Prop. 146 S (2014–2015)

Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett – Linnes i Buskerud

Til innholdsfortegnelse

5 Utbyggings- og finansieringsopplegg

Finansieringsopplegget for rv 23 Dagslett – Linnes omfatter statlige midler og bompenger. Den statlige andelen utgjør 37,6 pst. Forslag til finansieringsplan er vist i tabell 5.1.

Tabell 5.1 Finansieringsplan for rv 23 Dagslett – Linnes

Mill. 2015-kr

2014–2017

2018–2023

Sum

Statlige midler

120

700

820

Bompenger

500

860

1 360

Sum

620

1 560

2 180

Det forventes et forbruk på om lag 80 mill. kr i 2015. Midlene forutsettes stilt til disposisjon av bompengeselskapet.

Statlige midler

I Meld. St. 26 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt til grunn 700 mill. kr i statlige midler til prosjektet, omregnet til 2015-prisnivå. Kostnadsoverslaget er økt med om lag 240 mill. kr etter framlegging av Meld. St. 26 (2012–2013). Samferdselsdepartementet går inn for at halvparten av økningen blir dekket med statlige midler. I finansieringsplanen er det derfor lagt til grunn 820 mill. kr i statlige midler, fordelt med 120 mill. kr i perioden 2014–2017 og 700 mill. kr i perioden 2018–2023.

Bompenger og bompengeopplegg

Finansieringsopplegget bygger på etterskuddsinnkreving i to automatiske bomstasjoner, en på ny rv 23 rett vest for krysset på Dagslett, og en på dagens rv 23 på Lahell, vest for rundkjøringen mellom fv 3 og rv 23, jf. figur 2.1. Det er forutsatt bompengeinnkreving i begge retninger i begge bomstasjoner. I bompengeopplegget som ble sendt til lokalpolitisk behandling, var det lagt til grunn at lokal veg over Gullaugkleiva holdes åpen for trafikk. Buskerud fylkeskommune og Røyken kommune har ikke merknader til dette, mens Lier kommune går inn for at vegen stenges for gjennomkjøring. Statens vegvesen tilrår at vegen over Gullaugkleiva holdes åpen, men at trafikkregulerende tiltak vurderes dersom det blir uønsket trafikkøkning. Samferdselsdepartementet slutter seg til denne vurderingen.

Det er lagt til grunn følgende takster i begge bomstasjonene (i 2015-prisnivå):

  • Lette kjøretøy (totalvekt t.o.m. 3 500 kg): 21 kr

  • Tunge kjøretøy (totalvekt over 3 500 kg): 63 kr

Det forutsettes at takstene reguleres i samsvar med prisstigningen.

Det er lagt til grunn 10 pst. rabatt ved bruk av brikke, både for lette og tunge kjøretøy. Videre er det lagt til grunn et passeringstak på 40 passeringer pr. måned for lette kjøretøy i bomstasjonen på dagens rv 23. Etter ønske fra Lier kommune går Samferdselsdepartementet i tillegg inn for at 43 husstander på Lahell får fritak fra betaling i bomstasjonen på dagens rv 23. Dette er husstander som må passere denne bomstasjonen for å komme til kommunesenteret. For øvrig gjelder de til enhver tid gjeldende takstretningslinjer for bompengeprosjekter.

Andre forutsetninger for finansieringsplanen

Eventuelle kostnadsøkninger ut over prisstigning skal dekkes i samsvar med gjeldende retningslinjer for bompengeprosjekter. Kostnadsøkning opp til kostnadsrammen skal følgelig dekkes med statlige midler og bompenger etter samme prosentvise fordeling som innenfor styringsrammen. Eventuelle overskridelser ut over kostnadsrammen er statens ansvar og dekkes med statlige midler.

Eventuelle kostnadsreduksjoner på inntil 10 pst. skal fordeles mellom staten og bompengeselskapet i forhold til partenes andel av finansieringen innenfor styringsrammen. Eventuelle kostnadsreduksjoner ut over 10 pst. tilfaller staten.

Dersom økonomien i prosjektet blir svakere enn forutsatt, kan bompengeselskapet etter avtale med Vegdirektoratet øke realtakstene med inntil 20 pst. og forlenge innkrevingsperioden med inntil 5 år.

Trafikkforutsetningene framgår av kapittel 4. Følgende basisforutsetninger er for øvrig lagt til grunn for finansieringsanalysen:

  • Lånerente: 6,5 pst.

  • Årlig prisstigning: 2,5 pst.

  • Årlige innkrevingskostnader i to bomstasjoner: 8 mill. kr

  • Andel som bruker brikke: 80 pst.

Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden regnet til om lag 15 år. Brutto bompengeinntekter er beregnet til om lag 2 750 mill. kr der om lag 1 360 mill. kr er forutsatt benyttet til å dekke deler av investeringskostnadene, om lag 1 270 mill. kr til å dekke finansieringskostnader og om lag 120 mill. kr til å dekke innkrevingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet.

Det er også regnet på et alternativ med følgende pessimistiske forutsetninger:

  • Kostnadsøkning opp til kostnadsrammen

  • 5 pst. lavere ÅDT i åpningsåret 2021

  • Årlig trafikkvekst reduseres til 0,5 pst. fra trafikkåpning

  • Realtakstøkning på 20 pst. to år etter trafikkåpning.

Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden beregnet til om lag 17 år, dvs. en økning på om lag to år i forhold til basisalternativet.

Videre er det regnet på et alternativ med følgende optimistiske forutsetninger:

  • Lånerente på 5 pst.

  • 5 pst. høyere ÅDT i åpningsåret 2021.

Med disse forutsetningene er innkrevingsperioden beregnet til om lag 12 år, dvs. en reduksjon på om lag tre år i forhold til basisalternativet.

Effekten av en omorganisering av bompengesektoren

Som omtalt i bl.a. Prop. 97 S (2013–2014), legger regjeringen opp til en omorganisering av bompengesektoren fra dagens mange bompengeselskaper til et fåtall selskap. I tillegg vil regjeringen innføre en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Det legges opp til at rentekompensasjonen skal komme bilistene til gode i form av lavere takster, høyere rabatter og/eller kortere innkrevingsperiode. Det er en forutsetning for rentekompensasjonen at prosjektene legges inn i et av de nye bompengeselskapene så snart disse er etablert.

Bompengeopplegget i denne proposisjonen er basert på en forutsetning om 6,5 pst. lånerente, i tråd med de lokalpolitiske vedtakene. Gjennom Prop. 119 S (2013–2014) er det åpnet for at den beregningstekniske renten i en overgangsperiode kan settes lavere, i intervallet mellom 6,5 pst. og renten på 10-års statsobligasjonslån. Det er en forutsetning at det er lokal tilslutning til dette og at den fylkeskommunale garantien opprettholdes. Det er videre en forutsetning at lokale myndigheter forplikter seg til å legge prosjektet inn i et av de nye bompengeselskapene når disse er etablert. Samferdselsdepartementet ber Stortinget om fullmakt til at det kan fastsettes takster i tråd med ovennevnte forutsatt lokalpolitisk tilslutning.

Når rentekompensasjonsordningen er på plass, vil det bli laget en revidert finansieringsplan der rentekompensasjonen inngår.

Tabell 5.2 viser kalkulerte bompengetakster, finansieringskostnader og innkrevings- og driftskostnader ved 6,5 pst. lånerente sammenlignet med en lånerente på 3 pst.

Tabell 5.2 Takstnivå ved ulike renteforutsetninger

2015-kr

Lånerente

6,5 pst.

3,0 pst.

Takst – lette kjøretøy

21 kr

15 kr

Finansieringskostnader

1 270 mill. kr

510 mill. kr

Innkrevings- og driftskostnader

120 mill. kr

120 mill. kr

Dersom effekten av en lånerente på 3 pst. i stedet benyttes til å redusere innkrevingsperioden, er det beregnet at denne kan reduseres med om lag fire år.