret og at avtalt arbeidstid er minst fire timer i uken.

19.

Andelen er beregnet ut fra alle som mottok uføretrygd gjennom hele kalenderåret. Arbeid er definert som at vedkommende er registrert i Aa-registeret og at avtalt arbeidstid er minst fire timer i uken.

20.

Nossen, J. P. (2014) «Utviklingen i sykefraværet: betydningen av arbeidsmarkedet, gradering og regelendringer», Arbeid og velferd 2/2014.

21.

Lima, I. A. Å. (2016) «Hvordan har økt ledighet påvirket bruken av helserelaterte ytelser og økonomisk sosialhjelp?», Arbeid og velferd 2/2016 Økningen er noe lavere enn hva befolkningsutviklingen skulle tilsi.

22.

Kann, I. C., Yin, J. og Kristoffersen, P. (2016) «Fra arbeidsavklaringspenger til arbeid», Arbeid og velferd 2/2016.

23.

Kann, I. C., Yin, J. og Kristoffersen, P. (2016) «Arbeidsavklaringspenger – utviklingen i hvem som kommer inn», Arbeid og velferd 2/2016, og Kann, I. C., Yin, J. og Kristoffersen, P. (2016) «Hvordan har økt ledighet påvirket bruken av helserelaterte ytelser og økonomisk sosialhjelp?», Arbeid og velferd 2/2016.

24.

Schreiner, R. (2019) «Unemployed or Disabled? Disability Screening and Labor Market Outcomes of Youths», Memorandum 5/2019, Universitet i Oslo, Økonomisk institutt.

25.

Kann, I. C., Brage, S., Kolstad, A., Nossen, J. P. og Thune, O. (2012) «Har gradert sykmelding effekt på sykefraværet?», Arbeid og Velferd 2/2012.

Kann, I. C., Bragstad, T. og Thune, O. (2013) «Stadig flere på trygd?», Arbeid og velferd 3/2013.

Kann, I. C. og Lima, I. Å. (2015) «Tiltak i NAV Hedmark ga færre nye mottakere av arbeidsavklaringspenger», Arbeid og Velferd 3/2015.

Kann, I. C., Thune, O. og Galaasen, A. M. (2013) «Gir lavere sykefravær færre på langtidsytelser?», Arbeid og Velferd 3/2013.

26.

Bratsberg, B. og Røed, K. (2011) «Kan demografi forklare veksten i uførhet?», Søkelys på arbeidsmarkedet, nr. 1–2 2011, s. 321.

27.

Kalstø, Å. M. og Kann, I. C. (2018) «Færre på helserelaterte ytelser – friskere befolkning?», Arbeid og velferd 4/2018.

28.

Bragstad, T. (2018) «Vekst i uføretrygding blant unge», Arbeid og velferd 2/2018.

29.

Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2011) «Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge», Rapport 1/2011, Frischsenteret.

Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2017) «Immigrant labor market integration across admission classes», Nordic Economic Policy Review – Labour Market Integration in the Nordic Countries 2017.

30.

Til sammenligning var det i overkant av 2,5 millioner sysselsatte årsverk i hele befolkningen i 2019.

31.

Fredriksen D, Holmøy E, Strøm B og Stølen N. M (2019) «Betydningen av pensjonsreformen for arbeidstilbud og offentlige finanser» Søkelys på arbeidslivet 04/2019.

32.

Røstadsand, J. I., Stølen N. M. og Fredriksen D. (2021) «Opparbeidede pensjonsrettigheter, nasjonale tall 2014–2018» SSB rapport 2021/18.

33.

Tallet påvirkes av at relativt mange alderspensjonister og uføretrygdede samtidig er yrkesaktive.

34.

Det er oppdaget flere feil i tidligere beregninger av utgiftsvirkningene av pensjonsreformen som nå er korrigert. Den mest vesentlige feilen gjelder utgiftsbanen for hva utgiftene ville ha blitt uten pensjonsreformen. Den samme feilen slår også inn ved beregning av effekten av fleksibel pensjonsalder (innføring av pensjonsalder 62–75 år).

35.

Tilsvarende justering er benyttet også for 2021–2023 selv om reguleringsreglene har blitt endret for disse årene. Effekter av endringer i reguleringsreglene for disse årene, som har gitt høyere pensjonsregulering hvert av årene, vil dermed inngå som en del av realveksten.

36.

I statistikken definerer SSB innvandrer som utenlandsfødte med to utenlandsfødte foreldre, og inkluderer ikke norskfødte med innvandrerbakgrunn. Sistnevnte gruppe utgjorde i 2021 om lag 2 pst. av alle sosialhjelpsmottakere.

37.

2008 er det første året for denne tidsserien. Da var det 33,5 pst. som mottok økonomisk sosialhjelp ved siden av trygd/pensjon. Andelen i 2018 var 26 pst.

38.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kommer til at om lag 16 pst. av denne teoretiske populasjonen er i VTA i dag. Dette betyr ikke at de øvrige 84 pst. har behov for en plass i VTA, men at disse har noen av de samme egenskapene som VTA-deltakerne på variabler man har brukt i analysen. En kan imidlertid anta at andelen av den teoretiske populasjonen som har behov for en plass i VTA, er forholdsvis stabil.

Til forsiden