Del 2
Budsjettforslag

6 Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettforslag for 2024

Det er fastsatt følgende mål for Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområder:

1. Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

2. Et sikkert og seriøst arbeidsliv

3. Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet

4. God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet

5. God integrering av innvandrere i arbeid og samfunn

6. Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid

7. Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner

8. Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte

Høy sysselsetting er avgjørende for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. En stor arbeidsstyrke med relevant kompetanse er vår viktigste ressurs, som må forvaltes godt. Faste, hele stillinger er viktig for den enkelte, og det er også viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv for å kunne bidra til best mulig utnyttelse av arbeidskraftpotensialet.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv med arbeidsplasser hvor gode arbeidsforhold er ivaretatt, vil kunne bidra til økt inkludering og redusert sykefravær, og motvirke for tidlig frafall fra arbeidslivet. Høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet har betydelige konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. God oppfølging av sykmeldte, særlig ved lengre sykefravær, er også viktig for å motvirke varig frafall fra arbeidslivet og flere på uføretrygd.

God inkludering av flere i arbeid vil bidra til å øke antall sysselsatte i befolkningen, og øke den enkeltes mulighet til økonomisk selvstendighet. Mange av dem som står utenfor arbeidsmarkedet har behov for samordnet bistand og oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen og helsetjenestene, samt tilgang til tilpassede opplæringstilbud for å skaffe seg kompetansen som etterspørres i arbeidsmarkedet. Hjelpemidler fra folketrygden, sammen med andre tilretteleggingsfunksjoner i skole, arbeidsliv og dagligliv skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i arbeidsliv og samfunn på lik linje med andre.

Mange innvandrere har ikke tilstrekkelige norskferdigheter til å kunne delta i arbeid, utdanning og i samfunnet for øvrig. God integrering, bl.a. gjennom et målrettet og fleksibelt opplæringstilbud, og at nyankomne flyktninger bosettes i kommuner med relevante tilbud om kvalifisering, utdanning og arbeid, vil bidra til at flere innvandrere får stabil tilknytning til arbeidslivet.

Inntektssikringsordninger gir økonomisk trygghet til personer som midlertidig eller varig ikke kan delta i arbeidslivet, og bidrar til utjevning av inntekt og levekår. Denne tryggheten legger til rette for at personer kan delta i samfunnet selv om de ikke er i stand til å delta i arbeidslivet. Inntektssikringsordningene, og særlig dagpengeordningen, demper de konjunkturelle svingningene i økonomien, ved at de som blir arbeidsledige eller midlertidig står utenfor arbeidslivet, opprettholder mye av kjøpekraften gjennom økte statlige overføringer. Tilsvarende reduseres de statlige overføringene når flere kommer i arbeid. Dette omtales gjerne som automatiske stabilisatorer i den økonomiske politikken. Samtidig må ordningene støtte opp om arbeidslinjen ved at det skal lønne seg å jobbe. Det er avgjørende for høy sysselsetting. Inntektssikring gjennom folketrygden er også viktig for evnen og viljen til å ta risiko, og understøtter arbeidslivets omstillingsevne.

Pensjonsreformen skal bidra til at dagens og framtidige generasjoner får gode og forutsigbare pensjoner. Etter hvert som andelen eldre i befolkningen øker, blir yrkesaktiviteten blant eldre stadig viktigere. Fleksibilitet og bedre insentiver i pensjonssystemet skal stimulere eldre til å stå lenger i arbeid, og gjør at vi kan forvente et økt arbeidstilbud fra eldre arbeidstakere i tiden fremover.

Til tross for universelle velferdsordninger og en godt utbygd velferdsstat, kan enkeltpersoner og familier oppleve fattigdom og lavinntekt. Det største skillet i levekår går mellom dem som er i arbeid og dem som står utenfor. Deltakelse i arbeidslivet er viktig for sosial tilhørighet og fellesskap, i tillegg til at det gir den enkelte et selvstendig økonomisk livsgrunnlag. Det sosiale sikkerhetsnettet skal bidra til alle kan delta på ulike samfunnsarenaer, og motvirke at personer faller utenfor sosiale felleskap på grunn av lav inntekt og dårlige levekår.

6.1 Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften

Høy yrkesdeltakelse og et velfungerende arbeidsmarked er en forutsetning for høy verdiskaping og for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn. For å oppnå det må vi ha et arbeidsmarked som understøtter omstillinger i næringslivet gjennom høy mobilitet og tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse. Det bidrar også til lav ledighet.

Alle som kan og vil jobbe skal få mulighet til det. Det er viktig å forebygge langvarig ledighet, og å motvirke diskriminering og utstøting fra arbeidslivet, slik at alle kan bidra med sine evner. Samtidig som det er et mål å inkludere flere i arbeidslivet, er det viktig å gjøre god nytte av den arbeidskraften som allerede er i jobb, ved at de som ønsker å jobbe mer får mulighet til det. Yrkesaktiviteten blant eldre blir også stadig viktigere, i takt med en større andel eldre i befolkningen framover. Arbeidsmarkedspolitikken skal stimulere til god tilgang på arbeidskraft, redusere og forebygge arbeidsledighet, motvirke avgang fra arbeidslivet og hindre at personer blir stående varig utenfor.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken våren 2024. Meldingen vil drøfte innretningen av arbeidsmarkedspolitikken med sikte på at flere arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne kan få og beholde arbeid. Meldingen vil også behandle spørsmål om hvordan arbeidsmarkedspolitikken kan bidra til å dekke behovet for arbeidskraft framover, og fremme sammenhengen mellom et inkluderende arbeidsliv og et godt velferdstilbud.

Omtalen under dette målet må også ses i sammenheng med omtalen under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

6.1.1 Formidling og arbeidsmarkedstiltak

Det har vært høy grad av stabilitet i den økonomiske aktiviteten og arbeidsmarkedet gjennom første halvår i 2023. Andelen sysselsatte i yrkesaktiv alder er nå på sitt høyeste nivå siden 2009, med unntak av en sysselsettingstopp våren 2022. Se også omtale under del 1 punkt 3.2. Antall ledige jobber har fortsatt å øke inn i 2023, og mange arbeidsgivere har fortsatt utfordringer med å rekruttere den arbeidskraften de trenger. Det er imidlertid klart færre i 2. kvartal 2023 som oppgir at knapphet på arbeidskraft begrenset produksjonen sammenliknet med samme periode i 2022. Det høye antallet ledige jobber betyr at personer utenfor arbeidslivet har økte muligheter til å komme i arbeid.

I en situasjon med høy etterspørsel etter arbeidskraft er det sentralt å bidra til høy søkeaktivitet blant arbeidsledige og formidling til ledige jobber. For å bidra til et velfungerende arbeidsmarked må Arbeids- og velferdsetaten ha oversikt over brukernes kompetanse og arbeidsmarkedets behov på kort og lang sikt, slik at det kan gjøres gode koblinger mellom brukere og ledige stillinger.

Rekruttering og formidling av arbeidskraft fra og til EØS-området skjer gjennom samarbeidet mellom arbeidsmarkedsmyndighetene i EØS-landene og Sveits gjennom EURES-nettverket (European Employment Services), jf. punkt 6.1.4 Arbeidsinnvandring.

Arbeidsmarkedstiltakene er sentrale for å få flere i arbeid. Tiltakene skal bidra til å styrke mulighetene i arbeidsmarkedet for personer som står utenfor. Samtidig skal de forhindre at personer faller ut av arbeidslivet, og blir stående varig utenfor.

Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser med om lag 275 mill. kroner i 2024. Det vil gi grunnlag for å videreføre innsatsen fra annet halvår 2023.

Arbeids- og velferdsetaten skal benytte tiltaksbevilgningen best mulig ut fra situasjonen i arbeidsmarkedet og den enkeltes behov. Personer med nedsatt arbeidsevne utgjør en stor gruppe som potensielt kan komme i arbeid, men mange trenger arbeidsrettet bistand for å komme dit. Derfor er fire av fem deltakere i arbeidsmarkedstiltak personer med nedsatt arbeidsevne.

Noen grupper kan være særlig utsatte i arbeidsmarkedet, som unge, personer som har vært ledige lenge og innvandrere fra land utenfor EØS-området. Sistnevnte gruppe inkluderer også et økende antall ukrainske flyktninger. Disse gruppene er prioriterte for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Det er særlig viktig å fange opp unge tidlig, slik at de får nødvendig bistand til å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet. For å styrke innsatsen for unge som trenger arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid, har regjeringen innført en ungdomsgaranti i Arbeids- og velferdsetaten fra 1. juli 2023. Ungdomsgarantien skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som trenger arbeidsrettet bistand for å komme i ordinært arbeid, får tidlig innsats, tett og tilpasset oppfølging så lenge det er nødvendig. Oppfølgingen skal gis sammenhengende i hele garantiperioden, bl.a. under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og andre arbeidsrettede aktiviteter. Alle i målgruppen for ungdomsgarantien skal få tilbud om en fast kontaktperson fra et NAV-kontor. En bedre samordning av tjenester fra arbeids- og velferdsforvaltningen, helsetjenestene og utdanningssystemet skal motvirke at ungdom og unge voksne faller utenfor skole og arbeid. Arbeidsgivere som ansetter personer som omfattes av ungdomsgarantien kan ved behov få tilbud om oppfølging og veiledning. Ungdomsgarantien er regulert i forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Det vises også til omtale under 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Regjeringen ønsker å oppnå en raskere og mer stabil tilknytning til arbeidslivet for flere gjennom mer effektiv og kunnskapsbasert bruk av arbeidsmarkedstiltak. Den har derfor tatt initiativ til en områdegjennomgang av arbeids- og velferdsforvaltningens bruk av arbeidsmarkedstiltak. Områdegjennomgangen gjennomføres av Oslo Economics, Proba samfunnsanalyse og Frischsenteret. Gjennomgangen skal gi systematisert kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt for ulike brukergrupper og identifisere forslag til hvordan arbeids- og velferdsforvaltningen kan ta i bruk og utvikle denne kunnskapen i møte med brukerne. Gjennomgangen vil pågå til utgangen av 2023.

Se programkategori 09.30 Arbeidsmarked for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltak.

6.1.2 Motvirke langtidsledighet

Å stå lenge utenfor arbeidslivet kan redusere sannsynligheten for å komme tilbake i jobb. Motivasjon for å søke jobb kan svekkes, i tillegg til at den enkelte ikke vedlikeholder ferdigheter og går glipp av kompetansehevingen som skjer gjennom arbeid.

Antallet som har vært sammenhengende helt ledige i seks måneder eller mer, gikk ned i 2022, etter å ha vært på et høyt nivå i 2021. I 2023 er det igjen en økning i antallet.

Mange langtidsledige har behov for ekstra innsats i form av oppfølging fra NAV-kontoret og deltakelse i arbeidsmarkedstiltak for å komme tilbake i arbeid. Det er viktig at disse sikres nødvendig arbeidsrettet bistand. Langtidsledige og permitterte med kort tid igjen av dagpengeperioden får forsterket oppfølging fra NAV-kontoret med mål om å komme tilbake i arbeid.

Frischsenteret og Proba gjennomfører for tiden en evaluering av den forsterkede innsatsen for langtidsledige som ble innført i 2017. Studien skal gi mer kunnskap om Arbeids- og velferdsetatens implementering av innsatsen og etatens oppfølging av langtidsledige. Studien har blitt forsinket på grunn av krevende tilrettelegging av data og det er for øyeblikket uklart når sluttrapporten foreligger.

6.1.3 Dagpengeordningen og permitteringsregelverket

Permitteringsordningen og dagpengeregelverket skal støtte opp under arbeidslinjen og omstillinger.

Dagpengeordningen skal sikre delvis kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsledighet i en begrenset periode. Dagpengene beregnes på grunnlag av tidligere arbeidsinntekt. Det gir insentiver til å opparbeide seg rettigheter til dagpenger gjennom arbeid. Samtidig er ordningen utformet med sikte på å motivere til aktiv jobbsøking, bl.a. gjennom aktivitetskrav, mobilitetskrav og sanksjoner. Det skal bidra til rask overgang til arbeid og til god tilgang på arbeidskraft til virksomheter som trenger det. Derfor er det lagt vekt på at dagpengemottakere må være villige til å bytte arbeidsplass og bosted, eller skifte yrke. Mobilitetskravene i regelverket understreker at de som mottar dagpenger, skal være reelle arbeidssøkere.

For å styrke inntektssikringen ved ferie innførte regjeringen et ferietillegg til dagpenger i 2023. Dagpengemottakere som mottok ytelsen i mer enn åtte uker i 2022, fikk i 2023 9,5 pst. av utbetalte dagpenger i 2022. Tilsvarende ble det gitt ferietillegg til de som hadde mottatt sykepenger på grunnlag av dagpenger. Regjeringen foreslår at ferietillegget til dagpenger slik det er utformet for 2023, videreføres i 2024. Tilsvarende tilrås det at ferietillegget til mottakere av sykepenger på grunnlag av dagpenger etter særreglene i folketrygdloven § 8-49, videreføres i 2024.

Se programkategori 33.30 Arbeidsliv for nærmere omtale av dagpengeordningen og permitteringsregelverket.

6.1.4 Arbeidsinnvandring

Når etterspørselen etter arbeidskraft ikke kan dekkes innenlands, legges det til rette for rekruttering fra utlandet. Norge har gjennom mange år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked, og med EØS-avtalen og EFTA-konvensjonen er Norge en del av det felles europeiske arbeidsmarkedet. I tillegg er det mulig å rekruttere arbeidskraft fra land utenfor EØS-området.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med andre arbeidsmarkedsmyndigheter i EØS-landene og Sveits gjennom EURES-nettverket (European Employment Services) for å hjelpe arbeidsgivere som har behov for å rekruttere arbeidskraft fra EØS-området, eller hjelpe personer som ønsker å søke jobb i andre EØS-land. EURES-samarbeidet videreføres i Det europeiske arbeidsmarkedsbyrået (European Labour Authority, ELA).

Rekruttering av arbeidskraft fra land utenfor EØS omfatter i hovedsak faglærte arbeidstakere, utsendte tjenesteytere og sesongarbeidere. Disse må ha oppholdstillatelse for å kunne arbeide i Norge. Faglærte må fylle en rekke vilkår for å få en slik tillatelse. For å sikre rask rekruttering av fagkompetanse, kan Utlendingsdirektoratet (UDI) innvilge oppholdstillatelser etter en forenklet prosedyre, uten krav til vurdering av om stillingen kan besettes av arbeidskraft i Norge eller fra EØS. En kvote for faglærte ble innført i 2002 og har fungert som et tak for hvor mange tillatelser som kan innvilges årlig etter en forenklet prosedyre. Faglærtkvoten ble økt fra 5 000 til 6 000 tillatelser årlig i 2022 og 2023 på grunn av økt rekruttering fra tredjeland, bl.a. som følge av at britiske borgere nå er omfattet av tredjelandsregelverket.

Søknader om oppholdstillatelse på grunn av arbeid er prioritert i saksbehandlingen hos UDI. Innreiserestriksjoner og andre smitteverntiltak under pandemien og økt saksinngang har ført til lengre saksbehandlingstider i utlendingsforvaltningen. UDI jobber med å normalisere saksbehandlingstiden til nivået før pandemien. Justis- og beredskapsdepartementet er etatsstyrer av UDI og følger utviklingen tett. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet og UDI for å sikre tilgangen til nødvendig arbeidskraft fra land utenfor EØS. For å redusere saksbehandlingstiden for søknader om oppholdstillatelse som faglært, ble bevilgningen til UDI styrket med 10 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023.

Et offentlig utvalg som så på hvordan arbeidsinnvandrere og deres familiemedlemmer kan bli bedre integrert i norsk arbeids- og samfunnsliv leverte sin utredning i desember 2022. Utredningen har vært på høring og følges nå opp i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, bl.a. gjennom arbeidet med en stortingsmelding om integreringspolitikk. Se omtale under punkt 6.5 God integrering av innvandrere i arbeid og samfunn.

6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv

Den norske arbeidslivsmodellen bygger på høy organisasjonsgrad for arbeidstakere og arbeidsgivere, partssamarbeid, medvirkning og medbestemmelse på arbeidsplassene. Regjeringen vil jobbe i nært samarbeid med partene for å sikre et seriøst og organisert arbeidsliv.

Arbeidsforholdene i Norge er i hovedsak bra, men på flere områder er det fortsatt utfordringer. Det seriøse arbeidslivet utfordres bl.a. av lav organisasjonsgrad, useriøse aktører, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i flere utsatte bransjer. Regjeringen har i Hurdalsplattformen vist til behovet for en storrengjøring i arbeidslivet for å sikre faste, hele, stillinger med norske lønns- og arbeidsvilkår, og at hovedregelen er fast ansettelse direkte i den virksomheten hvor arbeidet utføres. Regjeringen har derfor fremmet en rekke lovendringer som er vedtatt av Stortinget, herunder om endringer i arbeidsmiljøloven knyttet til søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie, midlertidige ansettelser, inn- og utleie fra bemanningsforetak, styrking av retten til heltid og endring av arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern. Innsatsen for et seriøst arbeidsliv er videre styrket bl.a. gjennom oppfølgingen av handlingsplanen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, som ble lagt fram i oktober 2022.

Et sikkert og seriøst arbeidsliv er viktig for å verne arbeidstakere mot helseskade og utnytting. Tydelige rammebetingelser for arbeidslivet, med vekt på sikre og seriøse arbeidsforhold, vil også legge forholdene bedre til rette for de seriøse virksomhetene. De enkelte virksomhetene må ivareta sitt ansvar for seriøse arbeidsforhold og forebyggende arbeidsmiljøarbeid på de lokale arbeidsplassene, og myndighetene vil tilrettelegge gjennom nødvendige regelverksendringer, tilsyn og veiledning.

Arbeidsplasser hvor gode arbeidsforhold er ivaretatt, vil i tillegg bidra til økt inkludering og redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet. En satsing på forebyggende arbeidsmiljøarbeid har derfor vært en viktig del av IA-avtalen, jf. Nærmere omtale under punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Regjeringen styrker ytterligere innsatsen rettet mot utsatte bransjer, useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet gjennom en satsing på 5 mill. kroner til Arbeidstilsynet og 15 mill. kroner til styrking av a-krimsamarbeidet i Innlandet.

For en nærmere omtale av sentrale utviklingstrekk på området vises til del I, punkt 3.4 Arbeidsmiljøtilstanden og punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarknaden.

6.2.1 Trygge rammer og et organisert arbeidsliv

Tilknytningsformer

Regjeringen legger vekt på at hele og faste stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Faste ansettelser og et organisert arbeidsliv er viktige elementer i den norske arbeidslivsmodellen. Faste ansettelser direkte i den virksomheten hvor arbeidet utføres gir den enkelte arbeidstaker trygghet og forutsigbarhet, og legger grunnlaget for ansattes medvirkning og medbestemmelse. Høy grad av faste ansettelser kan også bidra til mer produktive og omstillingsdyktige virksomheter, bl.a. ved at det investeres mer i de ansattes kompetanse.

Regjeringen har igangsatt, og gjennomført, en rekke tiltak som på ulike måter styrker hovedregelen om faste og direkte ansettelser i arbeidslivet.

Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven § 14-9 andre ledd bokstav f er fjernet og det er gjeninnført søksmålsrett for fagforeninger om ulovlig innleie.

Innleie fra bemanningsforetak utfordrer etter regjeringens syn hovedregelen om fast ansettelse på flere måter. Denne tilknytningsformen innebærer et trepartsforhold mellom et bemanningsforetak som formell arbeidsgiver, den enkelte arbeidstaker og innleievirksomheten hvor arbeidet utføres, og samsvarer i mindre grad med sentrale reguleringer av norsk arbeidsliv gjennom lovgivning og tariffavtaler. Dette gjelder bl.a. reglene om stillingsvern, vernetjeneste i virksomhetene og systemet med tillitsvalgte som arbeidstakernes representanter. På bakgrunn av forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak (Prop. 131 L (2021–2022), Innst. 108 L (2022–2023). Med virkning fra 1. april 2023 er adgangen til innleie fra bemanningsforetak strammet inn, ved at bestemmelsen om innleie «når arbeidet er av midlertidig karakter» er opphevet. Det er fastsatt forskrift om enkelte unntak fra bestemmelsen. Det er også fastsatt egen forskrift om forbud mot innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og Vestfold. Videre er arbeidstakeres rett til fast ansettelse i innleievirksomheten blitt styrket. Med virkning fra 1. januar 2024 etableres videre en godkjenningsordning for bemanningsforetak, som Arbeidstilsynet skal forvalte og håndheve.

Utviklingen i bruken av andre tilknytningsformer enn fast ansettelse følges tett, bl.a. gjennom et pågående FoU-prosjekt. For å belyse konsekvensene av nytt regelverk om innleie fra bemanningsforetak har departementet bl.a. etter dialog med partene i arbeidslivet satt i gang en følgeevaluering. Det legges fram en første delrapport mot slutten av 2024. Prosjektet løper ut 2026. For nærmere omtale av utfordringsbildet knyttet til ulike tilknytningsformer, se del I, punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarknaden.

Endringer i arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern mv.

Regjeringen er opptatt av å styrke arbeidstakernes rettigheter og at arbeidsmiljøloven, som er bærebjelken i norsk arbeidsliv, må forsterkes og fornyes for å møte utviklingen i arbeidslivet. Dette er bl.a. viktig for å gjøre det vanskeligere å omgå arbeidsgiveransvaret og sørge for at de som reelt sett er arbeidstakere får det vernet de har krav på.

Regjeringen har fulgt opp forslagene fra Fougner-utvalget i NOU 2021: 9, og på bakgrunn av forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt endringer bl.a. knyttet til arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep og arbeidsgiveransvar i konsern jf. Prop. 14 L (2022–2023) og Innst. 181 L (2022–2023). Endringene trer i kraft 1. januar 2024.

De vedtatte endringene innebærer en tydeliggjøring av lovens arbeidstakerbegrep, slik at grensen mot selvstendige oppdragstakere blir klarere. Det er også innført en presumsjonsregel om at arbeidstakerforhold skal legges til grunn med mindre arbeidsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.

Lovendringene innebærer videre at ansvaret for enkelte arbeidsgiverfunksjoner skal gjelde for samtlige foretak som er en del av et konsern. Etter de nye reglene har alle foretak som inngår i et konsern plikt til å tilby ledig passende arbeid og gi fortrinnsrett til ny stilling ved overtallighet til ansatte i andre foretak i samme konsern. Det er også innført regler om informasjon og drøfting i konsernforhold.

Det er også vedtatt endringer i de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljø. Terskelen for når det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg er senket fra 50 til 30 ansatte og det kan kreves arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med 10 ansatte. Videre skal det være verneombud i alle virksomheter som har minst 5 ansatte, og det er presisert i loven at verneombudets oppgaver også skal omfatte innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.

Videre er det vedtatt enkelte endringer knyttet til arbeidsgivers drøftingsplikt etter arbeidsmiljøloven kapittel 14. Drøftingsplikten er utvidet til også å gjelde virksomhetens bruk av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter, og som har betydning for bemanningen. I tillegg skal det gjennomføres drøfting dersom en av partene krever det.

Lovendringene innebærer også at en midlertidig ansatt arbeidstaker skal ha rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende ansettelse, uavhengig av hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen.

Endringer i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven for å sikre arbeidstakere tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår

Regjeringen er opptatt av å styrke arbeidstakernes rettigheter gjennom å fremme mer forutsigbare arbeidsvilkår og gi økt trygghet og klarhet for arbeidstakere. Dette er særlig viktig i lys av den senere tids utvikling av «ikke-standard» eller atypiske ansettelsesformer og usikkerheten det medfører for arbeidstakere.

På denne bakgrunn har regjeringen lagt fram en lovproposisjon som skal bidra til å gjennomføre EU-direktivet om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår som ble vedtatt 20. juni 2019 (Direktiv (EU) 2019/1152 – arbeidsvilkårsdirektivet). Direktivet vurderes som EØS-relevant og erstatter direktiv 91/533/EØF om plikt til å informere om vilkårene i arbeidsforhold, som er gjennomført i arbeidsmiljøloven.

I proposisjonen foreslås det bl.a. flere og styrkede krav i arbeidsmiljøloven til informasjon i den skriftlige arbeidsavtalen, og kortere frister for å utarbeide avtale og å innta endringer. I denne sammenheng foreslås også å lovfeste regler om presumsjon for fast ansettelse og stillingsomfang ved manglende informasjon om dette i arbeidsavtalen.

Videre foreslås det en bestemmelse i arbeidsmiljøloven om rett for deltidsansatte og midlertidig ansatte til å få skriftlig og begrunnet svar fra arbeidsgiver hvis det bes om tryggere arbeidsvilkår. Det er også foreslått å regulere prøvetidens lengde ved midlertidig ansettelse og begrense adgangen til å avtale ny prøvetid.

Heltid/deltid

Faste og hele stillinger skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Heltid er viktig både i et likestillings- og samfunnsøkonomisk perspektiv, for å utnytte arbeidskraftpotensialet best mulig, og det er viktig for den enkelte arbeidstaker.

Manglende heltidskultur er etter regjeringens syn fortsatt et stort problem i deler av både offentlig og privat sektor, og det rammer særlig kvinner. Heltid er også viktig for kvaliteten og kontinuiteten i arbeidet, og vil kunne påvirke arbeidsmiljøet for de ansatte og rekrutteringen til viktige stillinger bl.a. i helse- og omsorgssektoren. Regjeringen vil sammen med partene i arbeidslivet jobbe aktivt for å bygge heltidskultur i alle deler av arbeidslivet og har styrket retten til heltid i arbeidsmiljøloven. Etter forslag fra regjeringen er det vedtatt ny lovbestemmelse med virkning fra 2023 om at heltid skal være hovedregelen i arbeidslivet, og at behovet for deltidsansettelse skal dokumenteres av arbeidsgiver og drøftes med tillitsvalgte. Deltidsansattes fortrinnsrett er også styrket, jf. Prop. 133 L (2021–2022) og Innst. 53 L (2022–2023).

Det er i tillegg behov for mer kunnskap som kan bidra til å redusere bruken av deltid og øke heltidsandelen. For å endre dagens praksis bør kunnskapen omfatte konkrete forsøk som virksomhetene selv ønsker, og som partene har tro på at vil virke. En heltidspott med søkbare midler for å gjennomføre forsøk med formål om å redusere bruken av deltid, ble utlyst 1. september 2023.

Organisert arbeidsliv

Høy organisasjonsgrad og sterke fagorganisasjoner er kjernen i den norske arbeidslivsmodellen. Organisasjonsgraden for arbeidstakere i Norge har endret seg lite de siste 15 årene. Den ligger på om lag 50 pst. samlet. Det er høyt i internasjonal sammenheng, men likevel lavest i Norden. Organisasjonsgraden er størst i offentlig sektor med om lag 80 pst., og under 40 pst. i privat sektor. Samtidig er det utviklingstrekk som kan gjøre det utfordrende å opprettholde og styrke organisasjonsgradene i arbeidslivet.

Andelen lønnstakere som jobber i en virksomhet som er medlem av en arbeidsgiverforening har økt de siste ti årene, men andelen av disse som er dekket av tariffavtale har gått ned. Tallene for privat sektor tyder på at tariffavtaledekningen blant alle lønnstakerne har gått noe ned de siste årene, jf. Alsos (2021). Det er store forskjeller mellom næringene i privat sektor. Dersom det blir en videre negativ utvikling i organisasjonsgrad og tariffavtaledekning for utsatte næringer, vil det kunne øke risikoen for et mer todelt arbeidsliv. I offentlig sektor har alle virksomheter tariffavtale. Med utgangspunkt i registertall og opplysninger om AFP-tilknytning anslås at om lag 47 pst. Av lønnstakerne i privat sektor er ansatt i en virksomhet med tariffavtale, mens andre beregninger ligger noe høyere.1

Regjeringen vil føre en politikk som stimulerer til økt organisasjonsgrad blant både arbeidstakere og arbeidsgivere. Bl.a. vil det bidra til å styrke organisasjonenes betydning at virksomheter som er bundet av landsomfattende tariffavtale med fagforening med innstillingsrett kan inngå avtaler om bl.a. arbeidstidsordninger og bruk av innleie. Regjeringen vil i samarbeid med organisasjonene i arbeidslivet jobbe for å øke informasjon om fagforeningenes rolle og trepartssamarbeidet. Det ble høsten 2022 arrangert et seminar om hvordan organisasjonsgradene i arbeidslivet kan styrkes, og arbeidet følges opp med nytt seminar høsten 2023. Det gjennomføres også forskningsprosjekter for å få oppdatert kunnskap om det organiserte arbeidslivet.

6.2.2 Forebyggende arbeidsmiljøarbeid

Et arbeidsmiljø som forebygger skade og sykdom og fremmer jobbmotivasjon og trivsel er avgjørende både for at den enkelte skal ha et godt liv og for at arbeidslivet skal være produktivt og inkluderende.

De fleste i Norge arbeider under gode og forsvarlige arbeidsforhold, men i flere yrker og næringer er det fortsatt utfordringer. Det er også godt dokumentert at det foreligger årsakssammenhenger mellom arbeidsmiljøeksponeringer og redusert helse, jobbengasjement og sykefravær hos arbeidstakere. Arbeidsplasser hvor gode arbeidsforhold er ivaretatt, vil bl.a. kunne bidra til økt sikkerhet for arbeidstakere, bedre inkludering og redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Nasjonale overvåkingsdata og forskning viser at det fortsatt finnes et betydelig potensial for å redusere forekomsten av helsebelastninger blant yrkesbefolkningen gjennom å iverksette tiltak på arbeidsplassen. Se nærmere om utfordringsbildet i del I, punkt 3.4 Arbeidsmiljøtilstanden.

Virksomhetene er ansvarlige for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig og for at det gjennomføres et forebyggende arbeidsmiljøarbeid. For mer effektivt å redusere negative arbeidsmiljøforhold og utvikle trygge og helsefremmende arbeidsplasser, må virksomhetene gjøre risikokartlegginger og iverksette tiltak ut fra risikoforhold. Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet må videre gjennomføres med utstrakt arbeidstakermedvirkning og inngå i virksomhetens drift.

Myndighetene legger til rette gjennom å gi gode rammer i lovverk og å sørge for at det drives et kunnskapsbasert arbeid med tilsyn og veiledning samt kontinuerlig oppbygging av ny kunnskap. Regjeringen vektlegger også samarbeid med partene i arbeidslivet som en vesentlig suksessfaktor.

Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet er helt sentralt i innsatsen for å redusere sykefravær og forebygge frafall fra arbeidslivet, og er derfor et av innsatsområdene i Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2019–2024. Gjennom et av IA-avtalens virkemidler, arbeidsmiljøsatsingen, bidrar Arbeidstilsynet, STAMI og Arbeids- og velferdsetaten samt Petroleumstilsynet (Havindustritilsynet fra 1. januar 2024) til utvikling av kunnskap, kompetanse og verktøy om forebyggende arbeidsmiljøarbeid til virksomhetene. Det er også etablert bransjeprogrammer i syv bransjer som ledes av hovedorganisasjonene i arbeidslivet. Se nærmere omtale av IA-avtalen under punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

ILO-konvensjon om vold og trakassering

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) vedtok sommeren 2019 konvensjon nr. 190 om avskaffelse av vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen er en internasjonal arbeidslivsstandard og anerkjenner alles rett til et arbeidsliv fritt for vold og trakassering. Den er den første internasjonale avtalen som retter seg mot vold og trakassering i arbeidslivet. Konvensjonen har relevans for likestilling og arbeidsliv og har bl.a. fokus på kjønnsbasert vold og trakassering, herunder seksuell trakassering.

Stortinget ga 1. juni 2023 samtykke til å ratifisere konvensjon nr. 190. Sammen med samtykke til ratifikasjon vedtok Stortinget også, ved andregangsbehandling 5. juni 2023, lovendringer som innebærer å presisere at vernet mot trakassering i arbeidsmiljøloven også innebærer et vern mot seksuell trakassering, å innta definisjoner av trakassering og seksuell trakassering i loven, samt å presisere verneombudets oppgaver når det gjelder psykososialt arbeidsmiljø, jf. Prop. 48 LS (2022–2023), Innst. 353 L (2022–2023), Innst. 354 S (2022–2023).

Nye internasjonale standarder fra ILO

På arbeidskonferansen i år (2023) ble andre og siste behandling av en ny internasjonal standard for lærlingeordninger vedtatt. Rekommandasjon nr. 208 som ble vedtatt viser til at stadige endringer i arbeidsmarkedet gir mistilpasninger og mangel på kompetanse, og at gode lærlingeordninger kan gi mulighet for folk til å kvalifisere og rekvalifisere seg. ILO vedtok også konvensjon nr. 191 samt rekommandasjon nr. 207 for å foreta nødvendige endringer i gjeldende internasjonalt regelverk. Konvensjonen og rekommandasjonen gjør det klart at ILO nå har ti kjernekonvensjoner, ved at det er kommet to nye på HMS området (konvensjon nr. 155 og nr. 187). Se del III, punkt 13.

6.2.3 Seriøse og anstendige arbeidsvilkår, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

Trygge arbeidstakere i hele og faste stillinger gir det beste vernet mot sosial dumping og useriøse arbeidsforhold bl.a. ved at terskel for å ta opp problemer på arbeidsplassen blir lavere. Etter forslag fra regjeringen er det innført regelverksendringer som styrker arbeidstakernes rettigheter og legger til rette for økt bruk av faste ansettelser. Det organiserte arbeidslivet utgjør førstelinjeforsvaret for å sikre seriøse og anstendige arbeidsvilkår for alle. Regjeringen har doblet skattefradraget for fagforeningskontingent og arbeider sammen med partene i arbeidslivet om tiltak for økt organisering og utbredelse av tariffavtaler. Håndheving av regelverket er viktig for å unngå at virksomheter forsøker å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret eller at seriøse virksomheter taper oppdrag og kunder til useriøse aktører. Arbeidstilsynet har viktige oppgaver når det gjelder å forebygge og avdekke sosial dumping, og Regjeringen fortsetter å styrke Arbeidstilsynet slik at de kan være mer synlig og tydelig til stede i arbeidslivet. Når det avdekkes alvorlige brudd på arbeidslivets regler skal Arbeidstilsynet gi strenge reaksjoner som bidrar til økt etterlevelse fra virksomhetene. Det er viktig at Arbeidstilsynets håndhevingshjemler er hensiktsmessige og tilstrekkelige. Som grunnlag for videre styrking av Arbeidstilsynet har regjeringen satt i gang en gjennomgang for å vurdere hjemmelsgrunnlaget for tilsyn, tilgangen til informasjon og sanksjonshjemlene.

Arbeidstilsynet skal også styrke sin tilsynsoppfølging av de nye reglene om bl.a. innleie av arbeidskraft og den nye godkjenningsordningen for bemanningsforetak.

Som innkjøper har det offentlige et særlig ansvar for å sikre seriøse og anstendige lønns- og arbeidsvilkår hos sine leverandører. Regjeringen følger opp gjennom nye tiltak i Norgesmodellen. Regjeringen viderefører også tilskudd til Fair Play Bygg Norge.

Sosial dumping og useriøse forhold i arbeidslivet innebærer bl.a. brudd på bestemmelser i arbeidsmiljøloven om arbeidskontrakter, arbeidstid, overtid mv. og brudd på allmenngjøringsforskrifter. Det kan også innebære mangler ved opplæring, sikkerhetstiltak og innkvartering som arbeidsgiver har ansvar for. Arbeidslivskriminalitet karakteriseres ved at det foregår systematiske brudd på lover og regler som gjelder en rekke ulike områder, gjerne utført organisert, på måter som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende for virksomhetene og undergraver samfunnsstrukturen.

Utenlandske arbeidstakere med begrensede språkkunnskaper og manglende kunnskap om rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet er særlig utsatt for å få dårlige lønns- og arbeidsvilkår, og de kan også oppleve å bli utnyttet av useriøse og kriminelle virksomheter til svart og ulovlig arbeid. Ikke minst gjelder dette nyankomne og de som har kortere oppholdstid i landet. Regjeringen vil styrke bistanden til arbeidstakere som utnyttes og til ofre for tvangsarbeid/menneskehandel. For å få bedre kunnskap om grupper av arbeidsinnvandrere som kan oppleve ulike former for utnyttelse i norsk arbeidsliv vil det bli igangsatt en kartlegging for å belyse situasjonen for arbeidstakere som kan befinne seg i gråsonene mellom sosial dumping og tvangsarbeid/menneskehandel.

Regjeringen la høsten 2022 fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regjeringen vil utarbeide årlige rapporter om hvordan tiltakene i handlingsplanen følges opp, og drøfte utfordringer og videre innsats med partene i arbeidslivet. Det vil bli lagt fram en statusrapport i løpet av høsten 2023.

Regjeringen foreslår å styrke Arbeidstilsynet med 5 mill. kroner i 2024 for å bidra til at tilsynet kan øke sin kapasitet til å følge opp og motvirke utfordringene, først og fremst gjennom tilsyn og tilstedeværelse på arbeidsplasser der utfordringene er størst.

Tverretatlig samarbeid

Det kreves samordnet innsats fra en rekke offentlige myndigheter for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping.

Det er organisert et tverretatlig samarbeid mellom Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten og politiet. Tolletaten deltar også i samarbeidet, men har ikke medarbeidere ved a-krimsentrene. Det tverretatlige samarbeidet har som mål å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet, og er organisert på nasjonalt og lokalt nivå. Det er etablert a-krimsentre i Oslo, Tønsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Alta. Utover de samlokaliserte a-krimsentrene har etatene også etablert lokale a-krimsamarbeid i Møre og Romsdal, Innlandet, Troms, og deler av Viken.

I samsvar med regjeringens handlingsplan er det et mål å videreutvikle det tverretatlige samarbeidet. I den sammenheng har KPMG på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet gjennomført en evaluering av det tverretatlige samarbeidet. Departementene har videre gitt et felles oppdrag til Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten om å videreutvikle sitt samarbeid der aktuelle momenter fra evalueringen skal vurderes. Utviklingsarbeidet omhandler særlig betydningen av samarbeidet og trekker samtidig frem utfordringer i etatssamarbeidet relatert til organisering, kunnskapsbygging og strategisk styring. Det skal gis tilbakemelding om oppdraget i forbindelse med årsrapporteringen, som legges fram i mars 2024. Stortingets vedtak i forbindelse med representantforslag om å styrke a-krimsentrene (jf. Dokument 8:198 (2022–2023) og Innst. 388 S (2022–2023) følges opp av berørte departementer i dialog med etatene som medvirker i det tverretatlige samarbeidet.

Regjeringen foreslår å styrke det allerede etablerte a-krimsamarbeidet i Innlandet. Som beskrevet i del I så har Innlandet hatt enkelte utfordringer med arbeidslivskriminalitet, lønnstyveri og manglende betaling av skatt og avgift innen bl.a. byggebransjen, restaurantbransjen og landbruket. Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har allerede et godt etablert, pågående samarbeid i regionen, og dette foreslås styrket med 15 mill. kroner likt fordelt på de fire etatene. Dette vil føre til en nær dobling av innsatsen på a-krim i området, det vil utnytte de allerede etablerte samarbeidsrelasjonene, og det vil styrke innsatsen mot arbeidslivskriminalitet og useriøsitet i Innlandet.

Forskrift om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger m.m. i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet trådte i kraft i juni 2022. Den gir et bedre og tydeligere hjemmelsgrunnlag for deling og behandling av taushetsbelagte personopplysninger i myndighetssamarbeidet mot arbeidslivskriminalitet, men det gjenstår enkelte vurderinger i forhold til hvordan forskriften vil påvirke muligheten for å tilrettelegge og utvikle det felles IKT-systemet etatene bruker. Etatene har fulgt opp nytt regelverk med felles vurdering av personvernkonsekvenser og har også utarbeidet en veileder til bruk i sitt operative samarbeid. Regelverket omfatter også andre myndigheter som medvirker i samarbeidstiltak på dette området, bl.a. Statens vegvesen og Mattilsynet.

Treparts bransjeprogrammer

I samsvar med regjeringens målsetting om et forsterket trepartssamarbeid i arbeidslivet kan treparts bransjeprogram være en egnet arbeidsform for at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter i fellesskap kan ta fatt i utfordringer i enkelte, utsatte bransjer. Det er i dag bransjeprogram innen renhold, transport, uteliv og bilbransjen. Arbeidstilsynet har leder- og sekretariatsfunksjonen i bransjeprogrammene, i tillegg til å være myndighetenes sentrale representant inn i samarbeidet med partene. Det er gjennomført en evaluering som gir grunnlag for videre arbeid i bransjeprogrammene.

Allmenngjøring av tariffavtaler

Allmenngjøring av tariffavtaler er et viktig virkemiddel for å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Tariffnemnda, som er et uavhengig forvaltningsorgan, fastsetter allmenngjøringsforskrifter. Etter krav fra en arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjon som er part i avtalen og har innstillingsrett etter arbeidstvistloven, kan Tariffnemnda fastsette at lønns- og arbeidsvilkår som følger av en tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid innenfor tariffavtalens virkeområde. I praksis betyr det at et lønnsnivå framforhandlet av tariffpartene blir minstelønn for en bestemt bransje. Det er nå allmenngjorte forskrifter i ni bransjer. Arbeidstilsynet fører tilsyn med etterlevelsen av forskriftene.

En evaluering gjennomført av Samfunnsøkonomisk analyse i 2021 konkluderte med at allmengjøringsordningen fungerer etter hensikten gjennom å bidra til å redusere sosial dumping og konkurransevridning. Våren 2023 har departementet hatt tre innspillsmøter med partene i arbeidslivet for å innhente erfaringer og synspunkter om ordningen. På bakgrunn av de innspillene som har kommet vil departementet vurdere eventuelle justeringer i ordningen.

Informasjon og veiledning

For å forebygge sosial dumping og at arbeidstakere utnyttes er det viktig å sette alle som utfører arbeid i Norge i stand til å kunne ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter.

Gjennom Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA) samarbeider Arbeidstilsynet, Skatteetaten, politiet og Utlendingsdirektoratet om å gi informasjon og veiledning om norsk arbeidsliv til utenlandske arbeidstakere og deres arbeidsgivere. Etatene arbeider med å styrke og videreutvikle disse servicesentrene.

Offentlige myndigheter benytter i stor grad digitale kanaler for å nå ut til arbeidstakere som er nye i norsk arbeidsliv og deres arbeids- og oppdragsgivere. Arbeidstilsynet har i samarbeid med myndighetene i Bulgaria, Romania, Estland og Litauen gjennomført kommunikasjonskampanjen «Know Your Rights», finansiert av EØS-midlene. Innholdet videreføres som et fast element i Arbeidstilsynets informasjonsvirksomhet og er tilgjengelig på en rekke ulike språk.

Seriøsitet i anskaffelser

Norgesmodellen innebærer en styrking av nasjonale seriøsitetskrav for offentlige anskaffelser. Stortinget har vedtatt endringer i anskaffelsesloven (Prop. 114 L (2022–2023), jf. Innst. 479 L (2022–2023) som innebærer en utvidelse av forskriftshjemlene for å kunne innføre nye tiltak mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping gjennom regelverket for offentlige anskaffelser. Etter høring er det fastsatt endringer bl.a. i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter og byggherreforskriften, som trer i kraft fra 1. januar 2024. Dette gjelder anskaffelser innen bygg, anlegg og renholdstjenester, der risikoen for arbeidslivskriminalitet og sosial dumping er særlig stor. Det innføres nye bestemmelser som forplikter offentlige oppdragsgivere til å innta ytterligere krav i sine kontrakter med leverandørene, samt å kontrollere leverandørenes etterlevelse av kravene.

Norgesmodellen utarbeides gradvis, og vil benytte et bredt spekter av virkemidler. Eksempler på disse er regelverksendringer, økt veiledning og utvikling av digitale hjelpemidler. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet har Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) utarbeidet en veileder om beste praksis for kontraktsoppfølging, som er tilgjengelig på nettstedet anskaffelser.no. Det arbeides videre med tiltak for å forenkle kontraktsoppfølgingen.

Regjeringen har innført en godkjenningsordning for bemanningsbransjen, som trer i kraft 1. januar 2024. Det blir med dette lettere for offentlige innkjøpere, så vel som forbrukere og private virksomheter, å finne fram til og benytte seriøse leverandører.

Den internasjonale arbeidstakerorganisasjonen (ILO) og FNs bærekraftmål

ILO er en viktig internasjonal arena for å fremme grunnleggende rettigheter i arbeidslivet og trepartssamarbeidet. Myndighetene og partene i arbeidslivet samarbeider om norsk oppfølging av ILO gjennom arbeidet i Den norske ILO-komiteen. Nordiske myndigheter samarbeider tett om arbeidet i ILO gjennom Nordisk ILO Samrådsgruppe.

FN har utviklet et sett med bærekraftmål for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftmål 8 handler om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Delmål 8.8 omhandler behovet for å beskytte arbeidstakerrettigheter og fremme et trygt og sikkert arbeidsmiljø for alle arbeidstakere, herunder arbeidsinnvandrere og særlig kvinnelige arbeidsinnvandrere, samt arbeidstakere i vanskelige arbeidsforhold. Norge har gjennom sin arbeidslivsmodell, med samarbeid mellom arbeidslivets parter og myndighetene, en helhetlig tilnærming hvor beskyttelse av arbeidstakerrettigheter og like konkurransevilkår for bedrifter er viktig. De lover, forskrifter og handlingsplaner som er utarbeidet, sikrer den store majoriteten av arbeidstakere i Norge et trygt og sikkert arbeidsmiljø i samsvar med delmål 8.8. For en samlet omtale av bærekraftmålene vises til Nasjonalbudsjettet, se også en nærmere omtale i del III.

6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet

Høyt sykefravær og frafall fra arbeidslivet har betydelige konsekvenser både for den enkelte og for samfunnet. Innsats for å redusere sykefraværet og frafallet fra arbeidslivet kan avgrenses og måles på flere måter. I omtalen under beskrives innsats rettet mot å redusere sykefravær og frafall gjennom sykdom og tidligpensjonering. Forebyggende arbeidsmiljøarbeid, innretningen av pensjonssystemet og innsatsen rettet mot arbeidsledige er også viktig for dette målet, jf. omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv, punkt 6.7 Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner og punkt 6.1 Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften.

Sykefraværet i Norge er høyt sammenlignet med andre land. Det har vært forholdsvis stabilt over flere år, men har økt de tre siste årene, vesentlig som følge av koronapandemien. Utviklingen i sykefraværet og mottak av sykepenger har stor betydning for antall nye mottakere av de øvrige helserelaterte ytelsene. Overgangen til mer langvarige helserelaterte ytelser reduseres når antallet som bruker opp sykepengerettighetene går ned, jf. omtale i del I, punkt 3.6 Helserelaterte ytelser.

Sykefraværet justert for sesongvariasjoner var på 6,5 pst. i 1. kvartal og 6,6 pst. i 2. kvartal 2023, se figur 6.1. Sykefraværet er dermed fortsatt på et høyere nivå enn før pandemien. Det er særlig det legemeldte sykefraværet i diagnosegruppen «psykisk lidelser» som bidrar til økning. I perioden 2015 til 2019 var det sesongjusterte sykefraværet i gjennomsnitt om lag 5,7 pst. De store svingningene, særlig i 1. kvartal 2022, må ses i sammenheng med stor smittespredning av omikronvarianten av covid-19.

Det er til dels store variasjoner i sykefraværet mellom ulike grupper. Kvinner har et vedvarende høyere sykefravær enn menn. Det er også betydelig forskjell mellom ulike næringer, hvor kvinnedominerte yrker ofte har et høyt sykefravær. Eldre har et høyere sykefravær enn yngre. De vanligste årsakene til legemeldt sykefravær er muskel-/skjelettplager og psykiske lidelser.

Forstørr bilde

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Frafall gjennom sykdom kan resultere i mange år utenfor arbeidslivet. Det er særlig viktig å arbeide for å redusere langtidssykefraværet, ikke minst for å hindre varig frafall fra arbeidslivet ved at personer ender opp med uføretrygd. Frafall i ung alder gir betydelig lavere inntekt over livsløpet for den enkelte og høyt samfunnsøkonomisk tap, fordi flere år med forventet yrkesaktivitet går tapt. De som faller fra et arbeidsforhold, er en sårbar gruppe. Regjeringen legger stor vekt på målet om et arbeidsliv hvor alle kan delta. Se nærmere omtale under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Det vil bli en større andel eldre i befolkningen i årene som kommer, og yrkesaktiviteten blant eldre blir derfor stadig viktigere. Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet en indikator for «forventet yrkesaktivitet etter 50 år». Indikatoren viser at det har vært en klar vekst i yrkesaktiviteten blant eldre de siste årene. I perioden før pensjonsreformen, fra 2001 til 2010, økte forventet yrkesaktivitet med 1,3 år. Fra 2011 til 2022 økte antall forventete yrkesaktive år etter 50 år med ytterligere ett år. I 2022 kunne en 50-åring forvente å ha om lag tolv gjenstående årsverk i arbeidslivet.

Faggruppen for IA-avtalen har etablert et indikatorsett for frafall fra aktive arbeidsforhold. Indikatorene måler frafall etter langtidssykefravær (sykefravær utover ni måneder) og frafall ved tidligpensjonering. De måler utvikling på et gitt tidspunkt, og kan ikke si noe om hvorvidt frafallet blir varig eller ei. Utviklingen i frafall etter langtidssykefravær var forholdsvis stabil i perioden 2016 til 2021, men gikk ned med 11,2 pst. fra 2021 til 2022. Nedgangen skyldes en økning i antall langtidssykmeldte, uten en tilsvarende økning i antall frafalte. Dette må ses i sammenheng med koronapandemien. I perioden 2016 til 2022 har mellom 29 og 33 pst. av de langtidssykmeldte falt fra et aktivt arbeidsforhold seks måneder senere. Det utgjør mellom 14 000 og 16 000 personer årlig. Det har vært en svak fallende trend i frafall ved tidligpensjonering som andel av ansatte i alderen 62–66 år i perioden 2018–2022, med unntak av 2020. Mellom 12 og 14 pst. av de ansatte i alderen 62–66 år har i denne perioden gått fra et aktivt arbeidsforhold til pensjon. Det utgjør mellom 23 000 og 26 000 personer årlig.

For å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, er det nødvendig å ta ulike virkemidler i bruk. Et effektivt og hensiktsmessig system for oppfølging av sykmeldte er viktig. Systemet for oppfølging av sykmeldte og tiltak for å styrke de ulike aktørenes rolle er omtalt under punkt 6.3.1 Redusere sykefraværet.

Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv for perioden 2019–2024 er også et sentralt virkemiddel for å bidra til å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet, se omtale under punkt 6.3.2 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).

6.3.1 Redusere sykefraværet

Systemet for sykefraværsoppfølging

For å redusere sykefraværet er det avgjørende med målrettet innsats fra alle de fire sentrale aktørene i sykefraværsoppfølgingen – den sykmeldte, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten. Det er i dag et omfattende lovregulert system for de ulike aktørenes roller i oppfølging av sykefravær, både gjennom arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Arbeidsgiveren har hovedansvaret for å legge arbeidet til rette og å følge opp arbeidstakere som er sykmeldt, mens den sykmeldte har plikt til å medvirke og til å samarbeide om å finne løsninger. Sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten har også klart definerte roller i oppfølgingsarbeidet, og etaten har bl.a. ansvar for å følge opp sykmeldte uten arbeidsgiver. Det er fastsatt «stoppunkter» med konkrete krav til oppfølging innen angitte tidsfrister. Godt forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene vil være et godt grunnlag for å forebygge og redusere sykefravær i virksomhetene. Tidlig innsats, tett oppfølging, tilrettelegging og utprøving av arbeidsevne er sentrale elementer som skal bidra til å redusere sykefraværet – og som dermed også er viktig for å redusere mer langvarig fravær og frafall fra arbeidslivet. For å støtte opp om de ulike aktørenes roller i dette systemet, og for å sette dem bedre i stand til å oppfylle sine plikter og roller, er det over tid satt i verk en rekke tiltak rettet mot de ulike aktørene.

Arbeids- og velferdsetaten arbeider med utvikling av digitale løsninger for å bidra til bedre oppfølging og bedre brukermøter for sykmeldte. Det pågår en omfattende digitalisering av etatens arbeid med sykefravær, både for å understøtte NAV-veiledernes arbeid, men også knyttet til tjenester rettet mot de sykmeldte, arbeidsgivere og sykmeldere. Det er utviklet digitale løsninger hvor sykmeldte og arbeidsgiver kan be om dialogmøte med Arbeids- og velferdsetaten, og digitale innkallingsløsninger til dialogmøte. Digital sykmelding brukes i større grad også hos helseforetakene.

Gradert (delvis) sykmelding kan gi økt yrkesdeltakelse og kortere sykefravær, og er derfor et viktig virkemiddel for å redusere sykefraværet. Gradert sykmelding skal være hovedalternativet ved sykmelding, og det stilles derfor krav til den sykmeldte om at vedkommende så tidlig som mulig, og senest innen åtte uker, skal være i aktivitet.2 Konsekvent håndheving av aktivitetskravet kan bidra til å redusere sykefraværet.3 Gjennomsnittlig sykmeldingsgrad avtok mye i 2004 da aktivitetskravet ble innført og legene ble pålagt å alltid vurdere gradert sykmelding. Gjennomsnittlig sykmeldingsgrad fortsatte å avta fram mot 2015, før den økte fram mot 2020, for igjen å avta.4 Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte har de senere årene blitt justert for å bidra til dette.

Senest innen 26 ukers sykefravær skal Arbeids- og velferdsetaten avholde dialogmøte 2 mellom den sykmeldte og arbeidsgiver, og ev. også med sykmelder til stede.5 Formålet med møtet er å snakke sammen om hva som skal til for å hindre at sykefraværet blir unødig langvarig. Aktørene skal sammen se på muligheter og begrensninger og legge planer for det videre oppfølgingsarbeidet. Over tid har det vært en utvikling i retning av at Arbeids- og velferdsetaten avholder færre dialogmøte 2. I 2019 innførte etaten en digital møtebehovstjeneste som gir NAV-veilederne bedre informasjonsgrunnlag for å vurdere hvem som skal innkalles til dialogmøte 2.

Det er gjennomført flere studier av effekten av dialogmøte 2, jf. nærmere omtale i Prop. 1 S (2022–2023). Funnene er ikke entydige. Det er også gjennomført en kvalitativ og en kvantitativ studie om bruk og effekt av møtebehovstjenesten for dialogmøter med Arbeids- og velferdsetaten. Disse studiene6 tyder på at både innføring av møtebehovstjenesten og endrede prioriteringer fra Arbeids- og velferdsdirektoratet bidrar til å forklare nedgangen i antall avholdte dialogmøte 2. Funn i den kvalitative studien kan tyde på at man i større grad gjennomfører de riktige dialogmøtene, men at det er stor variasjon i hvordan enkeltsaker vurderes og hvilke opplysninger som vektlegges ved vurdering av om dialogmøte 2 skal avholdes. I den kvantitative studien estimeres mulige effekter på sykefraværet. Estimatene er usikre, men færre dialogmøter ser ikke ut til å ha ført til en vesentlig økning i gjennomsnittlig sykefraværsvarighet eller sykmeldingsgrad.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil, i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet, vurdere hvordan funnene i studiene skal følges opp. Dette vil skje som en del av et mer overordnet arbeid med utvikling av sykefraværsoppfølgingen. Arbeidet tar utgangspunkt i at sykefraværsoppfølgingen skal bidra til at sykmeldte kommer så raskt som mulig tilbake til jobb og derigjennom hindre frafall fra arbeidslivet og overgang til mer varige helserelaterte ytelser. Bakgrunnen for arbeidet er bl.a. erfaringer med og utfordringer knyttet til dagens system sett fra de ulike aktørenes ståsted, samt nye muligheter som følge av teknologisk utvikling. Partene i arbeidslivet involveres i arbeidet. Arbeidet ble igangsatt i 2023 og vil videreføres i 2024.

Friskmelding til arbeidsformidling er en ordning for sykmeldte som av helsemessige årsaker ikke kan gå tilbake til det arbeidet de hadde før, men som ellers er arbeidsføre. Det er et vilkår for å få rett til sykepenger etter ordningen at man har meldt seg som arbeidssøker og at arbeidsforholdet er opphørt. Ordningen innebærer at den sykmeldte friskmeldes, men kan beholde sykepengene fullt ut i inntil tolv uker for å søke nytt arbeid. Ordningen er lite brukt. Etter oppdrag fra departementet har Arbeids- og velferdsdirektoratet igangsatt en evaluering av ordningen, der formålet er å fremskaffe mer kunnskap om hvordan Arbeids- og velferdsetaten kan øke bruken av ordningen. Rapport skal etter planen foreligge i desember 2023.

I tilfeller hvor bedriftsintern tilrettelegging ikke fører fram, skal Arbeids- og velferdsetaten vurdere så tidlig som mulig om arbeidsrettede tiltak skal prøves. I slike tilfeller kan bl.a. flere av virkemidlene i IA-avtalen 2019–2024 være aktuelle, slik som tilskudd til ekspertbistand, kompetansetiltak for langtidssykmeldte og tilbudet HelseIArbeid. Disse virkemidlene er nærmere omtalt under 6.3.2 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) nedenfor.

Tiltak knyttet til sykmelders rolle og dialog mellom aktørene i et sykefravær

Det er over tid etablert flere virkemidler for å støtte opp om sykmelders rolle i sykefraværsoppfølgingen. Det er etablert et beslutningsstøttesystem for sykmeldere som skal gi faglig støtte til sykmeldere og bidra til større forutsigbarhet og likebehandling i sykmeldingsprosessen. Videre er det etablert obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid, for å sikre at leger har tilstrekkelig kunnskap til å vurdere pasientens arbeidsevne og mulighet til å være helt eller delvis i arbeid. Som en oppfølging av IA-avtalen 2019–2024 er det etablert en kursmodul i sykmeldingsarbeid i regi av Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL), se nærmere omtale under punkt 6.3.2 nedenfor.

For å få rett til sykepenger kreves i utgangpunktet personlig oppmøte hos sykmelder for at sykmelder skal kunne vurdere om vilkårene er oppfylt. Stortinget vedtok 11. mai 2023 en lovendring som åpner for at det også skal kunne gis sykmelding ved e-konsultasjon, jf. Prop. L 42 (2022–2023) og Innst. 283 L (2022–2023). Lovendringen trådte i kraft 1. juli 2023. Legene har en portvokterrolle for sykepenger, og det er viktig at denne ikke svekkes. For å unngå uheldige virkninger, som at sykmelding utstedes på feil grunnlag, er det satt enkelte rammer for ordningen. Rammene er knyttet til forholdet mellom lege og pasient, pasientens diagnose og krav til faglig forsvarlighet. Det understrekes at personlig oppmøte fortsatt skal være hovedregelen, og at pasienter som ønsker å møte personlig alltid skal ha rett til dette.

Sykmelding etter e-konsultasjon, uten fysisk oppmøte, har i perioden 16. mars 2020 til 30. juni 2023 vært midlertidig tillatt i forbindelse med koronapandemien. Nasjonalt senter for e-helseforskning har evaluert bruken av og erfaringer med bruk av e-konsultasjon ved sykmelding før pandemien og i pandemiens tidlige fase (fra januar 2019 til oktober 2020).7 Erfaringene er i hovedsak positive. Det å kunne sykmelde ved e-konsultasjon gir mer fleksibilitet og vil dermed kunne bidra til tidsbesparelse for sykmelder, som i de aller fleste tilfeller er pasientenes fastlege. I samsvar med Stortingets vedtak nr. 627 (2022–2023) skal den nylig lovfestede retten til å sykmelde etter e-konsultasjon også evalueres. Departementet har inngått avtale med Nasjonalt senter for e-helseforskning om denne evalueringen, som skal pågå ut 2026. Se omtale av anmodningsvedtak i Del I, punkt 4 Oppmodingsvedtak.

En ekspertgruppe som har gjennomgått allmennlegetjenesten la i april 2023 fram en rapport for Helse- og omsorgsdepartementet med flere forslag til tiltak som kan bidra til å redusere fastlegenes arbeidsbelastning. Rapporten inneholdt også forslag på Arbeids- og inkluderingsdepartementets ansvarsområde, bl.a. endringer knyttet til oppfølging og attestering ved sykefravær i arbeidsgiverperioden (de første 16 dagene). Rapporten har vært på offentlig høring med frist 23. september 2023, og regjeringen vil komme tilbake med en vurdering av forslagene.

Arbeidsgiver har etter bestemmelsen i folketrygdloven § 8-24 fjerde ledd en adgang til å gi arbeidstaker rett til å bruke egenmelding i hele arbeidsgiverperioden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet tar sikte på å lyse ut et oppdrag i løpet av høsten 2023, for å kartlegge bruk av utvidet rett til egenmelding innenfor gjeldende regelverk, og effekter av det.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i samråd med Helsedirektoratet utarbeidet rapporten «Informasjonsutveksling mellom NAV og fastleger – en gjennomgang av attester og erklæringer som fastleger utsteder for Arbeids- og velferdsetaten». I rapporten er det anbefalt å fortsette arbeid med å digitalisere dialogen mellom Arbeids- og velferdsetaten og fastleger og annet helsepersonell. Det framkommer at det største forbedringspotensialet handler om hvordan informasjonsinnhentingen gjennomføres, herunder prosessen for dialog og samhandling. Som følge av rapporten har Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet gitt et felles oppdrag til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet om forbedret informasjonsutveksling mellom Arbeids- og velferdstaten og helsetjenesten. I første omgang skal direktoratene gjennomføre et forprosjekt som skal gi anbefalinger for det videre arbeidet. Forprosjektet leverte rapport med anbefalinger 1. oktober 2023.

Andre tiltak for å redusere sykefraværet

Sysselsettingsutvalget har i sine rapporter diskutert tiltak for å redusere sykefraværet.8 Det er særlig lagt vekt på å redusere langtidsfraværet, og dermed også redusere risikoen for frafall fra arbeidslivet. De har både foreslått tiltak knyttet til sykepengeordningen og til oppfølging av sykmeldte. Regjeringen vil i samråd med partene i arbeidslivet vurdere hvordan utvalgets forslag på dette området ev. skal følges opp. Som ledd i en vurdering av utvalgets forslag, ga departementet Vista Analyse og Frischsenteret i oppdrag å evaluere og utrede mulige endringer i skjermingsordningen for kronisk syke og forsikringsordningen for små bedrifter. Rapport fra utredningen ble ferdigstilt i september 2022. Departementet vurderer hvordan anbefalingene i rapporten skal følges opp.

6.3.2 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

Ett av virkemidlene for å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet er intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). I november 2022 ble regjeringen ved arbeids- og inkluderingsministeren og partene i arbeidslivet enige om å forlenge intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, som ble inngått i desember 2018, ut 2024 (IA-avtalen 2019–2024).

Det overordnede målet med IA-avtalen er å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall og på den måten bidra til å øke sysselsettingen. Arbeidet med å forebygge og redusere sykefravær skal skje på den enkelte arbeidsplass, og avtalens innsatsområder, organisering og virkemidler skal støtte opp under virksomhetenes arbeid.

IA-avtalen 2019–2024 har to mål. Det ene målet er å redusere sykefraværet med 10 pst. sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018, som var på 5,7 pst. Det andre målet er å redusere frafallet fra arbeidslivet. Den bransje- og sektorvise utviklingen innen arbeidsmiljø, sykefravær og frafall er viktig for utviklingen i avtalens nasjonale mål. For å støtte opp under målene i avtalen, er bedre forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsats mot lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær løftet fram som innsatsområder i avtalen.

I perioden 2015 til 2019 var det sesong- og influensajusterte sykefraværet om lag uendret på 5,8 pst., med noen små svingninger underveis. Etter koronapandemiens utbrudd i 2020 økte sykefraværet med en topp på 7,2 pst. i 2. kvartal 2022. De store svingningene må ses i sammenheng med stor smittespredning av omikronvarianten av koronaviruset. I første halvår 2023 er sykefraværet fortsatt på et høyere nivå enn før pandemien og er over 15 pst. høyere enn målet i IA-avtalen. Frafall etter langtidssykmelding (som andel av alle sysselsatte) var i 2022 på samme nivå som i 2018. Også frafall blant arbeidstakere i alderen 62–66 år ved tidligpensjonering var om lag uendret i perioden 2018 til 2022.

Oppfølgingen av IA-avtalen på nasjonalt nivå ivaretas gjennom det partssammensatte Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd under ledelse av arbeids- og inkluderingsministeren. Den operative oppfølgingen ivaretas av en partssammensatt koordineringsgruppe ledet av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. En partssammensatt faggruppe følger og drøfter status og utviklingen i IA-målene.

I forbindelse med forlengelse av IA-avtalen høsten 2022 ble avtalepartene enige om å opprette et samarbeidsforum for å drøfte aktuelle problemstillinger om arbeidsinkludering, der det er naturlig at partene har en rolle. Samarbeidet skal bidra til å utvikle partenes og myndighetenes innsats for å inkludere flere i arbeid. Samarbeidsforumet er nedsatt av Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd og vil bestå av IA-partene og ledes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet på statssekretærnivå. Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet vil delta på embetsnivå.

IA-avtalen skal stimulere til kunnskapsutvikling, både innenfor avtalens innsatsområder og om tiltak på arbeidsplassene og partssamarbeidet på arbeidsplassnivå. Det er satt av midler til utvikling av bedre data- og kunnskapsgrunnlag. Det er etablert et statistikkforum og et FoU-program, begge ledet av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det er videre iverksatt FoU-aktiviteter for å evaluere bransjeprogrammene og arbeidsmiljøsatsingen. For nærmere omtale, se programkategori 09.00, kap. 601, post 22.

Virkemidler i IA-avtalen

IA-avtalen 2019–2024 omfatter følgende virkemidler:

• Arbeidsmiljøsatsing

• Bransjeprogrammer

• Opplæring i arbeidsmiljøarbeid

• En koordinert arbeidslivstjeneste

• Tilskudd til ekspertbistand

• Forsøk med kompetansetiltak

• HelseIArbeid

• Bedre data- og kunnskapsgrunnlag

• Utvikling av kursmodul i sykmeldingsarbeid

Virkemidlene er nærmere omtalt nedenfor og til dels også under programkategoriene.

Arbeidsmiljøsatsingen, i regi av Arbeidstilsynet, STAMI, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet, bidrar til å støtte opp under partenes ansvar for forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene. Satsingen gir kunnskap, kompetanse, rådgivning og veivisning i forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Arbeidet skal understøtte virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid på de områder som i størst grad bidrar til å redusere sykefravær og frafall. Det er etablert en nettbasert arbeidsmiljøportal for å formidle mest mulig målrettet og bransjerettet kunnskap, og verktøy om effektivt forebyggende arbeidsmiljøarbeid til ulike bransjer/sektorer og virksomheter. Per 12. september 2023 er det utviklet og lansert innhold for 21 bransjer på portalen. Arbeidsmiljøportalen er et langsiktig arbeid som vil bygges ut over tid. En følgeevaluering av arbeidsmiljøsatsingen er utført av Agenda Kaupang, og sluttrapporten forelå i mai 2023. Sluttrapporten viser bl.a. at det har vært en betydelig positiv utvikling i arbeidsmiljøsatsingen siden starten. Satsingen oppleves relevant av de involverte aktørene. Verktøyene og produktene fra satsingen framstår likevel ikke som godt nok kjent ute blant norske virksomheter. Arbeidet med å nå ut til målgruppene for satsingen, regionalt og lokalt, med både budskap og innhold vil derfor prioriteres framover.

For å målrette innsatsen mot bransjer og sektorer som har stort potensiale for å redusere sykefravær og frafall, er det etablert bransjeprogrammer i syv bransjer: sykehus, sykehjem, barnehager, leverandørindustrien olje og gass, næringsmiddelindustrien, rutebuss og persontrafikk, og bygg og anlegg. Et viktig mål for bransjeprogrammene er å tydeliggjøre og forsterke partenes arbeid på bransje- og virksomhetsnivå, og partene har hovedansvaret for å drive programmene. Myndighetene, ved Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet, deltar på strategisk nivå. Bransjeprogrammene prøver ut ulike målrettede og kunnskapsbaserte tiltak rettet mot reelle behov på den enkelte arbeidsplass. Gjennomføring av tiltak og oppfølging skjer i regi av relevante organisasjoner på bransjenivå, og i samarbeid mellom partene på arbeidsplassene. Se nærmere omtale under kap. 601, post 71. På oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjennomfører Deloitte en evaluering av bransjeprogrammer som virkemiddel i IA-avtalen. Sluttrapport vil foreligge 4. kvartal 2023. Videre er STAMI tildelt midler for å gjennomføre arbeidsmiljøkartlegginger i bransjer som har bransjeprogrammer. Sluttrapporter for dette prosjektet vil foreligge i 2024.

Opplæring i arbeidsmiljøarbeid er et virkemiddel i IA-avtalen, der partene i arbeidslivet har et særlig ansvar for oppfølging. Det framgår av avtalen at organisasjonene skal bidra til bedre og kunnskapsbasert opplæring i arbeidsmiljøarbeid. Opplæring i arbeidsmiljø og målrettet arbeidsmiljøarbeid skal bygge på kunnskap og kompetanse fra arbeidsmiljøsatsingen og skal inngå i leder-, tillitsvalgt- og verneombudsopplæringen. Det gjennomføres en evaluering av virkemiddelet «Opplæring i arbeidsmiljøarbeid» i regi av IA-avtalen. Rapport skal foreligge i 2024. For omtale av arbeidsmiljøtilstanden, se del I, punkt 3.4 Arbeidsmiljøtilstanden. For nærmere omtale av arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, se under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv. For omtale av Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt, se programkategori 09.40.

Oppfølging av IA-avtalen er et oppdrag for hele Arbeids- og velferdsetaten, og mest sentralt er NAV Arbeidslivssenter, NAV-kontor, NAV Kontaktsenter, NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Idebanken.org og informasjon på nav.no. Arbeids- og velferdsetatens samlede innsats overfor virksomhetene skal sikre helhetlige og koordinerte tjenester til arbeidsgivere i form av selvbetjente digitale tjenester og tjenester med prosesstøtte til prioriterte virksomheter.

NAV Arbeidslivssentrenes primæroppgaver er oppfølging av virksomheter innen IA-arbeid, og prosessveiledning av virksomheter innenfor de tre hovedtjenestene: redusere sykefravær, forebyggende arbeidsmiljøarbeid og HelseIArbeid. For i størst mulig grad å bidra til å nå målene i IA-avtalen, er innsatsen fra NAV Arbeidslivssenter rettet mot virksomheter med høyest sykefravær og størst potensiale for reduksjon. På oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har Oslo Economics9 kartlagt NAV Arbeidslivssentrenes arbeid. Rapporten viser at de virksomhetene som mottar bistand opplever positive virkninger i form av bedre arbeidsmiljø og redusert sykefravær, men at det synes å være potensial for å nå ut til flere virksomheter, samt behov for en ytterligere målretting av bistanden slik at sentrene i enda større grad treffer bransjer og virksomheter med store utfordringer.

Som en del av IA-avtalen 2019–2024 er det etablert en ordning med tilskudd til ekspertbistand til bruk i enkeltsaker med lange og/eller hyppig gjentakende sykefravær. Ordningen kan tilbys når arbeidstaker og arbeidsgiver har vurdert og/eller forsøkt å løse utfordringene på arbeidsplassen uten å lykkes. Arbeidsforskningsinstituttet har i samarbeid med Proba samfunnsanalyse evaluert ordningen med tilskudd til ekspertbistand (AFI-rapport 2022:05). Evalueringen konkluderer med at tilskudd til ekspertbistand i hovedsak brukes i tråd med intensjonene, og fremstår som et hensiktsmessig tiltak som dekker et reelt behov for støtte på den enkelte arbeidsplass. Det kan ifølge evalueringen likevel være behov for å bedre både NAV-intern informasjon og informasjonsarbeidet mot arbeidsgiverne, forbedre ekspertrapportene, tydeliggjøre intensjonene for tiltaket i regelverk, samt tydeliggjøre partenes rolle i informasjonsarbeidet overfor ansatte og arbeidsgivere. Det er etablert en referansegruppe ledet av Arbeids- og velferdsdirektoratet med deltakelse fra partene i arbeidslivet ut inneværende IA-periode.

Det er også satt i gang et forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte som pga. sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver. Følgeevalueringen gjennomført av Oslo Economics viste bl.a. at mange deltakere opplever tiltaket som nyttig og en del av dem går over i nytt arbeid. På evalueringstidspunktet var det likevel få som hadde avsluttet opplæringen og de som var ferdige hadde avsluttet relativt nylig. Oslo Economics kunne derfor ikke si noe om betydningen av tiltaket over tid. Det planlegges derfor en ny evaluering. Følgeevalueringen viste også at rekrutteringen til forsøket har vært mer krevende for Arbeids- og velferdsetaten enn opprinnelig antatt. På bakgrunn av dette ble ressursene til kartleggingssamtaler og rekruttering av deltakere styrket i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023.

Tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte er nærmere omtalt under kap. 2650, post 76.

HelseIArbeid er et tiltak i IA-avtalen og en modell for tjenestesamhandling om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet. Modellen sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel-, skjelett- og/eller psykiske plager. Den består både av et bedriftstiltak rettet mot virksomhetene og et individtiltak rettet mot enkeltpersoner. Tiltaket er nærmere omtalt under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

For å bidra til bedre kunnskapsutvikling innenfor innsatsområdene for avtalen ble IA-FoU programmet etablert. Formålet er å gjøre kunnskapsutvikling mer målrettet, håndterbar, koordinert og helhetlig. Som en del av dette programmet har det blitt igangsatt flere forskningsaktiviteter knyttet opp mot IA-avtalens fokusområder; forebyggende arbeidsmiljø og innsats mot lange og/eller hyppige gjentakende sykefravær. Resultatene fra disse aktivitetene publiseres på nettsiden til Arbeids- og velferdsetaten.10

Statistikkforum ble etablert for å bidra til samarbeid og koordinering mellom statistikkprodusentene Arbeids- og velferdsdirektoratet, STAMI og SSB på områder knyttet til IA-avtalen 2019–2024. I tillegg er det et formål at forumet skal bidra til et godt samarbeid med faggruppen for IA-avtalen og andre grupper som er etablert i regi av IA-avtalen, og som har behov for statistikk. Forumet har igangsatt flere statistikkutviklingsprosjekter bl.a. knyttet til sykefravær og arbeidsmiljø.

Som en oppfølging av IA-avtalen og for å støtte legers sykmeldingsarbeid har Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) utviklet en kursmodul i sykemeldingsarbeid, som nå er del av SKIL sitt kurstilbud.

Tiltak for å styrke det lokale IA-arbeidet

I forbindelse med forlengelse av IA-avtalen høsten 2022 var det enighet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet om å videreføre virkemidlene i avtalen. Dette fordi det hadde tatt tid å få de nye virkemidlene på plass og at koronapandemien hadde forstyrret arbeidet med utvikling av de nye virkemidlene. Det var videre enighet om å understreke at arbeidsplassen fortsatt er hovedarenaen for IA-arbeidet, men at det var nødvendig å sette i gang et arbeid for å vurdere tiltak for å revitalisere og forsterke IA-samarbeidet på den enkelte arbeidsplass.

Høsten 2022 ble det nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe, ledet av departementet og med deltakelse fra NHO, KS, Virke, Spekter, LO, Unio, YS, Akademikerne, Kommunal- og distriktsdepartementet (staten som arbeidsgiver), Arbeids- og velferdsdirektoratet og Arbeidstilsynet, som skulle foreslå tiltak for å revitalisere og forsterke det lokale IA-samarbeidet. Arbeidsgruppen vurderte at det var behov for å koordinere og utvikle helhetlig informasjon og veiledning om satsingene og virkemidlene i IA-avtalen. Arbeids- og velferdsdirektoratet (Idébanken) arbeider med å gjennomføre forslag om helhetlig informasjon om IA-avtalen. Et annet forslag var å utvikle en frivillig lokal IA-avtale, for å bidra til å forankre og forsterke IA-samarbeidet på den enkelte arbeidsplass. Mal for frivillig lokal IA-avtale, samt informasjon om IA-arbeidet og virkemidlene i IA-avtalen er nå publisert på Idébanken.org.

Arbeidsgruppen fremmet også forslag om at det skulle settes av midler til å kunne gjennomføre regionale IA-aktiviteter innenfor trepartssamarbeidet. Arbeidsgruppen viste til at regionale arenaer er viktige for å nå ut med informasjon om IA-avtalen og virkemidlene. Arbeids- og inkluderingsdepartementet planlegger å etablere en ordning der hovedorganisasjonene i arbeidslivet, som parter i IA-avtalen, etter avtale med departementet kan tildeles inntil 500 000 kroner til å gjennomføre regionale IA-konferanser. Arbeids- og velferdsdirektoratet utbetaler refusjon for dokumenterte utgifter knyttet til gjennomføring av konferansene.

6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet

Regjeringen legger vekt på at alle som kan og vil jobbe skal få mulighet til det, og at arbeidslivet er åpent og inkluderende.

Situasjonen i arbeidsmarkedet er god og stabil, med lav arbeidsledighet og høy sysselsetting, jf. omtalen under del I punkt 3.2 Situasjonen i arbeidsmarkedet. Det gir økte muligheter for utsatte grupper som står utenfor arbeidslivet. Fortsatt er det likevel for mange i yrkesaktiv alder som ikke deltar i arbeidsmarkedet, og antallet personer med nedsatt arbeidsevne har økt siden 2019. Personer med lav formell kompetanse, personer med helseproblemer og noen innvandrergrupper er overrepresentert blant dem som har utfordringer med å komme i arbeid. I tillegg er det mange unge som strever med å få innpass i arbeidslivet. Mange av dem som har vært uten arbeid lenge, har omfattende bistandsbehov og trenger arbeidsrettet oppfølging for å komme i jobb.

For å bidra til god inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet, er det sentralt å motvirke passivitet og styrke jobbmulighetene for personer med nedsatt arbeidsevne og arbeidsledige som har problemer med å skaffe seg arbeid på egen hånd. Videre er det viktig å motvirke utstøting og diskriminering, samt å sikre et tilrettelagt arbeidstilbud for grupper som trenger det.

Det er et mål for regjeringen at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i arbeid på linje med andre. Hjelpemidler og tilrettelegging er sentrale virkemidler for å hjelpe denne gruppen inn i arbeidslivet, og bli værende i jobb.

Mange av dem som står utenfor arbeidslivet opplever flere utfordringer samtidig, som sammen kan gjøre det vanskelig å komme i jobb. Dette knytter seg ofte til manglende kompetanse og psykiske og/eller fysiske helseproblemer. Samarbeidet mellom ulike offentlige tjenester er viktig, og virkemidlene innenfor arbeids- og velferdspolitikken og på utdannings- og helsefeltet må ses i sammenheng for å bistå personer med sammensatte utfordringer på en god måte. Arbeids- og velferdsetaten samarbeider derfor med tilgrensende tjenester for å få på plass flere tilrettelagte tilbud, bl.a. knyttet til helse og utdanning. Det er særlig viktig å fange opp unge tidlig, slik at de får nødvendig bistand til å fullføre utdanning og delta i arbeidslivet.

Under dette målet omtales hvordan innsats innenfor arbeids- og velferdspolitikken, i samarbeid med opplærings- og helsepolitikken, kan bidra til god inkludering i arbeid for utsatte grupper. Regjeringen vil videre legge fram en stortingsmelding om arbeidsmarkedspolitikken våren 2024. Stortingsmeldingen vil drøfte innretningen av arbeidsmarkedspolitikken med sikte på at flere arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne kan få eller beholde arbeid.

6.4.1 Innsats for unge

Mange unge strever med å komme i jobb. Unge personer som ikke kommer inn i, og får fotfeste i arbeidsmarkedet, risikerer å bli stående varig utenfor. Flere år uten inntektsgivende arbeid innebærer et stort tap, både for den enkelte og for samfunnet. Unge er derfor en prioritert målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken.

Mange unge som har behov for arbeidsrettet oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, har liten arbeidserfaring og svake grunnleggende ferdigheter. En stor andel har også nedsatt arbeidsevne og helseproblemer, særlig psykiske lidelser, og andre tilleggsutfordringer. Unge innvandrere med svake norskferdigheter og lavt utdanningsnivå, er særlig utsatt i arbeidsmarkedet.

For å styrke innsatsen overfor unge som trenger arbeidsrettet bistand for å komme i arbeid, innførte regjeringen fra 1. juli 2023 en ungdomsgaranti i Arbeids- og velferdsetaten. Ungdomsgarantien skal sikre at unge mellom 16 og 30 år som trenger arbeidsrettet bistand for å komme i ordinært arbeid får tidlig innsats, tett og individuelt tilpasset oppfølging så lenge det er nødvendig. Oppfølgingen skal gis sammenhengende i hele garantiperioden, bl.a. under deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og andre arbeidsrettede aktiviteter. Alle i målgruppen for ungdomsgarantien skal få tilbud om en fast kontaktperson fra et NAV-kontor. Et viktig element i innsatsen er at den unge skal få nødvendig hjelp opp mot andre relevante instanser, bl.a. utdanningssektoren og helsetjenestene. Arbeidsgivere som ansetter personer som omfattes av ungdomsgarantien kan ved behov få tilbud om oppfølging og veiledning.

Ungdomsgarantien er regulert i forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi.

Arbeids- og velferdsetaten ble styrket i 2023 for å ansette flere veiledere som skal følge opp de unge. I 2024 vil ungdomsgarantien gjelde for hele året. Regjeringen foreslår derfor en økning i Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning i 2024, jf. omtale under kap. 605, post 01. I dette inngår også midler til kompetanseoppbyggende tiltak for å sikre god kvalitet i oppfølgingen og utvikling av digitale tjenester som er bedre tilpasset unges behov.

I tillegg til ungdomsgarantien, er unge prioritert for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak og målgruppe for flere ulike satsinger. Unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer er målgruppen for forsøk med IPS ung. IPS ung innebærer tett og samtidig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og helse- og omsorgstjenesten med sikte på å få flere til å gjennomføre utdanning og komme over i lønnet arbeid. Se også omtale under punkt 6.4.4 Arbeid og helse.

Arbeids- og velferdsetaten samarbeider med oppfølgingstjenesten i fylkeskommunen om unge som faller ut av videregående opplæring. Det er behov for å styrke dette samarbeidet for å sikre at unge fanges opp tidligere. Arbeids- og velferdsdirektoratet vil høsten 2023 iverksette en avgrenset pilot for å prøve ut hvordan NAV-kontoret kan samarbeide med oppfølgingstjenesten og andre tjenester, som bl.a. skolehelsetjenesten, om å forebygge frafall fra videregående opplæring. Høyt skolefravær kan gi risiko for frafall og det samme gjelder levekårsutfordringer i familien. Piloten vil både innrettes mot tett oppfølging av elevene på skolen, i samarbeid med andre tjenester, og forsterke oppfølging av familier ved NAV-kontoret, med særlig fokus på overgangen mellom grunn- og videregående skole. Det vises også til ny opplæringslov hvor øvre aldersgrense for målgruppen for oppfølgingstjenesten er økt fra 21 år til 24 år. Den nye opplæringsloven skal etter planen gjelde fra høsten 2024.

Se også omtale av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år under punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte.

Innsatsen for utsatte unge må ses i sammenheng med oppfølgingen av FNs bærekraftsmål, delmål 8.6 om å redusere prosentandelen unge som verken er i arbeid, under utdanning eller i opplæring vesentlig. Oppfølging av bærekraftsmålene omtales samlet i del III.

6.4.2 Arbeidsorientert uføretrygd

I Prop. 1 S (2022–2023) foreslo regjeringen, og fikk tilslutning til, å sette i gang arbeidet med å utforme et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye uføre under 30 år. Regjeringen ønsker med dette forsøket å legge til rette for at flere kan kombinere arbeid og trygd, og at alle som kan og vil jobbe skal få mulighet til det.

Bakgrunnen for denne satsingen er at andelen uføretrygdede i befolkningen har økt over tid. Særlig bekymringsfull er økningen blant unge, nettopp fordi unge mennesker potensielt har mange år foran seg i arbeidslivet. Til tross for uførereformen i 2015 som hadde som mål å gjøre det lettere å kombinere uføretrygd og arbeid, har uføre i liten grad økt sin deltakelse i inntektsgivende arbeid. I NOU 2021: 2 påpekte Sysselsettingsutvalget at en hovedutfordring med dagens uføreordning er at den legger for liten vekt på etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, dvs. tiltak som mobiliserer arbeidsgivere til å ansette flere personer med helseutfordringer, og foreslo å prøve ut en ordning med arbeidsorientert uføretrygd.

Regjeringen startet i januar 2023 dialogen med partene i arbeidslivet om hvordan ordningen skal utformes og forsøket skal avgrenses. Dette gjøres også i samråd med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Det har i løpet av første halvår 2023 blitt avholdt en møteserie hvor det har blitt diskutert problemstillinger knyttet til avgrensing, fremskaffing av jobber for målgruppen og hvordan prosesser knyttet til arbeidsavtaler skal innrettes. Det er behov for ytterligere dialog på en del områder. Det må bl.a. avklares hvordan trygdejustert lønn i praksis skal fastsettes, herunder hvilken rolle Arbeids- og velferdsetaten skal ha i denne sammenhengen. Behovet for tilpasninger i tariffavtaler mv. må også drøftes nærmere med partene.

Regjeringens arbeid i 2024 vil innebære videre utforming og igangsetting av forsøket. Når forsøket starter opp, vil det påløpe kostnader knyttet til systemendringer og drift av systemløsningene, opplæring i Arbeids- og velferdsetaten, saksbehandling og oppfølging.

I forsøket skal to nye virkemidler kombineres; personer som har fått vedtak om (arbeidsorientert) uføretrygd skal få tett oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten, samt at lønn blir fastsatt ut fra det arbeidet som den uføre kan utføre, slik at arbeidsgiver vil ønske å ansette vedkommende. Det skal gis inntektssikring til deltakerne i arbeidssøkerperioden, inntil to år.

For den som får et vedtak om arbeidsorientert uføretrygd vil samlet inntekt fra gradert uføretrygd og arbeidsinntekt bli høyere enn hva vedkommende ville fått med 100 pst. uføretrygd. For å hindre fortrengingseffekter og misbruk av ordningen, er det nødvendig at trygdejustert lønn kun kan gis til personer som har fått vurdert at de ikke har muligheter til å få arbeid i ordinært arbeidsliv. Forsøket skal ikke påvirke måten Arbeids- og velferdsetaten og bruker jobber sammen i arbeidsavklaringspengeperioden med sikte på ordinært arbeid. Dette forsøket skiller seg fra dagens ordning med gradert uføretrygd, der uføreytelsen kombineres med deltidsarbeid på helt ordinære arbeids- og lønnsvilkår.

Det er også ønskelig å få ny kunnskap om hvordan man best mulig kan inkludere flest mulig unge med helseutfordringer i arbeid. Forsøket skal derfor følges tett gjennom en prosess- og effektevaluering. I forsøkets første fase vil følge- og implementeringsforskning stå sentralt. I implementeringsfasen (estimert til de to første årene av forsøket) vil det være mulig å gjøre løpende vurderinger og kontinuerlige forbedringer. Det skal videre kartlegges hvor mange arbeidsforhold som blir etablert, i hvilke sektorer og i hvilken type jobber. Avgrensning av forsøket må bl.a. vurderes opp mot å få tilstrekkelig antall deltakere og grunnlaget for å kunne gi en god effektevaluering av forsøket. Endelig beslutning om innretning av forsøket gjøres i samarbeid med det forskermiljøet som skal gjennomføre evalueringen.

Det legges opp til at forsøket avgrenses til virksomheter med tariffavtale. En slik avgrensing kan begrense tilgangen på mulige arbeidsplasser noe, men vil gi økt trygghet for deltakerne i forsøket. Andre avgrensinger, for eksempel geografisk, kan også vurderes.

Se også omtale under programkategori 09.10, kap. 605, post 01.

6.4.3 Kompetanse for inkludering og omstilling

For mange av arbeids- og velferdsforvaltningens brukere vil kompetanseheving være avgjørende for å komme i arbeid. Det gjelder særlig dem som ikke har fullført videregående opplæring, eller som har behov for annen fagkompetanse enn den de allerede har. En stor andel har også helsemessige utfordringer, noe som øker risikoen for å falle utenfor arbeidslivet. Brukergrupper med sammensatte behov setter krav til godt tverrsektorielt samarbeid, både mellom tjenester rettet mot arbeid, kompetanse/utdanning og helse.

Regjeringen vil legge til rette for bruk av opplæring og utdanning for personer som har behov for å formalisere og oppdatere sin kompetanse, slik at de får en mer stabil tilknytning til arbeidslivet. Det er viktig at NAV-kontoret motiverer disse arbeidssøkerne til å styrke sin kompetanse og at NAV-veilederne har god kjennskap til fylkeskommunens ordninger på opplæringsfeltet. Det er også viktig at utdanningssystemet har et tilbud som er tilpasset arbeids- og velferdsforvaltningens brukere, hvorav mange er voksne og flere kan ha fysiske eller psykiske helsemessige utfordringer eller negative erfaringer fra tidligere skolegang.

Det er gjort mye de siste årene for å tilrettelegge for kompetanseheving for denne gruppen. Formell opplæring gjennom opplæringstiltak i Arbeids- og velferdsetaten har vært tydeligere vektlagt de siste årene, og regelverket er endret for å gi arbeids- og velferdsforvaltningens brukere bedre muligheter til å ta fag- og yrkesopplæring. Flere kan nå kombinere dagpenger med opplæring og utdanning, og det er blitt bedre muligheter for å delta i formell opplæring innenfor kvalifiseringsprogrammet. For å bygge opp Arbeids- og velferdsetatens kompetanse på fag- og yrkesopplæringstilbudene, har etaten de siste årene ansatt opplæringskoordinatorer ved fylkeskontorene. De skal bidra til tettere samarbeid med fylkeskommunene og økt bruk av opplæringstiltak.

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven), som trådte i kraft i 2021, skal bidra til at flere flyktninger får formell kvalifisering, bedre norskferdigheter og møter kompetansekravene i det norske arbeidsmarkedet. For ytterligere omtale av relevante tiltak på integreringsfeltet vises det til punkt 6.5.2Innvandrere kommer i jobb og får varig tilknytning til arbeidslivet.

Et godt tverrsektorielt samarbeid på alle nivåer er viktig, og det samarbeides nå bredt på opplæringsfeltet både på sentralt og lokalt nivå. Det finnes allerede mange lokale samarbeidsmodeller mellom Arbeids- og velferdsetaten, fylkeskommunene og arbeidsgivere om fag- og yrkesopplæring, bl.a. Trøndelagsmodellen, Gloppenmodellen og Samarbeidsmodell Oslo hvor målet er å få flere til å fullføre fag- og yrkesopplæring. I dette arbeidet har Arbeids- og velferdsetaten en nøkkelrolle. Samarbeidet bygger på lokale analyser av kompetansebehovet og arbeidsplasser i området. I noen tilfeller kan det også være hensiktsmessig å involvere andre aktører, som for eksempel helsetjenesten eller flyktningetjenesten.

For at flere av arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal få mulighet til å øke egen kompetanse og oppnå en mer stabil tilknytning til arbeidslivet, vil regjeringen fortsette å videreutvikle det tverretatlige samarbeidet. For å bidra til at flere av brukerne kan ta fag- og yrkesopplæring, er det igangsatt et forsøk med midler som skal stimulere til lokalt samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om tilrettelagt videregående opplæring. Forsøket har en varighet på fem år, og vil evalueres. Se nærmere omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Meld. St. 14 (2022–2023) Utsyn over kompetansebehoveti Norge som regjeringen la fram våren 2023, viser at både utdanningsmyndighetene, arbeidsmarkedsmyndighetene og integreringsmyndighetene er viktige sektorer i regjeringens arbeid med å mobilisere arbeidskraftreserven gjennom å kvalifisere og utdanne flere NAV-brukere og deltakere i introduksjonsprogrammet. Dette gjelder spesielt grupper som trenger koordinert innsats fra flere instanser for å ha livsopphold til å kunne gjennomføre en yrkesrettet utdanning som fører fram til fag- og svennebrev.

Det er fra høsten 2023 etablert et forsøk med opplæring av lengre varighet i fylkene Viken, Oslo og Vestland. Noen av Arbeids- og velferdsetatens brukere har så svake grunnleggende ferdigheter, bl.a. i norsk, at de har vanskeligheter med å gjennomføre nødvendig opplæring innenfor tidsrammene for opplæringstiltaket i Arbeids- og velferdsetaten. Gjennom forsøket vil Arbeids- og velferdsetaten få mulighet til å følge tiltaksdeltakerne gjennom hele opplæringsløpet. Forsøket evalueres.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2023 iverksatt en pilot for å prøve ut hvordan NAV-kontoret kan samarbeide med oppfølgingstjenesten og andre tjenester, som bl.a. skolehelsetjenesten, om å forebygge frafall fra videregående opplæring. Se nærmere omtale under punkt 6.4.1 om Innsats for unge.

Det felles oppdraget Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har gitt til Arbeids- og velferdsdirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om kompetansetiltak for ledige, permitterte og utsatte grupper i arbeidsmarkedet, fortsetter i 2024. Erfaringene så langt bekrefter at det tverrsektorielle samarbeidet er viktig for å videreutvikle kompetansetiltak for målgruppen. Innsiktsarbeid har vist at manglende kunnskap om hverandres rammer og virkemidler både hos Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen, kan være en barriere for tilgang på utdannings- og opplæringstjenester for NAV-kontorets brukere. Framover blir det derfor særlig viktig å utvikle kompetanseverktøy rettet mot NAV-veiledere og fylkeskommuner.

Ungdomsgarantienskal også bidra til bedre samarbeid med utdanningssektoren om den enkelte unge, og gi bedre bistand til å begynne og gjennomføre opplæring og utdanning.

Fagbrev på jobb er en ordning der personer som er i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette. Utdanningsdirektoratet har sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet utredet om ordningen også kan utvikles til å bli en ordning for NAV-brukere og deltakere i introduksjonsprogrammet, slik at de kan ta fagbrev samtidig som de får arbeidserfaring. Direktoratenes konklusjon var at dagens ordning legger til rette for stor grad av fleksibilitet i opplæring for voksne, også for NAV-brukere og deltakere i introduksjonsprogrammet. Regjeringen ser derfor ikke behov for å gjøre endringer i Fagbrev på jobb på nåværende tidspunkt. Samtidig viste utredningen at praktiseringen av Fagbrev på jobb varierer mellom fylkeskommunene og at handlingsrommet i ordningen kan utnyttes bedre. Kunnskapsdepartementet vil derfor kartlegge praksisen og bruken av ordningen for å få et bedre grunnlag for å vurdere om ordningen kan gjøres mer tilgjengelig for kvalifiserte kandidater. Tilskuddet for å stimulere til økt bruk av ordningen på Kunnskapsdepartementets budsjett, kap. 225, post 69, blir foreslått økt i 2024-budsjettet.

Modulstrukturert opplæring for voksne innføres etter planen gradvis fra høsten 2024. I første omgang for grunnskolenivå, de 13 lærefagene som inngår i dagens modulforsøk eller som kombinasjon av de to nivåene (kombinasjonsløp). Målet er å gi et fleksibelt opplæringstilbud som gir flere kompetanse som gir mer stabil tilknytning til arbeidslivet. Tilbudet skal kunne tilpasses den enkeltes ønskede sluttkompetanse, være effektivt og være mulig å gjennomføre på heltid eller deltid. Tilbudet vil være aktuelt for personer i jobb, deltakere i arbeidsmarkedstiltak eller deltakere i introduksjonsprogrammet.

Ny opplæringslov trer etter planen i kraft høsten 2024 og vil gi voksne styrkede rettigheter til opplæring. Dette omfatter for eksempel å gi alle elever rett til videregående opplæring inntil de har fullført og bestått med studie- eller yrkeskompetanse. Videre har alle som har fullført studie- eller yrkeskompetanse, rett til å ta en ny yrkeskompetanse. Retten til realkompetansevurdering for voksne med rett til videregående opplæring er videreført. I tillegg innføres rett til realkompetansevurdering for voksne med rett til grunnskoleopplæring. Realkompetansevurdering skal bidra til kortere eller tilpasset videregående opplæring for voksne generelt, og spesielt i forbindelse med modulisert fag- og yrkesopplæring.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har i 2023 fått i oppdrag å utrede og kartlegge bruken av realkompetansevurdering, herunder fylkeskommunenes forståelse og bruk av realkompetansevurdering. Direktoratet skal også utrede hva som hindrer at realkompetansevurdering benyttes og foreslå tiltak for mer effektiv og enhetlig realkompetansevurdering i videregående opplæring for voksne.

Elever med nedsatt funksjonsevne i videregående opplæring er en sammensatt elevgruppe, og kan ha mange ulike utfordringer. Regjeringen vil lage en strategi for at elever med funksjonsnedsettelser skal få et bedre og mer likeverdig tilbud i videregående opplæring.

Se også omtale av opplæringstiltak og andre arbeidsmarkedstiltak fra Arbeids- og velferdsetaten under punkt 6.1 Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften og under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Tett samarbeid mellom de ulike sektorene er viktig for å få til resultater i arbeidet med å gi flere voksne muligheten til kvalifisering. Regjeringens politikk på Arbeids- og inkluderingsdepartementets område må derfor ses i sammenheng med regjeringens politikk på Kunnskapsdepartementets område. Se Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet for nærmere omtale.

6.4.4 Arbeid og helse

Mange med ulike helseproblemer som står utenfor arbeidslivet har behov for samtidig bistand fra både arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestene for å komme i arbeid og få bedre helse. Flere vil også ha kompetansemessige utfordringer, jf. omtale under punkt 6.4.3. Samtidighet i behandling og arbeidsrettet bistand gir i mange tilfeller raskere overgang til arbeid enn der arbeidsrettede tjenester gis etter eller sent i behandlingsforløpet. Dette gjør at helse- og omsorgtjenestene og arbeids- og velferdsforvaltningen må samarbeide for å kunne møte brukernes behov for tjenester.

Helse- og omsorgsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil i 2024 videreføre samarbeidet med mål om å bedre tjenestetilbudet til personer som trenger samtidige helse- og arbeidsrettede tjenester for å forbli eller komme i arbeid. Målet er at flere med nedsatt arbeidsevne og ulike helseproblemer skal kunne delta i arbeidslivet.

Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet viderefører derfor også samarbeidet med å utvikle arbeid- og helseområdet som fagfelt. Direktoratene har satt ned et nasjonalt fagråd for arbeid og helse, som skal styrke myndighetenes fagrolle ved å gi kunnskapsbaserte råd. Direktoratene utarbeidet en felles strategi i 2016. Strategien ble revidert i 2021 og vektlegger bl.a. tidlig innsats, større satsing på lokale aktører og tverrsektoriell kunnskaps- og kompetansebygging. Direktoratene samarbeider om oppfølging av denne strategien.

Det er over tid utviklet flere samhandlingsmodeller for ulike grupper av brukere og pasienter som har behov for samtidige eller samordnete tjenester fra arbeids- og helsesektoren. Det pågår også arbeid med utvikling av nye modeller, se nærmere omtale nedenfor. Direktoratene er i gang med å utarbeide felles nasjonale faglige anbefalinger for tjenesteutøvere innen fagområdet. Anbefalingene skal ha en temabasert oppbygging. I første omgang utarbeides anbefalinger for samhandlingsmodellene i individuell jobbstøtte (IPS) og HelseIArbeid. Disse skal ferdigstilles og publiseres innen utgangen av 2024.

IPS skal bidra til at personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer kommer over i lønnet arbeid. Gjennom tett og samtidig oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten og helse- og omsorgstjenesten styrkes den enkelte deltakers mulighet til å få og beholde arbeid. IPS kan tilbys brukere som er under behandling i psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling i spesialisthelsetjenesten, og psykisk helse- og rustjenester i kommunen.11 Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak i 2024, se nærmere omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked. Bevilgningsøkningen gir også grunnlag for å styrke innsatsen med individuell jobbstøtte (IPS). Satsingen ses i sammenheng med Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) der regjeringen bl.a. går inn for å videreføre og bygge ut tilbudet om IPS i løpet av den tiårsperioden opptrappingsplanen gjelder.

I 2021 ble det iverksatt et forsøk overfor unge under 30 år med psykiske lidelser og/eller rusproblemer, IPS ung. Målet med IPS ung er at flere gjennomfører utdanning og kommer i ordinært, lønnet arbeid. For IPS ung-deltakere som deltar i opplæring eller utdanning kan varigheten i tiltaket ved behov forlenges med inntil ett år, jf. ny forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Dette for at flere i målgruppen som trenger det skal få mulighet til å fullføre. IPS ung-forsøket evalueres.

Også mange med milde til moderate psykiske lidelser og/eller rusproblemer vil ha behov for å kombinere arbeidsrettede tjenester og behandling. Som varslet i Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) og etter anbefaling fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, foreslås det å utvikle og prøve ut modeller for tjenestesamhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten rettet mot personer med milde til moderate psykiske lidelser og/eller rusproblemer, ev. også muskel- og skjelettplager. Mange av disse vil ha behov for å kombinere arbeidsrettede tjenester og behandling. En modell innebærer en utprøving av et systematisk samarbeid mellom personellressurser fra Arbeids- og velferdsetaten og Rask psykisk helsehjelp-team. En annen modell innebærer at personellressurser fra Arbeids- og velferdsetaten inngår i et samarbeid med fastlegekontoret. Satsingen vil også være et av flere tiltak som kan bidra til mål i opptrappingsplan for psykisk helse om å redusere andelen unge som blir uføre med bakgrunn i psykiske plager og lidelser. Utprøvingen skal følgeforskes.

Det legges opp til en samfinansiering av satsingen med Helse- og omsorgsdepartementet innenfor en ramme på 18,7 mill. kroner i 2024. Se også omtale under programkategori 09.10, kap. 605, post 01, samt Prop. 1 S (2023–2024) for Helse- og omsorgsdepartementet.

HelseIArbeid er en modell for tjenestesamhandling om helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot arbeidslivet. Modellen sikter seg inn mot grupper som står i fare for å bli sykmeldt eller falle ut av arbeidslivet pga. muskel-, skjelett- og/eller psykiske plager. HelseIArbeid består av både et bedrifts- og et individtiltak. HelseIArbeid-modellen kan i dag tilbys i hele eller deler av fylkene Møre og Romsdal, Nordland, Oslo, Rogaland, Troms og Finnmark, Vestfold og Telemark, Vestland og Øst-Viken. I Agder, Trøndelag og Vest-Viken leveres bare individtiltaket. I tråd med IA-avtalen 2019–2024 arbeides det for å gjennomføre tiltaket i større omfang, innenfor rammen av dagens regelverk og prioriteringsforskriften. Arbeidslivssentrene deltar i dette arbeidet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet er sammen med de regionale helseforetakene gitt i oppdrag å vurdere behovet for å samordne og styrke kompetanse og kvalitet innen arbeid og helse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, og utrede hvordan dette kan følges opp. Utredningen skal ferdigstilles innen utgangen av 2023.

Det vises for øvrig til satsing i forbindelse med Opptrappingsplan for psykisk helse, som ble lagt fram i juni 2023. Se også omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Helse- og omsorgsdepartementet.

6.4.5 Varig tilrettelagt arbeid

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Gjennom VTA tilbys det arbeid i en forhåndsgodkjent virksomhet, eller på en ordinær arbeidsplass med oppfølging. VTA er det viktigste arbeidsmarkedstiltaket for utviklingshemmede, og denne gruppen er prioritert ved inntak til tiltaket. Videre utgjør uføretrygdede med psykiske lidelser en stor andel, og til sammen utgjør disse to gruppene om lag tre fjerdedeler av deltakerne.

Med virkning fra 1. januar 2023 ble den gamle permisjonsordningen for deltakere i VTA i forhåndsgodkjente virksomheter erstattet med en ny ordning med hospitering, hvor arbeid i forhåndsgodkjent virksomhet kan suppleres med hospitering i ordinære virksomheter.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har igangsatt et arbeid med regelendringer for å styrke oppfølgingen i varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Departementet planlegger å sende forslag om nye regler på høring tidlig i 2024, og tar sikte på at den nye ordningen blir iverksatt i 2025. Arbeidet følger opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 604 av 18. april 2023.

Regjeringen legger opp til en opptrapping av VTA-plasser hvor det tas sikte på en økning på 2 000 plasser innen utgangen av 2027. Regjeringen følger med dette opp anmodningsvedtak nr. 605 av 18. april 2023 om en opptrappingsplan for VTA.

Se programkategori 09.30 Arbeidsmarked for nærmere omtale av arbeidsmarkedstiltak og del 1 i proposisjonen for nærmere omtale av anmodningsvedtak.

6.5 God integrering av innvandrere i arbeid og samfunn

Over 1 mill. innbyggere i Norge er enten selv innvandrere eller har to foreldre som er innvandret. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre utgjør 19,9 pst. av befolkningen og har bakgrunn fra over 200 land. Det er flere ulike årsaker til at de har kommet til landet, bl.a. arbeidsinnvandring, flukt og familieinnvandring. Ved inngangen til 2023 er det flest fra Polen, Litauen, Somalia, Syria, Pakistan, Sverige, Irak, Eritrea og Tyskland. Siden februar 2022 har det også kommet mange fordrevne fra Ukraina. Disse utgjør nå en betydelig andel av innvandrere i Norge.

Målet for integreringspolitikken er god integrering av innvandrere i arbeid og samfunn. Integreringsarbeidet skal få flere i arbeid, bygge sterke fellesskap og gode fellesarenaer, fremme likestilling og bekjempe negativ sosial kontroll. Integreringspolitiske virkemidler retter seg i størst grad mot innvandrere, men i noen grad også mot norskfødte med innvandrerforeldre. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ansvar for regjeringens integreringspolitikk og har en pådriverrolle og ansvar for samordning på tvers av ulike sektorer. Departementet har ansvar for politikk for bosetting av flyktninger, kvalifisering av innvandrere, tolking i offentlig sektor, statsborgerskap, forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og mangfold i arbeidslivet. Forebygging av rasisme og diskriminering, samt arbeid mot radikalisering og ekstremisme, er også en del av departementets arbeid. Samtidig har alle sektorer et selvstendig ansvar for å sikre at deres politikk og tiltak inkluderer og treffer hele befolkningen, også innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

Russlands angrepskrig i Ukraina har satt systemene for mottak og integrering på en stor prøve. Rekordmange er kommet til Norge, og rekordmange er bosatt i kommuner over hele landet. Tiltak som kompensasjonsordning og midlertidige regelverksendringer har bidratt til at kommunene enklere kan bosette flere flyktninger. Men uten den store innsatsen fra kommunene og deres evne til å omstille seg og finne gode løsninger, hadde ikke dette vært mulig. Regjeringen er innstilt på å fortsette å bidra. Integreringstilskuddet utgjør den viktigste finansieringskilden til kommunenes bosetting og integreringsarbeid. Situasjonen er fortsatt pågående. Det må planlegges for at det vil komme mange fordrevne fra Ukraina også i 2024. Samtidig er regjeringen opptatt av at vi klarer å løfte blikket og se framover. Det er viktig å ta lærdom av erfaringene fra de siste årene og sørge for en integreringspolitikk som gjør at flest mulig gjennomfører videregående skole, kommer i arbeid og i aktivitet. Regjeringen har derfor satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om integrering, som vil fremmes for Stortinget i løpet av våren 2024.

6.5.1 Styrt og spredt, rask og treffsikker bosetting

Flyktninger og fordrevne blir som hovedregel bosatt med offentlig hjelp etter avtale mellom staten og en kommune. Bosetting skal skje styrt og spredt, raskt og treffsikkert. Styrt og spredt bosetting innebærer at nyankomne flyktninger og fordrevne skal bosettes i alle landsdeler og i kommuner av ulik størrelse. Rask bosetting innebærer at nyankomne flyktninger skal bosettes så raskt som mulig etter innvilget oppholdstillatelse. Enslige mindreårige flyktninger og barnefamilier skal prioriteres for rask bosetting. Treffsikker bosetting innebærer bl.a. at nyankomne flyktninger skal bosettes i kommuner med relevant tilbud om kvalifisering, utdanning, arbeid og andre tjenester.

Svingninger i bosettingsbehovet

Siden februar 2022 har det kommet svært mange fordrevne fra Ukraina. Dette har gitt et betydelig økt bosettingsbehov. Norske kommuner er anmodet om å bosette til sammen 38 000 flyktninger i løpet av 2023. Det er 7 000 flere enn det historisk høye antallet flyktninger og fordrevne som ble bosatt i 2022. Samtidig er situasjonen i Ukraina uforutsigbar, og det må tas høyde for at Norge kan motta et høyere eller lavere antall i 2024. For nærmere omtale av ankomster av flyktninger fra Ukraina, se del III Omtale av særlege tema, punkt 7 Fordrivne frå Ukraina.

Styrt og spredt, rask og treffsikker bosetting

Anmodningskriteriene for bosetting, som fastsettes hvert år av departementet, er et tiltak for å bidra til styrt og spredt, rask og treffsikker bosetting av nyankomne flyktninger. Kriteriene fastsetter bl.a. at flyktninger skal bosettes i alle landsdeler og i kommuner av ulik størrelse. Kommunenes tjenestetilbud og kompetanse til å sikre godt integreringsarbeid, også for barn og unge og personer med særskilte behov, skal tas hensyn til. I forbindelse med de store flyktningeankomstene ble det fastsatt nye og forenklede anmodningskriterier i 2022 og 2023.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har ansvaret for å anmode kommunene om å bosette et gitt antall personer. Fylkeskommunene skal anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommunen i fylket. Bosetting av flyktninger krever samordning og koordinering mellom mange etater, herunder IMDi, Utlendingsdirektoratet (UDI), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Husbanken, Statsforvaltere, KS, kommuner og fylkeskommuner.

Det er en klar målsetting å ha så kort ventetid som mulig fra den enkelte flyktning får vedtak om opphold til bosetting. Som følge av høye ankomster av flyktninger fra Ukraina, er det gjort flere forenklinger i bosettingsordningen. Departementet har bl.a. lagt til rette for at anmodning av kommunene om bosetting tar kortere tid og for forenklet kartlegging av fordrevne. Flere kommuner har lagt til rette for avtalt selvbosetting, hvor flyktningene selv kan finne bolig i en kommune, som deretter avtaler bosetting med IMDi. Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune har vært historisk lav i 2022 og 2023.

Kartlegging av flyktninger før bosetting er viktig for mest mulig treffsikker bosetting. Kartleggingen benyttes av IMDi for å finne egnet bosettingskommune og av bosettingskommunen for å tilrettelegge for bosettingen. Kartleggingen omfatter bl.a. opplysninger om tilknytning til en kommune, relasjoner i Norge, eventuelle behov for tilrettelegging, og annen informasjon som er nødvendig for IMDi og kommunen å kjenne til. I tillegg har flyktninger rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging før bosetting. Personer med kollektiv beskyttelse har ikke rett til kompetansekartlegging før etter bosetting. Det innhentes likevel informasjon om utdanning, yrke, språkferdigheter og førerkort gjennom en forenklet kartlegging. Etter bosetting har personer med kollektiv beskyttelse rett til kompetansekartlegging, og de som deltar i introduksjonsprogram har fra 1. juli 2023 også plikt til å gjennomføre kompetansekartleggingen. Departementet vil ta med erfaringer fra de høye ankomstene av flyktninger fra Ukraina og ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse i arbeidet med stortingsmelding om integrering og i videreutviklingen av bosettingsordningen.

6.5.2 Innvandrere kommer i jobb og får varig tilknytning til arbeidslivet

Departementets målsetting er at flere innvandrere skal delta i jobb og få en varig tilknytning til arbeidslivet. For å bidra til at innvandrere skal komme i arbeid eller utdanning er det utviklet en rekke kvalifiseringstiltak. Kvalifiseringstiltakene skal bidra til å fylle gapet mellom kompetansen den enkelte nyankomne har, og det arbeidsmarkedet krever. Det er mange aktører på kvalifiseringsfeltet, og kvalifisering av nyankomne innvandrere skjer i skjæringspunktet mellom introduksjonsprogram, voksenopplæring, videregående opplæring, arbeidsmarkedstiltak og tilbud og aktiviteter i frivillig sektor. Kommunene og fylkeskommunene er hovedansvarlig for tilbudet. Departementet, i samarbeid med relevante direktorater, har en sentral rolle som tilrettelegger, pådriver og samordner overfor kommunene, fylkeskommunene, sektormyndighetene og andre samarbeidspartnere.

De sentrale ordningene for nyankomne innvandrere er lovregulerte, slik som introduksjonsprogram og norskopplæring. Det er derfor viktig med god etterlevelse av Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven). Statsforvalteren har en viktig rolle som tilsynsmyndighet og veileder.

Foruten de lovregulerte ordningene for nyankomne innvandrere er det utviklet ordninger rettet mot en større målgruppe. IMDi i samarbeid med HK-dir og Arbeids- og velferdsdirektoratet (AV-dir), arbeider for å øke bruken av tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere (bl.a. gjennom særskilte tilskuddsordninger til fylkeskommunen). Det settes også inn en særlig innsats for at flere kvinner kommer i arbeid eller utdanning, bl.a. gjennom Jobbsjansen, Se nærmere omtale under programkategori 09.70 Integrering og mangfold.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Målgruppen for rett og plikt til opplæringen i norsk etter integreringsloven er asylsøkere, nyankomne flyktninger, deres familiegjenforente og familiegjenforente til norske og nordiske borgere. Det er viktig at denne opplæringen har god kvalitet. For å bidra til dette iverksettes tiltak for å utvikle kompetanse, metoder og læringsressurser for den obligatoriske opplæringen i norsk, samt midler til etter- og videreutdanning for lærere. 2022 er det første året hvor deltakere med rettigheter etter integreringsloven har utgjort flertallet av deltakerne. Norskprøveresultatene er tilnærmet uendret fra 2021. Det er ennå for tidlig å si hvilken ev. virkning integreringsloven har på opplæringen. Fordrevne fra Ukraina, som har rett, men ikke plikt til opplæring, bidro til en betydelig økning i antall deltakere i opplæringen i 2022.

Arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS har plikt til opplæring, mens de fra EØS verken har rett eller plikt. Svake norskferdigheter er en utfordring for arbeidsinnvandrere, som ikke har krav på gratis norskopplæring. I NOU 2022: 18 Mellom mobilitet og migrasjon (Arbeidsinnvandrerutvalget) anbefaler utvalget at norskopplæringstilbudet til arbeidsinnvandrere styrkes (og at det innføres en rett til modulbasert norskopplæring med egenandel). Regjeringen vil gi en nærmere vurdering av forslag fra NOU 2022: 18 i melding til Stortinget om integreringspolitikk og melding til Stortinget om arbeidsmarkedspolitikk.

Flyktninger fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til opplæring i norsk i inntil ett år, jf. midlertidige lovendringer i integreringsloven i forbindelse med ankomstene fra Ukraina. Kommuner som har kapasitet, kan dessuten gi opplæring i norsk utover ett år til personer i målgruppen som har behov for det for å nå et minimumsnivå i norsk. Dette er vedtatt av Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023.

Norskopplæringsordningen er et supplement til det kommunale norsktilbudet. Formålet med norskopplæringsordningen er å gi et målrettet og fleksibelt tilbud til innvandrere som har behov for å styrke norskferdighetene sine, uavhengig av innvandringsårsak og botid. Målgruppen for ordningen er personer uten lovbasert rett til norskopplæring, eksempelvis arbeidsinnvandrere. Frivillige organisasjoner kan, gjennom tilskuddsordningen for integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner, søke om tilskudd til å tilby norsk- og engelsktrening.

Introduksjonsprogram

Introduksjonsprogram tilbys flyktninger, og deres familiegjenforente, som er mellom 18 og 55 år og er bosatt i en kommune etter avtale med IMDi. Introduksjonsprogrammet skal gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk og grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede dem til arbeid eller utdanning. Deltakere i målgruppen for introduksjonsprogram har rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning. Dette skal bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. Kommunen skal sørge for kompetansekartlegging og fylkeskommunen skal sørge for karriereveiledning.

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, er omfattet av integreringslovens ordninger om introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Stortinget vedtok 7. juni 2022 et midlertidig kapittel 6A i integreringsloven, for bl.a. å forenkle kvalifiseringsordningene for personer med kollektiv beskyttelse lempe på lovpålagte plikter for kommunene og også for å støtte opp under målsettingen om at flest mulig skal komme raskt ut i arbeid eller annen aktivitet. Stortinget vedtok 2. juni 2023 forslag om videreføring av midlertidige regler i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m. Det er her vedtatt enkelte tilpasninger og presiseringer i de midlertidige reglene i integreringsloven, bl.a. har personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som deltar i introduksjonsprogram fått både rett og plikt til kompetansekartlegging.

Målet er at introduksjonsprogrammet skal bidra til varig tilknytning til arbeid. Av deltakerne som avsluttet programmet i 2020, var 61 pst. i arbeid eller utdanning året etter. Sysselsettingen til innvandrere er høyere jo høyere utdanning de har (SSB, 2021). Flere skal derfor få formell kvalifisering gjennom introduksjonsprogrammet. Fag- og yrkesopplæring vektlegges særlig. Forskning viser imidlertid at minst halvparten av deltakerne mangler grunnskole eller videregående opplæring ved avslutning av programmet. Et mindretall av disse fullfører disse nivåene etter avgang.

Ny opplæringslov trer i kraft høsten 2024 og vil gi voksne styrkede rettigheter til opplæring, med bl.a. innføring av rett til særskilt norskopplæring i videregående opplæring.

Modulstrukturert opplæring for voksne innføres etter planen høsten 2024, og vil kunne ha stor betydning for fullføring av formell kvalifisering i introduksjonsprogrammet. Realkompetansevurdering og opplæring i norsk språk og fag parallelt, er en forutsetning for å lykkes med denne opplæringen. Kompetansekartlegging og karriereveiledning vil være en forutsetning for tidlig realkompetansevurdering i introduksjonsprogrammet. Se Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet for nærmere omtale.

For ytterligere omtale av regjeringens grep for å kvalifisere de som står utenfor arbeidsmarkedet, se punkt 6.4.3 Kompetanse for inkludering og omstilling.

Den hurtigarbeidende gruppen som har vurdert arbeidsmarkedsintegreringen blant fordrevne fra Ukraina fant en rekke barrierer for rask overgang til arbeidslivet. Gruppen vektla i sitt arbeid hvordan eksisterende tiltak, virkemidler og pågående prosesser kan justeres og suppleres for å motvirke barrierene. Tiltakene som anbefales er rettet mot kommunikasjon, samarbeid, norskopplæring og Arbeids- og velferdsetaten (NAV). De fleste av anbefalingene er blitt fulgt opp i løpet av høsten 2023.

Departementet følger også med på etterlevelsen av integreringsloven og de midlertidige reglene i integreringsloven for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Dette vil gi et kunnskapsgrunnlag for å vurdere om det bør gjøres endringer i regelverket. Departementet vil også vurdere kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med meldingen til Stortinget om integrering.

Jobbsjansen

Det er et særskilt mål å øke sysselsettingsgraden til kvinner med innvandrerbakgrunn. Ordningen med Jobbsjansen er et viktig virkemiddel med en målrettet innsats mot innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, og som har behov for grunnleggende kvalifisering for å komme i jobb eller ordinær utdanning. Jobbsjansen er et individuelt tilpasset program, som skal gi styrkede kvalifikasjoner for varig tilknytning til arbeidslivet og økonomisk selvstendighet. Ordningen kan over flere år vise til gode resultater når det gjelder overgang til arbeid og utdanning.

Mangfold i arbeidslivet

Innvandrere kommer til Norge med kompetanse og erfaringer, og er en viktig ressurs for det norske arbeidslivet. Samtidig har innvandrere lavere sysselsettingsgrad, lavere jobbtrygghet og høyere arbeidsledighet sammenlignet med resten av befolkningen. Dette kommer til dels av at innvandrere, særlig de med fluktbakgrunn, har lavere formell kompetanse enn resten av den norske befolkningen. Samtidig får mange innvandrere ikke jobb i samsvar med den utdanningen og kompetansen de har, og er i større grad overkvalifisert for jobben de har enn befolkningen for øvrig.

For å få flere innvandrere inn i arbeidslivet, må også arbeidsgivere og virksomheter gjøre en innsats slik at innvandreres kompetanse og ressurser benyttes i større grad. Her er samarbeid med partene i arbeidslivet sentralt. Regjeringen vil fortsette innsatsen for å øke kunnskap om mangfold som ressurs blant arbeidsgivere gjennom ulike tiltak i regi av IMDi og i samarbeid med AV-dir og partene i arbeidslivet. Viktige virkemidler i dette arbeidet er IMDis tilskuddsordning til private og offentlige arbeidsgivere, informasjon og veiledningstjeneste for arbeidsgivere og utdeling av den årlige Mangfoldsprisen. I forbindelse med de store ankomstene av flyktninger fra Ukraina, har AV-dir og IMDi også publisert veiledningsmateriell for arbeidsgivere, kommuner og NAV.

6.5.3 Flere innvandrere deltar i samfunnslivet

Det er et mål for integreringspolitikken at innvandrere skal delta i det norske samfunnslivet, gjennom sterke fellesskap og gode fellesarenaer. Frivillige organisasjonar er viktige arenaer for integrering og deltakelse i samfunnet. Integreringspolitikken bidrar til å bekjempe barrierer mot deltakelse i både arbeids og samfunnsliv.

Rasisme og diskriminering

Rasisme og diskriminering er barrierer for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Det er behov for tiltak som bryter ned og forebygger rasisme og diskriminering. Regjeringen vil legge fram en handlingsplan mot rasisme og diskriminering senhøsten 2023. Planen vil fokusere på rasisme og diskriminering som særlig forekommer på vei inn i, og på vei opp i, arbeidslivet, samt rasisme og diskriminering på ungdom sine arenaer. Det vises for øvrig til Kultur- og likestillingsdepartementet, som har koordineringsansvar på politikkområdene likestilling og diskriminering,

Sivilsamfunnets rolle i lokalt og nasjonalt integreringsarbeid

Sivilsamfunnet og frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i integreringsprosesser og i arbeidet med å skape felles møteplasser og samfunnsdeltakelse for alle. De frivillige organisasjonene har bl.a. spilt en viktig rolle under koronapandemien og i forbindelse med håndteringen av fordrevne fra Ukraina.

Det er et stort mangfold av frivillige organisasjoner. Både store nasjonale, og små lokale, innvandrerorganisasjoner bidrar til kompetanse, læring og inkludering og gir folk i alle aldre anledning til å møtes, engasjere seg og være en del av et fellesskap.

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold utgjør barrierer for den enkeltes rett til å leve et fritt og trygt liv. Både nyankomne flyktninger, andre innvandrere og personer som er født og oppvokst i Norge, med og uten innvandrerbakgrunn, kan være utsatte.

Det er etablert særskilte tjenester med spisskompetanse om negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det nasjonale tverretatlige kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er en viktig tjeneste som veileder og gir råd til ansatte i de ordinære tjenestene om hvordan følge opp utsatte. Teamet bidrar også med kompetanseheving til ansatte i tjenestene gjennom å holde foredrag og seminarer om tematikken. Det er utplassert 59 minoritetsrådgivere på utvalgte skoler i alle landets fylker. Minoritetsrådgiverne er et viktig lavterskeltilbud for utsatte personer som kan komme tidlig inn med rådgivning og forebyggende tiltak. IMDis minoritetsrådgivere skal også styrke kompetansen om tematikken blant skoleansatte og i det offentlige tjenesteapparatet. Det er også fire spesialutsendinger for integreringssaker på utenriksstasjonene i Kenya, Jordan, Pakistan og Tyrkia. Disse yter konsulær bistand til personer som er utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og bidrar til å spre kunnskap om tematikken i Norge.

Den gjeldende handlingsplanen Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024) fokuserer på innsats for nyankomne flyktninger og innvandrere, kunnskap og kompetanse for et helhetlig hjelpetilbud, et styrket rettsvern for utsatte personer, å forebygge ufrivillige utenlandsopphold og internasjonalt samarbeid. Tiltak mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold inngår også i den nye opptrappingsplanen om vold mot barn og vold i nære relasjoner som regjeringen skal legge fram høsten 2023. Det er videre nedsatt et lovutvalg som skal gjennomføre en helhetlig juridisk utredning av problemstillinger i saker som omhandler negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Utvalgets rapport vil foreligge vinteren 2024.

Tolking i offentlig sektor

For å sikre forsvarlig hjelp og rettsikkerhet, for å oppnå likeverdige offentlige tjenester for hele befolkningen og for at nye borgere skal få god informasjon om plikter og rettigheter i det norske samfunnet, er bruk av kvalifisert tolk og tilpasset kommunikasjon nødvendig. Tilrettelagt informasjon fra offentlig sektor kan føre til økt deltakelse i samfunnet og større tillit til det offentlige. Bruken av kvalifiserte tolker er for lav, og for mange tolkeoppdrag blir utført av tolker uten dokumenterte kvalifikasjoner.

Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven), ble vedtatt i juni 2021 og trådte i kraft 1. januar 2022. Hovedformålet med loven er todelt. Loven skal bidra til å sikre rettssikkerheten og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. Det andre formålet er å bidra til å sikre at tolker holder en faglig forsvarlig standard. Loven regulerer bl.a. et krav om å bruke kvalifisert tolk, dersom bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensyn til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Det er dispensasjon fra dette kravet fram til 31. desember 2026. Offentlige organer kan velge mellom frammøtetolking og fjerntolking.

IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. Direktoratet har en sentral rolle i å veilede om tolkeloven, om bruk av tolk i offentlig sektor, bidra til at offentlige virksomheter bestiller og bruker kvalifiserte tolker samt å sikre at tilstrekkelig antall tolker i aktuelle språk blir kvalifisert. IMDi har også ansvar for å drifte Nasjonalt tolkeregister og for kunnskapsutvikling på feltet.

Tolkeloven er sektorovergripende og regulerer også tegnspråktolking og tolking på samiske språk. Samtidig er det hver enkelt sektormyndighet som har ansvar for tilstrekkelig og forsvarlig bruk av tolker innenfor sitt ansvarsområde samt gode organisatoriske løsninger for bestilling og bruk av tolk. Som integreringsmyndighet har IMDi primært et ansvar for veiledning mv. som gjelder tolking på språk som brukes av flyktninger og innvandrere. AV-dir har ansvar for tolking for døve, hørselshemmede og døvblinde. Retten til bruk av samiske språk blir regulert gjennom sameloven.

Levekår i utsatte byområder

I flere utsatte byområder i byer rundt om i landet, med opphopning av dårlige levekår, er personer med innvandrerbakgrunn i flertall. Regjeringen vil fortsette å benytte områdesatsinger som et virkemiddel for å bedre levekår i utsatte byområder. Det vises til melding til Stortinget Gode bysamfunn med små skilnader (Meld St.28 (2022 -2023) som ble lagt fram i august og til øvrig arbeid under Kommunal- og distriktsdepartementets ansvarsområde.

Ekstremisme

Forebygging av radikalisering og ekstremisme har stor betydning for at innbyggere med og uten innvandrerbakgrunn kan delta fullt ut på alle samfunnets arenaer. I juni 2022 oppnevnte regjeringen Ekstremismekommisjonen. Ekstremismekommisjonen skal ha en bred tilnærming til ekstremismefeltet og innhente kunnskap som skal bidra til å forbedre landets evne til å forebygge radikalisering og fremveksten av ekstremisme. Kommisjonen skal levere sin utredning tidlig i 2024. Regjeringen vil også legge fram en ny handlingsplan mot ekstremisme. Det vises for øvrig til arbeid under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde.

Statsborgerskap

Norsk statsborgerskap har en viktig symbolsk betydning ved at det markerer en tilhørighet til det norske samfunnet og dets grunnleggende verdier. Statsborgerskapet gir videre viktige rettigheter og plikter som har betydning for innbyggernes deltakelse i det norske samfunnet. Statsborgerskapets betydning som politisk virkemiddel varierer fra land til land. Hva staten ønsker å oppnå reflekteres i hvilke vilkår, rettigheter og plikter som er knyttet til statsborgerskap. Norsk statsborgerskap er viktig som ramme for fellesskap og skal bidra til integrering. Det har i løpet av de siste årene blitt gjort endringer i statsborgerloven som har vært begrunnet med integreringshensyn. Hevet krav om ferdigheter i norsk muntlig trådte i kraft 1. oktober 2022 (med forbehold om fastsettelse i kongelig resolusjon). Formålet med endringen er å bidra til at flere får gode ferdigheter i norsk, ettersom dette er viktig for stabil arbeidstilknytning. Norskferdigheter er også viktig for deltakelse på andre samfunnsområder.

Våren 2019 ble det iverksatt et tidsavgrenset identitetsavklaringsprogram for irakiske statsborgere. Avviklingen av programmet har tatt lang tid, og ble bl.a. forsinket på grunn av koronapandemien. Regjeringen har vært opptatt av å fullføre identitetsavklaringsprogrammet så raskt som mulig, og det er nå gjennomført verifiseringer for samtlige deltakere i programmet.

Nytt regelverk for tilbakekall av statsborgerskap trådte i kraft 15. januar 2020. Bl.a. ble det lovfestet at norsk statsborgerskap ikke skal tilbakekalles dersom det, i betraktning av forholdets alvor og statsborgerens tilknytning til riket, vil være et uforholdsmessig inngrep overfor vedkommende selv eller de nærmeste familiemedlemmene. Departementet tar sikte på å lyse ut en FoU innen utgangen av 2023, for å få belyst nærmere hvilken effekt lovendringene har hatt på vurderingen av forholdsmessighet i saker om tilbakekall av statsborgerskap.

6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid

Inntektssikringsordningene skal gi økonomisk trygghet til personer som midlertidig eller varig ikke kan delta i arbeidslivet, og derigjennom bidra til utjevning av inntekt og levekår og understøtte sosial inkludering. Ordningene skal sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter i forbindelse med sykdom, arbeidsledighet, barns sykdom, midlertidig svikt i arbeids- og inntektsevnen, uførhet og alderdom. Ordningene skal samtidig utformes slik at de i tilstrekkelig grad hensyntar målet om høy sysselsetting og et omstillingsdyktig arbeidsliv, ved å gjøre det lønnsomt for den enkelte å utnytte sin arbeidsevne og ved å gi en økonomisk trygghet som understøtter viljen og evnen til å ta risiko. Utover hensynene til insentiver og fordeling spiller inntektssikringsordningene, og særlig dagpengeordningen, en viktig rolle som automatisk stabilisator i den økonomiske politikken.

Folketrygdens system er utformet slik at man i hovedsak opparbeider seg rettigheter gjennom arbeid. Nivået på ytelsene er stort sett knyttet til tidligere inntekt, og for flere ytelser er tidligere arbeidsinntekt også en forutsetning for å komme inn under ordningen. Det sikrer at ordningene har et betydelig innslag av forsikring. Det gir også insentiver til å opparbeide seg rettigheter til ytelser gjennom arbeid. Kompensasjonsgraden, eller hvor stor andel av den bortfalte inntekten som blir erstattet, er noe ulik i de forskjellige ordningene. For sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger gis det som hovedregel full inntektskompensasjon opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. De andre ordningene har en lavere kompensasjonsgrad. De fleste vil dermed få høyere inntekt fra arbeid enn fra trygd, noe som stimulerer til deltakelse i arbeidslivet. Samtidig gir mulighet for minsteytelser i enkelte ordninger et sikkerhetsnett for alle.

Inntektssikringsordningene skal både støtte opp om arbeidslinjen ved at det skal lønne seg å jobbe og samtidig gi gode nok ytelser til at de gir økonomisk trygghet for de som ikke kan jobbe. Disse hensynene kan stå i motstrid, og må balanseres i utformingen av ordningene. For å sikre forutsigbarhet og bærekraft, må hovedprinsippene i ordningene ligge fast over tid. Samtidig må de tilpasses de behovene de skal møte. For å finne en god balanse mellom disse hensynene, er det viktig å benytte erfaringer og stadig ny kunnskap i det videre arbeidet med å videreutvikle gode inntektssikringsordninger. Bruk av forsøksordninger for å teste ut om justeringer fungerer slik de er tenkt, kan bidra til det samme, jf. bl.a. omtale av forsøk med arbeidsorientert uføretrygd under punkt 6.6.1.

Regjeringen har foretatt flere endringer i inntektssikringsordningene de siste årene. Regelverket for arbeidsavklaringspenger ble endret fra 1. juli 2022. Karensperioden i regelverket for arbeidsavklaringspenger er avviklet og unntaksreglene for forlengelse av stønadsperioden er endret. Dette er viktige endringer for å unngå at personer på arbeidsavklaringspenger faller ut av ordningen før de er ferdig avklart, og det vil gi mer tid til avklaring av arbeidsevnen for dem som trenger det. Arbeidsavklaringspenger er fortsatt en tidsavgrenset ytelse, og det skal gis tett og god oppfølging underveis i avklaringsløpet.

For å bedre inntekten til utsatte barnefamilier, ble bestemmelsen om at summen av uføretrygd og barnetillegg ikke kan utgjøre mer enn 95 pst. av inntekt før uførhet avviklet fra 1. juli 2022. Ifm. budsjettavtalen mellom regjeringen og SV om statsbudsjettet for 2023 ble barnetilleggene til mottakere av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad oppjustert til 35 kroner pr. barn pr. dag fra 1. februar 2023. I tillegg er det med virkning fra 1. januar 2023 gitt rett til barnetillegg til begge foreldre som forsørger barn og mottar dagpenger.

Med virkning fra 1. januar 2023 ble det gjort enkelte endringer i regelverket for sykepenger og pleie-, opplærings- og omsorgspenger, med formål å sikre mer samsvar mellom regelverk og praksis, bidra til mottak av riktig ytelse og å gi noe utvidede rettigheter.

For nærmere omtale av regelverket for inntektssikringsordningene, se programkategoriomtalene. Se også punkt 6.1 Et velfungerende arbeidsmarked med god utnyttelse av arbeidskraften for nærmere omtale av dagpengeordningen for arbeidsledige, og punkt 6.7 Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner for omtale av ordningen med alderspensjon.

De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det nedre økonomiske og sosiale sikkerhetsnettet. Se nærmere omtale av disse tjenestene under punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte.

6.6.1 Kombinere uføretrygd og arbeid

Norge har en høy andel mottakere av uføretrygd og andre helserelaterte ytelser, jf. omtale i del I, punkt 3.6 Helserelaterte ytelser. Størstedelen av de i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet, mottar helserelaterte ytelser. Regjeringen vil gjøre det lettere å kombinere inntektsgivende arbeid og trygd, bl.a. ved å bidra til at det finnes tilgjengelige jobber og øke etterspørselen etter arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne. Regjeringen vil innføre et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye uføre under 30 år, se nærmere omtale under punkt 6.4 God inkludering av utsatte grupper i arbeidsmarkedet.

Anmodningsvedtak

I avtalen med SV om Revidert nasjonalbudsjett 2023 ble det enighet om at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 kommer tilbake med en vurdering av en omlegging av fribeløpet i uføretrygden, herunder en vurdering av en økning av fribeløpet inntil 1 G og andre endringer, med mål om at uføre med restarbeidsevne i større grad enn med dagens regelverk kan kombinere arbeidsinntekt med uføretrygd. Departementet tar sikte på å lyse ut en ekstern utredning innen kort tid, for å få et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i forbindelse med vurderingen av omlegging av fribeløpet. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse og vurdering i Prop. 1 S for 2025. Det vises til omtale av vedtak 937 (2022–2023) under del I, punkt 4 Oppmodingsvedtak.

Stortinget fattet 14. mars 2023 et enstemmig vedtak om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag som sikrer at uføre som kommer i arbeid ikke får urimelige krav om tilbakebetaling.

Personer som mottar uføretrygd kan årlig tjene inntil 0,4 ganger grunnbeløpet (G), dvs. om lag 47 500 kroner, uten at uføretrygden blir redusert. Delvis uføre kan i tillegg utnytte den delen av inntektsevnen som ikke har falt bort på grunn av uførheten, og som ligger til grunn for den fastsatte uføregraden. Dersom inntekten blir høyere, blir uføretrygden redusert med en andel av den overskytende inntekten. Er inntekten høyere enn 80 pst. av inntekt før uførhet, skal det ikke utbetales uføretrygd det året. Den uføretrygdede kan enkelt melde inn forventet pensjonsgivende inntekt, samt endringer underveis i året, slik at ytelsen løper mest mulig korrekt. For mye eller for lite utbetalt uføretrygd blir korrigert det påfølgende året i form av et etteroppgjør.

Som utgangspunkt skal uføretrygden for hele året kreves tilbake i etteroppgjøret om den årlige inntekten overstiger 80 pst. av tidligere inntekt. Arbeids- og velferdsetaten kan likevel la være å gjøre krav på tidligere utbetalt uføretrygd som mottakeren hadde rett på, om overskridelsen skyldes et forsøk på å komme seg tilbake i arbeid. Nærmere regler om arbeidsforsøk framgår av forskrift. Urimelig tilbakekreving kan skyldes utformingen og/eller praktiseringen av hva som skal regnes som arbeidsforsøk. Departementet gjennomgår nå reglene og tar sikte på å sende et forslag om endring av forskriften på høring i løpet av året.

Det vises til omtale av vedtak 533 (2022–2023) under del I, punkt 4 Oppmodingsvedtak.

6.6.2 Endringer i barnetilleggene

Prisjustering av barnetillegg til mottakere av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad

Formålet med barnetilleggene er å kompensere for deler av ekstrautgiftene stønadsmottakere med barn har. Før oppjusteringen av barnetilleggene for dagpenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad ifm. budsjettavtalen mellom regjeringen og SV for 2023, jf. omtale over, har barnetilleggene blitt nominelt videreført over mange år. Regjeringen vil framover legge opp til at hovedregelen er en årlig prisjustering av barnetilleggene i tråd med anslått KPI. Formålet med denne endringen er å bidra til at stønadsmottakere får opprettholdt kjøpekraften knyttet til de ekstrautgiftene som følger med å ha barn.

Barnetillegg til begge forsørgere på tiltakspenger

I dag følger det av § 3 i tiltakspengeforskriften at dersom begge foreldre deltar på arbeidsmarkedstiltak, gis barnetillegget til kun en av foreldrene. Regjeringen foreslår at barnetillegget skal gis til begge foreldre som mottar tiltakspenger, tilsvarende som for mottakere av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad. Endringen vil forenkle saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten, fordi det ikke lenger må sjekkes om den andre forelderen mottar tiltakspenger. Det legger til rette for økt digitalisering.

Se nærmere omtale under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

Rett til barnetillegg når barnet har egen inntekt for mottakere av arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad

Dersom barnet har egen inntekt som er større enn grunnbeløpet (118 620 kroner per 1. mai 2023), faller barnetillegget bort for mottakere av arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad som forsørger barn. For mottakere av arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad faller barnetillegget også bort hvis barnet har rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18.

I dagens regler er det dermed en forventning om at barnet selv dekker kostnader til eget livsopphold hvis de har inntekt over en viss størrelse, i stedet for at inntekten kan spares eller at barnet kan bruke pengene på noe de selv eller familien ellers ikke ville ha råd til. Dagens regler kan være et hinder for at barn med foreldre som mottar disse ytelsene kan bruke inntekten sin slik andre barn kan. Barn må kunne jobbe og tjene penger i helger og skoleferier uten at foreldre som mottar ytelser taper økonomisk på det. Reglene som gjelder i dag, stimulerer ikke til at unge får viktig arbeidserfaring og tilknytning til arbeidslivet i tidlig alder. Departementet sendte derfor 15. juni 2023 på offentlig høring forslag om å endre regelverket slik at barns inntekt ikke skal ha betydning for forelderens rett til barnetillegg. Det kom inn 23 høringssvar. Sju av instansene hadde ikke merknader. Alle instansene som hadde merknader, støttet departementets forslag. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at barnetillegget til arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og kvalifiseringsstønad skal gis uavhengig av barnets inntekt eller om det mottar barnepensjon. Departementet vil legge fram forslag til nødvendige lovendringer for Stortinget.

6.6.3 Sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende og frilansere

Selvstendig næringsdrivende og frilansere har mange av de samme rettighetene til inntektssikring som arbeidstakere. Samtidig er det noen forskjeller, som både henger sammen med skatteinnbetalingene og at disse gruppene anses å være sine egne arbeidsgivere. I tillegg er ordningene utformet med hensyn til at næringsvirksomhet og frilansoppdrag ofte innebærer større grad av fleksibilitet og mulighet til å tilpasse egen arbeidstid enn arbeidstakerforhold.

Anmodningsvedtak

Regjeringen arbeider med å vurdere utvalgte problemstillinger knyttet til selvstendig næringsdrivende og frilanseres rettigheter. Arbeidet må bl.a. ses i sammenheng med oppfølging av anmodningsvedtak 456 (2021–2022) om samme tema, se omtale under del I, punkt 4 Oppmodingsvedtak. Regjeringen mener at selvstendig næringsdrivende og frilanseres sosiale ordninger samlet sett er gode. Samtidig er det noen utfordringer som det er viktig å se nærmere på. Arbeids- og inkluderingsdepartementet, dels i samarbeid med Kultur- og likestillingsdepartementet, arbeider derfor med å utrede disse problemstillingene og mulige tiltak. Som en del av arbeidet har Arbeids- og inkluderingsdepartementet gitt Arbeids- og velferdsdirektoratet i oppdrag å vurdere behov for tiltak knyttet til veiledning og forvaltning av disse gruppenes rettigheter. Videre vurderer departementet grensen for når det skal gjennomføres en skjønnsfastsettelse av sykepengegrunnlaget for arbeidstakere og frilansere. Departementet ser også nærmere på forsikringsordningene for tilleggssykepenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere, bl.a. i lys av funn fra en evaluering av ordningene av Vista Analyse.12 Regjeringen har i tillegg nylig gjennomført en innspillsrunde for å få mer kunnskap om utfordringer knyttet til frilansere og selvstendig næringsdrivendes rettigheter. Utredningsarbeidet vil fortsette inn i 2024, og regjeringen vil derfor komme tilbake med en nærmere redegjørelse og vurdering i Prop. 1 S (2024– 2025).

6.7 Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner

6.7.1 Mål for pensjonspolitikken

Pensjonspolitikken har som mål at pensjonssystemet skal være økonomisk og sosialt bærekraftig, og sikre både dagens og kommende generasjoner forutsigbare og gode pensjoner. Pensjonssystemet må derfor gi gode insentiver til arbeid, samtidig som det er fleksibelt slik at man selv kan velge når og hvor stor andel som skal tas ut. Det må videre ha en god likestillings- og fordelingsprofil, oppleves som rettferdig, være mest mulig oversiktlig og forutsigbart og ha god oppslutning i befolkningen.

Det er fra 2011 gjennomført en omfattende reform av pensjonssystemet som trygger framtidens pensjoner og bidrar til å styrke bærekraften. Reformen stimulerer til økt yrkesdeltakelse som igjen øker offentlige inntekter. Yrkesaktiviteten blant eldre har økt etter 2010, jf. målet om redusert frafall fra arbeidslivet (punkt 6.1) og omtalen av utviklingen i sysselsetting blant eldre (punkt 3.2). Samtidig gir reformen mulighet for en fleksibel overgang mellom arbeid og pensjon. Utgiftene til alderspensjon blir på lang sikt lavere enn om reformen ikke hadde blitt gjennomført, men utgiftene vil, selv med pensjonsreformen, fortsette å øke sterkt i årene framover som følge av at det blir flere eldre.

På lang sikt er det særlig levealdersjusteringen som bidrar til innsparinger. Nye årskull av alderspensjonister må ved økende levealder utsette uttaket av pensjon for å få like høy pensjon som eldre årskull. I forlikene som ledet opp til pensjonsreformen var det bred enighet om at alderspensjon under utbetaling skal reguleres svakere enn lønnsveksten. Dette gjelder for alle alderspensjonister og demper utgiftsveksten også på kortere sikt. Det er rimelig at også dagens eldre bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem, slik at ikke hele regningen sendes til neste generasjon.

Stortinget vedtok våren 2022 nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling. De gamle reglene som ble innført med pensjonsreformen, ble innført med sikte på at pensjonene over tid skulle ha en utvikling som tilsvarte gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. De gamle reglene innebar at pensjonene ble regulert med lønnsveksten og deretter fratrukket en fast faktor på 0,75 pst. Alderspensjon under utbetaling reguleres fra og med 2022 med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette gjelder også for regulering av minste pensjonsnivå og garantipensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor reguleres i tråd med de gamle reglene.

Regjeringen Solberg oppnevnte 12. juni 2020 et utvalg som fikk i mandat å beskrive pensjonssystemet og evaluere om de langsiktige målene for reformen vil kunne nås. Videre skulle utvalget vurdere behov for justeringer som kan bidra til å sikre pensjonssystemets økonomiske og sosiale bærekraft. Utvalget leverte sin rapport NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 16. juni 2022. Et samlet utvalg viser til at pensjonsreformen var nødvendig for å begrense veksten i utgiftene til alderspensjon fra folketrygden og bedre bærekraften i offentlige finanser. Videre vurderer utvalget at reformen ser ut til å virke etter hensikten, og at hovedelementene i reformen må ligge fast. Utvalget peker imidlertid på behov for enkelte justeringer for å styrke den sosiale bærekraften i pensjonssystemet, herunder gradvis økning i aldersgrensene i pensjonssystemet, bedre regulering av minstenivåene og økt alderspensjon til uføre. Utvalgets forslag til endringer er en enhetlig pakke av tiltak som bør vurderes samlet. Regjeringen har mål om et nytt bredt pensjonsforlik og tar sikte å legge fram en stortingsmelding om pensjon i løpet av høstsesjonen 2023.

6.7.2 Det samlede pensjonssystemet

Det samlede pensjonssystemet beskrives ofte som tredelt: folketrygdens alderspensjon, tjenestepensjoner (pensjoner opptjent i arbeidsforhold) inkl. AFP samt individuell pensjonssparing.

• Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og utgjør for de fleste den klart største delen av samlet alderspensjon. Samlede utbetalinger av alderspensjon fra folketrygden i 2024 er anslått til 316 mrd. kroner, og nåverdien av de opptjente rettighetene til alderspensjon i folketrygden er anslått til drøyt 10 200 mrd. kroner ved inngangen til 2023.

• Retten til tjenestepensjon bygges gradvis opp gjennom ansettelsesforhold, og finnes i ulike ordninger med varierende utforming og ytelsesnivå. Innskuddspensjon har over tid blitt det tjenestepensjonsproduktet som langt de fleste arbeidstakere i privat sektor dekkes av. Innskuddspensjon kjennetegnes av at et årlig innskudd til pensjon, normalt som en prosentandel av den enkeltes lønn, er definert i pensjonsavtalen. Årlig innskudd skal fra 1. januar 2022 minst utgjøre to pst. av lønn opp til tolv grunnbeløp. I offentlig sektor er tjenestepensjonsordningen for årskull født før 1963 en bruttoordning som garanterer et gitt samlet nivå på årlig pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen. Årskull født fra og med 1963 tjener fra og med 2020 opp offentlig tjenestepensjon i en påslagsordning som beregnes uavhengig av folketrygden. Ifølge Statistisk sentralbyrå utgjorde pensjonsforpliktelsene i tjenestepensjonsordningene, ekskludert AFP, nær 2600 mrd. kroner ved inngangen til 2023, hvorav offentlig sektors forpliktelser utgjorde om lag 61 pst.

• Avtalefestet pensjon (AFP-ordningen) er ulik i offentlig og privat sektor. AFP i privat sektor gir et livsvarig påslag til alderspensjon fra folketrygden. I offentlig sektor er AFP fortsatt en tidligpensjonsordning i alderen 62–66 år. Alle ansatte i offentlig sektor er omfattet av AFP-ordningen, mens om lag halvparten av ansatte i privat sektor arbeider i en virksomhet som er tilsluttet AFP-ordningen. Det er avtalt at AFP i offentlig sektor skal legges om etter mønster av AFP-ordningen i privat sektor for ansatte født i 1963 eller senere, dvs. fra 2025, og et forslag til lovendringer ble sendt på høring november 2022.

• Individuell pensjonssparing (IPS), avgrenset til de skattefavoriserte ordningene, utgjør en begrenset del av pensjonssystemet. Pensjonsforpliktelsene i disse ordningene utgjorde om lag 73 mrd. kroner ved inngangen til 2023.

For den enkelte vil årlig samlet pensjon særlig avhenge av hvilke pensjonsordninger vedkommende har rett til, inntekten i og lengden på opptjeningsperioden, fødselsår og når pensjonen tas ut. Folketrygdens alderspensjon er bærebjelken i pensjonssystemet, og de øvrige pensjonsordningene er tilpasset denne. Innføringen av fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden og levealdersjustering fra 2011 har gjort det nødvendig å justere en rekke tilstøtende ordninger, både i og utenfor folketrygden. Mye av dette arbeidet er gjennomført, men det pågår fortsatt arbeid på ulike områder som omtales nærmere nedenfor.

6.7.3 Pågående prosesser på pensjonsområdet

Evaluering av pensjonsreformen

Pensjonsutvalget, ledet av Kristin Skogen Lund, leverte sin utredning NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 16. juni 2022. Pensjonsutvalget foreslår en rekke tiltak for å styrke den sosiale bærekraften til pensjonssystemet. Tre sentrale forslag er:

• En gradvis økning av aldersgrensene i pensjonssystemet og tilgrensende ordninger (helserelaterte ytelser, dagpenger mv.) for personer født 1964 og senere, i takt med økningen i forventet levealder.

• Lønnsregulering av minstesatsene i alderspensjon, kombinert med at løpende pensjoner reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten.

• Økt pensjon til uføre i yngre årskull gjennom økt alder for opptjening og overgang til alderspensjon for personer som mottar uføretrygd.

Utvalgets forslag vil i hovedsak kunne innebære endringer for personer født 1964 og senere. Med gjeldende regelverk kan personer født i 1964 starte uttak av alderspensjon tidligst februar 2026. Utvalgets forslag om økt opptjening i ny opptjeningsmodell for personer som mottar uføretrygd vil imidlertid også kunne påvirke pensjonsopptjeningen og -nivået for personer født i årene 1954–1963, hvor de eldste årskullene allerede har fylt 67 år og blitt overført til alderspensjon. Regjeringen vil legge fram en melding for Stortinget som følger opp utvalgets vurderinger og forslag. Regjeringen tar sikte på et nytt bredt politisk forlik om pensjon og vil involvere partene i arbeidslivet i dette arbeidet.

Offentlig tjenestepensjon

Partene i offentlig sektor kom 3. mars 2018 til enighet om en ny pensjonsløsning for offentlig sektor. Avtalen omfatter både alderspensjon og avtalefestet pensjon (AFP). Departementet fulgte opp avtalen med lovforslag i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene, som ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2019 jf. lov 21. juni 2019 nr. 26, Lovvedtak 72 (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og Prop. 87 L (2018–2019).

De nye tjenestepensjonsordningene gjelder fra 2020 og omfatter årskull født f.o.m. 1963. Ny AFP i offentlig sektor omfatter de samme årskullene og vil gjelde fra 2025. De nye ordningene gir bedre uttelling for å stå lenger i arbeid, bygger ned mobilitetshindringer mellom offentlig og privat sektor og er tilpasset pensjonsreformen. I tråd med pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 skal ny AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i privat sektor. Regelfesting av ny AFP i offentlig sektor, i tråd med pensjonsavtalen 3. mars 2018 med partene i offentlig sektor, gjenstår og departementet sendte et lovforslag for ny offentlig AFP på høring i november 2022. Departementet går nå gjennom høringssvarene, og vil foreslå lovendringer for Stortinget slik at ny AFP i offentlig sektor kan utbetales fra 2025 som avtalt.

I pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 framgår det at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen. I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense er det videreført en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Etter vedtak i Stortinget i juni 2021, jf. lovvedtak 160 (2020–2021), Prop. 138 L (2020–2021) og Innst. 519 L (2020–2021) er det fra 1. juli 2021 ikke lenger noen plikt til å fratre stilling ved aldersgrensen for personer med særaldersgrense 60, 63 eller 65 år.

Regjeringen og partene i offentlig sektor inngikk i juni 2022 en prosessavtale for det videre arbeidet med særaldersgrensene for å følge opp pensjonsavtalens punkt om at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen. Det følger av pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 at arbeidet med særaldersgrensene har to ulike prosesser; først en prosess om pensjonsregler og deretter en prosess om framtidige aldersgrenser. Partene i offentlig sektor kom 25. august til enighet om nye pensjonsregler for personer som har særaldersgrenser som er født fra og med 1963. De nye reglene innebærer at personer med særaldersgrenser får et særalderspåslag som er et påslag til livsvarig pensjon som kommer på toppen av ordinær pensjon. Særalderspåslaget er 5,8 pst. for de som har aldersgrense 65 år, 6,5 pst. for de som har aldersgrense 63 år og 7,7 pst. for de som har aldersgrense 60 år. Avtalen innebærer videre at tidligpensjonsordningen avvikles fra og med 1965-kullet for de som har aldersgrense 65 år, samt at 85-årsregelen fases ut for de som har aldersgrense 60 og 63 år. De nye reglene innebærer også at særaldersgrensene og utbetalingsperioden for tidligpensjon flyttes oppover i takt med økningen av aldersgrensene i folketrygden. Partene erkjenner at de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen står i en særstilling. Det er avtalt en prosess for å avklare særregler for de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen. Denne prosessen skal avsluttes innen 1. juli 2024.

Regjeringen og partene i offentlig sektor er innforstått med at det nå igangsettes et arbeid for å vurdere det framtidige omfanget av særaldersgrenser. Arbeidet har som siktemål at offentlig sektor i større grad får nyttiggjort seg av den kompetansen personer som i dag har særaldersgrenser besitter. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe som har vurdert det framtidige behovet for særaldersgrenser. Gruppen, som ble etablert i januar 2023, ble ledet av Pål Molander. Partene i arbeidslivet ved Akademikerne, KS, LO, Spekter, Unio og YS har deltatt i arbeidet gjennom møter, skriftlige informasjon og kommentarer til rapportutkast. Arbeidsgruppen leverte juni 2023 rapporten «Særaldersgrenser før og nå – og en vurdering av det framtidige behovet». Denne rapporten utgjør et viktig kunnskapsgrunnlag som regjeringen vil bruke i arbeidet med å vurdere aldersgrensene.

Regjeringen la 26. mai 2023 fram en lovproposisjon om å oppheve minstegrensen på 20 pst. stilling for rett til medlemskap i de lovfestede offentlige tjenestepensjonsordningene i lov om Statens pensjonskasse, apotekerpensjonsloven og sykepleierpensjonsloven. Det foreslås også en opphevelse av en tilsvarende bestemmelse i pensjonsordningen for oppdragstaker i statlig beredskapshjem eller spesialisert fosterhjem. Oppheving av minstegrensen innebærer at også offentlig ansatte vil få pensjonsopptjening fra første krone og første dag.

AFP i privat sektor

LO og NHO gjennomførte i 2017 en evaluering av AFP-ordningen i privat sektor, som ble lagt om som en del av pensjonsreformen i 2011, og konkluderte med at ordningen etter omleggingen i hovedsak har fungert som forutsatt, men at det er enkelte forhold ved dagens ordning som bør utredes videre.

LO og NHO ble i tariffoppgjøret i 2018 enige om å utrede alternativer til den gjeldende AFP-ordningen, jf. tariffpartenes protokoll 8. april 2018. Av protokollen framgår det at felles mål for en framtidig ordning er at det skal være bedre samsvar mellom tid i AFP-bedrift og hva man får utbetalt i pensjon. Det daværende Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet bistod partene i utredningsarbeidet.

Utredningsarbeidet identifiserte et mulig handlingsrom og etablerte noen rammer for løsninger som kan balansere ulike hensyn. Arbeidet er dokumentert i rapporten «Utredning av en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor» som ble publisert 12. mai 2021. AFP i privat sektor er partenes ordning. Regjeringen er innstilt på å gå i forhandlinger med partene med sikte på en omlegging, dersom partene ønsker å gå videre med en omlegging av ordningen.

Reform av ytelser til etterlatte

Regjeringen oppnevnte 2. oktober 2015 et offentlig utvalg med oppdrag å utrede etterlatteytelsene i folketrygden. Utvalget hadde i mandat å vurdere behovet for de enkelte etterlatteytelsene, og komme med tilråding om hvilke etterlatteytelser folketrygden skulle ha i framtiden og eventuelt utformingen av disse. Utvalget leverte sin rapport, NOU 2017: 3 Folketrygdens ytelser til etterlatte – forslag til reform, 2. februar 2017. Forslaget ble sendt på høring med høringsfrist 1. juni 2017.

Etter forslag fra Regjeringen Solberg vedtok Stortinget 10. desember 2020 en reform av folketrygdens etterlatteytelser, jf. lovvedtak 39 (2020–2021), Innst. 128 L (2020–2021) og Prop. 13 L (2020–2021). Vedtaket må ses i lys av pensjonsreformen og innebærer en omfattende omlegging av folketrygdens ytelser til etterlatte. Etterlatteytelsene til personer under 67 år skal omgjøres til en tidsbegrenset omstillingsstønad med aktivitetsplikt, hvor målet er at den etterlatte i løpet av omstillingsperioden skal komme ut i jobb og bli selvforsørget. Barnepensjonene styrkes og forenkles. Videre skal særreglene for beregning av uføretrygd og alderspensjon til etterlatte fases ut. Stortingets vedtak er fulgt opp ved at det er vedtatt nødvendige lovendringer som tilpasning til de nye ytelsene og reglene, både på folketrygdens områder, jf. Lovvedtak 88 (2022–2023), Innst. 387 L (2022–2023) og Prop. 77 L (2022–2023), og i samordningsreglene for offentlig tjenestepensjon, jf. Lovvedtak 87 (2022–2023), Innst. 386 L (2022–2023) og Prop. 72 L (2022–2023). Lovvedtakene ble sanksjonert i statsråd 16. juni 2023, og det ble samtidig fastsatt at reformen trer i kraft 1. januar 2024. Nødvendige forskrifter på folketrygdens område ble fastsatt 21. juni 2023. Det er behov for å endre enkelte forskrifter som gjelder samordningsregelverket. Departementet sendte forslag til forskriftsendringer på høring 4. juli 2023, og vil fastsette nødvendige forskrifter før reformen trer i kraft 1. januar 2024.

Pensjonstrygden for fiskere

Fiskere som helt eller delvis har inntekt i form av lott, blir i dag i skatte- og trygderettslig sammenheng regnet som selvstendige næringsdrivende. I likhet med andre selvstendig næringsdrivende er fiskerne ikke omfattet av obligatorisk tjenestepensjon, men det har i motsetning til andre selvstendig næringsdrivende likevel en pliktig pensjonsordning gjennom Pensjonstrygden for fiskere. Pensjonstrygden er en lovbestemt, pliktig tidligpensjonsordning (avtrappingspensjon) fra 60 til 67 år for personer som har eller har hatt fiske som hovednæring.

Pensjonstrygden for fiskere er utligningsfinansiert. Det vil si at ordningen ikke er fondert, men at årets pensjonsutgifter dekkes av årets inntekter fra medlemspremie og omsetningsavgift på salg av fisk. Ordningens utgifter til pensjoner har over flere år vært høyere enn ordningens inntekter, og det har derfor vært nødvendig med til dels betydelige bidrag fra ordningens likviditetsfond, som i sin tid ble bygget opp av den tidligere utførselsavgiften, som ble avviklet i 1993. I 2020 var likviditetsfondet brukt opp, og siden ordningen er garantert av staten, har det derfor vært blitt gitt tilskudd fra staten over statsbudsjettet i perioden 2020–2023.

For å sikre en bedre balanse mellom ordningens inntekter og utgifter, har både medlemspremien og omsetningsavgiften i flere omganger blitt økt. Medlemspremien og omsetningsavgiften utgjør i 2023 hhv. 16 142 kroner og 0,4 pst.

Under Regjeringen Solberg sendte departementet 16. september 2021 på høring et forslag om lukking av ordningen, slik at den på sikt blir avviklet. Bakgrunnen var at ordningen er underfinansiert og i tillegg hadde en rekke svakheter. I høringsnotatet ble det foreslått at ordningen ble lukket for nye medlemmer, slik at den på sikt ble avviklet. Som en følge av at en lukking ville redusere pensjonstrygdens inntekter, ble det i høringsnotatet uttalt at regjeringen var innstilt på å dekke deler av underdekningen, med et beløp som i størrelsesorden tilsvarte det beløpet man antok at staten måtte utbetale i statsgaranti ved en videreføring av ordningen. Endelig ble det i høringsnotatet uttalt at kostnadene ved en raskere lukking eller en videreføring av dagens ordning ble forutsatt finansiert av næringen selv.

I høringsrunden rettet enkelte høringsinstanser kritikk mot prosessen. Som en følge av dette ble det høsten 2022 nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe til å utrede om det var behov for en egen pensjonstrygd for fiskere og hvordan denne i så fall burde være utformet. Høringsnotatet og arbeidsgruppens rapport vil bli fulgt opp på egnet måte.

Innspill fra pensjonistenes organisasjoner til utformingen av eldrepolitikken

Regjeringen mener at pensjonistene i større grad skal kunne komme med innspill på utformingen av regjeringens eldrepolitikk og andre områder som berører dem, og har derfor i Hurdalsplattformen slått fast at den vil gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjoner, for å gi mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken. Regjeringen inngikk på denne bakgrunn 20. juni 2022 en avtale med pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om fire årlige møter om statsbudsjettene, for at regjeringen gjennom disse årlige møtene kan nyttiggjøre seg organisasjonenes kompetanse og innsikt i et viktig politikkområde. Regjeringens politikk på områder som berører eldre, vil på den måten være bedre forankret i pensjonistenes ønsker og behov, og virkemidlene i eldrepolitikken kan slik innrettes til det beste for eldres levekår og livssituasjon, jf. også omtale i Prop. 41 L (2021–2022), kapittel 10.

Pensjonist- og arbeidstakerorganisasjonene har til budsjettet for 2024 fremmet krav på flere departementers områder. Regjeringen viser til organisasjonenes ønske om en mer tilgjengelig arbeids- og velferdsforvaltning. Det vises bl.a. til regjeringens svar på Stortingets anmodningsvedtak nr. 63 av 29. november 2022, hvor regjeringen bes om å sørge for at alle landets NAV-kontorer har en åpningstid og tilgjengelighet som sikrer brukere som ikke kan eller ikke er komfortable med å benytte seg av digitale og selvbetjente løsninger. Se nærmere omtale under del I, punkt 4 Oppmodingsvedtak. Når det gjelder digital tilgjengelighet vises det til programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken for nærmere omtale.

Regjeringen viser videre til at organisasjonene ønsker økt minstepensjon, bedring av uføres alderspensjon og sykepengerettigheter etter fylte 67 år. Dette er områder som også Pensjonsutvalget har pekt på i sin rapport, NOU 2022: 7 Et forbedret pensjonssystem, se omtale ovenfor. Regjeringen vil ta med seg organisasjonenes ønsker på disse områdene med seg i oppfølgingen av utvalgets rapport.

Organisasjonene har etterspurt en satsning på styrket grunnbemanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, satsing på heltid og faste stillinger, flere studieplasser innen helsesektoren og flere praksisplasser. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten har som mål å bidra til tilstrekkelig årsverk med relevant utdanning i omsorgstjenesten og består av tiltak knyttet til tjenesteutvikling, rekruttering og kvalifisering av ansatte, og ledelse og planlegging.

Den 2. februar 2023 mottok regjeringen Helsepersonellkommisjonens utredning NOU 2023: 4 Tid for handling. Utredningen gir en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse frem mot 2040. Regjeringen kommer tilbake til oppfølgingen av Helsepersonellkommisjonen i bl.a. Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i omsorgstjenesten og den kommende stortingsmeldingen Nasjonal helse- og samhandlingsplan, i stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene og i fagskolemeldingen. Gitt NOUens faglige bredde kan det også være grunnlag for oppfølging også i den kommende Prioriteringsmeldingen og i Helseberedskapsmeldingen. Videre inngikk regjeringen i september 2022 en samarbeidsavtale med KS for å øke antallet praksisplasser i kommunene for helse- og sosialfagsstudenter. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2022–2023) Helse- og omsorgsdepartementet. Regjeringen vil også videreføre satsingen på bo- og reisestønad til studentene og andre tiltak som støttar opp under kvalitet og kapasitet i praksis i kommuner langt fra campus. Det vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2023–2024) Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen foreslår midler til flere studieplasser innen medisin, fysioterapi og vernepleie i tillegg til den styrkede kapasiteten til fra perioden 2022–2023. For å kunne møte utfordringene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene med kunnskapsbasert politikk, foreslår regjeringen videre midler til forskning på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. Prop. 1 S (2023–2024) Kunnskapsdepartementet.

Organisasjonene ønsker en satsing på fastlegeordningen og at tannhelse blir en del av egenandelsordningen. Regjeringen satte i august 2022 ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skulle gjennomgå fastlegeordningen og levere konkrete forslag til forbedringer fra 2024 og framover. Den 18.april 2023 mottok regjeringen utvalgets rapport. Rapporten har flere interessante anbefalinger knyttet til bl.a. organisering og finansiering, kompetanse og legevakt. Regjeringen er allerede i gang med å vurdere og utrede mange av tiltakene som er foreslått i rapporten. Tannhelsefeltet er styrket betydelig i statsbudsjettene for 2022 og 2023, samtidig har regjeringen satt ned et utvalg som skal komme med forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester. Utvalget skal levere sin innstilling i juli 2024.

Organisasjonene har i sine krav løftet frem eldres psykiske helse, ensomhet blant eldre, behovet for satsing på habilitering og rehabilitering, ulike dagtilbud til eldre og at tilbudene fylles med kulturelt og sosialt innhold samt boligsituasjonen for eldre. Regjeringen har lagt frem Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar med regjeringens samlede innsats for å fremme bedre folkehelse og god livskvalitet i befolkningen, Meld. St. 23 (2022–2023) Opptrappingsplan for psykisk helse som viser regjeringens innsats for alle aldersgrupper på hele det psykiske helsefeltet og Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt som skal bidra til et mer aldersvennlig samfunn, at flere eldre kan leve aktive liv lenger og oppleve trygghet ved å bo i eget hjem. Videre vil regjeringen styrke investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, se nærmere omtale i Prop. 1 S (2023–2024) Helse- og omsorgsdepartementet. I den kommende stortingsmelding Nasjonal helse- og samhandlingsplanen vil regjeringen løfte det forebyggende arbeidet i helse- og omsorgstjenesten, bl.a. for å forebygge funksjonsfall hos eldre og følge opp utviklingen på områdene habilitering, rehabilitering og mestring.

Organisasjonene mener Statsforvalter må gis kapasitet og ressurser for utøvelse av sitt overordnet ansvar. Den nye budsjettfordelingsmodellen for statsforvalterne har full effekt i 2023. Regjeringen vil se nærmere på modellens allokeringseffekt, opp mot enkeltembetenes kapasitet og oppgavemengde. I 2023 etablerte statsforvalterne regionale koordinatorer, for å gi støtte og veiledning til kommuner i deres arbeid med strategisk kompetanseutvikling, samt spre og implementere nye og gode løsninger i omsorgssektoren. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2023–2024) Helse- og omsorgsdepartementet.

Regjeringen vil styrke satsingen til Senteret for et aldersvennlig Norge for opplæring av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene for å bidra til bedre opplæring av eldrerådene. Opplegget skal tilbys de nye eldrerådene etter kommune- og fylkestingsvalgene. Det vil styrke eldre innbyggeres stemme i lokalsamfunnet, til medvirkning i demokratiske prosesser og styrke eldreperspektivet i kommunal planlegging og lokalpolitikk. Senteret får også en viktig rolle i oppfølgingen av Bu trygt heime- reforma gjennom Program for et aldersvennlig Norge 2030, blant arbeidet gjennom informasjon om å boligtilpasning, medvirkning og frivillig arbeid. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2023–2024) Helse- og omsorgsdepartementet.

Organisasjonene har i møtene med regjeringen fremmet krav om styrket kommuneøkonomi. Kommuneøkonomi er et prioritert område for regjeringen, og i 2024 foreslås det en vekst i kommunesektorens frie inntekter på 6,4 mrd. kroner, se nærmere omtale Prop. 1 S (2022–2023) Kommunal- og distriktsdepartementet

Organisasjonene mener bostøtten bør styrkes. Gjennom de to siste vintersesongene har bostøttemottakere fått ekstra utbetalinger som hjelp til å dekke høye strømregninger. Ifm. revidert nasjonalbudsjett for 2023 er det bevilget midler til strømstøtte i november, desember og januar kommende vinter. Samtidig ble det vedtatt midlertidige endringer i bostøtteregelverket, som gjelder ut 2023. Dette har gjort at flere har fått bostøtte og mange har fått mer utbetalt. Regjeringen foreslår å videreføre både ekstrautbetalinger til strøm og det midlertidige regelverket for januar, februar og mars 2024. Videre arbeider regjeringen med oppfølging av rapporten fra en ekspertgruppe om bostøtte.

Organisasjonene har også fremmet krav om styrking av Husbanken og økt boligbygging. Regjeringen foreslår å øke lånerammen til Husbanken med 3 mrd. kroner til 24 mrd. kroner. Lånerammen går bl.a. til lån til bygging av livsløpsboliger og lån til oppgradering for å øke tilgjengeligheten i boligen. Det vises videre til Bo trygt hjemme-reformen, der det er foreslått å opprette et eget eldreboligprogram, jf. Meld. St. nr. 24 (2022–2023) Fellesskap og mestring -bo trygt hjemme. I 2024 vil regjeringen også legge frem en stortingsmelding om en helhetlig boligpolitikk, der disse temaene vil bli tatt opp.

Organisasjonene ønsker en satsning på digital kompetanse for eldre. Kommunal- og distriktsdepartementet lanserte 13. juni «Handlingsplan for auka inkludering i eit digitalt samfunn». Handlingsplanen er utarbeidet i samarbeid med offentlige og frivillige virksomheter og næringslivsaktører. I planen er det varslet flere tiltak i perioden 2023 til 2026 som skal bedre muligheter for at innbyggere med mangelfull eller liten digital kompetanse kan delta i vårt digitale samfunn. Det skal bl.a. etableres et bedre samarbeid mellom offentlige virksomheter, frivillige organisasjoner og næringslivet for å koordinere innsatsen for å hindre digitalt utenforskap. Regjeringen vil også sørge for at offentlig sektor tilbyr veiledning i bruk av digitale løsninger til brukere med ingen eller svake digitale ferdigheter. Offentlig sektor har et ansvar for å levere offentlige tjenester til alle, også til de som ikke er digitale.

Regjeringen har igangsatt arbeid med tillitsreformen, og pensjonistorganisasjonenes synspunkter om reformen vil bli vurdert i forbindelse med dette arbeidet. Det vises til omtale av arbeidet med tillitsreformen i arbeids- og velferdsforvaltningen og Arbeids- og velferdsetaten under programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken, kap. 605, Rapportering, strategier og tiltak for 2024.

6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte

Det sosiale sikkerhetsnettet skal bidra til at alle får nødvendig bistand for å kunne delta i arbeidslivet og på andre arenaer i samfunnet. Regjeringen vil ha et samfunn med et sterkt sikkerhetsnett med velferdstjenester for dem som trenger det permanent eller i faser av livet.

Til tross for universelle velferdsordninger og en godt utbygd velferdsstat, rammes enkeltpersoner og familier av fattigdom og lavinntekt. En oppvekst i fattigdom gir økt risiko for å stå utenfor arbeidslivet og ha lavinntekt som voksen. Fattigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier.

De sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen er det nedre sikkerhetsnettet i velferdsordningene. Tjenestene skal bidra til økonomisk og sosial trygghet, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører bidrar på ulike måter i arbeidet for å gi flere mulighet til å komme i arbeid og aktivitet, og utgjør ved dette et viktig supplement til det offentlige velferdstilbudet.

Det er et mål for regjeringen at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i arbeidsliv og samfunnet på lik linje som andre. Hjelpemidler og tilrettelegging er viktige virkemidler for å bidra til dette. Hjelpemidler fra folketrygden er støttefunksjoner, og virker sammen med andre tilretteleggingsfunksjoner i skolen, arbeidslivet og dagliglivet for å tette gapet mellom isolasjon og deltakelse.

Sterk befolkningsvekst blant eldre og økt levealder vil prege samfunnsutviklingen i årene som kommer. For å møte den demografiske utviklingen, og utfordringene og mulighetene som følger av denne samfunnsutfordringen, har regjeringen lagt fram Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime. Bo trygt hjemme-reformen er utviklet i nært samarbeid med flere departementer, og følges opp tverrdepartementalt. Se bl.a. omtale av reformen i Prop. 1 S (2023–2024) for Helse- og omsorgsdepartementet, og punkt 6.8.4 Hjelpemidler nedenfor.

6.8.1 De sosiale tjenestene i NAV-kontoret og forebyggende sosialt arbeid

Kommunene har, gjennom ansvar for de sosiale tjenestene i NAV-kontoret, en sentral rolle i å fremme sosial og økonomisk trygghet. Ansvaret omfatter både forebyggende sosialt arbeid og de individuelle tjenestene opplysning, råd og veiledning, økonomisk stønad, midlertidig botilbud, individuell plan og kvalifiseringsprogram.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for de kommunale sosiale tjenestene, og skal gjennom ulike tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for disse tjenestene på en god måte. Blant viktige virkemidler i direktoratets arbeid er kompetansehevende tiltak og tilskuddsmidler til utvikling av de sosiale tjenestene. Statsforvalterne er en viktig samarbeidspartner.

Forebyggende sosialt arbeid

Sosiale tjenester og sosialfaglig arbeid er viktig i et helhetlig tjenestetilbud til personer som opplever sosiale problemer, men også i kommunenes arbeid for å forebygge at slike problemer oppstår. De siste årene har det vært flere initiativer for å bedre kvalitet og måloppnåelse for de individuelle sosiale tjenestene. Det har i liten grad vært gjennomført tiltak rettet mot det generelle forebyggingsansvaret som følger av sosialtjenesteloven. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har på denne bakgrunn tatt initiativ til å utvikle et program for forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt. Et overordnet mål for programmet er å forebygge at folk faller utenfor og får sosiale problemer, slik at færre blir stående permanent utenfor arbeids- og samfunnsliv. Programmet skal bidra til økt oppmerksomhet rundt forebyggingsansvaret og til at kommuner og NAV-kontor ivaretar ansvaret på en bedre måte. Arbeids- og velferdsdirektoratet har hovedansvaret for gjennomføringen av programmet, og har utarbeidet en overordnet plan som omfatter følgende elementer: Kompetansehevende tiltak, arenaer for utveksling av erfaringer, tilskuddsmidler til forsøks- og utviklingsarbeid, tilrettelegging av statistikk og styringsdata, samt nasjonale (samordnede) forventninger om forebygging. Nærmere utforming av elementene i programmet vil skje i samarbeid med berørte aktører.

Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad er en lovpålagt oppgave for kommunene og en rettighet for dem som oppfyller lovens vilkår. Programmet er innrettet mot personer mellom 18 og 67 år med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne og ingen eller svært begrensede ytelser til livsopphold etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven. Formålet med programmet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid.

Ved utgangen av 2022 var det i overkant av 6 800 deltakere i kvalifiseringsprogrammet, en økning fra om lag 6 300 ved utgangen av 2021.

Det framgår av rapportering fra Arbeids- og velferdsdirektoratet at det er stor variasjon i hvordan NAV-kontorene arbeider med kvalifiseringsprogrammet. Noen vedvarende utfordringer er knyttet til identifisering og kartlegging av mulige deltakere, manglende kompetanse om programmet og de mulighetene det gir, og prioritering av ressurser til arbeidet med programmet.

I en kartlegging av arbeidet med kvalifiseringsprogrammet framgår det at terskelen for å tilby programmet er hevet de senere årene, ved at man nå tilbyr programmet til mer ressurssterke deltakere enn tidligere.13 Forskerne påpeker at kravet om at programmet skal være et fulltidsprogram kan virke omfattende, både for veiledere som skal drive oppfølging i programmet og for deltakere som i utgangspunktet er vurdert til å ha vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. Kartleggingen identifiserer en rekke barrierer for bruk av kvalifiseringsprogrammet, herunder finansiering, personell og tid.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har sammen med statsforvalterne gjennomført en rekke kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak overfor kommunene siden innføringen av programmet. Dette arbeidet videreføres i 2024.

Departementet har i tillegg startet et arbeid med å gjennomgå erfaringer med programmet. Gjennomgangen vil ta utgangspunkt i foreliggende forskning og rapportering, og se erfaringene med kvalifiseringsprogrammet i sammenheng med arbeids- og velferdsforvaltningens samlede virkemidler for den aktuelle målgruppen. Departementet vil i lys av gjennomgangen vurdere behov for eventuelle endringer.

Mottakere av kvalifiseringsstønad som har barn, får et fast kronebeløp i barnetillegg. I dag er det slik at forsørgeren ikke har rett til barnetillegg til kvalifiseringsstønad hvis barnet har egen inntekt som er større enn grunnbeløpet (pt. 118 620 kroner). Det samme gjelder hvis barnet har rett til barnepensjon etter folketrygdloven kapittel 18. Regjeringen foreslår en endring slik at barnetillegget skal gis uavhengig av barnets inntekt/barnepensjon. Videre vil regjeringen framover legge opp til at hovedregelen er en årlig prisjustering av barnetilleggene i tråd med anslått KPI. Formålet med denne endringen er å bidra til at stønadsmottakere får opprettholdt kjøpekraften knyttet til de ekstrautgiftene som følger med å ha barn. Det vises til omtale av disse to endringene knyttet til barnetilleggene under punkt 6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid.

Økonomisk sosialhjelp

Kommunene har en plikt til å stille vilkår om aktivitet til sosialhjelpsmottakere under 30 år, herunder å stille vilkår om norskopplæring for sosialhjelpsmottakere dersom manglende norskkunnskap er årsaken til at vedkommende ikke er selvhjulpen. I en evaluering av aktivitetsplikten14 trekkes det fram at aktivitetsplikten bidrar til bedre opplæring av brukergruppen, men en generell og betydelig mangel er at få NAV-kontor evner å gi meningsfull og velegnet aktivitet til hele bredden av en sammensatt gruppe. Departementet ser behov for mer kunnskap om hvilke typer tiltak og aktiviteter som tilbys sosialhjelpsmottakerne, og har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å ta initiativ til en kartlegging av dette. Oppdraget er gitt til Oslo Economics, og resultater fra kartleggingen skal etter planen foreligge i løpet av høsten 2023.

Digital søknad om økonomisk sosialhjelp (DIGISOS) ble gjort tilgjengelig for alle kommuner i løpet av våren 2020. Per mai 2023 har 346 av 356 kommuner tatt i bruk løsningen, noe som innebærer at 99,7 pst. av befolkningen i landet har digital søknad tilgjengelig. En tilhørende innsynsløsning for brukere er tilgjengelig for om lag 95 pst. av befolkningen i landet, og utrullingen til kommunene fortsetter i 2023.

I desember 2022 utarbeidet Arbeids- og velferdsdirektoratet en ny veileder som følge av prisøkningen på en rekke varer og et høyere rentenivå. Formålet med veilederen er å synliggjøre det store handlingsrommet sosialtjenesteloven gir kommunene. I veilederen fremheves det at NAV-kontoret skal være spesielt oppmerksom på forhold som er av betydning for barn og unge og deres oppvekstsvilkår. Tilrådingene i veilederen ligger innenfor dagens regelverk og fraviker ikke alminnelige forsvarlighetsvurderinger.

Utgifter til økonomisk sosialhjelp i 2024 vil bli påvirket av hvor mange fordrevne fra Ukraina som blir bosatt i kommunene, hvor raskt de kommer i gang med introduksjonsprogram og i hvilken grad disse kan ivareta sitt livsopphold ved egne midler etter endt introduksjonsprogram. Antall fordrevne fra Ukraina som kommer til Norge vil også kunne påvirke kommunenes ressursbruk ved at flere vil ha behov for opplysning, råd og veiledning. Dette er en kommunal tjeneste alle fordrevne fra Ukraina har rett til i henhold til sosialtjenesteloven.

I tråd med vanlig praksis vil de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp justeres i henhold til anslått vekst i konsumprisene for 2024 med virkning fra 1. januar 2024.

Satsene ble oppjustert med 10 pst. med virkning fra 1. juli 2023, i tråd med budsjettavtalen om revidert nasjonalbudsjett for 2023. Kommunene er kompensert for den anslåtte helårseffekten på 594 mill. kroner i 2024 gjennom rammetilskuddet, jf. Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Forbruksforskningsinstituttet SIFO har fått i oppdrag å foreta en oppdatert utredning av grunnlaget for de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp. Oppdraget vil etter planen sluttføres tidlig i 2024. Utredningen vil inngå i departementets vurdering av om det er behov for å endre nivå eller innretning på de statlige veiledende satsene.

Barn, unge og familier

Barn er spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og det er viktig at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med NAV-kontoret. Dette gjelder ved utøvelse av både de kommunale sosiale tjenestene og de statlige tjenestene og ytelsene. Arbeids- og velferdsdirektoratet har igangsatt utviklingsarbeid og tiltak for å ivareta og styrke barne- og familieperspektivet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Blant tiltakene er utvikling av kompetansemateriell til bruk i NAV-kontorene og normativ veiledning for hvordan barneperspektivet skal anvendes i NAV sin praksis.

Stortinget har vedtatt endringer i flere velferdstjenestelover, herunder sosialtjenesteloven og NAV-loven, jf. Prop. 100 L (2020–2021) og Innst. 581 L (2020–2021), for at barn og unge med sammensatte behov og familiene deres skal få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Endringene trådte i kraft 1. august 2022. Direktoratene for velferdstjenestene har utarbeidet en felles veileder for samarbeid mellom skole, barnehage, helse, tannhelse, barnevern, de sosiale tjenestene, NAV, familieverntjenesten og krisesentrene. Lovendringene vil følges opp med evaluering fram til 2027.

Barne- og familiedepartementet leder arbeidet i en kjernegruppepilot for å koordinere samarbeidet om utsatte barn og unge som overskrider sektorområder og forvaltningsnivåer. Arbeids- og inkluderingsdepartementet deltar i arbeidet, og i tillegg deltar Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Stortinget har vedtatt en endring i sosialtjenesteloven med virkning fra 1. september 2022 som innebærer at det ved vurdering av søknad om stønad til familier ikke skal tas hensyn til barnetrygd, jf. Prop. 87 L (2021–2022) og Innst. 375 L (2021–2022).

Undersøkelser og tilsyn med de sosiale tjenestene

Statsforvalterne gjennomførte i 2020 og 2021 en landsomfattende undersøkelse om tilgjengeligheten til sosiale tjenester i NAV-kontoret. Undersøkelsen omfattet åpningstider på NAV-kontor, tilgjengelighet på telefon og dialog mellom NAV kontaktsenter og NAV-kontoret. Statens helsetilsyn oppsummerte funnene i en rapport som ble publisert i oktober 2022. Helsetilsynet anbefalte her at kommunene og overordnede faglige myndigheter som Arbeids- og velferdsdirektoratet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet, iverksetter tiltak som sikrer at de sosiale tjenestene i NAV-kontoret er forsvarlige og blir mer tilgjengelige for brukerne.

Brukernes tilgjengelighet til arbeids- og velferdsforvaltningen skal prioriteres høyt, og brukerens ulike behov og forutsetninger for å benytte ulike kontaktformer skal ivaretas. En ny samarbeidsavtale mellom KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet om partnerskapet i NAV-kontorene ble inngått i 2023. Ett av områdene KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil samarbeide om er at NAV-kontorets tjenester skal være tilgjengelige og tilpasset innbyggernes ulike behov og livssituasjoner. Arbeids- og velferdsdirektoratet har oppdatert rutiner, utarbeidet opplæringsmateriell og tatt opp viktigheten av tilgjengelighet i brev til kommunene og i de lokale partnerskapene mellom kommune og stat om NAV-kontor. Vakttelefonordningen for sosiale tjenester i NAV-kontorene dekker nå over 95 pst. av NAV-kontorene, og mange NAV-kontor har utvidet åpningstidene for drop-in.

Statsforvalterne gjennomfører i 2022 og 2023 et landsomfattende tilsyn med ansvaret NAV-kontorene har for å ivareta barns behov ved tildeling av økonomisk stønad.

En risikovurdering av sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, som Statens helsetilsyn publiserte i 2022, avdekte svikt på flere områder. Resultatet av denne risikovurderingen ligger til grunn for valg av landsomfattende tilsyn med økonomisk rådgiving i 2024.

6.8.2 Samarbeid med frivillig sektor og sosiale entreprenører

Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter viktige bidrag i arbeidet med å utvikle og ta i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer, og dermed supplere det offentlige tilbudet.

Det legges til rette for økt samarbeid mellom NAV-kontor og frivillig sektor og sosiale entreprenører på ulike måter. Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider veiledningsmateriale for NAV-kontorene om samarbeid med denne typen aktører og gir tilskudd til forsøk med effektkontrakter eller lignende modeller for innovasjon i de sosiale tjenestene. Se nærmere omtale under kap. 621, post 63.

Over kap. 621, post 70 bevilges det tilskudd til frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører som utfører arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening og tilskudd til sosialt entreprenørskap er eksternt evaluert i 2021. Departementet følger opp evalueringen sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Se nærmere omtale under kap. 621, post 70.

6.8.3 Tiltak mot fattigdom

2030-agendaen med bærekraftsmålene er verdenssamfunnets arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom følges opp nasjonalt gjennom innsatsen for å redusere økonomiske og sosiale forskjeller, og redusere fattigdom. Den samlede og tverrsektorielle innsatsen mot fattigdom og oppfølging av bærekraftsmål 1 er nærmere omtalt i del III i denne proposisjonen.

Regjeringens mål er et samfunn med små forskjeller. Fattigdom skal reduseres, særlig den som rammer barnefamilier. Regjeringen vil føre en politikk som reduserer de økonomiske, sosiale og geografiske forskjellene i samfunnet. De viktigste grepene for å utjevne forskjeller og redusere fattigdom er å inkludere flere i arbeid, sikre universelle velferdsordninger, og mer rettferdig og omfordelende skatt.

Svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet er en viktig årsak til fattigdom og lav inntekt. Deltakelse i arbeidslivet gir enkeltmennesker et selvstendig økonomisk livsgrunnlag, sosial tilhørighet og fellesskap. Høy sysselsetting er også avgjørende for den sosiale og økonomiske bærekraften i samfunnet. Regjeringens innsats for et velfungerende arbeidsmarked (punkt 6.1), et sikkert og seriøst arbeidsliv (punkt 6.2) og for inkludering av flere i arbeid (punkt 6.4) er viktig for å forebygge og redusere fattigdom. Arbeids- og velferdsetaten forvalter ulike virkemidler som skal hjelpe de som står utenfor arbeidslivet til å komme i arbeid, bl.a. arbeidsmarkedstiltak. Integreringsloven og ny ungdomsgaranti fra 1. juli 2023 er innsatser som skal bidra til at utsatte grupper blir inkludert i arbeidsmarkedet.

Skattesystemet bidrar til omfordeling gjennom finansieringen av offentlige tjenester og overføringer. Regjeringen har de siste årene redusert inntektsskatten for de med inntekter under 750 000 kroner, og inntektsskatten er redusert mest for de med de laveste inntektene. Se om skatt i Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter.

Godt utbygde offentlige tjenester som utdanning, barnehager og helse- og omsorgstjenester reduserer forskjeller i levekår og legger til rette for deltakelse i arbeidslivet. Folketrygdens stønadsordninger gir inntekt ved sykdom, arbeidsledighet, uførhet, tap av forsørger og høy alder. Se omtale under punkt 6.6 Inntektssikringsordninger som gir økonomisk trygghet og samtidig stimulerer til arbeid.

De fleste barn i Norge vokser opp i familier med gode økonomiske vilkår. Samtidig er det barn og familier som faller utenfor sosiale fellesskap pga. lav inntekt og dårlige levekår. Det har over tid vært en økning i antallet og andelen barn i husholdninger med lavinntekt. I perioden 2018-2020 stoppet dette opp da andelen var lik som treårsperioden før, og for første gang siden 2011 var det i perioden 2019–2021 en nedgang, se omtale i punkt 3.5 i del I.

Regjeringen vil ta tak i utfordringer knyttet til levekår, sosial mobilitet og barnefattigdom i byene. Regjeringen har lagt fram Meld. St. 28 (2022–2023) Gode bysamfunn med små skilnader. I enkelte byer og områder med konsentrasjon av levekårsutfordringer har staten og kommunene avtalebasert samarbeid om felles ekstra innsats. Områdesatsingene er et viktig virkemiddel for å medvirke til inkludering og likeverdige levekår i utsatte byområder.

Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om sosial mobilitet og sosial utjevning med vekt på barn og unge og deres familier. Formålet med meldingen er å forsterke politikken for å redusere sosiale forskjeller og motvirke at dårlige levekår går i arv. Meldingen skal bl.a. se på betydningen av de første leveårene til barnet, inkludert svangerskapet, og overganger fra barn til ungdoms- og voksenliv, utdanning og arbeid. Stortingsmeldingen skal bl.a. følge opp ekspertgruppen for barn i fattige familier som skal levere sin rapport høsten 2023 samt ekspertgrupperapporten som ser på betydningen av barnehage, skole og SFO for sosial utjevning og sosial mobilitet, som blir lagt fram våren 2024. Meldingsarbeidet er et samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Arbeidet vil ses i sammenheng med samfunnsoppdraget om å inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv. Forskning, innovasjon og utprøving av tiltak er viktige elementer i samfunnsoppdraget. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Barne- og familiedepartementet.

Det er høy forekomst av lavinntekt blant innvandrere med flyktningbakgrunn. Mange nyankomne flyktninger har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Noen innvandrergrupper har lav inntekt også etter å ha bodd lenge i Norge. Integreringsloven av 1. januar 2021 legger til rette for at flere nyankomne flyktninger kan ta formell utdanning innenfor rammen av introduksjonsprogrammet, og setter tydeligere krav til norskkunnskaper. Kvalifisering, utdanning og arbeid er viktige innsatsområder. Økt sysselsetting og deltakelse på andre samfunnsarenaer vil bedre levekår og redusere utenforskap blant innvandrere. Når det gjelder flyktningene fra Ukraina, har Stortinget i juni 2022 vedtatt midlertidige endringer i flere lover. Dette skal bidra til å gjøre det enklere for kommunene å bosette raskt, og til at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere situasjonen og tilpasse tjenestetilbudet sitt. Regjeringen er i gang med en stortingsmelding om integrering, der et av hovedmålene er å få flere i jobb som et bidrag til å hindre fattigdom. Se omtale av innsatsen for god integrering av innvandrere under punkt 6.5 God integrering av innvandrere i arbeid og samfunn.

Kommunene har gjennom ansvaret for barnehage, skole og grunnleggende velferdstjenester en sentral rolle i å forebygge fattigdom. Frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører yter også viktige bidrag for å skape et inkluderende samfunn og hindre utenforskap.

6.8.4 Hjelpemidler

Hjelpemidler bidrar til at folk i størst mulig grad settes i stand til å klare seg selv. Det gjør at mennesker med funksjonsutfordringer kan leve gode liv der de kan mestre, delta og være aktive i arbeids- og samfunnsliv.

Sterk befolkningsvekst blant eldre og økt levealder vil prege samfunnsutviklingen i årene som kommer. Gjennom Bo trygt hjemme-reformen, vil regjeringen gjøre det trygt å bo lenger hjemme, og utsette behovet for helse- og omsorgstjenester gjennom bedre planlegging, forebygging og mer målrettede tjenester. For Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil sentrale tiltak være å gjøre det lettere for eldre å stå i arbeid lenger, samt legge til rette for at eldre kan bo hjemme så lenge de ønsker ved hjelp av tilrettelegging og hjelpemidler. Det forventes derfor en særlig vekst i hjelpemidler til boligtilpasning og til hørsel.

Yrkesdeltakelsen er relativt lav blant personer med nedsatt funksjonsevne. Den demografiske utviklingen tilsier at det fremover vil bli stadig færre i yrkesaktiv alder. I lys av dette vil det bli desto viktigere med hjelpemidler, tilpasninger og tiltak som bidrar til at flest mulig personer med funksjonsnedsettelser kan gjennomføre utdanning og delta i arbeid.

1. august 2022 ble det innført en ny ordning med stønad til briller til barn som har behov for synskorrigering av ulike årsaker. Et oppdrag om å evaluere denne, og andre ordninger med støtte til briller til barn, er lyst ut. Det vises til omtale av anmodningsvedtak 1342 (2020–2021) under del I, punkt 4 Oppmodingsvedtak.

For nærmere omtale av hjelpemiddelforvaltningen og pågående arbeid for å bedre hjelpemiddeltjenestene, se programkategori 09.10. For nærmere omtale av hjelpemidler fra folketrygden, se programkategori 29.60.

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år

Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år med nedsatt funksjonsevne har til formål å legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i fysisk aktivitet, både alene og sammen med andre. Ordningen er rammestyrt. Tildeling av aktivitetshjelpemidler stanses når rammen er brukt opp. De siste årene har tildelingen blitt stanset tidligere og tidligere. Regjeringen ser behov for å gjøre endringer på innretningen av ordningen slik at etterspørselen i større grad skal samsvare med bevilgningen. Omleggingen har også til formål å gjøre ordningen mer forutsigbar for brukerne. Se nærmere omtale under programkategori 29.60.

Styrke tolketjenester for døve og døvblinde

Behovet for tolketjenester innenfor undervisning, arbeid og annen samfunnsdeltakelse er økende, bl.a. som følge av at stadig flere unge døve og hørselshemmede tar høyere utdanning. Dette innebærer også at det vil være behov for en mer spesialisert tolketjeneste og økt kompetanse blant tolkene framover for å kunne møte brukernes behov. Tolketjenestene dekkes i dag av faste ansatte tolker ved NAV Hjelpemiddelsentral og frilanstolker.

For å legge til rette for kvalitativt bedre tolketjenester, økt forutsigbarhet for brukerne, bedre muligheter for å ivareta prioriterte oppdrag, sikre gode arbeidsvilkår for flere tolker og enklere administrasjon av tolketjenesten, foreslår regjeringen å styrke etaten med flere fast ansatte tolker. En større andel fast ansatte tolker (lavere andel frilanstolker) gir Arbeids- og velferdsetaten større muligheter for kvalitets- og kompetanseoppbygging i tolketjenesten. Det vil også gi flere tolker en sterkere tilknytning til arbeidsplassen. Flere fast ansatte tolker vil i tillegg bedre dekningen av brukernes behov for tolketjenester. Regjeringen øker derfor driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 12,3 mill. kroner i 2024, noe som gir rom for å øke antall fast ansatte tolker med om lag 13 årsverk i 2024. Det kommer i tillegg til styrkingen med om lag 35 årsverk i 2023.

Departementet har tatt initiativ til to utredningsoppdrag på tolkeområdet. Oslo Economics har utført en helhetlig gjennomgang av honorarsystemet for frilanstolker. Rapporten ble levert i desember 2022. Videre har OsloMet gjennomført en undersøkelse av fjerntolking, for døve, hørselshemmede og døvblinde under koronapandemien, som ble levert i juni 2023. Rapportene er til vurdering i departementet.

Programkategori 09.00 Administrasjon

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.00 fordelt på postgrupper

Kap. 600 Arbeids- og inkluderingsdepartementet

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 01: 12 094 000 kroner

Arbeids- og inkluderingsdepartementets oppgaver og prioriteringer følger av politikken som utformes og de mål som er fastsatt for arbeids-, velferds- og integreringspolitikken.

Administrasjonens hovedoppgave er å tilrettelegge for en kunnskapsbasert, samordnet og helhetlig politikk på departementets ansvarsområde. Departementet skal være et utviklingsorientert og effektivt faglig sekretariat for politisk ledelse. Det skal være en tydelig og forutsigbar etatsstyrer og forvalter av gjeldende lover o.a. regelverk.

Rapport 2022

Per 31. desember 2022 var det 239 ansatte. Kvinneandelen var på 69 pst. Det vises til omtale av kjønnsfordeling for de ulike stillingskategoriene i del III, punkt 11 Likestilling og mangfald.

Regnskapet for 2022 under kap. 600, post 01 viste et forbruk på 266,5 mill. kroner. Midlene er nyttet til å dekke departementets ordinære driftsutgifter. Av det totale regnskapet ble 218,2 mill. kroner nyttet til å dekke lønn og sosiale kostnader og 48,3 mill. kroner til å dekke andre driftskostnader.

Budsjettforslag 2024

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker de ordinære driftsutgiftene som er nødvendige for at departementet skal kunne ivareta sine oppgaver. De største driftsutgiftene er knyttet til lønn, husleie og tjenesteavtaler med Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon.

Departementet har på bakgrunn av de siste årenes saker knyttet til folketrygdloven, gjennomført tiltak for å bedre kompetansen og styrke koordineringsfunksjonen mot andre departementer. Departementet vil i årets budsjett øke kapasiteten til utredning og oppfølging av krevende trygdejuridiske saker. Bevilgningen foreslås økt med 3 mill. kroner.

Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner som følge av at etatsstyring av Petroleumstilsynet (Havindustritilsynet fra 1. januar 2024) og forvaltning av petroleumssaker er overført til Olje- og energidepartementet. Bevilgningen under Olje- og energidepartementets kap. 1800, post 01 Driftsutgifter er foreslått økt tilsvarende.

Bevilgningen foreslås redusert med kr 246 000 i forbindelse med opprettelsen av Departementsakademiet under Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Bevilgningen under Kommunal- og distriktsdepartementets kap. 510 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, post 01 Driftsutgifter er foreslått økt tilsvarende.

For 2024 foreslås en bevilgning på 281,8 mill. kroner.

Kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning mv.

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 21: 3 404 000 kroner

• Post 22: 23 578 000 kroner

• Post 71: 6 120 000 kroner

Allmenn omtale

Regjeringens overordnede mål for norsk forskning og høyere utdanning framgår av Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning2023–2032. Departementet følger opp de tematiske prioriteringene i langtidsplanen som berører departementets sektoransvar. Dette er i hovedsak omtalt under prioriteringene Tillit og fellesskap og Helse. Langtidsplanen er nærmere omtalt i del III, kap. 5 i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet.

Sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk innebærer at departementet har et overordnet ansvar for forskning innenfor departementets ansvarsområder. Ansvaret innebærer å bidra til forskning og kompetansebygging for sektoren, og å sørge for forskning for politikkutvikling og forvaltning. Myndighetene og forvaltningen utgjør en stor del av egen sektor og er viktige brukere av forskningens resultater.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har et samordnings- og pådriveransvar for integreringspolitikken i Norge. Det innebærer at departementet skal bidra til å fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag i egen sektor og på tvers av sektorer og departementer.

Departementets strategi er å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for bredden i departementets ansvarsområder, og samtidig ivareta prioriterte kunnskapsbehov med utgangspunkt i fastsatte mål for arbeids-, integrerings- og velferdspolitikken. Kunnskapsutviklingen skal bidra til god forståelse av hvordan samfunn, arbeidsmarked, arbeidsliv og integreringen utvikler seg, samt bidra til treffsikker politikk og utvikling av gode og effektive tjenester og tiltak i møtet med store samfunnsutfordringer.

Departementet og de ulike sektorene trenger et variert kunnskapsgrunnlag med god kvalitet for at det skal fungere som grunnlag for beslutninger og veivalg. Noen områder er avhengig av forutsigbar og løpende statistikkproduksjon og årlige monitorer som analyserer utvikling over tid. Andre områder, som f.eks. arbeidsmarkedstiltak, integreringstiltak og reguleringer i arbeidslivet, må jevnlig evalueres og vurderes mht. måloppnåelse og effekt. Større samfunnsutfordringer og utviklingstrekk må møtes med langsiktig forskning basert på omfattende datagrunnlag og empiri. Eksempler er utfordringer og muligheter knyttet til globalisering og migrasjon, endringer i demografi og teknologi, digitalisering samt omstilling i norsk økonomi og arbeids- og næringsliv.

Departementet ivaretar sektoransvaret for forskning hovedsakelig gjennom fem virkemidler/aktører:

• Norges forskningsråd

• Departementets egne anskaffelser

• Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI)

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

Departementets tildeling til Norges forskningsråd skal hovedsakelig bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging for sektoren. Det vises til omtale av Norges forskningsråd under kap. 601, post 50.

Departementets egne anskaffelser av forskning og utredninger har som hovedformål å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og forvaltning på kort og mellomlang sikt. Anskaffelsene er ofte knyttet til pågående eller kommende utviklingsprosesser, samt dagsaktuelle problemstillinger som krever relativt presise beskrivelser av kunnskapsbehov fra departementets side. Det vises til omtale under kap. 601, post 21.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse i Norge. STAMI skal bl.a. frambringe og formidle kunnskap om sammenhengen mellom arbeid og helse. STAMI bistår med kvalitetssikret fagkunnskap til bl.a. departementet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet (Havindustritilsynet fra 1. januar 2024), bedriftshelsetjenesten og partene i arbeidslivet. Det vises til omtale av STAMI under kap. 643.

Arbeids- og velferdsdirektoratets midler til forskning og utredningsaktiviteter omtales under kap. 605, post 22. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal gjennom sin rolle som rådgiver og faglig premissleverandør for departementet, arbeide for at egen virksomhet er kunnskapsbasert. Direktoratet skal som hovedregel ha ansvar for kunnskapsinnhenting knyttet til virkemidler, tjenester og tiltak på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Dette innebærer både kjøp av forskning i markedet og bruk av direktoratets egne utrednings- og analysekompetanse. Direktoratets FoU-plan for NAV 2021–2025 gir retning for arbeidet.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er fagdirektorat og nasjonalt kompetansesenter med ansvar for integreringsfeltet. Direktoratet skal iverksette regjeringens integreringspolitikk, og er ansvarlig for kunnskapsutvikling på feltet sammen med departementet. IMDi har som fagdirektorat særlig ansvar for å fremskaffe og formidle forskning, utredninger, indikatorer, kunnskapsoppsummeringer, statistikk og god praksis på integreringsfeltet, som kan danne grunnlag for kunnskapsbasert politikkutvikling og en opplyst offentlig debatt. Dette innebærer både kjøp av forskning i markedet og bruk av direktoratets egne utrednings- og analysekompetanse.

Departementet har satt inn virkemidler for å styrke trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling. Dette gjøres både gjennom innsatsen i Norges forskningsråd og gjennom en samarbeidsavtale med de juridiske fakultetene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Det er etablert en tilskuddsordning øremerket disse fakultetene, se omtale under kap. 601, post 73 Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling.

Deltakelse i internasjonale organisasjoner er også en kilde til kunnskap for departementet. Departementet gir tilskudd til internasjonale organisasjoner under kap. 601, post 70.

Departementet yter tilskudd til Senter for seniorpolitikk, hvorav en andel går til forsknings- og utviklingsarbeid. Det vises til omtale under kap. 601, post 72.

Utgifter til arbeid med kunnskapsutvikling i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), samt tilskudd til bransjeprogrammer og enkelte administrative utgifter knyttet til oppfølging av avtalen, finansieres under kap. 601. Det vises til omtale under postene 22 og 71.

Utgifter til en treårig satsing knyttet til søkbare midler til forsøksprosjekter for å redusere deltid og øke heltidsandelen finansieres under kap. 601. Det vises til omtale under post 23.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Allmenn omtale

Posten finansierer departementets egne anskaffelser av forskning og utredningsvirksomhet. Hovedformålet med anskaffelsene er å gi departementet et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling og praksis. Posten dekker bredden av departementets fagområder, samtidig som faglig fokus og innretning vil variere over tid avhengig av departementets kunnskapsbehov og kommende utviklingsprosesser. Posten finansierer hovedsakelig forskning og utviklingsprosjekter, evalueringer, kunnskapsoppsummeringer, statistikk og analyser, informasjon og veiledning og formidling av kunnskap. Posten dekker også ulike samarbeids- og rammeavtaler og forskningsprogram, i tillegg til utvalgsarbeid. Årlig finansieres internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap. Det omfatter bl.a. samarbeid i regi av OECD, ILO og EU-kommisjonen.

Rapport

Nedenfor gis eksempler på oppdrag som ble ferdigstilt i 2022/2023:

• Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold (Menon Economics 2023:54)

• Tredelt skift og turnus – evaluering av bestemmelsen om omregnet tid (Fafo-rapport 2023:05)

• Inkludering av unge i skole, arbeid og samfunn – en sammenstilling av kunnskap fra nordisk forskning (AFI-rapport 2022:02)

• Evaluering av ny pleiepengeordning (Oxford Research, rapport nr. 2022/11)

• Evaluering av Norges praktikantordning for studenter fra land utenfor EU/EØS (Oslo Economics, rapport 2022-108)

Budsjettforslag 2024

Deler av midlene på posten settes av til å finansiere inngåtte avtaler og aktivitet som videreføres i 2024. Ny aktivitet som skal finansieres over posten i 2024 planlegges høsten 2023.

Aktivitet som videreføres omfatter bl.a. innhenting av statistikk og analyser for å belyse status, utviklingstrekk og utfordringer på departementets ansvarsområder, pågående evalueringer, utvalgsarbeid, forskningsavtaler, ramme- og samarbeidsavtaler og internasjonalt samarbeid om utvikling og utveksling av kunnskap.

Departementet har strategiske innsatser som skal bidra til systematisk oppbygging og vedlikehold av kompetanse og kunnskap i forskningsmiljøene og i departementet. Dette inkluderer langsiktige forskningsavtaler som også gir rom for forskerinitierte problemstillinger og vinklinger. Tematiske innsatsområder som følges opp i 2024 omhandler utvikling i ulike tilknytningsformer i arbeidslivet, det kollektive arbeidslivet, pensjonssystemet samt evalueringer av arbeidsmarkedstiltak.

Departementet viderefører flere avtaler med Statistisk sentralbyrå (SSB), herunder delfinansiering av forløpsdatabasen FD-Trygd og MOSART-modellen. FD-Trygd er en viktig kilde til data om arbeidsmarkedstilpasningen til målgrupper for arbeidsmarkedspolitikken og for trygdeforskningen. Departementet henter inn kunnskap gjennom bruk og utvikling av MOSART-modellen bl.a. for å kunne vurdere langsiktige effekter av pensjonsreformen.

Det er foreslått at bevilgningen f.o.m. 2024 skal dekke kunnskapsutvikling som tidligere er finansiert under kap. 671, post 21. Bevilgningen benyttes til evalueringer, forskning og utviklingsprosjekter, informasjon og veiledning, utvalgsarbeid og kunnskapsoppsummeringer for å utvikle og formidle kunnskap om integrering og mangfold. Bevilgningen dekker også ulike samarbeids- og rammeavtaler og forskningsprogram med integreringsfaglige tema, herunder samarbeidsavtalen med Statistisk sentralbyrå (SSB) om å utvikle og vedlikeholde statistikk og analyser som er relevante for innvandrings- og integreringspolitikken, og rammeavtalene med Norsk kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Departementet bidrar også inn i rammeavtale med NORCE Norwegian Research Centre og Institutt for samfunnsforskning (ISF) om sivilsamfunnet, se nærmere omtale under kap. 315, post 21 i Prop. 1 S (2023–2024) for Kultur- og likestillingsdepartementet. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) forskningsaktiviteter dekkes også av bevilgningen.

Bevilgningen under kap. 601, post 21 er foreslått økt med 54,7 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 671, post 21.

Som en følge av at etatsstyringsansvaret for Petroleumstilsynet ble overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet fra 1. juli 2023, er også ansvaret for kunnskapsutvikling på området lagt til Olje- og energidepartementet. Bevilgningen er foreslått redusert med 1,3 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 1800 Olje- og energidepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

For 2024 foreslås en bevilgning på 126,4 mill. kroner.

Post 22 Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres

Allmenn omtale

Bevilgningen på posten dekker utgifter til kunnskapsutvikling i IA-avtalen, samt enkelte andre utgifter knyttet til oppfølging av avtalen. For en nærmere omtale av selve avtalen vises det til omtale under punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

For å oppnå målene for avtalen, må innsats og virkemidler på alle nivåer bygge på relevant kunnskap. I avtalen er det enighet om å satse på utvikling av bedre data- og kunnskapsgrunnlag. Det skal i den forbindelse satses på kunnskapsutvikling innenfor avtalens innsatsområder, og kunnskap om tiltak på arbeidsplassen og om partssamarbeidet på arbeidsplassnivå. I tillegg er det behov for å utvikle et bedre data- og statistikkgrunnlag innenfor IA-avtalens område.

Som en del av IA-avtalen er det etablert bransjeprogrammer i syv bransjer. Tilskuddsmidler under ordningen bevilges under en egen post, kap. 601, post 71, mens utgifter til forvaltning av tilskuddsordningen, kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene bevilges under post 22.

Oppfølging av IA-avtalen innebærer et omfattende arbeid både for partene og myndighetene. Deler av de administrative utgiftene knyttet til dette, finansieres over bevilgningen på denne posten, herunder utgifter til faggruppen og koordineringsgruppen for IA-avtalen samt utgifter til utvikling av informasjonstiltak.

Rapport

Arbeids- og velferdsdirektoratet har et sentralt ansvar for utvikling av FoU og statistikk innen IA-avtalens områder, og er i 2023 tildelt 4 mill. kroner til drift av FoU-program og statistikkforum innen IA-avtalen, samt ledelse av sekretariatet for faggruppen.

Departementet har i 2023 tildelt 12,4 mill. kroner til Arbeids- og velferdsdirektoratet for å kunne iverksette nye prosjekter i IA-FoU-programmet. Det er i sum bevilget 68 mill. kroner til prosjekter i IA-FoU-programmet. IA-FoU-programmet skal bygge målrettet, koordinert og helhetlig kunnskapsgrunnlag for IA-avtalen. De prioriterte temaområdene for programmet er forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsats mot lange og/eller hyppige gjentakende sykefravær. For nærmere omtale av programmet og iverksatte prosjekter vises det til omtale av IA-FoU-programmet på Nav sine nettsider.15

Departementet inngikk i 2020 en flerårig avtale med Deloitte om evaluering av bransjeprogram som virkemiddel i IA-avtalen. Sluttrapport vil foreligge senhøsten 2023. Videre er STAMI tildelt midler for å gjennomføre arbeidsmiljøkartlegginger i bransjer med bransjeprogram. Sluttrapport vil foreligge i 2024. Arbeidstilsynet har forvaltningsansvar for oppfølging av tilskuddsordningen for bransjeprogrammene og ble i 2023 tildelt 0,5 mill. kroner.

Arbeidet med kunnskapsutvikling under IA-avtalen, herunder arbeid med FoU-program, pågår og gjennomføres i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og STAMI. Det er også dialog med faggruppen i IA-avtalen og arbeidslivets parter.

Partene i IA-avtalen vurderer at det er behov for å utvikle helhetlig informasjon og veiledning om satsingene og virkemidlene i IA-avtalen. Informasjon skal samles inn, tilgjengeliggjøres og gjøres kjent gjennom Idébanken. Arbeids- og velferdsdirektoratet er i 2023 tildelt 3,5 mill. kroner til dette formålet.

Partene i IA-avtalen vurderer også at det er behov for å skape mer oppmerksomhet om IA-avtalen og dens virkemidler gjennom regionale IA-konferanser. Hovedorganisasjonene i arbeidslivet står som arrangører av konferansene. Arbeids- og velferdsdirektoratet, som administrerer utbetalingen av midlene til hovedorganisasjonene i arbeidslivet vil bli tildelt midler til dette formålet i 2023.

Budsjettforslag 2024

Midlene på posten skal benyttes til satsingen i IA-avtalen på å framskaffe et bedre data- og kunnskapsgrunnlag, administrative utgifter til faggruppen og koordineringsgruppen, samt utgifter til utvikling av informasjonstiltak og støtte til regionale IA-konferanser.

Det er videre i oppfølgingen av IA-avtalen og i dialog med partene lagt til grunn at midler til felles kunnskapsutvikling og evaluering av bransjeprogrammene, samt forvaltning av tilskuddsordningen, bevilges over denne posten. Bevilgningen til tilskuddsordningen for bransjeprogrammene er omtalt under kap. 601, post 71.

Tidligere år har midler knyttet til evalueringer av tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte vært finansiert under kap. 605, post 22. Midler til evalueringer av virkemidler i IA-avtalen foreslås imidlertid samlet under kap. 601, post 22. Bevilgningen på denne posten foreslås derfor økt med 3 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 605, post 22.

For 2024 foreslås en bevilgning på 28,2 mill. kroner.

Post 23 Tiltak for redusert deltid og økt heltidsandel

Allmenn omtale

Bevilgningen på posten dekker utgifter til en heltidspott, som innebærer en treårig satsing for perioden 2023–2025. Heltidspotten omfatter en ordning med søkbare midler for gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid.

Bevilgningsandelen til den søkbare ordningen foreslås til 12,6 mill. kroner i 2024.

Det skal videre gjennomføres en følgeforskning av forsøkene. Bevilgningsandelen til følgeforskningen foreslås til 1,5 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsdirektoratet administrerer ordningen, og kostnadene for administrasjon er beregnet til 0,9 mill. kroner. Tildelingen av midlene skal skje i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Budsjettforslag 2024

Bevilgningen innebærer søkbare midler til gjennomføring av forsøksprosjekter for redusert bruk av deltid og økt bruk av heltid, samt en følgeforskning av forsøkene.

For 2024 foreslås en bevilgning på 15,1 mill. kroner.

Post 50 Norges forskningsråd

Allmenn omtale

Norges forskningsråd (Forskningsrådet) er et viktig virkemiddel for å nå regjeringens forskningspolitiske mål. Forskningsrådet har fem mål som er felles for alle departementene:

• økt vitenskapelig kvalitet

• økt verdiskaping i næringslivet

• møte store samfunnsutfordringer

• et velfungerende forskningssystem

• god rådgiving

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for etatsstyringen av Forskningsrådet og for at Forskningsrådet når de målene som er satt for virksomheten. Den samlede måloppnåelsen for virksomheten og økonomisituasjonen i Forskningsrådet er omtalt i del II, kap. 285 i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet. Det enkelte departement er ansvarlig for styringen av egne midler som kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Styringsdialogen mellom departementene og Forskningsrådet reguleres gjennom et felles styringssystem som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet.

Det vises til Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning2023–2032. Forskningsrådet har et ansvar for å følge opp de tematiske prioriteringene i langtidsplanen som berører departementets sektoransvar. Dette er i hovedsak Tillit og fellesskap og Helse.

Departementets tildeling til Forskningsrådet skal hovedsakelig bidra til langsiktig og målrettet kompetanse- og kunnskapsoppbygging for sektoren, inkludert forskning til nytte for politikk- og tjenesteutvikling og forvaltningens oppgaveløsning. Midlene skal finansiere forskning som er relevant for sektorens utfordringer og mål, og som samtidig er av høy vitenskapelig kvalitet.

Forskningsrådet skal videreføre og videreutvikle en bred og langsiktig satsing på forskning innen velferd, arbeidsliv og migrasjon. Utgangspunktet for en slik satsing er behovet for å håndtere sentrale samfunnsutfordringer på arbeids- og velferdsområdet, herunder problemstillinger som bør belyses gjennom sektorovergripende forskning. Tildelingen fra departementet skal resultere i forskning som reflekterer bredden i departementets sektoransvar for forskning, dvs. forskning relatert til arbeidsmarked, arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet, integrering, økonomisk og sosial sikkerhet og pensjon.

Regjeringen mener det trengs et bedre kunnskapsgrunnlag for å utvikle en innovativ og effektiv offentlig sektor som leverer gode tjenester til brukerne, jf. Meld. St. 5 (2022–2023) Langtidsplan for forskning og høyere utdanning2023–2032. Arbeids- og velferdstjenestene er av strategisk betydning for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er det forskningsbaserte grunnlaget for utvikling av tjenester, utdanning til tjenestene og praksis preget av svakheter. Forskningsrådet skal fortsette sin målrettede innsats for å styrke kunnskapsgrunnlaget for utvikling av arbeids- og velferdstjenestene. Innsatsen skal bidra til økt kvalitet og kapasitet i forskningen på de brukernære arbeids- og velferdstjenestene, samt gi kunnskap om god og effektiv samhandling mellom ulike forvaltingsnivåer i tjenestene og på tvers av sektorer og områder (helse og sosial, barn, familie og oppvekst, arbeid, skole og utdanning).

Forskningsrådet skal videreføre satsingen på trygderettslig forskning og kompetanseutvikling.

Rapport

Departementets generelle vurdering er at Forskningsrådet innretter sin innsats i tråd med departementets føringer og sektorpolitiske prioriteringer. Innsatsen inkluderer tiltak for å bygge forskningskapasitet på områder som er strategisk viktige for departementet og sektoren, og hvor det er ønskelig å få fram flere og bedre søknader.

To nye forskningssentre i Bergen og Oslo er tildelt midler fra Forskningsrådet til å styrke kunnskapen om EØS-rettens betydning for norske forhold. Dette er viktig for departementets satsing på trygderettslig forskning og kompetanseutvikling.

Departementet forventer at Forskningsrådet bidrar til brukermedvirkning der dette kan styrke forskningens kvalitet og relevans. Forskningsrådet rapporterer at NAV og Arbeids- og velferdsdirektoratet er aktive deltakere i både søknader og prosjekter, og har samlet sett 20 registreringer som partner i pågående forskning på departementets ansvarsområder.

På oppdrag for Forskningsrådet utarbeides to forenklede kunnskapsoppsummeringer på områdene Arbeidsmiljø og arbeidshelse og Arbeids- og velferdstjenestene, som grunnlag for departementets forskningsstrategiske arbeid og Forskningsrådets arbeid med videre prioriteringer og utlysninger på områdene. Disse vil foreligge høsten 2023.

Budsjettforslag 2024

Bevilgningen går til budsjettformål og innsatser som er omtalt under Allmenn omtale.

Som en følge av at sektoransvaret for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten ble overført til Olje- og energidepartementet fra 1. juli 2023, er også ansvaret for forskningen på området lagt til Olje- og energidepartementet. Bevilgningen er foreslått redusert med 24,4 mill. kroner, mot en tilsvarende økning under kap. 1850 Klima, industri og teknologi, post 50 Forskning og teknologiutvikling for framtidens energisystem.

For 2024 foreslås en bevilgning på 172,7 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Bevilgningen dekker tilskudd til institusjoner og organisasjoner på departementets politikkområde og departementets forpliktelser knyttet til internasjonale avtaler. Store deler av bevilgningen er bundet opp av internasjonale avtaler og driftstilskudd til ulike organisasjoner.

Rapport

Av en bevilgning på 37,4 mill. kroner er det utgiftsført 37 mill. kroner i 2022.

Om lag 78 pst. av det totale regnskapet på posten knytter seg til departementets internasjonale forpliktelser, hvorav de to største gjelder deltakelsen i ESF+/EaSI-programmet og Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao.

Institusjoner og organisasjoner som ble tildelt midler i 2022 var:

Budsjettforslag 2024

Store deler av bevilgningen benyttes til å følge opp departementets internasjonale forpliktelser. Det gis tilskudd til Det europeiske arbeidsmiljøinstituttet i Bilbao som bistår EØS-land, Kommisjonen og andre beslutningstakere med faglig, vitenskapelig og økonomisk informasjon for å fremme bedre arbeidsmiljø, helse og sikkerhet på arbeidsplassene.

Kontingentens størrelse til internasjonale forpliktelser vil i norske kroner variere noe fra år til år over perioden avhengig av aktiviteten og endringer i proporsjonalitetsfaktor og valutakurs.

For perioden 2021–2027 deltar Norge i en del av EU-programmet Det europeiske sosialfondet pluss (European Social Fund Plus ESF+). Norges deltakelse er knyttet til sosialfondets program om sysselsetting og sosial innovasjon (ESF+/EaSI). Denne delen av sosialfondet dekker samarbeid på hele arbeids- og sosialområdet og bidrar til flere møteplasser og samarbeidsarenaer hvor EUs politikk blir diskutert og utformet. Programmet gir tilgang til erfaringsutveksling og kunnskapsutvikling som kan bidra til utvikling av nasjonal politikk innen arbeids- og sosialfeltet. God informasjonstilgang til- og forståelse av EUs og de enkelte medlemslands politikk er nødvendig for å kunne ha en aktiv europapolitikk, særlig knyttet til utforming og gjennomføring av EØS-relevante rettsakter. Deltakelse i programmet bidrar i tillegg til aktiviteter for de europeiske paraplyorganisasjonene, særlig på det sosialpolitiske området, hvor norske frivillige organisasjoner er medlemmer. Deltakelsen åpner for muligheter for prosjektmidler innen forskning og utprøving av nye metoder.

Andre tilskuddsmottakere knyttet til internasjonale forpliktelser er:

• EUROFOUND (kontingent)

• Nordiska expertgruppen för kriteriedokument om kjemiska hälsorisker (driftsstøtte)

• Grensetjenesten i Morokulien (informasjonstjeneste mellom Norge og Sverige)

• FN-sambandet (informasjonsvirksomhet om International Labour Organisation)

Bevilgningen nyttes også til å gi støtte til ulike institusjoner og organisasjoner, og for 2024 foreslås det å gi følgende tilskudd:

• Mental helse (tilskudd til drift av telefon for arbeidslivet)

• Norsk arbeidslivsforum (driftstilskudd)

• Fair Play Bygg Norge

Det er etablert et europeisk arbeidsmarkedsbyrå, European Labour Authority (ELA) i EU, og kontingent for norsk deltakelse vil dekkes under denne posten.

For 2024 foreslås en bevilgning på 60,8 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres

Som oppfølging av IA-avtalen 2019–2024 er det etablert syv bransjeprogrammer som skal støtte opp under målene for IA-avtalen om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Bevilgningen på posten dekker tilskudd til bransjeprogrammene. Bransjetiltakene skal være målrettede og kunnskapsbaserte med formål om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Tilskuddet forvaltes gjennom en egen tilskuddsordning som administreres av Arbeidstilsynet.

Rapport

I tråd med forlengelsen av IA-avtalen, er bransjeprogrammene forlenget ut 2024.

Deloitte gjennomfører en evaluering av bransjeprogram som virkemiddel i IA-avtalen. Sluttrapporten vil foreligge høsten 2023.

For en nærmere omtale av bransjeprogrammer vises det til omtalen av IA-avtalen i del II, punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Budsjettforslag 2024

Det er lagt til grunn at bevilgningen skal benyttes til tilskudd knyttet til gjennomføring av bransjeprogrammene under IA-avtalen etter nærmere vilkår fastsatt i forskrift.

For 2024 foreslås en bevilgning på 71,5 mill. kroner.

Post 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk

Senter for seniorpolitikk (SSP) er et nasjonalt kompetansesenter som skal stimulere og bidra til å utvikle god seniorpolitikk i private og offentlige virksomheter, og til at flere seniorer fortsetter i arbeid. En hovedstrategi er å synliggjøre seniorenes ressurser i arbeidslivet. SSPs virksomhet skal være basert på fakta og relevant kunnskap.

Målgruppene for SSPs arbeid er virksomheter i norsk arbeidsliv, seniorene selv, politiske myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, arbeids- og velferdsforvaltningen og organisasjonslivet for øvrig.

SSP har eget styre der arbeidslivets organisasjoner er representert. I alt er 29 organisasjoner tilsluttet SSP i 2023. Tilskuddet går til daglig drift av senteret, herunder informasjon og rådgiving, utvikling og formidling av kunnskap og til holdningsskapende arbeid.

Rapport

SSP har et høyt aktivitetsnivå, og deltakelse i møter og arrangementer hos virksomheter og organisasjoner har økt kraftig fra høsten 2022 og inn i 2023. Om lag halvparten av møtene har vært rettet mot senior arbeidstakere, og de øvrige mot tillitsvalgte eller personal- og ledergrupper i virksomheter og organisasjoner. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle området for rådgivning og veiledning, fra innlegg og foredrag til mer opplæring og prosessveiledning i virksomheter, kommuner og etater. SSPs ulike publikasjoner og arrangementer bidrar til oppmerksomhet om seniorer i arbeidslivet og har fått dekning i en rekke riksmedier, ulike radio- og TV-programmer og på sosiale media.

FoU er et viktig grunnlag for SSPs arbeid med å gi norsk arbeids- og samfunnsliv økt kunnskap om hva som motvirker utstøting og hva som fremmer økt yrkesdeltakelse blant seniorer. Det har vært høy aktivitet på FoU-området i hele 2022 og inn i 2023. Dette omfatter bl.a. flere kartleggingsprosjekter om seniorenes situasjon i ulike bransjer og yrker, der formålet er å bidra til en bedre seniorpolitikk. En rapport publisert høsten 2022 sammenfatter kunnskapen fra ti bransjekartlegginger, herunder bransjespesifikke og felles utfordringer og løsninger. Større prosjekter om seniorers opplevelser av å være jobbsøkere, hvordan eldre arbeidstakere omtales i media, og om aldersmangfold i kompetansebedrifter har blitt iverksatt eller gjennomført.

Den årlige undersøkelsen Norsk seniorpolitisk barometer som måler oppfatninger av og holdninger til seniorer og andre seniorpolitiske spørsmål i arbeidslivet, er gjennomført i regi av SSP siden 2003. Barometeret for 2022 fokuserte på å fange opp eventuelle endringer i holdninger til og oppfatninger om seniorpolitiske spørsmål i den yrkesaktive befolkningen. Disse resultatene, samt andre nye forskningsresultater, ble presentert på den årlige forskningskonferansen i november 2022.

Budsjettforslag 2024

SSP skal fortsatt være det sentrale kunnskapssenteret på seniorpolitikk for arbeidslivets parter og myndighetene. Senterets arbeid med å synliggjøre seniorenes ressurser og utviklingsmuligheter i arbeidslivet, bidra til å utvikle et inkluderende arbeidsliv og arbeide for et utvidet samarbeid om seniorpolitikk mellom arbeidslivets organisasjoner og mellom organisasjonene og myndighetene, vil stå sentralt i 2024.

SSPs nåværende strategiplan gjelder for årene 2020–2023, og SSP skal i løpet av 2023 vedta ny strategiplan. Det er lagt til grunn at ny strategiplan i hovedsak vil videreføre gjeldende hovedmål og satsinger for de aktiviteter som skal gjennomføres i 2024. Følgende områder er prioritert:

• Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU)

• Samarbeid og kunnskapsdeling med parter, myndigheter og organisasjoner

• Kommunikasjon og samfunnspåvirkning

Et sentralt mål for 2024 er å etablere nye samarbeidsprosjekter, samt styrke formidlings- og kommunikasjonsarbeidet. I tillegg vil FoU fortsatt være et viktig grunnlag for senterets arbeid med å gi norsk arbeids- og samfunnsliv økt kunnskap om arbeidslivets seniorer.

For 2024 foreslås en bevilgning på 18,8 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling

Posten omfatter tilskudd til de juridiske fakultetene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Universitetet i Tromsø. Formålet med tilskuddet er å bidra til fakultetenes satsinger på trygderettslig/EØS-rettslig forskning og kompetanseutvikling.

Rapport

Tilskuddet ble opprettet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2020 og Innst. 600 S (2020–2021). Tilskuddsmottakerne leverte skriftlig rapport i mars 2023. Det er opprettet et samarbeid mellom institusjonene knyttet til å tilby veiledningsressurser for vitenskapelige rekrutteringsstillinger. Det er lyst ut stipendiatstillinger ved alle institusjonene og tildelt mastergradsstipend. Det er også opprettet/videreutviklet spesialemner i undervisningen som behandler relevante problemstillinger innenfor trygderett/EØS-rett. Fakultetene arangerer i samarbeid en årlig konferanse for akademia og forvaltningen for å formidle og diskutere utviklingen innen trygderett/EØS-rett. Ved UiO og UiB er det med finansiering frå Forskningsrådet opprettet to forskningssentre for kunnskapsutvikling om integrering av EØS-rett i norsk rett.

Budsjettforslag 2024

For 2024 foreslås en bevilgning på 5,6 mill. kroner.

Programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.10 fordelt på postgrupper

Kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 21: 22 697 000 kroner

• Post 45: 16 898 000 kroner

Allmenn omtale

Bevilgningen dekker utgifter til særskilte utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen. For 2024 dekker bevilgningen utgifter knyttet til Prosjekt 4 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Modernisering av etatens IKT-systemer har vært og er nødvendig for å skifte ut svært gamle systemer som ikke tilfredsstiller krav til sikkerhet og brukervennlige tjenester. Systemene medfører også unødvendig mye manuell behandling i ytelsesforvaltningen, og komplekse og gamle løsninger gjør det vanskelig å implementere politiske reformer. Formålet er å bidra til bedre tjenester for brukerne, en enhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning og bedre tjenester overfor offentlige og private samarbeidspartnere.

Moderniseringen gir bl.a. økt automatisering av vedtaksbehandlingen, nye selvbetjeningsløsninger for brukerne, digital samhandling med samarbeidspartnere og bedre integrasjon med viktige fellesløsninger i offentlig sektor. Dette vil bidra til bedre kvalitet i ytelsesforvaltningen og for de arbeidsrettede tjenestene, raskere saksbehandling og redusert risiko for feilutbetalinger. Brukerne vil i stadig høyere grad oppleve at de ikke behøver å gi opplysninger til forvaltningen mer enn én gang. I moderniserte løsninger er nødvendig informasjonssikkerhet definert som et absolutt krav.

Prosjekt 4 ble startet opp i 2021, jf. Stortingets vedtak om igangsetting av prosjektet i forbindelse med behandlingen av Prop. 195 S (2020–2021). Prosjektet planlegges gjennomført i perioden 2021–2025 og skal legge til rette for å ta kritisk funksjonalitet ut av Arena og fase ut Abetal. Disse systemene håndterer i dag bl.a. vesentlige ytelsesområder som dagpenger og arbeidsavklaringspenger. I prosjektet er det også planlagt å modernisere tjenesteyting og forvaltning av arbeidsmarkedstiltakene. Prosjekt 4 er et stort og komplekst prosjekt med tydelig risko i gjennomføringen, ikke minst når det gjelder å automatisere et komplisert regelverk. Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil følge prosjektet tett med hensyn til gjennomføring, risiko og nødvendige tiltak underveis for å nå målene med moderniseringsarbeidet.

I Prosjekt 4 er det så langt bl.a. lansert en løsning for digital utveksling av informasjon med tiltaksarrangører. Det er også utviklet en nasjonal løsning for arbeidslivsentrene, slik at disse bedre kan støtte virksomheter som mottar tjenester fra sentrene. Videre er etaten i gang med utvikling av nye digitale løsninger for ytelsene dagpenger, arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger og tilleggsstønader, samt forbedringer knyttet til arbeidsoppfølging. I den forbindelsen er det bl.a. utviklet ny søknadsdialog og mulighet for ettersendelse av vedlegg for dagpenger og arbeidsavklaringspenger. Det er også utviklet en løsning som samler kvalitetssikret informasjon om arbeidsmarkedstiltak på ett sted. Utfasing av utbetalingsløsningen Abetal ble, som planlagt, gjennomført tidlig i 2023.

Prosjekt 4 følger prinsipper for smidig utvikling. Framdriften og budsjettbehovet vil utvikle seg dynamisk underveis i prosjektperioden. Det anslås for 2023 et mindreforbruk sammenlignet med totalbevilgningen (inkludert overført beløp fra 2022) på om lag 110 mill. kroner. Deler av beløpet består av usikkerhetsavsetning i departementet. Ellers utgjør årsaken til mindreforbruket lavere aktivitet enn planlagt i Arbeids- og velferdsetaten, i hovedsak pga. mangel på ledig kapasitet og riktig kompetanse i markedet mht. utviklere og jurister. Mindreforbruket i 2023 innebærer kun en forskyvning av aktivitet fra 2023 til 2024. Kap. 604 foreslås isolert sett økt med om lag 110 mill. kroner for 2024 som følge av dette. Forskyvning til 2024 vil ikke gjøre Prosjekt 4 dyrere totalt sett.

Budsjettforslag 2024

For 2024 foreslås en bevilgning på 429 mill. kroner til Prosjekt 4 i IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45

For 2024 foreslås en bevilgning på 166,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21

For 2024 foreslås en bevilgning på 262,1 mill. kroner.

Kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 01: 224 284 000 kroner

• Post 22: 2 720 000 kroner

• Post 45: 466 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsforvaltningen består av den statlige Arbeids- og velferdsetaten og de delene av kommunenes tjenester som inngår i NAV-kontoret. Det statlig-kommunale samarbeidet i NAV-kontoret, partnerskapet, gir brukerne både statlige og kommunale arbeids- og velferdstjenester. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal fremme overgang til arbeid, sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter og bidra til sosial inkludering eller aktiv deltakelse i samfunnet.

Arbeids- og velferdsetaten har ansvaret for å gjennomføre den statlige delen av arbeids- og velferdspolitikken, og forvalter arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven (med unntak av kapittel 5) og andre lover hvor oppgaver er lagt til etaten. Etaten skal sikre rett ytelse og tjeneste til den enkelte og følge opp og kontrollere tjenester, ytelser og utbetalinger. Sentrale brukergrupper omfatter arbeidssøkere, mottakere av helserelaterte ytelser og familieytelser, pensjonister og brukere av hjelpemidler. Etaten yter også tjenester til arbeidsgivere og samhandler med aktører i ulike sektorer.

Arbeids- og velferdsdirektoratet leder Arbeids- og velferdsetaten og er fagdirektorat for etaten og for de kommunale sosiale tjenestene. Oppfølging av brukere og tilbud om tjenester finner i de fleste tilfeller sted ved de lokale NAV-kontorene. Per første tertial 2023 var det 13 935 statlige årsverk og 6 665 kommunalt ansatte i arbeids- og velferdsforvaltningen.

I 2022 ble det utbetalt om lag 560 mrd. kroner i statlige ytelser. Utgifter til kommunale stønader som NAV-kontorene forvalter og ytelser på vegne av Statens pensjonskasse kommer i tillegg. I 2022 behandlet Arbeids- og velferdsetaten om lag 4,7 millioner søknader, og om lag 2,9 millioner brukere fikk en utbetaling fra Arbeids- og velferdsetaten.

Rapportering, strategier og tiltak for 2024

Arbeids- og velferdsforvaltningen har en viktig rolle i å bidra til bl.a. arbeid til alle i et inkluderende arbeidsliv samt gode velferdstjenester og mindre ulikhet i levekår. Det vises til nærmere omtale av hovedprioriteringer og mål under del I.

Regjeringen har allerede styrket rammen til Arbeids- og velferdsetaten varig med 225 mill. kroner. Styrkingen støtter opp under arbeidet med tillitsreformen. Reformen omtales nærmere nedenfor.

Regjeringen gjennomfører en tillitsreform i offentlig forvaltning. Målet med tillitsreformen er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne, og til rett tid. Reformen skal utformes i samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte, ansatte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter.

Et av de sentrale premissene for tillitsreformen er at NAV-kontorene og ansatte i førstelinjen skal ha større handlingsrom til å benytte sin faglighet og kompetanse i arbeidet. Målet er at brukerne skal få bedre tjenester som er tilpasset ulike behov og livssituasjoner. Mål- og resultatstyring skal praktiseres slik at det gir rom for at de ansatte kan utnytte sin faglighet i møte med brukerne. Regjeringen legger til grunn at brukermedvirkning vektlegges både på individnivå og på systemnivå, og at de ansattes medbestemmelse skal være reell.

I Arbeids- og velferdsetaten er arbeidet med tillitsreformen godt i gang. Etaten har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som initierer aktiviteter og tiltak som identifiseres på bakgrunn av bred involvering i organisasjonen. I første fase av arbeidet med tillitsreformen har programmet jobbet med å få innsikt i hva som skal til for å utnytte kraften i det lokale handlingsrommet for å yte best mulig tjenester til brukerne. I andre fase iverksettes tiltak basert på funn som har kommet fram i kartleggingsarbeidet. Arbeidet med tiltak i regi av tillitsreformen vil i hovedsak foregå lokalt, og arbeidet med reformen er forventet å ville prege organisasjonen i årene som kommer.

Arbeidsrettede tjenester

Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede tjenester skal bidra til at flere kommer i arbeid og til at virksomhetene får dekket sitt behov for arbeidskraft. Etaten har således en viktig rolle i å bistå personer som trenger hjelp til å komme i arbeid, både ordinære arbeidssøkere og personer som står lenger unna arbeidsmarkedet og som har et mer omfattende oppfølgingsbehov.

Arbeidsgivere som har behov for bistand i forbindelse med opp- og nedbemanninger og ved permitteringer kan bl.a. få formidlings- og rekrutteringsbistand.

Over tid har det vært et økt samarbeid med arbeidsgivere for å inkludere flere personer fra utsatte grupper i arbeid. Det er lagt vekt på at etatens markedsarbeid, rekrutterings- og formidlingstjenester skal sees i sammenheng med etatens inkluderingsarbeid og understøtte dette.

Arbeids- og velferdsetaten har også en sentral rolle i sykefraværsarbeidet, og har bl.a. ansvar for å avholde dialogmøte 2 for sykmeldte.

Det vises til nærmere omtale av etatens arbeid for økt inkludering og oppfølging av IA-avtalen under punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Videre vises det til omtale av arbeidsmarkedstiltak under programkategori 09.30 Arbeidsmarked.

For å sikre en kunnskapsbasert utvikling av arbeids- og velferdsforvaltningen er det viktig å utvikle god informasjon om resultatene av Arbeids- og velferdsetatens innsats for å få flere i arbeid. Oslo Economics og Frischsenteret har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en anbefaling om hvordan Arbeids- og velferdsetaten bedre kan måle om man lykkes med å få arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid.16 Anbefalingen baserer seg på en gjennomgang av eksisterende forskning på temaet, andre sektorers erfaringer og hvordan dette gjøres av arbeidsmarkedsetater i andre land. Ifølge forskerne vil forslaget deres ha en rekke fordeler sammenlignet med dagens indikatorer, ettersom den i større grad tar høyde for viktige forutsetninger som påvirker etatens mulighet til å få flere i arbeid, som sammensetningen av brukere og forhold i arbeidsmarkedet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden framleggelsen av rapporten arbeidet med å videreutvikle elementer, forbedre datagrunnlaget og innhente kunnskap om hvordan indikatorene kan fungere. Arbeids- og velferdsdirektoratet planlegger å legge forslaget til ny indikator ut på alminnelig høring når utviklingsarbeidet er ferdigstilt.

Arbeidet med nye indikatorer må ses i sammenheng med evalueringer, jf. omtalen nedenfor om Kunnskapsbaserte tjenester.

Ytelsesforvaltningen

Et sentralt mål for ytelsesforvaltningen er at brukerne skal få utbetalt rett ytelse til rett tid. Videre skal forvaltningen av ytelsesordningene sørge for høy kvalitet i vedtakene, og at brukerne får ivaretatt sine rettigheter på en god måte. Arbeids- og velferdsetaten må sørge for å ivareta en hensiktsmessig balanse mellom god kvalitet, kontroll og effektivitet i saksbehandlingen.

Ettervirkningene av koronapandemien preger fortsatt etatens drift. Koronapandemien medførte en situasjon med en massiv inngang av søknader, i tillegg til en rekke nye oppgaver til Arbeids- og velferdsetaten knyttet til midlertidige endringer i regelverk. Ressursene måtte prioriteres til å behandle nye søknader til livsopphold fremfor klagebehandling, kvalitets- og kontrollarbeid.

Situasjonen i ytelsesforvaltningen har i 2022 og så langt i 2023 vært krevende med betydelige restanser og for lang saksbehandlingstid på flere områder, bl.a. for arbeidsavklaringspenger, sykepenger og dagpenger. Saksbehandlingstidene for klager og anker i klageinstans er redusert noe, men er fortsatt for høye.

Den krevende situasjonen, særlig for klagesaker på sykepengeområdet, ble forsterket ved at effektiviteten i saksbehandlingen ble redusert som følge av innføring av og opplæring i en ny, digital sykepengeløsning.

Arbeids- og velferdsetatens kvalitetsgjennomganger har identifisert kvalitetsutfordringer i ytelsesforvaltningen. Arbeids- og velferdsetaten arbeider målrettet og systematisk framover for å bedre kvaliteten i saksbehandlingen.

Utvalget som har gjort en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten, avga sin rapport, NOU 2023: 11 Raskt og riktig, 30. mars 2023. Utvalget har, med en rekke konkrete forslag, gitt departementet et godt utgangspunkt for det videre arbeidet på området. Arbeids- og inkluderingsdepartementet går grundig inn i utvalgets vurderinger og forslag. Departementet er i dialog med Arbeids- og velferdsdirektoratet og Trygderetten, både mht. tiltak som kan iverksettes raskt og de mer langsiktige problemstillingene som reises i rapporten. Arbeids- og velferdsdirektoratet har allerede startet arbeidet med å iverksette tiltak for å bedre svakheter utredningen peker på. Det vises også til omtale av Arbeids- og velferdsetatens kvalitetsgjennomganger ovenfor. Rapporten ble sendt på høring med frist 4. september 2023. Departementet bearbeider nå høringsinnspillene, som også gir viktige bidrag til det videre arbeidet. Her vil hensynet til brukerne stå sentralt. Vi vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Konsekvensen av ettervirkningene av koronapandemien for saksbehandlingstidene, den nødvendige nedprioriteringen av både innebygde kontrolltiltak for de midlertidige koronaløsningene og kontrollarbeidet generelt i den forbindelsen, er Stortinget tidligere orientert om i bl.a. Prop. 1 S (2022–2023).

I Prop. 1 S (2022–2023) ble det også orientert om at omfanget av gjenstående etterkontroller skulle vurderes mht. når mulige feilutbetalinger knyttet til de midlertidige koronaordningene blir foreldet og prioritering av arbeidet med etterkontroller opp mot behandling av ytelser og klagesaker. Det er viktig for tilliten til velferdsstaten å sikre korrekte utbetalinger, og justere ev. feil om nødvendig. Arbeids- og velferdsetaten har derfor omprioritert ressurser tilsvarende om lag 30 årsverk til å gjennomføre flere etterkontroller med formål å avdekke flere feilutbetalinger. Dette ville likevel ikke bety at alle feilutbetalinger vil bli kontrollert. De antatt laveste feilutbetalingsbeløpene vil ikke bli prioritert, jf. omtale i Prop. 16 S (2022–2023) og Prop. 118 S (2022–2023). Det vises i den forbindelsen til anslag på inntekter for 2024 under kap. 5701, post 86.

Som ledd i Arbeids- og velferdsetatens kontrollarbeid deltar etaten i det tverretatlige samarbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Grov trygdesvindel er ofte muliggjort gjennom, eller blir kombinert med, annen arbeidslivskriminalitet eller andre former for økonomisk kriminalitet. Arbeids- og velferdsetaten er derfor en viktig deltaker i a-krimsamarbeidet.

For å styrke arbeidet på dette området ytterligere, la regjeringen fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet høsten 2022. Det vises i den forbindelsen til forslaget om å styrke det etablerte a-krimsamarbeidet i Innlandet, jf. styrking av Arbeids- og velferdsetaten under kap. 605, post 01. Det vises også til nærmere omtale av det tverretatlige samarbeidet under både punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv og kap. 640 Arbeidstilsynet.

Videre vil regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om innsats mot økonomisk kriminalitet, hvor bl.a. Arbeids- og velferdsetatens innsats mot trygdesvindel vil inngå. Se nærmere omtale i Justis- og beredskapsdepartementets budsjettproposisjon.

Hjelpemiddelforvaltningen

Hjelpemidler utlånt fra folketrygden skal kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen eller funksjonsevnen i dagliglivet for personer som har varig sykdom, skade eller lyte. I samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og statlig spesialisthelsetjeneste skal hjelpemiddelsentralene bidra til å opprettholde tilgjengelige og sammenhengende tjenester av høy kvalitet.

Hjelpemiddelforvaltningen står overfor ulike utfordringer. Det er særlig knyttet til økt saksmengde, som i hovedsak skyldes den demografiske utviklingen med en økende andel eldre i befolkningen. Andre utfordringer knytter seg til hvordan hjelpemiddelforvaltningen skal imøtekomme endrede forventninger blant brukerne.

Hjelpemiddelsentralene

Saksbehandlingstidene for saker som gjelder hjelpemidler har gått ned fra 2021 til 2022, samtidig som antall saker har økt. Økningen er størst på hjelpemidler til dagliglivet.

Økt etterspørsel etter hjelpemidler øker behovet for gjenbruk ved hjelpemiddelsentralene, og det jobbes med å øke andelen gjenbruk ved utlån av hjelpemidler. Det var en økning i antall brukere med utlån av hjelpemiddel fra hjelpemiddelsentralene på 4,3 pst. fra 2021 til 2022, og 13,6 pst. de siste fem årene.

Som et tiltak for å effektivisere saksbehandlingen i hjelpemiddelsentralene arbeides det med å digitalisere hjelpemiddelforvaltningen. Digitaliseringsprosessene går som planlagt, både innen tolkeformidlingssystemet og hjelpemiddelløsningen (DigiHot). Målet i første tertial 2023 har vært å inkludere flere typer hjelpemidler i den digitale søknadsløsningen, og bestillingsordningen har også blitt en del av denne. En manuell løsning der foreldre kan søke om brillestøtte til barn ble lansert i første tertial, og denne supplerer den elektroniske direkteoppgjørsløsningen som allerede er utviklet for optikere. Tolkebestillingsløsningen er forbedret med nye funksjoner, både for frilanstolkene og for tolkebrukere.

Hjelpemiddelsaker i NAV Arbeid og ytelser (ortopedi, høreapparater mm.)

NAV Arbeid og ytelser saksbehandler også enkelte hjelpemiddelsaker. De fleste sakene gjelder refusjoner til firmaer som leverer et hjelpemiddel til brukere. Sakene behandles i et system som ikke er modernisert. Saksbehandlingstiden har vært høy under og etter koronapandemien.

Det vises for øvrig til omtale av hjelpemidler under punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte og programkategori 29.60.

Bedre brukermøter

Arbeids- og velferdsetaten arbeider for å legge til rette for bedre brukermøter. Informasjon om personbrukernes og arbeidsgivernes erfaringer med, og vurderinger av, etatens tjenester innhentes gjennom årlige brukerundersøkelser. Årets brukerundersøkelser forventes å foreligge i oktober.

Det er utstrakt bruk av nav.no. I 2022 hadde nav.no om lag 50 millioner innlogginger. Digitalisering av tjenestene endrer måten arbeids- og velferdsforvaltningen tilbyr sine tjenester på. Det ble forsterket i forbindelse med koronapandemien. Det generelle arbeidet med utvikling av digitale tjenester tar utgangspunkt i innbyggernes behov og forutsetninger. Det har over år blitt lansert flere nye digitale løsninger for både brukere, arbeidsgivere og saksbehandlere.

I 2022 har etaten utviklet løsninger for bl.a. pleiepenger i livets sluttfase, kontantstøtte, briller til barn og klagemulighet på nav.no for alle ytelser. Digitale tjenester gir i mange tilfeller grunnlag for å erstatte og supplere besøk på NAV-kontoret. Kombinasjonen av digitale tjenester og dialog, telefoni og fysiske møter gjør brukermøtet mer fleksibelt og tilgjengelig. For brukere som har behov for å oppsøke NAV-kontoret, f.eks. ved individuelle vurderinger om stønad til livsopphold og arbeidsrettet oppfølging, vil det være hensiktsmessig med en timeavtale slik at både bruker og veileder kan være forberedt og ha mulighet til å sette av tilstrekkelig tid. NAV-kontoret skal samtidig sørge for nødvendig bistand til brukere som ikke er på digitale plattformer, er i en nødsituasjon, har lese- og skrivevansker, språkproblemer eller som av andre årsaker har vanskelig for å bruke selvbetjeningsløsninger og telefoni.

Regjeringen viser til pensjonist- og arbeidstakerorganisasjonenes ønske om en mer tilgjengelig arbeids- og velferdsforvaltning. Det vises bl.a. til regjeringens svar på Stortingets anmodningsvedtak nr. 63 av 29. november 2022, hvor regjeringen bes om å sørge for at alle landets NAV-kontorer har en åpningstid og tilgjengelighet som sikrer brukere som ikke kan eller ikke er komfortable med å benytte seg av digitale og selvbetjente løsninger. Se nærmere omtale under del I, punkt 4 Oppmodingsvedtak. Når det gjelder digital tilgjengelighet, har Arbeids- og velferdsetaten over tid hatt en betydelig utvikling av IKT-systemene for bl.a. å støtte opp under slik tilgjengelighet. Dette arbeidet fortsetter. Se øvrig omtale under programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

For å nå barn og unge særskilt, har regjeringen besluttet at ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av tjenestenivåer. DigiUng består av prosjekter som utvikler tjenester som tilgjengeliggjøres på ung.no, jf. budsjettforslag under kap. 605, post 01. Det vises for øvrig til omtale i Barne- og familiedepartementets proposisjon, programkategori 11.10 Familie- og oppvekst og Helse- og omsorgsdepartementets proposisjon, kap. 762 Primærhelsetjeneste, post 21 Spesielle driftsutgifter.

Kunnskapsbaserte tjenester

Arbeids- og velferdsforvaltningens brukere skal bli møtt av kunnskapsorienterte veiledere og saksbehandlere med høy kompetanse.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har siden 2016 styrket samarbeidet med universitets- og høgskolesektoren for å øke kvaliteten og relevansen i forskningen, utdanningene og kunnskapsutviklingen på forvaltningens tjenesteområder. Målet var å bygge opp to til fire strategiske samarbeidsavtaler med universitets- og høgskolemiljøer innen 2020. Direktoratet har per høsten 2023 samarbeidsavtaler med OsloMet – Storbyuniversitetet, Høgskolen i Innlandet (HiNN), Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU), Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Agder (UiA).

Kunnskapstilfanget på arbeids- og velferdsfeltet er betydelig, både gjennom forskningsprogrammer, evalueringer, kunnskapsoversikter og en rekke FoU-prosjekter og analyser i regi av Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten benytter ordningen offentlig sektor-ph.d. Tre kandidater disputerte i 2022, og etaten har per høsten 2023 ni stipendiater i ordningen. Direktoratet har inngått rammeavtaler med en rekke forskningsmiljøer på områdene effektstudier, kartlegging og evalueringer, samt kunnskapsoppsummeringer. Undersøkelser av effekter av tiltak og tjenester forvaltningen administrerer og iverksetter, suppleres med systematiske kartlegginger av erfaringer fra tjenesteytere og brukere. Kunnskapen brukes inn i tjenesteutviklingen, til forbedring av praksis og som grunnlag for råd og beslutninger.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet samarbeider med Arbeids- og velferdsdirektoratet om kunnskapsbehov i arbeids- og velferdssektoren. Direktoratet har utarbeidet en FoU-plan for arbeids- og velferdsforvaltningen for perioden 2021–2025. Planen er oppdatert høsten 2023 for å harmonisere med den nye virksomhetsstrategien for NAV. FoU-planen stadfester prinsipper for FoU-arbeidet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Planen presenterer virkemidler for FoU-arbeidet, beskriver hvordan FoU-arbeid kan bidra til kunnskapsbasert praksis- og utviklingsarbeid i forvaltningen og til å forsterke fagdirektoratsrollen gjennom å forbedre grunnlaget for beslutninger, råd og anbefalinger. Det er i planperioden særlig lagt vekt på kunnskapsoppbygging innen fire tematiske satsingsområder – «samhandling med brukere», «arbeidsrettede tiltak og virkemidler», «pålitelig forvaltning» og «sosiale tjenester i NAV». I 2022 ble 30 mill. kroner lyst ut innen satsingsområdet pålitelig forvaltning, og det er opprettet en portefølje med FoU-prosjekter innen tema som «brukernes rettssikkerhet», «skjønnsforvaltning i NAV», «digital velferdsforvaltning», «forvaltning av EØS-regelverk» og «bruk av kunstig intelligens som beslutningsstøtte». Et tilsvarende beløp innen satsingsområdet sosiale tjenester i NAV er planlagt lyst ut høsten 2023.

Arbeids- og velferdsdirektoratets rolle som fagdirektorat for etaten og de kommunale sosiale tjenestene skal fortsatt videreutvikles, og FoU-planen bygger opp under dette. Det innebærer både å legge til rette for kunnskapsutviklingen på feltet, og bygge opp under en lærende organisasjon hvor kunnskap kan formidles og tas i bruk i forvaltningen på hensiktsmessige måter lokalt, regionalt og sentralt. Direktoratets kunnskapsfunksjon og faglige rolle, som faglig rådgiver for departementet og som kompetanseorgan utad overfor sektoren, andre offentlige organer og allmennheten, skal også videreutvikles.

Effektivisering gjennom digitalisering og omorganisering

Gode, digitale løsninger for brukerne og organisatoriske tilpasninger for økt kvalitet og effektivitet i saksbehandling og tjenesteproduksjon, er viktig for å kunne gi bedre oppfølging av de brukerne som trenger bistand for å komme i arbeid. Etaten har over tid hatt en dreining fra manuell saksbehandling til digitale løsninger. Dette har bidratt til å frigjøre ressurser i ytelseslinjen, bl.a. til å styrke den arbeidsrettede oppfølgingen i NAV-kontoret.

Prosjekt 3 i IKT-moderniseringen har levert løsninger som bidrar til høy grad av automatisering, selvbetjening og effektiv saksbehandling, både for personbrukere og saksbehandlere i etaten. Prosjekt 3, som ble finansiert under kap. 604, ble avsluttet i 2022. Alle løsninger fra prosjektet er fra 2023 overført til den ordinære driften. Det er bl.a. ferdigstilt løsninger for svangerskapspenger og omsorgspenger, med høy grad av automatisering. Det er videre laget nye løsninger for stønad ved pleie av syke barn, pleie av nærstående, opplæringspenger, barnetrygd og stønad til enslig mor eller far.

På sykepengeområdet er det i Prosjekt 3 levert et system som bl.a. legger til rette for automatisk utbetaling av sykepenger. Stortinget ble i Prop. 1 S (2022–2023) orientert om at det arbeides med å øke automatiseringsgraden i den nye sykepengeløsningen innenfor rammene av den ordinære driften. Per 1. september 2023 blir 58 pst. av nye søknader om sykepenger fra arbeidstakere behandlet i den nye løsningen, sammenlignet med 34 pst. ved begynnelsen av året. Arbeids- og velferdsdirektoratet arbeider med å øke automatiseringsgraden ytterligere. Hvor høy den endelige automatiseringsgraden vil bli, vil direktoratet vurdere ut fra hva som anses mest kostnadseffektivt. Det anslås på usikkert grunnlag at direktoratet vil bruke om lag 30 mill. kroner i 2023 på å øke automatiseringsgraden. IKT-moderniseringen består nå av Prosjekt 4, jf. nærmere omtale under kap. 604.

I tillegg til IKT-moderniseringen er etaten i gang med flere viktige tiltak for tjenesteutvikling og digitalisering som hver for seg vil kunne gi positive virkninger for brukerne og for effektivisering av forvaltningen.

Prosjektet Digisos har gitt bedre tjenester for dem som søker om stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven hos kommunene. Digital søknad om økonomisk sosialhjelp er tilgjengelig for 99,7 pst. av befolkningen, og 95 pst. har tilgang til digitalt innsyn i egen sak.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet arbeider sammen med underliggende virksomheter og øvrig forvaltning for å tilpasse regelverket slik at det tilrettelegges for digital utvikling, forenkling og en effektiv forvaltning.

Partnerskapet

Det var 264 NAV-kontorer ved utgangen av 2022. Som følge av kommunesammenslåinger og vertskommunesamarbeid var det i 2022 endringer i de lokale partnerskapene. Det var 57 vertskommunesamarbeid med til sammen 173 kommuner i 2022.

Partnerskapet mellom stat og kommune i NAV-kontorene utøves lokalt. Tjenesteinnholdet i NAV-kontorene vil variere, avhengig av samarbeidsavtalen som er inngått mellom etaten og den enkelte kommune. For å styrke partnerskapet og bidra til videreutvikling av NAV-kontorene, har KS og Arbeids- og inkluderingsdepartementet en samarbeidsavtale som konkretiserer viktige forpliktelser og målsettinger i samarbeidet mellom KS og departementet.

Økt handlingsrom for NAV-kontorene handler om at kommune og stat på lokalt nivå kan gi tjenester til brukerne ut fra felles mål og forventninger. Se nærmere omtale av tillitsreformen under Rapportering, strategier og tiltak for 2024.

Budsjettforslag 2024

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under posten skal dekke lønns- og driftsutgifter i Arbeids- og velferdsetaten.

For 2024 foreslås en bevilgning på 13 905,8 mill. kroner, som samlet sett innebærer en økning med 1 086,7 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Dette inkluderer også lønns- og prisjustering. Nedenfor oppsummeres de fleste forslagene til bevilgningsendringer på posten.

For å kunne iverksette regjeringens ungdomsgaranti fra 1. juli 2023 ble driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten styrket med 175 mill. kroner i Saldert budsjett 2023, som en halvårseffekt. Fra 2024 vil innsatsen ha en helårseffekt. Regjeringen foreslår derfor å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med ytterligere 175 mill. kroner. I tillegg foreslås det å sette av midler til kompetanseoppbygging av ungdomsveilederne som skal følge opp garantiens målgruppe, og utvikling av digitale tjenester som er bedre tilpasset unges behov. Samlet sett foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 205,1 mill. kroner i 2024 til gjennomføring av ungdomsgarantien.

Som følge av forslaget om økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltak i 2024, foreslår regjeringen å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 33,2 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Se nærmere omtale under kap 634.

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 605, post 01 med 18,9 mill. kroner til gjennomføring av 500 nye VTA-plasser i 2024, jf. omtale under kap. 634.

Regjeringen jobber videre med å utforme og iverksette et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for uføre under 30 år, jf. Prop. 1 S (2022–2023). Driftsbevilgningen foreslås økt med 82,5 mill. kroner i 2024 for å dekke utgifter til igangsetting av forsøket. Utgiftene i 2024 er knyttet til systemendringer og drift av systemløsningene, opplæring i Arbeids- og velferdsetaten, saksbehandling og oppfølging.

Det foreslås å øke driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten med 11,7 mill. kroner til å prøve ut to ulike modeller for samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten fra 2024: Samarbeid mellom NAV-kontor og Rask psykisk helsehjelp (RPH) i kommunene og samarbeid mellom NAV-kontor og fastlegekontor. Midlene kan brukes til å dekke utgifter til personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten, ressursstøtte inn i fastlegekontor og RPH, samt følgeforskning. Ressursfordeling og type personell vil avklares nærmere med Helse- og omsorgsdepartementet, som samfinansierer satsingen, jf. omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Helse- og omsorgsdepartementet.

Det foreslås å styrke tolketjenesten for hørselshemmede, døve og døvblinde ved å øke antall fast ansatte tolker i Arbeids- og velferdsetaten. Det innebærer en økning i bevilgningen på denne posten på 12,3 mill. kroner. Det forventes at en økning i antall fast ansatte tolker vil medføre en viss nedgang i etterspørselen etter frilanstolker. Anslaget for folketrygdens utgifter til tolking i regi av frilanstolker som går over stønadsbudsjettet vil derfor være noe redusert som følge av omleggingen, jf. omtale under programkategori 29.60, kap. 2661, postene 73 og 76. Dette innebærer en nettoøkning til formålet på 5,8 mill. kroner.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås styrket med 3,8 mill. kroner knyttet til deltakelsen i a-krimsamarbeidet, og forslaget om å styrke det etablerte a-krimsamarbeidet i Innlandet.

Det foreslås å overføre 80 mill. kroner fra kap. 605, post 01 til kap. 2661, post 75 for utgifter knyttet til installasjon av store og komplekse hjelpemidler. Det vises for øvrig til omtale under programkategori 29.60.

Som følge av innføringen av den nye ordningen med briller til barn, som trådte i kraft 1. august 2022, foreslås det at bevilgningen øker med 5 mill. kroner til forvaltning og administrasjon av ordningen.

Som følge av innføring av ferietillegg til dagpenger i 2023, ble driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten økt med 15 mill. kroner for å håndtere utviklingskostnader knyttet til ordningen. Arbeids- og velferdsetaten vil ha varige drifts- og forvaltningskostnader på 3 mill. kroner knyttet til ferietillegget til dagpenger i 2024. Regjeringen foreslår derfor å redusere bevilgningen med 12 mill. kroner i 2024. Ferietillegg til dagpenger er ytterligere omtalt under kap. 2541, post 70.

De vedtatte endringene i folketrygdlovens etterlatteytelser innebærer store endringer i Arbeids- og velferdsetatens saksbehandlingssystemer. I 2023 ble det til sammen bevilget 55 mill. kroner under post 01 og post 45 til dette formålet. For å implementere reformen vil etaten i 2024 ha økte kostnader knyttet til utvikling av nye saksbehandlingsløsninger, drift- og forvaltning, i tillegg til at enkelte saker må behandles manuelt i en overgangsperiode. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 48,6 mill. kroner knyttet til implementering av etterlattereformen. Se for øvrig omtale under kap. 605, post 45.

Prosjektet for framtidens innkreving i Skatteetaten medfører økte utgifter for Arbeids- og velferdsetaten. I 2023 ble det bevilget 25,3 mill. kroner, fordelt på postene 01 og 45 med hhv. 15,7 og 9,6 mill. kroner. Utgiftene til formålet er høyere i 2024 enn i 2023. Bevilgningen under post 01 foreslås redusert med 6,2 mill. kroner, mens bevilgningen under post 45 foreslås økt med 14 mill. kroner.

Driftsbevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner som følge av endringer i kontantstøtteordningen, jf. omtale i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Driftsbevilgningen foreslås økt med 2,5 mill. kroner som følge av endringer i foreldrepengeordningen, jf. omtale i Barne- og familiedepartementets budsjettproposisjon.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås redusert med 21,5 mill. kroner som følge av gevinstuttak fra IKT-moderniseringens Prosjekt 3. Dette tilsvarer 50 pst. av de årlige netto besparelsene.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås redusert med 15 mill. kroner som følge av gevinstuttak fra IKT-moderniseringens Prosjekt 4. Dette tilsvarer 50 pst. av de årlige netto besparelsene.

Driftsbevilgningen til Arbeids- og velferdsetaten foreslås redusert med 3,6 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter.

Arbeids- og velferdsetatens driftsbevilgning foreslås redusert med 7,5 mill. kroner som følge av gevinstuttak i forbindelse med etatens nye systemløsninger knyttet til nytt folkeregister. Dette tilsvarer 50 pst. av de årlige netto besparelsene.

Utgiftene som finansieres over kap. 605, post 21 skiller seg ikke vesentlig fra utgiftene som finansieres over kap. 605, post 01. Midlene til formålet under kap. 605, post 21 foreslås derfor fra og med 2024 bevilget under kap. 605, post 01.

I forbindelse med bidrag til DigiUng-prosjektet foreslås det å overføre 1,4 mill. kroner fra kap. 605, post 01 til Barne- og familiedepartementet, kap. 846 Familie- og oppveksttiltak, post 21 Spesielle driftsutgifter.

I revidert nasjonalbudsjett for 2023 ble det vedtatt å omdisponere 10 mill. kroner fra kap. 2650, post 76 til kap. 605, post 01 til videreføring av forsøket med kompetansetiltak for sykemeldte, som ble igangsatt som følge av IA-avtalen. Formålet med omdisponeringen var økte ressurser til Arbeids- og velferdsetatens administrative oppfølging med sikte på å øke antall langtidssykmeldte som deltar i forsøket. Regjeringen foreslår at omdisponeringen videreføres i 2024. Se omtale under kap. 2650, post 76.

For 2024 foreslås en bevilgning på 13 905,8 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen nyttes i 2023 bl.a. til utgifter til ordningen med tilretteleggings- og oppfølgingsavtale, ulike tiltak for å styrke arbeidet med arbeidsrettet rehabilitering og øvrige arbeidsmarkedstiltak for sykmeldte. Bevilgningen går også til tettere oppfølging og formidling til jobb av fremmedspråklige arbeidssøkere. Utgiftene som finansieres over post 21 skiller seg ikke vesentlig fra utgiftene som finansieres over kap. 605, post 01. Midlene til formålet under kap. 605, post 21 foreslås derfor fra og med 2024 bevilget under kap. 605, post 01.

Post 22 Forsknings- og utredningsaktiviteter, kan overføres

Arbeids- og velferdsdirektoratets FoU-midler er i hovedsak samlet under post 22. Bevilgningen nyttes bl.a. til kunnskapsinnhenting knyttet til virkemidler på arbeids- og velferdsforvaltningens områder. Arbeids- og velferdsdirektoratet utlyser FoU-midler både som enkeltoppdrag og i form av åpne utlysinger av prosjektmidler innenfor tematiske satsingsområder. Det vises til nærmere omtale ovenfor om kunnskapsbaserte tjenester.

Tidligere år har 3 mill. kroner av bevilgningen vært knyttet til evalueringer av tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte som en oppfølging av IA-avtalen. Midler til evalueringer av virkemidler i IA-avtalen foreslås imidlertid samlet under kap. 601, post 22. Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner, mot tilsvarende økning under kap. 601, post 22.

Det foreslås en rammeoverføring på 1,3 mill. kroner fra kap. 605, post 22 til kap. 865 Forbrukerpolitiske tiltak, post 50 Forskning og undervisning under Barne- og familiedepartementets budsjettområde, til medfinansiering av SIFOs referansebudsjett for forbruksutgifter.

For 2024 foreslås en bevilgning på 59,9 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen nyttes bl.a. til ordinære IKT-investeringer i Arbeids- og velferdsetaten. Dette omfatter bl.a. utskiftning og oppgradering av utstyr som ikke lenger tilfredsstiller gjeldende krav til funksjonalitet og driftssikkerhet og utskiftning av programvare.

Bevilgningen foreslås redusert med 27,5 mill. kroner i forbindelse med endringene i folketrygdlovens etterlatteytelser, jf. nærmere omtale under kap. 605, post 01.

Bevilgningen foreslås økt med 14 mill. kroner i forbindelse med prosjektet for framtidens innkreving i Skatteetaten, jf. nærmere omtale under kap. 605, post 01.

For 2024 foreslås en bevilgning på 362,3 mill. kroner.

Kap. 3605 Arbeids- og velferdsetaten

Post 01 Administrasjonsvederlag

Inntektene under post 01 består av vederlag for etatens administrasjon av enkelte andre ytelser enn folketrygdens egne ytelser.

Kildene for administrasjonsvederlag er:

• Kommunale tilleggsytelser

• Statens pensjonskasse

Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2024 foreslås en bevilgning på 11 mill. kroner.

Post 04 Tolketjenester

Under post 04 regnskapsføres inntekter fra tolketjenester som skal dekkes av andre instanser enn Arbeids- og velferdsetaten. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2024 foreslås en bevilgning på 4,7 mill. kroner.

Post 05 Oppdragsinntekter mv.

Under post 05 inntektsføres bl.a. driftsrelaterte inntekter. Arbeids- og velferdsetaten kan overskride bevilgningen under kap. 605, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak II.

For 2024 foreslås en bevilgning på 20,8 mill. kroner.

Kap. 606 Trygderetten

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 01: 1 325 000 kroner

Allmenn omtale

Trygderetten er et domstollignende forvaltningsorgan som skal treffe avgjørelser om enkeltpersoners rettigheter til trygd og pensjon. Trygderetten behandler saker fra Arbeids- og velferdsetaten, Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten og offentlige pensjonskasser der det er uenighet om retten til trygde- og pensjonsytelser.

Trygderetten er styrket de senere årene og disponerte om lag 68 årsverk i 2022, som er en økning på rundt 5 årsverk sammenlignet med 2021.

Rapportering, strategier og tiltak for 2024

Nøkkeltall saksbehandling 2018–2022

Tabellen viser utviklingen i vesentlige indikatorer for ankebehandlingen i Trygderetten.

I 2022 mottok Trygderetten 3 934 saker til behandling. Det er en nedgang på rundt 700 saker fra 2021, og om lag på nivå med 2018. Arbeids- og velferdsetaten er ankemotpart i om lag 92 pst. av ankesakene. Saksinngangen til Trygderetten blir dermed påvirket av bl.a. antall vedtak om pensjons- og trygdeytelser i Arbeids- og velferdsetaten (NAV Klageinstans). Arbeids- og velferdsdirektoratet og Trygderetten igangsatte i 2020 et arbeid for å utarbeide bedre prognoser for ankeinngang til Trygderetten. Det er utarbeidet prognoser for årene 2023–2025, der det anslås en saksinngang på rundt 4 100 saker per år.

2022 var som året før preget av vesentlige endringer i bemanningen på grunn av betydelig turnover knyttet til pensjon og tidsbegrensede juridiske stillinger. I 2022 ble det rekruttert 25 nye medarbeidere, noe som tilsvarer rundt en tredjedel av antall ansatte totalt.

Trygderetten har i 2022 avsagt rundt 700 flere kjennelser enn i 2021, og klarte dermed å øke produksjonen med 20 pst. fra 2021 til 2022. Antall kjennelser i gjennomsnitt per årsverk har økt bl.a. på grunn av iverksatte tiltak i siste kvartal 2022. Med lavere saksinngang og økt produksjon mot slutten av året reduserte Trygderetten saksbeholdningen i 2022 med rundt 200 saker.

Høye restanser fra tidligere år og et stort antall eldre ankesaker i saksbeholdningen, har likevel ført til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2022 har økt. Med 414 dager var den rundt 60 dager lengre enn gjennomsnittet i 2021. Antallet saker med saksbehandlingstid på mer enn 12 måneder økte kraftig i 2022 og tilsvarer, med rundt 3 200 saker, ca. 80 pst. av den totale produksjonen i 2022.

Den lange saksbehandlingstiden og høye saksbeholdningen kan videre forklares med en vridning i sakssammensetningen over tid mot mer ressurskrevende helserelaterte saker, som krever at flere saker settes med tverrfaglig rett. Områdene uføreytelser, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og yrkesskade utgjorde samlet sett 59 pst. av saksinngangen i 2022.

For å bidra til å håndtere den endrede sakssammensetningen, har antall fagkyndige blitt doblet fra 2018 til 2022. Til tross for dette er det fortsatt lang saksbehandlingstid og høy saksbeholdning. Trygderetten har derfor satt i gang flere utviklings- og forbedringstiltak som skal bidra til effektivisering av saksavviklingen og den øvrige driften. Dette gjelder bl.a. innføring av fullelektronisk saksbehandling. Det ble også iverksatt tiltak for å bedre saksflyten i de sakene som skal settes med tverrfaglig rett. Publiseringsordningen for alle kjennelser gir oversikt over praksis på saksfeltet for Trygderetten, forvaltningen og allmenheten.

I saker hvor en kjennelse antas å få betydning for praksis på et saksområde, kan det settes utvidet rett (rett med fem medlemmer). Disse kjennelsene blir omtalt som prinsipielle kjennelser. I 2022 ble det avsagt tre prinsipielle kjennelser. Saker satt med utvidet rett er viktige for å bidra til rettsavklaring og ensartet praksis.

Situasjonen i dag er at det er for mange restanser og for lang saksbehandlingstid i Trygderetten, som bl.a. utvalget som så på klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten påpekte, jf. NOU 2023: 11 Raskt og riktig. En ventetid på opp mot tre år samlet i klage- og ankeprosessen medfører stor belastning for den enkelte bruker og påvirker innbyggernes tillit til forvaltningen. Utvalget foreslår derfor et tidsavgrenset restanseprosjekt over tre år for å bygge ned restanser og avlaste organisasjonen slik at den vil være i stand til å iverksette omstillinger og tiltak som foreslås av utvalget. Regjeringen foreslår derfor at det igangsettes et midlertidig restanseprosjekt i årene 2024-2026.

I forlengelsen av NOU 2023: 11 Raskt og riktig vil departementet vurdere nærmere utvalgets forslag til tiltak som kan effektivisere saksbehandlingen ved endringer i trygderettsloven. For øvrig oppfølging av NOUen vises det til omtale under kap. 605, Rapportering, strategier og tiltak for 2024, Ytelsesforvaltningen.

Budsjettforslag 2024

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen under post 01 skal dekke lønns- og driftsutgifter i Trygderetten.

Det foreslås at Trygderettens driftspost styrkes midlertidig med 9,4 mill. kroner i 2024. Dette skal gå til to formål: Anskaffelse av et nytt saks- og arkivsystem og igangsettelse av et tidsavgrenset restanseprosjekt over tre år (2024–2026) for å bygge ned restanser. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2023: 11 Raskt og riktig.

For 2024 foreslås en bevilgning på 120,5 mill. kroner.

Programkategori 09.20 Tiltak for bedrede levekår mv.

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.20 fordelt på postgrupper

Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 21: 4 411 000 kroner

• Post 63: 30 859 000 kroner

Kap. 621 omfatter bevilgninger til kompetanse- og kvalitetsutvikling av de sosiale tjenestene i kommunene, og tilskudd til frivillig arbeid for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Bevilgningene forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som ivaretar oppgaver på sosial- og levekårsområdet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen går til tiltak for å legge til rette for kompetanse- og kvalitetsutvikling i de sosiale tjenestene i kommunene. Størsteparten av midlene går til å dekke drift av Arbeids- og velferdsdirektoratets og Statsforvalterens kompetanse- og kvalitetsutviklingstiltak rettet mot kommuner og NAV-kontor, jf. kap. 621, post 63.

Arbeids- og velferdsdirektoratet er fagdirektoratet for kommunale sosiale tjenester. Direktoratet skal gjennom kompetansehevende og tilretteleggende tiltak bidra til at kommunene ivaretar sitt ansvar for de sosiale tjenestene på en god måte. Arbeidet med kompetansehevende og andre tilretteleggende tiltak videreføres i 2024.

Direktoratet har ansvaret for å gjennomføre et nytt program for å styrke og videreutvikle forebyggende sosialt arbeid og helhetlig forebyggende innsats lokalt, Program forebygging, jf. omtale under punkt 6.8 Inkludering i samfunnet og gode levekår for de vanskeligst stilte. Statsforvalteren skal bidra i planlegging og gjennomføring av programmet. Posten foreslås styrket med 7,5 mill. kroner i 2024. Midlene skal benyttes til prosjektleder for programmet, organisering av nettverk for forebygging, kompetansehevende tiltak, samt følgeevaluering.

Direktoratet samarbeider med Statsforvalteren om kompetanseutviklingstiltak for de sosiale tjenestene i NAV-kontorene. Viktige innsatsområder i 2024 skal være tiltak som understøtter lovens krav om individuelle vurderinger, barne- og familieperspektivet, og god tilgjengelighet til tjenestene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet skal i 2024, i samarbeid med statsforvalterne, fortsette arbeidet med å øke kompetansen i den økonomiske rådgivningen i NAV-kontorene gjennom kurs, samlinger og faglige fora for økonomiske rådgivere. Den landsdekkende økonomirådstelefonen, NAV Økonomi- og gjeldsrådgivning, driftes av NAV Kontaktsenter Nordland og har som formål å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig. Økonomirådstelefonen er et lavterskeltilbud, som tilbyr enkel rådgivning med sikte på hjelp til selvhjelp. Se også omtale under kap. 621, post 63.

Statsforvalteren har i samarbeid med NAV Fylke særlige oppfølgingsoppgaver knyttet til kvalifiseringsprogrammet. Tiltak for å øke kunnskapen om kvalifiseringsprogrammet og bidra til at alle som oppfyller vilkårene for deltakelse i kvalifiseringsprogrammet får tilbud om program, videreføres i 2024.

Statsforvalterne skal også i samarbeid med NAV Fylke bidra til individuell tilpasning av tiltak i aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere under 30 år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar i samarbeidet om en rekke tverrsektorielle strategier og satsinger. Parallelt med departementenes kjernegruppe for utsatte barn og unge, er det etablert en struktur på direktoratsnivå med 13 underliggende etater. Arbeids- og velferdsdirektoratet deltar i arbeidet. Statsforvalterne skal være en pådriver for tverrsektorielt samarbeid og samordning av tjenestene i kommunene, slik at utsatte barn og unge og familiene deres får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Budsjettforslag 2024

Posten foreslås styrket med 7,5 mill. kroner til Program forebygging, overført fra kap. 621, post 63.

For 2024 foreslås en bevilgning på 103,5 mill. kroner.

Post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres

Bevilgningen går til tilskudd til kommunene for utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret og prosjekter rettet mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Kommunene har gjennom sosialtjenesteloven ansvar for viktige fellesoppgaver for å sikre alle innbyggere gode levekår.

Midler over posten har fra 2017 vært samlet i en kommunerettet tilskuddsordning, Tilskudd til utvikling av de sosiale tjenestene i NAV-kontoret.

Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av sosiale tjenester og tiltak i kommunene etter sosialtjenesteloven. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som har behov for sosiale tjenester, og andre som står i fare for å komme i en vanskelig livssituasjon. Tiltakene skal ta utgangspunkt i lokale utfordringer, sett i sammenheng med målene for ordningen. Det kan i tråd med målene for ordningen også gis tilskudd til lokale tiltak som inngår i nasjonale forsøk og satsinger.

Statsforvalterne er fra 2021 gitt beslutningsmyndighet over tilskudd til lokalt initierte tiltak innenfor tilskuddsordningen. Det er i 2023 fordelt 124 mill. kroner til 206 slike tiltak fordelt på alle landets fylker. Målgrupper for tiltakene er bl.a. unge med svak tilknytning til arbeidslivet, unge med psykiske helseutfordringer og/eller rusutfordringer, familier med lavinntekts- og levekårsproblemer, flyktninger og innvandrere, samt langtidsmottakere av sosialhjelp.

Direktoratet startet i 2022 opp et arbeid med overføring av lovende arbeidsmodeller mellom NAV-kontor. Arbeidsmodeller som virker lovende etter et sett objektive kriterier, skal prøves ut ved enkelte andre kontorer. Utprøvingen skal følges med prosessevaluering. Formålet er å få mer kunnskap om resultater, og overføring av erfaringer mellom kontorene. Det ble i 2022 identifisert kriterier for utvelgelse av lovende arbeidsmodeller, og i 2023 skal to modeller overføres til seks NAV-kontor samtidig som det gjennomføres en prosessevaluering. Modellene som skal prøves ut er «Sysselsetting, språkombud og arbeidsnorsk» utviklet av NAV Frogner og «Back to school, stay at school» utviklet av NAV Midt-Telemark. Det har også vært en økt satsing på kompetanseheving i kommunene. Satsingen må ses i sammenheng med andre kompetansetiltak i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Statsforvalteren, og videreføres i 2024.

Økonomi- og gjeldsrådgivning

Økonomisk rådgivning, herunder gjeldsrådgivning, er en del av veiledningsplikten som NAV-kontor har etter sosialtjenesteloven. Formålet med økonomisk rådgivning er å bidra til at enkeltpersoner og familier med økonomiske problemer og gjeldsbyrder får kontroll og styring over egen økonomi. Tjenesten har i utgangspunktet alle kommunens innbyggere som målgruppe, men er også et virkemiddel for å redusere behovet for økonomisk stønad.

Det er over flere år iverksatt tiltak for å heve kvalitet og kompetanse og bedre tilgjengeligheten i tilbudet til personer med økonomi- og gjeldsproblemer. Det finnes ingen nyere undersøkelser om tilgjengeligheten til og kvaliteten på den økonomiske rådgivningen i NAV-kontorene. På oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet gjennomfører Oxford Research et FoU-oppdrag som skal gi oppdatert kunnskap om den økonomiske rådgivningen i NAV-kontoret.

Økonomisk rådgivning krever god og i enkelte tilfeller spesialisert kompetanse. Statsforvalterne gjennomfører opplæring og kompetanseheving gjennom kurs, samlinger og faglige fora for ansatte i NAV-kontorene som jobber med økonomisk råd og veiledning. Det er utarbeidet faglig veiledningsmateriell, og etablert en landsdekkende råd- og veiledningstjeneste (en direktelinje) for økonomiske rådgivere i NAV-kontorene. Det er videreutdanningstilbud i økonomisk rådgivning. Enkelte steder er det interkommunale kompetansesentre som bistår kommunene i økonomirådgivnings- og gjeldssaker.

Det er iverksatt tiltak for å gjøre økonomisk rådgivning mer tilgjengelig. NAVs økonomi- og gjeldsrådgivningstelefon er et lavterskeltilbud og supplement til den personlige rådgivningen i NAV-kontorene. Det er utviklet en digital veiviser for økonomisk rådgivning på nav.no.

Nærmere om nasjonale forsøk og satsinger

Midler over posten benyttes også til oppfølging av en rekke nasjonale forsøk og satsinger.

Staten bidrar med en særskilt innsats i enkelte områder i storbyene som har høy konsentrasjon av levekårsutfordringer. Disse områdene preges ofte av dårlige bomiljø, trangboddhet, høy arbeidsledighet, relativt høy andel barn i fattige familier, høy andel med lav utdanning, høy innvandrerbefolkning, høy kriminalitet mv. Mange står utenfor skole-, arbeids- og samfunnsliv. Områdesatsingene skal forbedre tjenester og nærmiljøkvaliteter der behovene er størst, slik at flere blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Det er satt av 5 mill. kroner til Groruddalssatsingen over denne posten, og 4 mill. kroner til områdesatsingen i Oslo indre øst. Midlene går til kvalifisering til arbeid. Det er også avsatt 1 mill. kroner til områdesatsingen Oslo sør. Midlene videreføres i 2024.

Staten og Stavanger kommune inngikk i 2017 et langsiktig samarbeid om områderettet innsats i de nordøstlige delene av Storhaug bydel. Ett av satsingsområdene er sosialt entreprenørskap for å skape nye veier til velferd og arbeid. Det er satt av 3 mill. kroner til dette formålet. Midlene videreføres i 2024. Se nærmere omtale av områdesatsingene i Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet.

Fra 2020 til 2023 har det vært gjennomført et forsøk med programfinansiering i tolv kommuner. Programfinansieringen innebærer en sammenslåing av statlige tilskudd rettet mot barn og unge, og det ble avgitt tilskuddsmidler fra denne posten til forsøket. Formålet med programfinansiering er å gi kommunene større frihet til å disponere tilskudd tilpasset lokale behov. Aktuelle departement samarbeider om å vurdere mulig programfinansiering av eksisterende tilskudd til tiltak for barn og unge og deres familier. Dette er en del av arbeidet med tillitsreformen og et styrket helhetlig og samordnet tjenestetilbud til barn og unge. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Kunnskapsdepartementet.

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet samarbeider om gjennomføring av et pilotprosjekt med formål om å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Velferdsobligasjoner, eller effektkontrakter som det også kalles, brukes om resultatbaserte avtaler mellom flere parter, inkludert offentlige myndigheter, investorer/stiftelser og private eller ideelle tjenesteleverandører. Denne modellen har som formål å løse sosiale problemer på en ny måte.

Det er gitt tilsagn om tilskudd til dekning av deler av sluttoppgjøret til to lokale prosjekter, ett samarbeidsprosjekt mellom fire kommuner i Vestfold og Telemark og ett prosjekt i Trøndelag. Prosjektene skal vare to år fra oppstart, og er forventet avsluttet ved utgangen av 2023. Samarbeidsprosjektet i Vestfold og Telemark administreres av Larvik kommune som har inngått kontrakt med Back in the Ring, en ideell organisasjon. Ferd Sosiale Entreprenører er investor. I Trøndelag har Trondheim kommune inngått kontrakt med HOGST AS, et ideelt AS eid av Røde Kors og Trønder Energi. Trønder Energi er også investor i prosjektet. Det foreligger to rapporter fra evalueringen av pilotprosjektet. Den første rapporten inneholder en sammenstilling av kunnskap på feltet, og den andre presenterer foreløpige funn fra pilotprosjektet i Vestfold og Telemark. Evaluator vurderer dette som en interessant pilot som genererer god læring om effektkontrakter i en norsk, kommunal kontekst, men tar bl.a. opp spørsmål knyttet til forankring av modellen hos alle aktørene. Pandemien har også gitt en krevende ytre ramme for prosjektet.

Kommunene/NAV-kontorene ble i 2022 gitt mulighet til å søke om tilskudd til lokale forsøk med effektkontrakter e.l. modeller. Formålet er å prøve ut nye løsninger på sosiale problemer, stimulere til økt samarbeid mellom kommuner/NAV-kontor og sosiale entreprenører. Det er også et mål å få mer erfaring med bruk av effektkontrakter og liknende modeller for finansiering og utvikling av nye løsninger på sosiale problemer. Utforming av forsøkene skjer i tråd med lokale prioriteringer og resultatkrav settes lokalt. Midlene skal benyttes til å dekke kommunens kostnader med å utrede og inngå avtaler, samt koordinere og følge opp forsøket. I tillegg kan det søkes om egne midler for å koordinere erfaringsdeling mellom forsøkene som mottar midler. Det gis ikke tilskudd til dekning av sluttoppgjør. Det er satt av 5 mill. kroner til formålet. Det ble i 2022 tildelt tilskudd til fire NAV-kontor, og opprettet et læringsnettverk med NAV-kontorene og KS. Midlene videreføres i 2024.

For å stimulere til økt samarbeid mellom NAV-kontorene og frivillig sektor styrkes posten med 23,8 mill. kroner i 2024.

Som ledd i oppfølgingen av handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme kan midler over denne posten gå til kompetanse- og utviklingstiltak, og prosjekter knyttet til de sosiale tjenestene rettet mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Budsjettforslag 2024

Som ledd i gjennomføring av Program forebygging, foreslås 7,5 mill. kroner overført til kap. 621, post 21.

Post 63 foreslås styrket med 23,8 mill. kroner, som skal benyttes til samarbeid mellom NAV-kontor og frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører, mot en tilsvarende reduksjon under kap. 621, post 70.

For 2024 foreslås en bevilgning på 174,8 mill. kroner.

Post 70 Frivillig arbeid, kan overføres

Bevilgningen går til frivillige organisasjoner og private stiftelser som utfører arbeid for vanskeligstilte. Disse fungerer som talerør for sosialt og økonomisk vanskeligstilte og utfører likemanns- og selvhjelpsarbeid. Enkelte organisasjoner tilbyr tjenester og tiltak til målgruppen.

Over posten gis det tilskudd til Stiftelsen Kirkens Bymisjon til Samarbeidsforum mot fattigdom og drift av Batteriet Oslo, Batteriet Sør, Batteriet Vest-Norge, og Batteriet Midt-Norge. Tilskuddet til disse formålene vil utgjøre 13 450 000 kroner i 2024. Det gis også tilskudd til Stiftelsen Kirkens Bymisjon Nordland for drift av Batteriet Nord-Norge. Tilskuddet utgjør 2 200 000 kroner i 2024.

Samarbeidsforum mot fattigdom består av ti landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjoner. Representanter fra Samarbeidsforum mot fattigdom deltar på møter i Kontaktutvalget mellom regjeringen og representanter for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Det ble avholdt tre møter i Kontaktutvalget i 2022 og ett møte i 1. halvår 2023.

Batteriene er ressurssentre for frivillige organisasjoner og grupper som jobber mot fattigdom og sosial ekskludering. Batteriene skal legge til rette for at disse kan drive med interessepolitisk arbeid, bidra til økt brukermedvirkning, og styrke muligheten til organisering, likepersonsarbeid, selvhjelp og politisk påvirkningsarbeid. Batteriet Oslo er sekretariat for Samarbeidsforum mot fattigdom. Batteriene er i kontakt med et stort nettverk av organisasjoner lokalt.

Tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom

Det gis over posten tilskudd til brukerstyrte organisasjoner som arbeider mot fattigdom. Målet med tilskuddsordningen er å fremme egenorganisering, styrke organisasjonenes muligheter til å drive interessepolitisk arbeid og bidra til økt brukermedvirkning.

Tilskuddsordningen er eksternt evaluert, og det ble fastsatt nytt regelverk for tilskuddsordningen i forskrift fra 2021. Ifølge evalueringen bidrar tilskuddet til mer robuste brukerorganisasjoner, et mangfold i arbeidsmåter og målgrupper, og økt samarbeid mellom organisasjonene på fattigdomsfeltet. Tilskuddet bidrar også til aktiviteter innen egenorganisering, selvhjelp og påvirknings- og inkluderingsarbeid som oppleves som meningsfulle for målgruppen.

I 2023 er det gitt tilskudd til 12 organisasjoner. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskuddet videreføres i 2024.

Tilskudd til humanitære tiltak rettet mot EØS-borgere

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner og kommuner som tilbyr overnatting, sanitære tiltak og matutdeling til EØS-borgere som tigger i Norge i kortere eller lengre perioder. Formålet med tilskuddsordningen er å bedre humanitære forhold for EØS-borgere som kommer til Norge uten egne midler og uten rett til offentlige ytelser. Det gis tilskudd til overnattings- og sanitære tilbud, rådgivingstiltak mv. I 2023 er det fordelt tilskudd til 16 tiltak. Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilskuddet videreføres i 2024.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening

Det gis over posten tilskudd til frivillige organisasjoner som tilbyr aktivisering og arbeidstrening til personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet. Formålet med tilskuddsordningen er å stimulere til utvikling av nye tiltak og metoder for aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner. Det overordnede målet er å gi alle muligheter til å komme i arbeid, og å bedre levekårene for de vanskeligst stilte. Målgruppen er personer som står svært langt fra arbeidsmarkedet, og som i mange sammenhenger er sosialt ekskludert. Målet vil for enkelte være rehabilitering, inkludering og økt livskvalitet, mens andre vil kunne nyttiggjøre seg av mer arbeidsrettede tiltak med sikte på inkludering i arbeidslivet. Tiltakene omfatter et bredt spekter av tiltak, fra sosial trening og hverdagsmestring, til mer arbeidsrettede tiltak. Personer med rusproblemer og tidligere rusavhengige er en prioritert målgruppe.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2023 er det tildelt tilskudd til totalt 86 prosjekter, herunder 10 nye prosjekter og 76 prosjekter som videreføres. Tilskuddet videreføres i 2024.

Tilskudd til sosialt entreprenørskap

Det gis over posten tilskudd for å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap, og sosiale entreprenører som retter sin virksomhet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Formålet med tilskuddsordningen er også å bidra til at egenorganiserte som har erfart fattigdom og sosial eksklusjon stimuleres til utvikling av sosialt entreprenørskap. Målgruppen er sosialt og økonomisk vanskeligstilte som enten opplever eller står i fare for å oppleve fattigdom og sosial eksklusjon. Det er innenfor tilskuddsordningen også mulig å søke om utviklingstilskudd. Utviklingstilskuddet skal stimulere til utvikling av gode ideer og forretningsmodeller for søkere som er eller vil bli sosiale entreprenører på fattigdomsfeltet.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. I 2023 har ni aktører mottatt tilskudd gjennom ordningen. Personer med rusproblemer, tidligere innsatte og personer med innvandrer- eller flyktningbakgrunn er i målgruppen for flere av aktørene. Tilskuddet videreføres i 2024.

Tilskudd til aktivisering og arbeidstrening og tilskudd til sosialt entreprenørskap er eksternt evaluert (Proba-rapport nr. 2021-12). Ifølge evalueringen bidrar prosjektene til gode løsninger for inkludering av målgruppene, ved at det tilbys fleksible løsninger og innsatsen ofte er helhetlig. Tilbudet gjennom de frivillige organisasjonene bidrar til et mangfold i tjenestetilbudet til målgruppene og anses som viktig for å møte variasjonene i målgruppenes behov. Evaluator mener at tilskuddsordningene har en utforming som understøtter utvikling av nye tiltak og løsninger, fordi søker selv definerer løsninger ut fra overordnede mål for ordningene. Det er imidlertid en utfordring med videreføring av tiltakene og finansiell bærekraft på sikt. Evaluator peker på at det mangler et marked for salg og kjøp av tjenester, eller andre former for finansiering av denne typen tiltak, som kan erstatte tilskudd når perioden med tilskudd opphører. Departementet følger opp evalueringen for å se på hvordan tilskuddsordningene mest formålstjenlig bør innrettes framover, med sikte på ev. endringer fra tilskuddsåret 2025.

Se kap. 621, post 63 for omtale av sosialt entreprenørskap som innsatsområde i en områdesatsing i en bydel i Stavanger og i et pilotprosjekt med velferdsobligasjoner.

Budsjettforslag 2024

23,8 mill. kroner foreslås overført til kap. 621, post 63. Midlene skal benyttes til samarbeid mellom NAV-kontorene og frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører.

For 2024 foreslås en bevilgning på 108,2 mill. kroner.

Post 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.

Tilskuddsordningen skal gi økonomiske bidrag til pensjonistorganisasjoners drift og eldrepolitiske arbeid. Ordningen er regulert i en egen forskrift. Målet er økt engasjement og aktivitet på området. Målgruppen for tilskuddsordningen er landsdekkende pensjonistorganisasjoner som har som formål å fremme eldrepolitiske interesser, herunder pensjonistenes sosiale, økonomiske, helsemessige og kulturelle interesser, og styrke pensjonistenes stilling i samfunnet.

Pensjonistenes organisasjoner utrykker store ambisjoner om å være en aktør som tar ansvar for hvordan samfunnet skal utvikle seg slik at alder ikke er til hinder for gode, aktive og verdige liv. Med mål om et mer aldersvennlig samfunn og aktive eldre, er det sentralt at pensjonistenes organisasjoner i større grad får komme med innspill på utformingen av politikken på ulike områder som berører pensjonister. Det er viktig at regjeringen i de årlige møtene nyttiggjør seg av organisasjonenes kompetanse og innsikt i eldrebefolkningens behov, slik at regjeringens eldrepolitikk er forankret i pensjonistenes ønsker og behov, og at virkemidlene kan innrettes til det beste for eldres levekår og livssituasjon, samt skape mer aldersvennlige løsninger. Regjeringen har derfor i Hurdalsplattformen sagt at den vil gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjonene, og dermed mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken. Som en oppfølging av dette er det inngått en avtale med pensjonistenes og arbeidstakernes organisasjoner om at det skal avholdes fire årlige møter mellom representanter fra regjeringen og organisasjonene om de årlige statsbudsjettene, ledet av Arbeids- og inkluderingsministeren. Se nærmere omtale under mål 6.7 Gode og forutsigbare pensjoner for dagens og framtidige generasjoner.

Tilskuddsordningen til pensjonistenes organisasjoner mv. er sentral for at disse organisasjonene bl.a. skal kunne være i stand til å gi innspill til regjeringens eldrepolitikk. Det er innvilget tilskudd til åtte organisasjoner i 2023, fordelt forholdsmessig etter antall medlemmer.

Tilskuddsordningen forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Budsjettforslag 2024

For 2024 foreslås en bevilgning på 15,9 mill. kroner.

Programkategori 09.30 Arbeidsmarked

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.30 fordelt på postgrupper

Kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 77: 27 100 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeids- og velferdsetaten gir veiledning og oppfølging til jobbsøkere, kartlegger den enkeltes behov for bistand og gir informasjon om arbeidsmarkedet, jf. nærmere omtale av Arbeids- og velferdsetatens arbeidsrettede innsats under kap. 605. Dersom det er behov for mer omfattende bistand, kan Arbeids- og velferdsetaten tilby arbeidsmarkedstiltak.

Målet med de fleste arbeidsmarkedstiltakene er å styrke tiltaksdeltakernes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid. Tiltakene kan også benyttes for å avklare arbeidsevne, eller gi et meningsfullt arbeid til personer som har vanskeligheter med å få arbeid på ordinære lønns- og arbeidsbetingelser. Personer som ikke har rett til andre ytelser fra arbeids- og velferdsforvaltningen, kan få tiltakspenger ved deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

Arbeidsmarkedstiltak skal tildeles ut fra den enkeltes behov for arbeidsrettet bistand etter en individuell vurdering. De fleste som blir arbeidsledige kommer raskt i arbeid igjen uten annen bistand fra Arbeids- og velferdsetaten enn bruk av selvbetjente løsninger. For ledige vurderes derfor arbeidsmarkedstiltak vanligvis først etter en tid med jobbsøk/egenaktivitet i kombinasjon med oppfølging fra NAV-veileder. Blant alle som er arbeidsledige, vil imidlertid flere ha vært ledige lenge og ha behov for bistand som arbeidsmarkedstiltak. Selv om antallet ledige som har behov for bistand er lavere i perioder med fallende eller lav arbeidsledighet, vil andelen av de ledige med slikt behov typisk være høyere. Om lag fire av fem tiltaksplasser går til personer med nedsatt arbeidsevne, som er vurdert å ha et mer omfattende behov for bistand for å komme i arbeid enn arbeidsledige. Arbeidsmarkedstiltak er derfor et viktig virkemiddel for å øke arbeidsstyrken, på tvers av konjunkturene.

Arbeidsmarkedstiltakene arbeidsrettet rehabilitering, avklaring og oppfølging kjøpes etter regelverket for offentlige anskaffelser. Oppfølging kan også skje i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Oppfølgingstiltaket individuell jobbstøtte (IPS) skjer i samarbeid med helse- og omsorgstjenesten. Opplæring kjøpes etter regelverket for offentlige anskaffelser eller gjennomføres i det ordinære utdanningssystemet. Videre gis det for flere arbeidsmarkedstiltak direkte tilskudd til arbeidsgivere og leverandører av tjenester til enkeltpersoner. De direkte tilskuddene til arbeidsgivere for tiltakene midlertidig lønnstilskudd, varig lønnstilskudd, inkluderingstilskudd og mentor utformes og tildeles på individuelt grunnlag som kompensasjon for nedsatt produktivitet eller tilretteleggingskostnader. For tiltakene varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende trening (AFT) er tilskuddene standardiserte per tiltaksplass og tiltaksarrangørene er forhåndsgodkjent av Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeidsmarkedstiltakene er rammefinansiert, og utgiftene er fordelt på ulike poster under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak. Post 01 Driftsutgifter inneholder utgifter til Arbeids- og velferdsetatens oppfølgingstjenester i egenregi, med unntak av veiledere til ungdomsgarantien som er finansiert over kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten post 01 Driftsutgifter. Post 21 Spesielle driftsutgifter inneholder en ny finansieringsordning for å understøtte videregående opplæring. Hovedvekten av arbeidsmarkedstiltakene, samt utgifter til tiltakspenger, budsjetteres under post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Tiltaket varig tilrettelagt arbeid budsjetteres under post 77 Varig tilrettelagt arbeid. Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser budsjetteres under post 78. Post 79 inneholder utgifter til funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Rapport

Gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak

Tall fra Arbeids- og velferdsdirektoratet viser at det ble gjennomført om lag 61 000 plasser per måned i gjennomsnitt i 2022 under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkere. Sammenliknet med 2021 er det en nedgang på om lag 1 300 plasser i gjennomsnitt per måned. Totalt antall plasser i 2022 fordelte seg med om lag 13 200 plasser rettet mot ledige og 47 800 plasser til personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg kommer tiltaksplasser i varig tilrettelagt arbeid, se omtale i eget avsnitt nedenfor.

I 1. halvår 2023 ble det gjennomført i overkant av 57 000 plasser i gjennomsnitt per måned, hvorav om lag 10 600 plasser for ledige og om lag 46 400 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkere. I Revidert nasjonalbudsjett 2023 ble det vedtatt å øke bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser i Arbeids- og velferdsetaten. Økningen tilsvarer om lag 1 500 flere tiltaksplasser i gjennomsnitt per måned fra 2. halvår 2023.

De to mest brukte tiltakene i 2022 under post 76 var oppfølging og midlertidig lønnstilskudd. Disse utgjorde til sammen om lag 30 pst. av tiltaksplassene. I 2022 var det en reduksjon i bruken av midlertidig lønnstilskudd på om lag 400 plasser fra 2021. Andelen tiltaksplasser som gikk til midlertidig lønnstilskudd holdt seg imidlertid stabil på om lag 14 pst. fra 2021 til 2022. De to tiltakene som utgjorde størst andel av forbruket i kroner under post 76 i 2022 var arbeidsforberedende trening (AFT) og midlertidig lønnstilskudd, begge med andeler på rundt 21 pst. av totalt forbruk.

Formell opplæring gjennom opplæringstiltaket har vært tydeligere vektlagt de siste årene, særlig fag- og yrkesopplæring. I 2022 ble det gjennomført om lag 4 500 plasser innen fag- og yrkesopplæring på videregående skoles nivå eller høyere yrkesfaglig utdanning. Dette utgjorde om lag 8,4 pst. av tiltaksplassene under post 76 i 2022, mot 6,7 pst. i 2021.

Satsingen på oppfølgingstiltaket individuell jobbstøtte (IPS) og forsøket IPS ung er styrket de siste årene. Det innebærer at flere med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer får tilbud om samtidig helsemessig og arbeidsrettet oppfølging. Fra inngangen til 2023 til utgangen av juni måned, økte antall tiltaksplasser i IPS ung fra 820 til om lag 950. Totalt har antall plasser i IPS økt fra om lag 200 plasser i 2018 til i overkant av 3 325 plasser per august 2023.

Kvalifiseringsprogrammet retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, og som har ingen eller svært begrensede ytelser fra folketrygden. Arbeidsmarkedstiltak i statlig eller kommunal regi inngår som viktige elementer i programmet. Ved utgangen av 2022 deltok 58 pst. av deltakerne i kvalifiseringsprogrammet kun i statlige tiltak. 12 pst. av deltakerne deltok i både statlige og kommunale tiltak, mens 30 pst. deltok i kun kommunale tiltak.

Prioriterte grupper ved tildeling av tiltak i 2022 var innvandrere fra land utenfor EØS-området, unge under 30 år og langtidsledige. Blant innvandrere fra land utenfor EØS, arbeidssøkere under 30 år og langtidsarbeidssøkere17 deltok hhv. 19,5 pst., 18,1 pst. og 18,9 pst. på arbeidsmarkedstiltak i 2022, mot 14,0 pst. blant arbeidssøkere sett under ett. I gruppen personer med nedsatt arbeidsevne var andelene på tiltak for innvandrere utenfor EØS-området og unge under 30 år hhv. 24,5 pst. og 42,2 pst. i 2022, sammenlignet med 29,6 pst. for personer med nedsatt arbeidsevne samlet sett.

Varig tilrettelagt arbeid

Det ble gjennomført i overkant av 12 500 plasser i gjennomsnitt per måned i varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2022. I 1. halvår 2023 ble det gjennomført om lag 12 800 plasser i gjennomsnitt, hvorav om lag 9 400 plasser i forhåndsgodkjente virksomheter, og om lag 3 400 plasser i ordinær virksomhet.

Over tid har andelen av VTA-plassene som er i ordinær virksomhet økt gradvis. Ved utgangen av juni 2023 utgjør plasser i ordinær virksomhet rundt 27 pst. av alle plasser i VTA, mot 25 pst. i samme måned i 2022.

Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

I 2022 var det i gjennomsnitt om lag 800 personer som mottok tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser. Nivået har økt til gjennomsnittlig om lag 830 i 1. halvår 2023 og antallet er stigende. Arbeids- og utdanningsreiser kan gis til personer som er i ordinært lønnet arbeid, herunder med varig eller midlertidig lønnstilskudd, eller i arbeidsrettet utdanning.

Nordlandsforskning AS har evaluert ordningen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Evalueringen ble omtalt i fjorårets Prop. 1 S, og konkluderte med at ordningen fungerer godt. Arbeids- og utdanningsreiser ser imidlertid ut til å være lite kjent blant NAV-ansatte, brukerorganisasjonene og brukere i målgruppen som ikke allerede mottar tilskudd. NAV Innlandet, som har fått delegert ansvaret for ordningen, informerer om ordningen overfor andre enheter i Arbeids- og velferdsetaten og aktuelle brukerorganisasjoner.

Funksjonsassistanse i arbeidslivet

I 2022 var det i gjennomsnitt om lag 320 personer som mottok tiltaket funksjonsassistanse i arbeidslivet. Gjennomsnittlig antall mottakere var noe høyere i 1. halvår 2023.

Utvikling, kvalitet, resultater

For å bedre bruken av arbeidsmarkedstiltakene, er det sentralt å videreutvikle kunnskapen om hva som er god tiltaksbruk. Arbeids- og velferdsdirektoratet formidler resultater av evalueringer og analyser av arbeidsmarkedstiltak til veilederne i NAV-kontoret, slik at denne kunnskapen kan benyttes ved valg av tiltak. Arbeids- og velferdsetaten stiller krav til kvalitet og resultater av arbeidsmarkedstiltakene, og følger opp dette overfor tiltaksleverandørene.

Arbeidsmarkedstiltak kan ha en rekke ulike effekter på individnivå og på arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedstiltak har heller ikke bare direkte virkninger for deltakerne, men kan også påvirke andre arbeidssøkere og arbeidsmarkedets funksjonsmåte mer generelt. Sysselsettingsutvalget har i NOU 2021: 2 påpekt at det er mangelfull kunnskap om gjennomføring og effekter av arbeidsmarkedstiltak. Arbeids- og inkluderingsdepartementet jobber sammen med Arbeids- og velferdsdirektoratet om å utvikle denne kunnskapen. Det er bl.a. igangsatt en overordnet evaluering av effekter av arbeidsmarkedstiltak høsten 2022, og Oslo Economics og Frischsenteret er tildelt oppdraget. Sluttrapport vil etter planen foreligge våren 2024.

Det er også igangsatt en større områdegjennomgang om arbeidsmarkedstiltak. Formålet med områdegjennomgangen er å oppnå raskere og mer stabil tilknytning til arbeidslivet for flere gjennom mer effektiv og kunnskapsbasert bruk av arbeidsmarkedstiltak. Gjennomgangen gjennomføres av Oslo Economics, Proba samfunnsanalyse og Frischsenteret. Områdegjennomgangen skal gi systematisert kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt for ulike brukergrupper og identifisere forslag til hvordan arbeids- og velferdsforvaltningen kan ta i bruk og utvikle denne kunnskapen i møte med brukerne. Gjennomgangen vil pågå til utgangen av 2023.

Det er fastsatt en ny forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi. Endringene innebærer at reglene for oppfølgingstiltaket arbeid med støtte presiseres, og at personkretsen utvides til å omfatte personer som deltar i fag- og yrkesopplæring som opplæringstiltak etter tiltaksforskriften. I tillegg forlenges varigheten på tiltaket for denne målgruppen. Oppfølgingstiltaket individuell jobbstøtte omtales mer utfyllende, og forsøksordningen IPS ung reguleres. Det åpnes for at varigheten for deltakere i IPS ung som er under opplæring eller utdanning kan forlenges. Det er også forskriftsfestet en ny ungdomsgaranti som skal sikre at unge mellom 16 og 30 år, som trenger arbeidsrettet bistand for å komme i ordinært arbeid, får tidlig innsats, tett og individuelt tilpasset oppfølging så lenge det er nødvendig.

For å sikre varierte og individuelt tilpassede arbeidsrettede tjenester til brukerne, legges det til rette for at mindre og nye aktører skal kunne levere ulike tiltak og tjenester til arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet har videreført tiltakene i strategien for økt innovasjon og bedre tjenester på arbeids- og velferdsfeltet, jf. også omtalen under programkategori 09.20 Tiltak for bedre levekår mv. Arbeids- og velferdsdirektoratet startet høsten 2021 opp en utprøving av mer innovative anskaffelsesmetoder av arbeidsmarkedstiltak for å hindre utenforskap blant unge, og inviterte ideelle aktører, oppstartsbedrifter og andre til å bli med i konkurransen om å videreutvikle avklaringstiltaket. Direktoratet har så langt erfart at det er nyttig å ha dialog med leverandørmarkedet i forkant av en anskaffelse, og at mer åpne kravspesifikasjoner kan åpne for nye løsninger og tilnærminger. Flere av tilbudene fra ideelle virksomheter og sosiale entreprenører nådde imidlertid ikke opp i konkurransen. Ifølge direktoratet er årsaken at de tilbudte løsningene ikke var tilstrekkelige sett i forhold til krav som må stilles til et avklaringstiltak. Piloteringen av mer innovative anskaffelser har likevel gitt nyttige erfaringer om muligheter og utfordringer mindre aktører har som potensielle tiltaksarrangører. Arbeids- og velferdsetaten vil fortsette å vurdere innovative anskaffelser i situasjoner hvor det kan være hensiktsmessig.

Deltakelse i tiltak skal øke sjansen for å komme i arbeid, men mange andre faktorer påvirker også hvor mange som får arbeid etter tiltak. Sammensetningen av deltakerne på de ulike tiltakene og jobbmulighetene i arbeidsmarkedet er viktige i så måte. For enkelte brukere kan arbeidsmarkedstiltaket være et steg mot arbeidsmarkedsdeltakelse på lengre sikt, f.eks. ved å ha overgang til utdanning, eventuelt til andre tiltak, som mål. Statistikken er ikke justert for slike forhold.

Arbeids- og velferdsdirektoratet publiserer statistikk om arbeidssituasjonen for ledige og personer med nedsatt arbeidsevne seks måneder etter avgang fra arbeidsmarkedstiltak. Statistikken omfatter personer i alderen 16–66 år.18 For ledige med avgang fra arbeidsmarkedstiltakene i 2021 var status for overgang til arbeid eller arbeid kombinert med offentlige ytelser seks måneder etter avgang 83 pst. for midlertidig lønnstilskudd, 67 pst. for oppfølgingstiltaket og 63 pst. for arbeidstrening. For personer med nedsatt arbeidsevne var overgangen til arbeid eller arbeid kombinert med ytelser 76 pst. for midlertidig lønnstilskudd, 52 pst. for oppfølgingstiltaket og 44 pst. for arbeidstrening. For personer med nedsatt arbeidsevne kombinerte flertallet arbeidsforholdet med mottak av offentlige stønader. For ledige er flertallet i arbeid uten å motta offentlige ytelser.

Oslo Economics og Frischsenteret har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeidet en anbefaling om hvordan Arbeids- og velferdsetaten bedre kan måle om man lykkes med å få arbeidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne i arbeid. Se nærmere omtale under programkategori 09.10 Administrasjon av arbeids- og velferdspolitikken.

Gjennomføring av forsøk

Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført et randomisert forsøk med resultatbasert finansiering av oppfølging (REFINO) i fem fylker fra 2018 til 2022. Proba Samfunnsanalyse og Institutt for samfunnsforskning (ISF) har evaluert effekter av forsøket. Formålet var å undersøke om en slik ordning, med sterkere økonomiske insentiver for tiltaksleverandørene, ville føre til bedre resultater for deltakerne i form av økt overgang til jobb og jobbfastholdelse. Evalueringen fant ingen slike effekter av den valgte forsøksmodellen.

Arbeids- og velferdsetaten har gjennomført et samarbeidsprosjekt med hovedorganisasjonene i arbeidslivet fra 2019 til 2022 for å fremme inkludering i arbeidslivet. Prosjektet «Vi inkluderer» skulle bidra til at flere utenfor arbeidslivet kom i lønnet arbeid gjennom tettere og bedre samarbeid mellom virksomheter, Arbeids- og velferdsetaten og tiltaksleverandører. Prosjektet foregikk i Trøndelag, Vestland og Oslo. Proba Samfunnsanalyse har gjennomført en evaluering av prosjektet, hvor formålet har vært å vurdere hvilke elementer i «Vi inkluderer» som bør videreføres til andre fylker (Proba samfunnsanalyse Rapport 2023-12). Proba finner at det viktigste for arbeidsgiverne er å ha én kontaktperson som er godt kjent med virksomhetens behov. Det anbefales at samarbeidet med tiltaksarrangører og partene i arbeidslivet videreføres, men tilpasses behovene lokalt. Arbeids- og velferdsdirektoratet tar med anbefalingene i den videre utviklingen av hvordan dette arbeidet organiseres i Arbeids- og velferdsetaten.

Det ble i oktober 2021 igangsatt et ettårig forsøk med avklaring og arbeidsutprøving på skip. Hensikten med forsøket er å rekruttere unge brukere som enten har vært vanskelig å motivere for andre tiltak, eller der tradisjonelle avklarings- og arbeidstreningstiltak ikke har gitt tilstrekkelig effekt. For å legge til rette for at det skal være mulig å seile i internasjonalt farvann, er det gitt en midlertidig forskrift som åpner for at tiltaket kan anvendes utenfor landets grenser. Forsøket gjennomføres i NAV Oslo, men inkluderer også deltakere fra andre fylker. Den midlertidige forskriften ble først forlenget med seks måneder grunnet lite erfaringsgrunnlag. Forskriften er ytterligere forlenget med ett år, fram til 30. april 2024. Arbeids- og velferdsetaten vil kartlegge erfaringer med forsøket.

Budsjettforslag 2024

Det er fortsatt mange ledige stillinger i arbeidsmarkedet. Samtidig er det mange som trenger bistand for å komme i arbeid og som vil bedre sine jobbmuligheter gjennom deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Antall registrerte ledige og antall personer med nedsatt arbeidsevne har økt det siste året og det forventes ingen nedgang i 2024. Bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser i etaten, ble styrket med 140 mill. kroner for andre halvår 2023 i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2023. Videre ble bevilgningen til funksjonsassistanse i arbeidslivet styrket med om lag 18 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak, inkludert personellressurser i etaten, styrkes med i underkant av 238 mill. kroner i 2024 sammenliknet med Saldert budsjett 2023. Det gir grunnlag for å videreføre om lag samme nivå på bevilgningen som i annet halvår 2023. Bevilgningen til tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser og funksjonsassistanse i arbeidslivet styrkes med knapt 37 mill. kroner i 2024 sammenliknet med Saldert budsjett 2023.

Varig tilrettelagt arbeid, inkl. personellressurser i etaten, foreslås styrket med 82,4 mill. kroner sammenliknet med Saldert budsjett 2023.

Beregningsteknisk tilsvarer foreslått bevilgning under kap. 634, post 01 Driftsutgifter og post 76 Tiltak for arbeidssøkere et samlet tiltaksnivå på om lag 60 100 plasser i 2024. Det er 3 100 flere tiltaksplasser enn beregnet nivå for 2. halvår 2023. Økningen skyldes en vridning mot flere tiltak i egenregi og at hver veileder i egenregi følger opp flere tiltaksdeltakere enn tidligere anslag.

Valg av tiltakstyper avhenger av hva som er mest hensiktsmessig for den enkelte. Prisene på ulike tiltak varierer. I tillegg kan sammensetningen av arbeidssøkerne og deres behov vise seg å avvike fra det som er lagt til grunn for årets budsjett. Det realiserte tiltaksnivået vil derfor kunne avvike fra det som beregningsteknisk er lagt til grunn for bevilgningen.

Ytterligere om lag 13 200 plasser finansieres under kap. 634, post 77.

Budsjettforslaget omtales nærmere nedenfor under de enkelte postene.

Post 01 Driftsutgifter

Oppfølgingstjenester i Arbeids- og velferdsetatens egenregi omfatter arbeid med støtte (utvidet oppfølging) og individuell jobbstøtte, og er hjemlet i en egen, ny forskrift i 2023; forskrift om oppfølgingstiltak i Arbeids- og velferdsetatens egenregi.

Oppfølgingen utføres av en jobbspesialist. I forbindelse med individuell jobbstøtte er det samarbeid mellom jobbspesialisten og helsetjenesten for å bistå personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblemer ut i arbeid.

I 2021 ble det iverksatt forsøk med IPS ung for personer under 30 år med psykiske lidelser og/eller rusproblemer. Målet er at flere i målgruppen får arbeidsrettet oppfølging i kombinasjon med behandling fra helsetjenesten, gjennomfører utdanning og kommer over i ordinært arbeid.

Arbeids- og velferdsetatens innsats i form av arbeid med støtte og individuell jobbstøtte under kap. 634, post 01 inngår i det samlede tiltaksnivået, jf. omtale ovenfor.

For 2024 foreslås en bevilgning på 587 mill. kroner.

Forslaget til bevilgning gir grunnlag for å styrke innsatsen med individuell jobbstøtte. Det skal bidra til at flere med psykiske lidelser og/eller rusproblemer får tilbud om oppfølging og kan delta i arbeidslivet. Videre vil forslaget til bevilgning også gi grunnlag for at arbeid med støtte (utvidet oppfølging) i Arbeid- og velferdsetatens egenregi kan tilbys på flere NAV-kontor.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 01 Driftsutgifter til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere for å sikre fleksibilitet, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Forsøk med tilrettelagt videregående opplæring, kan overføres

Posten omfatter midler til forsøk med en tilskuddsordning som skal understøtte tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for Arbeids- og velferdsetatens brukere. Forsøket ble startet opp i 2023 og har en ramme på fem år.

Mange arbeidssøkere som er i kontakt med Arbeids- og velferdsetaten, har ikke fullført videregående opplæring. Disse har økt risiko for å bli stående utenfor arbeidslivet. Formålet med forsøksmidlene er å stimulere til et utvidet, lokalt samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og fylkeskommunen om gjennomføring av fag- og yrkesopplæring som er bedre tilpasset Arbeids- og velferdsetatens brukere, og som inkluderer både Arbeids- og velferdsetatens og fylkeskommunens virkemidler.

Midlene skal bidra til å dekke tjenester som kommer i tillegg til det som vanligvis inngår i ordinære skoleløp i videregående opplæring, men som mange arbeidssøkere trenger for å kunne fullføre opplæringen. Eksempler kan være avklaring og karriereveiledning, realkompetansevurdering, tilpasninger i selve opplæringstilbudet, nødvendig norskopplæring og tettere oppfølging gjennom skole- og læringsløpet. I utlysningen av midler i 2023 er samarbeid om karriereveiledning spesielt trukket fram, men ulike tjenester kan vektlegges gjennom forsøksperioden. Forsøksmidlene skal videre kunne dekke administrative kostnader ved tverrsektorielt samarbeid. Forsøket evalueres.

For 2024 foreslås en bevilgning på 50 mill. kroner under kap. 634, post 21. Det er en økning på 25 mill. kroner fra oppstartsåret 2023.

Post 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres

De fleste tiltakene beskrevet i boks 6.1 finansieres over kap. 634, post 76.

Arbeids- og velferdsetaten skal benytte tiltaksbevilgningen best mulig ut fra situasjonen i arbeidsmarkedet og den enkeltes behov. Noen grupper kan være særlig utsatte i arbeidsmarkedet, som unge, personer som har vært lenge ledige og innvandrere fra land utenfor EØS-området. Sistnevnte gruppe inkluderer også et økende antall ukrainske flyktninger. Disse gruppene er prioriterte for deltakelse i arbeidsmarkedstiltak.

For 2024 foreslås en bevilgning på 7 763,8 mill. kroner under kap. 634, post 76.

Innenfor bevilgningen foreslår regjeringen at det gis barnetillegg til begge foreldre som mottar tiltakspenger, tilsvarende som for mottakere av dagpenger. I dag følger det av § 3 i tiltakspengeforskriften at dersom begge foreldre deltar på tiltak, gis barnetillegget til kun én av foreldrene. En endring av tiltakspengeforskriften vil forenkle saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten, fordi det ikke lenger må sjekkes om den andre forelderen mottar tiltakspenger. Det legger til rette for økt digitalisering.

Barnetillegget til tiltakspenger ble oppjustert til 53 kroner per dag for hvert barn under 16 år som tiltaksdeltakeren forsørger fra 1. juli 2023. For 2024 foreslås det en nominell videreføring av barnetillegget. Det er beregnet at dette vil gi en innsparing under kap. 634, post 76 på 3 mill. kroner i 2024.

I tillegg til bevilgningen i 2024 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 2 939 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2024, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2025, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2024/2025.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakter:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 01 til kap. 634, post 76

Det vises til omtale under kap. 634, post 01 Driftsutgifter.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Det vises til omtale under kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Det vises til omtale under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid.

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 78

Det vises til omtale under kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser.

Post 77 Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er et tiltak for personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging. Tiltaket tilbyr tilrettelagte arbeidsplasser i forhåndsgodkjente eller ordinære virksomheter. Tiltaket finansieres gjennom tilskudd etter faste satser.

For 2024 foreslås en bevilgning på 2 072 mill. kroner.

Regjeringens forslag om å styrke bevilgningen til VTA gir rom for å opprette om lag 500 nye plasser i VTA i 2024. Det er her lagt til grunn at 40 pst. av de nye plassene etableres i ordinær virksomhet og 60 pst. i forhåndsgodkjent virksomhet.

I tillegg er det beregningsteknisk lagt til grunn at det vil bli gjennomført ytterligere 150 flere plasser i 2024 som følge av en annen beregningsteknisk fordeling mellom forhåndsgodkjente og ordinære virksomheter enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2023. Samlet gir det rom for å gjennomføre om lag 13 200 plasser i VTA i 2024, en økning på 650 plasser sammenliknet med Saldert budsjett 2023.

Prisen per tiltaksplass varierer mellom VTA i forhåndsgodkjente virksomheter og VTA i ordinære virksomheter. Fleksibiliteten Arbeids- og velferdsetaten har til å gjennomføre plassene i forhåndsgodkjente virksomheter eller ordinære virksomheter, gjør at det gjennomførte nivået kan avvike noe fra det tiltaksnivået som beregningsteknisk ligger til grunn for bevilgningen.

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 605 av 18. april 2022 bedt regjeringen legge fram en langsiktig og forpliktende opptrappingsplan for VTA i forbindelse med statsbudsjettet for 2024, for hvordan en skal sikre et betydelig løft for flere VTA-plasser. Se omtale i proposisjonens del I, punkt 4 Oppmodingsvedtak.

I tillegg til bevilgningen i 2024 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 1 120 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til tiltaksplasser som gjennomføres i 2024, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2025, og til opprettholdelse av tiltaksaktiviteten over årsskiftet 2024/2025.

For å sikre nødvendig fleksibilitet og god ressursutnyttelse i gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltakene, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 77 til kap. 634, post 76

Regjeringen foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser

Arbeids- og utdanningsreiser skal bidra til at personer med forflyttingsvansker pga. nedsatt funksjonsevne kan være i ordinært arbeid eller gjennomføre arbeidsrettet utdanning. Tilskuddet kan gis til personer som er i ordinært arbeid eller som gjennomfører arbeidsrettet utdanning for å skaffe seg eller beholde ordinært arbeid.

Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser med 6 mill. kroner i 2024. Styrkingen skal bidra til å integrere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidsmarkedet. For 2024 foreslås en bevilgning på 90,7 mill. kroner.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av ordningen med arbeids- og utdanningsreiser, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 78

Regjeringen foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 78 Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 78, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet

Funksjonsassistanse kan gis til yrkesaktive personer som har omfattende fysiske funksjonsnedsettelser, og til blinde og sterkt svaksynte. Funksjonsassistanse må være nødvendig for at deltakeren skal kunne være i ordinært lønnet arbeid. Ordningen innebærer en lønnet assistent som bistår den enkelte med hjelp til praktiske formål i arbeidssituasjonen. Assistenten skal ikke utføre arbeidstakerens ordinære arbeidsoppgaver.

Bevilgningen under post 79 ble økt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023, bl.a. for å gi rom for et økt antall mottakere. Det er viktig å gi rom for nye mottakere også i 2024. Regjeringen foreslår derfor å styrke bevilgningen for 2024 med 30,7 mill. kroner.

For 2024 foreslås en bevilgning på 119,1 mill. kroner.

I tillegg til bevilgningen i 2024 kommer behovet for tilsagnsfullmakter på 62,7 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Disse tilsagnsfullmaktene er knyttet til funksjonsassistanse som gjennomføres i 2024, men hvor kostnadene kommer til utbetaling i 2025, og til opprettholdelse av aktiviteten over årsskiftet 2024/2025.

For å sikre nødvendig fleksibilitet i gjennomføringen av funksjonsassistanse i arbeidslivet, foreslås følgende omdisponeringsfullmakt:

Fullmakt til å omdisponere midler fra kap. 634, post 76 til kap. 634, post 79

Regjeringen foreslår at Arbeids- og inkluderingsdepartementet gis fullmakt til å omdisponere et beløp fra kap. 634, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet på inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 79, jf. forslag til romertallsvedtak.

Kap. 3634 Arbeidsmarkedstiltak

Budsjettforslag 2024

Post 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak

Inntektene under post 85 kommer fra innfordringer av feilutbetalinger til tiltaksarrangører og enkelte tiltaksdeltakere.

For 2024 foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.

Kap. 635 Ventelønn

Hovedtrekk ved regelverket

Ventelønnsordningen ga tjenestemenn som ble sagt opp uten egen skyld rett til ventelønn dersom bestemte vilkår var oppfylt. Virksomhetene måtte selv dekke ventelønnskostnadene gjennom refusjonsplikt. Arbeids- og velferdsetaten beregner og utbetaler ventelønn.

Ventelønnsordningen fases ut med virkning fra 1. mars 2016. Personer som før dette tidspunktet hadde fått utløst retten til ventelønn, vil fortsatt ha disse rettighetene i samsvar med tidligere regelverk.

Rapport

Det har de siste årene vært en betydelig nedgang i antall mottakere av ventelønn. Fra 2021 til 2022 ble gjennomsnittlig antall mottakere gjennom året redusert fra 14 til 11 personer. Utbetalingene ble redusert fra om lag 3,5 mill. kroner i 2021 til om lag 2,3 mill. kroner i 2022. De fleste mottakerne går ut den maksimale stønadsperioden, oftest til fylte 67 år. Et fåtall går over på AFP eller uførepensjon, eller til arbeid. Nåværende ventelønnsmottakere er alle 60 år eller eldre. Ved utgangen av 1. halvår 2023 var det 12 personer med rett til ventelønn, men kun 8 personer som mottok utbetaling fra ventelønnsordningen. Det er refusjonskrav for alle dagens mottakere.

Budsjettforslag 2024

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

For 2024 foreslås en bevilgning på 1,4 mill. kroner.

Kap. 3635 Ventelønn mv.

Budsjettforslag 2024

Post 01 Refusjon statlig virksomhet mv.

Under posten føres refusjonspliktige inntekter fra statlige arbeidsgivere.

For 2024 foreslås en bevilgning på 1,4 mill. kroner.

Programkategori 09.40 Arbeidsmiljø og sikkerhet

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.40 fordelt på postgrupper

Ansvarsområdet

Arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk landbasert arbeidsliv. Arbeidsmiljø- og sikkerhetsmyndighetene har ansvaret for forvaltning av arbeidsmiljøloven, med tilhørende forskrifter, og arbeidstvistlovgivningen. Forvaltningsansvaret inkluderer også bl.a. regelverk for medbestemmelse i selskapslovgivningen, ferieloven og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister. Departementet har på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet etatsstyringsansvar for Arbeidstilsynet (kap. 640), Statens arbeidsmiljøinstitutt (kap. 643), og administrativt ansvar for Riksmekleren (kap. 648) og Arbeidsretten (kap. 648).

Målbildet på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet omfatter bl.a. tilknytningsformer, forebyggende arbeidsmiljøarbeid og innsatsen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, jf. også omtalen under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Myndighetenes hovedstrategi for å nå målene er å støtte opp under arbeidsgiveransvaret, og bidra til at virksomhetene driver systematisk og forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid og sørger for lovlige arbeidsforhold. Dette er i samsvar med arbeidsmiljølovens krav om at det er arbeidsgiver selv som skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Fra 1. juli 2023 er ansvaret for arbeidsmiljø- og sikkerhet på norsk kontinentalsokkel, herunder ansvar for forvaltning av enkeltbestemmelser i petroleumsloven, havenergilova, havbunnsmineralloven og lov om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster, med tilhørende HMS-forskriftsverk, overført fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet til Olje- og energidepartementet. Med dette er også etatsstyringsansvaret for Petroleumstilsynet (Havindustritilsynet fra 1. januar, 2024, kap. 642) overført til Olje- og energidepartementet fra samme tidspunkt, jf. revidert nasjonalbudsjett for 2023. Overføringen får budsjettmessig helårseffekt for 2024.

Strategiske virkemidler

Tilsyn, veiledning, informasjon og myndighetssamarbeid

Arbeidstilsynet prioriterer hvilke bransjer og virksomheter innsatsen bør rettes mot basert på kunnskap om risiko og utbredelse. Valg av virkemidler tar utgangspunkt i forholdene i den aktuelle bransjen, virksomhetenes utfordringer og tilsynets kunnskap om hva som vil bidra til mest effektiv påvirkning.

Kunnskapsformidling gjennom veiledning og informasjon er viktige virkemidler for å bidra til at virksomhetene har tilstrekkelig kunnskap for å kunne arbeide forebyggende med HMS.

Samtidig er det viktig at myndighetene følger opp brudd på regelverket med tilsyn og kontroll. I forbindelse med tilsyn i enkeltvirksomheter kan Arbeidstilsynet benytte ulike reaksjoner dersom det avdekkes regelverksbrudd. Arbeidstilsynet er en forebyggende etat, hvor pålegg om å rette opp i forhold for på den måten å bidra til forbedringsarbeid i virksomhetene er sentralt. Regjeringen legger samtidig vekt på at det skal benyttes strenge reaksjonsmidler som tvangsmulkt og overtredelsesgebyr når det er behov for det, og at reaksjonene må stå i forhold til alvorlighetsgrad og vesentlighet.

I kampen mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet rettes innsatsen bl.a. mot aktuelle aktører basert på kunnskap fra de samarbeidende etatene, jf. punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv. Arbeidstilsynet har et særskilt samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, politiet og Skatteetaten for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. I slike saker kan det forekomme brudd på flere regler innenfor ulike etaters ansvarsområde. Da er det nødvendig at etatene ser sine ulike virkemidler og sanksjoner i sammenheng og benytter de reaksjonsformer som er best egnet til å begrense eller stanse de kriminelle aktørene. Slikt myndighetssamarbeid bidrar til bedre resultatoppnåelse enn det etatene kan oppnå hver for seg med egne virkemidler. Regjeringen viderefører det tverretatlige a-krimsamarbeidet, og vektlegger også på øvrige områder et godt myndighetssamarbeid.

Regelverksutvikling

Regelverket på arbeidsretts-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet skal bidra til god HMS-tilstand og gode arbeidsforhold i virksomhetene, uten sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Regelverket skal være brukervennlig og tilgjengelig, og det er også en målsetting at det er stabilt og forutsigbart. Samtidig må regelverket håndtere arbeidslivets stadige endringer og utfordringer. I tråd med EØS-avtalen gjennomfører Norge bl.a. EUs direktiver om arbeidsrett og arbeidsmiljø. Både rettspraksis og regelverksendringer i EU påvirker behovet for regelverksutvikling på feltet.

Kunnskapsutvikling

Det er store og sammensatte kunnskapsbehov knyttet til områdene arbeidsrett, arbeidsmiljø, arbeidshelse og sikkerhet. Oppdatert kunnskap om risikoforhold og årsakssammenhenger mellom arbeid og helse er avgjørende både for at virksomhetene og partene i arbeidslivet skal kunne følge opp sitt ansvar for å forebygge helseskader og ivareta arbeidstakerne, og for at myndighetene skal kunne følge opp sitt ansvar og sine oppgaver.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet ivaretar sitt overordnede sektoransvar for forskning på området arbeidsvilkår, arbeidsrett, arbeidsmiljø og sikkerhet gjennom tre sentrale strategiske virkemidler: Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI, kap. 643), relevante forskningsprogrammer i Norges forskningsråd (kap. 601), samt gjennom målrettede FoU-oppdrag knyttet til departementets forskningsbehov i forbindelse med politikkutforming og forvaltning (kap. 601).

Partssamarbeid

Den norske arbeidslivsmodellen, med bl.a. et utstrakt partssamarbeid, er en av forutsetningene for de gode resultatene som er oppnådd med et velfungerende arbeidsliv, et godt arbeidsmiljø, lav arbeidsledighet sammenlignet med andre europeiske land og høy yrkesdeltagelse.

Regjeringen vil legge til rette for et organisert arbeidsliv med høy organisasjonsgrad og et velfungerende trepartssamarbeid. Partssamarbeidet er ett av flere virkemidler i arbeidet for et seriøst arbeidsliv uten sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kap. 640 Arbeidstilsynet

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 01: 17 745 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidstilsynet skal legge premisser for og følge opp at virksomhetene holder et høyt nivå med hensyn til helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Arbeidstilsynet skal, på et faglig og selvstendig grunnlag, følge opp at virksomhetene ivaretar sitt ansvar etter arbeidsmiljølovgivningen, allmenngjøringslovgivningen og øvrig relevant regelverk som er tillagt Arbeidstilsynets myndighet.

Det foreslås at Arbeidstilsynet fra 2024 styrkes med 5 mill. kroner til økt kapasitet og kompetanse. Forslaget innebærer styrket tilsynsoppfølging og kontroll. Det foreslås videre en styrking av det etablerte a-krimsamarbeidet i Innlandet med 15 mill. kroner, hvorav Arbeidstilsynet foreslås styrket med 3,75 mill. kroner, jf. del I punkt 2.2 Satsingar og hovudprioriteringar.

Arbeidstilsynets tilsynsmyndighet omfatter mer enn 250 000 virksomheter i det landbaserte arbeidslivet. Etatens utadrettede aktivitet er kunnskaps- og risikobasert. Dette innebærer at Arbeidstilsynets innsats rettes mot næringer, yrker og virksomheter der det er størst risiko for arbeidsrelaterte helsebelastninger, useriøsitet og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven.

Arbeidstilsynet er også sekretariat for Rikslønnsnemnda, Tariffnemnda og Tvisteløsningsnemnda, som er egne forvaltningsorgan.

Arbeidstilsynet består av et direktorat og det lokale arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet disponerte i 2022 om lag 714 årsverk, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapportering, strategier og tiltak for 2024

Arbeidstilsynets innsats bidrar både til at det forebyggende arbeidet i virksomhetene bedres, at virksomhetene sørger for forsvarlige arbeidsforhold, og at flere kriminelle aktører avdekkes og stanses eller får redusert sitt handlingsrom. Dette vil kunne bidra til målet om et sikkert og seriøst arbeidsliv, herunder bidra til å hindre frafall og gi økt inkludering, og slik også bidra til målet om å redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet.

Arbeidstilsynet har ulike virkemidler til rådighet i sin oppfølging av virksomheter. Gjennom tilsyn kontrollerer Arbeidstilsynet at virksomheter overholder bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og gir reaksjoner ved manglende etterlevelse. Gjennom veiledning formidler etaten kunnskap om tilstanden i arbeidslivet, om eksponeringer og helseutfall og gir informasjon om hvordan regelverket skal forstås og etterleves. Arbeidstilsynet har også et forpliktende strategisk og operativt samarbeid med andre myndigheter, og samhandler med partene i arbeidslivet og bransjeorganisasjoner. I tillegg samarbeider de med arbeidsmiljømyndigheter i andre land. Arbeidstilsynet har i tillegg ansvar for en rekke løpende forvaltningsoppgaver som er rettet mot særegne arbeidsmiljømessige risikoforhold slik som godkjenning av søknader, mottak og behandling av meldinger mv. Arbeidstilsynet bidrar også til å videreutvikle arbeidsmiljø- og HMS-regelverket, slik at regelverket er i tråd med kjente risikoforhold i arbeidslivet.

Arbeidstilsynet jobber stadig for å være aktiv, synlig og til stede i arbeidslivet og følger opp bransjer og virksomheter der utfordringene er størst. Etaten benytter virkemidler som gir størst mulig forventet effekt. Gjennom streng reaksjonsbruk vil innsatsen bidra til økt etterlevelse hos virksomheter som bryter regelverket. Arbeidstilsynet utvikler kunnskap og metoder for å målrette og bli mer treffsikker i bruken av virkemidlene sine.

Innsats for bedre forebyggende arbeid i virksomhetene

I deler av arbeidslivet er det virksomheter som ikke i tilstrekkelig grad arbeider systematisk og forebyggende med kjente og til dels alvorlige arbeidsmiljøutfordringer. Primærnæringene, helse og sosial, bygg og anlegg, industri, transport og overnatting/servering er eksempler på næringer med høy forekomst av ulike arbeidsmiljøeksponeringer.19 Arbeidstilsynet erfarer at særlig små virksomheter kan ha mangelfulle risikovurderinger, og utfordringene varierer både mellom yrker og bransjer og fra arbeidsplass til arbeidsplass. Arbeidstilsynet har et tett samarbeid med STAMI for å sikre oppdatert og kunnskapsbasert tilstandsvurdering og risikobilde. Arbeidstilsynets valg av virkemidler avhenger bl.a. av hva som er arbeidsmiljøutfordringene i virksomheten, deres omfang, kompleksitet og alvorlighet, samt kunnskap, motivasjon og ressurser til forbedring hos virksomhetene.

Arbeidsmiljø handler om arbeidets innhold og hvordan virksomhetene organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet på den enkelte arbeidsplass. Forebygging er et langsiktig og kontinuerlig arbeid, hvor bl.a. arbeidsgiveres og arbeidstakeres kunnskap og samarbeid om systematisk forebyggende arbeid er viktige faktorer for å lykkes. Arbeidstilsynet vil i samarbeid med STAMI, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet (Havindustritilsynet fra 1. januar 2024) arbeide videre med arbeidsmiljøsatsingen. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Arbeidstilsynet har de siste årene utviklet flere digitale verktøy som virksomhetene kan ta i bruk for å få hjelp i det systematiske forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, slik som Risikohjelpen, Arbeidsmiljøguiden og Arbeidsmiljøhjelpen.

Arbeidstilsynet skal også bidra til en mer målrettet, treffsikker og enklere bedriftshelsetjeneste.

Innsats mot sosial dumping og useriøsitet

Arbeidstilsynet følger opp at virksomhetene ivaretar arbeidstakernes krav til lønns- og arbeidsvilkår og sikkerhet, spesielt i næringer med høy andel utenlandske arbeidstakere og i næringer med allmenngjort lønn. Arbeidstilsynet følger også opp at virksomhetene ivaretar ansvaret sitt for å etterleve vilkårene for innleie. Arbeidstilsynet vil i tillegg forvalte og følge opp ny godkjenningsordning for bemanningsforetak.

Arbeidstilsynet benytter ulike virkemidler for å bidra til at virksomhetene har seriøse og anstendige arbeidsvilkår. I dette inngår bl.a. tilsyn, veiledning om rettigheter og plikter i arbeidsforhold, bl.a. gjennom Servicesentrene for utenlandske arbeidstakere (SUA), samt målrettede informasjonstiltak og kampanjer rettet mot utenlandsk arbeidskraft. Arbeidstilsynet forvalter flere godkjenningsordninger og registre som bidrar til økt seriøsitet. Dette omfatter bl.a. godkjenning av renholdsvirksomheter og registrering av, og fra 1. januar 2024 godkjenningsordning for, bemanningsforetak. Disse skal bidra til at virksomheter som tilbyr renholdstjenester eller driver med utleie av arbeidskraft ivaretar krav til seriøse lønns- og arbeidsvilkår for sine arbeidstakere, og at det blir enklere for kjøpere av renholdstjenester og innleiere å velge seriøse leverandører.

Allmenngjøringsordningen bidrar til å hindre sosial dumping og konkurransevridning. Tilsyn og reaksjoner forsterker denne effekten, gjennom at oppdagelsesrisikoen for brudd på regelverket er til stede. Arbeidstilsynet har i 2022 økt tilsynsaktiviteten med allmenngjøring fra 2021, og samtidig videreført kampanjeaktivitet for å spre kunnskap om regelverket til utenlandske arbeidstakere på deres eget språk.

I treparts bransjeprogrammer for transport, renhold, uteliv og bil har Arbeidstilsynet, sammen med partene i arbeidslivet, gjennomført flere veilednings- og informasjonstiltak for å øke kunnskapen om arbeidsmiljøutfordringer og forebygge useriøsitet i disse bransjene. Se også omtale av treparts bransjeprogrammer under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Innsats mot arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet er fortsatt en utfordring i deler av arbeidslivet og innsatsen krever et bredt samarbeid mellom ulike myndigheter.

Arbeidstilsynet samarbeider med politiet, Skatteetaten og Arbeids- og velferdsetaten bl.a. i a-krimsentrene. Samarbeidet er viktig for å bygge felles kunnskap som grunnlag for å prioritere innsatsen, avdekke kriminelle aktører og nettverk, gjennomføre kontroller og aksjoner, og for å kunne følge opp virksomheter og aktører med et bredt sett av virkemidler og sanksjoner. Det tverretatlige samarbeidet mellom etatene er også et av de sentrale tiltakene i regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Fra 2024 foreslås det å styrke det etablerte a-krimsamarbeidet i Innlandet. Se nærmere omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv og Del I, punkt 2.2.4 Styrkt innsats mot useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

I tillegg til samarbeidet i a-krimsentrene er det også etablert operativt samarbeid flere andre steder i landet. Arbeidstilsynet samarbeider med Statens vegvesen som har etablert egne enheter for trafikk- og kjøretøyskriminalitet. Det er også et godt samarbeid med Tolletaten og andre aktuelle myndigheter.

Arbeidstilsynet har samarbeidsavtaler med tilsynsmyndighetene i Estland, Litauen, Latvia, Polen, Romania og Bulgaria. Formålet med avtalene er å samarbeide om tiltak på kontroll og informasjons- og veiledningssiden, slik som felles samordnede kontroller for å gjøre det vanskeligere for utenlandske aktører å utføre arbeidslivskriminalitet i Norge.

Ukrainske flyktninger som er i arbeid i Norge kan være utsatt for useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Arbeidstilsynet har høy tilsynsaktivitet i de deler av norsk arbeidsliv med økt risiko for utnyttelse av sårbar arbeidskraft, herunder ukrainske flyktninger. Det generelle inntrykket er at de i liten grad finner at denne gruppen er berørt av disse problemstillingene. Rapporteringer og tips om utnyttelse av ukrainske flyktninger i norsk arbeidsliv har vært stabilt lav. Arbeidstilsynet har gjennomført flere informasjonstiltak rettet spesielt mot ukrainske arbeidstakere i Norge om tema som lønn og minstelønn, arbeidstid, arbeidsavtale, arbeidsmiljø og kontakt med Arbeidstilsynet.

Ettersom kriminelle aktører tilpasser og unndrar seg kontrolletatenes innsats, og fordi kriminaliteten er blitt vanskeligere å avdekke, er det særlig viktig å videreutvikle samarbeidet både i a-krimsentrene, i det lokale tverretatlige samarbeidet utenfor sentrene og det internasjonale samarbeidet.

For ytterligere omtale av utfordringer, strategier og tiltak knyttet til myndighetenes innsats for et sikkert og seriøst arbeidsliv vises det til omtale under punkt 6.2 Et sikkert og seriøst arbeidsliv.

Budsjettforslag 2024

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen dekker lønns- og driftsutgifter til Arbeidstilsynet. Dette skal bl.a. finansiere tilsyn, veiledning, kunnskapsutvikling og informasjon, behandling av søknader, dispensasjoner, regelverksarbeid og internasjonalt arbeid.

For 2024 foreslås det en bevilgning på 859,9 mill. kroner, som samlet sett innebærer en endring på 51,6 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2023, inkludert pris- og lønnsjusteringer, gevinstrealiseringer mv.

Driftsbevilgningen til Arbeidstilsynet foreslås redusert med 0,7 mill. kroner som følge av gevinstrealisering knyttet til reduserte leiekostnader for statlige virksomheter.

Bevilgningen foreslås styrket med 5 mill. kroner til Arbeidstilsynet. Styrkingen innebærer økt tilsynsoppfølging og kontroll av useriøsitet og sosial dumping, jf. del I, punkt 2.2 Satsingar og hovudprioriteringar.

Bevilgningen foreslås videre styrket med 3,75 mill. kroner til Arbeidstilsynets andel av styrkingen av det etablerte a-krimsamarbeidet i Innlandet, jf. del I, pkt. 2.2 Satsingar og hovudprioriteringar.

Det foreslås at bevilgningen under kap. 640, post 01 kan overskrides mot tilsvarende merinntekt under kap. 3640, post 06 og post 07, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud

Bevilgningen dekker kostnader som Arbeidstilsynet har ved å administrere ordningen med regionale verneombud i overnattings- og serveringsvirksomhetene og renholdsbransjen.

Det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3640, post 08, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2024 foreslås en bevilgning på 18,4 mill. kroner.

Kap. 3640 Arbeidstilsynet

Post 04 Kjemikaliekontroll, gebyrer

Posten omfatter inntekter fra gebyrer i forbindelse med kjemikaliekontroll.

For 2024 foreslås en bevilgning på 5,4 mill. kroner.

Post 06 Refusjoner

Posten omfatter bl.a. refusjoner for midlertidige utlegg, og innbetaling av kursavgift der Arbeidstilsynet tar deltakeravgift.

Det foreslås at Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2024 foreslås en bevilgning på 3,8 mill. kroner.

Post 07 Byggesaksbehandling, gebyrer

Posten omfatter gebyrinntekter for tjenester Arbeidstilsynet utfører for virksomhetene ved byggesaksbehandling, etter arbeidsmiljøloven § 18–9.

Det foreslås at Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 01 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2024 foreslås en bevilgning på 24,7 mill. kroner.

Post 08 Refusjon utgifter regionale verneombud

Inntektene under posten er refusjon for utgifter til drift av regionale verneombud som administreres av Arbeidstilsynet. Utgiftene føres på kap. 640, post 21.

Det foreslås at Arbeidstilsynet kan overskride bevilgningen under kap. 640, post 21 mot tilsvarende merinntekter under denne posten, jf. forslag til romertallsvedtak.

For 2024 foreslås en bevilgning på 18,7 mill. kroner.

Post 85 Tvangsmulkt

Inntektene under posten omfatter innkrevd tvangsmulkt som virksomheter er blitt ilagt pga. manglende oppfølging av pålegg fra Arbeidstilsynet.

For 2024 foreslås en bevilgning på 7,2 mill. kroner.

Post 86 Overtredelsesgebyr

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyrer ilagt virksomheter for brudd på arbeidsmiljøregelverket.

For 2024 foreslås en bevilgning på 29,5 mill. kroner.

Kap. 642 Petroleumstilsynet

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 01: 16 340 000 kroner

• Post 21: 1 257 000 kroner

Allmenn omtale

Petroleumstilsynet (Havindustritilsynet fra 1. januar 2024) er fra 1. juli 2023 overført til Olje- og energidepartementet og det henvises til Prop. 1 S (2023–2024) for Olje og energidepartementet for videre informasjon.

Kap. 3642 Petroleumstilsynet

Kap. 5571 Sektoravgifter under Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Kap. 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt

Allmenn omtale

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) er det nasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Sentralt i STAMIs arbeid står også utøvelse av forvaltningsnære oppgaver og myndighetsstøttende funksjoner som bygger på instituttets vitenskapelige fagkompetanse. STAMI skal frambringe, foredle og formidle kunnskap om arbeidsmiljø og arbeidshelse.

STAMI bygger sin virksomhet på forskning, og fordeler ressursinnsatsen mellom forskning, arbeidsmiljøovervåkning, undervisning, kunnskapsformidling og andre forvaltnings- og arbeidslivsstøttende funksjoner. STAMI skal bidra med kunnskap til den internasjonale forskningsfronten på arbeidsmiljøområdet, hente kvalitetssikret kunnskap hjem og omsette og formidle denne til beste for norsk arbeidsliv. STAMI skal gjennom dette bidra til kunnskapsbaserte tiltak og prioriteringer i norske virksomheter, hos myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet.

STAMI arbeider med forskning og kunnskapsoppbygging knyttet til påvirkninger som kan bidra til å fremme gode arbeidsmiljøforhold og forebygge arbeidsrelatert sykdom eller skade. STAMIs faglige nedslagsfelt dekker alle forhold av betydning for arbeidsmiljø og arbeidshelse. Instituttet skal så langt det er mulig dekke arbeidslivets behov for ny kunnskap om arbeidsmiljø- og arbeidsforhold, og er bl.a. tillagt ansvaret for å opprettholde og videreutvikle kompetanse på forskning om arbeidsrelaterte kjemikalieskader. Instituttets innsats skal støtte opp under arbeidet med å videreutvikle et trygt og inkluderende arbeidsliv i Norge.

Instituttet har et fagråd med representasjon fra arbeidslivets parter og arbeidsmiljømyndighetene.

STAMI disponerte ved inngangen av 2023 om lag 130 årsverk.

Rapportering, tiltak og strategier for 2024

STAMI bidrar til kvalitetssikret kunnskap om årsakssammenhenger mellom arbeid og helse og arbeidsevne. Sikker kunnskap er viktig for å drive god forebygging og forbedring, særlig i en tid preget av høy endrings- og omstillingstakt. På arbeidsmiljøområdet er det spesielt viktig med en uavhengig og partsnøytral premissleverandør av kunnskap med høy vitenskapelig standard og tillit.

Den vitenskapelige publiseringsaktiviteten ved STAMI var preget av en solid produksjon i 2022. 91 vitenskapelige artikler ble publisert i fagfellebedømte tidsskrifter i 2022, mot 78 artikler i 2021. Gjennomsnittet i 2022 på 2,4 vitenskapelige artikler per år per forskerårsverk indikerer en høy kunnskapsproduksjon. Instituttet hadde 57 løpende forskningsprosjekter i 2022, hvorav ett var deltakelse i EU-programmet Partnership for the Assessment of Risk from Chemicals der STAMI deltar i 30 underprosjekter, mot 65 prosjekter i 2021.Tematikken i prosjektene dekker i stor grad bredden i kunnskapsbehovene på arbeidsmiljøområdet i norsk arbeidsliv.

På basis av nasjonale arbeidsmiljøovervåkingsdata har STAMI i 2022 hatt særlig oppmerksomhet mot å formidle kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er blant de viktigste å arbeide med i Norge, samt på sammenhengene mellom virksomheters arbeidsmiljø og deres kvalitets- og resultatoppnåelse. Gjennom sine aktiviteter identifiserer STAMI forebyggingspotensialet på arbeidsmiljøområdet i Norge.

STAMI vil i tråd med sin strategi fordele forskningsinnsatsen mellom tre hovedområder. Disse områdene gjenspeiler utfordringer knyttet til arbeidsrelatert sykdom i norsk arbeidsliv:

1. psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø, herunder arbeidstid, frafall, inkluderende arbeidsliv og nye organisasjons- og arbeidsformer,

2. fysiske og mekaniske arbeidseksponeringer,

3. kjemisk og biologisk arbeidsmiljø, herunder effekter av nanoteknologi og andre nye teknologier.

Et av STAMIs sentrale innsatsområder er Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA). NOAs målsetting er å utvikle et felles kunnskapsgrunnlag om status og utviklingen på arbeidsmiljøområdet for aktørene i arbeidslivet. NOAs viktigste oppgaver er å samle, analysere og formidle informasjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseskader i Norge, samt tilrettelegge dette materialet for kunnskapsbaserte risikovurderinger og prioriteringer hos tilsynsetatene. NOA gjør data og informasjon tilgjengelig for alle aktørene på arbeidsmiljøfeltet, dvs. myndighetene, arbeidslivets parter, FoU-miljøer og allmennheten for øvrig. NOA initierte i 2022 et prosjekt som sikrer en solid og enkelt tilgjengelig digital fremstilling av NOAs datagrunnlag. Dette inkluderer NOA+, som inneholder forenklede oppsummeringer av arbeidsmiljøfakta for de ulike bransjene. Den nye digitale plattformen ble lansert våren 2023.

NOA bidrar også, i samarbeid med bl.a. Arbeidstilsynet, til at det foreligger et omforent og helhetlig bilde av arbeidsmiljøtilstanden og risikoforholdene som grunnlag for oppfølging og iverksettelse av forebyggende tiltak i det landbaserte arbeidslivet.

STAMI samarbeider også med Petroleumstilsynet (Havindustritilsynet fra 1. januar 2024) om overvåking av helse- og arbeidsmiljøforhold i petroleumsvirksomheten og utviklingen av et kunnskapsgrunnlag knyttet til disse forholdene.

STAMI vil i samarbeid med Arbeidstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten og Petroleumstilsynet (Havindustritilsynet fra 1. januar 2024) arbeide videre med arbeidsmiljøsatsingen. Det vises til nærmere omtale av virkemidlene under IA-avtalen under punkt 6.3 Redusere sykefravær og frafall fra arbeidslivet. STAMI har en sentral rolle i kunnskapsproduksjonen, og arbeid knyttet til videre oppbygging av arbeidsmiljøsatsningen har vært et viktig satsingsområde for STAMI siden oppstarten i 2019.

STAMI videreutvikler kontinuerlig metoder og kanaler for kunnskapsutvikling og -formidling for å styrke tilbudet til alle målgrupper og dermed legge til rette for forskningsbasert forebyggende virksomhet. STAMI har et særskilt ansvar for å følge med på, kvalitetssikre og hente hjem relevant kunnskap fra den internasjonale forskningsfronten, og gjennomføre systematiske kunnskapsoppsummeringer på viktige fagområder for norsk arbeidsliv.

Budsjettforslag 2024

Post 50 Statstilskudd

STAMI er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, med bevilgning som netto tilskudd til drift av instituttet. Instituttets inntekter fra bidragsforskningen har de siste årene utgjort om lag 10 pst. av instituttets totale budsjett. De øvrige inntektskildene er i all hovedsak offentlige midler fra andre finansieringskilder, hovedsakelig Norges forskningsråd, fond i EU/EØS og andre forskningsfond.

Bevilgningen er endret som følge av pris- og lønnsjusteringer, og gevinstrealiseringer mv.

For 2024 foreslås en bevilgning på 173,5 mill. kroner.

Kap. 646 Pionerdykkere i Nordsjøen

Allmenn omtale

Med bakgrunn i Stortingets behandling av St.meld. nr. 47 (2002–2003), Innst. S. nr. 137 og 138 (2003–2004) ble stiftelsen Kontakttelefonen for pionerdykkere (Dykkerkontakten) opprettet, med bl.a. en døgnåpen telefontjeneste for oppfølging av tidligere nordsjødykkere.

Rapport

Dykkerkontakten har i 2022 hatt daglig leder i 20 pst. stilling samt to stillinger som kontaktsykepleier/helserådgiver og sosionom/familieterapeut. Svartelefontjenesten har også i 2022 vært bemannet hele døgnet, men hovedtyngden av henvendelsene har kommet på dagtid. Dykkerkontakten har en egen nettside for informasjon. I tråd med Stortingets beslutning, jf. Meld. St. 12 (2017–2018), tas det sikte på at Dykkerkontakten gradvis avvikles. Som en følge av dette har Dykkerkontakten utarbeidet en nedtrappingsplan for virksomheten med sikte på å avvikle stiftelsens arbeid ved utgangen av 2025. Eventuelle videre oppfølgingsbehov vil etter dette ivaretas i det ordinære helse- og velferdssystemet.

Budsjettforslag 2024

Post 72 Tilskudd, kan overføres

Posten dekker tilskudd til Dykkekontakten. Stiftelsen er knyttet til Sjømannskirken og drifter bl.a. en kontakttelefon for tidligere nordsjødykkere. Stiftelsen har videre knyttet til seg relevant kompetanse på gjeldsrådgivning og annen rådgivning for å kunne hjelpe nordsjødykkere som er i en vanskelig situasjon.

For 2024 foreslås en bevilgning på 1,3 mill. kroner.

Kap. 648 Arbeidsretten, Riksmekleren mv.

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 21: 403 000 kroner

Allmenn omtale

Arbeidsretten er en spesialdomstol som avgjør kollektivrettslige tvister innenfor de rammer for domsmyndighetene som trekkes opp av arbeidstvistloven og tjenestetvistloven. Arbeidsretten behandler også tvister om forståelse, gyldighet og eksistens av tariffavtaler og saker om brudd på fredsplikten og om erstatningsansvar for tariffbrudd og ulovlig arbeidskamp.

Omfanget av rettens dømmende virksomhet beror på det antallet saker som bringes inn for retten. I tillegg til den dømmende virksomheten skal Arbeidsretten ha en utadrettet faglig virksomhet.

Riksmekleren er en uavhengig institusjon som mekler i tariffkonflikter hvor det er brudd mellom partene i forhandlingene om opprettelse og/eller fornyelse av tariffavtale. Riksmeklerens samfunnsoppdrag er å bidra til å bevare arbeidsfreden ved å bistå partene i arbeidslivet gjennom mekling og finne minnelige løsninger i interessetvister.

Arbeidsretten og Riksmekleren disponerte ved inngangen av 2022 hhv. 4 og 2 ansatte, jf. også likestillingsomtalen i del III.

Rapport

Arbeidsretten fikk i 2022 inn 44 nye saker, mot 31 i 2021. Det ble avsagt 20 dommer i 2022, mot 21 i 2021. Antall dager med hovedforhandlinger var 54 i 2022 mot 48 i 2021. Tiden fra stevning kom inn til Arbeidsretten, til hovedforhandling ble holdt, var i 2022 på 7 måneder og 18 dager, mot 7 måneder og 26 dager i 2021.

Riksmeklerens saksmengde kan variere mye mellom år med hovedoppgjør og år med mellomoppgjør. Året 2022 var et hovedoppgjørsår. I motsetning til i 2021 ble lønnsoppgjøret gjennomført tilnærmet som normalt.

Det kom inn totalt 93 meklingssaker i 2022, mot 48 i 2021. 11 av disse sakene endte i konflikt. Antallet meklingssaker er på linje med forrige hovedoppgjørsår (2020).

Budsjettforslag 2024

Post 01 Driftsutgifter

Posten omfatter driftsutgiftene til Arbeidsretten og Riksmekleren mv.

Bevilgningen er styrket som følge av nye lokaler og noe høyere kostnader til husleie mv. Bevilgningen er endret som følge av pris- og lønnsjusteringer, gevinstrealiseringer mv. Det vises til omtale under del I, punkt 2.2 Satsingar og hovudprioriteringar.

For 2024 foreslås en bevilgning på 26,7 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 01

Saksmengden og utgiftene til institusjonene på kapittelet varierer ut fra hvordan lønnsoppgjørene forløper, om det er hoved- eller mellomoppgjør og om oppgjørene er samordnet eller forbundsvise. Posten skal dekke utgifter ved institusjonene på kapittelet, samt kompetanseoppbygging og utredninger innen feltet kollektiv arbeidsrett.

For å kunne håndtere svingningene i budsjettbehov mellom år har posten stikkordet «kan overføres», og «kan nyttes under post 01».

For 2024 foreslås en bevilgning på 0,6 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd til faglig utvikling

I 2008 ble det etablert et faglig utviklingsprosjekt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo med formål om en langsiktig satsing for å ivareta og videreutvikle faglig kompetanse innen arbeidsrett, både i et samfunnsmessig perspektiv og for det praktiske retts- og arbeidsliv. For perioden 2018–2027 er det avtalt at myndighetene bidrar med 2 mill. kroner årlig.

For 2024 foreslås en bevilgning på 2,1 mill. kroner.

Programkategori 09.50 Pensjoner mv. under Statens pensjonskasse

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på kapitler

Inntekter under programkategori 09.50 fordelt på postgrupper

Allmenn omtale

Programkategorien omhandler både ytelsene som Statens pensjonskasse administrerer, og den administrative driften av Statens pensjonskasse som forvaltningsbedrift. Statens pensjonskasse forvalter norges største tjenestepensjonsordning. Ytelsene fra Statens pensjonskasse omfatter:

• Alderspensjon

• Uførepensjon

• Etterlattepensjon (barnepensjoner og enke- og enkemannspensjoner)

Statens pensjonskasse administrerer også pensjonsordninger for bl.a. statsråder, stortingsrepresentanter, apotekvirksomhet, det kunstneriske personale ved Den Norske Opera & Ballett samt følgepersoner i utenrikstjenesten. I tillegg administrerer Statens pensjonskasse:

• Pensjoner av statskassen, jf. nærmere omtale under kap. 611.

• Avtalefestet pensjon (AFP).

• Enkelte særordninger for forsvarspersonell (kompensasjon for psykisk belastningsskade etter tjenestegjøring i internasjonale operasjoner m.m.).

• Engangserstatningsordning for vernepliktige m.m.

• Tariffbaserte personskadeerstatninger (særavtaler for reiser innenlands og utenlands, stasjonering i utlandet m.m.).

• Krav etter bilansvarsloven for personskade forårsaket av statens biler.

• Boliglån for yrkesaktive medlemmer og pensjonister i Statens pensjonskasse, jf. kap. 505 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Krav etter yrkesskadeforsikringsloven for ansatte i staten, jf. kap. 506 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

• Gruppelivsordningen hjemlet i hovedtariffavtalen (HTA) § 23 (erstatning til etterlatte ved medlemmers død), jf. kap. 507 under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Medlemmer20

Staten har siden 1917 hatt en lovhjemlet tjenestepensjonsordning for sine embets- og tjenestemenn og for skoleverket. Statens pensjonskasse hadde ved utgangen av 2022 om lag 1 121 000 medlemmer. Av disse er det om lag 317 000 pensjonister, 296 000 yrkesaktive medlemmer og nærmere 12 000 som er delvis yrkesaktive i kombinasjon med pensjon. I tillegg har 495 000 medlemmer rett til oppsatt pensjon. Disse medlemmene har opparbeidet seg pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse, men er for tiden ikke ansatt i en medlemsvirksomhet.

Statsansatte (ansatte i staten som juridisk enhet) og kommunalt og fylkeskommunalt ansatte lærere har obligatorisk medlemskap i Statens pensjonskasse. Av de yrkesaktive medlemmene tilhører i overkant av halvparten statsforvaltningen, om lag en tredjedel skoleverket i kommunal og fylkeskommunal sektor, og om lag ti pst. øvrige virksomheter.

Overføringsavtalen

Det er inngått en overføringsavtale mellom Statens pensjonskasse og andre leverandører av offentlige tjenestepensjonsordninger (kommunale pensjonskasser, livsforsikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger). Overføringsavtalen skal sikre at medlemmenes pensjon ikke blir påvirket ved skifte av arbeidsgiver innenfor offentlig sektor. Statens pensjonskasse er koordinerende organ for overføringsavtalen, og administrerer bl.a. regelverket for oppgjør (refusjon) mellom pensjonsordningene. Det pågår nå et arbeid med å revidere overføringsavtalens refusjonsavtale.

Kap. 611 Pensjoner av statskassen

Allmenn omtale

Pensjon av statskassen (billighetspensjon) er en særordning etablert gjennom praksis med hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i. Gjennom ordningen kan Stortinget, ut i fra en rimelighetsvurdering, gi pensjon til personer som ikke har kunnet tjene opp pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse på ordinær måte. De som får pensjon av statskassen er i hovedsak tidligere lokalt tilsatte arbeidstakere ved norske utenriksstasjoner som ikke er omfattet av adekvate lokale trygde- og forsikringsordninger.

Pensjon fra statskassen blir bare gitt unntaksvis, men representerer en viktig sikkerhetsventil som har stor verdi for de få det gjelder. Ordningen blir administrert i samarbeid med Utenriksdepartementet, og pensjonen utbetales gjennom utenrikstjenesten.

Rapport

Arbeids- og inkluderingsdepartementet gir midlertidig tilsagn om pensjoner av statskassen etter søknad. Forslag til vedtak legges frem for Stortinget i en egen årlig proposisjon. Departementet ga tilsagn om 15 nye pensjoner i 2022. I årene 2021 og 2020 ble det gitt tilsagn om hhv. ti og ni nye pensjoner.

Budsjettforslag 2024

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Utgiftsanslaget for 2024 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2023 og 2024.

Anslaget for 2024 er på 17,8 mill. kroner. Dette er 1,9 mill. kroner høyere enn regnskap 2022, og 1,3 mill. kroner høyere enn anslaget i Saldert budsjett 2023. Anslaget for 2024 er basert på utbetalt beløp i 2022 og prognose for 2023.

For 2024 foreslås en bevilgning på 17,8 mill. kroner.

Kap. 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse

Allmenn omtale

Den delen av netto pensjonsutgifter som ikke blir finansiert av premieinnbetalinger, dekkes av staten ved tilskudd. Ifølge § 16 i lov om Statens pensjonskasse skal alle medlemmer betale innskudd med to pst. av pensjonsgrunnlaget. Ifølge § 18 skal alle medlemsvirksomheter betale pensjonspremiens arbeidsgiverandel. Se nærmere omtale nedenfor om pensjonspremie under overskriften Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader.

Inntektssiden utgjør i første rekke pensjonspremie fra medlemsvirksomhetene. Dette er innskudd for pensjonsrettigheter som skal utbetales langt fram i tid, mens utbetalingene er til dem som tidligere har vært yrkesaktive eller deres etterlatte. Det er derfor ikke noen direkte sammenheng mellom utgiftene og inntektene på kapitlet i det enkelte budsjettår. Utgiftssiden utgjør i første rekke utbetalinger til alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon og avtalefestet pensjon (AFP). I tillegg blir det budsjettert avskrivninger, administrasjonsutgifter og renteutbetalinger. Det blir også budsjettert utbetalinger til yrkesskadeforsikring før 1. januar 1996 som ikke blir dekket av premieinnbetalinger.

Hovedtrekk ved regelverket og foreslåtte endringer

For de som i dag mottar alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er tjenestepensjonsordningen en bruttoordning, dvs. at den sikrer et samlet nivå på tjenestepensjonen og folketrygden. Først beregnes brutto tjenestepensjon som ved full opptjeningstid utgjør 66 pst. av pensjonsgrunnlaget (sluttlønn) opp til 12 G før levealdersjustering. Netto tjenestepensjon beregnes ved at det gjøres fradrag for alderspensjon fra folketrygden etter bestemte samordningsregler.

Stortinget har vedtatt en ny tjenestepensjonsordning for medlemmer av Statens pensjonskasse. Den nye tjenestepensjonsordningen gjelder for årskull født i 1963 eller senere og ble iverksatt fra 1. januar 2020. Årskull født før 1963 skal beholde bruttordningen. Den nye tjenestepensjonsordningen følger opp avtalen som ble inngått 3. mars 2018 mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor. Avtalen omfatter både alderspensjon og AFP.

Forslag til lovvedtak om den nye tjenestepensjonen ble fremmet 10. april 2019 ved Prop. 87 L (2018–2019). Stortinget har vedtatt lovendringene, jf. behandlingen av Innst. 314 L (2018 –2019) og lovvedtak 72 (2018–2019). Den nye tjenestepensjonen vil få virkning for utbetalt pensjon når 1963-kullet fyller 62 år, dvs. fra 2025.

Som i bruttordningen vil de nye reglene være like for kvinner og menn, og sikrer en livsvarig utbetaling av pensjon. De nye ordningene vil gi bedre insentiver til å stå lenger i jobb, og gjøre det lettere for offentlig ansatte å kompensere for effekten av levealdersjusteringen. Den nye alderspensjonen er utformet som en påslagsordning hvor:

• Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjonsopptjening.

• Pensjonen beregnes uavhengig av folketrygden.

• Pensjonen kan tas ut fleksibelt fra 62 år og kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

I tråd med avtalen 3. mars 2018, skal ny AFP i offentlig sektor utformes etter mønster av AFP i privat sektor. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte høsten 2022 på høring lovforslag som følger opp avtalens punkter om ny AFP i privat sektor.

I pensjonsavtalen som ble inngått 3. mars 2018 fremgår at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere, må tilpasses påslagsmodellen. I påvente av en endelig avtale om pensjon til personer med særaldersgrense har Stortinget vedtatt å videreføre en tidligpensjonsordning for personer med særaldersgrense for årene fram til fylte 67 år, jf. Prop. 87 L (2018–2019), Innst. 314 L (2018–2019) og lovvedtak 72 (2018–2019).

Fra og med 1. juli 2021 er plikten til å fratre ved nådd aldergrense opphevet i aldersgrenseloven og sykepleierordningen. Opphevelsen av plikten til å fratre ved særaldersgrense innebærer ingen endringer i rettighetene til pensjon for personer med særaldersgrense.

Regjeringen og partene i offentlig sektor inngikk i juni 2022 en prosessavtale for det videre arbeidet med særaldersgrensene for å følge opp pensjonsavtalens punkt om at regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen. Det følger av pensjonsavtalen fra 3. mars 2018 at arbeidet med særaldersgrensene har to ulike prosesser; først en prosess om pensjonsregler, og deretter en prosess om framtidige aldersgrenser. Partene i offentlig sektor kom 25. august 2023 til enighet om nye pensjonsregler for personer som har særaldersgrenser som er født fra og med 1963. De nye reglene innebærer at personer med særaldersgrenser får et særalderspåslag som er et påslag til livsvarig pensjon som kommer på toppen av ordinær pensjon. Særalderspåslaget er 5,8 pst. for de som har aldersgrense 65 år, 6,5 pst. for de som har aldersgrense 63 år og 7,7 pst. for de som har aldersgrense 60 år. Avtalen innebærer videre at tidligpensjonsordningen avvikles fra og med 1965-kullet for de som har aldersgrense 65 år, samt at 85-årsregelen fases ut for de som har aldersgrense 60 og 63 år. De nye reglene innebærer også at særaldersgrensene og utbetalingsperioden for tidligpensjon flyttes oppover i takt med økningen av aldersgrensene i folketrygden.

F.o.m. 2015 ble det innført ny uføretrygd i folketrygden, og skattereglene for uføreytelser ble lagt om. I den forbindelse ble det innført en ny uføreordning i offentlig sektor. Den nye uførepensjonen fra offentlige tjenestepensjonsordninger er en nettoordning der ytelsen beregnes uavhengig av folketrygden. Reglene for avkortning av uførepensjon mot arbeidsinntekt er lagt tett opp til reglene som gjelder for den nye uføretrygden i folketrygden.

Uførepensjon fra offentlige tjenestepensjonsordninger er fremdeles avhengig av tjenestetid, mens ny uførepensjon fra de private tjenestepensjonsordningene er blitt en ren forsikringsordning der uførepensjonen beregnes uavhengig av tjenestetid. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en vurdering av om uførepensjon i offentlig sektor bør legges om til en ren forsikringsordning når de nye uføreordningene har fått virke over noe tid og det foreligger mer informasjon om tilpassingen til det nye regelverket for uførepensjon i de private tjenestepensjonsordningene.

Bruttopensjoner, jf. ovenfor, skal i Statens pensjonskasse beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag ved fratredelse av stillingen. Grunnlaget fastsettes i utgangspunktet ut fra medlemmets faste arbeidsinntekt på fratredelsestidspunktet. Dersom medlemmet på et tidligere tidspunkt har hatt et høyere pensjonsgrunnlag enn på pensjoneringstidspunktet, skal det høyere grunnlaget gjelde for tiden før grunnlaget gikk ned, og resten av tiden regnes av grunnlaget ved pensjoneringen. Statens pensjonskasse vurderer nå, i samråd med departementet, praksis og eventuelle framtidige regelverksendringer knyttet til vurderinger om det har skjedd en nedgang i pensjonsgrunnlag eller ikke. Arbeidet er igangsatt, bl.a. på grunnlag av en kjennelse avsagt av Trygderetten.

Opptjente pensjonsrettigheter

Verdien av opptjente pensjonsrettigheter i Statens pensjonskasse (med unntak av pensjonsordningen for apotekvirksomhet) ble ved utgangen av 2022 estimert til 637 mrd. kroner, hvorav 85 pst. gjelder alderspensjon, påslagspensjon, AFP og særalderspensjon, ti pst. gjelder etterlattepensjon, mens fem pst. gjelder uførepensjon.

Pensjoner fra Statens pensjonskasse – utviklingstrekk

Antallet pensjonister i Statens pensjonskasse har økt kraftig fra 2010 og fram til i dag. I denne perioden økte antall alderspensjonister fra 129 000 til 237 000. Antall særalderspensjonister (pensjonister som går av ved særaldersgrense før de fyller 67 år) økte fra 8 600 til 11 900. Antall AFP-pensjonister har gått ned i perioden fra 13 200 i 2010 til 11 500 i 2022. Fram til 2014 var det en nedgang i antall AFP-pensjonister. Fra 2014 og fram til 2019 økte antall AFP-pensjonister, mens fra 2019 til 2022 har det vært en nedgang.

I perioden 2023–2035 forventes en fortsatt vekst i antall alders- og særalderspensjonister. Deretter forventes veksten å avta. I avtalen av 3. mars 2018 går det fram at dagens AFP, med virkning fra 2025, skal erstattes av en ny AFP etter mønster av AFP i privat sektor. I 2029 vil dagens AFP være utfaset. Når ny livsvarig AFP erstatter dagens AFP som er en ren tidligpensjonsordning, vil antallet AFP-mottakere øke markant over tid.

Antall uførepensjonister har vist en synkende tendens i flere år. Fra midten av 2019 har dette flatet ut noe, men fortsatte å synke noe også i 2022.

Premiebetaling til Statens pensjonskasse og synliggjøring av statens pensjonskostnader

Av Statens pensjonskasses over 1300 medlemsvirksomheter betaler alle virksomhetene nå en arbeidsgiverandel. Betalingen av pensjonspremie for yrkesaktive medlemmer i Statens pensjonskasse kan i dag deles inn etter virksomheter som betaler pensjonspremie uten at det gjennomføres et forsikringsteknisk oppgjør (blant andre statlige virksomheter), og virksomheter som betaler pensjonspremie med forsikringsteknisk oppgjør (i hovedsak fristilte statlige virksomheter).

Over flere år har det pågått et arbeid med å modernisere premiesystemet i Statens pensjonskasse. Fra 2022 ble det innført en ny virksomhetsspesifikk og hendelsesbasert premiemodell for betaling av pensjonspremie for statlige virksomheter. Premiemodellen tar løpende hensyn til de faktiske hendelser i medlemsbestanden, slik at premiereserven er a jour med medlemmenes opptjening. Dette skal bidra til økt ansvarliggjøring av statlige virksomheter for egne pensjonskostnader. Det vises til nærmere omtale i Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 1 S (2021–2022).

Ved innføring av ny premiemodell for de statlige virksomhetene fra 2022 ble det lagt opp til at omleggingen skulle være om lag budsjettnøytral på innføringstidspunktet ved at de berørte virksomhetene fikk en reduksjon eller en økning i bevilgningen i tråd med endret premie. Beregningene basert på en sammenligning av nytt premienivå for 2022 med hva pensjonspremien ville blitt for 2022 med tidligere premiemodell.

For øvrige medlemsvirksomheter har SPK innført en hendelsesbasert premiemodell gradvis over flere år. Per 1. januar 2017 hadde 60 medlemsvirksomheter fått innført denne modellen. Grunnskoler og videregående skoler fikk innført hendelsesbasert premiemodell med utjevnet premie fra 2018. Fra 2023 har også øvrige medlemsvirksomheter som folkehøyskoler, private grunn- og videregående skoler, stiftelser etc. fått innført en virksomhetsspesifikk hendelsesbasert premiemodell.

Rapport

Utvikling i antall pensjoner 2021–2022 og anslag for 2023–2024

Det er anslått en netto økning i alle pensjonsarter på 8 100 i 2023 og ytterligere 9 000 i 2024.

Budsjettforslag 2024

Det foreslås bevilget 10 320 mill. kroner i 2024, fordelt med 10 228 mill. kroner på post 01 og 92 mill. kroner på post 70. Dette er 264 mill. kroner høyere enn Saldert budsjett 2023 og 108 mill. kroner lavere enn regnskap 2022. Det vises til nærmere beskrivelse nedenfor over endringer i anslaget sammenlignet med Saldert budsjett 2023 og regnskap 2022.

Regulering av pensjoner under utbetaling

Utgiftsanslaget for 2024 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2023 og 2024. Stortinget har vedtatt at pensjoner under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst med virkning fra 2022. Anslaget for virkningen i 2024 av trygdeoppgjøret i 2023 og 2024 utgjør 1 735 mill. kroner under kap. 612, fordelt med 1 725 mill. kroner på post 01 og 10 mill. kroner på post 70.

Pensjonsutbetalinger

Utbetalingene for alderspensjoner, uførepensjoner og etterlattepensjoner er i sum ventet å utgjøre 33 416 mill. kroner i 2024. Dette er en økning på 4 226 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2022, og en økning på 2 575 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Av dette utgjør anslaget for virkningen i 2024 av trygdeoppgjørene i 2023 og 2024 totalt 1 539 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn en netto vekst i antall alderspensjoner, uførepensjoner, etterlattepensjoner med totalt 9 000, fra 351 400 i 2023 til 360 400 i 2024. Anslagene for de ulike pensjonsartene fremgår av tabellen ovenfor.

Avtalefestet pensjon

Det er budsjettert med en utbetaling på 4 296 mill. kroner til avtalefestede pensjoner i 2024. Dette er en økning på 450 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2022, og en økning på 224 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Av dette utgjør anslaget for virkningen i 2024 av trygdeoppgjørene i 2023 og 2024 196 mill. kroner.

Pensjonspremie

Anslaget for innbetaling av pensjonspremie er 27 013 mill. kroner. Dette er 4 742 mill. kroner høyere enn regnskap 2022 og 2 386 mill. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2023. Økningen i anslaget sammenlignet med 2023 skyldes i hovedsak ett ekstra år med forventet lønnsvekst for statlige virksomheter, samt at statlige fristilte virksomheter var underfinansiert ved utgangen av 2022. Dette påvirker premien for 2024.

Inntekter og utgifter til Statens pensjonskasse – postene 01, 22 og 70 (i 1 000 kroner)

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt for tidligere opptjente rettigheter for medlemmer i Statens pensjonskasse.

For 2024 foreslås en bevilgning på 10 228 mill. kroner.

Post 22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke sluttoppgjør for virksomheter som melder seg ut av Statens pensjonskasse. Det er foreløpig ingen vedtatte utmeldinger med virkning for budsjettet for 2024.

For 2024 foreslås det ingen bevilgning på denne posten.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Av de yrkesaktive medlemmene i Statens pensjonskasse er de aller fleste ansatte i statsforvaltningen, skoleverket, og i en del fristilte statlige virksomheter. I tillegg har enkelte ideelle og humanitære virksomheter medlemskap i Statens pensjonskasse.

Bevilgningen på posten gjelder differansen mellom premieinntekter og pensjoner utbetalt til ansatte i ikke-statlige virksomheter som er medlemmer av Statens pensjonskasse. Dette gjelder f.eks. ideelle og humanitære virksomheter.

For 2024 foreslås en bevilgning på 92 mill. kroner.

Kap. 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden

Allmenn omtale

Postene omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden av beregnet arbeidsgiverandel og medlemsandel for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Kapitlet utgjør en teknisk beregning av arbeidsgiveravgiften.

Budsjettforslag 2024

Post 01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten skal dekke beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen og medlemsandelen av pensjonsinnskuddet for virksomheter som ikke er pålagt å betale arbeidsgiverandel og medlemsandel direkte til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiveravgiften i 2024 er beregnet til 1 mill. kroner. Dette er samme beløp som i regnskap for 2022 og samme beløp som i Saldert budsjett 2023.

For 2024 foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Post 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning

Bevilgningen på posten gjelder beregnet arbeidsgiveravgift for arbeidsgiverandelen av pensjonsinnskuddet for andre medlemmer i Statens pensjonskasse som ikke betaler slikt innskudd direkte til Statens pensjonskasse. Innfasing av full premiebetaling for disse virksomhetene har skjedd fordelt over tre år fra 2021. Det betyr at det fra 2023 ikke beregnes arbeidsgiveravgift på denne posten. Dette innebærer en reduksjon på 4 mill. kroner sammenlignet med regnskap 2022.

For 2024 foreslås det ingen bevilgning på denne posten.

Kap. 2470 Statens pensjonskasse

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 45: 24 920 000 kroner

Allmenn omtale

Statens pensjonskasse er en forvaltningsbedrift, jf. § 7 i bevilgningsreglementet. Dette innebærer at Statens pensjonskasses driftsbudsjett er nettobudsjettert. Statens pensjonskasse hadde i 2022 i gjennomsnitt 413 utførte årsverk. Ytelsene fra Statens pensjonskasse er nærmere omtalt under innledningen til programkategori 09.50.

De ordninger som Statens pensjonskasse forvalter skal sikre økonomisk trygghet for medlemmer i alle livets faser. Ordningene skal forvaltes slik at de bidrar til at staten oppfattes som en attraktiv og profesjonell arbeidsgiver for ansatte. Informasjon og veiledning skal bidra til at medlemmene kan ta opplyste valg ut fra sin livssituasjon. Forvaltningen og informasjon til medlemmer og medlemsvirksomheter skal bidra til målet for pensjonsreformen om at flere jobber lenger. Statens pensjonskasse skal sikre rettigheter gjennom god forvaltning, ha tilgjengelige tjenester med god service og være effektive og skape merverdi for samfunnet. Styringsparametere og resultatkrav fastsettes i styringsdialogen mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Statens pensjonskasse.

Rapportering, strategier og tiltak for 2024

Utbetaling av ytelser og innkreving av premie

Statens pensjonskasse skal utbetale rett ytelse til rett tid, samt fastsette og kreve inn rett premie til rett tid. Tabellen nedenfor viser resultatkravene for 2022 knyttet til disse målene, samt resultatene for 2022:

Administrative forberedelser til nytt pensjonsregelverk

Statens pensjonskasse (SPK) vil i 2024 fortsette arbeidet med de administrative forberedelser slik at de kan forvalte det nye pensjonsregelverket (ny offentlig tjenestepensjon, jf. omtale under kap. 612) effektivt og korrekt, og dermed sikre rettssikkerhet og trygghet for medlemmer og medlemsvirksomheter i SPK.

Tredje og siste fase av SPKs pensjonsprogram, Pro25, har vært gjennom kvalitetssikring av forprosjektets styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) vinteren 2022–2023, hvor kvalitetssikrerne har gjort vurderinger og gitt sine anbefalinger for innføringen av ny offentlig tjenestepensjon. Kvalitetssikrerne anbefalte at programmet videreføres etter de hovedlinjene som er skissert i styringsdokumentet. Departementet har ingen merknader til kvalitetssikringen, og legger til grunn at valgt konsept vil sikre at pensjonsreglene blir godt ivaretatt i ny løsning, og samtidig gi et godt grunnlag for at medlemmer av SPK skal kunne ta opplyste pensjonsvalg.

Departementet orienterte Stortinget om resultatet av KS2 våren 2023. På bakgrunn av KS2-rapporten anbefalte regjeringen overfor Stortinget i Prop. 118 S (2022–2023) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2023 at Pro 25 fase III starter opp i 2023, med en kostnadsramme på 391 mill. 2023-kroner inkl. mva. På bakgrunn av Innst. 490S (2022–2023) ble dette vedtatt av Stortinget, jf. romertallsfullmakt XIV. SPK vil følge opp merknader og anbefalinger fra kvalitetssikringen.

Informasjon og kunnskapsformidling

SPK innfridde alle overordnede kvalitets- og leveransekrav for kunde- og medlemsbetjening i 2022. Samlet tilfredshet for medlemsvirksomhetene endte på 86 pst. Dette er på samme nivå som året før, og godt over målet på 80 pst.

Medlemstilfredsheten var på 84 pst., dette er samme tilfredshet som i 2021, selv om SPK har hatt lengre svartider på e-post og saksbehandling av søknader om boliglån.

I 2022 har SPK arbeidet med å sikre god informasjon til medlemmer i forbindelse med ny offentlig tjenestepensjon, samtidig som SPK har hatt fokus på å få flest mulig til selv å finne relevant informasjon på SPKs nettsider. Året har også vært preget av lengre svartider på e-post, og lang behandlingstid på lån.

For medlemsvirksomhetene har året i hovedsak vært brukt til å informere godt i forbindelse med innføring av ny premiemodell til de ulike premiegruppene. I tillegg til å informere virksomhetene om effektene av ny premiemodell, var det mye arbeid med utsendelse av prognoser. SPK gjennomførte flere større seminarer og mange individuelle møter, og sendte ut flere informasjonsbrev for å sikre best mulig informasjon. SPK har fått gode tilbakemeldinger fra virksomhetene og gode evalueringer etter seminarene.

Selvbetjening

SPKs ambisjon er at flest mulig medlemmer skal kunne betjene seg selv og finne informasjonen de trenger på spk.no. SPKs selvbetjeningsportal Min side er den mest besøkte siden på spk.no, utenom forsiden. Det har vært ca. 875 000 innlogginger i løpet av 2022. I overkant av én tredjedel av alle som besøker nettstedet, logger seg inn på Min side. Pensjonskalkulatoren er oppdatert med data fra andre offentlige pensjonsleverandører, slik at det skal bli enklere for brukerne å få en samlet oversikt over fremtidig pensjon.

SPKs medlemmer kan også beregne sin framtidige pensjon hos Norsk pensjon – en portal som samler tall fra både privat- og offentlig tjenestepensjon. I 2022 sendte SPK for første gang ut en årsoppgave på e-post til 160 000 medlemmer født i 1963 eller senere. Årsoppgaven vil bli sendt ut årlig, og den vil tilgjengeliggjøres på Min side. På denne måten vil SPK også kunne synliggjøre hvilke andre funksjoner og muligheter som finnes på disse sidene.

Antall besøk på nettsidene økte med over 40 pst. – fra 1,7 millioner besøk i 2021 til 2,4 millioner i 2022. I 2022 fortsatte SPK arbeidet med å forbedre design, struktur og forenkle språket i de digitale tjenestene. For å sikre at SPK leverer gode brukeropplevelser og prioriterer endringene som gir mest verdi, skjer forbedrings- og utviklingsarbeidet i tett samspill med brukerne. SPK har også jobbet med å få vedtaksbrevene på et klart og forståelig språk, og har etablert systemer for internkontroll av klarspråkarbeidet og av veiledningsplikten overfor brukerne.

Totalt for 2022 har SPKs kundesenter behandlet omtrent 150 000 henvendelser på telefon, e-post og chat. Dette er en økning på ca. syv pst. sammenliknet med 2021. En stor andel av denne økningen er relatert til låneproduktet og kan knyttes til flere henvendelser grunnet lang saksbehandlingstid.

Post 24 Driftsresultat

Det foreslås en bevilgning på -15,0 mill. kroner på post 24 Driftsresultat for 2024.

Underpost 24.1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning

Inntektene til Statens pensjonskasse forvaltningsbedrift er knyttet til betaling for de administrative tjenestene som blir utført for pensjonsordninger og andre produkter i Statens pensjonskasse forsikring. Vel 80 pst. av inntektene kommer fra administrasjon av de ulike pensjonsordningene, der inntekten knyttet til den statlige pensjonsordningen etter lov om Statens pensjonskasse utgjør det aller meste. Inntektene øker med 55 mill. kroner fra Saldert budsjett 2023. Økningen skyldes økte volumer knyttet de tjenester SPK leverer, herunder økt volum i boliglånsordningen.

Underpost 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning

Lønnskostnader utgjør om lag halvparten av Statens pensjonskasses driftskostnader. Driftsutgiftene foreslås økt med 50 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Økningen skyldes bl.a. økt ressursbruk som følge av økt etterspørsel etter lån, økt lønnsvekst samt økte konsulentpriser.

Underpost 24.3 Avskrivninger

Avskrivningene foreslås økt med 5 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023. Fra og med 2023 avskrives anleggsmidler fra det tidspunktet de tas i bruk. Dette utgjør et avvik fra hovedregelen om avskrivningstidspunkt for forvaltningsbedriftene, jf. St.prp. nr. 48 (2004–2005) Om bevilgningsreglementet og Innst. S nr. 187 (2004–2005). Starttidspunktet for avskrivninger hos SPK har tidligere vært 1. januar året etter at anleggsmidlene ble tatt i bruk.

Underpost 24.4 Renter av statens kapital

I samsvar med reglene for forvaltningsbedrifter, skal det beregnes rente for den kapital som er investert i bedriften. Det er budsjettert med 1 mill. kroner i renter i 2024. Dette er en videreføring fra Saldert budsjett 2023.

Underpost 24.5 Til investeringsformål

Posten omfatter avsetning til egenfinansierte investeringer, jf. kap. 5470, post 30. Det er budsjettert med egenfinansiering på 55 mill. kroner i 2024. Dette er en økning på netto 25 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2023 og inkluderer trekk fra reguleringsfondet på 25 mill. kroner, jf. omtale under post 24.6 Til reguleringsfondet.

Underpost 24.6 Til reguleringsfondet

Reguleringsfondet skal benyttes til å dekke svingninger i virksomhetens økonomi mellom ulike år og til å dekke uforutsette utgifter i det enkelte budsjettåret. Fondet er en del av egenkapitalen til forvaltningsbedriften. Det legges til grunn at fondet kan benyttes til gjenkjøp av bl.a. systemløsninger. I 2024 er det budsjettert med et trekk på fondet med 25 mill. kroner. Til sammenligning var det ikke budsjettert med et trekk på fondet i Saldert budsjett 2023, jf. også omtale under post 24.5 Til investeringsformål.

Det fremmes forslag om at det blir gitt anledning til å omdisponere inntil 50 mill. kroner fra reguleringsfondet til investeringsformål, jf. forslag til romertallsfullmakt.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten gjelder investeringer i varige driftsmidler, primært systemutvikling. Det foreslås en bevilgning på 212,3 mill. kroner for 2024. Dette er 71,4 mill. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2023, justert for generell prisstigning. Midlene skal i hovedsak dekke kostnader knyttet til ny offentlig tjenestepensjon, samt nytt lånesystem for boliglånsordningen, jf. nærmere omtale i del I, punkt 2.2. Videre skal bevilgningen dekke utgifter til innføring av modernisert premiemodell mv.

Balanse Statens pensjonskasse

Kap. 5470 Statens pensjonskasse

Post 30 Avsetning til investeringsformål

Bevilgningen på posten skal dekke avsetninger til investeringsformål til inntekt i statsregnskapet, jf. omtale under kap. 2470, underpost 24.5.

For 2024 foreslås en bevilgning på 55 mill. kroner.

Programkategori 09.60 Kontantytelser

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.60 fordelt på postgrupper

Kategorien omfatter kontantytelser/tilskudd til visse lovregulerte pensjonsordninger utenom folketrygden, som helt eller delvis finansieres av staten. Det gjelder krigspensjon, statstilskudd til pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs, statstilskudd til pensjonstrygden for fiskere, statstilskudd til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor samt supplerende stønad.

Kap. 660 Krigspensjon

Hovedtrekk ved regelverket

Hovedformålet med krigspensjonen er å gi invalidepensjon til personer som har fått mén eller redusert arbeidsevne som følge av skade eller påkjenninger under krigsdeltakelse, motstandsvirksomhet, politisk fangenskap eller sjøtjeneste under andre verdenskrig.

Krigspensjonen er primært en invalidepensjon, og er hjemlet i fire lover:

• Lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner (militærloven), som omfatter militærpersoner som har fått mén som følge av skade, sykdom eller påkjenninger under tjenestegjøring i andre verdenskrig.

• Lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner (sivilloven), som gjelder personer som er påført skade ved krigsulykke i Norge, på norske skip eller i fiendtlig politisk fangenskap.

• Tilleggslov 29. juni 1951 nr. 34, som gjelder sjømenn med en fartstid på minst seks måneder under andre verdenskrig som ikke var utsatt for krigsulykke som angitt i sivilloven, og personell ved det norske feltsykehuset i Korea.

• Lov 22. mars 1968 nr. 2 om tillegg til krigspensjoneringslovene av 1946, som omfatter seks kategorier av krigsdeltakere og politiske fanger som var utsatt for usedvanlig hard påkjenning.

Det gjelder ett felles pensjonsgrunnlag for de såkalte innsats- og overgrepsgruppene, og ett for tilfeldige krigsrammede.

Hovedprioriteringen framover er fortsatt å sikre de krigsskadde og deres etterlatte rett ytelse til rett tid.

Rapport

De aktuelle pensjonslovene regulerer forhold som ligger mange år tilbake i tid, og utgiftene til krigspensjon går ned for hvert år som følge av at antallet pensjonister synker.

Militære

Utgiftene til militære krigspensjonister i 2022 fordelte seg med 2,1 mill. kroner til invalidepensjon, 32,5 mill. kroner til enkepensjon og 0,03 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2021 på 30 pst. for invalidepensjonistene og 13 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2022 var det 13 militære invalidepensjonister og 254 militære enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 43 pst. fra samme periode i 2021, mens antall enkepensjonister gikk ned med 19 pst. I 2022 var avgangen 10 invalidepensjonister og 58 enkepensjonister, mens det var en tilgang på én enkepensjonist (og ingen invalidepensjonister).

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2022 var 94,3 år for invalidepensjonistene og 92,2 år for enkepensjonistene.

Sivile

Utgiftene til sivile krigspensjonister i 2022 fordelte seg med 27,7 mill. kroner til invalidepensjon, 70,3 mill. kroner til enkepensjon og 0,3 mill. kroner til skadekur. Korrigert for den årlige reguleringen er dette en nedgang fra 2021 på 16 pst. for invalidepensjonistene og 18 pst. for enkepensjonistene.

I desember 2022 var det 258 sivile invalidepensjonister og 646 sivile enkepensjonister. Antall invalidepensjonister gikk ned med 17 pst. fra samme periode i 2021, mens antall enkepensjonister gikk ned med 19 pst. I 2022 var det en avgang på 51 invalidepensjonister og 159 enkepensjonister, mens det var en tilgang på ti enkepensjonister (og ingen invalidepensjonister).

Gjennomsnittsalderen ved utgangen av 2022 var 86,9 år for invalidepensjonistene og 89,8 år for enkepensjonistene.

Budsjettforslag for 2024

Post 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 194 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på 133 200 kroner.

Utgiftsanslaget for 2024 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2023 og 2024.

Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2024 med 1 mill. kroner på post 70.

For 2024 foreslås en bevilgning på 26 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 712 pensjonister og en gjennomsnittlig ytelse på 103 900 kroner.

Utgiftsanslaget for 2024 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2023 og 2024.

Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2024 3 mill. kroner på post 71.

For 2024 foreslås en bevilgning på 74 mill. kroner.

Kap. 664 Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Allmenn omtale

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs er en pliktig tjenestepensjonsordning som ble opprettet i 1948. Ordningen omfatter som hovedregel norske statsborgere, og personer med fast bopel i Norge som er tilsatt som arbeidstakere på skip og visse flyttbare innretninger som er innført i norsk skipsregister (NOR eller NIS) med minst hundre bruttotonn.

Ordningen forvaltes av Maritim pensjonskasse (MPK), (navnebytte fra Pensjonstrygden for sjømenn fra og med 15. desember 2022), og er en ordning for ansatte i private virksomheter innenfor maritim sektor. I 2022 forvaltet MPK pensjonsrettigheter for om lag 141 000 medlemmer, derav om lag 30 000 yrkesaktive medlemmer. MPK har et eget styre på fem medlemmer som oppnevnes av departementet for fire år av gangen. Styret leder MPK i samsvar med bestemmelser fastsatt i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonsordning for arbeidstakere til sjøs, samt departementets instruks til styret i MPK.

Styret har ansvar for å utvikle den overordnede strategien for virksomheten, og har også det overordnede ansvaret for forvaltningen av reguleringsfondet. Styret har videre ansvar for driften innenfor de rammer som er trukket opp av departementet i tildelingsbrev og instruks mv.

Ordningens inntekter er pensjonspremie fra arbeidstakere og rederier, avkastning fra ordningens fond og lovbestemte tilskudd fra staten. Hovedprinsippet for finansieringen av ordningen er at den skal være selvfinansiert ved at arbeidstakerne og arbeidsgiverne skal betale det pensjonen koster. De årlige utgiftene til pensjoner og administrasjon dekkes løpende av ordningens årlige inntekter etter et utligningsprinsipp. Dersom ordningens årlige inntekter overstiger de årlige utgiftene, skal differansen overføres til ordningens reguleringsfond.

Dersom ordningens årlige inntekter ikke dekker de årlige utgiftene, dekkes differansen av overføring fra fondet. Hvis det ikke er tilstrekkelige midler i ordningens reguleringsfond, dekkes differansen av garantitilskudd fra staten. Garantien skal sikre at MPK til enhver tid har likviditetsmessig dekning.

Staten dekker den beregnede delen av pensjonsutgiftene som skyldes tillegg for fartstid under andre verdenskrig, enkepensjoner etter menn som var medlem i ordningen før 1. september 1939 og utenlands hvalfangst. I tillegg har staten siden 1983 ytt et fast årlig tilskudd på åtte mill. kroner som erstatning for laste- og fyravgifter. I 2022 krevde MPK inn om lag 1,2 mrd. kroner fra om lag 700 rederier fordelt på 2200 skip. Premieinntektene dekket pensjonsutbetalingene fullt ut i 2022. Statens lovpålagte tilskudd utgjorde 26,9 mill. kroner. Tilskuddet er avtagende og antas å være tilnærmet lik lovens faste tilskudd på åtte mill. kroner i 2028.

Hovedtrekk ved regelverket

Ordningen er flere ganger tilpasset endringer i folketrygdloven, sist med virkning fra 1. januar 2020, jf. Prop. 118 L (2018–2019) Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m. m. (ny pensjonsordning). De som er ansatt etter 2020, og medlemmer som per 1. januar 2020 ikke hadde fylt 50 år, får pensjon etter nye regler. Medlemmer som har opptjente rettigheter etter tidligere regler, får rettighetene konvertert til en pensjonsbeholdning ved overgang til ny ordning ved pensjonering. Medlemmer som hadde fylt 50 år ved årsskiftet følger gammelt regelverk fullt ut, og får ikke opptjening etter nye regler.

For personer som omfattes av gammel ordning, kreves det minst 150 pensjonsgivende måneder (12,5 år) for å få pensjon, og minst 360 måneder (30 år) for full alderspensjon. Årlig pensjon utgjør 0,91 pst. av G per fartsmåned for overordnet sjømann, og 0,76 pst. av G for underordnet sjømann (0,65 pst. av G for fartstid før 1. mai 1993). Pensjonen ytes fullt ut ved siden av eventuell alderspensjon fra folketrygden. Alderspensjon under utbetaling reguleres som alderspensjon fra folketrygden. Det utbetales et engangsbeløp (tilbakebetaling av pensjonsavgift) etter nærmere regler for personer som ikke har opptjent nok fartstid til å få pensjon. Det kan ytes et pensjonstillegg til personer som har minst tre års fartstid de siste fem årene før pensjonering.

Pensjonen fra pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs faller bort dersom pensjonisten får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden for hel uførhet. Er ytelsen fra folketrygden gradert, faller en tilsvarende del av pensjonen fra pensjonsordningen bort. Tilsvarende gjelder dersom pensjonisten mottar avtalefestet pensjon i offentlig sektor fram til 65 år.

For personer som omfattes av ny ordning, kreves det tre års opptjening for å få rett til pensjon. Pensjonen tjenes opp til en pensjonsbeholdning med 6,3 pst. av egen inntekt opp til et tak på 12 G. Det er fleksible og nøytrale regler for uttak av pensjon. Tidligste nedre uttaksalder er 62 år. Pensjon kan tas ut i perioden mellom 62–70 år, og utbetales i perioden mellom 62–80 år. Det er en minste utbetalingsperiode på syv år. Uttak av pensjon kan kombineres med fortsatt arbeid. Fortsatt arbeid i ordningen gir opptjening av pensjon frem til 70 år. Uttak av pensjon kan kombineres med uttak av pensjon fra andre ordninger.

Rapport, strategier og tiltak for 2024

Hovedprioriteringer for Maritim pensjonskasse (MPK) er å sikre de berettigede rett pensjon til rett tid, yte god service til medlemmer og kunder, forvalte ordningens reguleringsfond samt gjennomføre løpende og langsiktige analyser av ordningens økonomiske situasjon. MPK har hatt god måloppnåelse på daglig drift i 2022, og har fokus på god og effektiv administrasjon, brukerservice, samt forenkling og fornyelse. Virksomheten har høy grad av automatisering, med nettbaserte selvbetjeningsløsninger for kunder og medlemmer.

Etter en lengre periode med nødvendig fokus på interne systemløsninger viser kunde- og medlemsundersøkelsen at det er behov for tiltak som kan øke kundenes og medlemmenes tilfredshet med MPK. Dette omfatter både det å gi opptjenende medlemmer mer informasjon om sine rettigheter, samt å sørge for en forbedret brukeropplevelse i portaler.

MPK har videreført utviklingsarbeidet med Arbeids- og velferdsdirektoratet for å finne fram til gode rutiner for utveksling av meldinger. Samhandlingen fungerer bra.

Pensjonsordningen hadde et overskudd i 2022 på 84 mill. kroner som er tilført reguleringsfondet. Reguleringsfondet var ved utgangen av 2022 om lag 516 mill. kroner. Ordningens pensjonsforpliktelser er på om lag 20 mrd. kroner. Styret i MPK fastsetter reglementet for forvaltning av reguleringsfondet i henhold til departementets instruks for styret.

Økonomien i ordningen er knyttet til den generelle sysselsettingssituasjonen for arbeidstakere til sjøs og offshorepersonell om bord på norske og utenlandske skip og installasjoner som disponeres av norske rederier, noe som igjen har sammenheng med rammevilkårene for norsk skipsfart og offshorevirksomhet. Om lag halvparten av den aktive medlemsmassen er sysselsatt innenfor offshoresektoren.

Ifølge MPK sine prognoser vil ordningens inntekter de neste årene overstige ordningens utgifter, slik at reguleringsfondet ifølge disse prognosene vil bygges ytterligere opp. Ordningens inntekter er imidlertid usikre, bl.a. som følge av usikkerhet om den framtidige medlemsmassen. Ifølge MPK vil eksempelvis en lineær medlemsreduksjon på totalt 6 000 medlemmer (20 pst.) i løpet av en femårsperiode medføre at reguleringsfondet går i null. Basert på oppdaterte prognoser er dette imidlertid et lite sannsynlig scenario. Som følge av at ordningen er garantert av Staten vil den delen av pensjonsutbetalingene som ikke kan dekkes av ordningens inntekter og reguleringsfond måtte dekkes over statsbudsjettet.

Virksomheten har siden opprettelsen i 1948 vært tilknyttet staten, og har vært fulgt opp av departementet som om den er et ordinært statlig forvaltningsorgan. Dette innebærer at departementet utarbeider tildelingsbrev og instruks til MPK i tillegg til å gjennomføre etatsstyringsmøter.

I 2022 har det vært gjennomført to etatsstyringsmøter med MPK, der også styreleder i MPK deltar. Sentrale områder i styringsdialogen er ordningens økonomi, rett pensjon og premie samt risikovurderinger knyttet til driften og ordningens økonomi.

Riksrevisjonen reviderer MPK, og hadde ingen vesentlige merknader til regnskapet for 2022. Departementet er i gang med et arbeid med å vurdere hva slags tilknytningsform MPK skal ha til staten i fremtiden. Departementets arbeid er omfattende og har noen års perspektiv. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring vil gi departementet faglig bistand i dette arbeidet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Budsjettforslag 2024

Post 70 Tilskudd

Utgiftsanslaget for 2023 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2023 og 2024. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2024 med om lag 1 mill. kroner under kap. 664.

Det forventes at ordningen vil gå med overskudd i 2023 og 2024. Dette innebærer at reguleringsfondet vil øke ytterligere. Statstilskuddet etter lovens § 15 forventes å utgjøre 21 mill. kroner. Det er lagt til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på om lag 800 og en gjennomsnittlig årlig ytelse på om lag 16 400 kroner. Det faste årlige statstilskuddet, jf. ovenfor, utgjør 8 mill. kroner.

For 2024 foreslås en bevilgning på 21 mill. kroner.

Kap. 665 Pensjonstrygden for fiskere

Allmenn omtale

Pensjonstrygden for fiskere er en lovbestemt pliktig ordning for personer som har fiske som hovednæring. Det er ca. 5 000 aktive fiskere i ordningen og ca. 1 550 pensjonister. Pensjonstrygden er utligningsfinansiert, og finansieres av partene selv ved medlemspremie, omsetningsavgift på førstehåndsverdien av råstoff levert fra norske fiskere og ev. bidrag fra et likviditetsfond. Trygden er garantert av staten, dvs. at dersom inntektene et år ikke er tilstrekkelig til å dekke utgiftene, plikter staten å dekke underskuddet hvis det ikke er midler i likviditetsfondet. Det følger av forarbeidene til fiskerpensjonsloven (Ot.prp. nr. 46 og Innst. O. VIII – begge for 1957) at det er en klar forutsetning om at det er fiskerinæringen selv som skal dekke alle kostnader knyttet til Pensjonstrygden for fiskere og administrasjonen av den. Det er Garantikassen for fiskere som administrerer pensjonstrygden.

Effektivisering i fiskerinæringen har ført til en nedgang i antall aktive fiskere de siste 20–30 årene, og dette har skapt en ubalanse mellom antall avgiftsbetalende fiskere og pensjonister. Som en følge av dette har pensjonsutgiftene vært høyere enn inntektene, og det har vært behov for betydelige bidrag fra likviditetsfondet. Fondet ble oppbrukt i 2020, og det ble som en følge av det ytt et tilskudd over statsbudsjettet til dekning av utgiftene ved ordningen i perioden 2020–2023.

For å sikre en bedre balanse mellom ordningens inntekter og utgifter har både medlemspremien og omsetningsavgiften i flere omganger blitt økt. Medlemspremien og omsetningsavgiften utgjør i 2023 hhv. 16 142 kroner og 0,4 pst.

Under Regjeringen Solberg varslet det daværende Arbeids- og sosialdepartementet i statsbudsjettet for 2020 en gjennomgang av pensjonstrygden for fiskere med sikte på å finne frem til en varig løsning. Bakgrunnen for dette var dels at ordningen må tilpasses pensjonsreformen, og dels at den er underfinansiert. Som en følge av dette sendte departementet 16. september 2021 på høring et forslag om lukking av ordningen, slik at den på sikt ble avviklet. I høringsrunden ble det fra enkelte reist kritikk mot prosessen, og det ble som en følge av dette høsten 2022 nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe, med oppdrag å utrede om det var behov for sen særskilt pensjonsløsning for fiskere og om hvordan denne i så fall burde være. Se nærmere omtale under målet om gode og forutsigbare pensjoner for dagens og fremtidige generasjoner under punkt 6.7 og punkt 6.7.3 Pågående prosesser på pensjonsområdet og avsnittet «Pensjonstrygden for fiskere».

Hovedtrekk ved regelverket

Pensjonstrygden for fiskere ble opprettet ved lov 28. juni 1957 nr. 12. Ordningen er en pliktig lovfestet tidligpensjonsordning for aldersgruppen 60 til 67 år for personer som er oppført på blad B i fiskermanntallet.

For rett til pensjon må man ha betalt premie i minimum 14,4 år (750 uker). Full pensjon oppnås ved betalt premie i 30 år (1560 uker). Full årlig pensjon utgjør 1,6 G. Pensjonen reguleres som alderspensjon i folketrygden. Pensjonen avkortes mot uføreytelser, arbeidsavklaringspenger og avtalefestet pensjon.

Ordningen er utlikningsfinansiert og er forutsatt å være selvfinansiert av partene gjennom medlemspremie og avgift på omsetning av fisk. Trygden er garantert av staten.

Rapport

I 2022 var trygdens utgifter på 161,3 mill. kroner, hvor av pensjonsutgiftene utgjorde 159,4 mill. kroner, mens resterende var utgifter til refusjon av medlemspremie og administrasjonsutgifter. Inntekt fra medlemspremien var på 59,2 mill. kroner, mens omsetningsavgiften var på 81,9 mill. kroner. Underskuddet på 24,9 mill. kroner ble dekket opp ved tilskudd fra staten.

Budsjettforslag 2024

Post 70 Tilskudd

Det forventes et overskudd i trygden og at statstilskuddet dermed bortfaller. Det er usikkerhet knyttet til utviklingen i 2024 og trygdens økonomi vurderes gjennom året.

Kap. 666 Avtalefestet pensjon (AFP)

Hovedtrekk ved regelverket

Staten gir tilskudd til AFP etter lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven). Statens tilskudd skal etter loven utgjøre en tredel av pensjonsutgiftene til AFP-pensjonistene. Staten skal også dekke utgiftene til et kompensasjonstillegg som ytes til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. Statens andel av AFP-utbetalingene, når kompensasjonstillegget medregnes, utgjorde 44 pst. i 2022.

De øvrige pensjonsutgiftene til AFP i privat sektor dekkes av arbeidsgiverne. I tillegg til å dekke en del av pensjonsutgiftene, bidrar staten indirekte til finansieringen ved at kompensasjonstillegget er skattefritt, at det er skattefritak for bedriftenes premieinnbetalinger, og ved å dekke utgiftene ved Arbeids- og velferdsetatens administrasjon. Statens direkte utgifter til statstilskudd til AFP var i 2022 på 3 350 mill. kroner.

Ytelsen er utformet som et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Pensjonen beregnes på grunnlag av alle år med pensjonsgivende inntekt til og med det året arbeidstakeren fyller 61 år. Årskullene født i 1944–1962 mottar i tillegg et kompensasjonstillegg. Formålet med kompensasjonstillegget er å kompensere de aktuelle årskullene som hadde kort tid igjen til pensjonering og dermed begrensede muligheter til å tilpasse seg ny AFP. AFP beregnes slik at summen av de årlige utbetalingene skal være uavhengig av når pensjonen tas ut, dvs. samme nøytrale løsning som gjelder for alderspensjon fra folketrygden. AFP kan tas ut fra 62 år og fritt kombineres med arbeidsinntekt. AFP-ordningen er en kvalifikasjonsordning, dvs. at arbeidstakere må oppfylle bestemte krav for å ha rett til ytelsen, herunder forutsettes at arbeidstaker er yrkesaktiv på uttakstidspunktet og dessuten ansatt i en bedrift som er omfattet av AFP-ordningen.

Tilsyn med ordningen etc.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet fører tilsyn med Fellesordningen for AFP i privat sektor. Formålet med tilsynet er å sikre at administrasjon og finansiering av pensjonsordningen er i samsvar med bestemmelsene i AFP-tilskottsloven og vedtektene. I tråd med forskrift om tilsyn med ordninger for avtalefestet pensjon, har departementet gjennomført to tilsyn i 2022. Riksrevisjonen får kopi av referatene fra tilsynsmøtene.

Ifølge AFP-tilskottsloven skal arbeidsgivernes premie fastsettes slik at den er tilstrekkelig til å dekke løpende utgifter og gi grunnlag for opplegg av et pensjonsfond. Pensjonsfondet skal, sammen med arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalenes eventuelle opphør, gi tilstrekkelig sikkerhet for dekning av arbeidsgivernes forventede framtidige forpliktelser.

Ifølge årsrapporten for 2022 fra Fellesordningen for AFP i privat sektor tilsvarte pensjonsforpliktelsene over 85 mrd. kroner, og pensjonsfondet var i overkant av 56 mrd. kroner, slik at pensjonsfondet utgjorde om lag 66 pst. av Fellesordningens pensjonsforpliktelser. Ved årsslutt 2022 var det dermed vel 29 mrd. kroner av ordningens pensjonsforpliktelser som ikke var sikret i pensjonsfondet, men som i tråd med loven er sikret av arbeidsgivernes erkjente plikt til fortsatt premiebetaling etter avtalens eventuelle opphør.

I tilsynsmøtene med Fellesordningen har departementet tatt opp med Fellesordningen om premiesatsen fastsettes slik at det gir tilstrekkelig sikkerhet for dekning av Fellesordningens framtidige forpliktelse framover. Ifølge Fellesordningen følges forholdet mellom forpliktelsene og pensjonsfondet kontinuerlig opp av ordningens styre, bl.a. i forbindelse med styrets behandling av årsresultatet, og ved fastsettelsen av årets premiesats. Departementet vil i tilsynsmøtene fremover følge med på utviklingen av ordningens forpliktelser, dekningsgrad og fondets størrelse.

Fakturert premie var i 2022 om lag åtte mrd. kroner. Utbetalingene til AFP i 2022 var om lag 4,3 mrd. kroner. Styret har fastsatt premiesatsen for 2023 til 2,6 pst., tilsvarende nivå som året før.

Styret i Fellesordningen har ifølge loven ansvar for plasseringen av fondets midler. Departementet planlegger en ekstern vurdering av kapitalforvaltningsstrategien som en del av tilsynsansvaret.

Fellesordningens revisor hadde ingen vesentlige merknader til regnskapet for 2022.

LO og NHO gjennomførte en evaluering av AFP-ordningen i 2017, og konkluderte med at det var enkelte forhold ved dagens ordning som burde utredes videre. I tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om å igangsette et arbeid for å utrede et grunnlag for forhandlinger om endringer i dagens AFP-ordning, bl.a. med sikte på å øke fonderingsgraden i ordningen og avtale et regelverk som kan skjerme ordningen mot risiko. Regjeringen har bistått LO og NHO i arbeidet. Utredningsarbeidet er dokumentert i rapporten: «Utredning av en mulig reformert AFP-ordning i privat sektor» som ble publisert 12. mai 2021.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Det er bare AFP-ordningen i privat sektor som får statstilskudd under kap. 666, post 70. I kommunal og statlig sektor dekker arbeidsgiver utgiftene fullt ut.

Utgiftene til AFP under kap. 666 i 2022 var på 3 350 mill. kroner, mot 3 045 mill. kroner i 2021. Målt i løpende priser var dette en økning på 306 mill. kroner, eller 10,0 pst. Økningen skyldes vekst i antall mottakere og i gjennomsnittlig statstilskudd per mottaker.

Ettersom den nye AFP-ordningen i privat sektor fortsatt er under innfasing, må det forventes høy årlig vekst i antall mottakere og utgifter også i årene framover.

Viktige utviklingstrekk for grupper som omfattes av kap. 666, post 70

Ved inngangen til 2023 er om lag 11 500 foretak med om lag 875 000 arbeidstakere tilknyttet ordningen. 113 621 pensjonister mottok AFP i privat sektor ved utgangen av 2022, hvorav 44 465 var under 67 år. Økningen fra utgangen av 2021 er på 9 256. Den årlige økningen i perioden 2011–2022 har vært på 9 000–10 000 personer.

Antall mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2020–2022

Det har vært en omfattende vekst i antall mottakere av ny AFP i privat sektor. Dette skyldes i hovedsak at AFP nå gis som et livsvarig tillegg til alderspensjonen, og at den nye ordningen, som ble innført i 2011, fortsatt er under innfasing. Antall mottakere av ny AFP som andel av befolkningen i alderen 62–66 år har økt fra 3,3 pst. i 2011 til 14,5 pst. i 2022.

Antall nye mottakere av AFP med statstilskudd under kap. 666, post 70, tall ved utgangen av året 2020–2022

Utviklingen i gjennomsnittlig AFP-pensjon

Ved utgangen av 2022 var gjennomsnittlig årlig pensjon 69 752 kroner for mottakere av AFP. Gjennomsnittlig pensjon var høyere for menn enn for kvinner.

Gjennomsnittlig pensjon per 31. desember 2018–2022, nominelle beløp, kroner

De fleste som tar ut AFP, starter uttaket ved 62 år. I 2022 gjaldt dette 86 pst. av de nye mottakerne. Andelen som tar ut ved 62 år, har variert mellom 55 og 87 pst. siden 2011. 97 pst. av de som tok ut AFP i 2022, tok ut ytelsen før de fylte 67 år.

Blant mottakerne av AFP i alderen 62–66 år var det 63 pst. som kombinerte pensjonen med arbeid ved utgangen av 2022, en økning fra 61 pst. ved utgangen av 2021.

Muligheten til å kombinere arbeid og pensjon uten avkorting har ført til at mange som ellers ikke ville tatt ut pensjon, nå har tatt ut alderspensjon og AFP ved siden av arbeid.

De i alderen 62–66 år som kombinerte AFP med arbeid, hadde en gjennomsnittlig avtalt arbeidstid på 33,4 timer per uke, noe som viser at de fleste arbeider opp mot heltid. Dette var en økning sammenlignet med 2021.

Budsjettforslag 2024

Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning

For 2023 er det lagt til grunn et gjennomsnittlig statlig bidrag på om lag 31 200 kroner per mottaker og gjennomsnittlig antall pensjonister på 128 300 personer.

Utgiftsanslaget for 2024 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2023 og 2024. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2024 med 90 mill. kroner under kap. 666.

For 2024 foreslås en bevilgning på 3 990 mill. kroner.

Kap. 667 Supplerende stønad

Supplerende stønad har som formål å garantere en minsteinntekt for personer med kort botid i Norge. Ordningen er ment som en avlastning av kommunenes utgifter til økonomisk stønad til den aktuelle gruppen. Stønaden er behovsprøvd.

Hovedtrekk ved regelverket

Stønaden er regulert i lov 29. april 2005 om supplerande stønad til personar med kort butid i Noreg og er ikke en folketrygdytelse. Rett til stønad forutsetter at vedkommende har rett til opphold, og er bosatt, i Norge. Det kreves ikke avgiftsbetaling, og ordningen har klare trekk av å være en sosialhjelpsordning.

Ordningen sikrer personer som har fylt 67 år og som har liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden, en inntekt på nivå med garantipensjon fra folketrygden.

Fra 2021, omfatter ordningen også uføre flyktninger. Vedkommende må ha fått behandlet sitt krav om uføretrygd og det må være konkludert med at folketrygdlovens vilkår for rett til uføretrygd er oppfylt, med unntak av kravet til forutgående medlemskap. Denne gruppen sikres en stønad inntil minste årlige ytelse for uføretrygd fra folketrygden.

Stønaden gis etter en streng behovsprøving, og reduseres eller faller bort hvis mottaker eller ektefellen/samboer/registrert partner har pensjon, inntekt eller formue. Det er begrensninger på hvor lenge mottakere av stønaden kan oppholde seg i utlandet. Søknad må derfor settes fram ved personlig oppmøte og stønad gis bare for tolv måneder av gangen.

Trygdeforordningen (forordning 883/2004) har en egen bestemmelse i artikkel 70 om såkalte «særlige ikke-avgiftsbaserte kontantytelser». For å bli omfattet av denne kategorien av ytelser, må de være ført opp i vedlegg X til forordningen. Dette er gjort for ordningen med supplerende stønad gjennom EØS-komiteens beslutning 1. juli 2011, nr. 76/2011, se EØS-avtalen vedlegg VI, del I, nr. 1, bokstav k. Dette innebærer at trygdeforordningen ikke får full virkning for stønaden, og den kan unntas fra eksport også innenfor EØS.

Rapport

Ved utgangen av 2022 var det 2 703 mottakere av supplerende stønad over 67 år, som er 124 flere enn ved utgangen av 2021. Fra 2021 omfatter ordningen også uføre flyktninger. Dette er mottakere under 67 år. Foreløpige tall per desember 2022 viser 403 uføre flyktninger som mottakere av supplerende stønad, hvor 40 pst. var kvinner og 60 pst. menn.

Om lag to tredeler av mottakerne over 67 år er enslige og om lag 60 pst. er kvinner. Ved utgangen av 2022 fikk 91 pst. av mottakerne over 67 år redusert ytelse, de aller fleste fordi de også mottok alderspensjon fra folketrygden. For syvende år på rad, var i 2022 andelen kvinner med redusert ytelse høyere enn andelen menn med redusert ytelse, hhv. 91,5 pst. og 90 pst. Over tid har andelen med redusert ytelse økt, fordi mottakerne i gjennomsnitt har høyere opptjening av rettigheter ved alderspensjon enn tidligere.

I 2022 mottok 5,9 pst. av innvandrere over 67 år supplerende stønad. Mottakerne er hovedsakelig innvandrere fra land med lite utbygde sikringssystemer i Afrika, Asia og Øst-Europa utenfor EU. Mange har bodd lenge nok i Norge til å ha fått norsk statsborgerskap. Blant mottakerne i desember 2022 var 62 personer født i Norge.

Utgiftene til supplerende stønad var 385 mill. kroner i 2022. Gjennomsnittlig årlig ytelse var 123 117 kroner i 2022. Både i nominelle og faste kroner har gjennomsnittlig ytelse gått ned over tid, fordi mottakerne i stadig større grad har andre inntekter ved siden av.

Antall personer med supplerende stønad, andel med redusert ytelse og gjennomsnittlig ytelse, gjennomsnitt for året. 2020–2022

Utgiftsutviklingen 2020–2022

Budsjettforslag for 2024

Fra 2024 består kapittel 667 av to poster for henholdsvis tilskudd til personer over 67 år og tilskudd til uføre flyktninger. Denne endringen gjør det enklere å skille mellom de to ulike gruppene både i det enkelte års budsjettforslag, og når utviklingen følges over tid. Dette får imidlertid ingen ytterligere betydning for budsjettforslaget.

Post 70 Tilskudd til personer over 67 år med kort botid, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 2 940 og en gjennomsnittlig ytelse på 136 050 kroner.

Utgiftsanslaget for 2024 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2023 og 2024. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2024 med 16 mill. kroner på post 70.

For 2024 foreslås en bevilgning på 400 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til uføre flyktninger med kort botid, overslagsbevilgning

Det legges til grunn et gjennomsnittlig antall mottakere på 782 og en gjennomsnittlig ytelse på 222 450 kroner.

Utgiftsanslaget for 2024 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2023 og 2024. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2024 med 7 mill. kroner på post 71.

For 2024 foreslås en bevilgning på 174 mill. kroner.

Programkategori 09.70 Integrering og mangfold

Utgifter under programkategori 09.70 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 09.70 fordelt på postgrupper

Inntekter under programkategori 09.70 fordelt på kapitler

Kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 01: kr 10 917 000

Allmenn omtale

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) skal sørge for iverksetting og oppfølging av integreringspolitikken, være pådriver og bidra til samordning av integreringsarbeidet.

IMDi skal legge til rette for rask og treffsikker bosetting samt sikre god kvalitet i kvalifiserings- og integreringstilbudet. IMDi er et fagdirektorat og nasjonalt kompetansesenter med ansvar for integreringsfeltet, herunder tolking i offentlig sektor. IMDi hadde 270 ansatte per 31. desember 2022. Disse var lokalisert i Oslo (184 ansatte) og Narvik (27 ansatte). 59 minoritetsrådgivere var plassert på skoler rundt om i landet.

Rapportering, strategier og tiltak for 2024

IMDi skal sørge for rask bosetting og integrering av nyankomne flyktninger. Direktoratet har hatt en viktig koordineringsrolle og bidratt til rekordmange bosatte i 2022 og hittil i 2023. Det har blitt gjort i samarbeid med bl.a. kommunene, ansvarlige sektormyndigheter og frivillige organisasjoner.

Russlands invasjon av Ukraina har ført til store flyktningankomster i våre egne nærområder. De høye ankomstene fra Ukraina har lagt et stort press på utlendingsforvaltningen i bredt, og preget IMDis arbeid i 2022 og 2023. Det har blitt utviklet nye digitale løsninger, utviklet nye veiledere og foreslått en rekke tiltak for å gi rask bosetting og bidra til godt samarbeid om kvalifisering. Regjeringens mål er at de fordrevne fra Ukraina skal komme raskt i arbeid eller annen aktivitet. De fleste av de fordrevne deltar i introduksjonsprogram, og behovet for norskopplæring har vært større enn først antatt. For å understøtte arbeidet i kommunene og samarbeidet med øvrige tjenester, har IMDi gjennomført en rekke kompetansehevende tiltak rettet mot kommunene.

Styrt, spredt, rask og treffsikker bosetting

Bosetting av flyktninger foregår i et samarbeid mellom stat og kommune. IMDi har det statlige ansvaret for bosetting av flyktninger og har samtidig en pådriverrolle på tvers av etater og forvaltningsnivå. For å ivareta helhetsperspektivet og sikre et koordinert bosettingsarbeid og implementering av bosettingspolitikken samarbeider IMDi med Utlendingsdirektoratet (UDI), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Helsedirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Husbanken, kommuner og fylkeskommuner, statsforvaltere og kommunesektorens organisasjon (KS). IMDi har i 2022 og 2023 hatt tett dialog og samarbeid med alle aktuelle parter om mottak og bosetting av fordrevne fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse.

I 2022 ble bosettingsbehovet seksdoblet som følge av krigen i Ukraina. Det høye nivået har fortsatt i 2023. Også i 2024 ventes det svært høyt behov for bosetting. Til tross for store ankomster har bosettingstempoet i 2022 og 2023 vært historisk høyt. De høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina resulterte i høye bosettingstall og korte ventetider. Gjennomsnittlig ventetid for bosetting av flyktninger var på 2,3 måneder i 2022.

Gjennom kartlegging av kompetansen flyktningene har med seg, og andre forhold, skal IMDi sørge for at koblingen mellom den enkelte flyktning og bosettingskommunen er treffsikker. Kompetansen og yrkeserfaringen en flyktning allerede har, er viktig for tildeling av bosettingskommune og skal bidra til at flyktninger får relevante kvalifiseringsmuligheter og tjenestetilbud etter bosetting. Integreringsloven fordeler ansvaret for kompetansekartlegging av overføringsflyktninger til IMDi, mens vertskommuner for mottak skal kartlegge mottaksbeboere. I tillegg kartlegger bosettingskommuner kompetansen til flyktninger som ikke har blitt kartlagt før bosetting.

I møte med krigen i Ukraina er det gjort tilpasninger i integreringsloven. Tilpasningene skal bidra til raskere bosetting av flyktninger fra Ukraina og til at kommuner og fylkeskommuner skal kunne håndtere situasjonen og tilpasse sitt tjenestetilbud. Flyktninger fra Ukraina gjennomgår en forenklet kartlegging før bosetting. Fra 1. juli har målgruppen plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging etter bosetting.

Målrettet kvalifisering og inkluderende arbeidsgivere

Integreringspolitikken skal bidra til at innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv. Det er sentralt at nyankomne flyktninger og fordrevne blir tilbudt og gjennomfører kvalifisering av god kvalitet. Dette skal både sikre rask overgang til arbeid for nyankomne som har medbrakt kompetanse og relevant erfaring, og tilførsel av formell kompetanse for de som har behov for det for å oppnå en varig tilknytning til arbeidslivet. Kvalifiseringstiltakene skal fylle gapet mellom kompetansen den enkelte har, og det arbeidsmarkedet trenger. IMDi skal gjøre aktører som skal tilby kvalifiseringstiltak, bedre i stand til å gjøre gode prioriteringer og utvikle god praksis. Det er mange ulike aktører på kvalifiseringsfeltet, og kvalifisering av nyankomne innvandrere skjer i skjæringspunktet mellom introduksjonsprogram, voksenopplæring, videregående opplæring, høyere utdanning, arbeidsmarkedstiltak i regi av Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og tilbud og aktiviteter i frivillig sektor. Arbeidsgivere er en helt sentral aktør for å sikre god arbeidsmarkedsintegrering.

Det er et stort behov for samordning og samhandling mellom aktører, ordninger og virkemidler. Innsatsen til IMDi skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene kan jobbe kunnskapsbasert, og at arbeidsgivere får nødvendig støtte i inkludering av nyankomne innvandrere. IMDi gjennomfører evalueringer og FoU-prosjekter for å ivareta god praksis på tvers av kommuner og andre aktører.

Introduksjonsordningen er det viktigste virkemiddelet for å kvalifisere nyankomne flyktninger til arbeid og til å forsørge seg selv. Bosettings- og kvalifiseringsarbeidet har som følge av krigen i Ukraina vært krevende i både 2022 og 2023. Direktoratet har jobbet målrettet for å gjøre kvalifiseringstilbudene til nyankomne mer effektive. IMDi har bl.a. utviklet en rekke kompetansepakker, og har gjennomført 11 kompetansehevende samlinger over hele landet, i samarbeid med fylkeskommunene, KS og NAV. IMDi i samarbeid med HK-dir er i 2023 gitt i oppdrag å utrede tiltak for å øke bruken av formell kvalifisering i introduksjonsprogrammet, særlig fag- og yrkesopplæring. Dette med bakgrunn i at det har vært en nedgang i antallet deltakere som får slik opplæring innenfor programmet i 2021.

IMDi har i 2022 og 2023 også lagt til rette for kompetanseheving og erfaringsdeling for å sikre fortsatt implementering av integreringsloven som trådte i kraft 1. januar 2021 og implementering av midlertidig kapittel 6A i integreringsloven som Stortinget vedtok våren 2022. De vedtatte tilpasningene i integreringsloven for fordrevne fra Ukraina, har som målsetting om å gi kommunene fleksible rammer og sikre at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse kan delta i kvalifiseringstilbud som gir overgang til arbeid. Ulike lovverk og midlertidige regler, samt mange nyansatte i kommunene for å håndtere volumet av ankomster har medført at behovet for veiledning og teknisk støtte til kommunene har vært høyt i 2022. IMDi har bl.a. på bakgrunn av det store antallet med kollektivt beskyttede og med bakgrunn i arbeidsgivernes rolle i inkludering av alle nyankomne, lagt mer vekt på arbeidsgivers rolle i kvalifiseringsarbeidet. Dette har blitt gjort gjennom formidling av veiledning, informasjon og kunnskap, og støtteverktøy for arbeidsgivere i deres inkluderingsarbeid, som skal bidra til økt bevissthet om mangfold som en ressurs hos arbeidsgiver.

Innvandrere har høy deltakelse i samfunnsliv

IMDi har en viktig oppgave i å styrke både rollen og kompetansen kommunene og frivillige har i integrerings- og inkluderingsarbeidet. IMDi skal bidra til økt deltakelse i og bruk av sivilsamfunnet for å oppnå målet om at flere innvandrere deltar i arbeids- og samfunnsliv. Pådriver- og samordningsrollen til IMDi er avgjørende bl.a. for å sikre at økonomiske virkemidler, som tilskudd til frivillige organisasjoner, bidrar til økt samfunnsdeltakelse. Et viktig pedagogisk virkemiddel for IMDi er veiledning til frivillige organisasjoner og kommuner som forvalter tilskudd til lokalt integreringsarbeid. Samarbeidet bidrar til at organisasjoner og kommuner drar nytte av erfaringsdeling seg imellom. IMDi har hatt løpende kontakt med kommunene det siste året, og har fulgt opp kommunene gjennom flere møter for å forbedre og standardisere praksis knyttet til tilskuddsforvaltning – særlig det som gjelder mål- og rapporteringspraksiser.

IMDi følger opp strategien Hverdagsintegrering – strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet (2021–2024). Høsten 2022 etablerte IMDi et ungdomspanel. Panelet består av 13 ungdom fra hele landet. Panelet skal diskutere temaer som sivilsamfunnets rolle i integreringsarbeidet, negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, og rasisme og diskriminering som barrierer for integrering.

IMDi har en sentral rolle i det forebyggende arbeidet mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, og direktoratet har ansvaret for å følge opp mange av tiltakene i gjeldende handlingsplan Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021–2024). IMDi har 59 minoritetsrådgivere på ungdoms- og videregående skoler og på voksenopplæringssentre over hele landet. Disse gir råd og veiledning til utsatte elever. I 2022 veiledet de i til sammen 950 saker.

Det er viktig at ansatte som jobber i tjenester som kan møte utsatte, eksempelvis lærere, politi, barnevernsansatte og helsesektoren har kompetanse om hvordan de skal avdekke, veilede og bistå personer som er utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Kompetanseheving er derfor en sentral del av IMDis arbeid på dette feltet. Minoritetsrådgivere, spesialutsendinger ved utenriksstasjoner og IMDis fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold har i 2022 gjennomført en rekke kompetansehevingstiltak for ansatte i ulike tjenester over hele Norge. IMDi driver også nettportalen Nora, som gir informasjon om rettigheter og hvem man kan kontakte for å få hjelp. Det nasjonale tverretatlige kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er også en viktig tjeneste, som veileder og gir råd til ordinære tjenester om hvordan følge opp utsatte. Teamet består i dag av i underkant av åtte stillinger Kompetanseteamet får stadig flere henvendelser og veiledet i 2022 i 891 enkeltsaker. I budsjettet for 2024 foreslås det å styrke kompetanseteamet, jf. omtale under kap. 671, post 62 og under kap. 858, post 01 i Prop. 1 S (2023–2024) for Barne- og familiedepartementet.

Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) pålegger offentlige organer å benytte tolk når det er nødvendig for å ivareta rettsikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for minoritetsspråklige innbyggere.

IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor. Direktoratet har en sentral rolle i å veilede om tolkeloven og om bruk av tolk i offentlig sektor, bidra til at offentlige virksomheter bestiller og bruker kvalifiserte tolker samt å sikre at tilstrekkelig antall tolker i aktuelle språk blir kvalifisert. IMDi har også ansvar for å drifte Nasjonalt tolkeregister og for kunnskapsutvikling på feltet.

Post 01 Driftsutgifter

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er fagdirektorat, premissleverandør og utøvende organ for integreringspolitikken. IMDi samarbeider med sektormyndigheter, kommunene og fylkeskommunene.

Budsjettforslag 2024

Det forventes fortsatt høye ankomster av flyktninger fra Ukraina i 2024. For at IMDi skal kunne håndtere fortsatt høye ankomster og i tillegg følge opp den rekordhøye bosettingen de to siste årene, foreslår regjeringen å videreføre den midlertidige ekstrabevilgningen til IMDi på 55 mill. kroner.

Kvoten for antall overføringsflyktninger foreslås redusert fra 2 000 til 1 000 i 2024. Bevilgningen er redusert med 3,9 mill. kroner til arbeid med uttak og bosetting av overføringsflyktninger.

Departementet foreslår å øke rammen for minoritetsrådgiverordningen med 6 mill. kroner. Midlene skal gå til å styrke ordningen med seks årsverk.

Bevilgningen foreslås redusert med 0,2 mill. kroner som følge av endret modell for finansiering av lønnstjenester. Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), post 01 Driftsutgifter økes tilsvarende.

For 2024 foreslås en bevilgning på 377,1 mill. kroner.

Kap. 3670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Bevilgningen under kap. 670 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, post 01 Driftsutgifter, kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3670, post 01, jf. romertallsvedtak II.

Kap. 671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 21: kr 25 458 000

• Post 45: kr 25 551 000

Kap. 671 omfatter integreringstilskudd og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige som går til kommuner for arbeidet med bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger. Kapittelet omfatter også ulike tilskuddsordninger hvor kommuner og fylkeskommuner kan søke om tilskudd til å styrke og videreutvikle kvalifiserings- og integreringsarbeidet samt midler til kommunesektorens organisasjon (KS) for deres arbeid på feltet. Videre ligger tilskudd til sivilsamfunn og frivillige organisasjoner på integreringsfeltet og tilskudd til kvalifiseringsordninger under dette kapittelet. Kapittelet omfatter også midler til digitaliseringsarbeid i regi av IMDi.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Bevilgningen har blitt benyttet til evalueringer, forskning og utviklingsprosjekter, informasjon og veiledning, og kunnskapsoppsummeringer for å utvikle og formidle kunnskap om integrering og mangfold. Bevilgningen har også gått til ulike samarbeids- og rammeavtaler og forskningsprogram med integreringsfaglige tema, i tillegg til utvalgsarbeid.

Midlene har bidratt til å øke kunnskapen om integrering blant myndighetene og aktører med ansvar for integreringspolitikk. En del av midlene er benyttet til prosjekter som inngår i samarbeidsavtalen med Statistisk Sentralbyrå (SSB) om å utvikle og vedlikeholde statistikk og analyser som er relevante for innvandrings- og integreringspolitikken. Midlene på posten har òg gått til forskningsprogram om sivilsamfunnet og frivillig sektor i regi av NORCE Norwegian Research Centre og Institutt for samfunnsforskning (ISF), og til rammeavtaler med Norsk kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) og Velferdsforskningsinstituttet NOVA. Utgifter til ekstremismekommisjonen, lovutvalget om negativ sosial kontroll og beregningsutvalget som kartlegger utgiftene kommunene har til bosetting og integrering av flyktninger og familiemedlemmer, ble også dekket av bevilgningen. Midlene har i tillegg bidratt til forskning på bosetting og integrering av flyktninger fra Ukraina. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (IMDi) forsknings- og utredningsarbeid dekkes også av bevilgningen.

Nedenfor gis eksempler på oppdrag som ble ferdigstilt i 2022/2023:

• Skills and Labour Market Integration of Immigrants and their Children in Norway Working Together for Integration (OECD 2022)

• Evaluering av tilskuddsordningen nasjonalt botilbud til personer over 18 år utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll (Oslo Economics 2022-74)

• Language Training Services for Adult Immigrants in the Nordic Countries (Oxford Reasearch, Nordisk ministerrråd 2023:512)

• Arbeidsgiveres holdninger til etnisk mangfold (Fafo 2022:27)

Budsjettforslag 2024

Departementet foreslår å flytte 6 mill. kroner til kap. 670, post 01 for å styrke minoritetsrådgiverordningen. Videre foreslår departementet å flytte 4 mill. kroner til kap. 671, post 62 for å utvide nasjonalt bo- og støttetilbud for personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Se nærmere omtale under disse budsjettpostene.

For å samle bevilgningene fra departementet til forskning og utvikling foreslås resterende bevilgning på 54,7 mill. kroner overført til kap. 601, post 21.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen på posten skal benyttes til å utvikle gode digitale verktøy som skal gjøre arbeidet med bosetting, integrering og tilskuddsforvaltning enklere. IMDis digitale løsninger skal gi effektive systemer for brukerne, bidra til bedre resultater i integreringsarbeidet og sikre en mer enhetlig behandling av kommuner og flyktninger.

Midlene har bl.a. bidratt til å ferdigstille registreringsløsning for Jobbsjansen og minoritets- og integreringsrådgiverne. Disse registerløsningene vil bidra til bedre styringsdata, statistikk og grunnlag for forskning. Det er også etablert en teknisk plattform der nye bosettingstjenester skal utvikles, herunder er en første versjon for kompetansekartlegging ferdigstilt. En betydelig andel av midlene har også gått til å videreutvikle de digitale tjenestene for tilskuddsordninger. IMDis webløsninger har også vært prioritert, med større vektlegging av sluttbruker som målgruppe.

Budsjettforslag 2024

For 2024 foreslås en bevilgning på 48,9 mill. kroner.

Post 60 Integreringstilskudd, kan overføres

Hovedtrekk ved regelverket

Kommunene får integreringstilskudd ved bosetting av personer som får opphold som overføringsflyktninger eller på bakgrunn av søknad om asyl, og familiegjenforening med disse. Tilskuddsordningen skal også medvirke til å bosette eldre og personer med alvorlige, kjente funksjonsnedsettelser og/eller atferdsvansker.

Kommunene skal gjennomføre et målrettet bosettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeid slik at flyktningene kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet.

Tilskuddet skal gi en rimelig dekning av kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosettings- og kvalifiseringsarbeidet i bosettingsåret og de fire neste årene.

Rapport

De høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina har ført til en betydelig økning i bosettingsbehovet og antall bosatte i kommunene både i 2022 og i 2023. I 2022 ble over 31 000 flyktninger bosatt i kommunene. Per september 2023 er ytterligere over 19 000 bosatt, se tabell nedenfor for utviklingen i antall bosatte og ventetid de siste årene. Tallene i tabellen inkluderer både fordrevne fra Ukraina og flyktninger fra andre land, herunder overføringsflyktninger.

Integreringstilskuddet, sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, særskilt tilskudd ved bosetting av flyktninger med alvorlig nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker og særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige utgjør den viktigste finansieringen av kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. Som følge av økningen i antall bosatte flyktninger i kommunene har bevilgningen til integreringstilskuddet økt betydelig de siste årene.

Beregningsutvalget kartlegger årlig de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har til bosetting og integrering av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Rapporten for 2022 viser at dekningsgraden for integreringstilskuddet var 97,3 i 2022, tilsvarende som i 2021.

Det er stor usikkerhet knyttet til prognosen for ankomster av fordrevne fra Ukraina, hvor mange det er behov for å bosette, utviklingen i kommunenes utgifter og integreringstilskuddets dekningsgrad.

Nøkkeltall for bosetting 2018–juni 2023

Målet er at introduksjonsprogrammet skal bidra til varig tilknytning til arbeid. Det er derfor særlig interessant å måle deltakelse i arbeid og utdanning ett eller flere år etter avsluttet introduksjonsprogram. Tabellen under viser andelen deltakere som var sysselsatt eller i utdanning (videregående nivå eller høyere) ett eller fem år etter avsluttet program.

Nøkkeltall for resultater i kvalifiseringsarbeidet (introduksjonsprogram)

Oppfølging og kontroll.

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap for integreringstilskuddet. Et beregningsutvalg kartlegger hvert år utgiftene kommunene har til bosetting og integrering. Gjennom denne kartleggingen blir det gitt en oversikt som viser om det er rimelig samsvar mellom tilskuddet og utgiftene til kommunene. Kartleggingen inkluderer bl.a. utgifter til integreringstiltak som introduksjonsprogram/introduksjonsstønad, barne- og ungdomsverntjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering og arbeidstrening, kommunale helsetjenester, sosialkontor/sosialtjenester, barnehager og integreringstiltak i grunnskolen.

Budsjettforslag 2024

Alle kommuner får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Satsene er vist i tabellen.

Satser for integreringstilskudd, kroner

Ved bosetting av barn i barnehagealder (0–5 år) får kommunene et engangstilskudd til særskilt tilrettelegging for barn av nyankomne innvandrere, for eksempel til tospråklige assistenter. Satsen er foreslått til 27 800 kroner i 2024.

Ved bosetting av personer som har fylt 60 år, får kommunen et ekstra engangstilskudd. Satsen er foreslått til 180 600 kroner i 2024.

Ved bosetting av personer med alvorlig nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker kan kommunene få ekstra tilskudd på grunnlag av dokumenterte behov. Ordningen har to deler. Personer kan utløse enten tilskudd 1 eller tilskudd 2. Satsen for tilskudd 1 er foreslått til 196 400 kroner og satsen for tilskudd 2 til 1 608 000 kroner i 2024. For personer som bosettes fra to av UDIs særskilte boløsninger; særskilt bo- og omsorgsløsning for voldelige og utagerende beboere (Særbol) og særskilt pleie- og omsorgsløsning for beboere med omfattende helse- og omsorgsbehov (Særpleie) er satsen for tilskudd 2 foreslått til 2 500 000 kroner. Tilskudd 1 er et engangstilskudd, mens tilskudd 2 kan utbetales i inntil fem år. Flyktninger som blir bosatt fra UDIs særskilte boløsninger; tilrettelagt avdeling, Særbol eller Særpleie kan utløse tilskudd 2 i inntil 10 år. Enslige mindreårige kan utløse tilskuddet til og med det året de fyller 20 år, selv om perioden for integreringstilskudd er ferdig.

Tilskudd til ressurskrevende tjenester, jf. Prop. 1 S (2023–2024) for Kommunal- og distriktsdepartementet, omfatter også ressurskrevende flyktninger. Innslagspunktet for 2024 ligger i flukt med innslagspunktet for tilskudd 2, og er i 2024 på 1 608 000 kroner.

Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i kommunenes utgifter til bosetting og integrering fremover og integreringstilskuddets dekningsgrad. Det er mange faktorer som har betydning for utgiftsnivået i kommunene, herunder antall personer, sammensetning, hvilke behov de har, hvordan de fordeler seg på årskullene i integreringsløpet, når på året de bosetter, utforming og dimensjonering av kommunenes tiltak og tjenester, og overgang til arbeid eller utdanning. Det er særskilt stor usikkerhet knyttet til boligutgifter og hvor mange som vil gå over til arbeid etter avsluttet introduksjonsprogram. Departementet foreslår at tilskuddssatsene for integreringstilskuddet videreføres i 2024 på samme nivå som etter den ekstraordinære prisjusteringen som ble besluttet ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2023. Departementet følger nøye med på utviklingen i tilskuddets dekningsgrad.

Kvoten for antall overføringsflyktninger er foreslått redusert fra 2 000 til 1 000 i 2024. Dette innebærer isolert sett en reduksjon i antall personer i målgruppen for tilskudd, og bevilgningen på posten er redusert i tråd med dette.

I 2023 ble det besluttet at kommuner som bosetter utover opprinnelig anmodning skal motta et ekstratilskudd. Kommunene vil motta et tilskudd på 50 000 kroner for hver flyktning de bosetter utover det antallet kommunen opprinnelig ble anmodet om for 2023, jf. Prop. 118 S (2022–2023). Bevilgningen inkluderer midler til ekstratilskuddet.

Økningen i bevilgningsbehovet på posten, sammenliknet med Saldert budsjett 2023, skyldes i hovedsak de høye ankomstene av fordrevne fra Ukraina i 2022 og 2023, samt en forventning om at ankomstene vil fortsette i 2024. Situasjonen i Ukraina er uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2024.

For 2024 foreslås en bevilgning på 23 627,1 mill. kroner.

Post 61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning

Hovedtrekk ved regelverket

Kommunene får et særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Enslige mindreårige skal bosettes så raskt som mulig i gode bo- og omsorgstilbud tilpasset den enkelte og lokale forhold.

Det blir utbetalt en høy sats til og med det året barnet fyller 16 år, og en lavere sats fra og med det året ungdommen fyller 17 år. Tilskuddet blir utbetalt fra og med den måneden barnet blir bosatt, og det blir utbetalt til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år.

Rapport

I 2022 ble det bosatt 510 enslige mindreårige flyktninger. Ventetiden for enslige mindreårige fra vedtak til bosetting var på 2,5 måneder i 2022. For mer informasjon se tabell Nøkkeltall for bosetting 2018–juni2023.

Rapporten for 2022 fra Beregningsutvalget som årlig kartlegger de gjennomsnittlige utgiftene kommunene har til bosetting og integrering av enslige mindreårige flyktninger, viser en dekningsgrad for integreringstilskuddet og det særskilte tilskuddet ved bosetting av enslige mindreårige på 117 pst. I 2021 var det svært få enslige mindreårige i målgruppen og det ble derfor ikke utarbeidet en særskilt rapport for kommunenes utgifter for enslige mindreårige i 2021. I 2020 var dekningsgraden på 102,9 pst.

Hovedårsaken til økt dekningsgrad i 2022 var at en stor del av de enslige mindreårige som kom i 2022, kom fra Ukraina, og ble bosatt sammen med følgepersoner. Det innebærer at mange bodde sammen med slektninger eller andre voksne, og i mindre grad utløste utgifter knyttet til omfattende tiltak, som egne bo- og omsorgsløsninger.

Det er stor usikkerhet knyttet til prognosen for ankomster av fordrevne fra Ukraina, herunder enslige mindreårige, hvor mange det er behov for å bosette, utviklingen i kommunenes utgifter og tilskuddenes dekningsgrad.

Oppfølging og kontroll

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap for særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Et beregningsutvalg kartlegger utgiftene kommunene har til bosetting og integrering. Gjennom denne kartleggingen blir det gitt en oversikt som viser om det er rimelig samsvar mellom tilskuddet og utgiftene til kommunene.

Budsjettforslag 2024

Økningen i bevilgningsbehovet på posten, sammenliknet med saldert budsjett 2023, skyldes i hovedsak en økning i antall personer i målgruppa for tilskudd som følge av de økte ankomstene av fordrevne fra Ukraina i 2022 og 2023. Situasjonen i Ukraina er uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2024.

Satsene for særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger i 2024 er foreslått til 1 194 800 kroner til og med det året personen fyller 16 år, og 753 500 kroner fra og med det året personen fyller 17 år.

For 2024 foreslås en bevilgning på 1 788,7 mill. kroner.

Post 62 Kommunale integreringstiltak

Tilskuddsposten består av seks tilskuddsordninger i 2024: Jobbsjansen, tilskudd til områdesatsinger, tilskudd til utvikling av kommunale kvalifiserings- og integreringstiltak, tilskudd til nasjonalt bo- og støttetilbud til personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, tilskudd til kvalifiseringstiltak i integreringsmottak, tilskudd til tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere og nasjonalt tilbud om digital lærerstyrt norskopplæring

Rapport

Jobbsjansen

Formålet med Jobbsjansen er å øke sysselsettingen blant innvandrerkvinner som står langt fra arbeidsmarkedet, og som har behov for grunnleggende kvalifisering for å komme i jobb eller ordinær utdanning. Jobbsjansen skal, gjennom individuelt tilpasset program, gi styrkede kvalifikasjoner for varig tilknytning til arbeidslivet og økonomisk selvstendighet.

I tidsperioden 2022–2025 blir det også prøvd ut en per capita-modell for finansiering av Jobbsjansen. Forsøket skal gi kunnskap om en slik finansieringsmodell er mer forutsigbar og gir mindre administrasjon for prosjektkommunene og deltakerne, og som dermed kan sikre at flere nye deltakere og kommuner kan bli innlemmet i ordningen. Målet er også å teste ut om en per capita-finansiering av Jobbsjansen vil gi like høy kvalitet og like gode resultater som dagens finansiering av Jobbsjansen, IMDi forvalter ordningen med Jobbsjansen.

I 2022 ble det bevilget 101,2 mill. kroner til Jobbsjansen, hvorav 91,5 mill. kroner til ordinær ordning og 9,7 mill. til forsøket med per capita-modell. I 2022 mottok IMDi 41 søknader om Jobbsjansen-prosjekt, og 40 av disse ble innvilget, hvorav 11 var fra ulike bydeler i Oslo og 29 fra andre kommuner. De fleste av de innvilgede prosjektene omhandlet videreføring fra 2021.

I 2022 var det totalt 1 511 deltakere, hvorav 751 avsluttet sin deltakelse i løpet av året. Av deltakere som avsluttet Jobbsjansen i 2022 gikk 74 pst. over til enten arbeid eller utdannelse. Dette er en nedgang fra 79 pst. i 2021. Fra 2017 til 2022, er 2021 det året med den høyeste måloppnåelsen. Resultatet for 2022 er tilbake på nivået for 2020.

I 2022 startet seks kommuner pilotering med per-capita finansiering. Disse hadde til sammen 85 deltakere. Ideas2evidence følgeevaluerer piloteringen.

Områdesatsing

Områdesatsinger er et virkemiddel for å bedre miljø, boforhold og levekår i utsatte byområder. Fokuset i satsingene har særlig handlet om å forbedre oppvekstsvilkår for barn og unge, men er også rettet inn mot økt sysselsetting, bedre folkehelse, økt deltakelse, inkluderende bomiljø og kriminalitetsforebyggende arbeid.

Bevilgningen for områdesatsingene var i 2022 på 36,7 mill. kroner. 35,7 mill. kroner var øremerket områdesatsingene i Oslo og 1 mill. kroner til områdesatsingen i Strømsø i Drammen.

Utvikling av kommunale integreringstiltak

Formålet med ordningen er å øke kvaliteten og forbedre resultatene i kommunenes og fylkeskommunenes kvalifiserings- og integreringsarbeid med sikte på å få målgruppen ut i arbeid eller utdanning. Tilskuddsordningen skal bidra til kunnskaps- og metodeutvikling av nasjonal interesse med overføringsverdi til andre kommuner og fylkeskommuner. Målgruppen er innvandrere. Nyankomne innvandrere som er omfattet av introduksjonsloven (jf. §§ 2 og 17) og integreringsloven (jf. §§ 9 og 28) prioriteres.

Ordningen består av sju delområder. Forsøk med å utvikle en nasjonal samarbeidsmodell for tilrettelagt fag- og yrkesopplæring var et nytt delområde fra 2022. Det har blitt etablert modeller for samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, NAV, andre arbeidsgivere og opplæringskontorer med mål om å lage yrkesfaglige opplæringstilbud til personer som har for svake norskferdigheter til å følge ordinær opplæring uten tilrettelegging. Forsøket gjennomføres i tre utvalgte fylkeskommuner.

I 2022 ble det til sammen gjennomført 52 prosjekter. Antall søknader var 70, med en total søknadssum på 61 mill. kroner.

I 2022 kunne kommunene søke om prosjektmidler til sju delområder:

1. Lengre kvalifiseringsløp (4 år) etter gjennomført 3-årig introduksjonsprogram

2. Modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører

3. Arbeidsmåter i norskopplæringen

4. Kvalitet i innhold i introduksjonsprogrammet

5. Innovative løsninger i introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som medvirker til overgang til arbeid og/eller utdanning etter avsluttet løp

6. Utvikling av tiltak som gir psykisk støtte

7. Forsøk med å utvikle en nasjonal samarbeidsmodell for fag- og yrkesopplæring.

Det nasjonale bo- og støttetilbudet til personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold

Formålet med bo- og støttetilbudet er å gi brukerne hjelp innenfor trygge rammer til reetablering og til å kunne leve et så normalt liv som mulig. Tilbudet skal være et tillegg til kommunenes lovpålagte hjelpetilbud og tjenester. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har et overordnet ansvar for støttetilbudet. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold koordinerer og administrerer tilbudet. Kommunene har det operative ansvaret for innhold og drift av det enkelte tilbudet.

I 2022 fikk 31 personer tildelt plass i botilbud i fem ulike kommuner. I botilbudet får beboerne miljøterapeutisk oppfølging, etablert kontakt med aktuelle tjenester i kommunen, kontakt med frivillige fra ulike aktuelle organisasjoner, samt tilbud om deltakelse i nettverk for beboere og tidligere beboere.

Kvalifiseringstiltak i integreringsmottak

Integreringsmottak er et tilbud for beboere som har fått eller med stor sannsynlighet vil få opphold. Integreringsmottak skiller seg fra andre mottak ved at alle beboere over 18 år får tilbud om, og forplikter seg til å delta i, et fulltidsprogram. Tilbudet skal omfatte opplæring i norsk, kultur- og samfunnskunnskap, utdannings- og arbeidsrettede aktiviteter i tillegg til kompetansekartlegging og karriereveiledning.

Tilskuddet skal bidra til at beboere i integreringsmottak får et fulltidsprogram som er tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov for grunnleggende kvalifisering. Kommuner som har etablert integreringsmottak etter avtale med IMDi kan søke tilskuddet. Tilskuddet tildeles kommunene basert på antall plasser i integreringsmottaket.

I 2022 var det to integreringsmottak, et i Kristiansand og et i Steinkjer. I 2022 deltok 273 personer i fulltidsprogram. 98 flyktninger ble bosatt fra integreringsmottak i 2022, mot 92 personer i 2021.

Tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere

Tilskuddet skal stimulere til etablering og gjennomføring av tilbud om tilrettelagt fag- og yrkesopplæring for voksne innvandrere som har rett til videregående opplæring, men som har for lave norskferdigheter til å følge ordinær opplæring uten tilrettelegging. Deltakere rekrutteres fra introduksjonsprogrammet, blant NAVs brukere og fylkeskommunens søkere. Tilskuddsordningen skal bidra til å dekke merutgifter ved tilretteleggingen. Fylkeskommuner kan søke om tilskuddet. Ordningen forvaltes av IMDi.

I 2022 var det totalt 714 voksne innvandrere som deltok i ordningen, en liten nedgang fra 750 i 2021. Av det totale antallet var 6 pst. deltakere i introduksjonsprogram. Dette er en kraftig nedgang fra 2021, hvor 20 pst. var deltakere i introduksjonsprogram. Det er usikkerhet rundt hva denne nedgangen skyldes og flere fylkeskommuner melder om at de var usikre på om deltakerne var i program eller nylig hadde avsluttet på inntakstidspunktet. Nedgangen kan dermed delvis forklares med at en del av de som var registrert som deltakere i program i 2021 nå har avsluttet programmet, men forsetter i videregående opplæring utenfor programmet. I 2022 fikk ti fylkeskommuner tildelt midler. Fylkeskommunene som har fått midler har etablert samarbeid med kommuner, NAV og arbeidsgivere.

Tilskudd til informasjonsarbeid - koronapandemien

Tilskuddet skulle bidra til kommunenes arbeid med å øke vaksinasjonsgraden blant innvandrergrupper med lav vaksinasjonsgrad. 10 kommuner med flest bosatte fra innvandrergrupper med lavest vaksinasjonsgrad mottok tilskudd over ordningen.

Budsjettforslag 2024

For 2024 foreslås en bevilgning på 291,4 mill. kroner. Det foreslås å redusere bevilgningen til kvalifisering av beboere i integreringsmottak med 2,2 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 858, post 01 Driftsutgifter, jf omtale i Prop. 1 S (2023–2024) for Barne- og familiedepartementet. Midlene skal gå til å styrke kompetanseteamet med to årsverk.

Tabellen nedenfor viser fordeling av midlene mellom de ulike tilskuddsordningene.

Fordeling av midler til kommunale integreringstiltak

Fleksibel norskopplæring

Regjeringen ønsker at fordrevne og øvrige flyktninger skal komme raskt ut i arbeid eller annen aktivitet. Samtidig har mange behov for å lære seg norsk. Den kommunale norskopplæringen skjer i mange kommuner på dagtid, noe som kan være et hinder for å komme raskt i arbeid. Regjeringen foreslår å bevilge 30 mill. kroner for å legge til rette for etablering av et nasjonalt tilbud om lærerstyrt digital norskopplæring, med mål om å bedre tilgangen på fleksible tilbud for norskopplæring der deltakerne kan kombinere opplæringen med jobb på dagtid.

Utvikling av kommunale kvalifiserings- og integreringstiltak

Med integreringsloven og innføringen av differensiert programtid kan kommunene nå innvilge inntil 4 års program for de som har sluttmål om å fullføre videregående opplæring. Delmål 1 Lengre kvalifiseringsløp (4 år) etter gjennomført 3-årig introduksjonsprogram tas derfor ut som et delmål. Det erstattes av et nytt delmål som gir fylkeskommunene muligheten til å søke om midler for å etablere kommunale, interkommunale eller regionale velkomsttilbud. Dette er en oppfølging av Arbeidsinnvandrerutvalgets utredning, NOU 2022: 18.

Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering legges frem høsten 2023. Kommunene er sentrale aktører i arbeidet med å forebygge og bekjempe rasisme og diskriminering. Regjeringen foreslår at ordningen med Utvikling av kommunale kvalifiserings- og integreringstiltak utvides til å omfatte arbeid for mangfold og mot rasisme og diskriminering. Forslaget innebærer at kommuner som jobber aktivt for mangfold og mot rasisme og diskriminering kan søke om tilskudd til å igangsette tiltak og metoder med overføringsverdi til andre kommuner.

Det foreslås å bevilge 60,4 mill. kroner til Utvikling av kommunale kvalifiserings- og integreringstiltak, hvorav 10 mill. kroner til delområde åtte Arbeid for mangfold og mot rasisme og diskriminering.

Det foreslås at kommunene kan søke om prosjektmidler til følgende åtte delområder i 2024:

1. Modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører

2. Arbeidsmåter i norskopplæringen

3. Kvalitet i innhold i introduksjonsprogrammet

4. Innovative løsninger i introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap som medvirker til overgang til arbeid og/eller utdanning etter avsluttet løp

5. Utvikling av tiltak som gir psykisk støtte

6. Forsøk med å utvikle en nasjonal samarbeidsmodell for fag- og yrkesopplæring.

7. Etablering av kommunale, interkommunale eller regionale velkomsttilbud

8. Arbeid for mangfold og mot rasisme og diskriminering

Departementet foreslår å bevilge 5 mill. kroner til å utvide bo- og støttetilbudet for personer over 18 år utsatt for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, hvorav 4 mill. kroner foreslås omdisponert fra kap. 671, post 21. Formålet med bo- og støttetilbudet er å gi brukerne hjelp innenfor trygge rammer til reetablering og til å kunne leve et så normalt liv som mulig. Tilbudet er avgrenset til personer som er utsatt for en alvorlig sikkerhetstrussel og har behov for beskyttelse. Utvidelsen innebærer både en styrking av det eksisterende tilbudet (1 mill. kroner) og en pilot med et nytt tilbud for personer over 18 år som har vært utsatt for ufrivillig opphold i utlandet (4 mill. kroner). Piloten vil favne personer som har returnert fra ufrivillig utenlandsopphold og har store hjelpebehov, men som per i dag ikke fyller kriteriene for å få en plass i det eksisterende bo- og støttetilbudet fordi de ikke er trusselutsatte eller fordi de har en tilleggsproblematikk som av hensyn til egen eller andres sikkerhet ikke er forenelig med et opphold i botilbudet slik det er i dag.

Midlene til Områdesatsing fordeles som følger: 19,5 mill. kroner til Oslo indre øst, 16,35 mill. kroner til Oslo sør, 3,05 mill. kroner til Groruddalen i Oslo og 1,1 mill. kroner til Strømsø i Drammen.

Post 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging

Midlene på posten skal benyttes til det samlede arbeidet kommunesektorens organisasjon (KS) gjør på flyktningfeltet. Formålet er å sikre kunnskapsgrunnlag og samarbeid mellom staten og KS om bosetting og kvalifisering av flyktninger.

Midlene ble brukt til KS sin oppfølging av tilskuddsordninger, deltakelse i Beregningsutvalget og i Nasjonalt utvalg for bosetting. KS deltar også i fylkesvise møter for å vurdere anmodning om bosetting i den enkelte kommune. I tillegg ble midlene brukt til samarbeid med IMDi og UDI, jf. Samarbeidsavtalen om bosetting av flyktninger i kommunene og om etablering og nedleggelse av asylmottak.

Budsjettforslag 2024

For 2024 foreslås en bevilgning på 2,6 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

Tilskuddsposten består av tre tilskuddsordninger i 2023: tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner, tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet og tilskudd til norskopplæringsordningen.

Rapport

Tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner

Formålet med tilskuddsordningen er å øke deltakelsen i arbeids- og samfunnsliv blant personer med innvandrerbakgrunn. Målgruppen for ordningen er innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, beboere i statlige mottak for asylsøkere og øvrig befolkning i lokalsamfunn. Tilskuddsordningen skal bl.a. støtte tiltak som stimulerer til fellesskap, tillit og tilhørighet, frivillig norsk- og engelsktrening samt tiltak rettet mot frihet fra negativ sosial kontroll og forebygging av utenforskap. Tilskuddet skal også gå til å styrke små og nyetablerte organisasjoner på integreringsfeltet.

Frivillige organisasjoner kan søke om tilskudd. Tilskuddsordningen forvaltes av IMDi og 40 utvalgte kommuner. Antall kommuner som forvalter ordningen ble utvidet fra 20 til 40 kommuner i 2022 og kommunene forvalter om lag 70 pst. av midlene.

Det ble bevilget 127,6 mill. kroner til tilskudd til integreringsarbeid i regi av frivillige organisasjoner i 2022, samt 45 mill. kroner i forbindelse med den ekstraordinære situasjonen som følge av ankomstene av for fordrevne fra Ukraina, jf Prop. 78 S (2021–2022). Totalt ble det bevilget 172,6 mill. kroner over tilskuddsordningen i 2022. IMDi har veiledet kommunene og lagt til rette for erfaringsdeling knyttet til forvaltningen av tilskuddsordningen. I den ordinære utlysningen tildelte IMDi midler til 89 prosjekter av nasjonal karakter, og kommunene tildelte til sammen midler til 843 lokale prosjekter og tiltak. I tillegg har det blitt innvilget driftsstøtte til lokale og regionale innvandrerorganisasjoner.

Tilskuddsordningen har ulike delmål som støtter forskjellige aktiviteter til innvandrere og deres barn. Det er bl.a. gitt støtte til informasjon om norsk samfunnsliv, norsktrening, og til forebyggende tiltak mot rasisme, diskriminering, negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Det er i tillegg gitt støtte til tiltak og aktiviteter som bidrar til at innvandrere og barna deres i større grad deltar på møteplasser og aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner i lokalsamfunnet.

Av styrkingen på 45 mill. kroner til integreringstiltak rettet mot fordrevne fra Ukraina, gikk 30 mill. kroner til prosjekter for å motvirke utenforskap og styrke samhold og tilhørighet i lokalsamfunn og 15 mill. kroner til norsk- og engelsktrening. Gjennom en ekstraordinær utlysning ga IMDi støtte til 151 nasjonale og lokale prosjekter. Det ble søkt om midler for både oppskalering av etablerte tilbud samt etablering av nye tilbud.

Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet

Tilskuddsordningen til nasjonale ressursmiljøer på integreringsfeltet skal medvirke til bedre kunnskap om integrering i befolkningen, herunder kunnskap om muligheter og utfordringer ved integreringsprosessen. Den skal bidra til økt tillit og tilhørighet til det norske samfunnet blant voksne, barn og unge med innvandrerbakgrunn. I tillegg skal den bidra til økt deltakelse og representasjon blant voksne, barn og unge med innvandrerbakgrunn på ulike samfunnsarenaer. Tilskuddsmottakerne er organisasjoner navngitt i Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettproposisjon. IMDi forvalter tilskuddsordningen og skal føre kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene for tilskuddsordningen.

Det ble bevilget 37,5 mill. kroner til ordningen i 2022 fordelt på 14 nasjonale ressursmiljø. De nasjonale ressursmiljøene har bidratt med kunnskap og kompetanse i kontakt med offentlige instanser, næringsliv og internasjonale organisasjoner. Organisasjonene har i 2022 bl.a. bidratt med krise- og konflikthåndtering, rettshjelp, språkkurs og arbeidskvalifiserende tiltak. I tillegg etablerte flere miljøer tilbud til ukrainske flyktninger, som nasjonale veiledningstjenester for å bistå ukrainere med juridiske og praktiske spørsmål om plikter og rettigheter.

Tilskudd til norskopplæringsordningen

Formålet med tilskudd til norskopplæringsordning er å gi et målrettet og fleksibelt tilbud til innvandrere som har behov for å styrke norskferdighetene sine uavhengig av innvandringsårsak og botid. Ordningen skal bidra til at deltakerne på sikt når norsknivå B1 eller høyere. Ordningen skal også bidra til innovasjon i metoder for norskopplæring der frivillige organisasjoner og offentlige og private aktører samarbeider. Ordningen er et supplement til tilbud om norskopplæring som kommunene tilbyr gjennom integrerings- og introduksjonsloven. IMDi forvalter ordningen.

Det ble opprinnelig bevilget 30 mill. kroner til ordningen i 2022. Midlene gikk til i overkant av 3 000 klippekort/opplæringstilbud. Hvert klippekort gir deltakeren 80–100 timer lærerstyrt norskundervisning fra godkjente tilbydere. Midlene ble fordelt på 16 unike tilbydere, både store og små private tilbydere og frivillige organisasjoner. Det har vært stor pågang av deltakere. Følgeevalueringen av ordningen viser at mange av deltakerne har stort faglig utbytte av å delta på kursene, og at opplæringstilbudet er et viktig steg på veien mot kvalifisering og arbeid, i tillegg til at det bidrar til hverdagsintegrering. Sluttrapport vil foreligge i oktober 2023.

I forbindelse med Prop. 78 S (2021–2022) ble det bevilget ytterligere 50 mill. kroner til norskopplæringsordningen som følge av krigen i Ukraina. IMDi lyste ut midlene i juni 2022 og midlene ble fordelt på 43 prosjekter i alle landets fylker i både privat og offentlig regi. Formålet med tilleggsutlysningen var å gi et målrettet og fleksibelt tilbud om tidlig norskopplæring til fordrevne fra Ukraina med tilgang på 50 timer lærerstyrt norskopplæring. Målsetting for kurset er nivå A2 i norsk samt en viss grad av opplæring i sikkerhetskultur og den norske arbeidslivmodellen.

Tilskudd til informasjonsarbeid i regi av frivillige organisasjoner – koronapandemien

Det ble bevilget 20 mill. kroner til frivillige organisasjoner som drev informasjonsarbeid om pandemien rettet mot innvandrerbefolkningen. Tilskuddet skulle bidra til målrettet formidling av myndighetenes vaksinasjonsråd for å oppnå økt vaksinasjonsgrad blant personer med innvandrerbakgrunn. 98 organisasjoner mottok tilskudd over ordningen.

Budsjettforslag 2024

Bevilgningen foreslås redusert med 6 mill. kroner for å frigjøre midler til andre tiltak. For 2024 foreslås en bevilgning på 217,5 mill. kroner på posten med følgende fordeling:

• 132,6 mill. kroner til tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner

• 37,5 mill. kroner til tilskudd til nasjonale ressursmiljø

• 47,4 mill. kroner til tilskudd til norskopplæringsordningen.

Post 72 Kvalifiseringsordninger for tolker

IMDi er nasjonal fagmyndighet for tolking i offentlig sektor og arbeider med å øke kvaliteten og tilgangen på kvalifiserte tolker over hele landet.

Bevilgningen skal finansiere den faglige og administrative gjennomføringen av autorisasjonsprøven for tolker og annen utdanning og kvalifisering av tolker. Formålet med ordningen er å få flere kvalifiserte tolker i offentlig sektor. Høgskulen på Vestlandet, OsloMet og Samisk høyskole mottar tilskudd over ordningen.

Utdanningsinstitusjonene skal sørge for en hensiktsmessig og faglig forsvarlig drift av kvalifiseringstilbudene samt en kunnskapsbasert utvikling av disse. Kvalifiseringstilbudene skal planlegges på grunnlag av offentlige organers behov for tolking på ulike språk, sett opp mot dekningsgraden av tolker oppført i Nasjonalt tolkeregister på aktuelle språk. Nasjonalt tolkeregister er et offentlig innsynsregister over tolker i Norge i ulike kvalifikasjonskategorier. Registeret forvaltes av IMDi.

Rapport

Antall tolker i Nasjonalt tolkeregister har i 2022 økt fra 1 636 til 1 891. I 2022 har 623 personer tatt Tospråktesten i 27 ulike språk og 215 kandidater har gjennomført kurs i tolkens ansvarsområde (TAO). 38 personer har fullført bachelor i tolking. 149 kandidater gjennomførte skriftlig og/eller muntlig autorisasjonsprøve, fordelt på 9 språk. I løpet av 2022 har antall oppføringer i Nasjonalt tolkeregister økt med 15 pst., fra 1 948 oppføringer per 31.12.21 til 2 245 oppføringer per 31.12.22.

Per 31.12.22 hadde 350 av tolkene som var oppført i Nasjonalt tolkeregister statsautorisasjon og/eller bachelorgrad i tolking fra universitet/høyskole (kategori A, B og C i registeret). 879 hadde grunnemne i tolking fra universitet/høyskole (kategori D) og 1 016 hadde Tospråktest og kurs i tolkens ansvarsområde eller var statsautorisert translatør og hadde kurs i tolkens ansvarsområde (kategri E).

Budsjettforslag 2024

For 2024 foreslås en bevilgning på 21,5 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd

Bevilgningen blir brukt til tilskuddsordning for tiltak for økt etnisk mangfold i arbeidslivet, til deltakelse i nasjonale og internasjonale kunnskapsforum, til arbeid mot negativ sosial kontroll og til enkelte navngitte tilskudd.

Rapport

Det ble utbetalt 10 mill. kroner over tilskuddsordning for tiltak for økt etnisk mangfold i arbeidslivet. Tilskuddet skal stimulere private og offentlige arbeidsgivere til større bevissthet om etnisk mangfold som ressurs, og støtte tiltak for økt rekruttering av innvandrere og bedre bruken av deres kompetanse. Midlene gikk til 16 ulike tiltak fordelt mellom ulike bransjer og aktører.

I 2022 ble det bevilget 0,2 mill. kroner til kunnskapsforumet Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet. Det ble bevilget 0,5 mill. kroner til Transatlantic Council on Migration. Deltakelse i forumene har gitt tilgang til ny forskning, seminarer og nettverk til nytte for politikkutviklingen på integreringsfeltet.

Det ble bevilget 2,5 mill. kroner til TV 2 Skole i 2022. TV 2 Skole har produsert sendinger og opplæringsopplegg for voksne nyankomne flyktninger fra 2016. Formålet er å gjøre norskopplæring mer tilgjengelig for flyktninger i mottak. Midlene gikk til å finansiere produksjon av månedlige aktualitetssendinger med læringsopplegg, oppdatering og vedlikehold av plattformen intronorsk.no, utvikling av A1-ressursen med oppdatering av eksisterende innhold, samt publisering av NRKs minoritetssendinger gjennom elevkanalen.no

I 2022 ble det bevilget 3 mill. kroner til mentorordningen mot negativ sosial kontroll. Av disse midlene gikk 2 mill. kroner til «Mentorfamilie» i regi av Oslo Røde Kors og 1 mill. kroner til brukernettverket «Sammen» i regi av Oslo Krisesenter. I 2022 mottok de regionale ressurssenterene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) 1 mill. kroner til kompetansehevende arbeid knyttet til negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Enkelttilskudd til frivillige organisasjoner

Det ble utbetalt følgende til frivillige organisasjoner på posten:

• 1 mill. kroner til Peace Painting

• 1 mill. kroner til SOS Barnebyer – prosjektet Sammen

• 8 mill. kroner til Språkopplæringsprogrammet KIA Velferd

• 1,3 mill. kroner til Kirkens bymisjon Trondheim – Søster til søster

Midlene til ovennevnte organisasjoner er ikke videreført som navngitte enkelttilskudd i budsjettet for 2023. IMDi har brukt 0,5 mill. kroner til arrangementet Til Topps i 2022. Øremerking av tilskudd til dette arrangementet er ikke videreført i 2023.

Budsjettforslag 2024

For 2024 foreslås en bevilgning på 20,2 mill. kroner. Midlene fordeles som følger:

• 11,2 mill. kroner til tilskuddsordninger for tiltak for økt etnisk mangfold i arbeidslivet

• 3,5 mill. kroner til mentorordningen for utsatte for negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. 2 325 000 kroner til Røde Kors for drift av en mentorfamilieordning og 1 155 000 kroner til Oslo Krisesenter for drift av mentornettverket «Sammen»

• 2,5 mill. kroner til TV 2 Skole

• 0,55 mill. kroner til Transatlantic Council on Migration

• 0,2 mill. kroner til Konsortium for forskning på terrorisme og internasjonal kriminalitet

• 2,3 mill. kroner til arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ved Regionale ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). 1 040 000 kroner til arbeid med kompetanseheving i regi av regionale nettverk og 1 220 000 kroner til opplæringstilbudet Endringsagenter.

Kap. 3671 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere

Post 04 Tilskudd til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter

En del innenlandske utgifter til mottak av asylsøkere og flyktninger i Norge kunne tidligere, i samsvar med daværende statistikkdirektiv fra OECD/DAC (Development Assistance Committee), godkjennes som offisiell utviklingshjelp. I tråd med klargjøringsdokument fra OECD/DAC kan noen midler til integreringstiltak i asylmottak under kap. 671, post 71 føres som ODA-godkjente utgifter. For 2024 foreslår departementet at 12,8 mill. kroner av utgiftene knyttet til integreringstiltak i asylmottak blir rapportert inn som utviklingshjelp.

Kap. 672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

• Overført fra 2022 til 2023:

• Post 21: kr 38 902 000

• Post 22: kr 1 811 000

Allmenn omtale

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har vært, og er, en sentral aktør i arbeidet med implementering av Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven). Dette gjelder særlig iverksetting av revidert læreplan i norsk og samfunnskunnskap, samt iverksetting og videreutvikling av standardiserte element i introduksjonsprogrammet og digital ressurs med lett tilgjengelige kvalitetsstandarder, faglige anbefalinger og verktøy til bruk for kommunene. Det gjelder også støtte og veiledning til fylkeskommunene som har ansvar for å sørge for tilbud om karriereveiledning for personer i målgruppen for introduksjonsprogram. I situasjonen med høye ankomster av fordrevne fra Ukraina, har HK-dir samarbeidet med IMDi om å finne mulige løsninger på kapasitetsutfordringer kommuner opplever i kvalifiseringsarbeidet.

HK-dir spiller en sentral rolle for å sørge for høy kvalitet i gjennomføringen av prøver i norsk, samfunnskunnskap og statsborgerprøven. Dette er avgjørende for påliteligheten og statusen til prøvene, og for rettssikkerheten til kandidatene.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningen skal gå til å utvikle kompetanse, metoder og læringsressurser for den obligatoriske opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, og utgiftene som HK-dir har knyttet til dette. Videre skal bevilgningen bl.a. benyttes til etter- og videreutdanning for lærere i norsk og samfunnskunnskap og til karriereveiledning i integreringsmottak.

Rapport

Videreutdanning av lærere i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven

HK-dir gir tilskudd til universiteter og høyskoler for å sikre at lærere som underviser i norsk etter integreringsloven kan tilfredsstille kompetansekravet på 30 studiepoeng i norsk som andrespråk. I 2022 ble det gitt tilskudd til ett universitet og to høyskoler for at de skulle tilby til sammen fem tilbud. Et av tilskuddene gikk til gjennomføring av et helt nettbasert tilbud for å sikre deltakelse av lærere fra hele landet. Det ble også utlyst midler til stipend- og vikarordning for lærerne som trenger videreutdanningen for å oppnå kompetansekravet. Det var til sammen 78 lærere fra 39 kommuner og private tilbydere som fikk innvilget støtte. Tilskuddene til videreutdanningstilbudene og til lærerne bidrar til at deltakere i norskopplæringen får undervisning av kvalitet av kompetente lærere.

Karriereveiledning og støtte og veiledning til fylkeskommuner som skal drive karriereveiledning for nyankomne flyktninger

Integreringsloven gir personer i målgruppen for introduksjonsprogrammet rett og plikt til å gjennomføre karriereveiledning. Fylkeskommunene skal sørge for tilbudet, og HK-dir støtter og veileder dem i tjenesteutviklingen, bl.a. gjennom kompetanseheving og utvikling av kunnskapsgrunnlag. For de personene som hadde startet i introduksjonsprogram, og som ikke hadde kollektiv beskyttelse, gjennomførte 74 pst. individuell karriereveiledning i 2022. Til sammenligning gjennomførte 79 pst. av de som startet i introduksjonsprogrammet individuell karriereveiledning i 2021. Kun en liten andel av personer med kollektiv beskyttelse som startet i introduksjonsprogrammet i 2022 gjennomførte individuell karriereveiledning. Dette skyldes at personer med kollektiv beskyttelse ikke har plikt til å gjennomføre karriereveiledning og at denne gruppen primært tilbys gruppeveiledning. Samlet fikk 24 pst. som startet i introduksjonsprogrammet individuell karriereveiledning i 2022.

Karriereveiledning er også et tilbud for beboere i integreringsmottak. I integreringsmottak i 2022 ble det registrert 367 individuelle veiledninger og 90 gruppeveiledninger i tillegg til aktiviteter som for eksempel samarbeidsmøter med Arbeids- og velferdsetaten (NAV) og andre aktører, skole- og bedriftsbesøk. Deltakere i introduksjonsprogrammet får veiledning i karrierekompetanse i det obligatoriske elementet Livsmestring i et nytt land. I 2022 har HK-dir, i samarbeid med praksisfeltet, utviklet en digital ressurs for veiledere i karrierekompetanse.

Budsjettforslag 2024

For 2024 foreslås en bevilgning på 85,7 mill. kroner.

Post 22 Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Bevilgningen skal gå til å dekke utgiftene som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har til å veilede og informere om prøver, utvikle og vedlikeholde prøver i norsk og samfunnskunnskap, gjennomføre prøvene og til sensur og tilbakemelding til opplæringsstedene om resultatene. Arbeidet inkluderer også statsborgerprøven. Formålet med prøvene er å gi voksne innvandrere mulighet til å vise og dokumentere ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap.

Rapport

Tall fra SSB viser at det i 2022 ble avlagt om lag 34 200 norskprøver, fordelt på 10 300 muntlige prøver og 23 900 skriftlige prøver. 47 pst. av dem som avla den muntlige norskprøven oppnådde nivå B1 eller høyere, en marginal reduksjon på ett prosentpoeng fra 2021. Den skriftlige norskprøven består av tre delprøver: lytte-, lese- og skriveprøven. Andelen med nivå B1 eller B2 var 44 pst. på lytteprøven, 44 pst. på leseprøven og 40 pst. på skriveprøven. Prosentandelene som oppnår nivå B1 og B2 er omtrent på samme nivå i 2022 som i 2021 på alle delprøver. Den nasjonale målsettingen for opplæringen i norsk er at 90 pst. av deltakerne oppnår B1 eller høyere på muntlig prøve og at 70 pst. skal oppnå B1 eller høyere på de skriftlige norskprøvene.

I 2022 ble det avlagt i underkant av 10 100 prøver i samfunnskunnskap, og 58 pst. av dem ble avlagt av kvinner. Totalt sett var 82 pst. av prøveresultatene i samfunnskunnskap bestått (mot 81,3 pst. i 2021), med om lag lik andel bestått for begge kjønn. Tilbudet skal gis på et språk som deltakeren forstår. Mer enn 6 av 10 prøver ble avlagt på norsk i 2022. Den nasjonale målsettingen for opplæringen i samfunnskunnskap er at 90 pst. eller mer skal bestå prøven.

I 2022 var det 7 216 kandidater som gjennomførte 8 054 statsborgerprøver. Dette er en nedgang i antall avlagte prøver på 24 pst. sammenlignet med 2021. Nedgangen forklares med at det i 2020 og 2021 var markante økninger i antallet avlagte prøver, grunnet innføring av dobbelt statsborgerskap i 2020. 91 pst. av kandidatene bestod prøven i 2022. Dermed er andelen som bestod prøven uendret fra 2021

For å bidra til god innføring av læreplanene i norsk og samfunnskunnskap etter integreringsloven lokalt, tilbyr HK-dir kompetansepakker for opplæringsstedene. Krigen i Ukraina har ført til store ankomster av fordrevne. Kommunal voksenopplæring har i 2022 derfor vært presset på kapasitet etter år med nedskalering av tilbudet i år med lave ankomster. Erfaringene fra modulforsøket om tilpasset, fleksibel og effektiv opplæring for voksne videreføres i Fullføringsreformen - med åpne dører til verden og fremtiden (Meld. St. 21 (2020–2021)) der modulstrukturert opplæring er vedtatt som hovedmodell for voksne fra skoleåret 2024/25.

Budsjettforslag 2024

I statsbudsjettet for 2023 ble det bevilget midler til anskaffelse og etablering av et nytt prøvesystem for prøver i norsk og samfunnskunnskap, herunder statsborgerprøven. Bevilgningsbehovet i 2024 knyttet til utvikling av nytt prøvesystem er redusert. Bevilgningsbehovet i 2024 på 12 mill. kroner foreslås flyttet til kap. 672, post 45 (ny post) for å sikre korrekt postbruk. Bevilgningen foreslås dermed redusert med 12 mill. kroner over kap. 672, post 22, mot en tilsvarende økning på kap. 672, post 45.

For 2024 foreslås en bevilgning på 34,2 mill. kroner på posten.

Post 45 (Ny) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen skal gå til anskaffelse og etablering av nytt prøvesystem i norsk og samfunnskunnskap, herunder statsborgerprøven.

Budsjettforslag 2024

For 2024 foreslås en bevilgning på 12 mill. kroner på posten, mot en tilsvarende reduksjon på kap. 672, post 22, jf. omtale over.

Post 60 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Hovedtrekk ved regelverket

Bevilgningen skal dekke tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak. Formålet med tilskuddet er å gi asylsøkere tidlig kjennskap til det norske språk og samfunnsliv. Asylsøkere som bor i mottak og er over 18 år, har plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Vertskommuner for mottak er ansvarlig for tidlig kvalifisering etter integreringsloven, og skal tilby asylsøkere 175 timer opplæring i norsk og 25 timer opplæring i samfunnskunnskap. Opplæringen i samfunnskunnskap skal være tilpasset deltakergruppen og tilbys på et språk som deltakerne forstår. Vertskommunen skal sørge for at opplæringen blir gitt så snart som mulig etter at asylsøkere i målgruppen er registrert i mottak i kommunen. Vertskommunene for asylmottak mottar tilskudd for antall personer i målgruppa for opplæring.

Bevilgningen dekker også tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap til personer som har fått en oppholdstillatelse som nevnt i integreringsloven § 27, og til personer som har fått innvilget oppholdstillatelse som nevnt i introduksjonsloven § 17 første ledd før 1. januar 2021. Formålet med tilskuddet er at kommuner og/eller fylkeskommuner gir opplæring til voksne innvandrer med rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at de lærer tilstrekkelig norsk og får nødvendig kunnskap om samfunnet til å kunne fungere i arbeids- og samfunnsliv. Tilskuddet skal også gå til gjennomføring av prøver i norsk og samfunnskunnskap. Innvandrere mellom 18 og 67 år som har fått innvilget oppholdstillatelse som nevnt i integreringsloven § 27 har rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kravet i integreringsloven er at den enkelte skal nå et individuelt bestemt nivå i norsk. Varigheten på opplæringen i norsk blir differensiert, avhengig av den enkeltes utdanningsbakgrunn. Kommune og/eller fylkeskommune som gjennomfører opplæringen mottar tilskudd per person som er registrert som deltakere i opplæring. Tilskuddet utbetales inntil tre år.

Flyktninger fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett, men ikke plikt, til opplæring i norsk i inntil ett år. Personer med denne tillatelsen har ikke rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap. Kommunene mottar tilskudd i ett år for opplæringen. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2023 ble tilskudd til opplæring i norsk for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse økt for å legge til rette for at kommuner som har kapasitet, kan gi opplæring i norsk utover ett år til personer i målgruppen som har behov for det for å nå et minimumsnivå i norsk, jf. integreringsforskriften §§ 27 og 28. Utvidet opplæring i norsk skal gis i tilknytning til opplæring gitt med hjemmel i integreringsloven § 37 d.

Det kan fattes vedtak om utvidet opplæring i inntil 6 måneder av gangen. Kommunen mottar tilskudd per vedtak om utvidet norskopplæring. For personer som har videregående nivå eller høyere fra før, kan kommunen innvilge inntil 6 måneders utvidet norskopplæring, slik at samlet opplæring blir 18 måneder, med tillegg av godkjent permisjon. For personer som ikke har utdanning på videregående nivå fra før, kan kommunen innvilge utvidet norskopplæring med seks måneder av gangen i inntil to år, slik at de til sammen kan få inntil tre år norskopplæring med tillegg av godkjent permisjon. Formålet med utvidelsen er å legge til rette for at deltakerne får et godt nok norsknivå til å delta i arbeidslivet, eller fases inn i arbeidslivet ved å lære norsk og jobbe samtidig, eller gå over til videre utdanning.

Tilskuddene skal stimulere til effektivitet, gjennomstrømning og resultat i opplæringen.

Rapport

Norskopplæring for asylsøkere i mottak

I 2022 hadde 2 153 asylsøkere plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i mottak, en økning på nesten 400 pst. fra 2021. Av disse deltok 1 086 asylsøkere i norskopplæringen i 2022. Andelen som deltok i opplæring var 50 pst., en nedgang på 18 prosentpoeng fra 2021. 451 asylsøkere deltok i opplæring i samfunnskunnskap i 2022. Dette tilsvarer en deltakelsesandel på 21 pst., en nedgang på 23 prosentpoeng fra 2021.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Tall fra SSB viser at i løpet av 2022 deltok 28 400 personer i opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. I 2021 deltok 22 200 deltakere i opplæring. Nær 1 av 3 av deltakerne var fra Ukraina, og dette bidro til en økning på 30 pst. i deltakerantallet fra 2021. Samlet sett kommer deltakerne fra 160 ulike land. Av de nær 8 200 ukrainerne som deltok i opplæringen i norsk i 2022, var det en stor overvekt kvinner med om lag 3 av 4. Dette er en noe større kvinneandel enn blant deltakerne totalt sett, hvor 2 av 3 var kvinner. Det er fremdeles mange deltakere fra Syria, selv om deltakerantallet her har gått ned fra 5 000 i 2021 til vel 4 000 i 2022.

Tilbudet skal gis så snart som mulig og senest innen tre måneder etter folkeregistrering i kommunen eller at krav om deltakelse blir fremsatt. Av 5 898 personene som fikk rett og plikt til opplæring i 2022, startet 50 pst. i norskopplæringen innen 3 måneder, mot 49 pst. året før. Det var 16 583 personer som hadde rett til norskopplæring i 2022, og 70 pst. startet opplæringen etter tre måneder. Forskjellen mellom deltakere med rett og plikt og deltakere med rett kommer av ulik målemetode og ikke faktiske forskjeller.

Oppfølging og kontroll

Kommunene skal ikke legge fram særskilt regnskap for tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Et beregningsutvalg kartlegger utgiftene kommunene har til bosetting og integrering. Gjennom denne kartleggingen blir det gitt en oversikt som viser om det er rimelig samsvar mellom tilskuddet og utgiftene til kommunene. For mer informasjon om hvilke utgifter som inngår i kartleggingen se Beregningsutvalgets rapport for 2022.

Budsjettforslag 2024

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak

Vertskommunen mottar tilskudd for hver person i målgruppen for tilskudd. Satsen for tilskudd til opplæring i norsk for asylsøkere i mottak er i 2024 foreslått til 16 700 kroner. Satsen for tilskudd til opplæring i samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak i 2024 er foreslått til 2 400 kroner.

Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Kommunene mottar tilskudd for hver person i målgruppen som har rett og plikt eller rett til opplæring. Tilskuddet har to satser. Personer fra Afrika, Oseania (utenom Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør- og Mellom-Amerika utløser høy sats. Personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand utløser lav sats.

For å bedre de økonomiske rammebetingelsene for små og mellomstore kommuner mottar kommuner med mellom 1–3 personer og 4–150 personer i målgruppe også et grunntilskudd. Satsen for grunntilskudd for kommuner med 1–3 personer i målgruppa er foreslått til 233 000 kroner og satsen for kommuner med 4–150 personer i målgruppe er foreslått til 694 600 kroner i 2024. Kommuner med 1–150 personer i målgruppa per 15. januar 2023 vil få utbetalt grunntilskudd.

Satser for persontilskudd, kroner

Personer med midlertidig kollektiv beskyttelse har rett til opplæring i norsk i inntil ett år. Satsen for tilskudd for ettårig norskopplæring er 48 400 kroner. Kommuner som har kapasitet, kan gi opplæring i norsk utover ett år for personer med midlertidig kollektiv beskyttelse som har behov for det, jf Prop. 118 S (2022–2023). Dersom kommunen fatter vedtak om utvidet norskopplæring, vil kommunen motta tilskudd på 28 600 kroner per vedtak. Bevilgningen inkluderer midler til dette.

Kvoten for antall overføringsflyktninger er foreslått redusert fra 2 000 til 1 000 i 2024. Dette innebærer isolert sett en reduksjon i antall personer i målgruppen for tilskudd og bevilgningen på posten er redusert i tråd med dette.

Økningen i det totale bevilgningsbehovet på posten, sammenliknet med Saldert budsjett 2023, skyldes i hovedsak en økning i antall personer i målgruppa for tilskuddet som følge av de økte ankomstene av fordrevne fra Ukraina i 2022 og 2023, samt en forventning om at ankomstene vil fortsette i 2024. Situasjonen i Ukraina er uforutsigbar, og det er svært stor usikkerhet knyttet til ankomstene i 2024.

For 2024 foreslås en bevilgning på 2 262,2 mill. kroner.

Post 61 Kompetansekartlegging i mottak før bosetting

Tilskuddsordningen ble etablert i 2021. Bevilgningen dekker tilskudd til den kompetansekartleggingen vertskommunene gjennomfører av personer med oppholdstillatelse i mottak før bosetting. Formålet med kompetansekartlegging før bosetting er at flere skal bli bosatt i en kommune med relevant tilbud om utdanning eller arbeid, og at introduksjonsprogrammet blir mer tilpasset behovene til den enkelte.

Kartlegging av kompetanse for mottaksbeboere var en ny oppgave for vertskommuner for asylmottak fra 2021. For mottaksbeboere i målgruppen for kompetansekartlegging, ble 83 pst. kartlagt før bosetting i 2022. Dette er en nedgang på 12 prosentpoeng fra 2021.

Budsjettforslag 2024

Satsene for tilskudd til kompetansekartlegging er foreslått til 766 kroner i 2024.

For 2024 foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner.

Kap. 3672 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter

En del innenlandske utgifter til mottak av asylsøkere og flyktninger i Norge kunne tidligere, i samsvar med daværende statistikkdirektiv fra OECD/DAC (Development Assistance Committee), godkjennes som offisiell utviklingshjelp. I tråd med klargjøringsdokument fra OECD/DAC kan noen midler til integreringstiltak i asylmottak under kap. 673, post 60 føres som ODA-godkjente utgifter. For 2024 foreslår departementet at 40,3 mill. kroner av utgiftene knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for asylsøkere i mottak blir rapportert inn som utviklingshjelp.

Programkategori 29.20 Enslige forsørgere

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.20 fordelt på postgrupper

Kap. 2620 Stønad til enslig mor eller far

Hovedtrekk ved regelverket

Formålet med stønadene bevilget under postene 70–73 er å sikre inntekt for foreldre som er alene om omsorgen for barn, og gi dem hjelp til å bli i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid. En mor eller far er definert som å ha aleneomsorg for et barn når vedkommende varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre forelderen. Full overgangsstønad utgjør 2,25 G (grunnbeløpet i folketrygden). Den er inntektsprøvd og reduseres med 45 pst. for inntekt som overstiger halvparten av folketrygdens grunnbeløp.

Overgangsstønad kan som hovedregel gis i inntil tre år, fram til barnet fyller åtte år. Stønadsperioden kan utvides, f.eks. dersom den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning eller har særlig tilsynskrevende barn.

Det stilles krav om yrkesrettet aktivitet for å kunne motta overgangsstønad fra yngste barn fyller ett år. Aktivitetskravet kan fylles ved å være i arbeid som utgjør minst 50 pst. av full tid, under nødvendig og hensiktsmessig utdanning som utgjør minst 50 pst. av utdanning på full tid, eller ved å stå tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker til minst 50 pst. arbeid.

Tilleggsstønader (i forbindelse med utdanning og arbeidssøking) og stønad til skolepenger, samt stønad til barnetilsyn for enslig mor eller far som er i arbeid, kan også gis på bestemte vilkår.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Stønadsutgifter til enslig mor eller far, løpende kroner (i 1 000 kroner) ved utgangen av 2020–2022

Fra 2021 til 2022 falt utbetalingene av overgangsstønad med 2,7 pst. Målt i fast G gikk utgiftene til overgangsstønad ned med 7 pst.

Fast G innebærer at regnskapstallene er justert for utviklingen i grunnbeløpet i folketrygden, slik at de årlige utgiftene i større grad blir sammenlignbare. Nedgangen i utgifter målt i fast G skyldes en nedgang i gjennomsnittlig antall mottakere av overgangsstønad over årene, og en noe lavere gjennomsnittlig ytelse.

I 1. halvår 2023 ble det regnskapsført 790 mill. kroner i overgangsstønad til enslig mor eller far under kap. 2620, post 70. Dette innebærer en reduksjon i utgiftene til overgangsstønad på om lag 1,9 pst. sammenlignet med 1. halvår 2022.

Mottakere av overgangsstønad

Ved utgangen av 2022 mottok om lag 9 650 personer overgangsstønad. Dette er en nedgang på om lag 460 personer, eller om lag 4,5 pst. fra året før. Ved utgangen av 1. halvår 2023 mottok om lag 9 840 personer overgangsstønad. Dette er en reduksjon på 3,6 pst. fra samme periode året før.

Ved utgangen av 2022 mottok om lag 4 950 personer stønad til barnetilsyn. Av disse mottok om lag 2 630 personer stønad til barnetilsyn uten å samtidig motta overgangsstønad. Dette er en nedgang på om lag 10,5 pst. fra utgangen av 2020.

Budsjettforslag 2024

Regulering av folketrygdens grunnbeløp

Utgiftsanslaget for 2024 inkluderer anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2024. Som følge av dette øker utgiftsanslaget for 2024 med til sammen 77 mill. kroner under kap. 2620, post 70 Overgangsstønad.

Post 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning

Det anslås at om lag 8 950 personer vil motta overgangsstønad i gjennomsnitt i 2024. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 175 000 kroner i 2024.

For 2024 foreslås en bevilgning på 1 570 mill. kroner.

Post 72 Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning

Stønad til barnetilsyn dekker 64 pst. av de dokumenterte utgiftene til barnetilsyn opp til en maksimumssats. Det anslås at om lag 4 160 personer vil motta stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid i 2024. Gjennomsnittlig ytelse anslås til om lag 23 290 kroner.

For 2024 foreslås en bevilgning på 97 mill. kroner.

Post 73 Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning

Post 73 omfatter stønad til skolepenger og alle tilleggsstønadene, herunder stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i utdanning og arbeidssøking. Noen av tilleggsstønadene gis etter faste satser.

For 2024 foreslås en bevilgning på 18 mill. kroner.

Post 76 Bidragsforskott

Ansvaret for posten ble overført til Barne- og familiedepartementet fra 1. januar 2023.

Det vises til kap. 841 Samliv og konfliktløysing, post 70 Tilskot til samlivstiltak i Prop. 1 S (2023–2024) for Barne- og familiedepartementet.

Programkategori 29.50 Inntektssikring ved sykdom og uførhet

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på kapitler

Utgifter under programkategori 29.50 fordelt på postgrupper

Programkategorien omfatter utgifter under kapitlene sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uførhet. Under kapitlet sykepenger inngår sykepenger, pleie-, opplærings- og omsorgspenger, samt utgifter til feriepenger av sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 og 9. Under kapitlet sykepenger inngår også midler til tilskudd til ekspertbistand og forsøk med kompetansetiltak for sykmeldte. Under kapitlet arbeidsavklaringspenger inngår arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader etter folketrygdloven kapittel 11 og 11 A og legeerklæringer. Under kapitlet uførhet inngår uføretrygd og menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven kapittel 12 og 13.

De ulike helserelaterte ytelsene har ulike formål, og bl.a. inngangsvilkår, varighet og kompensasjonsgrad varierer mellom ordningene. Det er likevel en nær sammenheng mellom de helserelaterte ytelsene, jf. omtale i del I, punkt 3.6 Helserelaterte ytelser. Både sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd inngår som ulike deler av ett og samme stønadsforløp for mange mottakere, og utvikling i mottak av én ytelse vil dermed kunne påvirke de andre. Utgiftsutviklingen for de ulike ytelsene bør derfor ses i sammenheng over tid.

Kap. 2650 Sykepenger

Hovedtrekk ved regelverket

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive som er arbeidsuføre pga. sykdom eller skade. Sykepengeperioden er inntil ett år. Arbeidsgiver skal betale sykepenger i inntil 16 kalenderdager (arbeidsgiverperioden). Selvstendig næringsdrivende og frilansere må selv dekke tapt arbeidsinntekt i de første 16 kalenderdagene av en sykepengeperiode. Sykepenger beregnes på grunnlag av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Sykepenger til arbeidstakere og frilansere gis med 100 pst. av grunnlaget, mens selvstendig næringsdrivende får sykepenger med 80 pst. av grunnlaget. Sykepenger kan graderes ned til 20 pst. ved delvis arbeidsuførhet. Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring som omfatter sykepenger for de første 16 sykedagene og/eller sykepenger med 100 pst. av grunnlaget. Folketrygdloven og arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver, Arbeids- og velferdsetaten og den sykmeldte en rekke oppfølgings- og aktivitetskrav. Hensikten med disse kravene er å stimulere og hjelpe den sykmeldte så raskt som mulig helt eller delvis tilbake i arbeidslivet.

Pleiepenger og omsorgspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med barns sykdom. Pleiepenger kompenserer også for bortfall av arbeidsinntekt ved pleie av nærstående i livets sluttfase. Opplæringspenger skal kompensere for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive i forbindelse med opplæring som er nødvendig for å kunne ta seg av og behandle et barn med langvarig sykdom eller nedsatt funksjonsevne.

Pleiepenger kan gis dersom man har omsorg for barn under 18 år som pga. sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Ved omsorg for en person med utviklingshemming med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie pga. livstruende eller annen alvorlig sykdom, ytes pleiepengene uten hensyn til aldersgrensen på 18 år. Det gis rett til fortsatte pleiepenger i en overgangsperiode på inntil seks uker eller tre måneder gitt bestemte vilkår, dersom barnet dør i stønadsperioden. Pleiepenger ytes med 100 pst. kompensasjon opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Ved behov kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig. Pleiepenger graderes mot antall timer barnet er i en etablert tilsyns- og avlastningsordning og kan graderes ned til 20 pst. Pleiepenger kan imidlertid graderes skjønnsmessig selv om barnet er under tilsyn av andre dersom foreldre ikke kan være i inntektsgivende arbeid pga. nattevåk eller konstant beredskap.

Pleiepengeordningen gjennomgikk en større reform i 2017 der hensikten var å bedre og utvide ordningen ved å inkludere grupper av barn som til da ikke hadde vært omfattet av ordningen. I årene etter 2017 ble det vedtatt ytterligere lovendringer for å styrke pleiepengeordningen. Høsten 2017 fikk Oxford Research i oppdrag å følgeevaluere den nye pleiepengeordningen i en prosjektperiode på fem år (2017–2022). Sluttrapport ble lagt fram i desember 2022.

Oppsummert viser evalueringen21 at lovendringene har hatt de tilsiktede virkningene. Den nye innretningen av pleiepengeordningen vurderes som mer relevant og treffsikker, og er enklere å forstå og mer forutsigbar for de fleste aktører. Rapporten peker imidlertid på enkelte utfordringer, samt kommer med anbefalinger som departementet nå er i gang med å vurdere.

Omsorgspenger tilstås arbeidstaker som må være borte fra arbeidet pga. omsorg for sykt barn under tolv år. I utgangspunktet gis ytelsen i inntil ti stønadsdager for hvert kalenderår. Hvis vedkommende har omsorg for mer enn to barn, gis omsorgspenger i opptil 15 dager. Til arbeidstaker med kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede barn kan det gis ti stønadsdager ekstra. Når arbeidstaker er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager. Arbeidsgiver dekker de første ti stønadsdagene, mens folketrygden dekker omsorgspenger utover ti stønadsdager. Selvstendig næringsdrivende og frilansere dekker selv de første ti dagene, og får dekket ev. ytterligere dager på samme måte som arbeidstakere.

Rapport

Utgiftsutviklingen

Folketrygdens totale utgifter til sykepenger var 53 468 mill. kroner i 2022. Det tilsvarer en vekst på 6,3 pst. sammenlignet med 2021.

Utgiftene til sykepenger til arbeidstakere økte med 6,1 pst., til 47 211 mill. kroner i 2022, se figur 6.2 for månedlige utgifter til sykepenger til arbeidstakere. Denne veksten skyldes først og fremst at lønnsveksten økte med 4,3 pst. fra 2021 til 2022, samtidig som den trygdefinansierte delen av sykefraværet gikk litt ned. 96 pst. av sykepengeutgiftene til arbeidstakere (45 231 mill. kroner) i 2022 gjelder sykepenger ved egen sykdom etter arbeidsgiverperioden på 16 dager (ordinære regler) og sykepenger ved egen sykdom etter fem dager finansiert av arbeidsgiver (midlertidige regler med redusert arbeidsgiverfinansiering i forbindelse med koronapandemien), jf. tabell nedenfor.

Fra 2021 til 2022 gikk utgiftene til sykepenger til arbeidsledige ned med 4,4 pst. til 1 169 mill. kroner. Refusjon til ordningen for kronisk syke ble også redusert med 8,6 pst. til 465 mill. kroner. Utgiftene til refusjonsordningen for gravide var på 62 mill. kroner i 2022, en nedgang på 24,8 pst. fra 2021. Sykepenger til yrkesaktive midlertidig ute av inntektsgivende arbeid økte derimot med 18,7 pst., fra 217 mill. kroner i 2021 til 258 mill. kroner i 2022. For den midlertidige refusjonsordningen for personer som ble rammet av innreiserestriksjoner i 2021, ble det regnskapsført utgifter på 7 mill. kroner i 2022.

Sykepengeutgifter på post 70 Arbeidstakere mv. etter formål (mill. kroner)