Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 146 L (2016–2017)

Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsborgerskap ved straffbare forhold eller av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser)

Til innholdsfortegnelse

8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 NOU 2015: 4 Tap av norsk statsborgerskap

Utredningen fastslo at antatt ressursbruk avhenger av forbrytelsens alvorlighetsgrad og omfang. Det ble vist til at etterforskning av forbrytelser begått i utlandet normalt vil være mer ressurskrevende enn forbrytelser begått på norsk jord.

Videre ble det konkludert med at straffesaker der spørsmål om tap av statsborgerskap skal behandles, vil kreve noe mer ressurser til saksforberedelse og bevisføring utover det som er vanlig i straffesaker.

Merutgifter som ble omtalt i utredningen var behandling i Høyesterett, godtgjøring av forsvarere, tolker, sakkyndige, vitner og meddommere og utgifter i forbindelse med utvisning og utsendelse. Det ble uttalt at saker om personer som er vernet mot utsendelse kunne medføre økt ressursbruk og økte kostnader blant annet for politi, rettsvesen og utenrikstjenesten, herunder til arbeid med returavtaler.

8.2 Departementets høringsnotat

Etter departementets syn ville de foreslåtte tapshjemmelene få begrenset anvendelse. Sakene ville imidlertid være ressurskrevende å forberede. Tap av statsborgerskap på grunn av forhold som var omtalt i høringsnotatet gir også grunnlag for utvisning. Dersom personen oppholder seg i Norge, ville det også kunne bli nødvendig å uttransportere vedkommende. Dette er ressurskrevende saker for utlendingsforvaltningen. På grunn av det begrensede saksomfanget la departementet til grunn at kostnadene ville dekkes innenfor de ordinære budsjettene.

8.3 Høringsinstansenes syn

8.3.1 NOU 2015: 4

Politiets utlendingsenhet (PU) var enige i at det vil kunne oppstå økt ressursbruk i saker der personer har tapt sitt statsborgerskap. PU viste videre til at det må sonderes mellom personer som er vernet mot retur jf. utlendingsloven § 73 og personer som ikke kan returneres fordi de har uklar identitet eller har tapt/frasagt seg sitt statsborgerskap. PU uttalte at dette ikke kan være til hinder for tap av statsborgerskap og viste til Ot.prp. nr. 75 (2006–2007) s 115 flg. PU uttalte at det bør legges til rette for et tett samarbeid mellom PU og påtalemyndigheten i disse sakene.

Kripos antok at slike praktiske følger, som problemer som kan oppstå ved retur, ikke vil påføre samfunnet større utfordringer enn de man allerede i dag erfarer med utviste personer. Kripos uttalte at tilleggsetterforskning med tanke på tap av statsborgerskap vil være begrenset.

Utlendingsdirektoratet (UDI,) Politidirektoratet (POD), Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) uttalte at kostnadene for dem vil være beskjedne. PST mente likevel at de overordnede rettslige skrankene skissert i utredningen kan reise vanskelige grensespørsmål og krever omfattende bevisførsel. UDI uttalte at de regner med måtte gi bistand under saksforberedelse og eventuelt i den etterfølgende utvisningssaken. UDI påpekte at det kan være vanskelig å fastslå om en søker faktisk har flere statsborgerskap.

8.3.2 Departementets høringsnotat

Oslo politidistrikt, PU, POD, UDI og Utlendingsnemnda (UNE) er enige i at hjemlene vil omfatte et begrenset antall saker, men at dette vil være saker som krever store ressurser å forberede og behandle.

Oslo politidistrikt uttaler at for politiet vil dette kunne medføre ekstraarbeid og kostnader ved påfølgende sak om utvisning og uttransport. Det bør nevnes at dette er personer som vil kreve ekstra personell som ledsagere ved uttransport.

PU understreker at det vil kunne oppstå økt ressursbruk i saker der personer har tapt statsborgerskap, men er vernet mot utsendelse. PU viser til høringssvaret til NOU 2015: 4 i sin helhet. Se punkt 8.3.1 ovenfor. PU uttaler at det vil være av avgjørende betydning at det legges til rette for tett samarbeid mellom PU og påtalemyndighetene. For øvrig uttaler de at personer som vernet mot utsendelse kan bli en enda større sikkerhetsrisiko når vedkommende lever i Norge uten fremtidsmuligheter i landet. Det vil også være større risiko for at vedkommende forsvinner ut av myndighetenes kontroll.

Gjennomsnittskostnaden for en uttransport utenfor Europa var i 2016 på NOK 17 496,- og innad i Europa på NOK 7193,-. I tillegg til uttransporteringsutgifter kommer kostnader i forbindelse med saksbehandling, koordinering av uttransporten, anskaffelse av reisedokumenter, spaning i forkant, pågripelse etc., samt avbrutte reiser. Gjennomsnittskostnadene er dessuten betydelig høyere ved uttransport av straffede utlendinger sammenliknet med ikke-straffede.

UDI forventer noen kostnader i forbindelse med bistand til departementet under saksforberedelsene. I behandlingen av utvisningssaker i etterkant av saker om tap av statsborgerskap på grunn av straffbare forhold vil det være et kompliserende moment at utlendingen tidligere har vært norsk.

Utlendingsnemnda (UNE) uttaler at det kan forekomme at de etter klageoversendelse fra UDI kommer til at en sak berører grunnleggende nasjonale interesser. UNE vil da måtte vurdere hvordan saken skal håndteres videre. Hvor ressurskrevende dette blir kommer an på hvor klare og utfyllende retningslinjer departementet gir.

Domstoladministrasjonen uttaler at forslaget om at saksbehandlingen skal prioriteres (ny § 31 g) vil medføre økt saksbehandlingstid og nedprioritering av andre sakstyper. Når det gjelder forslaget om at den særskilte advokaten skal behandle saken i et sikkerhetsrom, bemerkes det at Domstoladministrasjonen ikke har funnet bevilgninger til bygging av sikkerhetsrom i Oslo tingrett.

8.4 Departementets vurderinger

Departementet står fast ved at kostnadene ved saker etter de foreslåtte bestemmelsene kan dekkes innenfor de ordinære budsjettene. Dette gjelder også kostnader ved fri rettshjelp i saker etter § 7 annet ledd. Departementet vil fastsette nærmere retningslinjer for samarbeid og saksflyt i disse sakene i ikrafttredelsesrundskriv.

Til toppen
Til dokumentets forside