Prop. 15 L (2020–2021)

Endringer i folketrygdloven (utfasing av forsørgingstillegg til alderspensjon)

Til innholdsfortegnelse

5 Økonomiske effekter for den enkelte

Etter gjeldende rett utgjør et fullt barnetillegg 20 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert forsørgede barn og et fullt ektefelletillegg 25 prosent av minste pensjonsnivå med høy sats.

Nivået på utbetalt månedlig ektefelletillegg varierer fra om lag 500 kroner i gjennomsnitt for de ti prosentene med lavest tillegg til 3 988 kroner som er maksbeløpet. Nivået på utbetalt månedlig barnetillegg varierer fra om lag 600 kroner i gjennomsnitt for de neste ti prosentene til om lag 10 300 kroner for de ti prosentene med høyest barnetillegg. Gjennomsnittlig utbetalt ektefelletillegg utgjør i underkant av 3 000 kroner per måned, mens gjennomsnittlig utbetalt barnetillegg utgjør om lag 3 800 kroner per måned (2 400 kroner per barn). For personer som forsørger både ektefelle og barn, utgjør samlet forsørgingstillegg i gjennomsnitt 7 200 kroner per måned.

Den betydelige differansen mellom gjennomsnittet og høyeste utbetalte barnetillegg viser at noen av mottakerne får utbetalt et relativt høyt barnetillegg. Dette skyldes at barnetillegget ytes per barn, og at antallet barn som forsørges varierer. De fleste mottar barnetillegg for tre eller færre barn og antall barn per mottaker var 1,6 i juni 2020.

Blant mottakerne av barnetillegg utgjør barnetillegget i gjennomsnitt 15 prosent av mottakerens samlede folketrygdytelser utbetalt av Arbeids- og velferdsetaten i juni 2020. Blant mottakerne av ektefelletillegg utgjør ektefelletillegget i gjennomsnitt 12 prosent av mottakernes samlede alders-pensjon utbetalt av Arbeids- og velferdsetaten. For mottakerne av barne- og ektefelletillegg som har annen inntekt, f.eks. tjenestepensjon, og som har en ektefelle/samboer som har egen inntekt, vil barne- og ektefelletillegget utgjøre en lavere andel av samlet husholdningsinntekt. Omtrent 230 personer får utbetalt både barne- og ektefelletillegg.

Forslaget om en raskere og mer årskullnøytral utfasing av forsørgingstilleggene innebærer at det ikke innvilges nye barnetillegg fra 2022, og at løpende barne- og ektefelletillegg utbetales fullt ut til og med 2023. Videre innebærer forslaget en gradvis nedtrapping av nivået på et fullt barne- og ektefelletillegg fra 2024 til og med 2026, før tilleggene er fullt ut utfaset fra og med 2027. Tilleggene trappes gradvis ned ved at nivået på et fullt barne- og ektefelletillegg maksimalt utgjør 75 prosent av et fullt tillegg etter dagens regler i 2024, 50 prosent av et fullt tillegg etter dagens regler i 2025 og 25 prosent av et fullt tillegg etter dagens regler i 2026. Som følge av den gradvise nedtrappingen, vil forslaget fra og med 2024 kunne gi fall i inntekten for den enkelte. Som en konsekvens av at forsørgingstilleggene inntektsprøves, vil noen av mottakerne få et utbetalt tillegg som er lavere enn nivået på et fullt tillegg. Den gradvise nedtrappingen vil kun ha betydning i de tilfeller utbetalt ytelse har vært høyere enn nivået på det som til enhver tid utgjør et fullt tillegg. For de av mottakerne som har fått utbetalt en ytelse som har vært høyere enn nivået på det som i perioden 2024 til 2026 utgjør et fullt tillegg, vil imidlertid inntekten reduseres tidligere.

Departement mener det er enklere for den enkelte mottaker av forsørgingstillegg å tilpasse seg en gradvis nedtrapping enn en brå overgang fra fullt tillegg en måned til ingen tillegg neste måned. En gradvis nedtrapping er å foretrekke da det vil gi den enkelte tid til å tilpasse seg endringen.

I tilfeller der en mottaker av uføretrygd, som også mottar barnetillegg, går over på alderspensjon etter 2021, vil imidlertid overgangen kunne bli brå fordi det ikke innvilges nye barnetillegg til alderspensjon fra 2022.

Forslaget innebærer ingen endring i løpende ytelser før 2024, noe som gir den enkelte forutsigbarhet og tilstrekkelig med tid til omstilling. Departementets vurdering er at forslaget balanserer hensynet til den enkelte på kort sikt, samtidig som at det bidrar til å styrke arbeidsinsentivet på lengre sikt. For personer som ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid eller egen alderspensjon, vil bortfallet av forsørgingstillegg til alderspensjon kunne erstattes av andre eksisterende ytelser.

Til forsiden