2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Utbruddet av covid-19
Verdens helseorganisasjon erklærte 11. mars 2020 at covid-19-utbruddet er en pandemi. Utbruddet har påvirket det norske samfunnet. For å avhjelpe konsekvenser av utbruddet, har regjeringen iverksatt en rekke tiltak som hovedsakelig er besluttet med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) og lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven). Tiltakene er ment å begrense smittespredningen, verne om liv og helse og sørge for at samfunnskritiske funksjoner opprettholdes. Utbruddet av covid-19 har ført til forsinkelser og stans for næringslivet, arbeidstakere og offentlige myndigheter. Blant annet er en rekke saksbehandlingsregler for private og offentlige aktører påvirket av at samfunnet ikke fungerer som normalt. Det er iverksatt en rekke økonomiske tiltak som skal hjelpe næringslivet mot konsekvenser av utbruddet.
Regjeringen varslet at det i tillegg er behov for tiltak som vil kreve rettslig grunnlag som ikke finnes i gjeldende lover. Midlertidig lov 27. mars 2020 nr. 17 om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv. (koronaloven) ble vedtatt av Stortinget 21. mars 2020. Loven ga på nærmere vilkår Kongen myndighet til å fastsette forskrifter om nødvendige og forholdsmessige tiltak som kan utfylle, supplere eller fravike nærmere angitte lover. Dette omfattet blant annet aksjeloven, allmennaksjeloven, regnskapsloven, revisorloven og samvirkelova. Ved endringslov 24. april 2020 nr. 34 vedtok Stortinget å forlenge koronalovens varighet med én måned. Loven ble opphevet 27. mai 2020, jf. koronaloven § 7.
Med hjemmel i koronaloven ble det gitt fem forskrifter på foretakslovgivningens område, blant annet om unntak fra krav til fysisk møte. Unntakene er videreført frem til 31. oktober 2020 i midlertidig lov 26. mai 2020 nr. 54 om unntak fra krav til fysisk møte mv. i foretakslovgivningen for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Det vises til Prop. 115 L (2019–2020) og Innst. 283 L (2019–2020) for nærmere gjennomgang av bakgrunnen for å videreføre unntakene i en midlertidig lov.
2.2 Behovet for midlertidig lov
Det er uvisst hvor lenge de særskilte forholdene som utbruddet av covid-19 har medført, vil vare. Det samme gjelder pålegg og anbefalinger som hjemmekontor, karantenebestemmelser, reiserestriksjoner, råd om hvor mange som kan samles og lignende tiltak for å redusere smittespredning mv. Selv om restriksjonene skulle bli opphevet i Norge, er det ikke gitt at andre land vil gjøre det samtidig. Det vil blant annet kunne forhindre eller gjøre det vanskelig for utenlandske aksjeeiere og styremedlemmer å delta på generalforsamling eller årsmøte mv.
Utbruddet av covid-19, samt myndighetenes pålegg og anbefalinger som følge av utbruddet, har gjort det vanskelig for næringslivet å overholde alle krav i foretaks- og regnskapslovgivningen. De fleste foretak er regnskapspliktige, men vil kunne ha problemer med å få utarbeidet og fastsatt årsregnskapet innenfor lovbestemte frister i regnskapslovgivningen. Foretakene skal også avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte. Krav til fysiske møter er ikke forenlige med restriksjoner på hvor mange som kan samles, reiserestriksjoner mv. Selv om det midlertidig er åpnet for å holde møter uten fysisk oppmøte, er det ikke alle foretak som per i dag evner å avholde møter digitalt. Dette gjelder blant annet enkelte samvirkeforetak med mange medlemmer.
Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har mottatt innspill fra en rekke aktører om at utbruddet av covid-19 gjør det utfordrende for næringslivet og andre regnskapspliktige å overholde fristene for å fastsette årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning og sende disse regnskapsdokumentene inn til Regnskapsregisteret. Det samme gjelder fristene i aksjeloven, allmennaksjeloven og samvirkelova for å avholde ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte. Aktørene ber om at de lovbestemte fristene utsettes. Disse synspunktene er gjentatt av mange av høringsinstansene i høringen av forslaget som ligger til grunn for denne lovproposisjonen, jf. punkt 3.3 nedenfor.
2.3 Høringsnotat 15. mai 2020
Nærings- og fiskeridepartementet sendte 15. mai 2020 høringsnotatet Høring om forslag til midlertidig lov om utsettelse av fristene for fastsettelse av årsregnskap mv. og avholdelse av ordinær generalforsamling mv. for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 på alminnelig høring. Høringsnotatet ble utarbeidet i samarbeid med Finansdepartementet. Høringsfristen var 19. mai 2020.
Etter utredningsinstruksen punkt 3-3 skal høringsfristen knyttet til forslag til lov normalt være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Høring kan unnlates dersom den ikke vil være praktisk gjennomførbar, kan vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltaket eller må anses åpenbart unødvendig. I dette tilfellet ble høringsfristen satt til fire dager, ettersom en lengre høringsfrist ville vanskeliggjort gjennomføringen av tiltaket. Dette skyldes flere forhold. Det er etter departementets vurdering vesentlig at utsettelse av fristene vedtas og trer i kraft i noe tid før 30. juni 2020. Dette er nødvendig for å gi foretakene forutsigbarhet til å planlegge og gjennomføre fastsettelse av årsregnskap og årsberetning, avgivelse av revisjonsberetning, samt avholdelse av ordinær generalforsamling og ordinært årsmøte. Blant annet skal årsregnskap og årsberetning behandles av foretakenes styrer. I aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og samvirkeforetak skal i tillegg dokumentene sendes til aksjeeierne og medlemmene senest én uke før ordinær generalforsamling eller ordinært årsmøte. I pressemelding 8. april 2020, lagt ut på regjeringens nettside, ble det dessuten varslet at Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet skulle vurdere disse fristene. At det kunne komme et forslag om fristutsettelse, har derfor vært kjent for foretakene og andre berørte aktører.
Høringsnotat 15. mai 2020 ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Regelrådet
Skatteetaten
Økokrim
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
KS–Kommunesektorens organisasjon
Landsorganisasjonen i Norge
Norsk Landbrukssamvirke
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs ASA
Regnskap Norge
Samvirkene
Verdipapirfondenes forening
Verdipapirforetakenes forbund
Verdipapirsentralen ASA
Advokatfirmaet BAHR AS
Advokatfirmaet Haavind AS
Advokatfirmaet Schjødt AS
Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS
Advokatfirmaet Thommessen AS
Advokatfirmaet Wiersholm AS
AGP Advokater AS
Ernst & Young Advokatfirma AS
KPMG Law Advokatfirma AS
Wikborg Rein Advokatfirma AS
Høringsdokumentene ble også lagt ut på regjeringens nettside 15. mai 2020. Det ble sendt ut en pressemelding om høringen samme dag.
Følgende instanser har kommet med realitetsmerknader:
Brønnøysundregistrene
Statistisk sentralbyrå
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
NHO Transport
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA
Næringslivets Hovedorganisasjon
Regnskap Norge
Samfunnsbedriftene
Skattebetalerforeningen
Økonomiforbundet
Advokatfirmaet Haavind AS
Orgbrain AS
Oslo Taxi SA
Wikborg Rein Advokatfirma AS
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader til høringsnotatet eller at de ikke ønsker å avgi svar på høringen:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Hovedsynspunkter i sentrale høringsuttalelser gjengis i denne proposisjonen. Høringsuttalelsene er tilgjengelige i sin helhet på regjeringens nettside.